Desentralist senterungDommens tiDsskrift no 3 - 2012

Nok ein gong sit du med eit rykande fersk Desentra-list-blad i hendene og for å skryte litt, så er denne utgåva enno betre enn dei førre. Det har vore mykje aktivitet i Senterungdo-men dei siste månadane og i denne utgåva av Desentralist skal du få lese mellom anna om korleis me overlevde i Buskerud sine store skogar, kvifor Trygve Slagsvold Vedum ikkje er truverdig i ei sjamporeklame og om den gongen Senterungdomen ikkje vann kulturkvelden på NCF. Rykta seier at dette ikkje har skjedd før. Senterungdomen er i vekst og i haust har det vore mange møter for nye lokallag rundt om i landet. Nordland og Troms imponerer stort i oppstart av lokallag denne hausten og det kan du lese om i saka om Sørreisa/Lenvik Senterungdom på side 4. Ikkje nok med at det er mykje aktivitet i lokallaga, så har dei fleste fylkeslaga halde fylkesårsmøte. Mange fylker har fått nye fylkesstyre og nokre har òg fått seg nye fylkesleiarar. Til desse kan me berre seie: «GRATULERER SÅ MYKJE MED VERDAS VIK-TIGASTE OG BESTE JOBB!».

Det har òg sidan sist utgåve av Desentralist vore Landsmøte i Bodø. Det vart det vedteke mellom anna nytt ar-beidsprogram, politisk plattform for dei neste fire åra og ikkje minst så har Senterungdomen fått seg eit nytt sentralstyre. Gra-tulerer så mykje med dei nye verva! Når ein fyrst snakkar om Bodø. Etter eit Landsmøte i Senterpartiet i 1973 i same by stod denne overskrifta på trykk i Dagbladet «Har dere kuppet Senter-partiet, Asbjørn Ringen?». Kva tidlegare leiar i Senterungdomen Asbjørn Ringen svara kan de lese på side 5 i Historisk pust. Men tilbake til årets Landsmøte. Me vil ikkje innføre skulepengar for internasjonale studentar, me vil halde på kontantstøtta slik den er i dag og me vil ikkje gå inn for opning av nye områder utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Og ikkje minst, me skal halde fram med ein grøn politikk der ein skal bruke landet. Er ikkje det flott vel? No er det snart jul og som ein ekstra godbit i den-ne utgåva kan de få gode oppskrifter frå nokre av våre kjære Statsrådar. Spent? Det er i alle fall eg. Takk for denne gong og så håper eg at denne utgåva av Noregs beste medlemsavis fell i smak. De er berre best!

Marit Nerås Krogsæter,redaktør

DESENTRALISTFramhald av Ungt Sentrum

Nummer 3/201210. årgang

Ansvarleg redaktørWillfred Nordland

Grafisk formgjevarMartin Josteinsson Myhr

Redaktør og redaksjonssjefMarit Nerås Krogsæter

Postadresse:SenterungdommenPostboks 1191 Sentrum0107 Oslo

Besøksadresse:Akersgata 35 (Egertorget)Oslo

Telefon: 23 69 01 00Faks: 23 69 01 01

www.senterungdommen.no

-I DENNE UTGÅVA KAN DU LESE OM :

NYTT LOKALLAG I TROMS SIDE 4

HISTORISK PUST SIDE 5

ARENDALSUKA SIDE 6

PÅ UTVEKSLING I GHANA SIDE 8

SUMARLEIR SIDE 10

STORTINGSPROGRAMMET SIDE 12

KOMMUNESAMMENSLÅING SIDE 14

REGIONALE KURS SIDE 16

LANDSMøTET SIDE 18

BLI KJENT MED MARTIN SIDE 20

JULEBAKSTOPPSKRIFT SIDE 21

NCF SIDE 22

SITERTE SITATER SIDE 23

reDaktØren seier...

2

Vi er aVHengige aV ungDom som Vil noe- Jeg vil først innlede med å

takke Landsmøtet for tilliten til å lede

den her fantastiske organisasjonen

videre i minst ett år til. Det er en ære

å få lede dette fantastiske laget! Jeg

er mer motivert enn noen gang til å

virkelig vise hva vi er gode for. Det vik-

tigste i år blir å være et viktig politisk

talerør for ungdom, samtidig som vi

skal fortsette å bygge organisasjonen

større og sterkere frem mot valget.

Det er mindre enn et år igjen

til valget. Valget vi har tenkt til at Sen-

terungdommen skal være mer synlig

enn noen gang, valget hvor Senter-

ungdommen skal være med å sette

dagsorden og valget hvor Senterung-

dommen virkelig skal markere seg.

Forberedelsene fra sentralt er

allerede i gang, og vi er i ferd med å

planlegge ulike skoleringer som skal

være med å bygge deg og meg til å

bli enda bedre ungdomspolitikere.

Til skolevalget 2013 skal vi være mer

forberedt enn noen gang, vi ska være

det ungdomspartiet med de dyktigste

politikerne og den beste politikken.

Jeg har også en plan om at

denne organisasjonen skal klare å bli

2000 medlemmer innen utgangen av

2013. Vi er godt i gang, og vi ser det

blir opprettet nye lokallag for hver

dag som går. Det er viktig og bra, lo-

kallagene skal være grunnpilaren i

denne organisasjonen. For å få sterke

lokallag er vi avhengige av din hjelp,

og vi er avhengige av ungdom som vil

noe. Derfor håper jeg dere kan være

med på å dra lasset, være med på å

bygge denne organisasjonen til å bli

enda større og enda mer relevant. I

mange lokallag jobbes det veldig godt

nå, men vi har fortsatt et stort poten-

sial.

Jeg håper derfor om du sitter

der ute og føler det ikke er aktivitet

i lokallaget ditt eller det kanskje ikke

er et lokallag der ikke nøler med å ta

kontakt med meg. Det er nettopp

dere som er viktige for å lykkes med

å gjøre Senterungdommen enda mer

relevant med nye politiske budskap

og løsninger.

Sandra Borch,

leder

tall fra organisasjonen :

Medlemmer som har betalt kontingent for året 2012:

1462

-Antall nyinnmeldte i 2012 :

418

-Antall registrerte lokallag :

72-(Tallene er oppdatert 01/12/2012)

”... vi skal være det ungdomspartiet med de

dyktigeste politikererne og den beste politikken.”

3

av sandra Borch og marit nerås krogsæter

-

Skal bli STørST i MidT-TroMS

Lokallagsleder, Linn-Charlotte Nordahl

senterungDommen er goDt i gang Med å nå MinST 2000 meDlemmer. Derfor er Det ei stor gleDe oVer at Det Blir oppretta og ikke minst Blir Blåst liV i igjen i lokallag.

I Troms har det vært ei stor medlemsvekst den siste tiden og dette viser igjen i aktiviteten i lo-kallaga. Sørreisa/Lenvik Senterung-dom hadde årsmøte 13. september og satser nå på å bli det største ung-domspartiet i området. Linn-Char-lotte Nordahl (16) ble valgt til leder og hun gleder seg veldig til mange spennende arbeidsoppgaver frem-over.

Hva er det du gleder deg mest til i dette året som lokallags-leder?- Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på denne spennende opp-gaven. Vi skal løfte viktige politiske saker i Midt-Troms. Målet er å få lagt grunnlaget for et stabilt lokal-

lag med mange unge og engasjerte medlemmer. Senterungdommen skal bli størst i Midt-Troms, sier den ferske lokallagslederen.

Lokallaget er ganske ferskt med mange nye medlemmer, men har store planer om å bli enda større. Nordahl sier at de frem-over kommer til å arrangere ulike arrangement for Senterungdom-mer i Midt-Troms. – Vi er allerede i gang med planleggingen av en ung-domskveld. Denne ungdomskvel-den skal være for all ungdom i om-rådet rundt Finnsnes.

I tillegg til lokallagsleder Linn-Charlotte Nordahl ble Robin Molund Storvoll, Trine Stensvik, Ka-rianne Dalgård og Geir Ole Simon-sen også valgt inn i styret.

4

ikke kupp, men innflytelse!

