Evaluering av Arena Smart Grid Services

Evaluering av Arena Smart Grid Services

Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalue-ringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt vel-ferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka, Riga og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se www.oxford.no for mer in-formasjon om selskapet

2 © Oxford Research AS

Oxford Research:

SWEDEN FINLAND

Oxford Research AB

Box 7578

Norrlandsgatan 12

103 93 Stockholm

Phone: (+46) 702965449

[email protected]

Oxford Research OY

Fredrikinkatu 61a,

00100 Helsinki,

Finland

Phone: +358 44 203 2083

[email protected]

NORWAY

Oxford Research AS

Østre Strandgate 1

4610 Kristiansand

Norge

Phone: (+47) 40 00 57 93

[email protected]

LATVIA

Oxford Research Ltd

Vīlandes 6-1, Riga, LV-1010,

Latvia

Phone: +371 673-38-804

[email protected]

DANMARK BELGIUM

Oxford Research A/S

Falkoner Allé 20, 4. sal

2000 Frederiksberg C

Danmark

Phone: (+45) 33 69 13 69

Fax: (+45) 33 69 13 33

[email protected]

Oxford Research

c/o ENSR

5, Rue Archimède, Box 4

1000 Brussels

Phone +32 2 5100884

Fax +32 2 5100885

[email protected]

http://www.oxford.no/

mailto:[email protected]





© Oxford Research AS 3

Tittel: Evaluering av Arena Smart Grid Services

Undertittel: Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Oppdragsgiver: Trøndelag Forskning og Utvikling AS

Prosjektperiode: Januar - mars 2015

Prosjektleder: André Flatnes

Forfattere: André Flatnes og Tor Borgar Hansen

Kort sammendrag: Arena Smart Grid Services ble etablert som et Arena-prosjekt i 2011, som et klyngeutviklingsprosjekt for bedrifter med ambisjon å utvikle nye og smarte løs-ninger innenfor energisektoren. Klyngeprosjektet har sitt geografiske tyngde-punkt i Trøndelag. I denne rapporten gis en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater og målrealisering.


Forord

Prosjektet Arena Smart Grid Services ble gjennom-ført i perioden 2011-14. I henhold til beskrivelsen for Arena-programmet skal det gjennomføres en ekstern evaluering ved avslutningen av prosjekter. Hensikten med evalueringen er å gi en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater og målrealisering, for å gi innspill til en eventuell vide-reføring av samarbeidsarenaen utenfor Arena-pro-grammet, samt å bidra til læring på programnivå.

Prosjektet er evaluert av Oxford Research AS, i perioden fra januar til mars 2015. Arbeidet med evalueringen har vært utført av senioranalytiker André Flatnes (prosjektleder) og senioranalytiker Tor Borgar Hansen. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med Ivar Blikø og Gunnar Vist i pro-

sjektledelsen i Arena Smart Grid Services. Vi takker for et godt samarbeid.

Vi vil også takke alle som har bidratt med infor-masjon og synspunkter til evalueringen.

Kristiansand, mars 2015

Harald Furre

Adm. dir.

Oxford Research AS

Leserveiledning

I denne rapporten benyttes i hovedsak kortformen «Arena Smart Grid» når det refereres til «Arena Smart Grid Services».


Innhold

Kapittel 1. Sammendrag .....................................................................................................................................................7

Kapittel 2. Bakgrunn og metode ........................................................................................................................................8

2.1 Beskrivelse av Arena-programmet ...................................................................................................................... 8

2.2 Evalueringens bakgrunn og formål ..................................................................................................................... 8

2.3 Konseptuell tilnærming - CORE .......................................................................................................................... 9

2.4 Evalueringsmetode ........................................................................................................................................... 10

2.5 Rapportens oppbygning .................................................................................................................................... 10

Kapittel 3. Organisering og klyngedynamikk .................................................................................................................11

3.1 Smart grid som næring...................................................................................................................................... 11

3.2 Om Arena Smart Grid Services......................................................................................................................... 11

3.3 Formulerte målsetninger ................................................................................................................................... 12

3.4 Klyngedynamikk ................................................................................................................................................ 13

3.5 Veien videre ...................................................................................................................................................... 20

Kapittel 4. Aktiviteter og resultater ..................................................................................................................................21

4.1 FoU og innovasjon ............................................................................................................................................ 21

4.2 Demo og testfasiliteter ...................................................................................................................................... 25

4.3 Kompetanseheving ........................................................................................................................................... 25

4.4 Internasjonalisering ........................................................................................................................................... 26

4.5 Prosjektets viktighet og nytte ............................................................................................................................ 26

4.6 Prosjektets måloppnåelse ................................................................................................................................. 27

Kapittel 5. Oppsummering og vurdering.........................................................................................................................29

5.1 Måloppnåelse .................................................................................................................................................... 29

5.2 CORE-konseptet ............................................................................................................................................... 29

5.3 Overordnet vurdering ........................................................................................................................................ 30

5.4 Oppgraderingsmekanismer ............................................................................................................................... 32


Tabelliste

Tabell 1: Informanter ....................................................................................................................................................................................... 10 Tabell 2: Medlemsbedrifter .............................................................................................................................................................................. 14 Tabell 3: Deltakelse i Arena Smart Grid Services. 2012-14. ........................................................................................................................... 14 Tabell 4: Finansieringskilder Arena Smart Grid Services. Kroner. .................................................................................................................. 14 Tabell 5: Møteplasser i Arena Smart Grid Services ........................................................................................................................................ 17 Tabell 6: FoU- og innovasjonsprosjekter. 2012-14.......................................................................................................................................... 21 Tabell 7: Forsknings- og innovasjonsprosjekter i Arena Smart Grid Systems. Beløp i kroner........................................................................ 23 Tabell 8: Prosjekter med sikte på kompetanseheving. Antall per år. 2012-14. ............................................................................................... 25 Tabell 9: Internasjonale partnere og prosjekter i Arena Smart Grid Services. 2012-14. ................................................................................. 26 Tabell 10: Typologisering av klyngeprosjekter og nettverk ............................................................................................................................. 31

Figurliste

Figur 1: Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet .................................................................................................................................... 9 Figur 2: Illustrasjon av CORE ............................................................................................................................................................................ 9 Figur 3: Prosjektledelsens rolleutøvelse .......................................................................................................................................................... 15 Figur 4: Vurdering av prosjektledelsens funksjon............................................................................................................................................ 16 Figur 5: Tilfredshet med prosjektledelsen ....................................................................................................................................................... 16 Figur 6: Forankring av deltakelsen .................................................................................................................................................................. 19 Figur 7: Samarbeidsklima ................................................................................................................................................................................ 19 Figur 8: Viktigheten av Arena Smart Grid Services for egen bedrift ............................................................................................................... 27 Figur 9: Innfrielse av forventninger .................................................................................................................................................................. 27 Figur 10: Nytte av Arena Smart Grid Services ................................................................................................................................................ 27 Figur 11: Grad av måloppnåelse for Arena-programmets målsettinger .......................................................................................................... 28 Figur 12: Oppgraderingsmekanismer i næringsklynger .................................................................................................................................. 32


Kapittel 1. Sammendrag

Arena Smart Grid Services har fungert som et nav i utviklingen av smart grid-næringen i Trøndelag. Da Arena-prosjektet ble etablert i 2011 var bedriftsmas-sen i regionen og markedet innen smart grid svært umodent. Arena-prosjektet har bidratt til å utvikle næringssegmentet ved å koble aktører og støtte opp under produktutvikling. Denne utviklingen har skjedd blant annet gjennom de om lag 60 FoU- og innovasjonsprosjektene som Arena Smart Grid Ser-vices har støttet. På denne måten utvikles massen av smart grid-næringen i regionen (og i landet som helhet), og bidrar dermed til å styrke den spirende næringsklyngen.

Arena Smart Grid Systems har gjennomført en rekke aktiviteter som har medført betydelig nytte for in-volverte bedrifter og FoU-institusjoner. Ikke minst har bedriftene hatt nytte av bistanden til å struktu-rere og finansiere utviklingsprosjekter. Denne type ressurser er ellers vanskelig tilgjengelige for ny-etablerte bedrifter som opererer i et krevende og umodent marked. Det er også skapt nettverk mellom bedrifter og FoU-aktører, samt andre aktører i nær-ingsklyngen. Arena-prosjektet har resultert i etable-ring av nettverk til relevante aktører regionalt, na-sjonalt og internasjonalt.

Samtidig må næringsklyngen fremdeles betegnes som ny og spirende, med et svært begrenset omfang når det gjelder aktive bedrifter. Også markedssiden er under utvikling, og aktiviteten i næringsklyngen som helhet har i noen grad karakter av tilpasning til et forventet fremtidig marked. Smart grid kan karak-teriseres som en kommende næring, som adresserer en samfunnsutfordring som med sikkerhet vil mani-festere seg på relativt kort sikt. Smart grid-næringen er tidlig i sin utviklingsfase, og det er et betydelig element av risiko for bedriftene som forsøker å etab-lere seg i næringen. Markedet er umodent, og må til dels bygges av leverandørene av smart grid-løsning-er. Samtidig er det stor optimisme i bransjen knyttet til markedets utvikling. I en slik kontekst har Arena-prosjektet hatt en viktig rolle. Sett i forhold til res-sursinnsatsen mener Oxford Research resultatene fra innsatsen kan betegnes som god.

Evaluator opplever at prosjektets tematiske fokus og prioriteringer har vært noe utydelige. Arena-pro-sjektet har, som konsekvens av næringens begrense-de utstrekning, vært tematisk bred i sammensetning-en av bedriftsporteføljen. Bedriftene har svært ulike

innganger til smart grid, og den strategiske innret-tingen av prosjektet har dermed også vært vid.

Det er i prosjektet blitt lagt liten vekt på tverrgående tiltak og klyngebyggende aktiviteter. Prosjektet har kun i noen grad lyktes med å identifisere og gjen-nomføre fellesprosjekter som har inkludert og vært viktig for medlemsporteføljen som helhet.

Arena-prosjektet har etablert et tillitsfundament blant aktørene, og de involverte bedriftene og insti-tusjonene har fått økt kjennskap til aktørbildet. Næ-ringsmiljøet er bedre posisjonert til å arbeide videre med smart grid etter gjennomføringen av Arena-prosjektet.

Demo Steinkjer er en viktig ressurs i den spirende næringsklyngen innen smart grid. Tilgangen til denne testfasiliteten innebærer at produkter som er i ferd med å bli lansert i markedet kan gjennomgå en om-fattende uttesting. Dette medfører en vesentlig risikoreduksjon for bedriften eller bedriftene bak produktet. Samtidig har Arena-prosjektet vært viktig for Demo Steinkjer, fordi næringskoblingen er styr-ket gjennom prosjektet.

Oxford Research oppfatter at det er et stort spenn når det gjelder Arena-prosjektets forankring i de u-like medlemsbedriftene. For en del medlemsbedrift-er har involveringen med Arena-prosjektet vært noe perifer. Bedriftene har mottatt kunnskap og etablert nettverk som følge av deltakelse på samlinger, uten at deltakelsen i prosjektet har medført vesentlige og konkrete resultater for bedriften. Et klyngeutviklings-prosjekt utgjør en potensiell ressurs for bedriftene, som kun realiseres i den grad bedriftene har vilje og evne til å ta den i bruk. Bedriftene som har deltatt aktivt i utviklingsprosjekter har hatt størst utbytte av deltakelsen i Arena-prosjektet. Prosjektet lyktes ikke med å få bedrifter til å ta ansvar for å lede arbeidet innen de tre tematiske satsingsområdene som ble valgt for prosjektet.

En næringsklynge karakteriseres av en konsentrasjon av næringsaktivitet og kompetanse innen et begren-set næringsområde og geografisk område. I tillegg krever definisjonen interaksjon mellom aktørene som inngår i klyngen. Det er evaluators inntrykk at næringsklyngen ikke har nådd den kritiske massen som er nødvendig for å skape omfattende klyngedy-namikk og å realisere de oppgraderingsmekanisme-ne som kjennetegner høyt utviklede næringsklynger.


Kapittel 2. Bakgrunn og metode

I dette kapittelet beskrives Arena-programmet, eval-ueringens bakgrunn og formål og den praktiske me-toden benyttet i gjennomføringen av evalueringen.

2.1 Beskrivelse av Arena-programmet

Arena-programmet tilbyr faglig og finansiell støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Miljøene kan ha karakter av næringsklynger eller representere mer umodne relasjoner mellom bedrif-ter og kunnskaps- og utviklingsaktører.

Formålet med utviklingsprosessene er å forsterke miljøenes evne til innovasjon. Dette skal skje ved at det etableres et sterkere og mer dynamisk samspill mellom næringsaktører, FoU- og utdanningsaktører og offentlige aktører. Utgangspunktet skal være et klart uttrykt potensial for økt verdiskaping hos de deltakende næringsaktørene. Samarbeidet skal være målrettet, langsiktig og bredt orientert med sikte på å forsterke bedriftenes evne til samarbeid om inno-vasjon, deres internasjonale orientering, tilgang på kompetanse, nyetableringer m.m.

Arena-programmet støtter ordinært hovedprosjek-ter i en 3-års periode. Det kan gis støtte i ytterligere 2 år til prosjekter med et betydelig vekstpotensial i nasjonal sammenheng og som gjennomføres på en resultatrettet og effektiv måte.

Arena er et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Nye prosjekter i programmet godkjennes med grunnlag i åpne årlige utlysninger, faste utvelgelseskriterier og -prosedyr-er.1

2.1.1 Arena-programmets målsetninger

Målsetningene for Arena-programmet fremgår av programbeskrivelsen.

Hovedmål

Arena skal forsterke klyngers evne til innovasjon, internasjonalisering og verdiskaping gjennom økt samhandling mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører.

Delmålene fremgår av boksen under.

1 Programbeskrivelse for Arena-programmet, 2012.

2.2 Evalueringens bakgrunn og formål

Arena Smart Grid Services avsluttet i 2014 sitt tredje år som Arena-prosjekt, og i samsvar med program-beskrivelsen er det nå utført en ekstern evaluering. Hensikten med evalueringen er å bidra til læring på prosjektnivå og programnivå. Evaluators konsept-uelle forståelse av oppdraget er å beskrive hvilken betydning Arena-prosjektet har hatt for:

Aktiviteter i Arena Smart Grid og dets hovedak-tører (næringen, FoU, offentlig sektor)

Prosesser igangsatt av Arena Smart Grid

Resultatene oppnådd i Arena Smart Grid

Aktiviteter, prosesser og resultater vil bli vurdert ut fra Arena Smart Grid Services egne målsetninger og målsetningene for Arena-programmet.

