DF1-2010_web

Dyrenes

FORSVARER

AKTUELLE NYHETER FOKUS PÅ BRUK AV FORSØKSDYR DYREVERNER LIGHT?

FORSVARERDebatt om dyrevernet i Norge

Synnøve Skarbø om

- motløsheten i møte med dyrs lidelse- kjærligheten til katter- hjemløse dyr

med Dyrepolitiet i Houston og Miami

DYREBESKYTTELSEN NORGE

KRONIKK OM NY DYREVELFERDSLOV - DYREVELFERDSBLØFFEN side 28

På utrykning

Utgis av Dyrebeskyttelsen Norge. Nr. 1/2010

DF_forside.indd 1 10-03-10 17:13:56

DYRENES FORSVARER 1/20102

Innhold

8 FORSØKSDYR Tiden er overmoden for å stille en rekke etiske spørsmål ved det massive forbruket av forsøksdyr i Norge.

12 FOKUSDYREPOLITIET Dyrebeskyttelsen Norge på utrykningMed Dyrepolitiet i USA.

16 DYREPOLITIET I MIAMI Miami Dade Animal Services mottar en enorm mengde dyr hvert år.

20 INTERVJU: SYNNØVE SKARBØSynnøve Skarbø mistet nesten motet i møte med dyrs lidelse, men hun gir ikke opp kampen for de som ikke selv kan fremme sin sak.

24DEBATT: DYREVERN I NORGESondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne mener at det er ingen grunn til å være fornøyd med det offentliges håndtering av dyrevernet i Norge.

28 KRONIKK: DYREVELFERDSBLØFFENKronikkforfatteren retter et kritisk blikk mot den nye dyrevernloven.

UTGITT AVDyrebeskyttelsen NorgeKarl Johansgate 6, 0154 OsloTlf: 23 13 92 50 Fax: 23 13 92 51E-post: [email protected]: www.dyrebeskyttelsen.noBankgiro: 1644.18.48351

Ansvarlig utgiver: Dyrebeskyttelsen Norges styreUtkommer 4 ganger årlig

Forsidefoto: Jeanette Landfald BækkevoldRedaktør: Linda RognliUtforming: Malstrøm ASTrykk: Profilering24

MERKInnholdet i artikler kan avvike fra Dyrebeskyttelsen Norges syn og står for forfatterens egen regning.

Innsendt materiell vil bli vurdert redaksjonelt, og kan bli språkvasket og forkortet om nødvendig.

TESTAMENTERINGVi tilbyr gratis hjelp til oppsett av testamenter som tilgodeser Dyrebeskyttelsen Norge eller en av våre lokalavdelinger. Kontakt sekretariatet for videreformidling eller mer informasjon.

De foreninger som tidligere het henholdsvis Dyrenes Beskyttelse, Norges Dyrebeskyttelsesforbund og

Foreningen til dyrenes beskyttelse er nå innlemmet i Dyrebeskyttelsen Norge.

For å unngå misforståelser, er det viktig at den som ønsker å tilgodese Dyrebeskyttelsen Norge bruker korrekt navn og adresse som er: Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johans gt. 6, 0154 Oslo. Det er også mulig å tilgodese den enkelte lokalavdeling direkte. Dyrebeskyttelsen Norge takker samtidig for donasjoner vi har mottatt – midler som vil bli brukt til aktivt dyrevernarbeid.

BRUKES TIL FORSØK: Nærmere 2 millioner dyr brukes i dyreforsøk i Norge hvert år s. 8

PÅ UTRYKNING. Dyrebeskyttelsen Norge har besøkt Houston SPCA s 12.

ENGASJERT. Synnøve Skarbø blir både sint, trist og engasjert på vegne av dyr som lider,s 20.

DYREVERN. Det offentliges håndtering av dyrevern i Norge skaper debatt s 24.

Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne mener

ENGASJERT.Skarbø blir både sint, trist og engasjert på vegne av dyr som lider,s 20.

DF_1-10.indd 2 10-03-10 16:01:23

DYRENES FORSVARER 1/2010 3

LederLinda Rognli, redaktør

DYREBESKYTTELSEN NORGES lokalavdelinger redder årlig over tre og et halvt tusen dyr. Noen er syke, andre har blitt mishandlet. Alle med samme håp om et bedre liv. Arbeidet for å redde disse dyrene gjøres av en rekke ildsjeler. De opplever ofte at tiden ikke strekker til og frustrasjonen over små midler og mange dyr i nød er stor. Fortvilel-sen over ansvarsfraskrivelse både fra det offentlige og mennesker som skulle være disse dyrenes familie er enda større.

Sammen med kollega Odd Harald Eidsmo fikk jeg mulighet til å reise til Houston og Miami i USA for å besøke det vi i Norge kjenner som «Dyrepoliti» fra tv-kanalen Animal Planet. En dedikert støtte-spiller gjorde turen økonomisk mulig for oss slik at vi med egne øyne skulle få se hva et «Dyrepoliti» kan utrette for dyr – og om dette kan være løsningen også i Norge.

Jeg er lamslått over antallet dyr vi møtte som ikke lenger har en familie. Katter som mjauende forsøkte å holde oss fast med potene for å få litt kos. Valper som så forundret rundt seg etter å ha blitt dumpet. Tilfellene vi så av mishandling og vanskjøtsel. Dyr som har levd blant mennesker som valgte å ignorere dem og deres lidelser. Jeg så hundrevis av dyr i øynene – dyr som snart kom til å bli avlivet fordi mennesker hadde snudd ryggen til, og fordi det ikke finnes nok gode hjem.

Jeg er imponert over de dedikerte menneskene som tar seg av disse skjebnene uten å gi opp.

Jeg er imponert over pitbuller med store skader som fortsatt slikker meg vennlig på hånden. Jeg er rystet over pitbuller som kryper sammen av redsel bare ved et blikk.

Jeg er imponert over rottweilertispen som ble overgitt til hjelpe-senteret og nå lever et liv mellom betongvegger mens hun venter på en ny familie. En familie som kanskje aldri kommer. Like fullt venter hun, like tillitsfull og hengiven som før.

Jeg er lite imponert over de menneskene som skulle være disse dyrenes familie.

Denne utgaven av Dyrenes Forsvarer har fått ny drakt – jeg håper du liker forandringene vi har gjort!

«Jeg så hundrevis av dyr i øynene – dyr som snart kom til å bli avlivet fordi mennesker hadde snudd ryggen til, og fordi det ikke finnes nok gode hjem.»

Skremmende forbruk av dyr

4 NYHETER Små og store dyrevernsnyheter

18 AKTIVIST Hva skjer?

23 KRYSSORDET Løs vårt kryssord og vinn en fin t-skjorte

26 MAT Forsøk vegetarisk mat!

30 SISTE ORDET Av Linda Rognli, redaktør og kampanjeansvarlig Dyrebeskyttelsen Norge

FOKUS

Dyre-politiet

s. 12-15Alltid

Jeg er imponert over pitbuller med store skader som fortsatt slikker meg vennlig på hånden. Jeg er rystet over pitbuller som

Jeg er imponert over rottweilertispen som ble overgitt til hjelpe-senteret og nå lever et liv mellom betongvegger mens hun venter

Jeg er lite imponert over de menneskene som skulle være disse


Jeg er imponert over rottweilertispen som ble overgitt til hjelpe-senteret og nå lever et liv mellom betongvegger mens hun venter


Jeg er imponert over de dedikerte menneskene som tar seg av


Jeg er imponert over rottweilertispen som ble overgitt til hjelpe-senteret og nå lever et liv mellom betongvegger mens hun venter på en ny familie. En familie som kanskje aldri kommer. Like fullt

Jeg er imponert over rottweilertispen som ble overgitt til hjelpe-senteret og nå lever et liv mellom betongvegger mens hun venter på en ny familie. En familie som kanskje aldri kommer. Like fullt




Denne utgaven av Dyrenes Forsvarer har fått ny drakt – jeg håper


Denne utgaven av Dyrenes Forsvarer har fått ny drakt – jeg håper Denne utgaven av Dyrenes Forsvarer har fått ny drakt – jeg håper

på en ny familie. En familie som kanskje aldri kommer. Like fullt


Denne utgaven av Dyrenes Forsvarer har fått ny drakt – jeg håper

på en ny familie. En familie som kanskje aldri kommer. Like fullt venter hun, like tillitsfull og hengiven som før.



Jeg er imponert over pitbuller med store skader som fortsatt

senteret og nå lever et liv mellom betongvegger mens hun venter på en ny familie. En familie som kanskje aldri kommer. Like fullt venter hun, like tillitsfull og hengiven som før.


på en ny familie. En familie som kanskje aldri kommer. Like fullt


senteret og nå lever et liv mellom betongvegger mens hun venter på en ny familie. En familie som kanskje aldri kommer. Like fullt


��

��

��

��

��

� ��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

��

�

��

� � � � � � � � ��

��

��

��

��

��

DF_forside.indd 1

10-03-10 11:54:06

Hjelp oss å spre respekten for dyr!Gi bladet videre når du har lest ferdig!

DF_1-10.indd 3 10-03-10 17:27:06


I DE NYE FORSKRIFTENE FOR FREMVISNING AV DYR

går Mattilsynet inn for å forby bruk av elefanter i sirkus etter en overgangsperiode på fem år. Derimot varsles det få endringer for de andre dyrene som i dag brukes i sirkus.

Samtidig med det mulige

forbudet har en elefanttrener i USA etterlatt seg et uvanlig arv. Før han døde skrev han en erklæring som beskriver hvor-dan han som elefanttrener var med på å mishandle elefanter i forbindelse med dressur. Er-klæringen overlot han sammen med en rekke fotografier til

dyrerettighetsorganisasjonen PETA. Fotografiene dokumen-terer blant annet hvordan baby-elefanter blir mishandlet med elefantkrok og lagt i bakken ved at beina trekkes ut med rep av fire dyrepassere.

Les mer: ringlingbeats-animals.com

I FJOR VÅR var inspektø-ren ombord på selfangst-

skuta Kvitungen for å kontrol-lere at selfangsten foregikk på lovlig vis. Inspektørens rapport i etterkant beskriver amatørmes-sige skyttere, og en skipper som tillot det som minnet om øvel-seskyting på levende sel.

Til tross for at skipperen hadde flere skyttere å velge mellom, fikk den minst erfarne skytteren skyte en hel dag – selv om antall skadeskutte dyr økte. Da inspektøren påpekte dette svarte skipperen med at «han må jo få lov å skyte seg inn».

- Dette er en meget alvor-lig sak med gjentatte brudd på dyrevernloven og utøvelsesfor-skriftene, sier direktør Aksel Eikemo i Fiskeridirektoratets ressursavdeling om saken. Han er redd for Norges ry, og mener

saken også kommer til å bli kjent i utlandet.

Norsk forenklingNorge er et av få land som fremdeles praktiserer selfangst. Fangsten foregår ved at selen blir skutt med gevær eller hak-ket gjennom hodet med en såkalt hakapik – en stang med en jernspiss på enden.

Norske myndigheter hevder at selfangsten opprettholdes for å verne fiskebestandene mot for store innhugg fra sultne selmunner. Tanken er enkel: Sel spiser fisk, og dreper vi selen blir det mer fisk til oss. Men denne forenklingen av havets økosys-temer møter motbør. Forskere og dyrevernorganisasjoner viser til at havets økosystemer er uendelig komplekse, der tusener av arter innvirker på hverandre

i et omfattende samspill. For eksempel kan selen spise rovfisk som sørger for økte bestander av fisken som er interessant for mennesker.

Norge sentraleNorsk selfangst er en nærmest ubetydelig næring, og omfattet i

fjor kun tre selskuter. Likevel er Norges engasjement i selsaken av større proposjoner. Det stør-ste markedet for den canadiske selfangsten, der flere hundre tusen sel blir drept, er Norge og selskapet GC Rieber, som selger selskinnene videre som pelspro-dukter.

«Han må jo få lov å skyte seg inn», var kapteinens svar da selfangstinspektøren påpekte skadeskyting av dyr.

Selfangstskute skaper storm

Mulig forbud mot elefanter i sirkus

��

��

��

��

��

��

NyheterFO

TO: P

ETA

DF_1-10.indd 4 10-03-10 17:07:10


75%

ETTER SUKSESSEN med rødvinen Martin, der

en del av inntektene går til Dyrebeskyttelsen Norge (DN), lanseres nå hvitvinen Martine. Frontfigur på vinen er Martine, en omplassert katt på to år.

I samarbeid med vinim-portøren Ekjord håper DN at inntektene fra salget kan bidra til et krafttak for hjemløse dyr i Norge. Selv om DNs lokalav-delinger i fjor reddet over 3600

dyr, skjedde dette uten en krone i støtte fra det offentlige. Den eneste «hjelpen» staten tilbyr er avliving. Med midlene fra sal-get vil Dyrebeskyttelsen Norge arbeide for et sterkere fokus på de hjemløse dyrenes skjebne, og på statens plikt til å bistå for et sterkere dyrevern.

Fra 6. mars er Martine å finne i Vinmonopol over hele landet.

ANTALL FARMER HAR RAST, MEN STATSSTØTTEN ER LIKE HØY. STØTTEN PER PELSFARM ER 75% HØYERE I DAG ENN FOR FIRE ÅR SIDEN.

En katt etter hvitvin

Kjøtt verre enn fly

DEN VERSTE MILJØSYNDEREN av alle er verken fly eller bil,

men kjøttindustrien. Dette er konklu-sjonen i FN-raporten «Livestocks long shadow», som har blitt fulgt opp av en rekke initiativ for å redusere verdens kjøttforbruk.

Rapporten slår fast at kjøttin-dustrien står for 18% av verdens kli-mautslipp, mot transportindustriens 13%. En av de vanligste klimaoppfor-dringene, slik som mindre bilkjøring, kan altså bli erstattet av: Spis mindre kjøtt.

Britiske Lord Stern, en av autorite-tene i klimadebatten, er en av dem som mener en vegetarisk kost er nødvendig for å redde miljøet. «Kjøttproduksjon [...] setter verdens ressurser under et enormt press. En vegetarisk diett er bedre», fortalte han til The Times i fjor.

