Fagbladet 2011 03 - HEL

Nr. 3 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

< Får lønnsløft etter Adecco-skandalen Side 16 < Pleier med fjernkontroll Side 30

<SE

KSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

Jobben tok helsa– ingen erstatning Side 8–15

hel_01_Layout 1 09.03.11 12.38 Side 1

Ekte vareMatdronning, suksessforfatter og tv-stjerne er noen av merke -lappene som klistres på Ingrid Espelid Hovig. Selv kaller hun seghelst husstellærer. I sitt 87. årjobber hun fortsatt for fullt framorgen til kveld.

Velvære medfjernkontrollEt elektronisk vendelaken gjør hver -dagen mer behagelig for både pleier ogpasient. Lakensystemet er lite utbredt,men på Gjøvik har hjelpepleier BjørnGallefoss stor glede av hjelpe middelet.

Vil lære merHjemmetjenesten samarbeider med forskningsmiljøet slik undervis-ningssykehjemmene har gjort i flere år.Ansatte i Grimstad blir oppfordret til å delta på kurs og videreutdanning. 90 ansatte i pleiesektoren har tattDemensomsorgens ABC. Tre fag-arbeidere i hjemmetjenesten har ogsåtatt videreutdanning i geriatri.

Adecco-skandalenAdecco-skandalen gjorde at Kristine Jelstrup Thomsen (t.v.) og Bente StokkerKnutsen i Oppegård kunne lose Fagforbundetsmedlemmer ved Greverud sykehjem over i kommunal virksomhet. Det fører blant annet til at mange av dem går kraftig opp i lønn.

8 TEMA: Yrkesskade16 Lønnsløft etter Adecco-skandalen20 PORTRETTET: Matdronninga26 Svensk glede over norsk suksess27–42 HELSE OG SOSIAL44 FOTOREPORTASJEN: Ingeniør i havgapet50 En flyktning krysser sitt spor58 Valgte en omvei for å føde

FASTE SPALTER4 Nytt4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt40 FOKUS: Gammel og sprek42 Seksjonslederen53 Debatt56 GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum60 Oss62 Kryssord63 Sudoku og Quiz65 Tilbakeblikk og Petit66 ETTER JOBB: Meisler fram former68 EN AV OSS: Våker over skjøre liv

Helse og sosial Innhold

2 < Fagbladet 3/2011

ISSN

080

9-92

51

Foto

: Bjø

rn L

ien

Foto

: Wer

ner Ju

vik

32

20

16

8

30

38

Eldre trengeraktivitetDet er viktig at eldre mennesker er i bevegelse. Helse- og omsorgsarbeiderebør gjøre en innsasts her, mener fokus-forfatter Astrid Bergland.

40

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Foto

: And

ré P

eder

sen

Kvinnehelsa ofresSelv om skyhøye 80 prosent av helsearbeidere bliruføre, nektes de samme sikkerhetsnett og erstatningsom asfaltarbeidere. Kvinner ofres når de diskrimine -rende lovene ikke blir endret.

Livskvalitet er viktigstProfessor Erik Fosse firer ikke. Medisinsk-faglige argumenter må veie tyngre ennhensynet til arbeidsplasser og distrikts-politikk i utviklingen av helsevesenet.

hel_02_Layout 1 09.03.11 12.39 Side 2

Fagbladet 3/2011 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Medlemsblad for Fagforbundet

Framskritt og velferd er resultat av poli tiskevalg, og vi er ikke tjent med at store inter -nasjonale, kommersielle selskaper overtaromsorgs- og velferdstjenestene.Kloke ord, og det var statsminister Jens

Stoltenberg som lot dem falle under åretsFafo-konferanse. Utgangspunktet var av-sløringene om arbeidsforholdene ved flereav Adeccos sykehjem i Norge.Nå har Oslo og flere andre kommuner

sagt opp avtalene de har hatt med Adeccoom drift av sykehjem. Selskapet har tattselvkritikk, og gjorde offentlig avbikt på enpressekonferanse i begynnelsen av mars. De ansatte skal få tarifflønn og etterbetalingfor overtida, og selskapets praksis skalgranskes. Selv privatiseringsforkjemperne her til

lands var raskt ute med å beklage Adeccosutillatelige oppførsel. De roste imidlertidOslo kommune for å ha gjort jobben sin; nåer det ordnet opp i saken, og når oppstyrethar lagt seg, kan konkurranseutsettingenfortsette som før.

Men så enkelt burde det ikke være.Adecco er ikke det eneste bemannings -selskapet som har svin på skogen, og detblir spennende å se resultatet av Arbeids-tilsynets pågående undersøkelser.

Norge har snart tiårsjubileum på toppenav FNs liste over de landene i verdendet er best å bo i. Nå skjer det også envelstandsutvikling i landene i Sør. Deter bra. Men økonomene mener at deter noen som må betale prisen fordette. Det må bli en «neddemping avdeltakelsen i den økonomiske ut-viklingen». Det er mange måter å si det på.

Fritt oversatt betyr det at vanlige

folk i Vest må fire på kravene dersom folkflest i Sør skal få bedre levekår. Lønningeneog pensjonene må reduseres. I solidari -tetens navn. Det er dette Adecco og detslike hjelper til med. De milliardene desamtidig tjener, er det aldri snakk om åredusere.Men reduksjon vil det bli dersom det blir

lovfestet at bemanningsselskapenes ansatteskal ha samme lønns- og pensjonsvilkårsom de ansatte i kommunalt drevne institu-sjoner. Da må selskapene nemlig ut medtitusener ekstra kroner til sine medarbeidere.

Jeg syns dette er en mye bedre løsning. I rettferdighetens navn.

Og selv om vi skulle ende i EFTA-domstolen.

«Adecco er ikke deteneste bemannings -selskapet som har svinpå skogen.»

Hvem skal betale?

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 10.03.11 08.37 Side 3


Siden sist

Tidlig på 2000-tallet hadde Fagfor-bundet en kampanje for å sette søke-lyset på rekruttering, kvalitet og statusi helse- og omsorgstjenestene. Den hetUerstattelige, uvurderlige og under-betalte. På midten av 2000-talletiverksatte vi kampanjen Sammen forkvalitet. Med oss på laget hadde vidaværende kommunalminister ÅslaugHaga og KS-leder Halvdan Skard. Der -etter fikk vi Kvalitetskommunepro -grammet som fokuserer på med -arbeider initiert omstilling og treparts-samarbeid som metode for å utviklekvalitet og styrke de offentligevelferdstjenestene. Arbeidsgiver- ogarbeidstakerorganisasjonene i offentligsektor og hele tre departement under-tegnet den historiske avtalen. Siden den gang har kvalitetsarbeidet

fortsatt – med stor innsats og gode resultater. Derfor skal vi med styrke avvise beskyldninger om at vi ikke er

opptatt av kvalitet, men kun av lønns-og arbeidsvilkår. Ingen kan tvile på atFagforbundet både jobber for at allearbeidstakere skal ha anstendigelønns-, pensjons- og arbeidsvilkår ogfor god kvalitet på tjenestene.I skyggen av kvalitetsarbeidet og

satsingen på kommunens egne ansatte har det utviklet seg et annetarbeidsliv. Her dominerer de privatebemanningsbyråene, for eksempelAdecco. De viser forakt for lov- og avtaleverk, for den enkelte arbeidstakerog for kvaliteten på tjenestene somskal ytes. Politikere, ledere i kommunerog sykehus har ikke tatt ansvar – oghvor har de ulike tilsynene vært?

De aller fleste arbeidstakere er stolteav jobben sin, de har et ønske om å levere kvalitet, og de vil bli verdsatt.Fagforbundet mener at offentlige tjenester skal drives i egen regi, og atarbeidsgivere skal satse på egne, fastansatte for å sikre kvalitet og kom-petanse. Gode arbeidsplasser med for-nøyde og motiverte medarbeidere girogså god kvalitet på tjenestene. Bemanningsbyråenes utnytting av

arbeidstakere er et gufs fra fortida.Det er en trussel mot det seriøsearbeidslivet og den nordiske velferds-modellen. Offentlige virksomheter måkreve at de som de kjøper tjenester av,forholder seg til gjeldende lands-omfattende tariffavtale.

Fast ansatt kvalitet

Jan Davidsen, forbundsleder

Fagforbundet mener at offentlige tjenester skal drives

i egen regi, og at arbeidsgivereskal satse på egne, fast ansatte.

På Arbeiderpartiets lands-styremøte i april vil sentral-styret gå inn for en sterkerepolitisk styring av sykehusene.

Innstillingen fra sentralstyretinneholder sju punkter omsterkere politisk styring, meninnenfor dagens foretaksmodell,og uten å vurdere regionfore-takenes framtid.Ap har så langt forsvart syke-

husreformen fra 2002 som inn-førte helseregioner og foretaks -modell. Forslaget fra sentralstyrettolkes derfor av mange som en reaksjon på forslaget fra BuskerudAp til vårens landsmøte om ålegge ned helseregionene.

Helseminister Anne-GreteStrøm-Erichsen ser ikke bort fra atdet kommer til å bli debatt. Hunsier til Dagens Næringsliv at hunstøtter forslaget fra sentralstyret,men vil ikke innrømme at den po-litiske styringen i dag er for svak.Hun mener sentralstyrets forslag

er et uttrykk for at regjeringen hartatt sterkere styring.I forslaget heter det blant annet

at sykehus ikke kan slås sammeneller splittes opp uten at helse-ministeren tar den formelle av-gjørelsen. Slike avgjørelser kan idag tas av foretaksstyrene. PF

IKKE MISTILLIT: Ifølge Anne-Grete Strøm-Erichsen er ikke forslaget omsterkere politisk styring uttrykk for mistillit til de regionale helseforetakene.

Foto

: Kar

in Sve

ndse

n

Norsk Folkehjelp har lansertkampanjen «fordommer for-dummer». Den skal bidra til å motvirke fordommer ogdiskriminering i det norskesamfunnet. I forbindelse medkampanjen er det laget enegen facebook-side der NorskFolkehjelp hver dag legger uten sak som gruppensmedlemmer kan diskutere.Siden har allerede fått 21.000medlemmer.FN har erklært 21. mars for

verdens internasjonale dagmot rasisme, og dennemandagen vil «Fordommerfordummer»-kampanjen blimarkert over hele landet. PF

Kampanje motdiskriminering

Ønsker sterkerepolitisk styring

fel_04-05_Layout 1 10.03.11 08.37 Side 4


Kronprins Haakon har sagt ja tilå være høy beskytter for åretstv-aksjon som skal gi penger tilNorsk Folkehjelps arbeid med årydde miner og klasebomber.

Norsk Folkehjelp driver et om-fattende arbeid med å ryddeminer og klasebomber i Europa,Afrika og Asia. Ett av prosjektenederes er i Laos der de samarbeidermed Fagforbundet om å sette oppegne team av kvinnelige eksplosiv -ryddere som kombinerer dettemed egen utdanning.

Dette er et av Fagforbundetsfire store solidaritetsprosjekter isamarbeid med Norsk Folkehjelpsom ble lansert under forbundetslandsmøte i 2009.Tv-aksjonen i NRK er verdens

største innsamlingsaksjon målt iinnsamlede midler per hode ogantall deltakere. Hvert år jobber7000 frivillige med å organisereinnsamlingen. Målet er at 100.000bøssebærer skal besøke samtligehusstander i Norge i løpet av totimer søndag 23. oktober.

Tekst: PER FLAKSTAD

– Trenger en god offentlig sektor

Kronprins Haakon stiller opp for Norsk Folkehjelp

Foto

: Walte

r And

ersson

GOD OFFENTLIG SEKTOR: Petter H. Brubakkfra NHO (t.h.) var enig med Jan Davidsen i atdet trengs en god offentlig sektor i Norge.Til venstre utspørrer Kari Anne Moe.

Fagforbundets leder JanDavidsen ser gjerne at det offentlige samarbeider godtmed privat næringsliv. Menikke på den måten som desiste ukenes avsløringer viserat Adecco har gjort.

Både Davidsen og Petter H. Brubakk, som er leder for NHOnæringspolitikk, var skjønt enigeom at det verken er det offen t -lige alene eller bare det privatenæringslivet som skal sikre

framtidas nordmenn god leve -standard og et godt velferds -tilbud. Begge er gjensidigavhengig av hverandre.De møttes på scenen under

årskonferansen til Manifestsenter for samfunnsanalyse.– Vi må ha et samspill, der det

offentlige legger til rette for atnæringslivet kan etablere seg ogutvikle seg. Det offentlig måogså bidra til at bedrifter og sel-skaper kan utvikle produksjonensin, og ikke bare selge råvarer

eller sende dem av gårde forvidereforedling andre steder,men sørger for at de skaper verdier og arbeidsplasser der de kommer fra, sa Davidsen.– Men et slikt samarbeid skal

ikke bestå i at private selskaperovertar offentlige oppgavergjennom å presse lønna ogarbeidsbetingelsene ned påulovlig og helt uanstendig vis,slik vi har fått avslørt de sistedagene, understreket han.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

FJERNER MINER:Årets tv-aksjon skalgi penger til NorskFolkehjelps arbeidmed å fjerne minerog klasebomber.

Logger du deg på Fagfor-bundets medlemsportal, hardu sjansen til å vinne bådeiPhone og gavekort.

På www.fagforbundet.no finnerdu en liten quiz, og alle somsvarer på spørsmålene, er med i trekningen av ti Iphoner. Blant medlemmer som er regi -

strert med e-postadresse i med -lemsportalen trekker Fagbladet forhver utgave et utvalg på 1000medlemmer som inviteres til ådelta i en leserundersøkelse.Vinneren får et gavekort på 2000kroner.

Vinner i den første leserunder-søkelsen ble André Kjellstrup, IT-konsulent i Tromsø kommune. SH

Har duvinnerlykke?

NYTTIG INFORMASJON: Øverst påwww.fagforbundet.no kan du loggedeg inn på medlemsportalen.

fel_04-05_Layout 1 10.03.11 08.37 Side 5

Da Åge Aleksandersen fikkLOs hederspris i 2009, valgtehan å la pengene gå til enstipendordning for ungemusikere i Nicaragua. I februar fikk Carlos ErnestoBermúdez Estrada det førstestipendet.

Den unge musikeren fra Nica -ragua fikk stipendet under et representantskapsmøte i LO.Carlos Ernesto Bermúdez

Estrada (26) ble presentert medÅges datter Line Sofie som tolk.Carlos har spilt gitar siden hanvar tolv, og jobber i Nicaraguasfinansdepartement ved siden avå være svært aktiv i det lokalemusikk- og kulturlivet.Han takket alle for invitasjonen

til LOs representantskap og

spesielt Åge Aleksandersen for athan donerte sine prispenger til etstipendfond.Han kvitterte for stipendet

med en nicaraguansk folke -melodi, og til slutt framførte han

en spansk versjon av Åges«Akkurat no» sammen med Ågeog Line Sofie.I tillegg til pengene Åge Alek -

sandersen donerte fra heders-prisen, har LO og Fagforbundet

lagt ytterligere 50.000 kronerhver i stipendfondet som blir ad-ministrert av AOF. Fagforbundeter også med i et kulturskolepro-sjekt i Nicaragua.

Tekst: ODD ARNE OLAFSEN/LO-Media


Siden sist

FørsteÅge-stipend

Foto: Sissel M

. Rasmussen

– Kommunen kan ikke kreve atselskaper som konkurrerer omoffentlige oppdrag skal hatariffavtale, mener byrådet iOslo, og får støtte fra LOs juridiske avdeling

– Dette handler om politisk vilje,og er opp til kommunestyrene å avgjøre, sier Stein Guldbrandseni Fagforbundets politiske ledelse.Rødt og SV i Oslo foreslår at

kommunen skal kreve at tariff-avtale med de ansatte blir et avvilkårene for å inngå avtaler medprivate selskaper om å levere varerog tjenester.Byrådet svarer nei, og får støtte

av LOs juridiske avdeling på at et slikt krav vil være i strid med

norsk forvaltningsrett og medEØS- avtalen.Dermed kan det bli vanskelig

for fagbevegelsen å bruke kom-munenes innkjøpsavtaler sombrekkstang for å tvinge gjen-stridige arbeidsgivere til å inngåtariffavtaler med sine ansatte,skriver Klassekampen.– Dette er sikkert juridisk riktig.

Men slike saker handler jo ikkebare om juss, sier AU-medlem iFagforbundet, Stein Guld-brandsen.– Selv om kommunene ikke kan

gå ut og kreve at selskaper de skalsamarbeide med, skal ha ryddigeforhold og en tariffavtale, så kande likevel velge å samarbeide baremed selskaper som har det, fort -setter han.


– Politikerne kan kreve ryddige forhold

POLITISK VILJE: Stein Guldbrand senmener det ikke bare er jussen somavgjør hvilke selskaper kommunenevelger å samarbeide med.

