DETALJREGULERING FOR DELER AV H16, S3, S2F, H27 OG H33 … · 2020. 9. 18. · Oppdragsnr.: 1350012367 Oppdragsnavn: Detaljregulering for deler av H16, S3, S2F, H27 og H33 på Skei

Oppdragsgiver

Grunneierne

Rapporttype

Reguleringsplanbeskrivelse Planid

201503 Dato

2016-03-04

DETALJREGULERING FOR DELER AV H16, S3, S2F, H27 OG H33 PÅ SKEI SØR PLANBESKRIVELSE

PLANBESKRIVELSE 2 (36)

DETALJREGULERING FOR DELER AV H16, S3, S2F, H27 OG H33 PÅ SKEI SØR PLANBESKRIVELSE

Oppdragsnr.: 1350012367 Oppdragsnavn: Detaljregulering for deler av H16, S3, S2F, H27 og H33 på Skei Sør Dokument nr.: 00 Filnavn: Regplanbeskrivelse - Detaljregulering Sør Skei_2016-03-03.docx Revisjon 00 01 02 Dato 2016-02-04 2016-02-25 2016-03-04 Utarbeidet av Line Bjørnstad

Grønlie, Hillevi Høyer-Andreassen

Line Bjørnstad Grønlie


Kontrollert av Sissel Røste Strømsjordet

Hillevi Høyer-Andreassen

Hillevi Høyer-Andreassen

Godkjent av Ingfrid Lyngstad Ingfrid Lyngstad Ingfrid Lyngstad Beskrivelse Planbeskrivelse Planbeskrivelse Planbeskrivelse

Revisjonsoversikt

Revisjon Dato Revisjonen gjelder

01 2016-02-25 Revidert etter dialog med kommunen 02 2016-03-04 Revidert etter innspill fra kommunen

Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T +47 61 27 05 00 www.ramboll.no


Ramboll

INNHOLD

1. INNLEDNING ........................................................................... 6 1.1 Bakgrunn for planarbeidet ........................................................... 6 1.2 Eiendoms- og eierforhold ............................................................ 6 1.3 Planlegger og opplysninger om kompetanse .................................. 6

2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE AREALBRUK .......................... 7 2.1 Beliggenhet ............................................................................... 7 2.2 Dagens situasjon/eksisterende arealbruk ...................................... 7 2.3 Størrelse .................................................................................. 10

3. OFFENTLIGE PLANER OG TILLATELSER ................................. 11 3.1 Nasjonale mål og retningslinjer ................................................... 11 3.2 Eksisterende planer og tillatelser ................................................. 11 3.2.1 Kommunedelplan for Skei .......................................................... 11 3.2.2 Reguleringsplan for Skei sør ....................................................... 12 3.3 Forholdet til lovverket ................................................................ 12

4. PLANPROSESS ....................................................................... 14 4.1 Deltakere i planprosessen .......................................................... 14 4.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid ........................................... 14 4.3 Sammendrag og kommentarer til innkomne merknader ................. 14

5. BESKRIVELSE AV DETALJREGULERINGEN ............................. 18 5.1 Bakgrunn ................................................................................. 18 5.2 Planendring .............................................................................. 18 5.2.1 Område 1 – deler av H16 ........................................................... 18 5.2.2 Område 2 – deler av S3 ............................................................. 19 5.2.3 Område 3 – S2F........................................................................ 24 5.2.4 Område 4 – deler av H27 ........................................................... 25 5.2.5 Område 5 – deler av H33 ........................................................... 26 5.3 Arealbruk ................................................................................. 28

6. MILJØ OG SAMFUNN – BESKRIVELSE OG VIRKNINGER ......... 29 6.1 Miljø ........................................................................................ 29 6.1.1 Landskap ................................................................................. 29 6.1.2 Kulturminner og kulturmiljø ........................................................ 29 6.1.3 Naturens mangfold .................................................................... 29 6.1.4 Støy ........................................................................................ 30 6.1.5 Vassdrag .................................................................................. 30 6.1.6 Landbruk ................................................................................. 30 6.2 Samfunn .................................................................................. 31 6.2.1 Transport og trafikk ................................................................... 31

4 (36) PLANBESKRIVELSE

Rambøll

6.2.2 Friluftsliv og rekreasjon ............................................................. 31 6.2.3 Barn- og unges interesser .......................................................... 31 6.2.4 Befolkningens helse ................................................................... 31 6.2.5 Risiko- og sårbarhet .................................................................. 32 FIGUROVERSIKT

Figur 1 Reguleringsplan for Skei sør med markering av planområdene ....... 7 Figur 2 Planområde 1 – deler av H16 før detaljreguleringen ...................... 8 Figur 3 Planområde 2 – deler av S3 før detaljreguleringen ........................ 8 Figur 4 Planområde 3 – S2F før detaljreguleringen .................................. 9 Figur 5 Planområde 4 – deler av H27 før detaljreguleringen ...................... 9 Figur 6 Planområde 5 – deler av H33 før detaljreguleringen ...................... 10 Figur 7 Utsnitt av kommunedelplan for Skei ............................................ 11 Figur 8 Reguleringsplan for Skei sør....................................................... 12 Figur 9 Reguleringsplan for område 1 .................................................... 18 Figur 10 Utsnitt av illustrasjonsplan for område 2 ..................................... 19 Figur 11 Hytteserien «Vy». Foto og illustrasjon: Leve Hytter ....................... 20 Figur 12 Omkringliggende fritidsbebyggelse. Foto: Rambøll ........................ 20 Figur 13 Området sett fra Skeisvegen, ved avkjøring til

Segalstadsetervegen. Planområdet ligger ca250m inn fra vegen. Foto: Google Street View ........................................................... 21

Figur 14 Planområdet i sammenheng med omkringliggende bebyggelse, sett fra skiløype sør for området. Foto: Google Street View ............ 21

Figur 15 Planområdet sett fra adkomstveg i vest. Foto: Google Street View .. 21 Figur 16 Planområdet sett fra nærliggende fritidsbebyggelse i vest.

Bildet viser at planområdet ligger lavere enn omkringliggende bebyggelse i vest, og dermed vil være lite eksponert fra denne siden. Foto: Rambøll ....................................................... 22

Figur 17 Bergseng sæter sett fra Majorsli-gutua. Foto: Kjell Åge Hagemoen . 22 Figur 18 Planområdet sett fra Hage Sæter. Foto: Kjell Åge Hagemoen ......... 23 Figur 19 Utsnitt av illustrasjonsplan for område 3 ..................................... 24 Figur 20 Utsnitt av illustrasjonsplan for område 4 ..................................... 25 Figur 21 Utsnitt av illustrasjonsplan for område 5 ..................................... 26 TABELLOVERSIKT

Tabell 1 Arealer Område 1 – deler av H16 ............................................... 28 Tabell 2 Arealer Område 2 – deler av S3 ................................................. 28 Tabell 3 Arealer Område 3 – S2F ............................................................ 28 Tabell 4 Arealer Område 4 – deler av H27 ............................................... 28 Tabell 5 Arealer Område 5 – deler av H33 ............................................... 28 VEDLEGG 1

Varslingsdokumenter VEDLEGG 2

Merknader til varsel om oppstart


Ramboll

VEDLEGG 3

Illustrasjonsplaner VEDLEGG 4

ROS-analyse


Rambøll

1. INNLEDNING

1.1 Bakgrunn for planarbeidet

Bakgrunnen for planarbeidet er et ønske om endringer av reguleringsplanen for Skei Sør for deler av de fem delområdene H16, S3, S2F, H27 og H33.

1.2 Eiendoms- og eierforhold

Detaljreguleringen omfatter en endring av gjeldende områdereguleringsplan på følgende eiendommer: Gnr/bnr: Grunneier: 155/1 Eirik Sæther Enge 214/6 og 214/25 Kjell Åge og Marit Kval Hagemoen 166/1 Amund Tofte 201/2 Arve Gudbrand Blihovde 236/1 Skei Seterlags Sameie 166/10 og 210/22 Hans og Inger Berit Hestsveen 213/39 Ola Idar Løkken 197/23 Grethe Rundtom 180/1 Stein Ingvald Vasrud

1.3 Planlegger og opplysninger om kompetanse

Rambøll Norge AS har utarbeidet detaljreguleringen. Rambøll Norge AS har bred erfaring i utarbeidelse av reguleringsplaner for hytteområder, veger og andre type områder og tiltak.


Rambøll

2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE AREALBRUK

2.1 Beliggenhet

Planområdene ligger på Skei, nord for fylkesvegen.

Figur 1 Reguleringsplan for Skei sør med markering av planområdene

2.2 Dagens situasjon/eksisterende arealbruk

Alle planområdene for detaljreguleringen er regulert til fritidsbebyggelse og fritids- og turistformål, men ingen av områdene er utbygd enda. De ligger i dag ubebygde, men flere av områdene grenser inntil eksisterende bebyggelse.


Rambøll

Figur 2 Planområde 1 – deler av H16 før detaljreguleringen

Figur 3 Planområde 2 – deler av S3 før detaljreguleringen


Rambøll

Figur 4 Planområde 3 – S2F før detaljreguleringen



Rambøll


2.3 Størrelse

Planområdene for detaljreguleringen dekker samlet et areal på 87,4 daa. De enkelte områdene har følgende areal: Område 1 – deler av H16: ca. 5,7 daa Område 2 – deler av S3: ca. 6,7 daa Område 3 – S2F: ca. 18,0 daa Område 4 – deler av H27: ca. 23,7 daa Område 5 – deler av H33: ca. 33,3 daa


Rambøll

3. OFFENTLIGE PLANER OG TILLATELSER

3.1 Nasjonale mål og retningslinjer

Tre retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. • Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen2 angir krav til hvordan støyforhold

skal behandles i ulike arealplaner.

• Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal – og transportplanlegging3. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene.

• Rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre4. har som hensikt å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil.

3.2 Eksisterende planer og tillatelser

3.2.1 Kommunedelplan for Skei

I kommunedelplan for Skei vedtatt 17.06.2010 ligger planområdene inne som eksisterende og framtidig fritidsbebyggelse, annet byggeområde, framtidig idrettsanlegg og LNF–område.

Figur 7 Utsnitt av kommunedelplan for Skei


Rambøll

3.2.2 Reguleringsplan for Skei sør

Områdereguleringsplan for Skei sør ble vedtatt 25.09.2014. Utbygging av områdene til fritidsboliger er avklart igjennom områdereguleringen.

Figur 8 Reguleringsplan for Skei sør

3.3 Forholdet til lovverket

Plan - og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan – og bygningslovens bestemmelser blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Forholdet til jord– og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan– og bygningsloven. Naturmangfoldsloven Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen. Tiltaket berører ikke områder som er vernet etter naturmangfoldloven eller områder som er foreslått vernet med hjemmel i naturmangfoldloven. Virkninger av planen i henhold til lovens bestemmelser (§§ 8 - 12) er vurdert. Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den


Rambøll

automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til § 9 er ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes Oppland fylkeskommune, j.fr. lov om kulturminner § 8, annet ledd. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forhold til vassdrag i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til, eller vil kreve tillatelse etter, annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av planen i så fall vil informere tiltakshaver om dette.


