Embed Size (px)
Citation preview
E T B L A D F R A S TAT S B Y G G 3 / 2 0 0 3
BBB■ Kristin Clemet ■ Øivind Christoffersen
Åpent rom nr. 3 – 2003
Et blad for politikere, media og forvaltning.
Utgiver: Statsbygg
Bente Myhre Haast, redaktørØvrige bidragsytere denne utgave: Jan Ivar Bøe,Elin Lied, Statsbygg, Jørn Wad; «Ditt reportasje-team», Reidun Mangrud, Hanne R. Schjold, Gazette, Sverre A. Larsen, BNL
Redaksjonen avsluttet september 2003
Design og produksjon: GazettePapir: 170/135g EurobulkOpplag: 4 000Forsidefoto: Eirik HagesæterBaksidefoto: Linda Cartridge
ISSN 1503-4720
Statsbygg
ByportenBiskop Gunnerus’ gt. 6Postboks 8106 Dep0032 OSLO
Telefon: 22 24 28 00Telefaks: 22 24 28 06
Si din mening til: [email protected].
Bente Myhre HaastAnsvarlig redaktør
Kan de samme være gode både på undervisning og eiendomsfor-valtning? Vi tror ikke det er særlig god utnyttelse av ressursene. Dettror heller ikke våre fremste økonomiprofessorer på BI med Torger Revei spissen. Han er også rektor.
Ryssdal-utvalgets innstilling, overlevert 23. september til statsrådKristin Clemet, er at universiteter og høyskoler bør eie og drive sineegne eiendommer. Det er Statsbygg uenig i.
Å måtte ta hånd om eiendommer til en verdi av 20 milliarder kroner,hvor vedlikeholdsetterslepet er til dels meget stort, vil legge beslag påressurser som kommer i konflikt med primæroppgavene i utdannings-sektoren. Er ikke utfordringene der store nok i seg selv?
I våre naboland har man gått motsatt vei. De har etablert profesjonelleselskaper som forvalter eiendommene for universiteter og høyskoler.Hvorfor ikke se på de gode erfaringene med Sveriges «AkademiskaHus» og finske «Senaatti»? Og med de vel to millioner kvadratmetereiendom Statsbygg forvalter for den saks skyld.
Å ta lærdom er vel et nøkkelbegrep i utdanningssektoren. La oss startemed å rendyrke profesjonene!
L E D E RV I L D U H A E N V A K T M E S T E R S O M L Æ R E R – E L L E R O M V E N D T ?
STATSBYGG
Forsiden viser trappned til garderobeni det nye bio-byggeti Bergen.
ÅPENT ROM 3 – 03.2003
2003
September
Å P E N T R O M – I N N H O L D
5
9
10
12
15
17
■ BIOLOGISK MANGFOLDBygg for biologiske basalfag (eller BBB som detforkortes) er det nye arbeidsstedet for ansatte ogstudenter tilknyttet bl.a. medisin og psykologived Universitetet i Bergen. Bygget ligger vegg ivegg med Haukeland sykehus, og er et av de mestkrevende prosjekter Statsbygg har gjennomført.
■ TETT PÅ ØIVIND CHRISTOFFERSENStatsbyggs administrerende direktør setter et godtresultat foran tidsaspektet i den pågående moderni-seringsprosessen: – Det viktigste er at resultatetblir bra, så får vi heller leve med at prosessen blirlangvarig. Men vi bør få en avklaring av regjering-ens hovedretning i løpet av høsten.
■ PORTRETTET: KRISTIN CLEMET– Vi trenger et estetikkpoliti, hevder utdannings-minister Kristin Clemet. – Våre omgivelser for-søples alt formye. Det ytre rom er viktig for oss,og en bygning har faktisk en egenverdi, uansetthvilken funksjon den skal fylle.
■ ÅLESUND FENGSELÅlesund fengsel er blitt mer praktisk og triveligenn tidligere. Også de innsatte har deltatt i reno-veringen. De har knapt hatt tid til å dekke etter-spørselen av egenproduserte fluktstoler!
■ FOLKEHELSAS VAKSINEFABRIKKVaksinelaboratoriene hos Folkehelseinstituttetlikner et romskip! Kravene til hygiene er ekstremtstrenge. Dette stiller også spesielle krav til driften.Det høyteknologiske bygget er spesialkonstruerttil formålet og driftes av Statsbygg.
■ NY GLASSFASADE TIL VILLASTENERESEN
Funkisvilla, landemerke og tidligere statsminister-bolig i Oslo skal bli så god som ny! 438 håndlagdeglassbyggestein fra Hadeland Glassverk skal påplass i glassfasaden til Villa Stenersen. Statsbygghar ansvaret for restaureringen.
N O T I S E R – Å P E N T R O M
Prosjekt Nytt Operahus har fått nyeweb-sider. Du kommer inn på dem vedå klikke på opera-ikonet på Statsbyggshovedside. Til operasiden er det knyttetet web-kamera som kontinuerlig filmerdet som skjer på byggeplassen. Der vildu også finne tall og fakta om prosjektet.
Det vil ennå ta vel et år før huset reiser
seg opp av havet, men via kameraetkan vi se at det er livlig aktivitet både påland og på lektere ute i sjøen.
1. september startet andre del av grunn-og fundamenteringsarbeidet. Kontrak-ten er på vel 255 millioner kroner, oggikk etter åpen anbudskonkurranse tilVeidekke Entreprenør AS. ■
SE DET NYE OPERABYGGET REISE SEG!
OPERA – 2 0 0 8
I løpet av de tre periodene Henrik Ibsen tilbragtei Kristiania hadde han 17 forskjellige bosteds-adresser, deriblant Victoria terrasse. Ibsen haddeleilighet i andre etasje i Victoria terrasses Syd-kvartal. Ibsens kone Suzannah hadde giktsmer-ter og på grunn av bygningens lange, «kolde»korridorer bodde hun i Tyskland på den tiden.
Siden Nasjonalbibliotekets Oslo-avdeling pus-ses opp har de leid seg midlertidig husvære iVictoria terrasse, nærmere bestemt i Sydkvar-talet og dermed er Ibsen hjemme igjen, der hanforfattet dramaene Byggmester Solness (1892)og Lille Eyolf (1894). Ibsens spisestue, rommetsom i dag kalles Ibsen-rommet, med møbler ogfargedekor fra Ibsens tid, er nå Nasjonalbiblio-tekets møterom. Nasjonalbiblioteket og Ibsenforlater Victoria terrasse først i 2005, da erNasjonalbibliotekets nye lokaler i Drammens-veien 42 klar for innflytting.
Victoria terrasse ble oppført som standsmessignaboskap til det kongelige Slottet som var blittbygget på Bellevue-høyden. De tre staseligebygningene ble bygget i årene 1885–1895 avkonsul Peter Petersen, der hvor de tidligere«røverstatene Algerie og Tunis» lå, – det var opp-rinnelig en fattigslig trehusbebyggelse ovenforPipervika. Victoria terrasse ble oppkalt etter densvensk-norske prinsesse Victoria, og haddestore, fine leiligheter med 10 og 12 rom, og medbåde varmt, kaldt, og salt vann i kranene tilbadekarene. Det var imidlertid ikke så lett å få enlønnsom butikk ut av det som kan kalles den tidsAker Brygge, og i 1913 ble hele anlegget solgt tilStaten. Riksrevisjonen flyttet inn i Sydkvartalet,hvor de ble frem til 1995, og Utenriksdeparte-mentet flyttet inn i Nordkvartalet og Midt-kvartalet, hvor de fremdeles holder til. Statsbyggstår som eier av Victoria terrasse. ■
IBSEN HJEMME IGJEN
Hva synes leserne om Åpent rom,
hva slags stoff er de interessert i og
hva synes de om hvordan stoffet blir
presentert?
