Upload
others
View
6
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
___
IL *
NATUR & MILJĂ BULLETIN Nr. 13 I 2003 I 15. Ă RGANG UTGITT AV NORGES NATURVERNFORBUND
iflhlhOld
Edett vern31 nye omrader med edellov
skog er vernet i More ogRomsdal. Norge har noen avverdens nordligste forekoms
ter av slik skog.Side 3
KuLL oggrønne skogerPass pa hvor grilikuliet dittkommer fra Jern banesviller,
dyrekadaver og regnskogstommer gir, hver pa sin mate,grillingen en uonsket bismak.
Side 4
Krarig[er ikke omGMO LengerVerdensbanken, Greenpeace
og agro-giganten Syngentadiskuterer verdens matvaresituasjon uten ĂĽ slĂĽss om genmodifiserte organismer.
Side 6
Ăn av hundre stoLerpĂĽ poLitikerneHvorfor stoler bare ĂŠn prosent
av befolkningen pa politikerne
i rovdyrsporsmal, mens flesteparten av oss stoler fullt oghelt pa forskerne?
Side 9
Hydrogen - genialt?StasjonĂŚrt hydrogen â det er
bare a lĂŚre seg begrepet.Samferdselsstatsrad TorildSkogsholm har opprettet etnasjonalt hydrogenutvalg ognu skal Norge bli store pahydrogenproduksjon.
Side 10
N II &
MiLjĂśvernere viLpresse Pentagon
Bombekratere i Vietnam, fotografert flere tiar etter krigen. Uavhengige organisasjoner samLes na for a lage en internasjonal strategi mot militĂŚre miljo-odeleggelser. iFoto Okinawa miLjonettverk)
Verdens mititĂŚrvesen - enten det er Det norske
forsvaret pĂĽ Hjerkinn eller US Army i Stillehavet
â er kanskje blant verdens verste naturødel.eggere.Mi[jøbevege[sen har problemer med ĂĽ ta opp kampenmot de grønnkledde, og ber nĂĽ om norsk hjelp til, ĂĽsette amerikanske mil.itĂŚrbaser pĂĽ miljø-kartet.
Side 7
NATUR & MIUĂ BULLETIN NR. 1312003 NATUR & MIUĂ BULLETIN NR. 13 I 2003
ledcu
Dresin
tog er ren og trygg transport. Derfor har vi togskinner pa kryss ogveis av store deler av landet vart.
Og vi tar stoppesteder tett i tettlaiiqs skinnegangen, Stoppesteder
stadig oftere blir nedgraderttil liii kiiriose byggverk som liggerklistiet inntil traseen der fjerntogettonlner forbi. Noen ganger i dog-lot. Men ogsu fjerntoget benytter
seg iv skinnenettet stadig sjeld
hvis tog er framtidens renesteiii sport i bud, hvem skal sĂĽ ta
,iiiâ,vii tor at du og jeg kan fa muIliflieten til i benytte oss av dettetiiiispoitiniddelet? Det viser segettei soinnierens hete togdebatteril ilet sannsynligvis forventes atloihriikeriie til syvende og sist skal0(1(11 toget. Konkurranse skal vĂŚreIosiiingiiii. og regjeringspartieneâ -
hull stitsrad Skogsholm i spissen -
er helt klare pĂĽ at âa apne for,inijuiu enn NSB pa norske skinnerer noilvendig for a sette ny giv ijeruubuiieui.â Javel. NSB skal ikkeprivat isenis. De skal bare fa privatekonkurrenter. Men selv om vi harfatt konkurranse pa mange omrader i dette landet de siste arene,gjenstiir det ĂĽ konkludere med atkonkurranseutsetting i et bittelitenorsk marked bedrer tilbudet ogsenker prisniviet.
For mange av oss handler dettelikevel aller først om ü finne et toga redde. Et tog som stanser pa enstasjon nÌr oss. Og nar vi endeligfinner et tog som skal dit vi selvhar tenkt oss, sü ma vi finpolere degronne holdningene vare. For hvordan skal vi ellers kunne se meningen i a kjøpe transporttjenestersom er bade uti[gjengelige ogdyre?
Mens vi venter pa at det skalkomme et tog vi kan vĂŚre med paa redde, kan vi kanskje like gjernebenytte oss av Valdresbanens nyeste tilbud pĂĽ skinner. Banen kanmelde om at dresinsyklingen ergodt i gang. For bare 120 kronerkan du leie en dresin i to timer. Ogdu behover ikke vĂŚre redd for atdet skal komme et tog.
Mount Currie er fra før et ube
rørt naturomrade der hjem,hjort og Ijeilgeit lever. 11 ulikegrupper av urfolk i omrad bru
ker Mount Currie som jaktomrade og sanker bĂŚr og mcdisinurter omkring fjellet.
â Noen gar i ktrken, vi gĂĽr
i fjellene, sier Rosalin Sam i inâ
dianersamfunriet Lilâwat Nat 1011,
â Om nødvendig stiller jeg
Gøteborgâproiokollci I lorltli ki erNorge til a redusere svoveliitslip
pene med 58 pmsei ut fra I OPOâ u â
vaet innen 2010 Med cii reduk
sjon pĂĽ om lag 2000 101111 i 2002,
katt Norge nĂĽ sine mĂĽl lor St)2â
utslipp allerede i ĂĽ r li vis red u
Arrangementet iPen økologiskhage gir deg muligheten til aspasere iett inn i om lag 80 økologiske hager over hele landet.OIKiDS - mecllemsorganisasjo
nen tor okologtsk landâbruk oghagebruk â stĂĽr bak arrangementet, og hagene som deltar
har ulike størrelser og ambi
sonsnivĂĽ Men OIKOS under-
meg foran anlemt,gsmaskinene, jegmĂĽ beskytte landet vart.
Bølge avisa lnlormation er
urlolk ikke bare bekyin âet forselve OLâari-angementer. Omleg
gingen av økonomien i ptoâvinsen British Columbia er merbekyin ringsful I, mener mange.\ri-inger som fiske og skogbruker i krise, og provinsen ser iiĂĽ forseg de olympiske lekene som en
sjonen kuiâtsetter. Det er ikke iruljøâtiltak som har minsket utslippene.
Nedgangen skyldes mindre aktivitet i industrien, I lvis produksjonen stiger igjen, kan utslippeneogsĂĽ stige, ilolge Statistisk sentralbyrĂĽ.
streker at fellesnevrieren er størstmulig samspill med naturens
kretskup - uten kunst-gjødsel ogsprøyl emidler.