Av Asbjørn Ringen, formann i Senterungdommen, 1972-73

-

Jeg var medlem i Senterung-dommens sentralstyre i perioden 1970 – 73 og var formann det siste året. Senterungdommen spilte i disse årene en sentral rolle i partiet. Og med Sen-terpartiets posisjon i norsk politikk i denne perioden fortjener ungdomsor-ganisasjonen en plass også i landets politiske historie. Grunnlaget var lagt i formannstiden til mine to forgjengere, John Dale og Svein Sundsbø. Jeg fikk gleden av å stå i fronten for organisa-sjonen ved seieren i folkeavstemnin-gen om EEC-medlemskap 25. septem-ber 1972.

Jeg vil trekke fram to viktige begivenheter i mitt formannsår der jeg mener at Senterungdommen spilte en viktig rolle. Våren 1972 utarbeidet le-derne i åtte ungdomsorganisasjoner dokumentet «Felles mål» . Fra par-tipolitikkens område var AUF, Kommu-nistisk Ungdom, KrFU, Unge Venstre, Sosialistisk Folkepartis Ungdom og Sen-terungdommen med. Dette dokumen-tet utmeislet et felles politisk grunnlag for EEC-motstanden, og slik sett var det historisk. Her ble det lagt vekt på like-verd, miljø, desentralisering, folkestyre og internasjonal solidaritet.

Det gikk rimelig greitt å bli enig om dette dokumentet innen ramme-ne for Ungdomsfronten. Men vi hadde

større ambisjoner. Målet var å få under-skrift fra de 37 stortingsrepresentante-ne som i 1971 hadde stemt mot å full-føre forhandlingene om medlemskap. Blant disse var hele Senterpartiets stor-tingsgruppe på 20 representanter. Det fikk vi til, også fra det lille mindretallet i Arbeiderpartiet som stod opp mot partilinjen. Jeg fikk nok den tyngste jobben i denne fasen av arbeidet. Det var betydelig skepsis i Senterpartiets stortingsgruppe mot dokumentet, ikke mest mot innholdet, men mot å forme en så klar felles profil for motstanden. Skepsisen ble ikke minst uttrykt av par-lamentarisk leder Per Borten. Men det gikk til slutt.

Det er ikke noe fasitsvar på hvor stor betydning dokumentet fikk. Men det var ganske sentralt i debatten fram mot folkeavstemningen. Det skilte seg fra en del av retorikken ved at det be-skrev et felles positivt samfunnssyn. Det var ikke bare et nei. Noen av oss mente vel at det også skulle danne grunnlag for allianser også etter folke-avstemningen. Slik ble det som kjent ikke. Ungdomsorganisasjonenes enga-sjement ble i hovedsak raskt kanalisert inn i partiene igjen.Ikke minst satte AUF en stopper for det tverrpolitiske arbeidet, naturlig nok for å konsentrere seg om å gjenreise et så-ret Arbeiderparti.

Den andre begivenheten jeg vil trekke fram er Senterpartiets landsmø-te i Bodø i april 1973. I forbindelse med møtet ble jeg intervjuet i Dagbladet, med en overskrift som gikk omtrent slik: «Har dere kuppet Senterparti-et, Asbjørn Ringen?» Grunnlaget for spørsmålsstillingen var partiets nye prinsipprogram. Dette var et ganske så radikalt program, med stor vekt på nye strømninger innen økologisk basert miljøpolitikk, internasjonal solidaritet, demokrati. Senterpartiet fikk et brede-re ideologisk fundament.

Vi som ledet Senterungdom-men følte at vi hadde ganske så stort gjennomslag. Men svaret på det reto-riske spørsmålet i Dagbladet var et nei. Grunnlaget for Senterungdommens innflytelse var lagt over tid. Debatten om nye og mer radikale problemstillin-ger hadde gått i partiet i flere år. Mine to forgjengere hadde stått sentralt i de-batten. Derfor var partiet modent for å blankpusse en helhetlig, grønn pro-fil. Og det nye prinsipprogrammet bar i høy grad Senterungdoms-veteranen John Dales stempel. Han hadde stått sentralt i arbeidet med programmet.

Historisk pust er eispalte der tidlegare leiarar i Senterungdomen skriv om korleis organisasjonen har endra seg frå deira tid

til no.

5

arendalSuka 2012

SOMMER PÅ SøRLANDET, PARTI-LEDERDEBATT BÅDE FOR DE UNGE OG DE VOKSNE OG MYE POLITISK PROGRAM. SENTERUNGDOM-MEN VAR TILSTEDE PÅ ARENDAL-SUKA OG TROR PÅ AT DETTE BLIR BEDRE FOR HVERT ÅR SOM GÅR.

Arendalsuka ble for første gang arrangert i august i år og skal bli en årlig hendelse. Formålet er å være en uformell møteplass for poli-tikk og næringsliv etter modellen til Almedalsveckan i Sverige som klarer å samle opp mot 12000 deltagere.

UNGDOMSDEBATT

Ungdomspartiene utgjør en viktig del av Arendalsuka så det var da naturlig at uka ble åpnet med en ungdomspartilederdebatt. Den-ne ble ledet av TV2-reporter Kjetil Løset. Debatten hadde blant annet regjeringssamarbeid som tema og dette gjorde at temperaturen i pa-nelet ble høy. Hvem skal samarbeide med hvem i neste valgperiode?

av nils michael ramsøy,pol. nestleder i senterungdommen

Særlig høy temperatur ble det mel-lom de rød-grønne partilederne da Senterungdommens Sandra Borch signaliserte at hun gjerne ville bytte ut SV med KRF i regjering. Dersom temperaturen på denne debatten holder seg på dette nivået kan vi se frem til mange spennende debatter .

UNGDOMMEN PÅ HOVE

Ungdomspartiene hadde sitt eget samlingssted på Hove leirsen-ter i forbindelse med Arendalsuka. Det idylliske leirstedet en mil uten-for Arendal sentrum var et perfekt sted der ungdomspolitikerne kunne diskutere til langt på natt. På Hove ble det også muligheter for avslap-ning mellom de politiske slagene, grilling, bading og soling. Det var reint trivelig å være ung-domspolitiker under Arendalsuka.

I Arendal sentrum var hele gågata gjort om til en politisk gate der de politiske partiene stod med stands. Her var det mulighet for alle som ville ta kontakt med politikerne. Selv i mellomvalgår er det viktig å svare på de spørsmålene som kom-mer fra grasrota.

DEBATTMøTE

Senterungdommen og Sen-terpartiet samarbeidet tett om opp-legget på Arendalsuka. I tillegg til opplegg å stand ble det arrangert et debattmøte der temaet for møtet var: Har partiene utspilt sin rolle? Statssekretær i Kommunal- og regi-onaldepartementet Erlend Fuglum og Dag Olaf Torjesen var innledere. Blant spørsmålene som ble reist var hvorfor stadig færre velger å være medlem i politiske parti. Vi ser en framvekst av enkeltaksjonen mot for eksempel nedleggelse av sykehus el-ler for opprettholdelse av skoler. Hva gjør dette med demokratiet?

Arendalsuka ble avsluttet med direktesendt partilederdebatt på NRK fra Arendal kulturhus. Tid-ligere den uka ble 22.juli-kommi-sjonens rapport lagt fram. Det var derfor naturlig at nettopp dette var tema i denne partilederdebatten.

Alt i alt en spennende og begivenhetsrik uke. Neste år er det valgår og da blir det minst like spen-nende. Vi gleder oss!

-

6

7

på utVeksling i gHana

av Martine Holsæter,senterungdom på tur

-

Når ein er på skyss-stasjonen får ein intrykk av at det er fullstendig kaos.

””

8

Dette semesteret er eg på utveksling frå Univer-sitetet i Bergen til Universitetet i Ghana, i hovudstaden Accra. Heime i Noreg studerer eg utviklingsstudiar med spesialisering i administrasjon og organisasjonsvitskap, eller statsvitskap som det òg heiter. Her nede tek eg geo-grafi-, statsvitskaps- og religionsfag. Å studere i Ghana er ganske ulikt det å studere i Noreg. Livet i Ghana er generelt ganske annleis enn livet i Noreg. Til dømes er klasseskilnadene mykje meir markante enn heime, og fattigdom er reelt problem, men dei jobbar hardt for å nå SN sine tusenårsmål. I 2012 er det rekna at omlag 27 % av innbyggjarane lever på $1,25 om dagen. Ghana ligg soleis ganske bra an til å nå tusenårsmåla, då dei skal vere nede på 26 % innan 2015. Allereie i 2006 hadde Ghana nådd målet om å halvere talet på innbyggjarar som lever i ekstrem fattigdom, som det fyrste landet i Afrika sør for Sahara.