Det var noen av spørsmålene som blestilt i en leserundersøkelse av Åpentrom. Spørsmålene ble besvart ut fra enskala fra 1til 6 der 1 er svært lite tilfredsog 6 er svært tilfreds. På spørsmål omtilfredshet alt i alt med bladet, svarte 31prosent fem og seks på skalaen og 39prosent fire. Det gir en gjennomsnitt-skår på 3,9 på skalaen. Leserne ser ut tilå være mest interessert i stoff om arki-tektur, bygg og prosjekter, hva byggenebrukes til, kulturminner og kulturhisto-riske eiendommer, miljøtema og eien-domsutvikling.
Når det gjelder hvordan stoffet i Åpentrom blir presentert, er respondentenemest fornøyd med layout og bildebruk.Dette får en gjennomsnittsskår på ska-laen 4,6 på skalaen fra 1 til 6. Det er ogsåmange som synes bladet er interesse-vekkende og gir forståelse for Stats-byggs rolle i samfunnet. Dette får en
gjennomsnittsskår på henholdsvis 3,9og 3,8 på skalaen. Det er færre somsynes Åpent rom er kritisk; det får engjennomsnittskår på 2,8.
Undersøkelsen ble gjort ved at spørre-skjema ble vedlagt i desembernumme-ret 2002. Det var 202 personer somsvarte på spørreskjemaet. Norsk GallupInstitutt AS stod for gjennomføringen,og mener resultatet er representativt(se http://www.statsbygg.no/Presse-rom/Publikasjoner/. ■
Åpent rom har fornøyde lesere
ÅPENT ROM 5 – 03.2003
I Bygg for biologiske basalfag ved Universitetet i Bergener 250 ansatte og 700 studenter i gang med detførste semesteret. BBB er et forsknings-bygg i verdensklasse, og et av demest krevende prosjektenesom Statsbygg hargjennomført.
T E K S T : R E I D U N M A N G R U D
F O T O : E I R I K B . H A G E S Æ T H E R
BIOLOGISK
MANGFOLD
ÅPENT ROM 6 – 03.2003
– Huset er fantastisk! Her har vi de aller beste muligheter forfaglig utvikling. Hvis vi ikke klarer å hevde oss i konkurransennå, er det hodene det er noe feil med, sier professor RolfBjerkvig. Bygg for biologiske basalfag, som til daglig kallesBBB, er det nye arbeidsstedet for ansatte og studentertilknyttet medisin, odontologi, psykologi og farmasi vedUniversitetet i Bergen. Bygget ligger vegg i vegg medsentralblokka på Haukeland sykehus. De to byggene er for-bundet med en gangbru som gjør at man kan gå uten paraplyfra preklinikk til klinikk. Noe som kan være en fordel i en bymed et rykte som Bergens!
– Denne gangbrua er et hovedargument for å flytte. Tidligerehadde medisinstudentene sitt studiested langt fra sykehuseti to og et halvt år før de kom i nærkontakt med klinikken. Nåligger alt til rette for tett kontakt fra første dag, sier Rolf Reed,dekanus ved Det medisinske fakultet.
GODE HODER Universitetsdirektør Kåre Rommetveiter også godt fornøyd med at han endelig kan vise gjestenerundt i et nytt bygg. De siste årene har både ansatte ogstudenter fristet en nokså kummerlig tilværelse. – Det harvært på hengende håret at vi har klart å holde det gående.Det fysiske arbeidsmiljøet har ikke vært godt, og Arbeids-tilsynet har hatt ett og annet å bemerke. Men folk har værtutrolig tålmodige, sier Rommetveit.
– Nå gir de ansatte uttrykk for stor glede. Vi merket atskuldrene sank flere hakk etter innflytting. Bygget fungerteforskningsmessig bra fra første dag. Det er ingen selvfølge,mener Rolf Reed. Kåre Rommetveit mener at BBB vil styrkeposisjonen til Det medisinske fakultet i Bergen, ikke baresom studiested, men også som arbeidssted for forskere:– Nå har vi en reell mulighet til å konkurrere om den bestearbeidskraften internasjonalt. Vi har allerede rekruttert topp-folk, og flere kommer. Bygget og utstyret er blant det bestei Europa, sier universitetsdirektøren.
SYNERGI I BBB samles Fysiologisk institutt, Institutt forcellebiologi og anatomi og Institutt for biokjemi og moleky-lær biologi, som til sammen utgjør De prekliniske institutter.I tillegg er det plass til odontologi, psykologi og farmasi ognoen realfagsstudenter. De to medisinske bibliotekene vedHaukeland sykehus og Universitetet er samlet til ettmoderne bibliotek med lokaler i det nye bygget. – Å samle altpå ett sted gir muligheter for å utnytte ressursene bedre. Ihøst startet vi opp et nytt studium i farmasi med tjuestudenter. Det gjorde vi uten å ansette nytt personell, menved å utnytte kapasiteten innen de fagene vi allerede under-viser i, forteller Kåre Rommetveit.
Innflyttingen i nytt bygg har vært en katalysator for en organi-sasjonsendring som har modnet over lengre tid. De tre insti-tuttene som til sammen utgjør preklinisk blir fra 2004 énorganisatorisk enhet under en felles ledelse. – Mange arbeiderallerede på tvers av grensene. Utviklingen i faget gjør at skilletmellom de ulike instituttene ikke lenger er naturlig. Jeg håperat samlokalisering med psykologi, odontologi og realfag vilpåvirke måten framtidige leger tenker på, både i studietidenog når de senere behandler pasienter, sier Rolf Reed.
AVANSERT BESKYTTELSE I syvende etasje med godutsikt over Bergen er professor Robert Murison i gang medå gjøre klar laboratoriene for atferdsforskning. Her skal for-søksdyr, hovedsakelig rotter, brukes til forskning, blant annetpå stress og hormoner. Både psykologer og gastroentero-
En innvendig glassgård strekker seg fra tredje til åttende etasje. Høyden og glasstaket gir lys og luft. Møterommene i syvende etasje har flott utsikt over noen av Bergens fjell.
BBB
Jeg håper at samlokalisering med psykologi,
odontologi og realfag vil påvirke måten fram-
tidige leger tenker på, både i studietiden og når
de senere behandler pasienter, sier Rolf Reed.
loger er involvert i dette. I egne laboratorier skal det gjøresnevrologiske forsøk, blant annet relatert til langtidseffekterav dykking. – Jeg regner med at vi vil bruke høsten til å testelaboratoriene og bearbeide våre egne rutiner, og være i fulldrift neste semester, forteller Murison, som fortsatt står tilknes i esker og pakker. Mye nytt utstyr er kommet fra utlandetde siste dagene. I forsøksdyravdelingen arbeider forskeremed smittestoffer som ikke skal lekke ut i resten av bygget.Derfor transporteres dyrene i en egen heis som kun går tildyreavdelingen. Når de ansatte skal inn og ut av laboratoriene,må de gjennom en sluse der de skifter klær. Dette gjøres forat de ikke skal bringe med seg allergener – stoffer fra dyrenesom kan framkalle allergi – ut i resten av bygget. Et komplisertventilasjonssystem sikrer at smittestoff ikke slipper ut avrommene gjennom luftekanalene.
NASJONALE SENTRE I områdene til Institutt foranatomi og cellebiologi er aktiviteten allerede høy, selv omikke alle laboratoriene er fullt utstyrt ennå. – Vi vet atmenneskekroppen inneholder 30 billioner celler, og vi kjenneralle genene. Utfordringen nå er funksjonell genforskning, åforstå hvordan cellene fungerer, forteller Rolf Bjerkvig,professor og leder i Forskningsutvalget. På dette laboratorietarbeides det blant annet med å avdekke proteineneshemmeligheter. Flere av gruppene har markert seg inter-nasjonalt og publisert artikler i anerkjente tidsskrifter.