Like før nyttår fulgte regjeringens rådgivere på bærekraft opp med en rap-port der det foreslås mindre konsum av kjøtt- og melkeprodukter. Endringene er ikke bare nødvendige for klimaet, men også for å redusere forekomsten av diabetes, hjertesykdommer og kreft.

��

��

��

��

��

��

Oscar til «The Cove»Den kritikerroste dokumentarfilmen «The Cove» har skapt furore etter å ha avslørt hemmelig fangst og slakt av delfiner i bukta Tiji i Japan. Nå har filmen fått Oscar for beste dokumentar.

Filmen avdekker hvordan enkelte av delfinene blir fanget inn og solgt til akvarier som potensielle oppdrettseksemplarer, mens resten blir slaktet. Et amerikansk kamerateam, med Paul Watson fra Sea Shepherd som støttespiller, driver geriljataktikk for å komme denne industrien til livs.

Øye til øye i TromsøFotograf Bryant Austin inviterte denne vinteren til en uforglemmelig reise i hvalenes rike: Utstillingen «Øye til øye». Han har i en årrekke fotografert hval i deres naturlige miljø, og har samlet den største og mest detaljerte bildesamlingen av hval i verden. I Tromsø fikk publikum mulighet til å oppleve bildene, som viser de majestetiske dyrene i naturlig størrelse. Utstillingen er et samarbeid mellom WSPA, NOAH og Dyrebeskyttelsen Norge og denne våren vil bildene være å se i hovedstaden på Oslo S. Les mer www.detstorebildet.org

Fakkeltog mot pelsOver 2000 mennesker i åtte byer deltok på årets fakkeltog mot pels i regi av organisasjonen NOAH. Flere år med avsløringer av uholdbare forhold på norske pelsfarmer synes å ha økt engasjementet rundt pelsspørsmålet, både hos publikum og politikere.

Blant appellantene på fakkeltoget i Oslo var politikere fra Rødt, SV og Venstre. SV ønsker et forbud, mens Rødt går inn for avvikling av statsstøtten. Venstre ønsker en avvikling av hele næringen hvis ikke forholdene bedres innen 2012.

Selfangst skjer med hakapik eller gevær, her fra den canadiske selfangsten. FOTO: RESPECT FOR ANIMALS.

FOTO

: IST

OCKP

HOTO

.COM

.

DF_1-10.indd 5 10-03-10 17:07:31


Hvem er du?Jeg er Benny Andersson og arbeider som kampanjcoach for Djurens Rätt, Sveriges største dyrerettighetsorganisasjon.

Og nå vil du ha 100.000 navn mot pels?Ja, Djurens Rätt har igangsatt en massiv underskriftskampanje mot pels. Vårt mål er å samle 100.000 underskrifter, som er en måte å presse den svenske regjeringen til å forby pelsdyropp-drett. I år er det dessuten riksdagsvalg i Sverige, noe som gjør situasjonen enda mer interessant for oss. Gjennom kampanjen vil vi vise politikere og allmenheten at det finnes en sterk støt-te for at mink og chinchillaer ikke skal bli drept for sin pels.

Mange mener at pelssaken allerede er vunnet i Sverige?En majoritet av det svenske folket har i flere år ønsket å forby pelsdyroppdrett. Men vi har fremdeles ikke nådd frem hos alle politikerne i riksdagen. Heldigvis finnes det ikke lenger reve-oppdrett, ettersom strenge regler stanset dette allerede i 2001.

Så hva sier politikerne om pels i dag?De tre opposisjonspartiene (S, V og MP) er alle enige om at pelsfarmer skal avvikles. Men regjeringspartiene (M, FP, C og KD) støtter ikke et slikt forbud.

Men for noen år siden satt sosialdemokratene ved makten i Sverige. Hva gjorde at det ikke ble et totalforbud?

Da de fire nåværende regjeringspartiene fikk makten i 2006 stemte de nei til det lovforslaget som var lagt frem, og som ville vært slutten for svensk pelsindustri. Dette var takket være et politisk spill, med innblanding av blant annet Frankrike som protesterte mot forslaget på EU-nivå. Protesten gjorde at avstemming i pelsspørsmålet ble utsatt til etter riksdagsvalget samme år, og da hadde vi en ny borgerlig majoritet i riksdagen.

Hva tror du om fremtiden for pelssaken i Sverige?Jeg er forventningsfull! Vi har en bra kampanje på gang, og i sommer kommer vi til å prate med 100 000 mennesker om pels. Riksdagsvalget ser akkurat nå ut til å bli avgjørende. Op-posisjonen leder nå, men vi håper at de fire regjeringspartiene uansett vil bytte standpunkt innen valget i september.

Han trenger degVil du bruke litt tid på å hjelpe dyr? Mange av våre lokalavdelinger trenger frivillige ildsjeler som kan bidra. Finn din nærmeste avdeling på dyrebeskyttelsen.no.

100.000 stemmer mot pels

NORGE FIKK HUDEN FULL da den utrydningstru-

ede ulvestammen igjen ble utsatt for jakt for noen år siden. Nå har også Sverige åpnet for jakt – den første på 45 år.

Over 12.000 jegere samlet seg til den første jakten, hvor det var gitt tillatelse til å drepe 16 ulver. Hensikten med jakten er å redu-sere ulvestammen til 210 indivi-der, noe den svenske riksdagen anser som bærekraftig.

Hard kritikk har kommet fra flere hold, som har påpekt

at bestandene av ulv allerede er sårbare. Det har også vært bekymring for at jakten vil ramme flere dyr enn tillatt og utvikle seg til en «ulveslakt».

Med Senterpartiet i regje-ring tas det også nye skritt for å redusere ulvebestanden i Norge.

- I en tid da verdens øyne ret-ter seg mot tapet av biomang-fold finnes det politiske partier som faktisk ønsker å utrydde arter i vårt land, sier Arne Flor i foreningen.

Jakt på både ulv og varg

��

��

��

Benny Andersson Kampanjcoach for Djurens Rätt

Hva tror du om fremtiden for pelssaken i Sverige?Jeg er forventningsfull! Vi har en bra kampanje på gang, og i sommer kommer vi til å prate med 100 000 mennesker om pels. Riksdagsvalget ser akkurat nå ut til å bli avgjørende. Op-

Jeg er forventningsfull! Vi har en bra kampanje på gang, og i sommer kommer vi til å prate med 100 000 mennesker om pels. Riksdagsvalget ser akkurat nå ut til å bli avgjørende. Op-

Hva tror du om fremtiden for pelssaken i Sverige?Jeg er forventningsfull! Vi har en bra kampanje på gang, og i

avstemming i pelsspørsmålet ble utsatt til etter riksdagsvalget samme år, og da hadde vi en ny borgerlig majoritet i riksdagen.

Hva tror du om fremtiden for pelssaken i Sverige?Jeg er forventningsfull! Vi har en bra kampanje på gang, og i

posisjonen leder nå, men vi håper at de fire regjeringspartiene uansett vil bytte standpunkt innen valget i september.posisjonen leder nå, men vi håper at de fire regjeringspartiene uansett vil bytte standpunkt innen valget i september.

avstemming i pelsspørsmålet ble utsatt til etter riksdagsvalget samme år, og da hadde vi en ny borgerlig majoritet i riksdagen.

pels. Riksdagsvalget ser akkurat nå ut til å bli avgjørende. Op-posisjonen leder nå, men vi håper at de fire regjeringspartiene uansett vil bytte standpunkt innen valget i september.posisjonen leder nå, men vi håper at de fire regjeringspartiene uansett vil bytte standpunkt innen valget i september.

pels. Riksdagsvalget ser akkurat nå ut til å bli avgjørende. Op-posisjonen leder nå, men vi håper at de fire regjeringspartiene uansett vil bytte standpunkt innen valget i september.

ELLE dropper pelsenEkte pels har lenge vært bannlyst hos en rekke moteblader, blant annet Cosmopolitan og Det Nye. Endelig har også ELLE valgt å kaste ut pelsen – i hvert fall mesteparten. Bladet blir pelsfritt med unntak av pels i annonser og bilder fra catwalken.

Gunhild Melhus, kjæresten til Petter Stordalen, er en av dem som påvirket motebladet ved å nekte å stille opp til intervju før bladet tok et standpunkt mot pels.

FOTO

: HEN

DRIK

ZEIT

LER

Bidra med din underskrift og les mer om kampanjen på djurensratt.org.

FOTO

: IST

OCKP

HOTO

.COM

ILLUSTRASJON: HEIDI STOKKE

DF_1-10.indd 6 10-03-10 16:02:24


Visste du? STØTT

OSSPÅ FACEBOOK OG TWITTER FÅR DU FORTLØPENDE NYHETER FRA VÅRT ARBEID. SE VÅRE NETTSIDER DYREBESKYTTELSEN.NO FOR MER INFORMASJON.

DEN MYE OMTALTE DYRE-VELFERDSLOVEN trådte i

kraft 1. januar, etter en prosess som har tatt f lere år.

Loven slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Anerkjennelsen kom inn i loven med et nød-skrik etter at protester fra blant annet Dyrebeskyttelsen Norge sørget for at den ikke ble fjer-net. Likevel er det et stort gap mellom teori og praksis. Dyrs egenverdi skal anerkjennes, men dyr forblir uten juridiske rettigheter, og uten rett til et liv på egne premisser. Dyr er frem-deles bare «ting».

ForbedringerLoven inneholder likevel andre konkrete forbedringer, slik som forbud mot seksuelt mis-bruk av dyr, varslingsrett for helsepersonell og visse krav til dyrehold.

- Disse bestemmelsene er naturligvis viktige. Vi har sett et skremmende omfang av dyretragedier, som kan forebyg-ges i større grad ved at omsorgs-personell får muligheten til å varsle om vanskjøtsel i tide, sier Odd Harald Eidsmo, informa-sjonsansvarlig i Dyrebeskyt-telsen Norge.

Liten betydning for industrieneDe gode sidene av den nye loven overskygges derimot av mange-

len på reelle forbedringer. Det er ingen restriksjoner overfor intensivt dyrehold som pels-dyroppdrett, husdyrhold eller oppdrett av fisk, som rammer millioner av dyr hvert år.

- Det mest påfallende er mangelen på konkrete tiltak der problemene er aller størst. Pelsdyroppdrett, oppdrettsfisk, kyllingoppdrett og burhøns kan stort sett fortsette som før. Det er paradoksalt at lovens formål er å «fremme god dyre-velferd og respekt for dyr» sam-tidig som man tillater intensive overgrep mot dem som skal vernes av loven, sier Eidsmo.

Dyrs rettsvernLoven innebærer også en svek-kelse av dyrs rettsvern.I den tidligere dyrevernloven var forsøk på dyremishandling

straffbart. I den nye loven vil dette være tillatt. Dyrebeskyt-telsen Norge har ved flere anled-ninger anmeldt forsøk på sa-disme og mishandling mot dyr. Slike forsøk vil nå være lovlig.

Videre vil man bare kunne straffes for uaktsomhet hvis den har vært grov. Dermed vil kun forsett og alvorlig uakt-somhet kunne føre til fellende dom i dyrevernsaker.

Effekten av straff i forhold til veiledning eller andre sank-sjoner, er et sentralt spørsmål, også i dyrevernlovgivningen. Likevel er det udiskutabelt at den nye loven vil gjøre det enda vanskeligere å påtale overgrep mot dyr. Allerede har holdnin-gen om at det skal tas mer hen-syn til overgriperen enn offeret i dyrevernsaker gjenspeilet seg i at få påtaler tas ut.

Dyr får egenverdi i den nye dyrevelferdsloven. I hvert fall på papiret.

Tannløs dyrevelferdslov��

��

��

Vegetarfestival i Oslo

Hvis du er en vandrende katastrofe på kjøkkenet kan du få en hjel-pende hånd 19. juni. Da arrangeres Oslo Vegetarfestival, byens første festival som utelukkende handler om vegetarisk mat og livsstil.

Foruten kokkekurs frister festivalen med matsalg og smaks-prøver. Det foreløpige programmet inkluderer blant annet utstillere innen raw food og cupcakes. Også dyrevernorganisasjoner vil være representert, blant annet Dyre-beskyttelsen Norge.

Festivalen arrangeres på Håndverkeren i Oslo 19. juni. Les mer på oslovegetarfestival.no.

Se alle våre produkter på

www.dyrebeskyttelsen

.no

FOTO

: DYR

EVER

NALL

IANS

EN

DF_1-10.indd 7 10-03-10 16:02:42


DYREFORSØK:

HVEM? HVA?HVORFOR?

Norge bruker flest forsøksdyr i Skandinavia. Bare i 2008 ble det benyttet ca. 1,9 millioner dyr til dyreforsøk. I tillegg er det over 3

millioner dyr som brukes som kontrolldyr, overskuddsdyr eller avlsdyr. Disse blir ikke definert som forsøksdyr, selv om de lever under helt like forhold og blir avlivet etter at forsøket er over. De blir imidlertid ikke utsatt for selve forsøket eller også utsatt for så «små belastninger» at de faller utenfor definisjo-nen etter forsøksdyrforskriften.

Av alle dyr som blir benyttet i forsøk er 97% fisk. I tillegg til fisk benytter vi blant annet kuer, hest, gris, kaniner, rotter, mus, marsvin, hamster, rev, mink hund og katt. Dyrene kommer fra godkjente oppdretts- og forsyningsvirksomheter. De fleste dyrene vi bruker i Norge er avlet opp utenfor landets grenser, men også i Norge har vi oppdrettere som avler dyr som skal bli forsøksdyr.

Bruk av forsøksdyr reiser mange etiske spørs-mål. Blant annet om vi som mennesker har rett til å påføre dyr lidelse til fordel for oss selv? Og hva er egentlig en god grunn til å

påføre andre levende skapninger lidelse? Er det riktig å la et dyr lide for å redde et annet?

