SENTERUNGDOMMENS T IDSSKRIFT – NR 1/2012SENTERUNGDOMMENS T IDSSKRIFT – NR 1/2012DESENTRALISTDESENTRALIST

Møt unge folkevalgteEn gang må være den første

Bli kjent med arbeidsutvalget

Side 21

Side 20

Side 12-13

DESENTRALIST

FRAMHALD AV UNGT SENTRUM

Nummer 1/201210. årgang

Ansvarleg redaktørMaren Hanem Kavli

Grafisk formgjevarRagne Borge Lysaker

Redaktør og redaksjonssjefMarit Nerås Krogsæter

Postadresse:SenterungdommenPostboks 1191 Sentrum0107 Oslo

Besøksadresse:Akersgata 35 (Egertorget), OsloTelefon: 23 69 01 00Faks: 23 69 01 01www.senterungdommen.no

INNHALDSLISTE

Tidlig ultralyd Side 4

Historisk pust Side 5

Med eit flørtande auge til lokalpolitikk Side 6

Unge og engasjerte i distrikta er viktig Side 7

Reisebrev frå Senterungdommar på tur Side 8

Gullruten Side 10

Trekløvaren Side 12

EØÆSJ! Side 14

En annerledes valgkamp Side 16

Lokale arrangement Side 17

Landsmøtet Side 18

Landsstyremøtet Side 20

Unge folkevalde Side 21

Senterungdommens medieverksted Side 22

Siterte sitat Side 23

n Det blir sagt at 2012 kjem til å bli undergangen for verda slikme kjenner den og etter haustens hendingar er det kanskje ikkjeså rart om nokon trur det. Eit lokalval har blitt gjennomført, einleitar etter sentrum og forandringar har skjedd både på sentrale oglokale arenaer. Senterungdomen har i haust hatt Landsmøte og et-ter eit nervepirrande val fekk organisasjonen eit heilt nytt AU ogeit nesten nytt sentralstyre. Å leite etter sentrum har vist seg ogikkje vere så lett fordi Vestre er Høgre-lett, EØS-avtalen er oppe tilvurdering og media vrir og vendar på det dei får i hendene (og detdei ikkje har). Det er ikkje alltid lett og vere partiet med «godsa-kene i sentrum». Godt var det i alle fall då dei unge lovande lo-kalpolitikarane fekk møte sjefen sjølv. Det er eit nytt år, nye høvetil å gjere dumme ting og eg håpar for mi si skuld, som ung ogdum redaktør, at desse utgåvene av Desentralist fell i smak.

MARIT

REDAKTØREN SEIER …

Sammen skal vibygge laget!Sammen skal vibygge laget!

Det har gått over to måneder siden jeg fikk den enorme tiliten til å lede Senterungdom-men. Det har vært to måneder fullav fart og spenning. Mye nytt,mange erfaringer og mangeutford ringer, men jeg konkluderermed at jeg stortrives i rollen.

Dagene etter landsmøtet var hektisk, medieopp-merksomheten rundt Senterungdommen har værtstigende grunnet utspill om at valget av leder i Sen-terungdommen i stor grad også handlet om valg avpolitisk retning. Jeg vil bare slå fast at jeg på langtnær er noen blågrønn variant av Senterpartiet, menjeg er heller ikke noen rødgrønn variant, jeg liker åkalle meg en grønngrønn variant. Det jeg har tatt tilorde for er å få en debatt innad i Senterungdommenog Senterpartiet på ideologi og verdier i vår politikk.Det er her jeg mener vi er blitt overkjørt av Arbeider-partiet i mange saker. Vår oppgave nå er å bli tydeli-ge på våre kjernesaker, vi må spisse profilen å finneut av hvor vi får best mulig gjennomslag for vår poli-tikk. Men akkurat nå blir den viktigste oppgave formeg å få samlet laget til Senterungdommen igjen, fordet er ikke til å legge skjul på at slike lederkamper

ofte danner to grupper. Fokuset må nå være på åbygge Senterungdommen videre til en robust oginteressant politisk ungdomsorganisasjon.Vi har allerede hatt et sentralstyremøte og et lands-styremøte, og det lover godt for året med så mangedyktige fylkesledere og sentralstyremedlemmer. Po-litikkutvikling og organisasjonsbygging blir viktigestikkord for det neste året, det er her jeg mener vi måbruke ressurser. Jeg gleder meg i alle fall veldig tilalt som skal skje utover året. Og jeg kan allerede nårøpe at det kommer en rekke spenstige og mor-somme overraskelser gjennom hele året. Så håper jeg at jeg ser deg på vårslepp i mars og påsommerleir i juni, det blir garantert to av årets høy-depunkt som du bare ikke kan gå glipp av.

SANDRA KONSTANCE

n De siste ukers debatt om tidligultralyd synes Senterungdommenmotstrider viktige verdispørsmål.Senterungdommen mener dette eroppsiktsvekkende at man nå vil tilbytidlig ultralyd uten dokumentert hel-segevinst. Tidlig ultralyd er bare eg-net til å påvise Downs syndrom hos fosteret.

Etter de medisinske fremskrittene

i moderne tid, mener Senterung-dommen at vi har fått en overdreventro på at en diagnose forteller noevesentlig om et menneske. Senter-ungdommen mener statlig finansiertultralyd i tolvte svangerskapsuke erenda et skritt i feil retning. Senter-ungdommen støtter seg til konklu-sjonen Bioteknologinemda harkommet frem til. De peker i sin utta-

lelse på at det ikke er påvist noenklar helsegevinst for foster og morved rutinemessig tidlig ultralyd og atbegrunnelsen for forslag om rutine-messig tidlig ultralyd er uklar.

Ingen mener vel at menneskersverdi avgjøres av diagnoser ellersyndromer, og Senterungdommenmener dette bør gjelde både forufødte og fødte. Selv om mange gra-

vide i dag velger tidlig ultralyd, vilet gratis tilbud til alle sette en norm,og vi som samfunn gir signaler omat det er greit å lete etter feil ved fos-teret. Senterungdommen mener deter viktig og nødvendig at samfunnethar plass til alle.

