Byen vi bor i

B y e n v i b o r i

Trondheim i 2065

Eg har ingen vener i Midtbyen har itj n vnna i Midtbyn

Trondheim sentr um l igger dd etter k lokka seks . Kun 3 % av Trondheims innbyggere bor i Midtbyen , og nr but ikkene s tenger og fo lk dr ar h jem er det l i te som minner om at dette er Norges t red je s tr ste by i innbygger ta l l .

Trondheim v i l f 80 000 nye innbyggere innen 2065. Hvor ska l de bo? V i v i l a t byen ska l vokse innover, og ikke bre seg utover landskapet , s l i k den har g jor t de s i s te t irene . V i nsker for tet te de sentr umsnre omrdene s l i k at v i fr en mangfo ld ig byk jerne som t i lbyr noe for a l le .

V i v i l a t sentr um ska l vre et godt s ted vokse opp. Med bde bol iger og arbe idsp lasser, sko ler og barnehager. Et sentr um med ster k ident i tet , som er pent , ink luderende , grnt og enke l t br uke . V i v i l a t byen ska l leve , he le dgnet .

R ichard synes det er dumt at le i l i gheten er l i t t l i ten og t r ang n som han snar t ska l f en l i l lesster. Dessuten synes han det er det skummelt syk le a lene p gr unn av a l le b i lene , og se lv f lge l ig er det k jede l ig at ingen av vennene hans bor her.

Dette er R ichard . Han er fem r gammel , og bor i Midtbyen sammen med fami l ien s in . Neste r ska l han begynne p sko len , men s iden det bor s f barn i sentr um er det ikke lnnsomt for kommunen holde sko len her pen . Fedrene t i l R ichard s ier at de kansk je m f ly t te , og det synes R ichard er ve ld ig t r i s t , for han l i ker ve ld ig godt bo her.

Analyse - Hvordan er byen vr i dag?

20 25 3015 20 2010 15 102014201520160102030

184 960

2015

3 % i Midtbyen

5065

Det er en generell boligmangel i Trondheim, og strst mangel finner vi i de sentrumsnre omrdene hvor mange nsker bo. Leilighetene som finnes i sentrum i dag er ofte sm, drlige og hyblifiserte, etter mange rs forsk p huse byens studenter. Resultatet er ofte boenheter som i utgangspunktet har gode kvaliteter, men som ingen har tatt vare p. Mange bygg str dessuten tomme, og bakgrdene er mrke og brukes ikke.

Det meste som finnes av barnehager og barneskoler i Trondheim ligger i tilknytning til store boligfelt utefor sentrum. Arbeidsplassene derimot, ligger

ofte ikke i tilknytning til boligfeltene, og nr kollektivtilbudet ikke er godt nok, tyr mange til bilen som transportmiddel til og fra jobb.

Midtbyen og de sentrumsnre omrdene som i dag er relativt tynt befolket, bestr i stor grad av studenter, barnlse voksne og eldre. I dag gr det mye undvendig biltrafikk gjennom sentrum, ggatene er f og grnnstrukturene er sm og lite sammenhengende. Vi tror at dersom sentrum sentrum skal tilrettelegges for barn, trengs det bedre byrom enn dette.

Barneskoler og barnehager Fordeling bolig og arbeidsplasser

Hva synes trnderne om sentrum?

Det var he l t topp vokse opp i Midtbyen ! Jeg hadde en venn i hver ve i t . V i var a l l t id ute lekte , nesten a ldr i inne . V i hadde sko len , gatene , og par kene . Nar k? Nei , det var ve l noen fu l lka l l a men ikke noe av betydn ing . . Tror de holdt seg inne . Hehe !

Jeg synes e l ler s det er a l t for mye b i l t r a f ikk i sentr um, spes ie l l t i Olav Tr yggvasons gate . V i har bl i t t lovet mer beplant ing , men hvor er den?N bor det bare s tudenter i byen , og det synes jeg er ve ld ig synd . Jeg set ter pr i s p s tudentene , men ikke for mange av dem om gangen , da bl i r det bare fy l l og brk . Dame, 62,

Oppvokst i Midtbyen, bor n p Bysen

For f inne ut hva t rnderne mener om byk jernen s in , sat te v i opp en pop-up ka f i en av byens gater. V i spur te bde unge , voksne og e ldre , hva de l i ker best med byen , hva de synes fungerer godt , og hva de ikke synes fungerer.