I Ghana har dei president og parlament. Det finst mange ulike parti, men i prinsippet er det berre to som har noko reell makt. Ghana vert difor rekna for å ha eit to-parti system. Ein president må få meir enn 50% av stemmene for å kunne komme til makta. Dersom ingen av presidentkandidatane får over halvparten av stem-mene, vert det attval fram til ein av dei får det. Reint politisk er det litt spesiell stemning i landet for tida, då presidenten deira døydde ganske uventa i sumar og det har skapte stor landesorg, samstundes som det er stor spenning rundt det kommande valet i desember. Kanskje litt ekstra spennande er det for noverande president, John Mahama, som får prøvd seg i presidentstolen no-kon månader før valet.

Alle over 18 år har stemmerett, og valoppslutna-den er overraskande bra. Ved førre val var den heile 70% val, noko som er betre enn ved kommune- og fylkes-tingsvalet i 2011 i Noreg. Problemet med desse tala er at ingen veit akkurat kor mange som bur i landet, folkere-gisteret er truleg ikkje heilt til å stole på. Sjølv om det er eit ganske utvikla land i forhold til mange andre, er det nok ein del som ikkje har papir på kven dei er. I Accra er det offisielt registrert at det bur litt over 2 millionar, men alle lokale ler av det og seier at det bur nærare 4 millio-nar. Det er med andre ord noko usikkert om valoppslut-naden på 70% faktisk er reell, men samanlikna med ein del andre land i Afrika er det eit veldig bra utgangspunkt.

Dersom ein skal snakke litt om kor utvikla Ghana er, vil ghanesarane sjølve seie at dei er veldig utvikla. Og det er dei nok, spesielt i hovudstaden, i forhold til andre land i regionen, men dei har fortsatt ein lang veg å gå. Korrupsjon og svart arbeid er utbreidde problem. Det vart faktisk sagt på ein forelesning at nærare 80% av alt arbeid i Ghana er svart arbeid. Og svart arbeid ser ein kvar dag, til dømes er gatesal og sal frå små buer van-leg i Ghana. I Accra kan du få kjøpt fascinerande mykje langs vegen. Alt frå startkablar til bilen, varseltrekant, verdskart, flagg, spegel, snacks og handdukar er vanlege salsobjekt. Om desse seljarane skattar er lite truleg.

Kollektivtransporten i Ghana er såpass spesiell at den er verdt å bruka eit avsnitt på. Til å byrje med verkar det som om det ikkje er noko system, for noko rutetabell finst ikkje, men likevel fungerer kollektivtransporten i praksis bra. Bussar i Ghana er kalla trotro er i utgangs-punktet litt store varebilar, som Toyota Hiace, gjort om til minibussar. Sjølv om det ser ut som det ikkje er plass, er det ingen grunn til uro. Det er alltid plass. Når ein er på ”skysstasjonen” får ein inntrykk av at det er fullstendig kaos. Ein undrar seg difor over korleis i alle dagar dette går rundt og kor ein skal finne rett trotro, spesielt sidan det ikkje kan sjekkast opp i ein rutetabell. Dersom ein spør seg litt rundt etter trotro til ein spesifikk plass, veit alle kor den spesifikke trotroen går frå. Dette er ganske fascinerande for oss vestlege. Det skal seiast at når ein er ute på landet i Ghana, må ein vente litt på ein trotro, men trotroar går det overalt, og det fungerer.

For å oppsummera litt er mi oppfatning at når det kjem til politikk, er interessa i Ghana mykje lik den i Noreg. Ein del bryr seg, medan politikk for andre er heilt uinteressant. Det er litt vanskeleg å seie kor politisk aktive folk er til vanleg, sidan det akkurat no er valkamp, men ein ting er sikkert, ghanesarane er stolte av demo-kratiet sitt. Elles kan ein seie at Ghana er eit utvikla land, men har framleis ein veg å gå, og den vegen må dei få lov å gå i den farten dei sjølv ynskjer.

9

sumar på jorDa og smil oVeraltSenTerungdoMenS SuMarleir 2012

av marit nerås krogsæter, redaktør og1. nestleder i Senterungdommen

- Det var ein gong noko som skjedde i ein liten dal kalla Numedal, langt inn i Buskerud sine mange sko-gar. Ungdomar frå heile landet kom til Oslo og vart sendt vidare i ein buss frå plattform 19 til ein folkehøg-skule midt ute i ødemarka. Der vart dei møtt av sol, smil og god stem-ning. Ei langhelg i telt med fotball-kampar, natursti og ministerbesøk. Ein god start på sumarferien.

Kvart andre år vert det arran-gert sumarleir i regi av Senterungdo-men og dette året var ikkje eit unna-tak. 21.juni reiste ein gjeng på 40 til Numedal for å vere ilag ei langhelg. På programmet stod det mange ulike aktivitetar. Det var alt frå natursti og fotballkampar til swingkurs, minis-terbesøk og morgongymnastikk. Noko for ein kvar smak.

Torsdagen starta med opning av leiren av Sandra Borch og Nina Moi før ein gjekk over til å løyse oppgåver av ymse slag. «Hvem har lengst av Alexander, Nils og Martin?» kunne ein lese på nokre av oppgå-vearka rundt om i naturstien. Ein fantasifull måte å få deltakarane til å gjette på både svar og kva opp-gåva eigentleg spør etter. Etter ein handfull av desse spørsmåla og ein lang gåtur rundt om på leirområdet vart deltakarane samla til grillmat og anna sosialisering. Ein god dag med mykje sol og stemning. Dette skulle endre seg til neste dag.

Fredagsmorgon vakna me opp til regnvåte telt og grå himmel. Det såg ikkje ut til at sola kom til å skine gjennom den dagen, men det gjorde ingenting, stemninga var framleis på topp slik den alltid er i Senterungdomen. Kursbolkar om stortingsvalprogram, kvifor det er viktig med engasjerte ungdomar og norsk matproduksjon var eit lite utdrag av det som stod på program-met for den dagen.

Me fekk besøk av to minista-rar den dagen. Liv Signe Navarsete og den nyutnemnde Mat- og land-bruksministeren Trygve Magnus Slagsvold Vedum. Besøket av dei to ministarane skapte vill jubel hjå leirdeltakarane og jubelen vart ikkje mindre då Trygve slo til med eit swingdans-show etter førespurnad frå leiinga i Senterungdomen. Ein kan trygt seie at han ikkje vert kalla Danse-Trygve for ingenting. Etter mi-nisterbesøket fekk leiren nytte sine kreative evner då dei skulle designe eigne «monstermaster» og vindmøl-ler. Politisk rådgjevar i Olje- og ener-gidepartementet, Ivar Vigdenes, var med i panelet som skulle kåre årets beste design. Det var eit vanskeleg val, fekk me høyre i ettertid.

Som vanleg på Senterung-domen sine sumarleirar, skal ein sjølvsagt kåre årets beste fylke.

Dette kan berre gjerast i form av ei fylkestevling og slik vart det. Eller, slik vart det nesten. Etter nokre tekniske val vart landet delt opp i litt utradisjonelle inndelingar. Eit lag hadde mellom anna deltaka-rar frå Oppland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Med god og heltemodig innsats av alle laga kom dei seg gjennom stafet-tar, badedyrpadling og epleeting frå ei vassbøtte. God stemning gjennom heile dagen kan ein vel trygt seie at det var.

Senterungdomen er kjend som det ungdomspartiet der det er flest folk som kan å danse swing og dette stod på agendaen på laur-dagen. Pål Arne Oulie, Senterung-domen sin eigen swingmeister, fekk alle deltakarane ut på dansegolvet for å friske opp dansekunnskapen for nokre og lære opp nokre andre. Dette swingkurset såg ut til å vere ein stor suksess, spesielt på Lands-møtet. Det er tydeleg at det er man-ge som har ein god rockefot!

Etter dansekurset var det klart for nok ein spanande del av fylkestevlinga. Denne gongen var det fotball som stod i sentrum. I motset-nad til Strømsgodset greidde laget frå Buskerud å vinne fotballturne-ringa i år etter å ha slått det utvida regionlaget i Midt-Noreg og Sen-tralstyrelaget. Dette var fylkesleiar, Henrik Fremgaard, veldig glad for.

