Balansert høstning – Bør vi endre våre høstingsstrategier og

derved vår forvaltning?

Jeppe KoldingUniversitet Bergen

Nordisk Fiskerikonferanse - Tromsø 23. oktober 2012

Hva er det optimale fiskeri?Kan vi utvikle et fiskeri som er: •bærekraftig, •har høyt utbytte, •Bevarer økosystemets struktur, •bevarer biologisk mangfold, •overflødiggjør utslipp, •øker variasjonen og muligheter for produktutvikling i sjømatindustrien, •minker fôrimporten til oppdret

Hvordan forener vi bruk og vern?:

Rio 1992, CBD (Malawi prinsippene for Økosystem tilnærming):

«Et overordnet mål er å bevare økosystemets struktur og funksjoner, slik at økosystem-tjenestene opprettholdes»

Johannesburg 2002 Deklarasjonen § 31 (a):«Bestander skal opprettholdes på nivå som produserer det maksimale vedvarende utbytte (MSY)»

Biologisk har vi kun 2 spørsmåli fiskeriforvaltning

• Hvor mye? (i forhold til bærekraft)• Hvordan? (hvilke arter og størrelser)

• Hvordan sikrer vi det best økonomiske og mest bærekraftige utbytte over tid?

• Hvordan forener vi vern og bruk?

Teknisk har vi kun 2 muligheter til å regulere fisket

• Hvor mye? (fiskepresset regulert ved kvoter)• Hvordan? (fiskemønstret regulert ved

redskaper, maskevidder, minstemål)

• Begge er basert på bestands (arts) nivå – (torsk, hyse sei, sild, lodde …)

Selektivt fiske• Å unngå uønsket bifangst er en stor utfordring

i vestlige fiskerier• Kvotebasert regulering på enkelt arter vil

motivere til sortering og utkast

«Den viktigste årsaken til utkast er at uønsket fisk kommer om bord i båten, og det beste tiltaket for å unngå dette er å fiske selektivt på den fisken som har interesse.»

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen 23.11.2011

Naturlig dødelighet

Cartoon by Frits Ahlefelt

Master, I marvel how the fishes live in the sea. Why, as men do a-land; the great ones eat up the little ones.

Shakespeare, Pericles, prince of Tyre

Løsning: voks deg stor!

Fisk spiser fisk

Single species Y/R models

Mortality

GrowthGrowth over-

fishing

Beverton & Holt (1957)

Selektivt fiskeNesten diametralt motsatt naturlig dødelighet

Problem: Kan det svare seg å bli stor?

Når en torsk er 3 år er faren for å bli fisket 10x større enn å bli spist

Under selektivt fiske blir fisken mindre og formerer seg yngre

Mid

del a

lder

ved

kjø

nnsm

odni

ng (å

r)

Årsklasse

Middel alder ved kjønnsmodning for skrei Jørgensen 1990

Løsning: forbli liten!

Størrelses seleksjon = Fiskeri-indusert evolusjon?

Small

Random

Large

Increased mortality on:

Mean individual weight at age for six harvested populations after 4 generations. Circles, squares, and triangles represent the small-, random-, and large-harvested populations, respectively.After Conover and Munch Science 2002

V

Resultat av størrelses-selektivt fiskeri

Trends in average total weight harvested (A) and mean weight of harvested individuals (B) across multiple generations of size-selective exploitation. Closed circles represent small harvested lines, open squares are the random-harvested lines, and closed triangles are the large-harvested lines. Conover and Munch 2002

Small

Random

Large

Mortality on:

Størrelses selektivt fiske med store maskevidder på voksen fisk vil senke individstørrelsen og det totale utbytte

I fødekjeden..