Arena-programmets målsettinger

1. Samhandling i klyngen skal økes

Økt dialog og samarbeid mellom bedriftene

Økt dialog og samarbeid mellom bedrifter og FoU- og utdanningsmiljøer

2. Klyngens bedrifter skal øke sin innovasjons-evne

Bedre intern kompetanse i bedriftene til å innovere

Bedre tilgang til nødvendig ekstern kompe-tanse

Økt samarbeid om innovasjon med andre aktører

Økt nivå på bedriftenes innovasjonsaktivi-tet

3. Klyngens aktører skal forsterke sin interna-sjonale orientering

Bedriftene skal ha bedre innsikt i interna-sjonale markedsmuligheter, teknologitren-der, konkurranseforhold og andre sentrale forutsetninger for egen konkurranseevne

Klyngen skal ha en bedre forståelse av sin internasjonale posisjon


2.3 Konseptuell tilnærming - CORE

Oxford Research har utarbeidet et teoretisk og ana-lytisk konsept for klyngeevaluering som vi kaller CORE - Cluster Organization Result Evaluation.

CORE er forankret i generell klyngeteori og tradisjo-nell programteori, og har implikasjoner for metoden som anvendes i evalueringen. Sammenhengene illu-streres i figuren under.

Figur 1: Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet

Programteori er en systematisk beskrivelse av en innsats, satsing, eller lignende, i dette tilfellet Arena-programmet. Beskrivelsen greier ut den teoretiske, logiske, forventede eller antatte påvirkning som en innsats fører til, med hensyn til å avhjelpe utford-ringer, eller å nå målsettinger. Sentralt i denne for-ståelsen er en begrunnelse for hvordan og hvorfor aktivitetene forventes å få gitte resultater. Program-teorien anvendes i vårt konsept for å identifisere hovedutfordringer, aktiviteter, og målsettinger. Slik kan evalueringen (primært) forholder seg til kjernen av programmets logikk, og teorigrunnlaget etterprø-ves via innsamling av data fra ulike kilder. Konseptet illustreres i figuren under.

CORE-konseptet klargjør på en systematisk måte ulike aspekter ved klynger og klyngeutvikling, og gir dermed føringer for hvordan evaluator må gå frem for å innhente relevante data og for hvordan disse dataene analyseres. Den konseptuelle tilnærmingen medfører en tydelig avgrensning og et klart fokus når data skal innsamles og analyseres.

CORE er inndelt i styring/organisering, resultat og effekt, eller CORE Governance, CORE Impact og CO-RE Effects.

Figur 2: Illustrasjon av CORE

Av programbeskrivelsen for Arena fremgår det at fokus i programmet er på styring/organisering og resultat, mens det ikke ligger forventninger i pro-grammet om realisering av effekter (økt verdiska-ping, økt produktivitet, etc.) i løpet av perioden som Arena-prosjekt. Dette skyldes blant annet en erkjen-nelse av at klyngeutvikling og -fasilitering er en lang-varig prosess. Følgelig vil også denne evalueringen primært konsentrere seg om «Governance» og «Im-pact».

CORE Governance er den (kronologisk) første ringen på vei til kjernen. Når tiltak eller aktiviteter iverkset-tes er det sentralt hvilke organisering og styring til-takene/aktivitetene underlegges. Disse forholdene forventes i henhold til programteorien å påvirke hvilke resultat eller «impact» som oppnås. Følgende indikatorer på organisering og styring av Arena-prosjektet er sentrale:

Fasilitering og organisasjon

Samarbeid og tillit

Strategi og forankring

Kritisk masse

Synliggjøring og attraktivitet

CORE Impact er den neste ringen på vei til kjernen. Tiltak eller aktiviteter er tenkt å føre til endringer. Disse endringene knytter seg til forhold som påvirker bedriftens fokus, prioriteringer og handlemåte. Om bedriften agerer forskjellig, forventes i henhold til programteorien det å påvirke effektene som oppnås. Følgende indikatorer på resultater av Arena-pro-sjektet er sentrale:

Kilde: Oxford Research AS

C O R EKonsept

Klyngeteori Programteori

Metode



Innovasjonsevne og -aktivitet

Kompetanseheving

Internasjonalisering

Kommersialisering

CORE Effects er den siste ringen i modellen. Fokuset på forretningsdrift erkjennes av de fleste virkemidler for nyskaping og vekst, og CORE Effects omhandler effekter man kan spore knyttet til virksomhetenes kjernevirksomhet – å drive business. Sentrale indika-torer på effekter er:

Verdiskaping

Konkurransekraft

Lønnsomhet

Produktivitet

2.4 Evalueringsmetode

I gjennomføringen av evalueringen har Oxford Rese-arch benyttet dokumentgjennomgang og intervjuer.

2.4.1 Dokumentgjennomgang

Evaluator mottok relevante dokumenter fra opp-dragsgiver. Følgende dokumenter er gjennomgått:

Søknad til Arena-programmet (2011)

Søknad om videreføring (2014)

Årsrapporter for Arena Smart Grid Services

Rapporter fra delprosjekter

Diverse presentasjoner

Arena Smart Grid Services nettside

2.4.2 Survey

Et spørreskjema ble utarbeidet av evaluator og sendt til bedriftsmedlemmene i Arena Smart Grid. Listen med medlemmer og kontaktpersoner ble utarbeidet av prosjektledelsen for Arena Smart Grid. Av 40 medlemmer ble seks utelatt, på grunn av feilmelding på e-post-adressen (én mottaker) eller lik e-post-adresse for flere medlemsbedrifter (fem mottakere). Det var dermed 34 mottakere av spørreskjemaet, hvorav 21 responderte. Dette gir en svarprosent på 62, som etter evaluators mening en tilfredsstillende svarprosent.

Informasjonen fra informantene er behandlet konfi-densielt, og kun samlede resultater blir presentert i rapporten. Den kvantitative tilnærmingen har gitt oss et bilde av omfanget av ulike forhold som har blitt undersøkt.

2.4.3 Intervjuer

Prosjektteamet innhentet kvalitative data ved å int-ervjue et utvalg sentrale aktører i Arena Smart Grid Services. Før intervjuene ble gjennomført ble det utarbeidet intervjuguider. Informantene ble valgt ut delvis på grunnlag av innspill fra oppdragsgiver. I utvalget ble det vektlagt å inkludere representanter for deltakende bedrifter, FoU-aktører og offentlige aktører. I tillegg ble prosjektledelsen intervjuet. Informantene fremgår av tabell 1.

Tabell 1: Informanter

Navn Aktør 1 Ivar Blikø

Gunnar Vist Stig Ørnvall

Prosjektledelsen

2 Therese T. Engan Rune Evjen Grete H. Coldevin Eilert Bjerkan Hanne S. Hansen

Styringsgruppen

3 Øyvind Skogvold TFoU - Prosjekteier

4 Bjørn Helset Wind Energy Nordic AS

5 Geir Svendsen Fosenkraft AS

6 Ulf Roar Aakernes Enoco AS

7 Erica Löfstrøm SINTEF

8 Hanne S. Hansen HiNT

9 Einar Eriksen NCE Smart Energy Markets

10 Even Ystgård Nord-Trøndelag fylkeskommune

11 Lars André Dahle Norges forskningsråd

12 Linn Kvernland Innovasjon Norge (NT)

13 Ulrik Hammervold Innovasjon Norge (NT)

14 Jon Kveine Innovasjon Norge (Arena) Kilde: Oxford Research AS

2.5 Rapportens oppbygning

Datagrunnlaget for evalueringen presenteres i kapit-tel 3 og 4, mens evaluators vurderinger fremkommer i kapittel 5. Datakapitlene er strukturert etter CORE-konseptet.

I kapittel 3 beskrives organisering og klyngedynamikk (CORE Governance) og i kapittel 4 aktiviteter og resultater (CORE Impact). I kapittel 3 og 4 er det prosjektdeltakernes meninger som fremkommer. Budskapet fra dokumentene og intervjuene er bear-beidet og formulert av Oxford Research, og repre-senterer en syntese av de innhentede dataene.

I kapittel 5 presenteres evaluators vurderinger av Arena-prosjektet.


Kapittel 3. Organisering og klyngedynamikk

I dette kapittelet gis en beskrivelse av Arena-prosjektets bakgrunn, målsettinger, organisering og klyngedynamikk. Beskrivelsen er basert på opplys-ninger innhentet gjennom dokumentstudier, survey og intervjuer.

3.1 Smart grid som næring

Smart grid innebærer en utbygging av det elektriske nettet, samt elektriske apparater, med toveis kom-munikasjon, ny sensorteknologi og avanserte kon-trollsystemer som muliggjør forbedrede styringsmu-ligheter for strømproduksjon og forbruk gjennom he-le verdikjeden.

Smart grid-teknologi adresserer en samfunnsutford-ring, der et stadig høyere samlet energiforbruk ikke vil være bærekraftig på sikt. Elektrisiteten må derfor i fremtiden produseres og distribueres på en mer eff-ektiv måte. I tillegg er det et økende behov for å skifte ut aldrende og utdatert energi-infrastruktur.

Kraftnettet i Norge er bygget for flyt av kraft fra store kraftstasjoner til kundene. Den teknologiske utviklingen går i retning nye måter å lage og bruke strøm på, hvilket innebærer at nettet har behov for oppgradering og innfasing av ny teknologi. Vann-kraftverk med magasiner muliggjør regulering av produksjonen, hvilket i mindre grad er mulig når strømmen i økende grad produseres av småkraftverk basert på vind, sol og elvekraft, der produksjonen følger ressurstilgangen. Strømmen flyter nye veier, og det er behov for nye løsninger for produksjon og distribusjon, inkludert fleksible nettløsninger og ava-nserte styresystemer.2

Innføring av smarte målere i alle husstander, eller avanserte måle- og styringssystemer (AMS), er en del av utbygningen av smart grid, og er planlagt ferdigstilt i 2019. AMS-infrastrukturen vil tilretteleg-ge for økt bruk av smart grid-løsninger, og innebærer store muligheter for innovasjon og næringsutvikling. Realisering av nye næringsmuligheter krever evne til å forstå og realisere mulighetene, inkludert samar-beid bedrifter imellom og mellom bedrifter og FoU-institusjoner. Utvikling, testing og kommersialisering av nye løsninger krever samarbeid i hele verdikje-den.

2 http://smartgrids.no/senteret/about-smartgrid/

Markedssituasjonen for leverandørene innen nær-ingen er imidlertid fremdeles utfordrende. Markedet er umodent og under utvikling, slik at næringen i vesentlig grad henvender seg til et fremtidig marked.

Smart grid er et vidt begrep, og ulike aktører i dette markedssegmentet vil ha sin egen inngang og defini-sjon.

3.2 Om Arena Smart Grid Services

Arena Smart Grid Services deltok i Arena-program-met i perioden 2011-14, og videreføres i 2015 under navnet Smart Grid Services Cluster. Dette er en midt-norsk næringsklynge av virksomheter som samarbei-der om utvikling, testing, demonstrasjon og kom-mersialisering av nye løsninger innen energisekto-ren. Virksomhetene inkluderer industribedrifter, kunnskapsintensive tjenestebedrifter og utviklings-aktører.

3.2.1 Ressursfundamentet

Arena-prosjektet hadde sitt utspring i teknologimil-jøet på Steinkjer og arbeidet spesielt med teknolo-giske løsninger for smartere å utnytte elektrisk infra-struktur.

Arena-prosjektet bygde på et ressursfundament av aktører hovedsakelig lokalisert i aksen Steinkjer-Trondheim. Bedriftsgrupperingen inkluderte bedrif-ter som var en del av energibransjens primære ver-dikjede, som Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE), og bedrifter som leverte støttetjenester og produk-ter til energibransjen. I tillegg var blant andre FoU- og kunnskapsaktørene SINTEF, NTNU, HiST og HiNT viktige deler av ressursfundamentet.

Mange av bedriftene i næringen var små, hadde begrenset erfaring med bruk av FoU og var uten int-ernasjonal aktivitet. Flere av bedriftene var i en opp-startsfase, hvilket har sammenheng med at smart grid var og er et nytt næringsområde. Bedriftene var dermed avhengig av å samarbeide og innovere for å være konkurransedyktige.

3.2.2 Etablering av Arena-prosjektet

Foreningen Smart Grid Services Cluster ble stiftet av bedriftsgrupperingen som organiserte seg for å ut-vikle samarbeid og klyngedynamikk i næringen.

http://smartgrids.no/senteret/about-smartgrid/


Foreningen søkte om opptak i Arena-programmet i 2011, med prosjektnavnet Arena Smart Grid Ser-vices. Dette året mottok programmet 18 søknader, hvorav seks ble innvilget.

Prosjektplanen ble vurdert som god, med konkrete og relevante delmål og strategier. Selve prosjektet ble vurdert å ha et godt ressursfundament, velfor-ankret blant industriaktørene og med etablert rela-sjoner til relevante kunnskapsmiljøer.

3.3 Formulerte målsetninger

Arena-prosjektet målsettinger fremgikk av søknaden til Arena-programmet. Målsettingene ble revidert et-ter om lag ett års drift.

3.3.1 Opprinnelig målstruktur

Søknaden fra 2011 inneholder en målstruktur med en visjon og en ambisjon, samt fem hovedmål med operasjonaliserte delmål.

Visjon

En sterk, internasjonalt orientert og vekstkraftig midt-norsk klynge der samarbeid mellom bedriftene og utviklingsaktører, kombinert med høsting fra FoU, er motoren i bedriftenes verdiskaping.

Ambisjon

Den mest vekstkraftige klyngen i Norge innen kom-mersialisering av produkter og tjenester innen Smart Grids verdikjede hvor tjenesteprodukter har spesiell fokus.

Målsettinger

1. Innen utgangen av Arena-prosjektet skal klyngen ha nådd nok momentum slik at den kan utvikle seg videre hovedsakelig ved hjelp av egen kraft.

30 aktive medlemmer der 2/3 er fra næ-ringslivet

2. Etablert seg som den viktigste samarbeidsare-naen for bedrifter med internasjonale ambisjo-ner innen SG-relaterte produkter og tjenester.

Knyttet varige relasjoner til internasjonale miljøer og bedrifter som ligger i front på SG.

3. Introdusere Steinkjer/Trøndelag som arena for internasjonale konferanser innen SG

Avholde minst 1 internasjonal konferanse innen SG relatert til forretningsutvikling.

4. Etablert som den viktigste motoren for å ta ut kommersielle effekter av FoU innen SG.

Initiert 100 utviklingsprosjekter innen nye produkt- og tjenestekonsepter for SG

Initiert 10 nye bedrifter innen SG verdikje-de.

