HARDANGER-BUNADEN ble den første populære bunaden i tiden før unionstiden. Den har eksistert i ubrutt tradisjon. Foto: Svein Brimi

Vi els kerbu na der_

Hardanger

STAKKEN er i sort damask, mens jakken er i vadmel. Det er en åpen trøye med perlebrodert bringeklut festet innenfor livet.

Foto: Scan di na vian Folk lo re/Lai la Duràn

Hallingbunad fra Nes

114 HJEMMET NR. 20/12

bunaden fra Sandar er en uvanlig variant fra Vestfold. Den har brokadeliv med sort bunn. Stakken kan være rød eller sort ulldamask. Er den sort, er kanten nederst grønn. Forkleet er i hvit bomull med brodert blomster-ranke nederst. Luen er i silkeda-mask og har samme farge som stakken. Foto: Heimen Husflid

Man skal lete len ge for å fin ne stør re kjær lig het til en na sjo nal-drakt enn den vi nord menn har til våre bu na der. På 17. mai kan vi gle de oss over alle de vak re drak te ne — mens vi prø ver å gjet te hvor eie ren har sine røt ter.

NDet er ikke man ge som pyn ter seg i na sjo nal drak-ter med en slik gle de som oss nord menn. I and re land i Nor-den, og el lers i Eu ro pa, er fol-ke drak ter bare for spe si elt in-ter es ser te, noe man tar på seg om man dan ser fol ke dans.

I Nor ge, der imot, er bu na den en fest drakt som tas frem ved de sto re an led nin ger som bryl-lup, dåp og kon fir ma sjon, og ikke minst 17. mai — bunad-dagen over alle bunad-dager.

Bu na den er blitt al le manns-eie, i alle fall blant kvin ner. Det er ikke få unge da mer som får drak ten i kon fir ma sjons ga ve.

– Over 60 pro sent av nor ske kvin ner har bu nad, og nes ten

HJEMMETREPORTASJE

Tekst: Monica Aafløy Hansen

Gudbrandsdalen Sandar i VestfoldgudbrandSdalenS

feStbunad fra 1922. Dette er den første ver-sjonen som ble utformet. Foto: Heimen Husflid

bunad fra Gol og Hemsedal, Nedre Hallingdal. Her blir tyngden av stakken båret på skuldrene, og slik sett er den svært funksjonell. Forkle til festbuna-den innes i to hovedtyper: blomstrete og rutete. Foto: Heimen Husflid

Nedre Hallingdal

115HJEMMET NR. 20/12 115

dovrebunaden ble laget omkring

1930. fasongen er den tradisjonelle

livkjolen og kommer i enten sort eller

blått ullstoff. broderiene er tatt fra en

gammel lue.

Foto: Norsk Flid Lillehammer/Kristin Hovde

bunaden er utarbeidet av Heimen i Oslo om-kring 1920, men bunaden ble ikke ferdig utviklet før på 1980-tallet. Det finnes to typer forklær, et rutet og et hvitt med hvitsøm. Det hvite regnes som eldst. Nordmøre har sterke tradisjoner i hvit-søm, noe som tydelig gjenspeiles i bunaden. Foto: Scan di na vian Folk lo re/Lai la Duràn

Vi els kerbu na der_ Dovrebunad

Nordmøre

116 HJEMMET NR. 20/12

100-ÅrSbunaden

er designet av Eva Lie i forbindelse med 100-årsfeiringen av unionsoppløsningen. Fargene er sort, rødt og gyllent, og stoffene er silke, bomull og ull. Foto: Heimen Husflid

Foto: Heimen Husflid

10 pro sent av men ne ne. Selv om det ikke er van ske lig å kon-sta te re på 17. mai at manns bu-nad er i ferd med å bli mer po-pu lær, er det alt så et styk ke igjen til at det er like man ge manns drak ter som kvin ne drak-ter, sier kon ser va tor Anne Kris-tin Moe ved Fol ke mu seet i Oslo.

Hun for kla rer det te med at bu na den har en ene stå en de

po pu la ri tet her i lan det med at vi er en ung na sjon, men at vi har lan ge bu nad tra di sjo ner.

– Den ne kom bi na sjo nen er spe si ell, og den skil ler oss fra and re eu ro pe is ke na sjo ner, sier hun.

Sta dig fle re bu na der

Den før s te bu na den som ble tatt i bruk i Nor ge, kom fra Hard an-

Grafferbunad

Akerbunad

Ny bunad

grafferbunaden

ble til først på 1930-tallet, basert på en gammel, grå stakk fra Graffer gård i Lom. Bunaden regnes som ferdig utviklet i 1952 og har vært et forbilde for mange andre bunader. Foto: Norsk Flid Lillehammer/

Kristin Hovde

akerbunaden ble lansert i 1997 og har sitt utgangspunkt i stoff som ble laget 1808–1810. Bunaden er en frikomposisjon, men den beholder moten som var aktuell da stoffene ble vevd. Bomullsforkleet kan variere veldig fra blomstret, stripet eller annet mønster. Forklær i ensfarget bomullssateng brukes også.

ger. Det var på slut ten av 1800-tal-let, og da sy ntes alle nor ske kvin-ner at de kun ne bru ke den, ikke bare de som fak tisk kom fra Hard an ger. Bu na den var norsk, og det var det som be tyd de noe.