Svarene var interessante , og mange svar te i t rd med vre egne tanker om byen . V i spur te ogs , o f te inn ledn ingsv i s , hva de tenkte nr de s ka fen vr. Om de l i ker hvordan byrommene br ukes .

V i spur te om de hadde noen favor i t tp lass i byen , og hva de synes om gatene . V i spur te ogs om de kunne se for seg vokse opp i Midtbyen , e l ler om de v i l le bodd der med egne barn .

Det er kansk je l i t t mye brk her i Olav Tr yggvasons Gate , jeg v i l le ikke akkur at sat t meg ned her ! Hv is jeg ska l t i l byen er det for handle noe jeg t renger, og for ta en l e l ler ka f f i . Jeg s lr som rege l to f luer i en smekk ! P puben er det gre i t med l i v, men e l ler s i byen er det ganske l i te . Det er ve ld ig dumt at det ikke er noe syn l ig rockemi l j i byen . Hvor er n i s jep lates jappene , konser tha l lene? Rockebyen Trondheim l iksom?

Mann, 42Fra Trondheim, bor p Saupstad

Jeg har vokst opp i Trondheim, men de s i s te rene har jeg bodd i Miami , LA, Stockholm osv. Trondheim er k jede l ig . Jeg og kona mi ska l bare bo her en l i ten s tund fr v i f ly t ter t i lbake t i l S tockholm. Trondheim f les s a l t for l i ten . Og det er s l i te urbant . Jeg f ler at jeg ikke kan vre anonym her, hvor enn jeg gr er det noens ter r i tor ium. B i l t r a f ikken her er ve l egent l i g ikke-eks i s terende , og et s ted m den jo g . Dette er ingent ing i forhold t i l i s ta tene . Men jeg er for bybane og a l t som er mi l jvennel ig !

Mann, 36Fra Trondheim, litt utenfor sentrumBor n p Lade, men flytter helst snart.

Vr t i lnrming

arbeidsplasser

barnehager

skoler

boliger

parker

kultur

idrett

I dette kur set v i l le v i ta for oss Trondheim sentr um, og ser p u l ike s t r ateg ier for for tetn ing med et nske om lage en bedre byk jerne , med bde bol iger og arbe idsp lasser. V i har ogs nsket under ske mul ighetene for et nyt t ko l lekt iv t i lbud , og br uke denne ren akt iv t som gr unn lag for for tetn ing , og ser samt id ig p hvordan gatesn i t tet kan endres for lage bedre og grnnere byrom.

Nr v i snakker om sentr um ve lger v i ink ludere omrdet r undt E lgeseter gate , ya , Midtbyen , Br at tr a , I l a , Nyhavna , og L i l leby.