5. Øke bransjens attraktivitet for høyt utdannede kvinner.

I tillegg ble det formulert fem strategier, der det var en bevissthet om at enkelte strategier (møteplasser) ville ha en mer fremtredende posisjon tidlig i pro-sjektperioden, mens andre strategier (innovasjons-prosjekter og ekstern kommunikasjon) blir mer frem-tredende når gode tillitsforhold og samarbeidsare-naer er etablert. De fem strategiene var:

Møteplasser og samarbeidsarenaer

Forretningsutvikling og innovasjonsprosjekter

Eksterne kompetansetiltak og kommunikasjon

Internasjonalisering - utvikle relasjoner til le-dende aktører

Rekruttering av kvinner til prosjektet/bransjen

3.3.2 Revidert målstruktur

Det ble gjennomført en omfattende strategiprosess ett år etter oppstarten av Arena-prosjektet. Visjonen ble opprettholdt, mens målsettingene og strategiene ble noe justert. Det ble etablert en målstruktur med ett hovedmål og tre delmål, samt tre strategier.

Hovedmål år 1-3

Etablere klyngeprosjektet som den viktigste motoren for å ta ut kommersielle effekter av FoU innen SG.

Delmål

100 initierte utviklingsprosjekter, 10 nye bedrif-ter

Økt mangfold i bedriftene som øker deres kom-petanse, ambisjoner og evner i forhold til å nå ut i et internasjonalt marked

Knytte varige relasjoner til internasjonale mil-jøer og bedrifter som ligger i front på SG

Strategier

Etablering av nye møteplasser og samarbeids-arenaer (år 1)

FoU- og innovasjonsprosjekter (år 1-2)

Internasjonalisering, kommersialisering og bran-ding (år 2-3)

3.3.3 Strategier og gjennomføring

Den strategiske revisjonen ble gjennomført som et resultat av observasjoner og erkjennelser i styrings-gruppen, samt innspill fra Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge fremholdt at gjennomføringen av prosjektet i sterkere grad burde vært styrt av vedtat-te strategier og målsettinger. I tidlig fase manglet det


et strategisk fokus i valget av aktiviteter i prosjektet. Innovasjon Norge oppfattet at det var fokus på å iverksette utviklingsprosjekter, i samsvar med én av målsettingene for prosjektet, mens det var mindre fokus på å «bygge klyngen» som et ledende miljø innen en valgt nisje. Smart grid-feltet er bredt, og det var også stor tematisk bredde i Arena-prosjekt-ets aktiviteter. Det var en omfattende dialog mellom Arena Smart Grid og Innovasjon Norge om prosjek-tets strategiske retning og behovet for en tydeligere idé om hva bedriftene og andre deltakere om «hva man ville» med klyngeprosjektet.

Styringsgruppen erkjente at det var behov for juste-ringer etter det første året. Man gjorde seg lær-dommer, og justerte på grunnlag av disse. I dialog med Arena-programmet og kundeansvarlig i Innova-sjon Norge Nord-Trøndelag ble utfordringer identifi-sert og adressert. Det ble foretatt justeringer i sty-ringsgruppens sammensetning, og det ble etablert et sterkere eierskap til prosjektet blant styringsgrup-pens medlemmer.

Den justerte målstrukturen, med de tre satsingsom-rådene mikro og off-grid, velferdsteknologi og nett-løsninger (transformatorer, overvåkning, etc.), be-tegnes av styringsgruppen som hensiktsmessig. Det ble gjennomført en prosess for å komme frem til dis-se segmentene innen smart grid, som man valgte å satse på. Man ønsket at bedrifter eller grupperinger av bedrifter skulle ta et ansvar for å løfte de enkelte satsingsområder, men man lyktes ikke med dette. NTE var tiltenkt å lede arbeidet innen ett av sats-ingsområdene (nettløsninger), men den interne re-organiseringsprosessen i bedriften vanskeliggjorde dette.

3.4 Klyngedynamikk

I dette delkapittelet beskrives medlemsporteføljen i Arena Smart Grid Services, finansieringsstruktur, prosjektorganisasjon, inngripen med virkemiddelap-paratet, møteplasser og nettverksbygging, forank-ring og tillitsnivå og profileringsinnsats.

3.4.1 Medlemsporteføljen

Medlemskap i Arena-prosjektet var organisert og håndtert i form av medlemsforeningen Smart Grid Services Cluster. Medlemsporteføljen utviklet seg betydelig fra oppstarten til avslutningen av Arena-perioden. Ved oppstarten var det 15 deltakende be-drifter, mens prosjektet ved utløpet av 2014 hadde 40 bedriftsmedlemmer og ytterligere 20 medlemmer innen kategoriene forskningsinstitusjoner, utdan-

ningsinstitusjoner, opplæringsbedrifter og offentlige virksomheter.

Av de 40 bedriftsmedlemmene kan i overkant av 30 betegnes som små bedrifter, tre-fire som mellomsto-re bedrifter og tre-fire som store bedrifter. NTE, Fosenkraft, Evry og Kantega kan betegnes som store bedrifter.

Geografisk er de fleste medlemmene lokalisert i aksen Trondheim-Steinkjer, mens enkelte bedrifter er lokalisert andre steder i landet.

Bedriftene omfatter høyteknologibedrifter som leve-rer kraftelektronikk, nettstasjoner og kommunika-sjonsløsninger direkte anvendbart for smart grid, samt leverandører av smarthusløsninger, mikro-vind- og solkraftanlegg, eLæring, industridesign, en hus-fabrikk og ulike typer IT-bedrifter. Bedriftene er til dels del av energibransjens primære verdikjede og til dels en del av andre bransjers primærverdikjede, men som leverer støttetjenester og produkter til energibransjen.

NTE har hatt en sentral funksjon som drivkraft i pro-sjektet, og hadde ledervervet i styringsgruppen gjennom hele prosjektperioden. NTE gjennomførte interne strategiprosesser i Arena-perioden, hvilket resulterte i økt fokus på selskapets kjerneområder, inkludert utvikling av nye løsninger i tilknytning til disse. Etableringen av test-infrastrukturen Demo Steinkjer er et uttrykk for selskapets fokus på utvik-lingsaktiviteter. NTE har dermed tatt en posisjon som lokomotiv for utvikling av løsninger innen smart grid, samtidig som selskapet er påpasselig med at aktiviteter man involverer seg i er kompatible med selskapets kjernevirksomhet. De interne strategipro-sessene innebar at NTE var noe avventende til arbei-det i Arena-prosjektet, særlig i år to, men med konk-luderingen av strategiarbeidet ble NTE revitalisert som et lokomotiv i klyngesamarbeidet.

Medlemmer har betalt en medlemsavgift og en ser-viceavgift til Arena Smart Grid. Medlemsavgiften, som er på 1 000,- kroner, er en engangsavgift og betales ved innmelding. I tillegg er det en årlig ser-viceavgift som varierer med virksomhetens størrelse og avtalt aktivitet. Medlemsavgiften og serviceavgif-ten gir medlemmer rett til deltakelse på fellesar-rangementer og tilgang på bruk av tjenester fra pro-sjektledelsen. Inntil fem timer rådgivningstjenester fra prosjektledelsen fulgte med serviceavgiften, mens det ble fakturert for rådgivning utover dette.

Arena Smart Grid opererte med tre kategorier med-lemmer: Partnere, medlemmer og prøvemedlem-mer. Partnere er de mest involverte og aktive delta-kere. Disse betalte en individuelt avtalt serviceavgift


basert på avtalt engasjement, nedfelt i en egen part-neravtale. Vanlig medlem betalte en serviceavgift på mellom 2 000,- og 6 000,- kroner basert på bedrifts-størrelsen. Prøvemedlemmer, eller interessenter, ble invitert til å delta på arrangementer og benytte seg av tjenestene i Arena-prosjektet, og betalte kostpris. Status som prøvemedlem kunne opprettholde for maksimalt ett år.

Medlemmer i Arena Smart Grid fremgår av tabell 2.

Tabell 2: Medlemsbedrifter

Navn på bedrift Asp Rørservice AS

CTM Lyng AS

Datapower Learning AS

El-tjeneste AS

Energi Trøndelag AS

ENFO Technology AS

Enoco AS

Entelligens AS

Ersgard Bioeffekt Stein Sakshaug

EV Power AS

Evry AS

Fosenkraft AS

FourC

Getek

Green Biotech Solutions AS

Green Future AS

Grønn Energi Midt-Norge

Hegvik Consult AS

Home Control AS

Isoreflect Energy Products AS

Kantega AS

Luxsave AS

Nornir AS

Norsk Navigasjon Renovasjon AS

Norsk Transformator AS

Nortroll AS

Orion Import AS

Orkla Elektronikk

Powel AS

Sikrings Service AS

Skanska Husfabrikken, Steinkjer

Smart Grid Norway AS

Smart Grid Solutions AS

Smart Media AS

Softdata

Sparebank1 Midt-Norge

Synaptic Technologies AS

Valtun AS

VS Safety AS

Wind Energy Nordic AS Kilde: Arena Smart Grid Services

Det har i prosjektet vært høy bevissthet om viktighe-ten av en medlemsportefølje bestående av relevante aktører. På dette grunnlag har prosjektet avvist å inkludere flere store selskaper, som kunne tenkes å støtte opp om smart grid-næringen, men som ikke

passet inn i prosjektets strategier. Prosjektledelsen har samtidig vært proaktive når det gjelder å invitere med bedrifter som ble vurdert som relevante og komplementære i porteføljen.

I tabell 3 fremgår sentrale parametere for deltakel-sen i Arena-prosjektet, for perioden fra 2012 til 2014. Tabellen viser antall deltakende bedrifter, FoU-/kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktø-rer, samt antall medlemmer totalt og antall bedrifts-medlemmer i styringsgruppen.

Tabell 3: Deltakelse i Arena Smart Grid Services. 2012-14.

Deltakelse - Antall 2012 2013 2014 Kjerne-/partnerbedrifter 14 15

Øvrige deltakende bedrifter 19 24

FoU-/kunnskapsmiljøer 5 5

Offentlige utviklingsaktører 6 6

Medlemmer i prosjektets styrings-gruppe (eks. observatører)

6 6 6

Bedriftsrepresentanter i styrings-gruppen

4 4 4

Kilde: Arena Smart Grid Services

3.4.2 Finansiering

Arena Smart Grid Services ble finansiert med en grunnbevilgning fra Arena-programmet. Tilsagnsbe-løpet har vært to millioner kroner per år. Ut over dette har prosjektet ikke disponert betydelige mid-ler, med unntak av kontingent fra medlemmene. Det ble ikke krevd kontingent i 2012. I 2013 ble konting-ent innført. Dette året ble det krevd inn totalt 133 500,- kroner i kontingent, mens medlemmene i 2014 betalte totalt 209 000,- kroner i kontingent.

Totalbudsjett per år, samt fordeling på finansierings-kilder, fremgår av tabell 4.

Reelt sett var egeninnsatsen større, men prosjektet sluttet å registrere/rapportere etter at «kravet» var nådd.

Tabell 4: Finansieringskilder Arena Smart Grid Ser-vices. Kroner.

Kilde 2012 2013 2014

Arena 2 000 000 2 000 000 2 000 000

Kontingent 0 133 500 209 000

Egeninnsats 2 077 000 2 134 000 2 121 000

Totalt 4 077 000 4 267 500 4 330 000 Kilde: Arena Smart Grid Services

3.4.3 Prosjektorganisasjonen

Trøndelag Forskning og Utvikling AS var prosjekteier og kontraktspartner. TFoU var også FoU-partner i


Arena-prosjektet, men har kun i liten grad vært in-volvert i konkrete utviklingsaktiviteter.

Prosjektledelsen

Prosjektledelsen har bestått av tre personer med komplementær kompetanse. Samlet sett har pro-sjektledelsen utgjort om lag ett årsverk. Det har vært kontinuitet i prosjektledelsen gjennom hele pro-sjektperioden.

Prosjektledelsen beskrives som engasjert og dyktig, med omfattende kompetanse knyttet til bedriftsut-vikling generelt og smart grid spesielt. Prosjektledel-sens brede kompetanse, nettverk og tillit i miljøet blir av informanter trukket frem som en viktig res-surs i prosjektgjennomføringen. Prosjektledelsen har benyttet sitt nettverk og sin kompetanse til å identi-fisere mulige strategiske samarbeid mellom aktører, og har vært proaktiv mot bedriftene ved å foreslå samarbeidsmuligheter for aktørene.

Arena Smart Grid har gjennomført en Cluster Mana-gement Excellence Benchmarking, og oppnådd Bron-ze label i mars 2014.

I spørreundersøkelsen til bedriftene ble de spurt om å vurdere hvordan prosjektledelsen hadde utført ulike roller, på en skala fra svært bra til svært dårlig. Svarene fremgår av figur 3. Hovedbildet er at med-lemmene gir en positiv vurdering av prosjektledel-

sens rolleutøvelse, og at utøvelsen av de ulike type-ne roller vurderes nokså likt. Andelen som svarer «bra» varierer mellom 48 % og 62 % (fra 10 til 13 av 21 respondenter) for de ulike typene roller. Det er svært få negative tilbakemeldinger på rolleutøvel-sen. Aller mest positive er respondentene når det gjelder pådriverrollen, der 62 % (13 av 21) svarer «bra».

Bedriftene ble videre bedt om å ta stilling til ulike påstander om kvaliteter ved prosjektledelsen. Sva-rene fremgår av figur 4. Tilbakemeldingene fra res-pondentene overveidende positive. 76 % (16 av 21) svarer at de er «helt eller delvis enig» i at prosjektle-delsen har tilstrekkelig kompetanse og at dens ar-beid er tilstrekkelig strukturert, og 71 % (15 av 21) at prosjektledelsen tilstrekkelig legitimitet. Betydelig færre (48 %) er enig i at prosjektledelsen har tilstrek-kelige ressurser/kapasitet, forstått som administra-sjonens totale tidsressurser til å utøve fasilitator-funksjonen. Antall respondenter som svarer «vet ikke» varierer mellom 10 % og 14 %.

Bedriftene fikk også spørsmål om hvor tilfreds de er med jobben som prosjektledelsen har utført. Svare-ne fremgår av figur 5, og viser høy grad av tilfredshet med prosjektledelsen. Av 21 respondenter 13 for-nøyd, fem verken fornøyd eller misfornøyd, én mis-fornøyd og to vet ikke.

