Eksamensbesvarelse - Forsiden - Universitetet i Oslo · Økt frigjøring av adrenalin (emosjoner, frykt) utløser vaso-vagal refleks = Nei Spørsmål 12: 1.1.12 Hva slags nervefibre

MEDSEM3_H14_KONT Side 1 av 38

Eksamensbesvarelse

Eksamen: MEDSEM3_H14_KONT


Oppgave: MEDSEM3_OPPGAVE1_H14_KONT

Del 1:

En ung fiolinist søker om opptak til musikkhøyskolen og skal avlegge opptaksprøve. Han er svært nervøs, hyperventilerer, har hjertebank, svetter og skjelver på hendene.

Spørsmål 1:

1.1.1 Hva er vanlige symptomer ved forhøyet stoffskifte? (Ett eller flere svar kan være riktige.)

Nervøsitet Rask puls Svetting Tremor Vekttap

Svar: Nervøsitet Rask puls Svetting Tremor Vekttap

Spørsmål 2:

1.1.2 Hva er øvre og nedre normalgrense for respirasjonsfrekvensen hos en voksen avslappet og frisk person?

Svar: 16-20/min øvre, 6-10min nedre (6 poeng), 1 riktig 3 poeng

Spørsmål 3:

1.1.3 Hva betyr det at man hyperventilerer?

Svar: [At man puster mer enn kroppen har behov for.]

Spørsmål 4:

1.1.4 Hvilket kammer i hjertet vender hovedsakelig mot pulmo dexter?

Atrium dextrum Atrium sinistrum Ventriculum dextrum Ventriculum sinistrum

Svar: Atrium dextrum

Spørsmål 5:

1.1.5 Hvilken struktur finner du mest superiort i radix pulmonis på venstre side?

Arteria bronchialis Arteria pulmonalis Bronchus principalis dexter Bronchus principalis sinister Truncus pulmonalis


Vena bronchialis Vena pulmonalis

Svar: Arteria pulmonalis

Spørsmål 6:

1.1.6 Hvilken av følgende påstander er korrekte?

Vena azygos munner ut i atrium dextrum Vena azygos munner ut i vena cava inferior Vena azygos munner ut i vena cava superior Vena azygos munner ut i vena hemiazygos Vena azygos munner ut i ductus thoracicus Vena azygos munner ut i vena brachiocephalica sinistra Vena azygos munner ut i vena brachiocephalica dextra

Svar: Vena azygos munner ut i vena cava superior

Spørsmål 7:

1.1.7 I hvilket nivå av et intercostalrom bør nålen stikkes inn ved pleurapunksjon? Begrunn svaret. (3 linjer)

Svar: Litt nedenfor midten, for å unngå åre / nervestrengen oppunder ribbena og kollaterale grener som kan løpe i overkant av ribbena

Spørsmål 8:

1.1.8 Du ser et lysmikroskopisk bilde av del av luftveiene.

Hva slags vevstyper er det i område A, B og C?

A = [nedtrekkmeny] B = [nedtrekkmeny] C = [nedtrekkmeny]

Svar: A = Brusk Hyalin B = Epitel Pseudolagdelt med cilier


C = Glatt muskulatur

Spørsmål 9:

1.1.9 Hva skiller en bronkus fra en bronkiole? Altså, hva finnes i en bronkus og IKKE i en bronkiole? (Ett eller flere svar kan være riktige.)

Glatt muskulatur Tverrstripet muskulatur Kjertler i lamina propria Hyalin brusk Fiberbrusk

Svar: Kjertler i lamina propria Hyalin brusk

Spørsmål 10:

1.1.10 Hvilken syre-base forstyrrelse får man ved et hyperventilasjonsanfall?

Respiratorisk acidose [nedtrekkmeny] Respiratorisk acidose med metabolsk kompensasjon [nedtrekkmeny] Respiratorisk alkalose med metabolsk kompensasjon [nedtrekkmeny] Respiratorisk alkalose [nedtrekkmeny]

Svar: Respiratorisk acidose = Nei Respiratorisk acidose med metabolsk kompensasjon = Nei Respiratorisk alkalose med metabolsk kompensasjon = Nei Respiratorisk alkalose = Ja

Spørsmål 11:

1.1.11 Hvorfor kan man risikere å besvime ved et hyperventilasjonsanfall?

På grunn av oksygenforgiftning (frie oksygenradikaler) [nedtrekkmeny] Fordi lav pCO2 og alkalinisering gir intracerebral vasokonstriksjon [nedtrekkmeny] Fordi Hering-refleksen utløses [nedtrekkmeny] Økt frigjøring av adrenalin (emosjoner, frykt) utløser vaso-vagal refleks [nedtrekkmeny]

Svar: På grunn av oksygenforgiftning (frie oksygenradikaler) = Nei Fordi lav pCO2 og alkalinisering gir intracerebral vasokonstriksjon = Ja Fordi Hering-refleksen utløses = Nei Økt frigjøring av adrenalin (emosjoner, frykt) utløser vaso-vagal refleks = Nei

Spørsmål 12:

1.1.12 Hva slags nervefibre dominerer i nervus phrenicus?

Postganglionære parasympatiske Postganglionære sympatiske Preganglionære parasympatiske Preganglionære sympatiske Somatisk motoriske

Svar: Somatisk motoriske


Spørsmål 13:

1.1.13 Hva slags nervefibre dominerer i den thoracale delen av nervus vagus?


Svar: Preganglionære parasympatiske

Spørsmål 14:

1.1.14 Hva slags nervefibre finner du i nervi splanchnici?


Svar: Preganglionære sympatiske

Spørsmål 15:

1.1.15 Du ser et utsnitt av et mikroskopisk bilde av et spinalganglion.

Hva er de mørke strukturene (A) og de lyse områdene (B)?

A = [nedtrekkmeny] B = [nedtrekkmeny]

Svar: A = Aksoner B = Myelinskjeder

Spørsmål 16:

1.1.16 Du ser et utsnitt av et mikroskopisk bilde av et spinalganglion.


Aksonene har fortykninger. Pilene peker på noen av disse. Hva representerer disse fortykningene og hva er den funksjonelle betydning? (2-4 linjer)

Svar: Dette er Ranvierske knuter. De spenningsavhengige natriumkanalene er samlet her. Dette innebærer at aksjonspotensialet hopper fra en knute til en annen, og at det derved kan spre seg raskere enn om kanalene skulle være jevnt spredd utover

Spørsmål 17:

1.1.17 Du ser EM-bilder som viser små utsnitt fra en nervefascikkel. Bilde H101 viser umyeliniserte aksoner, og bilde H160 viser et myelinisert akson.