VEDTATT AV LANDSSTYRET

I dag får alle gravide tilbud om ultra-lyd i uke 18. Noen får også, ved me-disinsk henvisning, tilbud om tidligultralyd i uke 11-13. Det er også etkommersielt marked for utføring avtidlig ultralyd, spørsmålet nå er omdet skal være et statlig tilbud. Sen-terungdommen mener det er fleregrunner til å gå i mot at tidlig ultra-lyd innføres som et rutinetilbud tilalle. Et av de viktigste argumenteneer at det ikke er påvist noen klar hel-segevinst, verken for mor eller fos-ter, det går klart fram i anbefaling-ene fra Bioteknologinemnda. Selvom mange gravide i dag velger tidligultralyd, vil et tilbud til alle sette ennorm, og det vil oppfattes som enanbefaling, en anbefaling som etterSenterungdommens oppfatning erhelt ubegrunnet.

Det blir spennende å følge dennesaken framover, Senterpartiets stor-tingsgruppe har gått i mot, samtidigsom både Sosialistisk venstreparti ogArbeiderpartiet er for. Dette er formange et viktig verdispørsmål, og erderfor vanskelig å forhandle om,men med uenigheter innad i regje-ringen, må det gå mot forhandlinger.Senterungdommen skal fortsatt væreaktive i debatten, vi skal jobbe for atSenterpartiet holder på sitt stand-punkt, og forhåpentligvis forgjennomslag for saken i regjering.

NILS RAMSØY

Tidlig ultralyd gir ingen helsegevinst

Kritisk til tidlig ultralydDet skal foretas en evaluering av bio teknologiloven, i den forbindelse er det en debatt om det skal innføres et rutinetilbud om ultralyd for alle gravide i uke 11-13. Senterungdommen er kritiske til dette.

g var leiar i Senterungdom-men frå 1966 til 1970. Nokreår tidlegare hadde Bondepar-

tiet skifta namn til Senterpartiet,Bygdefolkets Ungdomsfylking tilSenterungdommens Landsforbund.Utfordringa var klar: veljarar knytttil primærnæringane ville bli færre.Difor måtte partiet utvide sitt politis-ke grunnlag, også for å kunne mobi-lisere støtte til bonde/distriktspoli-tikken. Planen var å kombinere dentradisjonelle politikken med liberalekampsaker. Uttrykket agrar/liberalkunne passe for vårt prosjekt, omdet ikkje vart brukt.

Ungdommen skulle vera spyd-spiss. Mine forgjengarar, Arnt Ha-gen og Eystein Bardal, sette i gang.Og under mi leiing endra organisa-sjonen for alvor karakter, den vartlangt meir politisk og femna omstørre interessefelt: ideologi, utan-rikspolitikk, demokrati. Det forkla-

rer at Senterungdommen sa nei tilEF før partiet gjorde det. Kamp ogengasjement fylgde tidsanda, 68-opprøret mot materialisme ogunder kuing. Fjernsyn og radio refe-rerte frå landsmøta, arrangerte inter-vju og ungdomsdebattar. Me vart«kjendisar».

Ei stund gjekk alt etter planen.Både strategi og saker fanga interes-se. Det blas medvind. Idealismenblomstra. Mykje politikk og lite tak-tikk var ein mix folk hadde sans for.Senterungdommen talde ca. 4000medlemmer, Studentforbundet ca.500. Enkelte syntes nok utviklingagjekk for fort, og at eg var for radikalog intellektuell. Partileiar Borten varav ei anna meining, profilen skullejo endrast.

I motsetnad til no herska det fullsemje om kva som måtte til for å haframgang: Det handla ikkje om åvera tydeleg, for det var Bondeparti-

et (slik SP er tydeleg distriktspartino), eller for dårlege til å kommuni-sere (det kunne me då som no), menå ha ein politikk som vekte interessehjå fleire. Våre beste år tok sluttutpå 1970-talet. Prosjektetbonde/distrikt/liberal tapte i partiet.Det stod og fall med regima til Bor-ten og Austrheim. Framgangen i by-ane stogga opp. Viktigaste årsak var

(og er) ein partikultur bygd på loja-litet til personar, ikkje til politikk. Ialle år etterpå vart bodskapen diforei skiftande blanding av taktikk,pragmatikk og høgstemt retorikk.Partiet gjorde nok sitt beste, men re-sultatet vart som vanleg. Glad er eglikevel for nei til EU og EØS, urokkastandpunkt som har sine røter i mitid som leiar for Senterungdommen.

Vår beste tid

Historisk pust er ei spalte der tidlegareleiarar i Senterungdomen skriv om kor-leis organisasjonen har forandra seg fråsi tid til no.

JOHN DALE (71) var leiar i Senterung -domen frå 1966-1969 og vart seinarevald inn på Stortinget for Hordaland i1993.

E

John Dale (t.v.) og Svein Sundsbø (tidl. generalsekretær i Sp)

– Eg har eit litt flørtande auge tilSenterpartiet sin ideologi, seier Hil-de når ho får spørsmålet om kva detvar som fekk ho inn i Senterungdo-men og ikkje andre ungdomsorgani-sasjonar. Ho kjem frå ein familie derSenterpartiet har hatt ei stor rolle,men det er ikkje berre det som hagjort at ho ville melde seg inn. – Egengasjerte meg i fleire lokale sakerder Senterpartiet heilt klart var deisom støtta mine synspunkt.

Telemark er ikkje det einaste fyl-ket som har utfordringar når detgjeld medlemsvekst og liknande. Påspørsmålet om kva utfordringar deihar i fylket svarer Hilde at den størsteutfordringa er rekruttering. - For omein skal få gjennomslag så treng einmedlemmar som kan fronte sakeneog eit godt nettverk rundt seg. Der-som me skal opp og fram så må einkøyre hardt på dei enkle og konkretesakane. Men det er ikkje berre å gå ut

med konkrete saker Hilde meiner måtil for å marknadsføre partiet og ung-domsorganisasjonen.

– Me er så mykje meir enn eit ga-maldags parti som bryr seg i hovud-sak om landbruk og distrikt, seier hosom i framtida skal fronte sakenesom ikkje har det typiske senterparti -

stempelet. Det er finanspolitikk som Hilde

tykkjer er mest interessant, men deter skule og forsvarspolitikk som er sakene som står nærast hjartet.

– Det sit mykje potensial på sku-lebenkane rundt om i landet. Memanglar engasjement og respekt frå

både elevar og lærarar, seier ung-domspolitikaren som meiner at detmå vere lov og vere kontroversiell,òg innanfor partigrensene.

MARIT NERÅS KROGSÆTER

Ho har ein brennandekjærleik og eit glødandeengasjement for lokal-miljø, heimfylket og forNoreg. Ho veit kva hovil, både for seg sjølv og for sitt eige fylkeslag.I haust tok ho over somfylkesleiar i TelemarkSenterungdom og ambisjonane er høge.