Økonomisk motivertI Norge er det ulovlig å drive forsøk med dyr med mindre man har fått en spesiell tillatelse fra Forsøksdyrutvalget. Dyreforsøk skal ikke skje med mindre det dreier seg om å tilegne seg kunnskap som tar såkalte berettigede samfunnsmessige eller vitenskapelige hen-syn. Tillatelse skal ikke gis hvis formålet med forsøket kan oppnås uten bruk av dyr. Ei heller skal tillatelse gis hvis dyrene kommer i fare for å bli utsatt for unødige påkjenninger og belastninger. Her støter vi på et viktig ord i lovverket: «unødig». For hva ligger egentlig i begrepet unødig eller unødvendig belastning eller påkjenning? Hva kan gjøre belastningen nødvendig? Skal økonomi gjøre belastningen nødvendig? Mange dyreforsøk har nettopp økonomiske motiver. Enkelte dyreforsøk utføres for å utvikle medisiner som igjen skal hjelpe andre dyr. Er det riktig å la et dyr lide for å redde et annet? Skal menneskelig forfengelighet gjøre forsøket nødvendig? Skal muligheten til å fremvinne medisin som

Bruk av forsøksdyr reiser mange etiske spørsmål. Det er et tankekors at vi anser forsøksdyr så like oss, men samtidig så annerledes at vi kan påføre dem smerte vi aldri ville påført et menneske.TEKST: JANNICKE GRAM, JURIDISK RÅDGIVER DYREBESKYTTELSEN NORGE FOTO: ISTOCKPHOTO.COM

DF_1-10.indd 8 10-03-10 16:02:54


kanskje kan benyttes av mennesker gjøre belastningen nødvendig? For hvor like er vi egentlig de artene som benyttes til forsøk? Det er et tankekors at vi anser forsøksdyrene så like oss at forsøksresultater utført på dem kan overføres til mennesker, samtidig som oppfatter vi dem så forskjellige fra oss at vi kan påføre dem smerte vi aldri ville påført mennesker. Mange av forsøkene innebærer testing av giftige kjemikaler, toksiner, medisi-ner og vaksiner. I tillegg til ubehag og smerte i forbindelse med selve forsøket frarøves også dyrene muligheten til å leve og utfolde seg etter sine artsspesifikke behov.

Hva er dyreforsøk?Dyreforsøk er definert i forsøksdyrforskrif-ten: All «bruk av dyr for å vinne kunnskap av biologisk, psykologisk, etologisk, fysikalsk eller kjemisk art, også når dette er et nødven-dig ledd i den utdannelsen en institusjon gir. Bruk av dyr i produksjon av reagenser som antigen og antistoff o.l., rutinediagnostikk, kontrollvirksomhet og etablering av trans-gene stammer, regnes som forsøk.»

Det finnes ca. 60 godkjente forsøksdyrav-delinger i Norge. Av de ca. 1,9 millioner for-søksdyrene som ble brukt ble i ca 600 000 dyr brukt i forsøkslaboratorier. Ca 1,3 millioner dyr ble brukt i forsøk utenfor en forsøksdyr-avdeling, i såkalte feltforsøk. Dette foregår ofte ute i naturen. Også prøvetaking og merking av ville dyr faller inn under forsøks-dyrforskriften med mindre inngrepet ikke på-virker dyrets livsutfoldelse og kun medfører forbigående lett smerte eller ubehag. Blant annet har Rådet for dyreetikk har uttalt at: «Det er ingen tvil om at selve innfangingen kan medføre en betydelig stresspåkjenning for et vilt dyr. Det må videre antas at merket eller festeanordningen i mange tilfeller kan være til sjenanse for dyret. Det er også mulig at iøynefallende merker kan påvirke dyrs adferd, og for eksempel føre til en endring i sosial status eller endret risiko for å bli opp-daget av rovdyr eller byttedyr».

DYREFORSØK:

HVEM? HVA?HVORFOR?

Dyr brukt i dyreforsøk i 2008: Gnagere 44 634Kanin 75Hund 26Mink og rev 558Hest og hovdyr 9Gris 1266Stor og småfe 1456Rein og andre klovdyr 592Andre pattedyr 186Fugler, inkl høns 1645Amfibier 105Fisk 1 865 090Tifotskreps 6310

Totalt 1 921 952

«Bruk av forsøksdyr reiser mange etiske spørsmål. Blant annet om vi som «Bruk av forsøksdyr reiser mange etiske spørsmål. Blant annet om vi som «Bruk av forsøksdyr reiser mange

mennesker har rett til å påføre dyr lidelse til fordel for oss selv?»

DF_1-10.indd 9 10-03-10 16:02:58


Bukken som passer havresekkenForsøksdyrutvalget (FDU)er et statlig forvalt-ningsorgan som oppnevnes av Mattilsynet. Utvalget består av 7 personer som skal sørge for at forsøk på dyr skal skje på en best mu-lig dyrevelferdsmessig måte. FDU mottar søknader fra institusjoner som ønsker å drive forsøk på dyr og behandler enkeltsøknader. Utvalget driver også rådgivning og gjennom-fører inspeksjoner på forsøksdyravdelinger. FDU er sterkt underbemannet og står overfor store ressursmessige utfordringer. Flere og flere søknader blir nå kun behandlet av den lokale ansvarshavende på forsøksdyravdelin-gen. Man kan kalle dette å sette bukken til å passe havresekken og utgjør en sterk risiko for kvalitetssikring av de enkelte forsøkene. Den sterke økningen av smertevoldene og kontroversielle forsøk medfører økt behov for å kvalitetssikre behandlingen av alle søknadene. Kun syv forsøksdyravdelinger ble inspisert i 2008, alle inspeksjoner var forhåndsvarslet. Det var ikke kapasitet til å foreta uanmeldte inspeksjoner. Ressursman-gelen har også medført at ca. halvparten av alle forsøksdyravdelinger manglet godkjen-ning av FDU ved årsskiftet av 2008. Dette har også vært tendensen i tidligere år.

I 2008 ble det gjennomført totalt 711 dy-reforsøk i Norge. De fleste av disse, 544 ble godkjent av lokal ansvarshavende på forsøks-dyravdelingen etter fullmakt fra FDU. Kun 53 søknader ble sendt FDU. Av disse ble 48 søknader godkjent uten anmerkninger. Fire søknader ble godkjent på visse vilkår og en søknad ble avslått. I tillegg behandlet FDU 114 feltforsøk, hvorav 91 ble godkjent uten vilkår, 21 godkjent med vilkår og to avslått.

Økning i smertevoldende forsøkAv de 711 dyreforsøkene gjennomført I 2008 var 28 forsøk såkalt smertevoldene. Smertevoldene forsøk defineres som forsøk som påfører dyr betydelig eller vedvarende smerte, disse skal alltid behandles i forsøks-dyrutvalget. Begrepet «smerte» omfatter både fysisk og psykisk smerte, angst og stress. Fra 2007 til 2008 har vi mer enn fordoblet antall dyr i smertevoldene forsøk på dyr fra ca. 12.700 (2007) til ca. 27.500 (2008).

Det er en klar økende tendens de siste årene når det gjelder både bruk av antall dyr både de som defineres som forsøksdyr og de som faller utenfor definisjonen. Dette til tross for at 2008 viser en nedgang fra «toppåret» 2007 hvor det ble brukt totalt 3.4 millioner dyr i forsøk. Nedgangen skyldes hovedsaklig at et lavere antall fisk i oppdrett er benyttet til kli-nisk uttesting av vaksiner. Antall dyreforsøk ute i felten har også hatt en sterk økning med nesten en fordobling siden 2005. ■

Kilder: FDU’s årsrapport 2007 og 2008, Fdu.no, Rådet for dyreetikk, Lov om dyrevelferd, Forskrift om forsøk med dyrNorecopa: «statistikken over bruk av forslksdyr i Norge - en kommentar fra Norecopa» 2008

Norge forbruker flest forsøksdyr i Skandinavia tiltross for at det finnes flere gode alternativer til dyreforsøk.

TEKST: HEIDI STOKKE

Lille Norge forbruker flest forsøksdyr i hele Skandi-navia og faktisk flere forsøksdyr pr. innbygger en noe annet land det finnes statistikk fra. Dette på tross av at mange forskere i økende grad er skeptiske til om dyreforsøk gir pålitelige resultater. Dyreforsøk brukes i dag innenfor biologisk forskning, medisinsk/industriell forskning og undervisning. Det finnes imidlertid flere gode alternativer til dyreforsøk som blant annet frem-mes av organisasjonen Norecopa.

Norecopa er en nasjonal konsensusplattform for alternativer til dyreforsøk, som består av represen-tanter fra de fire interessepartene rundt dyreforsøk: forvaltningen, forskningen, industrien og dyrevern-bevegelsen, blant annet Dyrebeskyttelsen Norge. De skal fungere som et kompetansesenter for alternativer, fremme innføringen av disse og bidra til enighet om hvilke standarder vi ønsker i Norge for forskning på dyr.

Fra forskerhold hevdes det ofte at man i under-visningsøyemed mister pedagogisk verdi dersom man bruker alternativer, men en undersøkelse foretatt i USA hvor man sammenlignet to grupper studenter, hadde studentene som brukte alternativer til dyreforsøk bedre eller like gode resultater som studentene som hadde brukt forsøksdyr.

Innenfor medisinsk forskning er et av problemene at det innenfor risikovurdering ikke finnes internasjo-nal enighet omkring hva som er tilstrekkelig informa-sjon, og om det er nødvendig at denne informasjonen hovedsakelig skal komme fra dyrestudier. Hovedpro-blemet er antagelig at forskere og forvaltning ikke stoler på resultatene fra alternative tester.

Ulike alternativerCELLEKULTURER. Menneskeceller kan dyrkes i reagensrør og brukes for å teste virkningene av kjemikalier. Flere celletyper kan også dyrkes sammen i vevs- og organkulturer, og organer /deler av organer kan vedlikeholdes i næringsoppløsninger og slik brukes til testing.

DATAMODELLER/DATABASER. Det er de siste tiårene utviklet flere avanserte datamodeller som kan forutse skadeligheten i kjemikalier. Datamodellene samler detaljert kjemisk kunnskap om kjente stoffer for å forutse skadeeffektene av nye stoffer eller kombina-sjoner av stoffer. Utvikling og bruk av slike modeller og programvare har allerede revolusjonert oppdagelse og utvikling av medikamenter ved å fjerne behovet for å bruke dyreforsøk i den innledende testingen.

NORINA (A Norwegian Inventory of Audiovisuals), er en engelskspråklig, norsketablert database som inneholder informasjon om mer enn 3800 audiovi-suelle hjelpemidler som kan brukes som alternativer

eller supplement til bruk av forsøksdyr innen undervis-ning og opplæring på alle nivåer fra grunnskole til universitet.

UTPRØVING PÅ FRIVILLIGE. Utprøving på mennesker under forsvarlige forhold er svært gunstig fordi man da kan teste produktene/ingrediensene direkte på den dyrearten som faktisk skal bruke dem, og oppnå mer relevante resultater enn ved testing på andre dyr. Frivillige kan for eksempel være testpersoner for irritanter i kosmetikkprodukter hvor det allerede foreligger bevis for at stoffet ikke er skadelig. Disse testene utføres ved at testsubstansene festes på et slags plaster, for deretter å plasseres på huden til testpersonene. The Body Shop er et av firmaene som benytter seg av denne metoden.

LAVERESTÅENDE ORGANISMER. Organismer som bakterier, alger, sopp og planter føler ikke smerte slik som virveldyr og brukes derfor i alternative tester. Slik kan man blant annet teste om substanser skader celler som utsettes for lys.

ANDRE ALTERNATIVER• Videofilm, interaktiv video, lysbildeserier• Livstro 3D modeller (av plast, gummi, silikon etc.),

evt. koblet til en datamaskin• Kadaver (selvdøde dyr eller dyr som er avlivet av

dyrevernmessige/medisinske grunner)• Bruk av medstudenter/pasienter (utføre uskadelige

forsøk på seg selv, eller være med på behandling av dyr på en dyreklinikk)

Norges VeterinærhøgskoleForsøksdyravdelingen ved Norges Veterinærhøgskole har i mange år formidlet kunnskap om alternativer til bruk av forsøksdyr, blant annet gjennom etablering av databasen NORINA, og ved å innrede et undervisnings-rom hvor studenter kan øve seg på dyremodeller før de skal undersøke eller behandle levende dyr.

Veterinærhøgskolen hevder de bruker alterna-tiver til levende dyr der det vurderes som aktuelt og relevant, og sier at de aller fleste dyreforsøkene de gjennomfører ikke er smertevoldende eller gir varig ulempe for dyrene.

Lov om Dyrevelferd, $13, sier at det må gis tillatelse fra tilsynsmyndigheten (Forsøksdyrutvalget) for å gjennomføre forsøk. Tiltross for at Forsøksdyrut-valget er sterkt underbemannet og står overfor store ressursmessige utfordringer, synes Veterinærhøgskolen å være fornøyde med tilsynet. Veterinærhøgskolen sier at de opplever at de fleste som behandler søknadene har god kjennskap til alternative vitenskapelige metoder innen fagfeltet, og at de gir gode råd om hvordan forsøk kan gjennomføres med så få dyr og så liten belastning som mulig.

Kilder: Dyrevernalliansen, Norges Veterinærhøgskole, Dyretesting.no, Veterinærinstituttet, Norecopa, ’Finnes det alternativer til dyreforsøk?’ – Prosjektoppgave i MNK Z0491, Dyreforsøkslære, Institutt for biologi, NTNU, 2002 av Kristelle Fiche, Tomas Holmen, Erlend Kristiansen og Sindre Pedersen, Nationen, Forsøksdyrutvalget, NORINA

Alternativer til dyreforsøk

DF_1-10.indd 10 10-03-10 16:02:59

BELTE

Sort eller beige belte i canvas.

249,-BARNEBODY

179,-Søt «Fremtidig dyrevenn» barnebody i rosa eller blått.

HETTEJAKKE249,- 449,-

Populær «Dyrisk» hettejakke i sort. Herremodell: M-XL. Damemodell: XXS-XL.

Bestselger

Butikken

Se våre nettsider www.dyrebeskyttelsen.no for flere produkter og bestilling.

179,-179,-179,-BARNEBODY

179,-

T-SKJORTER MED DYREMOTIVMorsomme T-skjorter med forskjellige dyresilhuetter i fl ere farger.

KJØP PRODUKTER I VÅR BUTIKK OG STØTT VÅRT ARBEID SAMTIDIG!

www.dyrebeskyttelsen.no

T-SKJORTER MED DYREMOTIVMorsomme T-skjorter med forskjellige dyresilhuetter i fl ere farger.