Folg med i lokalpressen hvisdu vil besøke en okologisk hage24. august! Eller gü til websiden
www.oikos.no
ged igen reklamekanupanje forprosnussens muligheter for vintertunsme. Planlagt, niassiv utbygging av vintersportsteder vilramme uberorte omrĂĽder somden iridianske befolkningen hargjort krav pa, og grupper avunge undianere har allerede glennomfort flere 3rotestaksjoner ogveiblokader.
ViL du hjeLpeOperasjonDagsverk?
I samarbeid med UtvikLingsfondet skal Operasjon Dags-verk 2003 i perioden 13. til23. oktober samle inn pengertil yrkesoppLÌring for krigsrammet ungdom i Sri Lanka.Mange müL er satt for prosjektet i Sri Lanka. og ifølgeOperasjon Dagsverk skaL ürets
kampanje blant annet bidratiL yrkesettet utdanninginnen miljø og økologiskLandbruk, aktiviteter for fred.forson ing og forstüelsemellom tidligere fiender ogdet skal opprettes grupper avmiLjøspeidere som verner omnaturen, miljøet og det biotogiske mangfoldet
Utviklingsfondet trengerhjeLp til ĂĽ informere om ĂĽrets
Operasjon Dagsverk-kampan
je. 40 foredragshotdere skalreise rundt pĂĽ norske skoler ikampanjeuka. Vil du vĂŚremed pĂĽ dette, kan du kontak
te Operasjon Dagsverk pĂĽteLefon22 04 47 34, eller sende maiLtiL [email protected]
âIii glede for dyr, fugler og natur-
venner, ble serneplanen for edel
lovskog i More og Romsdal nylig
vedtatt.
I j,i-aksis il dette si at 31 nye
naturu-eserviter har fatt et strengt
juridisk vern. Omradene har et
samlet areal lii 31 ks adratkiloâ
meter, og befinner seg i 22 for
skjellige kommuner u fylket.Edellovskogen kjennetegnes,
i niotsetning til for eksempel
mye av barskogen. s ed et rikt
;irt.sniangfold â og er les ested for
mange bade sjeldne og truiâde
arter. Viktige treslag i edelløvâ
skog er ltnd, alm, hassel, spissliiutn. eik, bok, ask og ssâartot.
De norske forekoinstenu iv
edellovskog er blant de nord
ligste i verden, og Norge har der
for et spesielt ansvar for ĂĽ ta vare
pa denne skogen. Verneplanen
for edelløvskog i Møre og Roms
dal er rri as i alt 15 fylkesvise
vemneplancr for slik skog i
Nore.
ĂN PROSENT
Edellos skog ut,i2or bare om lag
en prosent av kubikkrnase ti is
de naturlige treslagene her i lan
det Det sky 1des blant annet atdet er en kresen skogstype som
stiller høye krav til temperaturen
i sekstiiclen, og den finnes der
for bare pĂĽ spesielle voksestedei-,
gjerne i sors endte lier med mr e
sol.â Malet med s erneplanen er
a sikiâe et representatis t utvalg
av de typene av eclellos skog som
er vei-neverdige hade i regional
og t nasjon.il sammenheng, sier
mIjos ernminiâ,rer Borge flrencle.
FRA HAV TIL HĂYFJELLEdellos skogstypene i Møre og
OM VERN EPLAN EN:I De viktigste omradene:
Det er fem omrader som peker
seg ut som spesielt verdifuLLe ivernepLanen:
⢠Alstranda⢠Gjevnesstranda⢠Raudnesvika⢠OppdoLsstranda
⢠Kallset -
Samtlige av disse omradene sik
rer omrader fra hav til hoyfjell.
De viktigste tresLagene:
EdeHovskog er rike biologiske
omrader som kjennetegnes ved
varmekjĂŚre tresLag:
⢠HasseL⢠Spisslonn
⢠Eik
⢠Bok
⢠Ask⢠Svartor
Romsdal strekker seg fra haset
og opp til snaufjellet , og er bio
logisk sett, svĂŚrt varierte. Ver
net er ment i skulle bes are
dentie varmasjorien for cttertuclen.
Flere mindre omrider føreâ
slas ogsa vernet pa grunn av
sjeldne skogtyper i reguonen.
Blatit annet I innes det ornrader
med bestand as eik, isk ogss irtor sotn har stor plantcgeo
grafisk inteiâesse.
ministerSkogshoLm Mount Currie.
Turisme erstatter primĂŚrnĂŚringerCanada og Vancouver skal. arrangere oLympiske vinterl.eker i2010. Og et pLanLagt skiantegg skaper nĂĽ konflikter omkring
Mindre svoveLMindre aktivitet i industrien har ført til.en nedgang i svovetutstippene pü niprosent fra 2001 til. 2002.
Edeltovskog er rike biologiske omrader som klennetegnes ved varmekiĂŚre trestag. Nylig ble verdens nordtigste forekomst av
edeltovskog, i More og Romdsdat, vernet.Lind
Alm
Viktig vern i vestNoen av verdens nordligste forekomster av sĂĽkalt
edell.øvskog er vernet i Møre og Romsdal.
Grønnere hage24. august kan du besøke økol.ogiskehageeiere og fü tips om pl.anteva[g,kompostering og gjødsl.ing.
JENS P. TOLDNĂSNu
NATUR & MIUĂ BULLETIN NR. 13 I 2003 NATUR & MIUO BULLETIN NR 13 2003
\4erkcârdnsigen lore.t Stewardâship Couiicil (1SC) skal gi enuavhe i gi g giirant i I i v at varen(IU kjøper er produsert pa eniljo:iiessg og sosialt IrNvarligni i I i kai np in er sø in blantani teL har vwrt ruttel mot hage-ti ut1 wlleverando re iw, ha r vierthud pa a ipne forbrukernes
iiiâ for I âSC-tnerket. Na bør duse et i er det samme merket pagriliktillet i )gsa.
â IKKE ENGANGSGRILLERi .n undersøkelse som SvenskaNtturskyddsforeningen ha gjorti s. iii i, irf x kl med krbrukernuugaâsl nei Rad RĂśn 1< onklude revmed at grillfesten kan ha svĂŚrt
urierende miljopivi rknmgâ Miljilbevisste forbi ukere
bor ikke kjøpe eng ngsgriller,men velge kull eller briket tersom er I SCinerket, sier lederMi kael Karisson i Naturskyddsâloriningen.
