INNFØRING I NORSK INNFØRING I NORSK SYNTAKSSYNTAKS

Svein LieSvein Lie

Kap 1Kap 1

Allmenne begreperAllmenne begreperMorfologiMorfologi

Bøying Orddanning

TallKjønnGradTempusModus

Avledning Sammensetning

Prefiks Ord Suffiks

Ord + ord

Regler i grammatikkenRegler i grammatikken

Normative: bestem av myndigheter Normative: bestem av myndigheter (Departementet (etter anbefaling av Norsk (Departementet (etter anbefaling av Norsk språkråd) eller i siste instans Stortinget.språkråd) eller i siste instans Stortinget.

Deskriptiv: Brukes i syntaks, ikke behov Deskriptiv: Brukes i syntaks, ikke behov for regel, forteller oss hvordan ting er for regel, forteller oss hvordan ting er (f.eks SVO rekkefølgen)(f.eks SVO rekkefølgen)

De deskriptive sier hva som finns, og de De deskriptive sier hva som finns, og de normative tar et utsnitt av disse og normative tar et utsnitt av disse og

opphøyer dem til norm.opphøyer dem til norm.

SetningsleddSetningsledd

Fraser eller enkelt ordFraser eller enkelt ord De viktigste setningsleddene er: De viktigste setningsleddene er:

– SubjektSubjekt– VerbalVerbal– ObjektObjekt– PredikativPredikativ– adverbadverb

Fraser: en formenhet som består av et eller Fraser: en formenhet som består av et eller flere ord, kjernen i frasen bestemmer typen:flere ord, kjernen i frasen bestemmer typen:

SetningSetning

Subjekt Verbal Objekt Adverbial

Pronomenfase Verbfrase Substantivfrase Preposisjonsfrase

Adledd Kjerne Kjerne Adledd

Hun fikk et eple av meg

Semantiske rollerSemantiske rollerVerbalet er det sentrale element. De andre ledd er Verbalet er det sentrale element. De andre ledd er

deltakende.deltakende.

Agens:Agens: Den handlende (oftest uttrykt Den handlende (oftest uttrykt ved subjektet (ved subjektet (legenlegen undersøkte undersøkte henne) eller styrt av preposisjonen henne) eller styrt av preposisjonen avav (hun ble undersøkt ( (hun ble undersøkt (avav legen)) legen))

Patiens:Patiens: Den lidende Den lidende Instrument:Instrument: Middel Middel Recipiens: Recipiens: Den mottakende (jeg gav Den mottakende (jeg gav

hennehenne boka) boka)

Valens: Valens: hvor mange roller, eller hva slags ledd hvor mange roller, eller hva slags ledd og setningsledd som finns i en setning er i stor grad og setningsledd som finns i en setning er i stor grad

avhengig av verbet.avhengig av verbet.

Enverdig verb:Enverdig verb: krever ett ledd (sove/hun krever ett ledd (sove/hun sover)sover)

Toverdig verb:Toverdig verb: krever to ledd (bo/hvem krever to ledd (bo/hvem bor, hvor (lokativ) bor?, De bor i Volda.bor, hvor (lokativ) bor?, De bor i Volda.

Treverdig verb:Treverdig verb: Agens – patiens – lokativAgens – patiens – lokativ (satte/ho satte vasen på bordet)(satte/ho satte vasen på bordet)

Nullverdig verb:Nullverdig verb: snø/det snør ( snø/det snør (detdet er er innholdstomt subjekt)innholdstomt subjekt)

Bundne ledd: er Bundne ledd: er mer eller mindre mer eller mindre obligatoriske.obligatoriske.

Hun soverHun sover

De bodde i Volda.De bodde i Volda.

Ho satte vasen på bordet.Ho satte vasen på bordet.

Frie ledd: kommer i Frie ledd: kommer i tillegg til de bundne tillegg til de bundne ledd, og kan strykes ledd, og kan strykes uten at den uten at den grammatiske grammatiske strukturen forandres.strukturen forandres.

Hun sover Hun sover nånå..

De bodde i Volda De bodde i Volda førfør..

Ho satte vasen på bordet Ho satte vasen på bordet for litt for litt sidensiden..

INNFØRING I NORSK INNFØRING I NORSK SYNTAKSSYNTAKS

Svein LieSvein Lie

Kap 2Kap 2

SubstantivfraserSubstantivfraser

Har substantiv som kjerne, Har substantiv som kjerne, adledd kan stå både foran adledd kan stå både foran

eller etter.eller etter.

AdleddAdleddforan kjernen er av to slag:foran kjernen er av to slag:

Bestemmer leddBestemmer ledd::

Artikkel, pronomen Artikkel, pronomen (determinativ) eller (determinativ) eller et genitivsuttrykk: et genitivsuttrykk: den nyeden nye bilen, bilen, Karis nyeKaris nye hatt. hatt.

