|

|

in life is that I did not drink more champagne», skal økonomen John Maynard Key-nes ha sagt på dødsleiet. Hans siste ord får høyrøs-tet støtte fra Geir Gjerdrum, vinimportør, tidligere vinanmelder i DN og forfatter av den ferske boken «Champagne. Vinen bak glamouren».

– Det er helt hårreisende at det ikke kjøpes mer champagne!

Gjerdrum er forferdet over hvor mye penger nord-menn bruker på rødvin, alltid rødvin. Selv mener han at champagne er den mest komplekse, og der-med beste, vin på jord. Den er korket lidenskap i re-neste form.

– Bytt ut rødvinen med champagne til mat og få en bedre opplevelse. Drikk den ofte. Og glem de verste klisjeene. Champagne er hverken mer eller mindre enn en super vin.

En flaske eller to til middag, altså. Saftig norsk hummer på tallerkenen står fint til de mineralske boblene i glasset. Og kanskje en øst-ers eller tolv til forrett. Men vent nå litt. Det ble raskt et ytterst glamorøst måltid. Skulle ikke dette handle om vinen bak glamouren?

– Champagne er magisk, den kan brukes til all mat.– Til alt? – Alt utenom biff og lammestek, mener nå jeg. Prøv

en lagret pinot noir-champagne til norsk vilt. Vinen er overveldende intens, selv om den er frisk. Den skjærer gjennom de kraftigste kjøttretter. Til norsk spekemat og røykt fisk er champagne fortryllende. Det vil nok overraske mange. Hjemme hos meg drik-ker vi alltid champagne til pinnekjøtt.

Likevel er det lite som harmonerer så godt som klas-sikeren østers og champagne. En herlig salt, syrlig og sprudlende oppkvikker.

– Til østers går det så bra fordi champagne har mye av den samme sjøsmaken. Druene er dyrket i magert jordsmonn av ren kalkstein, som egentlig er fossil

havbunn. Den friske syren blåser munnen helt ren mellom hver østers. Faren for fyll er derfor stor: Det blir mange østers og mange slurker vin uten at du fø-ler deg trøtt.

De fossile blekksprutene og sjøstjernene i jordsmon-net bidrar mye til smaksbildet i champagne. I tillegg til druesort, beliggenhet, gjødslingstaktikk, blan-dingsforhold, gjæringsprosess, sukkertilsetning og en rekke andre faktorer. Det er ingen likefrem sak å lage smakfull vin med futt. Ei heller å nyte den. Man skal snuse og smatte og gjenkjenne kalkstein, sjø, bær, trær og den blomsteraktige touchen av gjær.

– Må vinen analyseres for å nytes?– Ja. Analyse og trening øker nytelsen. Det er med

champagne som med sex. De fleste vil vel være enig i at den første erfaringen ikke var den beste, ler Gjer-drum.

Da Gjerdrum på det glade 1980-tall var fattig filosofistudent, fikk han smake sitt første minneverdige glass av drikken: en Krug 1981. Årgangen er kjent for sine vanskelige og sure vi-ner. Heldigvis var denne et unntak.

– Jeg fikk gåsehud, og siden ble champagne en ga-lopperende sykdom, minnes Gjerdrum, som gjerne drikker champagne på en mandag.

– Er ikke cava bra nok til hverdags? – Det er misforstått sosialdemokratisk nedoversnob-

beri at det finnes så mange likeverdige alternativer til champagne. Det finnes alternativer, ja – men til dår-lig champagne, ikke til god.

Så skål for hverdagen! Norske vinkunder er ikke helt med på den tanken. Av 2.278.593 liter musserende vin solgt på Vinmonopolet ifjor, var kun 283.724 liter champagne. Det er et stykke igjen til champagnen blir et hverdagslig innslag på middagsbordet.

Skal man først kjøpe champagne, er det nok å velge mellom. Det finnes mer enn 5400

Cristal

Cédric Bou-chard

Agrapart

MAT & DRIKKE

|

|

De beste champagneglassene har en stor klokke med innsving i toppen. Dette gjør at glasset

samler aromaene og gir en bedre duftopplevelse.De siste årene har biodynamisk vindyrking hatt

oppsving i Champagne. Biodynamiske vinbønder følger en kalender som blant annet tar hensyn til månefasene når det gjelder alt fra sprøyting av vinmarkene til tapping av

vin. Chardonnay, pinot noir og pinot meunier – de fl este standardchampagnene består av en blanding av disse druesortene. Eksklusive bobler hører

hjemme i feiring for to. Å sprette en fl aske champagne har ingenting med sprut å gjøre. Helst skal korken bare si «pop», uten å søle. Et lite kunststykke, siden en fl aske champagne visstnok inneholder rundt 30 millioner bobler. Champagne og sjømat – både mat og vin smaker av mineralsk hav.

Enken Clicquot og hennes vinmaker, Antoine Müller, fant i 1818 opp et trestativ (pupitre) som ble brukt

til å samle bunnfallet i fl asketuten. Flaskene ble dreid rundt for hånd. Champagne er

Frankrikes største vindistrikt, med over 5400 produsenter .

|

|

produsenter av drikken. Valgets kvaler melder seg. Heldigvis har Gjerdrum gode råd:

– Standardproduktene fra de store champagnehu-sene er mer merkevare enn kvalitetsprodukt. Det handler bare om image, og smaker surt sukkervann. Godsakene lages i det små.

Gjerdrum vier i sin nye bok et langt kapittel til små-produsentene, som lager de gode dråpene. De har tro-fast levert fra seg sin basevin til de store champagne-husene, som blander dem sammen til dyre og deilige miksturer.

Men de siste tyve årene har det skjedd en omvelt-ning i forholdet mellom de store og de små. Fortsatt dominerer kjempene, som Lanson og Moët & Chan-don, men vinbøndene beholder stadig mer av sine egne avlinger selv. Resultatet blir unik vin.

– Det blir mer av det som kalles «Growers Cham-pagne». De små tar mye bedre vare på naturen og det finnes flere små som lager såkalt naturvin. Ikke bare er småprodusentene bedre, de er billigere også, opp-lyser Gjerdrum.

I en liten produsent er det verdt å lete etter den lille skriften på flasken. Står det «R-M» på etiketten, betyr det at vinbonden bruker sine egne druer i vinen.

Mange vinkunder har allerede oppdaget de gode små. Tilbudet på champagne fra småprodusenter har eksplodert i Norge, og ifjor var den lille produ-senten Guy Charlemagne bestselgende champagne på Vinmonopolet med sin Blanc de Blancs Reserve Brut.

Riktignok gikk det bare 33.000 liter av den, men dog: Skål for de små!

Standardproduktene fra de store champagnehusene er mer merkevare enn kvalitetsprodukt.

Det handler bare om image, og smaker surt sukkervann. Godsakene lages i det små

champagneforfatter

– I Champagne fi nnes det få vinbutikker med et riktig variert utvalg. Skal man til Champagne, er det viktig å planlegge godt, gjøre avtaler med småprodusentene og besøke dem ute på landsbygda. Da er det lurt å ha med seg gps, matpakke og vann, for på landet er det dårlig skilting og få restauranter mellom vingårdene, råder Geir Gjerdrum.

CHAMPAGNE TIL FOLKET