28
Balansert målstyring som styrtingsverktøy – eit system for medverking (?) Forelesing HiO 23. august 2005 Roar Amdam [email protected] Høgskulen i Volda

Balansert målstyring som styrtingsverktøy – eit system for medverking (?)

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Balansert målstyring som styrtingsverktøy – eit system for medverking (?). Forelesing HiO 23. august 2005 Roar Amdam [email protected] Høgskulen i Volda. Systemmodell av den politiske prosess Michael Hill 1998. Legitimitetssida Relasjonane til omgivnaden. Produksjonssida - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Balansert målstyring som styrtingsverktøy – eit system

for medverking (?)

Forelesing HiO 23. august 2005

Roar [email protected]

Høgskulen i Volda

Systemmodell av den politiske prosessMichael Hill 1998

Inntakssida

Krav, støtte, ressursar

Produksjonssida

Det politiske system

Avgjerder, forhandlingar

m.m.

Uttakssida

Produkt, prestasjon,

service

Resultatsida

Legitimitetssida

Relasjonane til omgivnaden

Årsak Verknad

Middel Mål

Objektiv kunnskap

Makt

Den instrumentelle fornuften

Føresetnader for instrumentell planlegging

Innsats, produkt og resultatmåling bygger på årsakssamanhengar, det vil seie:

• Klare og eintydige mål er formulert• Finne alle alternativ som oppfyller måla• Finne alle konsekvensar av alle alternativ• Velje det alternativ som har konsekvensar

som best oppfyller måla• Måling av resultat

Strategiar

HandlingarVisjonar

Kunnskap

Endra praksis

Ny erkjenning

Den kommunikative fornuften

Føresetnader for kommunikativ planleggingMaktlikevekt og

grunngivingstvang, det vil seie:

At aktørane er interessert i å kome til sams forståing og semje med kvarandreAt alle er frie og likeverdige og potensielt like kompetenteAt alle må innrømme feil og skifte oppfatning i dei tilfella dei vert møtt med betre argumentAt alle opptrer autentisk og sannferdig overfor kvarandre (ikkje rollespel)

Grunnprinsipp for utvikling av balansert målstyring (BMS)

• Avklare/sjekke ut visjonar, innsatsområde , strategiar og mål

• Modellere årsaks-verknadssamanhengar i verksemda• Definere kritiske suksessfaktorar/styringsparametre• Velje aktuelle nøkkeltal (fortid og framtid) • Klargjer ansvaret for styringsparametre, nøkkeltal,

iverksetting av tiltak og oppfølging• Sørgje for kortsiktig læring (kanalisering av

ressursar, medarbeidarutvikling m.m.) og langskitig læring (val av strategi, verkemiddel m.m.)

BMS og plansystemet etter PBL

BMS og New Public Management1. Desentralisering av makt ved delegering

til resultateiningar og adm. leiarar og ved at borgarane får frie val som kundar, klientar og brukarar av det offentleg.

2. Sentralisering av makt gjennom, rapportering, resultatkontroll, kontraktstyring (BU-modell), definerte minstestandardar m.m.

Resultat: Konkurranse om å eksistere og eit rigid kontrollregime som produsere masse informasjon som blir lite brukt

BMS og ny oppgåvefordelingspolitikk

• Forvaltnings- og tilsynsoppgåver til fylkesmennene og regionale statsetatar

• Tenesteproduksjon til staten og kommunane

• Regionalt utviklingsarbeid til fylkeskommunane

BMS fremmar verksemdsplanlegginga

Falleth og Stokke 2000

• 54 prosent av kommunane har vedteke ein heilskapleg langsiktig del

• Samfunndelen blir prioritert ned • Arealplanlegginga er viktig, men lever sitt

eige liv der kommunegrenser blir kunstige skille

• Økonomiplanen med handlingsprogram er det sentrale plandokumentet.

BMS hemmar samfunnsplanlegginga

Sanda 2000

• 321 av 435 kommunar deltek i regionråd• 52 regionråd er i funksjon• Sekretariat frå 1 til 20 personar• Lite eigne pengar til prosjekt• Viktigaste formål å bli sterkare politisk aktør• Arbeider men næringsutvikling, transport,

kommunikasjon, regional arealplanlegging og samarbeid om tenesteprodusjon.

BMS og mulegheiter for deltaking

BMS i kombinasjon med NPM har:• Svekka dei folkevalde si makt• Styrka dei administrativt tilsette si makt• Svekka lag- og organisasjonar si deltaking i

styringa• Styrka brukarane, klientane og kundane si

makt • Fremma produktivitet (gjer ting rett) men

ikkje effektivitet (gjere dei rette tinga)

Ubrukelege brukarundersøkingar?

• Er undersøkinga representativ?• Er svara pålitelege?• Finst det statistiske

samvariasjonar?• Er samvariasjonane logiske?• Er begrepsvaliditeten god nok?• Kan vi generalisere funna våre?

McGregor 1957: Teori X - kontrollregime

Menneske er late og likar ikkje å arbeide

Dei må difor kontrollerast og truast med straff

Dei vil bli leia og ønsker ikkje ansvarDei har få ambisjonar og vil framfor

alt ha tryggleik

McGregor 1957: Teori Y - tillitsregime

Menneske som identifiserer seg med arbeidet vil sjølv kunne gjennomføre og kontrollere oppgåvene sine

Belønning for vellykka gjennomføring aukar identifiseringa med arbeidet

Om tilhøva ligg til rette vil dei fleste ta på seg ansvar

Kreativitet og problemløysing er muleg for dei fleste, ikkje berre dei få

I dag er det menneskelege potensialt berre delvis utnytta

Leiing er balansekunst!

•BMS slik det no fungerer, fremmer teori X

•For å fremme teori Y må vi legge meir vekt på drøfting av eksistensgrunnen, grunnleggande verdiar, kulturbygging, kommunikasjon, meiningsskaping, maktlikevekt m.m.