7
AV: RØNNAUG VÅGSLID HEGGELUND OG HENRIETTE SVEUM 1. APRIL 2014 EVALUERING BRAVO-LEKEN HOVEDMÅL «I valgte estetiske omgivelser danner vi hele mennesker» DELMÅL «Språk, tekst og kommunikasjon» - BRAVO-leken; ekstra tidlig og helhetlig innsats o «Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk» (Rammeplan 2011:35). o «Personalet er viktige språklige forbilder. Samtaler, høytlesning og varierte aktiviteter som beskrevet under fagområdet kommunikasjon, språk og tekst vil være viktige sider ved barnehagens innhold» (Rammeplan 2011:35). o «Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold» (Rammeplan 2011:40). 1

Evaluering bravo

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Evaluering bravo

AV: RØNNAUG VÅGSLID HEGGELUND OG HENRIETTE SVEUM 1. APRIL 2014

EVALUERING BRAVO-LEKEN

HOVEDMÅL

«I valgte estetiske omgivelser danner vi hele mennesker»

DELMÅL

«Språk, tekst og kommunikasjon»

- BRAVO-leken; ekstra tidlig og helhetlig innsats

o «Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk»

(Rammeplan 2011:35).

o «Personalet er viktige språklige forbilder. Samtaler, høytlesning og varierte

aktiviteter som beskrevet under fagområdet kommunikasjon, språk og tekst vil være viktige sider ved barnehagens innhold» (Rammeplan 2011:35).

o «Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold»

(Rammeplan 2011:40).

1

Page 2: Evaluering bravo

AV: RØNNAUG VÅGSLID HEGGELUND OG HENRIETTE SVEUM 1. APRIL 2014

INNHOLD

Denne evalueringen presenterer hvordan bravo-leken fungerer i praksis. Innledende gjør vi kort rede for hva bravo-leken er, og inneholder. Vi presenterer hvilke rammer og forutsetninger som ga mulighet eller begrensninger for leken, og vi sier litt om hvilke arbeidsmåter vi valgte å bruke ut i fra dette. Videre utveksler vi erfaringer vi som voksne sitter igjen med etter utprøvd bravo-lek. Hva fungerte bra? Hva fungerte mindre bra?

Vi hadde ingen erfaringer med bravo-leken fra tidligere, kun kurs med teori og litt praksis for hverandre. Kurset fungerte greit, det var enkelt forklart og godt demonstrert hvordan vi skulle gjøre det.

BRAVO-LEKEN

Hva er bravoleken? Hvordan gjør vi det?

«I bravo-leken utforsker barna daglig omgivelsene sine i korte, intensive økter veiledet av en omsorgsfull voksen. Gjennom syn, hørsel, taktilsansen, smak og lukt får de presentert ord og grunnleggende begreper knyttet til de syv fagområdene vi finner i Rammeplanen. Videre blir hvert av disse begrepene illustrert med bilder eller konkreter. Deretter utforsker barna, ved hjelp av sansemotoriske aktiviteter, omgivelsene sine og kroppen sin når de forflytter seg rundt i rommet eller ute, enten til neste stasjon eller på skattejakt etter navngitte gjenstander» (Aabrekk 2012:68).

Grunnkjernen i bravo-leken omfatter fire områder.

- Trygghet; barna føler trygghet på de voksne som er med i leken.

- Kosthold; barnehagens kosthold er variert, basert på mye grønnsaker, grove kornprodukter og mat laget fra grunnen.

- Språk- og sansestimulering; teksten på kortene og opplevelsen ved å sanse eksempelvis en grønnsak.

- Fysisk aktivitet; bevegelsene mellom stasjonene.

GANGEN I LEKEN

Den voksne presenterer en kategori, valgt på forhånd, for barna. Dette er for at barna skal kunne sortere begrepene. Deretter viser den voksne fem kort fra samme kategori i hurtig tempo. Videre snur den voksne kortene og viser baksiden, som inneholder bilder. Kortene stokkes og vises på nytt med tekstsiden frem. Når runden er over, jubler og klapper den voksne sammen med barna. Roper «BRAVO». Så velger den voksne en sansemotorisk aktivitet, og alle forflytter seg ved hjelp av denne til neste stasjon. Det samme gjentas her.

2

Page 3: Evaluering bravo

AV: RØNNAUG VÅGSLID HEGGELUND OG HENRIETTE SVEUM 1. APRIL 2014

RAMMER OG FORUTSETNINGER

Vi har utøvet bravo-leken med to barnegrupper av ulik alder.

