Bør gjeldsforhandlingsinstituttet endres? Gjeldsforhandling fra finanskreditorenes ståsted

Konkursrådet 1. februar 2011Direktør Jan Digranes, FNO

01.02.2011

Bakgrunn

1. januar 2010 ble Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) etablert av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH).

FNO er en sammenslutning av hoveddelen av virksomheten i Sparebankforeningen og FNH og har rundt 100 ansatte.

FNO representerer mer enn 180 finansforetak og finanskonsern som er aktive i det norske markedet, og som enten er medlemmer i Sparebankforeningen eller FNH.

01.02.2011 2

FNOs formål

Arbeide for at medlemmene får arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som gir grunnlag for lønnsom og solid drift og setter dem i stand til å betjene sine kunder på best mulig måte

Arbeide for like rammevilkår for alle finansforetak som konkurrerer i samme marked, uavhengig av størrelse og eierform

Arbeide for at næringens norskbaserte virksomhet har vilkår som er likeverdige med konkurrentenes og er tilpasset utviklingen innenfor EØS-området

Arbeide for en sunn utvikling av finansnæringen så vel nasjonalt som internasjonalt

Arbeide for et høyt faglig og etisk nivå innenfor finansnæringen

Arbeide for bred forståelse for finansnæringens betydning i samfunnet

01.02.2011 3

Markedsandeler i bankmarkedet målt i forvaltningskapital pr. 31.12.2009 (morbanktall)

DnB NOR inkl. Nordlandsbanken

39,8 %

Sparebank 1 alliansen inkl. Bank 1 Oslo

11,9 %

Terra banker inkl. Terra Kortbank

5,0 %Sparebanker med

DnB NOR samarbeid1,1 %

Alliansefrie sparebanker

8,2 %

Nordea Bank Norge14,1 %

Norske forretningsbanker

3,1 %

Utenlandske datterbanker ekskl.

Nordea1,2 %

Utenlandske filialer15,8 %

Kilde: Bankenes sikringsfond

Bankenes kjerneoppgaver

Avlaste og omfordele risiko Forvalte innskudd, sparemidler, verdipapirer mv. Tilby kreditt og finansiering

Betalingsformidling – gjennomføre betalinger og oppgjør Formidle og gi råd ved kjøp og salg av verdipapirer

01.02.2011 5

Nye reguleringer i kjølvannet av finanskrisen - økt oppmerksomhet mot bankenes risikotaking og inntjening

01.02.2011 6

Internasjonale myndigheter (bla. G20, EU, Baselkomitéen, CEBS): Bankene hadde ikke tilstrekkelige likviditetsbuffere Bankene var ikke solide nok Det må strammere reguleringer til EU-direktiver med nye og strengere krav er underveis Bedre kvalitet på egenkapitalen (innskjerping vedr bruk av ”hybridkapital”) Innstramning vedr beregningsgrunnlaget for kapitaldekning Kapitalkrav knyttet til operasjonell risiko Strengere krav til likviditetsbuffere – bankene må ha lett omsettelige aktiva og

kunne klare seg en tid, selv om markedene fungerer dårlig Det vil bli innført nye kvantitative likviditetskrav Tilsynet med finansnæringen samordnes/harmoniseres mer mellom landene Samtidig var det et problem for myndighetene at bankene ble mer

forsiktige i sin utlånspolitikk Reguleringer bør være minst mulig prosykliske Omfattende høringsrunder pågår, implementering vil komme gradvis

i 2013-2019

Det går jo helst bra

Over halvparten av AS-ene overlever fem år

De som overlevde hadde fire ganger så mange sysselsatte etter 5 år som ved oppstart

Jo større foretak ved oppstart, jo bedre

De som går konkurs, har neppe livets rett

(Kilde: Statistisk sentralbyrå)

01.02.2011 7

Når det ”butter” i et selskap

Interessentene Det offentlige Ansatte Finanskreditorer Øvrige kreditorer Eierne

Har noen tro på selskapet? Hvem er i så fall villige til å stille opp med likviditet/kapital?

