Betydningen av miljøberikelse for avvente smågris

Masteroppgave 2019 60 stp

Fakultet for biovitenskap

Betydningen av miljøberikelse

for avvente smågris:

effekter av ulike rotematerialer

på atferd og velferd

The importance of environmental enrichment

in weaned pigs:

effects of different rooting materials

on behaviour and welfare

Benedicte Marie Woldsnes

Master i biologi

Forord

Denne masteroppgaven ble utført ved Fakultet for biovitenskap ved Norges miljø- og

biovitenskapelige universitet i Ås.

Jeg vil gjerne rette en stor takk til min hovedveileder Inger Lise Andersen, for god veiledning

gjennom hele prosessen med denne oppgaven. En stor takk også til min medveileder Marko

Ocepek, som tålmodig har besvart mine utallige spørsmål, - i helger, ferier og til alle døgnets tider!

Min andre medveileder, Ruth C. Newberry, har inspirert meg gjennom mange fag ved NMBU, og

jeg er veldig glad for at hun overtalte meg til å bli med på dette prosjektet. Å få være med på en

atferdsstudie med 120 små grisunger var utrolig gøy og lærerikt. Tanken på de små grisene har gitt

motivasjon gjennom hele skriveprosessen! Hyggelige og hjelpsomme ansatte ved Senter for

husdyrforsøk bidro også til å gjøre tiden under forsøket til en veldig fin opplevelse.

Til familie og venner, takk for både støtte og interesse for masteroppgaven min! Spesielt takk til

mamma, som alltid stiller opp, og lånte meg bilen alle de tidlige morgenene jeg skulle i grisehuset.

Og Sigmund, som har heiet og trøstet hele veien, og alltid hatt tro på at jeg skulle komme i mål, -

tusen takk!

Benedicte Marie Woldsnes

Ås, mai 2019

Sammendrag

Perioden etter avvenning kan være stressende for smågris (Sus scrofa domesticus), og er en

velferdsmessig utfordring i norsk svineproduksjon. Målet med denne studien var å undersøke

effektene av ulike typer rotematerialer hos avvente smågris. Vi predikerte at rotematerialer, og

spesielt en kombinasjon av materialer, ville stimulere positive atferder og redusere negative, samt

øke tilvekst og redusere risikoen for svak utvikling. I tillegg predikerte vi at griser med tilgang til

rotematerialer hadde mindre frykt for ukjente mennesker og fremmede objekter, samt bedre evne

til samarbeid og problemløsning. Avvente griser (n=120, Norsvin TN70 × Duroc) ble delt i grupper

på 4 (n=6 grupper/behandling) og gitt en av fem ulike behandlinger (kontroll, pellets, halm, torv

eller en kombinasjon «kombo» av pellets, halm og torv) to ganger daglig i fem uker, fra 5-10 ukers

alder. Atferd ble registrert ved hjelp av videoopptak, fra materialene ble delt ut til 30 min etter

utdeling, og analysert som generalisert lineær blandet modell. Grisene ble veid før og etter

forsøket, og vekt ble analysert som generell lineær modell. Etter 5 uker med behandling, ble

grisene testet i en frykt for menneske-test (eksponert for ukjent menneske i 1 min), en fremmed

objekt-test (eksponert for vedkubbe i 10 min) og en problemløsningstest (plastbokser med lokk og

rotematerialer inni, testet i 5 min.). Griser som fikk rotematerialer lekte og utforsket mer enn

kontrollgruppen, og manipulerte andre griser signifikant mindre (P<0.001). Behandling hadde

ingen signifikant effekt på 10-ukers vekten (P=0.833). Kombogruppen nærmet seg mennesket

signifikant tidligst (P<0.001), og kombo- og pelletsgruppene brukte mest tid å snuse på mennesket

(P<0.001). Torvgruppen hadde kortest latenstid på tilnærming til det ukjente objektet (P<0.001),

og kontrollgruppen brukte minst tid på utforskning av objektet (P<0.001). I problemløsningstesten

hadde torv- og kombogrupper kortest latenstid på tilnærming til boksene (P<0.001), og

kombogruppen samarbeidet tidligere om å få tak i materialene (løfte lokket slik at én eller flere

fikk hodet inn i boksen, P<0.001). Kombogruppen samarbeidet oftere (P=0.001) og brukte mest

tid på utforskning av materialet i boksene (P<0.001). Vi konkluderer at rotematerialer, og spesielt

torv og en kombinasjon av pellets, halm og torv stimulerer positive atferder hos smågris. Tilgang

til rotematerialer reduserer frykt for fremmede objekter, og en kombinasjon av materialer reduserer

frykt for ukjente mennesker, og øker evnen til samarbeid og problemløsning hos avvente smågris.

Abstract

The period after weaning can be stressful for pigs (Sus scrofa domesticus), and is one of the major

animal welfare issues in Norwegian pig production. The goal of this study was to investigate the

effects of different rooting materials in weaned pigs. We predicted that rooting materials, and

especially a combination of materials, would stimulate positive and reduce negative behaviours,

as well as increase body weight and reduce the risk of failure to thrive. Additionally, we predicted

that pigs stimulated with rooting materials would have less fear of unfamiliar people and novel

objects, and show greater cooperation and problem solving abilities. Weaned pigs (n=120, Norsvin

TN70 × Duroc breed) were housed in groups of 4 (n=6 groups/treatment) and given one of five

different treatments (control, pellets, straw, peat or a combination («combo») of pellets, straw and

peat) twice daily for five weeks, from 5-10 weeks of age. Behaviour data were extracted from

video recordings of the period from material delivery to 30 min after daily rooting material delivery

and analyzed in generalized linear mixed models. The pigs were weighed before and after the

study, and the weight was analyzed in general linear model. After five weeks of treatment, the pigs

were tested in a human approach test (1-min exposure of an unfamiliar person), a novel object test

(10-min exposure to a birch log) and a problem solving test (5-min exposure to covered plastic

boxes containing rooting materials). Pigs given rooting materials played and explored more than

the control group, and manipulated pen mates less (P<0.001). Treatment had no significant effect

on 10-week body weight (P=0.833). Latency to approach an unfamiliar human was shortest in the

combo group (P<0.001), and the combo and pellets groups spent the most time nosing the human

(P<0.001). The peat group had the shortest latency to approach the novel object (P<0.001), and

the control group spent the least time interacting with the novel object (P<0.001). In the problem

solving test the peat and combo groups had the shortest latencies to approach the boxes (P<0.001),

and the combo group was the quickest to collaboratively gain access to the material inside the

boxes (by lifting the trapdoor enabling one or more to get their head inside the box, P<0.001). The

combo group collaborated more frequently (P=0.001) and spent the most time exploring the

material in the boxes (P<0.001). We conclude that rooting materials, especially peat and a

combination of pellets, straw and peat, stimulate positive behavior in pigs. Access to rooting

materials also reduces fear of novel objects, and a combination of materials reduces fear of

unfamiliar humans, and increases cooperation and problem solving abilities in weaned pigs.

Innholdsfortegnelse

1. Innledning............................................................................................................. 01

1.1 Atferdsbehov............................................................................................ 01

1.2 Furasjeringsatferd.................................................................................... 02

1.3 Utforskende atferd................................................................................... 03

1.4 Sosialatferd og lek.................................................................................... 04

1.5 Miljøberikelse.......................................................................................... 05

1.5.1 Miljøberikelse for gris.............................................................. 07

1.6 Emosjoner hos dyr................................................................................... 09

1.7 Problemstilling og prediksjoner............................................................... 11

2. Material og metode……………………….…………………….…..….............. 12

2.1 Forsøkslokale……………………….………………….……................. 12

2.2 Forsøksdyr…………………………….……………………….. ……... 13

2.3 Fôring og stell………………………….……………………................. 13

2.4 Forsøksoppsett………………………….……………………………… 14

2.5 Atferdstester............................................................................................. 16

2.5.1 Frykt for menneske-test............................................................ 16

2.5.2 Fremmed objekt-test................................................................. 17

2.5.3 Problemløsningstest………………….………………………. 17

2.6 Registreringsmetode…………………………….……………............... 19

2.7 Registrering av atferd over tid…………………….…………………… 19

2.8 Registrering av atferdstester………………………..………….............. 21

2.8.1 Frykt for menneske-test............................................................ 21

2.8.2 Fremmed objekt-test................................................................. 21

2.8.3 Problemløsningstest…………………………….……………. 22

2.9 Uforutsette hendelser……………………………………….….............. 23

2.10 Etiske vurderinger…………………………………………...………... 23

2.11 Statistisk metode…………………………………………….………... 24

3. Resultater……………………………………………………….………………. 25

3.1 Atferd over tid og tilvekst………………………………....………….... 25

3.1.1 Behandling………………………………………...…………. 27

3.1.2 Minutt etter gitt materiale……………………………............. 28

3.1.3 Tid på dagen og dag i uken………………..…………............. 29

3.1.4 Uke……………………………………...……………………. 30

3.2 Interaksjon mellom uke og behandling………..……………….............. 31

3.2.1. Lek………………………………………..…………............. 31

3.2.2 Aggresjon…………………………………………….............. 33

3.2.3 Positiv sosial atferd…………………………………............... 35

3.2.4 Utforskning…………………………………………………... 37

3.2.5 Logrende hale………………………………………................39

3.2.6 Krøll på halen………………………………………................ 41

3.2.7 Halen hengende ned………………………………….............. 43

3.3 Atferdstester…………………………………………………................. 45

3.3.1 Frykt og problemløsning…………………………...………… 45

3.3.2 Kjønn og vekt……………………………………....………… 47

4. Diskusjon……………………………………………………………………….. 49

5. Konklusjon…………………………………………………………….……….. 55

6. Referanser……………………………………………………...……….............. 56

1

1. Innledning

1.1 Atferdsbehov

Da Brambell-komiteen i 1965 skulle utrede velferden hos produksjonsdyr i intensivt oppdrett,

foreslo de flere minstekrav for hva dyr i landbruket bør ha mulighet til å gjøre, ofte kalt “De fem

friheter”. Rapporten de la frem la stor vekt på at normale atferdsmønstre forhindres i moderne

oppdrett og hvordan dette påvirker dyrevelferden negativt. Ett av punktene i De fem friheter, slik

de er utformet i dag, handler om friheten til å utøve normal atferd, ved å gi dyret nok plass, riktige

fasiliteter og sosialt selskap med andre av sin egen art (FAWC, 2009). Dyr har et grunnleggende

behov og en trang til å utføre normal atferd, også domestiserte arter som er bedre tilpasset et liv i

fangenskap, skrev Brambell-komiteen (1965). Dyrs atferdsbehov har blitt støttet opp av mye

forskning i senere tid.

Ifølge Wemelsfelder (1997) ligger behovet for å utføre en atferd like mye i selve utførelsen, som

det dyret oppnår. Atferdsbehov motiveres av både indre og ytre faktorer, men er også genetisk

betinget (Styringsgruppen for dyrevelferd, 2005). Forhindring av atferdsbehov kan føre til lidelse

og redusert velferd (Jensen & Toates, 1993). Noen atferder kan ha vært helt avgjørende for

overlevelse i naturen, og er dermed sterkt forankret i dyret som et behov (Styringsgruppen for

dyrevelferd, 2005). Styringsgruppen for dyrevelferd ved Norges forskningsråd (2005) definerer

atferdsbehov som de atferdene et dyr må utføre for å kunne opprettholde normal fysiologisk og

fysisk tilstand. De inkluderer også den psykologiske tilstanden, dyrets emosjoner og kognisjon,

med henvisning til Hughes (1988). Når dyr har motivasjon til å utføre atferder, men blir forhindret

av fysisk eller sosialt miljø, kan det oppstå velferdsproblemer, som frustrasjoner og stereotypier

(Styringsgruppen for dyrevelferd, 2005; Mason & Bateson, 2009, s. 53).

Den domestiserte grisen (Sus scrofa domesticus) stammer fra villsvinet (Sus scrofa), som

fremdeles lever over store deler av verden (Špinka, 2009, s.177). Til tross for svært ulike

seleksjonspress over lang tid mellom de to artene, har grunnleggende atferdsmønstre endret seg

lite (Gustafsson et al., 1999a; Gustafsson et al., 1999b). Griser har etologiske behov for

furasjering, utforskning og sosialatferd (Stolba & Wood-Gush, 1984; Špinka, 2009, s. 182). Disse

atferdene starter allerede i spedgrisfasen, bare dager etter fødsel vil grisunger utforske og furasjere,

2

sosialisere og leke (Stangel & Jensen, 1991; Blackshaw et al., 1997). Motivasjonen til å utføre

atferder, samt meningen bak atferdsmønstre kan være utydelige og vanskelig å forstå når en

observerer griser i sine betongbinger innendørs, påpeker Špinka (2009, s. 178). Ved å studere

atferden hos villsvin, ferale griser og domestiserte griser som holdes i naturlige miljøer mener han

vi bedre kan forstå både dyrets behov og atferdens funksjon.

1.2 Furasjeringsatferd

I naturen krever både søket etter og inntaket av mat store deler av dyrs energi- og tidsbudsjett, og

dyrene har selv valget om hvor, når og hva de skal spise (Price, 1984). Dette står i stor kontrast til

dyr i fangenskap, der tid og sted for spising, samt næringsverdi, ofte er under menneskelig kontroll

(Price, 1984). Tiden dyr bruker på aktiviteter relatert til næringssøk og -inntak blir derfor sterkt

redusert under slike forhold (Price, 1984). Blant hovdyrene har griser den minst effektive, men til

gjengjeld den mest fleksible furasjeringen (Špinka, 2009, s. 182). De er omnivore og kan dermed

benytte seg av et bredt spekter av ressurser til mat (oversiktsartikkel av Studnitz et al., 2007).

Dietten er svært variert, av både animalsk og vegetabilsk opphav, fra insekter og små virveldyr, til

røtter, bær, gress og bark (Špinka, 2009, s. 182).

Villsvin beveger seg i hjemområder som varierer i størrelse etter blant annet tilgang på mat, men

også etter sesong og årstid (Allwin et al., 2016). Villsvin bruker store deler av sin aktive tid på

furasjering, og ved hjelp av lukt finner de mat under bakken og andre bortgjemte steder (Špinka,

2009, s. 180). Også hos den domestiserte grisen er luktesansen svært viktig i furasjering, og trynet

brukes for å grave opp og undersøke mat (Špinka, 2009, s. 180-181). I likhet med sine forfedre

bruker domestiserte griser en stor andel av sin aktive tid på furasjeringsrelatert atferd, opptil 75%

ifølge D’Eath og Turner (2009, s. 36). Furasjering er tett knyttet til utforskende atferd, og roting,

lukting og tygging er utforskende atferder som utvikles tidlig under naturlige forhold (Jensen,

2002, s. 162). Allerede dagen etter fødsel kan grisungene begynne å furasjere og spise jord like

utenfor redet, og ikke mange dager etter følger de purka på kortere turer med furasjering (Stangel

& Jensen, 1991).

Under avvenning vil grisungene gradvis venne seg til å finne mat selv, når purka tilbringer mer og

mer tid borte fra ungene i redet (Stangel & Jensen, 1991). De vil dermed avvennes å die over en

3

periode på flere uker, og sakte tilvennes fast føde. Studier på griser i semi-naturlig miljø viser stor

variasjon i hvilken alder ungene blir helt selvstendige, fra ni uker (Newberry & Wood-Gush, 1985)

helt til 22 ukers alder (Jensen & Stangel, 1992). I konvensjonelt oppdrett i Norge avvennes

grisunger ved å flyttes fra purka til nytt miljø fra de er fire uker gamle (Forskrift om hold av svin,

2003, §9). Dette medfører stress for smågris, blant annet på grunn av brå overgang til nytt fôr

(Styringsgruppen for dyrevelferd, 2005). I intensivt oppdrett avles dessuten griser frem for rask

vekst, noe som krever store mengder energi (Špinka, 2009, s. 182). Fôret er derfor svært energirikt

og ernæringsmessig tilfredsstillende, men behovet for furasjering og utforskning blir ikke dekket

uten materialer som grisen kan rote i og manipulere (Špinka, 2009, s. 182). Mangelen på slike

materialer er roten til mange atferdsproblemer, som orale stereotypier og omdirigering av atferd

til andre griser (oversiktsartikkel av Lawrence og Terlouw, 1993; D’Eath og Turner, 2009, s. 36-

37).