Forklar kort forskjellen på umyeliniserte (H101) og myeliniserte (H160) aksoner. (3-6 linjer)

Svar: Umyeliniserte aksoner ligger begravet inne i en innbuktning av cellemembranen til en Schwannsk celle. Myeliniserte aksoner er omgitt av flere lag med cellemembraner fra en Schwannsk celle som har tvunnet seg rundt aksonet.

Del 2:

En ung fiolinist søker om opptak til musikkhøyskolen og skal avlegge opptaksprøve. Han er svært nervøs, hyperventilerer, har hjertebank, svetter og skjelver på hendene. Emosjoner kan påvirke sentra i hjernen som aktiverer aktivitet i sympatiske nerver.

Spørsmål 1:

1.2.1 Nevn ett område i hypothalamus og ett i medulla oblongata som er viktig for generering av sympatisk aktivitet.

Svar: [Henholdsvis Paraventriculære nucleus og rostrale ventrolaterale medulla.]


Spørsmål 2:

1.2.2 Hvilken transmittersubstans finner du i sympatiske ganglier

Noradrenalin Adrenalin Acetylkolin Neuropeptid Y

Svar: Acetylkolin

Spørsmål 3:

1.2.3 Hvilken av disse reseptorene medierer nervesignalet i sympatiske ganglier?

Beta2-adrenerge reseptorer Muskarinreseptorer Alfa2-adrenerge reseptorer Beta1-adrenerge reseptorer Nikotinreseptorer

Svar: Nikotinreseptorer

Spørsmål 4:

1.2.4 Hvilken reseptor er hovedansvarlig for nervøs aktivering av adrenalinproduserende celler i binyrene?

Beta2-adrenerge reseptorer Muskarinreseptorer Alfa2-adrenerge reseptorer Beta1-adrenerge reseptorer Nikotinreseptorer

Svar: Nikotinreseptorer

Spørsmål 5:

1.2.5 Hva er den fysiologiske situasjon (stimulus) som fører til sekresjon fra adrenalinproduserende celler i binyrene? (Ett eller flere svar kan være riktige.)

Aktivering av baroreseptorene Fall i blodtrykket Hypoglykemi Fysisk aktivitet Økning i blodtrykket

Svar: Hypoglykemi Fysisk aktivitet

Spørsmål 6:

1.2.6 Hvorfor tror du den unge fiolinisten har hjertebank?

Økt aktivering av sympatisk nerver til hjertet [nedtrekkmeny] Økt aktivering av beta2-adrenerge reseptorer fortrinnsvis på kardiomyocyttene [nedtrekkmeny] Økt aktivering av fortrinnsvis beta1-adrenerge reseptorer i pacemakercellene i sinusknuten [nedtrekkmeny] Økt fyring i parasympatiske nerver til hjertet [nedtrekkmeny] Økt produksjon av NO i kardiomyocyttene [nedtrekkmeny]


Svar: Økt aktivering av sympatisk nerver til hjertet = Ja Økt aktivering av beta2-adrenerge reseptorer fortrinnsvis på kardiomyocyttene = Nei Økt aktivering av fortrinnsvis beta1-adrenerge reseptorer i pacemakercellene i sinusknuten = Ja Økt fyring i parasympatiske nerver til hjertet = Nei Økt produksjon av NO i kardiomyocyttene = Nei

Spørsmål 7:

1.2.7 Fiolinisten har en venn som studerer medisin. Vennen foreslår at fiolinisten tar en beta-adrenerg antagonist, som blokkerer både beta1- og beta2-reseptorer (uselektiv betablokker), for å motvirke skjelvingen. Fiolinisten er plaget av astma. Hva vil skje i bronkiene hvis han tar en uselektiv betablokker?

Bronkokonstriksjon Bronkodilatasjon Ingenting skjer i bronkiene

Svar: Bronkokonstriksjon

Del 3:

En ung fiolinist søker om opptak til musikkhøyskolen og skal avlegge opptaksprøve. Han er svært nervøs, hyperventilerer, har hjertebank, svetter og skjelver på hendene. Emosjoner kan påvirke sentra i hjernen som aktiverer aktivitet i sympatiske nerver.

Spørsmål 1:

1.3.1 Hvilke beta-adrenerge reseptorer i lungene vil, hvis de aktiveres, gi bronkodilatasjon?

Beta1-reseptorer Beta2-reseptorer Både beta1- og beta2-reseptorer

Svar: Beta2-reseptorer

Spørsmål 2:

1.3.2 Hvis økt sympatisk aktivitet har en positiv kronotropisk og inotropisk effekt, hva tror du skjer med:

Hjertets minuttvolum [nedtrekkmeny] Blodtrykket [nedtrekkmeny] Total perifer karmotstand [nedtrekkmeny] Hjertefrekvensen [nedtrekkmeny]

Svar: Hjertets minuttvolum = øker Blodtrykket = øker Total perifer karmotstand = øker Hjertefrekvensen = øker

Del 4:

En ung fiolinist søker om opptak til musikkhøyskolen og skal avlegge opptaksprøve. Han er svært nervøs, hyperventilerer, har hjertebank, svetter og skjelver på hendene. Emosjoner kan påvirke sentra i hjernen som aktiverer aktivitet i sympatiske nerver. Ved økt sympatisk aktivitet er det rimelig å forvente at blodtrykket stiger pga. en økning i både hjertets minuttvolum og total perifer karmotstand.