10

Det var solnedgangdet var latter det var sang

det var sommerfridet var sjø og magi

Det var deg og det var megdet var minner som aldri vil dø

det var evighetog en sol som farga himmelen rød

Det var ølberusende ord

det var sommer det var soldet var hjerter i brann blikkstille vann

alt på denne jordOg det var kjerlighetja det var kjærlighet

minner som aldri vil døen sol som farga himmelen rød - idyll

Idyll - De Lillos

11

PÅ LANDSMøTET I NOVEMBER BLESENTERUNGDOMMENS STOR-TINGSVALGPROGRAM VEDTATT. DETTE DOKUMENTET SKAL LEGGE GRUNNLAGET FOR SENTERUNG-DOMMENS POLITIKK I KOMMENDES T O R T I N G S P E R I O D E .

Senterungdommen skal være med å påvirke den politiske utvik-lingen. Vi skal ha en hånd på rattet! Senterungdommens landsmøte har nå vedtatt hvilken retning vi skal gå i. Våre meninger skal bli hørt fram mot valget, og vi skal være med å påvirke etter neste års valg.

S K O L E O G U T D A N N I N G

Gode skoler sikrer framtidens arbeidskraft. For å utdanne framti-dens arbeidskraft er skolen viktig. Vi må sikre god kvalitet hele skoleveien, fra barneskole til høyskole og univer-sitet. I Norge er vi heldige som har en sterk offentlig skole, den legger et godt grunnlag for elevenes utvikling. Men det er ikke bare på skolen barn og unge mestrer, lærer og utvikler seg. Senterungdommen er i mot hel-dagsskolen, da det er en grense for hvor mye undervisning det er rik-tig å gi elevene. Å overskride denne grensen har negative konsekvenser for både elevenes psykiske helse ogskoleprestasjoner. Elevene blir slitne og læringseffekten svekkes, utfor-dringen i norsk skole er ikke at elev-ene ikke er nok på skolen, men at de ikke lærer nok de timene de er der.

For at elever skal ha best mulig grunn-lag når de velger videre utdannings-løp, må vi ha en god rådgivningstje-neste, den må også deles opp i to, en faglig, og en sosial del. Senterung-dommen mener også at det må stil-les krav til utdanning innen fagfeltet, for de som jobber som rådgivere.

Elevene er ulike, og har ulike behov, mange elever på yrkesrettede utdan-ninger ser på videregående som for teoritung. På studiespesialiserende har mange behov for flere teoretis-ke utfordringer. Senterungdommen mener det må være større frihet, og mulighet til mer tilpasset opplæring.

F O R V A L T N I N G A V N A T U R E N

Norge har rike naturressurser, disse må forvaltes på en måte som sikrer at kommende generasjoner kan nyte godt av dem. Naturinngrep er nødvendig for at vi skal ta i bruk ressursene som ligger i naturen. Vi må sikre lokalsamfunnene gode kom-pensasjonsordninger når de berøres av utbygginger knyttet til vindkraft, vannkraft og kraftlinjer.

Senterungdommen mener at hensy-net til miljø og bærekraftig utvikling må ligge til grunn for forvaltning av petroleumsressursene. Vi vil sikre fellesskapets eierskap til ressursene. Senterungdommen går i mot oljeut-vinning i Lofoten og Vesterålen. Dette er svært sårbare naturområder, som bør skjermes for slike inngrep.

Norge er et langstrakt og mangfoldig land. Senterungdommen mener vi må ta hele landet i bruk! Vi vil endre dagens fokus på vern gjennom fred-ing til fokus på ett allsidig vern, der en både bruker frivillig freding, lokalt vern og forvaltning og bærekraftig bruk av områder som virkemidler. Vi må sikre lokal forvaltning av motor-ferdsel i utmark. Dette er viktig for lokaldemokratiet, og for å sikre at na-turen blir tatt i bruk.

Senterungdommen skal arbeide for et kraftig løft for norsk landbruk og matproduksjon. Senterungdommen ønsker å legge grunnlag for et øko-nomisk løft som vil bidra til økt selv-forsyning og matsikkerhet, det må til et kraftig inntektsløft som verdsetter bondens arbeid.

Vi vil forenkle landbruksbyråkratiet, evaluere dagens ordninger og avvikle det som synes lite hensiktsmessig.

H E L S E

God helse, psykisk og fysisk, er viktig for god livskvalitet. Foreldre, hjem og familie er vesentlig for ut-vikling av gode livsvaner hos barn og unge. Helsestasjoner, barnehager og skoler er andre sentrale arenaer for forebyggende helsearbeid.

Senterungdommen ser at mye ved norsk helsevesen er bra, men det fin-nes selvfølgelig også utfordringer. Vi mener at en omorganisering av hvor-dan ressursene blir fordelt er nød-vendig for at helsevesenet skal kun-ne bli enda bedre. Vi må være kritiske til hvordan ressursene blir brukt, det må snakkes mer om hvordan ressur-sene brukes, og mindre om hvor mye som brukes.

Mellom 15 og 20 % av dagens unge sliter med psykiske plager og lidelser. Dette er et alvorlig tema som Senter-ungdommen mener må få en større vektlegging i samfunnet. Vi ønsker å styrke tjenestetilbudet til mennes-ker med psykiske lidelser. Tjenestene må i større grad legge mestrings- og brukerperspektivet til grunn og bidra til bedre levekår for mennesker med psykiske plager og lidelser.

V I M Å B Y G G E L A N D E T !

Senterungdommen ønsker en god infrastruktur over hele landet. Dette er viktig for å sikre bosetting og næringsutvikling i hele landet. Det trengs fortsatt store investeringer for å opprettholde og forbedre in-frastrukturen. Befolkningsøkningen i og rundt de store byene gjør at det er avgjørende med gode kollektiv-løsninger. En god kollektivtransport må gjøre at bo- og arbeidsregionene blir større. Senterungdommen me-ner det tar for lang tid å bygge ut vei,

s e n t e r u n g D o m m e n skort oppsummert av nils ramsøy,Politisk nestleder

-

12

jernbane og kollektivløsninger. Vi me-ner at løsningen er kortere planleg-gingstid og mer sammenhengende utbygging. En raskere planlegging er den viktigste forutsetningen for å kunne bygge mer sammenhengende. I dag blir det mer stykkevis og delt enn nødvendig, fordi planleggingen stopper opp på enkelte steder.

ø K O N O M I

Senterungdommen ønsker en balansert skatte- og avgiftspolitikk som tar hensyn til den økonomis-ke fordelinga i samfunnet. Vi mener dagens totale skattetrykk er høyt nok, og ønsker at framtidige skatte- og avgiftsøkninger blir fulgt av tilsva-rende reduksjoner på andre felt.

Det er for vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet, dette skaper større forskjeller i samfunnet. Sen-terungdommen vil øke BSU grensen til 300 000. Gjennom en styrking av Husbanken og økt bygging av UngBo boliger, gjør vi det enklere for unge å komme inn på boligmarkedet.

B Y R Å K R A T I O G

F O L K E S T Y R E

Senterungdommen ønsker å basere samfunnet på selvstendige og deltakende mennesker, framfor mest mulig regler, kontroll og overvåkning. Et velfungerende samfunn er avhen-gig at mennesker er aktive i debat-tene, at alle her troen på at de kan påvirke de beslutninger som blir tatt.

Vi trenger et aktivt folkestyre, der alle deltar i ordskiftet. Avgjørelser skal bli tatt av innbyggerne gjennom folkevalgte representanter. Nærhet, oversikt og kort avstand mellom de som fatter vedtak, og de som blir påvirket av vedtakene er viktige for-utsetninger for at vi skal kunne ha et aktivt folkestyre.

Senterungdommen ønsker å desen-tralisere makt og avgjørelser slik at så mange som mulig kan delta. Vedtak og avgjørelser bør bli fattet på lavest mulig hensiktsmessig nivå.

Senterungdommen mener at alle av-gjørelser som krever politisk skjønn, skal bli tatt av politikere. Et viktig de-mokratisk prinsipp er at beslutnings-takere skal velges ved valg, vi kan derfor ikke akseptere at viktige be-slutninger blir tatt av ikke-folkevalgte byråkrater. Det er en trussel mot fol-kestyret når byråkratiet tolker politis-ke fattede beslutninger på en annen måte enn det som er tenkt.