Rambøll

4. PLANPROSESS

4.1 Deltakere i planprosessen

Det ble avholdt oppstartsmøte med Gausdal kommune 04.11.2015. Møtets formål var å avklare offentlige forutsetninger for at planarbeidet kunne igangsettes, og danne grunnlaget for en god planprosess. Tiltaket er vurdert som ikke utredningspliktig i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger av 19.12.2014.

4.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid

Oppstart av planarbeidet ble kunngjort 17.11.2015 med brev til berørte parter i henhold til adresseliste fra Gausdal kommune. I tillegg ble oppstart av planarbeidet kunngjort med annonse i Gudbrandsdølen Dagningen. Det har kommet merknader fra følgende til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet:

• Oppland Fylkeskommune • Fylkesmannen i Oppland • Statens vegvesen • Norges vassdrags- og energidirektorat • Skei Seterlags Sameie • Skei golfklubb • Høifjeldssanatoriet i Gausdal • Eva-Elisabeth Wallendahl Knudtzon, Philip Bailli Mørch og Cathinka Yvonne Mørch • Anne Berit Heje og Werner Werenskiold • Knut Amundsen • Inger Berit og Hans Kjernlie

Vedlegg 1: Varslingsdokumenter

Vedlegg 2: Merknader til varsel om oppstart

I løpet av prosessen er det bestem at reguleringsendringene ikke skulle gjøres som en endring av hele områdereguleringsplanen, men som en detaljregulering med fem delområder.

4.3 Sammendrag og kommentarer til innkomne merknader

FYLKESMANNEN I OPPLAND Sammendrag med kommentarer i blått 1. FM forventer at nasjonale og regionale interesser, presisert i ‘Fylkesmannens forventninger til

kommunal planlegging i Oppland’ kap. 2 og 3, blir ivaretatt i det videre planarbeidet og at kap. 1 om prosess og planforberedelser blir fulgt opp. Dette er fulgt opp i prosessen.

2. FM ber om at det vurderes om det er samfunnssikkerhetsfaglige forhold som det må tas hensyn til i forbindelse med reguleringen. De tenkte da på gode nok adkomstmuligheter for brann- og redningsressurser i akuttsituasjoner for liv og helse. Veger innenfor områdene for detaljregulerignen er dimensjonert for brannbil (dim.kjøretøy L).

Kommentarer til de enkelte områdene: 3. Område 2: De viser til at det går en liten bekk gjennom området og påpeker at det ved

oppdeling av mindre tomter vil ligge til rette for å detaljplanlegge løsninger som ivaretar bekken som åpen struktur, samtidig som sikkerheten ivaretas. Dette er ikke en definert bekk,


Rambøll

men den vestre delen av området er bløtt. Det er nå avsatt et grøntbelte langs vegen der overvann vil ledes mot og infilteres. Det legges videre en stikkrenne under eksisterende veg som kan lede overvann for videre infiltrasjon i friområde sør for området.

4. Område 3: FM påpeker at det ved omregulering av næringsområder til fritidsformål går områder for framtidig næringsutvikling tapt, og at dersom kommunen tillater en privatisering av tidligere avsatte næringsområder, vil FM peke på at et evt. fremtidig ønske om nye næringsarealer på uregulerte arealer i området vil måtte vurderes restriktivt. Grunneierene har fått mange tilbakemeldinger fra interessenter i tomtene at de ikke ønsker å være pålagt å leie ut hyttene. De får derfor ikke solgt dem. Det viser seg imidlertid at mange av fritidsboligene i området blir leid ut til venner og kjente av eierne i begrensede perioder, men da på frivillig basis.

5. Område 3: FM viser til vassdragskryssing og ber om at kryssingen dimensjoneres for 200-års flom med tillegg av klimapåslag 20%. Videre må miljøkvalitetene i vassdraget ivaretas ved planlegging av elvekryssingen, og tidspunkt for anleggsarbeid (15.juni – 15.september) må innarbeides i planbestemmelsene. Dette er lagt inn i bestemmelsene.

6. FM ber om at SOSI-fil og pdf-fil av plankart oversendes Statens kartverk for kontroll og utlegging i den regionale høringsdatabasen. Ok

OPPLAND FYLKESKOMMUNE Sammendrag med kommentarer i blått 1. FK påpeker at de er generelt positive til at det legges til rette for flere fritidsboliger innenfor

allerede utbygd areal, så lenge miljøkvalitetene, trafikkforholdene og bokvalitetene ikke blir skadelidende, i hvert fall ikke mer enn det som bør kunne aksepteres. Tas til etterretning

2. FK påpeker at der det skal foretas ny tomtedeling, bør mindre, grønne områder kunne revurderes, så lenge de grønne formålene ikke reduseres vesentlig i omfang. Tas til etterretning

Kommentarer til de enkelte områdene: 3. Område 1: FK påpeker at tre av tomtene er svært små og smale fra før, de er derfor i tvil om

det er mulig å oppnå tilstrekkelig kvalitet med to enheter på hver tomt der. Samtidig ligger disse tomtene helt inntil fv. 337 og det må forutsettes at det gjøres støyvurderinger, dersom dette ikke er gjort i forbindelse med områdereguleringen. Se kap. 6.1.4.

4. Område 3: FK er positive til en adkomst fra Toftsetervegen i nordøst. Områdene lenger vest har viktige løyper som ikke bør ha mer biltrafikk innpå seg. Den regulerte traseen for skitrase øst for S2F er ikke i bruk. FK ber om at bekkekyssingen håndteres i hht. NVE’s retningslinjer. Tas til etterretning. Krav satt av NVE til bekkekryssingen er lagt inn i bestemmelsene.

5. Område 5: FK viser til at terrenget er til dels svært bratt og påpeker at det ikke er gitt at mindre hytter kan innpasses på små tomter i slik terreng. Dette forutsetter en konkret vurdering av hytter og parkeringsplasser mv. Det er gjort vurdering for hver enkelt tomt innenfor område H33.

6. FK viser til at det i område H16 er en kullgrop med malmlager id 157734 avmerket. De ber om at det videreføres at kulturminnet skal vises som bestemmelsesområde med id.nr. i planen og at bestemmelsen «Fylkeskommunen har gitt tillatelse til inngrep i kullgrop id. 157734 uten vilkår om arkeologisk granskning for tiltak i hht. planen» videreføres. Dette er videreført.

STATENS VEGVESEN Sammendrag med kommentarer i blått 1. SVV viser til at et av områdene ligger inntil fylkesveg, og forutsetter at byggegrense mot

fylkesvegen beholdes slik den er i gjeldende plan. Planen gjør ingen endringer på plankartet for område 1, det er kun bestemmelsene som endres. Byggegrensene beholdes derfor uendret.

2. SVV regner med at omreguleringen fra næringsareal (hytter med utleie) til fritidsboliger begrunnes i planbeskrivelse. Dette er begrunnet i kap. 5.2.3


Rambøll

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT Sammendrag med kommentarer i blått NVE har kommentarer til område 3 (S2F). De påpeker at hvis det skal legges opp til en ny vassdragskryssing må denne dimensjoneres til en 200-års flom + klimapåslag fordi den ligger plassert inntil bebyggelse. Det er også vesentlig at et slikt tiltak utformes vassdragsteknisk tilfredsstillende for å unngå negative konsekvenser som flom, men også erosjon, masselagring og ugunstige endringer i strømningsforhold. De forutsetter at hensynsone flom med bestemmelser videreføres og evt. Endres hvis det gjennomføres tiltak som kan påvirke flomforholdene. Dette er ivaretatt i bestemmelsenes pkt. 2.15. INGER BERIT OG HANS KJERNLIE Sammendrag med kommentarer i blått Kjernlie har hytta Bekkero rett nord for Kremmeliseter ved ny veg til område 3 (S2F). På sommeren har de bilvei rett nord for hytta, på vinteren tar vinden sterkt og snøen kan drive opp til 2-3 meter høye skavler. De påpeker at denne vegen derfor er umulig å holde åpen om vinteren. De ønsker derfor å påpeke at en veg ned til hyttefeltet herfra vanskelig kan holdes åpen om vinteren. Grunneierne sammen med brøytemannskap har vurdert vegen og mener de skal klare å holde den åpen, den er derfor regulert inn i planen. SKEI GOLFKLUBB OG A/S HØIFJELDSSANATORIET I GAUSDAL V/ANDREAS SMITH-ERICHSEN Sammendrag med kommentarer i blått Smith-Erichsen påpeker at både Skei Golf og «Sanatoriet» vil gå i mot at man endrer reguleringen på område 3 (S2F). Det påpekes at Skei er i ferd med å få for få blå arealer og hvis man skal kunne fortsette som et godt kommersielt reisemål, så må man også ha gode og nok blå arealer. Det ber om at arealet beholdes «blått» med mulighet til å bygge ut hytter, men med utleieklausul. Tas til etterretning. Det viser seg imidlertid at mange av fritidsboligene på Skei blir leid ut til venner og kjente av eierne i begrensede perioder, men da på frivillig basis. SKEI SETERLAG Sammendrag med kommentarer i blått 1. Område 3 (S2F): Flertallet støtter forslaget om endring av området, fra hytter med utleieplikt

til fritidsboliger uten plikt til utleie. De forutsetter at ny adkomstveg etableres med avkjøring fra Toftsetervegen i nordøst. Ok

2. Område 1 (H16): De forutsetter at det avsattes tilstrekkelig areal til fremtidig gang- og sykkelveg på øversiden av fylkesvegen. Det gjøres ingen endringer i plankartet for området 1, kun bestemmelsene.

3. Område 2 (S3), 4 (H27) og 5 (H33): Ingen merknad. Ok KNUT AMUNDSEN Sammendrag med kommentarer i blått Amundsen er eier av eiendommen Stylen 17 gnr/bnr 155/24. Amundsen påpeker at det er ikke ønskelig for dem at det åpnes for 2 enheter på hver av tomtene, da han mener det vil føre til en ekstrem fortetting i forhold til vedtatt reguleringsplan. Han påpeker at området allerede er hardt utnyttet med vesentlig flere hytter enn det som var forutsatt tidligere. Det bes derfor om at reguleringsplanen beholdes slik den allerede er vedtatt. Det vil ikke være mulig å bebygge tomtene med større enheter siden både krav til BRA og BYA beholdes uendret i forhold til gjeldende plan. ANNE BERIT HEJE WERENSKIOLD OG WERNER WERENSKIOLD


Rambøll

Sammendrag med kommentarer i blått Werenskiold er eiere av hytte gnr/bnr 166/6 Toftesetervegen 56 ved område 3 (S2F). og ønsker å komme med noen kommentarer: 1. De viser til at deres sommeradkomst til hytta opprinnelig gikk langs syd/østre del av

Toftesæterløkja over en liten bro over bekken ved nordvestre hjørne av gnr/bnr 166/10. Våren 2011 ble de opprinnelige betongfundamentene og -dekket undergravet av vannmassene etter kraftig nedbør. De mener at det synes som om vannføringen i bekken har økt betraktelig i nedbørsperioder etter at øvre del av golfbanen ble anlagt og myrene drenert ut i dam ved hull no. 9. Utbedringen ble gjort ved at vannet er ført gjennom rør og påfylt masse. Massene rundt røret ble skyllet bort i 2013, og ny utbedring ble gjort samme år, ved å legge et større rør og grovere fyllmasse rundt. De ber derfor om at en evt. ny adkomstveg må dimensjoneres for å ta økt vannføring i bekken. Det er lagt inn krav i bestemmelsenes pkt 2.15 om tilstrekkelig dimensjonering.