– Dette er et av de flotteste forskningsbyggene i Europa, oget svært viktig redskap for nyvinning. Men bygget alene sikrerikke utvikling. Vi trenger tilstrekkelig med driftsmidler, ellersblir det en Ferrari uten bensin. Forskning kan være grunnlagfor framtidige inntekter gjennom bioindustri, men da må detsatses strategisk og langsiktig, sier Bjerkvig. Han er godtfornøyd med at Medisinsk fakultet i Bergen er tildelt to nyenasjonale plattformer for medisinsk forskning.
STIMULERENDE Studentene har fått en ny tilværelseetter innflytting. – Det er stimulerende å være student i disselokalene. Her har vi gode auditorier og undervisningsrommed topp teknologisk utstyr, og ikke minst nærhet til Haukeland sykehus, sier Elbjørn Furnes, leder for medisiner-foreningen. Han begynner nå på det andre året av medisin-studiet, og har erfaring med å farte fra den ene siden av byentil den andre for å få med seg alle forelesningene. Det er detslutt på nå. Elbjørn legger til at det nok er en utfordring fornoen av foreleserne å lære seg å bruke teknologien i under-visningen. Det eneste han savner er et sted studenter kanslenge en pizza i ovnen. ■
ÅPENT ROM 7 – 03.2003
Bygg for biologiske basalfag
■ Nytt bygg for Universitetet i Bergen. Fysiologiskinstitutt, Institutt for cellebiologi og anatomi, Insti-tutt for biokjemi og molekylær biologi, Institutt forbiologisk og medisinsk psykologi, Institutt forfarmakologi og Det odontologisk fakultet
■ Gangbru til Haukeland sykehus■ 32 000 kvadratmeter■ Ni etasjer■ Byggetid ca. 4 år■ Innflytting startet i mars 2003■ Offisiell åpning 1. september 2003 ved HMK Harald
FA
KT
A
Bygget er forbundet til Haukeland sykehus med en gangbro.Nærheten til klinikken var et av hovedargumentene for å flyttede prekliniske instituttene.
BBB
– Dette er et av de flotteste forskningsbyg-
gene i Europa, og et svært viktig redskap for
nyvinning. Men bygget alene sikrer ikke utvik-
ling. Vi trenger tilstrekkelig med driftsmidler,
ellers blir det en Ferrari uten bensin.
Stipendiat Tom Eichele og professor Kenneth Hugdahl vedInstitutt for biologisk og medisinsk psykologi snakker segvarme om mulighetene som åpner seg i det nye bygget. Stål-veggene rundt laboratoriene stenger ute all elektromagnetiskstøy og gjør det mulig å registrere aktivitet i hjernen sværtnøyaktig. Tom Eichele arbeider med en doktorgradsavhandlingder han undersøker hvordan hjernen oppfatter musikk ogrytme. – Forsøkspersonene lytter til sekvenser av lyder ihodetelefoner, og vi måler hvordan hjernen reagerer når detoppstår et brudd i rytmen. Dette er en tilnærmingsmåte somkan hjelpe oss til å få en bedre forståelse av funksjonssviktforbundet med alvorlige psykiske lidelser, forteller Eichele.Planen er å kombinere denne typen registeringer med andremålinger for mer nøyaktig å kunne lokalisere funksjonssvikti hjernen.
SPRÅKFORSKNING Et annet hovedområde for denpsykologiske forskningen ved UiB er språk og språketslokalisering i hjernen. – Vi begynner å få en forståelse av hvorspråket er lokalisert i hjernen hos friske mennesker, og ensikrere viten om hvordan hjernen oppfatter fonemlyder, somer byggesteinene i språket. Da kan vi kanskje også forståhvorfor noen barn får lese- og skrivevansker og andre språk-problemer, forteller Kenneth Hugdahl. Ved å kombineremetoder og utstyr som brukes innen psykologi med det somfinnes på Haukeland sykehus, ligger forholdene godt til rettefor slik forskning. – Nå er vi i førersetet i Norden på dettefeltet, mener Hugdahl. Laboratoriene i BBB skal også brukestil klinisk utredning og behandling av pasienter med nevro-logiske skader, blant annet slagpasienter.
SIMULERT MR Kenneth Hugdahl viser oss et rom somforeløpig er et lagerrom, men som snart skal ryddes for ågjøre plass til en simulert MR-maskin. – Vi skal bygge opp enMR-maskin som ikke tar bilder, men som ser og høres utsom en ordentlig maskin. Der skal vi behandle pasienter, iførste rekke barn, som får angst når de skal undersøkes, for-teller Hugdahl. En MR-undersøkelse krever at pasientenligger stille inne i en trommel i noen minutter. Det er gansketrangt, og kan oppleves som ubehagelig. – I dag må barnsom er redde, gis beroligende midler før de kan undersøkes.Det er kostbart og arbeidskrevende, sier Hugdahl. Han trekkerfram dette som et eksempel på mulige fordeler ved at Instituttfor biologisk og medisinsk psykologi er lokalisert i umiddel-bar nærhet av sykehuset. Snart kan pasientene gå overgangbrua mellom bygningene. ■
ÅPENT ROM 8 – 03.2003
BBB
Hemmeligheten ligger i veggenI toppetasjene på BBB har psykologene flyttet inn. Det viktigste med disse rom-mene er ikke det som er inni, men det som er rundt. I laboratorier innkapslet i stålkan man måle den elektriske aktiviteten i hjernen helt nøyaktig. Det kan være etskritt på veien til å forstå og behandle alvorlige psykiske lidelser som schizofreni.
Medisinstudent Sang Tran gleder seg over nye lesesaler, bedrepc-stuer og et samlet bibliotek.
Noen av Norges fremsteforskergrupper, blant
annet innen genterapi ogkreft, har fått nye funksjo-
nelle laboratorier i BBB.Erling Høivik er fornøyd
med arbeidsforholdene.
T E T T P Å – Å P E N T R O M
I fjor sommer fikk Statsbygg en utfordring av politi-kerne: Hvordan skal staten forvalte sin eiendomsvirk-somhet? Statsbygg tok opp hansken, startet en rekkeutredninger og analyser og leverte en rapport i no-vember. Siden har det vært stille. Eller har det ikke det?
– Neida, det har slett ikke vært stille. Men jeg haddeikke trodd at det skulle ta så lang tid, sier administrer-ende direktør Øivind Christoffersen. – Vi er ikke tjentmed å pushe en prosess for mye når resultatet ikke eropplagt. Vi må få et resultat som staten er tjent med påsikt, og det er derfor riktig å ta tiden til hjelp.
Direktøren er enig i at ventetiden kan være frustrer-ende, og har stor forståelse for at de ansatte blir utål-modige. – Jeg ønsker også en avklaring, men det ernok lettere for meg å håndtere at det trekker ut i tid,fordi jeg har en dialog med departementet og stats-råden. Vi forsøker å informere de ansatte godt hele tiden,men en del diskusjoner må føres i en mindre krets.
Hva har du gjort for å holde tempoet oppe? – I dennetypen saker er det en balansegang mellom å holde ethøyt tempo og å oppnå et robust resultat. Vi kan for-søke å få til en rask beslutning, men det gir oss ikkenødvendigvis den løsningen staten er best tjent med.Jeg har brukt tiden til å forfekte prinsippene og vurder-ingene som ligger bak vårt forslag til ny struktur. Vi skalbegrunne vår vurdering i fagkunnskapen vi har, og for-søke å skape enighet om et fundament.