Senterungdommen vil forenkle skje-mavelde, det skal være enkelt for en-hver å orientere seg i det offentlige byråkratiet. I dag må alt for mange bruke for mye tid på å fylle ut skje-maer, istedenfor å bruke tid på ver-diskapning. Åpenhet og enkelhet er viktig for at alle skal kjenne til sine rettigheter, og bruke de mulighetene som finnes.

E N F R A M T I D S R E T T E T

V A L G O R D N I N G !

Senterungdommen ønsker at flest mulig skal ha mulighet til å delta i det politiske arbeidet. Vi må sikre en folkelig delaktighet i poli-tikken. Senterungdommen er skep-tisk til en utvikling der politikk blir profesjonalisert, og færre deltar. Det er en svakhet når mer makt samles på færre hender. Senter-ungdommen mener velgerne i stør-re grad skal få innflytelse på hvem som blir innvalgt på stortinget.Vi mener velgerne skal få mulighet til å endre på valglistene. Det er viktig at representantene som er innvalgt på Stortinget føler sterke bånd oglojalitet til velgerne som her valgt dem inn, derfor bør de samme velgerne få større innflytelse på hvem som faktisk blir innvalgt

Senterungdommen vil innføre sam-me regler for kumulering ved Stor-tingsvalg, som ved fylkestingsvalg.

Dette for å gi velgerne større innfly-telse på hvem som blir innvalgt på Stortinget. Dette vil også føre til stør-re engasjement og valgdeltakelse.

E N F O R N U F T I G F O R V A L T N I N G

Senterungdommen vil bygge samfunnet nedenfra. Vi ønsker en politikk som flytter makt og avgjø-relser nærmest mulig innbyggerne. Kommunene er bærebjelken i sam-funnet, og har ansvar for de viktigste velferdsoppgavene, som innbygger-ne nyter godt av, hver eneste dag.

Det er derfor avgjørende at kommu-nene her gode forutsetninger for å utføre disse oppgavene. Da trengs sterke, robuste kommuner med gode rammebetingelser. Kommu-nene må få frihet til å utføre disse viktige oppgavene. Senterungdom-men ønsker fortsatt tre robuste og handlingskraftige forvaltningsnivå

stortingsValgprogram

13

koMMuneSaMMenSlåing - abc

I sommer og høst har kom-munesammenslåing vært et brenn-hett tema, og det er mange grunner til å tro at det blir et spennende tema også frem mot valget. Mange snakker om at en borgerlig regjering vil være en garantist for en storstilt sammenslåingsprosess. Ved å lese denne teksten kan du få et innblikk i hvorfor Senterungdommen synes dette er en dårlig idé, i tillegg til noen motargumenter fra ungdom-spolitikere og ikke minst erfaringer fra Senterpartiets egen ordfører i nylig sammenslåtte Inderøy kom-mune. (Tidligere Inderøy og Mosvik kommuner). Det er kanskje ikke så rart at Senterpartiet, som tross alt er ord-førerpartiet, er opptatt av kommu-nesammenslåing. Men hvorfor har denne diskusjonen blitt aktuell igjen nå i sommer, og hva mener Senter-ungdommen? Jeg tror kampen forkommunesammenslåing kun er et tafatt forsøk fra de borgerlige som desperat forsøker å finne en felles fanesak – for det er langt fra noe folkekrav om å slå sammen flere kommuner. Det har alltid vært en del ildsjeler, som med brennende engasjement har kunnet fortelle om milliarder som kunne vært inntjent ved å redusere antallet kommuner betraktelig, og noen snakker til og med om en minimumsgrense for hvor mange det skal bo i en kom-mune. Men ved å gjøre som Høyre og Frp ofte gjør - nemlig se til våre skandinaviske venner - skal vi teste nettopp disse påstandene.

For mange er det nettopp denne nærheten en viktig grunn til å flytte ut i distriktet. Kommune-størrelse kan rett og slett være en kvalitet man søker – når man velger bosted. Små kommuner kan være veldig store i areal, og hvis man da skal slå sammen to slike kommuner, vil den totale avstanden innad i kommunen bli stor. Og hvis det bes-te argumentet for kommunesam-menslåing er at vi kan spare penger, da vil jeg si at demokrati koster –og et levedyktig folkestyre er vi villig til å betale for!

Til slutt vil jeg bare konklu-dere med at Senterungdommen på ingen måte er en motstander av kommunesammenslåing. Ordfø-rer i landets yngste kommune Ida Stuberg skriver; - Det viktig at Sen-terungdommer og Senterpartister aktivt ser på hvilke løsninger som passer best der vi bor. Hvis samar-beidskultur og infrastruktur allere-de er tilstede (slik som det gjorde i Inderøy om Mosvik), kan kommune-sammenslåing være et naturlig steg videre. Den viktige forskjellen er at det er innbyggere og lokale politike-re som selv velger å se på alternati-ve løsninger.

Etter storstilt sammenslåing i Sverige så vi at man sentraliserte be-folkningen dramatisk. I dag bor circa 10 % nord for Stockholm, og store de-ler av Sverige ligger øde og ubebodd. Likens har sammenslåing i Danmark hatt uventet resultat. Mange argu-menterer for sammenslåing så man kan redusere administrasjonskostna-der og byråkrati. I 2007 ble antallet kommuner i Danmark kraftig redusert fra 271 til 98, men samtidig har antal-let byråkrater gått drastisk opp. Etter kommunereformen har man fått 1650 flere byråkrater i danske kommuner, og totalt økte kommunenes utgifter med 920 millioner. Et litt annerledes regnestykke enn det som snakkes om på borgerlig side.

Derimot har det vært vist at de minste kommunene er de beste tjenstelevrandørene, og på menings-målinger har det tydelig kommet frem at innbyggere i de minste kommune-ne, også er mest fornøyde. I tillegg tror jeg at nærhet er viktig i mange sammenhenger. Det kan være nærhet til politikere, nærhet til tjenester eller nærhet til byråkratiet.

av ida lise letnes, tidligere inter-nasjonal leder i senterungdommen

-1414

Her er ei kneppe utalelser iBlanDet sterke menin-ger HVa angår kom-m u n e s a m m e n s l å i n g :

Det vi så gjennom prosessen med sammenslåingen av Inderøy og Mosvik var at vi samlet sett oppnåd-de større fordeler enn ulemper ved en slik sammenslåing. Infrastruktu-ren lå greit til rette med Skarnsund-brua, og avstanden mellom de to kommunesentrene var 20 minutter i bil. For at vi i Sp ikke skal fram-stå som konserverende med tanke på kommunegrenser er det viktig at de folkevalgte rundt om i kom-munene er åpne for å faktisk se på om en sammenslåing kan føre noe godt med seg. For en del kommuner er det ikke de store avstandene, og det gjør at sammenslåing etter mitt syn kan være et alternativ til omfat-tende interkommunalt samarbeid på tunge områder. Vi har imidlertid et langstrakt land, og i andre tilfeller vil sammenslåing medføre forsterket sentralisering som er svært uheldig med tanke på å bruke hele landet.

Derfor vil jeg være tydelig på at jeg stadig mener det er de enkelte folkevalgte som er best egnet til å ta disse vurderingene på vegne av sine lokalsamfunn- jeg tror ikke at at om-fattende strukturendring gjennom tvang vil skape gode lokalsamfunn - men vi står oss på å være litt åpne og ta debattene rundt om i landet.Vår erfaring er at en sterk involvering av innbyggerne i sammenslåings pro-sessen førte oss til en løsning som så langt ser ut til å ha vært god.

ida stuberg,Sp-ordfører i inderøy kommuneBildet er hentet fra sp.no

”

”

Sammenslåingsskeptikerne må ta hovedtyngden av ansvaret for at debatten sporer av. Så snart de hører t-ordet, overser de alle andre gode og dårlige argumenter. Det er dumt, for det er skeptikerne som har den tyngste jobben å gjøre hvis tidens trend mot sentralisering og st-ordriftsideologi skal bremses. De må ha bedre argumenter å komme med enn «nei til tvang»

En borgerlig regjering sier at innen kommunevalget i 2015 skal det være 200 kommuner i Norge. I tillegg indikeres noen minimumskrav til befolkningstall. Hvem som slår seg sammen med hvem, og hvordan det-te skjer, er opp til hver enkelt kom-mune. Staten gir også en økonomisk bonus til dem som velger å slå seg sammen.Kall det gjerne mild tvang, eller gul-rot og pisk. Jeg kaller det en nødven-dig reform for å styrke lokaldemo-kratiet og for å sikre innbyggerne et godt velferdstilbud.