Vant fastansettelseTi ansatte i Eidskog kommunei Hedmark har fått faste an-settelser etter at Fagforbundettok opp saken dere. En avdem måtte helt til Glåmdaltingrett før saken ble avgjort.Men der ble det fullt gjen-nomslag, og i tillegg til faststilling, fikk hun også tilkjenterstatning for tapt arbeids -fortjeneste og oppreisning fortort og svie, forteller hoved-tillitsvalgt Odd Sverre Jahren.Fire av de ti fikk raskt fast stilling. For fem av dem løstedet seg under en rettsmekling,mens én altså måtte helt tiltingretten. PF

fel_06-07_Layout 1 10.03.11 10.00 Side 6


< BARNEVERNET MEDEGEN INFORMASJONS-SIDEBarnevernet.no er en ny nett -ressurs som skal gjøre det enklereå finne relevant kunnskap ombarnevernet. Nettstedet blelansert med en markering påHøgskolen i Oslo i midten av februar.

< FAKTASIDE OM TUNGTARBEIDArbeidstilsynets har lansert en nyfaktaside om tungt arbeid. Derfinner du informasjon om hvasom bidrar til at arbeidet blirtungt og hva som kan gjøre detlettere. Eksempler på bransjermed mye tungt arbeid er helse-og omsorgssektoren, renovasjonog renhold.

< VIL SAMARBEIDE MEDRØDE KORSFagforbundets pensjonistutvalg i Sogn og Fjordane oppfordrermedlemmene til å samarbeide lokalt med Røde Kors og gå innsom frivillige i besøkstjenesten. – Vi har alt å vinne på å

samarbeide med Røde Kors, sierfylkesleder Solveig Norevik.

< NYE KUTT I VESTREVIKENSykehusene i Vestre Viken skalkutte 220 millioner kroner i år. Detillitsvalgte mener det er urealis-tisk å spare så mye på så kort tid.Runhild Vestby i Fagforbundetforteller at de ansatte er slitne av stadige omorganiseringer og nedskjæringer de siste årene.

< TILGJENGELIG FOR ALLENorge skal være universelt ut-formet innen 2025. Åtte fylker ervalgt ut som pilotfylker som skalarbeide med tilgjengelighet og tilrettelegging for alle inn-byggerne sine. De åtte fylkene erRogaland, Hedmark, Oppland,Østfold, Aust-Agder, Møre ogRomsdal, Nord-Trøndelag ogFinnmark.

Deltid gir full ansiennitetDen private barnehagen menteen ansatt i halv stilling bareskulle få et halvt årsansiennitet for hvert år hunarbeidet. Flertallet i arbeids-retten mente imidlertid at ogsådeltid gir full ansiennitet.

– Dette er en viktig prinsipiellseier, sier nestleder i FagforbundetMette Nord.Dersom Private Barnehagers

Landsforbund (PBL) hadde vunnetfram med sitt syn, ville det betyddat barnehageansatte i halv stillingbare hadde fått godkjent halv-parten av ansienniteten sin vedlønnsberegning i en ny jobb.

Likt for alleDet var Fagforbundet som stevnetbarnehagen og Private Barne -hagers Landsforbund (PBL) inn forarbeidsretten.Etter forbundets mening gjelder

tariffavtalens bestemmelser om

ansiennitet for alle i faste stil-linger, uavhengig av stillingensstørrelse. I forhandlingene mellomorganisasjonene har også for-bundet hele tida avvist arbeids-giversidens forsøk på å endretariffavtalen, og hele tida stått

fast på at hel- og deltidsansatteskal likebehandles.

Viktig likestillingFlertallet i arbeidsretten gir Fagfor-bundet fullt medhold, og kan ikkese at det skal være opp til arbeids-givers skjønn å beregne lønns-ansiennitet.Etter at en ansatt har tiltrådt,

blir ansienniteten godskrevet fulltut, uavhengig av stillingsstørrelse.Flertallet i arbeidsretten mener detsamme prinsippet må gjelde ogsånår lønnsansienniteten skal be-regnes for en nyansatt.– Dette er viktig likestillings-

politikk, sier Mette Nord. – Det ersærlig kvinner som jobber deltid,og dersom det skulle gi laverelønnsopprykk når folk bytter jobb,ville det betydd enda lavere lønns-nivåer for yrkesgrupper som erblant de lavest lønte fra før, sierhun.

Tekst: PER FLAKSTAD

VIKTIG: Nestleder i Fagforbundet,Mette Nord, mener arbeidsrettenhar tatt en viktig prinsipiell avgjør-else som også har et betydeliglikestillingsaspekt ved seg.

Foto: Vegard Velle

Onsdag 30. mars viser NRKden kritiske dokumentar -filmen «Helsefabrikken».Dette er en satirisk og under-holdene film som vrir ogvender på både det norske,britiske og islandske helse-vesenet, og viser hvordan detkan gå når en framtidig helse-politikk ikke skiller så nøyemellom kroppsdeler og bil -deler. Filmen viser hvordan det

kan gå når Toyotas samle -båndproduksjon blir modellenfor hvordan helsevesenet kan bli mer effektivt. «Helse -fabrikken» er produsert avtrønderbaserte Faction Film. PF

Kritisk helsesatire på NRK

Bildet er gjengitt med tillatelse fra Faction Film.

fel_06-07_Layout 1 10.03.11 10.00 Side 7


Ute i Ålesunds gater daler snøenvakkert ned, men klabber seg såille under Jorunns rullestol at hunikke kommer seg ut. Det er mange

år siden hun kunne trosse brøytekanter og gåtur når hun vil. Ikke siden hun ble båret ut fraarbeidsplassen sin for snart fem år siden.

Systematisk skjevfordelingReglene for hvilke yrkesskader som gir rett tilerstatning, er lite endret siden 1957. Fortsattbygger de på skader som oppstår på manns-dominerte arbeidsplasser. Reglene tar litehensyn til at i dagens samfunn utføres myefysisk hardt og belastende arbeid på typiskekvinnearbeidsplasser innenfor helse og omsorg.

Det fikk Jorunn Elin Rørstad brutalt erfare i2006. Hun var på jobb i boligen for psykisk ut-viklingshemmede, der hun hadde jobbet fulltidi 14 år, og stortrivdes.

Hva er unormalt? Morgenvakta den 20. november 2006 starteromtrent som den pleier. Det er ikke heltunormalt at en av beboerne ikke vil stå opp.

– Han hadde vært litt uggen i helgen, og detsatt nok litt i. Han prøvde å klype og slå megda jeg skulle hjelpe ham opp. Jeg måtte passemeg, forteller Jorunn.

Akkurat da hadde det kanskje vært lurt omhun hadde bedt om hjelp.

Men kollegaen er opptatt med å assistere dentredje beboeren. Han har så kraftige og hyppigeepileptiske anfall at han ikke kan etterlatesalene.

Flere er de ikke på jobb.

Vridd arbeidsstillingJorunn stryker, klapper og snakker med bådemild og bestemt stemme, mens hun verger segmot klyp. Og lykkes etter hvert med å få be-

<

Det går ikkealltid overDe fleste tror at hvis de blir alvorlig skadet på arbeid, så erdet en yrkesskade. Spesielt hvis det skjer akutt midt i enarbeidsoppgave. Det trodde også omsorgsarbeider JorunnElin Rørstad. Helt til hun ble lam etter en skade på jobb.Tekst: TITTI BRUN Foto: ANDRÈ PEDERSEN

Dagny Gjøse (55), SandnesSkadefri hjelpepleier i 20 år. På tampen av enusedvanlig hektisk nattevakt hjelper hun enkollega på naboavdelingen med å løfte en120 kilo tung pasient. Hun kjenner envanvittig smerte, men kan ikke slippe taket,for da kan pasienten og kollegaen bli skadet. Fem år senere er hun fortsatt helt ufør.Ingen yrkesskadeerstatning, og dermed heller ikke støtte til

behandling og medisiner hun er avhengig av.

Tema: Yrkesskade

Sissel Mortensen (60), OsloTannlegeassistent Sissel Mortensen knaddekvikksølv daglig i flere tiår. Hun fikk etter hvertvondt i ledd, sliter med svimmelhet, søvn-problemer og konsentrasjonen. Hun har værtgjennom massevis av tester og undersøkelser,som bekrefter at hun ble utsatt for kvikksølvfor-giftning fra 1967 fram til 1990-tallet. Søkte om å få yrkesskade-erstatning. Søknaden ble avslått, og saken ble anket avFagforbundets advokater. Etter fem års saksbehandling ligger sakenfortsatt i trygdeetaten.

fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 8


NY LIVSSITUASJON: – Jeg følermeg så synlig i rullestol, detholder å fortelle min historie, sierJorunn Elin Rørstad. Hun ønskerikke å vise ansikt på foto.

Gry Hansen Knutslien (47), Nord-AurdalKnutslien var alene på jobb på et hybelhusinnen rusomsorg. Hun følte seg presset avarbeidsgiver til å levere en bekymringsmeldingpå en som arbeidsgiver visste hadde en truendeoppførsel. Han fikk vite om meldingen og opp-søkte henne og truet henne på jobb og privat, fotfulgte henne, tokbilder og ringte. Hun turte etter hvert ikke bevege seg utendørs, ut-viklet også hjerteproblemer som Feiring-klinikken mener ble fram-provosert av påkjenningene. Yrkesskadeerstatning er avslått.

Bertha Regine Serigstad (69),StavangerI 15 år kokte og knadde tannlegeassistentenkvikksølv daglig. Uten munnbind og utenhansker. Etter hvert ble hun utmattet, fikkstore smerter i bein og armer, og konsentra-sjons- og hukommelsesproblemer. I 1981ble hun uføretrygdet. Serigstad fikk godkjent saken som yrkes-skade av Nav lokalt, men fikk avslag hos Nav sentralt. Nyligstadfestet Trygderetten avslaget. Fagforbundets advokat stevnernå staten ved Nav for lagmannsretten.

fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 9


boeren opp på sengekanten. Da er dagen i gangfor ham, og hun får ham videre på toalettet.

Også Jorunns beboer har epilepsi, og han kandessuten være utagerende. Derfor lar hun døratil badet stå åpen mens hun følger årvåkent medfra rommet.

– Kanskje jeg bare burde stått og ventet,undrer Jorunn i dag.

Det er lett å være etterpåklok.Det er mange arbeidsoppgaver som skal

gjøres, så Jorunn går i gang med å re sengen.Sengetøyet er løsnet etter at en urolig kropp harligget der hele natta. Det er en tung jobb nårmadrassen skal løftes for å feste lakenet godtinnunder. Jorunn gjør det hele mens hun vrir segfor hele tida å holde øye med at beboeren ikkefår et anfall og faller, eller kommer ut for tidlig.

Så slår lynet ned.– Jeg trodde, og kan nesten fortsatt tro at det

lynte ute. Jeg ser for meg vinduet over senga.Det var en ubeskrivelig smerte. Som bare fort -satte, og ble verre.

<

Jorunn Skare Birkeland (53),BergenBegynte som tannlegeassistent i skole -tannhelsetjenesten i Bergen kommune i 1979. Økende tretthetsfølelse alleredeetter få år i jobben. Etter hvert hodepine,kvalme, sviktende hukommelse, kroniskesmerter.Søkte om yrkesskadeerstatning, og etter 4,5 års saks-

behandling i Aetat (nå Nav), fikk hun avslag. I 2010 var Jorunntil ny utredning hos spesialist. Han er ikke i tvil om at hun harkvikksølvforgiftning. Saken er nå sendt til ny behandling i Nav.

Oddrun Ella Aurvåg (63), NerlandsøyJobbet i bolig for psykisk utviklingshemmede. En av defire beboerne, en voksen mann, var aggressiv, slo ogkastet gjenstander og maste uten stopp. Oddrun føltedet gikk på helsa løs. Legen konstaterte høyt blod-trykk, men ga henne verken medisin eller sykmelding. I 1999 ble hun akutt dårlig på jobb, og en CT viste

at hun hadde hatt flere små drypp. Hun fikk hukommelsestap og kon-sentrasjonsvansker, ble sykmeldt og etter hvert uføretrygdet. Har søkt omerstatning for yrkessykdom, men fikk avslag i 2008. Saken er anket tilfylkestrygdekontoret og senere til Trygderetten, som heller ikke ga Oddrunmedhold. Det vurderes å søke på nytt.

• NOU 2008:11 fastslår at 88 prosent av utbetal-ingene for godkjente yrkessykdommer går tilmenn.

• Samtidig viser statistikk at innen helse og omsorgstarter 80 prosent sin pensjonisttilværelse somuførepensjonist. Også innen kjøkken og renholdviser KLPs uførestatistikk at ni av ti debuterer sinpensjonisttilværelse som uførepensjonist.

• Det er store mørketall fordi svært få innen typiskekvinneyrker melder fra om sine skader, fordi er-faring viser at disse skadene ikke blir godkjentsom yrkesskader.

Store mørketall

fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 10


– Per i dag er det ikke tilstrekkelig faglig grunn-lag for å føre nakke- og rygglidelser opp på enny sykdomsliste.

Det svarer statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeids-departementet på Fagbladets spørsmål om yrkes-skader som oppstår på typiske kvinnearbeidsplasserkommer med på lista som gir rett til erstatning.Dagens lovverk er også slik at hvis arbeidet ditt

normalt er tungt og stressende, så får du heller ikkegodkjent yrkesskade. Regjeringen arbeider for tida med å følge opp en

høring om en forenkling av yrkesskadeforsikringengenerelt. I den forbindelse krever Fagforbundet atogså typiske kvinnesykdommer skal inn på lista oversykdommer som gir erstatning. Noe altså Støstad avviser, men han legger til:– Dersom ordningen utvides til å dekke belastnings-

lidelser vil det isolert sett øke erstatningskostnadene.Samtidig blir det mer interessant å satse på forebyg -ging. Jeg vil ikke forskuttere noen konklusjon, men vihar skaffet oss et beslutningsgrunnlag gjennom ut-redningen som Yrkessykdomsutvalget leverte før jul.

Allerede i NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge, ble det påpektat det må til endringer i yrkesskadeordningene for at kvinnerskal få de samme rettighetene som menn. Dagens regelverk gir ikke økonomisk motiv for skadefore bygging,slik som ved mannsdominerte arbeidsplasser.At det gis yrkesskadefordeler, kan synliggjøre arbeidsgiverensansvar, heter det i utredningen.

Nei til kvinner – ja til menn

Nina Meløysund Kårvand (52),RognanJobbet som hjelpepleier på skjermet enhet påsykehjem. I januar 2006 ble hun skadet i albuog skulder av en beboer på sykehjemmet, ogsaken ble umiddelbart meldt inn som yrkes-skade. Behandlet med kortisonsprøyter ogfysioterapi uten bedring. Operert i albuen og senere i skulderen.Fikk godkjent yrkesskade, men bare i sykmeldingsperioden.Fikk avslag på søknaden om fortsatt godkjenning av yrkesskade i

2006, og saken ble deretter anket til Trygderetten. I dag, fire og ethalvt år senere, venter hun fortsatt på svar.

ALT TAR SÅNN TID: – Før gikkmorgenstellet unna på ett blunk,så føyk jeg på jobb. Nå tarmorgenstellet to timer, og da erjeg sliten. Jeg skulle hatt en robotstøvsuger.

Hanne Bredesen Hansen (35),MandalUnder et løft av en lam pasient i mai 2000 glapppasienten slik at Hanne fikk hele vekta av hamover seg. Hun fikk store smerter, men fortsattepå jobb. En uke senere fikk hun påvist prolapsog ble sykmeldt. Avdelingsleder på sykehuset av-viste Hannes initiativ om at det burde meldes inn som yrkesskade.Etter sykmeldingsperioden ble hun tilstått tidsbegrenset uførepen-sjon. I 2008 tok hun ny kontakt med kommunen, og det ble søkt omyrkesskadeerstatning. Fikk dette godkjent for perioden 2000–2004,men avslag for tida deretter. Avslaget er anket til Trygderetten.

... at en diskriminerende yrkesskadeordning ikkekan opprettholdes med begrunnelse i at dettevil koste penger.

... at belastningslidelser som følge av tungt ogensidig arbeid må omfattes av loven.

... at skade som skjer på jobb, selv om dette erinnenfor det «normale», må godkjennes nårdet er arbeidet som er årsak til skaden.

... at også belastninger i form av psykiske på-kjenninger over tid på jobb må godkjennes.

... at en utvidelse av regelverket vil øke utgiftene, men økningen kan begrenses vedat arbeidsgiver satser forebyggende.

... at målet må være å redusere antall arbeids-takere som faller ut av arbeidslivet pga.skader eller sykdommer som følge avarbeidet, enten det er ulykker eller som følgeav belastninger.

Fagforbundet mener ... Fortsatt nei tilkvinnesykdommer

fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 11


DRØMMER OM VARME: – Iår vil jeg til Syden, varmengjør godt, sier Jorunn. Mendet er ikke mulig på hennesuførtrygd. Heldigvis haddehun noen ekstra midler, mende minker raskt. – Jeg savner å gå tur, det erikke det samme å kjøre i stol.