TUSSER

Høst

En gruppe på ti barn, i alderen 0-1,5 år, og tre voksne. De fysiske rammene hos tussene består av flere små rom innendørs, som gir god mulighet for deling av gruppen og fysisk utfoldelse.

Vår

Bestående av en gruppe på ni barn i alderen 0-1,5 år. Antall voksne på gruppen er to faste med hjelp til måltidene. De fysiske rammene hos tussene består av flere rom innendørs med god størrelse. Dermed hadde denne gruppen god plass til fysisk utfoldelse.

SMÅTROLL

Bestående av en gruppe på elleve barn i alderen 2-3 år. Antall voksne på gruppen var to. De fysiske rammene hos småtrollene består av noe mindre plass til bevegelse, men gode muligheter for ro rundt inntrykk og samtale. Grunnet at det kun var to voksne til disposisjon delte vi barnegruppen i to, slik at vi hadde to runder med bravo-leken etter hverandre. Konkreter og sansestimulerende materiell var lett tilgjengelig der vi utførte leken.

3

Page 4: Evaluering bravo

AV: RØNNAUG VÅGSLID HEGGELUND OG HENRIETTE SVEUM 1. APRIL 2014

ARBEIDSMÅTE

TUSSER

Høst

Vi hadde omtrent syv uker med bravo-leken tre-fire ganger per uke. Vi brukte tid på å prøve ut når på dagen det fungerte best, hvor mange barn som fungerte, og antall voksne som måtte til. Vi brukte fem kort og tre stasjoner, byttet ut en kategori per uke.

Vår

Vi er inne i andre runde med bravo på Tussene. Vi har brukt litt tid på å finne en fast rutine for hvordan vi skal gjennomføre bravo-leken. Vi begynte med å ta det litt dag for dag, dette viste seg å være vanskelig da vi ikke hadde personalet på plass når vi trengte det. Vi brukte et par uker der det ble bravo-lek på vilkårlige dager. Vi har nå lagt opp til 3 faste dager per uke, alle barna som er på gruppa den dagen vi gjennomfører er med.

SMÅTROLL

Barnegruppen på elleve ble delt i to slik at vi hadde en gruppe på fem og en på seks barn. Leken ble forberedt på forhånd ved at den voksne valgte kategorier og satt opp stasjonene i rommet. Bravo-leken ble utført med intensitet, tre ganger i uken, i to måneder. Det ble satt opp en plan med fem bravo-kort, og tre ulike kategorier/stasjoner per uke. Etter hvert ble kortene byttet ut oftere, da vi så nødvendigheten av dette. Vi brukte konkreter og sansestimulerende materiell.

REFLEKSJON/ERFARING

Bravoleken ga oss positive og konstruktive erfaringer. Vi erfarte blant annet at det er viktig at rammene og forutsetningene er på plass, når vi skal gjennomføre leken.

4

Page 5: Evaluering bravo

AV: RØNNAUG VÅGSLID HEGGELUND OG HENRIETTE SVEUM 1. APRIL 2014

TUSSER

Høst

Vi har erfart at å ha det alene med denne aldersgruppen ikke er optimalt, barna har problemer med å sitte stille, vil helst sitte på fanget noe som ikke fungerer når kortene skal vises. Barna trenger også at de voksne hjelper dem til å forstå hvordan forflyttingen skal foregå, noen trenger en til en oppfølging, som for eksempel fysisk støtte når de skal gå ol.

Fungerte best med grupper på fire-fem barn og to voksne på formiddagen. Barna viste glede når kortene ble funnet frem, spennende å smake, ta på og lukte på forskjellige ting. Trenger to voksne for å forflytte seg mellom stasjonene, de trenger hjelp til å forstå hvordan de skal bevege seg mellom stasjonene og hjelp til selve bevegelsen være seg krabbe, krype, fly, snurre og lignende.

Det er greit å være to voksne som bytter på å dra leken for å holde intensiteten oppe. Det var også litt utfordrende å organisere seg slik at alle barna fikk bravo-leken hver dag. Hver runde tar ca 10-15 minutter.

