Ebjelke En

Versjon 6.4.4 september 2014

Programmet er utarbeidet og eiet av:

Sletten Byggdata AS

Saturnvegen 2B

7036 Trondheim

Tlf. 73968153

Copyright Ove Sletten

2

Innhold

1 FR DU STARTER .............................................................................................. 3

1.1 Minimum systemkrav ................................................................................................................................... 3

1.2 Installasjon av programmet ......................................................................................................................... 4

1.3 Sikkerhetskopi............................................................................................................................................... 4

2 PROGRAMOVERSIKT ........................................................................................ 4

2.1 Hva kan programmet brukes til .................................................................................................................. 4

2.2 Aksesystem og fortegnsregler ...................................................................................................................... 5

2.3 Hvordan flytte markren p skjermen ....................................................................................................... 5

2.4 Hente og lagre datafiler................................................................................................................................ 5

2.5 Standard materialdata ................................................................................................................................. 5

2.6 Standard armeringsdata .............................................................................................................................. 5

2.7 Standard utskriftsfont .................................................................................................................................. 5

2.8 Standard datafiler ........................................................................................................................................ 6

3 FORKLARING AV 1. SKJERMBILDE ................................................................. 6

3.1 Menylinjen .................................................................................................................................................... 6

3.2 Kommandoer for inndata ............................................................................................................................ 6

4 FORKLARING AV DATAGRUPPENE ................................................................. 6

4.1 Tverrsnittdata ............................................................................................................................................... 6

4.2 Armeringsdata / Spennarmeringsdata ........................................................................................................ 7

4.3 Materialdata ................................................................................................................................................. 7

4.4 Lastdata ......................................................................................................................................................... 7

4.5 Bjelkeprofil .................................................................................................................................................... 8

4.6 Bjelkenese ...................................................................................................................................................... 8

4.7 Utsparinger ................................................................................................................................................... 8

4.8 Samvirkepstp ............................................................................................................................................ 8

5 BEREGNINGSRESULTATER ............................................................................. 9

5.1 Utlfting fra form ......................................................................................................................................... 9

5.2 Transport ...................................................................................................................................................... 9

5.3 Momentkontroll ............................................................................................................................................ 9

5.4 Risskontroll ................................................................................................................................................. 10

5.5 Skjrkontroll .............................................................................................................................................. 10

5.6 Samvirkebyler ........................................................................................................................................... 10

5.7 Bjelkenese .................................................................................................................................................... 11

3

5.8 Bjelkehylle ................................................................................................................................................... 11

5.9 Utsparinger ................................................................................................................................................. 11

5.10 Forblindinger ......................................................................................................................................... 11

5.11 Nedbyning ............................................................................................................................................. 11

5.12 Oppleggskrefter ..................................................................................................................................... 11

6 TEORI ................................................................................................................ 12

6.1 Kontroll av oppspenningstilstand ............................................................................................................. 12

6.2 Kontroll av transportfasen. ....................................................................................................................... 12

6.3 Beregning av svinn-og kryptall ................................................................................................................. 12

6.4 Relaksasjon ................................................................................................................................................. 12

6.5 Momentkontroll i bruddgrensetilstand ..................................................................................................... 13

6.6 Beregning av tapskrefter i spennarmering ............................................................................................... 13

6.7 Skjrkontroll i bruddgrensetilstand ......................................................................................................... 13

6.8 Risskontroll ................................................................................................................................................. 14

6.9 Nedbyning ................................................................................................................................................. 15

6.10 Beregning av bjelkenese ........................................................................................................................ 16

6.11 Beregning av utsparinger ...................................................................................................................... 17

6.12 Beregning av oppleggshylle ................................................................................................................... 18

6.13 Beregning av spaltestrekkbyler .......................................................................................................... 19

6.14 Beregning av forankringsbyler i bjelkeende ...................................................................................... 19

6.15 Beregning av samvirkebyler ............................................................................................................... 22

6.16 Beregning av brannmotstand for hulldekker ...................................................................................... 23

PROGRAMREVISJONER ......................................................................................... 25

7 REFERANSER ................................................................................................... 29

1 Fr du starter

1.1 Minimum systemkrav

MicrosoftWindows operativsystem 3.1 eller senere

PC med en 80386-prosessor eller hyere

Minst 4 MB ledig minne

Harddisk

Microsoft Mouse eller et kompatibelt pekeredskap

4

1.2 Installasjon av programmet

Installasjonsveiledning blir sendt sammen med programmet. Det sendes over internett.

1.3 Sikkerhetskopi

Fr du installerer programmet kan du lage en sikkerhetskopi av programdisketten, til eget

bruk.

2 Programoversikt

2.1 Hva kan programmet brukes til

E-BJELKE er et program for beregning av spennarmerte eller slakkarmerte bjelker / dekker i

betong.

Statisk system: fritt opplegg i begge ender, med mulighet for utkragere. Utkragere kan vre

forskjellig ved utlfting fra form, ved transport og etter montasje.

Bjelken kan ha fall i overkant, ensidig eller tosidig.

Bjelken kan ha samvirkepstp, som beregnes spesielt.

Bjelken kan ha neseopplegg som beregnes spesielt.

Armering rundt utsparinger blir beregnet, for rektangulre eller sirkulre utsparinger.

Virkning av last p bjelkehylle og eventuelle forankringskrefter beregnes.

Det er lagt inn typiske standard tverrsnittformer i programmet

5

2.2 Aksesystem og fortegnsregler

Z

____Y

Vi benytter et hyrehnds aksesystem, som vist ovenfor, og med X-aksen langs bjelken

Positive moment og kraftvektorer peker i akseretningene. Positivt moment gir strekk i

overkant, og positiv aksialkraft gir strekk.

2.3 Hvordan flytte markren p skjermen

Ved hjelp av piltastene kan du flytte markren mellom datafeltene.

Ved hjelp av TAB eller SHIFT + TAB kan du flytte markren til alle datafelter,

kommandoknapper og valg eller avkryssningsknapper.

I tabellformer (f.eks. inndata for utsparinger), kan en flytte markren horisontalt ved

hjelp av TAB eller SHIFT+TAB, og vertikalt ved hjelp av piltastene.

Du kan plassere musepeker p alle datafelter, kommandoknapper og valg eller

avkryssningsknapper, og trykke venstre museknapp.

Du kan trykke en kommandoknapp ved trykke ALT + BOKSTAV. BOKSTAV er da den

bokstav som er understreket i teksten p kommandoknappen ( f.eks. A i Avbryt )

2.4 Hente og lagre datafiler

P 1. skjermbildet kan en hente og lagre data under menyvalget FILE. Velg PNE for hente

en en datafil, og LAGRE for lagere en datafil. P skjermbildet for utskrift kan en ogs

lagre data ved trykke p kommandokanapp for LAGRE DATA. Her kan en ogs

kontrollere at fila er lagret fr en skriver ut. P utskriften vil det da st navnet p datafila,

verst p 1. side.

2.5 Standard materialdata

P skjermbildet for MATERIALDATA, er det en kommandoknapp for lagre standard

materialdata. Det datsettet som du da lagrer vil bli benyttet som ditt standard datasett ved

senere kjringer.

2.6 Standard armeringsdata

P skjermbildet for GENERELLE ARMEINGSDATA FOR BJELKE eller DEKKE, er det en

kommandoknapp for lagre standard armeringsdata. De verdiene som da er angitt for

armeringsoverdekning, minste avstand mellom armeringsstenger, og minste avstand mellom

armeringslag, vil bli benyttet som standardverdier. Det kommer ogs opp et eget skjermbilde

for angi standard armeringsdiametre. Det datsettet som du da lagrer vil bli benyttet som ditt

standard datasett ved senere kjringer.

2.7 Standard utskriftsfont

P skjermbildet for utskrift er det en kommandoknapp for lagre standard utskriftsfont. Den

font som du da lagrer vil bli benyttet som din standard utskriftsfont ved senere kjringer. Velg

Times New Roman, Ariel eller en annen font hvor skriften kan pakkes tettere sammen.

