Arsskrift nr. 3 for ARBORETET O G BOTANISK HAGE, MILDE. Universitetet i Bergen

Innhold

Fa redaksjonen

For hundre ar siden -11

Blondehuset" forteUer - Per H arald Salvesen ..... . 4 'Hilario' - en ny Rhododendron - Per M. J0rgensen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Rhododendron catawbiense i Bergen - D ag Olav 0 vstedal . . . . ......... 20 TuJipanar fra samlinga - hagetuJipanar - Steinar H andeland . . . ...... . . 22 Rosene i D et norske arboret, de! 2. Stilkroser

- Daniel Ducrocq, Brynjulv Lirlere & Per H . Salvesen ... . . . . . .... . .. 45 Mosehagen pa Milde - Norges forste offisieUe mosehage

- Einar Heegaard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Ficus - mer enn bare en stor slekt - Cornelis C. Berg ... . ........ . . . . . 83 Lind - vakker

II

fr0ken 11

- brukbar til mer enn pryd

- Berit Skoglund Skac0y . . . . . .... . . . . . .............. . . . . . .... . 93

Meidinger og nytt

Bokmeldinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Arsmelding for Arboretet og Botanisk hage 1998

- ved Steinar Handeland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Vreret 1998 - Per H. Salvesen .. ... . . . . .. . ........... . .... . ..... 110 Retting av feil i -"'~ 1998 ..... . . . .. . . . . . . . ...... . . . ....... 113

A'~ kommer ut arlig. Abonnement kr. 100,- pr. nr. ved tegning for minimum tre ar. Pris kroner 125,- i l0ssalg. Gratis for medlemmer av ArboretetS Venner.

Fra redaksjonen

Alie gode ting er tre, og A~m- er i ferd med a bli tradisjon! Vi forcserrer der vi

slapp j fjor, med rulipaner og wser, og bringer selvsagt nycc om Rhododendron. Pa ny kan vi ogsa bli med cil tropiske strnk, na for a bli kjent med fikenslekrens mange merkelige livsformer. Tr:adisjonen tro har vare naboer ved NISK - Bergen bidratt med et portrett av er kjent norsk treslag, Berit Skoglund Skac0y om !ind denne gangen. Arsmeldingen, vart "familiealbum" fra 1998, forceller om scor aktivitet, ikke rninst fra Arboretets Venner, og om nye anlegg som tar form: Lynghagen og Blondehushagen - og i Bocanisk hage den nye Mosehagen. Dyrking av moser er en ganske ukjem akcivicec hos oss, men i Japan er decre en h0yt ucviklet del av hagekunsren. Vi 1ffir en innforing av scipendiar Einar Heegaard som har utarbeidet planen for anlegget. Nytt av aret ei: at vi kan presenrere vrerdata for et heir ar, som viser at januar og februar 1998 var uvanlig milde, mens sommeren var heller bedr0velig.

Men aller forsc: varc bidrag t:il markeringen av arcusenskifcet. Berecningen om Venneforeningens klubbhus, Arboretets m0tested og kafe, "Blondehuset", alias Haukelandsveien 29, lyschuset pa Solbakken og vaningen pa Ned.re Treet under Haukeland. Huset er, med god hjelp av koret "Kore' vi", pusset opp i farger som svarer til tida for forrige arbundreskifte, og har fact en hage omkring seg som star i stil. Vi vii i cida som kommer !nuke denne muligheten til a ta vare pa hiscoriske hageplanter og gj0re dem kjent for den moderne hagedyrker og blomstervenn.

Redaksjonen vii cakke fo1rfatterne for bidrag, og var voksende Aokk av abonnencer for interessen, og ikke minst Arboretecs encusiastiske Venneforening for s.erdeles aktiv og velvillig irmsacs. Uren dere ville ikke ,,,l~ nr. 3 kunnet realiseres. Matte mange i arec som kommer skjerpe sin peon og gi oss gode bidrag om nye og gamle planter, planter tiJ glede og trivsel, nytce og kunnskap. Vare spalcer er apne for den som vii - og har noe pa hjertet.

Til sluct 0nsker vi vare lesere Gode nytt arcusen - og rakker for der gamle .... .... !

A~ urgis av Se mer for arboret og hagedrifr og Det norske arborcr med stottc: fr~ Arbotem:s venner.

I rcdaksjo11cn: Sreinar Handeland, Tor Jan Ropeid. Per Harald Salvesen Adrcsse: Arringen, Atboretet og Bocanisk hage, Mildeveien 240, N-5259 Hjd lestad. Tdefon +'17 55 98 72 50. Telefax +47 55 98 72 76. e-mail: peir.salvesen@bor.uib.no ISSN: 0809-52 I 3 Trykk: Bergen Grafisk as

Forsidebilde: "bu Miehe/sens mdnedsrose" har vi kalt denne rosen. Den dyrkes hos oss heist som potterose, og vi jikk den som stikling av Karen A1ichelsen i Sandviken (Bergen). Den har vtt.rt i familines eie, opprinnelig pa Radey, i mer en11 l 00 ar. Dens opprinnelige navn er antakelig 'Rival de Paestum' (Paul England, 1848. Poto Per H Salvesen).

Arsskrift nr. 3 for ARBORETET OG BOTANISK HAGE, MILDE. Universitecet i Bergen

For hund.re ar siden ......... «Blondehuset» forteller

Per H. Salvesen, A.rboretet og Botanisk hage, Universitetet i Bergen (per.salvesen@boc.uib.no)

Arborececs dag 1992 var en lykkelig dag i Blondehusecs liv. Da sto dee nylig gjen­reist pa sin nava::rende come pa Milde. Bergens ordfarer, Benge Marcin Olsen, fore­sco den offisieUe gjenapningen, og cil kaffe og skillingsboller kom husecs venner og "familie", deriblanc flere som selv hadde bodd i dee med cidligere adresse

Haukelandsveien 29. Der lille huser i en slags sveicserscil scar der, ved arcusen­skiftec, som om dee aldri skulle ha gjort annet, i sin frodige hage, nylig oppussec i gammeldagse farger: panel i lys blekec oker, cak­sperrer, hj0rne­kasser og karmer

B!tmdehuser I 999, nyoppusset og med ny hage, It/arr far nytt ltrhmzdre (fotQ fa,fotterm). i lys oker, vin-duer og d0rer i

engelskr0dc, og blonder i elfenbenshvicc. Om decce er et aucencisk bilde av h usec? Nei, ikke rikcig. Bilder (over) lyver, og vi far cilsca: vi har gjorc dee - med vilje. Huser og hagen skal minne oss om hvordan bygge- og hageskikken var i en cid ingen lenger husker, men som scadig dukker opp i fraser som "gammeldagse roser","besremors scauder" osv. Husecs egen historie harvi for0kc a va::re cro mot sa langc det har va::rc prakcisk mulig. Vi forreller den her slik vi har fare den forcalc og har kunnec Iese oss cil i gamle dokumenter og bilder, og haper vi har face med de vikcigste begivenhecene.

Blondehuser nyreist pa Mi/de i 1992 (faio Arboreter).

4 A~1999

Haukelandsveien 29

I svingen der lbsens gate gar sammen med Haukelandsveien kan husets opprinne­lige ursikt mover Bergens-dalen mot L0vstakken forcsatc nyces. Tidligere sropper

by-rrik.ken der pa vei cil og fra sin endeholdeplass Fridalen i sl0yfen ved Nyswen, og Ibsens gate var en smal vei pa nedsiden av huset.

Her ble «Blondehuset» altsa revet h0scen 1973 ecrer ekspropria­sjon. Skj0cec fra 6 s0sken Fancofr til Bergen Kommune er dacerc 2/7-73. Inntil det sisce bodde Anna Fancoft og dacceren Aslaug i husec. Dec unngikk med n0d og neppe -takkec vrere rask aksjon fra naboer, Gamle Bergen Museum og Bergens T idende - a bli jevnet med jorden av anleggsmaskiner og sralkule, slik nabohusene ble. Dec Blondelmsets tidligere tOmt i Hnukel,mdsveien 29, Solbakken,

dngms siwllSjon (kopi Bergen komnwne, Oppnuilingsseksjoncn). ble rid til a ta dee fra hverandre og

nedtegne dee i detalj . Derener ble materialene lagret. Da ildsjeler, pa initiativ fra Jacob Neumann og Bjarne Rieber, forbarmec seg over dem ercer nescen 15 ar i en

Blondehusm langveggrr sm i1111enfrn. Merk l,ifiingcn! (Grete Holmboe, oktober I 973. Teg11i11g nr. 2210 I 03, original i Camie Bergen Mt1Seum).

0-

-o

5

-·- -·--·-- -·--·---··----

Bjq11tkh11smf,under (Grete Holmboe, ok1ober 1973. Tegning nr. 22101 OJ, original i Gam/e Bergen Musmm).

_'i-,'

trekkfull l0e pa Milde, var en del creve.rk - deriblanr alt reisverk i vegger og gulv -sa da.rlig at det matte kastes. Rescen ble i 1986 Hytter til Sandvik en og sa. til Br0sraneser, hvor de ble gasser for a drepe skadedyrene. Andre hus, som

6

Blondehusecs st0rre og eldre nabo, Hauke.land ga.rd, ble ogsa revet og !agree, men ble dessverre scille til jord ved sopp og insekters hjdp.

Like far riving i I 973. Oppslag i Berge111 Tidentk i fobruar (Grari1 mebolig: «8/,qr,dehuset. saker adoprivforeldre) og j11/i (•8jqr,deh11str. ttl Arboretet) bidro til ti redtk h11set. og var farm: gang nauner "Blontkh11set " ble bn1k1 pa nykk. Takket vttre 1/ike bilder har vi k11m1et rmaurere detaljer i py11u11 over dor og vi11d11er i mdegavlm. Vi noterer bokehekk ved m1ijm1sportm og i bakgnmnen, for enden av huset, m suy/ebar/ind (foto Bergens Tidmde).

Anna Fantoft foran h11set i Haukelandsveien 29 sommerm 1972 (foto Km,t Strand. 11t/,int av Marie Fantoft N£Ss og Einar Famofi).

Takket vaere gode tegninger og fotografier - og ikke minst god hjelp av husets ven­ner - lot det seg gj0re a pusle sarnmen de nummererte bordbitene som var igjen av huset. Ikke alt ble restaurert, og enkelte detaljer ble med vilje utelatt: tidligere sto huset pa en godt synlig grunnmur med en licen kjeller i den ene enden. Decce passer ikke pa den nye comcen. Av innvendige materialer ble bare lice bevarc, og taksteinen i r0d tegl (antakelig fra for 1865) ble knust under rivingen. Den ble erstattec med sore stein av liknende cype. Husec ble ucvendig male slik dee sco ved rivingen: olivengrnnc med hvice karmer og vannbord og m0rkegr0nne d0rer.

Husec i Haukelandsveien 29 ble helarsbolig i 1909. Da fl.ytcec Anna Maria (24 ar, fra Tarleb0 i VakendaJen) og Lorencz Olai Monsen (29 ar, fra Haukeland) inn. Familien, som senere tok navnec Fancofr eccer Lorencz' far, Mons Fancofc, fylce

Haukelandsveien 29 sommeren 1973 med det lil/e h1aet som hadde jiskiforreming (ukjmt fatograf, Arboretets arkiv).

A~1999

snare husec med en barneflokk pa 6, bestemor og losjerende pa lofcec.

7

HnukelondJveien en som­merdog omkring I . verdens­krig (1917?). "Monger Mtieri" i fargr11m1eu. Amakelig er de1 Magnus og T rygvc Fama.ft vi ser ved porren (ukjerit forogmf kopi Ove Kobbeltveit)

Fancofts cok piecets­fullt tatt vare pa huset. Eneste sc0rre ombygging var da "kabinettet" innen­for scuen i 1951-52

ble utvidet ti! soverom, og fikk et lice vindu pa hagesiden. Samtidig ble veggen mellom "bescesruen" og "spisescuen" fjernec. En skulle uo arkene pa taket ogsa kom pa for a gi plass ti! den voksende familien, men etter dee vi vet, ble de satt pa i Neumanns tid (for 1909). Isa fall ma de v~e bygger mer 1899, for de sees ikke pa fotografier fra den ciden . Dec samme gjelder kammersvinduet ved siden av kj0kkenet mot hagen. Ved gjenreisingen pa Milde ble arken pa baksiden ucelacc. Den hadde forrescen v.-erc uce i hardc v.-er for. En gang pa 1950-callec blaste en stor bj0rk, som cil da hadde statt pent med de andre oppetter Haukelandsveien, ned over huset. Den knusce noen takscein, og cakrennen ble 0delagc, men cil ale hell kom ingen personer cil skade. Dec eksisterer, etter dee vi vet, et avisfoto av den dramaciske hendelsen (i Bergens Tidende?), men vi har ikke lykkes i a finne dee.

·· [S_

V//<r;P "· % -~ H'9//KEL /1 ND$Y~l~N.

Korrforremi11g av 15. fob. 1918 besti!t av Lorentz 0/ai Monsen. hvorved b.nr. 9 (Solbakken), 14 (et mintlre stykke) og 28 (meieriuualget, gamme!t 11tl111s) samme,rfoyes ti/ en eientwm: Ha11ke/11ndJveien 29 (kopi Bergen Komm,me).

8

Solbakken, er romantirk sommerhus: okergult med bmnrod dor og hvite kar­mer og blonder. Talmeinen er rod. Blam blomstene i hngm gjenkjennes ring­blonmer, blii venusvogn og hvi,brokeu bladliljer. Dn he!e i en gronn fi'odighet av busker og trt£r; et p£re1re i fargrunnen. Steinbordet og bergmsbenken star pa plasun sin faran sttte­

vi11duet. Maleriet er signert f!Jdemark Lanen. og er fta 1951 (i Marie Fantoft N£ss' eie. faro fo,fimeren).

Husecs kanskje mest srerpregece del, dee pittoreske lille earner, kledelig usymme­crisk plasserc for enden, kom eccer sigende opp for familien Fancofts rid, men mangler pa bilder fra like for arhundreskiftec. Der ma ha berydd en n0dvendig og kjrerkommen forbedring av de sanitrere forhold, eeeersom dee inneholdr kagge­doen. Den var i bruk helt cil i 1973. Den forsce eiden hencee man brnnnvann fra en spring utenfor enden av huser, men da Haukelandsveien ble ucvidee (ca. 1919), forsvam vannet, og en matte heme det i nabohuset. F0rst i 1936 ble dee lagt inn vann hos Fancofts. Antakelig er dee fra denne ciden vi har hiscorien om r0nnen, hvor dee ble samlec regnvann. Ove Kobbelcvedr, i mange ar nabo i Haukelandsveien 25, forceller at hans far, Knut, som under oppvekscen lekte med en av s0nnene i husec, Magnus, en gang falr i t0nnen. Dec var med n0d og neppe han berger livee, eakkee vrere at Magnus snarradig l0p ecter hjelp.

I det lille nabohusec mot nord hadde familien vaskekjeller, og moc garen var dee lenge fiskeforrecning. Einar Fancoft forceller at det ble sact opp av materialene fra dee gamle uthusec som la i andre enden av eiendommen, og hvor "Manger Meieri" innril i begynnelsen av 1920-arene hadde melkeucsalg. Dec ble revet i begynnelsen av 1920-arene, da dee kom i veien for ucvidelsen av Ibsens gate. Sicuasjonen er dokumemerc i en kartforreming fra 1918, der Blondehusec og nabohusene er inn­regnec med scor n0yakcighet, men fiskebueikken er enna ikke kommec opp.

Minner om idyllen i Haukelandsveien er fanger av maleren 0demark Larsen tid­lig i 1950-arene. I en frodig hage ligger husec, med arken delvis skjult bak prere­creers - klacrecreers - krone. Fargene er slik de som husker forceller: gult panel, hviee karmer og r0dbrune d0rer. Decce Stemmer ogsa med malingslagene vi kan skrape oss ned til under de nyesce. Men under den gule fargen finner vi enna eldre lag .....

9

Somrnerhuset pa Solbakken

I mai 1909 solgte gassverksdirekc0r Neumanns aIVinger H aukelandsveien 29 ril Lorentz Monsen. Haukeland sykehus begynre a ra plass, og planene om en epide­miavdeling like ved 0dela idyllen. For mor og far med 8 barn, slekr og venner hadde seeder da vam dee kjaere landsted "Solbakken" i mer enn 45 ar. Her, i land-

Solbakken 21. april 1899. Den morke forgm pd dorer og vinduer ma ha wm er,gelskrodt etter dc1 vi kan u av malingm pd lmset. Legg merke til murm med stakittgjerde og IQ porter, in i smijern og en i Ire. Pti gavlm mot sor ses gla.ssverandMn, og opp1mder takskjegget mus fi,glekn;sen {Joto "T[ryg­ve} N {etemam1]'; gave fra Jacob Neumann).

lige omgivelser oppunder Ulriken n0r man fririden, rilsynelarende uanfekrer av verdensbegivenherene. Den 11. juli 1905, mens arbeidere og b0nder gjorde opprnr over hele Russland, og like errer oppl0sningen av unionen med Sverige, skriver laererinne Justine Neumann brev fra Solbakken ril rninscebroren, Trygve: "Der ser ud ril at turisterne nyder den norske sommer, vogn paa vogn miler her forbi med glade englaendere, der nok undrer sig over hvor fredeligc garnle Norge er under revolurionens dage. " Da har hun nettopp vaert uce i hagen og plukket inn "de deiligste roser", og veneer spent pa ac jordbaerene skal modne.

10

Solbakken omkring /895. Familiens 11nge fruentim­mere og piger samles i hagen ved benkm og bordet pa so/.Jiden av httut. Vi noterer irJk bergfutu (Hedera hibemica) ved "hagesru­doren" ( ukjem fotograj gave fra Lini Richter Salvesen).

Trygve Neumann var en habil fotograf, og ra.kker v:ere bilder han rok allerede som 17-aring, kan vi konstatere at Blondehuser har holdr srilen godr de sisrel 00 ar. En cidsriktig glassveranda prydec i 1899 s0renden av huser, og i et inceri0rbilde tatt pa samme rid inne fra sruen, ser vi gjennom kabinerter uc i vinrerhagen. Verandaen for­svant ercer dee vi vet, i 1920-arene, og borce ble spirene pa gavlene, der dee sro en "S" for Solba.kken pa den ene og en "N" for Neumann pa andre. Men som vi ser, fuglekassen oppunder rakskjegger er den samme!

lnrerior fra Solbakken. Vi ser fra spise­stuen, gjennom bestestuen og ut i "vimer­haven '; hvor det srtir krukker med palmer (ukjent Jotogmf, gave fra Jacob Neumenn).

11

Solbakken omkring 1866. Noen IW personme !11r seg idemifisere (fide dr. Torbjern Pihl) og gir god holdb11rhe1 for d11teri11gm. Viser huseierm, Peter Wilhel/11 Nmmmm (1831-1303) i st11edoreu, amakelig med sin eldm: dauer, Dorothea Elisabeth ("Dora·; 1860-1926) ved sin side. Lengst ti! ve11Stre, i flo,shart, r,-ofig eiemes svigerfar og eier av Damsgiird, Helmich Janson (/804-1868) med si11 som1, senere forfatur, Kristofer Jamon (1841-1911) stiiende ved sic/en ,tu. D11men i stripet skjort er s11rmsy11ligvis svigermorm, Constance Janson f Nmmt1m1 (1808-1880) med dnuerdnmr, Justine Nmn1111111 (1865-1937). senere l,uerinne, pti fimget. Den ly,kl.edte kvi1111en ti/ hoyre for disse er trolig Constance Janson (1844-1871), husfr-uens soster. Mnnnen ti! hoyre for hemu mti v,ere gaswerksingenior Thomas Wilson (/ 839-1894), ogfimm ham sim:r hus.fruen, Jmrine Ne11111am1 f )nnson (1835-1909) med dattem,, Co11stt111ce (1864-1910) pti fonget. Ti/ vemtre, pii. bmkms armlene (?), h11s.fr11ms sosur. Vibeke Wilson f )n11so11. Pmo11ene i benken ogfor mden llv border er ikke identifisert (foto Knud K1111dsen. gave fra dr. Torbjorn Pihl).

Eiendommen Solbakken ble i Neumanns tid ciUagt Aere mindre grunnstykker, bl.a. ett med der gamle uchuset i s0r, i gamle dokumenter omcalr som "Flor" (senere meieriucsalgsbod) . F0rsc i 1918 ble grunnscykkene fayd sammen. Floren ses i er unikt foto av lystscedet Solbakken under Ravneberger like etter at gass­verksdirekr0r Neumann overcok. Dette er ogsa eldsre sikre bevis for "Blondehusers" eksistens. Passe-par-rom'er pa originalen er stempler forograf Knud Knudsen, og ma vaere rate omkring 1866. Hagen er cydeligvis ikke ferdig: dee star pafallende mye redskap oppecrer veggene. Vi ser en cidstypisk urne med ornamencer, og blanc grnnsvaerec kan anes en scammerose(?), en ung !erk og adskil­lige b0keplanter. Fargene pa husec er na i tidJig sveicsersril, med m0rke ornamencer, karmer og hj0rnekasser (oker) og ridsrikrig hvire vinduer (blyhvicr?). D0ren pa sruesiden er malt i den lyse pane(fargen (lys blekec okergul), i morseming cil d0ren for enden, som er markert m0rkere, slik hovedencreen skulle vaere. Vi kan rydelig se at ornamencene over vinduer og d0rer pa sruesiden er de samme som i dag, ja -malingen som sitter pa, viser at dee er de originale l0vsagbordene vi scadig ser!

12

"Pagterboligen" og gardshuset for 1863

Den 5 .mai 1859 gifter "civilingeni0r og ungkar fra Christiania", Peter Wilhelm Neumann seg med fr0ken Justine Marie Agnerhe Janson i Bergen Domkirke. Justines foreldre var Constance Frederikke Sophie og Helmich Janson (kj0bmann og amerikansk konsul i Bergen). Brudens mor er darrer av biskopen i Bergen, Jacob Neumann - og brudgommens tremenning. 4 ar senere kj0per W ilhelm og Justine Neumann en del av Gimle gard "med pastaende bygning" av Ludvig Arneln for 460 Spd. De d0per eiendornrnen "Solbakken". Huser var ifolge skj0tet ridligere kjenc som "Pagrerboligen".

Sa langc kan vi folge huser med sror sikkerher. Dypere ned i hisrorien blir der mer dunkelt. Ifolge cidligere direke0r ved Gamle Bergen Museum, Bj0rn Trumpy, ble der reisr pa garden omkring 1800 (en kilde nevner 1797, andre 1840). Der har ogsa v.err anryder at huser ble flyrrer fra Sogn. Magnus Famofr, som arbeidec i Oppmalingsvesener i Bergen kommune, mence Neumann kunne ha fare med seg huser fra gassverksromren (forralr av broren, Einar) . Derre avkreftes forsavidt av opplysningen i skj0rer om ar huset sro pa comten da Neumann overtok i 1863, men det ble bygget om og pa omtrent samridig, og der kunne jo tenkes at han har fact materialer ril derre fra gassverkstomren. Vi har ikke lykkes i a bekrefte dette, men vi har derimor indikasjoner pa at husecs hisrorie kan ga adskillige artier bakover pa Gimle, bade i huset selv og i gamle dokumenter.

Mens dee tidligere var sror forskjell pa behandling av hovedhus og bihus, score hus og sma, begynce man under nygocikken ercer 1840 a male husene mer like.

Forgjengeren ti/ p,1k1erboligen pti Cimle glird, senere sommerhuset pli Solbakken dukker frnm frn glemselen ({oto Ove Kobbe/111ed1, september-oktoberl973).

:~~~?.<: .• • ,. . .,. .... ·.1 .

~4'

13

Denne og morsufmde side: Forgjmgerm til pnkterboligm: m V£rslitt, lafm bygning i hugger tommer ser dngms lyi mer minst I IO ar bnk Blondehtuets panel. Benken og ueinbordet star famatt iom det gjorde i I 866. Deter som om 11mme med blndliljer ved trappm hnr start der like lenge (faro Ove Kobbe/wed$, september-oktoberl 973).

Iflg. Orange et al. (1996) nadde denne moten raskt ut ti! alle lag av folket. Et hovedrrekk i forhold ti! tidligere var at bygningens konsrruksjon ble gjort synlig ved a male baerende elemencer i en koncrastfarge ri l panelet. Karakteristisk var ellers: inngang pa gavlveggen, veranda pa langsiden, store cakucspring, bruk av smalt, profilh0vler panel, forseggjort utvendig listverk og avfasinger pa synlige stolper og bjelker. Dessuren forte innforing av l0vsagen cil at det ble vanlig med ornamentikk overalc ("snekkerglede") . Blondehuset ycre er sveicserscilens: reisverkshus med sperrecak med knebukker. Taksperrene ender under rakskjegget i tidsrypisk avfosing. Huset har knevegg med scaende rupanel over erasjeskillet, mens 1. ecasje har liggende panel. Pa docarnet er sveitserscilens rypisk smale og pl0yde staffpanel kommet pa. Men husets dimensjoner og brede, enkle panelbord, saerlig pa baksiden av husec, viser cilbake pa et enklere og eldre opphav. De er grove skaret, og kan vrere fra den tidligsce perioden.

Den cidlige sveitserscilens, nygocikkens, forger var preger av den foregaende perioden, senempiren. Panelet ble gjerne male i forger som ecterliknet sandscein eller kalkscein. Karakteriscisk var at utsmykkingen ikke ble malt i egne forger, men i m0rkere grader av samme nyanse. De tidligsce malingslagene pa Blondehuset har samme nyanse pa panel, vinduer, d0rer og karmer: alt i en lys beige til r0dlig bleket okergul murfarge. Kanskje er dette rester av pakterboligens forger? F0rst seinere, ancakalig ecter at Neumann overtok i 1863, kom en karry kontrastfarge pa karmer, hj0rnebord og vinduskarmer med snekkerglede. Pa ststnevnce er

14

karryfargen den forsce, hvilkec cyder pa ar vinduskarmene ble skifter og ucscyrc med snekkerglede pa er hus i senempire-scil, ancakelig ogsa ca. 1863. Sammenlikner med en cypisk sveicservilla har huser form som et gardshus og pafallende beskjedne dimensjoner. Stike er dee mange av pa Vesdandet. De er ombygde og bar gjerne v.erc flyctet flere ganger. Dec bar nok Blondehuset ogsa. Vi vet i alle fall at dee var gammelt for panelene kom pa, og da husec ble tact fra hverandre i 1973, kom dee i den ene enden for dagen en !after scue bak kledningsbordene, som var sate urenpa med sraende reisverk. T 0mmerveggene hadde en patina som om de hadde state ubeskyctet for vrer og vind i lang rid. H user hadde vrerc forlengec mot vest (dvs. nord den gang dee la pa Haukeland), samtidig med at gavlen mot nord kom opp og raker ble fo,fcer en halv ecasje.

Hvor kan huser ha kommec fra? Ecrer ar Ingeborg Benedicte Hagerup (f Janson) d0de i 1849, begyme oppscykkingen av Haukeland og Landas garder. Enkemannen, scifcsamcmann Edvard Hagerup, skj0cet i 1850 Nedre Treec gard under Haukeland over cil datreren, Edvardine Benedicce Kuhle (f Hagerup) . Hun d0pte den scraks Gimle. Av en brannraksc over bygningene i 1853 framgar at en hr. Knud Larsen (pakceren?) m0tte for eieren og viste de tilsammen 7 husene pa garden: 2 vaninger liggende 36 alen (22.6m) fra 3 uchus (flor, lade og brrendebod, teer sammen). To av de ere uchusene Jigger forrsacc pa tuner pa Gimle, i Gimleveien l 13a. I tillegg nevnes co urhus som hver for seg la mer enn 75 alen (47m) fra andre bygninger pa garden.

Hovedhuset var av r0mmer med male bordkledning i 1 ecasje og med cegltekkec sucak. Hvilken farge dee hadde sier rakscen ikke, men pa de anratt eldsre kledningsbordene pa Blondehusec sitter en blek, varm okerfarge som var vanlig i

15

perioden f0r sveitserscilen slo gjennom. Takscen forcdJer videre ac det pa lofter var et panelc kammer, og at husec sto pa en licen kjeller. Etasjeh0yden oppgis cil 2, 5 m. Detre svarer cil Blondehusecs konscruksjon og scemmer n0yakcig med h0yden pa de lafrede veggene (opp ril sc:'iende panel) . Regner vi husers eldsre del for a vrere den lafrede enden ciJ og med brannmuren meUom kj0kkenec og scuen, der ogsa den gamle grunnmuren endce, sremmer yttermalene, 9, lx4,7 m, med vaningen i

caksten. Ac der i stokkverket i Blondehuset mangler en halvmeter, kan vi skylde pa ombyggingen. Girnles vaning hadde 6 fag vinduer og 6 d0rer, inneholdt stue med cre-ecasjes vindovn, forstue, gang, kammers og kj0kken med vedkomfyr og skorscein. Laftingen i Blondehusecs vegger viser inndeling av srue med ildsced og et m.indre rom i s0rendenen. Kanskje derce opprinnelig var forsruen? Vi har ikke vagec oss pa noen rekonscruksjon av planJ0sningen, men dee er £lere muligheter for a ra cakscens beskrivelse riJ a "ga opp" i Blondehusecs lafcede del. Men avscanden fra vaning cil uchus i taksten fra 1853 (36 alen) sremmer ikke: det mangler for mye opp cil Solbakken. Hvis vi gar uc fra at caksren ikke har ucelatt noen hus, er den mest nrerliggende canke derfor ac husec pa Solbakken er blict Byner hit. Dec finnes noen holdepunkter for dette.

AJJerede i 1855 solgce en.kefru Ki.i.hJe ci l Ludvig Ameln (kj0pmann, senere propriecrer pa Krohnsminde), og a.rec ecter ble dee igjen holdt branncaksr. For eieren m0cce (den nye pakrer?) Carl T. Jessen. Dec var bare sma endringer siden 1853, men i margen er dee i lensmannsprocokollen i eccercid foyd cil en klamme om de co vaningshusene, og skrever: "bonforce No 3 fol. 12". Vi har ikke lykkes med a fume dokumencer passusen henviser cil, men i 1867 ble dee pa ny holdr cal<ST pa Gimle, og igjen m0rer hr. Jessen . Det finnes na bare 3 bygninger rilbake, idec de to vaningene og brrendeboden "ere nedrevne og borcforre''. Uthuser som i 1853-56 la mer enn 47 m unna aJle andre bygninger (Flor No 6) ligger na "15 Alen (9.4 m) fra en anden Jlscedsbygning". Floren ma v.ere uchuser i bakgrunnen pa bildec fra 1866 og bygningen med ildsred ma v.ere Blondehuset, som neccopp er Ayccec hie. Avscanden scemmer med avsranden mellom huser og meiel'iutsalgec i kartforremingen av 1918. Er der bare en cilfeldighec ar vaningen pa Gimle rives og "Pagcerboligen" oppstar pa So]bakken like ercerpa? Vi velger a rro dee er vaningen pa Nedre Treet som ble Bytcec ril Solbakken mellom 1856 og 1863.

Carl Theodor Jessen var opprinneHg baker fra Sj.elland i Dan mark (f. ca. 1805). Han gifrer seg i 1855 som "ungkar og proprierrrer" med jomfru Johanna Lydia Lyicher (23 ar, Bergen), og vi ma cro de ganske snarr Ayttec inn pa Gimle da Arneln rok over i 1856. I folkecellingen av 1865 oppgis han som gardeier og husfader pa Gimle, hvor h.an bor med kone og 4 barn, rjenscedreng og -pike. Selv om Jessen i 1865 figurerer som gardeier, overrok han ikke Gimlc for i 1879, og da fra s0nnen Carl Tb. junior, som i 1875 kj0pre eiendommen av Ludvig Arneln. Om Jessens noen gang har bodd i Blondehusecs forgjenger, ver vi ikke, men en indikasjon om en dansk beboer fikk man da en vegg i srnen ble fjernec i 1950-arene: bak capecen dukket k0benhavnsaviser fra 1840- og 1850-arene opp!

16 A~1999

Sa kan vi sp0rre: hvor gammel kan vaningen pa Necire Treet ha v::err? Plassen Nedre Treer under Haukeland rreffes i dokumemer bakover pa 1700-raller. Vi fin­ner "N.Tra!" avmerket like ved Haukeland i ec kart fra sisre haJvdd av 1700-raller (NGO Kae. XIII 7). I Werner Christies kart over Haukeland fra 1776 (Harris 1991) er dee cegnec en enkel bygning like s0r for tuner, omtrenr der Gimle gard [igger, kale "Hesre-Tr:eer". Der skulle nok v.ert Nedre, men la ga. Karter bererrer om landlige omgivelser og langt mellom husene. Dec gj0r ogsa hiscorien om den sisce ulv ved Bergen: dee var pa ringer i mai 1756 at Rasmus Haukelandstreec visce skin nee av en ulv han hadde drept med "aar" korc ecrer nyttar. Hiscorien er gjerne nevm for 0vre Treec, men Rasmus h0rre iflg. cingboka for 1761 cil pa Nedre. Der a.rec lysre forpaktere og pladsmenn pa tioget at kyr hadde d0dd av en mysrisk sykdorn: Sak.arias Haukeland (14 dyr siste 4 1/2 ar), Bendix 0vre Tra!et (20 dyr sisce 10 ar) og Rasmus Nedre Tr~er (18 dyr sisre 4-5 ar).

Om husene pa plassene er dee vanskeligere a finne noe. Men da 0vre og Nedre Treec forsre gang hie skyldsan i 1708, nevnes ar vining, flor, lade og smalehus var i god stand pa begge. Eldre enn 1676-77 kan husene likevel ikke ha vrert. Da fikk nemlig de co nybrocrsmenn, Olle Johans[0n] og Bendix Joensen brev av jordeieren Hindrich Nierer pa plassene de hadde ryddec pa Haukelands grwrn. Ercer Nircers d0d solgte arvingene Haukdand cil Herbert Mahlsced, og i 1690 scevnes Olle og Bendix for rettea for ikke a ville arbeide for h.am som leilendinger. Mahlsred krever at de inngar bygslingskoncrakt, men de co er gjenstridige. Jordeieren scevner dem igjen for "ac frem vijse huad frjhed de hafuer cil ac Lade deris og Andres F.e, gaa Vdj hans gresgang" Hvordan striden endce vet vi ikke, men siden brukene overlevde, ma vi rro det har bodd folk der siden .