Audhild Hjertås (58), RanaAudhild hadde arbeidet på sykehus, syke-hjem, innenfor HVPU og i hjemmesyke-pleien i 15 år da hun kom på attføring i1997. Skuldrene var utslitt. Etter fire årutenfor arbeidslivet, ville hun prøve seg pådet sykehjemmet hun jobbet tidligere. Derble hun smittet av gule stafylokokker i2006, som ble godkjent som yrkesskade. I 2008 fikk hun innvilgetuføretrygd. Søkte om yrkesskadeerstatning, men fikk ikke god-kjent årsakssammenheng, til tross for erklæring fra en spesialistpå infeksjoner.

Tove Laila Bakke Jensen (54), FlisaTove arbeidet i et bofellesskap for åtte beboeremed demens. I 2002 oppdaget Tove at en av beboerne lå i en vridd stilling. Hun hentet en assistent og en sykepleier for å få pasienten, somveide 130 kilo, over i riktig puste stilling. Tove fikkakutte smerter i ryggen. Hun søkte om å fåskaden godkjent som yrkesskade, men fikk avslag. To år senere ble saken vurdert på nytt. Hun fikk godkjent yrkes-skade og ble tilkjent tidsbegrenset uførstønad beregnet etter særreglenefor yrkesskade. Etter fire år stilte Nav krav om ny dokumentasjon ogvitner fra åtte år tilbake. Saken er sendt Fagforbundet.

fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 12


Fløyet til operasjonJorunn blir kjørt i ambulanse til sykehuset.

– I ambulansen kjente jeg prikking i beina.Det ene beinet lå så skakt at jeg ville rette detut. Da kjente jeg at jeg ikke kunne bevegedet. Jeg husker jeg tenkte at det går nok over.

Skaden er for komplisert til at hun kanopereres i Ålesund. Hun blir fløyet tilTrondheim og lagt på operasjonsbordet.

– Legen kom og spurte om jeg hadde fåttigjen førligheten. Første dag, andre dag,tredje dag. Men jeg var like lam. Fortsatttrodde jeg det ville gå over.

Konstante nervesmerterArbeidsgiver meldte skaden til Nav på kor-rekt vis. Men uten å konferere med Jorunn.

– Alle trodde jo at dette var en klar yrkes-skade, og ingen tenkte på at detaljer rundtskadeøyeblikket kunne bli viktig. Jeg varheller ikke i stand til å tenke over om det varnoe uvanlig som skjedde.

Jorunn får avslag fra Nav på at dette var enyrkesskade. Mens hun ligger på sykehuset,går klagefristen ut. Uten at Jorunn vet det.

– Jeg hadde mer enn nok med å lære å levemed nervesmertene, og lære meg til å sitte irullestolen uten å ta overbalanse. Jeg troddealdri jeg skulle lære å sette på kaffe selv.

Avslag på avslagFagforbundet kom etter hvert inn i saken, ogadvokaten følger opp slik at saken blir behandlet tross oversitting av fristene. MenJorunn får avslag i alle ankeinstanser.

Nylig var Jorunn på atter en undersøkelsehos spesialisten i Trondheim.

– Han sa at det bare utføres omkring 20operasjoner årlig, med slike skader som jeghar. Og nesten alle etter akutt ulykker.

Men det visste ikke Jorunn da hun søkteNav om yrkesskadeerstatning.

Torunn Bjørke (52), TønsbergTorunn jobbet som hjelpepleier ved Vestfoldsentralsykehus da hun fikk en pasient overarmen og fikk en klem/vridningskade. Sakenble meldt av arbeidsgiver som yrkesskade,og Nav godkjente dette. Men verken syke-huset eller Sparebank 1 har godkjent yrkes-skaden. Hun er operert, har fått kortison ogmye spesialbehandling, uten at det har hjulpet. Det verste forTorunn er å ikke bli trodd. Hun er sendt til mange spesialister, oghatt mange forskjellige saksbehandlere hos Nav. Torunn går nå påarbeidsavklaringspenger, og får bistand av Fagforbundet videre.

Elin Åshild Melum (58), FlatebyElin jobbet på hjerte/gastro-avdelingen påAhus i Akershus. En spesielt hektisk arbeids-dag skulle hun hjelpe en pasient med avstivetrygg på toalettet. Hun sa at hun ikke kunnegreie det alene, men mannen tok tak i hennefor å vise hvordan hun kunne hjelpe ham. Dahan rykket tak i henne, falt hun og pådro segkink i ryggen. Siden har hun slitt med ryggen. Nav godkjente skaden,men avslo yrkesskade på grunn av manglende årsakssammenheng.Nå arbeider hun i 93 prosent stilling i hjemmebasert omsorg iSkedsmo, men er mye sykmeldt på grunn av ryggen.

– Hvordan tror du livet hadde vært hvisulykken ikke hadde skjedd?– Da hadde jeg fortsatt jobbet på samme

sted. Jeg likte godt jobben, beboerne ogkollegene, svarer Jorunn uten betenknings-tid. Hun er ofte på besøk på sin gamlearbeidsplass.

– Er dine gamle kolleger skremt?– Nei, man tenker ikke at sånt skjer en

selv. Og det gjør det jo vanligvis ikke.

Farlige løftMen i dag tenker hun oftere på at det kanskje. For å unngå ligge- og sittesår, må hundaglig løfte seg over i en ståstol. En dag falthun, stolen rullet bort, hun måtte slepe segpå armene bort til alarmen. Hun forklartevakthavende at hun trengte to pleiere for åløfte henne opp igjen.

– Det er veldig tungt å løfte et menneskemed lamme bein, og som ikke kan hjelpe til.Likevel kom det bare én kvinnelig pleier.Hun løftet og dro, og på et vis fikk hun megopp. Tenk om det hadde skjedd noe medhenne. Det er ikke rett.

– Er du bitter?– Nei, det tjener ikke til noe, jeg er ikke

spesielt tungsindig anlagt.

• I dag jobber hver tredje sysselsatte kvinne,dvs. 426.000 kvinner, innenfor helse- ogsosialsektoren.

• Halvparten av kvinnene jobber deltid.• De arbeider i et tungt og krevende arbeids-

miljø, og er derfor mer utsatt for helseplagerenn andre yrkesaktive kvinner. Kilde: SSB 2009

Helsesektoren

fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 13


En asfaltarbeiders belastingslidelser utløser yrkesskadeerstatning. Menshelsearbeiderne får avslag.

– Det er skammelig urettferdig. Tror po-litikerne at helsearbeidere har så rarehobbyer at de er mer utsatt for belast-ningslidelser?Nestleder i Fagforbundet, Mette Nord,

blir opprørt av å høre Jorunns historie.Ikke minst fordi hun vet at det finsmange helsearbeidere som er blitt utsattfor en ulykke som har snudd opp ned pålivene deres.– Vi kan ikke godta denne forskjells-

behandlingen. Helsearbeidere må ogsåha et sikkerhetsnett.

Jobben tar helsaNord viser til at helsearbeidere jobbermed tunge arbeidsoppgaver knyttet tilløft og stell, ofte i stressende situasjoner,og på en dårlig utformet arbeidsplass. – De jobber med mennesker. Pasienter

og brukere må tas vare på uansett stør -relse og vekt, eller om de er utagerendeeller uberegnelig. Slik reglene er, leggerstaten opp til at man må regne med åbli skadet når man jobber i helsevesenet,sier Nord. Og fortsetter:– Det gjør det heller ikke lett å

rekruttere helsearbeidere.

I 2009 ga Høyesterett en mann rett tilerstatning etter et 50 kilos løft som gikkgalt, fordi det var utslag av en risikofyltarbeidssituasjon. Løftet ble utførtsammen med en kollega. Samme år fikkDagny Gjøse (se side 8) avslag med be-grunnelsen at «det er innenfor det somregnes som normalarbeidsoppgave».– Gjøse løftet en halvt lammet pasient

på 120 kilo på tampen av en ekstremtstresset nattevakt. De kan jo ikke slippepasienten, selv i situasjoner de burdetenke på egen helse. Dommen er et slagi ansiktet på alle kvinner som har slittseg uføre eller blitt skadet etter tungearbeidsoppgaver i sitt arbeid, sier Nord.

Forebygge rovdriftNestlederen mener manglende utbetal-ing for yrkesskader i helsevesenet førertil rovdrift av de ansatte.– Så lenge yrkesskadene ikke får

konse kvenser, har ikke arbeidsgivernenoe økono misk motiv for å minimererisiko, slik man gjør i industrien. Detgjelder både i forhold til sikkerhets-rutiner og ikke minst bemanningsplaner.Det gjelder både trusler om vold og belastningslidelser.– Yrkesskadeerstatning skal være et

sikkerhetsnett for alle som er uheldigeog blir skadet på jobb, fastslår Nord.

Helsearbeidere uten sikkerhetsnett

Turid Tranø (60), StjørdalDe var to som skulle hjelpe en pasient på Malviksykehjem i 1993, men pasienten fikk et drypp dahan skulle reise seg fra toalettet, og falt mot Turid.Hun fikk hele tyngden på arm og skulder, og detsmalt helt opp i nakken. Hun ble sykmeldt, ogskaden ble i ettertid godkjent som yrkesskade.Senere, da hun fikk ettervirkninger, fikk hun ikke gjennomslag for at detvar skadene som var årsak til plagene hennes, tross dokumentasjon fralege og fysioterapeut på at plagene skriver seg fra skaden hun fikk i1993. Hun er i dag 100 prosent ufør. Hun har ikke fått yrkesskade-erstatning fordi det påstås manglende årsakssammenheng.

Petra Schütte (41), BalestrandEn beboer på sjukehjemmet i Balestrandbesvimte, og Petra forsøkte å hindre etstygt fall. Det resulterte i en voldsom strekki nakken. Det ble konstatert prolaps inakken. Hun måtte omskolere seg, og hunklarer å jobbe full stilling til tross for kon-stante smerter. Skaden ble godkjent som yrkesskade, men hunfikk avslag på yrkesskadeerstatning. Trygderetten opprettholdt av-slaget, til tross for at retten påpekte flere feil i Navs saksbehand-ling. Nå vurderer hun å anke Trygderettens avgjørelse tillagmannsretten.

fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 14


Britt Johansen (64), Askøy I mars 2000 var Britt på nattevakt på Kleppestø syke-hjem. En pasient fikk en kraftig sleng, og Britt fikk envoldsom vridning i hofta. Hun ble sykmeldt, og Navgodkjente skaden som yrkesskade.Britt var også tillitsvalgt, og i den forbindelse var hunvitne i en rettssak som Askøy kommune var part i. I rettssalen fikk hun et hjerteinfarkt, og konklusjonen fra legen var at detteskyldtes rettssaken, og at det måtte komme av stress. Hun ble sykmeldtlenge, og hadde fortsatt vondt i hofta. Etter hvert fikk hun innvilget 50prosent uførhet. Britt søkte om yrkesskadeerstatning, men fikk avslag fordibelastningslidelser som stress er unntatt yrkesskadebestemmelsene.

Britt Alfsdatter Lien (62),ElverumBritt ble utsatt for langvaring, passivrøyking på jobb, og ble i 2003 sykmeldtpå grunn av astma. Etter hvert ble hun100 prosent ufør. Hun ble sendt pårundgang til spesialister og trygdekon-tor. I 2009 leste hun en artikkel om arbeidsmiljøavdelingenpå St. Olavs hospital i Trondheim og tok kontakt. Undersøk-elsene bekreftet at hun var blitt syk på grunn av røyking.Britt røyker ikke selv. Hun får nå bistand av Fagforbundet tiloppfølging og anke til Trygderetten.

Jeg hadde mer ennnok med å lære å leve

med nervesmertene, og læremeg til å sitte i rullestolenuten å ta overbalanse.

Kari-Anne Næss (64),TrysilYrkesskaden skjedde på jobb for 10–11 år siden. Hun hadde lengstevakt på jobb i barnehagen. Ulykkenskjedde da hun skulle strekke seg ogsette en tung legokasse på ei hylle.Hun kontaktet lege med en gang ogble sendt på røntgen. Overlegen ville ikke operere henne dadet var 50 prosent sjanse for at operasjonen ville mislykkes.Skaden ble øyeblikkelig meldt av styreren.Hun var sykmeldt i over ett år. Begynte etter hvert i 50prosent stilling. Hun ville jobbe, og klarte det fordi hunhadde hviledager innimellom. Fastlegen søkte om uføre-trygd, og det ble innvilget. Skaden ble etter hvert godkjentav trygdekontoret som yrkesskade, men hun har ikke fåtterstatning fordi Nav mener hun hadde ryggplager før hend-elsen.Hun syntes det verste er å ikke bli trodd av Nav, tross at

det skjedde på jobb med vitner til stede, og legen har også bekreftet at ryggskaden skyldes hendelsen.

Raof Hossain Mohammed(37), HarstadRaof arbeidet med enhjemmeboende, blind person medutviklingshemning. Skaden skjedde i2004, på vei hjem fra klientens jobbpå en vernet bedrift. Klienten bleutagerende, og da Raof og en kollega skulle hindre at hanløp ut i veien, falt Raof. Begge ble sendt til sykehus. Raofgjorde alt han kunne for å være på jobb, men var mye syk.Nå er han 100 prosent ufør. To ganger har han fått godkjentsaken som yrkesskade. Forsikringsselskapet til Harstad kom-mune godtok ikke dette, og sendte saken til egen spesialist,som var negativ til yrkesskade – uten engang å ha sett Raof.Saken er nå i Trygderetten.

fel_08-15_Layout 1 10.03.11 10.06 Side 15


Assistent Bente Finbråten smiler alltid til både

kolleger og beboere på Greverud syke-hjem. Nå har hun grunn til å smile ekstrabredt. Når kommunen har overtatt

driften, går hun over på avtalen som Oppegård har med kommunenes arbeidsgiver- og interesse-organisasjon KS. Dermed fyker hun opp fra 142kroner i timelønn til 168,58, som er satsen for en an-satt med over 20 års ansiennitet, men uten formellkompetanse.I tillegg øker ulempetillegget på kvelden med mel-

lom 12 og 23 kroner timen, mens ulempetillegget ihelgene øker med 11 kroner timen.Også det hjelper godt på for Bente som har en 80

prosents stilling med én kveldsvakt i uka og vakthver tredje helg.

Mer rettferdig lønnssystem– Dette er veldig deilig for meg, sier Bente. Hun hartidligere jobbet doble vakter når det har vært nød -vendig ved sykdom og liknende, men syns hun er

blitt litt for gammel til det. Nå går hun i en ryddigturnus. Hun visste at noen jobbet veldig mye, menante ikke omfanget av ulovlig arbeidstid ved syke-hjemmet før det ble avslørt i mediene.En annen som kommer til å få vesentlig mer inn

på lønnskontoen hver måned, er Ingvild Frogner.Hun er for tida sykmeldt på grunn av et lårhals-brudd, men når hun er tilbake i jobb på et kom-munalt drevet sykehjem, har hun gått opp fra 156kroner til 184,34 kroner timen i grunnlønn.Ingvild jobber mye kvelds- og helgevakter, og med

en ny KS-tariff vil hun også få høyere tillegg for dissevaktene. – Jeg har i flere år ment at vi hadde et urettferdig

og individuelt lønnssystem ved sykehjemmet, medbetydelige forskjeller mellom de ansatte. Dette harvært til stor frustrasjon for meg, men når jeg tok detopp med ledelsen på sykehjemmet, fikk jeg beskjedom at det i blant kunne være sunt å skifte beite...,forteller hun.– Nå gleder jeg meg over at vi får et mer åpent og

Da Oppegård kommune overtok driften av Greverud sykehjem 16. mars, fikk flere av de ansatte et lønnsløft som de knapt kunne drømt om.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

MER Å RUTTE MED:Bente Finbråten gårkraftig opp i lønn og vakttillegg nårOppe gård kommuneovertar Greverudsykehjem.

� � I mai 2010 skrev Fagbladet om at ansatte ved Ammerudlunden sykehjemjobbet doble vakter uten overtidsbetaling. Sykehjemmet drives av Adecco. � � Sykehjemsetatens fagforening tok opp forholdene med både Adecco ogsykehjemsetaten i Oslo kommune uten å komme noen vei. I et leserinnlegg iFagbladet hevdet Adecco-direktør Bård Kristiansen at ingen av de ansatte vedAmmerudlunden kjente seg igjen i Fagbladets beskrivelse. � � Da NRK dokumenterte grove brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelseri februar, ble det fart i saken. 22. februar brøt Oslo kommune kontrakten medAdecco om drift av Ammerudlunden sykehjem og overførte driften til det kom-munale foretaket Oslo Omsorg KF. � � I kjølvannet av avsløringene ved av Ammerudlunden har det kommet fordagen liknende forhold også ved de Adecco-drevne sykehjemmene Midtåsen-hjemmet i Oslo og Greverud sykehjem i Oppegård. � � 24. februar vedtok formannskapet i Oppegård kommune å bryte kontrakten med Adecco om drift av Greverud sykehjem. Ifølge rådmann Harald Toft har ansatte ved sykehjemmet jobbet opptil 21,5 timer i døgnet i

enkelttilfeller og opptil 20 dager i strekk uten fridager. Rådmannen menerkommunen aktivt er blitt ført bak lyset av Adecco Helse.� � 23. februar sa direktør Bård Kristiansen i Adecco Helse opp sin stilling.Han innrømmet at han hadde kjent til forholdene ved sykehjemmene i Osloog Oppegård i lang tid. � � 25. februar beslutter Arbeidstilsynet i Oslo å politianmelde Adecco Helsefor grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. � � De seks Grenland-kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble, Drangedal,Kragerø og Siljan kommer ikke til å forlenge sine avtaler med Adecco når degår ut 7. april.� � I Klæbu i Sør-Trøndelag er det påvist brudd på arbeidsmiljøloven ved detAdecco-drevne sykehjemmet. Kommunen avventer Arbeidstilsynets rapportfør det blir bestemt om avtalen med selskapet skal sies opp.� � I mars startet Arbeidstilsynet en stor aksjon i bemanningsbransjen. – Viventer å finne regelbrudd, men vil ikke forhåndsdømme noen, sa direktørIngrid Finboe Svendsen til Dagsavisen. Aksjonen gjelder i første omgang helse-sektoren, men også renholdsbransjen, restaurantbransjen og byggebransjenskal undersøkes.

fel_16-19_Layout 1 10.03.11 12.12 Side 16


rettferdig lønnssystem, sier Ingvild, som sammenmed Bente Finbråten understreker at de alltid haropplevd arbeidsmiljøet og tonen mellom de an-satte på sykehjemmet som svært god.