6

2.8 Standard datafiler

Du kan lagre datafiler med standard tverrsnittsformer (f.eks. SIB, IB, DT ,huldekke) p en

egen katalog. Du kan da ogs lagre standard materialdata og typisk armering p samme fila.

Nr du skal kjre en beregning, s kan du hente opp en standard datafil, legge inn de aktuelle

lastdata, profildata o.s.v., og tilpasse armeringen, og evt justere tverrsnittdata.

3 Forklaring av 1. skjermbilde

3.1 Menylinjen

File. Under denne kan du hente eller lagre datasett, eller avslutte programmet

Beregning. Du m trykke p denne for starte en beregning.

De vrige menyvalg har samme funksjoner som kommandoknappene nedenfor. En kan

velge mellom bruk av kommandoknapper eller menyer.

3.2 Kommandoer for inndata

Tverrsnitt. Frst m du velge riktig tverrsnittype: T, I, rektangel, huldekke, DT el. DLB

Utspar. Utsparinger kan vre rektangulre el. sirkulre / ovale

Pstp. Data for samvirkepstp: Pstpen kan ha variabel tykkelse.

Material. Betongkvalitet, stlkvalitet, rel .fukt., eksponeringsklasse, min.overdekning m.m.

Last. Lastfaktorer, samt jevnt fordelt last, punktlaster, trapeslaster, oppspenning og formsug

Profil. Her bestemmer du bjelkeprofil, med utkragerlengder og evt. bjelkenese

Hylle. For tverrsnittype DLB m du angi data vedr. lastplassering p hylle

Armering. Data for armering i ok og uk, samt "generelle armeringsdata"

Spennarm. Data for spennarmering i ok og uk, samt "generelle armeringsdata"

Oppspenn. Oppspenningskrefter samt kabelfring i ok (horisontal eller med fall), samt evt

forblinding av spennkabler

Ved trykke p denne knappen kan du f utskrift av data og

beregningsresultater

Ved trykke p denne knappen fr du et forstrret bilde av bjelkeprofil og

tverrsnitt med armering.

4 Forklaring av datagruppene

4.1 Tverrsnittdata

En kan velge mellom 6 typiske tverrsnittsformer. Klikk p yet for se den angitte

tverrsnittfigur, samt beregnede tverrsnittdata. For huldekke kan en benytte 4, 5eller 6 hull.

Programmet vil kontrollere tillatte armeringsposisjoner basert p antall hull.

Merk! En kan f frem spesielle tverrsnittformer ved sette enkelte tverrsnittdata = 0. En kan

f.eks. f til trapesformet tverrsnitt fra T-tverrsnitt.

7

4.2 Armeringsdata / Spennarmeringsdata

Armeringsdata er fordelt p to skjermbilder, GENERELLE ARMERINGSDATA og

ARMERINGSDATA

GENERELLE ARMERINGSDATA inneholder generelle data som overdekning, avstand

fra kant for hvert armeringslag, senteravstand.

ARMERINGSDATA angir selve armeringen, diameter, antall og armeringslag nr, for

armering i overkant og underkant.

Antall Antall armeringsstenger

D(mm) Armeringsdiameter (Ekvivalent diameter for spennkabler. D.v.s. Areal = rr

, r=D/2)

Lagnr Armeringslag nr. Avstand til kant for hvert lag er angitt under GENERELLE

ARMERINGSDATA. Merk! Hvis spennkabler i overkant er horisontale og bjelken har fall,

s skal en angi avstand til kant i bjelkeenden, der hvor armeringen er nrmest overkant.

4.3 Materialdata

Det ligger inne et standard datasett, som en selvsagt kan endre. En kan lagre et nytt standard

datasett ved trykke p kommandoknappen Lagre som standard datasett.

Effektiv hyde, ho: Denne benyttes for beregning av kryp og svinn (/1/ 3.1.4(5) ).

Programmet beregner en verdi, basert p tverrsnittdata. Du kan angi en annen verdi.

For hulldekke og HDkomprimert vil programmet overstyre valg av ho, og sette den til 360.

Min. overdekning. . Programmet viser minste tillatte overdekning som er beregnet i henhold

til /1/ tabell NA.4.4N . Du m frst velge eksponeringsklasse. Du kan angi toleranse for

overdekning. Totalt krav til overdekning blir min. krav + toleranse. Krav til overdekning kan

bli endret p grunn av armeringsdata (overdekning >= stangdiameter: /1/ tabell 4.2)

4.4 Lastdata

Fortegnsregler: Positiv lastretning er nedover. Positivt moment gir strekk i overkant.

Lastfaktorer. Lastfaktorer for bruksgrense (nedbyning og risskontroll), og

bruddgrense, skal angis. Lastfaktor i bruddgrense m n angis bde for B1 og B2 ( /2/

Tabell NA.A1.2(B)). Plitelighetsklasse m angis. Programmet bestemmer lastfaktorer

basert p /2/ Tabell NA.A1.1 , Tabell NA.A1(904) og 6.5.3(2). Plitelighetsklasse 1

fr redusert lastfaktor for bruddgrense. Alle laster blir multiplisert med disse

lastfaktorene.

Formsug ved avforming. Brukes ved spenningskontroll for utlfting fra form

Elementets romvekt. Brukes til beregne egenvekt av bjelken

Horisontalkraft i oppleggspunkt. Her kan du gi inn en faktor for horisontalkraft i

oppleggspunkt. H= faktor x oppleggskraft. Benyttes til beregning av

forankringsarmering i bjelkeende.

Jevnt fordelt last. Jevnt fordelt last p bjelken eller p bjelkehylle ( tverrsnittype DLB)

8

Punktlast. Punktlaster p bjelken eller p bjelkehylle ( tverrsnittype DLB). Du skal

angi avstand fra punktlasten til venstre bjelkeende, egenvektsdel og nyttelastdel. For

tverrsnittype BLB skal du ogs agi lastposisjon (0=venstre hylle, 1=ok bjelke, 2=hyre

hylle)

Trapeslast. Trapestlaster p bjelken eller p bjelkehylle ( tverrsnittype DLB). Du skal

angi avstand fra trapeslasten til venstre bjelkeende, egenvektsdel og nyttelastdel. For

tverrsnittype BLB skal du ogs agi lastposisjon (0=venstre hylle, 1=ok bjelke, 2=hyre

hylle)

Bjelkehylle. Gjelder tverrsnittype DLB. Lastplassering p bjelkehylle, og plassering

av forankringskrefter

Spennkabler. Oppspenningskrefter, plassering i ok (horisontalt eller med fall),

avspenning: rask eller myk, og forblindinger.

Nederst p skjermbildet vises et grafisk bilde av de innleste lastdata. I dette bildet er egenvekt

og nyttelast sltt sammen.

4.5 Bjelkeprofil

Her angir du bjelkens lengde og form, samt statisk system ( d.v.s. utkragerlengder)

Du kan velge mellom rett bjelke, ensidig fall og tosidig fall. Hvis bjelken har ensidig fall, s

gjelder de innleste tverrsnittdata for hyre bjelkeende. Hvis bjelken har tosidig fall, s gjelder

de innleste tverrsnittdata for det snitt hvor bjelken er hyest.

Du skal angi utkragerlengder for utlfting fra form, transport, og ferdig montert.

4.6 Bjelkenese

Under bjelkeprofil kan du trykke p kommandoknapp for BJELKENESE. Du kan ha

bjelkenese i hyre ende, venstre ende eller begge ender, og du kan ha forskjellig bjelkenese i

venstre og hyre ende. Hvis bjelkenese er lik i begge ender, s angir du bare data for venstre

bjelkenese. Du skal angi data for hyde og lengde av bjelkenese, plassering av oppleggspunkt,

skrarmering, plassering av vertikale byler, armeringsdiametre og dimensjonerende

stlspenning for skrarmering. Merk! Plassering av oppleggspunkt i bjelkenese bestemmer

bjelkens utkragerlengde.