T-SKJORTER MED DYREMOTIVMorsomme T-skjorter med forskjellige

215,-MORSOM T-SKJORTE FOR BARN!Størrelser fra 3 til 13 år.

For barna!

179,-

DF_1-10.indd 11 10-03-10 16:06:00


D yrebeskyttelsen Norge tar hånd om over 3600 dyr i nød hvert år og er per i dag den organisasjonen som gjør

mest praktisk dyrevernsarbeid for dyr i Nor-ge. Det offentlige tilbyr liten eller ingen hjelp til hjemløse dyr i nød. Et dedikert medlem av Dyrebeskyttelsen Norge ville sponse en tur for to personer fra Dyrebeskyttelsen Norges sekretariat til Houston og Miami for at vi som organisasjon skulle kunne se med egne øyne hva et «Dyrepoliti» kan utrette for dyr – og om dette kan være løsningen også i Norge.

Redder byens dyr Houston i Texas, er den fjerde største byen i USA og har nærmere seks millioner innbyg-gere. Organisasjonen Houston Society for the Prevention of Cruelty to Animals (SPCA) er byens eldste dyrevernorganisasjon, ble etablert i 1924 og organisasjonen er kun

finansiert av private midler. Først og fremst ved donasjoner gitt av enkeltmennesker, og Houston SPCA har i dag over 60.000 sup-portere.

Det arbeider 102 mennesker i organisa-sjonen i tillegg til de frivillige som hjelper til spesielt på adopsjonssenteret. Administrasjo-nen består av mennesker som arbeider med media, opplysning til publikum, barn og ung-domsarbeid og drift av selve hjelpesenteret.

I tillegg til et adopsjonssenter består hjel-pesenteret av en avdeling hvor dyr tas imot uten at eierne må svare for hvorfor de velger å gi fra seg dyret - senteret fører en «åpen dør» politikk. Senteret har en godt utstyrt klinikk med en fast ansatt veterinær i tillegg til flere veterinærer som tar vakter. Det finnes også en stall med plass til nærmere 100 hester, i tillegg til andre dyr som geiter og esler.

Senteret har en adskilt del hvor dyrene

som er beslaglagt i mishandling/vanskjøtsels-saker oppholder seg. I tillegg samarbeider Houston SPCA med en organisasjon som red-der ville dyr og som har lokaler vegg i vegg med senteret.

Dyrebeskyttelsen Norge på utrykning

– med Dyrepolitiet i Houston Dyrepolitiet i Houston mottar over 15 000 nødsamtaler i året. Dyrebeskyttelsen Norge ble med på noen av utrykningene for å møte både dyrene og menneskene bak TV-serien på Animal Planet. TEKST OG FOTO: LINDA ROGNLI

FOKUS

VANSKJØTSEL. Sjefetterforsker Charles Jantzen har både med seg en utsultet og syk labrador og en hannhund som har blitt beslaglagt etter vanskjøtsel.

HJELP. Også politietterforsker Christine Kendrick hjelper til når den syke labradortispen undersøkes på hjelpesenteret. Selv etter utallige saker med mishandling og vanskjøtsel blir både politiet og de som tar imot labradortispen berørt av hennes skjebne.

STORT ANTALL SAKER. Houston SPCA rykker ut på over 15.000 saker i året. Samarbeidet med politiet er svært nært og to politietterforskere er nå dedikert kun til saker med dyr i Harris county i Houston.

DF_1-10.indd 12 10-03-10 16:06:37


FOKUS

Dyre-politiet

DF_1-10.indd 13 10-03-10 16:06:54

Houston SPCA har blitt kjent gjennom en rekke programmer på Animal Planet og spesielt er det organisasjonens etterforskere, også kalt «Dyrepolitiet» som er kjent for norske seere.

Houston SPCA har ni etterforskere, en sjef-setterforsker og to ambulanseansvarlige. Et-terforskerne tar imot saker fra organisasjonens telefonsenter hvor folk anonymt kan ringe inn bekymringsmeldinger. Ambulansepersonel-let rykker ut på ulykker og har vakt 24 timer i døgnet, mens etterforskerne tar seg av saker hvor det mis-tenktes mishandling eller vanskjøtsel. Etterforskerne jobber primært dag og etter-middag og har telefonvakt i krisetilfeller 24 timer i døgnet. Organisasjonen jobber ikke med hjemløse dyr, først og fremst jobber de med dyr som har en familie.

På utrykning - Det er et svært vanskelig arbeid. Jeg kan si til folk at de ikke skal ta med seg jobben hjem, men det kan være tøft. Vi jobber som et team, jeg er her for mine etterforskere og vi støtter hveran-dre. Svært mange blir utbrente veldig fort. Vi ser utrolig mye som er vanskelig å forholde seg til, advarer sjefsetterforsker Charles Jantzen før vi kjører ut på dagens første oppdrag.

Bekymringsmeldingen lyder at en rekke katter er etterlatt av en eier som har flyttet, og Jantzen møter en noe opprørt dame på den gitte adressen. Det viser seg at denne saken er en vanlig hendelse som han har sett mange eksempler på tidligere.

- Dette er typisk. Nå kommer det fram at disse kattene har vært her i en årrekke og er hjemløse katter. Nå forsøker folk i nabolaget å bli kvitt det de synes er et problem, men dette er ikke saker vi jobber med, så jeg forsøker da å få de til å kontakte en organisasjon som har med hjemløse katter å gjøre, forteller Jantzen. Dermed er det tid for dagens neste sak.

Houston er en stor by og mye tid tilbringes på landeveien. Vel fremme skal en hund beslagleg-ges fra en ubebygd tomt og på stedet er allerede politikonstabel Christine Kendrick og etterfor-sker Bryce. Til høylytte protester fra hundens eiere, som også har kommet til stedet, blir den vennlige kjempen med store arr i ansiktet be-slaglagt.

Siden Houston SPCA er en frivillig organisa-sjon er de helt uten myndighet ovenfor publi-kum og må alltid ha bistand og tillatelse av po-litiet før de kan beslaglegge dyr. Houston SPCA tar deretter dyret til sitt redningssenter og saken må behandles i sivilretten før eventuelt Houston SPCA får råderetten over dyret. Samarbeidet med politiet har oppstått etter en årrekke med hardt arbeid for å opprette et godt forhold.

På dødens terskel Neste sak denne dagen er en akuttmelding om en hund som er i ferd med å dø. Sammen med politiet reiser vi til stedet og finner en nydelig la-bradortispe sammenkrøpet i søppel og skrot, så tynn at hun nærmest er gjennomsiktig. Hunden er bundet, kan ikke reise seg og blir båret livløs inn i bilen av Jantzen. Tilbake på redningssente-ret blir hunden undersøkt av to veterinærer som kan slå fast at den er svært avmagret, uttørket og

syk. Hunden kommer til å dø i løpet av få dager. - Det er dessverre ikke uvanlig at vi får mel-

dinger om slike tilfeller. Folk bryr seg rett og slett ikke, ingen vil si at de eier hunden, men noen har bundet den fast, slår Jantzen fast.

Alle beslagene denne dagen ender mest sannsyn-lig med døden for dem alle – en annerledes vir-kelighet enn på Animal Planet hvor vi ofte ser de tilfellene som ender godt.

- På showet vises familievennlige episoder fra vårt arbeid, svært mye av virkeligheten kan ikke vises, forteller Jantzen.

I rettssalen Når Houston SPCA beslaglegger dyr sammen med politiet, skal sakene behandles i retten. I en sivil rettssal avgjør da dommeren om hvor-vidt Houston SPCA får beholde de beslaglagte dyrene, eller om eieren får de tilbake. I tillegg kan dommeren gi ordre om at de tidligere eierne skal betale Houston SPCAs utgifter. Dette blir imidlertid ikke fulgt opp i stor grad, og organisa-sjonen får sjeldent disse pengene.

Dommer Dale Gorczynski er svært engasjert i dyr og deres rettigheter, og har sett en rekke rystende saker i sin rettssal.

- Dette kan være vanskelige saker å jobbe med da jeg ofte møter svært emosjonelle mennesker som gråter og trygler meg om å ikke ta fra dem dyrene. Men samtidig ser jeg dyr som er svært vanskjøttet, og dette ser de ikke at de har gjort mot dyrene. Alt de vil er å få dem tilbake, sier dommeren hoderystende.

I sivilretten blir kun eiendomsretten til dyr behandlet, men noen saker går også videre i retts-systemet.

- Hvert år ser vi at slike saker blir tatt mer og mer alvorlig. Når jeg startet med å ta på meg slike saker var ingen andre interesserte. Nå er det dommere som ønsker slike saker i sine rettssaler. Publikum tar også mer alvorlig på dette og de vet

FOKUS

VENTER. Svært mange hjemløse katter venter på et nytt hjem på hjelpesenteret hos Houston SPCA. Organisasjonen arbeider uten offentlig støtte og har et årlig budsjett på 7.5 millioner dollar – rundt 44 millioner kroner.

ENGASJERT DOMMER. Odd Harald Eidsmo og Linda Rognli i Dyrebeskyttelsen Norge fikk observere flere saker om beslag av dyr i rettsalen til dommer Dale Gorczynski. Etterpå ville dommeren diskutere både det amerikanske rettsvernet for dyr og høre om forholdene i Norge.

TRAVELT. Dr. Nadia Stegeman er fast ansatt veterinær på hjel-pesenteret til Houston SPCA og ser stadig saker der hunder har inngrodde halsbånd. Denne hunden ble beslaglagt etter tips fra naboer.

«- DET ER ET SVÆRT VANSKELIG ARBEID. JEG KAN SI TIL FOLK AT DE IKKE SKAL TA MED SEG JOBBEN HJEM, MEN DET KAN VÆRE TØFT.»


DF_1-10.indd 14 10-03-10 16:07:23

at de nå kan miste dyrene sine, eller bli dømt til å betale penger, sier dommer Gorczynski.

Tiltross for nærmere 5000 beslag og overgivelser av dyr i fjor, påpeker sjefsetterforsker Jantzen at målet absolutt ikke er å beslaglegge flest mulig dyr.

- Vår prioritet nr en er utdannelse av mennes-ker. Hver gang vi rykker ut på mishandlingssaker, så er dette vår prioritet hvis det er mulig. Hvis vi kun går for å beslaglegge dyr så bryter vi ingen sirkel, da kan menneskene det gjelder bare skaffe seg nye dyr. Det er ingen lover i Texas som kan gjøre det forbudt for mennesker å skaffe seg flere dyr, sier Jantzen.

Mye jobb for veterinærene Veterinærene ved Houston SPCA har travle dager og over 100 dyr kan komme inn i løpet av en dag. Noen må ha veterinærpleie, mens andre trenger kun en evaluering før de blir satt i kenneler for adopsjon. Tiden på senteret kan noen ganger bli lang og for mange dyr er dette en forvirrende tid på et nytt og fremmed sted. Mange dyr har i flere år hatt et hjem før de ble oppgitt av sine eiere.

- I en ideell verden hadde dyr blitt reddet tatt inn til behandling og så i fosterhjem med så liten tid på senteret som mulig, slår Dr. Nadia Stege-man fast.

Mange dyr blir stående på senteret selv om man vet at de kommer til å bli avlivet. Dette er beslaglagte dyr som må vente til rettsaken om eiendomsrett er over. Dette tar ofte en ukes tid å avgjøre.

Videre må de ofte vente ytterligere ti dager mens tidligere eier skal få anke. Dyr kan bli stå-ende opptil to-tre uker på senteret selv om de skal avlives, for eksempel på grunn av en vurdering om at dyrene er aggressive. Houston SPCA betaler for oppholdet og stell.

- Uansett hvor de kommer fra eller hvor de skal, så får alle den behandlingen de trenger for å ha det best mulig, sier Dr. Stegeman.

Adopsjonssenter Dyrene som er klare til adopsjon kan besøkes av interesserte nye familier. Prosedyren er at man fyller ut et ark med en del spørsmål og så går man gjennom dette sammen med de adopsjonsansvar-lige. Man kan bli godkjent for adopsjon med en gang. De som står for evalueringen av nye eiere har visse ting de så ser etter. Hvis noen ønsket seg en vakthund ble flere spørsmål stilt, men som oftest ble blir de som ønsker å adoptere godkjent umiddelbart. De som ønsker å adoptere en katt, kunne kan se kattene gjennom en glassvegg, peke ut den de ville vil møte og en fra personalet ville vil da ta katten ut til de interesserte. De kunne

kan så tilbringe tid på et rom sammen, og se om katten er den de ønsker seg.

Hundene står på tradisjonelle kenneler og man kan gå rundt å se på dem. Finner man en man liker spesielt godt, kan man få gå tur eller ta ut hunden sammen med en fra personalet. Små hunder og valper gikk går svært fort – noen kan bli levert inn og adopteres ut igjen i løpet av timer.

Helgene er høytid for adopsjoner, men uan-sett om de har 50 vellykkede adopsjoner vil staben på inntak av dyr alltid «slå dem» med å ta inn flere. Ofte går det 50 femti ut – mens hundre nye 100 kommer inn. ■

Inntrykkene fra USA er ikke bare positive. Selv om dyrevernorganisasjonene er store, velorganiserte og nyter publikums anerkjennelse, må de samtidig bekjempe holdninger til dyr som også kan være på vei til Norge. En kursendring må til for å forhindre dette.

TEKST: ODD HARALD EIDSMO, INFORMASJONSANSVARLIG DYREBESKYTTELSEN NORGE

I MANGE LAND TEGNER DYREHOLD SEG SOM FORBRUK. Dyr avles hos oppdrettere eller valpefabrikker, selges av dyrebutikker og brukes eller kastes av dyreeiere. Dette danner grunnlaget for vanskjøtsel og hjemløse dyr, hvor frivillige eller dyrevernorganisasjoner er på banen for å redde flest mulig individer. Det som mangler i dette bildet er at det offentlige tar sin del av ansvaret med å forebygge og redde liv.