Med eit flørtandeauge

HILDE MOI FELLE (18)

BUR I SKIEN

MEDLEM SIDAN JUNI 2010

– Det er mogleg for meg å få veremed og forandre noko, seier SveinOlav Larsgard, leiar i Øvre Halling-dal Senterungdom, når han fårspørsmålet om kva det er som fårhan til å bry seg om politikk. TommyOpdal i Overhalla Senterungdom ersamd. – Eg er med i politikken for åfå vere med og ta avgjersle rundt mieiga framtid i lokalmiljøet. Så enkelter det.

Same utfordringarSjølv om dei kjem frå to ulike delarav landet, så er utfordringane dei

same. Verving, lokalpolitikk og en-gasjement. – Me vil bygge opp eitlokallag som er sterkt og som harnoko og seie i lokalpolitikken. Atme er dei som har dei riktige løy-singane på dei utfordingane somfinns i dei ulike lokalmiljøa, er deito lokallagsleiarane samde om.Tommy seier i tillegg at ein må tenk-je langsiktig og fokusere på å byggeopp kandidatar til lokalvalet om fireår. – Det er viktig å ha unge i kom-munestyret, for det er der ein verke-leg kan påverke framtida til ungdomi kommunen.

Bulyst i kommunenEi sak dei begge er oppteken av er atungdom skal få lyst til å kome heimnår dei er ferdig med utdanning ogskal stifte familie. Ein politikk somfremjar bulyst og nyskaping er viktigfor framtidig busetjing. For ei le-vande bygd og ei levande kommu-ne vil kome alle til gode. – Med denkompetansen ferdigutdanna ung-dom har er det ein stor ressurs kom-munane bør satse på, seier Tommy.

FramtidaNår det gjeld framtida, så er den

vanskeleg å spå. Svein Olav ser forseg eit grønt land, der Senterpartieter mykje større og grønare enn noog ei heilgrøn regjering utan andrefargar. Landbruket kjem til å bli vik-tig, matproduksjon er alltid ei sakfolket har ei meining om. Tommyfølgje opp med å seie at dette kanein få til dersom ein får inn ungdomi kommunestyre, fylkesting og Stor-ting. – Unge folkevalde er viktig,kan begge lokallagsleiarane veresamde om.

MARIT NERÅS KROGSÆTER

Unge og engasjerte idistrikta er viktig

Den eine vart vald til lokallagsleiar når han var på ferie medan den andre var med og starta oppTomb Senterstud. No er begge aktive og engasjerte leiarar for lokal laga i Overhalla i Nord-Trønde-lag og Øvre Hallingdal i Buskerud.

SVEIN OLAV LARSGARD (19)

LEIAR ØVRE HALLINGDAL SENTERUNGDOM

BUR I HOL I BUSKERUD

ER NYUTDANNA AGRONOM

MEDLEM SIDAN 2009

TOMMY OPDAL (22)

LEIAR OVERHALLA SENTERUNGDOM

BUR I SKAGE I NORD-TRØNDELAG

JOBBAR SOM SELJAR

MEDLEM SIDAN 2011

reise til eit anna land for å stu-dere, bu og leve borte eit århar vore ein stor draum lenge,

og det å endeleg ha draumen i sikteog kjensla av at den no skulle gå ioppfylling brann, trass alt anna,sterkt i hjartet.

Eg har vore her i snart fem måna-der. Livet som student her i Skott-land er ikkje ein dans på roser, menheller ei berg-og-dalbane av eiteventyr. Me får oppleve alt mogleg;ungdomsfestar (Det må seiast at fes-tane på langt nær er noko som kanmåle seg med det me i Senterung-dommen kan få til), skule med altfor mange elevar og eit berg av lek-ser. Men ein får møte nye mennes-ke, få vener for livet, erfare og lære.Om ein ser bort frå den helga detvar Landsmøtet i Senterungdommenså har eg ikkje angra eit sekund påat eg reiste.

Haram Vidaregåande skule i Ha-ram kommune i Møre og Romsdalhar dette året fått til eit samarbeid ilag med Armadale Academy i Skott-land der 16 elevar frå fylket reisersaman, går på same skule og burikkje meir enn 15-20 minutt køyre-avstand frå kvarandre. Prosjektet erein motivasjonsfaktor for elevar somhar lyst til å kome seg bort frå det

kjente og trygge. Elevar som vil opp-leve ein ny kultur, lære å snakkeengelsk flytande og få erfaringar ogminner for livet.

Sidan eg var 13-14 har den storedraumen vore å reise til Storbritan-nia. Eg har i mange år vore veldiginteressert i kultu-ren, historia ogspråket, og harvore igjennom flei-re fasar for å komemeg hit eg sit i dagog skriv dette. Detmeste er slik someg alltid har sett detfor meg, men einting kom som –kanskje ikkje eioverrasking, menmeir som ein tan-kevekkar – saknetav landet Noreg.Eg, men også deiandre norske stu-dentane, har fått eitganske anna syn pålandet vårt. Å få kome seg ut og blikjend med ein ny kultur og tradisjo-nar har fått nokon av oss til å villebu her livet ut, medan andre harkonkludert at dei ikkje kan bu langtborte frå mor og far.

For min del så veit eg at eg ikkjekan bu og leve ein annan stad i ver-da enn i Noreg. Nasjonalkjensla ogalle grunnane til at eg blant annameldte meg inn i Senterungdom-men står sterkare i meg enn nokongong tidlegare. Senterungdommenhar gjennom fylkesmøter, Vårslepp,

årsmøte og sam-lingar gitt meg såutruleg mykje ateg i ein alder av17 år veit kven eger og kva eg vilvere og kva eg kangjere for å gjereein skilnad.

Ungdomsenga-sjementet her ilandet når detkjem til politikk erliten samanliknamed Noreg. Eghar vore så heldigog fått vere medpå møte her i om-rådet eg bur. Om

ein skal samanlikne det med Noregså er det vel det ein vil kalle ung-domsråd. Eg har sjølv vore i styret ikommunen min, og det meste varveldig likt. Engasjerte ungdommarsom vil litt meir enn berre skule og

som møtast ein gong i månaden forå diskutere aktuelle saker, møte an-dre ungdommar, vere sosial og lærepolitikk. Eg skulle gjerne ha sett eitstørre engasjement hjå ungdom-men. På min skule der det er om lag700 elever i ein alder av 12-18 år erdet ingen som driv med politikk. Eger einaste elev som representerarskulen i ungdomsrådet. Eg håperved å vise interesse, vere engasjertog positiv at eg skal greie å opneauga for andre medelevar. Skottlander verkeleg eit land som kunne hahatt godt av engasjerte ungdomar. Imine auge handlar det om ”be thechange you want to see in theworld”. Etter 22.juli har eg funnet utat det ikkje berre er dei store skilna-dane som er viktig, men at ein en-kelt person kan gjere ein del påeigenhand.