Spørsmål 1:

1.4.1 Hva forventer du da vil komme til å skje som en følge av dette:

Økt aktivitet i nervene fra baroreseptorene [nedtrekkmeny] Nedsatt aktivitet i nucleus tractus solitarii [nedtrekkmeny] Nedsatt aktivitet i efferent n. vagus [nedtrekkmeny] Aktivering av muskarinreseptorer i sinusknuten [nedtrekkmeny] Hemming av eNOS i kardiomyocyttene [nedtrekkmeny]

Svar: Økt aktivitet i nervene fra baroreseptorene = Ja Nedsatt aktivitet i nucleus tractus solitarii = Nei Nedsatt aktivitet i efferent n. vagus = Nei Aktivering av muskarinreseptorer i sinusknuten = Ja Hemming av eNOS i kardiomyocyttene = Nei

Spørsmål 2:

1.4.2 Hva er stimulus for produksjon av NO i endotelcellene?

Svar: [Skjæringskrefter i blodstrømmen]

Del 5:

En ung fiolinist søker om opptak til musikkhøyskolen og skal avlegge opptaksprøve. Han er svært nervøs, hyperventilerer, har hjertebank, svetter og skjelver på hendene. Emosjoner kan påvirke sentra i hjernen som aktiverer aktivitet i sympatiske nerver. Ved økt sympatisk aktivitet er det rimelig å forvente at blodtrykket stiger pga. en økning i både hjertets minuttvolum og total perifer karmotstand. Den unge fiolinisten har øvd så mye at han fått et sår med akutt betennelse på en finger.

Spørsmål 1:

1.5.1 Hvilke 2 celletyper er de vanligste i et akutt betennelsesinfiltrat?

Flerkjernede kjempeceller NK-celler Nøytrofile granulocytter Makrofager Plasmaceller

Svar: Nøytrofile granulocytter Makrofager

Spørsmål 2:

1.5.2 Akutt betennelse er svar på akutt celleskade. Er mekanismene nevnt nedenfor karakteristiske for celleskade?

Aktivering av kalsium-avhengige enzymer [nedtrekkmeny] Aktivering av caspaser [nedtrekkmeny] ATP-mangel [nedtrekkmeny] P53-induksjon [nedtrekkmeny] Reseptorinternalisering [nedtrekkmeny] For høy produksjon av frie radikaler [nedtrekkmeny]

Svar: Aktivering av kalsium-avhengige enzymer = Ja Aktivering av caspaser = Nei ATP-mangel = Ja P53-induksjon = Nei


Reseptorinternalisering = Nei For høy produksjon av frie radikaler = Ja

Spørsmål 3:

1.5.3 Bildet viser oversikt av et H&E-farget snitt fra et lymfatisk organ.

Hvilket organ er dette?

Lymfeknute Milt Peyerske flekker Thymus Tonsille

Svar: Lymfeknute

Del 6:


Spørsmål 1:

1.6.1 Bildet viser oversikt av et H&E-farget snitt fra en lymfeknute.


Hva kalles de tre sonene merket A-C i bildet?


Svar: A = Cortex B = Medulla C = Paracortex / diffus cortex

Spørsmål 2:



Hvilken lymfocyttype dominerer i sone A?

B-lymfocytter T-lymfocytter NK-celler T-hjelpeceller

Svar: B-lymfocytter

Spørsmål 3:



Hvilke prosesser finner sted i sone A og C i dette organet? (2 linjer)

Svar: A: somatiske hypermutasjoner av B-celler (3-poeng), C: affinitetsmodning og isotypeskifte av Ig-klasser (3 poeng)

Spørsmål 4:

1.6.4 Bildet til høyre viser et forstørret utsnitt fra sone B.

Hva kalles områdene merket 1 og 2 i bildet?

Svar: 1 = margstrenger (3 poeng), 2 = margsinuser (3 poeng)

Spørsmål 5:

1.6.5 Bildet til høyre viser et forstørret utsnitt fra sone C.

Hva kalles strukturen angitt med piler?

Arteriole Bindevevsstreng Fenestrert kapillær Høyendotelvenyle Prekapillær venyle

Svar: Høyendotelvenyle

Spørsmål 6:

1.6.6 Bildet til høyre viser et forstørret utsnitt fra sone C fra en lymfeknute.


Hvilken lymfocyttype dominerer i området merket med sirkel i bildet gitt under forrige spørsmål?

B-lymfocytter T-lymfocytter NK-celler Hukommelses B-celler Prekapillær venyle

Svar: T-lymfocytter

Spørsmål 7:

1.6.7 Du ser to bilder av blodkar tatt med samme forstørrelse av det samme snittet, men med ulike innstillinger av mikroskopet.

Angi navn på strukturene A-C?


Svar: A = Lamina elastica interna B = Tunica media C = Tunica adventitia

Spørsmål 8:

1.6.8 Du ser et bilde av et histologisk snitt.


Hvorfor tror du at område A er ute av fokus?

Svar: Snittet ligger ikke flatt på glasset (6 poeng)

Spørsmål 9:

1.6.9 Du ser et bilde av et blodkar.

Hva slags blodkar (A) er avbildet?

Arterie Arteriole Kapillær


Venyle Vene

Svar: Arteriole

Del 7:


Spørsmål 1:

1.7.1 Du ser et bilde av en arteriole.

Pilene (A-B) peker på cellekjerner. Hva slags celler tilhører disse?


Svar: A = Endotel B = Glatt muskel



Del 1:

Tyreotoksikose er en tilstand med økt mengde sirkulerende, frie thyroideahormoner - tyroksin (FT4) og/eller trijodtyronin (FT3). Tilstanden defineres biokjemisk ved TSH < 0,5 mIE/L og FT4 eller FT3 over øvre del av referanseområdet.

Årsaker til tyreotoksikose kan finnes både i og utenfor skjoldkjertelen. I skjoldkjertelen er den vanligste årsaken til tyreotoksikose den autoimmune tilstanden Graves sykdom.