2. Werenskiold påpeker at den størst ulempen ved en ny adkomstveg vil vise seg i vinter halvåret da det på grunn av landskapet bygger seg opp store snømengder i et område syd for «broen» over bekken, spesielt langs med seterlykkja og grensen mot gnr/bnr 166/10, der snødybden er mellom 2-3 meter. Grunneierne sammen med brøytemannskap har vurdert vegen og mener de skal klare å holde den åpen, den er derfor regulert inn i planen.

3. De påpeker at en evt. ny adkomstveg vil måtte gå over opparbeidende vinterparkeringsplasser, nordøst for bekken, for de to fritidsboligene. De ønsker ikke biloppstillingsplasser på eget «tun» på grunn av begrenset plass og normalt store snømengder i det aktuelle området. Hytteeierne vil få tilbud om nye parkeringsplasser mellom sine tomter og den nye vegen.

4. De påpeker også at en ny adkomstveg vil komme i konflikt med den tidligere planlagte skinedfarten nedover Toftesæterløkja mot syd. Tas til etterretning.

EVA-ELISABETH WALLENDAHL KNUDTSON, PHILIP BAILLI MØRCH OG CATHINKA YVONNE MØRCH Sammendrag med kommentarer i blått Knudtson og Mørch er hjemmelshavere til gnr/bnr 210/11 og 21 som ligger rett sør for område 3

(S2F). 1. De påpeker at det er uheldig med en utleieklausul på område 3 da dette skaper mye mer

trafikk totalt sett og i forbindelse med servicetjenester. Utleieklausulen i gjeldende plan foreslås tatt ut.

2. De viser til at det i vedtatt plan ikke er tegnet inn vei til deres port, kun et grøntareal. Det betyr at deres veitilførsel over 80 år er i planen borte. De har hatt tilgang inn fra Torsdalsvegen og hatt rett over hotellets eiendom siden 1994da de bygget ut på den tomten, hvor de har forkjøpsrett. De har etter møte med Jon Sylte (10.12.2015) forståelse for at dette skal bli rettet opp på planen slik at innkjørselen blir slik som i dag. Viser til eget brev fra kommunen datert 18.01.2016.

3. De viser til at de har en tinglyst rett til å etablere en vei inn i østlig del av tomten på nordsiden av gjerdet. Viser til eget brev fra kommunen datert 18.01.2016.

4. De viser til at en adkomst fra nordøst vil føre til mindre forstyrrelse for de hyttene som ligger med nede i kjerne av området, som deres tomt, da ikke alle skal over samme vei. De forutsetter at all bebyggelse legges så langt unna nåværende tomter som reglene tilsier. Det er lagt inn byggegrense på 4 meter fra tomtegrensene som er i h.h.t. gjeldende regelverk.

5. De påpeker at reguleringen av grøntareal frem til deres port vil være urealistisk da det alltid vil være behov for å måke opp til utleiehyttene fra hotellets side. Viser til eget brev fra kommunen datert 18.01.2016.

6. De påpeker at en fortetting er svært lite ønskelig for dem og anmoder om så skånsom og lav utbygging som mulig på disse tomtene slik at alle har glede av utsikten til fjellet og friområdene rundt. De mener derfor at en mønehøyde på 6 meter over grunnmur er for høyt. De ber om at det bygges en-etasjes hytter med gress på taket for at de skal bli mest mulig usynlige og tilpasset hyttestilen for øvrig. Detaljreguleringen legger opp til samme utnyttelse og byggehøyder på området som i gjeldende reguleringsplan.


Rambøll

5. BESKRIVELSE AV DETALJREGULERINGEN

5.1 Bakgrunn

Man ser en svingning i hyttemarkedet mot mindre tomter og hytter. For å imøtekomme markedet ønsker grunneiere for område 1 (deler av H16), 2 (deler av S3), 4 (deler av H27) og 5 (deler av H33) å kunne tilby et større spekter av fritidseiendommer, ved å legge til rette for mindre tomter for mindre «sportshytter» og tomannshytter i noen avgrensede områder på Skei. Disse er delvis tenkt lokalisert i områder med rimeligere tomtepriser, slik at totalprisen kan holdes noe lavere, og man kan nå nye kjøpergrupper. I område 3 har det vist seg vanskelig å selge store, attraktive tomter på grunn av kravet om utleie i reguleringsplanen. Grunneierne ønsker derfor å omregulere for å fjerne dette kravet, slik at området tomtene kan bli solgt og bebygd. Videre ønsker de å legge om regulert adkomst til området for å unngå kryssing av skiløyper i vest, og for å sikre adkomst til de øverste, mest attraktive tomtene. Utforming av veier og kryss i delområdene ivaretar nødvendig framkommelighet for brannbil. Dimensjonerende kjøretøy L er lagt til grunn.

5.2 Planendring

5.2.1 Område 1 – deler av H16

Figur 9 Reguleringsplan for område 1

Det foreslås at det i området åpnes for doble enheter på tomtene. Dette vil være gjennomførbart med dagens tomteinndeling og veier. De minste tomtene vil kunne ha rom for doble enheter med samlet grunnflate opp mot 100-120m2. Kommunen ønsker at skråningsutslag fra fremtidig gang- og sykkelveg langs fylkesvegen nå skal reguleres inn som annen veggrunn, dette er nå gjort. For øvrig beholdes reguleringsplan og


Rambøll

bestemmelser som før. Tomtene ligger sentralt på Skei, og i et område med for øvrig tett utnyttelse.

5.2.2 Område 2 – deler av S3

Figur 10 Utsnitt av illustrasjonsplan for område 2

Området tenkes utnyttet til mindre «sportshytter» med grunnflate opp mot ca100m2. 4 tomter innenfor planavgrensningen deles opp i 7 mindre tomter med størrelse ca 0,5-1,0 daa. Tomten i nord er innlemmet i planen grunnet en justering av tomtegrensen mot sør. Tomten får et areal på 0,89daa. Dette området er valgt ut for inndeling til mindre tomter/hytter på grunn av det forholdsvis flate terrenget, som tilsier at man kan unngå at mye tomteareal går bort i skjæring/fylling, og dermed kan bevare terreng til tross for små tomter. ATKOMST Regulert atkomstveg til området fra sør har fått en mindre justering, for å tilpasses ny tomteinndeling. Det er lagt opp til minimum 3m vegbanebredde, som i gjeldende reguleringsplan, med nødvendige breddeutvidelser i kurver og kryss for å ivareta nødvendig framkommelighet for brannbil. Grunnet et slakt terreng vil nye vegen vil medføre lite terrenginngrep i form av skjæring og fylling. TOMTEINNDELING Området er delt inn slik at alle tomter har noen arealer med slakere terreng, hvor man har mulighet til å anlegge hytter uten å gjøre for store terrenginngrep. Det er også sikret at hyttene kan orienteres med møneretning som følger kotene. Illustrasjonsplanen viser hytter med en grunnflate på 88m2. Piler i planen angir anbefalt plassering av avkjørsel til tomtene, der adkomstveg ligger i samme nivå som tomtens naturlige terreng. Alle tomter tenkes å få avkjørsel fra ny adkomstveg. OVERVANN Terrenget i den vestre delen av området ligger noe lavere enn omkringliggende, og det er bløtt. Vannet dreneres mot to små renner/bekker som leder sørover i området. For å kunne utnytte tomtene til fritidsbebyggelse må det til en masseutskifting for både veg og for hyttene mot vest.


Rambøll

Vi har lagt sonen med grøntareal (bredde 4m) til den laveste delen av tomta, langs adkomstvegens vestside, slik at overvann kan ledes mot og til dels infiltreres i denne sonen. Vannet vil kunne ledes videre sørover i åpen grøft (som i dag), via stikkrenne under eksisterende veg i sør, for videre infiltrasjon i regulert friområde sør for planområdet. Skikkrennene under adkomstene må dimensjoneres tilstrekkelig for å ta unna for unna for en 200-årsflom. BEBYGGELSE De syv nye, mindre tomtene er tenkt utbygd under ett, og solgt som «nøkkelferdige» fritidseiendommer. På denne måten kan man sørge for en god innbyrdes plassering av hyttene, og en mer rasjonell anleggsperiode som gjør det mulig å spare mer opprinnelig terreng i området enn ellers. Som en del av tilpasningen til hyttemarkedet er det ønskelig å satse på en hytteserie med noe mer moderne preg. Det er valgt å satse på hytteserien «Vy» fra Leve Hytter. Hytteserien er utviklet sammen med arkitektfirmaet Jarmund/Vigsnæs Arkitekter med utgangspunkt i Gudbrandsdalens byggeskikk, med en rekke bygg på Maihaugen som viktige referanser. De kjennetegnes av enkle volumer med saltak, store takutstikk med lav gesims og en karakteristisk kledning som gir en tilknytning til tradisjonell stavkonstruksjon. Terrasser og inngang er trukket inn i volumet. Hyttetypen er produsert i Gausdal.

Figur 11 Hytteserien «Vy». Foto og illustrasjon: Leve Hytter

Figur 12 Omkringliggende fritidsbebyggelse. Foto: Rambøll

FORHOLDET TIL EKSISTERENDE BEBYGGELSE Hyttetypen har takform, skala, proporsjoner og detaljering som harmonerer med eldre bebyggelse området, men med noe større vinduer for å ta vare på utsikt og dagslys, noe som er sterkt etterspurt i dagens hyttemarked. Vindusfeltene er smale, og deler opp fasadene på en rytmisk og harmonisk måte. Således vil hyttene ikke skille seg vesentlig ut i fra omkringliggende bebyggelse.


Rambøll

FJERNVIRKNING Området tomtene ligger i er forholdsvis flatt, og vil ikke være synlig fra Skeisvegen.

Figur 13 Området sett fra Skeisvegen, ved avkjøring til Segalstadsetervegen. Planområdet ligger ca250m inn fra vegen. Foto: Google Street View

Tomtene ligger lavt i terrenget i forhold til sine omgivelser, noe som gjør at de nye hyttene vil underordne seg omgivelsene, og vil ikke virke dominerende i landskapet, hverken sett fra veger, turruter eller omkringliggende bebyggelse. I den grad hyttene vil synes på avstand, vil det være takflatene som vil være mest eksponerte. Hyttenes vinduer er bevisst trukket inn i veggen for å få maksimal skyggevirkning, og sammen med store takutstikk og lav gesims vil dette redusere uønsket speiling i fjernvirkning.