Hvordan har de ansatte i Statsbygg opplevd det sisteåret? – Jeg synes at de ansatte takler det bra, men deter nok mange som snakker mye om dette. Vi forsøkerå fjerne usikkerhet og tvil ved å gi god informasjon,men når det til tider har vært lite å informere om er detklart at det er lett å begynne å spekulere og at utrygg-heten brer seg.
Christoffersen sier at han forstår at det kan være van-
skelig å holde konsentrasjonen om kjerneoppgaveneoppe når framtiden er usikker. Han understreker at detikke er påvist at organisasjonen er blitt mindre effektiv,selv om enkeltpersoner har gitt uttrykk for at det tiltider er tungt å jobbe.
– At vi gjør gode jobber er den beste garantien for orga-nisasjonens framtid. Hvis vi ikke leverer som vi skal, erdet større fare for at noen vil se det nødvendig å «ryddeopp» i Statsbygg. For tre år siden var det mange stor-tingspolitikere som ville inn og rydde. Det hører vi ikkeså mye om nå lenger. Vi kan fortsatt bli bedre på en delområder, men noen «ryddesjau» er det ikke behov for.
Hvorfor ønsker du å forandre Statsbygg? – Vi må fårammebetingelser som er tilpasset utviklingen i of-fentlig sektor. Sykehusene er nå etablert som foretak,og hvis det blir en vanlig tilknytningsform for andreetater, er det ikke plass til Statsbygg slik vi er nå. Kundenevåre får nye betingelser, og Statsbygg må også endres.
Christoffersen mener at det er nødvendig med større fri-het og forutsigbarhet, særlig på det finansielle området.– Det er vanskelig å planlegge langsiktig når våre bud-sjetter er gjenstand for behandling i Stortinget toganger pr. år. Vi får ulike signaler – gi gass og brems ned– med få måneders mellomrom. Det blir vanskelig å haen optimal bruk av skattepengene under slike forhold.
Hva er din framtidsvisjon? – Jeg ønsker at Statsbyggskal være et naturlig førstevalg som leverandør avlokaler til offentlig sektor. Når offentlige etater trengerrådgivning i forbindelse med bruk av eiendommer, nyelokaler, vedlikehold eller liknende, skal det ikke væretvil om at de kommer til oss.
Hvor lenge kan dere leve med usikkerheten? – Vi kanleve en stund til. Det er frustrerende og utmattende,men hvis det er tålmodighet som kreves for at vi skal fået robust resultat, så får vil heller tåle mer venting. ■
Tålmodighet fordi det krevesT E K S T : R E I D U N M A N G R U D • F O T O : L I N D A C A R T R I D G E
– Det viktigste er at resultatet blir bra, så får vi hellerleve med at prosessen blir langvarig. Men vi bør få enavklaring av regjeringens hovedretning i løpet av høsten, sier administrerende direktør i Statsbygg, Øivind Christoffersen.
ÅPENT ROM 9 – 03.2003
Siden 2001 har hun holdt hus i det største og mest oransjekontoret i hele bygningen, og vil absolutt ikke ut igjen, ut-dannings- og forskningsminister Kristin Clemet. Til det harhun for mye ugjort.
Siden 1981 er mye forandret i den sandblåste bygningen avnaturbetong, tegnet av arkitekt Erling Viksjø og oppført i1969. Og selv har hun utviklet et mer modent og bevisst for-hold til arkitektur og estetikk siden den gangen Bratz råddegrunnen.
Hvorfor så opptatt av estetikk, Kristin Clemet? – Å kjøre rundti Norge er som å oppleve en karikatur av det verste i Amerika,sukker hun oppgitt. Men heldigvis finnes det unntak, ogClemet ser tydelig et nytt trekk, nemlig at arkitektoniskekvaliteter blir vektlagt mer nå. Det er hun glad for.
– Vi trenger et estetikkpoliti, hevder utdanningsministeren.
Selv ser hun ut som om hun med omhu har valgt klesplaggsom matcher de elegante møblene i departementetsresepsjon. Hun fryder seg når vi bemerker det. – Hadde vihatt råd, skulle vi hatt Arne Jacobsen-møbler i hele huset,sier hun som elsker å gå rundt og se hvordan folk bor. Særligi Danmark, det er mer flott å se på der enn her hjemme.Spesielt fasadene er vakre hos vårt broderfolk i sør.
– Våre omgivelser forsøples alt for mye av billig skrot ogstygge bensinstasjoner, og en stadig tettere skog av skilt ogplakater. Det ytre rom er viktig for oss, og en bygning harfaktisk en egenverdi, uansett hvilken funksjon den skal fylle,sier statsråden med overbevisning.
Men neimen om elevene lærer mer fordi skolen er pen. – Detblir for enkelt. Man har temmelig lite vitenskaplig materialeå støtte seg på. Det finnes rett og slett ikke belegg for å hevdedet. Muligens blir lærerne mer tilfredse i vakre omgivelser
ÅPENT ROM 10 – 03.2003
Da Jens-Halvard Bratz var industriminister i regjeringen Willochfra 1981–83 holdt hans personlige sekretær, den 24 år gamleKristin Clemet, til iY-blokka i regjeringskvartalet. Og hun lovte segselv at i dét stygge bygget ville hun aldri sette sin fot mer. Mendet er mange valgurner som har blitt båret ut og inn av nedslitteskolebygg siden den gang.
T E K S T: B E N T E M Y H R E H A A S T • F O T O : L I N D A C A R T R I D G E
-BLOKKAEstetisk melding fra
Y-blokka i regjeringskvartalet
har fått navnet pågrunn av y-formen
og er tegnet av arkitekt Erling Viksjø.
ÅPENT ROM 11 – 03.2003
og mer funksjonelle bygg, og deres humør kan jo ha en visssmitteeffekt på elevene, men barn er ekstremt tilpasnings-dyktige og kan lære hvor som helst. Se bare på standarden iutviklingsland. Hvis barna bare får sjansen – og en god lærer,er det utrolig hva de kan lære, hevder hun.
– Da er det nok langt mer pedagogisk å ta vare på og pusseopp et gammelt skolebygg sammen med elevene, slik at defår et konkret og ekte forhold til verdier, sier høyre-stats-råden. – Jeg har selv sett eksempler der elevene måtte velgemellom å bruke penger til å overmale tagging og ødelagtepulter, eller få pc’er.
Og gamle skoler klare for oppussing er det ikke mangel på.Men det er en klar forskjell på statlige og kommunale. – Sta-tens bygg holder høyest standard og er best vedlikeholdt,ingen tvil om det, sier Clemet som har sett en god del ut-danningsinstitusjoner på sine mange reiser rundt i landet.
På spørsmål om hvilke hun vil trekke fram som godeeksempler, blir listen over høyskoler lang. Særlig fornøyd erhun med Universitetsbiblioteket, Bioteknologibygningen påLandbrukshøgskolen, Høgskolen i Harstad som ligger såvakkert til ved vannet, Realfagbygget på NTNU og ikke minstHøgskolen i Agder på Gimlemoen, som er så elegant trans-formert fra militærleir til campus. Det som bergenserne om-taler som Bergens nye stolthet og et bygg i verdensklasse,er det nye BB-bygget ved Universitetet i Bergen. Det har hunikke rukket å se ennå når Åpent rom er på besøk i Y-blokkadagen etter kommunevalget.
– Det er et strukturproblem, svarer hun på spørsmål omhvorfor videregående og særlig grunnskoler ikke holder likehøy standard som høgskolene. – Vi har ikke bygget nytt i tide,holdt oss for mye til minimumsløsninger som ikke er særligfunksjonelle, og vi har ikke vedlikeholdt det vi har godt nok,ramser hun opp.