Figur 3: Prosjektledelsens rolleutøvelse


12

13

11

10

11

11

7

6

7

8

7

8

0

0

1

1

1

0

2

2

2

2

2

2

0 5 10 15 20 25

Profileringsrolle

Pådriverrolle

Iverksetterrolle

Drifter av prosjektet, aktiviteter og tiltak

Koplerrollen

Kunnskapsutvikler

Bra Verken bra eller dårlig Dårlig Vet ikke


Figur 4: Vurdering av prosjektledelsens funksjon

Figur 5: Tilfredshet med prosjektledelsen

Styringsgruppen

Styringsgruppen hadde det strategiske ansvaret for gjennomføringen av Arena-prosjektet, og avholdt fire-fem styremøter per år. Styringsgruppen skulle ivareta fellesskapets samlede interesser, og styre prosjektet i samsvar med disse.

Styringsgruppen for Arena Smart Grid har bestått av seks personer gjennom hele perioden. Det har vært

kontinuitet i flere aktørers deltakelse, samtidig som det var noen utskiftninger. NTE har hatt styrings-gruppelederposisjonen gjennom hele prosjektet, og har ledet arbeidet aktivt og strategisk. Også Norwe-gian Smart Grid Centre, HiNT og Norsk Transforma-tor AS har vært representert i styringsgruppen gjen-nom hele Arena-perioden. For NTE, HiNT og Norwe-gian Smart Grid Centre er det imidlertid ulike perso-ner som har deltatt. I tillegg har Innovasjon Norge, TFoU og Nord-Trøndelag fylkeskommune/VRI har møtt som observatører.

Det har vært en viss av utskiftning av personer i styringsgruppen. Det ble foretatt en justering i sty-ringsgruppens sammensetning ett år etter oppstart av Arena-prosjektet. Justeringen var delvis et resul-tat av jobbskifte, permisjon, o.l. blant medlemmene, og delvis av en egenevaluering av styringsgruppens arbeid og arbeidsform, etter initiativ fra styreleder. Egenevalueringen identifiserte blant annet styrings-gruppens og styremedlemmenes rolleforståelse som et forbedringsområde.

Styringsgruppen var ikke toneangivende og tok ikke en strategisk rolle i gjennomføringen av prosjektet i det første prosjektåret. Etter justeringer i styrings-gruppens sammensetning etter ett års virke rappor-teres det at styringsgruppen fungerte godt og strate-gisk, har var mer fremoverlent i sin rolleutøvelse.

Samspillet mellom prosjektledelsen og styringsgrup-pen betegnes som velfungerende og godt.


15

10

16

16

3

5

3

3

3

3

3

2

2

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Prosjektledelsen har tilstrekkeliglegitimitet

Prosjektledelsen har tilstrekkeligeressurser/kapasitet

Prosjektledelsen har tilstrekkeligkompetanse

Prosjektledelsens arbeid er tilstrekkeligstrukturert

Helt eller delvis enig Verken enig eller uenig Helt eller delvis uenig Vet ikke


13

5

12

0

2

4

6

8

10

12

14


3.4.4 Inngripen med virkemiddelapparatet

Det regionale innovasjonssystemet har bidratt svært aktivt med å utvikle næringsklyngen.

Grunnet naturlige utskiftninger har Innovasjon Nor-ge hatt tre ulike kundeansvarlige for prosjektet i løpet av treårs-perioden. Utskiftningene har gitt manglende kontinuitet i oppfølgingen av prosjektet, ettersom det tar tid for en ny kundeansvarlig å sette seg inn i prosjektet og i klyngesamarbeid som utvik-lingsstrategi. Kundeansvarlig er valgt på grunnlag av sektorkompetanse.

Den første kundeansvarlige var i prosjektets to siste år leder av prosjektets styringsgruppe, som repre-sentant for NTE.

Norges forskningsråds involvering i prosjektet har vært begrenset, med prosjektet DeVid, som mottok støtte gjennom ENERGIX-programmet, som et viktig unntak. NFR er også involvert i prosjektet gjennom programsatsingene VRI og RFF, og som aktør i det regionale partnerskapet. Den regionansvarlige i NFR har hatt status som observatør i prosjektets styrings-gruppe, men har deltatt kun på et fåtall møter.

Nord-Trøndelag fylkeskommune har støttet aktivt opp om Arena-prosjektet. NTFK er eneeier av NTE, og støtte til Arena-prosjektet var i samsvar med pri-oriteringene i det regionale utviklingsprogrammet, inkludert innovasjon, entreprenørskap, attraktivitet og næringsnettverk. NTFK har blant annet støttet prosjektet «Regionale effekter», som har som formål å etablere Steinkjerregionen i en ledende posisjon når det gjelder å ta i bruk ny smartgrid-teknologi. NTFK har også bidratt med finansiering av et mang-foldprosjekt, samt en innsats for å oppgradere rele-vante aktørers kompetanse om EU-programmet Horizon 2020.

Kunnskapsparken i Nord-Trøndelag har en inkubator-funksjon, og er en viktig samarbeidspartner for Are-na Smart Grid på kommersialisering. Arena-prosjekt-et har hatt en rolle i flere bedriftsetableringer.

3.4.5 Møteplasser og nettverksbygging

I Arena-prosjektet ble det arrangert tre typer møte-plasser. Det ble arrangert møteplasser for medlems-porteføljen som helhet, som gjerne var temabaserte og ble avholdt tre-fire ganger i året. Videre ble det arrangert åpne møteplasser, som Arena-lunsj, og spissede initiativer/workshops, som gjerne endte opp i konkrete prosjekter. På møteplassene fikk bedriftene synliggjort egen virksomhet, og det ble tilrettelagt for nettverksbygging mellom aktørene.

Tabell 5 viser de viktigste typene møteplasser i Arena Smart Grid Services, antall møter gjennomført og gjennomsnittlig antall deltakere.

Tabell 5: Møteplasser i Arena Smart Grid Services

Navn på møteplass

Antall møter

Antall delta-gere (snitt)

1 Styringsgruppen 13 6

2 Generalforsamling 3 16

3 Arena-lunsj 98 8

4 Workshops 20 15

5 Konferanser 2 20

6 Studieturer 1 3

7 Hackathon 1 50 Kilde: Arena Smart Grid Services

Arena-lunsj

Arena-lunsjen var en åpen, ukentlig møteplass og nettverkssamling for bedriftene, utviklingsaktørene og kunnskapsaktørene i prosjektet, samt andre inter-esserte. På møtene var det gjerne presentasjoner av ulike aktiviteter det ble arbeidet med i Arena-prosjektet. Møteplassen ble arrangert i samarbeid med Kunnskapsparken i Nord-Trøndelag.

Workshops

Arena Smart Grid identifiserte tematiske områder relevant for medlemmene. For disse områdene er det gjennomført workshops med mål å identifisere samarbeidsmuligheter og generere prosjekter med forretningspotensial og kommersialiseringsmulighe-ter. Eksempler på tematiske workshops er:

Internasjonalisering/strategi

Microgrid/framvoksende markeder

FoU / EU / Horizon2020

Idéutvikling

Instrumenterte hus

Studiereiser

Smart Cities

Mangfold

Workshops samorganisert med Demo Steinkjer

Workshops samorganisert med prosjektet DeVid

Internasjonale konferanser og studietur

Arena Smart Grid har arrangert to internasjonale konferanser. I 2014 ble det arrangert en konferanse om Tingenes Internett i Steinkjer. Et konsortium be-stående av 13 medlemmer i Arena-prosjektet deltok som arrangører. Konferansen hadde deltakere fra seks land (Frankrike, England, Belgia, Nederland, Sverige og Norge). Det arbeides med en ny konferan-se i 2015, med ambisjon om å etablere en årlig kon-feranse.


I 2013 var Arena Smart Grid bidragsyter til en «smart living»-konferanse i Åre i Sverige. Konferansen had-de som mål å skape initiativ og prosjekter innen områdene biomasseforedling og ressursintelligens. Interregprosjektet Green Highway sto bak konferan-sen.

Arena Smart Grid har også gjennomført en studietur til Canada, tilrettelagt av Innovasjon Norge.

Hackathon

Hackathon ble arrangert i 2014 av et konsortium av ti partnere, etter en ide fra Kantega. Dette er et konsept fra IT-bransjen der utviklere av software og andre aktører samles for å generere utviklingsideer. NTNU, UMB og HIST var samarbeidspartnere i ar-rangementet. Tematisk var fokuset på NTE og Demo Steinkjers databasen med statistikk for strømfor-bruk, og det var et ønske om å synliggjøre mulighe-ter tilknyttet denne ressursen. Arrangementet gikk over 24 timer, og samlet 50 deltakere, inkludert studenter og representanter for bedrifter. Arrange-mentet resulterte i en rekke koblinger mellom be-drifter og studenter, og medførte en rekke medie-oppslag. Det vil gjennomføres en ny hackathon i 2015.

Interklyngesamarbeid

Arena Smart Grid har samarbeidet aktivt med NCE Smart Energy Markets. Arena Smart Grid har foku-sert på tekniske løsninger, mens NCE Smart Energy Markets i større grad har fokus på markedsmeka-nismer. Samtidig har de to aktørene overlappende interessefelt.

Prosjektene har blant annet samarbeidet om Nor-wegian Smart Grid Centre (etablert i 2010), som er det nasjonale kompetansesenteret for smart grid. Senteret ble initiert av NCE Smart Energy Markets, og er lokalisert i Trondheim i tilknytning til SINTEF og NTNU.

NTE er en aktiv partner i begge klyngeutviklingspro-sjektene. Flere bedrifter i Arena Smart Grid har etab-lert seg som underleverandører til bedrifter i NCE Smart Energy Markets.

De to klyngeprosjektene samarbeidet om forsk-ningsprosjektet DeVID, som Smartgridsentret var viktig for å realisere. DeVID hadde som mål å de-monstrere og verifisere intelligente distribusjons-nett, hvilket innebærer å teste ut løsninger og pro-dukter som vil bli gjort mulige når man oppgraderer strømmålerne i norske husstander. Prosjektet besto av storskala uttesting i Hvaler-området i Østfold og i testprosjektet Demo Steinkjer. Løsningene som ble

testet ut som del av prosjektet, er forventet å bli fremtidens energiløsninger for norske forbrukere.

Arena Smart Grid samarbeider også med klyngepro-sjektene Smart Water Cluster (Arena-prosjekt 2011-16), Windcluster Norway (Arena-prosjekt 2009-14), Arena NxtMedia (Arena-prosjekt fra 2012) og Electric Mobility Norway (Arena-prosjekt fra 2012), samt Energy Association og Innovacio Energia Instal-lacions.

Det er gjennomført felles workshoper og etablert en portefølje av samarbeidsprosjekter med Smart Wa-ter Cluster. Det er gjennomført en felles juleavslut-ning med Arena NxtMedia. Med Electric Mobility Norway er det samarbeidet om FoU-prosjekter.

3.4.6 Forankring og tillitsnivå

Informanter betegner prosjektets bedriftsforankring som varierende. Flere bedrifter er svært aktive i pro-sjektet, samtidig som prosjektets forankring i ledel-sen i flere av de store medlemsbedriftene betegnes som svak. Alle betalende medlemmer har vært akti-ve på minst én møteplasser og/eller utviklingspro-sjekt.

Innovasjon Norges gjennomganger av prosjektets status og fremdrift avdekket at bedriftsforankringen var noe svak. Oppmøtet på møteplassene var be-grenset, og de mindre bedriftene deltok i liten grad. Det er etablert koblinger og nettverk mellom bedrif-tene, men da primært initiativ fra prosjektledelsen. Direkte koblinger bedriftene i mellom uten involve-ring av prosjektledelsen har det vært færre av, men det var en tendens til flere bedriftskoblinger mot slutten av prosjektperioden.

Prosjektet var i tidlig fase noe prosjektlederstyrt, men forankringen i bedriftsporteføljen og styrings-gruppens strategiske funksjon er forbedret i løpet av prosjektperioden. Flere informanter fremholder at prosjektledelsen i noen grad har vært «i forkant av» bedriftsgrupperingen, og vært den proaktive part i utviklingsprosesser, mens bedriftene i mindre grad har vært drivende krefter i disse prosessene. Det påpekes også at det ofte er prosjektledelsen som representerer prosjektet i ulike sammenhenger, og ikke representanter for bedriftsgrupperingen.

Samarbeidet mellom bedrifter har økt betydelig som følge av Arena-prosjektet. Bedrifter er blitt kjent med hverandre gjennom deltakelse på møteplasser og som partnere i utviklingsprosjekter, hvilket har medført en styrking av tillitsforholdet i nærings-klyngen. Informanter rapporterer om økt kunn-skapsdeling mellom bedrifter, samt deling av fore-spørsler om deltakelse i prosesser og prosjekter.


Figur 6: Forankring av deltakelsen

Bedriftene er involvert i et stort antall utviklingspro-sjekter. Gjennom deltakelse i Arena-prosjektet har bedriftenes kjennskap til hverandre blitt styrket. Det er dermed etablert en bedre forståelse for hvilke ressurser og kompetanse som finnes i miljøet, hvilket tilrettelegger for samarbeid.

I spørreundersøkelsen til bedriftene ble de spurt om å vurdere ulike påstander om Arena-prosjektets forankring i medlemsmassen, på en skala fra helt enig til helt uenig. Svarene fremgår av figur 6. Ho-vedbildet som fremgår av svarene er at forankringen av Arena Smart Grid Services blant bedriftene er moderat. 71 % av respondentene er helt eller delvis enig i at egen bedrift har god kjennskap til aktivite-tene i Arena Smart Grid Services, mens 52 % er helt eller delvis enig i at egen bedrift er en aktiv delta-kende part i Arena Smart Grid Services. 57 % av res-pondentene er helt eller delvis enig i at Arena Smart Grid Services har klare felles visjoner, mål og strate-gier. For de øvrige påstandene oppgir respondente-ne noe lavere grad av enighet. Andelen responden-ter som er helt eller delvis enige er 43 % for påstan-dene om at aktørene i Arena Smart Grid Services har en felles identitet, og 38 % for påstanden om at aktørene profilerer seg som medlem av Arena Smart Grid Services og at det eksisterer et strategisk kunn-

skaps- og innovasjonssamarbeid mellom aktørene i Arena Smart Grid Services.

Figur 7: Samarbeidsklima

Bedriftene ble også spurt om hvordan de vurderer samarbeidsklimaet i Arena Smart Grid Services. Sva-rene fremgår av figur 7. Av 21 respondenter svarer 19 % (fire respondenter) svært tilfredsstillende, 71 % (28 respondenter) tilfredsstillende og 10 % (to re-spondenter) lite tilfredsstillende.