Spørsmål 1:

2.1.1 Hvorfor skal en be pasienten svelge mens en palperer thyroideakjertelen? (kort svar)

Svar: Fordi en forstørret kjertel kan ligge bak manubrium sterni, og trekkes opp under svelging slik at den blir palpabel (6 poeng). Svaret "For å vurdere om kjertelen beveger seg sammen med huden, for eks ved kreft", gir 4 poeng

Spørsmål 2:

2.1.2 Hvilke av utsagnene om TSH-sekresjonen fra hypofysens forlapp er korrekte:

TSH-sekresjonen stimuleres av TRH fra hypothalamus. [nedtrekkmeny] TRH hemmes via negativ tilbakekobling fra sirkulerende T3 og T4. [nedtrekkmeny] Økt blodnivå av adrenalin hemmer sekresjon av T3 og T4. [nedtrekkmeny] TSH-sekresjonen hemmes av dopamin og av somatostatin [nedtrekkmeny] TSI stimulerer TSH-reseptoren via cAMP-PKA-signalering [nedtrekkmeny]

Svar: TSH-sekresjonen stimuleres av TRH fra hypothalamus. = Ja TRH hemmes via negativ tilbakekobling fra sirkulerende T3 og T4. = Ja Økt blodnivå av adrenalin hemmer sekresjon av T3 og T4. = Nei TSH-sekresjonen hemmes av dopamin og av somatostatin = Ja TSI stimulerer TSH-reseptoren via cAMP-PKA-signalering = Ja

Spørsmål 3:

2.1.3 Hvilket av utsagnene om TSHs virkning på thyroidea er korrekt?

TSH hemmer Na-jodid symport-mediert transport av jod over i follikelcellene. TSH stimulerer jodinering av tyrosiner på thyroglobulinet. TSH hemmer degradering thyroglobulinet. TSH hemmer sekresjonen av T3 og T4.

Svar: TSH stimulerer jodinering av tyrosiner på thyroglobulinet.

Spørsmål 4:

2.1.4 Hvilke utsagn om tyroideahormonenes virkning er korrekte?

Aktiv kjernereseptor med bundet T3 eller T4 heterodimeriserer med aktiv VDR-reseptor og stimulerer transkripsjon av gener som koder for bl.a. Na/K-pumpen, respiratoriske enzymer og β-reseptorer. [nedtrekkmeny] Hos pasienter med tyreotoksikose kan man se endringer som: økt fettomsetning, vekttap, hypertensjon, hjertebank og svettetendens. [nedtrekkmeny]


Ved struma grunnet hypothyreose, vil man se følgende forandringer i blodanalysene: T3 og T4 redusert; TSH økt. [nedtrekkmeny]

Svar: Aktiv kjernereseptor med bundet T3 eller T4 heterodimeriserer med aktiv VDR-reseptor og stimulerer transkripsjon av gener som koder for bl.a. Na/K-pumpen, respiratoriske enzymer og β-reseptorer. = Nei Hos pasienter med tyreotoksikose kan man se endringer som økt fettomsetning, vekttap, hypertensjon, hjertebank og svettetendens. = Ja Ved struma grunnet hypothyreose, vil man se følgende forandringer i blodanalysene T3 og T4 redusert; TSH økt. = Ja

Spørsmål 5:

2.1.5 Du ser et bilde med stor forstørrelse av et H&E-farget snitt av glandula thyroidea.

Hva kalles den rød-fargede substansen inne i folliklene (A)?

Amyloid Ekstracellulær matriks Grunnsubstans Kolloid

Svar: Kolloid

Del 2:

Tyreotoksikose er en tilstand med økt mengde sirkulerende, frie thyroideahormoner - tyroksin (FT4) og/eller trijodtyronin (FT3). Tilstanden defineres biokjemisk ved TSH < 0,5 mIE/L og FT4 eller FT3 over øvre del av referanseområdet. Årsaker til tyreotoksikose kan finnes både i og utenfor skjoldkjertelen. I skjoldkjertelen er den vanligste årsaken til tyreotoksikose den autoimmune tilstanden Graves sykdom.

Spørsmål 1:



Hvilke to typer av hormonproduserende celler finnes i epitelet (som er indikert med piler)? (Ett eller flere svar kan være riktig.)

Alfa-celler B-celler Beta-celler C-celler Clara-celler Deitersceller Follikelceller Granulosaceller Kromaffine celler Kupfferceller

Svar: C-celler Follikelceller

Del 3:

Tyreotoksikose er en tilstand med økt mengde sirkulerende, frie thyroideahormoner - tyroksin (FT4) og/eller trijodtyronin (FT3). Tilstanden defineres biokjemisk ved TSH < 0,5 mIE/L og FT4 eller FT3 over øvre del av referanseområdet. Årsaker til tyreotoksikose kan finnes både i og utenfor skjoldkjertelen. I skjoldkjertelen er den vanligste årsaken til tyreotoksikose den autoimmune tilstanden Graves sykdom.

Spørsmål 1:



Epitelet inneholder to celletyper: (A) follikelceller og (B) C-celler. Hvilke hormoner produserer de? (Flere svar kan være riktige.)


Svar: A = T3/T4 B = Calcitonin (Kalsitonin)

Spørsmål 2:


Hva slags kapillærer forventer du å finne her (C)?

Diskontinuerlige kapillærer Fenestrerte kapillærer Kontinuerlige kapillærer

Svar: Fenestrerte kapillærer

Spørsmål 3:

2.3.3 Tyreostatika er legemidler som kan benyttes ved hypertyreose. Hva er virkningsmekanismen til tyreostatika? (1- 2 setninger)

Svar: Tyreostatika hemmer dannelsen av T3 og T4 i skjoldkjertelen ved å hemme enzymet tyroperoksidase.

Spørsmål 4:

2.3.4 Bildet viser et rutinefarget histologisk snitt fra glandula thyroidea i middels forstørrelse ved den tilstanden som er den hyppigste årsaken til hyperthyreose. Vevet er forandret med forstørrete follikkelepitelceller og randvakuolisering av kolloiden (tegn på resorpsjon).


Hva er den mest sannsynlige årsaken til de patologiske forandringene i vevet?

Antistoff mot TSH-reseptor Jod-mangel i kosten Mutasjon i RET-onkogenet Stråling mot halsen Tyroksin-behandling

Svar: Antistoff mot TSH-reseptor

Spørsmål 5:

Ultralydundersøkelse av hode-/halsområdet viser at pasienten har trange kar på halsen.