1.3 Utforskende atferd

Dyr har et grunnleggende behov for å utforske, og utforskende atferd har stor betydning for

velferden hos dyr (Wood-Gush & Vestergaard, 1989; Styringsgruppen for dyrevelferd, 2005). Å

utforske omgivelsene vil gi informasjon om hjemområdet, hvilke ressurser som er tilgjengelig, og

er generelt livsnødvendig for viltlevende dyr (Wood-Gush &Vestergaard 1989; oversiktsartikkel

av Studnitz et al., 2007). For både villsvin og griser er utforskende atferd helt avgjørende for

overlevelsen under naturlige forhold (oversiktsartikkel av Studnitz et al., 2007). Griser har høy

motivasjon til å utforske sitt miljø, og det gjør de ved å rote, snuse, bite og tygge på både spiselige

og uspiselige gjenstander (oversiktsartikkel av Studnitz et al., 2007; Jensen et al., 2015).

Utforskning har, som nevnt, nær sammenheng med furasjering, så ved behov for mat vil den

utforskende atferden øke og motivasjonen er å tilfredsstille sulten (Day et al., 1995; Beattie &

O’Connell 2002; Jensen, 2002, s. 162). Selv om mat utgjør et viktig mål for utforskende atferd hos

griser, vil ikke tilstrekkelig næringsinntak eliminere motivasjonen for å utføre atferden (Day et al.

1995; Beattie og O’Connell 2002). Det ligger nemlig flere andre motivasjoner bak utforskende

atferd enn næringssøk, - for eksempel av nysgjerrighet og kjedsomhet (Wood-Gush & Vestergaard

1989; oversiktsartikkel av Studnitz et al. 2007). Eksterne stimuli, som nye objekter i miljøet kan

4

motivere til utforskning, men griser vil også aktivt søke etter nye objekter og nye stimuli (Day et

al. 1995; oversiktsartikkel av Studnitz et al. 2007).

Under naturlige forhold vil grisunger utforske fra de er kun dager gamle, og jo eldre og mer aktive

de blir, desto mer vil de utforske ved å snuse, tygge og manipulere objekter i miljøet (Stangel &

Jensen, 1991). Behovet for å rote tilfredsstilles ikke i moderne husdyrhold, og i mangel på mulighet

for å utforske, kan atferden omdirigeres til andre griser, i form av hale- og ørebitt (Hughes &

Duncan, 1988). Å stimulere utforskende atferd ved å tilby et variert miljø med tilgang til relevante

stimuli, aktiviserer dyrene og utvikling av atferdsproblemer reduseres (Newberry, 1995;

Styringsgruppen for dyrevelferd, 2005). Hos griser vil tilgang på rotematerialer kunne tilfredsstille

behovet for utforskende atferd, og redusere forekomsten av unormal atferd (oversiktsartikkel av

Studnitz et al., 2007).

1.4 Sosialatferd og lek

Et fellestrekk hos våre domestiserte husdyr, er at de har levd i flokk, med klar sosial struktur i

relativt stabile grupper med synkronisert atferd (Styringsgruppen for dyrevelferd, 2005). Griser er

svært sosiale dyr, og villsvin og ferale griser lever i familiegrupper som består av noen få

beslektede purker fra flere generasjoner og deres avkom fra siste kull (Graves, 1984; Puppe et al.,

1997; Kaminski et al., 2005). De voksne hannene lever som oftest solitært eller i mindre grupper

med andre hanner, såkalte ungkarsgrupper (Špinka, 2009, s. 178). Grisens sosialatferd er

velutviklet og avansert, og sosiale interaksjoner starter tidlig (Graves, 1984). Kun timer etter fødsel

formes sosiale hierarki blant kullsøsken, og konkurranse om spenene fører ofte til aggressivitet og

slåssing (Graves, 1984). Også lek vil ungene begynne med fra første dag, og lekatferd er gjerne

synkronisert innad i kullet (Špinka, 2009, s. 189). De første dagene leker ungene mest med purka,

og begynner å leke med hverandre et par dager senere (Blackshaw et al., 1997).

Purka og ungene holder seg mest i redet den første uken etter fødsel, men finner tilbake til flokken

og hjemområdet etter det, når ungene inkluderes i gruppen (Stangel & Jensen, 1991). I

familiegrupper der flere kull vokser opp sammen, dannes sosiale bånd mellom grisunger som

vedvarer til de blir voksne (Graves, 1984). Ved avvenningsalder har kullsøsken likevel sterkere

sosiale bånd enn mellom unger fra forskjellige kull (Newberry & Wood-Gush, 1986).

5

Avvenningen skjer gradvis, og hverken den sosiale strukturen i flokken eller de sosiale forholdene

endres brått i denne perioden (Jensen & Stangel, 1992). Dette står i sterk kontrast til vanlig praksis

i konvensjonell svineproduksjon, der den sosiale strukturen plutselig brytes opp når ungene flyttes

fra purka og flere kull blandes. Omgrupperingen er en stressor for grisunger, og den tidlige

avvenningen forårsaker blant annet manipulerende sosial atferd, som bukmassasje

(Styringsgruppen for dyrevelferd, 2005; Špinka, 2009, s. 189).

Lek kan karakteriseres av sekvenser der grisen hopper, løper og spretter med raske bevegelser,

snurrer rundt, lekeslåss og rister på hodet (Špinka, 2009, s. 189). Grisunger leker mest frem til de

er seks uker gamle (Newberry et al., 1988; Blackshaw et al., 1997). Lek etterligner gjerne andre

funksjonelle atferder, som slåssing og jakt, og kan være en måte å øve på atferder som kan bli

nyttige som voksne (Weary & Fraser, 2009, s. 82). Lek bidrar også til utviklingen av sosiale

ferdigheter og relasjoner, i tillegg til å forberede dyr på uforutsette hendelser (Weary & Fraser,

2009, s. 82-83). Lek er en overskuddsaktivitet som kun utføres når dyr ikke opplever stress og

frykt, og er dermed en viktig velferdsindikator (Styringsgruppen for dyrevelferd, 2005; Špinka,

2009, s. 189). Studier viser at lek også er knyttet til utforskende atferd, - å tilføre nye objekter eller

rotematerialer vil stimulere lek hos griser (Newberry et al., 1988; Špinka, 2009, s. 189).

1.5 Miljøberikelse

Miljøberikelser kan beskrives som en måte å øke velferden hos dyr i fangenskap, ved å forbedre

deres levemiljø (Shepherdson et al., 1998). Forbedringene kan innebære endringer i det fysiske

eller sosiale miljøet, men også rutinemessige endringer i dyreholdet, som fôr og diett (Shepherdson

et al., 1998). Newberry (1995) definerer miljøberikelser som endringer i miljøet som fører til

forbedring av dyrets biologiske funksjon. Fra små endringer i form av tilskudd av objekter og

materialer, til større endringer, som å flytte dyrene ut til mer naturlige levemiljø (Newberry, 1995).

Coleman og Novak (2017) legger vekt at miljøberikelser skal fremme dyrs atferdsbehov og

stimulere uttrykk av artsspesifikke atferder. Dyrets atferdsbehov bør derfor være utgangspunkt ved

valg av miljøberikelser slik at de stimuli som tilføres miljøet er biologisk relevant og har en

funksjon for dyret (Newberry, 1995; Styringsgruppen for dyrevelferd, 2005).

6

Det overordnede målet med miljøberikelser er å øke velferden hos dyr i fangenskap. Definisjonene

på god dyrevelferd er mange, og er blitt mer komplekse og sammensatte siden Brambell-komiteen

foreslo “de fem friheter” i 1965. I dag er det vanlig å inkludere dyrets subjektive følelse og

opplevelse av sin situasjon som en viktig del av velferdsbegrepet (Duncan, 1996; Styringsgruppen

for dyrevelferd, 2005). Spruijt et al. (2001) mener det er balansen mellom positive og negative

opplevelser og tilstander som avgjør et dyrs velferd, der positive opplevelser gir tilfredsstillelse og

belønning, mens negative gir stress. Styringsgruppen for dyrevelferd (2005) inkluderer både dyrets

opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand, samt mestring av sitt levemiljø i definisjonen på

velferd.

Etter disse definisjonene vil målet for miljøberikelser være å øke dyrets positive opplevelser og

redusere negative, i tillegg til å legge til rette for dyrets opplevelse av mestring. Studier på

miljøberikelser viser blant annet terapeutiske og forebyggende effekter på stress hos flere typer

dyr i ulike miljøer (oversiktsartikkel av Fox et al., 2006). Van de Weerd et al. (2002) fant at

laboratoriemus med berikelser i buret (blant annet sagflis og klatrestativ) spiste og veide mer, var

roligere og enklere å håndtere, og viste mer utforskende atferd med nye objekter og i ukjente

miljøer. Flere studier viser også at miljøberikelser generelt reduserer fryktnivå hos dyr (Chapillon

et al., 1999), både for mennesker og ukjente objekter (Meehan & Mench, 2002).

Miljøberikelser kan stimulere dyr på mange plan, blant annet kognitivt, sosialt og sensorisk

(oversiktsartikkel av Fox et al., 2006). En studie på laboratoriemus som fikk ulik mengde

miljøberikelser, viste at musene foretrakk de mest komplekse miljøene med flest berikelser, noe

som i tillegg førte til flest fordeler og helseeffekter (Chamove, 1989). Med økende grad av

kompleksitet i miljøet øker også lekatferd, og fører dermed til betydelig bedre dyrevelferd, skriver

Marachi et al. (2003). Et stort antall studier viser at miljøberikelser gir et bredt spekter av fordeler

for en rekke arter (Styringsgruppen for dyrevelferd, 2005). Dyr i moderne husdyrhold lever langt

fra naturlige liv i optimale miljø, men mye forskning tyder på at tilførsel av relevante stimuli kan

bidra til økt velferd ved å forbedre dyrets psykiske og fysiske helse, og evnen til å takle stress og

utfordringer (Styringsgruppen for dyrevelferd, 2005). Young (2003) påpeker at miljøberikelser er

viktig i et etisk perspektiv, når mennesker holder dyr til egen fordel.

7

1.5.1 Miljøberikelse for gris

Griser er aktive og utforskende dyr, men fjøs og binger tilbyr sjeldent nok stimuli, struktur eller

nok plass til at de kan utøve sin naturlige atferd (Jensen, 2002, s. 168). Studier har vist gode effekter

av miljøberikelser på gris, - økning i positive atferder og reduksjon av negative ved å tilfredsstille

atferdsbehov. Tilførsel av miljøberikelser gjør griser mer aktive, stimulerer lek (Bolhuis et al.,

2005) og utforskende atferd (Beattie et al., 1995, 1996; de Jong et al., 1998), samt øker tilvekst

(Beattie et al., 2000). I tillegg er griser som lever i et beriket miljø mindre aggressive (Beattie et

al., 1995; De Jonge et al., 1996) og utfører færre manipulerende sosiale atferder, som bukmassasje

og biting, enn de som lever i et utilfredsstillende og stimulifattig miljø (Beattie et al., 1995, 1996;

de Jong et al., 1998).

Det er derimot uklart hvilke typer materialer som gir best effekt som miljøberikelse hos gris. Halm

er mye brukt som miljøberikelse i studier, med vellykkede resultater (oversiktsartikkel av Van de

Weerd & Day, 2009). Flere studier viser blant annet at halm reduserer manipulerende sosial atferd,

som er knyttet til mangel på mulighet for utforskning (van Putten, 1969; Hughes & Duncan, 1988).

I 1969 beskrev van Putten hvordan lang halm vil aktivisere griser med utforskende atferd, og

påpekte at uten halmen vil dyrene finne andre ting å bite og gange på, som halen og ørene på andre

griser. I tillegg vil halm i bingen forbedre miljøet ved å øke komforten og redusere rastløshet (van

Putten, 1969). Halm stimulerer også lekatferd hos griser (Bolhuis et al., 2005), og Špinka (2009,

s. 189) skriver at selv voksne purker vil leke om de får frisk halm.

Til tross for mange gode effekter av halm, er det foreslått at griser foretrekker materialer som

ligner bakken ute i naturen, som jord (Beattie et al., 1998). Både Beattie et al. (1998) og Pedersen

et al. (2005) fant at griser foretrakk torv over halm, mens andre studier har vist at en kombinasjon

av torv og halm kan stimulere positive atferder og redusere negative (Beattie et al., 1996), samt

øke tilvekst (Beattie et al., 2000). Ocepek et al. (2019) fant at avvente smågris som fikk torv eller

en kombinasjon av torv, halm og silofôr viste flest uttrykk for positive følelser. Van de Weerd et

al. (2003) påpeker at miljøberikelser bør stimulere både furasjering og utforskning, og at fant at

griser foretrakk materialer som kunne tygges på, deformeres og ødelegges. Studnitz et al. (2007)

konkluderer i en oversiktsartikkel at komplekse materialer som kan manipuleres og ødelegges, og

i tillegg inneholder spiselige deler stimulerer utforskende atferd mest hos gris.

8

I tillegg til en økning i positive atferder, har noen studier vist at miljøberikelser kan redusere frykt

hos gris, både for mennesker (Pearce et al., 1989) og ukjente objekter (Pearce & Paterson, 1993).

Frykt er en negativ følelse som både reduserer biologisk funksjon og velferd hos dyr (Meehan &

Mench, 2002; Styringsgruppen for dyrevelferd, 2005). Mennesker er en viktig del av grisens

sosiale miljø, og en redusert frykt under daglig kontakt og håndtering av mennesker vil forbedre

velferden hos gris (Day et al., 2002; Špinka, 2009, s. 180). Lavere frykt for ukjente objekter etter

avvenning, når smågris flyttes til nytt miljø med nye stimuli, vil også kunne tenkes å ha positiv

effekt på dyrevelferden.

Studier har vist at griser er villige til å arbeide for ulike typer materialer (Pedersen et al., 2005),

og preferansetester har blitt brukt for å undersøke hvilke materialer griser foretrekker (Beattie et

al., 1998). Det ser derimot ikke ut til å finnes studier som har undersøkt motivasjonen til å få tak i

rotematerialer hos griser ved hjelp av en problemløsningtest. Motivasjon kan sees på som en indre

drivkraft som hjelper dyret å tilfredsstille behov og bestemme hvilke stimuli det skal reagere på

(Styringsgruppen for dyrevelferd, 2005; Mason & Bateson, 2009, s. 38). Sannsynligheten for at

grisen får tak i materialet i en slik test vil dermed fortelle noe om motivasjonen. Problemløsning

krever dessuten kognitive ferdigheter der dyr må hente inn og behandle informasjon fra miljøet

(Meehan & Mench, 2007). I naturen møter dyr utfordringer som krever problemløsning, hvor de

må bruke både kognitive og sosiale ferdigheter, for eksempel i jakt på mat (Meehan & Mench,

2007). For dyr i fangenskap kan miljøberikelser stimulere dyr kognitivt, og med økt kompleksitet

i miljøet kan også kognitive egenskaper forbedres (Radak et al., 2001; Styringsgruppen for

dyrevelferd, 2005; oversiktsartikkel av Fox et al., 2006). Studier på andre arter har vist at dyr med

tilgang til miljøberikelser har økt suksess i problemløsningstester (Denenberg et al., 1968), og at

dårligere evne til problemløsning er forbundet med et høyere fryktnivå (Schneider et al., 1991).

Sammenhengen mellom miljøberikelser og problemløsning hos gris er foreløpig lite studert.

Positiv stimulering i et beriket miljø, kombinert med flere positive atferder og færre negative, vil

kunne bidra til et bedre sosialt miljø. Å leve i sosiale grupper involverer også samarbeid om

oppgaver (Bateson, 1988). Ifølge Bateson (1988) er dyrs omgivelser og levemiljø avgjørende for

samarbeid, og under vanskelige forhold vil ikke samarbeid fungere. Det kan dermed tenkes at

9

positiv stimulering gjennom forbedring av fysisk miljø over tid øker evnen til samarbeid i sosiale

grupper. Samarbeid er i tillegg negativt korrelert med aggresjon; grupper med lite aggresjon vil

samarbeide mer (Slobodchikoff & Schulz, 1988, s. 19-23). Som nevnt har flere studier vist at dyr

med miljøberikelser er mindre aggressive (Beattie et al., 1995; De Jonge et al., 1996), men det er

lite forskning, om noe, som har undersøkt sammenhengen mellom miljøberikelser og samarbeid.

1.6 Emosjoner hos dyr

Som nevnt er det vanlig å inkludere dyrets subjektive følelser og opplevelser i definisjoner på

dyrevelferd i dag (Duncan, 1996; Styringsgruppen for dyrevelferd, 2005). En økende interesse for

dyrs følelser og emosjoner har vokst frem, og hvordan kunnskap om emosjoner kan brukes i

vurdering av dyrevelferd (oversiktsartikkel av Boissy et al., 2007). Emosjoner er subjektive og

kan ikke måles direkte, men dyrets responser kan brukes som indikatorer for emosjoner og følelser

(Styringsgruppen for dyrevelferd, 2005). Responsene kommer til uttrykk i dyrets fysiologi eller

atferd og kalles affekt (oversiktsartikkel av Paul et al., 2005). Positiv affekt er forbundet med

mulighet til å utføre naturlig atferd og få tilfredsstilt atferdsbehov (Špinka, 2006). Ifølge Špinka

(2006) kan positiv affekt fremkalles ved å tilrettelegge for og oppmuntre dyr til å utføre sin

naturlige atferd. Han skriver at dette er en effektiv måte å forbedre velferd ved å øke dyrets positive

opplevelser.