BeskriverleddBeskriverledd kankan stå foran: snill stå foran: snill hund, ferskt kjøtt.hund, ferskt kjøtt.

Etter bestemmer Etter bestemmer ledd kan det ledd kan det komme komme adjektivfraser disse adjektivfraser disse kalles også kalles også BeskriverleddBeskriverledd..

En substantivfrase foran kjernen:En substantivfrase foran kjernen:

kan ha flere kan ha flere bestemmer leddbestemmer ledd; ; alle dissealle disse fluene fluene hele mitthele mitt liv liv

Har bare en foranstilt adjektivfrase, om vi ser bort Har bare en foranstilt adjektivfrase, om vi ser bort fra sideordnede adjektivfraser: fra sideordnede adjektivfraser:

et et nyttnytt hus hus

ei ei ung og vakkerung og vakker jente jente

Adjektiv fraser som står som adledd før kjernen Adjektiv fraser som står som adledd før kjernen kan igjen inneholde adledd, gradsadverb:kan igjen inneholde adledd, gradsadverb:

Et Et svært storsvært stor hus (relativt korte ord) hus (relativt korte ord)

En substantivfrase etter kjernen:En substantivfrase etter kjernen:

A)A) etterstilt possessiv: etterstilt possessiv: bilen min/min bilbilen min/min bil

B)B) adjektivfrase: adjektivfrase: et et glass fullt av vann/ et glass fullt av vann/ et fullt glassfullt glass

A og B kan også stå A og B kan også stå foran kjernenforan kjernen

Foranstilt krever Foranstilt krever ubestemt form (vanlig i ubestemt form (vanlig i skrift)skrift)

Etterstilt krever bestemt Etterstilt krever bestemt form (talemål)form (talemål)

C)C) adverb adverb D)D)

infinitivskonstruksjonerinfinitivskonstruksjoner E)E) leddsetninger leddsetninger Kommer alltid etter Kommer alltid etter

kjernenkjernen Huset herHuset her Bilde på veggenBilde på veggen Kunsten å tieKunsten å tie Gutten som kappåt Gutten som kappåt

med trolletmed trollet

Apposisjonskonstruksjoner -Apposisjonskonstruksjoner -to leddede konstruksjonerto leddede konstruksjoner

Begge ledd har samme referent.Begge ledd har samme referent.

LØS APPOSISJONLØS APPOSISJON Har pause, med Har pause, med

komma i skrift. Første komma i skrift. Første ledd er som regel ledd er som regel kjerne.kjerne.

Benevnende:Benevnende: Er kjerne: Er kjerne: AndersenAndersen, den nye , den nye lektoren.lektoren.

Beskrivende:Beskrivende: En relativ En relativ setning: Andersen, setning: Andersen, den den nye lektorennye lektoren..

FAST APPOSISJONFAST APPOSISJON Fiskeren MarkusFiskeren Markus

Også leddsetninger og Infinitivskonstruksjoner

kan regnes som apposisjoner:Det faktum at jorda er rund

Kunsten å lage god mat

Mengdeuttrykk: to leddede Mengdeuttrykk: to leddede konstruksjonerkonstruksjoner

To kopper kaffe

Første leddKvantitativBestemmelse

Andre leddBeskriver hva det er lite eller mye av

AdjektivfraserAdjektivfraser

Har adjektiv som kjerneHar adjektiv som kjerne Adledd kommer oftest foran kjernenAdledd kommer oftest foran kjernen De vanligste uttrykker grad: svært De vanligste uttrykker grad: svært

godgod, veldig , veldig tungtung Kan komme etter kjernen: Kan komme etter kjernen: sintsint som en som en

tyrk, tyrk, størrestørre enn Norge enn Norge Perfektum partisipp kan regnes som Perfektum partisipp kan regnes som

adjektiv og dermed være kjerne i en adjektiv og dermed være kjerne i en adjektivfrase: en adjektivfrase: en nylig skrevetnylig skrevet artikkel artikkel

PreposisjonsfraserPreposisjonsfraserKjerne som er en preposisjon og et Kjerne som er en preposisjon og et adledd som er en substantivfrase, adledd som er en substantivfrase,

eller en pronomenfrase som eller en pronomenfrase som utfylling:utfylling:

TilTil byen byenII hele landet hele landet

ForFor henne henne

PronomenfraserPronomenfraser

Står oftest uten adledd, men Står oftest uten adledd, men kan også få knyttet adledd til kan også få knyttet adledd til

seg:seg:

HunHun der borte der borte

HanHan med skjegget med skjegget

Infinitivskonstruksjon: Infinitivskonstruksjon:

en slags amputert setning uten subjekten slags amputert setning uten subjekt

SetningSetning

subjektverbal predikativ

Inf. objekt adverbial

(å) plukke bær

i skogen er trivelig

KoordineringKoordineringsidestilt (gjelder alle frasetyper)sidestilt (gjelder alle frasetyper)

Oftest en konjunksjon i mellom: Oftest en konjunksjon i mellom: fram fram og tilbake, Hans og Gretheog tilbake, Hans og Grethe

Konjunkter:Konjunkter: De frasene som bindes De frasene som bindes sammen til en ny frase: sammen til en ny frase: Per, Pål og Per, Pål og Askeladden.Askeladden.