Umuliggjør forsvarlig tilsynI Norge er håndhevingen av dyrevelferdsloven i stor grad lagt til Mattilsynet, et organ som også skal håndtere mat og mattrygghet, og som har blitt kritisert for å prioritere nettopp dette. Dyrevern og tilsyn med med dyrehold har en liten del av budsjettet og kompetansen, og flere av dyrevernnemnde-ne (som er underlagt Mattilsynet) har klaget over budsjetter som i praksis umuliggjør et forsvarlig tilsyn.

Dyrebeskyttelsen Norge har i en årrekke arbeidet overfor Stortinget for å få en obligatorisk id-merking av dyr. Et slikt påbud kunne forenklet arbeidet med å forene bortkomne dyr og eier, og kunne også ha spilt en rolle i forhold til sporing av ansvarlig person ved vanskjøtsel eller mishandling. Det var tatt hensyn til dette kravet i den nye dyrevelferdsloven, hvor man åpnet for å påby merking gjennom forskrifter. Men nylig snudde Brekk om og avgjorde at fordelene ved en merkeord-ning ikke veide opp for kostnadene.

Konsekvenser av nedprioriteringI et område av Miami i USA ser man noen av konsekvensene av en slik nedprioritering av dyreverntiltak. Der mottar en kommunal dyretjeneste over 30.000 vanskjøttede og hjemløse dyr hvert år – en strøm av dyr som er forårsaket av ukontrol-lert produksjon av dyr for kjøp og salg, men også av dårlige

holdninger som har fått tid til å gro fast. Regjeringen har gode muligheter for å ta tak i begge disse årsakene i Norge.

Dyrebeskyttelsen Norge har lenge tatt til orde for en kursend-ring for den offentlige dyrevernpolitikken. Vi har argumentert for at tilsynsorganet for dyr og dyrehold bør ha kompetanse og budsjetter til å kunne gjøre denne jobben på en forsvarlig måte. Dette gjøres ikke ved at tilsyn med dyr er lempet inn i samme organ som sjekker at restaurantene er nøye med håndvasken. Med en egen enhet som arbeider med å hånd-heve dyrevelferdsloven, og som er spesialisert i dette, kan vi få et reelt tilsyn av dyrehold i private hjem eller gårder.

Tilsvarende bør regjeringen kjenne sitt ansvar for hjemløse dyr. Når det er åpnet for å avle dyr for kjøp og salg sender dette også mange dyr ut i hjemløshet og lidelse. Jobben med å redde disse dyrene gjøres av Dyrebeskyttelsen Norge, ettersom det offentlige kun er villig til å betale for avliving av dyrene. Å ta konsekvensen av de problemene man selv bidrar til å skape bør være et første skritt for en regjering som ønsker å ta dyrevelferd på alvor.

Norge må endre kurs

I RETTEN. Odd Harald Eidsmo fra Dyrebeskyttelsen Norge på vei til retten sammen med sjefetterforsker Charles Jantzen i Houston SPCA.


DF_1-10.indd 15 10-03-10 16:07:40


Aed Miami Dade Animal Services kjemper de en daglig kamp for å redde dyr og for å ta imot dyr som

ikke eierne lenger kan ta seg av. I løpet av et år tar redningssenteret hånd om over 36 000 dyr. Mange får en ny sjanse, men også svært mange blir avlivet. I 2008- 2009 ble nærmere 20 000 dyr avlivet. De syke blir avlivet først, så de som viser tegn på aggresjon og til slutt avlives også de som er friske, men som har vært på senteret for lenge og fordi en annen firbeint har større behov for plassen. Gjen-nomsnittlig kommer det inn over 100 dyr

hver eneste dag til senteret og det kan bli trangt om plassen. På ekstreme dager, oftest om sommeren, kan over 300 dyr komme inn i løpet av en eneste dag.

- Det kan være fortvilende å jobbe her, men vi må aldri glemme at det ikke er vi som har bestemt skjebnen til disse dyrene. Det er folk der ute. Folk som ikke behandler dyrene sine godt og som kvitter seg med dem på ulike måter. Det er ikke vår skyld at dyr blir avlivet, men de skyldige er de som ikke tar ansvaret for dyret sitt, sier etterforsker Luis Salagado ved Miami Dade Animal Services.

Statlig drevet Miami Dade Animal Services er et statlig drevet departement og finansiert av Miami Dade fylke. De får også inntekter fra bøteleg-ging av dyreeiere, og inntekter fra obligato-risk ID-merking. Det finnes også et Animal Services trust fund hvor folk kan donere penger. Pengene fra dette fondet brukes blant annet til å forbedre redningssenteret.

Det arbeider 111 personer ved Miami Dade Animal Services i tillegg til de mange hundre frivillige. Senteret tilbyr rimelig vak-sinasjon og ID-merking, og tar i mot hunder, katter og noen ganger kaniner. Dyrene kommer fra folk som ikke kan ta hånd om dyrene lenger og som frivillig leverer de inn, det kommer inn dyr funnet på gaten eller dyr fra vanskjøtsel/mishandlingssaker. På senteret jobber det veterinærer, veterinærsy-kepleiere, og en administrasjon som tar seg av adopsjon, gjenforening av bortkomne dyr

DYREPOLITIET I MIAMI KJEMPER EN HARD KAMP

Tusenvis av dyr dumpes hvert år En enorm strøm av dyr finner veien over dørstokken til Miami Dade Animal Services. Fortvilelsen over menneskers bruk- og kastmentalitet av dyr er stor, men heldigvis kan de også glede seg over at stadig flere dyr blir reddet.

TEKST OG FOTO: LINDA ROGNLI

DF_1-10.indd 16 10-03-10 16:07:52


og deres eiere. De jobber også for å spre in-formasjon om hvordan forhindre hjemløse dyr. Senteret har ikke en godt utstyrt klinikk og kan kun foreta steriliseringer/kastrerin-ger, vaksiner, smertelindring og enkel be-handling av overflatiske sår/skader. Hvis et dyr har større skader forsøker de å finne eier eller en interesseorganisasjon som redder dyr, for å få hjelp til å redde dyret. Uten slik hjelp er avlivning den eneste utveien.

I tillegg jobber det etterforskere, kjent som Dyrepoliti, og dyreinspektører ute i felten. Dårlige økonomiske tider har ram-met departementet, som fikk budsjettkutt fra fylket og mistet nylig en etterforsker. Nå er de 6 etterforskere som jobber 10 timers dager, 4 dager i uka.

Myndighet til å gi bøter Etterforskerne får sakene tildelt etter publi-kumshenvendelser på nummer 311. Dette er først og fremst saker hvor det er mistanke om mishandling eller vanskjøtsel av familie-dyr. Eksotiske dyr, husdyr som kyr og griser eller ville dyr håndteres som regel av andre organisasjoner eller andre departementer i fylket.

I tillegg jobber det åtte dyreinspektører ved Miami Dade Animal Services. Disse har som hovedoppgave å ta hånd om dyr som blir funnet på gaten, dyr som har vært utsatt for ulykker og de sjekker også om folk som har dyr følger regelverket i forhold til rabi-esvaksinering og registrering. Inspektørene følger også opp lovverket i forhold til forbu-det mot å la hunder stå bundet uten tilsyn over lengre tid.

Etterforskerne bærer ikke våpen, men de har myndighet til å pålegge advarsler og krav om å gi veterinærhjelp. De kan også pålegge folk å vaksinere og registrere dyrene sine, i tillegg til å gi bøter. De kan ta seg inn på eiendommer med åpen port eller man-glende inngjerding.

Anser de dyret for å være i virkelig fare og kan dø innen 24 timer, kan de gå inn på en eiendom og ta dyret – også hvis porten er låst. Må de inn i en bygning, trenger de tillatelse fra en dommer. Etterforskerne ser etter brudd på dyrevernloven, for eksempel vanskjøtsel. Mesteparten av sakene som kommer inn er vanskjøtsel, og det kan komme over 100 telefoner på en dag. Et-terforskerne gir nesten alltid ut en advarsel først, noe som gir eieren en viss tid (ofte rundt 72 timer) til å rette opp det etterfor-skerne har kritisert ved dyreholdet. Følges ikke dette opp, kan eier bli straffet med bøter.

Hund med brukken fot På Animal Planet kan du nå se nye episoder fra Dyrepolitiet i Miami. Dyrebeskyttelsen Norge var med etterforsker Salagado ut på jobb og fikk innsyn i en rekke saker han undersøker hver dag. En av disse var en melding om en hund med brukken fot. På stedet får vi fort øye på hunden som halter på ene forbeinet. Familien forklarer at hun-den satt fast beinet når han forsøkte å hoppe

over gjerdet, og de skal ta ham til veterinær nå. De får pålegg om å oppsøke veterinær innen 72 timer. Salagado vil da motta en bekreftelse fra veterinær på dette, men hvis de ikke går til veterinær er neste steg å gi bot på 500 dollar.

- Hovedoppgaven er ikke å ta fra eierne dyret, vi har allerede for mange dyr på sente-ret og vi vil heller utdanne folk til å ta bedre vare på dem, slår Salagado fast.

De ansatte hos Miami Dade Animal Services fortviler ofte over antallet dyr som kommer inn, og alle vi møter har selv adop-tert både en, to og tre dyr. Enhver vi snakker med, fra økonomiansvarlig til de frivillige, har inkludert dyr fra senteret i sin familie.

- Det er veldig vanskelig å ikke bli berørt, kommenterer en av de frivillige.

Bombetrusler Miami Dade Animal Services var underlagt politiet fram til 2005. Da var protestene og misnøyen fra publikum så høylytte at en gjennomgang av departementet ble satt i verk. Dette førte til store endringer og utskiftning av departementet. Det hadde da i en årrekke kommet inn klager på at alt de gjorde for dyrene var å avlive dem og at de opptrådte uprofesjonelt. Med ny ledelse anført av Dr. Sara Pizano har store endringer blitt gjennomført. Blant annet ble Miami Dade Animal Services frigjort fra politieta-ten og er i dag et selvstendig departement i Miami Dade fylke. Dr. Pizano har videre sørget for et større fokus på å redde dyr, men prosessen med blant annet å skifte ut staben var nervepirrende.

- Ja, det var en tung tid og jeg fikk flere bombetrusler, forteller Dr. Pizano, som imidlertid aldri var i tvil om at det de gjorde var riktig.

- I 2005 ble 3000 dyr adoptert ut fra sente-ret – i 2009 hadde dette tallet steget til 8330 dyr, påpeker Dr. Pizano. ■

UTE PÅ JOBB. Luis Salagado er etterforsker i Dyrepolitiet i Miami og viser Odd Harald Eidsmo fra Dyrebeskyttelsen Norge et eksempel på en typisk melding som kommer inn via telefonvakten 311 om en hund uten hundehus. I dette tilfellet var meldingen falsk alarm.

LEVERER INN DYR. I 2008- 2009 ble over 7400 dyr levert på døren til redningssenteret til Miami Dade Animal Services. I tillegg tok de inn over 17 000 hjemløse dyr.

DESPERAT. Ofte blir både de frivillige og ansatte berørt av skjebnen til dyrene som venter på et nytt hjem. De forsøker på ulike måter å fange oppmerksomheten til folk som ser etter dyr å adoptere.

DF_1-10.indd 17 10-03-10 16:08:24


DYREBESKYTTELSEN NORGE ga i januar inn-

spill til Mattilsynets høring om ny forskrift om fremvisning av dyr. Forskriften omfatter blant annet fremvisning av dyr i sirkus og dyrehager. Dy-rebeskyttelsen Norge påpekte blant annet skuffelse over at det tidligere generelle forbudet mot kommersiell fremvis-

ning av dyr nå blir erstattet med krav til fremvisning. Man mister da signaleffekten av at dyr i utgangspunktet ikke skal benyttes til underholdning og problematikken rundt dette. Dyrebeskyttelsen er positive til at det nå blant annet blir for-budt å bruke elefant i sirkus. Et slikt forbud har vi arbeidet for i mange år.

I FEBRUAR var det nøyak-tig 10 år siden Dyrebe-

skyttelsens Hjelpesenter i Oslo ble tatt i bruk for første gang. Den store eneboligen på Nord-strand i Oslo ble i 1999 kjøpt inn av Dyrebeskyttelsen Norge (DN) for at nødstedte dyr i Oslo skulle få et sted å bo midlertidig i påvente av nye, gode hjem. Den praktiske driften av hjelpe-senteret sto Dyrebeskyttelsen Norge avd Oslo og Akershus (DOOA) for. Få år senere kjøpte DOOA eiendommen av DN og er i dag både eier og drifter av hjelpesenteret.

Pågangen har vært enorm siden dag en og det er liten tvil om at det er stort behov for et slikt sted i hovedstadsområdet. På disse 10 årene har hele 6.676 nødstedte dyr vært innom foreningen!

Mange er rett og slett ikke klar over omfanget av dyr i nød, på tross av stadige medieoppslag om saken. Enkelte politikere vi har møtt på vår vei har sågar sagt rett ut at vi overdriver tallene og stiller spørsmålstegn ved våre uttalelser, siden de selv ikke har møtt nødstedte dyr på sin vei inn i korridorene på Rådhuset eller Stortinget. Tal-lenes tale er imidlertidig helt klare – 6.676! På 10 år! Og mange flere kunne det ha vært om kapasiteten hadde vært større, både økonomisk og med frivil-lige, dyreglade krefter.

Driften av hjelpesenteret er utelukkende basert på frivillig arbeid og kostnaden til fôr, vete-rinærtjenester, utstyr og vedlike-hold av senteret beløper seg til en årlig kostnad på mellom 2 og

3 millioner kroner. Midlene til driften er hovedsakelig donert av privatpersoner, enten via medlemskap, fadderordning, ga-ver og kjøp av reklameartikler. Oslo Kommune har også gitt støtte de siste årene som eneste kommune i vårt distrikt.

Hjelpesenteret har etter hvert blitt et velkjent sted å henvende

seg for distriktets dyreglade mennesker som ønsker å adop-tere et nytt familiemedlem, og vi tror at de neste 10 årene ikke blir mindre travle. Vi ønsker med dette å rette en STOR takk til alle bidragsytere som har gjort hjelpesenteret til det vel-drevne stedet det er i dag! Mer om hjelpesenteret kan leses på www.dooa.no.

Dyrebeskyttelsens Hjelpesenter i Oslo feirer 10 år og har gitt husly til nesten 7000 dyr gjennom disse årene.

