Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken

Foredrag på Økomelk-konferansen,

Stjørdal, 6.-7. februar 2019

19.02.2019 2

https://www.fk.no/felleskjoepet-forutvikling/hvorfor-importerer-vi-soya

Aftenposten 30.5. 2015

Aftenposten 5.3.2015

https://www.nrk.no/dokumentar/soya-fra-brasil-fores-opp-som-_norsk_-1.12806175

NRK 27.2.2016

https://www.tine.no/om-tine/b%C3%A6rekraft/import-fra-cms/grantr%C3%A6r-kan-bli-en-viktig-ingrediens-i-kuenes-kosthold

Surfôret er det viktigaste «proteinfôret»

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

6800 7700 8700AAT

frå

surf

ôr

og

kraf

tfô

r, a

nd

el a

v to

tal

Kg EKM/laktasjon

Kraftfôr AAT

Surfôr AAT

19.02.2019 3

Disposisjon

– Kva er protein for drøvtyggere?

– Korleis påverke proteinverdien

– Råproteininnhaldet

– Kløver

– Surfôr - TS

– Surfôr – gjæringsmønster

– Slått

19.02.2019 4

Proteinomsetning i vom

19.02.2019 5

Fôr AAT

Mikrobe AAT

Egenskaper hos surfôret som påvirker mjølkeproduksjonen

Fôrvariabel Estimat

Konstantledd -277

Kraftfôr AAT, kg/d 549

TS-opptak, kg/d 32,5

Fordøyeleg OS, g/kg TS 0,42

Råprotein, g/kg TS 0,27

Ammoniakk N, g/kg TS -0,14

19.02.2019 6Huhtanen & Broderick (2016)

Meta-analyse av fôringsforsøk – regresjonsanalyse

g mjølkeprotein produsert per dag

1010

1020

1030

1040

1050

1060

1070

1080

1090

120 130 140 150 160

g m

jølk

epro

tein

per

dag

g Råprotein/ kg TS

610

650

690

17g

6g

D-verdi, g/kg TS

Effekt av kløver

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Dif

fera

nse

i g

pro

tein

. g/d

Kløver- vs. grassurfôr, differanse i dagleg mjølkeproteinproduksjon

Raudkløver vs Gras

Kvitkløver vs Gras

n = 11

n = 8

*

*

19.02.2019 7Steinshamn 2010

Effekt av kløver

-1,0

-0,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

Grovfôropptak, kg/d Mjølk, kg/d Mjølkeprotein, g/kg

Dif

fera

nse

i kg

/d e

ller

g/k

g

Kløver- vs. grassurfôr, differanse i grovfôropptak, mjølkeproduksjon og proteininnhald i mjølka