Vanskelig å dokumentereDe ansatte ved Greverud har i stor grad vært individuelt lønnet, og flere har fått mer enn pleie-og omsorgsoverenskomsten som det privatdrevnesykehjemmet brukte. Det er derfor ikke alle vedGreverud som kommer til å oppleve tilsvarendelønnsløft som Bente og Ingvild. Alle kommerderimot til å få en mye bedre pensjonsavtale enntidligere fordi de går over til KS-tariffen.Da Adecco-saken eksploderte med avsløringer

av dobbeltvakter og ulovlig overtid på Ammerud -lunden i Oslo, var det mange som spurte seg hvor-for organisasjonene ikke hadde reagert på for-holdene tidligere.– Vi fikk bekymringsmeldinger fra Greverud,

men ingen av de ansatte var villige til å fronte

Oslo kommune rydder oppFagforbundets medlemmer på Ammerudlunden ogMidtåsen går over på tariffavtalen som forbundet harmed Oslo kommune når sykehjemmene overtas avkommunen. De blir også innmeldt i samme pensjons-ordning som de øvrige ansatte i kommunen.– Vi er godt fornøyd med at Oslo kommune rydder

opp. Når våre 101 medlemmer går over på de kom-munale avtalene, vil det gi dem generelt sett bedrebetingelser og en mye bedre pensjonsordning, sierlederen i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden.Hun opplyser at forbundet i Oslo nå jobber på

spreng for å få oversikt over alle medlemmensarbeidskontrakter og betingelser for å finne ut hvasom skal meldes inn som krav til kommunen.

KS vil kartlegge sosial dumpingNorske kommuner bruker hvert år store summer påvikartjenester fra private bemanningsselskaper. Nå vilKS ha svar på om pengene går til sosial dumping. – Det er kommunenes ansvar at vikarene får denlønna de har krav på, og at arbeidsmiljøloven over-holdes. Vi vil finne ut om kommunene har gode noksystemer for å ivareta dette, sier direktør for arbeidslivPer Kristian Sundnes, i KS til NTB.

Tidligere Frp-er tror ikke på privat omsorgEks Frp-politiker i Oppegård, Finn Mobæk, var over-bevist om at private selskaper kunne drive sykehjembedre enn kommunen selv. Men det var før morenhans flyttet til Adecco-drevne Greverud sykehjem.– De ansatte var omsorgsfulle og dyktige. Proble -

met var at det hele tiden så ut til å være for dårlig bemanning, sier han til Østlandets Blad.– Personlig er jeg litt usikker på om dette med anbudpå sykehjem er rette veien å gå. Her er det snakk omliv og helse, sier den tidligere Frp-politikeren.

<

fel_16-19_Layout 1 10.03.11 12.12 Side 17


dette. Derfor var det ikke mulig å gjøre noe. Deri-mot klarte vi å dokumentere at sykehjemmethadde en turnus som var ulovlig. Da vi påpektedette overfor sykehjemmet og kommunen somoppdragsgiver, ble den endret, sier Kristine JelstrupThomsen og Bente Stokker Knutsen som begge erhovedtillitsvalgte for Fagforbundet i Oppegård.– Selvsagt burde vi ha gått videre og sjekket

timelistene til våre drøyt 30 medlemmer på Greve -rud. Det kunne ha avdekket og dokumentert degrove bruddene på arbeidsmiljøloven. Men da villevi ha vært avhengig av hvert enkelt medlem for åfå tilgang til listene. – Saken er så alvorlig at vi kanskje burde ha gjort

det. Men dette var det umulig å vite før etterpå. Deter alltid lettest å være etterpåklok, sier de.Samtidig har organisasjonene et godt samarbeid

med kommunen, og i løpet av de siste årene harde gitt bekymringsmeldinger, selv om de ikke harvært dokumentert.– Jeg tror i alle fall at disse «dryppene» gjorde

det lettere for kommunen å handle effektivt og taen rask beslutning da avtalen med Adecco ble sagtopp, sier Bente Stokker Knutsen.

Den siste tida før kommunen overtok driften avsykehjemmet, har hun brukt mye tid på å utarbeidenye turnuser, slik at de ansatte skal få en mykestmulig overgang, samtidig som alt arbeid skal skjeinnenfor rammen av lov- og avtaleverk.

FORNUFT: Fagforbundets hovedtillitsvalgte, Kristine Jelstrup Thomsen (t.v.) og Bente Stokker Knutsen, håper og trorat Oppegård styres av fornuftige mennesker, og at det derfor ikke blir noen ny konkurranse om sykehjemsdrift.

Får tarifflønn ogetterbetalingDirektør Anders Øwre-Johnsen iAdecco Norge lover at alle somhar jobbet ubetalt overtid skal fåetterbetalt det de har krav på.Samtidig lover han at alle somjobber i Adecco skal få tariff -lønn.– Vi kan ikke leve med et om -

dømme om at vi betaler våreansatte uanstendig dårlig, saØwre-Johnsen på en pressekon-feranse i begynnelsen av mars.

Helsekroner til SveitsAmmerudlunden sykehjem, derAdecco-skandalen startet, er eidav Oslo kommune, men bledrevet av selskapet Adecco HelseAS Ammerudlunden, som igjener eid av Adecco Helse AS.Adecco Helse er eid av

Adecco Norge AS, som igjen ereid av Olsten Norway AS.Helt på toppen av denne

kjeden troner det sveitstiske sel-skapet Adecco SA der familienJacobs eier mesteparten gjen-nom selskapet Jacobs HoldingSA.Ifølge FriFagbevegelse ut-

betalte selskapet nesten 1,4 mil -liarder kroner i utbytte til eiernei 2009.Adecco Norge har de fire siste

årene tilført selskapet 104millioner kroner i konsernbidrag.Rundt to tredeler av dettekommer fra Adecco Helse.

LA SEG FLAT: Adecco-direktør Anders Øwre-Johnsenlover at alle som har krav på overtid skal få etterbetalt,og at alle skal få tarifflønn.

fel_16-19_Layout 1 10.03.11 12.12 Side 18


Reis med hjerte, hjerne og holdning

Vietnam - fra Hanoi til SaigonOpplev vakker natur, livlige markeder, sjarmerende byer og pulserende metropoler �� !�� !�� !"!�!� �� !�

� � !�� !� � � � ! � �!� � �� Les mere på www.albatros-travel.no/fag

Hoi An

Halong-bukten

Mekong-elven

HANOI

Saigon

Can Tho

HueTHAILAND

KAMBODSJA

VIETNAM

LAOS

SuksessEkstra

avgang

Tror på fornuftIfølge Fagforbundets tillitsvalgte skal Greveruddrives av kommunen i alle fall ut 2012. Menspesielt Frp i kommunen presser på for mer kon-kurranse.– Det er takket være at Greverud var kon-

kurranseutsatt at kommunen hadde styringsverk-tøy til å avdekke slike grove forhold, sier JarleØrnebo som er partiets listetopp ved kommune -valget til høsten.Både Kristine Jelstrup Thomsen og Bente

Stokker Knutsen håper politikerne tenker seg omfør de inviterer til ny konkurranse.– Vi velger å tro at det sitter fornuftige

mennesker og styrer kommunen, og da er det ikkesikkert det blir noen nye konkurranser om syke-hjemsdrift, sier de.

Uegnet for konkurranseFagforbundets nestleder, Geir Mosti, syns ikkeAdecco eller andre private selskap som mister kontrakter med sykehjemsdrift, skal få noen nyesjanser.– De forholdene som nå er avdekket viser den

galskapen som vi har advart mot i årevis. Pleie- ogomsorgssektoren er helt uegnet for denne typenkonkurranse, og når store internasjonale selskaperskal konkurrere på pris, er det nettopp det som nåer avslørt som blir resultatet, sier han.– Det er jo ikke så mye annet enn de ansattes

lønns- og arbeidsforhold det går an å presse prisenpå. Dermed er det nettopp det som blir gjort, sierhan.

Politisk ansvarMosti er opptatt av at de siste ukenes avsløringerikke bare handler om de private selskapene, menom politiske beslutninger.– I mange kommuner, blant annet Oslo, har det

vært en ønsket politikk å tillate Adecco og andreselskaper å konkurrere om sykehjemsdrift. Nå målokalpolitikerne gå i seg selv og spørre om det varslike uanstendige forhold de ønsket seg da destemte for konkurranse, fortsetter Mosti og menerkonkurranse om offentlige tjenester og Adecco- avsløringene kommer til å spille en viktig rolle ihøstens lokalvalgkamp.Samtidig mener han at sentrale politikere i de

rødgrønne partiene må ta et tydelig grep og viseforskjellen på borgerlig og rødgrønn politikk nårdet gjelder offentlig pleie og omsorg.– Regjeringen klarte å stoppe utviklingen med

privatskoler i Norge ved å lage regler om utbytte.Det samme kan gjøres innenfor pleie- og omsorgs-sektoren, mener nestlederen.– Da sier bemanningsselskapene at det ikke er

grunnlag for å drive sykehjem i Norge?– Samfunnsmessig sett kan jeg ikke skjønne at

det er noe problem, sier Geir Mosti.

UEGNET FOR KONKURRANSE: Fagforbundets nestleder,Geir Mosti, mener Adecco-saken og avsløringene i ogsåandre bemanningsbyråer viser at sykehjemsdrift ikkeegner seg for konkurranse.

Ikke bare AdeccoArbeidstilsynet har avdekketbrudd på arbeidsmiljølovenogså ved andre bemanningssel-skaper. En ansatt fra vikarbyråetProsum har vært på arbeid 103timer i uka med Bøn sykehjem i Eidsvoll i Akershus. Sykehjem -met er eid og drevet av sel-skapet Incita som også drivervikarbyrået Prosum. Flere tilsyn i Incita-systemet har avdekket atdet bare unntaksvis er utbetaltovertidstillegg, og at det ikkehar vært hvilepauser mellomlange vakter.

Ekstern granskingAdecco har engasjert advokatJan Fougner (bildet) til å lede enekstern gransking av selskapet.– Det er tre spørsmål jeg ønskerå finne svar på, sier Fougner: Er det flere brudd på arbeids -

miljø lovgiv -ningen enn desom allerede er avdekket?Er brud dene

begrenset tilAdecco Helse

eller gjelder de også andre virksomheter?Er bruddene resultat av en

serie enkeltstående feil, eller erde resultat av bevisste beslut-ninger i Adeccos norske ledelse?Ifølge Fougner kommer

gran skingen til å ta mellom toog tre måneder.

Fagbladet har dekket Adecco-skandalen løpende på nettet. På www.fagbladet.no finner du mer stoff og kan følge utviklingen i saken.

fel_16-19_Layout 1 10.03.11 12.13 Side 19


Matdronninga

På denne årstida drømmer hun mest omskrei. Men Ingrid Espelid Hovig harogså en drøm om at gamle menneskerskal få spise når de er sultne.

PortrettetTekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

– Du får skrive at det er Ingrid til høgre!Ingrid Espelid Hovig er akkurat foreviget

ved siden av en diger skrei. Hos fiske -handler Fjelberg er det formiddagsstille, ogkrabbekakene serveres rett fra stekepanna.- Mmm..., sier matdronninga med en

inderlighet bare hun kan frambrige over detenkle, det sunne og det ujålete. Det glimteri de blå øynene.

Vi er mange som syns at vi kjenner henneetter alle årene i Fjernsynskjøkkenet påNRK. Også den unge servitøren på kaféentvers over gata. - Ingrid pleier alltid å sitte ved vinduet

der. Frogner har vært Ingrid Espelid Hovigs

hjemmebane i over 50 år. Her bor hun medfullt navn og nummer i telefonkataogen. Tilog med tittelen står oppført, så ingen skalvære i tvil; husstellærer.

Så kimer det vel både dag og natt?- Nei, det er aldri ubehageleg. Men eg får

mange brev og telefonar, og eg prøver åsvare så godt eg kan.- Svarer du alle?- Helsingar til bursdagar og slikt, det

greier eg ikkje å svare på. Men elles. Til julfår eg jo mange telefonar, særleg om svorenda veit du. Eg drar aldri ut pluggen.- Eg har ei kjensle av at mange meiner at

dei kjenner meg. Men det er ikkje eg som erkjendisen, det er maten i Fjernsyns-kjøkkenet.

Mens folk flest blir stadig feitere, stillerIngrid Espelid Hovig stadig i fluevekt-klassen. I motsetning til oss andre, leverhun da også som hun prediker.- Ja, eg gjer det. Eg har det same kost -

haldet som vi brukte heime på Askøy, sierhun, og begynner begeistret på leksa vi harhørt før: grovbrød, fisk og grønnsaker, femom dagen og havregrøt til frokost.

Det er lidenskap i hver stavelse, men hunløfter ikke pekefingeren mot kostholdsfor-fallet i befolkningen. Tvert imot, hun lenerseg bare framover og nærmest hvisker overbordet:- Det er altfor mange freistingar. - Eg ser små barn med pengar i lomma

som kjem i kiosken og fyller posar medgodteri. Eg undrast av og til på kva slags råddei har fått med seg heimafrå.- Hender det du hvisker dem et lite

kostholdsråd i øret?- Nei, gamle damer gjer ikkje slikt. Men

kanskje om eg blir 90.

Idet vi kommer inn på alderdommen,skjer det plutselig et taktskifte i intervjuet.Ingrid Espelid Hovig blir skarp, og inntar et øyeblikk rollen som intervjuer:- Er fagrørsla oppteken av at det er

mangel på helsepersonell? Det er ikkjemange nok hender til å ta seg av dei gamle,men dette blir det berre snakka om før val –då må vi vise at vi verdset dei gamle. - Politikarane veit ikkje kva dei snakkar

Ingrid Espelid HovigAlder: 87 år

Yrke: Husstellærer, folkeopplyser og forfatter

Aktuell: Statens ernæringsråd kom nylig med nye kostholdsråd,

de samme som Ingrid Espelid Hovig har misjonert for i alle år.

fel_20-22_Layout 1 10.03.11 08.43 Side 20


fel_20-22_Layout 1 10.03.11 08.43 Side 21


Portrettet

om. Det høyres ut som om gamle er blitt eibelasting, dei er for mange, og dei blir forgamle. Det høyres ut som om dei helst vilbli kvitt dei.

Barns matvaner ligger kostholdsekspertensærdeles tett på hjertet. I embets medfør harhun besøkt skoler over hele landet, og hunliker ikke det hun ser:- Det er skremmande mange som går

heimafrå utan verken frokost eller mat -pakke.- Ifølje barna hadde ikkje foreldra tid,

eller dei var gått på jobb før barna gjekk påskolen. Det er forferdeleg trist å høyre. Egvet ikkje korleis vi kan klare å endre på det.

Askøy-jenta i henne tillater seg et øye-blikk å drømme seg tilbake til barndom-mens kjøkken, til tryggheten der det alltidvar mat å sette på bordet.- Mat handlar om omtanke. Og det er

store skilnader. Nokre kjem heim til tomtkjøleskap, mens andre finn ein lapp med«Glad i deg» i matpakka si.

I lærerfamilien på Askøy manglet det ikkepå omtanke, og én ting var det aldri tvil om:Alle de fem barna skulle ha seg en utdan -ning. Det var ingen forskjeller på gutt ogjente i så måte.

Interessen for mat våknet tidlig, og medflere tanter som var lærere, ble veien frammot Statens lærerinneskole i husstell staketut tidlig. Her fikk for øvrig unge Ingrid justert kostholdet sitt til å bli enda mer

optimalt – det ble slutt på hvitt i kaffen. - Heime skumma vi alltid fløyten av

mjølka, for fløyten skulle vi ha i kaffien. På husstellsskulen var det berre skummamjølk.