Utpekende adledd:Utpekende adledd:har utpekende (fokuserende) funksjonhar utpekende (fokuserende) funksjon

BareBare OgsåOgså (med nekting også (med nekting også Heller, Heller, etter etter

nekting endres også til heller)nekting endres også til heller) Utpekende adledd kan også stå som Utpekende adledd kan også stå som

eget ledd i setningen eget ledd i setningen (setningsadverbial), oftest i (setningsadverbial), oftest i midtfeltetmidtfeltet

INNFØRING I NORSK INNFØRING I NORSK SYNTAKSSYNTAKS

Svein LieSvein Lie

Kap 3Kap 3

YtringerYtringerDen delen av en tekst som står mellom to Den delen av en tekst som står mellom to

store skilletegn, kaller vi en ytringstore skilletegn, kaller vi en ytring(punktum, utropstegn, spørsmålstegn)(punktum, utropstegn, spørsmålstegn)

Hovedsetning:Hovedsetning: subjekt + finitt subjekt + finitt verbal. Unntatt er verbal. Unntatt er imperativsetning:imperativsetning:

Nå må du komme Nå må du komme og spise.og spise.

Skynd deg nå!Skynd deg nå!

SetningsfragmenteSetningsfragmenterr: Ytringer som ikke : Ytringer som ikke oppfyller krav til oppfyller krav til setning: setning: Per, Ja! og Per, Ja! og Kommer straksKommer straks

HovedsetningerHovedsetninger33 hovedtyper hovedtyper

1.1. Fortellende Fortellende hovedsetningerhovedsetninger

2.2. Spørrende Spørrende hovedsetninger hovedsetninger a)a) hovedsetn. Med hovedsetn. Med

spørreord spørreord (leddspørsmål)(leddspørsmål)

b)b) Hovedsetn. Uten Hovedsetn. Uten sprørreord sprørreord (setningsspørsmål)(setningsspørsmål)

3.3. BydesetningBydesetning

1.1. Forfelt (ikke Forfelt (ikke spørreord) +finitt spørreord) +finitt verbverb

2.2. a) a) Spørreord i Spørreord i forfeltet + finitt verbforfeltet + finitt verb b) Tomt forfelt + b) Tomt forfelt +

finitt verbfinitt verb

3.3. Tomt forfelt + Tomt forfelt + finitt verb i finitt verb i imperativimperativ

Fortellende hovedsetningerFortellende hovedsetninger

De fleste hovedsetninger hører til denne De fleste hovedsetninger hører til denne gruppen.gruppen.

De kan være De kan være uttrykk for ulike slags uttrykk for ulike slags talehandlingertalehandlinger..

Når fortellende hovedsetninger blir brukt Når fortellende hovedsetninger blir brukt som spørsmål,som spørsmål, inneholder de gjerne inneholder de gjerne setningsadverbet setningsadverbet velvel: : Du blir vel litt Du blir vel litt lenger?lenger?

Eller ledd i ekstraposisjon som viser at det Eller ledd i ekstraposisjon som viser at det er et spørsmål: er et spørsmål: Vi var best, ikke sant?Vi var best, ikke sant?

SpørresetningerSpørresetninger

Med spørreord:Med spørreord: Den som spør Den som spør

regner med å få et regner med å få et ledd spesifisert: ledd spesifisert: HvemHvem har gjort det? har gjort det?

Spørre ordet kan Spørre ordet kan være: subjekt, være: subjekt, objekt, styring til objekt, styring til preposisjon, preposisjon, adverbial o.a.adverbial o.a.

Spørresetninger Spørresetninger uten spørreord.uten spørreord.

Kalles ofte ja-nei Kalles ofte ja-nei spørsmål (svaret vil spørsmål (svaret vil ofte være ja eller ofte være ja eller nei).nei).

BydesetningerBydesetninger

Verbet står i imperativVerbet står i imperativ Subjektet mangler som regel, men er Subjektet mangler som regel, men er

da underforstått: Kom inn!da underforstått: Kom inn! Brukes gjerne til ordrer eller Brukes gjerne til ordrer eller

oppfordringer.oppfordringer.

SetningsfragmentSetningsfragmentto hovedtyperto hovedtyper

Setningsemner:Setningsemner: Kan bygge ut Kan bygge ut

ytringa til en vanlig ytringa til en vanlig setning, noe later setning, noe later til å være strøket:til å være strøket:

Kommer snart! – Kommer snart! – JegJeg kommer snart! kommer snart!