500

4000

3500

3000

2000

2500

2000 20000

20000

stbyen

Ila

Lerkendal

Elgeseter

Nyhavna

ya

Brattra

Lilleby

Midtbyen

Vekst i Arbeidsplasser

5000

8000

50005000

8300

4600

5600

3000

13000stbyen

Ila

Lerkendal

Elgeseter

Nyhavna

ya

Brattra

Lilleby

Midtbyen

LERKENDAL

ELGESETER

YA

20 000

ILA MIDTBYEN

+ 7000

+ 2000

+ 3000

+ 5000

0008

+

0005

+

0005

+

0005

+

BRATTRA

NYHAVNA

LILLEBY

INNHERREDSVEIEN

10 000

0

5000

15 000

+ 6000

+ 2000

+ 1500

+ 4000

+ 5000 + 500

+ 3000

+ 3000

+ 500

L e r k e n d a l

E l g e s e t e r

I l aM i d t b y e n

B r a t t r a

N y h a v n a

I n n h e r r e d s v e i e n

L i l l e b y

y a

Vekst av bosatte

Beboere og arbe idsp lasser i 2065

Fr ste sko ledag mar s jer te R ichard s to l t med fore ldrene s ine t i l sko len . P sko leve ien var det masse s ty og b i ler som suste forb i i fu l l far t . Fore ldrene ble l i t t bekymret nr de tenkte over at de kansk je ble ndt t i l f lge ham t i l sko len hver dag . De sku l le jo p jobb samt id ig som sko len begynte . De bestemte seg for pr ate med en venn av dem som sat t i bystyre for Mi l jpar t iet De Grnne .

Vennen deres sa at det var en av deres kampsaker f en bybane i Trondheim som kunne g jre det enk lere for fo lk komme seg r undt . Dessuten ble det nesten ingen b i ler ig jen i byen nr a l le kunne br uke bybanen . Dr i f t i ge som de er, po l i t i kere s var det en bybane p p lass da de g ikk ut av bygget .

trrs itj g alein te skolen.

Der som fo lk bor i nrhet av det de t renger av nr ing og of fent l i ge t jenester, bl i r i kke pr ivatb i l i smen lenger l i ke ndvendig i hverdagen . I bo l igs t rk som sk jermes for t r a f ikk , reduseres p lager f r a s ty- og lu f t for ur rens ing og t r ivse len ker. Tr a f ikk fare og gatepar ker ing reduseres , s l i k a t det bl i r mul ig benytte gater og p lasser t i l opphold , lek og sos ia le forml .

Tr anspor tsystemet m ut formes med tanke p barn og unge , s l i k a t de p egen hnd kan ta seg f r am t i l fots , p sykke l e l ler med ko l lekt iv t r anspor t . Dette er av s tor betydn ing for barns fys i ske utv ik l ing og mestr ingsevne . Bev i ss theten r undt barnas t r anspor tsystem m utv ik les bedre i kommunene . Ved bol iger, sko ler og barnehager ska l det vre god t i l gang t i l t r ygg ferdse l , lek og annen akt iv i tet i var ier te og grnne omgive l ser og med forb inde lser t i l omkr ing l iggende naturomrder. (MI l jdepar temenentet , 2002)

I dag er Trondheim sentr um kansk je det mest t i l g jenge l ige omrdet for ko l lekt iv t r anspor ten i byen , , men det betyr ikke ndvendigv i s a t det f innes et ve ld ig godt t i lbud . V i v i l pst at ko l lekt ivrene i byen er krong lete og uef fekt ive , og at det f innes f lere s teder det er vanske l ig n med buss - som i dag er Trondheims eneste ko l lekt iv t i lbud innad i byen .

V i v i l bygge en e f fekt iv bybane for knyt te byen og dens funks joner tet tere sammen. I fr s te fase av bygg ingen fores lr v i to l in jer : n f r a Lade v ia de nye fo lker ike byde lene p Nyhavna og Br at tr a , og n l in je som f lger Kol lekt ivbuen . I andre fase av utbygg ingen v i l v i knyt te de per i fere byde lene sammen med sentr um. Det ska l bl i le t tere la b i len s t og he l ler ta banen inn t i l byen .

Infrastruktur

Lerkendal

St. Olavs hospital

Nidarosdomen

Prinsenkrysset

Sndre gate

Nedre Elvehavn

Lademoen Rosendal

Strindheim

Brattra

Nyhavna

Strandveikaia

Lade

Trondheim S

Fosenkaia

Campus Vest

Saupstad

Tempe

Sluppen

Charlottenlund

Ranheim

Romolslia

Tiller

Bybane fase I Bybane fase II

Etter sko len v i l le R ichard sp i l le fotba l l . Hv is han sku l le bl i l i ke god som Mar t in degrd en dag mtte han trene hver dag . Fore ldrene var en ig i a t det nok l masse t ren ing bak fotba l l ferd ighetene t i l Mar t in , men sa at de ikke hadde t id t i l f lge ham t i l t ren ing hver dag . Da bl i r du ndt t i l ta bybanen a lene R ichard , k larer du det ? sa far. Ja ropte R ichard og for som en p i l mot holdeplassen . Neste s topp Lade idret tspar k !