Figur 14 Planområdet i sammenheng med omkringliggende bebyggelse, sett fra skiløype sør for området. Foto: Google Street View

Figur 15 Planområdet sett fra adkomstveg i vest. Foto: Google Street View


Rambøll

Figur 16 Planområdet sett fra nærliggende fritidsbebyggelse i vest. Bildet viser at planområdet ligger lavere enn omkringliggende bebyggelse i vest, og dermed vil være lite eksponert fra denne siden. Foto: Rambøll

FORHOLDET TIL SETERBEBYGGELSEN Det er god avstand planområdet opp til seterbebyggelsen i området (på det minste ca200m i luftlinje). Setermiljøene ligger også høyere opp i landskapet. Det åpne beitelandskapet omkring setrene gir rom omkring disse bygningsmiljøene, og skaper et tydelig skille mellom disse, og fritidsbebyggelsen nedenfor. De nye hyttene vil således ikke oppleves i direkte sammenheng med seterbebyggelsen. Hyttene vurderes derfor ikke å kunne virke skjemmende for setermiljøet.

Figur 17 Bergseng sæter sett fra Majorsli-gutua. Foto: Kjell Åge Hagemoen


Rambøll

Figur 18 Planområdet sett fra Hage Sæter. Foto: Kjell Åge Hagemoen


Rambøll

5.2.3 Område 3 – S2F


Det foreslås ny atkomstveg til området fra nordøst, for å unngå kryssing av friområde med skiløype i vest. Den nye adkomstvegen sørger for tilgjengelighet og brukbarhet også for de øverste, mest attraktive tomtene. De 11 tomtene innenfor området har fått ny inndeling tilpasset den nye vegen. Grunneier ønsker videre å endre formålet fra ‘fritids- og turistformål’ til tradisjonell fritidsbebyggelse på grunn av at det viser seg at det ikke er marked for private hytter med krav om utleie i området. Det har vært flere interessenter som trekker seg etter at de har blitt informert om utleiekravet. Se kap. 6.2.5 om eventuelle virkninger for sysselsettingen i området. ATKOMST Atkomstvegen anlegges med vegbanebredde på minimum 4meter, som i gjeldende reguleringsplan, med nødvendige breddeutvidelser i kurver og kryss for å ivareta nødvendig framkommelighet for brannbil. Adkomstvegen vil også gi en bedre og romsligere adkomst til eiendommene med gnr/bnr 166/6, 166/10 og 210/22. Kryss i nord dimensjoneres for at større kjøretøy kan snu (L). Flytting av adkomstvegen fra vest til øst fører til at det blir et krysningspunkt mellom skiløypa og vegen som må løses med planfrikryssing, der skiløypa legges over vegen. Skiløypa er ikke tatt i bruk, men er regulert i gjeldene reguleringsplan for Skei sør. Det forventes at det ikke kommer krav om utbygging av skibrua før det er behov for denne skiløypa og den tilrettelegges. TOMTEINNDELING Tomtene er delt inn på en slik måte at alle tomter har slake arealer hvor man kan anlegge hytter uten å gjøre for store terrenginngrep. Det er også sikret at hyttene kan orienteres med møneretning som følger kotene. Tomtestørrelsen ligger på ca1-1,3daa. Illustrasjonsplanen viser hytter med en grunnflate på 88m2. Piler i planen angir anbefalt plassering av avkjørsel til tomtene, der adkomstveg ligger i samme nivå som tomtens naturlige terreng.


Rambøll

TERRENG Vegene er forsøkt plassert så skånsomt i terrenget som mulig, og vil være med på å gjøre terrenginngrepene på hver enkelt tomt mindre enn tidligere. BEKKEKRYSSING Vegen krysser en bekk i nordøst. Det stilles krav i reguleringsbestemmelsene om at kryssingen skal dimensjoneres for 200-årsflom.



Området tenkes utnyttet til mindre «sportshytter» med grunnflate opp mot ca100m2. Områdets opprinnelige 11 tomter er delt inn i 20 mindre tomter med størrelse ca0,45-0,8daa. Området er valgt ut for inndeling til mindre tomter/hytter fordi de ligger som en egen klynge litt avgrenset fra øvrige hytter, og dermed kan egne seg for å ha en annen/mindre typologi. ATKOMST Hovedadkomstvegen beholdes som i gjeldende reguleringsplan, med bredde minimum 4m. Stikkvegen til tomter i nord er lagt om for å tilpasses terrenget bedre. Vegen får minimumsbredde 3m, som i gjeldende regulering. Det er lagt til en stikkveg som gir adkomst til nye tomter i sør, også denne med minimumsbredde 3m. Utforming av veier og kryss ivaretar framkommelighet for brannbil, med nødvendig breddeutvidelser i kurver og kryss.


Rambøll

TOMTEINNDELING Tomtene er delt inn på en slik måte at alle tomter har noen arealer med slakere terreng, hvor man har mulighet til å anlegge hytter uten å gjøre for store terrenginngrep. De minste tomtene ligger i de flateste områdene. Illustrasjonsplanen viser hytter med en grunnflate på 71m2. Piler i planen angir anbefalt plassering av avkjørsel til tomtene, der adkomstveg ligger i samme nivå som tomtens naturlige terreng. TERRENG Terrenget er hensyntatt i planforslaget ved at terrengformer i form av koller øst i området er tatt vare på, og fritidsbebyggelsen er lagt til de flatere områdene. Terrengformene er viktige landskapsstrukturer, og gir karakter til området.



Området tenkes utnyttet til mindre og mellomstore hytter, grunnflate opp mot ca150m2. 12 store tomter i gjeldende reguleringsplan deles opp i 21 tomter med størrelse ca0,8-1,8daa. Området er valgt ut på bakgrunn av terrengvurderinger, som viser at det er mulig å plassere flere mindre hytter i dette området. Videre er det et ønske å samle de små og mellomstore hyttene, for å sikre en helhetlig karakter for området. ATKOMST For å optimalisere terrengtilpasningen er atkomstvegen er justert noe i forhold til gjeldende reguleringsplan. I tillegg er det lagt inn 3 nye avkjørsler som ivaretar atkomst til 1-3 tomter. Vegen får minimum 3m vegbanebredde, som i gjeldende reguleringsplan, med nødvendige breddeutvidelser i kurver og kryss for å ivareta nødvendig framkommelighet for brannbil. Det er lagt opp til snuplass dimensjonert for større kjøretøy (L) i enden av atkomstvegen i vest. TOMTEINNDELING De nye tomtene er delt inn på en slik måte at alle tomter har noen arealer med slakere terreng, hvor man har mulighet til å anlegge hytter uten å gjøre for store terrenginngrep.


Rambøll

Illustrasjonsplanen viser hytter med en grunnflate på 88m2. Piler i planen angir anbefalt plassering av avkjørsel til tomtene, der adkomstveg ligger i samme nivå som tomtens naturlige terreng. GRØNTOMRÅDER/BEKKER Som i gjeldende plan er det lagt opp til tverrgående grøntområder mellom grupper av tomter. Plassering og antall tverrgående grøntområder er beholdt, men justert noe. Justeringen gir mer rom omkring eksisterende bekk gjennom området.

Vedlegg 3: Illustrasjonsplaner i større målestokk


Rambøll

5.3 Arealbruk

Det er utarbeidet detaljreguleringsplaner for fem delområder på Skei sør. Tabellene under viser fordelingen mellom ulike arealbruksformål i eksisterende og ny plan.

Tabell 1 Arealer Område 1 – deler av H16

Arealformål Areal (daa) eksiterende plan

Areal (daa) ny detaljreguleringsplan

Fritidsbebyggelse 5,21 4,42 Veg 0,54 0,54 Annen veggrunn – grønt areal - 0,79 Totalt 5,75 5,75

Tabell 2 Arealer Område 2 – deler av S3



Fritidsbebyggelse 5,28 5,26 Veg 0,77 0,85 Landbruksformål 0,38 0,37 Friluftsformål 0,27 0,23 Totalt 6,71 6,71

Tabell 3 Arealer Område 3 – S2F



Fritidsbebyggelse 0,16 11,83 Fritids- og turistformål 12,39 - Skianlegg 0,11 0,21 Veg 1,85 3,33 Landbruksformål 0,24 0,17 Friluftsformål 2,56 1,86 Kombinerte formål 0,81 0,71 Totalt 18,12 18,12




Fritidsbebyggelse 12,12 12,18 Veg 2,22 2,76 Friluftsformål 9,34 8,74 Totalt 23,68 23,68




Fritidsbebyggelse 24,70 22,29 Veg 1,99 2,96 Friluftsformål 6,61 8,05 Totalt 33,30 33,30


Rambøll

6. MILJØ OG SAMFUNN – BESKRIVELSE OG VIRKNINGER

6.1 Miljø

6.1.1 Landskap

Planområdene er allerede avsatt til områder for fritidsbebyggelse i gjeldende plan og flere av områdene rundt er allerede utbygd. Endringen for landskapet som en følge av detaljreguleringen, vil derfor ikke være stor. Område 1 og 2 ligger i intensivt utnyttede områder og endringen vil være lite synlig i fjernvirkning. For område 3 vil ny vegadkomst være det største terrenginngrepet. Vegen er forsøkt plassert så skånsomt i terrenget som mulig og vil forhåpentligvis være med på å gjøre terrenginngrepene på hver enkelt tomt mindre enn tidligere. For område 4 er terrenget hensyntatt ved at noen terrengformer i form av koller øst i området er tatt vare på. Videre er adkomstveg til de nordligste tomtene lagt om for å tilpasses terrenget på en bedre måte. For område 5 er det også gjort en nøye vurdering av terrenget i forhold plassering av veger og hyttene. En del av de tidligere regulerte områdene er tatt ut for å bevare terrengformer i større grad og hyttene er plassert mer skånsomt inn i terrenget.

6.1.2 Kulturminner og kulturmiljø

Forholdet til kulturminner er avklart i forbindelse med arbeidet med områdereguleringsplanen. Oppland Fylkeskommune har bedt om at det videreføres at kulturminnet innenfor område 1 (H16) skal vises som bestemmelsesområde med id.nr. i planen og at bestemmelsen «Fylkeskommunen har gitt tillatelse til inngrep i kullgrop id. 157734 uten vilkår om arkeologisk granskning for tiltak i hht. planen» videreføres. Dette er gjort i dette planarbeidet.

6.1.3 Naturens mangfold

Forholdet til naturmangfold er avklart gjennom arbeidet med gjeldende områdereguleringsplan. Gjeldende grenser for fritidsbebyggelsen er opprettholdt i stor grad og kun mindre justeringer er utført, med unntak av ny adkomstveg til område 3 (S2F). Denne vegen følger dagens adkomst i stor grad før den strekker seg over området regulert til skiløype/landbruksformål. Ingen nye, større områder som tidligere ikke har vært tenkt tatt i bruk, er omdisponert til bruk i denne planen. Området og tiltaket er vurdert ut i fra naturmangfoldsloven av 19.juni 2009 § 7 og §§ 8-12. Prinsippene i §§ 8-12 er fulgt i henhold til § 7, som vist under. I henhold til § 8 er kunnskapsgrunnlaget funnet tilstrekkelig. Det er ikke kjent at tiltaket i stor grad berører naturmangfold, sårbare eller truede arter eller økosystemer. Føre-var-prinsippet i § 9 er vurdert og det er ikke funnet at tiltaket er en risiko for vesentlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Planområdet er allerede berørt av hytteutbygging og aktivitet knyttet til dette, i tillegg er områdene er allerede omdisponert gjennom gledende plan. Det er derfor ikke kjent at denne planendringen vil ha stor innvirkning på økosystemet i henhold til § 10.