4.7 Utsparinger

Du kan legge inn rektangulre eller sirkulre / ovale utsparinger. Du angir avstand til venstre

ende av bjelken, avstand fra uk bjelke til uk utsparing, bredde og hyde av utsparingen.

4.8 Samvirkepstp

Du kan legge inn samvirkepstp med konstant tykkelse, eller med tykkelse som varierer

langs bjelken. Pstpens effektive bredde m angis for alle tverrsnittyper untatt DT og

HULDEKKE. For disse tverrsnittypene regner programmet med at pstpens bredde =

elementets bredde.

Du kan angi armering i pstpen. Du kan angi at en del av pfrt egenvekt kommer etter at

samvirke er etablert. Fugetype mot pstpen kan vre RU, FORTANNET eller GLATT.

9

5 Beregningsresultater

5.1 Utlfting fra form

Hvis bjelken er spennarmert, s kontrollerer programmet utlfting fra form

Beregningsresultatet fremstilles grafisk som vist nedenfor.

Maks stlspenning i overkant, utnyttelsegrad (SigmaS/fsd), maks betongspenning i underkant

og utnyttelsesgrad (SigmaC/fcd), skrives ut

Hvis det er behov for tilleggsarmering i overkant, s vises det grafisk., og maks

tilleggsarmering skrives ut under armeringsdata.

5.2 Transport

Programmet kontrollerer transportfasen p tilsvarende mte som utlfting fra form, men med

50% dynamisk tillegg p egenvektslasten. Det kan vre forskjellig utkragerlengde for

utlfting og transportfase. Programmet vil gi en melding hvis maksimal betongtrykkspenning

eller stlspenning blir for stor i transportfasen.

5.3 Momentkontroll

Programmet kontrollerer byning om Y-aksen i bruddgrensetilstand. Det benyttes korttids

Emodul ved tyningsberegning, og det tas samtidig hensyn til spenningsomlagring mellom

betong og armering, (tap i spennkraft) p grunn av svinn og kryptyninger og relaksasjon.

Beregningsresultatet fremstilles grafisk som vist nedenfor.

Beregningsresultatet skrives ut for det snitt som er mest utnyttet for strekk i uk , og tilsvarende

for strekk i ok for bjelke med stor utkrager. Moment i bruddgrensetilstand skrives ut,

utnyttelsgrad (M/Md), strste betongspenning i snittet, samt tyninger i uk og ok.

10

5.4 Risskontroll

For bjelke og dekketverrsnitt blir risskontroll utfrt i henhold til /1/ 7.3.4. Standardverdi for

kt er 0.4 ( langvarig belastning ) i ligning (7.9). Beregningsresultatet fremstilles grafisk som

vist nedenfor.

Beregningsresultatet skrives ut for det snitt som er mest utnyttet for strekk i uk , og tilsvarende

for strekk i ok for bjelke med stor utkrager. Maks rissvidde skrives ut, utnyttelsgrad (W/Wd),

rissavstand, samt beregnet aksialkraft og moment for risskontroll i brukstilstand.

5.5 Skjrkontroll

Statisk ndvendig skjrarmering og minimumsarmering vises grafisk. I tillegg skrives det ut

en tabell med beregninsresultater for samtlige snitt.

Tabellen innholder flgende data.

Vgamma Full skjrkraft i bruddgrensetilstand

Vredusert Redusert skjrkraft i henhold til /1/ 6.2.1(8) og 6.2.2(6).

VRd,max Trykkbr. Kapasitet for trykkbrudd i henhold til /1/ (6.9) og (6.14).

VRd,c (uarmert) Kapasitet for strekkbrudd uten skjrarmering, i henhold til /1/

(6.2a), (6.2b) og NA.6.2.2 .

Stat.ndv(mm2/m) Statisk ndvendig skjrarmering

Min.arm (mm2/m) Minimumsarmering

Maks byleavstand Maks tillatt byleavstand i mm

Hvis kapasitet for trykkbrudd er overskredet, s skrives det ut en melding p utskriften

5.6 Samvirkebyler

Statisk ndvendig armering og minimumsarmering gjennom stpeskjt vises grafisk. I tillegg

skrives det ut en tabell med beregninsresultater for samtlige snitt.

Tabellen innholder flgende data.

Vgamma Full skjrkraft i bruddgrensetilstand

Skjrspenning (N/mm2). Skjrspenning i stpeskjt.

Stat.ndv(mm2/m) Statisk ndvendig skjrarmering

Min.arm (mm2/m) Minimumsarmering

Maks byleavstand Maks tillatt byleavstand i mm

11

5.7 Bjelkenese

Dimensjonerende oppleggskraft i bruddgrensetilstand.

Dimensjonerende horisontalkraft i bruddgrensetilstand.

Andel av oppleggskraft som taes av skrarmeringen.

Horisontalarmering i uk nese.

Horisontalbyler i uk nese.

Trykkarmering i ok nese.

Skrarmering.

Vertikale byler ved kant nese.

Forankringsarmering i uk nese.

5.8 Bjelkehylle

Ngamma: Dimensjonerende last i bruddgrensetilstand.

Asv: Opphengsarmering.

Ash: Horisontalarmering i ok hylle.

Ngamma/Nd: Trykkbruddkapasitet

Vred/Vrdc: Srykkbruddkapasitet

For punktlaster skrives ogs ut avstand til venstre bjelkeende og fordelingsbredde.

For trapeslaster skrives ogs ut avstand til venstre bjelkeende for begge endepunkter.

Hvis bjelken er fastlst mot vridning, s skrives flgende beregningsresultater ut:

Vridningsmoment.

Stabiliserende moment p.g.a. friksjon.

Moment som opptas av forankringskraft.

Forankringskraft.

5.9 Utsparinger

Sammen med utsparingsdata skrives beregnet skjrkraft i overgurt og undergurt.

Horisontalarmering over og under utsparingen, og ved overkant og underkant bjelke.

Bylearmering over og under utsparingen.

Bylearmering p hver side av utsparingen.

5.10 Forblindinger

Hvis det er benyttet forblindinger, s skrives det ut antall forblindinger og

forblindingslengder for begge bjelkeender.

5.11 Nedbyning

Nedbynig skrives ut for flgende tidspunkt.

Avforming.

Etter montasje: last G1: egenvekt av bjelken

Etter montasje: last G1 + G2: egenvekt og pfrt egenvekt + langtidsdel av nyttelast

Etter lang tid: last G1 + G2

Etter lang tid: last G1 + G2 + nyttelast i midtfelt.

Etter lang tid: last G1 + G2 + nyttelast p utkrager.

5.12 Oppleggskrefter

Oppleggskrefter skrives ut for bruksgrensetilstand og bruddgrensetilstand.

12

6 Teori

6.1 Kontroll av oppspenningstilstand

Som last benyttes oppspenningskrefter for spennkablene, samt moment p grunn av bjelkens

egenvekt. Lastene multipliseres med lastfaktorer for bruksgrense.

Kontroll av betongtrykkspenning utfres i henhold til /1/punkt 6.1. Det benyttes da et

arbeisdiagram for betong som vist i /1/ punkt 3.1.7, figur 3.3, med fcd som den miste av 0.6fck,

og 0.7fckj. Dette er i samsvar med /3/ punkt 2.4.2. For transportfase settes fcd = 0.6fckj(fckj for

transport). fcd for avspenning settes ikke hyere enn verdien for transport. For hulldekke

regnes det ogs med at betongen kan ta noe strekk. Dim. strekkfasthet, ftk1 = fctm,j D.v.s.

strekkfasthet, fctm, ved oppspenning . For andre tverrsnittyper regnes det ikke med betongens

strekkfasthet.