Setningsekvivalent:Setningsekvivalent: Vanskelig å si at Vanskelig å si at

noe mangler/er noe mangler/er strøket: Huff, hysj, strøket: Huff, hysj, pokker!pokker!

INNFØRING I NORSK INNFØRING I NORSK SYNTAKSSYNTAKS

Svein LieSvein Lie

Kap 4Kap 4

Leddstilling – setningsskjemaLeddstilling – setningsskjemaPaul DiderichsenPaul Diderichsen

Først i setningen Først i setningen (med mange (med mange unntak) kan en si unntak) kan en si at det kommer at det kommer kjent informasjonkjent informasjon..

Leddet som Leddet som kommer først kommer først kalles kalles tematema..

Den nye Den nye informasjon.informasjon.

Den nye Den nye informasjonen informasjonen kalles kalles remarema..

Skjema ASkjema AHovedsetningerHovedsetninger

Om vi tar utgangspunkt i verbalet kan vi Om vi tar utgangspunkt i verbalet kan vi dele setningen i tre:dele setningen i tre:

1.1. Forfelt:Forfelt: Det som kommer før det finitte Det som kommer før det finitte verbet. Ofte et ledd, subjekt, men kan verbet. Ofte et ledd, subjekt, men kan også være adverbial eller andre ledd.også være adverbial eller andre ledd.

2.2. Midtfelt (V2):Midtfelt (V2):Innledes av det finitte Innledes av det finitte verbet, og så kommer subjektet om det verbet, og så kommer subjektet om det ikke står i forfeltet, foruten enkelte ikke står i forfeltet, foruten enkelte adverbialer. adverbialer.

3.3. Sluttfelt:Sluttfelt: Innledes av det infinitte verbet Innledes av det infinitte verbet (om det fins), og så kommer objekter, (om det fins), og så kommer objekter, predikativer og de fleste adverbialene.predikativer og de fleste adverbialene.

INNFØRING I NORSK INNFØRING I NORSK SYNTAKSSYNTAKS

Svein LieSvein Lie

Kap 5Kap 5

VerbalVerbal Før kalt predikatFør kalt predikat Dannet av ordklassen verb.Dannet av ordklassen verb. Verbalet består av enten et finitt verb alene eller ett Verbalet består av enten et finitt verb alene eller ett

finitt og ett eller flere infinitte verb.finitt og ett eller flere infinitte verb. Finitt verb: kan danne verbal elene. Finitt verb: kan danne verbal elene. Innfinnitte verb: kan ikke danne verbal alene i en Innfinnitte verb: kan ikke danne verbal alene i en

setning.setning. Når verbalet inneholder infinitt(e) verb, har det Når verbalet inneholder infinitt(e) verb, har det

infinitte (eller det siste av de infinitte) gjerne størst infinitte (eller det siste av de infinitte) gjerne størst semantisk tyngde og kalles derfor ofte hovedverb.semantisk tyngde og kalles derfor ofte hovedverb.

De andre verbalene har som regel den funksjon å De andre verbalene har som regel den funksjon å markere tempus (tidsinnhold), diatese (aktiv/passiv) markere tempus (tidsinnhold), diatese (aktiv/passiv) eller modalitet og kalles derfor ofte hjelpeverb.eller modalitet og kalles derfor ofte hjelpeverb.

Subjekt, kap.6Subjekt, kap.6 Når det ikke står noe nominalt først i Når det ikke står noe nominalt først i

setningen , eller når setningen begynner med setningen , eller når setningen begynner med finitt verb, er subjektet det første nominale finitt verb, er subjektet det første nominale leddet som står etter det finitte verbet.leddet som står etter det finitte verbet.

Når det ikke står noe nominalt ledd i forfeltet, Når det ikke står noe nominalt ledd i forfeltet, eller når setningen ikke har forfelt, er eller når setningen ikke har forfelt, er subjektet det leddet som står (først) på n-subjektet det leddet som står (først) på n-plassen.plassen.

Subjektet er ofte den som utfører eller setter Subjektet er ofte den som utfører eller setter i gang den handling verbalet utrykker. (Kan i gang den handling verbalet utrykker. (Kan være innholdstomt: Det snør.)være innholdstomt: Det snør.)

Predikativ kap. 7Predikativ kap. 7 Predikativ er enten en substantivfrase eller en Predikativ er enten en substantivfrase eller en

adjektivfrase som adjektivfrase som beskriver eller identifisererbeskriver eller identifiserer subjektet (eller objektet)subjektet (eller objektet) i setningen. i setningen.

Når predikativet er en adjektivfrase, kjennetegnes Når predikativet er en adjektivfrase, kjennetegnes predikativet ved at adjektivet kongruerer i kjønn predikativet ved at adjektivet kongruerer i kjønn og tall med subjektet (eller objektet). og tall med subjektet (eller objektet).