Rambøll

Forslagsstiller kjenner ikke til at det er behov for å benytte seg av bestemmelsene i § 11-12 om kostnader ved miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.

6.1.4 Støy

Støy er her aktuelt for område 1 (H16) som ligger langs fylkesvegen. Det blir ingen endringer for området annet enn at det tomtene kan bebygges med hytter med to enheter. I planbeskrivelsen til gjeldende plan står det at «noe trafikkstøy må påregnes fra fylkesvegen i området H16.» konsekvensene av dette er satt til at «støyskjerming i form av fasadetiltak må vurderes for ny bebyggelse». Dette videreføres nå som området åpner for to enheter pr. tomt.

6.1.5 Vassdrag

Den vestre delen av område 2 (S3) er det i dag vått, og man tenker seg at det må til en masseutskifting for hyttene mot vest. Overvann vil ledes mot og infilteres i grøntområdet/friområdet som er regulert og flyttet til vestre side av ny adkomstveg, og veggrøft. Det legges videre en stikkrenne under eksisterende veg som kan lede overvann for videre infiltrasjon i friområde sør for området. Ny adkomstveg til område 3 (S2F) vil krysse en bekk i øst. Bekkekryssingen skal dimensjoneres for å ta unna for en 200-års flom + klimapåslag på 20%. Det er også gitt bestemmelser til at utforming og plassering ikke må føre til uheldige vassdragstekniske konsekvenser slik som erosjon og flom i tillegg til at perioden for anleggsarbeid i vassdraget kun kan utføres i perioden 15.juni til 15. september. I området 3 (H33) er grøntområdene justert noe for å gi mer plass omkring en eksisterende bekk gjennom området.

6.1.6 Landbruk

I for område 3 (S2F) vil deler av området regulert til skiløype/landbruksformål, som ikke tidligere er omdisponert, bli omdisponert til vegformål. Dette området dekker et areal på 773,9 m2, der 97,5 m2 er det kombinerte formålet. Krysset mellom Toftesetervegen og vegen ned mot Krommelisæter er utvidet noe for å gi bedre plass i krysset. Dette fører til en omdisponering av 63,7m2 fra landbruksformål til veg i forhold til gjeldende plan.


Rambøll

6.2 Samfunn

6.2.1 Transport og trafikk

En tettere utbygging av områdene vil gi noe økt trafikk. Hvis en anslår at hver hytte/enhet, ved mye bruk, har 100 gjestedøgn pr år og tar 3 turer pr gjestedøgn, gir det en ÅDT på 1,6 pr enhet. En kan forvente at det er størst belegg på hyttene ca. 10-15 dager i løpet av året, det vil si jul, vinterferie og påske. Hvis en antar at belegget disse dagene er ca. 70 % vil det genereres 63 turer pr enhet som gir daglig et gjennomsnitt på 4,2 turer pr. enhet/hytte. For områdene vil dette da fordele seg slik: Område Antall nye hytter/enheter Økning i ÅDT Anslått økning pr. dag i

perioder med størst belegg Område 1 (H16) 7 11,2 29,4 Område 2 (S3) 3 4,8 12,6 Område 3 (S2F) 0, men belastning på ny

veg og Toftesetervegen vil være 11

17,6 46,2

Område 4 (S27) 9 14,4 37,8 Område 5 (S33) 9 14,4 37,8 Økningen på vegnettet i forhold til det som er regulert og utbygd må derfor sies å være liten til moderat, og vil ikke kreve tiltak på vegnettet utenfor planområdene for detaljreguleringen.

6.2.2 Friluftsliv og rekreasjon

Tilgangen til grønnstruktur og skiløyper opprettholdes i alle områdene. Ved område 3 (S2F) vil det ved utbygging av fremtidig skiløype i øst måtte bygges en planfrikryssing, der skiløypa legges i bru over vegen. En fordel er at dagens skiløyper vest for planområdet ikke vil bli belemret med mer trafikk som en følge av utbyggingen av dette området, slik som i gjeldende plan.

6.2.3 Barn- og unges interesser

Detaljreguleringen vil ikke gi endringer som påvirker barn- og unges interesser. Tilgang til grønnstruktur og skiløyper opprettholdes som ved gjeldende plan, med unntak av at fremtidig skiløype øst for område 3 som må bygges planfri når det evt. blir aktuelt å bygge ut denne. Det blir ingen endring for skiløypa rett vest for planområdet, denne var tidligere planlagt planfri, men vegen som krysser området er nå fjernet.

6.2.4 Befolkningens helse

Detaljreguleringen vil ikke påvirke befolkningens helse.

6.2.5 Sysselsetting

Som en følge av at område 3 (S2F) omreguleres fra fritids- og turistformål til fritidsbebyggelse vil det i en liten grad gi konsekvenser for sysselsettingen på Skei. I gjeldende plan var det planlagt for utbygging av tradisjonelle hytter innenfor området, men med en utleieklausul. Endringen som foreslås er å fjerne utleieklausulen, slik at området kan bebygges med private hytter uten krav til


Rambøll

utleie. For sysselsetting vil det ha betydning ved at det ikke blir behov tjenester som administrasjon, renhold og vaktmester i samme grad som for utleiehyttene. Det blir en forholdsvis liten reduksjon i disse tjenestene siden området er planlagt utbygd med 11 hytter som hadde utleiekrav i 36 uker pr. år. Det har også blitt vanligere for tradisjonelle private hytter å leie inn disse tjenestene, slik at tap i sysselsetting kan være mindre enn antatt.

6.2.6 Risiko- og sårbarhet

En egen ROS-analyse ligger vedlagt.

Vedlegg 4: ROS- analyse


Ramboll

VEDLEGG 1 VARSLINGSDOKUMENTER

1/4

Arkiv ref.: U:\1350012367\7-PROD\D-Areal\DOK\Varsel om oppstart\Varslingsbrev_Omregulering Skei sør.docx

Rambøll Norge AS

NO 915 251 293 MVA

Dato 2015-11-17 Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T +47 61 27 05 00 www.ramboll.no Vår ref. LBG

Til sektormyndigheter og berørte parter KUNNGJØRING OM VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSPLANARBEID OG FORHANDLINGER OM UTBYGGINGSAVTALE FOR REGULERINGSENDRING SKEI SØR – H16, S3, S2F, H27 OG H33 I GAUSDAL KOMMUNE I medhold av § 12-8 i Plan- og bygningsloven, kunngjøres herved at det skal igangsettes reguleringsarbeide for reguleringsendring Skei sør – H16, S3, S2F, H27 og H33 i Gausdal kommune. Gjeldende områdereguleringsplan for Skei sør ble vedtatt 25.09.2014. Denne reguleringsendringen har som formål å gjøre endringer på fem mindre områder innenfor planen. Dette gjelder for de enkelte områdene: Område 1 (H16)

Området inkluderer sju tomter, det skal ikke gjøres endringer på plankartet, men åpnes for 2 enheter pr. tomt. Området er ligger sentralt på Skei og i et allerede tett utbygd område. Området ligger på gårds- og bruksnr. 155/1. Planområdet dekker et areal på ca. 5,7 daa.

2/4


Område 2 (S3)

Området inkluderer fire eksisterende tomter som skal deles opp til mindre tomter for mindre hytter. Området ligger på gårds- og bruksnr. 214/6. Planområdet dekker et areal på ca. 5,2 daa. Område 3 (S2F)

Området skal omreguleres fra fritidsboliger med utleieklausul til tradisjonelle fritidsboliger (uten pålagt utleie). Det skal vurderes en ny adkomstveg med avkjøring fra Toftsetervegen i nordøst. Tomtestørrelse beholdes og tomtegrenser tilpasses ny adkomstveg. Området ligger på gårds- og bruksnr. 166/1, 201/1, 236/1, 166/8, 166/10 og 210/22. Planområdet dekker et areal på ca. 20,2 daa.

3/4


Område 4 (H27)

Området inkluderer 11 tomter som skal deles opp i mindre tomter til mindre hytter. Området ligger på gårds- og bruksnr. 213/39 og 197/23. Planområdet dekker et areal på ca. 21,7 daa. Område 5 (H33)

Området inkluderer 39 tomter som skal vurderes om hvilke som er best til å dele opp til mindre tomter for mindre hytter. Plangrensen vil bli avgrenset gjennom prosessen. Deler av området er kupert og mindre hytter vil kunne gi en bedre løsning for landskap og terreng i nær- og fjernvirkning. Området ligger på gårds- og bruksnr. 180/1. Planområdet dekker et areal på ca. 92,7 daa.

@g

Tiltaket er vurdert som ikke utredningspliktig i henhold til Forskrift om

konsekvensutredninger av 79.12.2014. Det vil gjennom planarbeidet bli gjotten vurdering av tiltakets virkninger for omgivelsene.

Innkomne uttalelser vil bli vurdert og tatt med i det videre planarbeidet.

Varslingsdokumentene ligger ute på Gausdal kommunes sin hjemmesidehttp://www.qausdal. kom m u ne. no/

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Rambøll Norge AS vedLine B. Grønlie tlf. 48 2t 69 [email protected]

Eventuelle merknader eller innspill som kan ha betydning for planarbeidet bes

rettet skriftlig til [email protected] eller til Rambøll Norge AS Løkkegata

9,2675 Lillehammer.

Frist for kommentarer og innspill til planarbeidet er 11-12-2015.

Det vil bli ny anledning til å uttale seg når forslag til reguleringsplan blir lagt uttil offentlig ettersyn.

VARSEL OM OPPSTART FORHANDLINGER OM UTBYGGINGSAVTALEI henhold til PBL g 17-4 varsles samtidig om oppstart av forhandlinger omutbyggingsavtale knyttet til varslet reguleringsendring. Behovet for en slikutbyggingsavtale vil avklares parallelt med planarbeidet.

Kontaktperson for utbygg ingsavtalen er:Jon Sylte, epost: [email protected]

Merknader til forhandling om utbyggingsavtale sendes til:Gausdal kommune, Vestringsvegen 8, 265I Østre Gausdal eller til epostion.sylte@gausdal. kommu ne. no

Frist for kommentarer og innspill til utbyggingsavtalen er 11-12-2015.