Etter to veker heime i vakre No-reg i juleferien er eg klar for eit nyttår med nye utfordringar og mykjeengasjement.

INGRID NERÅS

KROGSÆTER,

17 ÅR,

ARMADALE ACADEMY

Draumen om

StorbritanniaOm lag to veker etter at Noreg opplevde sitt verste mareritt var tida mi kome til å forlate landet ogsetje kursen mot Skottland. Å forlate Noreg som eg sett høgare enn det meste anna og som er mittliv med alle tradisjonar, nasjonalkjensle og historie, er det mest utfordrande eg har vore med på. Eghadde slik ei trong til og gjere noko etter 22.juli – det var for tungt til å sitje stille og ikkje gjere noko.

Å

Nasjonalkjensla

og alle grunnane

til at eg blant anna

meldte meg inn i

Senterungdommen

står sterkare i meg

enn nokon

gong tidlegare.

Årets Vårslepp blir 9-11. mars på Sørmarka kurs- ogkonferansesenter

http://www.sormarka.no/Påmeldingsfristen er 20. februar

Årets røde tråd blir tv-program,noe som fører til at helgen blirspekket av latter, sprell, galla-af-ten og ikke minst utrolig mangespennende og utfordrende kurs.Kanskje får du også muligheten tilå ta deg en prat med noen fra par-tiledelsen eller en minister ellerto.

Utfordring til fylkeslagaHvilket tv-program er ditt fylkes-lag?

Vi utfordrer fylkeslaga til å lageet innslag til fredagskvelden dertemaet selvfølgelig er tv- program.

Dette kan være alt fra værmel-dingen og sportssendingen til idolog Med hjartet på rette staden.Kun fantasien setter grenser. Detteskal fremføres på samlingen fre-dagskvelden.

GullrutenLørdagskvelden blir det galla-kveld med Gullruten a`la senter-ungdommen 2012! Det skal kåresgullruten-vinnere i flere kategori-er. Her må fylkene nominere per-soner i fylket til hver av kategori-ene med en begrunnelse. Dettemå være inne til påmeldingsfris-ten.

Årets kategorier blir:Årets OldisÅrets GodbitÅrets BestselgerÅrets SitatÅrets Medietabbe Årets nykommerÅrets kvinne Årets mannÅrets Valgkampbrosjyre

NINA MOI

Vårslepp 2012

Vårslepp i 2010

Morsomme leker og utfordringer .

Vårslepp 2010 på Klækken.

Det er slutten på det fyrste landssty-remøtet i 2012 og ein kan tydelegsjå at det er ein sliten gjeng somventar på reise heim. Medan deifleste sit og snakkar om helgas hen-dingar på kontoret i Akersgata 35blir det nye arbeidsutvalet med ut iden mindre friske januarlufta i Oslo.Etter nokre minutt er dei klare. Hå-ret er fiksa på og dei er godt innpak-ka i klede. Ein må sjå presentabel utnår ein skal bli teke bilete av. Det erkaldt i storbyen, sjølv om ein ikkjeskulle tru det. Men heldigvis er ikkjeturen så lang. Me gjeng til Storting-et, nærare bestemt Løvebakken. Derskal det takast bilete. Mange bilete.– «Kan me ikkje prøve å ta bileteslik?» seier Nina og kjem medmange idear på kvar ein kan ta bile-te og korleis. Det er ikkje tvil om atho velde riktig då ho stilte til valsom organisatorisk nestleiar i no-vember. Er det noko Nina kan, så erdet å finne dei gode løysingane,noko som er viktig for ein som skalvidareutvikle Senterungdomen somorganisasjon.

MediadekningSandra Konstance Nygård Borch varnamnet på alle sine lepper i daganeetter Landsmøtet i Senterungdomeni november. Ingenting var klart påførehand. Landsmøtedelegatane vardelt og med fem stemmer meir ennmotkandidaten, Lars Vangen, gjekkSandra av med sigeren. Det vitnarom stor pressedekning og engasje-

ment hjå innbyggjarane i Noregsland når landsmøtedelegatane færspørsmål frå flyverten på veg heimom kven det var som gjekk av medsigeren. For Senterungdomen harskapt seg eit namn i media. Sjølvseier Sandra at ho er utruleg aud-mjuk over å få leie eit slik bra lagsom det Senterung-domen er. – Samanskal vi vere med på åforme god politikkfor lokalsamfunna,fylka og nasjonen.

Travle tiderDei lev travle liv deitre toppane i Senter-ungdomen. Som fol-kevald, studentar ogarbeidstakarar er dettil tider travelt. Mendei er samde, det erverdt det. – Det erspanande å jobbe ogargumentere for sa-ker som du seinarekan sjå i praksis. Deter det som er moti-vasjonen med og halde på med det-te, seier politisk nestleiar Nils Rams-øy. Han får støtte frå dei to andre. –Det handlar om å ville noko.

Rå ungdomsorganisasjonSom folk flest har heller ikkje dessetre dei same meiningane om kvasom skal til for og gjere Senterung-domen til den råaste ungdomsorga-

nisasjonen. Sandra vil byggje opplokallag rundt om i heile landet ogreise rundt for å treffe lokale ung-domskandidatar for å høyre på godepoliske innspel. For Nils så er detviktig og vere synleg, ein må vise atein få gjennomslag. – Vi må bli tekepå alvor og vise at me dug til noko.

– Humør, glede ogmotiverte medlem-mar er nøkkelen tilein rå ungdomsor-ganisasjon, meinerNina når ho får detsame spørsmåletsom dei to andre.Ho lovar i tillegg atårets Vårslepp og su-marleir skal bli heiltkonge. Og slik detser ut til no er ho pågod veg til å lagegode arrangement.Dette lovar godt!