Høring om sirkus

��

��

��

��

��

��

Aktivist

HVILE OG HJELP. Dyrebeskyttelsen Norge avd. Oslo og Akershus hjelper hjemløse dyr i nød.

FOTO

: JEA

NETT

E LAN

DFAL

D BÆ

KKEV

OLD

10 år med klørFO

TO: I

STOC

KPHO

TO.C

OM

DF_1-10.indd 18 10-03-10 16:08:49


Underskrifts-aksjon etter «Rasken-saken»

EN NY AVDELING av Dyrebeskyt-telsen Norge ble i fjor etablert

på Kongsberg. Avd. Kongsberg har hatt det travelt det første året og nærmere 20 hjemløse katter og to kaniner har fått en ny sjanse etter at avdeling ble etablert. I tillegg jobbet avdelingen mye med en sak som fikk stor mediaopp-merksomhet, saken om hunden Rasken. Lokalavdelingen fikk tips om en hund som hadde stått bundet til en låve på en ubebodd gård de siste fem årene. Sammen med politiet ble hunden hen-tet og innlosjert hos en av de frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge avd. Kongsberg samme kveld da det var isende kaldt og 32 minusgrader. Rasken fant seg godt til rette og var en vennlig eldre hund. Men så kom tilbakeslaget for det som så ut som en vellykket redningsaksjon. På grunnlag av den nye dyrevernloven var det kun to muligheter for Rasken, at eier fikk et krav om avlivning eller omplas-sering eller at Mattilsynet tok eierskap på hunden og da avlivet den. Eieren av Rasken ville først kun gå med på avliv-ning, men etter å ha vurdert saken gikk han med på å omplassere hunden til naboene. Avdeling Kongsberg har nå startet en kampanje for at det skal åpnes for omplassering av dyr fra Mattilsynet i de tilfellene det er gjennomførbart og til det beste for dyrene.

��

��

��

Forsøksdyrenes dag 24. april

24. APRIL MARKERES FORSØKSDYRENES DAG verden rundt. Hundretusenvis av dyr dør i forskningens navn i Norge

hvert år, og landbruket, fiskerisektoren, forsvaret, offentlige sykehus, oljesektoren, høyskoler, universiteter, kjemisk industri og legemiddelindustrien er alle forbrukere av forsøksdyr her i Norge. Dyrebeskyttelsen Norges Fond for Alternativ Forskning er et konkret tiltak for fremme forskning uten bruk av dyreforsøk. Fondet har som formål å fremme vitenskapelig forskning uten bruk av levende dyr, og finne alternativer til dyreforsøk. De siste årene har fondet blant annet støttet NORINA, en av de største databasene over alternativer til dyreforsøk.

��

��

��

LANDBRUKS- OG MAT-MINISTER LARS PEDER

BREKK har nå bestemt at det ikke skal innføres obligatorisk merking av katt i tråd med råd fra Matilsynet.

Dyrebeskyttelsen Norge var en av høringsinstansene som ønsket obligatorisk merking av katt. Dette er noe organisa-sjonen har jobbet for i mange år og det var en stor seier da man gjennom den nye loven åpnet for et slikt påbud. Dyre-beskyttelsen Norge kommer til

å jobbe videre med saken med uforminsket styrke for å få igjennom et påbud og med et håp om at Lars Peder Brekk vil snu i denne saken.

��

��

��

Nei til obligatorisk ID-merking

Trenger fosterhjemI Østfold fikk Dyrebeskyttelsen Norge avd. Fredrikstad og omegn stor dekning i lokalavisen etter deres bønn om flere fosterhjem. Fosterhjemsansvarlig Benedicte Danielsen uttalte til Sarpsborg Arbeiderblad at de daglig må si nei til henvendelser om hjemløse dyr fordi de rett og slett ikke har noe sted til dyrene. Nå håper de at østfoldinger med hjerte for dyr i nød kan stille opp som midlertidig fosterhjem eller akutthjem.

Populær standAvdeling Dyrebeskyttelsen Tromsø har lang tradisjon for å ha stand på et av byens kjøpesenter. Siden 2004 har lokalavdelingen stilt opp en gang i måneden for å promotere Dyrebeskyttelsen. Det blir solgt t-skjorter og hettegensere, armbånd, nøkkelbånd og reflekser samt delt ut informasjon om dyr og dyrehold.

Lokalavdelingen verver støttemedlemmer og krisehjem til avdelingens dyr som trenger hjelp. Standen er populær og mange som stopper opp for en prat og mange har spørsmål om dyr eller hvordan de kan støtte Dyrebeskyttelsen. De frivillige i lokalavdelingen svarer på spørsmål om alt fra kastrering av katter, ID-merking, omplasseringshunder og adferdsproblemer hos dyr til kosmetiske dyreforsøk og matvareproduksjon.

Støttegrupper på FacebookDyrebeskyttelsen Norge og flere av organisasjonens lokalavdelinger har både støttegrupper og fansider på Facebook. Blant sidene som er opprettet av et dedikert støttemedlem er blant annet «Statsstøtte til Dyrebeskyttelsen Norge NÅ».

FOTO

: DYR

EBES

KYTT

ELSE

N NO

RGE A

VD. K

ONGS

BERG

.

FOTO

: IST

OCKP

HOTO

.COM

FOTO

: WW

W.S

XC.H

U

Visste du?

AT DYREBESKYTTELSEN NORGES LOKALAVDELINGER REDDER OVER 3600 DYR I NØD HVERT ÅR? LES MER PÅ WWW.DYRUTENHJEM.NO

DF_1-10.indd 19 10-03-10 16:09:07

ALDER: 39 AKTUELL MED: WIPEOUT PÅ TVNORGE EGNE DYR: NEI MEDLEM AV DYREBESKYTTELSEN: JA

Mistet nesten motet

- nå kvesses klørne igjen!

P rrrrr! Synnøve Skarbø lager myke koselyder til en av de mange hjemløse kattene på Hjelpesenteret

for katter i Oslo. På myke poter rusler de rundt og stryker seg inntil programlede-ren for litt oppmerksomhet. Det er abso-lutt ikke første gang Skarbø besøker Hjel-pesenteret til Dyrebeskyttelsen Norge avd. Oslo og Akershus. Turen har gått hit f lere ganger, både for å låne fangstfeller for å redde hjemløse katter som har blitt sky og syke, eller for å levere katter et-ter vellykket oppdrag. – Jeg er opptatt av mange saker innen dyrevern, men katter har en helt spesiell plass hos meg, slår hun fast.

Skarbø har lenge vært engasjert i de hjemløse kattenes skjebne og engasjemen-tet startet for alvor for 8 år siden da hun fikk en telefon om å hjelpe en katt i nød på Tøyen i Oslo.

- De som fant henne trodde det var en vott som lå i snøen. Jeg tok henne med meg hjem og Sushi, som hun heter, måtte amputere halen og ørene datt rett og slett av i senga mi, forteller Skarbø. Siden hun

bor i fjerde etasje midt i byen lever Sushi nå det glade katteliv hos en venninne med hus og hage i Molde.

- Jeg elsker det lille kreket, sier Skarbø og forsikrer om at hvis Sushi skulle finne på å gå seg bort vil helikopter bli satt inn i letingen.

Engasjement fra farmorSkarbø tror at kjærligheten til akkurat katter kommer fra farmorens mange fortellinger om katten Gråpus da hun var liten.

- Jeg kunne høre på de fortellingene i timesvis, erindrer Skarbø. Hos pro-gramlederen vekket det en helt spesiell interesse for katter, men også for dyrevern og andre dyrs liv. Blant annet har Skarbø engasjert seg i pelssaken og gamle vintage-pel-ser finnes ikke lenger i skapet.

- Nei, det er det helt slutt på, slår hun fast. Skarbø har en lang karriere innen media. Hun har vært redaksjonssjef i Elle og programleder for blant annet program-mene 4-stjerners middag, Peking Express og Spotlight på TVNorge. Nå har hun

Synnøve Skarbø har sett skyggesiden av dyrs liv i Norge. Det tok nesten motet fra henne, men dyrs behov for at noen taler deres sak gjør at hun ikke gir opp kampen. TEKST: LINDA ROGNLI FOTO: JEANETTE LANDFALD BÆKKEVOLD

Intervju:

Synnøve Skarbø��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��


DF_1-10.indd 20 10-03-10 16:09:33

nettopp kommet hjem fra en ny runde med innspilling av programmet Wipeout. Programlederen fra Sunnmøre har på sine reiser rundt om i verden f lere ganger vært fortvilet over dyreskjebner hun møter på sin vei.

– Jeg blir mannevond når folk behand-ler dyr dårlig, og dytta for eksempel en mann over ende i raseri i Spania. Han sparka en hund helt umotivert, så jeg har ikke dårlig samvittighet.

Ofte får mennesker som jobber med dyrevern og direkte med dyreskjebner spørsmål om hvordan de klarer å se det de ser dag etter dag. Også Skarbø har følt håpløsheten og tunge motløse tanker om hvorvidt det hun gjør hjelper.

- Ja, jeg har følt motløshet og en stund ble det alt for mye for meg, og jeg måtte få det litt på avstand. Jeg ble rett og slett for nedfor av alle de triste dyreskjebnene. Men de triste tingene skjer jo selv om jeg fortrenger dem, så man kan ikke bare gi opp. Hvor enn jeg er havner jeg opp i si-tuasjoner hvor dyr trenger hjelp, og nesten hver gang jeg er ute og reiser ender jeg opp på en klinikk med dyr som trenger hjelp


KJÆRLIGHET. Synnøve Skarbø har en helt spesiell plass i hjertet for katter.

DF_1-10.indd 21 10-03-10 16:09:56


enten i form av avlusning, sårskader eller som er så syke at de må avlives, forteller Skarbø.

– Til slutt ble det slik at jeg nesten ve-gret meg for å dra noe sted, fordi jeg ikke orket mer elendighet.

Men nå er kamplysten for dyr i nød vekket igjen, og Skarbø forsikrer at hun vil stå på for de som ikke selv har en stemme.

- Jeg klarer ikke å gå forbi dyr som lider, sier Skarbø engasjert.

80 prosent katter Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger redder over tre og et halv tusen dyr hvert år. Over 80 prosent av dette er hjemløse kat-ter. På 11 hjelpesentere av varierende stør-relse jobber frivillige hardt for å gi disse en ny sjanse. Hjemløse dyr havner i stor del av tilfellene i en hjelpesløs tilstand og rammes av sykdom, sult og farer, men de får liten hjelp fra det offentlige. Mange syke hjem-løse dyr tas hånd om av Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger. Både veterinærer

og folk som jobber på hjelpesentrene sitter på førstehånds informasjon om hvor ille det kan bli for en hjemløs katt. Hjemløse katter er ofte underernærte og fulle av pa-rasitter, og de rammes ofte av sykdommer og diverse skader. Spesielt en kald vinter som nå rammer allerede svake dyr som har mistet omsorgen og stell fra mennesker.

- Jeg har tenkt så mye på det i løpet av denne kalde vinteren. Jeg tenker på de kattene som går ute og sliter i kulda, sier Skarbø ettertenksomt.

For det er helt klart at hjemløse dyr lider i Norge. Både vinter, vår, sommer og høst. Det er vanskelig å estimere hvor mange hjemløse dyr det finnes i landet vårt, men det fryktes at mørketallene er store. Dyre-beskyttelsen Norges lokalavdelinger får daglige telefoner om hjemløse dyr i nød. I 2001 ble det utgitt en rapport på initiativ fra det som den gang het Statens Dyrehel-setilsyn, om hjemløse katter. Rapporten slo fast at problemet er stadig tilbakevendende og at det man registrerer til enhver tid bare er toppen av isfjellet.

Kvesser klørne mot uvitenhetUvitenhet og myter om katten kan være en av årsakene til at katter rammes i større grad av hjemløshet enn for eksempel hund. Fakta er at alle hjemløse katter i utgangs-punktet har vært eide tamkatter, eller stammet fra eide katter. Katter som en gang hadde et hjem med kjærlighet, et varmt sted å sove og full matskål.

- Jeg tror folk tar altfor lett på dette med å ha en katt. En katt kan fint bli over 15 år og trenger å bli tatt godt vare på, men ofte vir-ker det som om folk har en holdning ovenfor katter som gå ut på at katten klarer seg selv. Men den gjør jo absolutt ikke det. Det ser vi jo beviser på her, slår Skarbø fast, omgitt av håpefulle katter som alle venter på en ny sjanse i et trygt og varig godt hjem. ■

HJEMLØS. Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger redder over 3600 hjemløse dyr hvert år. Synnøve Skarbø har selv hjulpet organisasjonens lokalavdeling i Oslo med å redde syke, hjemløse katter.

NY SJANSE. På Dyrebeskyttelsen Norge avd. Oslo og Akershus sitt hjelpesenter får en rekke hjemløse katter en ny sjanse.

«- JEG KLARER IKKE Å GÅ FORBI DYR SOM LIDER.»

PÅ TV. Synnøve Skarbø har vært programleder for blant annet 4-stjerners middag, Peking Express og Spotlight på TVNorge.

DF_1-10.indd 22 10-03-10 16:10:22


SEND INN KRYSSORDLØSNINGEN til Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johans gate 6, 0154 Oslo, og fortell oss hvilken premie du ønsker deg. Du kan velge mellom t-skjortene «Dyrisk» i sort, grønn, rød eller rosa, eller vår jubileums-t-skjorte. NB! Husk å fortelle oss hvilken størrelse du ønsker vi har S-XL. Vinneren vil bli tilskrevet. Frist for innsending er 29. april 2010.

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnummer/-sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kryssordløsning: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ønsket premie (husk størrelse!): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Slette DessertDikt avKipling Breer

UkoktRom.tall

Pron.2843

Topp

Dyr

Pron.Tall Elv

”Sam-liv” Killing

Danne

Dyr

FuglMetall Gemytt

Skryt

Bånd

Dyr

Kanhanen

Kom-mune

Dyr Adverb

TilsagnStjal Voks! Over

Naken

Pron.