Om dee var vaningen fra Nedre Treecs aller forste rid som ble avdekkec i Blondehusets vegger i 1973, lar seg neppe bevise, men muUghereo er der. Der f"ar bli en opp ril historikere og skriftgranskere a pusle fram flere bilder av hiscorien fra de brokker som sikkerr gjemmer seg der i arkivcne.

En scor rakk cil alle som har bidrarc med bilder og bcreminger om Blondehuser og liver i Haukelandsveien 29 og pa Solbakken. Uren den hjclp husecs mange ve1rner og "familie" har yrr, villt: dee vam umulig a skriver ders bereming. Takk ogsa cil Starsarkiver for deres ucmerkede nermed, for hjdp med a !ere Fram garole dokumenrer og med a ryde gammel handskrift.

Liaerarur og kilder

Anonym 1779. Udkasr ril en ropographisk Beskrivelst over Fan0e Pr.esr.:gjeld og Aarsra Sogn i Berge.ns Srift. Topographisk-Scacisciske Samlinge.r. Ud_g. afKgl. Selsk. Norg,:s Vd, Chirsciania 1 S L7. Elekronisk kopi: hrrp:/ /www.hisr.uib.no/arkivverkec/.

Bing]. 1922. Arsrads hisrorie. Bt.<rgen hisroriske forenings skr. 28: 3-158. 2 kart. Orange, T., Aanensen, H. 0. & Bra:nne, J. 1996. Garn le trehus. Universicecsforlaget AS, 456s. Harris, C.J. l 99 l. Bergen i karr fra 1646 til van arhundre. Eide forl. Bergen kommune, Bergen. Neumann, H. H. 1903. Familien Neumann. Chra. Digicalarkiver, Sracsark.ivers nerrsn:d (htcp://vvww.hisc.ui b.no/arkivverkec/)

]7

'Hilario' -en ny Rhododendron

Per M. J0rgensen, Arboretet og Botanisk hage, Uruversitetet i Bergen

I forbindelse med Musehagens 100 ars jubileum d0pte (i spansk r0dvin) rekror Kirsti Koch Christensen en rhododendron som b0r fa en na:rmere presentasjon. Den har vokst i Musehagen siden 1938, og har ucmerket seg med en god avrundet vekst, fine bladverk og blomsterrikdom av vakre, r0de, klokkeformete blomster. Hardforhecen er ogsa god. Dessverre er dens opprinnelse noe usikker, dvs. vi vet ikke sikkert hvor den kom fra, men sannsynligvis ble den sadd i forbindelse med fornyelsen av den nedre delen av hagen pa 1930-tallet, i alle fall er de to plancene vi har, klarc forskjellige, ogsa i blomstringstidspunkt, en variasjon som cyder pa frnformering. Bade bladverk og vokseform r0per at R. orbiculare har va:rt innblandet. Dene gjelder ogsa blomsterformen, men ikke den klarrnde fargen som nok R. haematodes har bidradd med, noe den svake beharing pa bladundersiden bekrefter. Flere rhododendron-eksperter har vise stor inceresse for denne uvanlige plan ten, og dette ga OSS mot til a Sette navn pa den.

Men hva skulle barnet here? Overgartner Gjersvik pleidde a kalle de co 'Adam' og 'Eva', fordi de var et par, men dette var vanskelig a bruke ved navnsettingen. Vi valgte i seeder a kalle den opp etter mesenen Hilario Lund, Bilbao (1824-1894),

Rektor ved Universitetet i Bergen doper Rhododendron 'Hilario' - i spansk rodvin - i anledning Musehagens JOO t'lrs jubileum (Joto Terhi Pousi, 30. mai 1999)

18

som cescamenterce penger til Bergen Museum slik at man kunne scarce a anlegge en hage. Lund var fodc i Bergen og var s0nn av havnefogd Eilert Lund, hvis navn han ogsa fikk, men siden han havnec i Spania der man ikke kunne uttale Eilert, sa forspanskec han fornavnec sicc cil det n:ermeste han kunne finne, nemlig Hilario (h-en uttales ikke). Hilario Lund ble etter hvert en bade rik og mektig mann i Bilbao, faktisk byens reresborger, men han glemte aldri sin fodeby, og i sitt testament hadde han cilcenkt flere inscicusjoner i Bergen penger, blanc dem Bergen Museum.

Navnec er godc ogsa fordi det kommer fra dee greske ordet hilaros som becyr glede eller muncerhet, og dette er en plance cil a glede seg over!

Summary: T his is a presentation of the new rhododendron, 'Hilario' which was baptized at the centennial of the Museum garden in Bergen. It is believed co be a chance-hybrid between R. orbiculare and R. haematodes, which has proven to be a floriferous, easy garden plant. The name commemorates Hilario Lund, Bilbao (1824-1894), che man who in his will don aced money so that the garden could be built

Rhododendron 'Hilario' (foto fo,fatteren)

19

Rhododendron catawbiense i Bergen

Dag Olav 0vstedal, Arboretet og Botanisk hage, Universitetet (dag.ovsredal@bot.uib.no)

Bergen

Dei eldste kjende Rhododendron-individa i Bergen er over I 00 ar gamle og star i Musehagen. Dei vart innflyna fra Elsero ved arhundreskiftet, ifolge K. F.egri (pers.medd.). Det er ere-fire ulike former i denne samlinga, og ei av desse formene finsc og, som gamle busker, i Nygardsparken og i privachagar pa Nygardsh0yden (bildet). Desse plancane har vore kjende som "catawbiense-hybridar" ucan ac nokon har dokumencert decce. J0rgensen (1996) i si bok om Rhododendron i Arborecec pa Milde, nemner R. catawbiense 'Grandiflorum' bade under arcane og hybridane, og skriv "(seleksjon innen arcen?)". Dec har saleis vore noko uklarc kva desse plancene er.

Den forsce bocanikaren som sag R. catawbiense, var franskmannen Andre Michaux, som botaniserte i Roan Mountains i North Dakota,USA, i J 796. Arceo £inst framleis der. I amerikanske A.oraverk og spesialverk om Rhododendron (til d0mes Gray 1987, Cox & Cox 1997) star dee at R. catawbiense skal mangla kjer­celhar, i mocsecnad cil den sers nrerscaande R. maximum. Den amerikanske rho­dodendroneksperten Steve Hootman, som vart spurd om problemet, skriv at der desse to arcane veks saman, kan dei skiljast nettopp pa kjercelhara: R. maximum har kjercelhar pa fruktemnet, begeret og kapselen, medan R. catawbiense skal vera heilc utan kjercelhar. Da eg granska blomane cil nokre R. catawbiense-plancar pa Nygardsh0yden, viste dee seg at alle hadde godc med kjertelhar pa frukcemnec (cegning neste side). Eg fekk og tilsendt blomar av noko som skulle vera den reine arcen, fra Royal Botanic Garden, Edinburgh, bescemd av rhododendron-eksper-

Gamma/ Rhododendron catawbiense-hybrid i Parkveien 9, Bergen (Joto forfattaren).

20

cen der, men dee syme seg at og denne plancen hadde nokre fa kjercelhar pa frukremner. Ifolge Steve Hootman, som bar arbeidd i felren med desse arcane, hybridiserer R. catawbiense og R. maximum der dei veks saman, og dee er cruleg slike hybridar, eller kanskje resulrar av inrrogresjon, som er kome her cil Bergen. Men ogsa andre foreldreartar enn R. maximum kan renkjasc, slik ar meir forskning er naudsynr her. Der synesr i alle fall trygc a kalle desse gamle buskene R.catawbiense-hybridar.

Summary: Some more than 100 yea.rs old Rhododendron specimens in Bergen have previously been called Rhododendron catawbiense-hybrids or seleccions wirhjn the species. These specimens are shown to have glandular hairs on their ovaries, which does not conform with the description of the species. They should be regarded .is hybrids, most probably with the closely related R. maximum.

Takk til Knut F~gri, Bergen, for opplysningar om dei eldsce Rhododendron-buskene i Bergen, ti! Steve Hoocman, American Rhododendron Sociery, for ymse opplysningar og cil P. Ashby, Royal Botanic Garden Edinburgh, for rilsendt mareriale.

Li tte.ratur

Cox., P.A. & Cox, K.N.E.1997. The Encyclopedia of Rhododednron s-pecies. - G lendoick Publish,ng, U.K.

Gray, A. 1987. Gray's Mmmal of bocany. S' c:h. edicion by M.L. Fernald. - Dioscorides Press, Pordand, Oregon.

J0rgensen, P.M. l 996. Rhododendron i Det norske arborf!t pa Milde. - Fagbokforlagec.

Kjert~hnr og dendroide hJ.r ftil frakternn.et til Rhododendron carawbimse-hyb,.id, Pnrkveien 9, Bergm. Skala: 100 ;tm.

Glnnduw n.nd dendroid hairs fi·om the 011t1ry of Rhododendron caro.wbiense-hybrid, Parkvcim 9, Bergen. Scale 100 I'm.

21

Tulipanar fra samlinga - hagetulipanar

Steinar Handeland, Arboretet og Botanisk hage, Universitetet i Bergen (stei nar.handeland@bot. u.i b .no)

Davi i 1997 skulle markera ac dee var 400 ar sidan culipanane blomstra for f0rste gong i Noreg, var dee rank.en at decte skulle gjerast Rei re srader i byen, og h."Var scad skulle ha sitt tema. Bergen kom.mune skulle planca ut moderne hagetulipanar og visa fram st0rre rabattar med dagens tulipanar. Ein historisk kavalkade vart tenkc lagc cil Damsgaard hovedgard, og Bocanisk hage pa Milde skulle ca seg av bocanikk og syscemacikk. Sidan Damsgaard ikkje kom med i derte opplegget, varc den hisro(iske delen lagc cil Milde, men i ei forenkla form. F0rst og framst skulle urscillinga pa Mil de syna breidda, og i A~ nr. 2 presenrerce vi ville tulipanar

og deira sortar. Ikkje heilc ville, men forvilla, er neotulipanane som og vart omtalt i same arcikkelen.

A.recs arrikkel tek for seg hageculipanane, og vi eek utgangspunkt i den offisielle inndelinga som skal gjera dee lettare a halda oversikcen. Inndelinga har endra seg gjennom cidene og er for tida pa 15 grupper. Ein de! grupper er slate sarnan, og i eldre litteratur vil ein finna gruppenarn.n sorn no ikkje er i brulc. Der visre seg og at dee ikkje var like enkelc a finna represencacive eksempd fra alle dei forskjellige gruppene ti! 400-arsmarkeringa. 1 ara etter er ucvalet utvida og hat vorte meir representative, men enno finst nokre ho!. Gruppeinndelinga baserer seg pa stodeik, blomscerfasong og blomstringstid.

Vi har dessverre ikkje klart a fa brukbare bilere av alle sonane vi har hatt pa Milde, sa nokre sortar er berre omtalt i cekscen. Der vi har bilece, er det gjorr fors0k pa a verifisera dei ved a samanlikna med bilete eller omcale i referanseverk og plantekatalogar. Bileckvalirecen bade i varc biletarkiv og j referanseverk er ikkje alltid like god. Der kan skuldast crykking, filmtype og -kvalitet, lysrilh0ve ved fotografering, kor langc blomstringa er kommen o.s.b. Dec er for dee meste godt samsvar mellom dei bileta vi presenterer og dei i referanseverka, men awik forekjem. Der kan skuldast at vi har fatt inn feil plante. Der hender at l0kfirma manglar den sorren som er bescilt og i scaden sender ein son som liknar. Vanlegvis opplyser seri0se firm.a om dette, men nar denne opplysninga gar gjennom £leire ledd, kan det henda ho ven bone pa vegen. Der kan og vera at dee har skjedd ei forveksling i vare samlingar. Nar tulipanar ska! opp og ned er dee Jere for ac eio l0k kan komma feil eller at ein narnnelapp hamnar pa feil plass. Dessucan hender det at plameetikettar verc omplasserc av publikum og nar focografen eek bilete og norerer namnet pa planren, kan dee alcsa ha skjedd eit ombyre.

Vi har funne ac nokre sonar creng vi kj0pa inn pa nytt for a vera sikre pa at dee vi viser i ucscillinga, er rect. Vi er og cakksame om lesarane av A~ gjer oss merk-

same pa eventuelle feil i samlinga eller arcikkelen slik at v1 kan korrigera desse.

22

Gruppe l - Enlde, tidlege tulipanar

Denne gruppa er rid.leg i dobbel forstand. Dei kjem cidleg i blomscring, og gruppa inneheld dessutan nokre av dei forste og mesr opphavlege hagerulipanane. Dei eek cil med blomstringa alt i slutten av april, sj0Ivsagr noko avhengig av tilh0va pa veksesraden og korleis vi handsamar l0kane. I Boranisk hage pa Milde verc l0kane plasserte i l0kbakkar av plasr og sett ut hausten for. Etter blomsrringa verc blomsten skoren av, bakkane verc I0fta og gravne ned ein scad der plan cane kan sea utan a skjemroa uc i sirlige blomsrerbed som ska! brukasr r.il andre urplancingsplancar. L0kar som vert setce ut lice seine om hauscen, kjem ofte noko seinare eon dei som har statt pa scaden heile cida og difor srartar cidlegare med vekscen. I 1999 cok blomsrringa ti! siste veka i april i Botanisk hage.

I denne gruppa er tulipanane ca. 20 cil 40 cm h0ge med kraftig, sterk blomsterstengel. Dei coler lier. rusker varver, og dei eignar seg godt til a takast inn. Blomscrane er krukkeforma og vert 8 til 14 cm lange. I samband med at blomsc­rane opnar og lukkar seg kvar dag, veks dei og kan i l0pec av blomscringsrida dobla scorleiken. Dec £inst over 25 kuldvarar som h0yrer cil i gruppa, og dei finsc fra kvire cil srerkt raude. Ofce har kanten av blomsterblada (margen) andre fargar.

'Apricot Beauty' var tidle­gare plassert i gruppa Mendel, ei gruppe som oppstod ved at Krelage & Sohn i Haarlem kryssa 'Due van Toi' med Darwintulipanar i ara rundc forsce verdskrigen. Resulratet varc h0gare, opp til 40 cm, og kraftigare plantar som varc dyrka innand0rs som snitrplan-tar. Men dei varc og popu- Tulipa 'Apricot Beauty' (foto Terhi Pousi).

I.ere som hageplaocar sidan dei blomsrra lice seinare enn dei cidlegasce sorcane. 'Apricot Beauty' har breicc ovale blomsterblad og ein bleik lakserosa farge. Blomsrringa har vore god pa Milde og bar starca om lag i manadskifcet april/ mai.

'Couleur Cardinal' er ein 35 cm h0g sort med ein verkeleg kardinalfarge, kraftig raud. Raudt er ein vanskeleg farge a fa korreh pa trykk, og forskjellige kacalogar og b0ker syner cemmeleg ulike raudfargar pa denne sorten. I dei flesce bileta vil ein finna ein kraftig raudfarge med meir eller mindre blacc i, mesc i unge blomscrar. Blornsuinga kjern ikkje i gang for i midcen av mai, alcsa mykje seinare enn dei

23

andre i gruppe 1. I "RHS A-Z" (RHS 1996) er 'Couleur Cardinal' difor plasserc i gruppe 3 Triumf Klassifisering er ikkje enkelt.

'Due van Tol' er gamle tulipanar som vi pr0vde a fa cak i cil 400-arsmarke­ringa i 1997. Dec lykkast ikkje, men i ara etter har vi hact 3 sortar/fargar som h0yrer cil i gruppe 1 - Enkle, cidlege. Alle er ca. 15 cm h0ge og har friskt, blagr0nt bladverk. Blomsteren er kruk­keforma, heller stor og med blomster-

Tu/ipa 'Couleur Cardinal' {Joto forfattaren). blad som er spisse i cuppen. Dei er ikkje av dei aller scerkasce, og l0khand­

larane har difor i stor grad skifra dei uc med andre og sterkare cypar. Berre nokre fa, store firma ha enno desse sortane som kan forast attende ril 1600-ralet.

'Due van Tol Primrose' har bleikr gule blomsrrar, ein blomsrerfarge som kan minna om den vi finn hos kusymre (primrose pa engelsk). Blomsrringa scarca rundr 25. april i 1999 og var 100%.

Tulipa 'Due van Toi Primrose' {Joto forfattaren).

24

'Due van Tol White' har kvice blom­scrar med eir lite gulgrnnt skj.er dei forste dagane, men vert sa temmeleg reint kvite. Blomstringa cok i 1999 ti! rundt 25. april og var 100%.

Tulipa 'Due van Tot White' {Joto forfottaren).

'Due van Tol Yellow' har varmr gule blomsrrar. Dei yrre blomscerblada er bleikare gule ucvendig. Blomscring 100% i 1999 fr:i 25. april.

Tulipa 'Due van Toi Yellow' (foto forfattaren).

'Grand Due' (leverc av Fancofc hagesencer) er ca. 30 cm h0g og har cofarga blomscrar. Grunnfargen er ein varm raudfarge som gar litt mot dee gule, og

kancfargen er ein varm gul­farge som cydeleg har i seg ein raud fargecone. Blom­sterblada er runde i tuppen. Fargemessig rilsvarar dette den sorren som er illuscrerc i RH$ A-Z Encyclopedia of Garden Plants som 'Keizers­kroon' (syn. 'Grand Due'). Bloms-cringa pa Milde har vore god og cok i 1999 ril ca. 10. mai.

Tulipa 'Grand Due' (foto Terhi Pousi).

'Keizerskroon' (leverr av Hoog & Dix, Nederland) er ein gamma! sore som kom i handel ca. 1750. Heile plancen minner om 'Grand Due' (over) bade i form og scorleik, men bade raudfargen og den gule kancen (margen) er mykje reinare og klarare. Ein plance med reinc raude blomster:blad med gul cil krernfarga marg er illuscrert som 'Keizerskroon' i Tom Lodewijk: The Book of Tulips, 1979. Dei cok cil a blomscra forsce veka i rnai i 1999 og kom alle (100%).

Tulipa 'Keizerskroon ' (faro forfarraren).

A~1999 25

Gruppe 2 - Doble, tidlege tulipanar

Deere er og ei gruppe med heller lage tulipanar som kjem cidleg, fleire av god, gammal argang. Blanc anna finn vi ein fylc 'Due van Tol', ein lag sort som nok kan sporasc arcende cil 1600-calec. Alt i 1578 fann Clusius ein culipan med fy!te blom­scrar og tidvis har dei vore svrert sa etterspurde. Det finst meir enn 20 kultivarar i denne gruppa. Blomstrane er skalforma, opnar seg ganske mykje i solskin og har eic cverrmal pa 8 - 10 cm. Dei kjem cidleg og star lenge. Blomscrane forekjem i fargar fra kvitt cil raudc, og co- og fleirfarga blomscrar er ganske vanlege. Gruppa er godc represencerc pa Milde. Men dessverre manglar vi foco av eit par av dei.

Tulipa 'Due van To/Double' {Joto forfottaren).

Tulipa 'Monte Carlo '{Joto forforraren).

26

'Due van Toi Double' er ein lag culipan med cidleg blomscring, allereide i byrjinga av mai. Den fylce blomsceren har pur­purraude blomscerblad med gul flekk ved basis. I Bocanisk hage pa Milde har blomstringa vore god.

'Monce Carlo' er ein 25 cm h0g sort med fylte blomstrar og cidleg blomscring, byrjinga av mai. Blomscerblada er cil­spissa i cuppen og har ein lire bleik, sitrongul farge pa ucsida. Innvendig er fargen varmare, lite meir gyllengul. Blomstringa pa Milde har vore god.

A~1999

Tulipa 'Peach Bwssom' (foto foifattaren).

'Peach Blossom' vert 30 cm h0g og har pa Milde blomscra rundc 10. mai. Dei store blomsterblada bar ein djuprosa farge med lysare teikningar og fl.ekker. Blomstringa har vore god.

'Schoonoord' er ein gammal, god sort som framleis er etterspurd og vert rekna som ein av dei beste kvite, fylte. H0gda er 30 cm, og sorten er fin bade til hage og snitt. Den kvite fargen gjer at han kan brukast saman med mange for­skjellige plantar. Pa Milde er rnynslene med sorten gode og blomstringsscart rundt 10. mai.

Tulipa 'Schoonoord' (foto foifattaren).

'Stockholm' er ein 30 cm h0g sort med lire spisse, reint raude blomsterblad. Sorten klarer seg bra pa Milde og blomstrar i midren av mai (foto manglar).

'Willemsoord' er ein 30 cm h0g sort med tofarga blomsterblad, karminraude med kvit kanr. Blomscringsrida pa Milde er rundt I 0. mai. Bade denne og 'Peach Blossom' er kryssingar av 'Murillo', ein gammal, rosa sort som ofte er brukt i krys­singsarbeid. 'Murillo'-hybridane har vanlegvis same srorleik og blomstringsrid, og dei har ofce ein eller annan nyanse av rosa i blomsteren. Dei h0ver difor godt saman i rabactar og samplantingar (foto manglar).

27

Gruppe 3 - Triumftulipanar

Krysning av enl<le, tidlege culipanar og forskjellige seinrblomstrande sonar (Darwin) . Dei er vanlegvis 45 cil 50 cm h0ge og finse i eie score ucval i fargar bade einsfarga og fleirfarga. Gruppa inneheld over 100 kulrivarar og er ei populrer gruppe med sterke sorcar som blomstrar i forste halvdel og midten av mai. Blomstrane er krukkeforma og ca. 6 cm lange. Gruppa h0ver gode til sniet og er fine ti! bed og st0rre felt.

Tulipa 'Attila' (foto: Terhi Pousi).

'Attila' verc godt 40 cm h0g og har purpurfioleece blomscrar som kjem rundt 10. mai. Blomsrringa pa Milde har vore lire sparsam etcer dee forsce arec.

28

'Cassini' er i underkant av 50 cm og har reinr raude blomstrar som kjem 2. veka i mai. R0ynslene pa Milde er gode.

Tulipa 'Cassini' (foto forfattaren).

Gruppe 4 - Darwin-hybridar

Decce er for cida ei sv.erc popul.er gruppe rulipanar med over 60 kulcivarar av scerke og vakre planrar. Dei er score serr krysningar mellom Darwin-rulipanar (sja gruppe 5) og Tulipa fasteriana. Dene er halvh0ge plan car, fra 50 cil 70 cm h0ge, med krafcig stengel. Dei h0ver difor godt i offentlege anlegg der dee er behov for scor masse-effekc, og dei coler ein del ruskever. Blada er opprette og kan verca opp cil 30 cm lange. Blomstrane er store og avlange for dei opnar seg heilt, og finsc i mange livlege, klare fargar fra gulc til raudt Ofte er blomsterblada kanta med ein annan farge, eller dei kan ha ein koncrascfarge ved basis. Gruppa er etcer macen ny, og dee kjem scadig nye sortar pa marknaden.

'Apel doom' er ein av dei rnesr kjende og brukce tulipanane gjennom lang tid. Ca. 60 cm h0g, krafcig plance med raude blomsterblad som verc lice lysare mot kancen. Ved basis har dei ein svarc Aekk som er kanca med gulc. Sorcen har vise seg sterk pa Milde og blomstrar fra 10. mai (foco manglar).

'Golden Apeldoorn' verr ein 60 cm h0g, krafcig tulipan med gull-gule blomscerblad, svarce pollenknappar og eic scjerneforma, svarc parci ved basis. Har vise seg stabil og god pa Milde, og blomsrrar fra ca. 10. mai.

T ulipa 'Golden Apeldoorn' (Joto Jorfattaren).

Gruppe 5 - Enl<le, seine culipanar

Ein del forskjellige culipanar med sein blornscring er no plasserce inn i denne gruppa. Blanc anna finn vi her Darwin-tulipanar, som scammar fra 1889 og cida deromkring, og Coccage-culipanane, som er ei gamma! gruppe. Dei forsmemnde er fra 60 til 80 cm h0ge, medan dei siste er relative !age. Pa grunn av hybridi­seringsarbeid er dee urad a halda dei to gruppene skilde, og dei verc difor slate saman ril ei seincblomscrande gruppe. Dei kan vera fra 50 cil 80 cm h0ge og har fra 10 cil 35 cm h0ge blad. Blomscrane er store, krukkeforma, og blomsterblada er

29

ofre spisse og kan ha lice smalare mjdtparti, ein midje. Fargespekteret er score og gar fra kvicc over raudt og til nesten svart, ofte med marg (eit band langs kanten) i ein koncrastfarge, og av og til kan dei ha striper og flammar. Dec finst over 100 kultivarar som har blomstringscid i sluccen av mai og byrjinga av juni. Nokre fa sonar har fleirblomstra stenglar.

Tulipa 'Bleu Aimable' (foto Terhi Pousi).

'Blushing Lady' vert ca. 55 cm h0g. Blomstrane er langstrakte, og blom­scerblada endar i ein Liten spiss. Fargen er varm, raud med ein jevn overgang mot gult i kancen utvendig, innvendig meir gult. Blomstringa er etter midten

av mai og har vore jamn og god pa Milde.

30

'Bleu Aimable' verc ca. 55 cm h0g med lilla blomstrar. Fargen er noksa spesiell, og blomsteren viser ein rein blafarge i sencrum nar han opnar seg. Blomster­blada er runde i toppen og blomsteren er krukkeforma. Dec er ein vakker tulipan,

men eccer 3 ar er blomstringa gatt noko attende.

Tulipa 'Blushing Lady' (foto forfottaren).

'Clara Butt' er ein 60 cm h0g sort med

krukke- eller skalforma blomstrar. Blomscerblada er temmeleg runde i cuppen og rosafarga. Blomscringa er i sluccen av mai og byrjinga av juni, og r0ynslene fra Milde er gode.

Tulipa 'Clara Butt' (foto Terhi Pousi).

'Georgette' er ein Aeirblomscra sort pa 45 - 50 cm. Blomscrane er krukke­forma, og dei noksa runde blomscer­blada har ein snurc av ein spiss. Blomscerfargen er gul med gradvis overgang eil raud marg. Sorten har ein cendens cil a verca einblomscra etter eit par ar, og fargen verc meir gul og eek over for dee raude. Ikkje den aUer besce pa Milde.

Tulipa 'Georgette' (foto Jorfattaren).

Tulipa 'Queen of Night' (Joto Terhi Pousi).

Gruppe 6 - Liljeblomstrande tulipanar

'Queen of Night' ('Queen of the Night') er ein 65 cm h0g sort med m0rkr raudbrune, nesten svarce blomstrar. Han er ein av dei som kjem n.er­masc til tittelen pa Alexander Dumas d.e. si bok, «Den sorce culipan». Blomstringa er sein, sist i mai og byrjinga av juni. Sorren har komme fine act pa Milde. (Ein kan sja sorcsnamnet skrive bade med og utan arcikkel.)

Denne gruppa er den som kjem rnerase dei tyrkiske foredlarane site ideal. Heile plancen skulle vera h0g og elegant, og blomscrane skulle vera langserakte og ha smal midje. Dei lange, spisse blomsterblada er som oftast noko cilbakeb0ygde i tuppen. Ogsa i Europa har dei hatt sansen for li ljeblomscrande tulipanar. Det finst over 30 kulrivarar, og nye sortar kjem scadig i handel. Dei er med si elegance form populrere cil snirc og verc og brukc som seincblomscrande rabactplanrar. Dei b0r gjerne planrasc i lice st0rre grupper for a gje god effekt. Dei har ofce klare, srerke fargar, fra kvitc og gulc cil raudc og nescen svart. Fleirfarga sonar med marg i koncrascfarge finst - og ogsa nokre med fj0rm0nster og flam.mar.

31

'West Point' er 50 cm h0g med sitrongule blomsuar. Han er rekna som den beste av dei gule liljeblom­strande tulipanane og har blomstra finr pa Milde. Blomscringscid er rundc midcen av mai.

Tulipa 'West Point' (fato Terhi Pousi).

Gruppe 7 - Frynsetulipanar

'Red Shine' er 50 cm h0g og har raude blomscerblad med gradvis overgang mot gul basis. Sorten har klart seg bra pa Milde og blom­srrar rundr midcen av mai.

T ulipa 'Red Shine' (fato forfottaren).

Dette er ei gammal gruppe som merkjer seg ut ved at blomsterblada har frynsec kant. Decce var eccercrakta i ein periode, og er det delvis enno. Det finst meir enn 15 ku.ltivarar i forskjellige fargar og storleikar. Sj0lve planten er fra 35 ti! 65 cm, og dei enkle krukkeforma blomsrrane kan verca opp cil 8 cm i cverrmal. Fargane gar fra kvicc og gulc cil ganske m0rkc raude og !ilia. Ofte har frynsene ein konrrascfarge, og basis kan skilja seg uc med ein annan farge. Dei h0ver godc som rabaccplancar og cil snirr.

32

'Fringed Elegance' er ca. 60 cm h0g og har lange, kraftige blad og krukkeforma blomscrar. Blomscerblada er gule med lice bleikare, gule frynser og innvendig med m0rk basis og m0rke poUenknappar. Dec forekjem at frynsene er raude og at blomscerblada far raude flekker og striper. Dette er ein scor, kraftig plante som kan ha vanskar med a halda seg oppreisc dersom det vert mykje regn under blomstringa, men er elles ein grei sore som kjem igjen med rik blomstring. Blomsrringscida er fra 10. mai og ucover.

Tulipa 'Fringed Ekgance' (faro fa,fottaren).

'Red Wing' vert 55 cm h0g med blomscer­blad som ucvendig er vakkert raude, men gradvis lysare mot kanren og frynsene, og innvendig er kardinalraude med svart basis. Blomstringscid pa Milde er i sisce halvdel av mai.

Tulipa 'Red Wing' (faro Terhi f>omi).

Gruppe 8 - Viridiflora-culipanar (gr0ne tulipanar)

Denne gruppa er ucvikla fra "arcen" Tulipa viridiflora, som ikkje er kjend vilc­veksande, og dei har alle st0rre eller mindre parti eller ceikningar i gr0nc. Dei er heller nye sorcar som er vorce godc moccekne blanc dekorac0rar. Dei flesce er om lag 40 - 55 cm h0ge og har opp cil 40 cm lange blad. Dei blomscrar seinr i sesongen med krukkeforma eller av og cil nescen lukka, ballforma blomscrar. Blomscerl;>lada er grnne med innslag av andre fargar i kancen, ved basis eller som teikningar, eller dei kan ha andre fargar med striper og flammar i gr0nt. Dei h0ver godc som ein bord, og <lei er vakre som sniccplancar og cil dekorasjonar.

33

'Artist' er ca. 40 cm h0g og har djupt rosa blomstrar med breie, gr0ne striper og b0lgjet kant. Dei er vakre og vii gjera seg godt i ein smal glasvase. Dei har lang blomstring i siste halvdel av mai og byrjinga av juni.

Tulipa 'Artist' (foto forfattaren).

Dancing Show' er over 50 cm h0g. Blomstrane er gyllengule med ein svak gr0nfarge langs midtnervene. Blomster­blada endar i ein liten tilbakeb0ygd spiss og gjev dei ein snev av dei liljeblomstrande sin eleganse. Dei blomstrar i siste halvdel av mai og har sync seg blomsterrike og gode pa Milde.

34

Tulipa 'Dancing Show' (foto forfattaren}.

'Spring Green' vert 45 cm h0g og har elfenbeinskvice blomsrrar med gr0ne ceik­ningar langs midcnerva pa blomsterblada. Blomstrane har ein kj0leg eleganse og vekkjer oppsikt ved urscillingar. Pa Milde klarer dei seg godc, og dei blomscrar i sisce delen av mai.

Tulipa 'Spring Green' (foto forfattaren).

Gruppe 9 - Rembrandt-tulipanar

Dec var Clusius som i 1576 forst oppdaga nokre culipanar med striper, flammar og fj0rceikningar. Seinare har slike fficc namnec Rembrandc-culipanar. Desse var dee som i si rid scarta heile "culipanomaniaen" i Nederland. Dec er enkle culipanar med fargerike m0nscer pa blomscerblada, eic ynda mociv for nederlandske ma.larar. M0nscerec var ikkje konscanc, og dee force cil at sjeldne kombinasjonar varc verd-sett og investeringsobjekc for samlarar og forrecningsfolk. Arsaka cil striper og fargeceikningar er eic virus som infiserer l0kane og svekkjer dei slik at dei gjerne gar uc eccer nokre ar, men innan dei gar uc, har dei gjerne smicta andre l0kar. Den mesc synlege effekcen av virusec er at deler av blomsceren ikkje held pa fargen, medan andre delar av blomscerblada ffir forscerka fargeeffekcen. Dermed kjem dee fram fj0rm0nster og fargeceikningar som gjerne er heilt spesielle. I vare dagar verc Rembrandc-culipanane oftasc selde i fargeblandingar, men enkelce sonar kan kj0pasc under sorcsnamn. Gruppa er forresten av enkelce sect pa som lict for spesiell, og dei vil helsc radera ho uc og plassera sorcane i andre grupper.

'Zomerschoon' er den eldsre av sorcane som verc presencerce pa Milde, og er fra 1620. Blomsteren er noksa rund. Blomscerblada er raude med kvicr fj0rm0nscer. Heile plancen verc om lag 50 cm h0g. Blomscringscida pa Milde er fra 20. mai og mover. Blomstringa har vore god. I enkelce b0ker finn ein denne screen plasserc i gruppa Seine, enkle tulipanar.

T ulipa Zomerschoon' {Joto Terhi Pousi).

35

Gruppe 11 - Doble, seine tulipanar

Gruppe 10 - Papeg0yetulipanar

Denne gruppa er ganske bisarr og inne­held sorrar som har blomsrrar der blom­sterblada er frynseret, stripete og spraglete og ofte med b0lgjet og ujamnt kucta kant. Blomsrerfargane er mange: kvice, rosa til raude og blafiolette, og striper i andre fargar er vanleg, ogsa gr0ne. Decce er og ei gammal gruppe som til ein viss grad er vorren popuher igjen, og sorrar verr no selde, men framleis er det mest vanleg at dei verr selde som fargeblanding eller sorrsblanding. Urstillinga pa Milde har slik sorrsblanding utan namn pa sorrane, Dette burde kanskje endrasr pa, for i nyare norske kacalogar er det gjerne ceke med 4 - 5 namnesorrar. I alt finsc det over 25 kul civarar.

