Upload
trella
View
42
Download
7
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Den kulturelle skolesekken: Begeistring og byråkrati. Anne Homme Dr. Polit Forsker II Uni Rokkansenteret [email protected]. Lise H. Rykkja Dr. Polit Forsker II/Postdoktor Uni Rokkansenteret Universitetet i Bergen [email protected]. Presentasjon onsdag 17. april 2013 - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Den kulturelle skolesekken:
Begeistring og byråkrati
Anne Homme
Dr. PolitForsker IIUni Rokkansenteret
Lise H. Rykkja
Dr. PolitForsker II/PostdoktorUni RokkansenteretUniversitetet i [email protected]
Presentasjon onsdag 17. april 2013Møteplassen 2013, Stiklestad
Regionalt kulturforum, Trondheim
Forskningprosjekt om DKS 2010-2013 Problemstilling: Hvilken betydning har Den kulturelle skolesekken
på ulike nivå og for ulike aktører?
Hva er de ulike aktørenes målsettinger, interesser og verdier
Hvordan kommer disse til uttrykk i ulike praksiser,
Hvordan gjennomføres de politiske målsettingene,
Hvilke konsekvenser har Den kulturelle skolesekken for ulike aktører?
Samarbeid mellom Uni Rokkansenteret og Høgskolen i Bergen på oppdrag fra Kulturdepartementet
Hovedfunn i prosjektet Den kulturelle skolesekken, kunsten, elevene, lærerne og skolen:
spenningsforholdet mellom kultur og skole består
lite rom for elevers deltakelse og medvirkning
uklart hvilken rolle lærerne kan innta i det «det magiske møte mellom kunster og elev»
Den kulturelle skolesekken, kunst- og kulturfeltet
lukrativ ordning for kunstnerne
tilpasning av kunsten til målgruppa og kunstens integritet
mangel på innsyn i utvalgsprosesser
Den kulturelle skolesekken - Forvaltningen og skolen
Stor variasjon og kompleksitet
kunst og kulturprosjekt
(ut)danningsprosjekt
demokratisk prosjekt
mangfoldighetsprosjekt
mellom kultur og skole
mellom kulturløft og kunnskapsløft
nasjonale mål og lokal forankring
(Homme og Rykkja 2013 «Heftig og begeistret – skolesekkens heiagjeng»)
(Homme og Rykkja 2013 «Skolesekkforvaltning – krysspress og handlingsrom»)
DKS-organisasjonen
Begeistring: byråkratiet og skolen
god, verdifull, unik, gave, suksess,
magisk, dannende, utfordrende
Hvordan ser Skolesekken ut fra forvaltningens side?Hvordan ser skolene på Skolesekken?
Datagrunnlag: feltarbeid, intervjuer, spørreundersøkelse
Statsvitenskapelig perspektiv: institusjonell teori, teorier om iverksetting av politikk
Byråkratene: DKS-ansatte i fylkeskommuner og kommuner
Iverksetting og institusjonalisering av Den kulturelle skolesekken:
Hva med ”DKS-byråkratiet”?
egen livsverden, faglighet, språk, og forestillinger om egen betydning
former mennesker
maskinrom: systemisk hukommelse eller avansert faglighet, kontroll med ressurser og realisering av prosjekter
skaper «skolesekkpolitikk»
sikrer rettsstaten: sørge for elevene skal få møte profesjonelle aktører fra kultursektoren
Krysspress… Hvem?
Bakgrunn: kultur, administrasjon & utdanning:
kunstnere, kunstvitere, administrativt utdannete
Heltid, deltid
Helhetlig ansvar vs ansvar for enkeltfunksjoner
Rammer Nasjonale retningslinjer vs lokale behov
Mellom arbeidsgivers forventninger, kunstnerinteresser og skolefeltet
Lojalitetsforpliktelser: muligheter for valg
…. og handlingsrom Hva gjør de?
former skolesekkprogrammet: kontakt med kunstnerne og kulturinstitusjoner, kulturformidlere, eksperter
produserer forestillinger, DKS-møter
koordinerer kontakten mellom kommuner/skoler og kunstnerne
Hvordan? skjønn: egen kompetanse og erfaring, nettverk, festivaler/fagsamlinger,
eksperter nasjonalt og lokalt
utvikling av teknikker og rutiner: kvalitet, ressurser, lokal forankring, medbestemmelse
«organisatorisk hykleri»: mangler samsvar mellom legitimering utad og interne prioriteringer
institusjonalisering: felles normer og regler
DKS i skolen
Spørreundersøkelsen: rektorer og kulturkontakter på 400 skoler
Stor oppslutning
om ordningen
DKS i skolen
Oppslutning om DKS. Prosent enig. N=432
DKS i skolen
DKS i skolenElevenes utbytte av DKS ifølge rektorer og kulturkontakter. Prosent enig. N= 432.
DKS som godhetsmakt Begeistring, entusiasme, oppslutning
Positive endringer både for kunst, kulturfeltet og skolefeltet (gjensidig tilpasning)
Kunstens egenverdi og kunstnernes eierforhold til ordningen (gir legitimitet)
Skolesekken preges av godhetsdiskurs som tildeler makt og definerer legitime posisjoner
Kritikk blir vanskelig, «illegitimt»
Utvikling, fornyelse og endring forutsetter at man stiller spørsmål, er åpen for konstruktiv kritikk og diskusjon
Skolesekkens utfordringer
Skolen og kultursektoren: ulik forståelse av mål, formål og kjernebegreper -> utfordring for gjennomføringen
Skolesekken for alle: ikke valgfri, alderssegregert, når ikke alle grupper
Estetiske fag i skolen: lærernes kompetanse og fagenes plass i skolen under press, flere eksterne kulturtiltak
Mangfold og flertydighet: mange skolesekker, uklar kvalitetsforståelse
Anbefalinger
Større åpenhet i utvalgsprosessene
Større mulighet til innsyn i programmeringsarbeid og utvalgspraksis
Større grad av medvirkning og innflytelse fra skolens aktører
Rapportering
Breivik, Jan-Kåre og Cahtarina Christophersen (red.) (2013):
Den kulturelle skolesekkenKulturrådets skriftserie, Bergen: Fagbokforlaget (under utgivelse)