En studie av Douglas et al. (2012) viste at griser som har tilgang til miljøberikelser blir mer

optimistiske og uttrykker mer positiv affekt. Enkelte atferder er indikatorer på positiv emosjonell

tilstand i seg selv; utforskende atferd og lek utføres i fravær av eller ved lav grad av stress og frykt,

og indikerer at dyret er i en positiv tilstand (Styringsgruppen for dyrevelferd, 2005). I tillegg til

atferder som indikerer positive emosjoner, er halens posisjon en indikator på den emosjonelle

tilstanden hos griser (Reimert et al., 2013; Marcet Ruis et al., 2018). Logring er uttrykk for positive

tilstander, som glede, mens en hale som henger ned er forbundet med negative tilstander, som

kjedsomhet (Reimert et al., 2013; Ocepek et al., under utarbeidelse). Betydningen bak krøll på

halen er derimot omdiskutert, der noen studier har funnet at det er uttrykk for en nøytral tilstand

(Reimert et al., 2013), mener andre at en krøllet hale indikerer positive tilstander, som iver og

entusiasme (Ocepek et al., under utarbeidelse).

10

Et viktig mål bak tilførsel av miljøberikelser er å redusere negative emosjoner hos dyr (Newberry,

1995). Negative emosjonelle tilstander kommer gjerne til uttrykk gjennom aggresjon og

manipulerende sosial atferd hos griser (Ocepek et al., under utarbeidelse). Dyrs negative tilstander

og emosjoner har lenge vært hovedfokus i studier på velferd og emosjoner hos dyr, men

dyrevelferd handler ikke bare om fravær og reduksjon av negative emosjoner (Styringsgruppen for

dyrevelferd, 2005). God dyrevelferd kan like godt, om ikke bedre, defineres ved hjelp av

indikatorer på positive emosjoner og affekt (FAWC, 2009). Denne studien undersøker hvilke typer

rotematerialer som stimulerer uttrykk av positive emosjoner hos smågris ved å gi mulighet til

naturlig atferd og tilfredsstille atferdsbehov.

11

1.7 Problemstilling og prediksjoner

Hovedmålet med denne studien var å undersøke hvordan miljøberikelser er knyttet til positive

emosjoner hos avvente smågris. Mer spesifikt ønsket vi å undersøke effekten av rotematerialer

som miljøberikelse på positive og negative atferder, samt tilvekst. I tillegg ville vi undersøke

hvilke typer rotemateriale som gir best effekt og stimulerer positiv atferd mest. Til slutt ville vi

teste om tilgang på rotematerialer etter avvenning har effekt på fryktrespons, og evnen til

samarbeid og problemløsning.

Prediksjonene var følgende:

- Smågris med tilgang til rotematerialer viser mer positive atferder, som lek, positiv sosial

atferd og utforskning enn kontrollgruppen.

- Smågris med tilgang til rotematerialer viser færre negative atferder, som aggresjon og

manipulerende sosial atferd enn kontrollgruppen.

- Effektene av rotematerialene vil variere med typen, og en kombinasjon av pellets, halm og

torv gir en sterkere positiv effekt enn hvert enkelt material gitt alene.

- Smågris med tilgang til rotematerialer har høyere tilvekst enn kontrollgruppen.

- Smågris med tilgang til rotematerialer har mindre frykt for ukjente mennesker. De vil

nærme seg mennesket tidligere og vise mer utforskende atferd i kontakt med et ukjent

menneske enn kontrollgruppen.

- Smågris med tilgang til rotematerialer har mindre frykt for ukjente objekter. De vil nærme

seg objektet tidligere og utforske det mer enn kontrollgruppen.

- Smågris med tilgang til rotematerialer vil vise mer motivasjon og større evne til å få tak i

rotematerialet i en problemløsningstest enn kontrollgruppen.

- Smågris med tilgang på rotematerialer vil vise større evne til å samarbeide om å løse en

oppgave i en problemløsningstest enn kontrollgruppen.

12

2. Material og metode

2.1 Forsøkslokale

Forsøket ble utført i Grisehuset på Ås gård ved Senter for husdyrforsøk. Et ventilert og

temperaturregulert rom på 18.2×6.6 meter ble benyttet (Figur 2.1). Rommet holdt 22ºC første uken,

og temperaturen ble redusert med 0.5 ºC for hver uke. I tillegg til naturlig lys fra vinduer på begge

kortsider av rommet, ble kunstig lys fra taklamper slått på mellom klokken 06.00 og 22.00.

Rommet inneholdt 34 binger, hvorav 30 ble brukt under forsøket. Hver binge var 2.6×1 meter,

med et areal på 2.6 m², og 75 cm høye gjerder rundt (Figur 2.2a og 2.2b). Gulvet i bingene var av

heldekkende betong med et mindre areal spaltegulv på 0,77 m² mot midtgangen. Hver binge hadde

fôrtro og drikkenippel, samt en kjetting som var festet til gjerdet og hang ned i hver binge.

Figur 2.1 Fjøsrommet som ble brukt som forsøkslokale ved Senter for husdyrforsøk, Ås

13

2.2 Forsøksdyr

Avvente smågris fra ni kull ble brukt i forsøket, 64 hanner og 56 hunner, totalt 120 griser. Grisene

var en krysning av tre raser, der mor var hybrid av Norsvin Landsvin og Topigs Yorkshire (TN70),

og far Norsvin Duroc (D). Grisene ble født mellom 28. september og 2. oktober 2018, og var cirka

fem uker gamle ved forsøksstart. De ble holdt i fødebinger med mor frem til forsøksstart og flyttet

til bingene i forsøkslokalet første dag av forsøket. Alle grisene ble merket med individuelle

nummer i øret, veid før og etter forsøket, og kjønn ble registrert.

2.3 Fôring og stell

Fôring og stell ble utført daglig klokken 08.00 og 13.00. Ved morgenstellet ble et tynt lag sagflis

av gran (ca 2.5 liter) strødd i hver binge, og både morgen og ettermiddag ble bingene skrapt rene.

Grisene ble gitt IDEAL Junior smågrisfôr fra Norgesfôr, et fullfôr i pellets, produsert av Norgesfôr

Mysen (www.norgesfor.no). Grisene hadde fri tilgang til mat fra fôrtro og vann fra drikkenippel

hele døgnet. Fôrtroene ble fylt på ved behov.

Figur 2.2a Binge som ble

benyttet i forsøket

Figur 2.2b Figur av binge

med mål. Figuren er ikke

tegnet etter målestokk

14

2.4 Forsøksoppsett

Forsøksperioden varte i fem uker, fra 5. november til og med 9. desember 2018. Fire griser à to

kullsøsken ble fordelt i de 30 bingene, to hanner og to hunner sammen. Fire binger hadde tre hanner

og én hunn på grunn av ujevnt antall av hvert kjønn. Gruppene ble holdt stabile og gitt det samme

rotematerialet under hele forsøket. Det var fem ulike behandlinger i forsøket: pellets, halm, torv

og en kombinasjon av pellets, halm og torv, i tillegg til kontroll (Tabell 2.1). Kontrollgruppen fikk

kun sagflis, noe alle grupper mottok som del av det daglige stellet. Hver binge ble tydelig merket

med hvilken type rotemateriale som skulle gis. Fem ulike behandlinger fordelt på 30 binger ga

seks binger med hver behandling (Figur 2.3).

Rotematerialene ble gitt etter fôring og stell to ganger daglig gjennom hele forsøksperioden,

klokken 8.30 og 13.30 i totalt 35 dager. Materialene ble målt opp og lagt i bøtter i et separat rom

før det ble delt ut i bingene (Figur 2.4). En halvtime etter utdeling av materialene ble rester av

halm som lå over spaltegulvet fjernet fra de bingene som fikk halm eller kombinasjon. Dette ble

gjort for å unngå at lange halmstrå falt igjennom spaltegulvet, noe som kunne føre til blokkering

av avløpsrørene. Utover daglig stell og tildeling av materialer, ble all menneskelig aktivitet i

fjøsrommet begrenset mest mulig under forsøksperioden.

Tabell 2.1 Typen og mengden rotemateriale som ble gitt grisene under forsøket

Materiale Beskrivelse Mengde

Pellets Felleskjøpet Format Trivsel, tilskuddsfôr,

fiberrike pellets, 12 mm i diameter.

Innhold: 80% betepulp/roesnitter

(www.felleskjopet.no)

1 liter

Halm Lang halm av havre 1 liter komprimert

Torv Felleskjøpet Pluss Avvenningstorv,

tilskuddsfôr. Innhold: torv og vegetabilsk

kull, uten jern (www.felleskjopet.no)

1 liter

Kombinasjon Pellets, halm og torv som angitt ovenfor ⅓ av mengdene angitt ovenfor:

0.3 liter pellets

0.3 liter komprimert halm

0.3 liter torv

15

Figur 2.4 De fire materialene i bøttene

slik det ble delt ut. Øverst fra venstre

er kombinasjon og pellets, nederst er

halm og torv.

Figur 2.3 Figur av fjøsrom og oversikt over hvilke binger som

fikk hvilke typer materiale. P

står for pellets, H for halm, T

for torv, C for kombinasjon

(«combo») og K for kontroll.

Figuren er ikke tegnet etter

målestokk.

16

2.5 Atferdstester

De to påfølgende dagene etter endt forsøksperiode, 10. og 11. desember 2018, ble det utført tre

atferdstester: en frykt for menneske-test, en fremmed objekt-test og en problemløsningstest.

Testene ble utført etter morgenstellet, fra rundt klokken 09.00 begge dagene. Grisene ble merket

med fargespray før testene for individuell gjenkjennelse.

2.5.1 Frykt for menneske-test

Frykt for menneske-testen ble utført to ganger, én gang begge testdagene mellom klokken 08.45

og 09.45. To personer som ikke hadde vært i kontakt med eller håndtert grisene gjennom

forsøksperioden fungerte som testpersoner. Begge personene var kvinner og likt kledd i

kjeledresser, støvler, hårnett og munnbind. De utførte testen i 15 binger hver, - én rad på hver side

av midtgangen i fjøsrommet. Testen foregikk ved at testpersonen gikk inn i en binge, satte seg på

kanten av gjerdet innerst i bingen og ble sittende i ett minutt (Figur 2.5). Personen gikk deretter

over gjerdet til neste binge og gjentok testen. Testen ble utført likt begge dagene, og personene

gikk inn i de samme bingene slik at hver gris kun ble testet med én ukjent person. Den eneste

forskjellen var at personene utførte testen samtidig første testdag, men hver for seg andre testdag.

Figur 2.5 Bilde fra videoopptak av

frykt for menneske-testen

17

2.5.2 Fremmed objekt-test

Fremmed objekt-testen ble kun utført første testdag, mellom klokken 09.00 og 10.00. Objektene

som ble brukt var 30 vedkubber av bjørketre som grisene ikke hadde noen erfaring med.

Vedkubbene varierte noe i størrelse, men var 35-40 cm lange, med en diameter på 5-8 cm. Det var

festet en krok ved midten av vedkubbene, opprinnelig for å kunne henge den opp i bingene (Figur

2.6a). Testen ble utført ved å legge én vedkubbe ned i hver binge, omtrent midt i bingen på

betonggulvet (Figur 2.6b). Vedkubben ble tatt ut etter 10 minutter.

2.5.3 Problemløsningstest

Siste testdag mellom klokken 9.30 og 11.00, ble det utført en problemløsningstest ved hjelp av en

konstruksjon med plastbokser som inneholdt rotematerialer. Konstruksjonen bestod av to

plastbokser ved siden av hverandre, som var festet til to treplater, en under og en over. Boksene

var gjennomsiktige og hadde lokk med håndtak av metall. Hver boks var 40 cm bred, 30 cm høy

og 23 cm dyp (se figur 2.7a for totale mål). Lokket på boksene kunne åpnes ved hjelp av håndtaket

eller ved å dytte det opp langs kantene, men smekket igjen når det ikke ble holdt oppe på grunn av

Figur 2.6a Vedkubbe av bjørk som ble brukt under

fremmed objekt-testen

Figur 2.6b Bilde fra videoopptak av

fremmed objekt-testen

18

treplaten på toppen. På hver side av boksene var det smale åpninger (opprinnelig bærehåndtak),

som gjorde at grisene kunne lukte hva som var inni. Konstruksjonen ble festet på gjerdet i bingene

under testen, slik at boksenes underside hang omtrent på grisenes skulderhøyde (Figur 2.7b). I hver

av de to boksene ble det lagt samme type og mengde rotemateriale som det grisene hadde fått

gjennom forsøksperioden. For eksempel hos grisene som hadde fått utdelt torv gjennom forsøket,

var det 1 liter torv i hver av boksene. Hos kontrollgruppene inneholdt hver boks den samme

mengden sagflis de hadde fått daglig gjennom forsøket, cirka 2.5 liter. Konstruksjonen hang i hver

binge i fem minutter.

Figur 2.7a Konstruksjonen av plastbokser og

treplater brukt under problemløsningstesten. Mål:

a) Total høyde fra oppheng til underside: 50 cm.

b) Høyde fra øverste hylleplate til underside: 34 cm.

c) Total dybde: 26 cm. d) Bredde per boks: 40 cm.

e) Total bredde: 83 cm. f) Håndtak, lengde: 7 cm.

Figur 2.7b Bilde fra videoopptak av

problemløsningstesten.

19

2.6 Registreringsmetode

Under forsøksperioden og atferdstestene var ti videokameraer festet i taket i fjøsrommet og koblet

til en datamaskin hvor opptakene ble lagret. Videokameraene var av typen Foscam FI9805W, med

1.3 megapiksel linse med 1280×960p oppløsning (ShenZhen Foscam Intelligent Technology Co.,

Ltd., Shenzhen, Kina). Gjennom forsøksperioden ble det filmet to ganger i uken, tirsdager og

torsdager, morgen og ettermiddag, tilsammen 20 ganger i løpet av de fem ukene. Kameraene ble

slått på like før materialene ble delt ut og filmet i 30 minutter, mellom klokken 8.30 og 9.00, og

13.30 og 14.00. Under atferdstestene ble kameraene slått på like før testene startet og slått av igjen

når testene var avsluttet.

2.7 Registrering av atferd over tid

Atferdene fra forsøksperioden ble registrert ved hjelp av scan-registrering og 1-0-registrering

(Martin & Bateson, 2007). Én og én binge ble registrert for seg, men atferdene til alle grisene i

samme binge ble registrert samtidig og talt opp. Atferder innen fem kategorier og tre

haleposisjoner ble registrert, i tillegg til antall griser som stod oppreist (Tabell 2.2). Antall griser

som stod oppreist ble registrert for å kunne avgjøre hvor mange griser de ulike atferdene og

haleposisjonene var fordelt mellom i den statistiske analysen. Starttidspunktet ble satt idet

rotematerialene ble lagt i bingen, og atferdene ble registrert i ti sekunder hvert sjette minutt. Fem

registreringer ble gjort per binge, 6, 12, 18, 24 og 30 minutter etter materialene ble utdelt om

morgenen og om ettermiddagen. Totalt antall atferder og haleposisjoner innen de definerte

kategoriene som forekom i løpet av registreringen på ti sekunder ble notert i et skjema.