Problemer oppdages for sent Problemene er ofte for store – det er for lite egenkapital og likviditet

tilgjengelig for å løse problemene

01.02.2011 8

Mulige fremgangsmåter

Kreditorforhandlinger - utenrettslige ”gjeldsforhandlinger”

Gjeldsforhandlinger etter loven

Konkurs

01.02.2011 9

Kreditorforhandlinger

Frivillighet, konfidensialitet, enstemmighet Hensiktsmessig når man har tro på selskapet – noen er

dessverre ikke liv laga Særlig hensiktsmessig for små bedrifter Samspill eiere - kreditorer Dersom interessentene kommer i dialog i tide og har tro

på selskapet, er det ofte mulig å finne løsninger (moratorium/utsettelser, henstand)

Berører ikke ansatte eller offentlige myndigheter

01.02.2011 10

Sentrale utfordringer ved gjeldsforhandlinger

(adv. Ro, 2004)

1. Få eller ingen frie eiendeler2. Store prioriterte krav3. De ansattes rettigheter4. Råderett over tingsinnbegrepspant5. Krav om minimumsdividende og full likebehandling6. Betalingsordning eller akkord for prioritert gjeld7. Selskapsrettslige hindringer

Refleksjoner: Dette er de sentrale utfordringene Det dreier seg om mye mer enn pant Når det først har gått så langt, er det lite egenkapital å hente i

eiermiljøene

01.02.2011 11

Gjeldsforhandlinger etter loven

Kostbar prosess i seg selv Neppe egnet for mindre selskaper Fordrer erfaring og kyndighet i gjeldsforhandlinger Formelle skranker og bindinger gjør ofte modellen lite

attraktiv Gjennom en akkord forsvinner en del verdier fra et

selskap, mens finansieringsbehovet er like stort eller større Det skal både ettergis krav, samtidig som finansieringsbehovet

og risikoen øker

Det er ofte ”de andre interessentene” som ikke bidrar til å finne løsninger

01.02.2011 12

Konkurs

Når man ikke har tro på selskapet Det er behov for sanering/ ”generaloppgjør”/ brudd med

fortiden

01.02.2011 13

Hvorfor oppnås utenrettslige løsninger?

Løsninger finnes ofte best i et samspill mellom selskapets administrasjon, eiere og kreditorer Det er funnet løsninger for mange bedrifter gjennom utenrettslige

prosesser Når eierne stiller opp, er ofte bankene også villige til å bidra til

refinansiering Myndighetene har sett at bankene bidrar

Det legges også fra bankenes side ned mye arbeid for å hjelpe bedrifter Når man har tro på et selskap, finner man muligheter Gjeldsbetjeningsevne er det mest sentrale Verdien på et aktuelt realisasjonstidspunkt er ofte ikke all verden,

uavhengig av hvem som realiserer Hva vil gi best uttelling over tid – bankene kan ofte vente på at

verdier kommer tilbake Banker har tatt posisjoner for å få selskaper videre Vi har et sterkt bankvesen

01.02.2011 14

Andre løsninger utenom gjeldsforhandlingsinstituttet

Bankene tar også en del tap gjennom private gjeldsordninger som egentlig er tap oppstått i næringsvirksomhet

01.02.2011 15

Avsluttende refleksjoner

Er en amerikansk ”Chapter 11” modell tilpasset norsk virkelighet? Vernet av arbeidstakernes rettigheter er sterkt Vernet av det offentliges interesser er sterkt Større fokus på eierinteresser i USA – mulighetenes land

Der hvor det ikke finnes løsning gjennom dialog, er det vanskelig å se at gjeldsforhandlinger hadde avhjulpet situasjonen

Ta tak tidlig nok, slik at det fortsatt finnes likviditet Kan man drive for lenge – hva er ”forsvarlig”? Prioriterte krav (skatter og avgifter, lønn og feriepenger) gjør

det vanskelig å finne løsning under gjeldsforhandlinger – er det mulig å finne ordninger for utsettelser eller lignende? (betalingsordning for skatter og avgifter, lån i lønnsgarantifondet)

Bredt spekter av problemer – mange løsningsmuligheter

01.02.2011 16

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!SPØRSMÅL – KOMMENTARER - INNSPILL?

Jan.digranes@fno.no

+47 23284330/ +47 90967654

01.02.2011