Lokal forankringLokalvalkampen ihaust sit fortsattfriskt i minna våre,

men allereie no må ein tenke fram-over mot Stortingsvalkampen i2013. Organisasjonsbyggjing medsterke lokal- og fylkeslag over heilelandet er nøkkelord for framtida. -Stortingsvalprogrammet til Senter-ungdomen skal leggjast fram ogvedtakast. I denne prosessen er detviktig at lokal- og fylkeslag bidreg,for Senterungdomens politikk skal

vere godt forankra i heile organisa-sjonen, seier Nils når han blir spurdom kva mål han har for året. Det erdei to andre samde om òg.

FramtidaFramtida er vanskeleg å spå, menein kan gjere eit forsøk. «Kvar erSenterungdomen om ti år?», spørme dei tre sjefane i organisasjonen.– Me er det mest aktive ungdoms-partiet og flinkast til å løfte dei storedebattane, seier Nils og får støtte fråNina. – Me skal ha funne tilbake tilsentrum av norsk politikk og doblamedlemstalet. Dei har store ambi-sjonar dei to nestleiarane. Leiarenderimot har litt moderate spådomarfor framtida når ho seier at Senter-ungdomen skal vere 3000 medlem-mar og skal bli ein meir tydeleg ogrobust organisasjon. Som sagt, fram-tida er vanskeleg å spå, så me færberre vente og sjå. I mellomtida kanSenterungdomane rundt om i landethøyre på oppmodingane frå ar-beidsutvalet. Finn på ville sprell, formed ville sprell kjem sjukt gode ide-ar! Bli med i den politiske debatten,mein noko. Meld dykk på vårslepp,og ikkje minst – KOM PÅ SUMAR-LEIR!

MARIT NERÅS KROGSÆTER

Det nye trekløveret

Dei er unge, lovande og full av liv. Mange tankar for framtida, for organisasjonen og politikken. Dennye trioen som skal utvikle Senterungdomen til den råaste ungdomsorganisasjonen i Noregs land erengasjerte som få, klare til å pusse kløveren grønare enn grøn og klar til å kjempe for dei sakane ung-dom er opptekne av. Sandra, Nils og Nina er det nye arbeidsutvalet i Senterungdomen og dei er klarefor å gjere organisasjonen råare og betre enn den allereie er.

– Humør, glede og motiverte

medlemmar er nøkkelen

til ein rå ungdoms-

organisasjon

Sandra Konstance NygårdBorch (23) kjem frå Lavangenmen er no busett i Oslo for åvere leiar for Noregs råasteungdomsorganisasjon.

Nils Michael Nilsson Ramsøy (21)kjem frå Steinkjer men bur for tidai Oslo der han studerer PR ogkommunikasjon på BI. Han er politisk nestleiar.

Nina Moi (24) kjem frå Hå kommune påJæren men bur i Stavanger. Har studertkjemi- og miljøbachelor i ingeniørfag påUniversitetet i Stavanger og har no eitinternship i Shell. Ho er organisatorisknestleiar.

En svakhet med utredningen erlikevel at den ikke vil ta stillingtil om det finnes alternativer tilEØS-avtalen. Senterungdom-men mener at alternativer tilEØS-avtalen burde vært en delav utvalgets mandat.

Senterungdommen mener atvi får ikke en helhetlig vurde-ring av avtalen dersom manikke setter den opp mot ett ellerflere alternativer. Senterung-dommen er positiv til Nei til EUsitt initiativ til å lage en egen ut-redning om alternativene tilEØS-avtalen, da dette er noesom vi mener mangler i Euro-

pautredningen sin rapport. Sen-terungdommen forventer at re-gjeringen på tross av sin vegringmot alternativer ser verdien avNei til EU sin rapport om alter-native løsninger for Norges for-hold til EU.

EØS-avtalen er ikke det bestealternativet for norsk nærings-liv. Det finnes andre måter ogsikre norsk næringslivs konkur-ranseevne i Europa. For EØS-avtalen har i alt for stor grad fåttinnflytelse på viktige samfunns-områder og overstyrer norskefolkevalgte på alle nivå. Dettevil legge begrensninger for de-

mokratiet fordi samfunnet skalstyres nedenfra og ikke medfjernkontroll fra Brussel.

Senterungdommen mener: At det er viktig å få fremlagt enalternativ avtale med EU, slik atoppsigelse av EØS-avtalen bliren reel mulighet

EØÆSJ !

Tirsdag 17.januar ble Europa -utredningen sin rapport lagtfrem. Utvalget har vurdertEØS-avtales betydning forNorge. Etter 18 år med avtalenmener Senterungdommen deter på høg tid og vurdere denne avtalen og komme medalternativer.

Den 17. Januar legger Europautred-ningen frem sin rapport, som skalevaluere EØS og om Norge har værttjent med avtalen. Rapporten er etresultat av Soria Moria 2, og var etkrav fra Senterpartiet og SV. At avta-len skal vurderes er en seier i segselv, men mange er kritiske til vur-deringen, siden den ikke har man-dat til å utrede alternativer til EØS.Hvis Europautredningen hadde tattstilling til alternativer, ville vi fått enmer helhetlig vurdering av EØS.

Jeg tror at fremleggelsen av den-

ne utredningen kan bli starten på enspennende debatt, som jeg håperblir aktuell gjennom hele 2012. I til-legg har vi fått en egen selvstendigutredning som jobber med å få påbordet alternativer til EØS-avtalen.Prosjektet ’Alternativer til dagensEØS-avtale’ har fått bred oppslut-ning, og legger den 1.mars frem sittarbeid. Dette blir et viktig innspill idebatten. Lenge har Ja-sidens myteom at det eneste alternativet til EØSer fult medlemskap i EU fått fotfestei den norske debatten. Dette er bareen myte, og den må avkreftes så fort

som mulig.

Det er viktig at vi i Senterung-dommen tar ansvar og følger oppdenne debatten. Vi har alt å tjene påat EØS blir grundig diskutert i norskmedia. På landsstyremøtet i januarvar EØS et veldig aktuelt tema. Vivedtok en resolusjon på EØS, oghadde innledninger med blant an-net Erik Lahnsstein (statssekretær iDU) og Sigbjørn Gjelsvik (leder foralternativ-utvalget og tidligere lederi Senterungdommen). Senterung-dommen har et ansvar for å løfte de-

batten, og her er vi mange som skaldelta. Vi skal revitalisere EØS-disku-sjonen i Senterungdommen, spisseretorikken og øke kunnskapsnivået.Derfor bli EØS også viktig på åretsVårslepp, og kanskje blir dette ensak vi skal løfte helt fram til valget i2013. Det er opp til oss!