20

Tabell 2.2 Etogram over atferder og definisjoner brukt i registreringen av atferd over tid. Alle atferder gjelder for

én gris om ikke annet er definert

Lekeslåss To griser dytter hverandre mildt til moderat hode mot hode

Dulte Dulter borti en annen gris mildt til moderat med hode, nakke og/eller skuldre

Riste på hodet Rister på hodet til sidene med raske bevegelser i hode og nakke

Løpe Løper gjennom bingen, iblant kombinert med å dulte borti andre griser på veien

Snurre Snurrer raskt rundt seg selv

Løpe sprettende Løper med vertikale eller horisontale sprettende bevegelser

Hoppe Hopper med forbena eller alle fire ben på stedet

Velte Legger seg raskt ned på siden eller magen, fra stående til liggende posisjon

Rulle Ruller seg fra side til side på gulvet

Leke med kjetting Dytter og/eller biter på kjetting

Bite Biter én eller flere ganger mot eller på en annen gris

Dytte Dytter en annen gris raskt og med kraft

Slåss To griser dytter hverandre hode mot hode, eller side mot side med kraft

Jage Løper etter en annen gris

Berøre med trynet Rører ved eller dytter forsiktig en annen gris med trynet

Berøre med forben Rører ved eller dytter forsiktig en annen gris med forbenet

Snuse Snuser på en annen gris

Klatre Klatrer eller står på en annen gris med ett eller flere ben

Kroppskontakt liggende To griser ligger inntil hverandre med store deler av kroppen,

eller en stående gris legger seg inntil en liggende gris

Kroppskontakt stående To griser står inntil hverandre med store deler av kroppen,

eller en stående og en liggende gris er inntil hverandre

Bestige Hopper med forbena opp på en annen gris bakfra

Bukmassasje Dytter trynet mot magen til en annen gris i gjentakende sekvenser

Halebitt Biter en eller flere ganger på halen til en annen gris

Ørebitt Biter en eller flere ganger på øret til en annen gris

Utforske Snuser, manipulerer, tygger, spiser og/eller roter i strø eller rotemateriale

Logrende hale Halen svinger fra side til side, og noe i andre retninger, på gris som står eller er aktiv

Krøll på halen Halen er krøllet oppover og/eller utover fra kroppen på gris som står eller er aktiv

Halen hengende ned Halen henger ned langs kroppen og bena på gris som står eller er aktiv

Stående griser Antall griser som har stått eller står oppreist i løpet av registreringen

Lek

Aggresjon

Positiv sosial atferd

Manipulering av andre griser

Haleposisjoner

Utforskning

21

2.8 Registrering av atferdstester

Atferdene fra atferdstestene ble registrert ved hjelp av dataprogrammet Solomon Coder, versjon

beta 17.03.22 (András Péter, 2017). Fokalregistrering og kontinuerlig registrering ble brukt som

registreringsmetode ved alle testene; atferdene til én og én gris ble registrert kontinuerlig gjennom

hele testen (Martin & Bateson, 2007).

2.8.1 Frykt for menneske-test

Registreringen i frykt for menneske-testen startet da testpersonen satte første fot ned i bingen, og

varte i 60 sekunder. Grisenes atferd ble kategorisert etter tre variabler (Tabell 2.3).

2.8.2 Fremmed objekt-test

Starttidspunktet i fremmed objekt-testen ble satt idet vedkubben traff gulvet i bingen, og to

atferdsvariabler ble registrert i ti minutter etter starttidspunktet (Tabell 2.4).

Tabell 2.3 Etogram over atferder, definisjoner og registreringsmetoder brukt i frykt for menneske-testen

Atferd Definisjon Registreringsmetode

Tilnærme Første gang grisen nærmer seg testpersonen,

grisens tryne er 10 cm eller nærmere testpersonen

Latenstid, sekunder

Snuse Grisen snuser på eller har trynet inntil testpersonen Varighet, sekunder,

% av total testtid

Manipulere Grisen roter, biter, drar eller dytter testpersonen med

hode, munn eller tryne

Varighet, sekunder,

% av total testtid

Tabell 2.4 Etogram over atferder, definisjoner og registreringsmetoder brukt i fremmed objekt-testen


Tilnærme Første gang grisen nærmer seg vedkubben,

grisens tryne er 10 cm eller nærmere vedkubben

Latenstid, sekunder

Utforske Grisen utforsker og er i fysisk kontakt med

vedkubben med hode, munn eller tryne

Varighet, sekunder,

% av total testtid,

og frekvens, antall

22

2.8.3 Problemløsningstest

Registrering av atferder i problemløsningstesten startet da personen som stod i bingen og hang opp

boksene løftet siste ben fra gulvet på vei ut av bingen. Fem atferdsvariabler ble registrert i fem

minutter fra starttidspunktet (Tabell 2.5).

Tabell 2.5 Etogram over atferder, definisjoner og registreringsmetoder brukt i problemløsningstesten


Tilnærme Første gang grisen nærmer seg boksene,

grisens tryne er 10 cm eller nærmere boksene

Latenstid, sekunder

Utforske bokser Grisen utforsker og er i fysisk kontakt med

boksene med hode, munn eller tryne

Varighet, sekunder,

% av total testtid

Åpne og/eller bruke Første gang grisen bruker* materialet i boksen; grisen

åpner luken på boksen og bruker, eller bare bruker

materialet

Latenstid, sekunder

Utforske materiale Grisen roter med og/eller spiser materialet i boksen Varighet, sekunder,

% av total testtid

Samarbeide To eller flere griser åpner luken på boksen sammen og

én eller flere av dem manipulerer materialet inni

Latenstid, sekunder,

og frekvens, antall

*Bruke refererer til fysisk kontakt med materialet, med munn eller tryne

23

2.9 Uforutsette hendelser

I løpet av forsøksperioden ble flere av grisene syke. Mellom 15. november og 17. november ble

fire griser funnet døde under morgenstellet, uten forvarsel eller mistanke om sykdom. De neste

dagene utviklet flere griser symptomer på sykdom, blant annet hoste, feber, hovne øyne, slapphet

og stive ledd. Flere ble behandlet for ødemsyke med antibiotika og tilfrisknet, men ytterligere to

griser døde i løpet av forsøksperioden. Det var totalt seks griser fra fire binger som døde, og antall

forsøksdyr ble redusert fra 120 til 114. Etter sykdomsutbruddet inneholdt binge nummer 19 og 20

to griser hver, og nummer 21 og 23 tre griser hver.

2.10 Etiske vurderinger

Forsøksdyrenes velferd ble i svært liten grad påvirket negativt i denne studien. Bateson (2005)

peker på tre etiske vurderinger å ta hensyn til ved bruk av dyr i studier: forsøksdyrenes lidelse,

sannsynligheten for at studien fører til fordeler og viktigheten av forskningen. Grisene som fikk

rotematerialer ble positivt stimulert daglig gjennom fem testuker. Kontrollgruppen ble lite

stimulert i denne perioden, men ville ikke fått hverken mer rotematerialer eller positiv stimulering

om ikke studien hadde vært utført. Grisene kan ha opplevd stress og frykt under atferdstestene,

men dette var midlertidig da testene varte i ett, fem og ti minutter. Det er sannsynlig at studien kan

gi fordeler for både dyr og næring i fremtiden, da etterspørselen etter tiltak som kan forbedre

velferden og redusere atferdsproblemer i svineproduksjonen er stor. Miljøberikelser i landbruket

er et viktig forskningsområde som kan bidra til bedre dyrevelferd og større forståelse av dyrs

behov.

24

2.11 Statistisk metode

Alle dataene fra studien ble analysert med statistikkprogrammet SAS, versjon 9.4 (SAS Institute,

2014). Atferd over tid ble analysert som generalisert lineær blandet modell med GLIMMIX-

prosedyre. Alle testparametrene ble satt som klassevariabler: behandling (kontroll, pellets, halm,

torv, kombinasjon), minutt etter gitt materiale (6, 12, 18, 24, 30), tid på dagen (morgen,

ettermiddag), dag i uken (tirsdag, torsdag) og uke (1-5). I tillegg ble interaksjonen mellom

behandling og uke inkludert i analysen for å undersøke om forekomsten av atferdene holdt seg

stabile gjennom forsøksukene ved de ulike behandlingene. Binge ble spesifisert som tilfeldig

effekt. Alle dataene ble analysert med binominalfordeling.

Effekt på tilvekst (kg) ble analysert som generell lineær modell med GLM-prosedyre. Behandling

ble spesifisert som fiksert effekt.

Dataene fra atferdstestene (frykt for menneske-test, fremmed objekt-test, problemløsningstest) ble

analysert som generalisert lineær blandet modell med GLIMMIX-prosedyre. I analysen ble

behandling og kjønn (hann, hunn) satt som klassevariabler, mens vekt (kg) ble satt som

kontinuerlig variabel. Binge ble spesifisert som tilfeldig effekt. Frykt for menneske-testen, som

ble utført to ganger, hadde forsøksdag (1, 2) som en ekstra klassevariabel. Dataene fra

atferdstestene som ble målt i sekunder (latenstider) ble analysert med Poissonfordeling. Variabler

som ble målt i andel tid brukt på atferder (snuse, manipulere, utforske) ble analysert med

binominalfordeling. Atferdene som i tillegg ble målt som frekvens (utforskning av objekt,

samarbeid) ble analysert med multinominal fordeling.

Dataene er presentert som gjennomsnitt med standardfeil, og signifikansnivået ble satt til

P = 0.05.

25

3. Resultater

3.1 Atferd over tid og tilvekst

Behandling hadde signifikant effekt på alle registrerte atferder (Tabell 3.1). Alle testparametrene

var signifikant korrelert med forekomsten av lek, utforskning av strø eller rotemateriale og krøll

på halen. Aggresjon var også sterkt korrelert med alle testparametrene unntatt tid på dagen, grisene

viste dermed ikke signifikant mer eller mindre aggresjon om morgenen enn om ettermiddagen.

Positiv sosial atferd og logrende hale var korrelert med alle testparametrene unntatt dag i uken.

Det var ingen signifikant forskjell mellom hvor mye grisene hadde halen hengende ned og hvor

mange minutter som var gått etter materialene ble utdelt, men forekomsten av hengende hale var

korrelert med alle andre testparametrene. Interaksjonen mellom uke og behandling, og uke alene,

var korrelert med alle atferder unntatt manipulering av andre griser. Manipulering av andre griser

hadde dermed ingen signifikant økning eller reduksjon gjennom de fem forsøksukene.

Det var ingen signifikant forskjell i tilveksten mellom gruppene i løpet av forsøksperioden

(startvekt (kg): F(4, 109) = 1.13, P = 0.345, sluttvekt (kg): F(4, 109) = 0.36, P = 0.833). Griser som fikk

pellets (startvekt: 13.7 ± 0.4, sluttvekt: 41.6 ± 1.1), halm (startvekt: 12.6 ± 0.6, sluttvekt: 41.5 ±

1.3), torv (startvekt: 12.9 ± 0.6, sluttvekt: 42.8 ± 1.5) og kombinasjon (startvekt: 13.8 ± 0.4,

sluttvekt: 43.0 ± 1.3) hadde ikke en signifikant høyere vekt enn kontrollgruppen (startvekt: 12.9 ±

0.5, sluttvekt: 41.4 ± 1.4).

26

Ta

bell

3.1

Eff

ekte

ne a

v b

eh

an

dli

ng

, m

inu

tt e

tter

git

t m

ate

ria

le, ti

d p

å d

ag

en

, d

ag

i u

ken

, u

ke, o

g i

nte

raksj

on

en

mell

om

uke o

g b

eh

an

dli

ng

på

atf

erd

er

og

ha

lep

osi

sjo

ner

F(4

, 2

96

3)

P-v

erd

iF

(4,

29

63

)P

-verd

iF

(1,

29

63

)P

-verd

iF

(1,

29

63

)P

-verd

iF

(4,

29

63

)P

-verd

iF

(16

, 2

96

3)

P-v

erd

i

8.0

<0

.00

15

.4<

0.0

01

62

.8<

0.0

01

7.8

0.0

05

12

.2<

0.0

01

4.6

<0

.00

1

5.3

<0

.00

17

.7<

0.0

01

0.7

IS1

6.9

<0

.00

11

2.9

<0

.00

13

.9<

0.0

01

2.7

0.0

31

16

.6<

0.0

01

14

.0<

0.0

01

0.0

IS6

7.5

<0

.00

13

.1<

0.0

01

8.4

<0

.00

13

.80

.00

46

.80

.00

95

.00

.02

50

.5IS

1.5

IS

19

6.5

<0

.00

18

0.6

<0

.00

17

.60

.00

61

7.3

<0

.00

13

5.2

<0

.00

15

.4<

0.0

01

3.1

0.0

14

2.6

0.0

35

25

.9<

0.0

01

0.4

IS2

2.8

<0

.00

12

.10

.00

8

25

.0<

0.0

01

15

9.9

<0

.00

11

03

.4<

0.0

01

6.5

0.0

11

45

.8<

0.0

01

2.4

0.0

01

3.1

0.0

14

2.0

IS7

.30

.00

74

.10

.04

43

.40

.00

92

.20

.00

4

*S

um

av f

lere

atf

erd

er

inn

en

ka

teg

ori

en

e l

ek, a

gg

resj

on

, p

osi

tiv s

osi

al

atf

erd

og

ma

nip

ule

rin

g a

v a

nd

re g

rise

r

**

Utf

ors

kn

ing

av s

trø

ell

er

ma

teri

ale

IS -

Ikke s

ign

ifik

an

t, P

>0

.05

Utf

ors

knin

g*

*

Lo

gre

nde h

ale

Krø

ll p

å hal

en

Hal

en h

engende n

ed

Uk

e ×

beh

an

dli

ng

Lek*

Aggre

sjo

n*

Po

siti

v so

sial

atf

erd

*

Man

ipule

ring a

v an

dre

gri

ser*

Atf

erd

Beh

an

dli

ng

Uk

eD

ag

Tid

på d

ag

en

Min

utt

27

3.1.1 Behandling

Griser som fikk torv lekte mest (19.2 ± 2.0), og kontrollgruppen minst (9.6 ± 1.2; Tabell 3.2).

Griser som fikk pellets (15.1 ± 1.8), halm (15.3 ± 2.1) eller kombinasjon (15.5 ± 2.1) lekte mindre

enn torv-gruppen, men likevel signifikant mer enn kontrollgruppen. Torv-gruppen viste i tillegg

mest aggresjon (6.6 ± 0.7), mens halm (3.4 ± 0.5), pellets (3.6 ± 0.5) og kontroll (3.8 ± 0.6) hadde

lavest forekomst av aggresjon. Pellets- (24.9 ± 1.3) og kontrollgruppene (24.5 ± 1.1) hadde mest

positiv sosial atferd, mens halm hadde minst (20.8 ± 1.1). Kontrollgruppen manipulerte andre

griser mye mer enn alle de andre gruppene (2.9 ± 0.4). Utforskende atferd forekom også langt

mindre hos kontrollgruppen (22.6 ± 1.1) enn hos gruppene som fikk utdelt rotemateriale, og

kombinasjonsgruppen utforsket materialene aller mest (56.5 ± 1.4). Logrende hale forekom mest

hos gruppene som fikk halm (5.2 ± 0.7) og torv (5.2 ± 0.7). Kombinasjonsgruppen hadde derimot

mest krøll på halen (76.6 ± 1.5) og minst halen hengende ned (2.3 ± 0.4).

Tabell 3.2 Forekomst av atferder og haleposisjoner ved hver behandling.

Oppgitt i prosent av observasjoner per gris (gjennomsnitt ± SE)

Kontroll Pellets Halm Torv Kombinasjon

9.6 ± 1.2a

15.1 ± 1.8b

15.3 ± 2.1b

19.2 ± 2.0c

15.5 ± 2.1b

3.8 ± 0.6a

3.6 ± 0.5a

3.4 ± 0.5a

6.6 ± 0.7b

5.3 ± 0.7c

24.5 ± 1.1a

24.9 ± 1.3a

20.8 ± 1.1b

22.7 ± 1.2c

21.8 ± 1.1c

2.9 ± 0.4a

1.3 ± 0.3b

1.1 ± 0.2b

1.3 ± 0.2b

0.7 ± 0.2b

22.6 ± 1.1a

35.5 ± 1.4b

49.9 ± 1.4c

52.2 ± 1.5d

56.5 ± 1.4e

3.2 ± 0.5a

3.6 ± 0.6ab

5.2 ± 0.7c

5.2 ± 0.7c

4.8 ± 0.6bc

70.0 ± 1.7a

71.1 ± 1.8a

69.0 ± 1.7a

73.1 ± 1.6b

76.6 ± 1.5c

4.9 ± 0.7a

3.4 ± 0.5b

3.5 ± 0.6b

3.7 ± 0.5ab

2.3 ± 0.4c

*Sum av flere atferder innen kategoriene lek, aggresjon, positiv sosial atferd og manipulering av andre griser

**Utforskning av strø eller materiale

a-e: Ulik opphøyd bokstav markerer at verdiene er signifikant forskjellige, P<0.05

IS - Ikke signifikant, P>0.05

BehandlingAtferd

Logrende hale

Krøll på halen

Halen hengende ned

Lek*

Aggresjon*

Positiv sosial atferd*

Manipulering av andre griser*

Utforskning**

28

3.1.2 Minutt etter gitt materiale

Grisene lekte mest 12 (18.5 ± 2.5) og 18 minutter (22.1 ± 2.2) etter materialene ble utdelt (Tabell

3.3). Det var signifikant minst lek etter 24 (10.0 ± 1.2) og 30 minutter (10.4 ± 1.4). Forekomsten

av aggresjon var høyest like etter materialene ble utdelt, etter seks minutter (6.5 ± 0.7), og mye

lavere en halvtime etter utdeling (2.8 ± 0.5). Positiv sosial atferd økte med minuttene etter utdeling,

med de laveste gjennomsnittene etter seks (19.5 ± 1.1) og 12 minutter (18.8 ± 1.0), og det høyeste

etter 24 (25.6 ± 1.2) og 30 minutter (26.6 ± 1.2). Manipulering av andre griser forekom minst i

begynnelsen, etter seks minutter (0.7 ± 0.2), økte etter 12 minutter (1.6 ± 0.3) og holdt seg på et

jevnt nivå ut tiden. Grisene utforsket strø eller materiale mest etter de første seks minuttene (55.7

± 1.5), og utforsket mindre og mindre for hvert sjette minutt, og signifikant minst etter 30 minutter

(33.3 ± 0.3). Logrende hale ble observert mest etter 12 (4.5 ± 0.6) og 18 minutter (5.4 ± 0.7).