Raudkløver vs Gras

Kvitkløver vs Gras

* ***

*

(*) IS

19.02.2019 8Steinshamn 2010

Effekt av surfôrtørrstoff, kuforsøk

0

400

800

1200

1600

2000

250 350 450 550 650 750

g/d

ag v

ed 1

2 k

g TS

op

pta

k

Surfôr TS, g/kg

Aminosyrer til tarmen

Mikrobielt

Fôr

Totalt

Fordøyd

70

19.02.2019 9Johansen et al 2017

Effekt av surfôrtørrstoff, kuforsøk

19.02.2019 10Johansen et al 2017

0

20

40

60

80

100

120

140

160

250 350 450 550 650 750

g/k

g TS

Surfôr TS, g/kg

Aminosyrer

Totalt sukker

Råprotein

Effekt av gjæringsmønster, ensileringsforsøk

0

20

40

60

80

100

120

140

g/k

g TS

Råprotein

Løyseleg

Reinprotein

-20

0

20

40

60

80

100

g/k

g TS

AAT og PBV

AAT

PBV

19.02.2019 11Bakken et al 2017

Effekt av gjæringsmønster, ensileringsforsøk

020406080

100120140160180200

g/k

g TS

Sukker og stive

Sukker

Stive

5

5,2

5,4

5,6

5,8

6

Ferskt Kontroll Maursyre Inokulant

MJ/

kg T

S

NEL20

19.02.2019 12Bakken et al 2017

Effekt av gjæringsmønster, kuforsøk

0,0

0,2

0,4

0,6

0,8

1,0

1,2

1,4

1,6

1,8

2,0

Kontroll Maursyre Inokulant

kg/d

AAT- og PBV-opptak

AAT

PBV

19.02.2019 13Shingfield et al, 2002a og b

24

25

26

27

28

29

30

Kontroll Maursyre Inokulant

Kg

EKM

/d

Mjølkeproduksjon

ab b

Effekt av gjæringsmønster, kuforsøk

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

0

20

40

60

80

100

120

Kontroll Inokulant Salt

Ferm

eter

ings

syre

ro

g su

kker

, g/k

g TS

Syrer og sukker i surfôret

Eddiksyre

Mjølkesyre

Sukker

25

26

27

28

29

30

31

Kontroll Inokulant Salt

Kg

EKM

/dag

Mjølkeproduksjon

19.02.2019 14

a a

b

Nadeau og Murphy 2017

Effekt av slått, ensileringsforsøk

0

20

40

60

80

100

120

140

160

1. slått 2. slått

g/k

g TS

Råprotein

Løyseleg

Reinprotein

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

1. slått 2. slått

g/k

g TS

AAT20 og PBV20

AAT

PBV

19.02.2019 15Bakken et al 2017

eller råprotein eller kløver

Effekt av slått, ensileringsforsøk

700

710

720

730

740

750

760

770

1. slått 2. slått

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

g/k

g TS

og

g/k

g O

S

Sukker og fordøyeligheit OS

Sukker

Ford OS

5

5,1

5,2

5,3

5,4

5,5

5,6

5,7

5,8

1. slått 2. slått

MJ/

kg T

S

NEL20

19.02.2019 16Bakken et al 2017

Effekt av slått, surfôr og kuforsøk

0

20

40

60

80

100

100/0 67/33 33/67 0/100

% a

v al

t gr

ovf

ôr

1.slått/2. slått surfôr

Forsøksrasjonane

2. slått

1. slått

19.02.2019 17Naadland et al 2016

Effekt av slått, surfôr og kuforsøk

0

20

40

60

80

100

120

140

g/k

g TS

Råprotein surfôret

1. slått

2. slått

19.02.2019 18Naadland et al 2016

-20

-10

0

10

20

30

40

50

60

70

80

AAT PBV

g/k

g TS

AAT20 og PBV20-verdien av surfôret

1. slått

2. slått

eller råproteineller kløver

Effekt av slått, surfôr og kuforsøk

19.02.2019 19Naadland et al 2016

25

26

27

28

29

30

31

100/0 67/33 33/67 0/100

Kg

EKM

/d

Mjølkeproduksjon

a a a

b

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

N AAT PBV

g/d

Proteinopptaket

100/0

67/33

33/67

0/100

Eksempel, ‘NorFor ’-’Optifôr ’

Tre slåttar per år, vegd middel Sukker, g/kg TS

NEL20

MJ/kg TSRP, g/kg TS

AAT20, g/kg TS

PBV20, g/kg TS

‘Middels godt surfôr’ (Lite kløver, naturleg gjæring) 18 6,34 123 74 10

‘Godt surfôr’ (Mye kløver, maursyre) 123 6,15 143 82 18

19.02.2019 20

Surfôret er det viktigaste «proteinfôret»

0

100

200

300

400

500

600

Kg

AA

T/la

ktas

jon

Natura Drøv protein

Natura Drøv 19

Natura Drøv 16

Surfôr

19.02.2019 21Flaten et al manuskript

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Kg

AA

T/la

ktas

jon

Natura Drøv protein

Natura Drøv 19

Natura Drøv 16

Surfôr

Godt surfôr reduserer behovet for «høgverdi» protein

0

100

200

300

400

500

600

700

800

6000 'Godt' 6000 'Middels' 7000 'Godt' 7000 'Middels' 8000 'Godt' 8000 'Middels'

Kg

soya

/lak

tasj

on

Soyabehov per laktasjon

19.02.2019 22

Kor mye AAT hentar vi frå enga?

Økologisk eng, daa

Avling, kg TS/daa

Total avling, tonn TS

269 000 500 134 500

19.02.2019 23

Natura Drøv 16, tonn

Soya, tonn

Korn, tonn

Soya-avling, tonn/daa

Kornavling, tonn/daa

Soya-areal,daa

Kornareal, daa

85 300 12 800 72 500 0,28 0,35 45 700 207 160

94 520 14 180 80 340 0,28 0,35 50 640 229 550

Økologisk eng, daa

Avling, kg TS/daa

Total avling, tonn TS

g AAT/kg TS

Tonn AAT fråeng

≈ Natura Drøv 16, tonn

269 000 500 134 50074 9 950 85 300

82 11 030 94 520

God fôring og utnytting av protein

1) Nok vomnedbrytbart protein som dekkjer behovet til vommikrobane, men ikkje meir, for maksimal syntese av mikrobielt protein,

2) Protein som ikkje blir brote ned i vomma men som er fordøyeleg i tarmen, med optimal aminosyreprofil

19.02.2019 24

Konklusjon - Dyrking og konservering av ‘engprotein’

– N gjødsling for avling - ikkje for råproteininnhald

– Kløver for avling og fôropptak

– Hauste eng på tidleg utviklingstadium for høg fordøyelegheit av organisk stoff og energiverdi

– Surfôrgjæring

– Rask fôrtørking og høgt TS-innhald

– Restriktiv gjæring – ta vare på sukkeret

19.02.2019 25

Kva kunnskap treng vi?

– Korleis kan vi «styre» eller ha «kontroll» på TS i surfôr?

- Kan vi påverke tørkefarten?

- Kan vi til ei kvar tid vite TS-nivået i gras som ligg til fortørking?

– Korleis dosere ensileringsmiddel for optimal proteinverdi?

– Kva er produksjonsresponsen hos mjølkeku med auka AAT-verdi pga

– auka TS-innhald?

– Restriktiv surfôrgjæring ved hjelp av syre?

19.02.2019 26

Takk for at de høyrde på