God debatt!

MED VENNLIG HILSEN

INTERNASJONAL LEDER,

IDA LISE LETNES

Det er opp til oss! Hvis det er en sak som virkelig definerer det politiske landskapet, og som alltid har vært en viktigsak for Senterparitet, så er det spørsmålet om EU-medlemskap. I disse dager er ikke medlem-skapsdebatten aktuell, men EU står like fullt på dagsordenen.

Etter valgkampen i høsthar et utvalg beståendeav Marit Nerås Krog -sæter, Fredrik Bakke og Per Rønning evaluertSenterungdommensvalgkamp. På lands -styremøtet i januar presenterte de rapport -en sin, «Tidleg, målretta,lokalt.»

Valgkampen i 2011 ble preget av hen-delsene 22. juli. Spesielt for ung-domspartiene og skolevalgene. Devanlige skoledebattene ble avlyst ogerstattet av valgtorg. Valgtorgene varen god opplevelse for mange Senter-ungdommer, mens andre savnet sko-ledebattene og ordskiftet.

Med 5,0 % av stemmene i skole-valget gjorde Senterungdommen sittnest svakeste skolevalg noensinne.Det er et resultat som ikke gjenspeilerpolitikken vår og ambisjonene våre,og viser at vi har en stor jobb å gjørefram mot neste valgkamp.

En av de viktigste vurderingene tilevalueringsutvalget er at Senterung-dommen ikke framstår med en tydeligprofil. Det gjør det vanskeligere å sel-ge politikken vår. Senterungdommenhar gode skoleringer, men for få bleskolert til denne valgkampen. I tilleggmerker utvalget seg at Senterungdom-men henger etter på sosiale medier oghar en hjemmeside med stort forbe-dringspotensial.

Valgkampen 2013 har alleredestartet og Senterungdommen er i gangmed å utarbeide strategi og profil. Ethelhetlig skoleringsopplegg er underplanlegging og det skal satses mye påsosiale medier. Disse kanalene blirstadig viktigere for politikere så vi kanikke henge etter.

PER RØNNING,

LEDER I EVALUERINGSUTVALGET

En annerledes valgkamp

Ida Lise Letnes og Ida Stuberg står på stand i Steinkjer

Nord-Trøndelag Senterungdom på sykkelturné

Nord-Trøndelag Senterungdom på sykkelturné

Marthe Røkenes sykler ut valgmateriell

Nattstand i Sogn og Fjordane

I Oslo skal det vere medieverkstadog skulering den 18.februar, der blirdet politiske innleiingar, skulering ilesarbrev og redaksjonelle oppslag.Målet er at dei som deltek skal fåsendt ut noko til ei avis i distriktet.For meir informasjon så kan ein takontakt med fylkesleiar HaraldHøyem på hah@sp.no.

Lengre nord i vårt langstrakteland har Oppland planar om ei«oppvekkelsessamling» i Valdres. Såom du treng å kome i gang igjen, såer det berre å ta kontakt med fylkes-laget. Datoen blir sett når denne

avisa gjeng i trykken, så dersom det-te høyres ut som noko du vil veremed på så kan ein ta kontakt medfylkesleiar Gunnar Kaus påguk@sp.no.

På Sørlandet har dei òg planar,men det er enno uviss når dei pla-nane skal setjast i live. Det er dukafor regionalt kurs mellom Aust-Ag-der, Vest-Agder og Telemark eingong i løpet av våren. Det trur mekjem til å bli ein suksess. Om du harinnspel til nokre saker du vil ta opppå det møtet eller forslag til utfor-ming, tek dei tre fylkesleiarane gjer-

ne i mot tips. Fylkesleiarane EirinStave Samuelsen (Vest-Agder) påess@sp.no, Tone Høiland Ween(Aust-Agder) thw@sp.no eller HildeMoi Felle (Telemark) på hmf@sp.no.

På Vestlandet blir det arrangertmatkurs i regi av Bergen Senterstud.Dei som er medlemmar og studen-tar i Bergen har ein god sjanse til ålære mykje om mat på dette kurset.Fylkesleiar i Hordaland kan svaremeir på kva dette er dersom du tekkontakt på afa@sp.no. I Nordlandskal Hadsel Kommune få seg eiteige Senterungdomslag. Dette veit

Willfred Nordlund, leiar i NordlandSenterungdom, meir om. Han kandu få kontakt med på wn@sp.no.

Det er òg fleire fylkeslag som harplanar framover våren, så no må einhalde seg oppdatert slik ein ikkjegjeng glipp av fantastiske arrange-ment i nærområdet!

Arrangement i fylkaDet er eit nytt år og Senterungdomen sine fylkeslag er på veg ut av hiet dei har lege i jula. No er fylkeslaga klare med nye arrangement og sprell for å aktivisere medlemmane i organisasjonen.

Lavangen Senterungdom arrangerer påskeverksted.

eg har vært rundt på en delårsmøter og sett hva som er braog hva som er dårlig. Lands-

møtet vil jeg si overgår alt det andrejeg har vært på. Nivået på gjennom-føringen av møtet var svært høgt ogprofesjonelt. De som styrte var alltidforberedt slik at det var lite dødtidog venting.

Det var også lagt stor vekt på dis-kusjoner hvor delegatene kunne blihørt. Det var med en stor fryd at de-legatene kom godt forberedt på hvade skulle si. Dette gjorde at jeg fulg-te interessert med omtrent hele ti-den.

Flere andre møter jeg har værtmed på, og sikkert andre steder

også, har jeg observert at nye dele-gater får lett stempelet som ''dennye'' og ''den uerfarne''. Med dettestempelet blir en hørt, men aldri tattseriøs. Dette er en veldig uheldig ogekstremt ekskluderende holdning,som dreper lysten til framtidig enga-sjement hos de som har blitt utsattfor dette.

På landsmøtet var dette ikke-ek-sisterende. Landsmøtet var ikke bareen arena for de drevne som har værtmed år etter år, men også en arenafor oss nye der vi hadde mulighetentil ytre våre meninger og kommemed våre forslag. Responsen fra alledelegatene var alltid god og vel-kommen, uansett om taleren hadde

vært medlem partiet i 10 år eller 10måneder.

I pausene var det alltid god stem-ning og ganske ofte gode diskusjo-ner. Det var lett å henge seg med påen diskusjon, selv om du ikke kjentetil personene rundt deg. Dette viserbare til den åpne og inkluderendestemningen som var på landsmøtet.