Ingrid Espelid Hovig debuterte på NRK i1956, og i år er det 15 år siden hun bletakket av fra statskanalen. Noe pensjonistlivhar hun ikke lagt seg til. Som «ambassadør»for Statens ernæringsråd har hun stadigvært på reisefot, og hun er i tillegg bådekokebokforfatter og konsulent påGyldendal. - Eg har hatt det travelt dei siste åra. Det

er eit privilegieum. Eg kjedar meg aldri i

mitt eige selskap. Når eg skriv bøker, blirdet lange dagar, fra tidleg morgon til seintpå kveld. Ja, eg må det. Eg jobbar sikkertseint, men eg må bruke dagen.

Akkurat nå er det oversettelse av stjerne -kokk Jamie Olivers siste kokebok som stårpå programmet, en av de mange ungekokker som omtaler Ingrid Espelid Hovig i

svært rosende ordelag. Og beund ringen ergjensidig:- Jamie, ja, han er ein søt og snill mann.

Den som prøver å grave i Ingrid EspelidHovigs privatliv, kommer ikke langt.- I en alder av 87 år er det kanskje på tide

å skrive sin selvbiografi?Hun rister på hodet så de grå krøllene

vibrerer.- Det er ikkje aktuelt. Dei som vil vite

noko om meg, dei veit det. Eg har ikkjenoko spanande å fortelje, og eg kjem aldritil å skrive sjølv. Eg veit ikkje om askøy -væringar brukar å skrive sjølvbiografiar, sierhun bestemt.- Når man kan skrive i Snåsa, kan man

vel skrive på Askøy?Smilet er tilbake.- Å Snåsa-mannen, han er veldig hygge -

leg. Vi er jo på Gyldendal begge to.- Fikk han lagt hånd på deg?- Nei, det kunne ikkje falle meg inn å be

han om råd. Eg har vore så heldig at egikkje har hatt bruk for det.

Alderen ser ikke ut til å tynge Ingrid Espelid Hovig selv. Men hun er bekymretfor kostholdet mange eldre blir påtvunget.- Det er sjokkerande at gamle folk ikkje

skal få mat fra middag klokka fem tilfrokost klokka ni neste morgon. Det blir

snakka mykje om at gamle erfeilernærte og underernærte. Deter klart dei blir underernærte omdei ikkje får mat.

Politikere uten forstand påkosthold får det glatte lag:- Frp meiner heimesjukepleien

skal bruke 15 minutt på å vaske,lage mat og rydde, men ser ikkjeat den gamle også skal ha tid til å få i seg maten. Eg blir verkeleg

opprørd over dette.- Frykter du selv hjelpeløsheten?- Eg må berre sjå i augo at ein dag er det

min tur. Men eg trur ikkje det ligg til meg å bli deprimert. Ein må ta dagane som deikjem. Men det er ikkje ei lysteleg framtid.For å seie det som Wenche Foss: Eg harframtida bak meg.

«Frp meiner heimesjukepleienskal bruke 15 minutt på å vaske,lage mat og rydde, men ser ikkjeat den gamle også skal ha tid til å få i seg maten.»

fel_20-22_Layout 1 10.03.11 08.43 Side 22

Fagbladet mars 2011

Navn: ................................................................................................................................................

Adresse: ...........................................................................................................................................

Postnr/sted: ...................................................................................................................................

Telefonnr: ........................................................................................................................................

e-post: ..............................................................................................................................................

Art.nr 111 Tynn elastisk bomullsokk

Kløfri merinoull - svært slitesterk 60% merinoull, 35% polyamid, 5% Lycra®

Kløfri merinoull 80% merinoull, 15% polyamid, 5% Lycra®

Art.nr 113 Tynn ullsokk

Art.nr 115 Ullsokk

Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt.

Klip

p ut

>>

VARENE SKAL SENDES TIL:

<< Klipp ut

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk33-3536-3940-4445-48

FargeStørrelse

Hvit

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk................5-pk33-3536-3940-4445-48

FargeStørrelse

Hvit

Organisasjonsnr. 878684702Postboks 333 - 7301 ORKANGER

Nettbutikk: www.ametrine.no

SOKKERIKKE

Lett og behagelig - slitesterk80% bomull, 15% polyamid, 5% Lycra®

GRATISved bestilling av 5 pakker sokker

eller flere. Ved mindre antall kr 69,- i frakt/omk.

................2-pk

................2-pk

................2-pk

................2-pk33-3536-3940-4445-48

Størrelse

Vent litt, jeg vil gjerne ha en prøvesokk før jeg bestiller, send prøve på

Bomullsokk

Tynn ullsokk

UllXtra sokk

For én pakke med 5 par:

,tillsvarer kun 33,80 pr par





Ypperlig også

for personer med diabetes

KKSOKKIKIK

KERKERKKEKKE

. 878684702ganisasjonsnrOrostboks 333 - P ANGER7301 ORK

IKIK

KKEKKE

:

lipp ut og postlegg. Kessevn/adryll inn din bestilling og naF

kNettbutik.no.ametrinewww

,,t uner karrer killsvvar 33, 0 pr par80

y

ede betaltoen er allertporar, svpp ut og postlegg

<< Kl

F

5-pk 5-pk 5-pk

................ kp-5 ................ kp-5 ................ kp-5 ................33-3536-39

gearFeelserørtS

Hvit

. betalt

ipp ut<< Kl

5-pk 5-pk

................ kp-5 ................ kp-5

erkestt slitærløfri merinoull - svKacry, 5% Lamid, 35% polyinoull60% mer ®

erkestett og behagelig - slitLa®cry, 5% Lamid, 15% poly80% bomull

t uner karrer killsvvar 33, 0 pr par80

p p


y

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................

................ kp-5 ................ kp-5 ................ kp-5 ...

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................

................ kp-5 ................ kp-5 ................ kp-5 ...33-3536-3940-4445-48

gearFelserørtS

Hvit

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................

................ kp-5 ................ kp-5 ................ kp-5 ................

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................36-3940-4445-48

................5-pk ................5-pk

................ kp-5 ................ kp-5

................5-pk ................5-pk

................ kp-5 ................ kp-5

................5-pk ................5-pk

................ kp-5 ................ kp-5

................5-pk ................5-pk

løfri merinoullKacry, 5% Lamid, 15% polyinoull80% mer ®

ne

, jeg vil gjert littenVha en ør jeg k fesokvø pr

e på d b tiller

komullsokB

ynn ullsokT

p p


TISAATISGRv 5 ed bestilling av

r 69,- i frtall ke aned mindrV. eeller fler

k

kynn ullsok

pp g

å Y or personer medpperlig ogsåY

fesdiabet

v 5 p kerpak ker sok.akt/omkr 69,- i fr

................2-pk

................ kp-2

................2-pk

................ kp-233-3536-3940-4445-48

elserørtS

vn:Na ..........................................................................................................................................

esse:drA ..........................................................................................................................................

ed:ostnr/stP ...................................................................................................................................

:onnrelefTTelef ........................................................................................................................................

-post:e ...........................................................................................................................................

TIL:SENDES SKALARENE VVARENE

e påvø, send prbestillerr, send prka sokUllXtr

..........................................................................................................................................

..........................................................................................................................................

...................................................................................................................................

........................................................................................................................................

...........................................................................................................................................

r 69,- i frk

................................................................................................................................................

...........................................................................................................................................

...................................................................................................................................

........................................................................................................................................

..............................................................................................................................................

r 69,- i fr

-post:

Klip

p ut

>>

AM

ETR

INE A

Sarsen

din

g 9

086

vS0098 O

slo

1Fagbladet mars 201

• omtanke •solidaritet •samhold

Sykepleierkonferanse

Tid: 24. mai 2011

Sted: Sal A, Oslo kongressenter

Målgruppe: Sykepleiere i sykehus og kommune.

Kostnader: Fagforbundet dekker utgifter til deltakelse på konfe -ransen og utgifter til reise for sine medlemmer. For syke-pleiere som ikke er medlemmer i Fagforbundet kosterkonferansen kr. 1900,-

Møteleder: Sissel M. Skoghaug

10.30 Åpning v/ Kjellfrid Blakstad, leder i Seksjon helse ogsosial sentralt i Fagforbundet, og med i ForbundsstyretsArbeidsutvalg.

Møteleder Sissel M. Skoghaug, leder av Syke pleier -nettverket i Fagforbundet.

Presentasjon av samhandlingsreformen – Hvilke øktekrav til kompetanse ved samhandlingsreformen v/ TordDale politisk rådgiver i Helse- og omsorgsdeparte-mentet.

Qigong, pauseinnslag under konferansen v/WencheSanders, instruktør i medisinsk qigong.

Etikk v/ Lillian Lillemoen, forsker/dr.polit, Senter for medisinsk etikk, UiO.

Smertebehandling hos demente v/ Bettina Husebø,post doktor ved UiB.

12.45–13.30 Lunsj

13.30 Stand-up

Pasienter med kroniske lidelser – Fremtidens arbeids-former og forsvarlighet v/ Helsedirektoratet

Effektiv drift av sykehus, v/ Erik Fosse, professor ogavd.overlege ved Rikshospitalet

Kvinner og hjertesykdom v/LHL

18.00 Slutt

Link til påmelding:http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3059

Sykepleiere i fremtiden– rett person på rett plass

fel_23_Layout 1 08.03.11 13.47 Side 23


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Arvid TønnesenTariffAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljø loven og ferieloven.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Jeg har tatt videreutdanning innenKropp og selvfølelse, som er et klinisk kompe -tanseutviklingsprogram om spiseforstyrrelser. Utdanningen ble i sin helhet dekket økonomiskav Helse Midt-Norge i samarbeid med minarbeidsplass, og jeg fikk avspasert arbeidstid fraarbeidsgiver. Jeg har jobbet med spiseforstyrrelseri 13 år, og ser på dette som høyst relevant utdanning for min jobb. Videreutdanningen omfattet 17 kursdager og 50 timer klinisk vei -ledning fordelt på tre semestre med avsluttende eksamen (bestått). Gir slik videreutdanning retttil økt lønn? ST

SVAR: «Dersom det i mellomoppgjøret 2011gjennomføres B-dels forhandlinger, skal de lokale

parter hensynta de lønnsmessige endringer somfølger av kompetansekartleggingen.Dersom det ikke gjennomføres B-delsforhand-

linger, skal kostnadene ved slike endringerkartlegges og inngå i lønnsglidningen.Partene anbefaler at slik lønnsmessig endring

gis opp til 20.000 kroner for inntil ett års relevantvidere-/etterutdanning. For relevant videre-/etter-utdanning av kortere varighet ned til tre måneder,benyttes lønnsrelasjonen forholdsmessig.»Din videreutdanning må vurderes i forhold til

ordlyden i denne protokollen. Vi vil heller ikkeunnlate å nevne at det i samme protokoll er uttaltat lønnstillegg kan gis i perioden. Ta opp sakenmed tillitsvalgte.

Arvid Tønnesen, rådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet

Uttelling for videreutdanning

SPØRSMÅL: Alle snakker om atstrømmen blir dyrere enn noen gang iår. Bør jeg frykte høye strømpriser?Og er det noe jeg kan gjøre selv for åholde strømkostnadene under kontroll?

Jarle, Levanger

SVAR: Jeg er ingen spåmann, mendet er i hvert fall to ting du kangjøre for å unngå sjokk nårstrømregningen kommer:Redusere strømforbruket og byttetil en billig strøm leverandør.Å senke innetemperaturen en

grad eller to om dagen, ogkanskje enda mer om natta, girgarantert utslag på strømforbruket.Det er nemlig oppvarming som utgjørden største delen av strøm kostnadene.Varmepumpe og etterisolering er oftesvært lønnsomt, men krever en større investering før du ser at strømregningenkrymper.Det er lett å bytte strømleverandør. Den nye

leverandøren ordner alt det praktiske for deg.Du kan gjøre som meg, bestille Topp 5-garanti

fra Norgesenergi gjennom LOfavør. Da er dugarantert at din kraftpris på årlig basis alltidvil være blant de fem rimeligste i landet.Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Dyr strøm

fel_24-25_Layout 1 10.03.11 10.10 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Hva det vil si å ha«oppsatte pensjonsrettigheter»?

SVAR: Når en arbeidstakerslutter i en kommune eller annenvirksomhet som har offentlig tjenestepensjonsordning, harvedkommende rett til en oppsatteller framtidig pensjon nårfaktisk opparbeidet medlemstider minst tre år.Oppsatte pensjonsrettigheter

omfatter alderspensjon, uføre -pensjon og etterlattepensjon (her-under barnepensjon). En personmed oppsatte pensjonsrettighetervil som hovedregel få sin alders-pensjon utbetalt tidligst fra fylte67 år. Unntaket er de som harsluttet i stilling med særalders-grense. Selv om særaldersgrensener 60, 63 eller 65 år, vil en opp-satt rett til alderspensjon ikke bliutbetalt før fylte 65 år.Størrelsen på den oppsatte

pensjonen beregnes etter to for-skjellige regelsett, avhengig avom arbeidstakeren ble medlem avKLP før eller etter 1. januar 1974.(Statens pensjonskasse før 1.januar 1967.) For eksem pel vilfire års medlemskap bli beregnetsom 4/30 opptjening.Medlemskap etter oven nevnte

datoer følger et annet beregnings-system.Pensjonen vil da bli beregnet

etter forholdet mellom faktiskopptjeningstid og den opptjenings-tida vedkommende kunne haoppnådd ved å være medlemfram til aldersgrensen. Denmulige opptjeningstiden kanlikevel ikke settes til kortere enn30 år og lenger enn 40 år. Et eksempel kan illustrere

dette: A begynte i en offentligvirksomhet da han var 35 år. Hanslutter fem år senere. Han kunneha arbeidet til han var 70 år (stil-lingens aldersgrense). Han kunne

med andre ord ha oppnådd 35års medlemstid. Med et opp-regulert pensjonsgrunnlag på400.000 kroner ville hans alders-pensjon ved fylte 67 år ha blitt:Kr 400.000 x 0,66 x 5/35 =37.714 kroner. Pensjonen samordnes med

folketrygden, og levealders -justeres med forholdstallet forvedkommendes årskull. Til hørervedkommende 1944-kullet er for-holdstallet 1,005. Ved å utsettepensjonsuttaket i én måned vil enunngå levealdersjusteringen.Det er viktig at tidligere

offentlig ansatte har oversikt oversine oppsatte rettigheter. Detgjelder ikke bare av hensyn tilframtidig alderspensjon, menogså dersom vedkommende blirufør. Dersom en er tilstått uføre -pensjon fra folketrygden, vil enoppsatt rettighet også utløse retttil uførepensjon med sammeuføregrad som i folketrygden. Dersom en tidligere offentlig

ansatt gjeninntrer i stilling i offentlig sektor, gjenopptasmedlemskapet på vanlig måte, ogtidligere opptjening medregnes.Det spiller ingen rolle om virk-somheten er kommunal, statligeller annen virksomhet så lengevirksomheten er underlagt over -føringsavtalen. Ved endelig pensjonering vil periodene/ -medlemstida fra flere arbeids-givere bli slått sammen, og blilagt til grunn ved beregningen av pensjonen.En slipper med andre ord

privat sektors system medseparate fripoliser fra ulikearbeidsgivere. Fripoliser er dess -uten gjennomgående vesentligdårligere regulert enn oppsatterettigheter i offentlige tjeneste -pensjonsordninger.

Arvid Tønnesen, rådgiver

i forhandlingsenheten i Fagforbundet

SPØRSMÅL: Jeg bruker boligsparing for ungdom,BSU, for å skaffe egenkapital til min første bolig. Nåhar jeg byttet bank, og da jeg var i den nye banken forå opprette en BSU-konto der, fikk jeg beskjed om atdet ikke gikk fordi jeg hadde hatt en BSU-konto i enannen bank tidligere. Stemmer det? Hvilke regler erdet egentlig som gjelder? Ida

SVAR: Du kan bare opprette BSU-konto en gang. Det er det dessverre mange som ikke er klar over. Hvisdet er et år du ikke ønsker å spare, kan du ta en pausei sparingen, men du må altså ikke si opp kontoen. Da får du ikke flere sjanser. Det er imidlertid ikke noe problem å flytte BSU-

sparingen fra en bank til en annen. Din nye bankordner det for deg. Hvis BSU-avtalen brytes ved atman sier opp kontoen og bruker pengene til noe annetenn boligkjøp eller nedbetaling av boliglån, må skatte-fradraget du har fått som følge av BSU-sparingen din betales tilbake.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Pensjonsrettigheter

Boligsparing forungdom i ny bank

fel_24-25_Layout 1 10.03.11 10.10 Side 25

Nyheten og suksessen med kvalitetskom-muneprogrammet har nådd Sverige, og i februar var en delegasjon fra Miljøpartiet deGrønne i Norge for å få vite mer om dennemåten å organisere kommunale tjenesterpå. Partiet ønsker å prøve ut blant annettrepartssamarbeid i Linköping kommune,men vil sannsynligvis trenge hjelpe fralokale velgere i høstens valg for å klare det.