Hvis predikativet beskriver (eller identifiserer) Hvis predikativet beskriver (eller identifiserer) subjektet, har vi subjektspredikativ: subjektet, har vi subjektspredikativ: – Det erDet er fint. fint.

Hvis det beskriver objektet, har vi Hvis det beskriver objektet, har vi objektspredikativ: objektspredikativ: – Vi hadde det Vi hadde det fint.fint.

Kongruens:Kongruens: samsvarsbøying (når predikativ er en samsvarsbøying (når predikativ er en adjektivfrase), adjektivfrase), med subjektet eller objektet - i med subjektet eller objektet - i kjønn og tall.kjønn og tall.

Objekt kap. 8Objekt kap. 8 Objektet er et nominalt ledd som har sin typiske plass i Objektet er et nominalt ledd som har sin typiske plass i

setningen etter subjektet, og som ikke er predikativ eller setningen etter subjektet, og som ikke er predikativ eller potesielt subjekt.potesielt subjekt.

Har vi to objekter er det direkte objektet i regelen det siste Har vi to objekter er det direkte objektet i regelen det siste av disse.av disse.

Direkte objektDirekte objekt kan betegne det eller den som kan betegne det eller den som verbalhandlinga er rettet mot eller går ut over verbalhandlinga er rettet mot eller går ut over ((retningsobjektretningsobjekt): ): Han så megHan så meg..

Indirekte objekt:Indirekte objekt: opptrer nesten alltid sammen med direkte opptrer nesten alltid sammen med direkte objekt, står da foran det direkte. Nesten alltid pronomen objekt, står da foran det direkte. Nesten alltid pronomen eller substantivfrase. Kan ofte skrives om til eller substantivfrase. Kan ofte skrives om til preposisjonsfraser med preposisjonsfraser med tiltil (mottaker forhold) eller (mottaker forhold) eller forfor (interesseforhold), og blir da regnet som adverbialer(interesseforhold), og blir da regnet som adverbialer: Hun : Hun fortalte barna eventyr/ Hun fortalte eventyr til barna. fortalte barna eventyr/ Hun fortalte eventyr til barna.

Formelt objekt: Formelt objekt: detdet Objekt og infinitt verbal: Han begynte Objekt og infinitt verbal: Han begynte å gåå gå

Adverbialer kap. 9Adverbialer kap. 9

I praksis vil en ofte kjenne adverialer I praksis vil en ofte kjenne adverialer på at de (til forskjell fra nominaler) på at de (til forskjell fra nominaler) kan erstattes av adverbkan erstattes av adverb: Han kom : Han kom Søndag – Han kom Søndag – Han kom dada (*ikke han kom (*ikke han kom den)den)

Skiller seg fra andre setningsledd ved Skiller seg fra andre setningsledd ved at det kan være flere i samme at det kan være flere i samme setning: Vi kom med fly fra Bergen i setning: Vi kom med fly fra Bergen i går (med fly, fra Bergen, i går)går (med fly, fra Bergen, i går)

INNFØRING I NORSK INNFØRING I NORSK SYNTAKSSYNTAKS

Svein LieSvein Lie

Kap 11Kap 11

LeddsetningerLeddsetningerLedd i en hovedsetning eller en Ledd i en hovedsetning eller en

ledsetning.ledsetning.

Vi veit (at du er den (som kan Vi veit (at du er den (som kan dette))dette))

Substantiviske (nominale) Substantiviske (nominale) leddsetningerleddsetninger

Fungerer på samme måte som Fungerer på samme måte som substantiviske fraser normalt gjør, substantiviske fraser normalt gjør, dvs. som subjekt, objekt, utfylliing til dvs. som subjekt, objekt, utfylliing til preposisjon o.l. preposisjon o.l.

At vi skulle vinne,At vi skulle vinne, ble klart nokså ble klart nokså tidlig (subjekt).tidlig (subjekt).

Eg veit Eg veit kven som har gjort detkven som har gjort det (objekt)(objekt)

Substantiviske Substantiviske undergrupperundergrupper

At setningerAt setninger– Indirekte sprørresetningerIndirekte sprørresetninger– Med spørreordMed spørreord

Uten spørreordUten spørreord

Adjektiviske leddsetningerAdjektiviske leddsetningerer enten relative eller appositiveer enten relative eller appositive

Relative: viser til noe – Relative: viser til noe – er adledd i en er adledd i en substantivfrase eller substantivfrase eller en pronomenfrase.en pronomenfrase.– FilmenFilmen ( ( jeg så i gårjeg så i går) )

var god. var god. ((SubstantivfraseSubstantivfrase))

– Den Den ((som vilsom vil), kan ), kan melde seg på melde seg på ((pronomenfrasepronomenfrase))

Appositive: har samme Appositive: har samme funksjon for adledd, funksjon for adledd, men har ikke noe men har ikke noe ledd ledd felles med nominaletfelles med nominalet foran og er derfor ikke foran og er derfor ikke relative. De refererer til relative. De refererer til samme sak som kjernen samme sak som kjernen i frasen, dvs. nominalet i frasen, dvs. nominalet foran: foran: Det faktum Det faktum == at at fisken snart er utryddetfisken snart er utryddet, , er foruroligende.er foruroligende.