Det sosiale høgdepunktet varselvsagt festmiddagen etterfulgt avdans. Om du enda ikke har blittkjent med noen nye, så ble du ihvert fall det i løpet av kvelden.Overalt på hotellet var det festkled-de, glade og engasjerte ungdom, ogdet var ikke antydning på at festlig-

hetene ville gi seg. Jeg selv klarteikke å holde ut hele natten og lameg tidlig (kl 5 om natta).

Til slutt vil jeg takke arrangøreneav årets landsmøte og alle som del-tok. Det var et kjempeflott landsmø-te og jeg har kost meg mye. Det harogså økt min interesse for politikkog gjort meg enda mer engasjert, ogjeg stiller gjerne på neste landsmø-te.

Vi sees!

SINDRE N. VATNEHOL

LEDER BERGEN SENTERSTUD

Landsmøtesett med nye øyne

Å være helt ny i politikken og ha lyst til å engasjere seg er ikke alltid like enkelt. For det første så legger man fort merke til at det er ulike spilleregler som en må følge,

og for det andre så kommer en inn i et helt nytt og ukjent miljø. For min del oppsøkte jeg et lokalmiljø hvor jeg ikke kjente noen.

Heldigvis er gjengen i Horldaland veldig inkluderende, og jeg ble fort en del av gjengen. Da de spurte om jeg ville være med til Landsmøtet takket jeg selvsagt ja.

Og forventningene til møtet var høye.

J

Nervene var definitivt på plass dajeg skulle på landsstyremøte i Sen-terungdommen for første gang helga13.-15. januar. Heldigvis viste detseg å være trygt å være Senterung-dom, selv i skumleste storbyen. Detvar verken noen som beit eller bjef-fa, selv om det ble en ganske heitdebatt rundt landbruksmeldinga fre-dag ettermiddag.

Det er fort gjort at det blir mye or-

ganisatorisk snakk når så mange fyl-kesledere samles, men det var like-vel stort rom for politisk debatt pålandsstyremøtet. Fredag orienterteErik Lahnstein om EU-debatten,fulgt av Lars Peder Brekk som lafrem landbruksmeldinga. Verken EUeller landbruk er områder jeg harmye kunnskap om, men debattenvar både lærerik og spennende.Særlig spennende var det da Brekkble utfordret av Per Rønning fraHedmark som meinte av landbruks-meldingen var 300 sider med baresvada.

På lørdag var det tid for resolu-sjonsbehandling. Særlig spennendeog aktuell var saken om ultralyd i 12uke. Selv om de fleste av oss i lands-

styret var kommet frem til den sam-me konklusjonen i saken, var detmange meninger om argumentenebak. Resolusjonen kom ikke i havnNår man skal gjøre noe for førstegang er det vanlig å være litt nervøs.før søndag, men da med et resultat ihvert fall jeg var veldig fornøydmed!

Til tross for at januar er den versteinfluensatiden, var det ikke noe sliktsom herjet landsstyremøtet. Det varnoe langt hyggeligere og sunnere,om enn ikke mindre smittsomt: twit-ter-mania. Bruk av sosiale medierkommer til å være viktig fremover,og landsstyret tok utfordringen påstrak arm. I løpet av helga ble Twit-ter fortløpende oppdatert med hva

landsstyret holdt på med. Til og meddiskusjoner ble overført til Twitter,selv om seriøsiteten var noe lavereder enn i møterommet.

Også tørre vitser spredde seg somen farsott, men det var vel egentligikke til å unngå når Nord-Trøndelagsom har spist litt for mye tørt flat-brød er sterkt representert. («Hvilketdyr er det minst moderne?» «Gam-mel-dachsen!») Til tross for dette,hadde jeg ei fantastisk helg! Snøenble kanskje lei seg da den ble skuffa.Selv var jeg lei meg da helga varover, men skuffa? Langt ifra!

KRISTINE GRANENG,

FYLKESLEDER I SØR-TRØNDELAG

En gang måvære den førsteNår man skal gjøre noefor første gang er detvanlig å være litt nervøs.

«Det er vår over landetog kunnskapen gror.Det spirer i alt og i alle»er en setning som blirsunget mange gangergjennom et år.

Etter valget i 2011 har det vært enstor grunn til å gjøre akkurat dette,for framtidens politikere har fått

plass på fylkesting og i kommune-styrer. 4.januar var en del av dissesamlet på Lillestrøm for å delta påSenterpartiet sin folkevalgtkonferan-se og Senterungdommens konferan-se for unge folkevalgte.

Det kom unge folkevalgte frahele landet for å være med på den-ne samlingen i lag med de folke-valgte i Senterpartiet. Der var detmange forskjellige innledninger omflere temaer. Det var partileder, LivSigne, som startet arrangementet ogi åpningstalen sin så oppfordret hungruppeledere, varaordførere og ord-

førere til å involvere og inkluderealle. – I Senterpartiet skal folk kjen-ne seg verdsette og oppleve stor tak-høyde. Det er ikke minst viktig forunge og nye folkevalgte. Det er litesom er mindre motiverende enn åbli sablet ned når man kommer mednytenkende synspunkt, eller at folkrister på hodet fordi man har prøvddette før.

Unge forbilderEn av innledningene var av Gro Ani-ta Mykjåland som er nyvalgt ordfø-rer i Iveland kommune. Hun var etgodt eksempel på at det ikke bare er

gamle pensjonister som holder påmed politikk og som har topposisjo-ner. De unge fikk også møte AnjaHjelset, som er rådgiver til Liv Sig-ne. Hun fortalte om sine erfaringersom folkevalgt i både kommune- ogfylkespolitikken. De unge folkevalg-te fikk også et møte med Liv Signeder man utvekslet erfaringer og stil-te spørsmål. Det var et givene møtefor både partileder og folkevalgte.

MARIT NERÅS KROGSÆTER

Unge

folkevalgte

Lise Bjerknesli, SurnadalHanne Marte Vatnaland, Bokn

Ane Gjeving, Stjørdal Guro Vestad, Gjerstad

Medieverkstedet holder til på Face-book, da dette er den enkleste måten å komme i kontakt med folkfra hele landet. Der er det flere for-skjellige avdelinger der man disku-terer politiske emner. Foreløpig erder avdelinger for landbruk,EU/EØS, ruspolitikk og skole. Se-nere kan man tenke seg at det blirflere avdelinger, dette er det bare åkomme med innspill om. Innad idisse avdelingene diskuterer manpolitikk, poster lenker og forsøker å

skape en god debatt, slik at mansammen kan bygge opp hverandreskunnskap og retorikk på de forskjel-lige temaene. Verkstedet er også tilfor å dele forslag til medieutspill.Når man har en god idé til medieut-spill, så kan man poste det i de for-skjellige avdelingene, slik at andreogså kan dra nytte av det.