Tenker langt fram– Samtidig tenker vi langt framover, og vi ermest opptatt av å engasjere kommunalt an-satte og innbyggerne i Linköping til å tenkeannerledes enn dagens organisering, for-

teller Nils Hillerbrand som er partietsgruppeleder i Linköping.Den svenske kommunen er i dag borger-

lig styrt, akkurat som Sverige. Og mange avde kommunale tjenestene blir kjøpt avprivate selskaper. Men opposisjonen i byener større enn på riksplan, sier han.– Derfor kan Miljøpartiet de Grønne

tenke seg å bruke Linköping som en pilot-kommune for å prøve ut kvalitetspro-grammet, sier Annika Lillemets og ValterMutt, to av partiets riksdagspolitikere.Da de besøkte Fagforbundet for å få råd

om hvordan et pilotprosjekt kan startes iSverige, lot de seg imponere og begeistreover resultatene som er oppnådd i mangenorske kommuner. Ikke minst når detgjelder trivsel og redusert sykefravær.

Imponert over MandalSpesielt fornøyd var de med at også borger-lig styrte kommuner hadde gått inn ikvalitetsprogrammet med stor entusiasme.De mente de bidro til å gi programmet ogmetodene stor troverdighet.

Sykefravær er et like aktuelt tema i Sverige som i Norge, og de svenske representantene gjorde store øyne da defikk høre at Mandal kommune hadderedusert fraværet betraktelig ved å innføre365 egenmeldinger i året.


KVALITETSKOMMUNEPROGRAMMET

• Kvalitetskommuneprogrammet er en avtalemellom staten, arbeidsgiversiden og arbeids-takersiden.

• Fase I startet 1. januar 2007 og ble avsluttet31. desember 2009.

• Programmet forutsetter at politikere, ad-ministrasjon og ansatte i virksomhetene skalsamarbeide om å utvikle bedre kommunaletjenester og redusere sykefraværet.

• De ansatte i kvalitetskommunesekretariatethar fått korttidskontrakter i Fagforbundet, slikat kunnskapen ikke skal forsvinne før fase IIsettes i gang. De arbeider nå med å forberedefase II som har fått navnet «Sammen om enbedre kommune».

Svensk glede over norsk suksessRepresentanter fra Miljø -partiet de Grønne er impo -nert over hvilke resultatersom er oppnådd i norskekvalitetskommuner.


VILLIGE SVENSKER:Fra v: Nils Hillerbrand, AnnikaLillemets, Anne Grethe Kroghfra Fagforbundet, Karin Jansson, styrerepresentant i Miljø partiet de Grønne,Kristen Dalby ogCamilla Bendixen frakvalitetskommune -sekretariatet og Valter Mutt.

fel_26_Layout 1 10.03.11 10.10 Side 26


Janne Flaath jobber i hjemmetjenesten i Grimstad. Hun arbeider hjemme hos flerebrukere med demens, og trenger god tid for å trygge nye brukere. For brukere meddemens er det viktig at de får besøk av færrest mulig hjelpere. Side 32

God tid og kjente fjes

� Godt for både pleier og pasientEt elektrisk lakensystem sparerhelsa til pleiere som må snu senge -liggende pasienter, og pasientenefår bedre velvære ved at lakenetaldri blir skrukkete. Side 30

� Teknologien styrerProfessor Erik Fosse mener deviktigste endringene i helse -sektoren skjer uten vedtak. Tekno -logiske muligheter fører til storeinvesteringer. Disse kan ikke for -svares uten sentralisering. Side 38

� Aktivitet og helseEldre mennesker kan få storhelsegevinst av fysisk aktivitet,skriver professor Astrid Bergland i fokusartikkelen. Side 40

Helse ogsosial

«En arbeidstidsforkortinger bra for folkehelsa og bra

for samfunnet.»Side 42

Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto

: Eva

Kyl

land

hel_27_Layout 1 08.03.11 12.47 Side 27


Fagforbundets pris til åretsarbeidsgiver på sykehus gikk til

Barneklinikken på Hauke-land sykehus i Bergen for

Klem-prosjektet.

Britt Skådberg var stolt,glad og overrasket da hunmottok prisen som åretsarbeidsgiver 2011.Klinikksjefen og Barne-klinikken i HelseBergen fikk prisen for

sin innsats i Klem-prosjektet (se Fagbladet nr. 11/2010).Skådberg mottok prisensammen med avdelingstillits-valgt Eva Lill Coyle.

Klinikkdirektøren understreket isin takketale at en slik suksess eravhengig av en ledergruppe sombrenner for sine ansatte, og med-arbeidere som brenner for å gjøreen god jobb for pasientene. – Jeg har derfor lyst å takke alle

medarbeiderne på klinikken, sahun. Skådberg sa at barneklinikken

er i ferd med å gjennomføre et ut-viklingsarbeid som gjør dem i standtil å stå i endringsprosesser. Prisen består av et bilde og

25.000 kroner. Det er første gang Fagforbundet

deler ut denne prisen. Geir Mosti,som leder juryen, sier at kriterienefor å bli vurdert som kandidat, erinnsats for godt arbeidsmiljø og

medarbeiderinnflytelse, samt inn-sats for at rett person kommer pårett plass og tverrfaglig samarbeid. Årets arbeidsgiver 2010 ble over-

rakt på Fagforbundets sykehuskon-feranse på Værnes utenforTrondheim.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Årets arbeidsgiver

Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) i region nord haropprettet en vakttelefon for alle fosterforeldre i Nord-Norge.Alle fosterforeldre som har behov for veiledning i en akutt-situasjon, kan ringe 466 15 900 utenfor ordinær arbeidstid.

Les mer på nesna.kommune.no KES

Vakttelefon for fosterforeldre

De som er ansatt for å støttemennesker med utviklingshem-ning, mangler ofte kompetanse iseksuelle spørsmål. Høgskolen iAkershus (HiA) har derfor ut-viklet tilbud om videreutdanningfor alle som arbeider med barn,

unge og voksne med lære-vansker.– Sex er fremdeles tabubelagt

når det er snakk om menneskermed kognitiv svikt, sier GerdHilde Lunde, høgskolelektor vedHiA. Dermed blir de som tar ansvar for brukernes seksuellehelse ofte alene om det på sinarbeidsplass.

Lunde understreker at normalutvikling inkluderer seksualitet.Hun mener derfor at alle sommøter mennesker med spesielleopplæringsbehov, trenger kunn-skap om normalutvikling ogskjevutvikling for å kunneveilede brukerne.Deltidsstudiet, som går over

to semestre med tre samlinger

på inntil fire dager, gir 15 studie-poeng. Opptakskrav er 3-årighelsefaglig, sosialfaglig eller pedagogisk høgskoleutdanning.Søkere over 25 år kan vurderespå grunnlag av realkompetanse.Se Fagbladet nr. 1/2011 om

kurs for ansatte med fagut dan-ning.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Sex hele livet

BLOMSTER TIL BERGEN: Britt Skåd-berg og Eva Lill Coyle fikk blomster,bilde og diplom av Geir Mosti for sininnsats i Klem-prosjektet i Helse Vest.

Jeg har lyst å takke alle

medarbeiderne på klinikken.

Helse og sosial

BRITT SKÅDBERG

hel_28-29_Layout 1 07.03.11 12.22 Side 28


Stryn kommune er vinnar avKLPs arbeidsmiljøpris 2010. Dei fekk prisen for nærvere -prosjektet ved Stryn omsorgs-senter.

Sjukefråveret ved Stryn omsorgs-senter er redusert frå 12 til 5prosent på to år. Arne Spilde, leiari Fagforbundet i Stryn ogHornindal og hovudtillitsvald iStryn, har vore med i prosjekt-gruppa som skulle betre arbeids-miljøet og auke nærveret. Hanfortel at kommunen er ein IA-be-drift, men at dei ikkje hadde nyttadei moglegheitene som følgjer detå vere ein inkluderande arbeids-plass.Prosjektgruppa kartla sjuke-

fråveret og intervjua mange av deilangtidssjukemelde.– Dei som var sjukmelde, sakna

å ha ein fast kontaktperson påarbeidsplassen. Vi fann ut atnæraste leiar er rett person, fortelSpilde.Alle leiarane har sidan blitt

kursa i korleis dei kan møtesjukmelde på ein trygg måte, ogdei har fått betre oversikt over kvafor tiltak som fins. Kommunen harog utarbeidd ein foldar med infor-masjon om rutinar for oppfølgingav sjukmelde i kommunen. Dennefår dei tilsette når dei leverer eisjukmelding.Tunge løft er grunnen til mange

kroniske lidingar mellom tilsette ipleie og omsorg. Seks tilsette vedomsorgssenteret har difor fåttopplæring som instruktørar i for-

flyttingsteknikk slik at alle somarbeider i pleie no blir kursa idette.


Arbeidsmiljøpris til Stryn

PRIS FOR FRAMGANG: Arne Spilde møtte Ingrid Eikenes og Knut Leirgulen,tillitsvald og hovudverneombod, på Stryn då omsorgssenteret fekk arbeids-miljøprisen.

RedusertetjenesterPrivate leverandører skårerhøyere enn Oslo kommunehos brukere av hjemme -tjenestene. De er ifølge enbrukerundersøkelse merfleksible, mer presise ogbedre til å informere.Roger Dehlin, Fagfor-

bundet Oslo, har selv erfaringfra hjemmetjenesten i hoved-staden. Han mener hoved-grunnen til at kommunenikke oppfattes som bedre, erat antall ansatte er halvert iløpet av de siste 20 årene.– Da jeg arbeidet i bydel St.

Hanshaugen fra 1995, var vi90 ansatte. Nå er det 20 an-satte, og det uten at tallet påbrukere har gått ned, sierhan. Dehlin sier denne ut-viklingen har vært mulig fordivedtakene er endret.– Folk får hjelp til færre

tjenester, og de ansatte harmindre tid til hvert vedtak. – De private har dessuten

mulighet til å tilby tjenestersom kommunens ansatteikke har lov til å utføre. Deprivate kan for eksempelpusse vinduer og handle forbrukerne, sier Dehlin.


Christian Andersen Holden og DagRasmussen, Vestre Viken HF, erNorges beste institusjonskokker.Norgesmesterskapet ble arrangerti forbindelse med Smak 2011 i februar.Oppgaven til de seks deltaker -

lagene var å tilberede lunsj ogmiddag med dessert til 12pasienter på en allmennpsykiatrisksengepost. Fire av dem skulle ha

laktovegetarisk kost. Dagsmenyenskal ikke koste mer enn kr. 55 perporsjon for alle måltidene. KES

Gull til Kongsberg

Sykehjemsetaten i Oslo kom-mune har vært på Langerudsykehjem og laget en film omulike arbeidsmuligheter. De ansatte viser og forteller hva de setter størst pris på vedarbeidet, og det er langt merenn bleieskift. Det er også sang,

tv-spill og bursdagsfeiring.Målet er å vise ungdom at

det å jobbe på sykehjem ermeningsfullt, utfordrende og gir gode utviklings - muligheter.Du kan se filmen på syke-

hjemsetaten.oslo.kommune.noKES

En jobb for deg?

Foto

: Sm

ak 2

011

hel_28-29_Layout 1 07.03.11 12.22 Side 29


Hjelpepleier Bjørn Gallefoss eren hyppig gjest på soverommettil Aase og Helge Sveen. Somansatt i hjemmetjenesten er

han blant pleierne som jevnlig frekventererBiri-familiens hjem for å bistå Aase Sveenmed personlig stell. Selv har han periodermed dårlig rygg, og er derfor ekstra takk-nemlig for gode hjelpemidler.– For meg har det vært veldig viktig at

hjelpemiddelsentralen har innvilgetsøknaden om elektrisk vendelaken til blantandre Aase, sier Gallefoss.

Sparer ryggenBjørn Gallefoss, som har over ti års erfaringfra hjemmetjenesten i Gjøvik kommune,demonstrerer gladelig bruken av Vendlet.Det elektriske vendelakenet består av entrommel på hver langside av senga og etlaken som dras fra den ene sida til denandre med motorkraft. Pleieren bruker ikkeandre muskler enn det som trengs for åtrykke på en fjernkontroll, for eksempel når han skal feste pasienten i selen tiltakheisen.Mens Aase Sveen ligger på ryggen i

senga, trykker pleieren på fjernkontrollen.Den ene trommelen går rundt og drarlakenet til seg. Dermed rulles pasientenover på sida, og Gallefoss kan legge selenunder henne før hun blir kjørt tilbake tilryggleie.– Når vi ikke behøver å bruke muskel-

kraft for å snu pasienten, sparer vi ryggen,

sier Gallefoss. Han legger til at systemetgjør det mulig for én pleier å stelle tungepasienter som ellers hadde krevd to pleiere.

Mer selvhjulpenVendlet kan monteres til de fleste syke -senger. Disse kan pleieren regulere høydenpå. Når tromlene ikke er i bruk, kan desenkes slik at de ikke står i veien forpleieren.Ergoterapeuten Kristin Kinge har ukentlig

kontakt med Aase Sveen. Som kommunaltansatt ergoterapeut har hun oppmerksom -heten rettet mot både ansatte og brukere.Kinge ser at det elektriske lakensystemetgjør det lettere for pleierne å finne en godarbeidsstilling.– Vendlet er også så enkelt å håndtere

at en del brukere kan snu seg selv, eller på rørende kan hjelpe til hvis pasientenikke har kraft nok i hendene til å brukefjernkontrollen. Mange ønsker ikke besøkav hjemmetjenesten om natta, og med dettesystemet slipper de det, sier Kinge.

Sparer plassAase og Helge Sveen bekrefter at de ikkebehøver hjelp om morgenen for at hun skalfå i seg dagens første medisiner. Aasesmann senker tromlene, slakker litt pålakenet og kjører opp hjertebrettet slik athun kan sitte og skylle ned tablettene.En annen fordel for ekteparet er at

sykesenga ikke trenger noen friplass påsidene. Den kan stå helt inntil ektefellens

SLETT LAKEN: – For pasienter med følsom hud erdet viktig at lakenet aldri får en skrukk, sier BjørnGallefoss.

fjernkontrollPleier med

Et elektrisk lakensystem kan spare pleierens kropp. En fjernkontroll styrer lakenet slik at pasienten blir snudd. Pasienten ligger godt på slett laken, og risikoen for liggesår er liten.

Tekst: KARIN E. SVENDSENFoto: BJØRN LIEN

hel_30-31_Layout 1 02.03.11 12.35 Side 30

seng, og hindrer derfor ikke de to i å hafysisk kontakt.

Forebygger sårBjørn Gallefoss er like opptatt avpasientens ve og vel som av sin egen helse.For ham er kanskje det største fortrinnetmed Vendlet at brukeren opplever størreverdighet.– Den sparer pasientene for vår hersing

med kroppen deres, forklarer han littspøkefullt. Han mener bestemt at pasientenblir behandlet mer skånsomt og behageligved bruk av det elektriske vendelakenetsammenliknet med andre snulaken.En annen fordel er at lakenet alltid ligger

helt jevnt.– Blir lakenet skrukkete, kan en følsom

kropp fort få smertefulle liggesår, sierhjelpepleieren.Systemet virker dessuten forebyggende i

forhold til trykksår fordi det er så enkelt åendre pasientens stilling. Dermed blir haneller hun oftere snudd.

Lite utbredtErgoterapeuten i Gjøvik er overbevist omat langt flere hjemmeboende brukere ogsykehjemspasienter burde hatt dette hjelpe-middelet.– Vendlet er ikke så utbredt, men etter

min mening er det ett av de viktigste tek-niske hjelpemidlene vi har for menneskermed betydelig grad av bevegelseshemningog stort bistandsbehov, sier Kristin Kinge.Siden det elektriske lakensystemet ikke

er så godt kjent, er det for eksempel ikkemange saksbehandlere på hjelpemiddel-sentralene som har solid kunnskap omproduktet.– Derfor er det så viktig at ergoterapeuten

sender en omfattende og grundig begrun -

nelse for anskaffelsen når han eller hunsøker om lakensystemet til en bruker.Bjørn Gallefoss har en svigermor som har

hatt stor betydning for at dette hjelpemidletnå brukes i flere hjem. Hun stelte to funk-sjonshemmede sønner i mange år, og opp-daget Vendlet allerede i 1986.– Hun skjønte det fra dag én at dette var

et viktig hjelpemiddel, og siden har hunstått på for at flere skal få dette vende -lakenet som betyr lettere og behageligerestell både for bruker og pleier.Hjemmetjenesten i Gjøvik har brukt

Vendlet siden 2009. Gallefoss og Kingeunderstreker at systemet krever grundigopplæring av pleiepersonalet.