Maksimal tillatt armeringsspenning i slakkarmering, eller spenningskning i spennarmering,

er satt til 200 N/mm2

/3/2.4.2. Hvis armeringsspenningen blir overskredet, s legger

programmet inn tilleggsarmering i overkant, og tilleggsarmeringen blir vist grafisk p

utskriften.

Programmet beregner en tyningstilstand som gir likevekt mellom indre spenninger og pfrte

laster, og tyningene er da basert p at plane tverrsnitt forblir plane. Hvis det ikke finnes en

likevektstilstand p grunn av for liten kapasitet p trykksiden, s legger programmet inn noe

forblinding av kabler i bjelkens endeparti, og foretar ny kontroll.

Programmet legger ogs inn forblinding hvis beregnet betongtyning > c2.

6.2 Kontroll av transportfasen.

Som last benyttes oppspenningskrefter for spennkablene, samt moment p grunn av bjelkens

egenvekt. Egenvekt multipliseres med lastfaktorer 1.5 for dynamisk tillegg. Det kan vre

forskjellig utkragerlengde for lagring og transport. Programmet vil gi en melding hvis tillatte

spenninger blir overskrede i transportfasen.

6.3 Beregning av svinn-og kryptall

Svinn- og kryptall benyttes bde til momenkontroll og beregning av nedbyning.

Beregningene utfres i henhold til /1/ 3.1.4 og tillegg B.

I frste tidsrom, fra utstping til lastpfring (vanligvis 28 dgn), benyttes en spesiell relativ

fuktighet ved beregningene. Denne blir angitt under materialdata. Fra lastpfrig til t=9000

(antatt brukstid for konstruksjonen), benyttes den ordinre relative fuktighet som bruker har

angitt under materialdata.

6.4 Relaksasjon

Relaksasjonstap beregnes etter /1/ 3.3.2(7) med t = 500000 timer. Det forutsettes

relasajonsklasse 2, trd eller tau- lav relaksasjon. Relaksasjon medfrer noe tap av spennkraft.

I tillegg beregnes tap av spennkraft p grunn av svinn og kryp.

13

6.5 Momentkontroll i bruddgrensetilstand

Som last benyttes oppspenningskrefter for spennkablene, korrigert for spenningstap p grunn

av kyp og svinn, samt angitte laster for egenvekt og nyttelast. Oppspenningskreftene har

lastfaktor 1.0. De vrige lastene multipliseres med lastfaktorer for bruddgrense.

Programmet beregner en tyningstilstand som gir likevekt mellom indre spenninger og pfrte

laster, og tyningene er da basert p at plane tverrsnitt forblir plane. Hvis det ikke finnes en

likevektstilstand (f.eks. for liten kapasitet p trykksiden, eller for lite strekkarmering), s sker

programmet seg frem til et lavere moment som er grenseverdien for tverrsnittes breevne.

Ved beregning av tverrsnittets momentkapasitet, vil enten betongens trykktyning vre fullt

utnyttet (cu), eller en vil ha maks tillatt strekktyning i armeringen. Tyningen p motsatt kant blir tilpasset slik at indre aksialkraft blir like stor som ytre aksialkraft i betongen p grunn

av spennkrefter. Hvis tverrsnittet ikke er spennarmert, s blir den indre aksialkraften = 0.

Betongtrykkspenninger beregnes i henhold til /1/ 3.1.7, figur 3.3.

Med gitt betongkvalitet, samt tilslagets spesifikke vekt, beregner programmet grenseverdiene

c2, cu2, fck og fcd, basert p /1/ tabell 3.1 , samt 3.1.6(1) og NA.3.1.6(1) for fcd, og 3.1.6(2) og NA.3.1.6(2) for fctd.

Armeringsspenninger beregnes i henhold til /1/ figur 3.8 og figur 3.10. Det regnes med en

stigende spenningskurve etter at flytespenning er ndd, i figur 3.8 , men maks 1%

spenningskning. Det regnes ikke med spenningskning for spennarmering etter at

flytespenning, fpd, er ndd i figur 3.10.

Emodul for slakkarming og spennarmering angis under materialdata.

Bjelke med samvirkepstp.

Kapasiteten kontrolleres fr samvirke er etablert, med moment p grunn av egenvekt og pfrt

egenvekt. Merk at bruker kan angi at en del av pfrt egenvekt skal frst medregnes etter at

samvirke er etablert. Hvis momentkapasiteten er for liten fr samvirke er etablert, s skriver

programmet ut en feilmelding.

Etter at samvirke er etablert s regnes pstpen som en del av tverrsnittet. Tyningene

beregnes utifra at plane tverrsnitt forblir plane. En regner med samme utvikling av

svinntyning i bjelke og pstp etter at samvirke er etablert, og derfor ikke indre krefter p

grunn av svinn.

6.6 Beregning av tapskrefter i spennarmering

Programmet beregner en tyningstilstand ved oppspenning, og en tyningstilstand for de

samme laster ved lastpfrigstidspunkt (t=28). Kraftomlagring for dette tidsrom beregnes p

grunnlag av denne tyningsendring, samt svinntyning for samme tidsrom.

P tilsvarende vis beregnes en tyningstilstand p grunn av spennkrefter og egenvekstlaster,

ved lastpfringstidspunkt, og en tyningstilstand etter 9000 dgn med samme laster, og

kraftomlagring beregnes p grunnlag av denne tyningsendring, samt svinntyning for samme

tidsrom. I tillegg taes det n hensyn til relaksasjon (se ovenfor), ved at strekkspenninger i

spennkablene reduseres ytterligere, og de ytre laster endres tilsvarende.

6.7 Skjrkontroll i bruddgrensetilstand

Beregningene utfres i henhold til /1/ punkt 6.2. Det taes hensyn til aksialt trykk i henhold til

punkt 6.2.2(1)

- vinkel mellom tverrarmering og lengdeakse er antatt = 90 grader.

bw- bredde av bjelkesteg beregnes for de forskjellige tverrsnittyper.

14

Rektangel- bw = bredde av tverrsnittet

I-tverrsnitt- bw = stegbredde

T-tverrsnitt- bw = midlere stegbredde ( det kan vre trapesformet bjelkesteg )

DT-tverrsnitt- bw = 2 midlere stegbredde ( det kan vre trapesformet bjelkesteg )

L-bjelke- bw = stegbredde

Huldekke- bw = bredde av tverrsnittet - sum av bredde av hullene i kontrollsnittet, som

legges 0.4*tverrsnitthyde fra underkant.

Skjrkapasitet i opprissede omrder under byning /1/(6.2.a). Skjrkapasitet i forspente

konstruksjoner uten skjrarmering, nr tverrsnitt er urisset /1/ (6.4). Hovedstrekkspenning

beregnes i forskjellig avstand fra underkant for finne punkt med strst

hovedstrekkspenning. Her beregnes bw i aktuell avstand fra underkant. Vrd,c beregnes slik

at hovedstrekkspenning = ftd. Det tas hensyn til ekstra skjrspenning p grunn av

heftspenning i forankringssonen til spennkablene /7/ 4.3.3.2.2.2. Det regnes med 18 % tap i

spennkraft og lastfaktor = 0.9 ved beregning av pfrt last fra spennkabler.

Hvis det trengs skjrarmering s beregner programmet statisk ndvendig armering i

henhold til /1/ 6.2.3(2). Helningsvinkel p trykkdiagonal, , er satt til 39 grader

( cot = 1.239). Helningsvinkel kan endres under armeringsdata.

Minimumsarmering beregnes i henhold til /1/ 9.2.2(5). Strste tillatte byleavstand er

angitt i /1/ 9.2.2(6).

Trykkbruddkapasitet kontrolleres for full skjrkraft. Strekkbruddkapasitet kontrolleres for

redusert skjrkraft i henhold til /1/ 6.2.1(8) og 6.2.2(6).