Det er vekst i organisasjonen ogdet gir et godt grunnlag for at detkan bli en vekst i verkstedet også.

Når det er vekst så er det viktig å hanoen som holder orden på avdeling-ene, så med tida så vil man få lederei de forskjellige avdelingene somkan hjelpe i gang prosessene somtrengs for å skape debatt og medi-eutspill. I tillegg til å diskutere sakerpå nettet så har medieverkstedet fy-siske møter inni mellom.

Så dersom du er interessert i ådiskutere aktuelle saker med likesin-nede eller vil ha tips til utspill, så

har du nå muligheten til å være medi Senterungdommens Medieverk-sted. Du går da inn på Facebook ogsøker opp «Senterungdommens Me-dieverksted» i søkefeltet. Der spørdu om tillatelse til å være med igruppen og når du er inne så er detbare å debattere. For det er ute i or-ganisasjonen og i grasrota politik-ken blir laga.

MARIT NERÅS KROGSÆTER

OG JOHN ANDRE STOREBØ

Senterungdommensmedieverksted

Det er mange forskjellige måter å komme i kontakt med hverandre og skape debatt. Sentralstyre-medlem John Andre Storebø har startet opp et medieverksted der man kan diskutere saker påkryss og tvers av fylker og interesseområder. Medieverkstedet har to mål som de jobber mot. Det erå oppfordre til større samarbeid på tvers av fylkesgrenser og å gjøre Senterungdommen til en synligfaktor i mediene.

Sagt under sentrumsdebatt på landsstyremøte:«Det eneste Norge har produsert er ostehøve-len og den kom ut i 1925» - Per Rønning

Maren om bagatellar.«No må vi pass på at vi itj lag stormglass ivannj.»

Samtale etter sentralstyremøte mellom Tor-stein Lerhol og Sandra Borch.Torstein: «Kor høg du e, Sandra?»Sandra: «Æ e 140 cm»Torstein: «Haha, e e 150. In your face!»

Leif Christian Andersen kastar seg med i land-bruksdebatten.«Eg kan ikkje så møkje om landbruk, men eg eengasjerte, så de veige opp»

Sagt på arrangement i Nord-Trøndelag «Æ e for kjønnsnøytral vikeplikt!»

Sandra fortel om då Nils tok på seg feil bukseetter å ha overnatta i leiligheita til Borten Moe.«Nils følge ikkje i Borten Moe sine fotspor,han hoppa inn i buksa hans.»

Kristine Graneng ser likskapar mellom brø-drene Josteinsson Myhr.«Som bror som sønn. Ehm, vart litt fæil denj»

Aleksander Rønningen om å slå opp med ek-sen.«E føle e og du æ litt som Norge og EU, åsspasse rett og slett ikke sammen»

Ein sein kveld på landsstyremøte etter mangeonelinerar frå Radioresepsjonen.«Slutt, slutt! Æ må ring lægekontoræ, æ hældpå å dø av latter» - Stian Aakre

Henrik Myhr etter han kasta ei nøtt opp i luftaog den satt seg fast i lampa. «Æ va itj nøtt til å kaste nøtta, men den satt sæfast»

Hanne Kristensen om sosiale medier«Etter å ha bladd gjennom feeden på Facebo-ok, går eg alltid inn på twitter or å få litt intel-lektuell stimuli»

Ein gjeng ser på Castle etter julebord i IndreSunnfjord Senterungdom. Detektiv Ryan: «Jeg var helt grøn da eg jobbeti narkopolitiet.»Marit Krogsæter: «Åja, skikkeleg senterpartisthan då»

2012 er allereie godt i gong. Me er inne i eit mellomvalårkor det er tid for organisasjonsbygging, politikkutviklingog talentspeiding. Eg ynskjer at Senterungdomen skalbidra på alle desse felta.

Organisasjonsbygging: Senterpartiethar mykje å lære av dykk. Det er im-ponerande korleis medlemstalet harauka gjennom klare mål og aktiv ver-ving. Fortsett med det! Fleire medle-mer betyr ein sterkare politisk organi-sasjon. Eg oppmodar alle til å ha eitaktivt medlemskap; delta på kurs,møte og samlingar både i regi av lo-kallag, fylkeslag og det sentrale led-det. Politikk er mest moro når ein eraktiv!

Politikkutvikling: Programkomiteenskriv så blekket sprutar på nytt stor-tingsvalprogram (for 2013-2017) somskal vera klart til hausten. Senterung-dommen er representert i komiteen,og det er og lagt opp til mykje innspelfrå organisasjonen. Eit studiehefte påideologi er klart frå studieforbundet,eg oppmodar Senterungdomen og til ådrøfte det! Me treng å drøfte verdi-grunnlaget vårt og ”pusse kløverengrøn”! I tillegg vil komiteen reiserundt i landet for å få innspel, eg vo-nar det blir mykje ungdom med godeinnspel i møta over heile landet.

Talentspeiding: Talent finn ein i alle aldre, men Senterungdomen er ein av dei vikti-gaste rekru

tteringsarenaene i partiet. Eg opplever at senterungdomar ofte har gode kunnskaparog er godt skulert. Eg vil oppfordre Senterpartiet til å fylgje opp den gode tradisjonenmed å nominere dyktige ungdomar høgt på listene når nominasjonane no kjem i gongtil stortingsvalet. De må stille dei gode kandidatane til disposisjon.

Me har nett markert at Senterpartiet har vore i regjering i 1000 veker etter valet. Meer eit styringsparti! Å vera i posisjon er ein heilt annen kvardag enn å sitte på sidelin-ja, det er i posisjon ein får gjennomslag for Senterpartipolitikk. Saman med SV og APfår me til mykje god SP-politikk tufta på berekraftig utvikling, godt samspel mellomdet offentlege og private og utjamning geografisk og mellom grupper.

Eg ynskjer dykk eit godt politisk år!

Liv Signe

Gode Senterungdom!

Nils Ramsøy • Sandra Nygård Borch • Nina MoiARBEIDSUTVALGET 2011-2012