4

5

6

2

3

11

6

6

7

5

3

4

7

9

8

2

4

3

1

2

2

3

2

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Min bedrift har god kjennskap til aktivitetene iArena Smart Grid Systems

Min bedrift er en aktiv deltakende part i ArenaSmart Grid Systems

Arena Smart Grid Systems har klare felles visjoner,mål og strategier

Aktørene i Arena Smart Grid Systems har en fellesidentitet

Aktørene profilerer seg som medlem av ArenaSmart Grid Systems

Helt enig Delvis enig Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke/ikke relevant


02468

10121416

4

15

2


3.4.7 Synliggjøring av prosjektet og smart grid

Synligheten til Arena Smart Grid var begrenset, og det var kun i noen grad fokus på å synliggjøre Arena-prosjektet. Arena Smart Grid var ikke et profilert Arena-prosjekt.

Arena Smart Grid, i samarbeid med blant andre De-mo Steinkjer, har imidlertid bidratt til å øke opp-merksomheten om smart grid som fremtidsrettet konsept for å håndtere fremtidens energiutfordring-er. Det var liten oppmerksomhet om smart grid i regionen før etableringen av Arena-prosjektet.

Norwegian Smart Grid Centre har påtatt seg rollen med å arbeide for å bedre rammebetingelsene for smart grid-næringen, gjennom myndighetskontakt, og det var derfor ikke naturlig for Arena-prosjektet å ta en rolle i dette arbeidet. Regulatoriske forhold begrenser bransjens muligheter for kommersialise-ring av produkter.

3.5 Veien videre

Arena Smart Grid Services ble avsluttet som Arena-prosjekt ved utløpet av 2014, og sikter mot en vide-reføring i nedskalert form med regional finansiering, gjennom medlemsforeningen Smart Grid Services Cluster.

Medlemsbedriftene har vært klare på at det er øns-kelig at samarbeidet fra Arena-prosjektet får en vid-ereføring. Styringsgruppen fremholder at prosjektet kan vise til gode resultater samtidig som mange opp-gaver gjenstår, og at det derfor var ønskelig med en videreføring av arbeidet i Arena-prosjektet.

NTFK og Innovasjon Norge Nord-Trøndelag er prinsi-pielt positive til delfinansiering av prosjektet. Inno-vasjon Norge Nord-Trøndelag har signalisert at det gis støtte til en fortsettelse av satsingen, der budsjet-tet ser ut til å bli halvert sammenlignet med Arena-perioden. Blant annet trekkes det frem som en mu-lighet å benytte ordningen «Bedriftsnettverk», der et mindre antall bedrifter bistås med arbeid for å sikre markedsadgang eller i innovasjonsarbeid.

3.5.1 Søknad om videreføring

Arena Smart Grid søkte i 2014 om to års videreføring av Arena-prosjektet. Programmet mottok seks søk-nader om videreføring, hvorav tre ble innvilget (in-kludert én søknad som resulterte i oppgradering til NCE-status). Arena Smart Grids søknad ble innstilt som den fjerde beste, og ble ikke innvilget.

I vurderingen ble det trukket frem at prosjektet «i hovedsak har fungert greit», og at klyngeprosjektet har initiert og bearbeidet et betydelig antall pro-sjektideer og bidratt til kommersialisering av FoU-resultater. Arena Smart Grid fikk trekk for at fokus og prioriteringer ikke ble oppfattet som tydelige, liten vekt i prosjektet på klyngebyggende aktiviteter og usikkerhet om den reelle forankringen hos deltaker-bedriftene.

3.5.2 Søknad om GCE-status

Det ble gjennomført møter mellom Arena Smart Grid og NCE Smart Energy Markets for å sonere mulighet-ene for en søknad om GCE-status. Det vil bli sendt en søknad om GCE-status i 2015, med NCE Smart Ener-gy Markets som søker, og der næringsmiljøet fra Arena Smart Grid inngår.


Kapittel 4. Aktiviteter og resultater

I regi av Arena-prosjektet er det gjennomført en rek-ke aktiviteter til fordel for deltakerne i prosjektet. Aktivitetene kan systematiseres innenfor følgende kategorier:

FoU og innovasjon

Demo og testfasiliteter

Kompetanseutvikling

Internasjonalisering

I dette kapittelet presenteres aktiviteter gjennom-ført i Arena Smart Grid etter denne inndelingen.

4.1 FoU og innovasjon

Arena Smart Grid har evaluert mer enn 120 produkt- eller tjenesteideer, hvorav 62 er videreutviklet med bidrag fra offentlige virkemiddelordninger. Tabell 6 viser antall iverksatte prosjekter og antall deltaker-bedrifter i disse i Arena Smart Grid.

Tabell 6: FoU- og innovasjonsprosjekter. 2012-14.

Aktivitet 2012 2013 2014 Antall prosjekter 37 62

Antall deltakende bedrifter 33 32 Kilde: Arena Smart Grid Services

Arena-prosjektet bidro til å utløse 13,35 millioner kroner fra virkemiddelapparatet i 2013, og 12,66 millioner kroner i 2014.

Flere medlemsbedrifter, og særlig SMB-er, er blitt betydelig mer aktive brukere av FoU i egen virksom-het. Gjennom forskningsprosjektene er det generert kunnskap og teknologi som representerer store kom-mersialiseringsmuligheter for næringsklyngen. Are-na-prosjektet har medført en holdnings- og atferds-endring når det gjelder strategisk bruk av FoU blant bedriftsmedlemmer.

Metodikk for prosjektutvikling

Arena Smart Grid har utviklet en metodikk for tidlig-fase prosjektutvikling og evaluering av ideer. Arena-prosjektets bidrag har vært i form av initiering av møter mellom bedrifter, fasilitering av workshops og skriveprosesser, sparring, kobling av bedrifter og forskningsaktører, kompetansedeling, utviklingsas-sistanse og møter med virkemiddelapparatet.

Prosjektet har etablert en faglig arena som under-støtter utviklingsaktiviteter innen smart grid. Meto-dikken som benyttes er stadig utviklet og forbedret

gjennom aktivt arbeid med prosjektideer og -initia-tiver. Innovasjonsplattformen i Arena Smart Grid er et sentralt aspekt ved prosjektet. Prosjektledelsen i Arena Smart Grid har arbeidet med å forstå med-lemsbedriftene og deres behov, og på dette grunnlag fasilitert koblinger både i Arena-prosjektet og eks-ternt. Det er vektlagt å foreta relevante å gode kob-linger, basert på bedrifters behov. Arena-prosjektets funksjon som «mellomromarbeider» krever oversikt over aktørbilde og ulike aktørers kompetanse, samt evnen til å forstå alle de tre partene i et triple helix-samarbeid. Informanter fremholder at prosjektledel-sen har demonstrert evne til å «oversette» mellom næringsliv og forskermiljøer, samt offentlige aktører inkludert virkemiddelapparatet. I dette ligger det en kompetanse knyttet til de ulike aktørtypenes termi-nologi, dynamikk, drivkrefter, etc.

Forskningsmiljøer er koblet til næringsaktørene i sterkere grad som følge av Arena-prosjektet, i hen-hold til informanter. Denne koblingsvirksomheten har vært næringslivsorientert, og er muliggjort av det rammeverket som Arena-prosjektet utgjorde. Kob-lingen mellom næringsaktørene og FoU-aktører har vært en sentral aktivitet i Arena Smart Grid, og er et viktig resultat av innsatsen.

De små bedriftene i Arena-prosjektets portefølje er for det meste relativt nyetablerte, med begrensede finansielle muskler, slik at det er nødvendig å samle flere aktører og kompetanser for å iverksette utvik-lingsprosjekter. Bedriftene arbeider seg gjerne fra prosjekt til prosjekt i utviklingen av produkter og løsninger. Støtte fra virkemiddelapparatet er dermed viktig for å kunne realisere utviklingsplaner. Arena-prosjektet har i utstrakt grad omhandlet å støtte enkeltbedrifter med koblinger til et fåtall andre be-drifter og FoU-aktører, samt å gi støtte til å utarbei-de en prosjektplan og en søknad til virkemiddelappa-ratet. På denne måten har Arena-prosjektet og fasili-tatorressursen støttet utviklingen av smart grid-næringen i regionen og blant øvrige deltakende aktører.

Flere informanter gir uttrykk for at Arena-prosjektet og fasilitatorfunksjonen har vært viktig som en hub for kompetanse. Arena-prosjektet har fylt en funk-sjon ved å ha oversikt over aktørbildet og smart grid-feltet, og ved å tilby kompetanse når det gjelder å bygge konsortier og utvikle en prosjektplan som til-fredsstiller virkemiddelapparatets krav for å motta tilsagn. Ettersom smart grid utgjør en umoden næ-


ring er det helt avgjørende med en slik fasilitatorres-surs for å realisere utviklings- og kommersialiserings-løp som krever samarbeid mellom flere aktører med ulik kompetanse.

FoU-aktører

Arena Smart Grid har lyktes med å koble næringsli-vet til teknologimiljøene på SINTEF/NTNU, som har kompetanse innen smart grid. NTNU har hatt en uttalt strategi om å støtte opp om utvikling av tekno-logi innen smart grid. SINTEF og NTNU har vært en ressurs for næringsmiljøet i utarbeiding av søknader til virkemiddelapparatet, og som partner eller pro-sjektleder i FoU-prosjekter.

Arena Smart Grid og prosjektledelsen har tett kon-takt med relevante FoU-aktører både i og utenfor regionen. Flere SINTEF-avdelinger, inkludert SINTEF Energi, SINTEF Teknologi og samfunn og SINTEF Byggforsk, deltar i prosjekter i Arena-prosjektets portefølje, og utenlandske FoU-miljøer deltar i EU-prosjektene.

SINTEF samarbeider med næringsaktører i konkrete forskningsprosjekter. Prosjektene omhandler delvis innovasjon og utvikling av nye produkter og løsning-er, og delvis testing av produkter og løsninger under utvikling i SINTEFs laboratoriefasiliteter. SINTEF er avhengig av å komme i inngripen med næringslivet på en effektiv måte i etableringen av konsortier og søknader om forskningsmidler. Arena Smart Grid fremholdes som et svært relevant kontaktpunkt og medspiller i slike prosesser innen smart grid feltet, og som en ressurs for både næringsliv og forskermil-jøer. SINTEF har meget omfattende koblinger til næringslivet, og innen smart grid er det Arena-prosjektet som tok posisjonen som den naturlige inngangsporten til næringsmiljøet som helhet. SIN-TEF/NTNU er vertsinstitusjon for Norwegian Smart Grid Centre, som også samler aktører på smart grid-feltet og har en koblingsfunksjon, men med fokus på forskning.

Beskrivelse av porteføljen

Arena-prosjektet har vært en ressurs for medlems-bedriftene når det gjelder kunnskap om virkemidde-lapparatet, og det er benyttet et stort antall ulike virkemiddelordninger. Prosjektledelsen har betydelig kompetanse knyttet til utforming av søknader og informanter fremholder at prosjektet har lyktes godt i arbeidet med å bistå næringsaktørene med søkna-der til virkemiddelapparatet. Arena-prosjektet har tilført bedriftene kunnskap om hvilke muligheter som finnes, og hvordan man utformer prosjektideer

og søknader slik at disse møter kravene for å få til-sagn.

Næringsklyngen er relativt lite forskningstung, og prosjektporteføljen er preget av «utvikling» i sterke-re grad enn «forskning». Antall FoU-prosjekter er lavere enn antall innovasjonsprosjekter. NTE er imid-lertid involvert i flere forskningsprosjekter med EU-finansiering.

Arena Smart Grid har deltatt i om lag 15 forsknings-prosjekter, inkludert små VRI-prosjekter og store prosjekter med brede konsortier og finansiering fra EU-programmer eller Norges forskningsråd. De store FoU-prosjektene har gjerne mottatt offentlig medfi-nansiering fra EU eller Norges forskningsråd (pro-grammene ENERGIX og BIA). Arena Smart Grid deltar i tre EU-prosjekter. Alle disse prosjektene er initiert av andre aktører, og Arena Smart Grid er invitert med i konsortiene. Arena Smart Grid har ikke nådd gjennom med egne søknader til EU-programmer.

De mindre FoU-prosjektene har mottar delfinansie-ring fra NFRs PES-ordning (prosjektetableringsstøt-te), de regionale virkemidlene VRI-programmet (Vir-kemidler for regional FoU og innovasjon) eller Regio-nale forskningsfond (RFF). Også Skattefunn er aktivt benyttet. Det er generert totalt seks VRI Kompetan-semeglingsprosjekter med ulike FoU-miljøer. VRI-programmet benyttes gjerne som et «lavterskel» FoU-virkemiddel, som bedrifter som er uerfarne med FoU kan anvende som første trinn i «FoU-trappa». Flere av disse prosjektene er videreført i nye FoU-prosjekter.

Arena Smart Grid har utløst enkelte prosjekter med medfinansiering fra programmer og ordninger i In-novasjon Norge. Blant programmene Arena Smart Grid har bidratt til å generere støtte fra er Miljøtek-nologiordningen, OFU (offentlig forsknings- og utvik-lingskontrakt), bedriftsutvikling, etc.

Arena Smart Grid har bidratt til generering av flere innvilgede Norway Grants-søknader.

De fleste av prosjektene i porteføljen omfatter to til fem aktører. Forskningsprosjektet DeVID omfattet imidlertid hele partnerskapet i Arena Smart Grid, i tillegg til andre aktører.

Tabell 7 viser en oversikt over forsknings- og innova-sjonsprosjekter i Arena Smart Grid Services. For hvert prosjekt fremgår prosjektnavn, økonomisk ramme, ekstern finansiering (beløp), ekstern finan-siør, deltakende aktører og Arena Smart Grid Ser-vices rolle i prosjektet.


Tabell 7: Forsknings- og innovasjonsprosjekter i Arena Smart Grid Systems. Beløp i kroner.

Prosjektnavn Øk. ramme Ekstern finansiering

Ekstern finansiør

Aktører Arena-prosjektets rolle

Fremtidens Nettstasjon 200 000 100 000 INTERREG Norsk Transformator, 7 andre bedrifter

Kobling, bistand prosjekt-innhold, søknadsbistand

Fremtidens Nettstasjon (forts.)