SJEKK OPPRINNELSEN!FidI igere ilarm om grullkull frarivnrngsireverk, ju il musvufkâr
og ilyrelsaciaver var utgangsâpunktet lov arets svenske undersøkeRe, og ti ulike typer grillkull og hrikcâuer er undersøkt.Undersøkelsen d)fliIiLtct blantulliet 01V rkning pi biologisk
Ni iI Vumnucinlo - opplysm ngskontoret for I leksihel iOillo
varnhiuug - fortelle arkitekter ørnili e ro il VL v til oppvarmi rug avliger. En undersøkelse gjeiliioinfort pi oppdiag av V,irrnein!o,
rningfold, utslipp ti] lult og innhold av tunginetaller.
Skal du pi lIirry âtur førneste gnlllest bor dii ilolge densvenske mil toi urderingen kjøpeiSC-inirkede 01< Briketter. âlitt
vi sir at i rk i ekte iiiâ som deltok iundersøkelsen kunne lite ørn ulikevarnielosruinge iâ. og ut diâ derforofte ville overlate fslut nnie,er oflislike l.riiucer til uruclre
Vannet ni) kr ukli idercâr med at
p1 Idiger (Irilla med (1ocl (tNCânierket) og Skogens grillkol/ hnâketter.
I :ngangsgri lIer fra Rtist u ogI tilte iii kommer uiarllgst ut i tesâ
arkitekiene i ringer en srtilet oversikt ilviâr tilgjengelâtge var:nelosâfinger, og har iii initiativ til iii
I fl I) fl 11.1 (11151w mi som nu tilbysierke arkitekter.
Vedtak:
â Nei vi kommer ikke til akunne erstatte energkâri lra kjer
Ă itekralten med lornybir energi.Ikke pa langt naâr, sier saksâbehandler hengt Blad hos dciisvenske [nergimy ndighet en -
i irginet som har litt ut isvaret I or
i onistille det svenske iâ nergi
5) StifiietI det svenske energipolit 5kâ
programmet fra I 097 heter det
at finclets energisysteni skal bliokoli igisk og oki mon i isk ha.âre â
kraftig. Det skal, i hilge energi-programmet, satses stort p.m utvikling av lornyhure entergikilder.
Det nye energisystiânnet er etledd i Sveriges streben ettet i bli
et foregangsland nar det gjelder
TerroroveLseEn internasjonal utredningskal avdekke hvilke konsekvenser det kan fü hvis en jumbojet styrter inn i en atomreaktor. I ür er terrorangrepfor første gang en del av beredskapsøvelsen pü de svenske kjernekraftverkene.
â Foreløpig vet vi ikkehvilke konsekvenser det vil fĂĽom en jumbojet styrter inn ien atomreaktor. Det pĂĽgĂĽr eninternasjonal utredning omdette nĂĽ, den er ikke ferdigennĂĽ. Kanskje vil reaktorveggene og inneslutningene hindre utslipp av radioaktivt materiale, kanskje ikke, sier Anders JĂ´rle sitter i StatenskĂĽrnkraftinspektion.
ĂĽ skape en okologisk holdbir Ut
vikling. Ilolge naârngsniinisâterens utt ileise i m,urs i ar. kulkfernek ril cii erstattes medenergi fra i mr ny bane k tide i
11 AV 12 I DRIFTSverige sa nei til kjernekraft ved
en folkeivsteinning i 1950 Den
gang fmites det bare seks litâ
bygde kjernereaktorer i Sverige.Seks nye meiktorer skulle bygges
ut, og deretter skulle iii kling
en begynne - og den skulle veresluttlurrt i 2010. Ărsudlet harvert fom -kjoi et flere ganger. og
i dag er .uvviklingen utsatt p.uubestemt tid. Elleve av de tok
reiktorenu fortsatt i dult.â for meg virker det litt
puracloksilt i by gge ut for sa aavvikle, sier infornasjonsmnedâarbeidet Roger Bergmnann pi
kje rnekrultve rket Oskurshnnn.â \ edtiket upnev for ut
tikerne kunne ombestemme seg.
Det er typisk svensk i ga for detmidt i mellom.
LĂ ST SITUASJON
Kjernereiktorene star i dag lor
en knupp hil\ part Iii den svenâskiâ ine rgiproduksjonen To tre -
deler av eneigien reaktorene Ukâ
tisk produserer, gar tapt medkynlevarinet. \,innet kunne i art
brukt til ĂĽ virme opp hu i naârâheten, men myndighetene hirforbudt det . 1-lusstandene skalikke gjøres ii liengige av klernek:alti emkene.
â Dette dlustrerer den listepolitiske situasjonen i kjernekruftspiirâ.rn.ilet sier Roger Iierg
ininn.
â Regjeringen sier vi skd avvikle kjernekral ten, viten gjørikke noe mccl det. Vi solân job
ber her hir sluttet a bekymre ossfor arbeidsplassene vare. Selv omi i liiiâ satset mye p1 ut i ukling ivlornyhariâ enemgikilder, har vi litt
fĂĽ resultater. Ingen vil ha vindâmoller nĂŚr husene sine. Ingen
vil bygge ut de fĂĽ i usclragene vihar iejen. Noen loreslar bioâ
brensel til Oppvirming. Dit er
riktig at vi hur ny e skog i i kan
[i brensel lei i Sverigcâ. men hithjelper dit nir ingen vil jobbe iskogsindustmieui2 Kjernekrulten,
derimot, har i i et godt utbygdsystem tor.
â FULLT MULIGKull og gass kun bli løsningenIii is svenskene skul avvikle il1kjernekraft, men selv cmiii lEi aLcndfxârâg i den svenske Nit ur
skyclclsldreningiân ser pessirnis
tisk pi uvviklingen iv kjerne-kraften, mener hun at Svcârigekan nu malene sine om utslippsâ
recfuksjoner ogsu uten kjerneâkruft.