6 barn fra Midtbyen begynner p skolen til hsten

L i te mangfo ld blant befo lkn ingen i Trondheim sentr um er et problem. Adresseav i sen skr iver 24 .10 .15 at det bor 6 femr inger i Midtbyen . 21 p ya . V i v i l pst at barn og barnefami l ier g jr mye for byen . Deres t i l s tedevre lse frer ind i -rekte t i l bedre og t r yggere gater, bedre grntarea ler og hygge l ige inngangspar t ier. Dette i form av regu ler inger som trer i kr a f t av atbarn ska l ha en t r ygg sko leveg og t i l gang p rekreas josnarea le . Der-som vr v i s jon for Trondheim ska l vre mul ig , m Midtbyen og sen

tr um g jres at t r akt iv for nettopp barnefami l iene .

For et mer l i v l i g sentr um som n-sker barna ve lkommen t rengs en bedre og grnnere in f r as t r uktur, bedre buss forb inde lser og sykke l -ve inett og mindre b i l t r a f ikk i sen-tr um.

T i l v e n s t r e : V i s j o n f o r O l a v Tr y g g v a s o n s g a t e , m e d b y b a n e o g u t e k a f e r .T i l h y r e : V i s j o n f o r K r a m b u v e i t a , v e d N o v a K i n o s e n t e r , i M i d t b y e n .

Vi nsker for tet te , men v i nsk-er der imot ikke fy l le ig jen sen-tr um. V i v i l for tet te den oppr in-ne l ige bol igs t r ukturen p en mte som utnyt ter potens ia let som l ig -ger der, men ikke p bekostn ing av gode bakgrdsrom, ve i ter e l ler andre kva l i teter ved byen .

I forb inde lse med nybygg ing e l ler s tr re ombygg inger br kom-munene legge inn egnede kr av t i l gode utep lasser, enten i d i rekte t i l knytn ing t i l bo l igene , e l ler p s teder som kan ns let t og t r ygt f r a bol igen .

En e f fekt iv br uk av area l kan skape konf l i k ter mel lom u l ike forml . nsket om ef fekt iv area lutnyt t ing i sentr a le omrder kan for eksem-pel g ut over t i l gangen t i l gode uteomrder i t i l knytn ing t i l bo l iger. K a l v s s k i n n e t h a r f t t e n e p l e h a g e f o r t e t t i i n g n e d o v e r s k r n i n g e n m o t N i d e l v o ge l v e b r e d d e n h a r b l i t t m e r t i g l j e n g l i g .

V i nsker ta i br uk bakgrder, ve-i ter og tak f la ter som i dag er uten progr am, og g i dem t i l byen . Byen m vokse innover og ikke bre seg utover landskapet , s l i k den har g jor t i f lere t ir.

06:00

08:00

08:30

12:00

02:00

21:00

19:00

16:00

Levering i barnehage

Sykle til jobb

Pensjonisttreff p kaf

Fotballkamp p Novataket

rend p Bondens marked

Konsert i Munkeparken

Varelevering

Quiz med venner

Almenninger / parkeringsplasser

Parkar / grnne lungerBilfrie gater

M i d t b y e n i d a g

A l l m e n n i n g e r / p a r k e r i n g s p l a s s

B i l f r i e g a t e r

P a r k e r / g r n n e l u n g e r



TrrGrntomrderMiljgateEndring

M i d t b y e n 2 0 6 5

1:4000

Tr r

G r n t o m r d e r

M i l j g a t e

E n d r e t b e b y g g e l s e



TrrGrntomrderMiljgateEndring

O v e r : D e n 2 , 2 k m l a n g e j o g g e l y p a i M i d t b y e n g i r e n g r n n r e g j e n n o m M d i t b y e n .T i l h y r e : I M u n k e g a t a , i n n e i j o g g e l y p a , l i g g e r To r g e t s o m n e r f o r v a n d l e t t i l e n g r n n p a r k .