Apposisjoner Apposisjoner er: er: Benevnende/beskrivendBenevnende/beskrivendee

Adverbiale leddsetningerAdverbiale leddsetninger TidssetningerTidssetninger Årsakssetninger Årsakssetninger Følgesetninger Følgesetninger InnrømmelsessetningerInnrømmelsessetninger StedssetningerStedssetninger

Betingelsessetninger Betingelsessetninger HensiktssetningerHensiktssetninger

SammenlikningssetningerSammenlikningssetninger

Oppgaver kap.1Oppgaver kap.1 Finn de semantiske Finn de semantiske

rollene i flg.setninger:rollene i flg.setninger:– Ho slår mannen sinHo slår mannen sin– Han blir slått av kona siHan blir slått av kona si– Ho gjev han aldri matHo gjev han aldri mat– Dei bur i LarvikDei bur i Larvik– Han knuste vindauget Han knuste vindauget

med hammaren.med hammaren.

Analyser setningene Analyser setningene (finn og bestem (finn og bestem setningsleddene):setningsleddene):– Bror min tok den største Bror min tok den største

bitenbiten– Vi fekk raspeball i gårVi fekk raspeball i går– Elevene var flinkeElevene var flinke– Alle er på hytta i Alle er på hytta i

TelemarkTelemark– Jeg liker best makrell i Jeg liker best makrell i

tomat ho gav meg ei fin tomat ho gav meg ei fin bokbok

– Nor det fegner, blir vi Nor det fegner, blir vi våtevåte

– Eg trur at vi må gå heimEg trur at vi må gå heim

Oppgaver kap. 2Oppgaver kap. 2 Bestem frasetype, og finn Bestem frasetype, og finn

kjernen:kjernen:– Flink studentFlink student– Svært snillSvært snill– Å taketÅ taket– Guten som sa neiGuten som sa nei

Analyser frasene f.eks. med Analyser frasene f.eks. med trestrukturtrestruktur– Et stort husEt stort hus– Ein svært flink studentEin svært flink student– Et lite hus med stor hageEt lite hus med stor hage– Alle studentane på Alle studentane på

Universitetet i BergenUniversitetet i Bergen– To unge, vakre jenterTo unge, vakre jenter– Ein heil, kvit ostEin heil, kvit ost– Hans og GretheHans og Grethe– Dum men snillDum men snill– Ho med lei lange fletteneHo med lei lange flettene– Framlegget frå dei norske Framlegget frå dei norske

studentane på møtetstudentane på møtet– Dei norske representantane Dei norske representantane – Gjøvik, byen ved MjøsaGjøvik, byen ved Mjøsa– Det yngste av barna i Det yngste av barna i

barnehagenbarnehagen

Oppgaver kap. 3Oppgaver kap. 3 Klassifiser ytringene:Klassifiser ytringene:

– Samtale på bussenSamtale på bussen– Jeg er glad i Jeg er glad i

grammatikkgrammatikk– Liker du syntaks?Liker du syntaks?– JaJa– Elsker detElsker det– Fortell meg litt om Fortell meg litt om

morfemermorfemer– Du liker morfemer Du liker morfemer

også?også?– VeldigVeldig

– Og hva er et morfem Og hva er et morfem da?da?

– Den minste Den minste betydningsbærende betydningsbærende enhet i språket.enhet i språket.

– Er ikke det fonemet, det Er ikke det fonemet, det da?da?

– Nei.Nei.– Fonemet er det minste Fonemet er det minste

betydningsskillende betydningsskillende segment i språket, for segment i språket, for fornemet har ingen fornemet har ingen egen betydning, men egen betydning, men det skiller mellom ord det skiller mellom ord med ulik betydning.med ulik betydning.

– Takk, det var greit.Takk, det var greit.– ser deg seinereser deg seinere

Oppgaver kap. 4Oppgaver kap. 4 Sett inn i skjema:Sett inn i skjema:

– I dag har vi ikke spist I dag har vi ikke spist middagmiddag

– Derfor kan ho ta eksamen i Derfor kan ho ta eksamen i vårvår

– Eg skal snart reise til Eg skal snart reise til DanmarkDanmark

– Jeg har satt pengene i Jeg har satt pengene i bankenbanken

– Han har aldri vært Han har aldri vært skuespillerskuespiller

– Ho har gjeve han alle dei Ho har gjeve han alle dei gamle bøkene sinegamle bøkene sine