2.3.5 Hva kan gi hørbar blåselyd (turbulens) over arteria carotis? (Ett eller flere svar kan være riktige.)

Asthmaanfall Aortastenose Lokalt arteriosklerotisk plakk Mitrallekkasje Forstørrede lymfeknuter på halsen

Svar: Aortastenose Lokalt arteriosklerotisk plakk

Del 4:

Tyreotoksikose er en tilstand med økt mengde sirkulerende, frie thyroideahormoner - tyroksin (FT4) og/eller trijodtyronin (FT3). Tilstanden defineres biokjemisk ved TSH < 0,5 mIE/L og FT4 eller FT3 over øvre del av referanseområdet. Årsaker til tyreotoksikose kan finnes både i og utenfor skjoldkjertelen. I skjoldkjertelen er den vanligste årsaken til tyreotoksikose den autoimmune tilstanden Graves sykdom. Ultralydundersøkelse av hode- /halsområdet viser at pasienten har trange kar på halsen.

Spørsmål 1:

2.4.1 Hvilke utsagn om aterosklerose er riktige?

Aterosklerotiske forandringer kan ses i arterioler [nedtrekkmeny]


Aterosklerotiske forandringer kan ses i arterier [nedtrekkmeny] Aterosklerotiske forandringer kan ses i vener [nedtrekkmeny] Aterosklerotiske forandringer kan ses i hjerteklaffer [nedtrekkmeny]

Svar: Aterosklerotiske forandringer kan ses i arterioler = Nei Aterosklerotiske forandringer kan ses i arterier = Ja Aterosklerotiske forandringer kan ses i vener = Nei Aterosklerotiske forandringer kan ses i hjerteklaffer = Ja



Del 1:

En ung mann er født med en ureterstriktur (forsnevring av ureter). Når han drikker noen halvlitere med øl, får han vondt i ryggen.

Spørsmål 1:

3.1.1 Du ser et oversiktsbilde av en nyre.

Hva kalles sonene angitt med bokstavene A, B og C? (Én linje.)

Svar: Riktig svar: [A = cortex, B = medulla, C = nyrebekken / calyxområdet] Sensorveiledning: [A = cortex/bark (2 poeng), B = medulla/marg (2 poeng), C = nyrebekken/calyxområdet/hilum renalis/pelvis renalis (2 poeng)]

Spørsmål 2: *Eksamensoppgaven gitt Høst 2014 spurte kun etter strukturene merket med A-E. Spørsmålet er rettet mars 2015 slik at

det og omfatter alt. A-F som på bildet.

3.1.2 Bildet viser et forstørret utsnitt av et histologisk snitt fra nyre.


Hva kalles strukturene merket med bokstavene A-F? Velg rett alternativ fra nedtrekksmenyen.

A = [nedtrekkmeny] B = [nedtrekkmeny] C = [nedtrekkmeny] D = [nedtrekkmeny] E = [nedtrekkmeny]

F = [nedtrekkmeny]

Svar:

A = Macula densa B = Arteriole C = Bowmans kapsel D = Urinrom E = Proksimal tubulus F = Distal tubulus

Spørsmål 3:

3.1.3 Du ser to elektronmikroskopiske bilder fra en nyre.

Hva kalles strukturene anvist med bokstavene A-D?

A = [nedtrekkmeny] B = [nedtrekkmeny] C = [nedtrekkmeny] D = [nedtrekkmeny]

Svar: A = Podocytt


B = Podocyttprosesser C = Basal lamina D = Endotelcelle


Spørsmål 4:

3.1.4 Alkohol hemmer utskillelsen av ADH. Hvilket av utsagnene under er riktige?

Det vil produseres et større volum urin med økt osmolalitet Det vil produseres et mindre volum urin med økt Na+-konsentrasjon Det vil produseres et større volum urin med nedsatt osmolalitet Det vil produseres et større volum urin med økt Na+-konsentrasjon

Svar: Det vil produseres et større volum urin med nedsatt osmolalitet

Spørsmål 5:

3.1.5 ADH virker ved å:

binde seg til reseptorer primært i proksimale tubuli [nedtrekkmeny] rekruttere vannkanaler fra intracellulære vesikler [nedtrekkmeny] øke vannpermeabilitet i apikale cellemembraner [nedtrekkmeny] øke Na+-reabsorpsjon i samlerør [nedtrekkmeny]

Svar: binde seg til reseptorer primært i proksimale tubuli = Nei rekruttere vannkanaler fra intracellulære vesikler = Ja øke vannpermeabilitet i apikale cellemembraner = Ja øke Na+-reabsorpsjon i samlerør = Nei

Spørsmål 6:

3.1.6 ADH øker også urea-permeabiliteten i indre medulla. Dette fører til at urea-reabsorpsjonen her øker betraktelig.

Under økt ADH-frigjøring, hvilket av alternativene under ville du forvente?

Urinosmolalitet [nedtrekkmeny] Interstitiumosmolalitet i medulla [nedtrekkmeny] Plasmaosmolalitet [nedtrekkmeny]

Svar: Urinosmolalitet = Øker Interstitiumosmolalitet i medulla = Øker Plasmaosmolalitet = Synker

Spørsmål 7:

3.1.7 ADH produseres i hypothalamus, og utskilles fra hypofysen. Hvilke av følgende faktorer øker utskillelsen av ADH?

Økt osmolaritet i områder i hypothalamus [nedtrekkmeny] Astrocyter i områder i hypothalamus sveller [nedtrekkmeny] Afferente signaler (n. vagus) fra osmoreseptorer i tarm og lever [nedtrekkmeny] Økt konsentrasjon av NaCl i områder i hypothalamus [nedtrekkmeny]

Svar: Økt osmolaritet i områder i hypothalamus = Ja Astrocyter i områder i hypothalamus sveller = Nei Afferente signaler (n. vagus) fra osmoreseptorer i tarm og lever = Ja Økt konsentrasjon av NaCl i områder i hypothalamus = Ja


Del 2:

En ung mann er født med en ureterstriktur (forsnevring av ureter). Når han drikker noen halvlitere med øl, får han vondt i ryggen. Avløpshinder i urinveiene disponerer for bakteriell urinveisinfeksjon. Vår pasient får symptomer på urinveisinfeksjon. Noen dager senere får han smerter i ryggen og feber. Han blir innlagt på sykehus. Ved innkomst er han medtatt og har lavt blodtrykk. En mistenker sepsis utgått fra urinveiene, og det startes behandling med cefotaxim (et cefalosporin). Etter et døgn kommer det oppvekst av Escherichia coli (E.coli) i blodkultur.