Minste tillatte skjrarmering beregnes i henhold til /1/ (NA.9.5N) og strste tillatte

byleavstand er beregnet i henhold til /1/ (NA.9.6N).

Krav om langsgende overflatearmering p bjelkestegets sider /1/ NA.9.7(1), og maks

tillatt avstand p tvers mellom byleben /1/ (NA.9.8N) blir kontrollert av programmet.

Det skrives ut en melding hvis kravene er aktuelle.

6.8 Risskontroll

Som last benyttes oppspenningskrefter for spennkablene , egevektslaster og reduserte

nyttelaster. Lastene multipliseres med lastfaktorer for bruksgrense.

Beregningene utfres i henhold til /1/ 7.3.4 og NA.7.3.4(3)..

Dimensjonerende krefter for risskontroll

f : lastfaktor for variabel last, for risskontroll (bestemt under Lastfaktorer i programmet)

Mdim = Mg + f Mp (Mg er moment p grunn av egenvekt og spennkrefter. Mp er

moment p grunn av nyttelast).

Ndim = Ng + f Np (Ng er aksialkraft p grunn av egenvekt og spennkrefter. Np er

aksialkraft p grunn av nyttelast).

Det tas hensyn til tap i spennkrefter p grunn av kryp, svinn og relaksasjon, ved beregning av

dimensjonerende krefter.

15

Urisset betong

Betongen antas urisset hvis strste strekkspenning er mindre enn fctd..

Hvis betongen er urisset s avsluttes beregningen og beregnet rissvidde settes til 0.

Beregning av rissvidden

Tverrsnittets tyningstilstand beregnes basert p opprisset tverrsnitt (betongen tar ikke strekk).

Spennings - tyningssammenheng er angitt i /1/ figur 3.2, og figur 3.8 for armeringen.

Effektivt betongareal beregnes i henhold til /1/ figur 7.1 og NA.7.3.4(3), som angir en nedre

grense for hc,eff. , og sum av medvirkende armerings p strekksiden beregnes. Sr,max beregnes i

henhold til /1/ (7.11) og Wk beregnes i henhold til /1/ (7.8)

I ligning /1/ (7.9) benyttes kt = 0.4 (langvarig last) .

Kontroll for trykkavlastning i henhold til /1/ tabell NA.7.1. Det blir utfrt hvis det er

spennarmering i underkant eller overkant, og det er eksponeringsklasse XD1, XD2 .., XS1.. p

samme side som spennarmering. Programmet beregner hyde p strekksonen uten at betongen

tar strekkspenninger, og sammenligner med maks tillatt hyde p strekksonen.

6.9 Nedbyning

Nedbyningen baserer seg p beregnede krumninger i hvert snitt i bruksgrensetilstand.

Krumning beregnes i flgende tidspunkt.

1: Lagring av bjelken like etter utlfting fra form. (statisk system: lagring)

2: Lagring av bjelken etter 28 dgn (statisk system: lagring. Kryp- og svinn: 0_28 )

3. Etter montasje: ( statisk system: ferdig montert. Last: egenvekt G1)

4. Etter montasje: ( statisk system: ferdig montert. Last: egenvekt G1 og pfrt egenvekt G2)

For samvirkebjelke:

4a. Etter montasje: (ferdig montert, fr samvirke . Last: egenvekt G1 og del av G2)

4b. Etter montasje: (ferdig montert, etter samvirke . Last: egenvekt G1 og G2)

5. Som 4 eller 4b, etter lang tid (Kryp- og svinn: 28_9000 )

6. Som 4 eller 4b, + nyttelast i midtfelt

7. Som 4 eller 4b. + nyttelast p utkragere.

Krumning p grunn av kryptyning:

8: 0-28 dgn: ( punkt 2 - punkt 1, ovenfor )

9: 28dgn - 9000 dgn: (punkt 5 - punkt 4 el. 4b, ovenfor)

Resulterende krumning etter lang tid med nyttelast i midtfelt:

Punkt 6 + punkt 8 + punkt 9.

Resulterende krumning etter lang tid med nyttelast p utkrager:

Punkt 7 + punkt 8 + punkt 9.

16

6.10 Beregning av bjelkenese

Ng: Dimensjonerende oppleggskraft i bruddgrense

Ng_bruk: Oppleggskraft i bruksgrense (for risskontroll )

Hg: Dimensjonerende horisontalkraft i oppleggspunkt

As_u1 : Tverrsnittareal i skrarmeringen med helningsvinkel u1.

Ng_u1 : Den del av oppleggskraften som opptas av skrarmeringen

Ng_v : Den del av oppleggskraften som opptas av vertikale byler med tyngdepunkt c1.

fsd : dimensjonerende stlspenning.

Dimensjonerende strekkspenninger i armeringen ,

Det kontrolleres mot /1/ Tabell 7.3N, som gir maks stlspenning i bruksgrense, fsd_bruk,

avhengig av senteravstand . fsd = fsd_bruk * Ng/ Ng-bruk

Dimensjonerende stlspenning settes ikke strre enn fy/m

Bruker kan angi en faktor for maks dimensjonerende stlspenning.

Bjelkenese beregnes i henhold til /3/ pkt. C8.2.1, for krefter i bruddgrensetilstand.

Skrarmeringen tar maks 0.33*oppleggskraft.

Ng_u1 = fsd*As_u1*sin(u1)

Ng_v = Ng Ng_u1

Ikke skjrarmering nr a1 < d1. Hvis a1 > d1 s kontrolleres for skjrarmering.

Kontroll av kapasitet for Ng uten skjrarmering. Ng reduseres i henhold til /1/ 6.2.2(6).

Ng_red = Ng*a1/(2*d1) >= 0.25 * Ng.

Kapasitet uten skjrarmering, Vrd,c , beregnes i henhold til/1/ 6.2.2(1). Hvis Ng_red er strre

enn Vrd,c , s kontrolleres skrarmering. As_u1 >= Ng_red / (fsd * sin(u1)). Hvis det er

ndvendig s vil programmet automatisk ke skrarmeringen, og gi melding p skjermen.

Momentarm for beregning av horisontalarmering i underkant av bjelkenese.

z beregnes som vist i /3/ C8.2.1. Maks verdi for z: z

17

Ndvendig armeringslengder beregnes i henhold til /3/ fig. C8.21. Forankringslengde, lb,

beregnes i henhold til /1/ 8.4.4., med aktuell overdekning og senteravstand mellom jerna.

I tillegg beregnes forankringslengden Lo etter /3/Tabell C8.8, med den aktuelle

dimensjonerende spenning. Lo avrundes oppover til nrmeste cm. Forankringslengde for

skrarmering : 1.3*lb >= Lo /1/9.2.1.3(4)

Lengde av forankringsbyler i underkant: 1.3 * Lb >= Lo, og >= 400 mm

6.11 Beregning av utsparinger

Utsparinger beregnes etter forenklet vierendelteori, som angitt i /3/ pkt C2.1.3.

Beregningsmodell er som vist i /3/ fig C2.7 og fig C2.8. For sirkulr utsparing benyttes

samme modell, med et rektangel som omskriver sirkelen.

Fordeling av skjrkraften p strekkgurt og trykkgurt ( vanligvis er undergurt strekkgurt, og

overgurt er trykkgurt, men det kan vre motsatt). Kraftfordelingen avhenger av midlere

spenning i strekkgurten. Midlere spenning beregnes for trykkgurt og strekkgurt, i snitt midt i

utsparingen, og de taes da hensyn til innlagd armering.

strekkspenning > 0.5* fck : Trykkgurt tar all skjrkraft

0. > strekkspenning > 0.5* fck : Strekkgurt tar noe skjrkraft, basert p redusert stivhet.