I oktober nedsetter regjeringen et utvalg, som skal finne løs-ninger mot bygningsforfallet i kommunesektoren. Det er påhøy tid å ta tak i dette, som har vært et forsømt område i tiår.– Men ikke alle kommuner er like dårlige når det gjelder ved-likehold av utdanningsinstitusjonene sine, forsikrer Clemet.
Kan den statlige husleieordningen kanskje tjene som modell?Ordningen, der midlene øremerkes til verdibevarende ved-likehold, har nå fungert i 10 år. – Ja, det er nettopp slike tingdet nye utvalget skal se på, sier Kristin Clemet. Det kan bliaktuelt å erstatte låneordninger som i dag fungerer som sove-puter, og innføre husleie og andre regnskapsmodeller for åsynliggjøre kapitalen. Nye måter å organisere kommunalestrukturer på kan være et annet moment. Om Statsbyggmed sitt regionale apparat kan bli en framtidig samarbeids-partner, tør ikke statsråden uttale seg om.
– Men man kan ikke organisere seg bort fra problemer påuniversitetene, sier Kristin Clemet. – Nye finansieringsord-ninger må på plass for at vi skal kunne øremerke midler til åbygge og ta vare på de verdier vi har. Dagens budsjettsyste-mer har en innebygd treghet som hemmer kvalitet og vekst,sier statsråden.
Hvis universitetene blir fristilt slik sykehusene er det, taperStatsbygg enda mer av sitt tradisjonelle marked. Hvordan ermulighetene for nye rammebetingelser? - Det er klart at Stats-bygg som forvaltningsbedrift ikke kan tilby tjenester til fristiltevirksomheter, men jeg er kjent med at arbeids- og administra-sjonsministeren har stilt seg positiv til at det blir etablert et egetaksjeselskap - i tilknytning til Statsbygg - som kan tilby tjenes-ter til slike virksomheter, i konkurranse med private aktører.Hvor den saken står nå, er det naturlig å spørre AAD om, av-slutter den nette statsråden og strekker seg mot veggbildenei Picassos ånd. ■
Statlige universiteter og høyskoler omdannes til selv-
eiende institusjoner utenfor staten og gis full råderett
over sin eiendomsmasse, foreslår et flertall av Ryssdal-
utvalget.
Utvalget, opprettet desember 2002 for å utrede nytt lovverkfor høyere utdanning, la 23. september fram sin innstilling forUtdannings- og forskningsdepartementet, som skal avgjørespørsmålet om institusjonenes organisering og tilknytning.
Forslaget innebærer at institusjonene gis større frihet overegen økonomiforvaltning. Gjennom regnskapsloven vil deoperere med egen balanse, og gis bedre oversikt over dis-ponibel realkapital. Avskrivningsreglene vil synliggjøre reellekostnader ifølge utvalget.
For fredede bygninger og bygninger av særlig nasjonal inter-esse, kan eiendomsretten eventuelt forbli hos staten. Sewww.odin.dep.no/ufd
ÅPENT ROM 12 – 03.2003
SISTE NYTT!
ÅPENT ROM 13 – 03.2003
Dataverktøyet kan mellom anna vise korleis bygningar vil sjåut i miljøet dei skal stå i, og korleis dei påverkar solforhold ogsiktlinjer på ei tomt. FoU-prosjektet «3D i urban modelle-ring» ser nærare på korleis dette verktøyet kan nyttast i plan-legging av prosjekter. Ved bruk av datamodellar kan ein vir-tuelt «gå rundt i området» og oppleve korleis ein gitt situa-sjon opplevast. Med nokre museklikk kan ein endre posisjonog sjå korleis bygningar ser ut frå ulike himmelretningar ellerfrå ulike tilkomstar til bygget. Datamodellen lyg ikkje, dimen-sjonar og geometri er alltid korrekt. Høgskulen i Bergen skalsamlokaliserast på Kronstadtomta, der det skal byggast48.000 kvadratmeter skulebygg, samt nokre tusen kvadrat-meter til andre føremål. 3D-modellen er brukt til å studerevolum og utnytting av tomta. Denne type visualisering avprosjekt har vist seg som svært nyttig i dialogen med plan-myndigheitene. Verktøyet viser korleis sol og skygge blir pågitte datoar og klokkeslett, og korleis dette blir dersom byggettil dømes er tre eller fire etasjar høgt. Ein kan stille seg på
verandaen til fru Mikkelsen i nabohuset, og sjå korleis bygning-ane tek seg ut derfrå, og at sola vil gå ned bak bygget klokka20.18 den 23. juni. I Kronstadprosjektet skal verktøyetbrukast blant anna i møter med naboer, velforeiningar ogandre interesserte. For «ikkje-profesjonelle» gir modellenklar og lettfatteleg informasjon om planane for utbygginga.
Statsbygg skal nytte den digitale 3D-modellen i arkitekt-konkurransen for Kronstadutbygginga, då dette kan være eitgodt hjelpemiddel både for arkitektane, i evalueringa av kon-kurranseforslaga og i etterarbeidet med arkitektforslaget.
Statsbygg brukte første gang denne type verktøy i evaluer-inga av prosjektkonkurransen om Vestbanen. Dette utvik-lingsprosjektet nytter godt av erfaringane derfrå, og ser påmoglegheiter for å bruke datamodellar i større utstrekningog utvikle nye dataverktøy tilpassa behova til både Statsbyggog byggebransjen generelt. ■
Digital 3D-modell av Kronstadtomta i Bergen, der Høgskulen i Bergen skal samlokaliserast. Forslaga frå prosjektkonkurransen fornytt høgskoleanlegg kan «limast inn» i modellen, og brukast i evalueringa av konkurranseforslaga.
F O R S K I N G O G
U T V I K L I N G I
S T A T S B Y G G
Forsking og utvikling (FoU) skal veretil beste for eigedomsforvaltning ogprosjektgjennomføring i Statsbygg.Samstundes skal FoU-prosjekta stimulere til ei bærekraftig utviklingi bygge-, anleggs- og eigedoms-næringa.
Miljøområdet er hovudsatsinga forFoU-arbeidet i Statsbygg. Energi stårsentralt, med spesiell vekt på nye ogfornybare energikjelder. Gjenbruk ogombruk av materialer samt helse- ogmiljøfarlege stoff er andre viktigesatsingsområder. FoU-prosjekta blirgjennomført som samarbeidspro-sjekt med deltaking frå sentrale of-fentlege og private aktørar. Stats-bygg brukar årleg eit titals millionarkroner på forsking og utvikling
D E L – 2
FoU– TredimensjonalmodelleringKorleis blir det på Kronstad? Tredimensjonale datamodellar ergodt egna til å visualisere korleis ulike grep i planleggings-arbeidet påverkar utbyggingsområdet.
T E K S T : J A N I V A R B Ø E I L L U S T R A S J O N : S T A T S B Y G G
ÅPENT ROM 14 – 03.2003
Ålesund fengsel er blitt mer praktisk og trivelig enn tidligere.Også de innsatte har deltatt i renoveringen. De har knapt hatttid til å dekke etterspørselen av egenproduserte fluktstoler!T E K S T O G F O T O : J Ø R N W A D , D I T T R E P O R T A S J E T E A M
Fluktstoler går som varmt hvetebrød
ÅPENT ROM 15 – 03.2003
– Vi har vært gjennom en både spennende, interessant og slit-som periode, og er utrolig glad for at vi nå er i havn. De nyopp-pussede lokalene gir oss et helt annet miljø enn tidligere, sierfungerende inspektør ved Ålesund fengsel, Roar Brunstad.
