1

ARBEIDSKRAV 1: BYGGESKIKK ARKITEKTUR BYGNINGSMILJØ

OPPLEVELSE AV BYGGESKIKK, ARKITEKTUR OG BYGNINGSMILJØ

Bildetittel: «Stub-Ljan» Dato: 1908

Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens

2

Paviljongen på Hvervenbukta - litt historikk

Jeg har valgt å ta utgangspunkt i badepaviljongen i Hvervenbukta. Paviljongen fungerer i dag som kiosk i sommerhalvåret. Paviljongen var en del av Ljansgodset som brant ned i 1913. Her ble gjester som kom sjøveien tatt imot med et glass vin, eller datidens motedrikk, te. Hvervenbukta er i dag en godt besøkt strand året rundt, men de færreste er nok klar over stedets tidligere storhetstid. Ved befaring på eiendommen nylig, så jeg at det nå endelig er slått opp en plakett med informasjon og historikk om stedet.

Hovedbygningen lå høyt og fritt og bestod først av en langstrakt enetasjes bygning. Mansardtaket var belagt med blå takstein. Senere ble det påbygd en etasje til og to sidefløyer som vi kjenner igjen fra gamle fotografier. To portnerboliger og en låve tilhørte også godset, og disse bygningene står fremdeles. Hovedbygningen ble totalskadet i brannen, men deler av grunnmuren står igjen, og er sammen med de andre gjenstående bygningene fredet.

Eiendommen eies i dag av Oslo kommune. Portnerboligene fungerer som verksted for lokale kunstnere og paviljongen som kiosk i sommerhalvåret.

«Det ble anlagt praktfulle parkanlegg med gressplen og frukttrær i snorrette rekker, innrammet av nøttetrær på begge sider. Gjestene som kom i båt ble tatt imot i Strandpaviljongen. På herregården var det ofte et livlig og luksuriøst selskapsliv. Festsalen i første etasje var en rokokkosal med bonede eikegulv og vakre lysekroner. Veggene var hvite med listverk i gull, med innfelte veggmalerier av kjente norske malere fra 1800-tallet. Møblene var i Louis XVI – stil i rød silkedamask. I Porcelænsværelset i annen etasje kunne en se store samlinger med norskproduserte håndgraverte Nøstetangen glass, ”Holteserien”, samt praktstykker av Herrebøe fajanse. Huset hadde også eget musikkensemble. Et saluttbatteri med fire bronsekanoner hørte også til. Den ene kanonen står i dag på tunet til Søndre Oppegård på Svartskog.»

Mer historikk om Stubljan - Ljansgodset

(foto Inger Lise) (foto Inger Lise)

3

Opplevelse av bygningen Jeg ser en bygning som har en kvadratisk grunnflate, ca. 5x5 meter. Bygningen ligger i en skråning i terrenget rett ved fjorden. Sålen av tresviller hviler på en mur av naturstein. Grunnmuren er tilpasset terrenget og er på det høyeste ca. 2 meter. Sålen har et utspring som tilsvarer ¼ av grunnflaten. Utspringet henger nærmest over vannet og blir støttet opp av 5 pilarer i massivt tre. På forsiden av bygningen ved inngangspartiet, sees en terrasse som strekker seg ca. 15 meter ut fra hver side av bygningen. Bygningen ligger i terrassens symmetriakse. Platået / terrassen er bygget opp av en mur i naturstein og er en forlengelse av bygningens grunnmur.

(foto Inger Lise)

4

Taket på bygningen har en vertikal knekket linje med valm i både det øvre og nedre tak. Det helvalmede mansardtaket har en svai i nedre taket mot gesimsen. Øverst i sentrum av taket ser jeg et slags kuleformet spir som har samme farge som taket for øvrig. Taket er dekket av grå- sort takstein. På dette inspirasjonsbildet fra et belgisk keramikkverksted, ser vi et lignende ttakspir. som takspir. Her er spir og takstein i samme brente leirebHer brente leire. er spir og takstein i samme brent Bygningens grunnflate er kvadratisk, og veggene er rektangulære uten utspring i bygningskroppen. Bygningens bindingsverk er synlig og har grove dimensjoner. Jeg ser solide sviller i bunn og topp og også horisontale sviller som markeringer i fasaden. Grove pilarer støtter opp sålen og disse er så vidt jeg kan se sammenføyet med tapping. Bolter er brukt i bunnsvillene men de er sannsynligvis av nyere dato. Veggene består ellers av hvitmalt tegl. Denne type bindingsverk kalles utmurt bindingsverk der reisverket er synlig og fakkene er fylt med murverk av tegl. Veggen fra sjøsiden har jeg ikke fotografert selv, men i et bilde fra internett ser jeg at veggfasaden mot sjøsiden er av trepanel.

Copyright © JurateCesiuniene

(foto Inger Lise)

Copyright © 2014 Kroon Keramiek

5

Vinduene utvendig er av samme størrelse, og plassert rett over den horisontale svillen som følger rundt hele bygningskroppen. Vinduene er forholdsvis høye i forhold til veggen, og er avrundet øverst. Krysspostvinduene har hjørnejern og hengsler i ett beslag. Tresprosser og gerikter er malt i blått og hver ramme har henholdsvis 6 og 12 glass i hver ramme. Vinduene er rammet inn med en uthevet kant i mur-strukturen. Inngangspartiet har dobbel ytterdør som er plasser midt på fasaden på et uthevet parti i muren. Døren er buet øverst, har 6 speil, og er rammet inn av kraftige, men enkle gerikter. Solid dørterskel i tre. Døren har samme jernbeslag som vinduene, og er også malt blått. Betongtrapp foran dør.