â Det mi finnes in p°1 tusk
vilje lor ut foruruclringer kun skle.Sa lingt har den vert lravcrende. Men selvsagt kan vi over-holde fude Kyâotoprotokollen ogde seivpdagteC07-redukslmrn-ene seli om vi legger ned kjerne-kraften. Sverige hur et stortpotensiil for encârgiokonoiniâ
sering. Vi bør ogsi gü over til
biobrenselvarme fram for câlekâtrisk oppi urming i husene. Ogfor a erstatte resten av energien,
kun vi bruke vindmirller pa oflsâhore-plutt former. Dit er mindresjenenâericle enn vindrnoller piland. Vi trenger ikke k lerneâkraften, den er ikke Irinitidens
eie rgik ilde
Ikke griLL pĂĽ truet skog!VII du vĂŚre sikker pĂĽ at innspurten pĂĽ gril[sesongen ikke fĂĽr nega
tivt utfall for verdens skoger, bør du starte med ü velge FSC-merket
g ri [[ku ILJORUNN GRAN
Njiul & nmiipo B[IilcnIIl
Praksis:fornybar energikjernekraft
Svenske politikere sier at kjernekraften skal. bort. Men i praksis er
avviklingen av den svenske kjernekraften avlyst. Og i verste fall vil.
kull og gass erstatte kjernekraft.
INGVILD BJERKE HOYGAARDNjiuâ & mituo BuIi(ânur
Noen typer grittkutt er mer mitjovenntig enn andre. Helst bor kuttet vĂŚre FSC-merket, mener Svenska Naturskyddsforeningen
Men denne FSC-merkede engangsgritten bor du tikeve[ hotde deg for god til a kjøpe. tFoto: Kristian Jahre/N&M Buttetint
wwwtitaniano
te fl
Arkitekter vet Lite om varmeLosningerArkitekter kan lite om ulike varmeløsninger, og overlater ofteansvaret til byggherrene. Varmeinfo tilbyr nü norske arkitekteropplÌring om varmeløsninger.
VI kj n,.,. bn.k.r- O kSIe n(.(,
KJPMNDRE!-ââ
â45
NATUR & MIUĂ BULLET!N NR. 13 I 2003 NATUR & MIU0 BULLETIN NR. 13 I 2003
Mer enn .35 milliarder dollarbrukes ĂĽrlig i hu1cflwuks (,rskâning. N:i ønsker \irdensbankensammen med ekspe rie r I ra flereland ĂĽ undersøke h orclan landbruksteknologi og genmodilisering kan styres bedre i retnmgav a takle behovet for mat deneste 50 arerie. Malet er a pekeut noen av de største barrierenesom bønder inøtei pa i formblant annet skadedyrangrep ogdyreâ og plantesykdoiinner â ogsamtidig kartlegge hvordan bioâteknologi kan bidra til ĂĽ bekjempe sult og fat ttgdoni.
Debatten omkring geninod iâliserte avlinger skal ikke U lo
til a overskygge undersøkelsen.â Vi har vart veldig disip
linerte forhold til ikke i krangâle om fordeler og ulemper â edgenrnoclifisering, sa lorskningssjef Bob Watson i erdensbanâken til Reuters nyhetsbyra etteret planleggingsmote i Ungarnnylig.
IMPONERENDE SAMARBEIDOm lag 800 millioner mennesker er kronjsk underernarte, og
produksjonen fra kjemikaLier ogi retning av frø. og det har vistseg ü vÌre en Lønnsom operasjon: 295 miLLioner dollar varnetto inntekt av frøproduksjonen siste kvartal; om lag endobLing av forrige kvartats 147
undersøkelsen skal gjennomføres innen 2006. Representanter lor myndigheter, landbruk,utvdlingsarbeid, pressgrupper
miLlioner dollar. BioteknoLogiskmodifisert mais, soya, bomuLLog raps er bLant de Monsantoproduktene som øker i saLg.Men fortsatt utjevner ikke inntektene fra genmodifiserte frøMonsantos inntektsnedgang iforbindeLse med industrigigantens saLg av sprøytemidler.
og uavhengige organisasjonervar tilstecfe under planleggingsmøtet i Ungarn.
â Det er imponerende ĂĽ seGreenpeace, Verdensbmken oget selskap som Syngenta sittesammen og bli enige, sierMiehael St opi ord i Sy ngerita â
verdens største agribusinessselskap.
â Temaer som motstandskraftmot tørke, Iramdyrking av plmnâter og inotstandsdyktig ris kanvi fint diskutere uten ĂĽ kommeinn 1)1 gennodilisering.
JAPAN: Det er ikke bare i Fledmark det er hete sammenstøtmellom miljovernere og detmilitĂŚre for tiden. Under et dystert bakteppe av USAs krig motIrak huset Japan i april den âførste internasjonale orkshop otnmi] itaâre aktiviteter og mil joâ.Forskenâ, ni ljcivernere og jurisâter fra Bangladesh, Japan, Korea,USA, Vietnam og Filippitiene vartilstede pa det lire dager langemøtet pa Okinaxs a Univers tet.
â MĂĽlet var at uavhengige organisasjoner skulle lage en inte rânasjonal strategi mot militĂŚremiljo-ødeleggelser. sier japanskeKaori Sunagawa som var koordinator for kotiferansen.
USA â VERSTING IGJENIkke overraskende var hovedfokus pĂĽ. amerikanske styrker ogpa miljøâødeleggelser i Asia.Rapporten Ira konferansen viserat USA har flere hundre militĂŚrbaser i Stillehavet og i Asia â ogomkring 1000 baser spredt overhele verden. liade pa baser og ikrigsomrider har amerikan-skestyrker etterlatt seg hauger avgiftig avfall og enorme omradermed ødelagt natur. Hovedbudskapet I ra deltakertie paOkinawa-konleransen var sĂĽ enkelt som at forurenser skal betale, og at befolkningen ml gisrneclbesieniinelsesrett.
NY BEVEGELSEEt oiodeirte tnternasjonalt miljøâneitverk mot militĂŚre rniljoodeâleggelser har ifølge Sunagawavokst gradvis fra 1996, Nett-verket var tilstede pa verdensâkonferansen for bĂŚrekraftig utvikling i Johannesburg nylig, oghar unnet flere store seire:
⢠FNs miljoprogram (UNEP)har inkludert en rekke miljøkravtil militÌre aktiviteter i sine programmer og lovforslag.
⢠USA trakk seg i var ut av etbombetreningsfelt i Puerto Ricoetter at lokalbefolkning og besøkende demonstranter pa jevnhg basis klippet seg gjennomi.ijerdene.
⢠Pü lillipinene blir USAkanskje nødt til ü punge uterstatning etter et nytt søksmalfra giltolre.
⢠I Japati og Korea har detgigantdemonstrasjoner med
krav om at USA lokker sinebaser og øvingslelt, og det planlegges ogsa her miljøsøksmal.