KROPPSKONTAKT: Aase Sveen og Bjørn Gallefosser enige om at kroppskontakt er bra selv om deter godt å bli snudd ved hjelp av en fjernkontroll istedet for rå muskelkraft.

hel_30-31_Layout 1 02.03.11 12.35 Side 31


Tradisjon for fagutviklingHjemmetjenesten i Grimstad kommunefikk i 2009 rollen som undervisnings-hjemmetjeneste (UHT) i Aust-Agder.Inger Johanne Bolstad, leder for Fag-og utviklingsavdelingen (FoU) i Grim-stad, tror kommunen ble valgt fordi de

har erfaring med Feviktun som under-visningssykehjem (USH) siden 2006, ogfordi kommunen satser så sterkt påkompetanseheving.– Vi har lenge satset mye på under-

visning, sier Bolstad. Og kommunenhar ifølge FoU-lederen ikke redusertinnsatsen for å bygge kompetanse til

tross for dårlig kommuneøkonomi.– Vi har vært nødt til å slanke

organisasjonen, men vi har heldigvisen kommunalsjef som er opptatt avkompetanse, og som har vært i standtil å forsvare FoU-avdelingen.Grimstad har også opprettet tre

koordinatorstillinger i 50–60 prosent.

En av koordinatorene har ansvar fordet palliative arbeidet, en for demens-omsorgen, mens den tredje koordi -nerer innsatsen til kommunens fri -villige.– Slike stillinger blir lett borte i dår-

lige tider, men vi har mye igjen for åbeholde dem, mener Bolstad.

hel_32-34_Layout 1 08.03.11 12.48 Side 32

For de fleste hjelpere er det ofte en utfordringå få brukere med demens inn i dusjen. Enmulighet er å gå over til full kroppsvaskuten dusj. En annen mulighet ligger i endret

kommunikasjon.Janne Flaath ordlegger seg på en annen måte nå

enn hun gjorde tidligere. Før spurte hun om brukerenville dusje. Nå forteller hun brukeren at i dag skal hunhjelpe ham eller henne å dusje.

Skape trygghetTre omsorgsarbeidere og hjelpepleiere i hjemme -tjenesten i Grimstad har tatt videreutdanning innendemensomsorg. En av dem er Janne Flaath, som hararbeidet 11 år i byens hjemmetjeneste. Hun merkergodt at behovet for kompetanse på demens stadigvokser.

– Flere og flere blir boende hjemme med demens,sier hun. Flaath vet ikke eksakt hvor mange avbrukerne som har en demenslidelse, men mener deter under halvparten.

Etter ett år med nettbasert undervisning og sam-linger ved Fagskolen aldring og helse (se Fagbladet

2/2011: Til stades med alle sansar) er omsorgs-arbeideren blitt bedre til å hjelpe brukerne.

– Jeg har fått mer kompetanse og vet mer omhvordan jeg skal forholde meg til brukere meddemens, sier hun.

Vekke tillitEn hjelper med høy kompetanse sørger for atbrukeren føler seg trygg.

– Det viktigste er at han eller hun får tillit til meg,mener Janne Flaath.

Hun sier det er nødvendig å gå forsiktig fram for åbygge tillit og å gjøre en ny bruker trygg. Første ganghun besøker en bruker, er hun derfor veldig rolig, oghun tar seg tid til å sitte ned og prate med ham ellerhenne.

– Som regel vil de ikke ha assistanse. Da fortellerjeg litt om hva jeg kan hjelpe til med, sier Flaath. Erfaringen hennes er at de fleste etter hvert syns deter greit å få hjelp.

Når brukeren først slipper hjemmetjenesten inn, måhjelperne passe på at brukeren ikke føler seg overkjørti sitt eget hjem.

Flere hjemmeboende med demens stiller krav til kunn-skap og klokskap i hjemmetjenesten. En god hjelper måogså ha nok tid til å gjøre brukeren trygg. Og personermed demens skal møte så få hjelpere som mulig.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND

til å bygge tillitTid

Ved siste årsskifte

skiftet alle UHT og

USH

navn til utviklings-

senter for sykehjem

og

hjemmetjenester

(Se Fagbladet 2/20

11

s. 28).

<


FORANDRET MEG:– Jeg har lært mye om hva jeg skal si oghvordan jeg skal oppføre meg i ulikesituasjoner. Og jegopptrer nok anner -ledes nå enn jeggjorde før jeg tokvidereutdanning, sier Janne Flaath.

hel_32-34_Layout 1 08.03.11 12.49 Side 33


– Jeg stiller ikke så mange spørsmål, menoppfordrer dem til å vise meg hvor de harforskjellige ting og hvordan de løser forskjel-lige oppgaver i huset, forteller hun.

Flaath er også bevisst på at brukeren fårfortsette å gjøre det han fremdeles mestrer.Han skal ikke hjelpes til hjelpeløshet.

– Å overta oppgaver som han er i stand tilå utføre selv, er en form for overkjøring.

Få hjelpereJanne Flaath mener nøkkelen til gode tje-nester er at personer med demens treffer fåhjelpere. Bare da kan de føle seg trygge.

– Jeg merker at det er bra for dem at vi erså få som mulig. Fra begynnelsen klarer vi åorganisere det sånn at en ny bruker treffer desamme gang på gang. Men etter hvert fårdessverre også brukere med demens flerehjelpere, sier Flaath.

En ting er brukerens opplevelse av trygg -het ved å se et kjent fjes. En annen fordel vedfå hjelpere rundt hver bruker, er at hjelperneblir bedre kjent med brukeren og dermedlettere får med seg tegn på endringer.

– Etter at jeg videreutdannet meg, ser jegfortere tegn på utviklingen av de ulikedemenssykdommene. Dessuten vet jeg merom hvilken hjelp de vil få behov for etterhvert.

I begynnelsen trenger hjemmeboende meddemens kanskje hjelp til morgenstell, på-kledning, rengjøring og matlaging. Etter enstund kan det bli nødvendig med flere besøki løpet av dagen, blant annet for å sjekke atde får i seg maten.

FrivilligeOmsorgsarbeideren i Grimstad skulle gjernehatt mer tid sammen med hver bruker.

– Det hadde vært fint om jeg kunne ha sattmeg ned og pratet litt med dem, og kanskjegått en tur. Men det har vi ikke tid til, sierhun.

Mange av brukerne har heldigvis familieog venner som kommer på besøk.

– For dem som ikke har pårørende, koblervi inn Frivillighetstjenesten eller Røde Korsbesøkstjeneste, forteller omsorgsarbeiderJanne Flaath.

Utvikling påmange feltGrimstad har vært modellkommune fordemens siden 2007, og Feviktun undervis-ningssykehjem har vært med i prosjektersom omfattet pårørende, utredning avdemenssykdommer og dagtilbud knyttettil Helsedirektoratets tre demensfyrtårn.Anna Særnmo, enhetsleder på syke-

hjemmet, opplyser at de har arbeidet myemed KS-prosjektet Flink med folk, og atmange ansatte har vært engasjert i etikk-prosjektet Hjerte–Hode–Hender.Enhetslederen sier sykehjemmet jobber

mye med etisk refleksjon, og at mangeansatte er blitt mer bevisst på medisinskog helsefaglig etikk i løpet av de sisteårene.– Ansatte får regelmessig tilbud om å

delta i tverrfaglig refleksjonsverksted, sierhun.Universitetet i Agder driver forsknings-

prosjektet SEEK (Systematisk etikkarbeid i eldreomsorgen) sammen med ansatte.Prosjektet er toårig.

Hele 90 ansatte har deltatt i eller ermed i studiegrupper som arbeider medDemensomsorgens ABC. Nesten likemange ansatte har vært gjennom Eldre-omsorgens ABC.Alle ansatte får tilbud om undervisning

en til to timer et par ganger i uka. Detteer praktisk rettede kurs hvor de somarbeider på sykehjemmet eller i hjemme-tjenesten melder inn behov for temaer.Sykehuset tilbyr også de ansatte i kom-munen en halv fagdag to ganger i året.– Tilbudet om kompetanseheving til

ansatte er stort, og på grunn av stramøkonomi er det mye som må foregå påfritida, forteller Særnmo.De ansatte får hver måned et nyhets-

brev hvor de kan orientere seg om alletilbudene om kompetanseheving.Ansatte i hjemmetjenesten er ofte langt

unna, og kan ha problemer med å delta.

«Samarbeidet med forskere har gitt mange interessanteerfaringer – både innen etikk, alternativ medisin ogfilmproduksjon.» Enhetsleder Anna Særnmo

SPENNENDE: – Det koster, men det erveldig interessant å få være med på å utvikletjenestene, mener Inger Johanne Bolstad(t.v.) og Anna Særnmo.

hel_32-34_Layout 1 08.03.11 12.49 Side 34

Praxis ASSjøtun Næringspark

6899 Balestrand

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestillerminimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 15.04.11 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Oppgi kampagnekode A1-2011

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no

Modell 21224Softshell jakkeXS - 4XLFarve: Sort + marine

kr. 499,- inkl. mva

Modell 98802Unisex jakkeS-3XLSort opp til str. 5XL

kr. 329,- inkl. mva

Modell 23302MikrofiberbukseXS - 4XL

kr. 329,- inkl. mva

2 par kun kr. 500,-

Modell 21225Dame softshell jakke.FormsyddXS - 4XL Farve: Sort + rød + marine

kr. 499,- inkl. mva

Sofshell-jakkerSuper smarte jakker med mange detaljer. Bl.a fleecefor, vanntette glidelås og avtakbar hette i en funksjonell og slitesterk stretch-kvalitet. Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes hele året. - Et kvalitetsprodukt som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster.

Fag

bla

det

3/2

011

Rek

lam

ebur

eaue

t S

P3

A/S

Spar opp til 25% - på populære modeller til arbeid og fritid!

kvalitet. Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes hele året. - Et kvalitetsprodukt som akkurat nå selges til en pris langt hele året. - Et kvalitetsprodukt som akkurat nå selges til en pris langt

Sort

Rød

Mocca

Lys blå

Navy

Lilla

Modell 98804Dame jakkeFormsydd S-3XL

kr. 329,- inkl. mva

Modell 25180 - Monaco Sandaler til damer og herrer med borrelåslukking.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Sort og hvitStørrelse: 36 - 46

kr. 329,- inkl. mva

2 par kun kr. 500,-

Modell 25200 - VeronaSport- og fritidssko til damer med elastisk snøring med stopperKvalitet: Imitert skinnFarge: Sort og HvitStørrelse: 36 - 41

kr. 329,- inkl. mva

2 par kun kr. 500,-

Sport- og fritidssko til damer med elastisk snøring med stopper

Fleece-jakkerPerfekt til både inne- og utebruk. Er produsert i mikro polarfleece som gjør at du unngår ”nupper” - myk og lekker kvalitet. -

2 stk.softshell jakker

Kun kr. 800,-

Fritt valg2 stk./par

Kun kr. 500,-

hel_35-37_Layout 1 08.03.11 12.50 Side 35


Kurs

Fagbrev ellerfagskoleutdanning?Vi gjør det mulig for deg å kombinere jobb og utdanning gjennom fleksible utdanningsmodeller.

Oppstart høsten 2011. Du finner mer informasjon på våre hjemmesider, www.nrs.tm.no

Ta kontakt for ytterligere opplysninger på telefon 35 02 78 60

Fagbrevutdanning innenfor:• Helsefagarbeider• Barne- og ungdomsarbeider• Salg, service og sikkerhet

Fagskoleutdanning innenfor:• Kreftomsorg og

lindrende pleie• Eldreomsorg

• For helsefagarbeidere/ omsorgsarbeidere/hjelpepleiere

• Fleksibel og nettbasert

• Praksis på egen arbeidsplass

• Deltidsutdanning over 2 år

• Godkjent av NOKUT

FAGSKOLE Demensomsorg og alderspsykiatri

UTDANNINGSTILBUD

Opptak fra 1. mars. Fortløpende opptak fram til 1. mai.Studiestart i slutten av august.

Informasjon, opptakskriterier og søknadsskjema:

www.aldringoghelse.noYtterligere opplysninger på telefon 33 34 19 50

D

D D FAGSKOLE

UBLITSGNINNADTU

alderspsykiatri

FAGSKOLE

D

alderspsykiatri

t

De

G d

Dem mensomsorg

dkj

på

td Deltid dsutd •

på Praksis is

og

•

eksib Flek ibel •

ommsorgsaoF helsefagarbeidere/For •

da

NO

alderspsykiatriog Demensomsorg

OKUT

dann år 2 over nning

å arbeidsplassegen å

nettbasert og

omsorgsarbeidere/hjelpepleierehelsefagarbeidere/

alderspsykiatri

omsorgsarbeidere/hjelpepleiere

kjent

t

Go

ys

Godkje

ing

•

ysnin plpe oligererttY

.aldldrringogiwwwsktak

w.aldrp ak

t i

ppn, o ormasjo

tudie

ofIn

t tarrt i slusieSt

Sa a 1. m rtos. F marrra ftak fppOp

NNOKKUTav

ing33 34 19 50

it

n ofeleysninger på t

e.noshelngogi øknadsskjema:ier og serrit

t.

rrksk

en av auguse av august am til 1. mai.

ttt i sluende o rtak fppp optlø

am til 1. mai.

KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

w

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Legemiddelhåndtering• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Krisepedagogikk• Sorg og sorgreaksjoner• Utviklingspsykologi• Kommunikasjon• Ledelse

VIDEREUTDANNING• Barsel- og barnepleie• Psykisk helsearbeid

Se www.aftenskolen.com

Tlf. 73572800

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING• Autismeomsorg• Eldreomsorg• Kreftomsorg og lindrende pleie• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

e-mailadresse:

[email protected]

• Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

www.aftenskolen.com • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

K

Få økt kompetanse, mer innflytelse og nye utfordringer

• Inntakskrav er fagbrev eller 5 års relevant yrkespraksis.• Deltid over 2 år med skole én dag hver uke.• Skolestart august 2011• Søknadsfrist 15. april 2011 på www.vigo.no

Helse- og sosialfag innen psykisk helsearbeid

FAGSKOLEUTDANNING INNEN HELSE- OG SOSIALFAGved Kristiansund videregående

skole og fagskole

For nærmere opplysninger, ta kontakt med:Kristiansund videregående skole - Fagskolen

Tlf. 71 57 05 00 - www.krsund.vgs.no

F

S 1 0

hel_35-37_Layout 1 08.03.11 12.50 Side 36

LENGE SIDEN DU LÆRTE NOE NYTT?

I alle fag kan det som er godkjent kunnskap den ene dagen, være noe helt annet den neste.

Fagskolene på Østlandet holder deg oppdatert i yrker som stadig er i endring. Vi tilbyr blant annet

studier i innen helseadministrasjon, psykisk helsearbeid, tverrfaglig miljøarbeid og kreftomsorg.

Send SMS FAG til 2223 og få tilsendt gratis

brosjyre, eller besøk oss på www.fagskolene.no

Vi utdanner mennesker Norge trenger!

OSLO | PORSGRUNN | GJØVIK | FREDRIKSTAD | HORTEN | KONGSBERG

S kk i dd 1 03 02 11 13.06

hel_35-37_Layout 1 08.03.11 12.50 Side 37


– Min solidaritet vil alltid gå til de sykestepasientene. Ikke til lokalsamfunn eller til sys-selsettingen. Men så er jeg heldigvis ikke politiker.Erik Fosse fikk ri sine kjepphester på Fagfor-

bundets sykehuskonferanse 2011. Han tok turen20 år tilbake i tid, da pasientene lå på sykehustil de kunne reise hjem og klare seg selv. Til i dagda pasienter blir definert som utskrivningsklareselv om de verken kan gå eller stå.

Framskritt og sentraliseringEn av Erik Fosses kjepphester er at den tek-nologiske utviklingen tvinger fram masse -produksjon og sentralisering.Avansert medisinsk utstyr krever store inve -

steringer som bare kan forsvares ved hyppigbruk. Dermed vil den medisinske behandlingenbli konsentrert på de sykehusene som har mest moderne utstyr. Andre sykehus må sendepasientene bort. Derfor vil sentraliseringen avsykehusfunksjoner fortsette, uavhengig av politiske vedtak.Investering i teknologi er begrunnet i ønsket

om stadig økt kvalitet på den medisinske

behandlingen. Derfor er det ifølge Erik Fosseverken realistisk eller ønskelig med en uendretsykehusstruktur.

Retten til et kortere liv– Den teknologiske utviklingen tvinger fram

sentralisering. Små sykehus kan ikke levere detsamme produktet og like gode resultater som destore, mener han.Fosse konkluderer med at demonstrasjonene

for å bevare lokalsykehusene derfor også erfakkeltog for retten til et kortere liv. Og hansavner en modell for styring som kan skjæregjennom og ta medisinskfaglige hensyn trosssterkt lokalpolitisk press.Erik Fosse har gjennom sitt arbeid ved Inter -

vensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus,og ved sykehuset i Al-Shifa i Gaza opparbeidetseg en faglig og politisk autoritet som tillaterham å bære fram budskap som kan opplevessom både truende og provoserende. Ingen stillerspørsmål ved hans integritet og solidaritet medpasienter og ofre. Men alle får noe å tenke påetter en tur på hans kjepphester.

Sentralisering er bestfor de sykeste

Erik Fosse frykterat pasienter vil bliskade lidende om

hensynet tilarbeidsplasser og distriktspolitikk

skal avgjøre syke-husstrukturen.