Grisene hadde signifikant mest krøll på halen seks minutter etter de fikk materialene (84.5 ± 1.1),

deretter sank gjennomsnittet jevnt med minuttene, til laveste gjennomsnitt mot slutten av

målingene, etter 24 (64.4 ± 1.8) og 30 minutter (60.8 ± 1.9). Halen hengende ned hadde ingen

signifikant korrelasjon med tiden etter materialene ble utdelt.

Tabell 3.3 Forekomst av atferder og haleposisjoner hvert sjette minutt etter materialene ble utdelt.


6 12 18 24 30

13.6 ± 1.7a

18.5 ± 2.5b

22.1 ± 2.2b

10.0 ± 1.2c

10.4 ± 1.4c

6.5 ± 0.7a

4.8 ± 0.6b

4.3 ± 0.6b

4.4 ± 0.6b

2.8 ± 0.5c

19.5 ± 1.1a

18.8 ± 1.0a

24.1 ± 1.2b

25.6 ± 1.2bc

26.6 ± 1.2c

0.7 ± 0.2a

1.6 ± 0.3b

1.6 ± 0.3b

2.0 ± 0.3b

1.4 ± 0.2b

55.7 ± 1.5a

46.8 ± 1.4b

42.2 ± 1.4c

37.9 ± 1.4d

33.3 ± 0.3e

4.1 ± 0.5a

4.5 ± 0.6ab

5.4 ± 0.7b

3.9 ± 0.6a

4.0 ± 0.6a

84.5 ± 1.1a

78.8 ± 1.5b

71.3 ± 1.6c

64.4 ± 1.8d

60.8 ± 1.9d

2.8 ± 0.4a

4.6 ± 0.7a

3.8 ± 0.5a

3.4 ± 0.6a

3.4 ± 0.6a





Minutt etter gitt materiale

Halen hengende ned

Atferd

Lek*

Aggresjon*



Utforskning**

Logrende hale

Krøll på halen

29

3.1.3 Tid på dagen og dag i uken

Grisene lekte mye mer om ettermiddagen (21.2 ± 1.4) enn om morgenen (8.6 ± 0.8), og mest i

starten av uken, på dag 1 (16.4 ± 1.3; Tabell 3.4). Korrelasjonen mellom aggresjon og tid på dagen

ikke var signifikant, men gjennomsnittlig forekomst av aggresjon var høyere på dag 1 (5.4 ± 0.4)

enn dag 2 (3.7 ± 0.3). Grisene viste mer positiv sosial atferd om morgenen (24.1 ± 0.7) enn om

ettermiddagen (21.8 ± 0.7), men det var ingen signifikant forskjell i positiv sosial atferd mellom

ukedagene. Manipulering av andre griser forekom mest om ettermiddagen (1.8 ± 0.2) og på dag 1

(1.7 ± 0.2). Grisene utforsket mer om morgenen (45.2 ± 0.9) enn om ettermiddagen (41.1 ± 0.9),

og mye mer på starten av uken, på dag 1 (49.8 ± 0.9) enn mot slutten av uken, på dag 2 (36.5 ±

0.9). Grisene logret mer (5.2 ± 0.4), hadde mer krøll på halen (75.6 ± 1.0) og mer hengende hale

(3.9 ± 0.3) om ettermiddagen enn om morgenen. På dag 1 hadde grisene mer krøll på halen (72.4

± 1.0) og hengende hale (4.0 ± 0.4) enn på dag 2. Logring ikke var signifikant korrelert med

ukedag.

Tabell 3.4 Forekomst av atferder og haleposisjoner ved ulik tid på dagen og dag i uken.


Morgen Ettermiddag 1 2

8.6 ± 0.8a

21.2 ± 1.4b

16.4 ± 1.3a

13.5 ± 1.1b

4.3 ± 0.4a

4.8 ± 0.4a

5.4 ± 0.4a

3.7 ± 0.3b

24.1 ± 0.7a

21.8 ± 0.7b

23.4 ± 0.8a

22.4 ± 0.7a

1.2 ± 0.2a

1.8 ± 0.2b

1.7 ± 0.2a

1.2 ± 0.2b

45.2 ± 0.9a

41.1 ± 0.9b

49.8 ± 0.9a

36.5 ± 0.9b

3.6 ± 0.4a

5.2 ± 0.4b

4.8 ± 0.4a

3.8 ± 0.4a

68.4 ± 1.1a

75.6 ± 1.0b

72.4 ± 1.0a

71.4 ± 1.1b

3.3 ± 0.4a

3.9 ± 0.3b

4.0 ± 0.4a

3.1 ± 0.3b



a, b: Ulik opphøyd bokstav markerer at verdiene er signifikant forskjellige, P<0.05


Atferd DagTid på dagen

Krøll på halen

Halen hengende ned

Lek*

Aggresjon*



Utforskning**

Logrende hale

30

3.1.4 Uke

Lekatferd økte fra uke 1 (15.8 ± 1.7) til og med uke 3 (20.3 ± 2.9), da grisene lekte mest (Tabell

3.5). I uke 4 lekte de mye mindre (12.1 ± 1.3), og i uke 5 lekte de signifikant minst (7.4 ± 1.0).

Forekomsten av aggresjon svingte opp og ned fra uke til uke; i uke 3 var grisene minst aggressive

(2.1 ± 0.5), og mest i uke 4 (6.2 ± 0.7). Grisene viste mye mer positiv sosial atferd den første uken

i forsøket (30.6 ± 1.3) enn de andre ukene, og minst i uke 3 (10.6 ± 1.0). Manipulering av andre

griser viste ingen signifikant korrelasjon med uke. Utforskning holdt seg på et høyt nivå gjennom

forsøksukene, med en liten topp og høyeste gjennomsnitt i uke 2 (46.9 ± 1.4) og signifikant lavest

gjennomsnitt i uke 3 (37.0 ± 1.7). Den tredje uken av forsøket hadde grisene mest krøll på halen

(82.2 ± 1.9), logret mest (9.3 ± 1.1), men hadde også halen mest hengende ned (5.1 ± 0.9). De

laveste gjennomsnittlige forekomstene av både logrende hale (1.6 ± 0.4), krøll på halen (65.3 ±

1.8) og halen hengende ned (2.6 ± 0.5) var i uke 5.

Tabell 3.5 Forekomst av atferder og haleposisjoner ved hver uke gjennom forsøket.


Uke 1 Uke 2 Uke 3 Uke 4 Uke 5

15.8 ± 1.7a

19.1 ± 2.0b

20.3 ± 2.9b

12.1 ± 1.3c

7.4 ± 1.0d

4.8 ± 0.6ad

5.8 ± 0.7ac

2.1 ± 0.5b

6.2 ± 0.7c

3.7 ± 0.5d

30.6 ± 1.3a

26.1 ± 1.1b

10.6 ± 1.0c

24.4 ± 1.1d

23.0 ± 1.0d

1.3 ± 0.2a

1.2 ± 0.2a

2.0 ± 0.4a

1.3 ± 0.3a

1.6 ± 0.3a

44.8 ± 1.4ac

46.9 ± 1.4a

37.0 ± 1.7b

44.8 ± 1.4ac

42.3 ± 1.4c

6.3 ± 0.7a

4.3 ± 0.6b

9.3 ± 1.1c

2.3 ± 0.5d

1.6 ± 0.4d

70.7 ± 1.5a

75.8 ± 1.4b

82.2 ± 1.9c

69.9 ± 1.7a

65.3 ± 1.8d

4.7 ± 0.6a

3.3 ± 0.5b

5.1 ± 0.9a

2.7 ± 0.4b

2.6 ± 0.5b



a-d: Ulik opphøyd bokstav markerer at verdiene er signifikant forskjellige, P<0.05


Uke

Logrende hale

Krøll på halen

Halen hengende ned

Atferd

Lek*

Aggresjon*



Utforskning**

31

3.2 Interaksjon mellom uke og behandling

3.2.1 Lek

Første forsøksuken lekte griser som fikk halm (21.3 ± 4.0) og torv (17.7 ± 3.6) mest, mens de som

fikk pellets (12.5 ± 3.6) og kontrollgruppen (12.1 ± 2.9) lekte minst (Figur 3.1). I uke 2 økte nivået

av lek i de fleste gruppene, og griser som fikk torv lekte signifikant mer enn alle andre grupper

(26.3 ± 6.0). Den tredje uken av forsøket lekte alle grupper som fikk rotematerialer mye, hvor

høyeste gjennomsnitt var i kombinasjonsgruppen (27.1 ± 7.3), mens kontrollgruppen lekte veldig

lite denne uken (5.2 ± 2.3). I uke 4 sank nivået av lek igjen hos alle grupper som fikk rotematerialer,

men torvgruppen lekte mer enn de andre gruppene (16.6 ± 3.2). Griser som fikk torv lekte mest

også i siste forsøksuken (15.7 ± 3.4), mens gruppene som fikk pellets (8.3 ± 2.2) eller kombinasjon

(6.0 ± 1.5) lekte mye mindre. Det var grisene som fikk halm (2.7 ± 0.9) og kontrollgruppen (4.3 ±

1.7) som lekte minst i uke 5.

32

Figur 3.1 Interaksjonen mellom behandling og forekomst av lek gjennom forsøksukene.



33

3.2.2 Aggresjon

Torvgruppen hadde den høyeste forekomsten av aggresjon (6.7 ± 1.5) første uken av forsøket

(Figur 3.2). Det var ingen signifikant forskjell mellom nivået av aggresjon blant de andre gruppene.

I andre uke var det griser som fikk pellets (6.9 ± 1.4) og torv (8.3 ± 1.9) som viste mest aggresjon.

Det var derimot kontrollgruppen som hadde det høyeste nivået av aggresjon den tredje uken av

forsøket (4.6 ± 1.5), mens pelletsgruppen nesten ikke viste tegn til aggresjon (0.4 ± 0.3). Også i

uke 4 hadde gruppen med pellets minst aggresjon (2.1 ± 0.8), mens torv- (10.0 ± 2.1) og

kombinasjonsgruppene (8.8 ± 1.9) hadde mest. Dette vedvarte til uke 5 der torv- (5.6 ± 1.2) og

kombinasjonsgruppene (6.7 ± 1.7) igjen viste mest aggresjon, mens det knapt ble observert

aggresjon hos griser med halm den siste forsøksuken (0.8 ± 0.4).

34

Figur 3.2 Interaksjonen mellom behandling og forekomst av aggresjon gjennom forsøksukene.



35

3.2.3 Positiv sosial atferd

Griser som fikk pellets hadde svært mye positiv sosial atferd (38.3 ± 3.6) den første uken av

forsøket, mens halmgruppen hadde minst (24.0 ± 2.6; Figur 3.3). I uke 2 var det liten variasjon

mellom gruppene, men torv hadde signifikant minst positiv sosial atferd (23.3 ± 2.6). Den tredje

uken sank nivået av positiv sosial atferd i alle gruppene og var jevnt over lavt sammenlignet med

de andre ukene, men torv- (12.6 ± 3.0) og kombinasjonsgruppene (15.6 ± 3.0) hadde signifikant

mer enn de andre gruppene. I uke 4 økte forekomsten av positiv sosial atferd igjen i alle grupper,

og kontrollgruppen hadde det høyeste gjennomsnittet (30.6 ± 2.6). Den siste uken av forsøket var

det derimot griser som fikk torv (25.9 ± 2.5) og pellets (25.8 ± 2.5) som viste mest positiv sosial

atferd blant gruppene.

36

Figur 3.3 Interaksjonen mellom behandling og forekomst av positiv sosial atferd gjennom forsøksukene.



37

3.2.4 Utforskning

Allerede fra første uken i forsøket var det stor forskjell i utforskende atferd mellom gruppene

(Figur 3.4). Kontrollgruppen utforsket signifikant minst av alle grupper gjennom alle de fem

ukene. Griser som fikk halm (59.4 ± 3.1) og kombinasjon (58.3 ± 3.1) utforsket mest den første

uken, mens pelletsgruppen brukte mye mindre tid på utforskning (34.4 ± 2.9).

Kombinasjonsgruppen utforsket mest også i andre uken (58.1 ± 2.8), sammen med torv (55.4 ±

3.2), mens griser som fikk pellets og halm utforsket signifikant mindre. I de resterende ukene, uke

3 til 5, var det griser med torv og kombinasjon som utforsket aller mest, halm nest mest, og pellets

minst blant gruppene som fikk utdelt rotematerialer. I uke 3 var det mye mindre utforskning hos

griser med halm (38.1 ± 3.6), torv (45.3 ± 4.2) og kombinasjon (45.2 ± 3.8) sammenlignet med de

andre ukene av forsøket. Men atferden økte igjen til uke 4, der griser med kombinasjon utforsket

svært mye (63.5 ± 2.9), og signifikant mer enn alle andre grupper. Også siste uken utforsket

kombinasjonsgruppen signifikant mest (57.5 ± 3.2).

38

Figur 3.4 Interaksjonen mellom behandling og forekomst av utforskning gjennom forsøksukene.



39

3.2.5 Logrende hale

Griser som fikk halm logret mer enn alle andre grupper første uken av forsøket (10.1 ± 1.8), mens

kontrollgruppen logret minst (3.0 ± 1.0; Figur 3.5). I uke 2 logret de fleste grupper mindre enn

den første uken og det var et jevnt lavt nivå, men kombinasjonsgruppen hadde et noe høyere

gjennomsnitt enn de andre gruppene (5.5 ± 1.7). Gruppene som fikk pellets (10.9 ± 2.6), torv (14.9

± 3.1) og kombinasjon (11.1 ± 2.1) logret mye mer i uke 3 enn de andre ukene, og torv-gruppen

signifikant mest. Alle grupper logret svært mye mindre i uke 4, og griser som fikk pellets logret

nesten ingenting (0.8 ± 0.8). Det ble observert svært lite logring den siste uken også, men halm

(2.8 ± 1.2) og kontrollgruppen (1.8 ± 0.8) logret litt mer enn de andre gruppene.

40

Figur 3.5 Interaksjonen mellom behandling og forekomst av logrende hale gjennom forsøksukene.



41

3.2.6 Krøll på halen

Det var kontrollgruppen (72.8 ± 3.5) og griser med kombinasjonsmateriale (74.7 ± 3.1) som hadde

mest krøll på halen den første uken av forsøket, mens halmgruppen hadde minst (67.0 ± 3.4; Figur

3.6). Også i uke 2 hadde kontrollgruppen mest krøll på halen (79.9 ± 3.0), i tillegg til

pelletsgruppen (78.9 ± 3.2), og halm hadde laveste gjennomsnitt igjen (69.6 ± 3.7). Den tredje

uken hadde torv- (92.6 ± 3.1) og kombinasjonsgrupper (90.3 ± 3.1) svært mye krøll på halen. Det

var jevnt over mindre krøll på halen hos alle grupper i uke 4, og signifikant minst hos

kontrollgruppen (59.3 ± 4.0). Den siste uken hadde griser som fikk kombinasjon mest krøll på

halen (71.5 ± 3.8).

42

Figur 3.6 Interaksjonen mellom behandling og forekomst av krøll på halen gjennom forsøksukene.



43

3.2.7 Halen hengende ned

Griser som fikk pellets (6.4 ± 1.5) og torv (6.9 ± 1.5) hadde halen hengende ned mest i uke 1, mens

de som fikk kombinasjon (3.2 ± 1.2) og kontrollgruppen (2.8 ± 0.8) hadde minst hengende hale

(Figur 3.7). Kontrollgruppen hadde derimot halen hengende ned signifikant mer enn alle gruppene

som fikk rotematerialer i uke 2 (5.5 ± 1.4) og 3 (10.7 ± 2.7). Gruppen med kombinasjonsmateriale

hadde minst hengende hale i uke 2 av forsøket (1.7 ± 0.7). I uke 3 hadde både grupper med torv

(1.7 ± 1.0) og kombinasjon (1.6 ± 1.1) svært lite hengende hale. Både i fjerde og femte uke var det

jevnt over lav forekomst av hengende hale. Pelletsgruppen hang minst med halen blant gruppene

i uke 4 (1.3 ± 0.7). Den siste forsøksuken var det ingen signifikant forskjell i hengende hale mellom

gruppene som fikk rotematerialer, men kontrollgruppen hang mest med halen (4.2 ± 1.6).