PENTAGON PRESSESAV MIUĂVERNEREUSAs ForsvarsdepartementPentagon har begynt i føle presset Ira miljøbevegelsen. I februar i ar ble det avslørt at de forbereder sitt mottrekk: et forslagom at militĂŚre aktiviteter gis immunitet mot gjeldende miljøâlover, I ar eksempel lover ombiodiversitet og beskyttelse avsjeldne fugler og marine pattedyT. Hvis dette forslaget fĂĽr gjennomslag i USA, vil det kunnelage en farlig presedens ogsa forNATO og resten av verden.
â HJELP OSS, NORGESunagawa er skuffet over vestligmiljobevegelse, som hud opplever kvier seg for il arbeideinternasjonalt mot militĂŚre miljøødeleggelser. I Asia er miljøâspørsml. Iredsarbeid og men-
neskerettigheter tett sammenvevet.
â At det er lav miljobevissthet i Asia, er bare tull, sier Sunagawa.
Som en forklaring pĂĽ mindresynlig engasjement, peker hunpĂĽ. det faktum at befolkning ogmiljø oftere er utsatt for maktâovergrep i Asia enn i Europa. Sunagawa mener vestlige myndigheter bør bli mer bevisste padette.
â Ved statsbesøk i Japan ogAsia bør det legges vekt pĂĽ itrelfe uavhengige grupper, ikkebare sentralmyndigheter. OgUSA trenger tydelig melding fraNorge og andre samarbeidspirtnere om hvilke standarderlar miljø og folkelig medhestemmelse som skal gjelde for militĂŚre aktiviteter p annet landsjord.
GMO-krangLing forbudtNür bønder, vitenskapsfolk og pengefolk fra hete verden gür sammenom ü finne god tandbruksteknol.ogi, er det forbudt ü tage brük om trebokstaver: G M 0
Fordeler og ulemper ved genmodifise
ring er ikke tema nar verdens landbruk
skal forbedrei. Derimot diskuteres tema
er som motstandskraft mot tørke, fram
dyrking av planter og motstandsdyktig
JORUNN GRANNatur & miljo Butletin
ris.
i
OVER 1000 MILITĂRBASER FORSĂPLER NATUREN
MiLjøvernere kjemper motmiLitÌre ødeLeggeLser(JAPAN:) MititÌrbaser over hete verden ettertater seg giftig avfall, ogskaper ørkenlandskap. Likevel kvier vestlig miljøbevegetse seg for üarbeide internasjonalt mot militÌre miljøøde[eggetser.
PER-ERIK SCHULZENatur & mitio Bulletin
GMO-inntektene økerMonsanto - storprodusenten avblant annet teknoLogisk framdyrkede frø og dertiL egnetugressmiddeL - melder om at desiste kvartaL har doblet inntektene takket vÌre spesiaLdesignede frø. Monsanto har vridd
Uavhengige organisasjoner samles na for a lage en
internasjonal strategi mot militĂŚre mltio-odeleggetser.
Her fra en demonstrasjon pä Fitippinene.
(Foto: Okinawa miljonettverk)
Vi kjøper mer, bruker mer â og kaster mer.
KJPMND
Kaori Sunagawa var koordinator for en konferanse ved Oklnawa
Untversttet som diskuterte en Internasjonal strategi mot militĂŚre
miljo-odeleggelser. (Foto: Per-Erik Schulze)
Trenger du alt du har tenkt 5 kjøpe?Kan du ikke Sne eller leie?Kjøp mindre.
pastkamNorsk Post- og Kommunikasjonsforbund
Stavanger kommune, fagavdoling ronovasjon
6 17
NATUR & MIUO RULLETIN NR. 13 I 2003 NATUR & MIUĂ BULLETIN NR. 13 2003
I et apent hre til stort iligsâ
gruppene i Høyre, Freinskrittspartiet og Krisi el ig I olkepart iber Attac Norge partiene om üavklare hva de kan akseptere avpolitisk overvakmg
I bre et viser leder Steinar.lisos og nestieder Xegard 110ktil at overvaki og w Iredeligede rnonstrant er bidrar til 1< ri iiiâ
nalisere lovlig politisk lkti\ il et
og at overvakingen fører til redusert ytringsfrihet. Attacâledelsen linner det positivt at Politiets sikkerhetstjeneste i etterid tok selvkritikk For at de ha
om unodvendig detaljert inlorâniasjon om ikke-voldelge densonstranter, men Alsos og Itolemener det er en skrenimendeutvikling at lertallet pa Stortinget har ut talt at de var godt
kom m C 11 tarViltlovens bestemmelse om nødverge ble endret i i 003. Bakgrunn for endringen var atlovens ordlyd tidligere varuklar.Den ga rett til âä felle viltved fare for angrep. og begrepetâlare ga rom lot en meget vidon olkning.
Bestenunelsen slik den nalyder, ma lorstas slik at den tillater felfing hare mens rovdyretjager eller dreper.
Etter Naturvernforhundeismening mci e rskefen I o r nødâvergelâefling vĂŚre høy. Det er
ikke i seg sjøl gninrilag for felâ
ling at h1ørn er kommet nuienâfor en innhegning.
lâiendelsForlopet ved fâellinâ
lo rnøyd frie d I âoli ti et s si 1< ke râhetstjenest e sin innsats l,m r demonst rasj onen mot âi1i densbanken. âl)ette er en skremmen
. juni ble 107 meter trebru -
fordelt p1 tre spennâ
ĂĽpnet paFlisa.
.1 rebrua er et forhilledligbyggverk, og Lindbruksst itsradSponlieim viste ved apningen tilat trevirke er en I om) bar ressur
som ikke ulfore r atmosf;ercânnytt (X) Selv om (XL rgjtsâes
nar skog ratner, btncfes gaâset pa
gen na er uklart, men vi regnermed at den idere polit etter
hirskning vi as klare dette.
TRAGISK BINNEFELLINGDet er skutt ei binne mccl treunge i. Det antas at ungene er
orarsu nge r og at de den on vilklare seg ut en hji irneinor.
Men uansett er det tragisk atei binne mccl unger er 5kminnenfor kje rneomracfet.
De hetingede fellinøst ili alseileor hjimru som l..ierne konuiiuâ
ne har att inklucferer ikkebinner mccl unger. Eventuellesøknader ma avgjøres av Direktoratet for naturlorvaltning.
Terskelen for ĂĽ felle binnemccl unger er derfor svĂŚrt ho).
og det mci ogsa gjelde for nocfâ
vergeEllers r:sikerer man at det
de utvikling. (...) I li is stort ingsflertallet milener det er helt greiti registrere loilig politisk akti
vitet, hvor gĂĽr da grensene lor
nytt i voksende skog i et evigkretsløp.