Cartoon by Frits Ahlefelt

..er fordelingen av biomasse en pyramide

110104 103 102

..og fordelingen i pyramiden er basert på størrelse

…mengde er omvendt proporsjonal med størrelse

Primær produsenter

1. grads konsumenter

2. grads konsumenter

3. grads konsumenter

Topp predatorer

phytoplankton

zooplankton

Små fisk

Store fisk

Skjæringspunkt

helning

…. og følger et fast mønsterLo

g(Bi

omas

se)

StørrelseHelningskoeffisient og skjæringspunkt skifter med selektiv dødelighet (enten naturlige eller menneskeskapte)

som vi kan måle

Vi har sett det i NordsjøenBi

omas

se

Størrelse

Ufisket

Garcia et al. 2012

1983–19871998–2002

Det blir gradvis mindre stor fisk og mer liten fisk i Nordsjøen

Men jo mindre stor fisk desto mer øker vi seleksjonen

• Over de siste 20 år er maskevidden i bunntrålfisket i Nordsjøen økt i flere omganger fra 85mm til 120 mm

• Fra 2011 er Norge og Russland blitt enige om en felles maskevidde på 130 millimeter for trålfisket i hele Barentshavet, samt felles minstemålbestemmelser

0 10 20 30 40-10-20-30

Cod

Whiting

Saithe

Mackerel

Haddock

Herring

Sprat

Norway pout

Sand eel

Total

Percent change in long-term yield

Multispecies Single species

Nordsjøens fiskesamfunnEffekt ved økning i maskevidde fra 85 til 120 mm

Prosent forandringer i det forventede langvarige utbytte i Nordsjøen ved en økning i maskevidde fra 85 til 120 mm i trålfiskeriet.

Resultatene er basert på: 1) Enbestands modellering (Y/R). 2) Flerbestands modellering

(MSVPA) som tar høyde for innbyrdes predasjon

Mindre utbytte fra flerbestands-modellering skyldes høyere predasjon fra store rovfisk (torsk, lyr, hyse, sei) som overlever med større maskevidder.

Kilde: Anonymous 1989. Report of the multispecies assessment working group. ICES, C.M. 1989/Asess: 20, Copenhagen.

Prosent endringer i langvarig utbytte

Flerbestand Enbestand

Science 2. March 2012

Balansert optimal høstning erLo

g(Bi

omas

se)

Størrelse

å fiske jevnt over så mange arter og så mange størrelser som mulig i forhold til deres produksjon

?

Norskehavet og BarentshavetHele økosystemet i 58 funksjonelle grupper fra hval til plankton

Barents sea

Norwegian sea

Skaret og Pitcher, in press

3 millioner km2

Hele økosystemet i 58 funksjonelle grupper fra hval til plankton

FG FG FG1 21 Other benthic fish 432 Cusk Brosme brosme Pearlside Maurolicus muelleri3 Ling Molva molva Glacier lanternfish Benthosema glaciale 4 Pollack Pollachius pollachius Arctozenus risso

Northern bottlenose whale Hyperoodon ampullatus Monkfish Lophius piscatorius 44White beaked dolphin Lagenorhynchus albirostri Whiting Merlangius merlangus 45Harbour porpoise Phocoena phocoena Eel Anguilla anguilla Edible crab Cancer pagurus

5 European hake Merluccius merluccius European lobster Homarus gamarus Fin whale Balaenoptera physalus Atlantic halibut Hippoglossus hippoglossus Red king crab Paralithodes camtschaticus Humpback whale Megaptera novaengliae Blue ling Molva dypterygia 46Blue whale Balaenoptera musculus 22 Greenland halibut (0-4) Reinhardtius hippoglossoides 47

6 23 Greenland halibut (5+) Reinhardtius hippoglossoides 487 24 Deep-sea redfish (0-4) Sebastes mentella 498 25 Deep-sea redfish (5+) Sebastes mentella Meganyctiphanes norvegica9 26 Golden redfish (0-4) Sebastes marinus Thysanoessa inermis

HarbourSeals Phoca vitulina 27 Golden redfish (5+) Sebastes marinus Thysanoessa longicaudataGreySeals Halichoerus grypus 28 Blue whiting (0-1) Micromesistius poutassou 50HoodedSeals Cystophora cristata 29 Themisto libellula