”

”

”

Hadia tajik,kulturminister (ap) Bildet er hentet fra arbeiderpartiet.no

”

”ove Vanebo,tidligere leder av Fpu Bildet er hentet fra frp.no

”

paul joakim sandøy,leder i unge HøyreBildet er hentet fra ungehøyre.no

Det vil være noen stordrifts-fordeler, for eksempel hvis man kan bygge større og bedre sykehjem og samordne barnehageplasser. Når det blir færre kommuner, blir det jo også færre ordførere, færre råd-menn og færre politikere. Det tror vi totalt sett gjør at man kan spare en god slump penger.

15

Haustens regionale kursI HAUST HAR DET VORE HøGSE-SONG FOR AKTIVITET I LOKALLAG, FYLKESLAG OG DET VERT MYKJE AKTIVITET PÅ SENTRALT PLAN òG. DET HAR VORE ÅRSMøTE OG DET HAR NO SIST VERE LANDSMøTE. MEN NOKO SOM òG HAR SKJEDD I HAUST ER DEI REGIONALE KURSA.

Til no i år har Aust-Agder, Vest-Agder, Buskerud og Telemark ar-rangert kurs i Sauherad, Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland og Møre og Romsdal har hatt kurs i Bergen, Oslo, Vestfold, østfold og Akershus har hatt kurs i Skjeberg og Oppland og Hedmark har hatt kurs i Gausdal.

T E L E M A R K

Siste helg i september vart det arrangert to regionale kurs, eitt i Telemark og eitt i Oppland. På Hjuk-sebø Skole i Sauherad kommune i Telemark var det denne helga samla 12-13 deltakarar frå nabofylka som ville lære meir om mellom anna rov-dyr, EøS og om Senterpartiet sin ide-ologi. Kåre Gunnar Fløystad, ein ivrig rovdyrmotstandar og gruppeleiar i fylkestingsgruppa i Aust-Agder, haldt ei innleiing om rovdyr og kvifor ein bør opne for å skyte ulv.

E P L E F E S T

På laurdag ettermiddag tok kursdeltakarane seg ein tur til Gvarv for å vere med på Eplefest. Der del-te dei ut flygeblad om norsk matpro-duksjon og kvifor det er viktig med rekruttering til landbruket.

Seinare den dagen skulle Aust-Agder og Vest-Agder halde årsmøte.

G A U S D A L

Same helg vart det òg arran-gert regionalt kurs i Gausdal på Skei senter for Oppland og Hedmark. Dei hadde mellom anna lagt opp til rov-dyrdiskusjon og studentpolitikk.

D E N G R ø N E P O L

Stortingsrepresentant for Buskerud, Per Olaf Lundteigen, kom òg til Hjuksebø for å halde innleiing. «Kva er Senterungdomen for deg? Kva er eigentleg sentrum?» var spørs-mål som deltakarane måtte svare på. Så, kva er eigentleg sentrum i norsk politikk? «Det er ikkje noko sentrum i norsk politikk» seier Lundteigen og fortel om teorien om tredelinga i norsk politikk. Den raude, den blå og den grøne pol. Og sjølvsagt hagle-skota i midten som skal førestille par-ti som Krf, Venstre og Frp. Lundteigen fortel om Senterpartiet som den grø-ne pol i norsk politikk. «Go green!».

Regionsekretær i Nei til EU i Agderfylka og Telemark tok seg òg tu-ren til Hjuksebø. Han snakka om kvi-for ein bør avvikle EøS-avtalen og kva som er alternativa til avtalen i dag.

Sindre Vatnehold gjesta regionalt kurs i Bergen og haldt kurs om fiskeripolitikk (Foto: Senterungdommen)

16

av marit nerås krogsæter,redaktør

-

Bilde til over:Per Olaf Lundteigen tok seg turen til Telemark

Bilde under:Regionalt kurs i Telemark under Eplefest i Gvarv

Bilde over:I Bergen forberedte dei seg på legaliseing av poker

B E R G E N

19. til 21. oktober fekk Hor-daland Senterungdom besøk av fyl-kesstyra frå Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Rogaland i Bergen. Tidlegare leiar i Senterungdomen og mangeårig stortingsrepresentant for Hordaland, John Dale, haldt innleiing i ideologi og om det var ei lys framtid for Senterpartiet på Vestlandet. Delt-akarane på kurset tok utfordringa om diskusjon på strak arm og diskusjo-nen varte i fleire timar. Det er tydeleg at verdigrunnlag, sakshandtering og regjeringssamarbeid var noko som engasjerte kursdeltakarane.

F Y L K E S S T Y R E K U R S

Kursopplegget på laurdagen var ei god blanding av opplæring i fylkes-styrearbeid, fiskeripolitikk, nærings-utvikling på Vestlandet og nok ein gong litt ideologi. Sentralstyremed-lem, Marit Nerås Krogsæter, had-de eit kurs om korleis ein skal drive fylkeslaget, arbeidsoppgåver og ein del praktiske oppgåver som hand-la både om organisasjonsbygging og politikkutvikling. Martin Larsen Hirth frå Bergen Næringsråd haldt ei innleiing om utvikling på Vestlandet og byutvikling. Sindre Vatnehol frå Havforskningsinstituttet fortalde om trålefiske og kvoteordningar i Noreg. Seinare på kvelden fekk ein besøk av Jostein Ljones, fylkesleiar i Hordaland Senterparti, som nok ein gong fekk i gang diskusjonen om verdigrunnlag og organisasjonsstruktur.

O S L O F J O R D - B A N D E N

Fylka rundt Oslofjorden har òg arran-gert regionalt kurs. Dette gjeng føre seg på Ullerud leirskole i Skjeberg. Det vart det mellom anna holde kurs i tale- og debatteknikk, samferdsle og ei innføring i Senterungdomens stor-tingsvalprogram.

17

”Den 14. mars 1949 samlet 32 representanter for Bon-departiets Ungdomsgrupper samt Martin Vårvik fra Bondepartiets Studentlag seg i Ingeniørenes Hus i Oslo med den hensikt å velge et landsstyre for ungdomsgrup-pene og diskutere hvorvidt det skulle dannes en poli-tisk ungdomsorganisasjon. Deltagende representanter for Bondepartiets ungdomsgrupper var arbeidsutval-get, representanter for Bondepartiets Ungdomsgrup-per delegater fra Akershus, Buskerud, Hedmark, øst-fold, Nord- Trøndelag, Sør - Trøndelag, Oppland, Møre og Romsdal, Vestfold og Bondepartiets Studentlag.”

D E U N G E S S T A R T

Slik gikk det til den gang Bygdefolkets Ung-domsfylkning (BUF) fikk sitt 1ste landsmøte i 1950.Det skulle gå ett par år til, under BUFs 13de landsmøte i 1962, da et navnebytte kom, og vi ble til Senterung-dommen. BUF var altså litt seigere enn moderparti-et som skiftet navn fra Bondepartiet til Senterpartiet allerede i 1959. En av grunnene til dette navnebyttet først i 1962, skulle være at BUF var redd for at ett nytt navn ikke skulle appellere nok til bygdeungdommen.

5 0 - Å R I N G E N

Senterungdommen har levd godt og vel vide-re i det ungdomspolitiske Norge etter navnebyttet for 50 år siden. Det var derfor med en stor glede å øn-ske senterungdommer fra hele landet velkommen til vårt 63. landsmøte i Bodø andre helgen i november. Det ble et landsmøte med kamp om plassene i sen-tralstyret, heftige diskusjoner om stortingsprogram-met, trøblete voteringer og debatter. Årets Lands-møte var definitivt en arena for læring og utvikling.

Med en grundig innføring i swingdans på sommerleiren i Numedal, fikk noen av deltagerne på Landsmøte mu-lighet til å briljere på dansegulvet. Senterungdommen er det ungdomspartiet som har den sterkeste tradisjo-nen med dans og livlig stemning på arrangement. En stemning andre ungdomsparti kan se langt etter. Man kan med sikkerhet si at årets landsmøte nok en gang slo til med stor grad av hæler i taket og tenner i tapetet.