200 000 100 000 VRI Norsk Transformator, TFoU, NTNU, SINTEF

Prosjektutvikling, bistand til søknad

Videreutvikling av arbeids-støttesystem AMS-målerbytte

200 000 100 000 INTERREG Smart Grid Solutions AS, Nextcon AS, 7 andre bedrifter

Bistand til søknad

Brukbarhetstest av ar-beidsstøttesystem AMS-målerbytte

200 000 100 000 VRI Smart Grid Solutions AS, HINT, TFoU

Bistand til søknad

Utnyttelse av avfall til pelletsproduksjon

200 000 100 000 INTERREG Røros Energiverk, Vi-Tre AS,

Kobling, bistand prosjekt-innhold

Analyse av forbrennings-prosesser med tanke på konsekvenser for kjel

200 000 100 000 VRI Røros Energiverk, Vi-Tre AS, SINTEF

Fasilitering, bistand pro-sjektinnhold

Hurtigladestasjon EL-bil, infrastruktur Brekstad

600 000 400 000 Transnova Fosen Kraft, EV Power Søknad

Nye miljøvennlige tran-sportløsninger i distrikt

200 000 100 000 VRI Fosen Kraft, SINTEF Fasilitering, kobling, spar-ring

Konsept for detektering av defekt overspenningsvern høyspent

200 000 100 000 VRI Gründer, NTE, SINTEF, KPNT

Sparring og kobling, kompe-tansemegling

Agregator 1 000 000 500 000 IN – Miljøtek. Enfo AS, NTE Marked, Energi Trøndelag AS

Kobling

Wind H2 (Pilot Steinkjer) 1 900 000 900 000 IN – Bedrifts-utvikling

Noric Wind Energy AS, Proneo

Bistand til søknad

Effekter Hurtiglading 1 150 000 230 000 IN, Skatte-funn

Fosen Kraft Skrev søknaden

Miljøvennlig Transport i distriktet

200 000 50 000 VRI Fosen Kraft, SINTEF Transportforskning

Fasilitering workshop

Grid Guard 900 000 450 000 IN nullOhm, NTE, Kobling, ideutvikling, Bi-stand til søknad

Skattefunn, Nornir / OFU 7 500 000 3 375 000 Skattefunn, IN - OFU

Synaptic, Nextcon, Nornir Kobling, bistand til søknad

Skattefunn NTE, DeVid 5 000 000 900 000 Skattefunn NTE Kobling, bistand til søknad

Skattefunn NTE, eGotham 5 500 000 990 000 Skattefunn NTE Kobling, bistand til søknad

Skattefunn NTE, i3Res 4 500 000 810 000 Skattefunn NTE Kobling, bistand til søknad

Forundersøkelse eCosmart

100 000 100 000 IN Norsk Transformator, etc. Kobling, bistand til søknad

Hovedprosjekt eCosmart 13 500 000 6 075 000 Skattefunn, IN – Miljøtek.

Norsk Transformator, etc. Kobling, prosjektutvikling, bistand til søknad

Styringsalgoritmer for sol-celledrevne varmepumper

3 500 000 150 000 Norway Grant Enoco, TFoU Kobling, bistand til søknad, internasjonale møter, etc.

Visualisering og animasjon av Smartgrid

200 000 100 000 VRI NTE, ASGS, HIST, etc. Ideutviklingsprosesser

Mangfold Forundersøkelse 100 000 50 000 NTFK ASGS, Vannklyngen Fasilitering workshop

Mangfold Fase2 400 000 200 000 NTFK ASGS, Vannklyngen Prosjektutvikling, bistand til søknad

H2020 - finansiering prosjektutvikling

700 000 350 000 NTFK KPNT Prosjektutvikling, bistand til søknad

VRI Nettverksentrepenør 500 000 250 000 NTFK TFoU Søknad

Fram Marked 200 000 100 000 IN TFoU Søknad

Demonstrasjonsprodukter Plusshusteknologi

300 000 150 000 VRI, Husban-ken

TFoU, SNS, NTE, Stein-kjer kommune, etc.

Kobling, prosjektutvikling, bistand til søknad

i3RES 40 000 000 6 000 000 EU NTE, SINTEF, Smartgrid Norway

Kobling, bistand til søknad, internasjonale møter, etc.

eGotham 60 000 000 8 700 000 EU NTE, SINTEF, Smartgrid Norway

Kobling, bistand til søknad, internasjonale møter, etc.

DeVid 40 431 429 14 151 000 NFR - NTE, SINTEF, FEAS, Kobling, bistand til søknad,


ENERGIX Smartgridsentret, NCE Smart, Smartgrid Services, ca. 27 andre bedrifter

workshops etc.

Ski: Sikker og effektive driftssentraler

900 000 450 000 RFF NTE, TFoU, Steinkjer og fem andre kommuner

Facilitering av søknadspro-sess, kobling, ideutvikling

Regionale effekter 2 700 000 1 200 000 IN, Steinkjer kom, NTFK

KPNT, SINTEF, Steinkjer Næringsselskap

Initiativtaker, fasilitering av søknadsprosess, forankring, workshops.

Hackaton 200 000 50 000 IN, bedrifter Trønderenergi, NTE, TOBB, Kantega, IN, ASGS, NTNU, HiST, UMB

Deltakelse i planlegging, prosessledelse, gjennomfø-ring av arrangement

Electronic Energy Manag-er

450 000 350 000 Norway Grant Nextcon, Enoco AS, TFoU, Proneo, etc.

B2B møter, fasilitering av møter, bisitter i møter

Electronic Energy Mana-ger

4 100 000 3 100 000 Norway Grant Nextcon, TFoU, etc. Fasilitering av møter, assis-tanse juridiske forhold

District Heat System 450 000 350 000 Norway Grant Enoco AS, TFoU, Proneo, etc.

B2B møter, fasilitering av møter, bisitter i møter

Controlsystem Hybrid District Heat System

4 020 000 3 000 000 Norway Grant Enoco AS, TFoU, etc. Fasilitering av møter, assis-tanse juridiske forhold

Smart Heating, PES søknad

200 000 100 000 NFR - PES Synaptic, Nornir, Steinkjer kommune

Assistanse på PES-ordning, kobling, søknadsutvikling

El-bil faciliteter på motors-portsenter

1 000 000 400 000 Stjørdal næringsfond

Hell Forest Arena, Stjørdal kom., Proneo, SINTEF

Koble aktører, ideutvikling

4smartLV 200 000 100 000 NFR - PES Valtun, SINTEF, Smart-gridsentret, NTE + flere nettselskaper

Orientering om PES – ordningen, sparringspartner

Energioptimalisert Opp-drettsplattform, Forprosjekt

100 000 50 000 Nyskapning i Namdalen

Vitek, WENAS, BioCon-sult, Orkla Elektronikk, Nyskapning i Namdalen

Møtefasilitering, kobling, ideutvikling

Off-Grid Hyttefelt, Forun-dersøkelse

100 000 100 000 IN Statskog, WENAS, Bio-consult, Orkla Elektronikk, GETEK, Gauldal Energi

Workshop, kobling, prosess-ledelse, søknadsutvikling

MIDNATTSSOL 3 500 000 2 500 000 Norway Grant Enoco, TFoU, etc. Kobling, juridisk assistanse

Living Lab 240 000 120 000 Inntrøndelag Næringsfond

Nextcon, Kunskapsparken, TFoU, HiNT, Comparative

Prosessledelse, ideutvikling, prosjektutvikling

Kilde: Arena Smart Grid Systems For tilsagn fra Norway Grant og EU viser beløp i kolonnen «ekstern finansiering» utbetaling til norske partnere. Forkortelser: ASGS=Arena Smart Grid Services, IN = Innovasjon Norge, NFR = Norges forskningsråd, VRI = Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon, RFF=Regionale forskningsfond, NTFK=Nord-Trøndelag fylkeskommune, TFoU=Trøndelag Forskning og Utvikling, KPNT=Kunnskapsparken Nord-Trøndelag, NTE=Nord-Trøndelag Energi, HiNT=Høgskolen i Nord-Trøndelag

DeVID

Prosjektet DeVID (Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett) ble gjennomført i perioden 2012-14, og hadde som formål å bidra til verdiskaping ved hjelp av kostnadseffektive løsning-er og økt produktivitet for nettkunder, nettselskap og leverandørindustri. Dette skulle oppnås gjennom utvikling, demonstrasjon og verifikasjon. Arena Smart Grid var partner og representerer alle med-lemsbedriftene i prosjektet. I tillegg var NTE Holding, NTE Nett, Enfo Energy AS og Powel AS prosjektpart-nere direkte. NTE var prosjekteier. Totalt deltok 30 nettselskaper, teknologileverandører og forsknings-aktører i prosjektet. Andre sentrale deltakere var Smartgridsentret i Trondheim og NCE Smart Energy Markets. Prosjektet hadde et totalt budsjett på 40 millioner kroner, og var støttet av Norges forsknings-råds program ENERGIX med 14 millioner kroner.

e-GOTHAM

Prosjektet e-Gotham skal lede til et smartere system for styring av energi i strømnettet, ved å utvikle og demonstrere en ny styringsmodell for energi basert på et Microgrid-konsept. Løsningene testes ut blant annet i Demo Steinkjer. Prosjektet gjennomføres i perioden 2012-15, av 17 bedrifter fra Norge, Spania, Italia, Finland og Estland. Fra Norge og Arena Smart Grid deltar NTE, Smartgrid Norway AS, SINTEF og NTNU.

Steinkjer kommune

Steinkjer kommune har vært en medspiller for Arena Smart Grid. Som et resultat blant annet av involve-ringen med Arena Smart Grid har kommunen blitt en aktiv bruker av FoU i sin virksomhet. Kommunen er deltaker og medfinansiør i flere av utviklingsprosjek-tene i Arena-prosjektets portefølje.


4.2 Demo og testfasiliteter

Det er etablert en infrastruktur og betydelig kompe-tanse for fasilitering av demo-prosjekter i Norge og i Trøndelag. Gjennom samarbeidspartnere The Nor-wegian Smart Grid Centre og Demo Steinkjer fikk be-driftene i Arena Smart Grid tilgang på «Demo Norge for Smartgrids», som er en næringsnær, teknisk in-frastruktur for innovasjon.

Arena-prosjektets hadde følgende rolle innen demo og testfasiliteter:

Bidra til å bygge opp et økosystem av nærings-aktører og FoU-miljøer rundt den regionale plattformen representert ved Demo Steinkjer.

Være en katalysator for at bedriftene utnytter muligheter gjennom fire andre demoanlegg i Norge, som har en litt annen profil enn Demo Steinkjer.

Utvikle koblingene mot den nasjonale smartgrid-laben ved NTNU og SINTEF.

Demo Steinkjer

Demo Steinkjer ble etablert i 2012 og er en fasilitet for å forbedre og effektivisere strømnettet, samt teste ut produkter, tjenester og forbruksmønstre i et strømnett. Fasiliteten er en «living lab», bestående av nett inkludert 800 husstander i Steinkjer kommu-ne, og kan anvendes av energiselskaper og leverand-ører til disse. Infrastrukturen er tilgjengelig for med-lemsbedriftene i Arena Smart Grid, og også for andre aktører, og innebærer tilgang til lokaler, utstyr, data-kapasitet og systemer i Demo Steinkjer. Demo Stein-kjer har også internasjonale kunder. Fasiliteten er helt sentral i næringsklyngen, og utgjør et viktig for-trinn for bedriftene når det gjelder å kunne utvikle konkurransekraft i et internasjonalt marked.

Infrastrukturen har en verdi av om lag 20 millioner kroner, og er finansiert gjennom NTE med støtte fra Innovasjon Norge. Den er etablert og eies av NTE. Infrastrukturen er operativ, samtidig som den stadig videreutvikles. Gjennomførte tester innebærer at det er etablert et omfattende datagrunnlag knyttet til forbruksmønstre.

NTE og Norwegian Smart Grid Centre tok initiativ til etablering av testfasiliteten i 2011. Arena-prosjektet tok en klar rolle som støttespiller for Demo Steinkjer, som utgjør en sentral ressurs i næringsklyngen. Are-na Smart Grid ga bidrag til etablering av Demo Stein-kjer som nasjonal arena for demonstrasjon og pilote-ring av smartgridløsninger.

Demo Steinkjer og Arena-prosjektet er utviklet fra det samme fundamentet, og ville ikke eksistert uten

hverandre, i henhold til informanter. Forprosjektet til Arena-prosjektet brakte bedriftsfundamentet inn i arbeidet med Demo Steinkjer. Prosjektledelsen var sentral og brukte mye tid på å få Demo Steinkjer finansiert og i drift.

4.3 Kompetanseheving

Arena Smart Grid har arbeidet på ulike måter med kompetanseheving innen næringsklyngen. Mye av kompetansehevingen har skjedd i de ulike utvik-lingsprosjektene som Arena-prosjektet har støttet opp om, samt på de ulike møteplassene som er etab-lert i Arena-prosjektet.

Arena Smart Grid har støttet opp om flere initiativer for utvikling eller forbedring av utdanningstilbud og EVU-kurs. NTNU tilbyr nå EVU-kurset «Framtidens Elektriske Energisystem (ET6010)», som Arena-prosjektet i samarbeid med The Norwegian Smart Grid Centre var en pådriver for å etablere. Et initiativ mot HiNT for å etablere et nytt studium ble imidler-tid ikke fulgt opp av HiNT på grunn av antatt mang-lende studentgrunnlag.

Blant utdanningsaktørene i regionen ble både NTNU, HiST og HiNT koblet på prosjektet. NTNU og HiST var primært koblet på enkeltprosjekter, mens HiNT var i inngripen med Arena-prosjektet som helhet, blant annet gjennom representasjon i styringsgruppen. Ulike kompetanseprofiler for utdanningsinstitusjon-ene lå til grunn for ulik inngripen med Arena-pro-sjektet.

Arena Smart Grid har også støttet initiativer for å koble studenter og bedrifter, blant annet i form av studentoppgaver. Gjennom NTNUs studentkurs «Eksperter i Team» har Arena-prosjektet sørget for at seks oppgaver med konkrete problemstillinger fra bedriftene har vært bearbeidet og løst av studente-ne. Også møteplassen Hackaton var en arena for å koble bedrifter og studenter.

Tabell 8 viser antall prosjekter med sikte på kompe-tanseheving i Arena Smart Grid, per år i prosjektperi-oden. Ingen slike prosjekter ble rapportert for 2012, mens det var to i 2013 og fem i 2014.

Tabell 8: Prosjekter med sikte på kompetanseheving. Antall per år. 2012-14.

År Antall 2012

2013 2

2014 5 Kilde: Arena Smart Grid Services


Næringscampus på HiNT

Næringscampus Nord-Trøndelag er en paraplyorgan-isasjon lokalisert ved HiNT, med formål å styrke nær-ingsutviklingen i regionen gjennom økt samhandling mellom HiNT og andre kunnskapsmiljø, næringslivet og offentlig sektor. Særlig er det fokus på å knytte etablerere og gründere tettere til høgskolen. Nær-ingscampus Nord-Trøndelag ble etablert i 2014 som et partnerskap med HiNT, TFoU, KPNT, SINTEF, Stein-kjer Næringsselskap og Steinkjer kommune som kon-stituerende medlemmer. Arena Smart Grid var en bi-dragsyter i realisering av Næringscampusen ved HiNT.