– Dei ferierte på hytta til KnutDei ferierte på hytta til Knut– Vi skal reise tysdagVi skal reise tysdag– Han anbefalte ei ny bok om Han anbefalte ei ny bok om

valget i fjorvalget i fjor– Neste år må nok alle bli Neste år må nok alle bli

flinkare i analyseflinkare i analyse

– I morgen skal jeg møte I morgen skal jeg møte rektor på skolenrektor på skolen

– Har du lese den nye boka Har du lese den nye boka om Ivar Aasenom Ivar Aasen

– Dette hotellet skal vi bo på Dette hotellet skal vi bo på mens vi er bortemens vi er borte

– Jeg skal gjøre det, jegJeg skal gjøre det, jeg– Kjem ho, så går eg Kjem ho, så går eg – Vi har lært i dag at Vi har lært i dag at

leddstilling i norsk er viktigleddstilling i norsk er viktig– Jeg har tatt den boka med Jeg har tatt den boka med

meg som du bad ommeg som du bad om– Kva gjer du det for?Kva gjer du det for?– Gå på ski kan ho ikkjeGå på ski kan ho ikkje– Ho jenta der borte, er ikkje Ho jenta der borte, er ikkje

det Mette?det Mette?– Det er fint å ha fri noen Det er fint å ha fri noen

dagerdager

Sett setningene, også Sett setningene, også leddsetningene inn i skjema:leddsetningene inn i skjema:– Kan du ta med avisa, Kan du ta med avisa,

siden du likevel er der?siden du likevel er der?– Eg trur at vi snart må Eg trur at vi snart må

køpe meir mjølkkøpe meir mjølk– Eg veit ikkje kva du vil Eg veit ikkje kva du vil

at eg skal gjereat eg skal gjere– Du skal snart få tilbake Du skal snart få tilbake

den boka som jeg lnte den boka som jeg lnte av deg i fjorav deg i fjor

– Hvis du ikke spiser opp Hvis du ikke spiser opp maten din straks, så må maten din straks, så må du legge deg du legge deg

– Hun sa at de nå kinne Hun sa at de nå kinne komme innkomme inn

– Hun sa at nå kunne de Hun sa at nå kunne de komme innkomme inn

– Har du ikke greid den Har du ikke greid den oppfava nå, så må jeg oppfava nå, så må jeg fortelle hva løsningen erfortelle hva løsningen er

– Sommeren, det er fi fin Sommeren, det er fi fin tid, fo da kan vi gjøre tid, fo da kan vi gjøre hva vi vilhva vi vil

– Den nye jenta med Den nye jenta med briller sa ho trude det briller sa ho trude det ville komme mykje folkville komme mykje folk

– Hvis alle som har gitt Hvis alle som har gitt beskjed, kommer, får vi beskjed, kommer, får vi for liten plassfor liten plass

– Jeg gir henne en sjanse Jeg gir henne en sjanse til, og så får vi se hva til, og så får vi se hva som skjersom skjer

Oppgaver kap. 6Oppgaver kap. 6 Analyser disse setningene:Analyser disse setningene:

– Det snørDet snør– Det blæs frå sørvestDet blæs frå sørvest– Det er ikke jeg som har tatt Det er ikke jeg som har tatt

bokaboka– Å analysere setninger er Å analysere setninger er

interssantinterssant– Det var fint at du komDet var fint at du kom– Det er mange vanskelige Det er mange vanskelige

setninger på dette arketsetninger på dette arket– Er det vanskelig å analysere?Er det vanskelig å analysere?– Er det for mange problem herEr det for mange problem her– Nå går det på loftet igjenNå går det på loftet igjen– Hva er det du sier?Hva er det du sier?– Det er komme mange Det er komme mange

framlegg til nye reglarframlegg til nye reglar– Her blir det baka mange kakerHer blir det baka mange kaker– Er det i Danmark dei lagar Er det i Danmark dei lagar

denne ostendenne osten

– Det var mange folk tilstedeDet var mange folk tilstede– Det er usikkert om vi kommerDet er usikkert om vi kommer– Det blir bråk om han kommerDet blir bråk om han kommer– Å gå på ski, det er både sunt Å gå på ski, det er både sunt

og morsomtog morsomt– Det finst dei som trur at elvis Det finst dei som trur at elvis

leverlever– Det er uvisst kven som kjemDet er uvisst kven som kjem– Det er det eg alltid har sagtDet er det eg alltid har sagt– Syntaktisk analyse, det er Syntaktisk analyse, det er

ikkje lettikkje lett

Oppgaver kap. 7Oppgaver kap. 7 Finn predikativene Finn predikativene

(ikke alle har):(ikke alle har):– Jeg skal bli lærerJeg skal bli lærer– Hun heter Grete, men Hun heter Grete, men

kalles Veslakalles Vesla– Jeg synes du bør lese Jeg synes du bør lese

gramatikkgramatikk– De virker veldig De virker veldig

hyggeligehyggelige– Hun gjorde ham lykkeligHun gjorde ham lykkelig– Han drakk seg fullHan drakk seg full– Kven er det?Kven er det?– Det er egDet er eg– Det er fintDet er fint– Det er mye sopp i Det er mye sopp i

skogen nåskogen nå

– De løp nakne omkring De løp nakne omkring på strandapå stranda

– Bøkenen er skrevet av Bøkenen er skrevet av Gabriel ScottGabriel Scott

– Veit du om bøkene er Veit du om bøkene er stolne?stolne?