Han viser stolt frem endringene i bygningen, samtidig somhan forklarer hvordan forholdene har vært tidligere: Fengseletslærere har for eksempel måttet forlate elevene for å gå påtoalettet på den andre siden av bygningen. Nå er toalettetplassert i nærheten av undervisningsrommene. Slike småendringer er gull verdt for dem som bor og jobber i fengslet.
VIKTIG MED GODT HUMØR Men selv om resultateter bra, er det ikke til å stikke under en stol at prosessen harvært vanskelig for alle. Det er en rekke forhold man må værebevisst på når man skal starte rehabiliteringsarbeider i et verne-verdig hus. Dessuten har jo et fengsel de sikkerhetsmessigeforholdene å ta hensyn til: – Derfor er vi virkelig stolte over atvi ikke stengte mer enn én celle i byggeperioden. Vi haddeheller ingen sikkerhetsproblemer underveis. Hverdagen ifengslet gikk som den skulle; vi hadde verken rømningereller rømningsforsøk. Tvert om deltok flere av de innsatteaktivt i oppussingsarbeidene. De mest krevende oppgavenevar det fagfolk som tok seg av, men de innsattes innsats varet positivt bidrag til vår felles oppgave: Å komme oss gjennomen strevsom periode, sier Brunstad.
– Har du noen eksempler på utfordringer underveis?– Ja, jeg kan jo blant annet nevne den gangen sjefen ogsekretæren plutselig måtte dele ett kontor. Han ville ha detkaldest mulig i det lille lokalet, og hun foretrakk det godt ogvarmt på jobben. – Og så støyen, da. Kontoret de to delte varsvært utsatt både for støy og støv i en periode. Det endtemed at sekretæren ble utstyrt med hørselvern med inne-bygd radio. Da kunne hun høre på musikk i stedet for deevinnelige boremaskinene. Litt av et syn det, skal jeg si deg,humrer inspektøren, og legger til: – Men vi løser det mestemed litt humor og innsatsvilje. Fortell om fluktstolene, opp-fordrer Brunstad sin kollega Torbjørn Fiskerstrand.
ORDLEK PÅ VERKSTEDET – Fluktstolene, ja. De er joblitt en ren farsott, smiler verksmester Torbjørn Fiskerstrand,som i tillegg til å være sjef på verkstedet også har hatt an-svaret for oppussingsprosessen fra fengselets side.
– Vi har en tid laget rømme-boller i verkstedet her i fengslet, ogdet er jo naturlig nok blitt fleipet en del med det, forklarer han. – Så kom ideen med flukt-stoler opp. Derfor laget vi en slik imeget god kvalitet. Etter et oppslag på selveste NRK Dags-revyen, har vi rett og slett ikke klart å dekke etterspørselen. Verksmesteren synes det er artig med et suksessprodukt nårman til daglig står til knes i støv og rot, slik det til tider har værti byggeperioden. – Det har vært vanskelig å holde koken nårbåde støy og støv griper såpass kraftig inn i arbeidet som dethar gjort her en tid. Men alt i alt har vi hatt en fin prosess, synesjeg. – Samarbeidet med Statsbygg har fungert kjempegodt,spesielt når vi har kommet opp i problemer. Vi har hele tiden
kunnet diskutere oss frem til løsninger, sier Fiskerstrand.Prosjektleder i Statsbygg har vært Ozren Lozo: – Etter mangeår med alt for lavt vedlikeholdsnivå, var det på høy tid med enomfattende oppgradering av Ålesund fengsel. – Både tak ogvinduer i andre etasje er skiftet ut, og bygningen har fått enmer tidsmessig standard. Nå er det ventilasjonsanleggetsom står for tur, forklarer Lozo.
Både Brunstad og Fiskerstrand er fornøyd med resultateneså langt, selv om det er blitt enkelte kompromisser under-veis: De ansatte måtte gi slipp på «bestestua» si. Den er blittforvandlet til en topp moderne skoleavdeling. Det ble hellerikke noe av fire nye celler fengselet ønsket seg fordi riks-antikvaren sto på sitt og krevde at man ikke kunne endre detopprinnelige visuelle inntrykket av bygningen.
NYE, PRAKTISKE LØSNINGER Når ny ventilasjon ogfasadeoppussing er i boks, er verksmesteren sikker på atfengselet vil ha nytte av renoveringen i mange år framover.
– Det byr på mange utfordringer å skulle foreta ombyggingog oppussing i et bygg som rent teknisk har så mange sær-egenheter. Flere ganger har det ikke vært klart hvordan manskal løse ting før man er i gang med jobben. Vi har også opp-daget ting underveis som har gjort at vi har måttet tenke heltnytt. Når bygningen er verneverdig og arealene er små, erkreativitet, samarbeid og evne til å komme frem til løsningerviktigst, forklarer Fiskerstrand.
Verksmesteren mener at arbeidet fengselet nå har lagt bakseg, er et godt eksempel på at man har fått til det man ønsker.Ansatte og innsatte har fåttt et resultat alle er fornøyd med. – Vi er et lite samfunn med et strengt regime her i fengslet. Ien del tilfeller må besøkende for eksempel atskilles fra deinnsatte med en glassvegg. Dermed blir vi her inne gåendetettere på hverandre enn de aller fleste andre. Når lokaleneer gamle, små og dårlige, blir det en ekstra belastning. Bygge-prosessen økte en periode presset på oss, men resultatetvar verdt ventingen, sier Fiskerstrand. ■
Det er kun de fangene som vil noe med livet sitt som får sitte i de tre nye cellene. Mye av det vigjør, skal jo ha en preventiv virkning. Og kan man få litt «belønning» gjennom de soningsfor-holdene vi har nå, er det bra, mener verksmester Torbjørn Fiskerstrand.
ÅPENT ROM 16 – 03.2003
Vaksiner er det mest effektive midlet vi har for å forebyggeinfeksjonssykdommer. Men for at vaksinene skal ha optimaleffekt, er det viktig at de brukes på riktig måte, til riktig tid ogtil de riktige delene av befolkningen. Ved Nasjonalt Folkehelse-institutt arbeider landets fremste eksperter på området. Derligger også den såkalte «vaksinefabrikken», en egen av-deling ved Folkehelseinstituttet som produserer vaksiner.
KREVENDE DRIFT I 1994 flyttet vaksinefabrikken inn iet spesialtegnet nybygg i Lovisenberggate 6 i Oslo. De inter-nasjonale kravene til produsenter av vaksiner ble kraftigskjerpet på 80-tallet, og fordi norske helsemyndigheterønsket å opprettholde en viss produksjon i Norge, ble detreist en ny bygning i tilknytning til Folkehelsas eksisterendelokaler på Lovisenberg. Statsbygg var byggherre. På grunnav de mange spesialfunksjonene som var påkrevd, var bygge-saken i sin tid unik i norsk historie. I dag er det driftsperso-
nale fra Statsbygg Øst Eiendomsforvaltning som tar seg avLovisenberggate 6. Driften er krevende; det stilles bl.a. strengekrav til hygiene, temperatur og trykk i vaksinefabrikken. Åttepersoner fra Statsbygg passer på at disse kravene er oppfyltdøgnet rundt, 365 dager i året. – Et vanlig vaktmesterfirmakunne ikke betjent dette bygget. Det er altfor mange avan-serte spesialfunksjoner her, forklarer Morten Kjelsaas. Hanhar hatt ansvar for driften siden 1998.