Vet

An-skaffes

Mynt ÅssideDyr

Forme Anfall

Klaps Småfisk

Dyr FlodMøte

Art. Treff Tall Tall

Dyr Tråd Navn Bråk

Leve FiskNavn Forslag

Hat Tre

Blad

Lei

Kjøre-tøy

Navn Vri!

Belegg NavnDyr Fugl

Form Væske

Ildsted OmtaleInsekt

Fuglene

Ond-sinnet Fase

FruktNyn.Pron. Yter

Maler Betjent

Solgud EnkelFugl Fyrste

FuglByge

Passer

Konj. Dyr

StableTone Navn

TrærDille

Elv Utløp Dyr DrikkDyr

Øyne Navn FuglTigget

Mark

Reiste LosjertStudere

Svar Pron.

Haste

Rogn

Rom.tall

Dyr Elv

Dyr Mester Dyr

VINN

T-SKJORTE

Vinner av kryssordet i nr 4/2009 ble Edel Haugen Grane.

Løsningen var «Dyrebeskyttelsen Norge feirer hundre og femti år i dyrenes tjeneste». Vi gratulerer!

Kryssord Kryssord: Ivar Selheim Foto: Stock Xchange www.sxc.hu

DF_1-10.indd 23 10-03-10 16:10:48


Debatt Av Sondre Båtstrand, talsperson Miljøpartiet De Grønne

I januar 2010 trådte den nye dyrevelferdsloven i kraft. Paragraf 3 lyder: «Dyr har egenverdi uavhengig av den

nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belast-ninger.» Jeg mener det er god grunn til å stille spørsmål ved om resten av loven lever opp til første setning når pelsdyropp-drett, broileroppdrett og smer-tevoldende dyreforsøk er lovlig, men i denne sammenhengen skal jeg konsentrere meg om andre setning og spør: Er dagens organisering av dyretilsyn godt nok for å beskytte dyr «mot fare for unødige påkjenninger og belastninger»?

Dyrevernemndene sliter med manglende ressurser til å føre en effektiv kontroll og besitter ikke nødvendigvis nok faglig kom-petanse og uavhengighet. Store tilsynsområder kan være van-skelige å dekke, og om lovbrudd blir oppdaget er det ikke sik-kert systemet videre følger opp saken. Nettverk for dyrs frihet har de siste årene avdekket og dokumentert omfattende mis-lighold i pelsdyrnæringen, men 150 anmeldelser har bare ført til

én politisak. Ifølge Dyrevernal-liansen blir det årlig anmeldt 250-300 dyremishandlingssaker, men det blir bare tatt ut tiltale i omtrent 20 saker.

Navnet «Mattilsynet» provosererStatens dyrehelsetilsyn ble opp-rettet i 1996, men åtte år senere forsvant det inn i Mattilsynet sammen med tre andre tilsyn og de kommunale næringsmiddel-tilsynene. Bare navnet «Mattil-synet» provoserer mange dyre-venner, for navnet antyder at dyr først og fremst er mat, og at oppdrett av dyr er næringsvirk-somhet knyttet til landbruket. Ved en slik administrativ plasse-ring understrekes dyrenes rolle som redskaper for menneskelige behov, og ikke som selvstendige vesen. Hvor ble det av «egenver-di uavhengig av den nyttever-dien de måtte ha for mennesker? Navnet er også misvisende i den forstand at mange dyr slett ikke ender opp på tallerkenen til landets kjøttetere.

På nettsidene sine innleder Mattilsynet slik om arbeidsom-rådet sitt: «Mattilsynet forvalter alle lovene som omhandler produksjon og omsetning av mat, matkjeden fra jord og fjord til bord. Dette omfatter alle

virksomheter innen primærpro-duksjon, næringsmiddelindustri og småskalaproduksjon, impor-tører, dagligvarebutikker og alle typer serveringssteder.» Det er dessverre ikke så merkelig om hensynet til dyrene drukner i dette arbeidsområdet.

Mattilsynet er underlagt tre departementer: Helse- og om-sorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Land-bruks- og matdepartementet, og det er sistnevnte som har det administrative ansvaret for Mat-tilsynet. Det er dessverre ikke så merkelig om hensynet til dyrene

drukner i næringsinteresser. Sommeren 2008 dokumenterte Nettverk for dyrs frihet omfat-tende vanskjøtsel ved 100 norske pelsfarmer. Mange dyr hadde skader og levde i avføring, og bil-dene av lidende dyr satte sinnene i kok. Mattilsynet, som på tross av navnet har ansvar for dyrevel-ferd, gikk i gang med en tilsyns-runde i mars og april. Allerede før runden var gjennomført, in-struerte Mattilsynet sine ansatte om å gå god for pelsnæringen, og i juni konkluderte Landbruks- og matdepartementet med at «nor-ske pelsdyr har det bra».

Hvem skal passe på dyrene?I dag er det offentlige ansvaret for dyrevelferd delt mellom dyrevernnemnder, Mattilsynet, politi og rettsvesen, og det er ingen grunn til å være fornøyd for dyrevenner.

«Dyrevernemndene sliter med manglende ressurser til å føre en effektiv kontroll og besitter ikke nødvendigvis nok faglig kompetanse og uavhengighet.»

Foto

: Net

tver

k for

dyrs

frihe

t

DF_1-10.indd 24 10-03-10 16:10:52


En reformVi trenger en reform av det offentlige dyrevernet, og Mat-tilsynet bør konsentrere seg om mattrygghet. Miljøpartiet De Grønne mener det er nød-vendig å skille dyretilsyn fra næringsinteresser i Landbruks- og matdepartementet, og det er nok av saker som viser behovet for et eget dyreverndirektorat under Miljøverndepartementet. Koblingen mellom dyrevern og miljøvern er en langt mer natur-lig kobling og det er en kobling som dyrene kommer bedre ut av enn koblingen med nærings-virksomhet.

Miljøpartiet De Grønne mener også at det er behov for å styrke kompetansen i politiet gjennom å opprette et eget dyrepoliti. Altfor mange dyremishandlingssaker blir henlagt, og så langt har ingen blitt idømt den strengeste straffen på tre år for dyremis-handling. Det skyldes ikke at vi ikke har dyremishandling, men at sakene ikke blir tatt på alvor. Et eget dyrepoliti kan føre til en kompetanseheving og at sakene blir behandlet på en seriøs måte. Miljøpartiet De Grønne har derfor tidligere bedt Justisdepartementet om å utrede innføring av et norsk dyrepoliti for å styrke dyrenes posisjon i politi- og rettsvesen, men forslaget ble avvist av departementet. De så ikke noe behov for et dyrepoliti. Land-bruks- og matministeren har gitt samme svar.

18. november 2009 henla poli-tiet i Sandefjord saken selv om et vitne identifiserte bilføreren som kastet kattunger ut av bilen under kjøring. Var det noen som ikke så behov for et dyrepoliti?

Send inn ditt debattinnlegg til [email protected] og merk e-posten «Debatt Dyrenes Forsvarer». Innlegget bør være på 3400 tegn med mellomrom.

JEG MÅ ÆRLIG SI at jeg begynner å bli lei av såkalte dyrevernere som spiser kjøtt. I mine øyne er det umulig å bry seg om dyr når man spiser kjøtt. Kjøttindustrien står for massemord og mishandling av dyr. Det er ikke greit å spise dyr hvis du kaller deg selv dyreverner. Da er du ikke annet enn en hykler. Det er fint at dyrevernere bryr seg om katter og hunder, men det er bare en liten del av dyreriket. Det er klart at det er enklere å ha sympati for kjæledyr enn for griser, kyr og kyllinger. Dyrene i kjøttindustrien befinner seg bak låste dører i slakteriene. Det er ikke en verden som vi får innblikk i. De fleste vegetarianere/veganere spiser ikke kjøtt fordi de har sett slakt av dyr på internett. Når man er i frontlinjen og forsvarer dyrene, er det prisen man betaler, å se mange stygge scener.

DET JEG SETTER SPØRSMÅLSTEGN VED, er hvorfor så mange dyrevernere snur ryggen til dette? Er det best å være uvitende og unngå å se noe som kan være ubehagelig? Dersom man melder seg inn i en dyrevernorganisasjon og hevder at man bryr seg om dyr, tar man på seg et ansvar om å skaffe seg kunnskap om dyrene man skal forsvare. Man kan ikke forsvare dyrene når man ikke vet nok om sakene. Dersom alle dyrevernere fikk litt kunnskap om dyrene i kjøttindustrien, ville de innse at kjøttspising ikke er i samsvar med den ideologien de står for. Det er umulig

å være dyreverner og spise kjøtt. Å bli vegetarianer kan ta måneder, kanskje opp til et år. Alle dyrevernere bør ha som mål å bli vegetarianer/veganer. Av det jeg har sett, ser jeg ingen antydning til at alle dyrevernere har planer om å slutte å spise kjøtt. Istedenfor, fortsetter de å snakke om de stakkars kattene og hundene. Dersom 100 000 katter eller hunder hadde blitt drept hver dag, ville de blitt enormt opprørte. Det at tusenvis at kyr, sauer, griser og kyllinger blir drept, tenker de knapt på. Skal undres på om de engang ofrer det en tanke mens de spiser middag.

DET BLIR VELDIG VANSKELIG for dyrevernere å spre budskapet om at kjøttspising er uetisk, når så mange av oss spiser kjøtt. Det skader saken vi arbeider for når andre dyrevernere hevder at det er ok å spise kjøtt. Hvilken beskjed sender det ut til andre? Hvis dyrevernere sender ut et budskap om at det er ok å spise kjøtt, da beveger man seg inn i en gråsone som ikke er bra for dyrene. Man saboterer saken man arbeider for ved å la slike holdninger infiltrere dyrevernorganisasjoner og «vanne ut» budskapet man kjemper for. Dyrevernere skal være dyrenes advokater, de er våre klienter. Vi kan ikke bare forsvare enkelte dyr og la de resterende lide. De som spiser kjøtt, samtykker i stillhet til at dyrene blir utnyttet.

Dyreverner light?Av Ann Catrin Molnes, styremedlem Dyrebeskyttelsen Norge avd. Møre og Romsdal

«De som kjøper kjøtt, krever at dyr skal drepes. De holder prosessen i gang» PETER SINGER (DYRENES FRIGJØRING)

DF_1-10.indd 25 10-03-10 16:10:53


1 liter Lapsang Soushong, eller annen røkt te200gr tofu, gjerne mandel-sesam, smuldret2 ss finhakket sjalottløk2 ss olje250gr småbladet spinat, grovhakket20 wonton arkFersk gressløk

Kok opp vann og lag sterk te. Skyll og rens spinaten. Ha spinaten og sjalottløken i en bolle. Hell den varme teen over spinaten. Sett et lokk eller en tallerken oppå. La stå i ca 5 min. Vend spinaten en gang underveis.

Sil av teen, som spares til damping av dumplingene. Bland spinat, sjalottløk, tofu og olje. Smak til med salt og

pepper. Bløtlegg rispapiret, tørk det forsiktig. Legg en liten skje av

blandingen på hver og lag små pakker. Knyt pakkene med gress-løk. Legg pakkene i en steamer og damp dem over teen til de er ferdige, ca 5–10min. Server med sursøt dipsaus.

Lapsang dumplings

DF_1-10.indd 26 10-03-10 16:11:23


EAT TEAHva med å forsøke te i matlagingen?

Te kan brukes som både krydder og marinade i matlaging. Siden te kommer i et ubegrenset antall smaksvarianter, vil man lett kunne finne spennende sorter til bruk i all slags mat.

Krever oppskriften sterk te, bruk dobbel mengde te, men ikke la den trekke for lenge.Bitter te er ikke godt! Generelt kan man si at sort te trenger 5 min, oolong 7 min, grønn te 3 min og hvit te 12 min.

Du kan selv prøve deg frem med å erstatte ca halvparten av angitt veskemengde i andre oppskrifter med te, men husk å smake til med krydder, og da særlig salt.

Te-marinert agurk1 kopp grønn te2 ss risvinseddik1 ts soyasaus1 ts sesamolje1 ts ristede sesamfrøgranateple-kjerner1 agurk i skiver

Bruk ostehøvel og lag lange strimler av agurken. Legg skivene på et fat og strø over granateple-kjernene. Bland te, soyasaus, eddik og sesamolje, og hell blandingen over. Sett i kjøleskapet i et par timer. Rist sesamfrøene gyldne i en tørr panne og strø over ved servering.

Rooibush fruktsalat1 kopp sterk rooibush te2 ss sukker1/2 ss honning1 mango i skiver1 papaya i skiver

Rør ut sukker og honing i varm te, avkjøl og hell over frukten. Fruktsalaten blir best om den får stå i kjøleskapet et par timer før servering.

Mat Foto: Lisa Westgaard Tekst: Tone Dahl Oppskrifter & styling: Helene Thorstensen

DF_1-10.indd 27 10-03-10 16:11:46


Kronikk Av Arild Tornes har en mastergrad i idehistorie og er aktiv i dyrerettighetsarbeid.

V i har fått en ny dyrevernlov som gjelder fra begynnelsen av 2010. Den har fått navnet dyrevelferdsloven. Det er et nytt ord som har sneket seg

inn – dyrevelferd, før het det dyrevernlo-ven. Det er også den største endringen som har skjedd. Det mest slående med loven er spriket mellom fiksjon og virkelighet. Den har mange fine ord, men lite innhold. På papiret forsvarer den «god dyrevelferd», «dyrs egenverdi», «respekt for dyr» og forbyr «vold mot dyr».

Dyremishandlingen er lovligAt vold mot dyr skal forbys virker revo-lusjonært, men for godt til å være sant. All bruk av dyr til produksjonsformål er voldsbasert. Vold innebærer alle påførte smerter, skader og tap, inkludert død. Og det blir ikke noe forbud mot slakterier med det første. En lov som sier den forbyr vold mot dyr høres dyrevennlig ut, men den er det motsatte. Den legitimerer den groveste volden mot dyr, som er den lovlige, samti-dig som den nekter for at det er vold. Derfor er den egentlig et forsvar for vold.