F jo r d g a t a

K j p m a n n s g a t a

M u

n k e

g a t

a

pne byrom som inv i terer t i l gode og sunne omgive l ser for bde ung og gammel ska l legge gr unn laget for by l ivet . Let t t i l g jenge l ige grn-tomrder er hyt pr ior i ter t s l i k a t barn kan ha t r ygge og gode omgiv-e l ser vokse opp i .

Tor get v i l bl i for vandlet t i l en par k som v i l for tset te i en grnt- lype g jennom Midtbyens gater. Det ta seg r undt i Midtbyen ska l preges av s tore grnne omrder i samspi l l med tet tbebygge lse .

Infill

F o r t e t n i n g s s t r a t e g i e r

Ledige tomter

TransformasjonEplehagefortetting

Bakgrdsfortetting

For tetn ingstar teg iene vre ska l t i lpasses u l ike omrder i Midt-byen . Trondheim sentr um bestr av mer enn bare urbane kvar-ta l ss t r ukturer. Her ska l loka lom-rder sees p i s ine kretser s l i k at man kan for tet te e f fekt iv t , men l i keve l bevare de u l ike bol igom-rdenes kva l i teter, s l i k a t man har et t i lbud som samsvarer med mangfo ldet i byen .

P r i n s i p p e r

U t m o t i n n

V i t ror p en for tetn ingsstr ateg i som t i l ret -te legger for f lere typer bol iger, og for handel , bo l iger og arbe idsp lasser om hver andre - men med et k lar t sk i l le mel lom pr ivat og of fent l i g . kt bol ig tet thet v i l i kke bare b idr a t i l en mer levende by, men ogs t i l hyere omsetn ing i sentr um. For f t i l e t ve l fungerende sentr um trengs bde nr ing og handel , o f fent l i ge t je-nester, akt iv i tets t i lbud og bol iger.

Og mangfo ldet br vre bredt innenfor a l le kategor iene . Kombinas jon av bol iger, arbe id-sp lasser, ser v ice og ku l tur t i lbud er v ik t ige kva l i teter ved bo sentr a l t .

B i l f r i e g a t e r

H e v e t b a k g r d s r o m

G r n n e t a k

M i x e d u s e

1

2

4

3

Bakgrdene

Byens bakgrder har s tor t potens ia le som f lot te byrom. Ved sm juster inger ser v i for oss grnne bakgrder med bedre so l forhold . Disse rommene v i l vre egnet for blant an-net barnehager, som utenfor pn ingst iden kan benyttes som rekreas jonsomrde for bebo-erne .

Grnne tak

Takene som bl i r br ukt t i l urban dyr k ing v i l i kke bare g i byen t i l gang p kor tre i s t mat , men det v i l ogs vre med lse over vannsproblemer og g i en s tor sos ia l og mi l jmess ig gev inst t i l byen . Grnne tak har ogs k j lende ef fekt ved fordamping , i t i l legg t i l en i so lerende ef fekt ved tykkere jord- e l ler vekst lag . Vegetas jonen p grnne tak f i l t rerer ogs bor t for urens-n inger som svevestv i lu f ta .

Byen tas i br uk - he le dgnet

I 2065 nsker v i en bedre s i r ku las jon i byen . V i a t byen ska l br ukes , he le dgnet - og v i v i l a t man ska l kunne br uke byen uten vre en ak-t iv forbr uker. V i t ror at dette kan oppns ved by fy l t med mennesker og nr ing av mange s lag , og rom for aktrer som nsker ta i br uk gata for generere et bedre by l iv.

B i l f i re gater

I t i l legg v i l det vre b i l f r i t t s l i k a t kun ndven-d ig t r a f ikk v i l ta seg g jennom Midtbyen . Dette v i l skape tr yggere omgive l ser hvor mennesket , og ikke b i len , er i fokus .