Papeg@yetulipanar i bktnding (foto Terhi Pousi).

Dene er ei gruppe med stor,e, praktfulle rulipanar med fylce blomscrar. Dei kan minna om peonar og verr ofre kalla peonblomscrande i England. Dei er middels h0ge med store blomstrar som verc tunge dersom dee kjem mykje regn pa dei. Dec kan difor vera ein fordel a plassera dei lice skjerma bade fo r vind og regn. Blomstringsrida er lang og srarcar i sisce halvdel av mai. Der finsc ein god del sorrar i handel, men cil no har ingen av dei funne vegen ril Boranisk hage pa Milde.

Gruppe 12-14

Dei ere nesce gruppene er pa Milde handsama som ei gruppe - N0kkerose­tulipanar. Andre namn pa d.enne srorgruppa er der tapelege namnec «Bocaniske rulipanar» eUer «Sma rulipaoar». A behand.la dei ae som ei kan ha mykje for seg, for i seinare ar er sorcar fra dei ere gruppene kryssa saman i sa sror grad ac der er om lag urad a seia om ein ny sore h0yrer til i den ein eller andre gruppa. Vi har likevel vale a folgja den offisielle gruppeinndelinga. I kvar gruppe finn vi sj0lve arcen, variececar og hybridar, og namna har dei fra arren som i si rid var utgangspunkt for foredlingsa.rbeider.

36

Gruppe 12 - Kaufmannianatulipanar (N0kkerosetulipanar)

Denne gruppa har mellom l 5 og 30 cm h0ge plantar og blad som kan verra opp ti! 25 cm lange. Blomsrrane er enkle og bolleforma og opnar seg ganske mykje, derav namnec N0kkeroseculipanar. Blomscrane er langscrakte og opp cil 10 cm i cverrmal. Vanleg er dei fleirfarga med marg i koncrascerande farge. Blada er hos arcen, Tulipa kaufmanniana Reg., gragrnne, men hybridar har ofte brune fiekker pa blada. Deere er scerke og sikre culipanar som kjem ate ar etter ar, og dei er cidlege. F0r varc dei oft:e secce i gruppa enkle, cidlege culipanar. Dei flese sorcane er nye, men dee er ale komme i handel over 50 kulcivarar.

T kaufinanniana er ein art fra Sencral­Asia. Vanlegvis opp cil 25 cm, men kan vena litt h0gare i h~o-ar. Lansettforma blad ti! 25 cm, lysc gragr0ne, snaue og gjerne lice b0lgjec. Blomsuane er langscrakee og far srjerneform nar dei opnar seg heilc. Dei ycre blomsrerblada er lansercforma og gjerne b0ygde urover i cuppen; innvendig lyse med gul basalfl.ekk og ucvendig ofte med raud midenerve eller raudr parri langs mjdcnerva. Dei ere indre blomseerblada er recce og langc elliptiske. Fargen kan variera, men er som oftasc kvit med gul basal-fl.ekk og gr0m eller rosa cil raudc langs midcnerva. Blomscrane kjem enkelc­vis eller i bukettar pa opp cil 5. Blomstring i siste halvdel av april. 'Jitlipa ka11finan11ia11a {Joto foifattaren}.

T kaufinanniana 'Ali Tash' er ein lag varieter av sj0lve arcen og ski! seg mesc uc ved at han har meir raudt i blomster­blada, s.erleg er dee eic breicc felt med raudt ucvendig pa dei ycre blomscerblada. Blomscringstida er som for arcen.

Tttlipa kaufozanniana 'Ali Tash' (Joto Jo,fattaren).

37

'Ancilla' vert om lag 15 cm h0g og har breie, krafrige, brunflekkete blad som tyde­leg viser hybridisering med T. greigii. Blomstrane er score med ovale blomsterblad som mermast er trekanta i cuppen. Blomsceren er ucvendig raud med rosa marg, invendig gulkvit med basalflekk kanca med raud ring. Blomstrar tidleg, alJereide i midten av april, og klarer seg godt pa Milde (foco manglar).

'Heart's Delight' vert ca. 20 cm h0g og har brunBekkete, breie blad. Blomstrane er rosaraude med bleik rosa marg. Innvendig er blomster­blada elfenbeinskvice, og har nederst ein basalflekk med raud ring rundt. Blomscring i siste halvdel av april. Sterk plance som kjem act.

38

'Giuseppe Verdi' verc om lag 20 cm h0g og har kraftig bladverk med Bek­ker. Blomsteren er scor og langstrakt. Dei ytre blomsterblada er spisse og utvendig raude med gul marg, inn­vendig er dei gule med nokre ra raude flekker. Dei indre blomsterblada er rundare og har mindre raudt. Blomst­ringa cok til rundt 20. april i 1999.

Tulipa 'Giuseppe Verdi' (foto Jorfottaren).

Tulipa 'Heart's Delight' (foto fo,fottaren).

'Scarlet Baby' vert ca. 15 cm h0g og har flek.ket bladverk. Blomstrane er raude med ein m0rk basalflekk. Plancen er god pa Milde. Blomstring fra rundt 20. april.

Tulipa 'Scarlet Baby' (foto forfottaren).

'Uniced States' verc ca. 40 cm og har breie, gragr12me blad med ein del Bekker. Blomstrane er store med avrunda blomsterblad, ucvendig raude til raudoransje som gar mot oransje og gult i kanten, innvendig lysare og meir gule, men med raude striper og flekker. Blomscrar fol slutten av april.

Gruppe 13 - Fosterianatulipanar (Eldtulipanar)

Tulipa 'United States' (foto forfattaren).

Gruppa er ucvikla fra TuLipa fosteriana Hoog ex W Irv. og omfatcar arcen, varietetar og hybridar av denne. Dei varierer ein god del i storleik, fra 20 til over 60 cm. Blada er fra 5 cil 30 cm lange, vanlegvis lyst gr0ne ti! m0rkegr0ne, av og til med brunraude Bekker. Blomstrane er enkle, skalforma og score, opp til 12 cm i cverrmal. Dei finsc i fargane kvitt cil gult og m0rkc raudc, derav namner eldculipanar. Margen kan ha kontrascfarge, og dei har ofte ein annan farge ved basis av blomsterblada. Dec finst over 30 kulcivarar som h0ver godt bade ril se0rre felt og ti! kantplantingar. Blomscringa er tidleg og rnidtre var.

T. fosteriana kan variera svrerc i h0gd og kan verca opp ril 50 cm. Blad breie og opp til 30 cm lange. Blomsterstengelen er ofte lite raudfarga. Solitrere blomstrar er store med blomsterblad som kan verra opp til 15 - 18 cm lange, livleg raude og med m0rk basalflekk. Arcen er mykje brukr til hybridisering og krysning med Darwintuli­panar ga Darwinhybridar. I nyare tid ofte kryssa saman med T. kaufmanniana og T. greigii.

T ulipa fosteriana (foto forfattaren).

39

'Orange Emperor' vert 40 cm h0g og har mykje sams med 'Red Emperor', men som namnet forcel, har denne oransje blomscerblad som gar mot oransjeraudt mot kancen. Nedersc er blomscerblada gule, og ei guloransje srripe folgjer midmerva oppover eit srykke. Blomscringscida er i slutten av april og byrjinga av mai.

40

'Madame Lefeber' ('Red Emperor') er ein 35 cm h0g sore med friskc gr0ne blad. Dei store blomstrane er ganske lange og opnar seg mykje i sol. Fargen er reinc raud med ein gul flekk ved basis. Dette er ein av dei besce og mesc populrere raude tulipa­nane. Han er kjent under co namn. Dec eine klinger fransk, men skal vrere etter kona cil ein cilsetc hos firmaet van Tubergen. Blomstrar i manadskifcec april/mai .

Tulipa 'Madame Lefeber' (foto fo,fattaren).

TuLipa 'Orange Emperor' (foto forfattaren).

'Purissima' ('White Emperor') verc 35 til 45 cm h0g og har lysc grnne blad. Blomscrane er score, avlange og kvice eller kremkvice, men med gul basis. I koncrast ril dei kvice blom­scerblada scar svrerc m0rke pollen­knappar og griffel. Lang blomsc­ringsrid i sluccen av april og byrjinga av n1a1.

TuLipa 'Purissima ' (foto fo,fattaren).

,4~ 1999

'Sweetheart' verc ca. 30 cm h0g og har breie, gr0ne, opprette blad. Blomscrane er store, og blomsterblada har gul basis som «flammar» oppover, og ein brei elfenbeinfarga kant. Dei er lier b0lgjet og ujamne i kanren. Blomstringstid fra slucten av april og ucover.

Tu!ipa 'Tender Beauty' (Joto forfatraren).

'Yellow Purissima' verc ca. 35 cm h0g og har lange, opprecte, gragrnne blad. Blomstrane er store og n.erast sitrongule, men med djupare gul basis og «flammar» oppover blomscerblada. Ein scilig plance som blomscrar i byrjinga av mai.

Tulipa 'Yellow Purissima' (Joto forfattaren).

Tulipa 'Sweetheart' (Joto forfattaren).

'Tender Beaury' er 50 cm h0g og har frisk~ grnne blad. Blomstrane e'r -bleikc gule og lysnar ucover, men gar sa over j ein lice svak raudfarge moc k;unen.

1 Blomscringscid er i forste halvdel av mai. 'Tender Beaury' har hos oss vore plasserc i Darwin-hybrid­gruppa, men er i RHS Dictionary plasserc gruppe 13.

41

Gruppe 14 - Greigiitulipanar (Flekktulipanar)

Gruppa er baserr pa arten Tulipa greigii og variececar og hybridar av han. Dei er einblomstra, har score, skal.forma blomsrrar med tverrmal opp cil 10 cm. Fargespekreret er fra gulr ril raudt, av og ti! med kam eller «flammar» av ein annan farge og ofi:ast m0rk basis. Blada er breie, flekkete og med b0lgjet kan. Dei veks som ofrast urover. Blomstring er ridleg var, sisre halvdel av april og byrjinga av mai. Dei er ganske robusre rulipanar som kan secjast i ein fjellhage og som kjem ace i fleire ar. L0kar som ikkje vert gravne opp om sommaren, blomscrar ofte tidlegare.

T. greigii er vanligvis ein lag planre, rundt 20 cm (men kan verca opp cil 45-50 cm), med 3 cil 5 breie, rilbakeb0ygde blad, m0rkc grnne og flekkete, ein blomsterstengel med raudr skja:r og ein stor, raud blomster. Anen er

TuLipa greigi-i (Joto farfattaren). variabel og finst med gule og fleirfar3a blomstrar, og

nokre av desse har ffitt eigen rang og namn, eller verc selde som sort med eige kultivarnamn. Blomscringa h.ar ikkje vore heilc god pa Milde. Arren stammar fra Semral-Asia.

'Haute Couture' verc om lag 15 cm h0g og har ucb0ygde blad med brune striper og b0lgjer kanr. Blomstrane er score, bleikc gule og med m0rk basalflekk. Dei ytre blomsrerblada har eic breitt, raudc felt urover fra midmerva. Blomstring i sluccen av april og byrjinga av mai.

Tulipa 'Haute Couture' (Joto Jorfattaren).

'Red Riding Hood' (R0dherce) er ein 20 cm h0g sore med breie, tilbakeb0ygde blad med brunraude striper. Blomsrrane er st0re, skarlaksraude og har m0rk basalfl.ekk. Sikker og god blomsrring i forsce halvdel av mai (foco manglar).

42 A~1999

'Saulriets' er ein ny sort som forst varr seld under namnet T. greigii f. aurea 'Saulriecs' . Seinare er namnet korrigerc cil T. 'Saulriecs'. Dec er ein lag sore med store, fargerike blomstrar. Grunnfargen er varm gul med raude felt, «flammar» og av og ti! marg. Resultatet er ein farge­sprakande rulipan med god blomstring i byrjinga av mai.

T ulipa 'Sau/riets' (foto forfattaren)

'Sparkling Fire' har sv.err korce blomster­stenglar. Bladverkec er krafcig, gr0nc med brunraude striper og krafcig ucoverb0ygd. Score skarlaksraude blomstrar ser nesten uc som dei veks pa jorda. Nedersc er blomsterblada gule og gar jamt over til raudr. Blomstrar fol slutten av april, og har sa langt sync seg god pa Milde.

'Toronto' verr ca. 20 cm h0g og har cilbakeb0ygde, gr0ne blad med ein del brunraude flekker og striper. Score blomscrar med ein klar lakse­rosa farge og ein m0rk flekk ved basis kjem i slutcen av april.

Tu/ipa 'Toronto' (foto forfattaren).

Tulipa 'Sparkling Fire ' (foto forfattaren).

43

Gruppe 15 - Andre tulipanar

Gruppa vert pa engelsk kalla «Miscellaneous», rilfeldige eller lett blanding. Vanlegvis plasserast villartar og variecerar av desse her (se A~ 1998). Men

nye sonar kan mangla rilknycing cil ei bescemt gruppe og kan plasserasc her forebels. Derce gjeld r.d. Reirblomsrra sorrar som ofce verr kalla bukerr-rulipanar. Nokre av desse kan serjast i gruppe 12 - Kaufmanniana da dei kan ha Aeirblomstra l0kar. Andre kan plasserast etter blomstringstid og -type i ei av dei andre gruppene. Kultivarar eg ikkje har funne omralt og plasserc ti! bestemte grupper, er:

Tulipa 'Latvian Gold' {Joto forfattaren).

'Modern Style' verr 50 cm h0g og har opp ti! 6 blomscrar pr. l0k. Blomscerblada er runde i tuppen. Dei er kvice nedersc, i kancen og i tuppen, medan resten er raud, mesc raudt pa utsida av dei 3 ytre blomsterblada. Blomsrringscida er midcen av mai.

44

'Latvian Gold' er ein einblomstra, ny sore som scammar fra Latvia. Det er ein lag sore som tydeleg h0yrer heime i Kaufmanniana/ Greigii-komplekset, ca. 20 cm h0g med flek­kete blad og varmt gule blomstrar med m0rk flekk ved basis, kanca med raudt. Utvendig har blomsterblada raudc langs midcnerva, og srerleg dei yrre blomsterblada har eit breitt og langt felt med raudc. Blomstringscida er cidleg, og eg ville difor heist plasserr denne sorcen i gruppa Kaufmanniana.

Tu Lipa 'Modern Style' {Joto forfattaren).

'Orange Bouquet' verc ca. 30 cm h0g og har fleire vakkerc oransjeraude blomscrar pa scengelen. Blomscring rundc 20 mai.

Tulipa 'Orange Bouquet' {Joto forfattaren).

Rosene i Det norske arboret

Del 2. Nytt Rosarium, duftroser og stilkroser

Daniel Ducrocq, Brynjulv Lidere og Per H . Salvesen, Arborecec og Bocanisk hage, Universicecec i Bergen

Da cidligere scatsrad Astrid Gjercsen apnet Rosariet offisielt 27. august 1985, hadde det allerede lenge eksistert planer for et slikt i Arboretet pa Milde. En samling av roser ble anlagr i Naustdalen i Arboretecs forsce ar, og i 1977 ble planen for en formell rosehage signert landskapsarkitektene Hallfrid Josredc og Anne Siri Lingas lagt fram. Avd0de amanuensis Arne Lundscad ved Norges Landbruks­h0gskole var sencral som radgiver ved valg av sorter. Anleggec ble pabegync i 1978 ved hjelp av en gave fra Bergen Banks Jubileumsfond. Tre ar senere var de flesce rosene plancec, og anleggec sco ferdig med steinmurer omkring. Samlingen omfattec den gang om lag 100 slag roser, og skulle forst og fremst demonscrere de besce sorter for bruk pa Vesclandet.

Roser i Arboretet pa Milde .::J Modeme row (Ml · 11)

Histonsl<e rose, (H1-13) c:.:::) Villroser (V1-7)

• Mcdeme i<lalrel'OSet (M12) o His-sfyng- og l<lalrffl>ser (H14)

Det nye rosariet med Villrosebakken og Den historiske bakken.

HATL EHAUG E

J

45

Siden 1991 har rosariet og rosesamlingene igjen va::rt under omlegging. Vi har hatt kyndig og god hjelp av tidJigere professor ved NLH, landskapsarkitekt Sveinung Skjold, i urformingen av det nye rosariet. Drapeformen er beholdc, og under­strekes med helleganger hvor bedene ligger langs ved. Dermed er dee mulig for brukere av rullescol a komme cil. Mens Rosarier fortsatc s0ker a vise dee yppersre som kan skaffes av moderne roser for Vesclander, rar veiene ned cil drapen en med pa vandring gjennom rosenes narurlige sysrem i Villrosebakken og gjennom hagerosenes hiscorie i Den historiske bakken. Slik kan vi ved arrusenskiftet invirere ril en urscilling av rosene i full bredde: til sammen nesren 500 ulike sorter, arcer og variececer eccer er horcikulturelt system, basert pa en forenklet utgave av dee som i 1979 ble adapcerr av "The World Federation of Rose Societies", og som etter hverr er bredt aksepcerc. I framtida 0nsker vi a bidra med forskning og pa andre vis ti! vesmorsk rosekulrur, bade ved a finoe cilbake til hiscoriske roser som er gate i glemmeboka og ved a pr0ve oss fram ril nye sorter som trives under vare klimaforhold. Men forsr og fremsc vil vi scimulere den vanlige hagebruker ti! a kasre seg ur i dee og oppleve gleden ved a lykkes med blomscen over alle blomsrer. Og hvem vet: kanskje vil vi en dag komme i gang med foredJing av roser for Vesrlandet - pa Vesdandec.

Villroser (W"ild Roses)

Detre er nacurlig vilrvoksende rosearrer og endel moderne hageroser med sommer­fior og en.kle blomster. Hageformene kalles ogsa boraniske roser, ettersom de har bevart de na::rt beslekrete sponcane arcenes rrekk. "Parkroser" eller "nyperoser" er alceroarive betegnelser (med noe ulike betydning). Vi presenterer 91 u1ike slag i Villrosebakken 1 til 7, langs rullescolveien j Nauscdalen. Der faller naturlig a tillempe en botanisk gruppering av dem.

V I Ookkcroscns slekcninaer (Carolinae) R cdrolinn, R. nitid,r (;'/okkerose), R palu,tris

V2 ProvinHosens s]el,."Ul_inger (GaJlica.nae) 'Frankfurc' (kirkeg:irdsrose), 'Raubriner', 'Wairliana', R. ga!Licn (provinsrose), R.Xrichard.ii (mumiNOS4!)

V3 Eplerose, kj0ctnype o.11. (Caninae) .. H urdalsrose .. , 'Andersonii'. R. viL/os,t ssp. mollir (bustnype), R 11il/os11 ssp, vii/ma (plommenype).

46

R. 11oragi,m1, R 111orono111ii, R britzemis,R dumlllis (kj0crnype), R. glat1en, R. heckclinna, R. ibericn, R. jim,kil/ii, R nitidr,/,,, R. pulverulenta, R. r11biglnosn (eplerose), R. maji,,ii. R. sintla, R. stylosn, R. romentel!a. R. zangez11rn

V4 Trollnype, silkerose o.H. (Pimpincllifoliae) 'Ai'c.ha', · F ruhlingsgold', 'Frlihlingsmoigen · El h11gonis (Jci nagulrose), ' Red Ndly'. R kokanica, R. pimpinellifolia "Tocenvikrose", R. pimpinellifalia 'Ounwicb Rose', R. pimpintllifaliava.r. alttricn (Ii rose), R. sericea (silkerose), R sericen ssp. qr,1eiensir, R sericen ssp. on1eie11sis f. ptera.c,mthn (vingerorn)

VS Kanelrosens slekcninger (Cassirhodon) a Europeiske og arkrlske arcer

R. ncicular1s (finnrose, nalerose). R. nmblyo1is. R. pend11/ir111 (bergrose), R. pm du/inn 'Bourgogne' , R. penduli11n 'Lina' , R. oxyodon

b N utkarose og vestamerikanske arter R. b'4n4a (labradorrose), R. b/llnda var. glnbm, R. gymnocarpa.. R. 11utkm1a (nutkarose}, R r111tka11avaI. hispidA, R. pisocarptt (erterose), R 111oodsli, R. 111bodsii vaI. 11/tmmm,t,mo

V5 Kanelrosens slekrninger (fores.) c Mandarinrose og asiatiske arrer

'Highdowniensis', 'Marguerice Hilling', 'Nevada', R. heggeriaJ1a 'Polsrjarnan', R. belia, R. davidii. R. davidii var. e/011gata, R. ekgamula 'Persetosa', R. jorrminllf1, R. h1muley111111. R. holodontll, R. l«mchinsldann, R. lntibraaealJI, R. 111aerophylla R. moyesii (m;u,darinrose, mongolrose) , R. moyi:sii 'Gt!ranium', R. multibracteata, R. prattii, R. Xpruhoniciana, R. mipoda, R. s111,gi11.:wwii

VG Smaklactcroscns slcktninger {Synsrylae) R. mwmis (akcrrose), R. filipes 'Kifcsgace'. R. heknae 'Lykkefund', R. /11cine, R. ludae v~r. 011()/Ji, R. puv,i/11qipicziann, R. m11>.·imowiczit11/11 var. jackii R. m11/tifo,rt1 (sm~klatrerose). R. umpttt1irms, R. setigern (prrerierosc), R, nm1m1orrisoJ1ensis

R. swegim:owii 'Macrocarpa'. R. 11111rdii; R. u1tbbia11a, R. will.morriae

V7 Kascanjerose (Pbcyrhodo n) R. roxburghii (kasranjerose) , R. ro:r:b11rghii var. hirtuln

Historiske roser (Old Garden Roses)

Dette er roser oppstatt som folge av menneskets foredlingsarbeid i hagebrukec for 1867, da 'La France' ble lanserr. Denne ber0mte tehybriden sees i errerrid som den forsce moderne hagerose. Til sammen 185 sorter preseme.res i Den historiske bakken 1 cil 13, langs slyngveien i dalen nord for Rosarier, og hiscorien folges fra 0versc i bakken cil nederst. Vi tar ikke bare med hisroriske rose.r i srreng menis1g, men ogsa noen av nyere daro, som h0rer cil krysningsgrupper ucviklec for 1867. Vi viser ogsa en del gamle roser som har mister sine opprinnelige navn. Slike roser finnes gjerne i gamle hager og parker, der de har overlevd uten for rnye stell. Al1erede ved sin n0ysomhet viser de sin verdi, og vi vil gjerne ca vare pa dem og bringe dern frarn i lyset. Forhapendig vil vi finne cilbake ti.I deres idencirec, men inncil videre gir vi dem kallenavn (i doble- anforselscegn). Den som leser meUom linjene, vii se at dee skjuler seg spennende kulrurhisrorie her. Vi vii komme cilbake ti.l den ved en senere anledning.

H la Jomfruroser "Jomfrurose fra M.ilde". Fana heradsgard fl majnlis 'Foecundissima'. for 1596

HI b Amcrikanske roser R. califo111ica'T'lena.', Gcschwind 1894

Hla Epleroser (Egla.nihcria) R. rubigino;a (eplerose. vinrose), for 1 550 R. rubigi11osa'M11gnific.1', 1916 'Hebe's Lip', Lee for 1846 'Lady Penzance'. Penzance J 894 'Lord Penzance', Pen=ce 1894 'Manning's Blush' , fer 1797

H2b Europeiskenyperoser R. ca11i11n ' K.iese', Kiesc 19 10 R. 11i!losa ''Hurdalsrosc", inn fort pa 1800-callcc R. vilw1a "M ilderosen ". Fan a heradsgard R. villosa 'Duplex·, for 1 no

A~1,;,;,;

H3a PimpineUeroser, croUnype "Husmorrosc", funner i Alvdal "Kj0kkelvikroscn •. for 1940 "Musehagcroscn", fur 1935 "Tmcnvikros~". T,mtldrud 'Double Blush'. for 1846 'Plena' ("Finlands viGI ro$") 'Poppius', C. S1enberg f0r 1870 'Red Nelly', Kordes? 'Si11gle Cherry' ('S ingle Red') 'Sra.nwdl P~rpo:rua.l' , Lee 1838

1-13b Foec:ida-bybcider "Namdalsrose" 'Harc~on's Yellow' ( R. xl111ri1011i1), ca. IS30 'Le Reve', Pemer-Ducher 1923 'Persi:u, Yell ow' , cil Europa 1837 'Scar of Persia'. Pemb~rcon 1919 'William's l)oublc Yellow', J. Williams I 828 Tl foeiitlll 'Bicolor' (kapusi11errosen), for 1590

47

H4a

H4b

H5a

H5b

H6

H7

48

Damaskener-roser (Damask) "Comt•sse de Lacepcde" 'Belle Amour' , fun net i Normandie 1950 (Alha?) 'Celsiana· , for 17 50 'Ispahan ', f11r 1832 'Kazanl ik', for J 850 'La Ville de Bruxdles', Vibi:n 1849 'Mme H,trd/. Hardy 1832 'Omar Khayyam·, incroduserr i E.uropa 1893 'York and Lancasrer', for I 5 5 I

Hest-damaskenerroser (Bifcra) 'Qua,rt Saisons' , ancakdig f. Kr. (sikkcn for 181 9) 'Quam· Saisons Blanc Mousseux', Laff-!ly 1835 'Rose de Reschr', Persia for 880 (Portland?)

Provinsroscr (Gallica) 'As'Scmblage d•s Boauces'. 1823 ' Belle de Cn:cy', M. Roes•r for I 829 'Belle Isis'. Parmenri<!.r 1845 'Cardinal de Richdieu·, Laffity 1840

'Charles de Mills', ukjcnt 'Condirorum' (kondicorrosen), fo,r 1889 ·o,,u; de Fi1Zjames'. ti.,r 1885 ' Duchesse d 'Angouleme', Vibert 182 l 'Duchc.sse d• Montebello'. Laffay for 1829 'Georges Viherr', Robert 1853 'Jenny Duval', ca. 1850? 'Officinalis' (apocekerrosen) , for 1310 'President de Se-,e', Mme Hebcn 1836 ' Pumila', siden 1789 'Rosa Mundi' , for 158 I 'Tricolore de.~ Flandrcs', van Hourtc 1846 'Tuscany'. for I 596 'Tuscany Superb', fwr I 848 Rosa gallic11 (provinsrosi;n)

Kirkegardsroscr (Frnncofurrana) 'Agacha'. 1818 'Empress Josephine'. for 1824 'Frankfun' (R. gaL/ira 'Splendens'). fel' 1543? 'Complicara' (R.xmarmuth(I), ukjtnt

R. Xrichardii. for ar 100 t . Kr. Sentifolieroser (Ccncifolia, Provence) 'Crisraca' ('C!,apeau de Napnlfo11'), Viben 1827 'Faocain Lacour', for I 820 'La Noblesse', Souperc & Notting I 856? 'Paul Ricaulr'. Porremer 1845 (Remomanr?) 'Pompon de Bourgogne'. f0r 1664 'Reine des Cc:ntfouillcs', Bclgia I 824 'R,)hcrr let Diable' . for l S37 'Rose <lt' Mi:au,i. 1rolig fl'lr 1637 'Tour Je Malakoff. Souperr & Norri 11g 1856 'Varicgata', Viberr 1845 R. xm1tifati11 ' Major' , fo r 1581 Moscroser (Moss) 'Alfred de Dalm:is'. Laffity 1855 'Blanche Morea11'. Morc~l, & Rohcrr l SSO 'Henri Marcin'. Laffity lll63 'MnrechaJ Davous1'. Robert I 853 'Muscosa Alba' ('Shailer's White Moss'). 1788

'Nui1s de Young'. Laffity 1S45 'Salce', L:icharme 18 54 'William Lobb ', Li.fray 1855 R. 'Xce111ifoli11 'Muscosa', for I 696

HS AJbaroscr, hvice presreg!u-dsroser (Alba) "Bondcrosc" "Erik" ("Tj0merose'') 'Cdescial ' , crolig for I 800 'Chloris'. for 1823 ' Dronningen afDanmark', Booth 1816 'Fclicitc Parmcncicr'. 1830-raller 'Gre.~t Maiden's Blush' , for 1629 'MmePlnnricr', Planrier 1835 (Damask?) 'Maiden's Blush' (small). I 797 'Minmc' (R.xs11io1111m), Vibert 181 9 'Mme Legras de Sr. Germain', for 1848 ' Princesse L'U11balle', fer 1848 R. Xa/ba 'Maxima' (jakobiccrriosen), for 1500

R. Xlllbtt 'Semiplcna' ('Suaveolcns'), for 1750

H9 Portlandroscr (Portland) "Svan~,yrosen", Sunnfjord for 1920 'Ouchcsse de Rohan', f0r 1848 (Cc:ntifolia?l 'Jacques Canicr' , Mo«-au & Robert 1868 'Marhrec', Robcrc & Moreau 1858 'Mme Boll' ("Comre de Chambord"),

Moreau & Robert \860 'Pergolese·. Robert & Moreau 18(,0 ' Rose du Roi', Souchet I 815

'Ponlandica', for 1775 'Yolande d'Arago11', Yiberr 1843

H 10 Bourbonroser (Bourbon) "Kjosrosen'', Viigsbyg<l fM 1900 "Prestegl rd.~rose fra 01ve", for ca. l $90 "Torsvikrosen", 0ygardt:n for 1940 'Boule de Ncigc' . Lacharn,e 1867 'Coupe d 'Hebe'. Laffny 1840 ' Honorinc de J3rabanr' , ukicnl 'Grt::1tWm~m·. Laffay HMO ' La !\cine Victo ria' , J. Schwar!Z 1872 ' Louise Odid. Margorcin 1851 ' Mme Isaac Pcrcirc'. Carqon 18Sl ' Mme Pierre Oger'. C. Verdier 1878 'Queen of Bourbons'. Mauger 1834 'Souvenir de la Mnlm:,i~n', B~luu 1843 'Zcphirine Drouhin' . Bizor 1868 R. >1.bo11rbo11i1111a, innfon ril Europa 1823

H 11 Kinarosehybrid~r (Hvbrid China) 'T ru Michd~e11S rn:ln.~dsrose", Rad~y for 1900 'Gruss an Teplir-L'. Gescl1wind 1897 ' Hcrmos:i.'. Marcheseau 1840 'Mumbilis', fur 1894 'Old Blush', inrroduscn i Europa 1752 'Rouleni' ('Pompon de Paris'), for 1820 'YiridiRorn', for 1856

I I 12s Teros~r (Tea) 'Archiduc )<>St'ph' , G . Narbo11mt11d 1892 ' Dcvonit'nsis', Fo~tt'r 193S 'L1dy Hillingdon', Lowe & Shawycr J')lO

A~ l'i'i'i

1(12b Tehybrider (Hybrid Te:i) 'Adam'. Adam 1838

Hl3

1-114

'La France', Guillor Frls I S67 'Mme Caroline Tesrour', Pernec-Ducher I 890 ·Mrs. HerbercScevens', McGrcdy 1910 'Ophelia', W. Paul 1912

Remoncantroser (Hybriu Pcrpcru:J) '13:ll'on ne Alphonse de Roesch ild'.

P11rnct Pere l 868 'Baronne Privosc' , Desprez 1842 'Charles Ldebvre' , Lacharmc 1861 'Fisher Holmes'. Verdier 1865 'flrau Ka rl Druschki', P. Lambert 190l 'General Jacqueminoc', Roussel 1853 'GeorgAhrcnds', \V/. Hinner 1910 'Cl.oirc dit C hedan nt: Guinooisseau', Gheda11ll'-Pajorin 1907 'Jules M,rgoctin' , Margocrin 1853 'La Reine'. L~fray 1842 'Magna Charca' . W. Paul 1876 'Mrs. John Laing', H. Bcnnert 1887 'Paul Neyron', A. Levee 1869 'Reine des Violertes·. Miller-Malice 1860 'Souwnir du Dow:ur Jamain', Lacharmc 1865 'Triomphc de !'Exposition', Margorcin 1855

Hisroriske klarrc- og slyng-roscr (Climbers & Ramblers) "Balldronningcn", funner i Hakadal 'Mme Gregoi re Srncchdin', Dot 1927 ' Rambling Rector', for 1912

Moderne roser (Modern Garden Roses)

H 14a Noisettecoser 'Aimt!i: Viben· , Vibar 1828 'Cloire de Dij(rn ', Jacotor 1853 'Mme Alfred Carril:re',J. Schwartz 1S79 'Marechal Nid', Pradel 1864 'Paul's Lemon Pillar'. Paul 1915 'Rcve d'Or', Dueber 1 S69

H 14b Ayr$hireroser (R. rmmuis) 'Ayr,-hlrc Spkndens', f0r 1636

H 14c Boursaulr 'Aglaia'. M. Schmirr 1896 'De la G rifreraic', Vibert 1845 'Mme Sancy de Parabi!rc', Bonnet 1874

H 14d Smlliauerosebybrider (R. m11LtiJ{ont) · Applt: Blossom·. Stark Bros 1932 'Russeliana', for I S37 'Seagull' . Pritchard 1907 'Vcilcht nblau', J.C. S.:hmirc 1909

H 14 c Rosa snnp..,.,.,i1,ms-hybridet 'Felicire Perptrue', Jacques I 827

H 14f'Mosln1sroser (R. mosrhnra) 'Ghislaine de Fdigondc', Turbat 1916

H 14g Teroser og rehybridcr 'Lady Watcrlnw' , G. N~bonnund 1903

Hl4hScorklarrerosc (R. wich11mirm11) 'American Pillar', Van Fleet 1902 ' Doro thy Pcrki11s', Jackson & l'erkins 1')01 'E.xcelsa'. M. H . Walsh 1909 'Franr;oisJuranvillc', Barbier 1906 'Gerbc Rose', Pauque t 904 'Hiaw:uha, M. H. Walsh 1904 ' M~y Queen'. W. A. Manda 1898

Derce omfarcer rosegrupper mvikler ercer 1867. De dominerer i handelen i dag og er gjensrand for foredling i sror scil. Moderne roser omfacrer en sann hrerskare av former. Vi har plukker ur vel 200 sorter, og sammenlikner dem under mesc mulig like forhold. Errerhvert haper v i a kunne gi anbefalinger om hvilke som passer for vanlig bruk pa Vestlander. Klaserosene (se A~ J 998) plasseres pa begge sider

av hellegangen langs 0scre kant av "drapen" i Rosarier, mens scillaosene (dette nummer) vises langs muren mot 0sc. Moderne buskroser presenceres i buene vest for senrerec i "drapen". Rynkerosehybrider og markdekkeroser med fylce blomster vises langs ytterkamen av Rosariec mot Nauscdalen, mens nosralgiske roser presenceres sammen med moskusrosehybrider, polyancharoser og markdekkere med villrosepreg nordvest for selve Rosarier, nederst i Yillrosebakken og Den hisroriske bakken.