44

Figur 3.7 Interaksjonen mellom behandling og forekomst av halen hengende ned gjennom forsøksukene.



45

3.3 Atferdstester

3.3.1 Frykt og problemløsning

Resultatene fra frykt for menneske-testen viste at griser som fikk en kombinasjon av materialer

hadde signifikant kortere latenstid på tilnærming til mennesket enn alle andre grupper (25.8 ± 3.0;

Tabell 3.6). Gruppene som fikk kombinasjon (25.7 ± 3.0) og pellets (25.2 ± 3.4) brukte signifikant

mest tid på å snuse på mennesket, mens tid brukt på manipulering av mennesket ikke var

signifikant mellom gruppene. Det var signifikante forskjeller mellom de to dagene frykt for

menneske-testen ble utført. Grisene brukte lengre tid på å nærme seg mennesket på dag 1 (35.8

±1.9) enn dag 2 (27.5 ± 1.8, F(1, 219)= 122.7, P<0.001). De snuste også signifikant mindre på

mennesket første dag (18.2 ± 1.7) enn andre dag (26.7 ± 2.0, F(1, 219)= 141.0, P<0.001), og

manipulerte mennesket mye mindre første gang testen ble utført (7.0 ± 0.9) enn andre gang (15.7

± 1.5, F (1, 219)= 18.6, P<0.001).

Fremmed objekt-testen viste at griser som fikk torv nærmet seg det ukjente objektet tidligere enn

de andre gruppene (10.7 ± 3.2), og svært mye tidligere enn kontrollgruppen (40.2 ± 20.2). De

gruppene som brukte mest tid på å utforske det ukjente objektet var pellets (70.2 ± 3.0), halm (70.1

± 3.5) og kombinasjon (69.1 ± 3.6), mens kontrollgruppen utforsket vedkubben minst (57.4 ± 4.8).

Det var ikke en signifikant forskjell i frekvensen av utforskning mellom gruppene.

Griser som fikk kombinasjon (3.3 ± 1.5) og torv (4.0 ± 2.5) hadde kortest latenstid på tilnærming

til boksene i problemløsningstesten. Grupper som fikk halm (72.6 ± 4.0), pellets (71.7 ± 3.9) og

kontrollgruppen (72.0 ± 4.1) brukte mest tid på å snuse på boksene. Latenstiden på å åpne boksene

og/eller bruke materialet var mye kortere hos kombinasjonsgruppen (161.1 ± 15.6) enn noen andre

grupper, mens pellets-gruppen hadde den lengste latenstiden (268.0 ± 15.0). I tillegg brukte

kombinasjonsgruppen mye mer tid på utforskning av materialet i boksene (16.2 ± 2.9) enn noen

annen gruppe, svært mye mer enn kontrollgruppen som nesten ikke utforsket innholdet i boksene

(0.4 ± 0.4). Kombinasjonsgruppen hadde i tillegg kortest latenstid (196.5 ± 17.8) og høyest

frekvens av samarbeid (1.0 ± 0.2). Griser som fikk torv hadde derimot lengst latenstid (297.0 ±

1.9) og lavest frekvens av samarbeid (0.1 ± 0.1).

46

Ta

bell

3.6

Eff

ekte

r a

v b

eh

an

dli

ng

på

atf

erd

sva

ria

ble

ne i

atf

erd

stest

en

e. G

jen

no

msn

itt

± S

E, F

- o

g P

-verd

ier

Fry

kt

for

mennesk

e-t

est

Ko

ntr

oll

Pellets

Ha

lmT

orv

Ko

mbin

asj

on

F (

4,

21

9)

P-v

erd

i

Lat

enst

id p

å til

nærm

ing

til m

enne

ske,

sek

33

.5 ±

2.3

a3

1.8

± 3

.2a

35

.0 ±

2.8

a3

2.7

± 3

.2a

25

.8 ±

3.0

b18.2

<0.0

01

Tid

bru

kt p

å å

snus

e p

å m

enne

ske,

%2

1.8

± 3

.0a

25

.2 ±

3.4

b2

0.2

± 2

.8a

19

.1 ±

2.9

a2

5.7

± 3

.0b

13.5

<0.0

01

Tid

bru

kt p

å m

anip

uler

ing

av m

enne

ske,

%1

0.1

± 1

.9a

13

.9 ±

2.5

a8

.7 ±

1.7

a1

0.8

± 2

.0a

13

.4 ±

2.3

a1.6

IS

Fre

mm

ed o

bje

kt-

test

Ko

ntr

oll

Pellets

Ha

lmT

orv

Ko

mbin

asj

on

F (

4,

10

6)

P-v

erd

i

Lat

enst

id p

å til

nærm

ing

til o

bje

kt, s

ek4

0.2

± 2

0.2

a1

6.0

± 3

.8b

13

.5 ±

3.2

c1

0.7

± 3

.2d

13

.7 ±

3.4

c188.6

<0.0

01

Tid

bru

kt p

å ut

fors

kni

ng a

v o

bje

kt, %

57

.4 ±

4.8

a7

0.2

± 3

.0b

70

.1 ±

3.5

b6

8.7

± 2

.5c

69

.1 ±

3.6

b169.1

<0.0

01

Fre

kve

ns p

å ut

fors

kni

ng a

v o

bje

kt, n

10

.9 ±

1.1

a1

1.7

± 0

.7a

13

.8 ±

1.0

a1

2.7

± 1

.3a

12

.6 ±

0.9

a2.3

IS

Pro

ble

mlø

snin

gst

est

Ko

ntr

oll

Pellets

Ha

lmT

orv

Ko

mbin

asj

on

F (

4,

10

6)

P-v

erd

i

Lat

enst

id p

å til

nærm

ing

til b

okse

r, s

ek5

.7 ±

2.7

a5

.9 ±

2.4

a7

.7 ±

3.8

b4

.0 ±

2.5

c3

.3 ±

1.5

c20.5

<0.0

01

Tid

bru

kt p

å å

snus

e p

å b

okse

r, %

72

.0 ±

4.1

a7

1.7

± 3

.9a

72

.6 ±

4.0

a6

3.9

± 4

.4b

61

.8 ±

2.8

b80.1

<0.0

01

Lat

enst

id p

å åp

ne b

oks

og/

elle

r b

ruk

e m

ater

iale

, se

k2

48.4

± 1

7.8

a2

68.0

± 1

5.0

b2

36.3

± 2

1.5

c2

05.7

± 2

0.6

d1

61.1

± 1

5.6

e719.5

<0.0

01

Tid

bru

kt p

å ut

fors

kni

ng a

v m

ater

iale

, %

0.4

± 0

.4a

1.1

± 0

.5b

1.7

± 1

.2b

5.8

± 2

.0c

16

.2 ±

2.9

d360.7

<0.0

01

Lat

enst

id p

å sa

mar

bei

d,

sek

24

2.9

± 1

5.9

a2

63.1

± 1

4.5

b2

64.8

± 1

6.7

b2

97.0

± 1

.9c

19

6.5

± 1

7.8

d532.4

<0.0

01

Fre

kve

ns p

å sa

mar

bei

d,

n0

.3 ±

0.1

a0

.3 ±

0.1

a0

.4 ±

0.1

a0

.1 ±

0.1

b1

.0 ±

0.2

c5

0.0

01

a-e

: U

lik o

pp

hø

yd

bo

kst

av m

ark

ere

r a

t verd

ien

e e

r si

gn

ifik

an

t fo

rskje

llig

e, P

<0

.05

IS -

Ikke s

ign

ifik

an

t, P

>0

.05

47

3.3.2 Kjønn og vekt

Hunngriser hadde signifikant kortere latenstid (28.6 ± 1.9) på tilnærming til mennesket i frykt for

menneske-testen enn hanner (34.2 ± 1.8), mens vekt ikke viste signifikant korrelasjon med

latenstid (Tabell 3.7). Hunnene brukte i tillegg mer tid på å snuse på mennesket (23.9 ± 2.0) enn

hannene (21.2 ± 1.9). Manipulering av mennesket var ikke signifikant korrelert med kjønn. Tid

brukt på å snuse på mennesket var positivt korrelert med vekt, - jo høyere vekt grisen hadde, desto

mer snuste de (P=0.003). Tid brukt på manipulering var derimot negativt korrelert med vekt

(P=0.05).

Det var ingen signifikant forskjell mellom latenstid på tilnærming til vedkubben mellom kjønnene

i fremmed objekt-test. Hunner brukte mer tid på utforskning av objektet (68.0 ± 2.2) enn hanner

(66.3 ± 2.4). Frekvensen av utforskning var derimot ikke signifikant for kjønn. Både latenstid

(P<0.001) og tiden brukt på utforskning (P=0.02) var positivt korrelert med vekt; økende vekt ga

dermed lengre latenstid og mer utforskning. Frekvens på utforskning av objektet hadde derimot en

negativ korrelasjon med grisenes vekt (P=0.034).

Resultatene fra problemløsningstesten viste at hunner hadde kortere latenstid (5.4 ± 0.6) på

tilnærming til boksene enn hanner (5.2 ± 0.6). Hannene brukte derimot mer tid på å snuse på

boksene (69.0 ± 2.3) enn hunnene (67.5 ± 2.8). Latenstiden på å åpne og/eller bruke materialet i

boksene var ikke signifikant korrelert med kjønn, men hunngriser utforsket materialet mer (5.8 ±

1.5) enn hanngriser (4.7 ± 1.2). Hunner begynte å samarbeide tidligere (243.9 ± 11.5) enn hanner

(259.1 ± 9.0), mens frekvensen av samarbeid ikke var korrelert med kjønn. Griser med høyere vekt

hadde lengre latenstid både på tilnærming til boksene (P<0.001) og på åpning og/eller bruk av

materialet (P<0.001), og brukte mindre tid på utforskning av materialet (P=0.002) enn griser med

lavere vekt.

48

Ta

bel

l 3

.7 R

esu

lta

ter

fra

atf

erd

stes

ten

e fo

rdel

t p

å k

jøn

n o

g v

ekt.

Gje

nn

om

snit

t ±

SE

, F

- o

g P

-ver

die

r

Fry

kt

for

mennesk

e-t

est

Hunn

Ha

nn

F (

1,

21

9)

P-v

erd

iF

(1,

21

9)

P-v

erd

i

Lat

enst

id p

å til

nærm

ing

til m

enne

ske,

sek

28

.6 ±

1.9

a3

4.2

± 1

.8b

47.4

<0.0

01

1.4

IS

Tid

bru

kt p

å å

snus

e p

å m

enne

ske,

%2

3.9

± 2

.0a

21

.2 ±

1.9

b13.3

<0.0

01

9.1

0.0

03

Tid

bru

kt p

å m

anip

uler

ing

av m

enne

ske,

%1

2.3

± 1

.5a

10

.6 ±

1.2

a0.2

IS4.1

0.0

5

Fre

mm

ed o

bje

kt-

test

Hunn

Ha

nn

F (

1,

10

6)

P-v

erd

iF

(1

, 1

06

)P

-verd

i

Lat

enst

id p

å til

nærm

ing

til o

bje

kt, s

ek1

6.7

± 4

.1a

20

.7 ±

7.2

a0.3

IS586

<0.0

01

Tid

bru

kt p

å ut

fors

kni

ng a

v o

bje

kt, %

68

.0 ±

2.2

a6

6.3

± 2

.4b

63.3

<0.0

01

5.6

0.0

2

Fre

kve

ns p

å ut

fors

kni

ng a

v o

bje

kt, n

12

.4 ±

0.7

a1

2.3

± 0

.6a

0IS

4.6

0.0

34

Pro

ble

mlø

snin

gst

est

Hunn

Ha

nn

F (

1,

10

6)

P-v

erd

iF

(1

, 1

06

)P

-verd

i

Lat

enst

id p

å til

nærm

ing

til b

okse

r, s

ek5

.4 ±

0.6

a5

.2 ±

0.6

b13.5

<0.0

01

136.1

<0.0

01

Tid

bru

kt p

å å

snus

e p

å b

okse

r, %

67

.5 ±

2.8

a6

9.0

± 2

.3b

8.9

0.0

04

3.2

IS

Lat

enst

id p

å åp

ne b

oks

og/

elle

r b

ruk

e m

ater

iale

, se

k2

20.2

± 1

2.6

a2

25.1

± 1

2.2

a1.8

IS212.7

<0.0

01

Tid

bru

kt p

å ut

fors

kni

ng a

v m

ater

iale

, %

5.8

± 1

.5a

4.7

± 1

.2b

14.7

0.0

01

10.2

0.0

02

Lat

enst

id p

å sa

mar

bei

d,

sek

24

3.9

± 1

1.5

a2

59.1

± 9

.0b

191.9

<0.0

01

1.3

IS

Fre

kve

ns p

å sa

mar

bei

d,

n0

.5 ±

0.1

a0

.3 ±

0.1

a2.4

IS0

IS

a,

b:

Ulik o

pph

øyd

bokst

av m

ark

erer

at

ver

die

ne

er s

ign

ifik

an

t fo

rskje

llig

e, P

<0

.05

IS -

Ikke

sig

nif

ika

nt,

P>

0.0

5

Kjø

nn

Vek

t, k

g

49

4. Diskusjon

Hovedmålet med denne studien var å undersøke effekten av miljøberikelser på uttrykk av positive

emosjoner hos avvente smågris. Som predikert viste funnene at tilgang til rotematerialer økte

forekomsten av positive atferder, som lek og utforskning, og reduserte negative atferder, som

manipulerende sosial atferd. Haleposisjonene ga uttrykk for positiv affekt, med en høyere andel

som logret og hadde krøll på halen blant grisene med tilgang til miljøberikelser. Effektene varierte

med hvilken type rotemateriale grisene fikk, der torv og en kombinasjon av pellets, halm og torv

stimulerte positive atferder mest. Frykttester viste at griser som fikk utdelt rotematerialer hadde

lavere frykt for fremmede objekter enn kontrollgruppen, og de som fikk en kombinasjon av

materialer hadde i tillegg lavere frykt for ukjente mennesker. Når grisene ble testet i

problemløsning, viste kombinasjonsgruppen best evne til å løse oppgaven, høyest motivasjon til å

få tak i materialet og samarbeidet tidligst og mest av alle grupper.

Utforskning og lek er atferder som indikerer en positiv emosjonell tilstand hos dyr, og tidligere

studier har vist at miljøberikelser kan stimulere disse atferdene (Beattie et al., 1995; Bolhuis et al.,

2005; Styringsgruppen for dyrevelferd, 2005). Resultatene fra denne studien viste en signifikant

økning i både lek og utforskning blant griser som ble gitt rotematerialer sammenlignet med

kontrollgruppen. Den aller tydeligste effekten av rotematerialer på positiv atferd var en stor økning

i utforskende atferd. Griser som fikk en kombinasjon av pellets, halm og torv utforsket materialet

signifikant mest blant gruppene. Resultatet stemmer med funnene i oversiktsartikkelen av Studnitz

et al. (2007) som konkluderte at materialer som er komplekse, og som kan ødelegges, manipuleres

og har spiselige deler stimulerer utforskende atferd aller mest hos griser.

Utforskning og roting er høyt prioriterte atferder hos griser (oversiktsartikkel av Studnitz et al.,

2007), og resultatene fra denne studien indikerer at rotematerialer stimulerer utforskende atferd.

Gjennom alle ukene av forsøket utforsket grisene som fikk utdelt rotematerialer signifikant mer

enn kontrollgruppen. Det ble registrert aller mest utforskende atferd seks minutter etter materialene

ble delt ut og atferden sank jevnt i halvtimen etterpå. Grisene lekte mest etter 12 og 18 minutter,

og viste mest positiv sosial atferd etter 24 og 30 minutter. Dette kan tyde på at utforskende atferd

ble prioritert først når grisene fikk tilgang til materialene, mens lek og sosiale atferder kom i andre

50

rekke. Wood-Gush og Vestergaard (1991) fant lignende resultater, og skriver at griser vil

tilfredsstille behovet for å utforske først, når de får tilgang til nye stimuli. Både lek og positiv sosial

atferd svingte i forekomst gjennom dette forsøket, men utforskning holdt seg på et høyt nivå både

morgen og ettermiddag, og gjennom alle de fem forsøksukene.