Fordeling av skjrkraft mellom overgurt og undergurt er som angitt i /3/

Horisontalarmerig mot utsparing og mot kant av bjelke beregnes p grunnlag av lokalt

moment ved kant av utsparing + bidrag fra skjrkraft, men det taes hensyn til reservekapasitet

for den ordinre armeringen i ok og uk bjelke. Vanligvis trengs det derfor ikke ekstra

horisontalarmering i uk bjelke. Ved beregning av statisk ndvendig bylearmering taes det

hensyn til trykkraft i trykkgurten. Dimensjonerende stlspenning: fyd < = 0.8 * fyk..

Beregning av bylearmering over og under utsparing. Beregning av skjrarmering, Asw, i

henhold til /1/ (6.8). Helningsvinkel p trykkdiagonal, , er satt til 39 grader hvis det er

aksialt strekk ( cot = 1.24), og 22 grader hvis det er aksialt trykk ( cot = 2.5) /1/

(NA.6.7.aN) og /1/ (NA.6.7.bN). Helningsvinkel kan kes i programmet, hvis kapasitet for

trykkbrudd er for liten /1/(6.9), til maksimalt 45 grader. Krav: tan >= z/b . Dette kan gi en

nedre grense for trykkdiagonalen. z er indre momentarm og b er lengde p utsparingen.

18

6.12 Beregning av oppleggshylle

Hvis det er hylle p begge sider, s beregnes bjelkehylle uten fastlsing, som vist p verste

fig.

Hvis det er ensidig hylle, s beregnes vanligvis fastlst hylle, og programmet beregner da de

horisontale forankringskreftene som vist ovenfor. En del av den nederste forankringgskraften

kan opptas direkte som friksjon mot bjelkehylle. Bruker angir friksjonskoeffisient.

Dimensjonering av bjelkehylle blir utfrt i henhold til /3/ pkt C8.3.3 og C8.3.4.

Dimensjonerende stlspenning: fyd < = 0.8 * fyk..

Beregning av forankringskrefter i fastlst hylle:

N - vertikallast p hylle

b - stegbredde av bjelkesteg.

y - avstand fra bjelkesteg til vertikallast p hylle.

f - friksjonskoeffisient mot hylle.

Mvri - vridningsmoment p grunn av verikallast p hylle

Mfriksjon - stabiliserende moment p grunn av friksjonskraft mot hylle

Mforankring - stabiliserende moment p grunn av nederste forankringskraft.

Mvri = N*(y + 0.5*b)

Mfriksjon = N*f*Z1

Mforankring = Mvri - Mfriksjon >= 0.0

Forankringskraft = Mforankring / Z2

19

For punktlast p hylle beregner programmet en fordelingsbredde bf, som vist i /3/ fig C8.37

6.13 Beregning av spaltestrekkbyler

Beregningen baserer seg p /3/ punkt 8.1.3.

d - diameter som benyttet i programmet for spennkabel (nominell diameter: ca 1.15*d)

h - bjelkens hyde i bjelkeende

Pu - Samlet spennkraft i spennkabler i uk (kabler med forblinding er ikke regnet med)

Po - Samlet spennkraft i spennkabler i ok

fs - dimensjonerende stlspenning i bylearmering

Dimensjonerende strekkspenninger i armeringen ,

Det kontrolleres mot /1/ Tabell 7.3N, som gir maks stlspenning i bruksgrense, fsd_bruk,

avhengig av senteravstand . /3/ Tabell C 6.3 benyttes for bestemme wk, som fr verdien 0.25

eller 0.30

fyd = fsd_bruk * Ng-brudd/ Ng-bruk .riss ( se /3/ Tabell C 6.4.)

Dimensjonerende stlspenning settes ikke strre enn fy/m

20

x1 - avstand fra kontrollsnitt til enden av slakkarmering og forankringsbyler.

x - avstand fra kontrollsnitt til enden av bjelken

lb - forankringslengde for slakkarmering

lpt2 - forankringslengde for spennarmering ( /1/ Figur 8.17)

lbpd - forankringslengde for spennarmering ( /1/ Figur 8.17)

fs - dimensjonerende stl spenning i bylearmering

fyd - dimensjonerende stl spenning i slakkarmering

p - dimensjonerende stl spenning i spennarmering

Beregning av heftspenning og forankringslengde for slakkarmering utfres i henhold til /1/

8.4, (8.2), 3.1.6(2) og NA.3.1.6(2)

Ved beregning av kraften S1 er heftspenning over opplegg ket p grunn av oppleggstrykk i

henhold til /1/ Tabell 8.2. Ved beregning av ndvendig lengde av forankringsbylene er

heftspenningen ikke ket. Dimensjonerende strekkspenning i forankringsbylene blir redusert

hvis x1 < lb,eq /1/ Figur 8.1d. fs = 0.0 (M er negativ nr det er strekk i underkant).

Effektiv lengde med heftspenninger for spennarmering regnes fra bjelkens ende til

kontrollsnitt . For snitt ved opplegg antas at riss danner en vinkel med bjelkeakse, slik at en

kerer forankringslengden med 0.5*dz ( dz er avstand fra tyngdepunkt i armering til

underkant av bjelken). Slakkarmering fr litt kortere forankringslengde, de en trekker fra

avstand fra armeringens endepunkt til bjelkens endepunkt.

S1 = fyd *As * x1 / lb = 0. (dimensjonerende strekkraft i forankringsbyler )

Sd bli justert hvis tyngdepunkt i bylearmering ikke faller sammen med tyngdepunkt i

strekkarmering.

Forankringsareal = Sd / fs ( ndvendig forankringsarmering med armeringsbyler, i tillegg

til underkantarmeringen)

21

Lengden av forankringsbylene beregnes ved ta hensyn til ndvendig forankringslengde , lb,

fra kontrollsnitt innover i bjelken. /1/ 8.4. L = x1 + lb. Det kontrolleres i flere snitt, inntil snitt

der det ikke trengs forankringsbler.

Minste lengde p forankringsbylene : 500 mm

I tillegg beregnes Lo, etter /3/Tabell C8.8, med den aktuelle dimensjonerende spenning, og Lo

benyttes da som en nedre grense for lengde p forankringsbyler.

For spennarmert bjelke kan det i tillegg kontrolleres ved kant av opplegg, med bidrag fra

skjrkraften, selv om tverrsnittet er urisset, som vist i /3/ 8.1.1.2. Dette valget er default p

skjermbildet for "Beregning".

22

6.15 Beregning av samvirkebyler

Beregningen utfres i henhold til /1/ 6.2.5. Det er regnet med glatt, ru eller fortannet

kontaktflate, /1/ 6.2.5(2) , og det er regnet med bidrag fra c (normalspenning vinkelrett p

kontaktflaten fra egenvekt og nyttelast over stpeskjten).

VEd - skjrkraft i bruddgrensetilstand

z - indre momentarm for hele tverrsnittet (medregnet pstp)

tp - tykkelse av pstp

x1 hyde av trykksone under stpeskjt

x2 hyde av hele trykksonen

x3 hyde av tverrsnitt over stpeskjt ( h1 h ).

p1 trykkraft under stpeskjten.

p2 trykkraft over stpeskjten

h1 hyde av tverrsnittet medregnet pstp

h hyde av tverrsnittet under stpeskjt

bi - fugebredde

fyd - dim stlspenning i bylearmering

n - vertikallast mot stpeskjt (N/mm2)

fctd dimensjonerende strekkfasthet /1/ 3.1.6(2)

Ab - bylearmering gjennom stpeskjt.

Basert p tyningstilstand i betraktet snitt beregnes total hyde, x2, av trykksonen.

Justering av x2:

x2 = x3

x1 = x2 x3.

Basert p trykksonehyden beregnes indre momentarm, z.