49

M I Bllnkskudd og "Schlagere" 'Else Poulsdn' , Poulsen 1924 'Frau Ka rl Druschki', l.amben 190 I 'Gcncfr:il Jaqu.:minor'. Roussel 1853 'La France', Guilloc lils 1867 'Mme Carollnc Tcsrour', Perncr-Ducher J 890 'Old Blush'. gm]. kinesi.sk rose. cil Europa 1752 'Oi-.rnge Triumph', Kordes 1937 'Pt:nc~· ('Mrnc A. Mcilland'), Mcilland l942 'Queen Elizabeth' , Lammercs ·1954 ' Rodhamc', Poulsen 19 11

M2 Dufuoser og spesieUe fargcr ·Bellevue', Poulse.n 1976 'Blue Bajou', Kordes 1993 'Blue Moon' ('Mainzdr Fasmachc'), Tancau 1964 ' Blue Parfum', Tancau 1978 'Dufu,',olke', Tunrau 1963 ' Esmeralda'. Kordcs 1980 ' Kleopacra '. Kordcs 1994 'KBnigin Beatrix', Kordes 1983 'Neuc Revue'. Kordes 1969 'Nostalgie'. Tamau 1996 ' Rosenresli' , Kordes 1986 'Schwarce Madonna', Kordes 1992

M3 SciUcroser, rehybrider (Largc-Rowercd, Hybrid T c:1) 'Adolph Horstmann ', Kordes 197 1 'Barkarole'. Tanrau 1988 · Burgund '8 J ', Kordes 198 1 'freudc' ('Decorat'), Kordes 1975 'Frohsinn '82', Tancau 1982 'lngrid Bergman', Poulsen 1984 'Jose Carreras', Poulsen !997 'Lady Like', Tantau 1989 'l.andora', T anrau 1970 'Leonora Christine'. Kordes 1984 'Louisiana', l(ordes 1988 'M<'moire\ Kordc'S 1992 'Polarsrern', Tamau 1982 'Tivoli 150', Poulsen 1993

M4 Klaseroser (Clusrer-Aow<'red, Floribun-dn) 'Allgold', Le Grice 1956

50

'Al locria', Tancau 1958 'Amber Queen', H ttrkm:ss 1984 'Astrid Lindgrc-n '. Pouls.:n 1989 'Ballade' , Tancau 1991 'Bayerngold', Tanrau l990 · Bella Rosa'. Kordes 198 l 'Berleburg', Poulsen 1996 'Bernsr~in Rose'. Tan mu 1987 'Christian IV', Kordcs 1985 ' Dronning Margrethe', Poulsen 1994 'Egcskov', Poulsen 1982 ' Fellowship' (HARwelcome). Harknt:S-~ 1992 'fredensborg'. Poulsen 1994 'Frcderiksborg', Poulsen 1996 'Friesia' , Kordes 1974 'Goldmarlc '82', Kordes 1984 'Gr:isccn' , Poulsen 1994 · H. C. Andersen', Pouls.:n 1986 'Hmold Macmi llan' ('Hnrwcsr Sun'), Harkness 1989

'Hclsing0r', L,ndquisr/Poulscn 1957 'Kronborg', Poulsen 1994 'La Paloma ·s;·, Tancau 1985 'Lilli Marleen'. Kordes 1959 'Margaret Merri l' , Harkness 1977 'Marselisborg', Poulsen 1994 'Nina We,buU', Poulsen 1962 'Olympi~ches Feuer', Tancau 1971 ·r~'"' W=d', Tumau 19SS ' Piccolo' , Tancau 1984 'Rosati '83'. Tanmu 1983 'Schackenborg', Poulsen 1996 'Summer Palace' , Polusen 1997

M5 Moderne buskroser (Unclass. Modern Shrub) n Gjenblomstrende med fyltc blomner

'Bel la Renaissance', Poulsen 1995 'Chinarown'. Poulsen 1963 'Feucrwerk', Tanrau 1962 'Handel' , McGredy 1965 'Js:ibel Ren:u~-aoc~·. Poulsen 1993 'Kordes Brillianc', Kordes 1982 'Lichtkon igin Lucia', Kordts 1966 'Lucinde'. Kordes 1988 'Lydia', Kordes 1973 'Marchenland', Tamau L946 'Rokoko'. Tancau 1987 'Romanze', T ancau 1984 'Sal im', Kordrs 1987 'Schneewirrchcn' ('Lceberg'), Kordes J 958 'Ulmer Milnsrer ', Kordes 198l 'Weisse Wolke'. Kordes 1982 'Westerland'. Kordes 1969 '\Xlesrfalenpark', Kordes 1986

b Gjenblomsctende, cnkle ("moderne villrnscr") 'Angela' ('Angelica'). Kordes 19S4 'Bischofscadt Paderborn', Kordes 1964 'Borussia', Poulsen 1992 'Diamond Border'. PoL1ls.:n 1997 'Eycpaint', McGrcdy 1975 ' Fair Pia)'', IJ1taplant J 977 'G lerscherfee' , Kordes 1991 'Rush'. Lens 1983 'Wudlife' , Dickson 1989

c Diverse ' Bonica 'S2', Mcilland 1982 'Clair Renaissance', Poulsen 1995 'Diadem', Tnnrau 1986 'Dornroschenschloss Sababurg', Kordes 1993 ' Glmshorn', Kord,:s 1951 'Elveshorn ', Kordes I 9S 5 'Frlcsingcr Morgcnrorc', Kordes 1988 'Hclena R<'naissancc', Poulsen 1997 'Prinse.,;se Nexandra', Poulsen 1996 'Queen ·s Pal.ace', Poulsen 1997 ' Riberhus', Poulsen 1997 'Roscnsmlr Zwcibrilckcn ', Ko rdes 1989 'Trier 2000', Kordes 1985

d Norsk roseforedling ' Edda ', Lundsrad 1969 ' Erndie', Mellbye 1963

'J ucul', Lundst3d 1982 'Sekel', Lundsc:ad 1984 'Sif, Lundst~d 1969 'Skogul', Lundsrad 1969 'Syr'. Lundstad I 977 'Unn', Lundscad 1972

MG Moderne buskroser m~d sommerAor 'Bttty Bland', Skinner 1925 'Fritz Nobis'. Ko,des 1940 'FrUhlingsdufc', Kordes 1949 'Maigold', Kordes 1953 'Park \'<lilhdmshohe', Kordes 1987 'Scharlachglur', Kocdes 1952 'Therese Bugnec', Bugnet 1950

M7 Rynkerosehybrider (Hybrid Rugosa) 'Blanc Double de Gaubert', Cocher-Cochet 1892 'Conrad Ferdinand Meyer', Mu.lier 1899 'Dagmar Hastrup' ('Fr~ Dagmar Harcopp'), 1914 :r.J.9rooccndorst', deGocy 1918 Fo:,:1 , Tanrau

'Hansaland' , Kordes 1993 'Pierette' , Uhl 1987 'Pink Grootendom', Gioocendom 1923 'Pink Robusra', Kordcs 1986 'Robll$ta'. Kordes 1979 'Rosdina', Kordes 1992 'Rugelda'. Kordcs 1989 'Schnee-Ewe', Uh l 1989 'Sir Heruy', Kordcs 1988 '\'v'hice Groorendom', Eddy 1962

MS Polyantharoser 'Cencenai re de Lourdes', Delbar-d Chabecc 1958 'Pink The Fairy' 'The Fairy', Beniall 1932 'Ye~cerday', Harkness I 97 4

M9 Moskuscosehybride.r (Hybrid Musk) ''Ballerina', Bencall 1937 'BuffBeaury', Pembmon 1939 'Corndia', Pemberton 1925 'M01.!lfr0

• l .:i mherr 1937 ' Robin Hood', Pembercon 1927

MIO "Nostalgiske roser " (English Roses) 'Consrance Spry', Auscin 1961 'Corcage Rvse',Auslin 1991 'Evelyn', Austin 1991 'Gcrcrud Jekyll', Austin 1986 'Graham Thomas', Austin 1983 'Heritage', Austin 1984 'Karhryn Mocley', Au.~d n 1990 'Leander'. Austin 1982 'Redoutt", Austin )992 'The Countryman', All.Still 1987 'The Pllgrim' ,Auscin 199J 'Winchester Cathcdr,I'. Aw;rin 1988

Ml I Markdekkeroser (GrOLlnd Cover Roses) a £nkle blomscec

"Bassino', Kordl:!S 1988 'Max Graf'. Bowditrh I 919 'Nozomi' ('Hcideriislein '), Onodcra 1968 'Pink Bas~ino', Korcies 1995

A~1999

' Pink Cover' (POtJLnoz), Poulsen 1988 ' Roseromancic', Kordes 1984 ' Rote Max Graf', Kordes 1980 'Tommdisc' ('Saodefjord'), Kordes 1988 'Tumbling Waters', Poulsen J 997 'Weisse lmmensee', Kordes 1982 'Weisse Mai. Graf', Kordes 1983

b fyl ce blomster 'Baycrnl:tnd Cover', Poulsen 1993 'BunerAles', Poulsen 1997 'Coral Border', Poulsen 1997 'Elfrid', Kordcs 199 I 'He1desomm.::r', Kordcs 1985 'Heidetraum', Noack )989 'Lavende.r Dream', fntcrpl:tnc 1985 'LibeUe', Kordcs 1988 'Miraro' . Tancau 1990 'Rosy Border', Poulsen 1997 'Rosy Cupet', lnrerplanc 1984 'Viking' ('Rody'), Tancau 1993 'Schncesrurm' , Tancau 1993 'Sommerwind', Kordes 1985 'Sonnonschirm', Tantau 1993 'Supreme Cover', Poulsen I 994 '\%ice Cover', Poulsen 1991

Mil Klac.rerose.r (Climber Roses) 'Aloha', Boerner 1949 'Blue', !<allay 1932 'Bobbie James', Suoningdale Nurseries 196-1 'Compassion' , Harkness 1972 'Etude', Gregory 1965 'Flammentam.'. Korder 1955 'GoldenerOlymp', Kordcs 1984 'Gold$cern', Tanrnu J 966 'Graf Lennart Bernadotte' 'Gruss an Heidelberg', Kordes 1959 'Lise Krohn Supertor', Kordes l 964 '1..awinia', Tanrau 1980 'Mrs Sam McGredy', McGredy 1929 'New Dawn'. Somcrscc Nurseries 1930 ' Paul 's J{imahyan Musk'. W. Paul for 1900 ' Rosarium Ucrcrscn', Kordcs 1977 'Santana', Tanrnu l9S5 'Schneew:tlczer', Tanr:iu 1987 'Supa Dorothy', Heral 1986 'Soper Excelsa'. Hetzel 1986 'Sympathle', Kordes 1964

Ml3 Overgroser, miniroser (Miniature Ros~s, Dw3If Roses) 'Amul<'tr', Tanr~u 1991 'Firy Mir'. Poulsen 1997 'Goldjuwel'. Tanrau 1993 'Mandarin' ('Mini Mandarin ') , Kordes 1987 'Sun Hit', Poulsen 1991 Top Hie'. Poulsen 1994

51

Stilkrosene 1999 (Hybrid Teas)

Ved sceingarden langs 0srs-iden av Rosariec har vi planter 13 sorter scilkroser. De er de ancacc besce for Vesdandet. Vi har arrangerc dem i en fargeskala parallelc med klase- og buskrosene fra gulr 0verst ved porralen ril rndt midc pa. Her skaper de hvite et skille cil rosa nyanser. som forcsecter ned til den nedte apningen i muren . Utvalget som er Catt med er bygd pa erfaringer j planteskoler pa Vesdandet; forucen norarer i Rosariet pa Milde gjennom flere ar. Angivelse av farger errer Natural Colour System (NCf 1998). I cillegg har vi blanr rosenes "cop hies" (Ml) og i duft- og fugebedet (M2) cil sammen 15 sorrer.

Gj0dsling

I ar som i fjor valgte vi a bruke gj0dselvann i seeder for kunsrgj0dsel. Gru.nnen er at kunstgj0dsel innholder kun ue hovedelemenrer, mens gj0dselvann (som bescar av sauemelk.k og kalksreinmel blander med vann) inn holder alle n0dvendige elementer - inkluderc sporstoffer - i rillegg ril en rik bal...'terieflora. Dessuren frykter vi at bruk av kunstgj0dsel, ar ercer ar, pa et seed som aldri blir pk>yet kan fore cil en salrkonsenrrasjon og en pH som er ugunsrig for rosene. Gj0dselvano ble fordelr ere ganger i l0pec av sesongen, ca. 4000 liter hver gang: omkring 20. mai, 20. jun.i og 20. juli. Gj0dsling seinere i sesongen ville 0ke nirrogeninnholder i plantene og dermed veksten, og pa den ma.ten gj0re dem mer sarbare for frost.

Lukten av 'narurgj0dsel' h0rer ikke akkurat hjemme i en rosehage, ma vi innn'>mme. Men den forsvinner fort, og vi beraler gjerne den liUe prisen for a sikre en tilfredsstillende "marforsyning" cil rosene.

Sprnyting

Vi 0nsker a begrense spr0yting moc skadedyr og sopp mesr mulig. Men vi er Aere som konkurrerer om rosenes "gunsc". Bade bladlus og sopp vil ha sin de!!

Mor bladlus ha.r vi i 1999 sprnytet kun en gang midc i juni med ec 'bio~ insekcmiddel'. Seinere i sesongen var lusangrepene sa begrensere at spr0yting ikke var n0dvendig. Verre er dee a bekjempe soppsykdommer (srraleflekk, rust, og i mindre grad meldugg). Spr0yting mot disse krever en viss regelmessigher over rid, og ma gis forebyggende, for infeksjonen far rak, for a virke effekcivr. Behandlingen gjemas med jevne mellomrom for a rreffe soppen i dee rerce (mesr sarbare) utviklingsstadier. Vi spr0yrec i 1999 5 ganger med et syscemisk middel. Som regel har vi fulgt en syklus pa 10 dager, men dee k.reves overskyet v:er for at ikke sprnyrev:esken skal skjemme plancene, og vrerforholdene cillot ikke allcid a spr0yte pa recc cidspunkr.

52

For a b0re pa derre har vi i ar pr0vd et middel som innbolder kopperoksiklorid (CuOCI) i riUegg. Dec ble brukr farsre gang cicllig pa sesongen for soppaogrep ble observerr (midc i juni). Preparacec virker ikke syscemisk, men klebes som er bla­gratt belegg ci.l blad og stengler, og henger godr og lenge pa, selv ercer flere dager med regn. Sa snart blomsrringen er i gang, kan koppermid]ec ikke brukes, da dee eccerlacer Bekker pa bladene.

Kombinasjon av syscemiske midler og kopperoksiklorid ser uc cil a ha gitt gode resulrat i ar, og rosestra.leflekk eller svarrBekk (Marssonina rosae) var den eneste sykdom av noen betydning. Det ble dessuten kun registrert overveiende lettcre angrep. Gode v.e.r ucover ettersom.mer og ticllig h0sr var nok viktig medvirkende arsak. Vi ma folge opp behandlingen over Aere ar for vi kan si vi har l0sr problemec med soppsykdommene!

Moderne rosers forl0pere og "top hits" (Ml)

Den lille kinarosegruppen (seer. CHli'.JENSES) om.fatter hagerosenes 2 kanskje vikrigste urgangsarcer, kinarose (Rosa chinensis) og Rosa gigantea. V.iltvoksende finnes kinarosen (var. spontttnea) i fjerndiggende fjelJ i dee vescre Kina, men var tact i kulcur 900 ar for var cidsregoing. 1 Europa ble den forsr kjenc vel 2500 ar senere. Det finnes Aere hybrider og ucvalgce former som er verd a fors0ke. Et knippe vises i Den hisroriske bakken. I frodige skoger i Burma og S0r-Kina finnes den andre arten, og den er som navnet antyder ingen smabusk, men kan klacre mer enn 15 m cil v;ers og dekke store arealer. Terosen (R Xodorata), som anras a v.ere en krysn.ing mellom de to artene, har en mer enn 2000 ar lang rradisjon i kinesiske hagekultur.

De forsce noenlunde sikre opplysninger om innforsel av kinarose cil Europa har vi fra Uppsala: Da Lianes ursending, Peter Osbeck, i 175 l kom cil Kancon, den enesre kinesiske by europeere hadde a~o-ang cil, ble roser produsert i stor scil av den bernmre planreskolen Fa-Ti. Osbeck fikk planter levende hjem i 1752. Derfra kom rosen ciJ England i 1759, og ble siden kjenc som 'Old Blush'. En liknende rose fanr veien ril boc-anisk hage i Leiden (Holland) i 1781, og derfra noen ar senere cil England, hvor den ble inrroduserr som 'Parsons' Pink China'.

En karminrnd kinarose (bengalrose) kom i 1789 cil England med en oscindia­farer fra Calcutta. Der britiske ostindiakompaniecs direkt0r, Gilbert Slater, :6.kk rosen formerr opp, og fordelce den blant sine bekjence. Samrnen med 'Old Blush' kom 'Slater's Crimson China' ril a revolusjonere foredlingen cidlig pa 1800-callet, ved a gi noiserre-, bourbon- og remoncancrosene evnen ril a serce nye, kraft:ige blomsrerskudd gjennom hele sesongen (rerooncering) .

De forste terosene kom ril ELLropa cidlig pa 1800-talJer om bord i The East India Company's skip. De forsre - og mesr ber0mre - ankom England i 1809 ('Hume's Blush Tea-scented China') og 1824 ('Parks' Yellow Tea-scenred China'), men

53

siden de er lice frostherdige, ble dee foredlere i S0r-Frankrike som forsc fikk glede av dem. I l0pet av de neste 100 ar ble nrermere 1400 sorter introdusert. De Beste er na forr.rengr av de mer hardfore cehybridene, men de var viktige i foredlingen.

Scamformen cil noisenerosene oppsro errer dee vi vec i 1802 ved krysning mellom 'Old Blush' og moskusrose. lnnkryssing med 'Parks' Yellow Tea-scented China' ga gule nyanser, og mer hardfore og popuJ:ere ercerkommere, som 'Gloire de Dijon'. Den var lenge et vanlig syn pa Vestlandec. St0rre betydning fikk bour­bonrosene. TiJ 0ya Ile de la Reunion (tidligere kale B0urbon0ya) i Dec Indiskehav kom pa Oscindiakompaniecs rid en kinarose, anrakelig 'Old Blush', fra Kina og h0stdamaskenerrosen 'Quacres Saisons' fra Europa. Begge ble dyrkec som hegn om.k:ring akrene, og tilfeldighecer ville ac dee oppsto en spontan krysning mellom dem, som ble opphavet cil den f0rste bourbonrosen. Den ble inrroduserr i Europa mellom 1819 og 1823, og foredlerne fikk snare fram er srorr antall sorter. Bare ra er bevarc i dag, men de scar hist og her igjen som minoer fra gamle hager. Vi har er knippe i Den hisroriske bakken. Dec samme gjelder remonraotrosene, som fi.kk enda st0rre berydning: pordand-, bourbon-, k.ina- og teroser bidro i flere omganger med krysning og urvalg ciJ oppkomsceo av denne gruppen. Fram ciJ 1910 var mer enn 4000 sorter markedsforc. Mange av dem ble valgr uc kun med knoppens og blomscens form for 0ye, ettersom det var pa moten a dekorere med avskame (kortsrilkece) roser. Lice ranke ble ofrer pa selve busken. Gruppen var senaal i ucviklingen av cehybridene, og denned nescen alle moderne hageroser.

Mens bourbon- og remoncantroser gjerne kjennes ved flare blomster der kron­bladene danner et iiredelt m0nscer, har cehybridene lengre knopp. DeCTe gir blom­sten et h0yr sencer og en elegant spiralstilling av kronbladene. De forste cehybri­dene oppsco fra krysninger av 'Hume's Blush Tea-Scented China' med bourbon­roser. Den videre ucvi.kling tok til fra 1840-tallet med samkrysning av noisetce-, bourbon-, re- og senere med remoncanrroser. Etter flere mindre vellykkede fors0k slo tehybridene igjennom med lanseringen av 'La France' i 1867, og med denne starter vi tid.sregningen for moderne roser. Men dee var forsc med incroduksjonen av 'Mme Caroline Tescouc' i 1890 at cehybridene kom i vanlig bruk.

Fargeucvalget var lengc begrensec. Hvirc var mangelvare innril 'Frau Karl Druschki' kom i 1901, og hun ble nrermesc eneradende i Here ciar. En screvde ogsa Jenge med a fa til gode r0de tehybrider, det vii si urallige ble fors0kt - og forsvant. F0rst omkring 2. verdenskrig kom noen mer varige som kunne trives i var del av verden. 1 mellomciden rr0scer man seg med remonrantroser. Hardfore gule stilkroser tok enda lengre cid; fotst med lanseringen av 'Mme A. Meilland', bedre kjenc som 'Peace', ble slike allemannseie.

Tehybridene ga i sin tur rascoff ciJ foredling av nye rosegrupper. Den sc0rsce og mesr suksessrike gruppen er B.oribundarosene (se ,,4~ 1998) som ble incroduserr i 1920-arene, og som na teller tusenvis av sorter. Sisce skudd pa scam.men, Grandiflorarosene, kom i ) 954 med imroduksjonen av 'Queen Elisabeth'. La oss se mermere pa noen h0ydepunkcer.

54

'Old Blush' ('Parsons' Pink China', 'Common Monchly'. Innfort til Europa l752). NCS fargekode 50540-RIOB I S1060-R25B.

Letce a sriklingsformere, spredte k.inaroser seg raskt og ble popul~re i hele den vesdige verden, ogsa i Norge. Takkec v~re trofast gjenblomstring, ble de raskt kjent som "manedsroser" (var. semperfiorens). De ble gjerne dyrker i potter; sate ut om varen og race inn om h0scen. 'Old Blush' og 'Parsons' Pink China' kom eccer dee vi vet cil Europa ad ulike veier, men regnes ofce som cilh0rende samme form. Hvorvidt decte Stemmer er fortsatt ikke klarlagt, men de h0rer cil de mest hard.fore av

'Old Blush ' (Joto Brynjulv Litlere).

k.inarosene, og kan dyrkes utend1Ms pa en lun plass. Den formen vi har, danner en litt glissen busk med l~raktige, grag,r0nne blad, der hvert smablad er ganske smalt og langc cilspissec pa k.inarosenes karakcerisciske vis. De forsre blomsterskuddene kommer i juli, og kan b~re omkring 10 purpurrnde knopper. Blomscene springer uc i blekc purpurrosa, l0sc fylce skaler, og nye skudd folger jevnc og eruct cil froscen stopper dee hele. Fargen har cydelig blatone, spesielt pa kronbladenes m0rkere ucside, og blekner eccer hvert. 'Old Blush' fryser uc fra rid ti! annen, selv pa Milde. Krafcige angrep av meldugg hender det ogsa at den f°ar.

'La France' (Guilloc fils 1867) NCS

fargekode S1060-R20B / S0510-R20B.

Dette var en gang en h0yt elsket rose. Den kombinerer remoncam­rosenes vekst med cerosens elegance blad og blomscerknopp, men opphaver er usikkert. Krysningen 'Mme Vicror Verdier'x'Mme Bravy' nevnes ofte; den forsre karminr0d med 'General Jacqueminor' blanc sine aner, den andre kremhvic. Guillot den eldre mente imidlerrid 'La France' var avkom av den gule rerosen 'Mme Falcoc'. Men popul~r var den, fikk status som prototype for den nye rosegruppen rehybrider, og incroduksjonsarer 1867 markerer srarren for alle moderne roser! 'La France' (foto Per H. Salvesen).

55

Fra en 1ang, cilspisset og meger tett fylt rosa knopp brettes og rulles kronbladene bakover ci1 en purpurrosa fl0yelssk:imrende ball. Kronbladene er lyse inni og m0r­kere utenpa, et uekk den har felles med 'Old Blush'. En lett, parfymert duft folger med. R.iktig sjarmerende pa sire beste, er dee lecc a cilgi dens opplagce svakhecer. Blomstene blir snare blasse og ganske "l0se i fisken", og har !etc for a bli "fanget" i knoppen av regn. Ja, de cynne kronbladene gjennomfukces selv av doggfall, og blomstene henger lect med hodec pa de svake scilkene. 'La France' er heller ikke av de leccesce a dyrke. Om sommeren kreves varme, og hos oss blir veksten svak og blomscringen ikke svam rik. F0rsce blomsuing er klart besc. Bladverket er ucsatt for soppsykdommer, og vi har misrec Here planter ti! Kong vincer.

'General Jacqueminot' {'General Jack', 'Jack Rose', 'La Brillanre'. Roussel 1853). NC$ SJ 575-RIOB - S1050-R30B I S2065-R20B - 1060-R30B. Den forste remoncancrosen, 'Princesse Helene', kom pa mar­kedec i Frankrike ar 1837, og 'La Reine' fra 1843, den eldste som enna finnes i kultur, bidro ti1 at rose-cypen raskc ble svam popu­her. En annen overmace popul.-er sort var 'General Jacqueminot'. Generalen selv har sa vidc vi vet aldri virkelig eksiscert, han var en

ceacerfigur. Rosen, h0yst reel! og 'Giniraljacqueminot' (foto Brynjulv Litlere).

muligens avkom av ber0mce 'Gloire des Rosomanes', har derimot sact spor etter seg. Ja, dee pastas at de fleste av dagens r0de roser har aner fra denne rosenes "premiehingsc". Med sine lett fylre, herlig krydret duftende blomscer taler den enna a vises. Den elegame knoppen er m0rkt karminr0d og apnes vakkert med fl0yelskledr innside og m0rkere, mer purpurfargec ucside. Fargen falmer og blir cydelig mer blalig purpurr0d mot slun:en. Veksc og gjenblomscriog har vrerc god pa Milde, og blomscene apnes greic i regnvrer. Om blomsterstilkene er litt spinkle, er busken sv.-ert kraftig med lange, rankende skudd. Den gj0r seg derfor best opp mot en vegg.

'Mme Caroline Testout' (Perner-Oucher 1890). NCS fargekode S1060-R20B - S0520-R25B.

Med krysningen 'Mme de Tartas'x'Lady Mary Fitzwilliam' skapte Joseph Pernet­Ducher i Lyon i sin cid sensasjon med den forste scilkrose som ble allemannseie: 'Mme Caroline Tescouc'. Den danker snart uc sin forgjeoger, 'La France', men likhecene med forgjengeren er mange: fra en rosa knopp apnes blomscene som blekc purpurrosa, fylce baller, og en fornemmer en lect parfymert dufc. Fargen er

56

mer jevn, og blaner mot slurcen. Blomsrene, som er vesendig sc0rre enn hos 'La France', har enna mer cett­pakkede kronblad, slik at knoppene ofte ikke apnes, men earner i fukcig vrer.

Mens roser ridligere ble plancec i uckancen av hagen, fanc 'Mme Caroline Tes­rour' seg vel eilrecce midt i, der sommerblomstene had­de regjerr alene, og marke­rer saledes innledningen ril bedrosenes hiscorie. Etter mer eon 100 ar blanc rose­

'Mme Caruline Testuut; gammelt eksemplar i Musehagen (foio Brynjulv Liilere).

nes "cop hies", plances 'Mme Caroline Tescouc' forrsact, og siden den kan bli 50 ar og mer, kan den forcsact patreffes ved en lun vegg. Male mot dagens besre sorter, blir vekscen ercer vare erfaringer noe svak, og eceer forsee fl.or blir dee ganske glissene i bedet.

'Frau Karl D ruschki' ('Reine de

Neige', 'Snow Queen'. P. Lambert 1901).

NCS fargekode $0505-R.

Fram ciJ gjennombruddet med 'Frau Karl Druschki' var urvalget av hvite roser begrenset. Mange av sorcene var lite klimascerke og krevende a dyrke, og gjenblomse­ring mangler de fl.este. I nesten hundre ar var "sn0dronningen" blanc de mest populrere hvite, og forrsatt henger hun med. For site utseende regnes hun gjerne blanc remonrantrosene, men teknisk sett er dee en tehyb.rid vi har med a gj0re, siden foreldrene er remon-

'Frau Karl Dntrchki' (foM Per H. Salvesen).

cantrosen 'Merveille de Lyon' og tehybriden 'Mme Caroline Testouc' . Selv har 'Frau Karl Druschki' i foredlingen bidratt ril nrermere hund.re sorter. Pa site beste, heist i forsce fl.or, er dette en meget vakker rose: karminrosa knopper apnes i nescen rent hvitt med bare en skjelmsk antydning av gulc eller rosa nede mellorn tett

57

pakkece kronblad, der de rulles elegant tilbake og danner en stjeme. Men hvice roser har aldri vam enkelc i et regnfullc klirna: de ycre kronbladene kliscres lett sarnmen og lukker k:noppen inne i en ball som snare blir brun og racner. Nar vi !egger cil ac duften mangler, er dee klarc dee har v.erc com for forbedringer. Pa Milde har vi sett at gjenblornsrringen kan bli ganske svak, og bladverkec har lerc for a bli gulr om en ikke passer pa med gj0dselvanning.

'Peace' ('Mme A. Meilland ·, 'Gloria Dei', 'Gioia'. Meilland 1942). NCS fargekode 50570-Y/1070-R- S0530-Y/0550-R20B. Gule og oransje nyanser i scilkroser kom for alvor forsc etter at gulrosens fylce form, Rosa foecida 'Persian Yellow', ble bragc inn i foredlingen omkring ar 1900, og som sa mange ganger cidligere var dee i Lyon dee skjedde: etcer cusenvis av mislykkece fors0k, fikk Joseph Pernec-Ducher fram ec par frnplancer fra en krys­ning med remoncantrosen 'Antoine

'Peace' (foto Bryrrju/v Lit~e).

Ducher'. De ble scaende upaakcet i nescen 5 ar, da en frnplance med fylce blornscer i oransjegulc og blekr0dc ble oppdagec under en av buskene. Rosen ble lanserc som 'Soleil d'Or' . Den ga opphav cil de forsce cehybrider med virkelig gul farge og cil pernecianarosene. 'Persiana' brakce imidlercid med seg svakhecer, som mangel pa dufc og svakhec for scraleflekk, og urallige fors0k pa videre urvil<ling av gule roser mislykces som folge av innavl og svake avkom. Gjennombruddec kom da Francis Meil1and i 1936, ecter a ha krysset en rekke gule, oransje og r0de cehybrider, fikk frarn en prakrfull rose hvor sjacceringer av gulc blandes med rosa og oransje. I 1942 ble den lanserc som 'Mme A. Meilland' i dee da delvis okkuperce Frankrike, og senere som 'Gloria Dei' i Tyskland og 'Gioia' i Italia.

Okuleringskviscer ble i 1939 ogsa sendc cil USA, og ved konferansen hvor FN­pakren ble vedcarc i San Fansisco i 1945, sco rosen pa border cil alle lands forhandlingsledere.· Da Berlin kapitulerce og fredsbudskapec for verden over, fulgce nyheten om fredsrosen med. Aldri er vel en rose blicc en slik lansering til del, og ingen bar hiccil kunnec male seg i popularicer. Der er anslatt ac mer enn l 00 millioner eksemplarer er solgc!

Noen perfekc rose er 'Peace' savissr ikke male med dagens standard. Dens friske og sykdomsscerke bladverk var i sin rid uovercruffenc, men idag finnes mer soppresistence, og dertil mer veksc- og blomstervillige sorter. Blomsten er dessuten lire regnsterk, og dufi:en er, selv med den besce vilje, heller sVak. Vi har forrescen merket oss at ulike planter kan v.ere av pafallende ujevn kvaliret.

58

'Queen Elizabeth' ('The Queen Elizabeth Rose', 'Queen of England'. Laromerts 1954) NCS fargekode S0560-RlOB I 1060-R15B · S0540-

R15B I 0540-R20B.

Foredlingen av roser vil nok aldri slucce a frambringe nye former, som kombinerer egen­skaper fra cidligere sorter. Noen ganger oppscar ogsa sapass awikende og slaende forskjeller at dee skapes noe helt nytt. 0nsket om a frambringe scadig st0rre og mer imponerende former har - nacurlig nok vil mange si - vam en vikcig trend i USA. Oa 'Queen Elizabeth' ble lanserc i 1954, mence foredle-

'Queen Elizabeth' (Joto Brynjulv Litlere).

ren ac man ved en syncese av scilkrosens forfinece form og klaserosens blomscer­rikdom, uten a renonsere pa blomscersc0rrelsen, hadde etablerc en ny rosegruppe, Grandi.flora. Vi skal la diskusjonen om klassifiseringen av disse kjemperosene ligge. Sikkert er dee at 'Queen Elisabeth' og hennes etterfolgere er blitt sv.l!rt populrere "over there". Her hjemme er bare 'Queen Elisabeth' a se i hagene. Dens gode vekst og kraftige skudd har gitc enkelte riktig imponerende eksemplarer ogsa her vestpa: mer enn 3 m h0ye med fl.ere titalls blomscer pa samme cid! Vi har nescen aldri sect annec enn friske planter pa Milde: busken er srerdeles vrerscerk, selv om kj0lig og fukcig vrer kan 0ddegge blomscrjngen.

Rosenes dufter og farger (M2)

Duft er en egenskap som er vanskelig a beskrive objekcivt. Duftopplevelsen er jo i h0yesce grad subjekciv. Oufcens karakcer og intensicec varierer dessucen med vrerer, sa!rlig remperatur og fukcigher: dee er lite duft pa en kj0lig og overskyet dag. Dessucen forandres dufcen under blomstringen. Opplevelsen kan ogsa avhenge av bakgrunnsdufc fra andre roser eller blomscer og omgivelser fornvrig. Noen generelle regler kan likevel gis: Ouften sitter i sma kjertler pa kronbladene, og de mesc ber0mte duftrosene har cykke kronblad med fl0yelsdekkec overflace. Ten: fylte blomscer har gjerne sterkere dufc enn enkle, og m0rke roser dufter gjerne scerkere enn lyse.