Men et ter hvert kom det så man ge dår li ge et ter lig nin ger at den mis tet sin po pu la ri tet. Se-ne re kom Hallingbunaden i skud det, så bro der te liv kjo ler

som Grafferbunaden, og fra 1970-tal let har bel te stak ken vært den som flest har hatt lyst på. For selv om de fles te vel ger bu na der fra der de kom mer fra, er det li ke vel tren der i bunad-valget.

– Fol ke drak ter har jo alle land hatt, men bu nad som fe no men oppsto på slut ten av 1800-tal let som ut trykk for øns ke om na-

117HJEMMET NR. 20/12

HER ER DEN populære beltestakken fra Telemark. Den har fått navnet sitt etter det brede, brikkevevede beltet, en gam-mel teknikk fra vikingtiden. Beltestakken var i bruk som folkedrakt fra rundt 1850 til ca. 1900, og ble ikke tatt opp igjen som bunad før på 1960-tallet. Foto: Svein Brimi

Vi els kerbu na der_ Beltestakk

Gammel valdresbunad

DENNE BUNADEN ble skapt så tidlig som i 1914. Lages i sort eller blått ullstoff. Livkjolesnittet dannet mønster for svært mange buna-der. Broderiene er tatt fra en gammel lue og et sjal.

Foto: Scan di na vian Folk lo re/Lai la Duràn

118 HJEMMET NR. 20/12

DET ER MANGE ulike mønstre, materialer og snitt til denne livkjolen i dag, i både ull og bomull.

Foto: Norsk Flid Lillehammer/

Kristin Hovde

PÅ BEGYNNELSEN av 1900-tallet var det viktig å få frem igjen den særpregede norske rosesømmen, noe denne bunaden bærer preg av. Forkleet er i samme stoff som stakken. Foto: Heimen Husflid

HULDA GARBORG kjempet mot korsettet og tok utgangspunkt i bunader fra Gol og Hallingdal da hun laget sin bunad i 1903. Foto: Heimen Husflid

Huldas bunad

sjo nal selv sten dig het. I ti den frem mot 1905 var bu na den et ra di kalt sym bol. Si den er bu na-den blitt løs re vet fra po li tikk. I dag går man i bu nad uav hen-gig av po li tisk stå sted, for kla rer Moe.

På 1970-tal let kom det en ny bu nadbøl ge med bygdebeve-gelsen. Den lo ka le til hø rig he-ten ble vik ti ge re enn den na-sjo na le, slik det had de vært tid li ge re. Det ble vik tig å vise hvor i Nor ge man kom mer fra. Tren den fort set ter for di det ut-vik les sta dig fle re bu na der.

– Vi flyt ter mer på oss og har et be hov for å vise hvor vi kom mer fra. Nå er det ikke så vik tig å vise at man kom mer fra Hor da land, men hel ler fra Sør fjor den i Hard an ger, me ner Anne Kris tin Moe. ◆monica.hansen@egmonthm.no

Vest-Telemark

Rondastakk

119HJEMMET NR. 20/12

På våre nett si der www.hjemmet.no kan du nå vise frem dine flot tes te bunadbilder. Alle bil der som las tes opp, blir syn li ge på si den. Samtidig blir du med i trek nin gen av våre flot te pre mi er.

FAR GE RIK NY HET: I dis se da ger lan se rer Le Creuset sine far ge ri ke ka raf ler i sten tøy, som kom mer i to stør rel ser (350 ml og 750 ml). Vin ne rne får hvert sitt sett med én li ten og én stor ka raf fel.

KA ME RA- MO BIL: Doro PhoneEasy 515 er en en kel og bru ker venn lig mo bil te le fon. Den har et godt ka me ra og ty de lig far ge dis play. Te le fo nen har eks tra sterk og klar lyd og lang bat te ri-le ve tid. Vi trek ker én vin ner.

PRAKT BOK: Kon ser va tor Anne Kris tin Moe og fo to graf Lai la Duràn har la get bo ken «Scan di na vian Folk lo re» i to bind. Bil de ne fra bo ken stil les også ut på Fol ke mu seet i Oslo fra 13. mai. Vin ne rne får beg ge bø ke ne.

Ver di kr 1000!

Konkurranse: Vis frem bu na den din!

5 pre mi er à kr 648!3 pre mi er à kr 980!