Ifølge Newberry et al. (1988) leker smågris mest når de er mellom to og seks uker gamle under

semi-naturlige forhold, og nye stimuli i miljøet vil fremkalle lekatferd. Ved forsøksstart var grisene

fem uker gamle, og de lekte mest de tre første ukene av forsøket. Det var en tydelig topp i lekatferd

hos griser som fikk rotematerialer den tredje uken, da grisene var åtte uker gamle. De to siste ukene

lekte derimot grisene mye mindre. Det kan tenkes at rotematerialene fungerte som nytt stimuli som

fremkalte lek frem til den tredje uken, men ble mindre stimulerende etter det. Habituering til

rotematerialene kombinert med økende alder, større kroppsstørrelse og dermed mindre plass i

bingen, kan også ha påvirket reduksjonen i lek. Økningen av lek i den tredje uken av forsøket ser

ut til å ha sammenheng med flere andre atferder. I tillegg til å leke mest viste grisene som fikk

rotematerialer signifikant minst aggresjon, positiv sosial atferd og utforskning, samt signifikant

mest logrende hale og krøll på halen den tredje uken. Samtidig viste resultatene at kontrollgruppen

lekte minst den samme uken, var mest aggressive og hadde halen mest hengende ned av gruppene.

Det er ikke dermed gitt at lek reduserer aggresjon, og resultatene er tvetydige på denne

sammenhengen.

Griser som hadde tilgang på rotematerialer hadde den høyeste forekomsten av både logring og

krøll på halen, samt den laveste av hengende hale. Kontrollgruppen var blant gruppene med

signifikant minst logrende og krøllet hale, men mest hengende hale. I gjennomsnitt var det ikke

stor forskjell i forekomsten av positive haleposisjoner mellom grisene som fikk rotematerialer og

kontrollgruppen, det var derimot større variasjon mellom gruppene. Flere studier viser at

haleposisjoner kan fungere som indikatorer på emosjonelle tilstander hos gris (Reimert et al., 2013;

Marcet Ruis et al., 2018), men det er få studier som har undersøkt hvordan det kan brukes i

vurdering av dyrevelferd. I denne studien ble haleposisjoner kun registrert på griser som stod

oppreist. Positiv sosial atferd og manipulering av andre griser ble oftest observert når grisene lå

eller satt, det er derfor sannsynlig at haleposisjonene ved disse atferdene er underestimert. Grisene

var derimot mest oppreist under atferder som lek og utforskning, noe som betyr at positive

51

haleposisjoner kan være overestimert. Videre forskning bør undersøke hvordan registrering av

haleposisjoner kan brukes som velferdsindikatorer.

Forekomsten av positiv sosial atferd var høyest i kontroll- og pelletsgruppene; og en mulig

forklaring er at det holdt dem aktiviserte med hverandre i mangel på andre stimuli. Pellets

stimulerte utforskende atferd signifikant minst av rotematerialene, men gruppene som fikk pellets

viste likevel mest positiv sosial atferd. Studier viser at tilgang på miljøberikelser gjør griser mer

aktive (Beattie et al., 1995), og som nevnt ble de fleste atferdene i kategorien av positive sosiale

atferder observert når grisene var inaktive. Når griser lå inntil hverandre, snuste på hverandre eller

stod inntil hverandre mens de spiste ble dette registrert som positiv sosial atferd. En svakhet ved

denne atferdskategorien er at inaktivitet eller nøytrale atferder, som å hvile eller spise, blir

registrert som positive og sosiale hvis dyrene har kroppskontakt.

Det ble predikert at griser med tilgang til rotematerialer hadde lavere forekomst av negative

atferder. Resultatene viste en stor reduksjon av manipulende atferd blant griser som ble gitt

rotematerialer, funn som flere andre studier støtter (van Putten, 1969; De Jong et al., 1998). Flere

studier har i tillegg funnet at miljøberikelser reduserer aggresjon (Beattie et al., 1995; De Jonge et

al., 1996). Overraskende nok hadde gruppene som fikk torv og kombinasjon de høyeste nivåene

av aggresjon i denne studien. Grisene var mest aggressive seks minutter etter materialene ble

utdelt, da grisene også utforsket materialene mest. Ifølge Schnebel og Griswold (1983) vil

sammenstøt, jaging og biting forekomme når villsvin konkurrerer om begrensede ressurser som

kan forsvares. Lignende atferder ble observert blant grisene i denne studien, når to eller flere griser

utforsket materialet på samme sted, kunne det oppstå sammenstøt og aggresjon. Når ressurser i

tillegg er begrenset i tid og rom, øker konkurransen og aggresjonen; jo større område ressursene

er fordelt over, desto større er kostnaden for å forsvare dem (Fraser et al., 1995). Bingene som ble

brukt i dette forsøket var 2,6 m², og det kan tenkes større binger ville redusert aggressiv atferd og

konkurranse mellom grisene.

Aggressive interaksjoner og forsvar av ressurser kan være risikabelt og kostbart for dyr, og verdien

av ressursen vil avgjøre om dyret er villig til å betale kostnaden og ta risikoen (Enquist & Leimar,

1987). I likhet med Ocepek et al. (2019) viste funnene fra denne studien at torv og en kombinasjon

52

av materialer fremkalte de sterkeste positive effektene. Griser som fikk disse materialene hadde

de høyeste forekomstene av lek, utforskning og krøll på halen, - uttrykk som tyder på at materialene

tilfredsstilte deres atferdsbehov i størst grad blant materialene. Med høyest forekomst av aggresjon

i tillegg, er det mulig at torv- og kombinasjonsgruppene hadde materialer med en høy verdi for

dem, - en ressurs de var villige til å forsvare.

Selv om griser som fikk pellets og halm i gjennomsnitt lekte like mye som kombinasjonsgruppen,

utforsket de materialene signifikant mindre enn de som fikk torv og kombinasjon. Pellets- og

halmgruppene, sammen med kontrollgruppen, var i tillegg de gruppene som hadde minst krøll på

halen og lavest forekomst av aggresjon. Boissy et al. (2007) påpeker i en oversiktsartikkel at

effekten av miljøberikelser ofte måles i reduksjon av negative atferder, i stedet for å måle økning

i indikatorer på positiv velferd. Resultatene fra denne studien kan tyde på at de materialene som

gir mest positiv atferd også gir en økning i aggresjon. Som nevnt innledningsvis er balansen

mellom positive og negative opplevelser avgjørende for velferden hos dyr (Spruijt et al., 2001).

Det er derfor viktig å undersøke balansen fremfor å se på forekomst av enkeltatferder.

Det ble predikert at griser med tilgang på rotematerialer har høyere tilvekst enn kontrollgruppen.

Resultatene viste ingen signifikant forskjell i tilvekst mellom gruppene. Forskningslitteraturen

viser at sammenhengen mellom miljøberikelser og tilvekst hos gris er usikker. Noen studier har

funnet at miljøberikelser gir økt vekt, blant andre Beattie et al. (2000), som fant at griser som

hadde større plass og tilgang til torv og halm hadde høyere tilvekst enn griser uten materialer og

mindre plass. Mens en annen studie, med samme typen miljøberikelser, fant ingen sammenheng

med vekt (Beattie et al., 1995). Vektnedgang og dårlig vekst er et velferdsproblem ved tidlig og

brå avvenning hos mange dyr (oversiktsartikkel av Weary et al., 2008). Målet med miljøberikelser

bør likevel ikke fokuseres på å øke vekten, men redusere risikoen for unaturlig lav vekst.

Pearce et al. (1989) fant at griser som hadde miljøberikelser i form av leker i bingen var mindre

redde for mennesker. I frykt for menneske-testen var det kun kombinasjonsgruppen som nærmet

seg mennesket signifikant tidligere enn kontrollgruppen. Griser som fikk kombinasjon viste sterke

positive effekter av materialet på atferd gjennom forsøket, og resultatet fra frykt for menneske-

testen tyder på at denne gruppen også hadde mindre frykt for mennesker enn de andre gruppene. I

53

tillegg til pelletsgruppen, brukte kombinasjonsgruppen også mest tid på å snuse på mennesket.

Griser vil utvikle frykt eller tillit til mennesker basert på tidligere erfaringer (Graves, 1984; Špinka,

2009, s. 180). I løpet av forsøksperioden ble all menneskelig aktivitet i fjøsrommet begrenset til

stell, fôring og utdeling av materialer, men to ganger daglig var det mennesker i bingene for å

rengjøre. Det var ingen ytterligere menneskelig kontakt forbundet med utdelingen av materialene,

så alle grisene hadde like mye erfaring med mennesker. Det er mulig at et menneske i bingen rett

og slett hverken var en stor stressor eller utfordring for dyrene i frykt for menneske-testen, og

dermed ikke resulterte i signifikante resultater mellom flere av testgruppene og kontrollgruppen.

Nye, ukjente og fremmede stimuli er ofte forbundet med frykt hos dyr, men det vil også være en

konflikt mellom frykten og en trang til å utforske nye stimuli (Meehan & Mench, 2002;

oversiktsartikkel av Fox et al., 2006). Studier har vist at griser med tilgang til miljøberikelser har

lavere fryktrespons i møte med nye, ukjente stimuli (de Jong et al., 2000). Som predikert viste

også denne studien at griser som fikk rotematerialer hadde mindre frykt for et ukjent stimuli i

fremmed objekt-testen. Alle gruppene som hadde fått rotematerialer gjennom forsøksperioden

hadde svært mye kortere latenstid til å nærme seg vedkubben, og brukte signifikant mer tid på å

utforske den enn kontrollgruppen. Frekvensen av utforskningen var ikke signifikant mellom

gruppene. En svakhet ved registreringen av frekvens på utforskning, er at de grisene som utforsket

mest ofte gjorde det kontinuerlig uten pause. De grisene som gikk mer til og fra vedkubben fikk

dermed en høyere frekvens på utforskning.

I problemløsningstesten hadde kombinasjonsgruppen svært mye kortere latenstid på åpne og bruke

materialet i boksene, og samarbeidet tidligere enn alle andre grupper. Som en konsekvens av å ha

løst testen tidligere, fikk de også utforsket materialet mest. Flere studier viser at dyr foretrekker

kompleksitet i levemiljøet, og mer komplekse miljøberikelser (Chamove, 1989). Resultatene fra

denne studien viste at det mest komplekse materialet, en kombinasjon av flere typer materialer, gir

økt evne til problemløsning og samarbeid. Breed og Moore (2012, s. 369) definerer samarbeid som

aktivitet dyr utfører sammen for å oppnå et felles mål, og Bateson (1988) påpeker at dyrs

omgivelser er viktig for at samarbeid skal fungere. Som nevnt innledningsvis er det naturlig å tenke

at dyr som har gode sosiale forhold i tilfredsstillende miljø vil ha økt evne til å samarbeide om

oppgaver. Kombinasjonsmaterialet utmerket seg som et av de beste rotematerialene for smågris

54

gjennom denne studien. Og som predikert hadde de også den beste evnen til samarbeid. Dette

resultatet tyder på at positiv stimulering og uttrykk for positiv emosjonell tilstand over tid kan øke

evnen til samarbeid hos dyr i sosiale grupper. Videre forskning bør undersøke sammenhengen

mellom positiv stimulering og samarbeid hos husdyr nærmere, samt effekter på dyrevelferd.

Jo tidligere grisene fikk åpnet boksene, desto mer tid hadde de til å utforske materialene. Torv- og

kombinasjonsgruppene løste testen tidligst og brukte mest tid på utforskning. Men testen forteller

også noe om motivasjonen til å få tak i materialene. De tre gruppene som åpnet boksene senest,

var de gruppene som utforsket minst, men de brukte også signifikant mest tid på å snuse på

boksene. Boksene i testen hadde hull som grisene både kunne se og lukte innholdet gjennom.

Griser har godt syn og svært god luktesans (Špinka, 2009, s. 180-181), så det er liten tvil om at de

var klar over innholdet i boksene. Boksene kunne manipuleres, dyttes på, åpnes og flere griser

klatret på dem. En mulig tolkning av resultatene er at grisene med mindre attraktive rotematerialer

heller valgte å bruke tiden på selve boksene enn innholdet. Pellets-, halm- og kontrollgruppene

utforsket innholdet i boksene signifikant minst blant gruppene, og viste liten motivasjon til å få tak

i materialene i problemløsningstesten. Kombinasjonsmaterialet stimulerte derimot utforskende

atferd mest gjennom forsøksperioden, og grisene som hadde hatt tilgang på dette materialet viste

høyest motivasjon til å få tak i det og utforsket mest i problemløsningstesten.

55

5. Konklusjon

Smågris med tilgang til rotematerialer hadde høyere forekomst av positive atferder, som lek og

utforskning, og færre negative atferder, som manipulerende sosial atferd, enn kontrollgruppen.

Effektene varierte med typen rotemateriale; grisene som fikk torv eller en kombinasjon av pellets,

halm og torv lekte og utforsket materialet mest, og hadde mest krøll på halen. Smågris som ble gitt

rotematerialer viste mindre frykt for fremmede objekter. Griser som fikk en kombinasjon av

materialer viste i tillegg mindre frykt for ukjente mennesker, best evne til problemløsning,

samarbeidet mest og viste høyest motivasjon for å få tak i materialet i en problemløsningstest.

Konklusjonen er at en kombinasjon av flere typer materialer stimulerer positiv atferd mest og kan

øke velferden hos avvente smågris.

56

6. Referanser

Allwin, B., Swaminathan, R., Mohanraj, A., Suhas, G. N., Vedaminckam, S., Gopal, S. & Kumar, M. (2016). The

wild pig (Sus scrofa) behavior – A retrospective study. Journal of Veterinary Science & Technology, 7 (4).

DOI: 10.4172/2157-7579.1000333.

Bateson, P. (1988). The biological evolution of cooperation and trust. I: Gambetta, D. (Red.) Trust: Making and

Breaking Cooperative Relations. Cornwall, UK: Basil Blackwell, s. 14-30.

Bateson, P. (2005). Ethics and behavioral biology. Advances in the Study of Behavior, 35: 211-233.

DOI: 10.1016/S0065-3454(05)35005-4

Beattie, V. E., Walker, N. & Sneddon, I. A. (1995). Effects of environmental enrichment on behavior and productivity

of growing pigs. Animal Welfare, 4 (3): 207-220.

Beattie, V. E., Walker, N. & Sneddon, I. A. (1996). An investigation of the effect of environmental enrichment and

space allowance on the behaviour and production of growing pigs. Applied Animal Behaviour Science, 48

(3–4): 151-158. DOI: 10.1016/0168-1591(96)01031-3

Beattie, V. E., Walker, N. & Sneddon, I. A. (1998). Preference testing of substrates by growing pigs. Animal Welfare,

7 (1): 27-34.

Beattie, V. E., O’Connell, N. E. & Moss, B. W. (2000). Influence of environmental enrichment on the behaviour,

performance and meat quality of domestic pigs. Livestock Production Science, 65 (1-2): 71-79.

DOI: 10.1016/S0301-6226(99)00179-7

Beattie, V. E. & O’Connell, N. E. (2002). Relationship between rooting behaviour and foraging in growing pigs.

Animal Welfare, 11 (3): 295-303.

Blackshaw, J. K., Swain, A. J., Blackshaw, A. W., Thomas, F. J. M. & Gillies, K. J (1997). The development of playful

behaviour in piglets from birth to weaning in three farrowing environments. Applied Animal Behaviour

Science, 55 (1–2): 37-49. DOI: 10.1016/S0168-1591(97)00034-8

Boissy, A., Manteuffel, G., Jensen, M. B., Oppermann Moe, R., Spruijt, B., Keeling, L. J., Winckler, C., Forkman, B.,

Dimitrov, I., Langbein, J., Bakken, M., Veissier, I. & Aubert, A. (2007). Assessment of positive emotions in

animals to improve their welfare. Physiology & Behavior, 92 (3): 375-397.

DOI: 10.1016/j.physbeh.2007.02.003

57

Bolhuis, J. E., Schouten, W. G. P., Schrama, J. W. & Wiegant, V. M. (2005). Behavioural development of pigs with

different coping characteristics in barren and substrate-enriched housing conditions. Applied Animal

Behaviour Science, 93 (3-4): 213-228. DOI: 10.1016/j.applanim.2005.01.006

Brambell Committee. (1965). Report of the Technical Committee to Enquire into the Welfare of Animals kept under

Intensive Livestock Husbandry Systems. Command Report 2836. London: Her Majesty’s Stationery Office.

Breed, M. & Moore, J. (2012). Animal Behaviour. USA: Academic Press.

Chamove, A. S. (1989). Cage design reduces emotionality in mice. Laboratory Animals, 23 (3): 215-219.

DOI: 10.1258/002367789780810608

Chapillon, P., Manneché, C., Belzung, C. & Caston, J. (1999). Rearing environmental enrichment in two inbred strains

of mice: 1. Effects on emotional reactivity. Behavior Genetics, 29 (1): 41-46.