Blanc villrosene er dee srerlig rynkerosen (Rosa rugosa) som dufcer sterkt, s0tt og krydret. S0r dufc, som nekcar, finnes ogsa hos smaklarrerose (R. multiflora) og crollnype (R. pimpinellifolia). Ouftopplevelser er blanc de inncrykk vi husker

59

lengst, og historiske roser er kjent for sin srerke og ri1ra1ende duft. Mange gamle rosebusker er blirt vernet om og tatt vare pa nettopp for sin scerke velduft. Ofre bar de mister sine opprinnelige navn, som f. eks.: "Kj0kkelvikrosen", "Svan<!lyrosen", "Presregardsrose fra 0lve". D.isse og Aere a.ndre ka.n oppleves i Den hisroriske bakken.

I duft- og fargebeder i Rosarier vii vi konsenrrere oss om moderne roser. Deriblanr den mest bernmce, duftroseo alle males mot; 'Duftwolke'. Vi vii kanskje mene "dufrskyen" er en smule oppskrytr; i alle fall kan en blanc stilk.rosene ved muren i Rosa.riet (M3) fiooe flere som dufter vel sa scerkr. Fors0k purpurrosa 'Lady Like' og m0rker0de 'Barka.role'!

Dufi:ens karakrer har en viss sammenheng med blomsrerfargen. Farger med blalige toner, bar gjerne den typiske, parfymerre roseduften, mens gule og hvite roser kan dufte av iris, karse (kaJ) eller fiol. Vi fors0ker a demonsrrere den ber0mre cerosedufren. Den skal foruten hos noen stilkroser som er vanskelige a dyrke, finnes hos buskrosen 'Rosenresli' (og hos 'Gra11am Thomas' (M IO)) . Den har neppe noe felles med duften av ce a gj0re. Kanskje er umykker en av mange engelske misforsraelser av kinesisk, eller dee kan henge sammen med at rosene fra 0sren ble brakr cil England sammen med ceen. Frukrdufcer er mer sjeldne, men framheves f.eks. hos 'Esmeralda' som skal dufte av bringebrer. Om en srrever med a 6nne duft der, kan vi anbefule nyheten 'Nostalgie', hvor bringebrerduften burde v;ere overbevisende. Berusende dufter bringer oss over i der mer esoceriske. 'Konigin Bear.ix' skal eksempelvis ha en "intensive berusende duft".

Samrnen med duftrosene viser vi noen fors0k pa a a fram spesielle farger. Den rosen rnde farge.n h os hisroriske roser og viUroser skyldes ac kronbladene akkumu­lerer pigmemec cy.anidin (ec anthocyaoin). Fargesroffer er va.nl.ig i de aller fleste blomsrer med farger fra rndc over purpur og fioler ril blatt. Dec ble forsre gang isolerc fra kornblom (Centaurea cyanus), og fikk navn derfra, selv om dee ikke er samme fargesroffet som gir kornblom den rent: bla fargen. Ved siden av derce 6nnes gule fargescoffer av cypen flavonoler i visse arter. Fram ril 1930 var alle rosefarge.r blaodinger av d.isse ro sroffgruppene, og bla.ndingsforhold og konsen­crasjon av pigmencene avgjorde rosens frage. Pa den riden oppsro ved en cilfeldighec i forecllingen roser med en rent r0d farge uten blalige toner. De visce seg a inneholde anrhocyaninec pelargooin, som ellers er va.nl.ig i n1ide blomster. Der ble farst oppdager i en r0d geranium (av slekten Pelargonium, derav navnec). I hvire roser mangler de scerkc fa.rgece pigmencene, eller forekommer i sa lave konsenrrasjoner at fargen ikke oppfuttes. Dermed blir alle b0lgelengder i spekterec reflekcert fra luftrom og cellevegger i kronbladene, og solens spektrum oppfarres som kjent fargel0sr. Vi viser noen fom,k pa a a fram bla roser. Siden renc bla pig­menrer ikke finnes i roser, har ale screv fo r a lykkes med derre h.ittil vrerc forgjeves.

De r0de fargesroffene vil gjerne overd0ve de gule, og sterkr rndfargece blomscer virker nesten sone, som eksempelvis hos rosenes "sorte tulipan", 'Schwarze Madonna' . R0dfargen urvikles hos noen erter at blomsrene apnes, slik at fargen

60

forandres fra gul cil cofargec r0danl0pec (f.eks. hos 'Bellevue' og 'Peace'). I andre roser finnes r0dfargen bare pa den ene siden av kronbladec, i scriper eller langs kancene (slik som i 'Kleoparra'), eller noen av kronbladene mister r0dfargen (se 'Noscalgie'). Siden de gule og rent r0de pigmencene har en cendens ril a blekne raskere i lysec enn dee mer blalige, vii de Aeste roser ra en mer purpur eller fio!ett fargerone mot slutten av blomstringen.

'Blue Moon' ('Mainzer fasmachc', 'TANnacc', 'TANsi', 'Sissi'. Tancau 1964). NCS fargekode S0520-R50B.

Som de mange navnene anryder, er dee marked for en bla rose. lkke eccer de Aesres smak, kanskje, men helt uten karakcer er den ikke: de purpurrnde knoppene apnes megec eleganc, mens fargen blekner raskr ril en lys lilla som minner om syrinens farge. Blomscene mister eccer hverc sin eleganse og blir rufsere. En frisk sicronakcig duft er ellers rosens scerkesce forcrinn. Var

'Blue Moon' ('Mninzer Fasmacht? (foto Daniel Ducrocque).

erfaring sa langt gir licen grunn ri l a anbefale den for Vesrlandec. Pa cross av at hardforhec og sykdomsresiscens gjerne framheves, har vi sett bade cilbakefrysing i milde vincre og krafcige angrep av srraleflekk i regnfulle somre. Buskene har sa langt derfor gitt et lice frodige inncrykk, og blomscene apnes vanskelig i regnv.er. Men ma man ha en bla rose, er dette ancakelig den beste.

'Blue Bajou' (Kordes 1993). l\CS

fargekode S0520-R40B - $0520-RSOB.

Den blekc gralilla fargen hos 'Blue Bajou' er dee forel0pig sisce bidrag cil urviklingen av en bla rose. De Aesce vil nok synes den er vel spesiell, vi hadde n.er sagr hlodfarrig. Derme<l ikke sage at rosen mangler eleganse. En spiss, blekrosa knopp apnes grasi0sc og n:Er perfekr ril velformece skaler. 'Blue Bajou' er derfor ucvilsomc egnec cil a gi 'Blue Bajou ' (faro Brynjulv Lit/ere}.

61

blomsteroppsarsen en meget spesiell effekr. Regn liker den imidlertid ikke, og selv doggfaltet gjennomfukter kronbladene. Bladverket er s:erlig tidlig i sesongen meger friskc og gr0nc1 men er soppsvakt, og som bedrose blir 'Blue Bajou' etter var erfaring for spinkel. Duften skal errer sigende v:ere frisk, men dee eneste vi har kunnet konsrarere er en svak lukc av ...... kal.

'Blue Parfum' ('TANfifume', 'Blue Per­fume'. Tanrau 1978). NCS fargekode $1060-

R20B - 50520-R40B.

Sammenliknet med den eldre 'Mainzer Fasmacht' er 'Blue Parfum' ikke rikcig bla, men har en mye mer cilcalende varm, lilla-rosa nyanse. Blomscringen starter litt cidligere, duften er sterkere -av det parfymerte slaget - og decce er faktisk en god duftrose. Blomstene er derril meget elegance og apnes med kronbladene i en n:er perfekc spiral. Men dessverre er nok 'Blue Parfum' lire a sacse pa om en 0nsker en frodig og 'Blue Parfam ' (foto Brynjulv Lit/ere).

blomscerrik rose for et kj0lig og fukcig klima. Den krever mye varme, blir sterkt svekket av straleflekk og de store blomstene ser bedr0velige ut eccer en regnskur. Likevel: 'Blue Parfum' har interesse om en er uce etter noe spesielt og har en lun plass med god jord.

'Duftwolke' ('Fragram Cloud', 'Nuage Parfume', 'TANellis'. Tancau 1963). NCS fargekode S1070-R / S1050-R20B. I sin cid var dette en av de mest popul:ere rosene pa markeder; ber0mc og h0yt lovprist i mange land. Og pa sire besce svarer den godt cil navnec, som direkre oversarc beryr "duft­sky". Blomscene har en farge som beskrives som korallr0d, men blir etter hvert ganske blalig i nyansen. I Tyskland 'Duftwolke' (foto Brynjulv Litlere). holder 'Dufcwolke' forrsatt srillingen, mens den i Frankrike og pa De britiske 0yer hadde en heller korcvarig boom. Muligens blir de svulmende og dufcende kalhodene av noen blomster litt vel mekcige? I Norge er dee heist i de besce str0k 0scpa den forcsarc dyrkes noe,

62

men her pa Vesclandet har den vise seg blanc de mer krevende: den ma ha mer varme enn vi vanligvis kan tilby, og bade barfrost og bladsopper bidrar cil et heller svakt inncrykk. Bare unmaksvis har vi kunnet nyte dens svulmende frodighec. Men selv da taler duftopplevelsen knapt sammenlikning med feks. 'Barkarole' eller 'Lady Like', for ikke a nevne 'General Jacqueminor', 'Grear Western', 'Louise Odier' og andre garnmeldagse.

'Esmeralda' ('Keepsake', malda'. Kordes 1980). fargekode S1060-R20B /

'KOR­NCS

S0540-R20B. Gammelrosa er brukc om denne rosens farge, som vi vil forecrekker a kalle purpurrosa. En ettercraktet og sjarmerende farge med mange liebhabere er dee na uansett. 'Esmeralda' omcales som saerlig vekst­kraftig, og har vaen spadd en framcid her pa berger. Elegance knopper og blomster med en lysende farge, som skyldes at kronbladene er m0rkere pa 'Esmeralda' (foto Terhi Pousi).

innsiden langs kancen, burde gi gode sjanser. Pa Milde har den vam ujevn. I godt sommervaer har den vokst og blomstret ganske bra, men er i regn og vind lice a skrive hjem om. Da har ogsa scraleflekksoppen slatt cil. Om blomscringen har vaen sparson, har vi rukket a kjenne en behagelig duft med fruktkarakter. Vi har imidlercid ikke opplevd den som bringebaerduft, ei heller blitt fristet til a dra fram superlativene. Pa Vestlandet har den neppe interesse annec enn de beste seeder.

'Rosenresli' ('KORresli'. Kordes

1986). NCS fargekode Sl060-Rl0B /

S1050-R20B.

Dene er ingen tehybrid, men en kraftigvoksende buskrose, som helst skal ha en varm vegg a St0tte seg cil. Den kan bli riktig frodig og blomscerrik, men vi har sect en del bladsopper. Vi tar med 'Rosenresli' her fordi den eccer sigende dufter som en terose. Det kan reises adskillig rvil om hva foredleren mener med terosedufc, Rosenresli' (foto Brynjulv Lit/ere).

63

men her er den i alle fall behagelig s0r og parfymerr, kanskje med er snev av frukr. Dufren srar godt cil blomstene, som minner om en villroses, bare lett fylr av b0lgere kronblad i en blanding av karminrosa og oransje: forst sjarmerende og ganske elegant, senere blir de ganske kj0ttfulle kronbladene slappe og liksom lier for tunge ti! blomsren.

'Konigin Beatrix' ('Queen Beacrix', 'HecKORa'.

Kordes 1983). NCS fargekode S0560-Y70R / $0530-

Yl OR.

Nar den forsr kommer, er blomsten litt av en opplevelse: en lang og spiss knopp apnes i friske farger som veksler mellom varmgult, fersken og kopperr0dr. Kronbladene har cydelige arer, og kancene er dypr innskarer, slik at blomstene blir frynsete. Duften beskrives som "berusende", men etrer var erfaring er det snakk om en beskjeden, Jett parfyme. 'Konigin Beatrix' er ingen v.ersterk rose, og sleet ikke a anbefale for Vesdandec: planrene blir spinkle, f°ar mye srralefiekk og gulner lect i bladene. Dessuten tar barfrosren site om vinteren. Bare eccer en lang og varm sommer har vi kunnet nyre en 2 . blomsrring.

'Konigin Beatrix' (foto Per H. Salvesen).

'Bellevue' ('POUlena', 'Jadin' . Poulsen

1976). NCS fargekode S2065-R20B - S1050-R20B I $0540-YlOR- 0510-Y70R.

'Bellevue' (foto Per H. Salvesen).

64

Med 'Peace' blant anene i fl.ere ledd, er der ikke a undres over at fargene blir livlige. Med drnyt 20 kronblad er blomscene bare lerc fylce, men gj0r mye av seg: sollyset farger dee gule purpurr0dr langs kancen, der kron­bladene foldes ut under knoppens apning, mens ucsiden skifter fra varmgul innersr over aprikos til oransjernd. Errer en prakrfull forsce fase biasses og blaner fargen merk­barr, og blomstringen avsluttes heller lice kledelig. Duften er lice a skryre av, og den markerre forskjellen i fargen

rt~ 1999

mellom knopp og sen blomstring virker pussig. De nye skuddene har en florr, bronser0d farge, men dessverre har vi hart ganske kraftige angrep av sraleflekk, med gulning og bladfaJl ti! folge. Blomsrringen har i perioder va::rc ganske sparsom, mens 'Bellevue' tar en pause. Den er en rypisk godva::rsrose, som dessverre taper i kj0lig va::r og regn.

'Neue Revue' ('KORrev', 'News Revue'.

Kordes 1969). NCS fargekode $0570-Y -

$ 1575-RIOB I $1040-Y - 1050-R20B. Vi har forcsarr med denne noe alders­sregne skj0nnheren for a vise en cofar­get rose som har va::rr popula::r. Pa sire besre er 'Neue Revue' livlig og morsom med en sa::rpreget koncrast mellom kronbladers srerkt r0de innerkanr og gulhvite utside. Dessverre trives den ikke heir pa vare kanter. Blomstringen blir ujevn: knoppene apnes ikke lett i fukcig va::r, men "gar i ball" og racner. Bladsoppene tar gjerne gradig for seg ogsa, og buskene blir ganske bladl0se mot slucren av sesongen.

'Kleopatra' (Kordes 1994).

NC$ fargekode $1080-R / S0540-

Y30R. Pa sicc besce svarer denne beragende skj0nnheren godr ril navnec. Kronbladenes innside er dekkec av rnd fl0yel, mens ucsiden er glare, men matt ferskengul, hvil­ker gir en saerpreger kon­rrasr. Den nyres best i ridlig fase, der knoppens elegance spiral og kronbladenes b0l­gende innskja::ringer spiller sva::rr vakkert pa lag. En lett dufr underscreker dee eksor-iske, og gj0r veien ril vasen

Neue Revue' (foto Terhi Pousi).

'Kleopatrt1 ' (foto Brynj11!v Litlere).

korr. 1 sine senere sradier er blomsrringen ganske rufsete og sleet ikke en dronning verdig, men i mocserning cil endel andre spekcakula::re nyheter i markedec, er 'Kleopacra' en ganske robust og blomsrervillig rose. Veksren er krafrig, og selv i

65

kj0lige og fukrige perioder holder plantene seg friske. Vi tror den vii danke ut konkurrenter som 'Bellevue' og 'Neue Revue' . Den er vel verd a fors0ke pa en lun plass.

Nosralgie' (Joto Brynjulv Litlere).

'Nostalgie' (Tantau 1996). NCS fargekode SlOSO-R/0505-Y. Dec er sjelden en ny rose markerer seg sapass som den­ne, men sa er da blomscene noe utenom dee vanlige. Krafug kirseb.errnde ycre og kremfargete indre kronblad er en slaende kombinasjon, og blomscene er ercer de fles­ces smak utrolig vakre i sitt perfekce stadium - som ogsa varer lenge. Ac noen kunne komme pa 'Noscalgie' som navn pa en rose som kanskje best kan sammenliknes med

kjempemessige, umodne cycceb.er, ma vel heist kalles er mysrerium. Hvis dee da ikke er for kronbladene som danner en ball i midcen av blomscen, eller en umis­kjennelig og - i varmc veer - meget srerk dufc av hjemmelaget bringeb.ersylcet0y! Dec er sikkerc for mye forlangc at en slik rose skulle falle i smak hos alle, men eccer vare begreper er decce en gleddig nyhec. Dercil en ganske vekscvillig og sykdomssterk sort som har crives godt pa Milde, selv i langvarig ratev.er.

Stilkrosene i fargeskala (M3, Hybrid tea)

Dec vi kaller scilkroser, svarer ikke helt til foredlernes cehybrider, siden den forsce becegnelsen henspeiler pa at rosene ska! passe til vasen: elegame blomster som ikke drysser, enkelcvis pa solide srilker. Tehybrider stammer fra krysninger mellom en remoncanc- og en cerose. Ofte samles roser av lite ulik avscarnming og ti! ulik bruk under en mer upresis beregnelse 'srorblomsrrede buskroser' (Large Flowered Shrub). Derce er en dyd av n0dvendigher, siden dee gjerne er lire vi vet, s.erlig om de nyesre rosenes avsrarnming. Dec skyldes ec ucbredr hemmeligherskremmeri blanc foredlerne. De sc0rste firmaene, som har leverc noen av de yppersre tehybri­dene, er gjerne mesc tilbakeholdne med opplysninger. Dessuten unnlacer enkelce a regisaere sine nyhecer i dee imernasjonale roseregiscerec hos American Rose Society. Dec gj0res ogsa forbedringer av sorrene med nye krysninger, ucen a endre godc innarbeidece sorcsnavn. I B.ere cilfeller er gamle navn tart opp pa nye sorter, og dermed oppsrar en del vansker med a holde de ulike rosene fra hverandre.

66

De gule og nesten gule

Om en vil gi noen gule roser, b0r en muligens forsikre seg om at vedkommende ik.ke behersker blomsterspraker. Gule roser kan nemlig uttrykke en klar melding om sjalusi (Burke 1963). Gode scilkroser i gult for vesdandske hager har allrid vrerr vanskelige a oppdrive, ogvi slicer fon:satt med deue, selv om populrere 'Peace' gjerne gar for a vrere gul. Hvor en vil secte grensen for hva som kan kaJles gult hos en rose, er jo ogsa en srnakssak. Mange sorter er flerfargete, men baserer seg pa en gul grunnfarge, det ser vi ved a nappe ut et kronblad.

'Tivoli 150' ('POULduce', 'Chaceau Pavie'.

Poulsen 1993). NCS fargekode $0540-Y - $0510-Y.

Med sin brede veksc og korcsciJkede blorn­srer, kan 'Tivoli 150' knapt kalle.s stilkrose.

De score blomscene med umiskjennelig preg av ballkjole, score og skalformere, cert fylce av luftig b0lgere kronblad i lysegulr, passer nok godt da den ble inrrodusert ril 150 a.rs jubileet i K0benhavns bernmre Tivoli. F0rsreinntrykkec pa Milde i 1997 var ogsa meger sjarmerende: gule soler som fylte godc ur i bedet over et sunr og vakkert bladverk. Blomscene er robusce, holdbare og regn- 'Tivoli 150' (foto Brynjulv Litle-re).

sterke. Forhapningene var derfor store, og vi la knapt merke cil at nye knopper uteble, for blomstringen ganske bran var over i slutcen av august. Men da ble dee cil gjengjeld ganske sa come i bedet! Dec virkec som om plamene "ga alt" i den ene kraftanstrengelsen, og siden hadde problemer med a komme rilbake. Teknisk sect er 'Tivoli 150' remonterende, og vi har sect en og annen blomsc i slucren av sepcember, men sammenliknec med andre sorter har den vrerr en skuffelse i sa henseende. Vi vil likevel gi den en ny sjanse for endelig dom: frodigheten tidlig pa sommeren er inceressanr.

'Landora' ('Sunblesc ' . Tamau 1970). NCS $1070-Y.

Av rent gule scilkroser er dee heller fa som kan brukes sa langr nord langs adanrerhavskysten som pa Milde. 'Landora' er muligens ec unn­cak. En Jang, elegant knopp apnes becagende scilfullc der dypgule kronblad rulles cilbake og eccerhvert danner en srjerne, slik en moderne rose b0r ifolge dee eccer hverc klassiske ideal. De vakre blomstene holder lenge, og egner seg

ri~ 1999

'Landora ' (Joto Brynjulv Lit/ere).

67

derfor godr i vasen. Nar vi 1112,lende urroper 'Landora' ril den beste gule tehybriden for vare himmelstrnk, ganske vrersrerk og hardfor som den er, skynder vi oss a legge ril: forel0pig. For der er rom for forbedringer. Ikke bare er duften nesten fravrerende, vi kunne godc 0nske oss sc0rre blomscervillighec!

'Adolf Horstmann' (Kordes 1971). NCS fargekode S0560-Y05R - S0530-

Y05R / 1040-Y90R.

Den har ord pa seg for a vrere en god h0scblomstrer og er utropt ril den vakresre rehybridrosen med Berfargete blomster. Etter den varmesre seprember i manns minne er vi fristet ti! a v.ere eni­ge: nar varmgule, behagelig duft­ende blomsrer foldes ur fra r0de knopper og anl0pes kledelig r0de mot periferien, mens en gul ball beholdes i senter, er veien ri1

'Adolph Horstmann ' {Joto Brynjulv Lit!ere}. vasen kort, og vi skulle 0nske det

var sommer hele aret. Men, og det er et berydelig men: 'Adolf Horstmann' har vrert ujevn hos oss. Blomsrringen blir svak, og remonreringen tar for lang rid de arene august er kj0lig og september bister. Er ry som god h0srblomsrrer hjelper lire i kuling og regn. ScraleBekksyken har ogsa vrerc slem under slike forhold.

R0de roser regnes gjerne for det yppersre menneskelig foredling har frambrakt, og a gi en langsrilker rnd rose anses som der h0yesre umykk for edle folelser av kjrerligher og hengivenher. Oen som kan dyrke en slik rose i sin hage, eier den sr0rsre skate, om na den opprinnelige berydning kanskje var mer direkte og konkret erorisk! Den dypr0de fargen sitter i der B0yelsakrige belegger pa kronbladenes innside, og er gjerne srerkesc nrer kanren. De m0rkesce nyansene, i knopp og for blomsrene apnes heir, som gjerne omcales som blod- eller rubinr0dr, er dypere enn det en finner i fargehandlernes ordina::re urvalg i NCS-srriper. Hos de besre sorcene eksponeres kronbladecs innside under blomstringen, men hos enkelre vises ursiden, som gjerne er glanere og har en mer blalig farge.

'Burgund '81' ('Lovmg Memory' , 'KORgund '81 '. Kordes l 981). NCS forgekode S1580-R- S1070-R.20B.

Fra en ganske korr, men elegant knopp apenbares score, velfylte og A0yelskledce

68 A~1,;,;e;

spiraler i rent r0dr (kardinalr0dr). Dec er rid for saks og vase! Etter som blom­sten "eser ut", apenbares de indre kron­bladene gjerne kvartert, pa gammeldags vis, mens fargen blekner og blaner merkbart. 'Burgund '81' regnes for en av de absolutt mesr hardfore r0de srilk­rosene, og far arrest for god regntole­ranse. Men en regnskur med noen skarpe vindkast avsl0rer rosens st0rste svakher: srilkene er for spinkle og taler ikke vekten av blomscen. Remon­teringen er imidlercid god, og blad­soppene blir sjelden 0deleggende, sa om en husker a ta inn knoppene for de apnes helc, er derre en rose a gledes over.

'Leonora Christine' ('Duftzauber '84' , 'Royal William' , 'KORzaun' . Kordes 1984). NCS fargekode SJ580-R05B - S2065-R20B.

'Burgund '81 '(foto Brynjulv Lid.ere).

En robust srilkrose for dee nordiske klima er hva for­handleren lover og - ercer var erfaring - langc pa vei holder. Plancene har selv i kj0lige somre urviklec seg kraftig -h0yere enn muren - og blom­screc viUig pa solide, lange stilker som caler bade vind og regn. De score blomscene apnes eleganc og m0rkt B0y­elsr0dt med en fyldig par­fyme, og egner seg utmerkec j 'Leonora Christine' (foto Brynjulv Lit/ere).

de mest eksklusive bukeccer. Fargen har pa dee besre en m0rk cone na::r kardinalr0dt, som eccer hverc blaner ganske scerkc og dee hele far ec lice "kalakcig" preg. Vi har secc ancydning cil srraleflekksopp, men ikke alvorlig, og sa vidc vi kan bed0mme er 'Leonora Christine' uten score svakheter. Vi ser da bore fra "kongelig" bla-srikk i r0dfargen og hvice skj0nnhecsfeiJ i blomscens indre. Duften kunne en ogsa veneer scerkere av en rose med 'Duftwolke' som bescemor.

69

'Ingrid Bergman' ('POUlman'. Poulsen 1984).

NCS fargekode S1580-R- S1575-RlOB.

Lars-Ake Guscavsson n0ler i sirt fancast­iske roseleksikon (Guscavsson 1998) ikke med a kare den cil "den basca cehybrid­rosen med morkroda blommor", og med snare 20 a.rs farcscid er 'Ingrid Bergman' i ferd med a bli en klassiker med gode skussmal, ogsa fra Vesclandet. Rik og jevn blomscring, god remoncering og god resistens mot sykdommer gj0r decce cil et sikkerc valg. Blanc scerke konkurrencer er rosens mesc i0ynefallende forrrinn blom­stenes klare, rent r0de farge (blodr0dt cil kardinalr0dc) ucen vesenclig blacone. "Ingrid'' er en av de beste r0de scilkrosene ogsa for Vesdandet, og vi tror hun vil forrsetee a glede roseelskere i mange ar

'Ingrid Bergman' (Joto Terhi Pousi). fremover. Nar vi n0ler med a gi oss ende over, er dee fordi vi ser noen svakhecer. Vi

tenker da ikke pa at duften er li te patrengende, og at bladsoppene til cider gj0r endel skade. Nei, om vi virkelig skulle 0nske oss en forbed.ring, matte dee v~re sterkere scilker. Der har sleet ikke vam kuling og styrtregn de gangene vi har funner garsdagens blomsterprakt bedr0velig hengende og slenge.

'Schwarze Madonna ' (Joto Brynjulv Litl.ere).

70

'Schwarze Madonna' (Kordes 1992). NCS fargekode 52570-R.

Denne svartr0de skj0nnhecen er en av kandidatene til tittelen stilkrosenes sorce tulipan, i hvert fall i knopp. Blomstringen er rent og sterkc ID!i)[ker0d, og stilkene er lange og gode, slik det skal v~re om en 0nsker a gi en rose til site hjertes utkarede. Foredleren framhever spesielt koncrasten mellom en fl.0yelskledt, mace svarcr0d blomst og et blankc, r0dlig bladverk. Pa Milde har ikke bladverket svart ril for­ventningene. Noen rask blomscrer er decce heller ikke, men plantene virker robuste mot sykdommer. Gjenblomsc­ringen er bra, og ganske jevn, hvilket er viktig om en stadig vii glede sin kjrere.

rt~ 1999

Men som sa alcfor mange scilkroser: 'Schwarze Madonna' er en godvrersrose. Blomscen apnes rikcignok ucen for score problemer, men skal ikke ha mye regn for den er ubrukelig i amor0s hensikt. Dec .finnes flere ganske like sorter i markedet; blanc dem 'Barkarole', som i motseming cil 'Schwarze Madonna' dufcer. Vi vil holde en knapp pa den, srerlig for duftens skyld.

'Barkarole' (TANelorak', Tanrau 1988).

NCS fargekode S3560-R - S1580-R.

Barcarole becegner opprinnelig de venetianske gondolierers romantiske sang, og brukes om den langsomt vuggende clans som var populrer under romancikken. Rosen passer godt cil romancikk, og vii man ha langscilkece r0de roser fra egen hage, er den opplagc blanc de yppersce. Blomscen apnes megec vakkert fl0yelskledc, og blekner - dee vii si blir mindre sort - ciJ en prakcfull og scerk rndfarge (okseblod cil kardinaln;,dt), som ikke blaner. Med sin megec behagelige og scerke duft vii vi cro den egner seg ucmerket som bevrepning ved amon~se anledninger.

'Barkarole' er pa Milde blicc en uvanlig kra.ftig busk med stivt opp-recte greiner, som krever mye bade av 'Barkarole' (Joto Per H. Salvesen).

varme og nrering. Blomsterstilkene blir dereccer: kra.ftige og lange, og taler dee meste. Bladverket er blllig gr0nc og friskt, og bare mot slutten av sesongen kan scraleflekksoppen bli plagsom. Etter en kj0lig periode kan mengden knopper bli sa scor ac blomscringen forsinkes, og en ma vence en god scund mellom hver gang en kan fylle vasen. I regnfulle perioder har vi dessuten sett at knoppene forkr0ples og blir skjemc. Vi har likevel tro pa 'Barkarole' som langstilkec "forsceelsker" ogsa her vescpa.

Vanskelige hvitt

Ved siden av rnde roser er den symbolske becydning og bruk av hvice roser ucen sammenlikning mest omfaccende. Hvite roser betegner farsc og fremst renhec. Enten dee gjelder brudens uskyld eller minnec eccer en kjrer venn som er d0d. En hvic rose i knapphullec kan saledes brukes bade ved festlige og alvorscunge anledninger. En gruppe tyske incellekruelle som kjempet mot nazismens herjinger

71

under Hider, kalre seg "Die Weisse Rose". De flesre medlemmene ble rorcurert og led en grusom martyrd0d. Flere organisasjoner har siden race opp den hvice rose som symbol pa kampen mot ryranni og blodig underrrykkelse: dee godes kamp moc dee onde.

I hagene her vesepa har hvieblomscrede roser kommec og gate, de fiesee erklrerc mer eller mindre udykrige i regnvrer. Forcsatt har ingen greid dee kunscsrykke a skape en hvit regnvrersrose, men vi presencerer et par lovende fors0k. Vi tar ogsa med en ikke fullr sa lovende nyher i dee lysesre pasrellrosa.

'Polarstern' ('Polar Scar',

'TANlarposc'. Tancau 1982). NCS fargekode S0505-Y05G.

Dette er en hard.for, kraftig og blomseervillig rose, som meger forcjenc er blitt populrer over sco­re deler av lander. Pa Milde har vi ogsa gode erfaringer med den: buskene rekker godc over muren med opprecce, srive greiner som brerer de score blomsrene pa solide scilker. Fra en lang, elegant knopp apnes blomsren i stjerne­form, og srerlig forste flor har vrerr prakrfullr. Gjenblomscrin-

'Polarstem' (foto Brynjulv Lit/ere). gen tar sin rid, og de arene vi ikke har vrerr velsigner med

rropenecrer i seprember, har blomsrringsb0lge nr. 2 gjerne blirt reduserr. For regn og kj0lig vrer setter sicc preg pa de hvire blomsrene, de blir slappe og far vanskeligheeer med a apnes, og om de gj0r dee, er dee gjerne mer brunt enn hviec a se. Skj0nc hvicc; 'Polarstern' beholder et gulgrnnt skjrer temmelig lenge, og decce kan vrere vanskelig a kombinere i bukerrer. Foredleren har den for0vrig med i sicc duftrosesor­temenc, men vi vii pasta ar duf­cen ikke er srerlig pacrengende.

'Memoire' (Kordes 1992). NCS

fargekode S0505-Y05R.

Denne nyheren markedsfores som "en typisk bruderose" og er en srerk utfordrer ril

72

'Memoire' (foto Brynjulv Lit/ere).

'Polarscern' i det hvice. Den ganske korte knoppen apnes i en varm pasrelltone, som sikkert er lerrere a tilpasse en brudekjole enn gulgrnnt. Blomscene har en behagel.ig duft: og en kj0lig friskher ved seg som ogsa virker tiltalende jomfruelig. De har god subsrans og er faktisk ganske robuste og va::rsterke sammenljknet med andre vi har fors0kr. Nar vi legger ril at buskene er kraftige, gjenblommer ganske jevnc med gode stilker og ikke plages nevneverdig med bladsopper, skulJe der vrere l<larr ac vi her har en ny toppsorr i hvitt. Men den b0r heist nyces i sin cidlige fase: blomstene kan retc og slett bli for store, og hvice kalhoder pa brukne scilker er et syn vi dessverre har sect mer eon en gang.

'Jose Carreras' ('POULnew'. Poulsen 1997).

NCS fargekode S0505-R.

Adskillige medaljer og ucmerkelser fra visninger j 1994 og 1995 skulle borge for kvaliceren hos denne nyheren fra Poulsen Roser i Danmark. Og blomscringen er imponerende froilig mens den er pa sire h0yeste i juli og forsce del av august: store, l0st fylce baller i b0lgende pascell, nesten hvite rysjer og en 0rliten, !en duft fyller bedet. Men, og igjen er score men: gjenblomstringen uceblir pa samme mate som hos Tivoli 150'. Vi cror kanskje arsaken er a finne i markedet: disse rosene er foredlec med er varmc og solrikt klima i Senrral-Europa for 0ye - ikke var Jose Carreras' (foeo Brynjulv Lit/ere).

forblasce utkanc. Moc soppsykdommer virker 'Jose Carreras' rikcig nok ganske scerk, men vi finner en annen ucralc svakhec: blomscene liker ikke regn. Kronbladene gjennomfukres, l<lisrrer seg sammen og blir brune av den minste skur, og eccer noen dager med regn er dee mesr brunt som henger igjen.

Rosa i alle farger

Paradoksalc nok er fargen rosa, som har sicc navn fra rosen, vanskelig a bli l<lok pa. Pa norsk har vi en cendens ril a inkludere nescen enhver r0dlig fargerone i lys eller pasrell urgave. Vi fors0ker a skille mellom laksrosa (med gulc), lyserndc (lysc rndc ucen cydelig blalig cone), rosa og purpurrosa. Inntil for fa ar siden fames bare er fa.call i denne fargegruppen som ikke blanet ganske ukledelig, og samridig kunne tale regnfulle vesclandsscr0k, men i de seinere ar er dee presenrerc flere nyherer som har vise seg ganske gode. De fire vi har med, er a!Je ganske kraftig farget, men vir-

73

ker lyser0de eller rosa pa avstand sammenliknec med de virkelig r0de. Ved n:erme­re 0yensyn har to av dem ganske mye gult i seg, en er nrermest cofarget, den andre laks. Den credje har klar og lys rnd (korallrosa) farge, mens den sisce er purpurrosa.