Vedlegg 1: Kart med planavgrensninger

Med vennlig hilsen

L,^rB bwnla__Line Bjørnstad GrønlieArealplanlegger

M +47 [email protected]

4/4

Arkiv ref.: U:U350012367\7-PROD\D-Areal\DOK\Varsel om oppstartvarslingsbrev-Omregulering Skei sør.docx


Rambøll

VEDLEGG 2 MERKNADER TIL VARSEL OM OPPSTART

1


Fra: [email protected]: 10. desember 2015 11:53Til: Line Bjørnstad GrønlieKopi: [email protected]; [email protected]; firmapost-

[email protected]; [email protected]: Gausdal kommune - områdereguleringsplan Skei sør - endring av

områdene H16, S3, S2F, H27 og H33 - oppstart

Oppfølgingsflagg: Følg oppStatus for flagg: Flagget

Deres referanse LBG

Vår referanse 2011/7007‐42 421.4 OMD

Vi vi viser til brev av 17. november 2015 hvor det varsles oppstart av arbeid med endring av områdereguleringsplan Skei sør for 5 delområder i planen.

Fylkesmannen viser til www.planoppland.no og forventer generelt at nasjonale og regionale interesser omtalt i Planskjemaet og presisert i Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging i Oppland kap. 2 og 3, blir ivaretatt i det videre planarbeidet. Vi forventer ellers at kap. 1 om prosess og planforberedelse blir fulgt opp. Vi har i tillegg følgende merknader til endringsforslagene:

Fylkesmannen ber kommunen og forslagsstiller vurdere om det er samfunnssikkerhetsfaglige forhold, som det må tas hensyn til i forbindelse med reguleringsendringene for de fem områdene. Vi tenker her på gode nok adkomstmuligheter for brann‐ og redningsressurser i akuttsituasjoner for liv og helse.

Når det gjelder de enkelte områdene har vi følgende særlige kommentarer til disse.

Område 2 (S3):

Det går en liten bekk gjennom området. Ved oppdeling av mindre tomter ligger det til rette for å detaljplanlegge løsninger som ivaretar bekken som åpen struktrur i landskapet, samtidig som hensynet til sikkerhet ivaretas. Område 3 (S2F)

Fylkesmannen påpeker at ved omreguleringer fra næringsområder til fritidsformål går områder for framtidig næringsutvikling tapt. Dersom kommunen tillater en slik privatisering av tidligere avsatte næringsområder, vil Fylkesmannen peke på at et eventuelt fremtidig ønske om nye næringsarealer på uregulerte arealer i området vil måtte vurderes restriktivt.

Endringen for område 3 innebærer en innebærer en mulig vassdragskryssing. Dersom det skjer må kryssingen dimensjoneres for 200‐års flom med tillegg av klimapåslag 20%. Videre må miljøkvalitetene i vassdraget ivaretas ved planlegging av elvekryssingen, og tidspunkt for anleggsarbeid (15. juni ‐ 15 september) må innarbeides i planbestemmelsene.

2

Oversendelse av SOSI‐fil

Ved høring av planforslag ber vi om at ett eksemplar av SOSI‐fil og pdf‐fil sendes til Statens kartverk pr e‐post; [email protected]. Statens kartverk Hamar vil lagre den digitale arealplanen i en egen regional høringsdatabase som de statlige og regionale høringsinstansene skal benytte i sin saksbehandling. Dette vil forenkle saksbehandlingen og gi raskere og bedre høringsuttalelser til kommunene. De filene som oversendes må være identiske med det plankartet som legges ut til offentlig ettersyn. Statens kartverk vil utføre en teknisk kontroll av planen og melde ev. rettingsbehov tilbake til kommunen.

Med vennlig hilsen

Olav Malmedal Seniorrådgiver, Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Oppland

Tlf: +4761266141 ‐ Faks: +4761266167 Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Epost: [email protected] Internett: www.fylkesmannen.no/oppland

Denne e-posten er bare ment for personen/-e angitt ovenfor. Innholdet kan være strengt fortrolig, og må verken leses eller kopieres av uvedkommende. Ved feilsending ber vi om at e-posten slettes og at vi blir kontaktet.

Alle vedlegg scannes for virus

Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten

1


Fra: Sira Randi <[email protected]>Sendt: 14. desember 2015 16:49Til: Line Bjørnstad GrønlieKopi: '[email protected]'; '[email protected]';

[email protected]: Varsel om oppstart av reguleringsendring Skei sør

Oppfølgingsflagg: Flag for follow upStatus for flagg: Flagget

Vi viser til mottatt varsel om endring av hyttetomter i Skei sør. Endringen består i at det skal åpnes for flere enheter innenfor fem mindre områder innenfor gjeldende reguleringsplan slik at en del tomter skal kunne bebygges med to eller flere enheter i stedet for en. Et av områdene ligger inntil fylkesveg. Vi forutsetter at byggegrense mot fylkesvegen beholdes slik den er i gjeldende plan. Et annet av områdene foreslår omregulert fra næringsareal (hytter med utleie) til fritidsboliger. Vi regner med at dette begrunnes i planbeskrivelsen. Ut over dette har vi ikke kommentarer til oppstartsvarselet. Med hilsen Randi Sira Seksjon: Plan og trafikk Oppland Postadresse: Statens vegvesen Region øst, Postboks 1010, 2605 LILLEHAMMER Besøksadresse: Industrigata 1, LILLEHAMMER Telefon: +47 61271232 Mobil: +47 45499468 e-post/Lync: [email protected] www.vegvesen.no e-post: [email protected] Tenk miljø - spar papir. Trenger du å skrive ut denne e-posten?

1


Fra: Haslestad Kristin Hasle <[email protected]>Sendt: 18. november 2015 14:24Til: Line Bjørnstad GrønlieKopi: 'Fylkesmannen i Oppland'; 'Oppland fylkeskommune'Emne: NVE sak 201106232 - Varsel om oppstart - Reguleringsendring -

reguleringsplan for Skei sør – H16, S3, S2F, H27 OG H33Vedlegg: Sjekkliste_NVE_2015.docx


NVE sak 201106232 ‐ Varsel om oppstart ‐ Reguleringsendring ‐ reguleringsplan for Skei sør – H16, S3, S2F, H27 OG H33 Vi viser til varsel om oppstart datert 17.11.2015. Det er, ut fra varsel om oppstart, i hovedsak område 3 (S2F) som omfatter våre ansvarsområder. Hvis det skal legges opp til en ny vassdragskryssing må denne dimensjoneres til en 200‐års flom + klimapåslag fordi den ligger plassert inntil bebyggelse. Det er også vesentlig at et slikt ev tiltak utformes vassdragsteknisk tilfredsstillende for å unngå negative konsekvenser som flom, men også erosjon, masselagring og ugunstige endringer i strømningsforhold. Vi forutsetter at hensynssone flom med bestemmelser videreføres og ev endres hvis det gjennomføres tiltak som kan påvirke flomforholdene. Vedlagt ligger vår sjekkliste for utarbeiding av reguleringsplaner. Denne omfatter alle våre ansvarsområder og hvilke plankrav som gjelder. Kristin Hasle Haslestad senioringeniør Skred- og vassdragsavdelingen Region Øst Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Telefon: 09575 eller direkte: 22 95 96 85 E-post: [email protected] eller direkte: [email protected] Web: www.nve.no

Sjek

klis

te fo

r reg

uler

ings

plan

- vu

rder

ing

av te

ma

inne

nfor

NVE

s for

valtn

ings

områ

der (

pr. 1

1.06

.201

5)

NVE

har

et s

tatli

g fo

rval

tnin

gsan

svar

for v

assd

rags

- og

ener

gire

ssur

ser s

amt f

oreb

yggi

ng a

v sk

ader

fra

flom

- og

skre

d. K

omm

unen

e ha

r et a

nsva

r for

å ta

hen

syn

til d

isse

tem

aene

i ar

ealp

lanl

eggi

ngen

. Den

ne sj

ekkl

isten

kan

bru

kes t

il hj

elp

for v

urde

ringe

r, m

en e

r ikk

e ut

tøm

men

de.

Når

det

gje

lder

flom

- og

skre

dfar

e vi

ser v

i til

at d

et sk

al u

tarb

eide

s en

ROS-

anal

yse

for a

lle p

lane

r, ja

mfø

r pla

n- o

g by

gnin

slove

ns §

4-3

og

DSB

veile

der S

amfu

nnss

ikke

rhet

i ar

ealp

lanl

eggi

ngen

. RO

S-an

alys

en m

å in

neho

lde

en b

egru

nnet

vur

derin

g av

om

det

er f

are

for f

lom

, ero

sjon

elle

r skr

ed, o

g en

kon

klus

jon

på o

m d

et e

r tilf

reds

still

ende

sik

kerh

et i

henh

old

til T

EK10

. N

år d

et g

jeld

er v

assd

rag

og e

nerg

ianl

egg

er d

et n

oen

type

r tilt

ak so

m v

il ha

beh

ov fo

r avk

larin

g i f

orho

ld ti

l sek

torlo

vver

k (v

annr

essu

rslo

ven

og

ene

rgilo

ven)

.

Tem

a i p

lane

n Hv

ilke

vurd

erin

ger b

ør g

jøre

s In

narb

eidi

ng i

plan

Li

nker

til m

er in

form

asjo

n Er

det

vas

sdra

g i p

lano

mrå

det?

Styr

ing

av a

real

bruk

en b

ort f

ra

vass

drag

ene

er d

et b

este

virk

emid

dele

t fo

r å ta

var

e på

vas

sdra

gsm

iljø

og

begr

ense

vas

sdra

gsre

late

rt fa

re.

Hvor

dan

skal

pla

nen

ta h

ensy

n til

nat

ur-,

kultu

rmilj

ø og

frilu

ftsin

tere

sser

i 10

0-m

eter

sbel

tet l

angs

vas

sdra

g, jf

. pbl

§ 1

.8?

Gene

relt

er d

et v

iktig

å h

olde

vas

sdra

g åp

ne o

g be

kkel

ukki

ng fr

aråd

es.

Ders

om d

et p

lanl

egge

s tilt

ak so

m b

erør

er

allm

enne

inte

ress

er i

vass

drag

elle

r gru

nnva

nn,

må

kons

ekve

nsen

e av

det

te b

eskr

ives

, som

gr

unnl

ag fo

r ev.

kon

sesjo

nsvu

rder

ing

elle

r sa

mor

dnin

g et

ter v

annr

essu

rslo

ven.

Hvi

lke

alte

rnat

ive

løsn

inge

r elle

r avb

øten

de ti

ltak

er

mul

ig fo

r å iv

aret

a va

ssdr

ag?

I ver

na v

assd

rag

bør e

n vu

rder

e di

ffere

nsie

rt

forv

altn

ing

ette

r PRP

for v

erna

vas

sdra

g.

Alle

vas

sdra

g, in

klud

ert å

pne

og lu

kka

bekk

er, b

ør m

erke

s tyd

elig

i pl

anka

rtet

og

regu

lere

s til

area

lform

ål 3

, 5 e

ller 6

, jf §

12-5

.

Best

emm

else

r om

byg

gegr

ense

til v

assd

rag,

ka

n di

ffere

nsie

res u

t fra

kon

kret

e vu

rder

inge

r av

allm

enne

hen

syn,

for

ekse

mpe

l 50-

100

m la

ngs h

oved

vass

drag

og

20 m

lang

s bek

ker.

Foru

tset

ning

er fo

r og

ev. a

vbøt

ende

tilta

k ve

d va

ssdr

agsin

ngre

p m

å in

narb

eide

s i

best

emm

else

r.