â Ved i ta i bruk trekonstruksjoner i byggsektoren derdet er mulig, kan vi reclusencâ
energm forbruket mccl imint il 40prosent, og CO_ut slippet vedprocfuksjomi av treprocfukter erbare en Ijcââcfcâclel av utsfi ppetved iioclu ksjon av foi eksempel
blir meget vanskelig ĂĽ oppfyllemalet som er satt opp lor repni)iluse rende binner innen kjerneâ
omracfet.De sinân skjøt binna na, matte
vĂŚre klar over at den var sammen mccl unger.
KONSEKVENSER FORGITTE BETINGEDEFELLINGSTILLATELSERDirekt oratct for naturlori alt nirighar i et brev om bet mngccfeIeilingst dlatelser p jerv. hjørnog ulv i 200 3/2004 angitt ateventuelle gjeristaende lei lingsâtilltatelser i cfet enkelte omrade
(i dette tilfelle Lierne) kan bliinndratt dersom det felles binne.
Vi lorut setteâ at det som nahar skjecfci imnieberer at DNinnclrar dcâ het ingecfe fellingstlâ
bet omi g, sa Sponlie ni i -oi t alcâ.Flisa-hrua er et eksempel pa
at t iv\âi rke kan brukes der vi ellers ville brukt stil eller betong.
â fem etasjers hol igblokkcâri tre har vĂŚrt bygget, og i Sverige planlegges na ei blokk pi atteet isjcâr, sa Sponheim. I im framâhei et ogsa le rnsinafb)âgget pa
t ardennoen soni et godt cksetnâpel pa hincâbr) tende bruk av treâ
konstruksjoner.
latelsene som Lierne konununebar latt.
ALVORLIG SAKN aturve rnforbundet ser megetalvorlig pa den fellingcân som nier skjedd
Den er sammen med andrebinnelellinger cliâ siste arene et
trist tilbakeslag for arbeidet mcdĂĽ oppfylle inalsettm ngen omnuniminn seks reproduserericiebinner i kjerneomraclet inne i
20 10,
Det er siden 2000 Felt fire
hjørner i Lierne, derav tre
binner.
âfillit er et sentralt begrep i alti niormasjonsarbeicf, og den norske ri n dyrcfebat t cii er de i initivtikke noe unntak. Det er imidlertid store spnik nar det gjelderhvem vi nordmenn festen lit til iroi clyrsporsnial.
I lals-p.irten av dci norske be
folkningen stoler helt p forskerne i rovclyrcfebat t en, viser en
ny imndfersokelse I oret att av
Norsk inst ittitt lot natunlorsk
ning (NINA). Rappomâten âIniorâ
masionst iltik om store rovdyr i
Norgeâ viser On idlert icl at tilliten i arierer sterkt, fra by til h}gdl.
I byene stoler over BO prosdiit
pa forskerne, men i sgirecltiiygâde strøk ur andelen bare om lag30 prosent.
POLITIKERE UTEN TILLITMennesker man kjenner godt,samt erfarne jegere, har cân delilht i befolkningen, men da sĂŚr
lig i spredtbygdc strøk SvÌrt fü
UTEN TILEIT: Bare en prosent stoler pastortingpotitiker Jan Tore Sanner.
nimrclnicnn, uansett hi ir de bor.stoler cmidlerticl helt pa politi
kerne og media i rovcfyrclc:bat
len. l:kseinpcâlvis er det bare enin ise lit som sier at de stoler pa
stoli ingspofitikerne
Ifølge NINA er dc aller llesâte nordmenn enige i at uR og
bjørn skal fü leve her i landet,
bare i i slipper ci lii dem nĂŚrtitâfflpi Oss.
N INAs rapport konkl ucierermed at nivndighetenr hør utarbeide en omfattende in lI rm iâ
sorisplan omkring det ĂĽ levemed rmdyr. Planen hør ta henâ
syn til alle partene i rovdyrkonflikten. Malet bor vare ĂĽ lormidle kunnskap om de store novdyrene. og Iâoresla tiltak som kanlindre konflikter, skader og fiykti de omuradene som er berørt.
Ber om avkLaring av overvükingflertallet pü Stortinget mener det er greit at Politiets sikkerhetstjeneste samLet inninformasjon om alle som de visste skulle komme til. Oslo for ü demonstrere motVerdensbanken i fjor høst. Attac Norge ser annerledes pü saken.
liii som ikke kan aksepteres avpolitisk ove rvakningâ siKra erkttacâ Nomâge i brevet til I løyre.Frp og KrE
MiLjobru pĂĽ FLisaVerdens lengste fornybare bru er nĂĽ enrealitet i Hedmark.
Ingen tror pĂĽ poLitikeresom snakker om rovdyrBare ĂŠn prosent av befo[kningen
stoler fullt og fast pĂĽ stortings
politikerne i rovdyrspørsmü[.
Forskerne fĂĽr størst ti[[it.JENS P. TOLDNĂSNeie & mitjo BuIIetn
FetLing av bjørnebinne i Lierne:
Høy terskeL for bruk av nødvergeparagrafen
i wdâ
MED TILLIT: Ulveforsker Petter Wabakken har tiltii i 60 prosent av befolkningen. (fotoKristian iahrel
SLIk fester vi ti[LitStoler Stoterkke pa titt pa
TiL[it variererGraden av titlit avhenger av forskjellige faktorer. Slik spiller utdan
ning og alder inn i vârt forhold til kilder rovdyrdebatten:
Stolerhelt na
Aviser og TVRovdyrforskereErfarne iegereRepr. for Và re RovdyrAnsatte i Direktoratet for naturforv.SauebønderFolk som bor der rovdyr finnesLokatpolitikere i rovdyremraderFolk du kjenner godtStortingspolitikere
PER FLATBERG,fylkesledeâ i Naturvernforbundet
i
NATUR & MIUO RULLETIN NR. 13 I 2003 NATUR & MIUO BULLE11N NR. 13 2003
Utvalget som Regfe.nngen na haropprettet, blir en raply i forhold til det tidligere oppreitedesamlerdselsiitvimlget og et nyu utvalg for sakalt si asj onĂŚrt hydroâge n.
Opprette] sen av hydrogenuiâalget er ifølge en pressemelding fra sarnlerdselssiatsrad Torild Sk gsholm og energistatsradEinar SteensnĂŚs en oppfølgrngav Stortingets behandling av(assrneldingen.