'Frohsinn '82' (Tanrau 1982). NCS fargekode S1060-R - S0530-Y I S1070-Rl OB.

Pa site besce er decce en megec scilfull og elegant rose i en farge beskrevec som fersken­gult med lett oransjegulc anstr0k. Pa avscand er fargen laksrosa, men ved n:ermere ettersyn er kronbladets grunnfarge scerkt og rent gulc. Pa innsiden er dee overcruk.ket med tynn rnd fl0yel, mens utsiden er glatt med et mer purpur, lite blalig anstr0k. En behagelig, s0r duft h0rer med. 'Frohsinn '82' er ikke av de enklesce a dyrke i et regnfuUc klima: remonce­ringen i kj0lige perioder blir gjerne god, men

'Frohsinn '82' (foto Brynjulv Lit/ere). de mange knoppene har vansker med a apnes, og ramer !etc. Bladsoppene har ogsa herjer

stygt i perioder, og s:erlig nar nye skudd utpa sommeren skyter rnde opp gjennom modem, gr0nc bladverk virker dee hele ujevnc. Vi har ogsa miscec endel planter som folge av vincerskader.

'Freude' ('DeKORac', 'Decorac', 'Decorac - Freude'. Kordes 1975). NCS fargekode $0570-Y - S 1070-R / S0550-R I OB. Denne livlige rosen i laksr0dt pa gul bunn har ogsa pa Milde svarc bra cil navnec. Kron­bladene er ensarcec laks- eller korallrnde pa avsrand, men pa nrerc hold er de gule med r0d fl0yel inni og li te blalig purpur­rosa ucenpa. Fargen er scerkere og jevnere enn hos 'Frohsinn '82 ', og kronbladene mer eller 'Freude' ( 'Decorat'} {Joto Brynjulv Litlere).

mindre b0lgec - frynset innska-rec. Srerlig forsce flor kan vrere prakcfullc: krafcige busker med mange lett duftende blomscer pa hver grein. Remonteringen er gjerne god, og h0scen 1999 fikk vi virkelig nyce resultatet. H0scblomscringen blir ellers ofte noe 0delagt av darlig vrer, og vi har hate kraftige angrep av scraleflekksoppen. Samiec sect er likevel 'Freude' betydelig mer klimasterk enn 'Frohsinn '82', og er en god sort i varc klima.

74

'Louisiana' ('KORnemark'. Kordes 1988).

NCS fargekode S0550-R10B / S 1050-RI 58. Selv om den er foredlet av W Kordes & Sohne i Tyskland, finnes ikke 'Louisiana' firmaets karalog. Derimot er den incroduserr i USA og i Norden. Navnet, som den fornvrig har stjalet fra en kanadisk cehybrid, skal den va::re gitt etter Lousiana Art Gallery i USA. Om det hefcer lite uklarhec ved navnet, er rosen megec uklanderlig og elegant i nesren ensfar­get lysc rndc (korallrosa), ikke ulik far­gen hos h0scfloks. Overflaren skimrer litt fl0yelsakcig, og en gul undertone skinner gjennom dee rnde. Dufren er 'Louisiana' (foto Brynju/v Lit/ere).

lecc og minner kanskje om bringeb.er? Bade form og farge holder seg godc, og med solide, lange stilker er 'Louisiana' som skapc for vasen. I gode somre har blomscringen vrerr prakcfull ogsa utover mot h0sren. Pa Milde har vi god erfaring med rosen: krafcig vekst, god gjenblomstring og lice sykdom. Den forcjener absolurc en plass i sorcemenrec for Vesclandet.

'Lady Like' (Tantau 1989). NCS Fargekode S1060-R30B I S1040-R30B.

For a skille den fra sin forgjenger med samme navn, ogsa en av Tanraus rehybrider, men med oransjernde blomster, burde vi henge pa arscallet: 'Lady Like '89'. Nyheren ucsrraler adskillig glamour. En sjeldent elegant knopp i krafcig purpurrosa apnes i n.ermest perfekt spiral, og ursondrer en srerk, forforende dufc. Kronbladenes voks­akrige bakside med markerce, m0rkere arer er lier lysere farger inn mot blomstens senter, og gir en effekt som naken hud. Om 'Lady Like' (foto Brynjulv Litlere).

noen skulle forrjene cirrelen "rehybridenes sexbombe", matte dee vel va::re denne. F0rsce blomstring er overdadig. Den neste lar gjerne vente pa seg, men i en god ettersommer kan den bli minst like slaende. 'Lady Like' er blant de mer robuste stilkrosene, og er sjelden plagec med bladsykdommer. Vi tror den vii forsvare sin plass i Vesdandets rosehager.

75

Konklusjon

Om vi skulle velge de 10 besce blant srilkroser vi har fom,kr pa Milde, matte dee bli disse:

'Barkarole', rnd duftrose med god scilk 'Leonora Christine', et sikkert valg i kardinalr0dc 'Ingrid Bergmann', rent r0d og god 'Louisiana', stilfull eleganse i korallrosa 'Freude', frisk og livlig i laks 'Lady Like', duftrose i purpurrosa 'Nostalgie', robusc cofarget og dufcende (bringeb.er!) nyhec 'Kleoparra', eksocisk vakker og cofarger 'Mernoire', den besce hvire Sa 1angt 'Landora', forel0pig den besre rent gule

Litteratur

Beales, P. 1991. Classic roses. - Business caralog 1991 for Pecer Beales Roses. Beales, P. 1985. Classic Roses. - Colin Harvill, London. 432pp. Burke, L. 1963. The lm1g11ttge ofjlo1111m. Hugh Evelyn, London, 8Spp. Cairns, T. 1993. (Ed.) Modem Roses 10. The American Rose Sociery, Shreveporr, Louisiana. Guscavsson, L.-A. 1998. Rosor for nordiska triidgtirdar. Natur och kulcur. Gummerus, Finland. Harkness. J. 1978. Roses. J.M. Dent & Sons Led. Kriissmann, G. 1'981. The complm book of roses. - Timber Press, Oregon, 436s. Lerum, S. 1983. Vurdering av busk- og klaseroser i Arborecer pa Milde. Bot. in.rt.

Univ. Bergen, Rapp. 26: 1-24. Macoboy, S. 1993. The ultimate rose bobk. - H. N. Abrahams, New York, 472s. Mart.in Jensens Plameskole a/s 1998. Rosen-pionerm 1999-2000. Udvalgte havl!

mser fa,· Nordeuropa. Bogense, 03.Ullla.ck Mellbye, L. 1994. Gyldendals store rosebok. - Gyldendal, Oslo, 208s. Mellbyes planceskole l 997. Rosekatalog 1397/98. Offax crykkeri AS, Brummurldd:i.l Natural Colour lnscicuce 1998. Natural Colour System, index 2. Second edition, Stockholm 1998. Rosen-Union 1998. 1998199. Bad Nauheim-Sceinfurch. Rosen Tancau I 996. HerbSt 1996 - fri.ihjahr 1997. Uecersen. W . Kordes' Sohne 1999. Rosen 3912000. Offensech-Sparrieshoop.

76

Mosehagen pa Milde; Norges forste offisielle mosehage.

Einar Heegaard, Botanisk Institutt, Universitetet i Bergen, AJJegaten 41, 5007 Bergen. (einar.heegaard@boc.uib.no)

Den 28. mai 1999 hie den forsce offisielle mosehage i Norge h0ycidelig apnet for bes0kende. Mosehagen ligger i Universitececs botaniske hage ved Arborecec pa Milde, og ble apnec i anledning 100-arsjubileec til Bergen Museum. Apningen ble forecarc av Kjell Ivar Flacberg, professor ved museec i Trondheim, og spesialisc pa corvmoser (Sphagnum). Ioiriarivcaker til hagen er professor Per Magnus J0rgensen, leder for Senter for arborec- og hagedrifc pa Milde. Hagen ble scartet som et prosjckr pa hans initiativ. En slik cksotisk hagcform har ril hensikt a vise noc av variasjonen som fins blanc rnoser, og forhapendigvis inspirere cil bruk av disse plancene i vanlige hager som er alcernaciv cil blomscerplantene. Videre ble prosjekcec sate i gang for a skaffe ytterligere kunnskap om dyrkning og vedlikehold av moser som hageplance. Som bocanisk ansvarlig for denne hagen vii undertegnede spesielc cakke garc.neme Arvid Asprang, Ole H. Fedje, Jon Kleveland og Kari Bondehagen for deres iherdige innsars i mosehagen.

Moser

Mosene eller Bryophyta som de hecer pa vicenskapelig latin, er en av de eldsce plancegruppene vi kjenner. Og som navnet cilsier (Bryo = spire, Bryophyta = plan­re som spirer) gror disse villig den dag i dag. Ja, mosene er en callrik plancegruppe med hele 1102 kjence arrer i Norge. Vi skiller mellom ere hovedgrupper: nalekap­selmoser (Anthocerops-ida, 2), levermoser (Hepaticopsida, 277) og bladmoser (Bryopsida, 823) (Frisvoll et al., 1995). Blanr dee store amall moser som finnes nacurlig i Norge, er dee sror variasjon, bade i form og farge. Mosene kan variere fra yrcersc sma (] mm) cil score busklig­nende vekscer som vanlig bj0rnemose (Pofytrichum commune) . "Mosegr0nc"

Apning av Mosehagen pa Mi/de. Kjell l. Platberg (t. v.) og forfotteren (foto Steinar Handeland).

77

omfarcer omcrenc alle cenkelige gr0nne fargero­ner som har svarr, gult, grate, r0dc, oransje, brunt, hvitt, blahvitt etc. i seg. En slik scor varia­sjonen skyldes at mosene er tilpassec flere typer milj0, eksempelvis pa eksponerte Steiner, pa trrer, pa bakken og i vann (Frisvoll 1996). Samcidig Vanlig bjornemose (Polytrichum commune) som kantplante

(foto Steinar Handeland). er mosene a finne over

dee mesre av landet, fra kyscscrnk til innlandet og h0yc til fjells . Det enesce som begrenser mosene, er saltvann, men det fins moser som crives besc pa berg i scrandsonen som ofte blir overskylt av salcvann. Mosene er i og for seg relative sma organismer i forhold tilde fleste blomsterplanter. Men mosene forekommer i score mengder og ucgj0r dermed en becydelig del av dee biologiske milj0et. De er svam vikcige bestanddeler i de flesce 0kosyscem. Mosene kan cil og med vrere den dominerende organisme i enkelce plancesamfunn. Dec mesc kjence eksempel i sa henseende er myrene, som hovedsakelig besca.r av moser, og da ofte av corvmose (Sphagnum sp.). Torvmoseslekcen er represencert med hele 50 arter i Norge (Flarberg 1994), og som dee norske navnec cilsier, vokser arcene i .milj0 hvor det dannes corv.

Mange moser har lokale norske navn som ofce er cilknyrtet enten mosens ucseende eller mosens bruksomrade. Torvmose, t0mmermannsmose, husmose, skuremose, sopemose, raudmose og hvirmose er alle navn pa den samme mosen: corvmose (Sphagnum sp.). Som mengden navn forteller, harden vrert en allsidig brukc mose: corv cil brensel, i kompresser (bandasjer), som scr0 pa golv i fj0s og som isolasjon mellom lafcene i hus, for a nevne noe. De lokale navnene varierer fra seed ci1 seed, og enkelce ganger brukes samme navn i forskjellige .regioner pa ulike mosearrer. "Husmose" pa Vesclander er oftest assosierr med corvmose, mens pa 0sclander gar arcene furumose (Pfeurozium schreberi) og erasjehusmose (Hylocomium splendens) m. fl. under dette navnet. Moser har i tillegg vrert brukt cil tau og cil koscer (bj0rnemose, Polytrichum commune) (H0eg 1976)

Mosehager

Med canke pa alle de bruksformer moser cillegges, og variasjon de innehar, er dee egemlig underlig at dee ikke har oppscatt cradisjoner i den vesdige verden for bruk av moser i hagene! For a finne slike cradisjoner ma vi vandre 0scover. Spesielt i

78

Japan er der mange mosehager, og da ofre i cilknyrning ril remplene. En mosehage har en beroligende effekr pa oss mennesker og slike hager har vam mye brukt ril a fremheve meditasjon i rilknyming ril religi0se seremonier og symbolikk. I komrasr cil disse mosehagene scar dee vanligsce sp0rsmal hagebrukere i vescen stiller seg: Hvoi:dan blir man kvitt mosene i gressplenene? Jeg skal ikke svare pa decce sp0rsmalet her, men la cankene dvele lice ved hvorfor dee ikke er oppscacc en vesdig cradisjon for mosehager.

Mosene har mange narurlige egenskaper som gj0r dem egnec for bruk i hager. De flesce moser er ganske n0ysomme og crenger lice std!. Moscnc mangler dessuten ledningsvev og rotsystem slik at de tar opp n.ering via vann direkce over bladene. Dene medforer at mosene crives best med noe fuktighec, og enkelce moser krever kontinuerlig h0y fukcighet for a overleve. Her er bj0rnemosene (Poiytrichaceae) ec unncak da de kan cransporcere vann/nrering inne i scengelen, mens hos andre moser foregar transport av vann utenpa stengelen. H0y og jevn fukcighec finnes spesielt i kyscnrere scr0k, sa langs hele norskekysten b0r dee v.ere gode nacurlige forhold for dyrkning av moser.

Siden vann cas opp gjennom bladene, er ikke mosene generelc seer Ainke til a holde pa vann heller. For a kompensere for detce vokser de ofte i cecce mer eller matter, og de crives best pa seeder der dee er h0y fuktighec. Men denne evnen ti! vanncap er ogsa en mate a overleve perioder med h0yt stress, mosene t0rker da uc for senere a ca opp fukcighec og dermed forrsetce sin vance focosyncese igjen. Sa enkelce moser som narurlig vokser eksponerc, overlever ved a c0rke uc, mens andre ikke taler utt0rking.

Mosene er i dee vanlige sv.erc n0ysomme og crenger ikke mye nrering for a crives. Men enkelce moser gror kun pa helt spesielle underlag, for eksempel kalkholdig stein, ratten ved osv. For a kunne dyrke slike planter ma dee spesielle vekscmilj0ec va::re ti! scede. Mange moser er derimot ganske allsidige og vokser godc pa et skyg­gt!fullt og fukcig seed, og gjerne mt!d lice sure subscrar. Derce gir rnusene muJighe­cer for a vokse der mange blomscerplancer ikke vii trives s.erlig godc.

Hvordan kan vi ecable­re en mosehage, eUer bruke moser i tiUegg ril blomscerplancer i et hage­anlegg? Nar dee gjelder a scan:e en slik hage. b0r cerrengec vurderes sam­men med den tilscede­vrerende vegecasjon. Scikkord for mosehager er gjerne fukrighet og

Matter av sigdmose (Dicranum spp.) i Mosehagen (fato Steinar Handeland).

79

skygge. Der kan vrere en fordel a se hvor mosene vokser i naturen. Det gir en pekepinn pa hvor i hagen mosene vii trives. For eksempel i plener der mosene bar en tendens ti! a trives bedre enn gress, for 0vrig et cilbakevendende problem for mange hageeiere, kan dee vrere en canke a hjelpe mosen lite slik ac den kan overca iscedenfor a srreve ar ercer ar med a pr0ve og fjerne den, noe som er en tilna:rmet umulig oppgave. I hager der der tas hensyn cil de naturlige egenskapene ti! planrene, og der plam:ene plasseres i forhold cil sine krav, vii de besce resulrarene bli oppnadd. Plancene vii vokse seg fine og dee blir mye lerrere a holde en slik hage. Dermed burde bade hageeier og planreoe til sisc bli forn0yde.

For 0vrig kan mosene ca seg veldig godt ur innimellom blomsrerplancer for eksempel i fjellhager, mellom heller i en gangvei, og under l0vfellende busker. Slike busker vil gi god skygge om sommeren same at mosene vii komme ti! syne om vinteren og danne et fine, gr0nr teppe rundr de nakne buskene. Mosene med alle sine egenskaper og muligheter kan vise seg a fl den plass i hagen som poreren har i husholdningen, de kan brukes ril na::r sagt hva som helsr.

Dyrkning av moser

Moser kan plances pa flere mater: 1) cransplanrere voksne individ, 2) sa sporer, eller 3) sa fragmenrer. Den enklesre mace, som samcidig forer raskc ril synbare resulrater, er a rransplanrere voksne individer fra er seed ti! der vi matte 0nske at mosen ska! vokse. Dene er i ucgangspunktet en enkel operasjon, men visse punkrer b0r vurderes for a fa er godr resultat. Hvordan er voksesredec der mosen i urgangspunkrer voksre i forhold ril der vi vii plance den? Disse to sredene b0r va:re mesr mulig like for a gi mosene dee besce urgangspunkrer for vellykker erablering. Ska! en rransplantere cil er skyggefullc sted, b0r en hence moser fra seeder der mosen vokser nacurlig i skygge. Dec er mulig a flytte moser fra et relative lysapenr

seed ril er skyggefullt sted, Nye sporeims pa gang (Joto Steinar Handeland). men dee omvendre har

80

vise seg a vrere vanskelig. Der siscnevnre hara gj0re med at moser i et narurlig skyggefullr omrade er ri lpasser Eren urt0rking. Disse plancene vii mis­rrives ved a bli ursatr for et st0rre t0rkesrress pa er mer apem sted.

Nar vi skal ta en mose fra et seed, er dee vikrig at den naturlige srrukruren

pa ruen/matten holdes sa inrakr som mu!ig. Enkelre moser er svrerc vare for mekaniske skader, og ved transport kan ruene Jen bli l0sere sli.k at vi forandrer evnen ti! a holde pa vann, og dermed blir mosene mer utsatc for e0rke. Ved slike uttak av maser er dee hovedsakelig to mater vi har erfarc fungerer tilfredsstillende. Den ene er a i:a hele matter pa ca. l x 2 meter sammen med noe av subscracec de vokser pa. l slike tilfeller l0nner der seg a legge marrene Ut sa hele som mulig med minsc mulig skade. Det er vikrig at macrene Jigger stabilr pa dee nye sreder, sa de kan gjerne senkes ned slik ar de ligger i niva med omliggende jord. Dene vil ogsa bedre mu!igherene for de skuddene som vokser i kanren av ruen, ril a overleve. Dec kan ogsa v.ere en ide a fesce den cransplancerce maccen til bakken med sma blomsterpinner. Etter slik transplancering b0r ruen vannes godr slik at mosene f°ar en god start pa dee nye seeder. Der er vikcig ar mosene ecter transplancecing far sea i ro slik ar de kan komme seg og akklimarisere seg ril dee nye rnilj0ec.

En liknende rransplancerings1nate som krever litt mer talmodighet, men kan gi gode resu!cacer i dee lange l0p, er a dele mosen opp i rnindre enhecer. Dereccer plances disse smacuene uc med ca. 5 ril l O cm mellomrom til der dekker der 0nskede felrec. Med cid og srunder vii mosene da vokse urover og danne hele marrec, ridsaspekrer her vil variere fra moseart ril rnosearr. Det er vikrig ar en sreller mosen slik at den far mu!ighet til a vokse (Schenk 1997). Dene er en mace som ~oner seg bedre pa ruedannende moser enn pa marcedannende moser, og vi bruker gjerne meroden nar dee er lite maceriale av den eransplanrerte mosen, eller nar et relative Stort felt skaJ dekkes. A transplancere voksne individ som vokser pa stein og berg, er ikke allcid enkelr.

Vi kan flytte hele steiner med mosen pa, eller vi kan sa kun sporer fra slike maser. Har vi en bergvegg i hagen som vi vil pynce med rnose, kan dee va::re en fordel a fesce mosene ril narurlige sprekker i sreinen. Slike sprek:ker er oft:e naturlige vokse­sred for sceinboende moser da sprekkene ofte leder vann. De flesre moser kan med enkelher dyrres forsikrig inn i slike sprekker cil de sirrer fast. Dersom rransplanra­sjonen er vellykker vii mosene fesre seg cil subsuarec etter lwerr. Denne mecoden er sv;:erc usikker, sa her anbefales a l)tvise ralmodighec og focs0ke flere ganger.

Ved rransplancasjon av moser som vokser pa rarcen ved, b0r enren hele scokken flyctes, eller man sager av en god bit der mosen vokser. Nar scokken sa legges i hagen, b0r andre scokker legges ved siden av, slik ar den mosen vi er inreresserc i, har mulighet for a spre seg over pa de andre scokkene ogsa. Det vil da bli en st0rre sannsynlighec for at rransplantasjoncn blir vc!Jykkec over lengre tid. Som for andre planrer er der vikrig a v;ere forsiktig ved cransplancasjon av moser fra narurlige leveomrader. Dec fins sjeldne moser. Og enkelce voksesceder er srerskilc ursatt, ere av disse er rarren ved. Dermed b0r en vrere forsikrig nar en omgas crescokker som ligger i skog og mark.

I enkelce tiifeller er dee veldig vanskelig a rransplanrere voksne individer, for eksempel hvis en skal ha maser ril a vokse pa mer eller recr pa scein. I slike cilfeller kan en benyrre seg av de narurlige spredningsmekanismene som virker hos

81

mosene, sporer eller fragmenter. En ma samle inn modne sporekapsler. Sporene fra disse kapslene blandes sa med vann. Denne l0sningen pensles dererrer pa rresc:ammen eller pa sceinen der dee er !!mskelig. Sporene viJ & besr anledning cil a fesee seg og spire dersom du sm0rer langs sma sprekker i bark eller i scein. For a & best mulig resulcar er dee vesenclig a velge mosearter som vokser pa samme cype rre ellet pa samme type stein. Oecce har sammen.heng med at enkelcemoser favoriserer enkelce subsrrac fremfor andre.

N~rvi errer hvert har etablerc en mose i var hage er dee viktig ac vi passer pa den. Selv om moser er n0ysomme, kan dee vrere at de erenger lice eksera nrering. I slik sammenheng anbefales dee at en lager en "ce"-oppl0sning av blader som er fa.le ned pa bakken. Denne teen serveres kald. I enkelce cilfeller er dee ogsa brukc en surmelksblanding, men denne ma vrere gode forrynnec. Nar dee gjelder l0vfall om h0scen, b0r dee fjernes, da dee kan stenge for mye for lyser. Her gjelder dee som i ale hagebru.k a bru.ke litt skj0nn, for dette l0vet vil ogsa gi god nrering cil mosene.

Nar en endelig har face resulcaeer, og mosene rrives i hagen, er dee bare a nyce synec. For interesserce vil jeg ci1 slurr an.befale boken "Moss Gardening' av George Schenk (1997). Oetce er letcfaccelig og megee inmuktiv bok om hvordan en kan bruke moser i hagen.

Linerarur

Flatberg, K. L 1994. Norwegian Sphagna: a field colour guide. Univ. Trondheim Vitmsk. Mus. &pp. Bot. Ser. 3:1-42 + 54 plates

Frisvoll, A, A. 1996. Habiracovetsikt for oorske mosr, med karegoriar og trugsmel fo r crua artar. NINA Oppdragrmel.ding 441: 1-37.

Frisvoll, A. A, Elvebakk, A., Flarberg, K. I. & Akland, R.H. 1995. Sjekklisre over norske mosar. Virskapleg og oorsk namneverk. NINA Temahefie 4: 1-104.

H0eg, 0. A. 1976. Planter og tradisjo11. 3 oppl. Universirersforlagec, Oslo. Schenk. G. 1997. Moss Gardening. Timber Press, Portland, Oregon.

82

Ficus - mer enn bare en stor slekt

Cornelis C. Berg, Arboretet og Botanisk hage, Universitetet i Bergen (cornelis.berg@bot.uib.no)

Slekcen Ficus (fikenslekcen) rilh0rer morb.erfamilien, som samlet har ca. l 050 arcer. Med sine 700-750 arcer er Ficus tallmessig en stor slekt i morb.erfamilien, men er ogsa stor blam de aeaktige slekter av blomscerplamer. Likevel er dee ikke forst og fremsc ancallec arcer som er imponerende, men den store diversiteten i veksrformer og reprodukcive strukcurer som blomsterscander og blomscer. Denne pascand blir cydelig hvis man sammenligner Ficus med Rhododendron. Den sisce ogsa en slekt med mange arcer, men i vekscform (busker av forskjellige st0rrelse) og blomscer er den forholdsvis uniform.

Ficus er en typisk tropisk slekc. Det er bare fl arter som finnes i subrropiske omrader. For eksempel har to cropisk amerikanske arter, Ficus aurea* og Ficus citrifolia*, en ucbredelse nordover ti! den s0rligste delen av Florida og Ficus carica* (som blir dyrker for "fruktens" skyld) forekommer nacurlig bl. a. i den s0rligsce delen av Frankrike. Denne arcen, den eneste fiken-art som i dag blir dyrkec for "frukcen", ble ogsa plancec i mer nordlige omrader og kan ofte hol­de seg der i mange ar. Dette har skjedd i Bergen (se arcikkel av Dagfinn Moe, "Fiken (Ficus cari­ca) pa friland i Norge", i Nacuren 6: 359-362. 1969). De fiesce arcer forekommer i de mer eller mindre fukcige deler av tropene, som i regnskog og fjellskog (opp cil 3000 m). Men noen arcer finnes i 0rken-omrader, bl. a. Ficus petio­Laris* i nordvestlige Mexico og Ficus vastd" i Jemen og Saudi­Arabia.

Ca. 120 aner finnes i cropisk Amerika, litt mer enn l 00 arter er kjem fra tropisk Afrika og 0yene rundc kontinencec og den s0rvesc­lige delen av Den arabiske halv0y. Mer en 500 arcer finnes i Asia, nordlige Australia og den vesdige delen av Scillehavs-omrader. Noen

Ficus carica. Fra Maria Sibylla Merian (1647-1717), Metamophosis insectomm surinamensium (1705). Et merkelig bi/de au arten inn.fort i et tropisk land med tropiske insekter.

83

"' it ..... - 60

160 140 110 !CO 110 «J 4'1 20 0 20 1,<J 60 8() JI'» 12() UO MO 180

Slekten Ficus utbredelse omfatter alle tropiske og de fleste subtropiske land i verden.

aner fra dee omradet er uebrede cil den s0rlige delen av Japan. I tropisk Amerika er slekten megec uniform, i Afrika mye mer varierc, og i Asia og cilgrensende omrader finnes dee en forbausende diversitet i slekren.

Vekstformer

En del av fikenarcene er vanlig formede mer eller busker med r0ttene i bakken. Men mer enn halvparten av artene har mer uvanlige vekscformer og noen av disse vil bli beskrevet nedenfor.

Fi.ken som oppforer seg som efoy

Dec finnes forskjellige typer klacreplancer i fikenslekten. Blanc disse er dee ca. 80 arrer med samme vekstform som efoy. Plantene begynner med krypende srengler. Nar disse m0cer en trestamme (eller en fjellvegg) , begynner de a klacre med sma n;mer opp cil crecoppen. Der ucvikles greiner med blad av en annen form og sc0rrelse enn pa krypende og klacrende skudd. De mangler meter og er fertile -produserer blomseerscander. En av disse er F. pumila* som ofte er brukc i cropiske land som prydplance for a dekke mur, slik som vi gj0r dee med efoy.

84

Fikeo som "trekveler"

Flere enn 300 Ficus-arcer er hemiepifyn:iske. En ekte epif­ytt er en plante som vokser pa stammer og grener av rrrer uren at den kommer i koncakc med bakken, og dermed er nreringsmengden den rar beskjeden, og den kan lett bli ursacc for utt0rking. Bare co fikenarter, bl.a. Ficus deltoidea*, kan vrere ekce epif-yn:er.

I vare omrader er dee srerlig arrer av !av som er epifytciske, men i cropiske omrader finnes mange epifycciske arcer (ca. 10.000) blanc blomscer­plancene, srerlig urrea.krige, og bl. a. mange arcer av orkidefa­milien og ananasfamilien. Herniepifyn:er ligner epifytcer, men de er alltid treakcige og

15 I°'?t.-· .:'i·:~ I\ ,f

.'1.

Utvikling av Luftrotsystemet i Ficus nym_phaeifolia. Fra J Prosperi, Biologi du deveLoppement des hemi-epiphytes lignez1x. These, Montpe!Lier. I 998.

kommer i konca.kt med bakken. Herniepifytcisme er et cypisk cropisk fenomen. Hemiepifycciske fikenarrer trenger lys for a spire, og begynner vanligvis liver som epifytt i en greinvinkd, en sprekk i en scamme elJer en gren, eller pa en ramende greinscump. Fordi dee dannes en knollformer svulsc pa grensen mellom scamme og roe, kan plancen fesce seg pa slike voksesreder, gjerne noen 10-calJs meter over bakken. Plancen vokser langsomr pa grunn av mange! pa nreringsscoffer, og de nreringsscoffer den far, blir mesc brukc cil a danne en roe som vokser ned langs vercstreecs greiner og/eller stamme cil bakken. Dec kan ca mange 10-ar for den nar bakkeo. Den ledende roren danoer sider0rrer som fester seg cil vercstreecs greiner og seamme. Sa snare rocsyscemec har nadd bakken, urvider dee seg der, og planren f"ar cilgang cil mer nreringstoffer. Dermed setter veksren i den delen av planten som brerer greiner og blad fart, men ogsa rotsystemec, bade den delen som forbinder den bladbrerende del av planten med bakken og den som befinner seg i bakken utvikles raskt. F0rsc na kan plancen begynne a reprodusere, dvs. danne blomscer og frukr. En del Ficus-arter blir bare se0rre eller mindre busker, mens andre blir rrrer. I siste cilfelle kan creec bli sa store at dee tar lyset fra vercstreer. Srerlig slike kraftigvoksende arter urvider den overjordiske del av rocsyscemet ved a sende ned

85

Ficus facheri - lu.ftrorter. Fra Zambia (Joto forfatteren).

. flere lufcr0tter og 0ke antallet av og st0r­relsen pa siden,mene. Dermed kan de danne et nettverk av r0tter rundt stammen pa vertstreet. Fordi r0ttene kan vokse sammen, lean dee dannes et r0rformig rotsystem som anras a kunne hindre transport av vann og n.eringstoffer i stammen pa vertstreet. Fikentr.er som lager et slikr rotsysrem, blir omralt som kvelerfiken. Om det virkelig skjer slik, eller om fikencreer uunarrer vertstreet ved a ta lyser med sin krone, som vokser over kronen pa vertsrreet og konkurrerer om nreringsroffer i bakken slik at vertscreec d0r, er ul<larr. Hvis den bladb.erende delen av fikentreec og r0rec av r0cter er plassert gunsrig i forhold til hverandre, kan fikencreet bli sclende mens vercscreec rarner vekk. Men ofte er kvelerfikenen avhengig av verrscreec, og vii falle nae verren d0r. Demed resulcerer ofte "kvelercaket" i "selvmord".

Hemiepifyniske arter er vanlige i regnskog, hvor de vanligvis etablerer seg mellom 20 og 25 m fra bakken. Men teer regnskog skaper ikke de beste forhold for kvelerfiken, fordi dee car lang rid for de kan reprodusere, og fordi de er avhengige av skjebnen cil venstreet. Mer gunstige forhold finnes i skogkanter, srerlig langs elver, hvor fikencrrer kan ecablere seg n.ermere bakken, utvikle seg raskere og lettere danne et rorsysrem som kan baere rreec. Fikencraer finnes ogsa i score ancall pa seeder hvor skog er blitt ryddet, f. eks. med veianlegg.

Banyanfiken

I den gruppen av hemiepifyniske fikenarcer er dee en spesieil form som blir kale "banyan". Den formen finnes saerlig i Asia. Den ucnyrrer dannelsen av luftr0tter pa en annen mate. I arcer av denne gruppen, bl. a. F. benghaLensis*, er de nedersre grenene pa rreec horisoncale og lange. De danner lufcr0tter som henger ned cil bakken, vokser seg rykke og danner en slags srylcer som st0tter grenene som kan vokse videre uten a brekke eller b0yes ned.

Hemiepifytriske fikenarcer ecablerer seg ofce isprekker pa bygninger og kan med sine luftr0rter skade og, hvis de far fonsetce a vokse, rive ned murer eller hele byg­ninger. Der har skjedd med mange hisroriske byggverk i rropene, og det skjer fort-

86

satt, bl. a. med Angkor­kloscerkompleksec i Kam­bodsja. Arcen F. microcar­pa*, som forekomrner naturlig i Asia, ble introduserr som prydrre pa Bermuda0yene og ble en pest errer at dens best0vere ogsa kom cil 0yene, og prydmerne begynce a danne fr0 sorn ble spredd. Unge fiken­plancer finnes pa mange

Ficus btmghalensis - en banythifikm. I Botanisk hdge i Cakittta, India. Fra Ka.1'Sten & Schenk, Vegetationbilder 10, t. 19. 1913.

bygninger hvor de har begync sin 0deleggende virksomhec. Hittil har man ikke funner er middel som bekjemper pescen. Pa flere seeder skjer na dee samme med arcer som er blicc incroduserc fra Asia til Amerika og Afrika. Besc0verne ti! disse arcene har sannsynligvis reisc med .fly.

Fikeo som "rock-splitter"

Srerlig i Afrika er dee noen arcer, bl. a. F. abutilifalitt*, som ecablerer seg i fjellsprekker. Sli.ke crrer danner n1mer som vokser ned cil jord ved focen av fjellec. Men de danner ogsa r0tter som rrenger seg inn i sprekker, og som ved sin cykkelsesvekst kan sprenge fjell.

Kjertler og st0tteblad

I nescen alle arcer av Ficus finnes kjen:elprikker med en glinsende, ofte mer eller mindre voksakcig overflace. I gruppen av hem.iepifyniske arcer sitter kjerc.lene pa undersiden av bladene ved basis av hovednerven. I mange andre arcer be.finner de seg pa undersiden av bladene, i vinklene mellom hovednerven og de forste sidenervene. Prikkene kan man ogsa finne andre seeder pa undersiden av bladene, og pa unge grener. Oen gjennomgaende forekornst i slekcen av slike kjercelprikker, men likevel megec discinkce plassering pa visse deler av plancen, cyder pa ar de har en funksjon, men denne er ukjent.