Forv

altn

ing

ette

r RPR

for v

erna

vas

sdra

g ka

n fa

stse

ttes

i be

stem

mel

ser o

g/el

ler v

ises s

om

hens

ynss

one.

Kart

tjene

sten

NVE

Atla

s

Area

lpla

nleg

ging

og

vass

drag

smilj

ø

Plan

- og

bygn

ings

love

ns §

12-

5

Plan

- og

bygn

ings

love

ns §

1-8

Vann

ress

urslo

ven

Vern

epla

n fo

r vas

sdra

g

RPR

for v

erne

de v

assd

rag

Kan

områ

det v

ære

flom

utsa

tt?

Ders

om p

lano

mrå

det e

r inn

enfo

r 20-

met

ersb

elte

t lan

gs b

ekk

elle

r 100

-m

eter

sbel

tet l

angs

elv

så b

ør fl

omfa

re

vurd

eres

. På

flate

elv

esle

tter

vil

flom

men

ha

stør

re u

tstr

ekni

ng.

På g

runn

av

klim

aend

ringe

r for

vent

es

økt f

lom

vann

førin

g m

ed m

inst

20%

i sm

å ne

dbør

felt

og k

ystv

assd

rag.

I no

en

regi

oner

vil

også

flom

men

e øk

e i s

tore

va

ssdr

ag.

Finn

es d

et fl

omso

neka

rt i

plan

områ

det?

Ute

nfor

kar

tlagt

e om

råde

r kan

en

førs

te

vurd

erin

g ba

sere

s på

obse

rvas

jone

r fra

tidl

iger

e flo

mm

er, l

okal

kunn

skap

og

kart

anal

yse.

Ved

tvil

må

det g

jøre

s en

fagk

yndi

g ut

redn

ing.

Det m

å vi

ses s

ærli

g ak

tsom

het l

angs

bra

tte

og

mas

sefø

rend

e va

ssdr

ag.

Even

tuel

le k

ulve

rter

, bru

er o

g be

kkel

ukki

nger

so

m k

an g

å te

tt, b

ør k

artle

gges

.

Vil u

tbyg

ging

en m

edfø

re ø

kt o

verv

ann

og

rask

ere

avre

nnin

g til

vas

sdra

g? V

il ha

vniv

åstig

ning

og

stor

mflo

ha

bety

dnin

g fo

r flo

mva

nnst

and

i vas

sdra

g m

ed u

tløp

i sjø

?

Ny

beby

ggel

sen

bør i

utg

angs

punk

tet

plas

sere

s ute

nfor

flom

utsa

tte

områ

der.

Flom

utsa

tte

area

l ska

l vise

s som

he

nsyn

sson

e og

tilk

nytt

es b

este

mm

else

r so

m iv

aret

ar si

kker

hete

n gi

tt i

TEK1

0 §7

-2.

En a

vsta

ndsg

rens

e på

20

m fr

a be

kker

vil

norm

alt d

ekke

fare

for f

lom

og

flom

skre

d

Alte

rnat

ive

flom

veie

r for

lukk

ede

bekk

er b

ør

vise

s som

hen

syns

sone

i pl

anen

Det k

an fa

stse

ttes

bes

tem

mel

ser o

m lo

kal

over

vann

shån

dter

ing.

Flom

sone

kart

uta

rbei

det a

v N

VE

Krav

til f

lom

sikke

rhet

i TE

K10

Retn

ings

linje

2/2

011:

Fla

um- o

g sk

redf

are

i are

alpl

anar

(rev

. 20

14)

Rett

leia

r 3/2

015:

Fla

umfa

re

lang

s bek

ker

Retn

ings

linje

r for

flo

mbe

regn

inge

r

Fakt

a: H

vord

an ta

hen

syn

til

klim

aend

ringe

r

Fakt

a: G

IS fi

nner

flom

veie

ne

Klim

atilp

asni

ngst

iltak

inne

n va

nn

http://lovdata.no/lov/2008-06-27-71/§4-3

http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2008/Tema/temasamfunnssikkerhetareal.pdf

http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2008/Tema/temasamfunnssikkerhetareal.pdf

http://lovdata.no/lov/2000-11-24-82

http://lovdata.no/lov/1990-06-29-50

http://atlas.nve.no/


http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Vassdragsmiljo/Arealplaner-og-inngrep/

http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Vassdragsmiljo/Arealplaner-og-inngrep/



http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-11-24-82?q=vannressursloven

http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/verneplan/

http://lovdata.no/forskrift/1994-11-10-1001

http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/Farekartlegging/Flomsonekart/

http://byggeregler.dibk.no/dxp/content/tekniskekrav/7/2/

http://webby.nve.no/publikasjoner/retningslinjer/2011/retningslinjer2011_02.pdf



http://publikasjoner.nve.no/veileder/2015/veileder2015_03.pdf

http://publikasjoner.nve.no/veileder/2015/veileder2015_03.pdf

http://www.nve.no/PageFiles/1336/Retningslinjer%202013_mars.pdf?epslanguage=no

http://www.nve.no/PageFiles/1336/Retningslinjer%202013_mars.pdf?epslanguage=no

http://www.nve.no/Global/Publikasjoner/Publikasjoner%202014/Faktaark%202014/Fakta-ark-260314%20.pdf

http://www.nve.no/Global/Publikasjoner/Publikasjoner%202014/Faktaark%202014/Fakta-ark-260314%20.pdf

http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/102714/Exflood_tema_endelig_litenversjon.pdf

http://www.miljodirektoratet.no/PageFiles/19306/Klimatilpasning_vann_og_avlop_norsk_vann.pdf

Tem

a i p

lane

n Hv

ilke

vurd

erin

ger b

ør g

jøre

s In

narb

eidi

ng i

plan

Li

nker

til m

er in

form

asjo

n og

avl

øp i

kom

mun

ale

plan

er

DSBs

Hav

nivå

veile

der

Kan

områ

det v

ære

skre

duts

att?

Å ha

kun

nska

p om

skre

dfar

e, o

g ta

he

nsyn

til d

ette

ved

pla

nleg

ging

og

utby

ggin

g , e

r den

mes

t effe

ktiv

e m

åten

å

fore

bygg

e sk

redu

lykk

er.

På g

runn

av

klim

aend

ringe

r for

vent

es

økt h

yppi

ghet

av

skre

d i b

ratt

terr

eng,

m

en fa

reom

råde

ne v

il ik

ke n

ødve

ndig

vis

bli s

tørr

e.

Ligg

er p

lano

mrå

det i

nnen

for

akts

omhe

tsom

råde

r for

snøs

kred

, ste

insp

rang

el

ler j

ord-

og

flom

skre

d?

Finn

es d

et k

vikk

leire

sone

r elle

r mar

ine

avse

tnin

ger i

pla

nom

råde

t?

Und

ersø

k om

det

er l

okal

info

rmas

jon

om

grun

n- o

g te

rren

gfor

hold

som

tilsi

er sk

redf

are.

Vurd

er b

ehov

et fo

r fag

kynd

ig u

tred

ning

ut f

ra

plan

lagt

are

albr

uk o

g til

taks

kate

gorie

r.

Ny

beby

ggel

se b

ør i

utga

ngsp

unkt

et

plas

sere

s ute

nfor

skre

duts

atte

om

råde

r.

Skre

duts

atte

om

råde

r vise

s som

he

nsyn

sson

e i p

lane

n og

tilk

nytt

es

best

emm

else

r som

ivar

etar

sikk

erhe

ten

gitt

i TE

K 10

§7-

3.

Hvis

det i

kke

er ti

lstre

kkel

ig si

kker

het m

å av

bøte

nde

tilta

k be

skriv

es o

g in

nreg

uler

es i

plan

en.

Ansv

ar fo

r fre

mtid

ig ti

lsyn

og v

edlik

ehol

d av

sik

rings

tilta

k m

å av

klar

es.

Kart

tjene

sten

NVE

Atla

s

NGU

s løs

mas

seka

rt

Krav

til s

kred

sikke

rhet

i TE

K10

Retn

ings

linje

2/2

011

Flau

m- o

g sk

redf

are

i are

alpl

anar

(rev

. 20

14)

Veile

der 8

/201

4 Si

kker

het m

ot

skre

d i b

ratt

terr

eng

Veile

der 7

/201

4 Si

kker

het m

ot

kvik

klei

resk

red

Fakt

aark

: Ide

ntifi

serin

g av

sk

redv

ifter

Skog

sveg

er o

g sk

redf

are

Er d

et k

onse

sjon

er fo

r vas

sdra

gs- e

ller

ener

gian

legg

i om

råde

t?

Net

tanl

egg

og tr

afoe

r som

kre

ver

anle

ggsk

onse

sjon

ette

r ene

rgilo

ven

er

unnt

att f

ra p

lan-

og

bygn

ings

love

n.

Sjek

k om

det

pla

nleg

ges n

y ar

ealb

ruk

i kon

flikt

m

ed e

tabl

erte

elle

r pla

nlag

te h

øysp

entli

njer

, tr

afoa

nleg

g, d

amm

er, r

ørga

ter e

ller a

ndre

an

legg

for e

nerg

ifors

ynin

g og

-ove

rfør

ing

.

Er a

nleg

gsei

er v

arsle

t?

Anle

gg fo

r ene

rgifo

rsyn

ing

og -o

verf

ørin

g sk

al re

gule

res s

om te

knisk

infr

astr

uktu

r ett

er

§12-

5 nr

.2, m

ed u

nnta

k av

kra

ftle

dnin

ger i

se

ntra

l og

regi

onal

nett

et so

m sk

al v

ises s

om

hens

ynss

one.

Andr

e en

ergi

anle

gg, s

om d

amm

er o

g kr

aftv

erk,

bør

regu

lere

s til

bygg

eom

råde

.

Plan

love

n og

ene

rgia

nleg

g

Ove

rsik

t ove

r kon

sesjo

ner s

om

er g

itt e

ller u

nder

beh

andl

ing

Beby

ggel

se n

ær h

øysp

enta

nleg

g

Hens

ynss

oner

for k

raft

ledn

inge

r

Plan

- og

bygn

ings

love

ns §

12-

5

Ut f

ra re

ssur

shen

syn

må

NVE

prio

riter

e å

gi in

nspi

ll og

utt

alel

ser t

il ov

eror

dned

e pl

aner

, pla

ner s

om o

mfa

tter

om

råde

r med

ves

entli

g flo

m- e

ller s

kred

fare

, sak

er a

v pr

insip

iell

bety

dnin

g og

pla

ner m

ed p

robl

emst

illin

ger s

om k

omm

unen

har

van

sker

med

å a

vkla

re se

lv. V

i øns

ker a

t kom

mun

ene

velg

er u

t pla

ner s

om d

et e

r sæ

rlig

beho

v fo

r hj

elp

fra

NVE

til å

vur

dere

, og

tar t

idlig

kon

takt

med

oss

om

diss

e sa

kene

.