10 30 Themisto abyssorum11 31 Themisto compressa

Brünnich's guillemot Uria lomvia 32 51Northern fulmar Fulmarus glacialis 33 Calanus finmarchicusBlack-legged kittiwake Rissa tridactyla 34 Calanus hyperboreus

12 35 5213 36 5314 37 5415 38 5516 39 5617 Spiny dogfish Squalus acanthias Common Anarhicus lupus 18 Porbeagle Lamna nasus Spotted Anarhicus minor 19 40 Northern Anarhicus denticulatus 20 41 57

European plaice Pleuronectes platessa 42 58Long rough dab Hippoglossoides platessoides Greater silver smelt Argentina silus Thornback ray Raja clavata Horse mackerel Trachurus trachurusEuropean flounder Platichthys flesus Norway pout Trisopterus esmarkii Common dab Limanda limanda Sprat Sprattus sprattus Brill Scophthalmus rhombus

Flatfishes and rays

Blue whiting (2+) Micromesistius poutassouMackerel Scomber scombrusHerring (0) Clupea harengusHerring (1-2) Clupea harengus

PhytoplanktonDetritus

Zooplankton 0-2mmJellyfish Periphylla periphyllaSeaweedsWolffishes

Prawns Pandalus borealisKrill

Pelagic amphipods

Calanus

Zooplankton 2mm+

Haddock (3+) Melanogrammus aeglefinusSaithe (3+) Pollachius virensSaithe (0-2) Pollachius virens

Corals Lophelia pertusaOther macrobenthos

Herring (3+) Clupea harengusPolar cod Boreogadus saidaCapelin (0) Mallotus villosus

NE Arctic cod (3+) Gadus morhuaCoastal cod (0-2) Gadus morhua

Squid Gonatus fabricii

Coastal cod (3+) Gadus morhua

Edible crabs and lobster

Haddock (0-2) Melanogrammus aeglefinus

Lumpsucker Cyclopterus lumpusSmall pelagic fish

Atlantic puffin Fratercula arcticaOther seabirdsa

Mesopelagic fish

NE Arctic cod (0-2) Gadus morhua

Sperm whale Physeter macrocephalus

Harp seal (0) Phoca groenlandica

Other sharks

Harp seal (1+) Phoca groenlandicaOther seals (0)Other seals (1+)

Atlantic salmon Salmo salar

Other baleen whales

Capelin (1) Mallotus villosusCapelin (2+) Mallotus villosusBasking shark Cetorhinus maximus

Minke whale Balaenoptera acutorostrata

Killer whale Orcinus orcaOther toothed whales

Common name Latin name Common name Latin nameCommon name Latin name

Skaret og Pitcher, in press

Snittfangster 1997-2001

Norskehavet og Barentshavetfra raudåte til hval

Nordsøen (1991)

Mackinson & Daskalov (2007)

Balansert høstning = fangster proporsjonale med produksjon

Norwegian and Barents Sea North Sea

Norwegian and Barents Sea North Sea

Balansert høstning = flat høstingsrate

Fiskeriet er ikke balansert i økologisk forstand

• Vi beskatter mest øverst i fødekjeden• Bunnfisk er høyere beskattet enn pelagiske• Yngre fisk har høyest produksjon men er ikke

beskattet pga minstemål• Vi kan øke uttaket vesentlig ved å beskatte

balansert over alle grupper og størrelser• Dette ville være økologisk rett, men er det

økonomisk?

Selektivt fiske og minstemål• Endrer det naturlige dødelighetsmønster• Endrer populasjonenes aldersstruktur• Nedsetter det reproduktive potensiale• Gir lavere total fangster• Endrer artssammensetningen• Fører til unødig utkast• Skaper ubalanse og destabiliserer• Kort sagt: Endrer hele økosystemet

Kan det kalles økosystembasert tilnærming?

Mange takk for oppmerksomheten