Coleman, K. & Novak, M. A. (2017). Environmental enrichment in the 21st Century. ILAR Journal, 58 (2): 295-307.

DOI: 10.1093/ilar/ilx008

Day, J. E. L., Kyriazakis, I. & Lawrence, A. B. (1995). The effect of food deprivation on the expression of foraging

and exploratory behaviour in the growing pig. Applied Animal Behaviour Science, 42 (3): 193-206.

DOI: 10.1016/0168-1591(95)93889-9

Day, J. E. L., Spoolder, H. A. M., Burfoot, A., Chamberlain, H. L. & Edwards, S. A. (2002). The seperate and

interactive effects of handling and environmental enrichment on the behaviour and welfare of growing pigs.

Applied Animal Behaviour Science, 75 (3): 177-192. DOI: 10.1016/S0168-1591(01)00199-X

D’Eath, R. B. & Turner, S. P. (2009). The natural behaviour of the pig. I: Marchant-Forde, J. N. (Red.) The Welfare

of Pigs. New York, USA: Springer, 13-45. DOI: 10.1007/978-1-4020-8909-1

De Jonge, F. H., Bokkers, E. A. M., Schouten, W. G. P. & Helmond, F. A. (1996). Rearing piglets in a poor

environment: Developmental aspects of social stress in pigs. Physiology & Behaviour, 60 (2): 389-396.

DOI: 10.1016/S0031-9384(96)80009-6

de Jong, I. C., Ekkel, E. D., van de Burgwal, J. A., Lambooij, E., Korte, S. M., Ruis, M. A. W., Koolhaas, J. M. &

Blokhuis, H. J. (1998). Effects of strawbedding on physiological responses to stressors and behavior in

growing pigs. Physiology & Behavior, 64 (3): 303-310. DOI: 10.1016/S0031-9384(98)00066-3

58

de Jong, I. C., Prelle, I. T., van de Burgwal, J. A., Lambooij, E., Korte, S. M., Blokhuis, H. J. & Koolhaas, J. M.

(2000). Effects of environmental enrichment on behavioral responses to novelty, learning, and memory, and

the circadian rhythm in cortisol in growing pigs. Physiology & Behavior, 68 (4): 571-578.

DOI: 10.1016/S0031-9384(99)00212-7

Denenberg, V. H., Woodcock, J. M. & Rosenberg, K. M. (1968). Long-term effects of preweaning and postweaning

free-environment experience on rats' problem-solving behavior. Journal of Comparative and Physiological

Psychology, 66 (2), 533-535. DOI: 10.1037/h0026345

Douglas, C., Bateson, M., Walsh, C., Bédué, A. & Edwards, S. A. (2012). Environmental enrichment induces

optimistic cognitive biases in pigs. Applied Animal Behaviour Science, 139 (1–2): 65-73. DOI:

10.1016/j.applanim.2012.02.018

Duncan, I. J. H. (1996). Animal welfare defined in terms of feelings. Acta Agriculturae Scandinavica, 27: 29-35.

Enquist, M. & Leimar, O. (1987). Evolution of fighting behaviour: The effect of variation in resource value. Journal

of Theoretical Biology, 127 (2): 187-205. DOI: 10.1016/S0022-5193(87)80130-3

FAWC (2009). Farm Animal Welfare in Great Britain: Past, Present and Future. London, UK: Farm Animal Welfare

Council.

Forskrift om hold av svin. (2003). Landbruks- og matdepartementet, FOR-2003-02-18-175.

Fox, C., Merali, Z. & Harrison, C. (2006). Therapeutic and protective effect of environmental enrichment against

psychogenic and neurogenic stress. Behavioural Brain Research, 175: 1-8. DOI: 10.1016/j.bbr.2006.08.016

Fraser, D., Kramer, D. L., Pajor, E. A. & Weary, D. M. (1995). Conflict and cooperation: sociobiological principles

and the behaviour of pigs. Applied Animal Behaviour Science, 44 (2-4): 139-157.

DOI: 10.1016/0168-1591(95)00610-5

Graves, H. B. (1984). Behavior and ecology of wild and feral swine (Sus scrofa). Journal of Animal Science, 58 (2):

482–492. DOI: 10.2527/jas1984.582482x

Gustafsson, M., Jensen, P., de Jonge, F. H. & Schuurman, T. (1999a). Domestication effects on foraging strategies in

pigs (Sus scrofa). Applied Animal Behaviour Science, 62 (1999): 305–317.

DOI: 10.1016/S0168-1591(98)00236-6

59

Gustafsson, M., Jensen, P., de Jonge, F. H., Illmann, G & Spinka, M. (1999b). Maternal behaviour of domestic sows

and crosses between domestic sows and wild boar. Applied Animal Behaviour Science, 65 (1999): 29–42.

DOI: 10.1016/S0168-1591(99)00048-9

Hughes, B. O. (Red.) (1988). Behavioural needs of farm animals. Discussion 3. Applied Animal Behaviour Science,

19: 377-383.

Hughes, B. O. & Duncan, I. J. H. (1988b). The notion of ethological 'need', models of motivation and animal welfare.

Animal Behaviour, 36 (6): 1696-1707. DOI: 10.1016/S0003-3472(88)80110-6

Jensen, P. & Stangel, G. (1992). Behaviour of piglets during weaning in a seminatural enclosure. Applied Animal

Behaviour Science, 33 (2-3): 227-238. DOI: 10.1016/S0168-1591(05)80010-3

Jensen, P. & Toates, F. M. (1993). Who needs ‘behavioural needs’? Motivational aspects of the needs of animals.

Applied Animal Behaviour Science, 37 (2): 161-181. DOI: 10.1016/0168-1591(93)90108-2

Jensen, P. (2002). Behaviour of pigs. I: Jensen, P. (Red.) The ethology of domestic animals, An Introductory Text.

Guildford/King’s Lynn, UK: Cab International Publishing, 159-172.

Jensen, M. B., Herskin, M. S., Forkman, B., Pedersen, L. J. (2015). Effect of increasing amount of straw on pigs’

explorative behaviour. Applied Animal Behaviour Science, 171 (2015): 58-63.

DOI: 10.1016/j.applanim.2015.08.035

Kaminski, G., Brandt, S., Baubet, E. & Baudoin, C. (2005) Life-history patterns in female wild boars (Sus scrofa):

mother–daughter postweaning associations. Canadian Journal of Zoology, 83 (3): 474–480.

DOI: 10.1139/Z05-019.

Lawrence, A. B. & Terlouw, E. M. (1993). A review of behavioral factors involved in the development and continued

performance of stereotypic behavior in pigs. Journal of Animal Science, 71 (10): 2815-2825.

DOI: 10.2527/1993.71102815x

Marashi, V., Barnekow, A., Ossendorf, E. & Sachser, N. (2003). Effects of different forms of environmental

enrichment on behavioral, endocrinological, and immunological parameters in male mice. Hormones and

Behavior, 43 (2): 281-292. DOI: 10.1016/S0018-506X(03)00002-3

60

Marcet Ruis, M., Pageat, P., Bienboire-Frosini, C., Teruel, E., Monneret, P., Leclercq, J., Lafont-Lecuelle, C. & Cozzi,

A. (2018). Tail and ear movements as possible indicators of emotions in pigs. Applied Animal Behaviour

Science, 205: 14-18. DOI: 10.1016/j.applanim.2018.05.012

Martin, P. & Bateson, P. (2007). Measuring Behaviour. St Ives, UK: Cambridge University Press.

Mason, G. & Bateson, M. (2009). Motivation and the organization of behaviour. I: Jensen, P. (Red.) The ethology of

domestic animals, An Introductory Text. 2. utg. Croydon, UK: Cab International, 38-56.

Meehan, C. L. & Mench, J. A. (2002). Environmental enrichment affects the fear and exploratory responses to novelty

of young Amazon parrots. Applied Animal Behaviour Science, 79 (1): 75-88.

DOI: 10.1016/S0168-1591(02)00118-1

Meehan, C. L. & Mench, J. A. (2007). The challenge of challenge: Can problem solving opportunities enhance animal

welfare? Applied Animal Behaviour Science, 102 (3-4): 246-261. DOI: 10.1016/j.applanim.2006.05.031

Newberry, R. C. & Wood-Gush, D. G. M. (1985). The suckling behaviour of domestic pigs in a semi-natural

environment. Behaviour, Brill, 95 (1-2): 11-25. DOI: 10.1163/156853985X00028

Newberry, R. C. & Wood-Gush, D. G. M. (1986). Social relationships of piglets in a semi-natural environment. Animal

Behaviour, 34 (5): 1311-1318. DOI: 10.1016/S0003-3472(86)80202-0

Newberry, R. C., Wood-Gush, D. G. M. & Hall, J. W. (1988). Playful behavior of piglets. Behavioural Processes, 17

(3): 205-216. DOI: 10.1016/0376-6357(88)90004-6

Newberry, R. C. (1995). Environmental enrichment: Increasing the biological relevance of captive environments.

Applied Animal Behaviour Science, 44 (2–4): 229-243. DOI: 10.1016/0168-1591(95)00616-Z

Ocepek, M., Newberry, R. C. & Andersen, I. L. (2019). Assessing positive and negative behavioural responses of

weaning pigs to different rooting materials. Proceedings of the 53rd Congress of the International Society

for Applied Ethology, ISAE.

Paul, E. S., Harding, E. J. & Mendl, M. (2005). Measuring emotional processes in animals: the utility of a cognitive

approach. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 29 (3): 469-491. DOI: 10.1016/j.neubiorev.2005.01.002

61

Pearce, G. P., Paterson, A. M. & Pearce, A. N. (1989). The influence of pleasant and unpleasant handling and the

provision of toys on the growth and behaviour of male pigs. Applied Animal Behaviour Science, 23 (1-2):

27-37. DOI: 10.1016/0168-1591(89)90004-X

Pearce, G. P. & Paterson, A. M. (1993). The effect of space restriction and provision of toys during rearing on the

behaviour, productivity and physiology of male pigs. Applied Animal Behaviour Science, 36 (1): 11-28.

DOI: 10.1016/0168-1591(93)90095-7

Pedersen, L. J., Holm, L., Jensen, M. B. & Jørgensen, E. (2005). The strength of pigs’ preferences for different rooting

materials measured using concurrent schedules of reinforcement. Applied Animal Behaviour Science, 94: 31-

48. DOI: 10.1016/j.applanim.2004.11.023

Peter, A. (2017). Solomon Coder (version beta 17.03.22): a simple and free solution for behavior coding. Tilgjengelig

fra: http://solomoncoder.com

Price, E. O. (1984). Behavioral aspects of animal domestication. The Quarterly Review of Biology, 59 (1): 1-32.

DOI: 10.1086/413673

Puppe, B., Tuchscherer, M. & Tuchscherer, A. (1997). The effect of housing conditions and social environment

immediately after weaning on the agonistic behaviour, neutrophil/lymphocyte ratio, and plasma glucose level

in pigs. Livestock Production Science, 48 (2): 157-164. DOI: 10.1016/S0301-6226(97)00006-7

Radák, Z., Kaneko, T., Tahara, S., Nakamoto, H., Pucsok, J., Sasvári, M., Nyakas, C. & Goto, S. (2001) Regular

exercise improves cognitive function and decreases oxidative damage in rat brain. Neurochemistry

International, 38 (1): 17-23. DOI: 10.1016/S0197-0186(00)00063-2

Reimert, I., Bolhuis, J. E., Kemp, B. & Rodenburg, T. B. (2013). Indicators of positive and negative emotions and

emotional contagion in pigs. Physiology & Behaviour, 109: 42-50. DOI: 10.1016/j.physbeh.2012.11.002

SAS Institute. (2014) SAS 9.4 graph template language: user’s guide. Third edition. Cary, N.C.: SAS Institute,

633 sider.

Schnebel, E. M. & Griswold, J. G. (1983). Agonistic interactions during competition for different resources for captive

European wild pigs (Sus scrofa). Applied Animal Ethology, 10 (4): 291-300.

DOI: 10.1016/0304-3762(83)90180-3

62

Schneider, M. L., Moore, C. F., Suomi, S. J. & Champoux, M. (1991). Laboratory assessment of temperament and

environmental enrichment in rhesus monkey infants (Macaca mulatta). American Journal of Primatology,

25 (3): 137-155. DOI: 10.1002/ajp.1350250302

Shepherdson, D. J. (Red.), Mellen, J. D. (Red.) & Hutchins, D. (Red.) (1998). Second Nature, Environmental

Enrichment for Captive Animals. USA: Smithsonian Institution Press.

Slobodchikoff, C. N. & Schulz, W. C. (1988). Cooperation, Aggression and the Evolution of Social Behaviour.

I: Slobodchikoff, C. N. (Red.) The Ecology of Social Behaviour. London, UK: Academic Press, 13-32.

Špinka, M. (2006). How important is natural behaviour in animal farming systems? Applied Animal Behaviour

Science, 100 (1–2): 117-128. DOI: 10.1016/j.applanim.2006.04.006

Špinka, M. (2009). Behaviour of pigs. I: Jensen, P. (Red.) The ethology of domestic animals, An Introductory Text.

2. utg. Croydon, UK: Cab International, 177-191.

Spruijt, B. M., van den Bos, R. & Pijlman, F. T. A. (2001). A concept of welfare based on reward evaluating

mechanisms in the brain: anticipatory behaviour as an indicator for the state of reward systems. Applied

Animal Behaviour Science, 72 (2): 145-171.DOI: 10.1016/S0168-1591(00)00204-5

Stangel, G. & Jensen, P. (1991). Behaviour of semi-naturally kept sows and piglets (except suckling) during 10 days

postpartum. Applied Animal Behaviour Science, 31 (3–4): 211-227. DOI: 10.1016/0168-1591(91)90006-J

Stolba, A. & Wood-Gush, D. M. G. (1984). The identification of behavioural key features and their incorporation into

a housing design for pigs. Annales de Recherches Vétérinaires, 15 (2): 287-302.

Studnitz, M., Jensen, M. B. & Pedersen, L. J. (2007). Why do pigs root? A review on the exploratory behaviour of

pigs in relation to environmental enrichment. Applied Animal Behaviour Science, 107 (2007): 183-197.

DOI: 10.1016/j.applanim.2006.11.013

Styringsgruppen for dyrevelferd. (2005). Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge, rapport fra styringsgruppen for

dyrevelferd - forsknings- og kunnskapsbehov. Oslo: Norges forskningsråd.

Young, R. J. (2003). Environmental Enrichment for Captive Animals. Oxford, UK: Blackwell Publishing.

63

Van de Weerd, H. A., Aarsen, E. L., Mulder, A., Kruitwagen, C. L. J. J., Hendriksen, C. F. M. & Baumans, V. (2002).

Effects of environmental enrichment for mice: variation in experimental results. Journal of Applied Animal

Welfare Science, 5 (2): 87-109. DOI: 10.1207/S15327604JAWS0502_01

Van de Weerd, H. A., Docking, C. M., Day, J. E. L., Avery, P. J. & Edwards, S. A. (2003). A systematic approach

towards developing environmental enrichment for pigs. Applied Animal Behaviour Science, 84 (2): 101-118.

DOI: 10.1016/S0168-1591(03)00150-3

Van de Weerd, H. A. & Day, J. E. L. (2009). A review of environmental enrichment for pigs housed in intensive

housing systems. Applied Animal Behaviour Science, 116 (1): 1-20. DOI: 10.1016/j.applanim.2008.08.001

van Putten, G. (1969). An investigation into tail-biting among fattening pigs. British Veterinary Journal, 125 (10):

511-517. DOI: 10.1016/S0007-1935(17)48710-0

Weary, D. M., Jasper, J. & Hötzel, M. J. (2008). Understanding weaning distress. Applied Animal Behaviour Science,

110 (1-2): 24-41. DOI: 10.1016/j.applanim.2007.03.025

Weary, D. M. & Fraser, D. (2009). Social and reproductive behaviour. I: Jensen, P. (Red.) The ethology of domestic

animals, An Introductory Text. 2. utg. Croydon, UK: Cab International, 73-84.

Wemelsfelder, F. (1997). Life in captivity: its lack of opportunities for variable behaviour. Applied Animal Behaviour

Science, 54 (1): 67-70.

Wood-Gush, D. G. M. & Vestergaard, K. (1989). Exploratory behavior and the welfare of intensively kept animals.

Journal of Agricultural Ethics, 2 (2): 161-169. DOI: 10.1007/BF01826929

Wood-Gush, D. G. M. & Vestergaard, K. (1991). The seeking of novelty and its relation to play. Animal Behaviuor,

42 (4): 599-606. DOI: 10.1016/S0003-3472(05)80243-X

Documents

Betydningen av miljøberikelse for avvente smågris