Faktoren : /1/ (6.24)

hvis x1 = 0 s er = 1 ( hele gurtkraften er over stpeskjt )

Hvis x1 > 0 beregnes :

a2 : areal av trykksone over stpeskjt

a1 : areal av trykksone under stpeskjt

a1 og a2 beregnes.

p2 : relativ trykkraft over stpeskjt

p1 : relativ trykkraft under stpeskjt

Det antas liner spenningsfordeling, da det gir strst andel til kraft over stpeskjt.

p2 = a2*(x2 0.5*tp)

p1 = a1*0.5*x1

= p2 / (p1 + p2)

23

VEdi = *VEd / (z * bi ) Skjrspenning i stpeskjten /1/ (6.24)

/1/ 6.2.5(2)

Glatt fuge

c = 0.1

= 0.6

Ru fuge

c = 0.2

= 0.7

Fortannet fuge

c = 0.25

= 0.9

Merk . faktoren c er halvert for ta hensyn til eventuelt dynamiske laster /1/6.2.5(5)

VRd1 = c*fctd + * n

Hvis VEd > VRd1 s beregnes ndvendig skjrarmering gjennom stpeskjt.

Ab = (VEd - VRd1) / (fyd * ) ( mm2/mm) ( Forutsetter at = 90 grader ).

Maks tillatt skjrspenning kontrolleres i henhold til /1/ (6.25).

VRd1

24

Kontroll av utnyttelse ved brann. Utnyttelsen mindre enn 0,6 kan ke brannmotstanden.

Sd = As*fy ' maks strekkraft

dh = Sd / (b*fcd) fcd=dimensjonerende betongspenning

z = h - ad - 0.5*dh indre momentarm.

Md = Sd*z

Dimensjonerende moment for brann, Mf

f : lastfaktor for variabel last, for ofte forekommende last (w1, bestemt under

Lastfaktorer i programmet)

Mf = Mg + f Mp (Mg er moment p grunn av egenvekt . Mp er moment p grunn av

nyttelast).

Ufi = Mf/Md - utnyttelsesgrad ved brann

fra /8/ figur D 3.2 finnes kritisk temperatur i spennarmering, Tkrit., med relativ fasthet = Ufi.

Tabell D 4.1 er basert p To = 350 grader C ( 60 % utnyttelse ved brann)

korrigert krav til armeringsdybde : da = 0.1*(To - Tkrit)

Ved benytte korrigert krav til armeringsdybde, finnes ny brannmotstand fra Tabell D 4.1

25

Programrevisjoner

Versjon 1.1, desember 1996.

Frste utgave av programmet.

Versjon 1.0 versjon 4.8.2 var basert p NS 3473 og NS 3490

Disse er beskrevet i brukerhndbok EBJELKE-09.doc

Versjon 6.0 mars 2010.

Programmet er omarbeidet og tilpasset NS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008 og NS-EN

1990:2002+NA:2008.

Versjon 6.1.0 juni 2010.

Beregning av forankringsbyler eller forankringskraft. Kontrollsnitt legges ved kant

av effektivt opplegg. Effektiv lengde med heftspenninger for spennarmering regnes fra

bjelkens ende til kontrollsnitt + 0.5 * zuk (zuk er avstand fra underkant til

tyngdepunkt for spennarmering i uk.. Tilsvarende for slakkarmering og for

forankringsbyler, men da regnes fra armeringens endepunkt til kontrollsnitt +

0.5*zuk.

Programmet kan ta inn datafiler som er eksportert fra K-BJELKE versjon 6.0.4 eller

nyere versjoner (bjelke med momentledd).

Generelle armeringsdata: Avstand til kant skal angis for forankringsbyler.

Utskrift av Materialdata: Hvis det er benyttet korrosjonsmfintlig armering s skrives

det ut Krav til overdekning for byler er 10 mm mindre

Profildata: Feilmelding hvis oppleggspunkt for transport, lagring eller utlfting er

mindre enn 200 mm fra elementende.

Versjon 6.1.2 oktober 2010.

Beregning av forankringslengde for hulldekke: Bruker kan angi en forhyet

strekkfasthet ved bruke strekkfasthet etter 28 dgn ved bergning av

forankringslengden lpt2 /1/ figur 8.17. Dette baserer seg p forsk utfrt av

betongelementindustrien.

Skjrarmeringens helningsvinkel med bjelkeaksen er 90 grader, men bruker kan angi

en vinkel mellom 45 og 90 grader i soner mot opplegg.

Trykkdiagonalens helningsvinkel med bjelkeaksen /1/ figur 6.5: Standardverdi i

programmet er 39 grader, men bruker kan endre den fra 22 til 45 grader. Mindre

helningsvinkel gir mindre skjrarmering, men mer forankringsarmering.

Bruker kan angi egne lastfaktorer ( f.eks. for branndimensjonering).

Feilmelding hvis en punktlast plasseres for nr bjelkens endepunkt.

Versjon 6.1.4 januar 2011.

Beregning av svinn- og kryp er litt endret. En regner fram til 9000 dgn.

Beregning av nedbyning er litt endret.

K-Bjelke kan ha momentledd. Da er bjelken sammensatt av flere bjelker som er koblet

sammen med bjekeneser. Disse bjelkene kan eksporteres til E-Bjelke. En feil i

eksporterte filer frte til at beregningen kunne stoppe opp i E-Bjeke. Dette er n rettet.

26

Versjon 6.1.5 april 2011.

Pstp med relativ stor tykkelse: Problem med tyningsberegning er lst.

Endret beregning av medvirkende strekkarmering i risskontroll, ved lav utnyttelse, for

unng feilmelding.

Maksimal diameter nr det er flere datalinjer for lag nr 1.

Versjon 6.1.6 august 2011.

Forankringslengde for armering i overkant. Det tas hensyn til trykk fra punktlaster og

jevnt fordelt last. Det gir redusert forankringslengde.

Kontrollsnitt ved punktlast p utkrager blir plassert like innenfor lasten, i avstand

0.5*zok fra kant av last (zok er avstand fra overkant til senter av armering i ok)

Melding p skjermen hvis momentkapasitet er overskredet p utkrager. En kan

forbedre kapasiteten ved sette helningsvinkel p trykkdiagonal, , til 45 grader. En

kan forbedre kapasiteten ytterligere ved sette skjrarmeringens helningsvinkel til

f.eks. 60 grader, istedenfor 90.

Melding under lastdata, hvis bjelken er eksportert fra K-BJELKE.

Last p bjelkenese i underkant er med p skjermbildet for lastdata. Denne kommer fra

beregning i K-Bjelke.

HD-element med 5 hull. Maks antall kabler i lag 1 i uk er ket fra 14 til 16. Maks

antall kabler i lag 2 i uk er ket fra 4 til 6

P datafilen lagres informasjon om det er benyttet Norsk eller Svensk standard.

verst p skjermbildet str det om det er benyttet Norsk eller Svensk standard. Klikk

p "Standard" for velge.

Versjon 6.1.7 september 2011.

HD-element med 4 hull. Maks antall kabler i lag 2 i uk er ket fra 6 til 10.


Maks tillatt rissvidde: Det er lagt inn verdier fra Tabell 7.1(S) fra NA i svensk

standard /5/, og tilsvarende Tabell 7.1 N fra NA i norsk standard /1/

Informativ eksponeringsklasse er fjernet fra materialdata.

Utskrift av forankringsarmering: For HD-element blir skrevet ut hvilken verdi av fctd

som er benyttet.

Utskrift av tabell 1.5 Spennkabler. Hvis det er benyttet kabler med ulik diameter, s er

det lagt til en ekstra forklarende tekst om oppspenning.

Skjrkapasitet uten skjrarmering, nr tverrsnitt er urisset /1/ (6.4).

Hovedstrekkspenning beregnes i forskjellig avstand fra underkant for finne punkt

med strst hovedstrekkspenning. Vrd,c beregnes slik at hovedstrekkspenning = ftd.

Det tas hensyn til ekstra skjrspenning p grunn av heftspenning i forankringssonen til

spennkablene /7/ 4.3.3.2.2.2

Avstand fra kant av opplegg til frste snitt for kontroll av skjrkraft: 0.6*bjelkehyde

for HD-element, og 0.5*bjelkehyde for andre element.