MOT HJERNEHINNEBETENNELSE Anleggene forvaksineproduksjon og laboratoriene krever bl.a. tekniske an-legg for sterilluft, steril trykkluft og damp og renvann. Detekniske anleggene overvåkes kontinuerlig og dokumenteressystematisk. Sammen med kollegene har Kjelsaas døgnvakti tilfelle noe skulle skje. I verste fall må de rykke ut på selvestejulaften. – Uregelmessigheter kan få store konsekvenserbåde sikkerhetsmessig og økonomisk. Derfor gjennomføres
Vaksinelaboratoriene hos Folkehelseinstituttet likner et romskip.Her vandrer de ansatte rundt i hvite dresser og arbeider vedavanserte apparater. Det høyteknologiske bygget er spesial-konstruert til formålet og driftes av Statsbygg.T E K S T : H A N N E R . S C H J O L D , G A Z E T T E F O T O : T H O M A S B J Ø R N F L A T E N
«VaksinefabFolkehelseinstituttets unike bygg:
ÅPENT ROM 17 – 03.2003
Lovisenberggt. 6■ Oppført i 1994■ Bygget har to leietagere: Folkehelseinstituttet (FHI)
med avd. for vaksineproduksjon og avd. for retts-toksikologiske, Det Odontologiske Fakultet (DOF).
■ 13.140 m2
■ Tegnet av ØKAW Arkitekter AS■ Bygget har bl.a. 31 luftbehandlingssystemer,
32 kjølerom og 4 fryserom.■ Fikk betongprisen i 1997
FA
KT
A
De ansatte ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt sitter i dagspredt på to adresser. Ledelsen håper på samlokaliseringinnen kort tid. I dag har Nasjonalt Folkehelseinstitutt lokalerbåde på Lindern og på Myrens verksted på Torshov. Direk-tør Geir Stene-Larsen, synes dette er svært lite hensikts-messig: – Vi ønsker en samlokalisering av alle ansatte i ettbygg. Det vil gjøre det mye lettere for de ulike divisjoneneå samarbeide i det daglige. Eiendommene i Geitmyrsveienpå Lovisenberg er bygget i tidsrommet 1920-1970. Mangeav bygningene er svært nedslitt, og det vil kreve store
investeringer å gjøre noe med dem. – Fagfolk vi har vært ikontakt med sier vi har to alternativer: Totalrehabiliteringeller nybygg. Å rehabilitere vil koste opp mot det sammesom å bygge nytt. Statsbygg har derfor laget noen skissertil et nybygg, og det er nå bevilget penger til deler av plan-leggingsfasen, forklarer Stene-Larsen. Innen utløpet avførste kvartal 2004 planlegger Statsbygg å utlyse en arki-tektkonkurranse. Framdriften i saken avhenger av bevilg-ninger fra myndighetene.
Under samme tak?
ofte tester og kontroller for å gjøre driften enda sikrere. Alarmerblir det heldigvis færre og færre av, sier han.I vaksinefabrikken arbeider det til daglig 28 personer. KarinNord, avdelingsdirektør, forteller om arbeidet som gjøres:– Avdelingen produserer vaksine mot hjernehinnebeten-nelse gruppe B med tanke på beredskapen her i Norge. I detsiste har vi i tillegg produsert en vaksine mot samme sykdomfor bruk på New Zealand. Denne produksjonen er gjort påoppdrag fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og i sam-arbeid i firmaet Chiron Vaccine. Folkehelseinstituttet er ogsåkontraktsprodusent; det vil si at vi produserer andre typervaksiner på oppdrag fra private firmaer.
RENERE ENN OPERASJONSSTUER I Vaksinefabrik-ken opererer man med ulike renhetsgrader. I de renestesonene er de ansatte helt tildekket, bare øynene synes bakhvite dresser, hetter og munnbind. – For at vi som jobber meddriften skal kunne gjøre jobben vår uten og måtte gå inn i dereneste sonene hele tiden, finnes det en egen teknisk etasjeover vaksinefabrikken. Det meste av vedlikeholdet kan ut-føres derfra, forklarer Kjelsaas. – Kravene til hygiene er eks-tremt strenge her. Alle rom som er i bruk vaskes hver dag.De reneste sonene i bygget er faktisk renere enn opera-sjonsstuer, avslutter han. ■
Vaksiner■ Preparater laget av levende eller drepte smitte-
stoffer. Disse føres inn i levende mennesker ogdyr for å beskytte mot infeksjonssykdommer.
■ Bygger på prinsippet om at mennesker som hargjennomgått en viss infeksjonssykdom oftest blirmotstandsdyktige for et nytt angrep av sammesykdom.
■ Nasjonalt Folkehelseinstitutt har en egenavdeling, den såkalte «vaksinefabrikken», somkan produserer vaksiner. I tillegg driver enkelteprivate, farmasøytiske firmaer i Norge medproduksjon av vaksiner.
FA
KT
A
rikken»
ÅPENT ROM 18 – 03.2003
Glødende glass helles i en form smurt med bivoks, og etstempelliknende apparat presser massen sammen, sometterpå legges i kjøleovn i fem timer. I etterkant slipes oglimes to glassblokker sammen, og resultatet er en hul glass-blokk på 6,3 kilo – en spesialdesignet glassbyggestein. Ethåndplukket team av håndverkere med spesialkompetanseinnenfor støpe- og pressglass ved Hadeland Glassverk, tarseg av prosessen som er for håndarbeid å regne. Ovnenglasset smeltes i holder en temperatur på ca. 1150 grader,så det går hett for seg i verkstedet. Åpent rom var med daprøveproduksjon på Hadeland Glassverk fant sted.
I Villa Stenersen begynte den eksisterende glassbyggesteinenfra Illinois i USA å sprekke, og da store splinter falt ut ble mannødt til å gjøre noe med fasaden. Alternativ stein er prøvdoppsporet i Norge og verden over, og nå viser det seg at heleproduksjonen kan foregå i Norge. – Vi tok kontakt medHadeland Glassverk i fjor og vi fikk snøret i bånn, sier enstrålende fornøyd Ola Røsholt. Han er den tredje eiendoms-forvalteren i Statsbygg som har lett etter riktig type stein.Etter 15 år fant de ut hvordan steinen kunne utformes for ågi villaen fra 1939 den perfekte ansiktsløftningen.
Det fantes alternativer, men enten var de for dyre, for lange,hadde for sprø masse, eller så måtte et stort antall steinkjøpes. En produsent kunne ikke lage færre enn 250.000stein, som var i meste laget da kun den ene veggen i villaenskulle erstattes. – En spennende prosess, grensesprengende,men vi hadde stor tro på at vi skulle klare det, sier industri-
438 håndlagde glass-byggestein fra HadelandGlassverk skal på plass i glass-fasaden til Villa Stenersen.Funkisvillaen i Oslo somStatsbygg restaurerer, skal bligod som ny – det er glassklart!
T E K S T : E L I N L I E D
F O T O : T H O M A S B J Ø R N F L A T E N
Smeltet glass presses i en form,avkjøles og blir til byggestein.
Veg
ÅPENT ROM 19 – 03.2003
designer Cecilie Moi Sindum som har vært prosjektleder forproduksjonen av steinen ved Hadeland Glassverk.
Glassbyggesteinen koster om lag en halv million kroner å pro-dusere, mens den totale restaureringen kommer på 1,2 mil-lioner kroner. De fire vinduene som er plassert i veggen medglassbyggerstein skal få originale midtsprosser, glasstein skalskiftes i den sirkelrunde inngangsdøren i første etasje og ter-rassens «terrasso»; marmor-liknende stein skal slipes. Annetvedlikehold er også med i totalprisen for restaureringen. Støpe-formen som glassbyggesteinen produseres i, er laget på denKongelige Mynt på Kongsberg, og er den delen av produk-sjonen som utgjør den største kostnaden. Formene skal tasvare på til eventuell senere bruk, og siden det finnes litenerfaringen med restaurering av funkisbygg i Norge, skal detsikres at denne typen kunnskap blir tatt vare på.