Mangfold-prosjektet

Mangfold-prosjektet ble gjennomført i 2013-14, med formål å bidra til økt kompetanse om mangfold og innovasjon. Det ble utviklet to konsepter for mang-fold og innovasjon. Disse ble prøvd ut i to bedrifter, hvorav én (CTM Lyng) ble rekruttert fra medlems-porteføljen til Arena Smart Grid. Prosjektet ble gjen-nomført i samarbeid med blant andre Arena Smart Water Cluster. Nord-Trøndelag fylkeskommune støt-tet prosjektet med 250 000,- kroner. Prosjekteier var KUN – Senter for kunnskap og likestilling.

4.4 Internasjonalisering

Arena Smart Grid bistår bedrifter med koblinger til utenlandske aktører, som kan være kunder eller samarbeidspartnere.

Tabell 9 viser antall internasjonale samarbeidspart-nere og antall prosjekter med sikte på internasjonal forretningsutvikling i Arena Smart Grid, per år i pro-sjektperioden. Det har vært en betydelig økning på begge parameterne, til 17 samarbeidspartnere og 38 prosjekter i 2014.

Tabell 9: Internasjonale partnere og prosjekter i Arena Smart Grid Services. 2012-14.

År Antall internasjonale samarbeidspartnere

Antall prosjekter med sikte på internasjonal forretningsutvikling

2012 3

2013 12 20

2014 17 38 Kilde: Arena Smart Grid Services

Internasjonale FoU- og innovasjonsprosjekter

Arena Smart Grid har arbeidet med å utvikle interna-sjonale FoU-prosjekter, og har særlig rettet seg mot EAA Grants, Horizon 2020 og EUs 7. rammeprogram. Prosjektledelsen har opparbeidet seg omfattende kompetanse knyttet til programmene gjennom aktiv fasilitering og deltakelse i prosjektutvikling og kob-lingsaktivitet. Arbeidet med prosjektinitiativer har resultert i relasjoner og nettverk mot utenlandske FoU-institusjoner og bedrifter.

Bedrifter har posisjonert seg som kompetanse- og produktleverandører til utenlandske bedrifter gjen-nom Norway Grant-prosjekter, til Estland og Spania. Også Interreg-ordningen er aktivt benyttet av Arena Smart Grid.

Forespørsler om leveranser

Arena Smart Grid har mottatt flere forespørsler om systemleveranser innen Off grid og Micro grid i land som Sør-Afrika, Kina og Myanmar. Prosjektledelsen har påtatt seg å etablere konsortier som kan svare på disse forespørslene.

Markedsføring av næringsklyngen

Prosjektledelsen har vært vertskap og fasilitator ved internasjonale besøk til regionen, og har represen-tert næringsklyngen på konferanser og ved besøk til aktuelle miljøer i utlandet. Arena Smart Grid er pre-sentert for delegasjoner fra Estland, Italia, Spania, Finland, USA, Danmark og Kina, og det er arbeidet med å etablere samarbeidsrelasjoner i oppfølging av disse besøkene.

4.5 Prosjektets viktighet og nytte

Arena Smart Grid Services viktighet og nytte for bedriftene ble undersøkt gjennom spørreundersø-kelsen til bedriftene. Bedriftene ble bedt om å angi hvor viktig Arena-prosjektet var for ulike forhold knyttet til egen bedrift. Svarene fremgår av figur 8. Viktigheten rapporteres å være størst for samarbeid og tillit i bransjen og innovasjon. 48 % av responden-ter sier at Arena Smart Grid Services er viktig eller meget viktig for dette parameteret. 43 % sier Arena-prosjektet har vært viktig eller meget viktig for FoU. Dersom man også inkluderer respondentene som svarer «noe viktig», er tallene 86 % for parameteret «samarbeid og tillit i bransjen» og 76 % for innova-sjon. Prosjektet oppgis å ha vært mindre viktig for rekruttering og kapitaltilgang.


Figur 8: Viktigheten av Arena Smart Grid Services for egen bedrift

Bedriftene ble videre spurt om i hvilken grad Arena Smart Grid Services har svart til forventningene i egen bedrift/institusjon. Svarene fremgår av figur 9. 30 % av respondentene (6 av 20) svarer «i stor grad», 50 % (10 av 20) «i noen grad» og 20 % (4 av 20) svarer «i liten grad».

Figur 9: Innfrielse av forventninger

Bedriftene ble også spurt om i hvilken grad aktivite-tene i regi av Arena Smart Grid Services har vært nyttige for egen bedrift. Svarene fremgår av figur 10. 24 % av respondentene (5 av 21) svarer «i stor grad», 48 % (10 av 21) «i noen grad» og 29 % (6 av 21) svarer «i liten grad».

Figur 10: Nytte av Arena Smart Grid Services

4.6 Prosjektets måloppnåelse

I spørreundersøkelsen til bedriftene ble det spurt om i hvilken grad respondentene mener at Arena Smart Grid Services har oppnådd Arena-programmets mål-settinger. Svarene fremgår av figur 11.

I hovedsak gir respondentene en middels positiv tilbakemelding på måloppnåelse for alle målsetting-ene. Andel respondenter som svarer enten i svært stor grad, i stor grad eller i noen grad varierer fra 62 % til 76 %.

Arena-programmet har som første målsetting at samhandling i klyngen skal økes. 43 % av responden-tene svarer at målsettingen om økt dialog og samar-beid mellom bedriftene i stor eller svært stor grad er oppnådd, og 33 % svarer tilsvarende for målsett-


3

1

3

4

3

2

1

2

3

3

7

6

6

5

3

4

7

2

8

6

6

5

4

5

6

8

2

4

5

6

9

3

2

5

1

1

1

3

3

7

2

1

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Profilering

Rekruttering

Samarbeid/tillit i bransjen

Innovasjon

Forskning og utvikling

Konkurranseevne

Kapitaltilgang

Bedriftens overlevelse

Meget viktig Viktig Noe viktig Lite viktig Ikke viktig Vet ikke/ikke relevant


0

2

4

6

8

10

I stor grad I noengrad

I liten grad

6

10

4


0

2

4

6

8

10

I stor grad I noengrad

I liten grad

5

10

6


ingen om økt dialog og samarbeid mellom bedrifter og FoU- og utdanningsmiljøer.

Programmets andre målsetting er at klyngens bedrif-ter skal øke sin innovasjonsevne. Andelen respon-denter som har svart i stor eller svært stor grad er 29 % for målsettingen bedre intern kompetanse i be-driftene til å innovere, 33 % for målsettingen om bedre tilgang til nødvendig ekstern kompetanse, 38 % for målsettingen om økt samarbeid om innovasjon

med andre aktører, og 33 % for målsettingen om økt nivå på bedriftenes innovasjonsaktivitet.

Den tredje målsettingen til programmet er at klyng-ens aktører skal forsterke sin internasjonale oriente-ring. Andelen respondenter som har svart i stor eller svært stor grad er 29 % både for målsettingen om at bedriftene skal ha bedre innsikt i sentrale interna-sjonale forutsetninger for egen konkurranseevne, og for målsettingen om at klyngen skal ha en bedre forståelse av sin internasjonale posisjon.

Figur 11: Grad av måloppnåelse for Arena-programmets målsettinger


2

2

2

3

2

2

2

2

4

4

5

5

5

4

5

7

8

7

8

7

7

8

8

7

2

3

2

2

2

2

3

2

1

1

2

2

2

3

4

4

2

2

3

2

3

3

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Klyngen skal ha en bedre forståelse av sininternasjonale posisjon

Bedriftene skal ha bedre innsikt i internasjonalemarkedsmuligheter, teknologitrender,konkurranseforhold og andre sentrale

forutsetninger for egen konkurranseevne

Økt nivå på bedriftenes innovasjonsaktivitet

Økt samarbeid om innovasjon med andre aktører

Bedre tilgang til nødvendig ekstern kompetanse

Bedre intern kompetanse i bedriftene til å innovere

Økt dialog og samarbeid mellom bedrifter og FoU-og utdanningsmiljøer

Økt dialog og samarbeid mellom bedriftene

I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke/ikke relevant


Kapittel 5. Oppsummering og vurdering

Dette kapittelet inneholder Oxford Researchs vurde-ring av Arena Smart Grid Services, basert på data-grunnlaget presentert i de to foregående kapitlene.

5.1 Måloppnåelse

Oxford Research mener Arena Smart Grid kan vise til god måloppnåelse for prosjektets egenformulerte (reviderte) målsettinger. Hovedmålet var å etablere klyngeprosjektet som den viktigste motoren for å ta ut kommersielle effekter av FoU innen smart grid. For de bedriftsmedlemmene som har hatt vilje og evne til å engasjere seg i klyngeprosjektet og benytte samarbeids- og innovasjonsplattformen aktivt, har klyngeprosjektet vært den viktigste ressursen eller motoren for å kommersialisere produkter og løs-ninger som er utviklet på grunnlag av forskning.

Delmålet om å bidra til utvikling av 100 prosjektideer i løpet av treårsperioden ble nådd etter det andre prosjektåret, og 60 av prosjektinitiativene har fått finansiering eller er fullført. Også for delmålet om å knytte internasjonale relasjoner kan det vises til god måloppnåelse, da det er knyttet internasjonale rela-sjoner gjennom aktivt arbeid med utvikling av og del-takelse i EU-finansierte forskningsprosjekter, Norway Grant-prosjekter, Interreg, etc.

Når det gjelder Arena-programmets målsettinger vurderer Oxford Research Arena Smart Grids mål-oppnåelse som middels god. Dette gjelder målset-tingene om både økt samhandling i klyngen, økt innovasjonsevne for bedriftene og forsterking av bedriftenes internasjonale orientering.

5.2 CORE-konseptet

Innholdet i Arena-prosjektet kan struktureres etter elementene i CORE-konseptet, det vil si organisering og klyngedynamikk (CORE Governance) og aktivitet og resultater (CORE Impact).

5.2.1 Organisering og klyngedynamikk

Arena-prosjektets ressursfundament besto av bedrif-ter som var en del av energibransjens primære ver-dikjede, og bedrifter som leverte støttetjenester og produkter til energibransjen. I tillegg var blant andre FoU- og kunnskapsaktørene SINTEF, NTNU, HiST og HiNT viktige deler av ressursfundamentet. Mange av bedriftene i næringen var små og i en oppstartsfase,

hvilket har sammenheng med at smart grid var og er et nytt næringsområde.

Arena-prosjektet hadde en god vekst i medlemspor-teføljen, 15 deltakende bedrifter ved oppstarten til 40 bedrifter ved utløpet av 2014. En stor andel av bedriftene var små, og mange også relativt nyeta-blerte.

Prosjektledelsen beskrives som engasjert og dyktig, og dens brede kompetanse, nettverk og tillit i miljøet blir av informanter trukket frem som en viktig res-surs i prosjektgjennomføringen. Data fra spørreund-ersøkelsen til medlemmene viser stor grad av til-fredshet med prosjektledelsen. Styringsgruppen tok ikke en strategisk rolle i gjennomføringen av prosjek-tet i det første prosjektåret, men har etterhvert fun-gert godt og strategisk, og blitt mer fremoverlent i rolleutøvelsen. Samspillet mellom prosjektledelsen og styringsgruppen betegnes som velfungerende og godt.

Prosjektets forankring hos deltakerbedriftene frem-står som begrenset. Flere bedrifter er svært aktive i prosjektet, mens andre kan betegnes som mer peri-fert involvert.

Samarbeidet mellom de deltakende bedriftene har økt betydelig som følge av Arena-prosjektet. Bedrif-ter er blitt kjent med hverandre gjennom deltakelse på møteplasser og som partnere i utviklingsprosjek-ter, hvilket har medført en styrking av tillitsforholdet i næringsklyngen. Data fra spørreundersøkelsen viser at 90 % av respondentene betrakter samarbeidskli-maet i Arena Smart Grid som svært tilfredsstillende eller tilfredsstillende. Det er også en økt kunnskaps-deling mellom bedrifter, samt deling av forespørsler om deltakelse i prosesser og prosjekter.

5.2.2 Aktivitet og resultater

Klyngeprosjektet har initiert og bearbeidet et bety-delig antall prosjektideer og bidratt til kommersiali-sering av FoU-resultater. Koblingsfunksjonen mellom FoU og næringsliv var sentral i Arena-prosjektet, og de konkrete koblingene i form av konsortier og forskningsprosjekter er viktige resultater.

Arena-prosjektet har fungert som en mellomromar-beider, som kobler næringsaktører med relevante FoU-aktører. Dette krever oversikt over aktørbilde og ulike aktørers kompetanse, samt evnen til å forstå alle de tre partene i et triple helix-samarbeid. Oxford Research vurderer denne kompetansen som grunn-


leggende for å lykkes som fasilitator i et klyngepro-sjekt. Arena-prosjektet har vært en ressurs for med-lemsbedriftene når det gjelder kunnskap om virke-middelapparatet, og det er benyttet et stort antall ulike virkemiddelordninger.

Gjennom prosjektene er det generert kunnskap og teknologi som representerer store kommersialiser-ingsmuligheter for næringsklyngen. Næringsklyngen er relativt lite forskningstung, og prosjektporteføljen er preget av «utvikling» i sterkere grad enn «forskn-ing». Antall FoU-prosjekter er lavere enn antall inno-vasjonsprosjekter. Arena-prosjektet har imidlertid medført en holdnings- og atferdsendring når det gjelder strategisk bruk av FoU blant bedriftsmedlem-mer.

Arena-prosjektet tok en klar rolle som støttespiller for Demo Steinkjer. Infrastrukturen utgjør en sentral ressurs i næringsklyngen, og ble utviklet fra det samme ressursfundamentet som Arena-prosjektet.

Arena Smart Grid har arbeidet på ulike måter med kompetanseheving innen næringsklyngen, inkludert å støtt opp om flere initiativer for utvikling eller forbedring av utdanningstilbud og EVU-kurs, samt initiativer for å koble studenter og bedrifter.

Arena-prosjektet har bidratt til å etablere koblinger til internasjonale samarbeidspartnere, blant annet gjennom konkrete utviklingsprosjekter.