Tverrsnittdata for HD-element. En kan n angi forskjellig bredde p hullene i overkant

og underkant.

For bjelke med utkrager blir det beregnet og skrevet ut ndvendige forankringsbyler i

overkant ( gjelder ikke HD-element ). En kan dermed velge enten legge inn

27

tilstrekkelig overkantarmering som ekstraarmering (med eller uten forankring), eller la

programmet beregne ndvendig bylearmering.


Kontroll av oppspenning. Det skrives en melding p skjerm hvis oppspenningskraft er

for stor.

Tverrsnitt med bjelkehylle p begge sider (DLB): Hvis det er forskjellig last p

venstre og hyre bjelkehylle, s blir det et ubalansert torsjonsmoment. Momentet blir

da skrevet ut, samt en anbefaling om forankre mellom dekke og bjelke for momentet.

Det er lagt inn ny utlpsdato

Versjon 6.2.3 juni 2012.

Skjermbilde for bjelkehylle har ftt ny input: overdekning og diameter for horisontal

hyllearmering. Dette benyttes for beregne indre momentarm, z.

Beregning av bjelkehylle: Horisontal armering tvers p bjelkehylle kan kes

automatisk for f tilstrekkelig skjrkapasitet uten skjrarmering. Hvis det likevel

trengs skjrarmering, s skrives det ut en melding p utskriften. P utskriften vises

kapasitetsutnyttelse for trykkbrudd og strekkbrudd

Beregning av bylearmering over og under utsparing. Beregning av skjrarmering,

Asw, i henhold til /1/ (6.8). Helningsvinkel p trykkdiagonal, , er satt til 39 grader

hvis det er aksialt strekk ( cot = 1.24), og 22 grader hvis det er aksialt trykk ( cot

= 2.5) /1/ (NA.6.7.aN) og /1/ (NA.6.7.bN). Helningsvinkel kan kes i programmet,

hvis kapasitet for trykkbrudd er for liten /1/(6.9), til maksimalt 45 grader. Krav: tan

>= z/b . Dette kan gi en nedre grense for trykkdiagonalen. z er indre momentarm og b

er lengde p utsparingen.

Bjelke med samvirkepstp: Beregning av risskapasitet, skjrkapasitet og

forankringsarmering er endret ved at det tas hensyn til tverrsnitt medregnet pstp. Det

gir en strre kapasitet.

Versjon 6.3.1 november 2012.

Lastfaktor for nyttelast, risskontroll og nedbyning. Disse kan bli 0 nr en velger

kategori H2 eller H3 i skjermbildet for lastfaktorer. Programmet setter da lastfaktoren

til 0.2 istedenfor 0.

Treghetsmoment om z-aksen for T-tverrsnitt er rettet, men benyttes ikke i programmet.

Melding p skjerm hvis flensbredden er for stor

Bjelkenese: Det er gjort noen mindre endringer for tilpasning til beregning i

programmet K-Bjelke ( indre momentarm og kapasitet for trykkbrudd). Det skrives ut

en melding hvis kapasiteten for trykkbrudd er for liten. Hvis overdekning er for liten

s kan dimensjonerende spenning bli redusert.

Utsparing: Helningsvinkel for trykkdiagonal kan velges p skjermbildet for utsparing.

Minste tillatte verdi er 22 grader. Strekkarmering mot utsparing kan ke litt med

mindre vinkel p trykkdiagonal. P utskrift blir kapasiteten for trykkbrudd, V/ Vd,

skrevet ut, og det skrives ut en melding hvis V/ Vd > 1.

Bjelke med samvirkepstp: Forbedret beregningsmetode som kan gi noe hyere

kapasitet med trykk i overkant. Hvis skjrkraft er for stor i henhold til /1/(6.25) s

beregnes ndvendig armering gjennom stpeskjt uten bidrag fra fcdt, og det gis

melding p skjermen.

28


Bjelkenese: Noen flere kontroller av inndata. Ikke skjrarmering nr a < d. Hvis a > d

s kontrolleres for skjrarmering. Kapasitet uten skjrarmering i henhold til /1/

(6.2a),(6.2b) og NA.6.2.2. Tillatt stlspenning for risskontroll, fs,riss , beregnes etter

/1/ tabell 7.3N. Denne omregnes til dimensjonerende spenning for bruddkontroll.

Stlspenning etter Betongelementboken Tabell C6.3 er fjernet. Bruker kan angi en

faktor for maks dimensjonerende stlspenning.

Utskrift av bjelkenese: En linje om krav til forankring.

Kontroll av forankring i bjelkeende for spennarmerte bjelke / dekke. Det kontrolleres i

henhold til /1/ 8.10.2.3 og 6.2.2(2),(3) og (5). Kritisk snitt blir da et stykke fra kant av

opplegg. Bruker kan i tillegg velge kontrollere ved kant av opplegg som vist i /3/

bind C(2013) kap. C.8

Det er lagt inn ny utlpsdato for programmet

Versjon 6.3.4 mai 2013.

Rettet en feil i versjon 6.3.3, vedrrende beregning av forankringsarmering.


Klargjort for engelske tekster.

Endret skjermbilder og font, for gi bedre lesbarhet.

Nye ocx-filer.

Oppspenningstilstand: Tillatte spenninger er ket litt, for betong og armering. Se punkt

6.1 i brukerveiledningen.

Beregning av forankringsbyler i bjelkeende: Under "Beregning" er det default med

kontroll ved kant av opplegg , /3/ 8.1.1.2. Minste lengde p forankringsbyler er satt

til 500 mm. Se punkt 6.14 i brukerveiledningen.

Beregning av spaltestrekkbyler: Endret i henhold til /3/ 8.1.3, "Forenklet

beregningsmetode". Se punkt 6.13 i brukerveiledningen.

Beregning av bjelkenese: Lengde p armering er endret noe, i samsvar med /3/ figur C

8.21. Se punkt 6.10 i brukerveiledningen.

Formsug er tatt med i utskrift for utlftingskontroll. For HD-element er det ogs tatt

med strekkfasthet (fctm), og maks betongstrekkspenning.

Kontroll av diameter for spennarmering. I lag nr 1 m det vre samme diameter som

angitt under generelle armeringsdata.

Utskrift av skjrtabell for utkrager.

Utskrift av spaltestrekkbyler er endret. Det er to verdier for armering i hver ende av

bjelken.

Versjon 6.4.2 februar 2014.

Problem med utkrager kunne gi feilmelding og programavbrudd.. Det er lst.

Huldekke- bw = bredde av tverrsnittet - sum av bredde av hullene i kontrollsnittet, som

legges 0.4*tverrsnitthyde fra underkant.

Materialdata: Strste tilslagsstrrelse m angis. Den skrives ogs ut.

Generelle armeringsdata: Melding p skjerm hvis angitte senteravstander er mindre

enn beregnet etter /1/ NA.8.2

Det er lagt inn ny utlpsdato for programmet

29


Risskontroll med samvirkepstp er endret litt.

Versjon 6.4.4 september 2014.

Nedbyning med samvirkepstp kan endres litt med betongkvalitet.

Utskrift av utkrager er endret litt.

Det er lagt inn beregning av brannmotstand for hulldekker, i henhold til /8/ 4.1,

eksempel D 4.1

Kontroll for trykkavlastning under risskontroll, i henhold til /1/ tabell NA.7.1N

Under skjermbildet for utsparinger er det lagt inn kontroll med melding p skjerm, i

henhold til /3/ Tabell C 2.1

7 Referanser

/1/ NS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008

/2/ NS-EN 1990:2002+NA:2008

/3/ Betongelementboken bind C, 2013. Betongelementforeningen.

/4/ Norsk Betongforenings Publikasjon nr 1. 1974

/5/ SS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008

/6/ SS-EN 1990:2002+NA:2008

/7/ NS-EN 1168:2005

/8/ Betongelementboken bind D, 2007. Betongelementforeningen.

Documents

Ebjelke En