Spørsmål 1:

3.2.1 Hva vil det si å anlegge en blodkultur?

Dyrke en blodprøve fra pasienten på et blodagarmedium Tappe blod fra pasienten på en flaske med vekstmedium for dyrkning Påvise IgM-antistoffer mot bakterien i blod Påvise bakterier i blod ved PC

Svar: Tappe blod fra pasienten på en flaske med vekstmedium for dyrkning

Spørsmål 2:

3.2.2 Hva er det som frigjøres fra E.coli, og som kan utløse blodtrykksfall?

Beta-laktamas Kapselsubstans Lipopolysakkarid Flageller

Svar: Lipopolysakkarid

Spørsmål 3:

3.2.3 Det viser seg at antibiotikabehandlingen har dårlig effekt. Resistensbestemmelse av bakterien viser at den produserer” Extended spectrum beta-lactamase” (ESBL). Hvilke av følgende antibiotikagrupper blir bakterien da resistent mot?

Penicilliner [nedtrekkmeny] Fluorokinoloner [nedtrekkmeny] Makrolider [nedtrekkmeny] Cefalosporiner [nedtrekkmeny] Tetracycliner [nedtrekkmeny] Aminoglykosider [nedtrekkmeny]

Svar: Penicilliner = Ja Fluorokinoloner = Nei Makrolider = Nei Cefalosporiner = Ja Tetracycliner = Nei Aminoglykosider = Nei

Spørsmål 4:

3.2.4 Hva er virkningsmekanismen til tetracyklinene?

Hemmer bakterienes celleveggsyntese Hemmer bakterienes proteinsyntese Hemmer syntesen av folsyre i bakteriene


Hemmer aktivering av folsyre i bakterierne Svar: Hemmer bakterienes proteinsyntese

Spørsmål 5:

3.2.5 Tetracykliner binder kalsium. Hvorfor skal ikke tetrasykliner gis til barn under 12 år? (1-2 setninger)

Svar: Tetracykliner binder seg til tannsubstansen og gir misfarging og defekter i tenner under utvikling.

Spørsmål 6:

3.2.6 Bildet viser blodceller i et blodutstryk.

Hva kalles cellene anvist med bokstavene A-F? Velg rett alternativ fra nedtrekksmenyen.

A = [nedtrekkmeny] B = [nedtrekkmeny] C = [nedtrekkmeny] D = [nedtrekkmeny] E = [nedtrekkmeny] F = [nedtrekkmeny] G = [nedtrekkmeny] H = [nedtrekkmeny]

Svar: A = Nøytrofil granulocytt


B = Eosinofil granulocytt C = Lymfocytt D = Nøytrofil granulocytt E = Erythrocytt F = Lymfocytt G = Monocytt H = Blodplate

Spørsmål 7:

3.2.7 Bildene viser to celler (A og B) som er forstadier til granuolcytter.

Hva kalles disse cellene og hvilken av disse er mest moden?

Svar: Riktig svar: [A er mest moden og kalles metamyelocytt/myelocytt; B er en promyelocytt] Sensorveiledning: [A er mest moden (2 poeng) og kalles metamyelocytt/myelocytt (2 poeng); B promyelocytt (2 poeng)]

Spørsmål 8:

3.2.8 I lymfeknutens parakorteks blir T-hjelperceller aktivert med interaksjon med hvilke celler?

B celler T celler Makrofager Dendrittiske celler NK celler

Svar: Dendrittiske celler

Spørsmål 9:

3.2.9 Hvor i komplementsystemet finner vi C4-molekylet? (ett eller flere svar kan være riktige.)

Klassisk vei Lektin-vei Alternativ vei Properdin-vei

Svar: Klassisk vei Lektin-vei


Spørsmål 10:

3.2.10 Hvor blir T celler dannet (hos voksne)?

Benmarg Thymus Lever Lymfeknute Milt

Svar: Thymus

Spørsmål 11:

3.2.11 Hva slags komplekser danner lgM; molekyler? (Velg ett riktig svar)

Monomerer Dimerer Trimerer Tetramerer Pentamerer

Svar: Pentamerer

Spørsmål 12:

3.2.12 Hvilken aktiveringsvei i komplementsystemet kontrolleres av Faktor H?

Klassisk vei Lektin-vei Alternativ vei

Svar: Alternativ vei

Spørsmål 13:

Mannen har noen år tidligere fått fjernet en føflekk på brystkassen. I dette området har det utviklet seg en fortykkelse av huden, som fjernes i lokalanestesi.


Bilde av hudfortykkelsen i høy forstørrelse. Hematoksylin- og eosin-farget snitt.

3.2.13 Hvilken vevskomponent er patologisk forandret?

Svar: Kollagenfibrene (6p), bindevevet (3p)

Spørsmål 14:

3.2.14 På hvilken måte er vevskomponenten forandret?

Svar: Fibrene er hypertrofiske/fortykkete (6p)

Del 3:

En ung mann er født med en ureterstriktur (forsnevring av ureter). Når han drikker noen halvlitere med øl, får han vondt i ryggen. Avløpshinder i urinveiene disponerer for bakteriell urinveisinfeksjon.Vår pasient får symptomer på urinveisinfeksjon. Noen dager senere får han smerter i ryggen og feber. Han blir innlagt på sykehus. Ved innkomst er han medtatt og har lavt blodtrykk. En mistenker sepsis utgått fra urinveiene, og det startes behandling med cefotaxim (et cefalosporin). Etter et døgn kommer det oppvekst av Escherichia coli (E.coli) i blodkultur. Mannen har noen år tidligere fått fjernet en føflekk på brystkassen. I dette området har det utviklet seg en fortykkelse av huden, som fjernes i lokalanestesi.

Bilde av hudfortykkelsen i høy forstørrelse. Hematoksylin- og eosin-farget snitt.i lokalanestesi.

Spørsmål 1:

3.3.1 Kollagenfibrene er fortykkete. Hva er den histopatologiske diagnosen på hudforandringen?

Svar: Hypertrofisk arr/kelloid (6p), arr (3p)

Spørsmål 2:

3.3.2 Hva kalles gruppen av maligne svulster som utgår fra bindevev?

Fibrom Sarkom


Adenom Karsinom

Svar: Sarkom

Spørsmål 3:

3.3.3 Du ser et elektronmikroskopisk bilde fra en del av luftveiene.

Hvilke celletyper er angitt med bokstavene A, B og C i EM-bildet? velg rett alternativ fra nedtrekksmenyen.