5.3 Overordnet vurdering

Det er Oxford Researchs vurdering at Arena Smart Grid Systems har gjennomført en rekke aktiviteter som har medført betydelig nytte for involverte be-drifter og FoU-institusjoner. Ikke minst har bedrifte-ne hatt nytte av bistanden til å strukturere og finan-siere utviklingsprosjekter. Denne type ressurser er ellers vanskelig tilgjengelige for nyetablerte bedrifter som opererer i et krevende og umodent marked. Det er også skapt nettverk mellom bedrifter og FoU-aktører, samt andre aktører, som for eksempel De-mo Steinkjer og Steinkjer kommune, som er viktige aktører i næringsklyngen. Arena-prosjektet har resul-tert i etablering av nettverk, både internt i med-lemsporteføljen og til relevante aktører regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Smart grid som nærings-område er løftet fram i regionen som et resultat av Arena-prosjektet. Arena Smart Grid har fungert som et nav i utviklingen av smart grid-næringen i Trønde-lag.

Da Arena Smart Grid ble etablert i 2011 var bedrifts-massen og markedet innen smart grid svært umo-

dent. Arena-prosjektet har bidratt til å utvikle næ-ringssegmentet ved å koble aktører og støtte opp under produktutvikling. Denne utviklingen har skjedd blant annet gjennom de om lag 60 FoU- og innovasjonsprosjektene som Arena Smart Grid har støttet. Støtten er gitt i form av bistand til søknad til virkemiddelapparatet, utviklingen av prosjektideen, kobling av aktører, etc. Særlig for de mange små bedriftene i medlemsporteføljen er det fokus på produktutvikling, gjennom kobling av aktører og utviklingsprosjekter. På denne måten utvikles mas-sen av smart grid-næringen i regionen (og i landet som helhet), og bidrar dermed til å styrke den spi-rende næringsklyngen.

Samtidig må næringsklyngen fremdeles betegnes som ny og spirende, med et svært begrenset omfang når det gjelder aktive bedrifter. Også markedssiden er under utvikling, og aktiviteten i næringsklyngen som helhet har i noen grad karakter av tilpasning til et forventet fremtidig marked. Smart grid kan karak-teriseres som en kommende næring, som adresserer en samfunnsutfordring som med sikkerhet vil mani-festere seg på relativt kort sikt. Smart grid-næringen er tidlig i sin utviklingsfase, og det er et betydelig element av risiko for bedriftene som forsøker å etab-lere seg i næringen. Markedet er umodent, og må til dels bygges av leverandørene av smart grid-løsning-er. Samtidig er det stor optimisme i bransjen knyttet til markedets utvikling. I en slik kontekst har Arena-prosjektet hatt en viktig rolle, ettersom det har bi-stått i utviklingen av næringen. Det har forekommet en vesentlig utvikling av næringsmiljøet samlet sett. Sett i forhold til ressursinnsatsen fra Arena-pro-grammet mener Oxford Research resultatene fra innsatsen kan betegnes som god.

Evaluator opplever at prosjektets tematiske fokus og prioriteringer har vært noe utydelige. Arena-pro-sjektet har, som konsekvens av næringens begrense-de utstrekning, vært tematisk bred i sammensetning-en av bedriftsporteføljen. Bedriftene har svært ulike innganger til smart grid, og den strategiske innret-tingen av prosjektet har dermed også vært vid.

Det er i prosjektet blitt lagt liten vekt på tverrgående tiltak og klyngebyggende aktiviteter. Prosjektet har kun i noen grad lyktes med å identifisere og gjen-nomføre fellesprosjekter som har inkludert og vært viktig for medlemsporteføljen som helhet. Vektfor-delingen mellom fokus på enkeltprosjekter og fokus på å bygge samarbeidsarenaen var diskutert i pro-sjektets styringsgruppe, og var tema i dialogen med Innovasjon Norge.


Tabell 10: Typologisering av klyngeprosjekter og nettverk

Type klyngeprosjekt eller nettverk

Beskrivelse

Innovasjonsplattform Fokus på å bistå bedrifter og andre aktører med å utvikle, finansiere og iverksette konkrete FoU- og innovasjonsprosjekter.

Bedriftsnettverk Består kun eller i hovedsak av bedrifter, og alle aktiviteter tar utgangspunkt i bedrifters behov. Ofte er det fokus på både uforpliktende kunnskaps- og erfaringsutveksling og individuell næringsutvikling.

Forskningsdrevet klynge-prosjekt/nettverk

Tar utgangspunkt i forskningsmessig kompetanse, ideer eller et konkret forskningsprosjekt, og er forank-ret på en forskningsinstitusjon, typisk et universitet. På grunnlag av forskningskompetansen søkes det å etablere kommersiell aktivitet, gjerne også med mål om samfunnsmessig nytte.

Offentlig initiert eller drevet klyngeprosjekt/nettverk

Tar utgangspunkt i en konkret offentlig aktivitet eller behov (eks. større infrastrukturutbygging), der den offentlige etterspørselen benyttes til å skape lokal/regional verdiskaping

Triple helix klyngeprosjekt Fokus på å skape relasjoner og samarbeid mellom næringsaktører, FoU- og utdannelsesinstitusjoner og offentlig sektor. Forskning, innovasjon og utdannelsestilbud står gjerne sentralt i prosjektene, men alltid med utgangspunkt i bedriftenes behov, og det iverksettes typisk aktiviteter for å adressere felles utford-ringer i næringsklyngen.


Det ble vektlagt å etablere et stort antall utviklings-prosjekter, i tråd med Arena-prosjektets formulerte målsettinger, mer enn å styrke samarbeidsarenaen, selv om det var en vektforskyvning mot å styrke sam-arbeidsarenaen det siste prosjektåret. Blant felles-prosjektene gjennomført i regi av Arena Smart Grid er mangfoldprosjektet, et forprosjekt innen virke-middelordningen FRAM Marked, en Off grid-satsing (inkluderte en tredjedel av medlemsbedriftene) og forskningsprosjektet DeVID.

Klyngeutviklingsprosjekter varierer med hensyn til fokus og ambisjoner, jf. typologien i tabell 10, og Arena Smart Grid kan hevdes å ha innslag av både innovasjonsplattform, forskningsdrevet klyngepro-sjekt og triple helix klyngeprosjekt.

I arbeidet med enkeltbedrifter inntar Arena Smart Grid posisjonen som «innovasjonsplattform». Inno-vasjonsplattformer kjennetegnes primært ved at de har fokus på å bistå bedrifter og andre aktører med å utvikle, finansiere og iverksette konkrete FoU- og innovasjonsprosjekter. Basert på prosjektledelsens kompetanse og nettverk er bedrifter tilført kompe-tanse i utviklingsprosjekter og koblinger til relevante aktører.

Arena Smart Grid har også trekk av å være et forsk-ningsdrevet klyngeprosjekt, ettersom kommersiali-sering av forskningsbasert kunnskap er sentralt i aktiviteten. Arena Smart Grid har lyktes med å invol-verte relevante FoU-miljøer i næringsklyngen.

I tillegg har Arena Smart Grid et tydelig innsalg av «triple helix klyngeprosjekt». Slike prosjekter karak-teriseres ved fokuset på å skape relasjoner og sam-arbeid mellom næringsaktører, FoU- og utdannelses-institusjoner og offentlig sektor. Forskning, innova-sjon og utdannelsestilbud står gjerne sentralt i pro-sjektene, men alltid med utgangspunkt i bedriftenes

behov, og det iverksettes typisk aktiviteter for å adressere felles utfordringer i næringsklyngen.

Arena-prosjektet har medført viktige resultater når det gjelder utviklingen av smart grid-næringen i Trøndelag. Nettverksbyggingen har etablert et tillits-fundament blant aktørene, og de involverte bedrif-tene og institusjonene har fått økt kjennskap til ak-tørbildet. Det er dermed etablert et nettverk mellom aktører innen smart grid i regionen, og til dels utover regionen. NTE og næringsmiljøet for øvrig er bedre posisjonert til å arbeide videre med smart grid etter gjennomføringen av Arena-prosjektet.

Demo Steinkjer er en viktig ressurs i den spirende næringsklyngen innen smart grid. Tilgangen til denne testfasiliteten innebærer at produkter som er i ferd med å bli lansert i markedet kan gjennomgå en om-fattende uttesting. Dette medfører en vesentlig risikoreduksjon for bedriften eller bedriftene bak produktet. Samtidig har Arena-prosjektet vært viktig for Demo Steinkjer, fordi næringskoblingen er styr-ket gjennom prosjektet.

Oxford Research oppfatter at det er et stort spenn når det gjelder Arena-prosjektets forankring i de u-like medlemsbedriftene. For en del medlemsbedrift-er har involveringen med Arena-prosjektet vært noe perifer. Bedriftene har mottatt kunnskap og etablert nettverk som følge av deltakelse på samlinger, uten at deltakelsen i prosjektet har medført vesentlige og konkrete resultater for bedriften. Men det må sam-tidig understrekes at et klyngeutviklingsprosjekt utgjør en potensiell ressurs for bedriftene, som kun realiseres i den grad bedriftene har vilje og evne til å ta den i bruk. Bedriftene som har deltatt aktivt i utviklingsprosjekter har hatt størst utbytte av delta-kelsen i Arena-prosjektet. Enkelte bedrifter har lyk-tes med å anvende klyngeprosjektet som ressurs, og


har hatt betydelig nytte av deltakelsen, mens andre bedrifter har vært mer perifere i prosjektet. Prosjek-tet lyktes ikke med å få bedrifter til å ta ansvar for å lede arbeidet innen de tre tematiske satsingsområ-dene som ble valgt for prosjektet.

En næringsklynge karakteriseres av en konsentrasjon av næringsaktivitet og kompetanse innen et begren-set næringsområde og geografisk område. I tillegg krever definisjonen interaksjon mellom aktørene som inngår i klyngen. Soliditeten i den spirende nær-ingsklyngen som Arena Smart Grid støttet opp om begrenses av omfanget av næringsmiljøet samlet sett, og det er evaluators inntrykk at næringsklyngen ikke har nådd den kritiske massen som er nødvendig for å skape omfattende klyngedynamikk og å realise-re de oppgraderingsmekanismene som kjennetegner høyt utviklede næringsklynger. Det er også usikker-het om miljøets særegne kompetanse og attraksjon. Infrastruktur som Demo Steinkjer og forskningskom-petansen på smart grid ved NTNU/SINTEF, inkludert Norwegian Smart Grid Centre, samt Steinkjer kom-munes aktive støtte blant annet til næringsutvikling innen smart grid, er alle viktige ressurser for næ-ringsmiljøet, men i hvilken grad har det involverte næringsmiljøet i Trøndelag lyktes med å ta en leden-de posisjon på feltet? Mangelen på spesialisering, i den grad næringsgrunnlaget i det hele tatt mulig-gjorde en spesialisering, innen de brede smart grid-området, har etter evaluators mening ikke bidratt til å bygge en ledende posisjon for miljøet som helhet. Næringsmiljøet inkluderer en rekke bedrifter som har utviklet produkter med stor innovasjonshøyde, men som samlet klyngemiljø er massen begrenset og klyngesamarbeidet umodent.

5.4 Oppgraderingsmekanismer

De mest avanserte næringsklyngene har langt ut-viklede klyngeegenskaper, der en egendynamikk medfører at innovasjon og verdiskaping utvikler seg i sterkere grad enn i tilsvarende næringsmiljøer uten en slik intern dynamikk (se figur 12). Klyngeprosjek-tenes funksjon er å bidra til å forsterke de ovennevn-te oppgraderingsmekanismene.

I verdikjedebaserte klynger er komplementaritet en sentral oppgraderingsmekanisme. I dette ligger at en kritisk masse av produsenter gir grunnlag for en mengde underleverandører som betjener produsen-tene som helhet med ulike innsatsfaktorer. Oppgra-deringsmekanismen er i liten grad til stede i smart grid-klyngen, ettersom massen av produsenter i form av nettselskaper, utbyggere, etc., per tid er begrenset, akkurat som massen av underleverandø-rer også foreløpig er av begrenset omfang. Etter hvert som markedet modnes og utvides, slik aktører i næringsklyngen forventer, kan denne oppgrade-ringsmekanismen imidlertid forsterkes.

En annen oppgraderingsmekanisme er innovasjons-press, det vil si at bedriftene i klyngen drives mot innovasjoner fordi de konkurrerer om leveranser til de samme krevende kundene. Også denne meka-nismen er i liten grad tilstede i smart grid-klyngen. Smart grid-feltet er meget vidt, og massen av aktører i verdikjeden, i det minste regionalt, er begrenset. Samtidig er smart grid-teknologien i en tidlig utvik-lingsfase, og henvender seg til et umodent marked. Situasjonen innen verdikjeden er dermed ikke preget av innkjøpere med tydelige bestillinger som leveran-dører må forholde seg til og innovere på grunnlag av.

Figur 12: Oppgraderingsmekanismer i næringsklynger


Prosesser Effekter

KomplementaritetInnovasjonspressUtvikling og spredning av kunnskapGjensidig, kollektiv læringGlobal pipelines

Utvikling av innovasjonsevne og konkurransestyrke for klyngebedrifter


En tredje oppgraderingsmekanisme er utvikling og spredning av kunnskap, der bedriftene lærer av hver-andre, både gjennom formell kunnskapsdeling på møteplassene og uformell kontakt, og videreutvikler kunnskapen gjennom implementering og tilpassing i egen bedrift. Oxford Research vurderer at denne mekanismen eksisterer i moderat grad i smart grid-klyngen. Arena Smart Grid har etablert en serie mø-teplasser for utvikling og spredning av kunnskap, og det ble i prosjektet arbeidet målrettet og strategisk for å koble aktører som kunne ha nytte av dette.

En fjerde oppgraderingsmekanisme er kollektiv læ-ring, det vil si samarbeid om felles utvikling av kunn-skap mellom partene. Det er et tydelig innslag av kollektiv læring i smart grid-klyngen, ikke minst gjen-nom porteføljen av utviklingsprosjekter, selv om de enkelte prosjekter i de fleste tilfeller kun involverte et fåtall bedrifter og eventuelt FoU-institusjoner.

En femte oppgraderingsmekanisme er global pipe-lines, hvilket innebærer at klyngebedriftene har relasjoner til dynamiske bedrifter og kunnskapsmil-jøer utenfor klyngen og landet. Disse relasjonene fungerer som kanaler for tilførsel av kunnskap. Ox-ford Research vurderer at også denne mekanismen eksisterer i moderat grad i smart grid-klyngen, etter-som de er etablert enkelte relasjoner til utenlandske miljøer, blant annet gjennom FoU-prosjektene be-stående av internasjonale konsortier.

Oxford Research AS, Østre Strandgate 1, 4610 Kristiansand, Norge, Tlf. 40 00 57 93, www.oxford.no

Documents

Evaluering av Arena Smart Grid Services