Norge har solid erfaring iproduksjon av hydrogen, hadepa basis av lornybar energi oglossile rastolfer, og har etablertindustri innenfor ulike hydrogenomradcâr, sier Skogsholrnog SteensnĂŚs. Statsradcne viserspesielt til Norges siore gass-ressurser som en naturlig kildefor storskala hydrogenprodu1âsjonâ.
Samferdselsminister TorildSkogsholm (V) er küret tilmünedens miljøversting i juli,av Natur og Ungdom (NU).
â Torild Skogsholm kanbli ansvarlig for nedlagte nattog og ekspresstog fordi hunikke evner ĂĽ gjøre noe medfallende passasjertall og gammeldags skinnegang, skriverNU i en pressemelding.
Dette er tredje gang Naturog Ungdom kĂĽrer mĂĽnedensmiljoversting. Prisvinnere formai og juni var Jens Stoltenberg (Ap) og forsvarsministerKristin Krohn Devold (H).
Stiftelsen ZLRO har fatt 30 000kroner til prosjektet 1-lydrogen
p Vâ Malet med prosjektet era realisere verdens største flateav li> d:ogenkjoretoy i Grenlandi 2000 gjennom billige løsninger for dristoll og kjøretøy.
Rolf SĂŚtrum har fatt 15 000kroner til iciereutvikling av enny metode for koniposteri ng avmatavLill. Mei oden basert pa en
ide fra Australia: Man kastermat avhmllet i spesielle hinger,gjerne inne, som inneholderI lere tusen metemark soni omâdanner det til kompost sĂĽ rasktat det ikke oppstar lukt.
SKOLEELEVER SKAL FORSKEPĂ ENERGIBRUKSkoleele l er pa femte khissetrmni i
ved Olderborg skole har fatt10 000 kroner til elevenesenergibmkprosjekt. 08 ele\ er ogfem lĂŚrere skal besoke lokalekralmleverandorer,sje kke skolensenergilorbruk og foresla tiltakfor a redusere energiiorbruket,
INSPIRASJONSHUSFOR BĂREKRAFTRadem for berekraltig utvikling i
Stord har fatt 10 000 kroner tilprosIâltrât âL.eirvikliuset â mnspiârasjonshus for berekraltig livsstilâ. Radet vil gjenre ise detgamle Lett vikâliuset i en park isentrum av byen og bruke det
til inspirasj onshus for bĂŚre-kraftig livsstil.
LEIR I Ă TrE Ă RLlsfjord Opp ekstsenter har latt10 000 kroner til âFjordprosjektetâ som innebĂŚrer under\isning fra lokalmiljoer i fjordâarmene.Tilsammen 50 skole- ogbarnehagebam vil slĂĽ leir og arbeide med natur- og miljøLig fraet nytl leiromrade hver ir utear.
HOLDNINGSENDRINGStiftelsen Miljoansvar ønsker aarbeide for holdningsendring ogfor okt lorstaelse for miljospørsmal, og de vil bidra til nytenkâning og hĂŚrekraftige løsninger.
EUs mninistenad er enige om en lovom handel med utslippskvoter. Dermed vil CO, om 18 maneder fatriarkedsve rdi i unionen. EUs miljøâkomnmisjonĂŚr Margot \Vallstrøtnbetegner nĂĽ kU som verdensledende i innføring av kvotehandel, ogmener il olge Environment NewsService at kvotehandelen vil gjøredet mulig for unionen a na malenesine etter Kyotoprotokollen.
Samtidig som ministerradet saja til loven om kvotehandel, kom
British Airport Authority (BAA) øn
sker ü forandre beskatning av luft-trafikken for ü redusere miljøpüvirkningen fra flytrafikk. Flysclskapene sier seg enige i at pengenesom kreves inn i form av avgifter püIlytrafikk burde brukes mer maI-rettet
BAAS ønske om nye avgifter ellerskatter kommer etter at regieringentidligere i ar publiserte en rapportsom konkluderte med at luftfartsânĂŚringen skulle betale mlle kostnader forbundet med aktivitetensin - inkludert miljokostnader.
Den irske arbeidsgiverorganisasjonen IBFC advarer om at hUsforslag til direktiv for kvotehandelvil føre til at flere mister jobben iIrland.
Førti større irske selskaper vilifølge IBFC bli pavirket av FU-direk
tivet om handel med utslippskvotem,ifølge en rapport utarbeidet av detinternasjonale konsulentselskapetIndecon. Rapporten konkluderermed at økte kostnader i forbindelse
LUâkomimusjonens forslag til et nyttdirektiv som vil gjøre det mulig foreuropeiske selskaper ĂĽ gjennomføre prosjekter som reduserer utsli ]3
i andre land Deretter kan selskapene Li kreditt innenfor FUskvotehandelsystem for utslipp avklimaodeleggencle gasser. Dermedkan europeiske selskaper bidra tilutslippsreduksjoner pĂĽ en kostnadselfektiv mote.
Overføring trâ avansert, miljø
fremmende teknologi til andre land
IfAA mener at det ü bytte ut dennavurende passasjeravgiften (APD)med rnalrettede virkemidler, vilvÌre den beste maten ü hjelpe miljøet p0. Passasjeravgiften bringer idag inn 800 millioner pund hvertar, men denne avgiften stimulererifølge BAA ikke til verken a redusere utslipp eller støy
Na vil luftfartsmyndighetene hadet de kaller smarte virkemidler.Internasjonal handel med utslippskvoter. en internasjonal sertifisermgsordntng og bøter for flyselskaper som overskrider støygren
med kvotehandelen vil minske konkurranseevnen til irske selskaper, ogat hele den irske økonomien il blipavirket av dette gjennom foreksempel økte strompriser.
IBLC ptmpeker at den omfattendeklimalovgivningen kan hemme Irlands økonomiske framskritt, og atden irske regjenngell mü vedta løsninger som beskytter büde arbeidsplasser og miljø, skriver nyhetstjenesten Ilusiness World.
i bytte mot uLslippskvoter hjemme,
vil fĂĽ betegnelsen Joint lmplemen
tation (31) eller Clean DevelopnientMechanism (CDM). CDM er betegnelsen pa prosjekter som gjennomføres i land som ikke har forpliktelser om utslippsreduksjoneretter Kyotoprotokollen. Joint lmpfementation-prosjekter begrenser utslipp av klimaødeleggende gasser iland som har forpliktelser etter
lKyotoprotokollen.
sene er blant de foreslatte virke-
midlene.Flyselskapet British Airways har
i følge nyhetstjenesten Edie .net uttalt at de er enige i BAAs forslag,
selv om selskapet ikke kommer til0 støtte økte avgifter.