Svar: A = Ciliert celle B = Begrecelle C = Basalcelle



Del 1:

En mann på 60 år har røkt siden han var 18 år. Han har nå fått diagnostisert emfysem.

Spørsmål 1:

4.1.1 Hvilke kliniske funn venter du å gjøre hos en pasient med uttalt emfysem? Nevn minst 4.

Svar: tønneformet thoraks, hypersonor perkusjonslyd, opphevet hjertedempning, pipelyd i ekspiriet, utvidete lungegrenser, takykardi. 4 rette svar gir 6 poeng. 1 poeng trekk for hvert åpenbart gale svar.

Spørsmål 2:

4.1.2 Hvilken funksjon har surfaktant?

reduserer luftveimotstanden [nedtrekkmeny] reduserer overflatespenningen mer i små enn i store alveoler [nedtrekkmeny] reduserer ventilasjonsarbeidet [nedtrekkmeny] gjør lite for lungenes compliance (strekkbarhet) hos voksne [nedtrekkmeny]

Svar: reduserer luftveimotstanden = Nei reduserer overflatespenningen mer i små enn i store alveoler = Ja reduserer ventilasjonsarbeidet = Ja gjør lite for lungenes compliance (strekkbarhet) hos voksne = Nei

Spørsmål 3:

4.1.3 Hvilke celler i lungene produserer surfaktant? (Ett eller flere svar kan være riktige)

Basalceller Begerceller Clara-celler Endokrine celler Endotelceller Makrofager (støvceller) Pneumocytt type I (plateetpitel) Pneumocytt type II (septalceller) Sylinderepitelceller med cilier Sylinderepitelceller med mikrovilli (børsteceller) Intermediære celler

Svar: Clara-celler Pneumocytt type II (septalceller)

Spørsmål 4:

4.1.4 I tillegg til transport av O2 er hemoglobinet også:

Det viktigste bufferproteinet i blod. [nedtrekkmeny] Et lager for Fe2+ før dette i oksydert form brukes av kroppen. [nedtrekkmeny] Viktig for transport av CO2 i blodet. [nedtrekkmeny] Brukt i muskelvev som myoglobin (bare α-subenhetene). [nedtrekkmeny]

Svar: Det viktigste bufferproteinet i blod. = Ja Et lager for Fe2+ før dette i oksydert form brukes av kroppen. = Nei


Viktig for transport av CO2 i blodet. = Ja Brukt i muskelvev som myoglobin (bare α-subenhetene). = Nei

Spørsmål 5:

4.1.5 Ved pulsoksymetri måles:

Metning av hemoglobin i arterielt blod (SaO2). [nedtrekkmeny] Metning av hemoglobin i perifert arterielt blod (SpO2). [nedtrekkmeny] Metning av hemoglobin i blandet venøst blod (SvO2). [nedtrekkmeny] Kroppens O2 opptak (VO2). [nedtrekkmeny] Kroppens maksimale O2 opptak (VO2 max). [nedtrekkmeny]

Svar: Metning av hemoglobin i arterielt blod (SaO2). = Nei Metning av hemoglobin i perifert arterielt blod (SpO2). = Ja Metning av hemoglobin i blandet venøst blod (SvO2). = Nei Kroppens O2 opptak (VO2). = Nei Kroppens maksimale O2 opptak (VO2 max). = Nei

Spørsmål 6:

4.1.6 De perifere kjemoreseptorer er alene om å registrere:

HbO2. [nedtrekkmeny] pO2. [nedtrekkmeny] pH. [nedtrekkmeny] pCO2. [nedtrekkmeny] pH og pO2. [nedtrekkmeny]

Svar: HbO2. = Nei pO2. = Ja pH. = Nei pCO2. = Nei pH og pO2. = Nei

Spørsmål 7:

4.1.7 Hvordan vil hemoglobinets metnings/dissosiasjonskurve for O2 være hos denne emfysempasienten?

Normal. Venstreforskjøvet Høyreforskjøvet

Svar: Høyreforskjøvet

Spørsmål 8:

4.1.8 Hva forstår vi med cyanose, og når kan den opptre?

Svar: Blå misfarging av perifert vev (fingre, tær, lepper mm. som skyldes økt mengde deoksygenert hemoglobin (5 poeng). Ved uttalt anemi er det for lite Hb til å gi blåfargen (1 poeng).)

Spørsmål 9:

4.1.9 En arteriell blodprøve av mannen viser forandringer i pCO2, pH og (HCO3-). Hvilke forandringer ville du forvente?


pCO2 [nedtrekkmeny] pH [nedtrekkmeny] HCO3- [nedtrekkmeny]

Svar: pCO2 = Økt pH = Redusert HCO3- = Økt

Spørsmål 10:

4.1.10 Hvilke systemer har vi i kroppen for å redusere syrebelastning?

Svar: [Biologiske buffere, økt utluftning av CO2 via lunger, H+-sekresjon i nyrer.]

Del 2:

En mann på 60 år har røkt siden han var 18 år. Han har nå fått diagnostisert emfysem.

Spørsmål 1:

4.2.1 I nyrene kan H+ bli utskilt fra blod til tubulus lumen. Dette kan innbefatte forskjellige reaksjoner. Hvilke?

filtrert fosfat eller andre titrerbare syrer [nedtrekkmeny] filtrert bikarbonat [nedtrekkmeny] NH3 fra glutamin [nedtrekkmeny]

Svar: filtrert fosfat eller andre titrerbare syrer = Ja filtrert bikarbonat = Ja NH3 fra glutamin = Ja

Spørsmål 2:

Pasienter som har emfysem, kan oppleve forverrelse i forbindelse med virus- og bakterieinfeksjoner, slik som ved respiratorisk synsytialvirus (RSV) og Streptococcus pneumoniae (S.pneumoniae) –infeksjoner. 4.2.2 RSV smitter mellom luftveier ved dråpesmitte, men antagelig i liten grad ved luftsmitte. Hva er dråpesmitte og hva er luftsmitte?