B O D ø B Y

Byen fikk sin bystatus 20de mai året 1816. Etter dette ble Bodø planlagt som handelsplass for fiskeeksporten i Nord-Norge, for å avlaste Bergen. Selv om det ikke ble en vekst i samfunnsutviklingen de første femti årene overlevde likevel Bodø som by. Den store veksten i både innbyggertall og næring kom med det eventyrlige silde-fisket rundt 1870. Dette gav byen muligheten til å vok-

se seg større og bli til et regionalt midtpunkt for trafikk, administrasjon, regional finans, utdanning og handel.

L A N D S M ø T E T

Fredag den 9.november startet landsmøtet på Ra-disson Blu Hotel. Med 164 delegater, mange observatører og gjester ble Landsmøtet åpnet av Senterungdommens leder, Sandra Borch. Med kyndig møteledelse av tidligere leder Johannes Rindal og stortingsrepresentant i Janne Sjelmo Nordås ble Landsmøtets første dag gjennomført uten store problem. En generaldebatt med rundt 50 inn-tegnede innlegg sørget for en bred og konstruktiv debatt om det meste fra oljeboring, ulv og sidemålskarakter til lovfesting av ungdomsråd, kontantstøtte og psykiske helsetjenester for ungdom. Det var et stort spenn i inn-leggene noe som også dannet grunnlaget for debatten rundt stortingsprogrammet som var lagt til lørdagen.Fredagskvelden var det lagt opp til lansering av kalen-derprosjektet +Bygda som skal «fremsnakke» de norske bygdene og samtidig samle inn penger til et bistandspro-sjekt til landbruk i Tanzania. Med store plakater av kalen-derbildene, litt alkoholfritt sprudlevann og kommentarer fra fotograf Cathrine Dokken og kalenderkomiteen med Ida Lise Letnes og Torstein Lerhol, fikk deltakerne et inn-blikk i hvordan bildene ble til og hvorfor Senterungdom-men gjorde dette. Kalenderlanseringen gjorde også at le-der og nestleder Sandra Borch og Nina Moi ble fulgt av et kamerateam fra TV2 rundt i Bodø by på lørdagsmorgenen der de skulle høre på reaksjoner på kalenderen. Bodøvæ-ringene hadde ikke mye negativt å si om kalenderen, så da kan man konkludere med at prosjektet var vellykket.

P R O G R A M D E B A T T E N

Senterungdommen har sitt eget stortingsvalg-program som gjelder for den neste stortingsperioden. Dette er den politikken organisasjonen har de neste fire årene. Når man skal bestemme hvilke saker man skal kjempe frem som ungdomsorganisasjon, er det viktig med en grundig debatt rundt de temaene programko-miteen har lagt opp til. Landsmøtet skuffet ikke denne gangen. Det ble en stor debatt rundt blant annet konse-kvensutredning i nordområdene, kontantstøtteordnin-gen, barnehagedekning, studier i BRIKS-land, nivåde-ling i skolen, formueskatt og landbruk. Det ble en lang debatt med påfølgende mange endringsforslag som skulle stemmes over. Men med dyktig møteledelse un-der debatten av stortingsrepresentant Erling Sande og Jonas Bertelsen Johnsen og tidligere generalsekretær Hilde Grønhovd og politisk rådgiver Ivar Vigdenes un-der avstemmingen fikk Senterungdommen vedtatt en ny politisk plattform for de neste fire årene. Det ferdigstil-te programmet er forhåpentligvis klart over på nyåret.

l a n d S M ø T e 2012 i b o d ø

18

A R B E I D S P L A N E N

Visjonen i årets arbeidsplan er ”Senterungdom-men ønsker seg ett rettferdig samfunn, hvor menneske-lige verdier og naturen blir prioritert framfor materiell velstand. Politisk og kulturell opplysningsvirksomhet skal være med på å skape økt interesse for samfunnsspørs-mål blant ungdom. For å oppnå et samfunn bygd på de senterpolitiske ideene må vi samle flest mulig senter-ungdommer som aktivt skal delta i samfunnsdebatten”Dette kommer til syne i ambisjonene for dette ar-beidsåret ved skoleringer for alle deler av organisa-sjonen, både i organisatorisk drift av lokallag og fylke-slag, men òg i politikkutvikling for de aller ferskeste og for de som skal gå skoledebatter og en såkalt «topp-skolering» for de som har vært med lenge i organisa-sjonen. Vårslepp, valgkampskolering, Talentprogram og Arendalsuka skal gjennomføres dette arbeidsåret.

N O V E M B E R 2 0 1 3

I Bodø ble det bestemt hvem som skal arrangere nes-te års Landsmøte og det er med stor glede vi kan med-dele organisasjonen om at dette blir på Vestlandet. I november 2013 skal Ålesund by bli fylt med enga-sjerte senterungdommer fra hele landet. Vertsfylket gleder seg, og har allerede startet forberedelsene til neste års største hending i Senterungdommen. Takk for i år og så sees vi til neste år. Alle barna gleder seg!

av Marit nerås krogsæter og Martin Josteinsson Myhr

Alle foto: Cathrine Dokken-øverste bildet : Akershus Senterungdom samla rundt bordet til landsmøtemiddag

Mellomste bildet : Det nye sentralstyret i SenterungdommenNederste bildet : Ordstyrer og landsmøtemiddagens toast-master Erling Sande

19

I SOMMER BLE KONTORET I AKERSGATA 35 ENDELIG BEMAN-NET PÅ FULLTID DA ORGANISASJO-NEN ETTER NOEN MÅNEDER IKKE HAR HATT ANSATTE PÅ KONTORET.

Gleden av å ha to fulltidsan-satte på kontoret er stor og nå skal dere ute i organisasjonen få bli kjent med vår nye organisasjonssekretær, Martin Josteinsson Myhr. En nordt-rønder som brenner for utvikling av organisasjonen.

Så, hvem er egentlig han som bru-ker utallige timer på et kontor i Oslo-bygda sammen med general-sekretær Willfred Nordlund ogleder Sandra Borch?

- Skatval er bygda og Nord-Trøndelager heimfylket. Foruten den Martin med engasjementet og storeviljen til å bygge Senterungdom-men, eller Senterpartiets Ungdom som jeg ville ha kalt oss, ser jeg på meg selv som en relativt nerdete ogautentisk småbrukersønn fra eikornbygd langs Trondheimsfjorden. Jeg tok forøvrig ikke med nerden inne i meg da jeg gikk skole. Så dette har resultert i at jeg bare har fullført førsteklasse i videregående skole.

Likevel har jeg videre vært år-tusenets yngste arkivar i staten ogjobba som bygdearkivar, skue-spiller og gårdsdreng. Siden jeg fø-ler meg hjemme i amerikanske am-bassadørers beskrivelse av en typiskSenterpartist, spesielt fra midt-norge.

TRøNDERSK SODD OG OSLO . . .

Årtusenets yngste arkivar hos Statsarkivet og gårdsdreng har den-ne unge organisasjonssekretæren vært før han tok det store steget og flyttet til Oslo-bygda i sommer.Hva var det største sjokket du fikk da du flyttet fra Skatval til Tigerstaden?

- Folk i Tigerstaden har hverken Dahls Øl eller god Trøndersk Sodd i nær-butikken. Dette er forøvrig eneste grunnen til at man i Norge i dag med Oslo-dialekt kan klage over at vi im-porterer for lite mat fra distriktene. Eller var det utlandet de sa?

I N N M E L D I N G E N I 2 0 0 9

Martin meldte seg inn iSenterungdommen den høsten detvar 60-årsjubileum.

– Den høsten gikk jeg glipp av mye vått og godt, siden jeg sang i Nidaros-domens guttekor og ikke fikk del-tatt på noen arrangement, sier han om innmeldingen i verdens beste ungdomsorganisasjon.

Senterungdommen er som nevnt tidligere verdens beste organi-sasjon og for å holde det ved like er det viktig med engasjement i jobben som organisasjonssekretær.Hva er det du gleder deg mesttil i jobben?

- Jeg gleder meg til å reise vårorganisasjon opp mot stortingsval-get neste år og forbi, og samtidig så kunnskap til alle nye og eksis-terende medlemmer, slik at de skal kunne høste dette makeløse synet på hvordan og hvorfor vår politikk ganger det ganske land best av alt.

organisasjonssekretÆren

NAVN:Martin Josteinsson Myhr

SIVILSTATUS:Singel

FøDT:En februardag i 1992

HJEMSTED:Skatval

BOSTED:Beste vestkant, Frogner

AKTUELL MED:Arbeidsåret 2013

FAVORITTORDTAK:”De’ årne sæ!”

og”Itj gjørrå nå æ itj villa ha gjort!”

av marit nerås krogsæter, redaktør

-

20

Brune pinnar

Enkle, men knallgode julekaker som har vore fast inventar heime sidan ungane var små.