(foto Inger Lise) Byhhh hh

6

Bygningen er stengt for sesongen og det vanskeliggjør beskrivelse innenfra. Jeg kan imidlertid erindre fra tidligere besøk, at paviljongen er delt inn i to rom. Det minste rommet som vender mot sjøen, har tre vinduer. Rommet er intimt og minner om et karnapp, ettersom rommets lengde tilsvarer bygningens beskjedne lengde. Vinduer på alle veggene, gir godt utsyn, og tilfører rommene tilstrekkelig med dagslys.

Foto tatt inn gjennom vinduet… … og rett under paviljongen

Uttrykket i byggeskikk, arkitektur og bygningsmiljø

Det er naturlig å se paviljongen og hovedbygningen i sammenheng når man skal beskrive byggeskikken, arkitekturen og bygningsmiljøet.

Stubljan herregård ble bygget i 1765 da rokokkostilen hadde avløst barokken. Det hadde vært gårdsdrift på Stubljan siden 1600-tallet, men med nye tider og nye eiere ble gården bygget om og hagen anlagt etter datidens mote. Badepaviljongen var kanskje kronen på verket for den velstående Peder Holter da han oppgraderte eiendommen. Hovedhus og paviljong var ikke vinterisolert og ble i følge historien bare brukt sommerstid. Paviljongens plassering på eiendommen er naturlig i sjøkanten. Står man oppe ved ruinene av hovedhusets grunnmur, ser man at paviljongen ligger symmetrisk midt foran hovedbygningen og hagen. Eiendommen og hagen sies å være i rokokko-stil,

7

men hadde nok mange elementer fra barokken. Hagen var sirlig, men bestod mest av solide frukttrær, nøttetrær og lindetrealeér i symmetriske linjer.

Paviljongen i rokokko har også noen trekk fra barokken. Bygningskroppen er massiv, og har dører og vinduer plassert symmetrisk i forhold til hverandre, og i forhold til hage og hovedhuset. Vindusinnrammingen er også solid og har ikke typisk asymmetrisk rokokkodekor. Veggflatene er også holdt enkle.

Rokokko-særtrekk i paviljongen vises i det helvalmede taket med det runde toppspiret. De rikt smidde hjørnebåndene og de synlige bjelkene i bygningskroppen er også tidstypisk. Fargen på vegger og dører indikerer også at vi er i rokokkoen. Det var ikke lenger vanlig med jordfarger i denne perioden, men lette, lyse farger og gjerne i pastell. Det er sannsynlig at den mørkere blåfargen på dør, vinduer og gerikter vi ser i dag, kan ha vært lysere blå. Perlegrått og melkehvitt ble foretrukket den gang, både på paneler og på møbler.

Rokokkostilen her hjemme viste seg mest i interiøret, møbler og i kunsthåndverk. En av de få rendyrkede rokokkoeksteriører i Norge er Damsgård på Laksevåg ved Bergen

Refleksjon

(foto © Arthur Danielsen)

Eiendommen Stubljan hadde en flott beliggenhet rett ved fjorden. Bygningene var godt plassert i terrenget: Hovedbygningen lå naturlig tilbaketrukket for vær og vind, men med optimal utsikt. Paviljongen lå i sjøkanten og tjente som serveringssted for gjester, og trolig som badepaviljong. Med den bratte bakken opp til hovedhuset, var det praktisk med paviljongen som base nede ved sjøen. Paviljongen var til praktisk nytte, men også et blikkfang og statussymbol for datidens eiere. Hovedhuset fungerte som sommerbolig og var ikke vinterisolert. Badepaviljongen likeså, men det var ikke vanlig å isolere badehus slik som i dag.

8

Hvervenbukta er i dag en offentlig badestrand: Paviljongen er fremdeles et blikkfang og et serveringssted for badegjester. Etter gamle fotografier å dømme er strandlinjen endret noe. Nyttevekster og trær har veket plassen for stranden. Oslo kommune har oppgradert både badestranden og turstier i området og det er lett tilgjengelig for bevegelseshemmede.

I SketchUp har jeg forsøkt å konstruere en bygning der den gamle hovedbygningen lå. Et kultursenter med kursvirksomhet, f.eks. foto, tegne/malekurs og med overnattingsmuligheter. Bygningen skal ha samme stil og form som det gamle, men med en glassfasade mot sjøen, kanskje som et «Orangerie». Stor terrasse og restaurant med uteservering om sommeren. Sentral beliggenhet med kort vei til Oslo.

9

Kilder:

Grønvold, Ulf (1996). Historiens hus, Norsk arkitektur gjennom 100 år. Oslo, Norsk arkitektmuseum

Gunnarsjaa, Arne (2002). Arkitektguide for Norge. Oslo, Abstrakt forlag

Lonnevig, Anita Graff, notat fra 1.samling 2014, «Byggeskikk, Arkitektur og Bygningsmiljø»