For a

t NVE

skal

ha

grun

nlag

for u

ttal

else

må

hørin

gsdo

kum

ente

ne in

neho

lde

plan

besk

rivel

se, R

OS-

anal

yse,

pla

nkar

t og

best

emm

else

r sam

t alle

rele

vant

e fa

gkyn

dige

ut

redn

inge

r som

er g

jenn

omfø

rt i

forb

inde

lse m

ed p

lana

rbei

det.

NVE

kan

frem

me

inns

igel

se p

å gr

unnl

ag a

v m

angl

ende

utr

edni

ng e

ller i

nnar

beid

ing

av h

ensy

net t

il flo

m- e

ller s

kred

fare

, elle

r man

glen

de a

vkla

ring

mot

van

nres

surs

love

n el

ler e

nerg

ilove

n. M

ange

l på

utta

lelse

elle

r inn

sigel

se fr

a N

VE ro

kker

ikke

ved

kom

mun

es se

lvst

endi

ge a

nsva

r for

å sø

rge

for a

t diss

e he

nsyn

ene

er iv

aret

att i

pla

narb

eide

t.



http://dsb.no/no/Ansvarsomrader/Regional-og-kommunal-beredskap/Risiko-og-sarbarhet/ROS-i-arealplanlegging/Havniva/



http://geo.ngu.no/kart/losmasse/

http://dibk.no/no/BYGGEREGLER/Gjeldende-byggeregler/Veiledning-om-tekniske-krav-til-byggverk/?dxp=/dxp/content/tekniskekrav/7/3/




http://webby.nve.no/publikasjoner/veileder/2014/veileder2014_08.pdf




http://www.nve.no/Global/Flom%20og%20skred/Arealplanlegging/Fakta%202-13%20Skredvifter.pdf

http://www.nve.no/Global/Flom%20og%20skred/Arealplanlegging/Fakta%202-13%20Skredvifter.pdf

http://webby.nve.no/publikasjoner/diverse/2011/skogsvegerskredfare2011.pdf

http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Energianlegg-og-den-nye-plan--og-bygningsloven-/

http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/

http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/

http://www.nve.no/Global/Konsesjoner/Nett/Bebyggelse_hoyspentanl.pdf

http://www.nve.no/no/Sikkerhet-og-tilsyn1/Kraftforsyningsberedskap/Nytt-og-nyttig/Hensynssoner-for-kraftledninger/


1


Fra: Hans og Inger Berit Kjernlie <[email protected]>Sendt: 7. desember 2015 21:41Til: Line Bjørnstad GrønlieEmne: Kommentarer vedrørende utbygging på Skei


Hei. Kommentarer vedrørende utbygging på Skei. Vi viser til Kunngjøring om varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og forhandlinger om utbyggingsavtale for reguleringsendring Skei sør ‐ Område 3 (2SF) Der står det: Det skal vurderes en ny adkomstveg med avkjøring fra Toftesetervegen i nordøst. Vi har hytta Bekkero rett nord for Kremmerli seter. Rett nord for hytta har vi bilvei på sommeren. På vinteren tar vinden sterkt og snøen kan drive opp til skavler på 2‐3 meter høyde. Denne delen av veien kan umulig holdes åpen om vinteren. Vi vil komme med innspill med disse kommentarene og vi mener veien ned til nytt hyttefelt kan vanskelig holdes åpen om vinteren. Ellers ser vi det er planlagt veg nedenfra som kommer opp mot det planlagte hyttefelt. Follebu, 7.12.2015 Inger Berit og Hans Kjernlie

Line BjØrnstad Grønlie

ArealplanleggerRambøll Norge AS

Line.gronlie@ ramboll. no

Vi viser til Deres brev av november d.å., A/S Høifjeldssanatoriet i Gausdal og Skei Golfklubb, i

forbindelse med forslag til endringer av reguleringsplan for sKEl sør.

Både Skei Golf og <Sanatoriet> er enige om at de vil gå i mot at man endrer reguleringen på område

3 (s2F).

Dette bør absolutt etter vår vurdering beholde <sin farge> nemlig blått, det vil si at arealet kan

bebygges med hytter, men at utleieklausulen fortsatt skalgjelde'

Skeier iferd med å få forfå blå arealer, skal man kunne fortsette som et godt kommersielt reisemål,

så man også ha gode og nok blå områder.

Høifjeld natori usdaln

Andreas Smith-ErichsenStyreleder

Andreas Smith-ErichsenEier.

Avskrift av styreprotokoll for Skei Seterlag Styremøte på Servicebygget 24.11.15 Følgende møtte: Andreas Smith Eriksen, Torgeir Sønstevold, og Simen Gilberg Sak; Endringsforslag Sør-Skeiplanen Område 3 (S27) Flertallet, dvs. Ikke Andreas, støtter forslaget om endring av området, fra hytter med utleieplikt til fritidsboliger uten plikt til utleie. Andreas argumenterte for å likebehandle området med Skei sentrum, men nådde ikke frem. Vi forutsetter at ny adkomstveg etableres med avkjøring fra Toftsetervegen i nordøst. Område 1 (H16) Vi forutsetter at tilstrekkelig areal avsettes til fremtidig gang og sykkelveg avsettes på øversiden av fylkesvegen Område 4 (H27) og 5 (H33) og 2 (S3) Ingen merknad Simen har fullmakt til å renskrive og sende til Rambøll

1


Fra: Knut Amundsen <[email protected]>Sendt: 11. desember 2015 12:17Til: Line Bjørnstad GrønlieEmne: Vedr. Oppstart av reguleringsarbeid for Skei sør - H16 m/fl i Gausdal

kommune

Hei Jeg, Knut Amundsen, er eier av eiendommen Stylen 17, gnr. 155 bnr 24 i Gausdal kommune. Iht. mottatt varsel ønskes det å åpne for 2 enheter på hver av(de relativt små) tomtene. Dette er ikke ønskelig for oss da dette vil medføre en ekstrem fortetting i forhold til vedtatt reguleringsplan. Området er allerede hardt utnyttet med vesentlig flere hytter enn det som var forutsatt tidligere. Vi ber således om at vedtatt reguleringsplan beholdes slik den allerede er vedtatt! Med vennlig hilsen Knut Amundsen Knut amundsen Vettaliveien 4G 0781 Oslo Tlf. 91372176 Mail: [email protected]

Eva Elisabeth Wallendahl Knudtzon Nobelsgate 8 0273 Oslo tel 93054193 Skeikampen 15.12.2015 Line Bjørnstad Grønlie Rambøll Avd Lillehammer [email protected] Kommentarer til varsel om oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale Skeikampen , område 3 Vi er hjemmelshavere til eiendommen gnr 210, bnr 11/21, som ligger rett sør for den foreslåtte utbyggingsplanen. Det refereres til samtale med Line Bjørnstad Grønlie i Rambøll 9.12.2015 og samtale med Jon Sylte 10.12.2015 . Vi har følgende foreløpige kommentarer til utviklingen av område 3:

1) For å få til et område med formål å dekkerekreasjonsbehov , som det bør være for enhver frittliggende hyttetomt, er det svært uheldig med utleieklausul da dette skaper mye mer trafikk totalt sett, og i forbindelse med servicetjenester som skal ut og inn i området.

2) Det er på ny plan ikke tegnet noen vei inn til vår port, men kun et grøntareal. Vår veitilførsel over 80 år er i forslaget borte . Den nye skisserte veien stoppes rett nord for porten og selve innkjørselen. Vi har alltid hatt tilgang inn fra Torsdalsvegen og hatt rett over hotellets eiendom siden 1994 da de bygget ut på den tomten, hvor vi har forkjøpsrett.

Etter møtet 10.12.2015 med Jon Sylte forstår jeg at denne feilen vil bli rettet opp på foreslått ny plan, slik at innkjørselen slik den er i dag og den gamle veien forblir.

3) Vi har en tinglyst rett til å etablere en vei inn til østlige del av tomten vår

på nordsiden av gjerdet. Denne innerste delen øst for mulig planlagt innkjøring skal kun benyttes av eiere av vår tomt.

4) En tilkjøring fra nordøst vil føre til mindre forstyrrelse for de hyttene som ligger mer nede i kjernen i området, lik vår tomt, da ikke alle skal over samme vei. Men vi vil gjerne høre hva grunneierne tenker her før vi kan ta noen endelig standpunkt. Det forutsettes at all bebyggelse legges så langt unna nåværende tomter som reglene tilsier.

5) Det vil alltid være behov fra hotellets side å måke opp til utleiehyttene. Dette betyr at arealet utenfor vår port alltid vil måtte måkes for å være kjørbar. Derfor er et grøntareal her som tegnet inn i planen ganske urealistisk. Slik det er foreslått nå vil det i praksis føre til en ”rundkjøring” og de fleste vil helt sikkert benytte seg av adkomst gjennom hotellets areal. Dette er sikkert ikke ønskelig fra hotellets side, men heller ikke fra de tomter som veien passerer. Man trenger heller ikke legge veien over et etablert hytteområde og i tillegg gjennom en eiendom borte ved skiutleien, når dette ikke er nødvendig .

For øvrig er det en fortetning som er svært lite ønskelig. Det anmodes sterkt om så skånsom og lav utbygging som mulig på disse tomtene slik at alle har glede av både utsikten til fjellet og friområdene rundt. Vi mener derfor at 6m til mønehøyde over grunnmur er for høyt da dette vil bli sjenerende for mange av hyttetomtene. Vi mener at en- etasjes hytter slik flere av de gamle hyttene er i område vil være mer vennlig for det totale inntrykket. Og de bør ha gress på taket slik at de blir mest mulig usynlige og tilpasset hyttestilen for øvrig i området.

Hvis man ser på området ved Engelykkja vestenfor Gausdal hotell er det veldig tett og atskilling mer tett enn noe annet sted på Skeikampen. Dette er påpekt som en uheldig utvikling, også fra kommunens side. Det er da viktig at man ikke faller i samme kategori med dette område også.

Vi sjekker vår forkjøpsrett utenfor gjerdet generelt og kommer tilbake på dette punktet så snart som mulig, da dette vil evt ha innflytelse på hvor nær man kan bygge vår tomt. .

Kommunen/ ansvarlig ved /Rambøll skal holde oss løpende orientert om forandringer.

For øvrig ber vi at det blir avholdt en befaring sammen med oss, slik at vi sammen kan se de hensiktsmessige løsninger, som så langt råd er ivaretar aller berørte parters legitime interesser..

Nytt forslag om vei fra nordøst kommer til høring på nyåret og vi vil da kommentere på dette til de ansvarlige.

Vi skal varsles skriftlig om alt for område 3 og som berører vår eiendom.

Med vennlig hilsen

Eva-Elisabeth Wallendahl Knudtzon

Philip Bailli Mørch

Cathinka Yvonne Mørch


Ramboll

VEDLEGG 3 ILLUSTRASJONSPLANER


Rambøll

VEDLEGG 4 ROS-ANALYSE

Documents

DETALJREGULERING FOR DELER AV H16, S3, S2F, H27 OG H33 … · 2020. 9. 18. · Oppdragsnr.: 1350012367 Oppdragsnavn: Detaljregulering for deler av H16, S3, S2F, H27 og H33 på Skei