Det de fleste tenker på som dyremis-handling er gjerne de ulovlige formene; en mann som sparker en hund eller noen ungdommer som morer seg med å skyte katter. Når vi ser slike tilfeller i perspektiv er de egentlig ikke spesielt ille. Mishand-lingen som skjer på gårder, slakteriet og i laboratorier er verre, den er grovere, mer omfattende og systematisk. Og vi deltar selv aktivt i den når vi betaler for dens produkter. Nordmenns kjøttkonsum øker, det er en global trend. Det betyr at volden

øker. Flere dyr blir utnyttet og drept. Det betyr at dyrevernsarbeidet som gjøres har liten effekt, alt tatt i betraktning. Skaden vi gjør ved å konsumere dyr veier tyngre enn alle forsøkene på å hjelpe dem. Hvis vi virkelig vil respektere dyr og stanse volden mot dem må vi gjøre etisk vegetarianisme sentralt i både vår ideologi og strategi.

Maktesløse ordEn tilsvarende meningsløshet i ordbruk finner vi i dyrevelferdslovens erklæring om at dyr har egenverdi, skal sikres god vel-ferd, og i den gamle dyrevernloven om at de skal skånes for unødvendig lidelse. Hvis dyrs liv og velferd anerkjennes en verdi i seg selv uavhengig av den nytteverdien de har for mennesker – som produksjonsdyr, forsøksdyr, kjæledyr, kjøtt, melk, skinn, og pels – da kan ikke deres liv bare annulleres uten videre for å gi oss den nytten. I så fall er det å erklære at de har en egen verdi meningsløst. Det samme gjelder reglen om «unødvendig lidelse». Mennesker står selv helt fritt til å definere hva som er nød-vendig og unødvendig lidelse. Når alt som strengt talt ikke er nødvendig kan defineres som nødvendig, har ikke loven noen pro-gressiv funksjon.

Mye frustrasjon blant dyrevernere rettes mot den offisielle dyrevernmyndigheten, Mattilsynet. En del kritikk har gått på at dyrehensyn devalueres når det underlegges et «mattilsyn». Det er sant, men samtidig er det en prioritering som 99% av befolknin-gen gjør. Når folk spiser dyr da velger de å overkjøre dyrehensyn til fordel for sine mat-vaner. Derfor er det egentlig forfriskende ær-lig og en god gjenspeiling av folkeopinionen når det offisielle dyrevernet underlegges Mattilsynet. Hvis det er et problem da er det pro-vegetarisk holdningsarbeid som trengs og ikke en navnendring på dyrevernmyn-digheten. Som i dyrevelferdsloven er det her også selve retorikken mange henger seg opp i fremfor å se på virkeligheten.

Flere dyrevernere jobber for å forandre lovteksten når det gjelder dyrs status, for å få dem anerkjent som rettssubjekter fremfor som «ting». Selv om jeg er en dyrerettig-hetsforsvarer må jeg nok en gang minne om hvor liten betydning en retorisk forandring har. Nok en gang handler det om å konstru-ere en ordlyd om at «dyr har rettigheter», «dyr er rettssubjekter», akkurat som de vi har fra før: «dyr har egenverdi», «dyr skal skånes for unødvendig lidelse» – uten at det får noen praktisk virkning. Hvis det skulle fått store praktiske konsekvenser ville ikke en slik lovendring gått gjennom.

Virker dyrevernet?Intensjonen mange dyrevernere har med å fremme slike typer lovendringer er god. De tenker at det kan brukes for å bekjempe den lovlige dyremishandlingen. Men en annen mulighet er at de legitimerer den. Det hevder jurist og dyrerettighetsforsvarer Gary Francione, som har vært en skarp kritiker av dyrebevegelsens arbeidet for dyrevelferdslover. Hans kritikk er nådeløs. Han hevder at så lenge den organiserte dy-rebevegelsen har eksistert har den ikke hatt noen substansiell effekt over hodet på å re-dusere mishandlingen dyr utsettes for. Selv om vi i dag har flere dyrevelferdslover og reguleringer enn før, utnytter vi flere dyr, på mer grusomme måter, enn noen gang i historien. Det vises i det verdensomspen-nende økende konsum av kjøtt og andre animalske produkter. Hvis vi skal ha noen positiv effekt for dyrene må førsteprioritet være å snu den trenden.

Jeg er ikke enig i alle konklusjonene til Gary Francione, men han har skrevet mange gode, kritiske analyser av dyrevelferdsregu-leringers effekt. Han hadde helt sikkert tatt vår nye dyrevelferdslov som nok et eksem-pel på hvor nyttesløst dyrevelferdslover er. Dyrevelferdslover regulerer dyremishand-ling, de gjør ikke ende på den. Det kan kun en stans av dyrekonsumet gjøre. ■

DyrevelferdsbløffenDet mest slående med den nye dyrevernloven er spriket mellom fiksjon og virkelighet. Loven har mange fine ord, men lite innhold.

DF_1-10.indd 28 10-03-10 17:26:04


Foto: Linda Rognli

Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger redder over 3600 dyr i året.

3 141 katter213 kaniner

85 gnagere og ildere39 fugler

163 hunder

Hjemløse dyr i Norge lider. I tusentall.

Hjem, kjære hjem?

www.dyrutenhjem.no

��

Vi ønsker at våre hunder skal være de lykkeligste og friskeste omplasserings-hunder noe sted, og at de snart skal forlate hjelpesenteret for å starte et nytt liv som høyt elskede kjæledyr.

Takket være din gavmildhet kan ROLDA nå også renovere og bygge om deler av vårt originale hjelpesenter til et av de første hjelpesentre for katter i Romania. Våre planer for fremtiden inkluderer opp-

føring av en veterinærklinikk (som en del av vårt adopsjonssenter) som skal tilby gratis behandling og sterilisering/kastre-ring – spesielt for kjæledyr som bor hos eiere med lav inntekt. Vi planlegger også å bygge et hjelpesenter for hester og esler.

Hvis du har lyst til å tilbringe ferien i Ro-mania og hjelpe oss med vårt arbeid, kan vi tilby gratis husly i forbindelse med vårt

hjelpesenter. Mange engasjerte mennes-ker fra hele verden deltar allerede i vårt internasjonale frivillige hjelpeprogram.

Hjelp våre hunder til fortsatt å kunne logre av glede, bli en del av vår steriliserings-/kastrerings-kampanje!

Besøk vår hjemmeside og se vårt arbeid for Romanias hjemløse dyr. Vær så snill å fortsette å hjelpe oss!

��

��

DF_1-10.indd 29 10-03-10 17:09:07


Siste ordet Av Linda Rognli, kampanjeansvarlig Dyrebeskyttelsen Norge Illustrasjon Heidi Stokke

Skjelvende og redd. Tomme øyne som tagg om å få slippe. Da hun ble løftet opp i armene til etterforsker Charles Jantzen i Houston SPCA forsøkte

hun svakt å gjøre motstand. Kanskje var det et siste forsøk på å unngå det hun antok var nok et overgrep. Inne på senteret ble hun undersøkt på et kaldt stålbord av frem-mede hender og så lagt i en pappeske med et pledd. For den unge labradortispen kom livet snart til å ende fordi ingen tok vare på henne, men hun døde ikke alene. Hun døde ikke forlatt blant søppel.

SELV UKER ETTER denne hendelsen tenker jeg fortsatt på henne. Hva følte hun da hun lå

der i stram line uten mat og vann - syk og alene? En gang var hun en ubekymret valp som noen mest sannsynlig kjøpte – kanskje så de henne i en butikk langs Houstons store veier. Glad og tillitsfull med rosa, myk valpemage. Kanskje tok de henne med hjem og lot henne sove inne den første tiden. Men så. Hva skjedde så? Hva fikk menneskene hennes til å kaste henne fra seg sammen med utemøbler, klær og annet søppel? MØTE MED DYRENE og menneskene bak TV-seriene «Animal Cops Houston» og «Animal Cops Miami» gjorde stort inntrykk på meg. Et enormt antall dyr

blir mishandlet, vanskjøttet og forlatt hvert år. Både i Houston og Miami er omplasseringssentrene fulle av dyr som venter på et nytt hjem. Noen av de vi møtte får nye hjem, andre er ikke fullt så heldige. Livet på senteret er en evig lang ventetid. De fleste hundene på shelteret forsøke desperat å få oppmerksomheten vår når vi går forbi. I øynene deres ser man ofte desperasjon. Noen peser kontinuerlig, andre ser resignerte ut, mens andre bjeffer konstant.

DE SKULLE VÆRT UTE og sprunget lykkelig etter en ball, følt solen på kroppen og blitt klødd på magen. Heldigvis får mange oppleve dette igjen. De får en ny sjanse, andre mindre heldige får en sprøyte.

OGSÅ I NORGE ser vi at dyr blir hjemløse nærmest hver dag. Hjemløse dyr i Norge lider i tusentall. Dette er et unødvendig og omfattende dyrevernproblem. Tidligere har hjemløshet hos katter vært et utbredt problem, noe det fortsatt er, men også andre dyr rammes nå i økende grad av å bli hjemløs. Myndighetenes tilbud til hjemløse dyr er fortsatt nærmest ikke-eksisterende. I Norge er dette arbeidet i dag i stor grad utført av de frivillige. Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger omplasserer over 3000 dyr i året, og kostnadene for arbeidet for å redde hjemløse dyr beløper seg til nærmere 7 millioner kroner hvert år.

HVA FÅR MENNESKER til å forlate dyret sitt eller til å kaste det fra seg som søppel? Selv etter å ha sett dette gang på gang, kan mangelen på svar fortsatt holde meg våken om natten. ■

Bedende øyne, svak klynking og resignasjon. Endeløse rekker med hjemløse skjebner.

Hvorfor vil de ikke ha oss?

DF_1-10.indd 30 10-03-10 16:12:10

Adresser

Telefon/faks (f) Avdeling Kontaktperson/adresse E-post/nettside

47 48 04 97 Arendal c/o Marianne KarlsonKverve 4827, Frolandsverk

[email protected]

95 92 41 37 Drammen Hege GustavsenPostboks 4109, 3005 Drammen

[email protected]

97 79 29 94 Farsund Haldis QualePostboks 137, 4558 Vanse

[email protected]

98 44 75 92 Finnmark Kirsten SkovApanesveien 65 D, 9512 Alta

[email protected]

48 06 69 78 Fredrikstad og omegn Jan Helge SkaugPostboks 128, 1601 Fredrikstad

[email protected]

45 26 77 61 Gjøvik og Toten Tove LafjellRute 511, 2848 Skreia

[email protected]

41 54 29 9390 23 90 96

Hadeland Liv SlettevoldVienlinna 247, 2750 Gran

[email protected]

90 97 67 20 Harstad Marit NilsenPostboks 455, 9484 Harstad

[email protected]

41 20 89 87 Haugalandet Postboks 295, 4296 Åkrehamn [email protected]

41 36 41 79 Hedmark Anne Linn HenriksenPostboks 206, 2202 Kongsvinger

[email protected]

95 45 77 76 Hordaland Inger Johanne GraffPostboks 58, 5113 Tertnes

[email protected]

90 75 54 19 Kristiansand Arnfrid RobstadKolsbergveien 15, 4616 Kristiansand

[email protected] www.dyrebeskyttelsen-kristiansand.no

47 24 32 71 Kongsberg Bergslien gate 23616 Kongsberg

[email protected]

93 84 86 39 Lillehammer Nina JørstadPostboks 15, 2601 Lillehammer

[email protected] www.db-lillehammer.org

45 05 80 04 Mandal Anne Lise SkoieSkoieheia 197, 4516 Mandal

[email protected]

75 15 24 1691 88 93 20

Mo i Rana Aud ØverdalMyraveien 34 B, 8622 Mo i Rana

[email protected]

48 07 01 45 Møre og Romsdal Cathrine Engen AvsethGiske, 6052 Giske

[email protected]

45 09 54 47 Nordland Marit HeggelundSkansen 16, 8250 Rognan

[email protected]

40 55 09 67 Nord-Trøndelag Kjell KarlssonTindveien 106, 7650 Verdal

[email protected]

23 13 45 4523 13 45 46 (f)

Oslo og Akershus Karen L. AnderssonPostboks 69, 1112 Oslo

[email protected]

61 23 02 62 Otta Magnhild HerangerBotten Hansensgt. 5, 2670 Otta

32 14 43 95 Ringerike Heidi HalvorsenVeme, 3534 Sokna

[email protected]

41 35 62 7741 24 40 01

Sogn og Fjordane Anita I LidaOliverlægda 23, 6800 Førde

[email protected]

51 53 47 1651 53 68 60 (f)

Sør-Rogaland Kari MillsPb. 3040 Hillevåg, 4095 Stavanger

sor-rogaland@dyrebeskyttelsen.nowww.dyrebeskyttelsensor-rogaland.com

95 02 57 6190 52 40 47

Tromsø Therese Simonsen RyePostboks 493, 9255 Tromsø

[email protected]

95 22 52 75 Trondheim og omegn Hege WensellPb. 1429 Leangen, 7444 Trondheim

[email protected]

33 07 08 0033 07 08 00 (f)

Tønsberg-Horten Mai Grete HaraldsenPauliveien 190, 3185 Skoppum

[email protected]


DF_1-10.indd 31 10-03-10 17:36:37

Ta del i kampanjen Det Store Bildet for å beskytte hvalenewww.detstorebildet.org

ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING, MEN SENDES TILBAKE TIL AVSENDER MED BESKJED OM NY ADRESSE.

B-POST ABONNEMENTRetur:Dyrebeskyttelsen NorgeKarl Johansgate 6, 0154 Oslodyrebeskyttelsen.no T: 23139250

JA, JEG VIL BLI MEDLEM I DYREBESKYTTELSEN NORGE!

Jeg ønsker følgende medlemskap:

■ Hovedmedlemskap kr. 250■ Familiemedlemskap (forutsetter at en annen i husstanden har hovedmedlemskap) kr. 200■ Ungdom/student (13-26 år) kr. 200■ Barn (t.o.m. 12 år) kr. 100

■ Jeg ønsker å melde om adresseendring. Min nye adresse er fylt inn under.

Navn:Adresse:Postnummer/-sted:E-postadresse:Telefon:Fødselsdato:

Signatur av foresatte hvis du er under 18 år:

DYREBESKYTTELSEN NORGESvarsending 12650090 OSLO

DF_1-10.indd 32 10-03-10 16:12:36

Documents

DF1-2010_web