Svar: Dråpesmitte er mikrober som overføres mellom personer i dråper som slynges ut fra luftveiene. Dråpene faller ned eller tørker inn etter en luftferd på ca 1 meter. Ved smitte må derfor personene være mindre enn 1 meter fra hverandre. 3p Luftsmitte er mikrober i inntørkede dråper (dråpekjernes) som kan sveve i luft og smitte over lange avstander. 3p

Spørsmål 3:

4.2.3 Hvilke muligheter har vi for å påvise RSV i en prøve fra luftveissekret?

Dyrking på laktoseagarskål [nedtrekkmeny] Dyrking i cellekultur [nedtrekkmeny] Immunologisk påvisning ved immunkromatografi (hurtigtest) [nedtrekkmeny] Dyrking på blodagarmedium [nedtrekkmeny] Påvisning ved PCR [nedtrekkmeny] Påvisning av virus i celler ved hjelp av merkede antistoffer [nedtrekkmeny]

Svar: Dyrking på laktoseagarskål = Nei


Dyrking i cellekultur = Ja Immunologisk påvisning ved immunkromatografi (hurtigtest) = Ja Dyrking på blodagarmedium = Nei Påvisning ved PCR = Ja Påvisning av virus i celler ved hjelp av merkede antistoffer = Ja

Spørsmål 4:

4.2.4 S.pneumoniae har en rekke virulensfaktorer. Hvilke av følgende virulensfaktorer finner en hos S.pneumoniae?

Polysakkaridkapsel [nedtrekkmeny] Pneumolysin [nedtrekkmeny] Lipopolysakkarid [nedtrekkmeny] Hyaluronidase [nedtrekkmeny] IgA-protease [nedtrekkmeny] Peptidoglycan [nedtrekkmeny]

Svar: Polysakkaridkapsel = Ja Pneumolysin = Ja Lipopolysakkarid = Nei Hyaluronidase = Nei IgA-protease = Ja Peptidoglycan = Ja

Spørsmål 5:

4.2.5 Ved behandling av S.pneumoniae-infeksjoner med penicillin kan en enkelte ganger oppleve terapisvikt fordi bakterien er penicillinresistent. Hva er mekanismen for denne penicillinresistensen?

Bakterien produserer beta-laktamase Bakterien har en tykk kapsel som penicillin ikke trenger gjennom Bakterien har endrede penicillinbindende proteiner Bakterien har endret bindingsted for penicillin på ribosomene

Svar: Bakterien har endrede penicillinbindende proteiner

Spørsmål 6:

4.2.6 Pneumokokkvaksine inngår nå i barnevaksinasjonsprogrammet. Mot hvilken del av S.pneumoniae dannes det beskyttende antistoffer?

Bakteriecelleveggen Bakteriens kapsel Bakteriens fimbrier Pneumolysin

Svar: Bakteriens kapsel

Spørsmål 7:

4.2.7 Hva kalles de 2 ulike histologiske typene av lungebetennelse forårsaket av bakterier?

Svar: Bronkopneumoni (3p) og lobær pneumoni (3p)


Spørsmål 8:

Utredningen av pasientens tungpustenhet viser at han har utviklet høyresidig hjertehypertrofi.

4.2.8 Hvilke 2 av de patologiske forandringene nevnt nedenfor fører til hypertrofi av høyre ventrikkel?

Mitralisinsuffisiens Pulmonalstenose Systemisk hypertensjon Økt motstand i lungekarsengen Trikuspidalstenose

Svar: Pulmonalstenose Økt motstand i lungekarsengen

Spørsmål 9:

4.2.9 Hvis hjertets høyre ventrikkel svikter, hvilke funn kan du da vente å gjøre? (Ett eller flere svar kan være riktige.)

Halsvenestuvning Knatrelyd over lungenes bakflater Hovne ben Rikelig hoste Svak radialispuls

Svar: Halsvenestuvning Hovne ben

Spørsmål 10:

4.2.10 Hvis hjertets venstre ventrikkel svikter, hvilke funn kan du da vente å gjøre? (Ett eller flere svar kan være riktige.)

Halsvenestuvning Dempning over lungenes bakflater Hovne ben Andpustenhet Bleke slimhinner rundt øynene

Svar: Dempning over lungenes bakflater Andpustenhet

Spørsmål 11:

Pasienten har vedvarende hoste og videre utredning med CT av lunger viser en tumor i høyre hovedbronchus. 4.2.11 Hvilke 2 av følgende observasjoner taler sterkest for at en tumor er malign?

Celleatypi Infiltrativ vekst Metaplasi Metastaser Består av tettliggende kjertler Økt mengde mitoser

Svar: Infiltrativ vekst Metastaser


Spørsmål 12:

4.2.12 Hvilken av de histopatologiske diagnosene nevnt nedenfor er mest sannsynlig ved den påviste svulsten i høyre hovedbronchus?

Adenom Plateepitelkarsinom Malignt lymfom Fibrosarkom

Svar: Plateepitelkarsinom

Spørsmål 13:

4.2.13 Er følgende påstander om hva TNM-systemet brukes til, riktige?

Å gradere kreftsvulster (”grading”) [nedtrekkmeny] Å angi stadium av en kreftsykdom (”staging”) [nedtrekkmeny] Å sammenligne en kreftforms genetikk [nedtrekkmeny] Å angi mutasjonsfrekvensen i tumorcellene [nedtrekkmeny] Å angi en kreftsykdoms prognose [nedtrekkmeny] Å diagnostisere paraneoplastiske syndrom [nedtrekkmeny]

Svar: Å gradere kreftsvulster (”grading”) = Nei Å angi stadium av en kreftsykdom (”staging”) = Ja Å sammenligne en kreftforms genetikk = Nei Å angi mutasjonsfrekvensen i tumorcellene = Nei Å angi en kreftsykdoms prognose = Ja Å diagnostisere paraneoplastiske syndrom = Nei

Documents

Eksamensbesvarelse - Forsiden - Universitetet i Oslo · Økt frigjøring av adrenalin (emosjoner, frykt) utløser vaso-vagal refleks = Nei Spørsmål 12: 1.1.12 Hva slags nervefibre