Vi har va lg lage et eksempel av kvar ta l s t r ukturen i Midtbyen , og hovedsake le l ig inn i et kvar ta l som berres av f lere for sk je l l i ge s i tuas-joner i sentr um. Kvar ta let l i gger mel -lom Olav Tr yggvasons gate og Sndre gate , som oppleves som tr a f ikker te gater, og Thomas Ange l l s gate og Nordre gate , som er b i l f r ie handels -gater. I t i l legg v i l v i l age eksempler av noen av de oml iggende kvar ta lene .

680m p 8 enheter

900m p 9 enheter

840m p 8 enheter

120m bod + 80m nring



THOMAS ANGELL

S GATE

SNDRE GATE

NORDRE GATE

OLAV TRYGGVASONS GA

TE

I Midtbykvar ta let har v i va lg t behol -de den e ldre bebygge lsen som vend-er ut mot gatene . Innenfor d i sse har v i r yddet opp s l i k at v i kan f en mer e f fekt iv area lutnyt te l se , samt skape bedre uterom. De gamle bygrdene som i dag br uker som oppbevar ing-sp lass for sppel og syk ler, har bl i t t samlet t i l s tr re rom med mul igheter for dyr k ing , lek e l ler avs lapn ing . Tak-ene er tat t i br uk s l i k at noen er pr i -vate og of fent l i ge utearea ler.

Passas jen i vest skaper en pn ing i kvar ta let hvor de som bor e l ler job-ber kan komme inn i et mer pr ivat omrde som pner seg mot den mid-ter s te bakgrden .

Hr bor og nr ska pKalvskinnet skole gr herre veien...

De nye kvar ta lene og b i l f r ie gatene skape mer l i v. Den gode bland ing av nr ing og bol ig v i l kune b idr a t i l en f in f ly t i byen . Akt iv i tetene v i l ho lde byen i gang he le dgnet . P dagt id ho ldes barnehager, sko ler og nr ingen byen i gang . Mot et termiddagen v i l hande l og yrende l i v i grntomrdene dominere og mot kve lden v i l ser ver ingst i lbudene vre t i l g jenge l ige . Rol igere bakgrder skaper en f in ba lanse mel lom l iv og ro i hverdagen t i l innbyggerne .

Over : Skisse av passasjen, vest i Midtbykvartalet.0 m 50 m 100 m

Midtbyn Barnehage

S n i t t a v M i d t b y k v a r t a l e t :P a s s a s j e n i v e s t p n e r o p p m e l l o m O l a v Tr y g g v a s s o n s g a t e t i l v e n s t r e o g T h o m a s A n g e l l s g a t e t i l h y r e .

I b a k g r d e n e k a n b e b o e r n e d y r k e o g o p p h o l d e s e g p t a k e n e o g i b a k g r d e n . T h o m a s A n g e l l s g a t e e r b i l f r i o g g j e n n o m O l a v Tr y g g v a s s o n s g a t e g r b y b a n e n . D e r e r d e t o g s l a g t o p p s y k k e l v e i o g b r e d e f o r t a u .

T i l v e n s t r e : B a r n e h a g e p e ta v d e m a n g e f a l t e t a k e n e i M i d t b y e n .

Midtbyen skal vre tilgjengelig og lett ta seg gjennom. Lett vre i, lett og bo i. Her skal man uansett alder og mlgruppe nskes velkommen. Mangfoldet skal kunne vokse og f lov til ta plass i fremtidens Trondheim.

Den fortettingen vi setter i gang i Midt-byen skal sette i gang ringvirkninger som kan bre seg utover i Trondheim by. Vi skal ikke bare fortette boliger og mennekser. Funksjonsfortettingen er like viktig! Tilbu-det av aktiviteter, grntomrder, arbeid og handel skal skape en fin balanse for en mer effektiv og bedre by. Byens gater , allmen-ninger og bakgrder ska l danne gode of fent l i ge og pr ivate rom. Bde for de som kommer utenfr a og for de som bor der.

Barna ska l set te premisser for en mer levedykt ig by. En by som yrer av l i v, he le dagen .

Byen vi bor i_boka.pdfbilder.pdf

Documents

Byen vi bor i