5

Page 6: Evaluering bravo

AV: RØNNAUG VÅGSLID HEGGELUND OG HENRIETTE SVEUM 1. APRIL 2014

Vår

Det fungerer best med to voksne og maks syv barn, helst fire-fem barn på en bravo-runde. Det fungerer best før lunsjmåltidet etter bleieskift. Det er greit å ha noe å smake på, ta på eller lukte på i siste stasjon. Dette gir barna en forventning om en sanseopplevelse som avslutning. For å kunne gjennomføre bravo-leken på en god måte bør vi være tre voksne tilstede. En voksen som passer en liten gruppe, mens to voksne har bravo-leken. Barnegruppene byttes etterpå slik at alle får delta.

Litt vanskelig å finne tid til leken når vi er to faste voksne på gruppa, de andre voksne på gruppa har andre oppgaver når vi som er faste kommer på jobb. Krever struktur og planlegging for å få det til. Vi har avtalt med den ene av de voksne faste dager og kl slett for når vi gjennomfører bravo-leken.

SMÅTROLL

Bravo-leken tilknyttet småtrollgruppen bestod for det meste i gode opplevelser og erfaringer. Barna var absolutt tilstedeværende i leken, de deltok med stort engasjement, energi og lekelyst. De syntes det var gøy med bravo-lek. Vi merket dette ved gleden de viste når vi spurte om vi skulle leke, samtaler barna hadde om bravo-leken, de fortalte om bravo-leken til andre voksne og foreldre. Bravo-leken ga barna en felles opplevelse, en positiv opplevelse. De syntes det var spennende å følge med i bravo-runden, viste glede over de fleste av kategoriene, engasjement rundt «bravo-ropet», de klappet, lo, smilte og ropte høyt «BRAVO» når runden var over. Barna var ivrige når vi bragte frem sansestimulerende materiell. Vi brukte ulik mat, krydder, urter, frukt og grønnsaker, lyder, konkreter. Vi snakket om begreper som eksempelvis varmt/kaldt, lette etter varme og kalde gjenstander. Alle disse ulike inntrykkene skapte kommentarer og gode samtaler, og ble en kilde til lek hos barna. Vi kunne undre oss sammen og skape et samspill og en felles opplevelse rundt aktivitetene.

Vi mener barna fikk utbytte av leken. Kategoriene som ble gjentatt husket barna. Noen nevnte kategorien hvis de så et bilde på et kort. Eksempelvis; To-ords-kort; jeg viste et kort med bilde av jordbær til jente (3 år), som vi hadde gjennomgått tidligere, «røde jordbær også blå blåbær» svarte hun. Vi hadde også snakket om og smakt på bærene. Gutt (1,5 år) hadde vært på butikken med mor og pekt og ropt «blåbær» når han så blåbærboksen i butikkhyllen. Mor fortalte meg at hun aldri hadde snakket om blåbær hjemme, eller visste at han kunne ordet «blåbær». Tidligere hadde vi gjennom bravo-leken snakket om, smakt på og sanset blåbær.

Utfordringene hos småtrollgruppen var at det ble ofte en kamp om å komme først til de ulike stasjonene. De ble veldig ivrige. Vi prøvde ut ulike ting for å samle barna litt bedre. Vi bragte inn terningen, som de fikk kaste etter tur, og se hvilke motoriske aktiviteter vi skulle gjøre. Vi

6

Page 7: Evaluering bravo

AV: RØNNAUG VÅGSLID HEGGELUND OG HENRIETTE SVEUM 1. APRIL 2014

brukte mer til på de motoriske aktivitetene, slik som at de skulle følge etter den voksne, og vi beveget oss ikke bare fra stasjon til stasjon, men mer rundt og frem og tilbake i rommet.

En annen utfordring var at bildene på baksiden av kortene var for noen mer spennende enn teksten. De satt seg nærmere og nærmere meg slik at de kunne ta en titt på baksiden i stedet for foran. I begynnelsen av bravo-leken med småtrollene skjønte vi fort at kortene måtte skiftes ut oftere for å holde barna engasjerte.

KONKLUSJON

For både Tusser og Småtroll er vi enige om viktigheten av en våken, engasjert og tilstedeværende voksenperson. Det er viktig med struktur, fast klokkeslett og faste dager. Vi så nødvendigheten av å dele barnegruppen i mindre grupper. Dette gjorde at barna fikk mer ro og klarte å konsentrere seg om bravo-leken. For å gjennomføre leken med alle barna var det viktig for oss at vi tok gruppene umiddelbart etter hverandre. Vi ser at det er et godt verktøy for språkstimulering for de minste. Barna har det gøy, de er engasjerte og viser mestringsfølelse når vi leker. Vi ser at leken er like engasjerende og morsom for barn fra null til tre år.

7