I de fleste an:er ornfaccer de to sr0ccebladene scengelen og ecrerlacer et ringforrner arr. Kjercelprikkene og de ringformece arrene er sammen med blomscerscandene karakteristiske for .6.kenslekcen.

87

Blad

Bladenes form er meger vacierc i fikenslekren. Sr0rrelsen varierer fra 1cm cil lm i lengde, formen fra nesten Linjeformet ril rund, cykkelsen fra heraktig ci1 papiraktig, randens urforming, spissen og basis, overflaren fra glatt ril ru som sandpapir, fra haret ril snau. med korce eller lange scilker, osv. Bladecs form er for en del knyrret cil de forskjellige vegerasjoncyper hvor fikenarter forekommer.

Blomsterstanden

Blomsrerstanden hos Ficus er unik. Deter mange eksempler pa ar blomsterscander med sma blomscer danner er organ som likner en bJornst, slik som hos presrekra­gen (i korgplamefamilien). Men blornsrersrander kan ogsa, som i morbrerfamilien, likne en frukt. Et eksempel er blomsterstanden hos Ficus, som blir kale "fiken" (eller virenskapelig er "syconium"). Man kan cenke seg en ucvikling med urgangs­punla i en blomscersrand som i presrekragen, en cype blomstersrand som ogsa er vanlig i morbrerfamilien: en skiveformer felles blomsrerbunn med dekkblad pa undersiden og langs randen, og med soia hunn- og hannblomsrer pa oversiden.

1 3

Utvikling av bfomstmtttnden (ftkm) - skje-t!ldtlsk. l , Teoretisk utgangsform; 2. Blomsterstand med flere skjeitblad; .3. Btomsterstand med skjeLLblad i apningen og pa basis {tegning av Hendrieke Berg, Voss).

Nar kamene b0yes mot hverandre, bl.ir blomsrene lukket inne og bare undersiden med dekkblad er synlig. I de flesce arcer er mesreparten av dekkbladene forsvun­ner, mens de langs randen av skiveo ble sittende igjen rundr og i apningen ia.n cil blomscene. Ofre sircer ogsa. ro eller c.re igjen ved basis av blomscerbunnen (pa coppen av scilken, hvis en slik finnes). Fordi blomscene er lukket inne og cilgangen til dem er sperret av stive dekkblad, er dee bare spesial.iserte insekcer, fikenveps, som kan spille en rolle i besr0vningen. I nesce ucgave av rl~ kommer en egen

arrikkel om den helt spesielle pollineringsrnacen hos Ficus.

Frukt - ekte og uekte

Frukrene hos Ficus er sma. og ligner bocanisk sett de hos jordba::r. Hos jordba::r befinner rikcignok de sma frukcene seg pa ursiden av den oppsvulmece blomster­bunnen, som de Beste oppfatcer som "frukcen", skj0nr den er ikke ekce. Hos Ficus

88

befinner de sma fruktene seg pa innsiden av felles­blomsterbunnen (den uekte frukten), som blir kj0ttaktig og farget - gul, oransje, r0d eller purpur t:il sorcaktig (som i fiken vi spiser ved juletider).

Ficus nota - tvemnitt av jiken. Era Philippinene {Joto J T Wiebes).

St0rrelse, form og plassering av blomsterstanden (fikenen)

De minsce blomsterscander hos Ficus kan vrere bare ca. 2-3 mm i cversnitt, og inneholder vanligvis noen 10-calls blomster, mens de sc0rste kan bli opp cil ca. 10 cm i tverrsnitt med opp cil 8000 (eller flere?) blomscer. De flesce blomscerstandene er kuleformere, sjeldnere er de prereformece eller ellipsoide ri l sylinderformete.

Blomsterscandens plassering pa fikencrrer er usedvanlig varierc. I mange arcer sitter de i vinklene mellom skudd og blad, men det er ogsa vanlig at de sitter pa greiner og/eller stammer og blir benevnt med for­skjellige termer avhengig av plasseringen. Pa de mindre greinene (ramiflori, bl. a. hos Ficus gu,ianensis*), pa de score greinene (kauliflori, bl.a. hos Ficus polita*), pa stammene (trunciflori, bl. a. hos Ficus sur"'), eller pa (ofte mange meter) lange krypende (ucl0peraktige) greiner pa bakken som vokser fra foren av stammen (flagelliflori, bl. a. hos Ficus hispida*) . Plassering av blomstene pa stam­men under bladene er ikke er uvanlig feno­men blant tropiske tr.er, men i fikenslekren finnes dee langt vanligere enn gjennomsnittet.

Ficus som nytteplante

Ficus ottoniifolia subsp. macrosyce - fikner pa stammen. Fm Zambia (foto forfotteren).

I forhold til slekcens st0rrelse er nytten for mennesker beskjeden. 0konomisk sett er dyrking av spisefiken, Ficus carica*, for "frukcens" skyld vikcig. I Midt0scen og Middelhavsomradet er decte kjenr 6000 ar cilbake. Siden oldciden har ogsa F syco­moru!' vrert dyrket i Midc0scen og Egypt, men kvaliteten er darligere enn hos F carica*. Frukt av noen andre arter blir ogsa h0stec, men bare cil lokalc bruk.

89

Ficus wakefieldii - i en by i Zambia (foto forfatteren).

En rekke arcer, som Ficus benjamina (bj0rkenfiken)*, Ficus efastica (gummi­fiken)* og Ficus microcarpa*, brukes dessuren som prydmer, enten innend0rs eller i parker i tropiske og subrropiske srr0k. Ofte finnes store Ficus-cr-;er i sentrum av landsbyer i Afrika og Asia, og i Asia ogsa som rempelmer. Det er s-;erlig hemiepifyttiske arcer som er i produksjon som prydplancer. Va.re innend0rsklima er lite gunscig for mange planter, men mange epifytcer og hemiepifytter, som har dee vanskelig pa sine nacurlige voksesceder - og blir ucsacc for ucrnrking og h0ye remperarurer - taler vart innend0rsk.lima.

I primitive samfunn er mange Ficus-arcer i bruk, bl.a. barkfibe, ciJ (for)k.la::r mm. (Ficus bubu* og F. tinctoria*) . Melkesafren brukes som medisin, bl.a. mot innvolls­orm (Ficus imipida*), cil gummi (Ficus elastica*) og fargescoff (Ficus tinctoria*) . Bladene kan anvendes som grnnnsak (Ficus hirta) dler cil dyrefor (Aere arcer), osv.

Fiken som dyrefor

S1'j0rir fikenslekcen ikke har srerlig sror berydning for mennesker, er den en vikrig mackilde for frukrspisende dyr i tropene, som aper, fugler, flaggermus, fugler, ekorn, osv. I mange deler av rropene spiller fikenfrukt en n0kkelrolle i mat­forsyningen ti! disse dyrene. Fruktproduksjon blanc rropiske rr-;er er ofte knyrcec til sesonger, t0rre eller vare, og dermed foregar den i b0lger. Pa grunn av best0vnings­sysremer og best0vernes korce leverid b0r produksjonen av blomscerscander (og deemed frukr) finne sred aret rundt. Deemed hjelper fikenslekren frukcspisende dyr gjennom perioder av fruktknapphet. Fiken (frukt) som blir produserr pa nedersce deler av scammen og pa skogbunnen, spises ogsa av dyr som hjorc, villsvin, osv.

90 A~1e;e;e;

Fi.ken og religion

Fikenslekren har en viss ri.lknytn i ng til religion. I Bibelen blir fikeo ofre nevnr i forskjellige sammenhenger - allerede i Paradishistorien da bladene ble brukr tiJ a !age forklrer av, og derce forte ti! ac se.nere skulpturer av nakne personer ble "kledd" med et fikenblad. Buddha fikk sine "apen­baringer" under et fikenrre, og der er vanlig ii finne fikenrrrer nrer buddhisciske rempler, s::erlig av anene E religiosa* (India, Sri Lanka) og F mic-rocarpa (China). Fikemre kan assosieres bade med "livers ere" og "kunnskapens ue". I Afrika bli.r s::erlig st0re fikenmer becrakcet som tilholdssteder for forfedrenes, even melt onde ander.

Forsk.ning

Ficus sycomorus - den egyptiske gudinne Harhor som en def av treet, blomsrersta11dencr (ji.kene) nedenfor blade11e. Fm er gammclr relief!

Med arbeid publiserr i 1805 av nordmannen Marrin Vahl og i 1806 av tyskeren Carl Ludwig Willdenow, ble den linneiske periode i den caksonomiske ucforsk­ning av Ficus avslurcer. I den forsre publikasjonen anerkjennes 92 Ficus-arter, i den andre 73. Pa midren av 1800-callec hie slekcen oppdelc i ca. 15 slekter, srerlig pa grunn av forskjeller i blomscerscand og blomsr. Men i en srudie av nederlenderen Guillaume Miquel (1867) ble disse slekcene igjen samlec i en, i hvilken ca. 550 arter hie anerkjenr. Han ble den sisce so rn behandlec slekteo for hele den uopiske de! av verden. Senere er slekten bare behandler for deler av tropene, oversikten er mangelfull og amall larinske navn i slekcen er gradvis 0kt ti! ca. 3500.

Mitt engasjemenr j taksonomisk utforskning av slekcen de sisce 20 ar har va::rt i bearbeidelse av slekcen for 16 Boraverk for deler av Amerika og Afrika. Jeg fort­setter derce arbeidet, som de siste ar er utvidec til dee maleisiske omradet, med a oppdarere og oppgradere er manuskripr som ble innleverr for 30 ar siden. Jeg ha.per at jeg pa sikc klarer a publisere en oversikt over slekcen pa verdensbasis, som ogsa vil gi grunnlag for en bedce forsraelse av forskjeUjge typer relasjoner (symbioser) mellom disse plancene og mange dyregrupper og av ucvi.klingen av deres enescaende form for besc0vning.

Dec er mange forskere i forskjellige disipliner innen boranikk og zoologi som er oppcarc av arbeid knyuec til dee mangfold av relasjoner som finnes mellom fiken­slekren og dyr, spesielc mange grupper av insekcer. Dec er en mer eller mindr.e kon­cjnuerlig konrakr mellom disse forskere, bl. a. med organisering av internasjonale symposier, slik som dee pa Store Milde i 1994.

91

FicIJs rieberiarut - den mest bergenske fikenart. Fra Novon 6: 2331 t . .f. 1996 (tegning av Hendrieke Berg).

Ficus-samJing pa Milde

I sammenheng med utforsk­ningen av fikenslekceo, er det bygger opp en samling av levende planter i veksthu­set pa Milde. J 1990 - 199 l ble en ucvidelse for dette forrnalec reist med 1inansiell sc0tte fra Norges forsknings­rad og Bjame Rieber. Som anerkjennelse for Riebers bidrag, ble en ny art kale Ficus rieberiana. Samlingen i vekschum pa MiJde orn­faccer ca. 100 aksesjons­numre, og er i mange ar blitt stelc av avdelingsgarmer Ella Kristi 0degard. Med ciden er samlingen blitt verdens sc0rsce i anrall arcer, og antallet 0ker scadig med nye aksesjoner fra 0st og Vest. De flesce aksesjonsnumre ble

samlet inn som fr0 under reise.r i Afrika, Amerika og China. Anene markert med en "' i tekscern over er represencer:t i samlingen i veksthuser pa Milde.

92 A~/999

Lind-vakker "&0ken" - brukbartil mer enn pryd

Berit Skoglund Skat0y, Norsk institutt for skogforskning - Bergen (berit.skacoy@nisk.no)

Pa 1600-tallet levde i Sverige en mann ved navn Nils Ingemarsson. Nils fra $ma.land var av bondeslekt, men skulle srudere til prest, og den rids prescer gikk ikke run de og kal ce seg "Ingemarsson". Nei, fine skulle det v.ere, sa han cok derfor navoet "Linmeus", inspirerr av en mektig !ind som vokste like ved familiens eiendom. Pastor Linnreus ble i 1707 far ti! en s0nn sorn han ga navnec Carl. Denne s0nnen er kjent over hele verden som Carl von Linne. von Linne-navner fik.k han i 1757, <la han bk a<llec som cak.k for sin store innsaLS for viceuskapen. I dag er dee ikke lenger noen som brerer navnet von Linne, men dee vil likevel leve videre tak.kec va::re Carl von Linnes geniale system for aavnsetting av arrene i namren, som enna i dag blir brukc over hele verden. Linne var nok selv mesr forn0yd med sitt klassifikasjonssyscem, og ska! ha uttalc: "Gud skapte - Linne ordnec". Men Linnes l<lassifikasjon av planteriket, baserc pa telling av "sc0vdragere" og arr, er forlacc i dag.

Lind som kulttre?

Hva er dee da ved !ind som gj0r den sa spesiell? Europeisk lirrerarur bar ofce fremstilc lind i et romamisk lys. Slektsnavnec Tifia ble brukc allerede av den romerske dikceren Vergil (70 - 19 f.Kr.). Artsnavnet cordata henspeiler pa bladenes hjerteform. Der latinske order cordatus becyr hjerteforrnet. Kanskje dee er herfra romancikken stammer? Eller kanskje skyldes det den forforende parfymeduften fra blomscene? Av en eller annen grunn er decte treec allcid blict klassifisert som feminine, i mocsetning cil de Hesce andre mer, som blir ansett som maskuline. Treet er dessuren like vak.kerc, enten det er sommer eller vinter. Lind er like langlivet som eik, og det er rapporrerr om ca. 1.000 ar gamle lindecr.er, muligens ogsa enna eldre.

I norr0n myrologi var !ind er hellig ere som kunne sammenlignes med eik, ask og rogn. Lind var vier gudinnen Fr0ya- frukcbarhecens beskytter. I gresk mycologi var linden vietAfrodice. Kvinner ofrec til !ind for fruktbarhec. Mannen ofret cil eik av samme grunn. Under frukcbarhecens og kj:erlighetens ere var der passende a sarnles cil dans og lek. Men under linden ble dee ogsa holdt reccslige ting. Sub Tilia er et garo.melt uttrykk for ring. Det becyr direkte oversatt ''under linden". Tingstedene har ogsa ofte Va'!rt kulcplasser, og de lindemer som sto der, hie vanligvis becraktet som hellige.

93

Denne lindealleen beftnner segp/i Havslund Hovedgard i Sarpsborg. Fotografert i mai maned. Alleen er dekorativ, selv uten l@vverk (Joto Age 0stg!ird).

Innvandringshistorien

De f0rsce forekomscer av lind i Norge kjenner vi fra omradene ved Kristiansand omkring 6.600 f.Kr. Herfra spredce den seg crolig videre 0sc-, vesc- og cil sist nord­over. Runde 6.000 £Kr. endrec klimaec seg fra varmc og c0rt til varmt og fukcig. Denne perioden kalles for adamisk rid og vane til ca. 3.000 f.Kr. Mye av lavlandet i S0r-Norge ble da dekket av en varmekjrer eikebland.ingsskog med innslag av alm, lind, hassel og l0nn.

Beskrivelse

Lind (Tilia cordata Mill.) rilh0rer lindefamilien som omfatter mel­lom 35 og 40 slekcer, de Beste rropiske. I Europa har familien

bare en slekt, Tilia, og vrer lind er der en blanc omkring 30 arcer. Den eneste vilc­voksende anen hos oss er Tilia cordata. Dens mest folkelige navn i norsk cradisjon er "!ind". I nyere lircerarur har en innfort ''skoglind" for a skille fra innforte arcer, og hagebrukerne har fors0kc seg med "smabladlind". Den er vanligvis oppcil 15 m h0y, men kan bli h0yere, faktisk opp i moc 30 m under gunstige forhold. Lind har scor krone og hjerceformede blad. Fra nederste del av stammen ucvikles dee ofce mange skudd. Bladene er sma, gr0nne og glatte, bladundersiden er blagrnnn med sma rustfargede harcjafser i nervevinklene. H0stfargen er gulgrnnn. Linden blomscrer i juli-august og er dee creec som blomstrer senest i sesongen. Blomscene sitter 5-10 sammen i sma opprette eller hengende kvaster. N0ccene er runde til prereformede, omgitt av cym skall med utydelige riller.

Scorlind (T pfatyphyl!os Scop.) skiller seg uc ved sine harede blad og bladskafi: og harde, cykkskallede n0ccer med fem cydelige riller. Parklind ( T Xvufgaris Hayne) er en hybrid mellom skoglind og srorlind. Den kan karakcer:iseres som en mellom­ting mellom begge foreldrearcene, men kan vanligvis skilles fra dem pa kombina­sjonen av glarce bladskafr og harde, fylte n0rcer. Parklinden er delvis sceril, men kan krysses med skoglind, ,og enkelte crrer kan derfor vrere vanskelige a besremme.

94

Utbredelse

Skoglind fi.nnes vaolig i et be!re langs kysten av S0r-Norge nord til Sunnm0re, same spredr videre til Nordm0re. lnnover pa 0stlander finnes spredte forekomster nord cil Tinn i Telemark, Ringebu i Gudbrandsdalen og Rena i 0sterdalen. I Lerdal skal lind v;ere pa.vise 740 m.o.h. Pa Br0nn0y i Nordland er en isolerc fore­komsr av Lind, kanskje en rest fra den postglasiale vanneriden. Dette er Norges -og verdens - nordligsre narurlige forekomsr av lind. Lind danner sjelden rene bestand i Norge, men forekomme.r enkelrvis spredc j annen skog, eller ofce ogsa i sr0rre grupper. Ikke desto mindre finnes pa Flosrranda i Srryn er bescand av lind som regnes som Europas sr0rste. Felter er ca. 1400 dekar score og blir klassifisen: som alm-lindeskog, med mest ]ind. Sc0rre, rene bestand finnes ogsa andre seeder i lander vart, men ellers er lindeskoger kjenr forsr og frernst i de s0r0stlige deler av europeisk Russland.

Krav ri1 voksested

Lind krever godc jordsmonn med god vanmilgang for a trives. Av vhe edell0vcr;er er dee bare ask og alm som er mer kresne nar dee gjelder vokseplass. Den kan ogsa trives brukbarr pa mindre rike lokalirecer, men h0ydevekscen blir preger av derce. Under slike forhold blir !ind na:rmest buskformer. Den har er krafcig rorsystem med srerke siderncter. Ungdomsvekscen er rask, mens veksrhastigheren avcar vesendig med 0kende alder. Lind ansees for a va:re jord.forbedrende.

Lindevirke og -base til ulik bruk

Virke av !ind er lyst, nesten hviet, leer og meget homogenc. All bearbeiding av virker e, uproblemacisk, dee har god lysekcehet med forholdsvis matt glans. Virker slices dessverre relativt fort, men passer likevel urmerker cil de flesre snekkerarbeider, m0bler og innredninger.

Veden har v::en brukt ril all slags rreskja::ring, fra kubbescoler til religi0se figurer i kirkene. Virket har ogsa v.erc brukr ril musikkinscrumencer. Skomakere pleide a foreuekke skomakedescer av lindevirke fordi dene ikke skjemce kn.iveu. Ombord pa det ber0mte svenske kongeskiper Vasa er dee flere creskulpturer laget av lind. Lindevirke ble anserc som velegner ril fremscilling av regnekull og krurc. Hovedbescanddelen i krurc er salpeter, og kruccet ble fremstilc av 7 deler salpeter, 5 deler crekull og 5 deler svovel. Men den kaoskje aller st0rsce nytteverdien bar man hate av lindebasc. Av bascen, som befinner seg like under harken, lager man rep, matter, sek.ker, korger og andre nyttige hverdagsgjenscander. Mennesker har brukc lindebast i Jang rid. Funn bar vise at man allerede i den yngre steinalder brukte lindebasr ti.I fiskesnfilrer og rep.

~1999 95

Lind i folkernedisinen

Lind har gjennom Rere arhundrer vrerr anvendc cil medisinske formal, fremfor ale i Mellom-Europa. Selv i dag skal man ikke bli forbauset'over a finne lindeblomsrce i mange hjem i Tyskland og Fran.krike. I Frankrike kan man ogsa fa kj0pc linde­blomsrce pa kafeer under navner Tilleul. Lindeblomscce skal virke sl.iml0sende og svectedrivende og bidrar cil a stille kramper. I Here land brukes nacurprodukter som inneholder lindeblomst moc areforkalkning. Blomstene inneholder for­skjellige eteriske oljer, flavonoider, saponin og tannin. Ronning fra lindeblomster ansees a va::re sva::rt verdifull og helsebringende. Lindeblomstet vedsettes spesielt for sin beroligende virkning. De brukes som ce eller tilsettes badevannet for a lindre nerv0se lidelser, som for eksempel s0vnJ0shet, angst, hjerteklapp, migrene, muskelspenning og magesmerrer. Bark samlet om varen inneholder garvescoffer, og ansees som desinfiserende. I likhec med lindeblomscre mener man barkeavkok kan l0se kramper, i tillegg ciJ a ucvide blodkar og fremme ursondringen av galle. Lindebark bar hovedsakelig vrert anvendt mot galle- og leverbesvrer same som migrenelindring.

Fr0ene hie ogsa brul-..'"t ti t andre ring enn medisin: riscede fr0 ga et sjokolade­surrogar og pressede fr0 ga en olje som minnet om mandelolje.

Skj0nnhecsindustrien har ogsa nytte av lindetreet

Olje av lindeblomscer brukes fremdeles i parfymeinduscrien. Ucvorces bruk av avkok pa lindeblomster ansees for a kunne fjerne rynker, myke opp og rense huden same forbedre harvekscen. For personer med ,0mfinclig bud kan den i enkelce ti lfeller forarsake allergiske reaksjoner. Finske Arvidh Mansson omtalte i Ortabook fra 1642 en lang rekke velgj0rende egenskaper hos !ind. Blant annet meme han ac sarvresken som kom £rem nar man hugger en lind motv.irket skallechec. Ved a sm0re denne vresken pa de skallede paniene skulle harvekscen stimuleres. Trolig er derte er vel sabra middel som noen av de andre som er blicc lansert i l0pec av de 350 ar som er gatt siden Mansson presencerte sin oppsktifc.

Lind har stor prydverdi

Selv om dee helt si.kkerc cid.ligere ogsa ble plancet lindealleer og klynger med linde­mer mange steder, bade i Norge og i rescen av Europa. sa cillegges den franske landadelen noe av ::eren for a ha "oppfunnec" lindealleene. Under Ludvig XNs regjeringstid begynte adelen a plance lindealleer langs veien som force opp til godsene, og denne skikken bredce seg snare ri1 de omkringliggende discrikter og inn c.il byene. Lindealleene ble verdsatt bade for den omamencale formen, de vellukrende blomstene og for evnen ri l a gi skygge om somrneren. Ett:ersorn

96

parklinden er den enklesce a formere, og eccersp0rselen ble scor, var dee snare nescen utelukkende denne som ble plancet. Mye Lind ble innforc fra hollandske planceskoler, ogsa cil Bergen fra sluccen av 1700-rallec. Bergen har flere fine Lindealleer. Man har ogsa plancec lind slik at crzrne dannec l0vganger, sakalce lyscganger. Dette kunne vzre ale fra hule dobbelchekker cil reelle rrzr former i hvelv. Ucenfor Diakonissehjemmets sykehus i Bergen (HaraldspJass) finnes deler av en slik lyscgang, som i sin cid ble becegnec som Nord-Europas lengsce. I 1814 scrakce l0vgangen seg like fra Arscad og til Score Lungegardsvann. Lind som runrre er svzrc vanlig, szrlig i omradec omkring Oslofjorden. Pa cunec ril Norges Landbruksh0gskole pa As scar en parklind som hie planter i 1864.

Lind i landskapet

Nescen all lind i Norge har i urninne­lige cider vzrt scyvec krafog, og scubbeskuddene har vzrc brukc bade cil produksjon av linderep og cil lauvfor. Scyvingssrubbene sees forcsarc den dag i dag som score, flerstammede crzr fra en korc scamme, ofce krokete og hule. 1 skogen er lind i nyere cid ofte blitc forcrengc cil partier dee ikke har l0nnec seg a verken cilplance eller skj0rce, gjerne moc kancsoner. Der har den sin funksjon som rilholdssced for bade planter og dyr. Lind egner seg godc i utkancen a:v dyrkbar mark, kanskje som en de! av en blandings­skog. Som parkcre bar parklinden gode egenskaper. Den taler sv;:err godr bymilj0er, med noe asfalc over r0ttene og hard beskjzring av greinene. Man crenger ikke a begrense seg cil parklind og storlind til beplanming, ogsa skoglind egner seg sorn parkcre.

Sykdornrnerhoslind

lkke rart at find er popuur a plante i bymilje. Dme vakre eksemplaret star i en trafikkert bygate i Bergen. Asfalt og eksos later ikke til a ha noen virkning pa frndighet og trivse.l hos treet (Joto Age 0stgard).

Lind synes a vzre lice ucsacc for alvorlige sykdommer. En sykdom som mange lauvcr;:er kan risikere a fa er lauvcrekrefc, forarsakec av co sopper; Nectria ditissima Tul. og N galligena Bres. I Norge er soppene pa.vise pa blanc annec scorlind.

97

Lauvtrekreftsoppen blir ikke cillagc s.erlig sror prakrisk betydning. Lind kan ogsa bli angreper av midd og blad.Rekksopp. I bymilj0er kan lind v.ere spesielr ursarr for middangrep, med skjemmende gulfarge om sommeren som resultar. Arsaken er ac creec blir "scresset" av eksos, salting og st0Tskader og derfor omdanner karbo­hydrarer cit sukker i et fors0k pa skaffe ekstra energi for a rakle disse milj0skadene. Sukkeret bli r lagrer i bladene og detre trekker tiJ seg en midd som gar cit angrep pa treet. Lind er vercsplante for misreltein (Viscum album L.), en interessam snyh:er i norsk namr.

Fordeler og ulemper ved !ind

Ti! cross for lindens mange gode egenskaper er der likevel noen som ikke er sa begeistrer. Selv om !ind er lite ursarr for sykdommer og skader og relacin enkel a fa til a crives, mener noen ac det plan res for mye lind i by- og parkmilj0er. De vii urvjde sorcimentet til a omfarce fiere andre velegnede creslag. Til cross for derce, vil den nok fremdeles v.ere ganske attrakriv som parkue, men lind har ogsa egen­skaper som ikke alle finner like sjarrnerende; Den tiJcrekker srore mengder insekter. Spesielt bier synes a finne dufreo av lindeblomsrenes nekrar heir uimotstaelig. Lus serrer ogsa scor pris pa Jjnd og danner er svart, klebrig sroff som kalles honn.ingdugg. Dette scoffer sitter godr fur og er nesren hapl0sr a fjerne dersom man kommer i konrakt med dee.

Likevel synes jeg linden skulle 8 en sjanse - tenk om dee na for eksempel skulle vise seg at salige Manssons harkur virkelig har noe for seg? Da gjelder dee a v.ere klar med rasroffec nar rusher setter inn! Der er lov a vrere licc kreaciv, slik Linnes far var: uten linden hadde kanskje navneverker i floraen vrerr basert pa Carl Nilssons system. Etter sigende skal den garnle Linden som var opphavet ti.I familienavnet fremdeles v.ere i live, om enn noe redusert, ved Stegaryd i Smaland.

Litteratur

Bdmble. L.J .F. 1948. Trett in. 8ritain. 352 pp. Den virruella Aoran. 1998. hccp://linnaeus.nnn.se/Aora/di/cilia/cilia/cilicor.htlm. Frivold, Lars Helge. 1994. Tr£r i lmlt:11rlar1dskapet. Landbruksforlagec. Linne Online. 1998. hrrp//www.linnaelL~.uu.se/online/liv/righr.hrm Myhrwold. A.K. 1928. Skogbrukslere. s. 499. Forelesninger ved Norges Landbruksh0yskole. M01Jer. Inge Stupak & Larsen, J. Bo. l 997. Lind- pro11enien.s11ariatior1 ogftokildevnlg. OST l /97.

s. 112-116. Nedkvicm:, Knur & Gjerdaker, Johannes. 1997. Lindi norsk narur og cradisjon. S;erpublikasjon nr.

12 fra Norsk Skogbruksmuseum. 164 s. Roll- Hansen, Finn. 1969. Soppsykdomerpn skogtrd!r. s. l 02. Pilsrrnm, Kare. 1993. Triial!11 och vi. Foreningeu for Skogskulrur., Finland. T reinformasjon. 1998. Imp/ /www.trelasc.no/rrdind.hrm

98

Bokmeldinger

Svensk mesterverk

Bjorn Alden m.fl.: Kulrurvaxdeksikon. Narur & kulrur 1998, 463 s.

Errer ar jeg hadde lidd meg gjennon Hageselskapers scandardverk (se "Blyrria" 1, 1999) der navnene og ikke minst deres anvendelse var nedslaende lesning, fikk jeg denne svenske boken. Dec kjences som himmerik, ikke fordi de svenske navnene er spesielr bra, men fordi man kjente seg pa rrygg boranisk gcunn, og forfarcerne har brukt sunn fornufc bade i syscemacikk og nomenklacur; et godt eksempel er de sakalce neomlipanene, som rradisjonelc er blitt regnet og oavngicc som arcer, enda de er forvillece gamle hageculipaner. Dene tar forfarcerne na konsekvensen av og regner dem som sorter av Tulipa xgemeriana.

Jeg har fakcisk bare godc a si om boken. Den b0r bli er forbilde for norske navo­sercere, og kan brukes som kulrurplanceleksikon nar dee gjelder de vicenskapelige navnene, ogsa her i lander - men man ma se bore fra de svenske navnene. Den er ogsa befriende altomfat:tende siden man har can med cil dels megec sjeldenr dyrkece arcer i Sverige. An callee Rhododendron er f eks. megec imponerende. Man kan bare undre seg over ar svenskeoe har lykkes sa mye bedre en vi nordmenn. Forklaringen ligger nok i ac man der har hart en meger silo-ere navnerradisjon enn her i lander, en som gar helc rilbake ril Linne, hao som en gang sa ar hvis man ikke kunne navnet da vissce man heller ingencing om plancen ! Denne boken folger imidlercid opp dee jeg vi1 kalle Hylander-cradisjonen. Uppsala-professoi::en Nils Hylander, som ogsa jeg hadde den ansrrengende glede, a bli opplrerr av, var utrettelig i si re arbeid for a finne korrekte navn pa vare dyrkete planter.

Per M. J 0rgensen

The Royal Horticultural Society A-Z Encyclopedia of Garden Plants Red.: Chrisropher Brickell. Oorling Kindersley Led. London 1996, 2 bd.1080 s.

Srorbriranjas ;;erverdige koogelige hageselskap (The Royal Horticultural Society) er, som man kan venre av er land hvor hageinreressen er megec scerk, en slagkrafcig organisasjon. Blanc selskapecs mange publikasjoner fremstar denne encykJoped­iske oversikren over prydplancer som selve flaggskiper. Oette er et verk for den som vii ha mer enn bare de viJrcigsce hageplancene. En liren advarsel: De ro bindene veier til sammen 4,5 kg, noe som narurligvis beryr at der forsc og fremsr dreier seg om et oppslagsverk og ikke en handbok man har med seg pa hagebes0k.

99

F0r hoveddelen, selve plantebeskrivelsene, inneholder verker ca. 50 sider av mer

generell ka.rakter: En kort populrer innfaring i botanikk med oversikr over blad­og blomsrerformer, dyrkingsrad (bl.a. om skjrering, formering, problemer og hardforhet), og oversikr over de viktigsre grupper av prydplancer. Disse sidene er ikke noe man plikrskyld.igsr har foyd cil for man kommer ril hovedsaken. Bade begynneren og den mer erfarne hagedyrker og blomscerelsker vii finne at innledningen i konsenrren, men pedagogisk form, gir et veU av nynige rad og vink, som er viktige for fullt utbytte av plantebeskrivelsene, og som vii kunne komme cil praktisk nyne i bagehverdagen.

Hoveddelen av verkets 1.080 sider er mer enn 6.000 forskjellige plantefotogra­fier, alle i farger, og detaljerce beskrivelser av mer enn 15.000 planter. Plancebeskrivelsene er konsekvenr alfabetisk a.rrangerr ecrer plantenes vicenskape­lige navn. Som kjenr er den bocaniske nomenklacur ingen srarisk materie, og den planceimeresserre menigmann kan mange ganger ha vansker med a folge med i de sisre endringene. For a b0te pa derce er der stadig oppfort synonymer og kryss­referanser, slik at dee er mulig a finne fram cil planten man er pa jakt etter selv om den skulle opptre under er nytt vitenskapelig navn. Selve plantebeskrivelsene er kla.re og konsise uten a vrere overlessec med akademiske boca.n.iske faguttrykk. I focografiene, som gjennomgaende er av meger h0y kvalicer, gjengis encen hde plancen, slik ac man f'ar et helhecsinnuykk av denne, elier dee blir fokuserc pa spesielt karakterisciske decaljer. I motsetning cil i mange hageb0ker, synes ikke hovedhensikten ved focografi.ene a ha v.ert a la plancene frems ta sa fargerike og dekoracive som mulig, men score sett a gi mer n0kterne illuscrasjoner.

Verket behandler ucelukkendc prydplancer og inneholder alle viktige kacegorier: Tr.er, busker, klatreplanter, Stauder, ijellhageplanrer, ettarige og roarige planter, l0k- og knollvekster, orkideer, kakrus og andre sukkuleocer, palmer, bregner, vannplancer1 gress og bambus. Oversikten er ikke bare rettet mot hagedyrkere i tempererre eller kaldere stn?Jk, men inneholder ogsa. et utrolig bredr ucvalg av planter som bare kan vokse utend0rs i er va.rmc klima. Selv om ucvalgec er bredt, har dec selvfolgelig ikke vrerc mulig a oppoa komplecr oversikt over aUe dyrkede arter eller kulrivarer innen hver planceslekc. En rask ticc pa f.eks . slekren Rhododendron vii uten evil medf0re at den pasjonerce rhodoholiker vil savne enkelte av sine favoriccer. Derce er likevel en liren innvending: Den som er s:.erlig inceresserr i en enkelt planceslekr eller -familie, vii likevel matte ga cil mer spesialiserte fremscillinger.