• 200 gr meierismør (frå Tine!)• 200 gr sukker• 1 eggeplomme• 1 ss lys sirup• 1/2 ts kanel• 1 ts vaniljesukker• 1 ts natron• 300 gr kveitemjøl• Til pensling: 1 sammanvispa egg• 1 dl perlesukker• 1 dl hakka mandlar

Rør smør og sukker kvitt.Bland i resten av ingrediensane.Del i 6 emne.Trill pølser og trykk flate på steikeplata.Steikast ved 175 grader til dei får lett farge

Pensle med egg, dryss på mandler og perlesukker

Skjær kakene på skrå (ca 1,5 cm) medan dei framleis er varme

Nam nam!

årets juleoppskrifteiga juleoppsrift presentert av sjølvastepartileiaren i Senterpartiet,liv signe navarsete

-

21

NORDISKA CENTERUNGDOMENS FöRBUND (NCF) ER EN PARAPLY-ORGANISASJON FOR UNGDOM-SPARTI MED SENTRUMSIDEOLOGI I NORDEN. FøRSTE HELGEN I AU-GUST DELTOK SENTERUNGDOM-MEN PÅ ORGANISASJONENS RE-PRESENTANTSKAP.

Hvert år blir det avholdt re-presentantskap i NCF og i år ble det-te avholdt i Tampere i Finland. For Senterungdommen deltok Sandra Borch, Nils Michael Nilsson Ramsøy, Ida Lise Letnes og Ada Arnstad. På re-presentantskapet ble det blant annet behandlet årsmelding, arbeidsplan, resolusjoner og valg av nytt styre.

Før møtet var det seminar der blant annet tidligere statssekretær Risto Volanen deltok. Volanen snak-ket om sentrumsideologi i et viten-skapelig og historisk perspektiv. Han mente at den tradisjonelle høyre- og venstresiden i Europa hadde feilet og at partiene som tilhører sentrum må være mer offensive. Sentrumsideolo-gien er løsningen på de problemene Europa nå står ovenfor.

SAMARBEID OG ATOMSIKKERHET

Etter seminaret startet møtet. Det ble behandlet fem resolusjoner på møtet og fire av disse resolusjo-nene ble vedtatt. Senterungdom-men fikk sin resolusjon vedtatt og den handlet om et ønske om mer nordisk samarbeid på atomsikkerhet. Eventuelle utslipp kjenner ingen na-sjonale grenser og derfor er det viktig med mer samarbeid og kunnskap om hverandres aktivitet.

NCF fikk også et nytt styre denne helgen. Ada Johanna Arnstad ble valgt til visepresident med Marit Nerås Krogsæter som vara. Nils Mic-hael Nilsson Ramsøy ble valgt til sty-remedlem med Jonas Johnsen som vara. Fredrika Åkerö fra Svensk Ung-dom i Finland ble valgt til president.

NORDENS LIBERALE OG RADIKALE

Nordens Liberale og Radikale Ung-dom (NLRU) har ytret et ønske om å melde seg inn i NCF. NLRU er en pa-raplyorganisasjon, på samme måte som NCF, der blant annet Unge Ven-stre er med i. Dette blir viktig for ar-beidet i styret det neste året og det vil også bli en viktig diskusjon i Sen-terungdommen om hvordan man skal forholde seg til dette.

BILDET OVENFOR:Matti Vanhanen var Finlands statsminister fra 2003 til 2010, her holder han innledning.

BILDET UNDER:Senterungdommen bruker å vinne kulturinnslagkonkurran-sen i NCF, men måtte i år se seg slått av CUF.

n o r D i s ks a m a r B e i D

av nils michael ramsøy,pol. nestleder i senterungdommen

-

22

sitertesitatersitertesitater

«Å snakke rødgrønn politikk i blå kjole e like truverdig som Trygve (Slagsvold Vedum) i ei sjamporeklame» sa Petter Smågård på Aren-dalsuka om då Sandra Borch ville ha på seg blå kjole i ungdomspartileiardebatt. «Eg klarte no til og med å overbevise ein gjeng ålesundsjenter i Napa om at eg va DJ» sa Erlend Herstad som respons til Marit Nerås Krogsæter sitt utsegn om at ålesundarar er eit folkeslag for seg sjølve.

«Vi må ha en del pæng dersom vi ska inn i Unge Høgre» sa Sandra Borch i budsjettgjen-nomgangen på sentralstyremøtet i august.«2000 kroner på ‘andre sosiale kostnader’. E de lagt opp tæ tvangssosialisering?» sa Sandra Borch under den same budsjettgjennomgan-gen.

«Eg henge ut folk. Bevisst.» sa Nina Moi om at folk ikkje svarar på mail. «Kor myikksje venn ska æg vær me dåkker?» sa Willfred Nordlund på sentralstyremøtet i august.

«Men de ryge no av kanonene!» sa ei forskrek-ka Nina Moi om kanonane på Akershus fest-ning.

«Ulsteinvik hadde ikkje blitt kalla ‘Gullsteinvik’ om de ikkje hadde vore for Ulstein» sa Ingvild Auflem Vik om suksessen til Ulstein verft.

«Da æ va liten lærte æ me de at de aldri ska vær to m-a i slutten av ord bortsett frå i Ole Brumm» sa Margrethe Bæverfjord om rettskri-ving på fylkesstyremøte i Møre og Romsdal.

«På studiet måtte vi finne vår indre strek» sa Erling Laugsand på møte i Trondheim Senter-stud om studiet sitt på NTNU.

«De e no itj nå effekt tå dæ solbrillan. Fungere som hipsterfilter» sa Ida Lise Letnes om sol-briller som ikkje fungerar som dei skal.

«Ej syns no de e macho me blod på kvite fot-ballshorts» sa Christina Holmberg om blodige fotballkampar.

«Me må få Bergans te å sponse Sandra (Bor-ch) me ei bæremeis eller babybjørn sånn Nils kan bære ho» sa Nina Moi om drosjebruken til Sandra Borch.

«Akkurat nå sku e ønska e va KrfU-er»sa Tone Høiland Ween om torsdagsmorgonen på Arendalsuka.

«Sentralstyremedlemmane må tilfredsstille behova til fylka» sa Marit Nerås Krogsæter om kontaktfylkeordninga.

«No må dåkke holde tunga stivt»sa Willfred Nordlund under saksbehandlinga på Sentralstyremøtet.

23

Hei!

Først og fremst vil vi beklage til alle støttemedlemmene våre i Senterpartiet som ikke har fått faktura i år og dermed heller ikke fått Desentralist som dere var lovet. Det har vært en hektisk vår uten ansatte og mye arbeid som måtte gjøres da vi endelig fikk ansatte. De som har vært støttemedlemmer i 2010 og 2011 vil uansett få tilsendt juleutgaven av Desentralist. Der kan vi love dere mye bra stoff, både faglig, meninger og morsomheter.

Til de tre som har betalt uten å motta faktura vil vi rette en særskilt takk.

Senterungdommen er avhengig av støttemedlemskapene for å kunne gi et godt tilbud til sine medlemmer over hele landet og ikke minst i den daglige driften.

Halvparten tilbakeføres til fylket hvor støttemedlemmet har tilhold. For mange fylkeslag er dette en kjærkommen inntekt. Sentralt sin andel skal brukes til å dekke Desentralist, samt et lite økonomisk bidrag som benyttes i stor grad til økt skoleringsinnsats i Senterungdommen. For 2012 er støttemedlemskapet 250 kr. ønsker du å støtte Senterungdommen i arbeidet som er gjort i 2012 gjør du det ved å bruke medlemsnummeret ditt som du finner på baksiden av denne avisen som ”melding” og betaler til 2085.07.13015 som er Senterungdommens medlemskontingentkonto. I 2013 skal alle støttemedlemmer som har betalt få tilsendt Desentralist og diplom. Betalingsdetaljer vil fremkomme i første utgave i 2013. På forhånd – tusen hjertelig takk!

Willfred Nordlund Sandra BorchGeneralsekretær Leder

God jul!

Kontingent 2012

Medlem / Støttemedlem

<Ditt navn>, <Medlemsnummer>

100 /250 00

Senterungdommen

31.12.2012