â Norge kan bLi gode pĂĽ HydrogenEt nasjona[t hydrogenutval.g skal. hjel.pe til, med ĂĽ slippe hydrogen til.
som energibĂŚrer. Med fossil.t utgangspunkt.
JORUNN GRANNslur & iflhiio Riiiiptin
NY7T
OM
KLIMA
EU to skritt videreHandel. med utslippskvoter blir en realitet i EU innen januar 2005.Unionen er ogsĂĽ klar tiL ĂĽ ta i bruk Kyotomekanismene.
Samferdsetsstatsrad Torild Skogsholm (lille bilde) mener Norge har solid erfaring I produksjon
av hydrogen og har gode forutsetninger til a bli gode pa a utnytte den fornybare energikilden.
Her en trykktank for lagring av hydrogen. )Foto: Bjørnar Kruse(
MiLjøansvar støtter hydrogenprosjektStiftelsen Mi[jøansvar har fordelt penger til fem miljø-
â SkogshoLm miljø- prosjekter. Null-utslippsstiftelsen ZERO fikk det størsteversting tilskuddet fra ĂĽrets pott.
Vil ha miLjovennlige fLyavgifterDe britiske luftfartsmyndighetene vil ha slutt pü at flyavgiftenehavner i statskassa uten øremerking.
JORUNN GRANNaiur & nitjo Buliemum
â Klimadirektiv girarbeidsiedighet
Lokale klimatiLtak i USATi delstater nordøst i USA vil güsammen om en regional strategifor ü redusere C02-utslipp frakraftverk. Guvernør Geome E. Pataki i delstaten New York har tattinitiativ til samarbeidet, og statene ønsker blant annet et systemfor handel med utslippskvoter.
â Debatten i Nordosten handler ikke lenger om klimavitenskap, men om hvordan vi pĂĽ bestmulig mĂĽte kan bruke eksisterende teknologier for ĂĽ redusereutslipp og samtidig sørge for lavere energikostnader, sier AshokGupta i luft og energiprogrammettil RĂĽdet for bevaring av naturressurser (NRDC) ifølge en pressemelding fra staten New York.
I 10 I 11
NATUR & MIUO BULLETIN NR. 13 2003
A-BLAD ETEERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING RETURADRESSE:
NATUR & MIUO BULLETIN, BOKS 342 SENTRUM. 0101 OSLO
kalciideren28. - 30. AUGUSTInternasjonal nasjonalpark- og
miljøvernkonferanse
Sted: Loen, Stryn
www.europarc2003.no
6. - 10. OKTOBERInternasjonal mdjojournalist
konferanse
Sted: St. Petersburg, Russland
Arr: International Federation of
Environmental iournalists
www.ifej.org
17. - 18. NOVEMBERBiobrenseldagene
Sted: Grand Hotel Terminus,
Bergen
Arr: Norsk Bioenergiforening
Tif: 23 36 58 70
www.nobio.no
Lrigangs-dvcleis har vĂŚrt varsleten god stund, og i disse dagerblir (ramt idsd roinrnen til virkelighet for hliitselskapet BuenaVista. Men selv om det nye formatet blir prøvd ut bhint alminâneI ge lorbrukere i USA dennemaneden, er det vel ingen SitiTi
riktig tror pa at Ieiâdigspilte dvdâplater løser seg selv som ivlalIspniblent Og ingen har vel egentlig eniia prøvd ĂĽ handtere etsoppelberg av dvdâplater utgĂĽtt
p dato. Mcii det mii vĂŚre tillatta spørre seg om 2000-tallet erdet artusenet da vi skal sendenye engangsprodukter i1 markedet. Til og med p utleieâmarkedet.
VARER 48 TIMERDet nye filmiormatet har fattnavnet FZâD, og platerie kanspilles i 48 timer før lultangrepødelegger overflaten pa disken.Deretter kan ikke clvden spille.lenger. og den gar rett i sopla.
Det saliggjorei1de ved enâgangsâdvden skal il olge bladetThe bconomist vĂŚre at du slippei- ĂĽ irritere deg over at noenandre har brukt iilnieii for degâ og kanskje laget riper ellerhakk. I tillegg slipper du ĂĽ gĂĽ
lengre enn til tlin egen soppelâbotte nar du har sett I ilmen sĂĽmange ganger du klarte innenâlor holdbarhetstiden.
IKKE TIL NORGE ENNĂMen behoer vi nordmennegentlig il irri I ere oss over at etnytt engangsprodukt skal proveâlanseres?
â lâorelopig ikke, sier l3uena
Vistas salgssjef Gustav WedelJarlsberg til fagtidsskriftetRelease.
Skal du imidlertid tilbringetid i oLieii Over There de nĂŚrmeste ukene, kan du glede degover filmene ihe Hot Chick,Signs og Ihe Reenut for du ralâter bort tl soppelbotta og blirmed pa a skape nye utfordringfor plast resirkule ringen.
Dett Var Dett?âThis DVD wili. se[f-destruct.â Omtrent noe slikt vil.
det stĂĽ pĂĽ framtidens utteiefitm.JORUNN GRAN
Natur & innta liuliei in
3ĂMEF.
241344
Trykksaker
BRUK OG KAST: Verden LĂŚrer for tiden a resirkutere nesten alt. Samtidig benytter
fitmbransjen muligheten til ĂĽ lage en hett ny type soppet.
iâ <â u k .sj o Il
REDAKTĂR:Jorunn Gran i Til. 22402425
REDAKSJON:Jens Petter TotdnĂŚs i Til. 22402423
Tone Mikatsen i TI. 22402424
ADRESSE: P6 342 Sentrum, 0101 Osin
Til. 22 40 24 00 I laks 22 40 24 10
MaiL [email protected]
ABONNEMENT: 280 pr ar tpnvatl 600 pr. ar
bedriften ANNONSER: âIS Partner.
til 62 94 64 00, laks 62 94 64 OS
UTGI VER: Norges Naturvernforbundwww.naturvern.noTRYKK: Gan Gratisk anNESTE UTGAVE: 22. august
â\TSB er ute ĂĽ kjøre, men svaret fra po lit kerne er konkurranse.
SpørsmĂĽlet er hvem de skal konkurrere om.â
HALVARD C HANSSEN , KOMMENTAR I DAGBLADET
I 12