Glassbyggesteinen var et nytt og lite kjent fasadematerialesom kom samtidig med funkisstilen til Norge. Produksjon avglassbyggestein gjøres vanligvis maskinelt, men sidenglassbyggesteinen til villaen håndlages er dette et pilotpro-
sjekt, ikke bare i Norge, men også i verdenssammenheng.Den nyrestaurerte Villa Stenersen gjenåpnes i oktober.
EKSPERIMENTELL ARKITEKTUR Villaen som er600 kvadratmeter stor, er fordelt på tre etasjer og en under-etasje. Utvendig er tre av sidene i hvit mur, mens den fjerde,som vender mot utsikten, er lett og består hovedsakelig avglassbyggestein, glassplater og vinduer. Korsmos opprinne-lige intensjon var at fasaden i stue-/gallerietasjen kun skullebestå av glassbyggestein, som gir gode lysforhold for kunstensom henger på veggene, men i tråd med fru Stenersensønske fikk den likevel fire vinduer. Tematikken med glass-byggestein er videreført både i det runde vindfanget i førsteetasje og i taket i trappeoppgangen som er som en stjerne-himmel dekket med mange kulørte glassblokker.
Arne Korsmos bruk av glassbyggestein ble ansett somnyskapende og svært eksperimentell. Den tekniske kunn-skapen om materialet var begrenset og i ettertid mener manat feil under oppmuringen er hovedgrunnen til skadene somsenere oppsto på den originale steinen.
«Man skulde kanskje allerede straks ha nevnt at huset ut-merker sig fremfor alle andre ved at det er bygget på søiler.Ganske visst vilde huset ha ligget høit i terrenget om det varbygget på bakken, men nu da det er reist på 5 meter høie søi-ler får det en utsikt som er helt enestående…», skriver Lør-dagsavisen fra 23. april 1938. Allerede den gang vakte VillaStenersen oppmerksomhet og ble omtalt som kanskje Norgesmest moderne bygg. I dag regnes villaen som ett av hoved-verkene i norsk funksjonalisme, og Riksantikvaren har uttalt atbygningen er i fredningsklasse og må behandles som fredet. ■
Mange av de opprinnelige glassbyggersteinene i fasaden påVilla Stenersen har begynt å sprekke.
Produksjon av glassbyggestein gjøres
vanligvis maskinelt, men siden glass-
byggesteinen til villaen håndlages er dette
et pilotprosjekt, ikke bare i Norge, men
også i verdenssammenheng.
■ Villa Stenersen er tegnet av arkitekt Arne Korsmo,og sto ferdig i 1939 som bolig for finansmannen,kunstsamleren og forfatteren Rolf Stenersen oghans familie.
■ I 1974 ble huset gitt av Rolf Stenersen i gave tilstaten. Han ønsket det benyttet som representa-sjonsbygning for staten eller som bolig for statsmi-nisteren. Odvar Nordlie er den enste statsministe-ren som har benyttet Villa Stenersen som bolig.
■ Statsbygg har ansvaret for forvaltningen av eien-dommen på vegne av staten.
■ I dag benyttes Villa Stenersen til forskjellige kulturar-rangementer, fortrinnsvis innenfor arkitektur, designog estetikk. Norsk form administrerer bruken.
■ I villaen henger kunstverk fra den private samlingentil Sten Stenersen jr. (Rolf Stenersens barnebarn)av bl.a. Terje Uhrn, Jon Arne Mogstad, SveinJakobsen, Bjørn Sigurd Tufta og Svein Mamen.
FA
KT
A
gener klar
G J E S T – Å P E N T R O M BReturadresse:Statsbygg,Postboks 8106 Dep0032 Oslo
Betegnelsen BAE-næringen omfatter mye merenn det man normalt legger i uttrykket «Bygge-bransjen». BAE står for Bygg, Anlegg og Eien-dom og favner hele verdikjeden fra byggevare-produksjon, byggevarehandel, entreprenør oghåndverksvirksomhet til rådgivende ingeniører,arkitekter, eiendomsutvikling og forvaltning.Totalt omfatter dette ca 300.000 arbeids-takere med en omsetning på over 300 mrd.kroner.
Bakgrunnen for at vi i de senere år er blitt opp-tatt av å bruke begrepet «BAE-næring» er førstog fremst for at våre myndigheter skal fåøynene opp for den enorme betydning dennenæringen har. Det var først ved etableringen avByggenæringens Landsforening (BNL) i 1998at mange for alvor så viktigheten av at bran-sjene hadde et felles talerør utad, og at engjennom samarbeid oppnådde resultater sombransjene hver for seg ikke hadde hatt res-surser til å oppnå.
Det gjenstår imidlertid mye på at myndig-hetene oppfatter oss som en enhetlig næring.Dette gir seg bl.a. utslag i at det er hele 6 de-partementer som næringen må forholde segtil. Det er liten koordinerende vilje eller evnefra myndighetens side når det gjelder ramme-betingelser eller utforming av lover og reglerfor denne næringen. Dette til tross for at sværtmange politiske beslutninger og løfter harkonsekvenser for og er avhengig av BAE-næringen. Innføring av en heldagsskole vilbety at mange skoler må rehabiliteres ellerbygges om. Løfter om 40.000 barnehage-plasser krever bygging av nye barnehager.Ønsker om å få ned trafikkulykkene krever nyeveier, etc., etc. Skal BAE-næringen makte allede oppgavene som den blir pålagt, burde detderfor være på tide å kreve at det blir utformeten helhetlig og offensiv BAE-politikk som om-fattet hele verdikjeden.
For å få norske myndigheter på banen har de største organisasjonene i BAE-næringen(BAE-rådet) gått sammen med de ledende
forskningsinstituttene og laget en oversiktover de største utfordringene næringen ståroverfor. Rapporten anslår at det ligger sam-funnsgevinster i størrelsesorden 20–30mrd. kroner pr. år ved økt satsing på FoU.Vi er derfor opptatt av at når myndigheteneskal meisle ut en ny innovasjonspolitikk,må ikke oppmerksomheten kun rettesmot de såkalte «nye næringene», menogså de mer tradisjonelle næringene må fåstor oppmerksomhet. Dette blir en viktigutfordring for det nyetablerte «Innova-sjonsforumet for BAE-næringen» hvorogså Statsbygg deltar.
Det er for øvrig grunn til å gi honnør tilStatsbygg for det engasjement som sel-skapet viser m.h.t. viktigheten av å væreen «krevende kunde». Skal BAE-næringenutvikle seg, er det nemlig helt avgjørendeat kundene stiller stadig høyere krav tilkvalitet, funksjonalitet og innovasjon.
I denne sammenheng er det grunn til ånevne at nyskaping er vel og bra, men detkan være like lønnsomt å ta vare på detman har. 50% av realkapitalen i Norge erbundet i bygninger. Multiconsult har av-dekket et vedlikeholdsetterslep på hele165 mrd. bare i den offentlige bygnings-massen. Hadde dette forfallet kommet tiluttrykk i form av reduserte balanseverdieri et regnskap, hadde det nok fått langtstørre oppmerksomhet. Variasjonene ibørsverdier av selskapene blir for renebagateller å regne i forhold til et slikt verdi-tap. Et myndighetsorgan som hadde an-svaret for en offensiv BAE-politikk haddesannsynligvis måtte ta inn over seg disseforholdene på et tidligere stadium og gjortnoe med det.
Sverre A. LarsenDirektør i ByggenæringensLandsforening
Behov for en offensiv BAE-politikk