– De var interessert(e)De var interessert(e)– Meiningane er delteMeiningane er delte– Makrell er godt Makrell er godt – Han er redd hesterHan er redd hester– Han legte seg sjuk etter Han legte seg sjuk etter

hennehenne– Dette såg da greitt ut?Dette såg da greitt ut?

Oppgaver kap. 8Oppgaver kap. 8 Finn objektene (direkte Finn objektene (direkte

og /eller indirekte):og /eller indirekte):– Ho gav meg mange Ho gav meg mange

pengar for arbeidetpengar for arbeidet– Ho trudde at vi ville få Ho trudde at vi ville få

løøyveløøyve– Hun sov sin søte søvnHun sov sin søte søvn– Ta det roligTa det rolig– Hun har gitt ham alt hun Hun har gitt ham alt hun

eier og hareier og har– Du er meg ein fin ein!Du er meg ein fin ein!– Ho la seg i grasetHo la seg i graset– Jeg bad henne hente Jeg bad henne hente

sakene sinesakene sine– Jeg studerte planene for Jeg studerte planene for

konferansen i Moldekonferansen i Molde

– Eg skal studere norskEg skal studere norsk– De begynte å studere norskDe begynte å studere norsk– Hun ble overrakt en medaljeHun ble overrakt en medalje– Meg er gitt all makt i Meg er gitt all makt i

himmel og på jordhimmel og på jord– Jeg synes du bør lese Jeg synes du bør lese

grammatikkgrammatikk– Eg kjende vatnet sive inn i Eg kjende vatnet sive inn i

støvlanestøvlane– Hva gjør du for noe?Hva gjør du for noe?– Veit du hvem som kommer?Veit du hvem som kommer?– Det koster bare 99 kronerDet koster bare 99 kroner– Jeg tenker stadig på degJeg tenker stadig på deg– Nå må du slå på lyset!Nå må du slå på lyset!– Kan ikke du sørge for litt Kan ikke du sørge for litt

vin?vin?

Oppgaver kap. 11 Oppgaver kap. 11 Klassifiser Klassifiser

leddsetningene:leddsetningene:– Det var fint du komDet var fint du kom– Eg veit ikkje kva det er Eg veit ikkje kva det er – Her kommer jeg med Her kommer jeg med

boka jeg lånte av degboka jeg lånte av deg– Jeg vet ikke hvorfor alt Jeg vet ikke hvorfor alt

ble galt da vi traff ble galt da vi traff hverandrehverandre

– Ettersom du søpr, så Ettersom du søpr, så blir nok svaret neiblir nok svaret nei

– Om det blir konsert eller Om det blir konsert eller ikke, veit ikke jeg, for ikke, veit ikke jeg, for jeg er bare vaktmesterjeg er bare vaktmester

– Du må trene mye for å Du må trene mye for å bli med på landslagetbli med på landslaget

– Veit du når det Veit du når det begynner?begynner?

– Jeg kan søprre henne Jeg kan søprre henne om du vilom du vil

– Eg kan ikkje vite kven Eg kan ikkje vite kven som kjem, når du ikkje som kjem, når du ikkje fortel meg nokofortel meg noko

– Vi lovte henne at hun Vi lovte henne at hun skulle få en reise av skulle få en reise av ossnår hun ble ferdigossnår hun ble ferdig

– Vi gjorde som du saVi gjorde som du sa– Dette trur eg ikkje at eg Dette trur eg ikkje at eg

greiergreier

Analyser setningeneAnalyser setningene

– Hun liker å male Hun liker å male portretter av kjente portretter av kjente menneskermennesker

– Eg fortalde henne Eg fortalde henne alt eg veitalt eg veit

– Jeg tror hun sa at vi Jeg tror hun sa at vi skulle lese om skulle lese om subjektetsubjektet

– Kan du ikke la meg Kan du ikke la meg slipp å ta slipp å ta oppvasken i dag?oppvasken i dag?

– Fortell hvilket tog du Fortell hvilket tog du kommer med!kommer med!

– Når du sier at du Når du sier at du ikke vil, gjør du alt så ikke vil, gjør du alt så forferdelig vanskelig!forferdelig vanskelig!

– Enda vi gjekk så fort Enda vi gjekk så fort vi kunne fram vi kunne fram tilhytta, så var det tilhytta, så var det klart da vi kom fram, klart da vi kom fram, at det ikkje var at det ikkje var ledige senger att for ledige senger att for dei som kom sistdei som kom sist