Dec sier seg selv at man konfronceres med en lang rekke planter som det aldri vii v:ere mulig a dyrke pa friland i Norge. Men mange hageeiere liker a eksperimen­tere med nye planter, ofte med dee formal for 0yet a finne uc om en spesiell plance likevel vii kunne overleve hos oss, i dee minsre i de klimarisk gunscigsce stn?Jk av lander. For d.isse vaghalsene kan verkets inndeling av frilandsplanter i cre hardforhersgrader (planter som caler ned ti) 0°, - 5° eller -15°) v.ere en indikasjcn pa om dee i det hele catt vii v.ere fors0ket verd. Slike angivelser ma likevel all rid cas

100

med en klype sale. Dec er ikke ucen videre girt ac en plance som kan tale en enkel Streng frosmarc, vii kunne tale en lengre froscperiode. Pa den annen side finnes det planter som har vise seg forbausende kulderesiscente. Som eksempel kan nevnes Chiliotrichum di/fusum, som oppgis til bare a kunne cale cemperacurer ned ti! -5°. Erfaringer fra dyrking i Norge har med all mulig cydelighet vise at denne planten ikke bryr seg om faglicceracuren. Slike erfaringer gj0r jakcen eccer nye hageplanter som kan klare seg hos oss cil en dynamisk og spennende prosess.

For den som vil ga pa plancejakc i egen scue, er derfor decce verkec en gullgruve. Jeg tror ikke dee vil sc0ve ned i bokhyllen, men stadig v.Ere en kilde cil inspirasjon.

Tor Jan Ropeid

101

A.rsmelding for arboret og botanisk hage 1998

Ved Steinar Handeland, Arboretet og Botanisk hage, Universitetet Bergen (seeinar.handeland@boc.uib.no)

Organisasjon og personale

Den st0rsee endringen nar dee gjelder personaler i 1998, var ae Cornelis C. Berg ercer egee 0nske cradee cilbake som direkrnr for Scifcelsen dee norske arboret eccer a innehate vervec siden 1985. Vi vi! herved rakke ham for vel ucforr arbeid og 0nske lykke med arbeidet videre. Han er fremdeles en av Arboretets stab og har kontor­plass i administrasjonsbygget pa Milde. Han vil na konsencrere seg om forskning og publisering, og har mange og score oppgaver som veneer pa a bli l0sc.

Ny direkr0r fra 1. mai 1998 og 5 ar framover er amanuensis i lignoseavdelingen, Per Harald Salvesen. Han hadde fra for av nae erfaring i vervee siden han fungerce i direkr0rstiUingen mens C.C. Berg var uce pa reiser og forskningsoppdrag. Vi hilser den nye dicekc0ren velkomroen og 0nsker han lykke cil med vervet, og vi ser fram cil rninst 5 a.rs godc samarbeid.

Andre merkbare endringer var dee da vi pa varparcen brakce i erfaring at dee var to morspermisjoner pa gang. Reidun Samuelsen i informasjonsavdelingen gikk ut i permisjon 29. juni, og som vikar for henne kom Reidun Myking. Else Jorunn Melscokka i formeiringsavdelingen ciltradte sin permisjon 15. juli og fra 5. august har Bodi) Oma vikarierc for henne. I slutten av okcober kom Kari Bondehagen cil­bake fra sin permisjon, og Jon Kleveland som hadde vikariert for henne, forrsatte uc aret som anleggsgarmer i Blondehushagen og i senrralomradec med oppseccing av fl.ere murer som hovedoppgave. Hilde Asphaug arbeidee 14 uker som hjelpe­arbeider i lignose- og urceavdelingen. Katalin Weinstock inngikk i begynoelsen av aree arbeidsavcale med Universiceeet i Bergen. Hun sa opp avealen 30. sept. Kare H0gholm har hate praksisplass i Arboretec og Botanisk hage som herling i anleggsgarrneri, i samarbeid med Bergen kommune og anleggsgarcnermescer Jan Inge Askeland NS.

102

Ny direkt11r onskes velkommen I. mai 1998 (fato Steinar Handeland).

Bygninger og anlegg

Dec ble ikke utforc sc0rre arbeider pa hus og bygninger i 1998, men Blondehusec var ercer hverc ganske malingsslitt. Huset ble derfor kledd inn i presenninger for a c0rke ut macerialene, og I0s maling ble fjernec. Valg av farger ble gjorc av fagradec i okcober i samsvar med forger som har lace seg pa.vise brukc pa husec pa 1800-callet.

Ucbyggingen av Bocanisk hage fortsacce med anlegg av veier og scier i den 0verste delen av Solakeren, "Solakeren II". Grusveier, kancsceiner og helleganger kom pa plass, og bed og plancefelc ble klargjorc og cilplancec. Arbeidec er fortsatt videre inn i Dalakeren fram cil Vassmyra. I den nye mosehagen ble dee lagc gangscier med score heller, og i l0pet av a.rec ble vei- og scisysce­mec i denne delen av hagen fullforc. Ogsa i Lynghagen forcsatte arbeidec med cilrecce- Helleganger i mosehagen kommer pa plass

(foto Steinar Handeland). legging, og den vescre, forsce delen ble full-fore og cilplancec, hovedsakelig med hage-forrner av blomscerlyng. Anleggsarbeidene forcsacce i andre deler av Lynghagen, med bl.a. ucscillingsbed og bed for andre arcer fra lyngfamilien og lyngliknende planter fra andre familier.

Bak Lynghagen og mellom denne og Blondehusec ble arbeidec med a cilrecceleg­ge omradet for dvergbartrrer ("Tom Wilhdmsens bartresamling") pabegync. Vei~ og scisyscemec ble delvis opparbeidec, og dee ble flyccec en del jord som la igjen i

omradec eccer ucbyggin-Lynghagen tar form (foto Steinar Handeland). gen av vekschusec og

parkeringsplassen 1990-91. Dec ble ogsa pabegynt Stier med trapper fra Blondehusec mot Flaggscanghaugen med klimascasjonen og mot Lynghagen. I Blondehushagen ble dee pa baksiden av huset lagec en lav mur, og langs veien pa fram-

103

siden ble det reist en mur slik den er cegnec i planen for hagen lager av Sveinung Skjold. Murene er lagr med stein samlec i Arbor­ecec, og er fors0kc !age pa samme vis som den som i sin tid la ved huset da dee sco i Haukelandsveien 29. Veien mot Miniarbor­ecec ble drenert og kul-

Planting i Lynghagen: josrein Li/and (t. v.) og leif Wangen i arbeid tee pa nycr. Arbeidet {Joto Steinar Handeland). med gangvei mellom

drifcsbygningen og Nochofagusdalen ble pabegynr, bl. a. med sceinklopp over bekken. Ny og bedre vei cil bj0rkesamlingen ble anlagc. Den er forlengec fram cil grensen mot naboen i s0r, slik at den kan brukes ved c0mmerdrifc der.

Kare H0gholm avla sin svennepr0ve i anleggsgarcneri, en hellelagt sitteplass med murer, kancstein og roser, like nord for Rosariec.

Formeringsavdelingen

Formeringsavdelingen har i 1998 produserc ca. 15 000 planter, mesr errarige, som ble brukc i Bocanisk hage, i Blondehushagen, i Musehagen og cil pynr i drifts- og koncoromradec, og godc 1700 sciklinger cil forskning, cil samlinger bade i ligonse­og urteavdelingen og cil Musehagen. Dec ble ogsa sadd 280 fr0porsjoner fra vare bytteforbindelser. Avdelingen scod i scor grad for planlegging og ucplan­cing av sommerblomscene i Bocanisk hage.

Karancenevekschusec har vam regel­messig i bruk og v.Erc en nyccig mellomstasjon for planter som kommer ti! Arborecec og Bocanisk hage, og som ikke kan settes ut med en gang.

Groft far fandament ti! muren ved Blondehuset graves {Joto Per H. Salvesen).

104 A~1999

Urte- og lignoseavdelingen

Varen 1998 var en ny ucscilling av culipaner, med et noe utvidet sortement, a se i Botanisk hage. Solakeren ble rilplantet med sorter av dekoracive busker med felter av krossved (Viburnum), vivendel og leddved (Lonicera) og liguster (Ligustrum). I Dalakeren ble de forste plancene satt i en ucstilling som ska! vise nrert beslektete planter som vokser sa fjernt fra hverandre som i Aust-Asia og Nord­Amerika.

I Mosehagen ble dee ryddet og rynnet, og eksisrerende moser ble stelt og til dels ski!ter. Nye mosefelt ble etablerr. Arbeid med info- Mye stein gikk med for ti !age muren ved

Blondehuset (Joto Steinar Handeland). cavle for Mosehagen ble pabegynt. Nyrte-vekstavdelingen pa Kalvatrre ble ucvidet og inneholdt ucsrilling av poteter, salater, mad0ker, noen sjeldne knollvekster, vossakvann samt en del andre gamle norske gr0nnsak- og medisinplancer.

Samlingen av historiske roser ble supplert, og rosesamJingen er dermed pa det nrermeste fullc ucbygd med mermere 500 arcer og sorter. I Naustdalen ble dee ogsa planter ut en god del rogn og asal (Sorbus). Lynghagen begynce a fa innhold. Sorter av r0sslyng ( Calluna), varlyng (Erica carnea) og h0sdyng (Erica vagans) ble planter. I Blondehushagen ble b0kehekken erstattet av en hekk av buksbom (Buxus sempervirens). Plancemaceriale cil hekken var cidligere hencec inn som stik­linger og fr0plancer fra de 300 ar gamle buksbommerne i hagen cil Fana folkeh0g­

Det ska/ god rygg tiL for ti Legge mur. Jon Kleve/and i sving (Joto Steinar Handeland).

skule. Bade kultivarsamlingen og den sysce­matiske samlingen av Rhododendron ble tilfort nye planter, og dee samlede antall takson av Rhododendron pa Milde begynner a nrerme seg 1000.

Utadrettet virksomhet og arrangement

Arboretets dag ble i 1998 avvikler s0ndag 24. mai. Dagens rema, Den s0rlige halv­kule, var valgt for a fokusere pa Arboretets ganske score og innholdsrike samling av tra:r og busker derfra. Poreren, en meger vikcig kulturveksc fra omrader s0r for ekva­tor, var ernne for Ord for dagen, som var

105

B'l!ksbomhekk plantes i Bumdehusets hage, f v. Emma lutro, jostein Ottesen og Aasta Mathiesen i aksjon (Joto Steinar Handeland).

ved Steinar Handeland. Underhold­

ningen ved Blondehuset ble ledet av Dag Birkrem, og gjescer var Fanaduren pa corader, og Fred Makoksir som fremforce dans og musikk fra Tanzania. Akrivicersl0ypen er allcid like populrer og hadde folgende poster: hinderl0YPe, macscasjon, oriencering, sansescasjon, fuglescasjon og prik.ling av planter. Ake0rer og gjescer var for 0vrig: Barnehagen ved Fana folkeh0gskule og

Pana H usflidslag hadde ucscilling, Bergenske bir0ktarlag, DNH avd. Hordaland, Norges nacurvernforbund hadde stands og Norsk ornicologisk for­ening, Nyttevekstf oreningen/ sop pfore­

ningen i Bergen og Orienreringsgruppa i Gneisc bemannet hver sine poster i akci­vicersl0ypen. Seljefl0ytelagec var i ar forscerket og scilce med fire mann. Arborececs venner hadde salgsbod og delcok sammen med personale fra Senter for arboret- og hagedrifr med a avvikle hele arrangemenrec pa en fin mace. Per H. Salvesen ledec en omvisning i sarnlingen fra Den s0rlige halvkule, og C.C. Berg visce om i veksc­husec. I Blondehusec s0rgec "Kor e vi" for at dee var mulig a kj0pe kaffe og vafler,

is og brus. Arets salg av overskuddsplancer ble i

1998 holdc den 20. september, og som Felting av stor sitkagran i Arboretet, Alf Helge Soyland i aksjon (Joto Terhi Pousi).

vanlig var dee mulig a sikre seg et og annec klenodium. Dec var ogsa mulig a fa kj0pt andre varer fra Arborcec, og inceresserce kunne ogsa fa seg en cur i

vekschuser under C.C. Bergs ledelse. I samarbeid med Den norske

Rhododendronforening ble dee 21. februar awil<lec ec kurs i formering av

Rhododendron. l slurcen av juni ledec Sceinar Handeland ec bocani.kkurs for en

gruppe fra Samnordisk pensionarkulrur i regi av Pana folkeh0gskule. En seminar- ,

serie om sjukdommer og skader pa crrer ble arrangert av Norsk crepleieforum -Vest med assiscanse av Arborecec pa

Milde. F0rsce del om racesopper ble gjennomforc 29. okcober under ledelse

106

av professor Halvor Solheim, NLH. I !0pec av a.rec ble dee arran­gert co temavandrin­ger: en om villroser og en om frukter og fr0 i rosefamilien, begge ved Per H. Salvesen. Disse kom i tillegg cil tema­vandringer i forbindel­se med Arborececs dag og med plamesalgsda-

gen · 6 5 0 del takere var Arbo mets Dag 1998: stikkende sansepost (foto Terhi Pousi). med pa 27 omvisnin-ger. Guider fra Arboretets venner stilce med 6 guider ved 5 omvisninger for 150 gjester. Inmekcer fra omvisningene, kr. 3810.-, ble !age ti! Arboretets plamefond. A~ kom i 1998 ut med sitt andre nummer med scoff fra Arborecet og

Bocanisk hage og fra ekscerne kilder. Redaksjonen bescod av Sceinar Handeland og Per H. Salvesen fra Arboretet og Tor Jan Ropeid fra Arboretets venner.

Planer og vekst

Planene for disponering av arealene ved vekschusene og adminiscrasjonsbygningen ("sencralomradec") ble behandlet i fagradet. Plassering av Lynghagen, Tom Wilhelmsens barcresamling med traseer for scier og gangveier ble fasdagt. Videre ble areal cil eventuell ucvidelse av adminisrrasjonsbygningen mot nord0sc avsatt. En vii fors0ke a ucnytte arealene mellom veksthusene og nabogrensen bedre, bl.a.

Fra Venneforeningens pfantesalg (foto Terhi Pousi).

A~1999

cil jord- og masselager, lagerbygning og benke­gard i skraningen under furuskogen ("skogplame­skolen"). Siscnevnce vil erstatte tidligere plance­skole og navrerende benk i omradec for ny Lyng­hage. Semralomradet vii relative enkelr kunne gjerdes inn for a hindre u0nskec bes0k drifts-omradec.

107

Arbeidsgruppen for ny lynghage har arbeider jevnc og eruct og gjort Ferdig planreplan for Erica- og Ca/luna-fel­rene. Planleggingen av de nedersce felrene som ska! vise samplanringer lyng/ dvergbartra::r/ scauder, ble ogsa begync. Det ble bestilt planter ril fel­tene med andre slekrer i lyngfamilien og ril lyngliknende planter. Arbeidet med plan for Tom Wilhelmsens barcresamling starter, forel0pig med einerfamilien, og den forsre rilrette­leggingen av grunnen ble gjort. En detaljplan for Blondehushagen som "1800-tallshage" hie ogsa pabegynt.

Etter en befaring med represencan­Venneforeningen pa fresanking: Arnstein Orlund rer fra Handikapforbundet i Bergen, (r.h.) og}ostein Ortosen i arbeid {Joto Terhi Pousi). ble en foreJ0pig plan for parkerings-

rnuligherer satt pa papiret. I Boranisk hage ble hovedinngangspartiet planlagc og anbudsinnbydelse ucsendr.

Brucro tiJveksc i 1998 var pa 1009 aksesjoner for Arboretet og Boranisk hage, fordelc med 287 frnporsjoner, 655 planter og frnplancer, 3410ker og knoller og 35 sciklinger, rorskudd og podekvisrer. 200 aksesjoner var veldokumetert villrype­materiale eller maceriaJe fra naturen. 831 aksesjoner var lignoser, 17 4 var urrer, og 4 aksesjoner var uten navn eller med ukjenc navn. Av aksesjonsforr materiaJe urgjorde planter ril Lynghagen en sror de!, sa::rlig av slekrene Erica og Calluna. Der er videre aksesjonsforr mye Rhododendron, Rosa og busker og tr.er av kaprifol- og oljerrefamilien. De to sismevnce familiene er planter ur i Botanisk hage.

En kombinerr frninnsamlings- og represencasjonstur ril R.ingve boraniske hage, Trondheim ble gjennomforc i dagene 8. - 12. sept. Der ble samlet fr0 i Bessrrond/BesscrondfjelJ , Jorunheimen, Rarasjah0i i Dove- FolJdaJsomrader og i 0ksendaJen, Sunndal. Fr0lisren inneholdc 148 nr., hvorav 57 av villinnsamler mareriale.

Samarbeid, forskning og fors0k

Arborerer og Bocanisk hage har sate opp en liste over 30 arcer og sorter fra samlingen som b0r pr0ves ut for bruk i (vest)norske hager og gr0ncanlegg. Listen er overlevert Sryringsgruppen for ucvalg i grnncanleggsplancer, Planceforsk.

Cliff Johnson fra Shedand Amenity Trust arbeider i Arborerer 2 maneder. Han hadde med seg rilbake ril Shetland fr0 og stiklinger ril planting i skog- og gr0nc­anlegg.

108

Sreinar Handeland, Jon Inge Kleveland, Bodil Oma og Ella Kristi 0degard fra Arborecet og Botanisk hage og Hanne Katinka Hofgaard og Arnstein Orlund fra Arboretets venner del­cok som represenran­cer ved jubileec i Ringve Boraniske hage, Trondheim 11. og 12. sepcember.

Urforskningen av biologisk mangfold i Med Per H. Salvesen pa frosamling i Sunnhordland. Her med rognasal nordisk Sorbus fore- pa en holme utenfor Skorpo i Tysnes kommune (foto Terhi Pousi).

sane. Sripendiac Ane Merece Bolsrad arbeidec videre med populasjoner av S. meinichii, og Per H. Salvesen med fleire samlec herbariekollekecer og fr0 cil Nordisk Genbank.

Stipendiac Anne Berit Storheim forcsacce sine studier av frostherdighec, foco­syncese og metabolisme i ulike krisrcornkloner. Som Jedd i samarbeidet med Arslev Forskningsscasjon, Danmark, var stipendiac Irene Engstr0m Johansen pa bes0k vedArboretet 15. -19. april og 15. -26. juni.

A~/999 109

V.:eret 1998

Per H. Salvesen, Arboretet og Botanisk hage, Universitetet i Bergen (per.salvese.n@bor.uib.no)

Arborerers v::erstasjon hadde i 1998 sin forste hele driftsar, og der var med en viss spenning vi beregnet de midlere verdier for vind, cemperatur, srraling og nedb0r. Vi hadde en del drift:sproblemer i fopet av a.rec. Vindmaleren screiket i november og desember, og ga ville verdier for vindkasc. Verre var det at nedb0rmaleren var uce av drift: i lengre perioder, og cil rider fanget mye mindre enn der som kom ned: kun 970 mm i l0pec av arec. Dene er nrer halvparren av dee som kunne forventes. lfolge Der norske meceorologiske inscicutt (DNMI) malce Bergen - Florida 2445 mm, ca. 9% mer enn normalt. Normalen. for Flesland er 1815 mm, og i nrerheten der burde Milde ligge.

Dacaene for globalsrrali.ng ligger omrrenc der en skulle forvence. Pa nattescid gar der fra jordoverBaren uc gjennomsnitclig omlag 20 Wm·2 necto. Ja, pa en kryscall­klar narc kan caper bel0pe seg cil mer eon 50 Wm·2 • Srrllingsbalansen er negaciv i vincermanedene, og bakken avkj0les, mens den i sommermanedene mottar er nerco bidrag av innkommende srraling. Pa en solrik dag soromerstid kommer der inn mer enn 700 Wm·2 • Der er pa.fallende at de h0yesre verdier for maksimum innsmi..ling og midlere innscra.ling er registrerr i rnai, mens hyppig sk.-ydekke ga sva::rc lave verdier for stralingsbalansen i juni, juli og august. Dette er nok i pakc med de A.esres minne om sommeren 1998: den var bedr0velig!

For cemperacuren har vi gode sammenlikningsdata fra DNML Vi ser at observasjonene av midlere lufuemperatur for MjJde og Flesland folger hveraodre meger n0ye (diagram s. 112). Dec mesc pafallende trekker ved vrerec i 1998 sammenliknet med et normalar, var relacivt h0ye middelcemperacurer i vincermanedene: pa Flesland 1,9° over normaleo i januar, 3,4° i februar og 1,7° i desember. Srerlig medfone den milde februar, som ogsa var ekscremc vat (nedb0rrekord for maneden, 491 mm, nocerr i Bergen), at enkelce plancearrer ble lure til a scarre utvikling av blomscer og bladknopper, og fikk skader i den pafolgende kuldeperioden i mars. Sommermanedene (j uni-augusc) var pa Flesland 0,7 - 1,0° kj0ligere enn normalc, og de co siste manedene var ganske nedb0rrike. September, derimoc, var 2,1° varmere enn normalc, og dee fair bare 22% av normal nedb0r (data fra Bergen). He>Sten kom sa ganske bra.tr med okcober og november 1,2 - 1,4° kj0Ugere en.n normalt.

I arsmiddel ligger temperacuren 10 mover bakken pa Milde 0,3°C h0yere enn i linkehytta pa Flesland. Avvikec varierer ubecydelig mellom arsridene (pa dee mesce 0,5°C i juni), og slik sett kunne vi gjerne greid oss med obsecvasjonene for Flesland. Men ser vi pa maksimums- og minimumscemperaturene, blir avvikene noe sc01Te. I de kj0ligsce nettene bli.r dee gjennomsnicclig 0,7 (0 - J ,4) 0 kaldere pa

110

Milde enn pa Flesland; og pa der kaldesre vincersrid ble dee i 1998 male omlag en grad kaldere pa Milde enn pa FJesland (-9,2° moc -8,0° i januar, -9, I O mot ~8,3° i mars, -8,4° mot -7,5° i desember). Ma.ksimumsremperarurene ligger i arsmiddel nrermere hverandre for de co scasjonene (0,3° varmere pa Milde), men dee er et vissc sprik i manedsverdiene: srerlig var apriJ noe kj0ligere (-0,7°) pa Milde, mens januar og perioden august ti! desember var 0,5 - 1,2° varmere. Dec er rimelig a colke avvikene mellom srasjonene s1ik at Milde ligger noe mer beskycret. Dermed blir dee mtndre luftsidru1asjon, og remperacuren synker noe mer i inversjons­sicuasjoner, mens den stiger noe mer pa varme <lager enn pa Flesland.

Sammenlikner vi remperamren IO m og 0,5 m over bakken pa Flaggscanghaugen, der stasjonen er monrerc pa Milde, far vi ec vissc inncrykk av remperacurgradiemen over bakken. Minimumsremperacur for kaldesce natt hver maned ligger 1,2° lavere ved bakken enn oppe i mascen, og decce varierer lice (fra 0,7° i april cil 1,7° i sepcember) gjennom ii.rec. Pa dee kaldesce ble dee male -10,5° ved ba.kken i mars og -10, l O i januar, men bare henholdsvis -9, 1 ° og -9,2° i 10 m h0yde. Pa de varmesce dagene i perioden april - okrober var ma.ksimums­cem peraruren mellom 1,5° og 3,1 ° h0yere ved bakken enn oppe i mascen, mens dee i januar, november og desember ble regiscrerc 0,3 - 1,1 ° h0yere roaksimum i 10 m h0yde enn nede ved bakken.

Vreret pa Milde 1998

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okc Nov Des Ar Midl,re vindhanighec (mr') 2.6 2.6 2.4 1.6 2.0 2.0 1.7 2.0 1.3 2.0 2.l 2.6 2. 1 00gnmiddd

Vindkasr (ms·1) 5.3 5.4 5.0 3.3 4.2 4.2 3.7 4.4 2.8 4.4 4.6 7A 4.6 D0gnmiddel 18.9 16.8 19.2 15.6 12.9 16.2 12.9 15.0 10.2 18.3 - - - Absohm mak.~imum

Lufuempcrarur I Om over bakken (0C} 2.9 4.5 2.3 5.8 9.4 l l.7 12.9 12.6 12.9 6.6 2.7 3.8 7.4 Dognmiddd -9.2 -4.0 ·9.1 -l.8 l.7 2.1 6.1 5.2 4.') 0.1 -5.9 -8.4 -9.2 Minimumscemperarur 12.0 9.0 12.8 16.6 20.6 24.3 24.8 22.G 21.5 13.4 9.2 10.I 24.8 Maksi mumsremperarur

Lufuemperarur 0.5m over bakken (0C) 2.5 4.3 2.0 5.8 9.8 12.0 13.1 12.6 12.7 6.1 1.9 3.1 7.3 D0gnmiddcl -10.1 -5.7 -10.5 -2.5 0.6 1,1 5.0 4.2 3.2 -I.I n ·9.8 -10.5 Minimumstempcracur 11.5 9.7 ]3.4 19.l 2-3.6 26.5 26.6 25.7 23.0 15.4 8.1 9.8 26.6 Maksimamsremperarur

Suiling {Wm·!) 56.1 127.5 268.6 552.2 742.8 627.l 629.i 589.4 372.7 218.0 55.S 39.4 - Maks-daglig necro straling 22.8 41.8 88.0 205.0 314.7 216.3 170.7 179.6 117.1 76.9 25.6 17.7 126.0 Midlere innkommende smiling (dag) -6.2 10.5 29.5 96.6 176.4 133.0 106.5 97. l 47.5 17.G -7.5 ·9.1 'i9.0 Midlere smilingsbalanse (dogn) -20.2 -14.9 -22.0 -22.0 -29.8 -18.4 -1 3.3 ·17.7 -1 6.0 -20.5 -21.9 -20.8 -19.8 Midlere malingscap (nan)

111

30.0 -.------ --L_u_ftt_e_m~p_era_tu_r_1_9_9_8 _ ___ ___________ _,

25,0 +

£20,0

i 15,0 .,

........... : ............ ! ............. _ ............. ; ............. ! ..... ! ....... L ........ -............. ! ............. ; ........... . : : : 1 ? i l ! ; i

...... ·····+····· ... ······+-.................. ; ...... ..... .... ; ....... ·- .. ;. . .... ~ ........... J ............. ~ .............. +....... . ... ;. ............ . : ~ : : i . : : . f a. E 10.0 i i i : {!:

............ · .............. , ............. ! ............. i ............... t ............. · .. . l l 1 t l 1

5,0

l + l ; i o.o -l====i,:::::::=--i--~--+- ~~--+----i---i----i.---+---l

.. s,o ,Hu ..... ~ ,uu,,,, ~; ................... : .... , .. ,u ...... ,,.,!·~UUHo•uJ, •.•.. ··~---M-llde-. m-iddel-10_m_ .. l. ............. L ..... ........ L...... . .. . -+-Mllde. miodel 0.5m

- Mi)de, min. -10,0 ············-·············-·········································· - '

- Milde. maks. --Fleslancl 1998 - Fleslancl, nom,af

-15,0 ,._----'------'---'-------"--- F_ana __ . nonn_ a1 _ _._ _ _______ _,

Jan Feb Mar Af)r Mai Jun Jul Aug Sep Oki Nov

ETTERLYSNING!

I forbindelse med tilbakeforing av Blondehushagen cil gam.mel stil (for arl900), 0nsker vi oss gamle planter fra "oldemors dager" .

Har du slike planter, sa ta kontakt.

Arborecet og Botanisk hage, Milde Tlf.: 55 98 72 50

Du beh0ver ikke kjenne navnet pa planten for at vi skal vrere inceressert.

Vikcigere er dee at planten har en kjent historie, og er historien god, blir dee selvsagt enda mer spennende!

Des

]12

Feil i,4~ 1998

Platanl0nn (Acer pseudoplatanus L.) - ugress eUer fremtidsmulighet. Dirk Kohlmann-T vedc.

Redaksjonen beklager ac vi pa s.18 er kommet i skade for a ta inn ec bilde av en scam me som opplagc ikke er en placanl0nn. Som Poul S0ndergaard skriver cil oss (in lie. 6. jan. 1999): "Mon ikke en Pseudotsuga har snegec seg ind her?" Bildeteksten skulle for0vrig v.ere korrekc. Placanfomn kan na forbaus­ende dimensjoner pa relative korc rid. Den som vil overbevises, kan eksempelvis sla opp i Dansk Dendrologisk Arsskrifc 1974, s. 34. For a b0ce pa skaden, gir vi ril besre schaferen "Ronja'' i krokusmarken under ere av co velvoksne eksemplarer av placanl0nn i parken ved Fana folkeh0gskule her pa Milde (foro Per H. Salvesen 1997). Treec maler D1.3 = 2.36 m, H = 24.0 m. En kjerneborpr0ve ga 134 arringer pa 21.2 cm, hvilket skulle rilsi en alder omkring 235-240 ar. Siden amilvekscen varierer megec (de rykkesceArringene er >0.5mm), skal en v.ere forsikcig med sine pastander, men vi vet ac hageanlegget i l0pec av siste halvdel av 1700 callee ble renoverc og fikk flere alleer plancec. De co placanl0nnene scar pa rekke med andre tra::r langs muren, og kunne starnme fra denne perioden.

'Slangeved' - en 'fovecann' blanc neotropiske tra::r - Cornelis C. Berg

Vi bekiager at dee i redaksjonen ofte gar lite fore i svingene. Derce far enkelte ganger uheldige ucslag, slik som i arcikkelen om slekten Cecropia sisc. Pa side 90 mangler dee der en mellomciccel. Dec skulle sea:

" .. .... Slekten har girt navn cil en bygd i Colombia: "Yarumal".

Pionertr:£r I likhec med palmer h0rer Cecropia til de mer i0ynefallende elemencer i vegecasjonen i tropisk Arnerika ... .. "

for redaksjonen, Per H. Salvesen

113

114

Arringen kommer Ut arlig. Abonnement kr. 100,- pr. nr. ved regning for ninimum tre ar. Pris kroner 120,- ved l0ssalg.

Gratis for medlemmer av Arboretets Venner.

Den 6. juni 1999 ble Lynghagen innviet med en Rott markering pa Arboretets dag. Hagen har funner sin form, men som hager flesc blir den aldri helc "ferdig" og vii derfor fortsatt ha behov for stor dugnadsinnsats i arene som kommer. Dec samme gjelder for Blondehushagen, som ogsa fikk sin endelige form i 1999. 'Blondehushagen og Lynghagen er pa en nydelig mate blitt knyttee sammen ti! en landskapsmessig helbet med Tom Wilhelmsens dvergbartresamling, som er blicc anlagt pa asen mellom de to

hagene.Venneforeningens dugnadsinnsacs gir resulcacer, og vi kan ikke ra underscrekec mange nok ganger at nye aktive medlemmer er 0nskec ciJ var crivelige, encusiasriske og dyktige dugnadsgjeng. Noter dugnadsdagene med en gang du moccar Arborececs akcivicecskalender! Vi pr0vde oss med et nyte eilbud eil medlemmene i 1999 med et soppkurs ledet av Terhi Pousi i Arboretets skoger. Dette var sa vellykket at vi kommer til a folge opp med et kurs for "viderekonme". I ar 2000 vii vi ogsa for forsee gang ra invitere vare arborecvenner eil stemningsfull konsert i varskogen med Kor E' Vi, koret som ogsa er var samarbeidsparmer i driften av Blondehuset. For m0ter, temavandringer og andre aktivieeeer i 2000, ta en titt i akcivicecskalenderen. Vare medlemmer vii ra noen paminnelser, men vi anbefaler at daroenen fores over i egen kalender med dee samme. Vi er sikre pa at fjorarecs fyldige utgave av A~ falt i smak og haper at du

ogsa vil sette pris pa 1999-utgaven. Vi minner om at arsskriftet bar rom for leserbrev i tillegg til annet scoff og oppfordrer Arborecees venner til a ta pennen face. Forslag cil faglig scoff og artikler mottas ogsa med cakk. Dersom du enna ikke er medlem av Arboretets venner, men 0nsker a sc0cce opp om Arborececs arbeid eller gj0re Arborecet enda vakrere enn det er i dag, er Venneforeningen dee rette seed for deg! For kr 125 far du A~ gratis, du blir invitert til minsc ere faglige foredrag i arct, same rar informasjon om alle temavandringer og andre akciviteter i Arboretet, og du far kj0pe publikasjoner, fr0 av planter som ikke finnes i vanlig salg, og andre artikler fra Arboretet cil medlemspris. I rillegg blir du invitert ti! dee arlige plancesalget, hvor du f°ar tilgang til sjeldne og inceressante planter.

Arboretecs venner do Dec norske arboretet Mildeveien 240 5259 Hjellestad

Arsskrift nr. 3 for ARBORETET O G BOTANISK HAGE, MILDE. Universitetet i Bergen

Innhold

Fa redaksjonen

For hundre ar siden -11

Blondehuset" forteUer - Per H arald Salvesen ..... . 4 'Hilario' - en ny Rhododendron - Per M. J0rgensen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Rhododendron catawbiense i Bergen - D ag Olav 0 vstedal . . . . ......... 20 TuJipanar fra samlinga - hagetuJipanar - Steinar H andeland . . . ...... . . 22 Rosene i D et norske arboret, de! 2. Stilkroser

- Daniel Ducrocq, Brynjulv Lirlere & Per H . Salvesen ... . . . . . .... . .. 45 Mosehagen pa Milde - Norges forste offisieUe mosehage

- Einar Heegaard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Ficus - mer enn bare en stor slekt - Cornelis C. Berg ... . ........ . . . . . 83 Lind - vakker

II

fr0ken 11

- brukbar til mer enn pryd

- Berit Skoglund Skac0y . . . . . .... . . . . . .............. . . . . . .... . 93

Meidinger og nytt

Bokmeldinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Arsmelding for Arboretet og Botanisk hage 1998

- ved Steinar Handeland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Vreret 1998 - Per H. Salvesen .. ... . . . . .. . ........... . .... . ..... 110 Retting av feil i -"'~ 1998 ..... . . . .. . . . . . . . ...... . . . ....... 113

A'~ kommer ut arlig. Abonnement kr. 100,- pr. nr. ved tegning for minimum tre ar. Pris kroner 125,- i l0ssalg. Gratis for medlemmer av ArboretetS Venner.