Les mer fra Fagforbundets

sykehuskonferansepå side 28 og på

www.fagbladet.no

Foto

: Sca

npix

hel_38_Layout 1 08.03.11 12.51 Side 38

FOR EN BEDRE HVERDAG!

www.footcare.noFoot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

E-mail: [email protected] Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

*Por

to/o

ppkr

avsg

ebyr

kom

mer

i til

legg

Tilll

at o

ss in

ntil

3 uk

ers

leve

rings

tid

Besøk vår nye nettbutikk:

Grete Waitz sålen i alle modeller

995,-*

Art 400lilla, sort str.36-42

Art 625 blå str.36-42NYHET!

Art 403sort str.36-46

Art 211sort str.36-46hvit str.36-42

Art 213blå, rød, lilla str.36-42sort str.36-46

Art 314 sort str.36-46hvit str.36-42

995,-*

699,-*

1095,-*

799,-*

699,-*

hel_39_Layout 1 08.03.11 12.52 Side 39


Fokus

Gammel og sprek

Eldre mennesker har godt av fysisk aktivitet. Denpositive virkningen vedrørende fysiske, psykiske ogsosiale forhold er godt dokumentert.

Eldre utgjør en stadig større andelav befolkningen. Begrepet eldredefineres forskjellig. Seniorer, eldreog eldste eldre brukes om ulikealdersgrupper. Eldre vil i denne artikkelen si personer over 65 år.Fysisk aktivitet, og det å ha et

velfungerende muskel- og skjelett-system, er viktig for å opprettholdeet uavhengig liv og hindre institu-sjonalisering. Aktive personer opp-lever flere år uten nedsatt funksjonenn passive personer. Kroniske sykdommer er oftere

knyttet til inaktivitet enn selve ald-ringsprosessen. Og nedsatt funksjoner ofte et resultat av kombinasjonenarv, sykdommer, livsstil og aktivi -tetsmønster. I en undersøkelse blant3069 hjemmeboende kvinner ogmenn mellom 55 og 80 år, rappor -terer de som klarer å gå én kilo -meter eller mer om mindre smerte,bedre helse og bedre opplevelse avegen mestring.

For å øke egeninnsats og motiva-sjon i forhold til fysisk aktivitet ogtrening, vil holdning, oppnåelse avegne mål og kroppslig velvære spillestor rolle for et vedvarende engasje -ment. Studier viser store positivementale konsekvenser av trening,og flere peker på at fysisk aktivitetbetyr økt velvære. En persons fysiske aktivitetsnivå

er påvirket av faktorer som hva haneller hun kan gjøre, hva som mågjøres, og hva personen ønsker ågjøre. Hva en person ønsker å gjøre,

påvirkes av personlighet, interesserog humør, og har nødvendigvis enstor innvirkning på personensfysiske aktivitetsnivå.

Å være fysisk aktiv kan bety å ha et velfungerende muskel- ogskjelettsystem, noe som er viktig forå være uavhengig, selvhjulpen ogikke på institusjon. Helse og livs-kvalitet påvirkes av de fysiologiskeendringene som følger med økendealder. Eldre rapporterer at fysiskeforandringer og helsebegrensingerer det mest negative de har opplevdde siste 20 årene. Opprettholdelseog bedring av fysisk form er derforviktig. Bedre funksjonell kapasitet kan

hjelpe eldre til i større grad å væreuavhengig av hjelp, og til at delettere opprettholder samvær med

familie og venner. Bevegelsesfunk-sjonen hos eldre påvirkes av alders-endringer og av sykdom. Selvealdringsprosessen påvirkes av ulikeog sammenvirkende faktorer somgenetisk disposisjon, livsstil ogkroniske sykdommer. Individuelleforskjeller innenfor hver av disse tre faktorene kan sannsynligvis forklare den store variasjonen ifunksjonsevne og forskjeller i mulig -hetene for å bedre helsetilstanden.

Det er store forskjeller i funk-sjonsevne blant mennesker avsamme kjønn og alder, og for-skjellene øker jo eldre vi blir. Detfins 90-åringer med bedre beveg-elsesevne enn en gjennomsnittlig70-åring. Alderen alene forklarerikke denne funksjonssvikten. Med aldring skjer en reduksjon

av blant annet maksimal aerob (utholdende) arbeidskapasitet, muskelstyrke, og motorisk ognevral kontroll. Flere av end-ringene, for eksempel i muskel- ogskjelettsystemet, har negativ inn-virkning på den fysiske prestasjons-evnen, som en gradvis reduksjon istyrke og muskelmasse. Med alderen blir også senene

mindre elastiske. Dette fører tilredusert bevegelighet og bevegelses-effektivitet. Eldre er slik sett mer

utsatt for sykdommer og funksjons-reduksjon, fordi de har mindrereservekapasitet av fysiske ressurser.Det vil si at de har få ekstra fysiskeressurser ut over det som kreves idaglige gjøremål. Inaktivitet får derfor større konsekvenser for eldreenn for yngre voksne.

Fysisk aktivitet kan deles inn i firedimensjoner som alle vil ha innvirk-ning på det totale energiforbruket:

«Kroniske sykdommer er oftere knyttet til inaktivitet enn selve aldringsprosessen.»

Astrid Bergland Professor ved Høgskoleni Oslo, avdeling helsefag

hel_40-41_Layout 1 02.03.11 12.36 Side 40


Typen aktivitet, og dens intensitet,hyppighet og varighet. Fysisk aktivitet og trening er forskjelligebegrep. Fysisk aktivitet defineres av

Bouchard og kollegaer som «allkroppslig bevegelse produsert avskjelettmuskulatur, som gir energi-forbruk med en betydelig økning utover hvilenivået». De samme for-fatterne definerer trening som«strukturert, planlagt og regelmessigfysisk aktivitet som har til formål åforbedre eller vedlikeholde en ellerflere deler av fysisk form». Trening blir et sentralt begrep når

det gjelder opptrening av taptefunksjoner. Det er vist at fysisk aktivitet og trening ikke barereduserer risikoen for blant annet

slag, diabetes type 2, hjerte- ogkarsykdommer og krefttyper, menvil også ha en positiv effekt påfunksjonsevne og sykdomsutviklinghos personer med allerede etablertesykdommer. I litteraturen under-strekes det at eldre personer som erinaktive eller har sterkt nedsattfunksjon, vil oppleve en positiv inn-virkning, selv med en liten økningav aktivitetsnivået.

Fysisk aktivitet og trening blirviktigere jo eldre personen blir.Fysisk aktivitet bør integreres i dedaglige gjøremålene, og helse- ogomsorgsarbeidere bør forsøke åbidra til selvstendighet, aktivitet ogdeltakelse under stell og terapi-behandling.

Motivasjonsarbeid knyttet tilfysisk aktivitet er en sentral opp-gave for alle som samhandler medeldre mennesker. De gamle er ikkeen homogen gruppe der alle harsamme behov, og treningen må gimening.

Aktivitet og helseDet fins ikke et enkelt svar på hvor mye fysisk aktivitetsom er nødvendig for å oppnå helsegevinst i form avbedre funksjon, forebygging av sykdomsrisiko eller bedring av helseplager. Anbefalinger for eldre fra Verdens Helseorganisasjon

som kom i 2010, kan du lese på: http://whqlibdoc.who. -int/publications/2010/9789241599979_eng.pdf

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

hel_40-41_Layout 1 02.03.11 12.36 Side 41


Fagforbundet har som mål å få på plass seks timers arbeidsdagmed full lønnskompensasjon. Det er for øyeblikket ingen forsøkmed sekstimersdagen i regi av regjeringen. Det er bare å sette igang. Regjeringens egen Soria Moria-erklæring sier jo faktisk atman skal ha prøveprosjekter med seks timers arbeidsdag.

Vi veit fra tidligere forsøk at inn-føring av sekstimersdagen får enrekke positive følger. Det har gitt bedre kvalitet på tjenestene, arbeidsmiljøet har blitt bedre ogsykefraværet har gått ned. Tidligere prosjekter viser ogsåat en arbeidstidsforkortingfører til at færre går avmed AFP.

En arbeidstidsfor-korting er bra forfolkehelsa og bra forsamfunnet. Foreldre får mertid til barna sine. Det blir

mindre utstøting fra arbeidslivet.Det er dessuten helt i tråd medveien til et mer bærekraftigsamfunn at ikke all produktivitets-økning tas ut i mer lønn. Det er fornuftig at vi også tar ut noe avdette i mer fritid.

En arbeidstidsforkorting vil ogsåkunne føre til bedre kvalitet i tjenestene. Tar vi sliterne innenhelse- og omsorgssektoren someksempel, så er det åpenbart atde ville kunne yte en bedre tje-neste med en kortere arbeids-dag. Dette forutsetter så klart at man øker grunnbemanninga.

I Spekter-området har nå Fagforbundet og Spekter inngått enavtale om at man skal arbeide aktivt for å redusere omfanget avdeltid. Jeg mener at en naturlig konsekvens av denne avtalenmå være at det settes i gang forsøk med seks timers arbeidsdaginnen Spekter-området.

Tidligere forsøk med seks timers arbeidsdag har bare vart i etteller to år. Det er ikke lenge nok. Vi trenger forsøk med sekstimers arbeidsdag som strekker seg over lengre perioder slik atvi virkelig kan måle effektene.

Forsøk medseks timer

En arbeidstidsforkorting er bra for folkehelsa og bra

for samfunnet.

I Sogn og Fjordane møtteRaymond Turøy, nestleiar i Sek-sjon helse og sosial (SHS), forfyrste gong folk som ikkje varudelt positive til kampanjen forå kåre landets beste helsefag-arbeidar. Kampanjen skal gåfram til november, og føre -målet er mellom anna å aukerekrutteringa til yrket.

– For å få til det, må dei somallereie arbeider som helsefag-arbeidarar, sjølv syne kor stoltedei er av dei verdiane dei re-presenterer og jobben dei gjer,seier Turøy.

Nestleiaren og resten av detsentrale SHS-styret har vitjaseksjonskonferansane i allefylka på nyåret.

Gode arbeidsplassarNokre av deltakarane på sek-sjonskonferansen i Sogn ogFjordane frykta at nokon villekjenne det urimeleg om nokrefå utøvarar av yrket bleiframheva som best. RaymondTurøy syntes det vart ein inter-essant debatt, og han var særsnøgd med konklusjonen.

– Vi er samde om at ein godhelsefagarbeidar er avhengigav at også kollegane er godeutøvarar av yrket. Ingenarbeider og utviklar seg aleine.Difor er det naturleg å klappe

fram den eine samstundes somvi gjer stas på heile arbeids-plassen, seier han.

Hugs nattarbeidaraneVerving har og vore eit tema påfylkeskonferansane.

– De gjer ein fantastisk jobb,men eg trur vi kan bli endåbetre, sa Turøy. Han meinermange avdelingar er best på åverve medlemmar på dagtid.

– Men vi må ikkje gløyme deisom arbeider på natta. Dei harofte lite kontakt med kollegar,og blir takksamde for littmerksemd, sa Turøy.

Må få prøve yrketRaymond Turøy er oppteken avå rekruttere ungdom til helse-fagarbeidaryrket. Han opp-moda dei tillitsvalde til å tagodt vare på dei elevane somvert utplasserte i arbeidsveka.

– Dei skal ikkje vaske golv.Dei må få ei kjensle av kva yrkethandlar om.

Les meir om Heile NoregsHelsefagarbeidar i Fagbladet nr.10/2010 (s.46) og nr. 2/2011 (s.42). Du finn og informasjonpå www.fagbladet.no og meir på www.helenorgeshelsefag-arbeider.no


– Verdiane våre skal vere synlege

Seksjonsleder

KJELLFRID T. BLAKSTAD

ATTVALD: Seksjonskonferansen i Sogn og Fjordane valde Kari Daltveitatt som leiar.

Fylkeskonferansar i SHS:

Raymond Turøy møtte tillitsvalde innan seksjonen i Sogn ogFjordane i februar. Han inviterte til samarbeid om kåring avHeile Noregs helsefagarbeidar.

hel_42_Layout 1 07.03.11 11.44 Side 42

Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

6 SOMMERDAGER PÅ SOLSKINNSØYA I ØSTERSJØEN - BORNHOLM

Strandhotel Abildgård

Opplev Bornholm, den frodige danske øya i Østersjøen! Hotellet er intet mindre enn et lite ferieparadis. Glade feriegjester kommer tilbake år etter år - og det er den spesielle stemningen, opplevelsene og den varierte naturen som trekker folk hit. Hvem kan vel motstå de lange turene i skog og mark og smaken av den kobberfar-gede røkte silden servert med en kald øl til? Hotel Abildgård var tidligere en eple-plantasje og ligger bare et steinkast fra havet og strendene. Samtidig når du alle øyas severdigheter på kort tid: Middelalderfestningen Hammershus, Rundkirken ved Østerlars og Svaneke, hvorfra man kan seile til Christiansø på 35 minutter. Her kan du og familien oppleve masse, som for alltid vil være gode sommerminner.

Ankomst 2010: Valgfri i perioden 01.05 - 21.09.2011.Ankomst 20.05 - 20.06 & 15.08 - 31.08.2011 pristillegg kr 200,- per person. Ankomst 25.06 - 27.06 & 01.08 - 10.08.2011 pristillegg kr 400,- per person. Ankomst 02. 07 - 27.07.2011 pristillegg kr 500,- per person.

Gode barnerabatter: 1 barn til og med 2 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn til og med 15 år kr 899,- per barn i egen seng. Ved to betalende voksne.

6 dager fra

2 955,-per person i dobbeltrom

5 overnattinger

5 frokostbuffeer

5 middagsbuffeer

Øl, vin og mineralvann ad

Ta selv kaffe i Cafeen

Rom med minikjøkken

Fredelig beliggenhet

Gratis parkering ved døren

SPAR

JUBILEUMSTILBUD TIL FAGBLADET

Opplys annonsekoden Fagbladet

Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Opplys annonsekoden

6 DAGERS SOMMERFERIE PÅ SOLSTRAND UTENFOR BERGEN

Solstrand Hotel & Bad ved Bjørnefjorden

Solstrand Hotel & Bad ble bygget i 1896 og siden 1929 har familien Schau-Larsen drevet Solstrand med sterkt engasjement og omsorg for gjesten. Hotellet er et glimrende utgangspunkt for utfl ukter både til Bergen, til Baroniet Rosendal og Folgefonna. I hotellets velværeavdelingen kan du få mas-sasje, bad og innpakninger, samt ulike behandlinger for ansikt, føtter og hender. Utenfor er det en 100 mål stor park med duftende roser, epletrær, mange turstier og strand.

Ankomst: Valgfri i perioden 20.06 - 10.08.2011

Gode barnerabatter: 2 barn til og med 3 år 2 099,-per barn i foreldrenes seng. 2 Barn til og med 11 år 2 797,- per barn i egen seng. 2 barn til og med 15 år 3 599,- per barn i egen seng. Maks. 2 barn pr. rom. Ved to betalende voksne.

Inkl. 2 middager/buffeer

6 dager kun


5 overnattinger

5 frokostbuffeer

Velværeavdeling med fjordutsikt, bygget opp rundt temaene renhet og enkelhet

Kort vei til Bergen og Flesland

SPAR 545,-

6 DAGERS SOMMERFERIE MED DE FINESTE STRENDENE OG ALLE ATTRAKSJONENE

Søgården Brørup i Danmark

Søgården Brørup er et røykfritt hotell med eget bowlingsenter. I området rundt hotellet ligger det to 18-hullers golfbaner. Ellers er dere perfekt plassert i forhold til massevis av aktiviteter og severdighe-ter: Det er ikke langt til Legoland® (32 km), Givskud Zoo (60 km) og vestkystens fl otte sandstrender, som strekker seg så langt øyet kan se. I Esbjerg (ca. 50 km) kan dere besøke fi skerimuseet, hilse på de gigantiske hvite menn, som skuer ut over havet, dra på handleturer eller ta fergen over til Fanø.

Ankomst: Mandager - fredager i perioden 30.05 - 26.08.2011. (Avreise fra Oslo med Stena Line kvelden før.) Må bestilles innen 31.03.2011.Ankomst i juli måned - pristillegg kr 300,- per person.

Kan også bestilles uten ferge til 2 098,-

Gode barnerabatter: 1 barn til og med 4 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn til og med 13 år kr 1149,- per barn i egen seng. Maks. 2 barn per rom. Ved to betalende voksne.

Inkl. ferge t/r Oslo

6 dager fra


5 overnattinger

5 frokostbuffeer

med Stena Line og 4-sengs lugar ved nattoverfart

1 entrébillett per rom til Enghave dyrepark

SPAR

Inkl. 1/2 pensjon

fel_HELSE_KIR_43_Layout 1 10.03.11 11.30 Side 43


Fotoreportasje

Ingeniør i havgapet

fel_HELSE_KIR_44-49_Layout 1 10.03.11 11.31 Side 44


På Dønna, øykommunen utenforSandnessjøen, kan de ikke bare ansette en ingeniør. Han eller hun måkunne det meste; oppmåling og utredning like godt som å mekke,sveise, feie, måke og slukke branner.Foto: HANS PETTER SØRENSEN Tekst: OLA TØMMERÅS

Arbeidsdagen er i gang i havgapet på Helgelandskysten. Avdelingsingeniør Dagfinn Ness Andreassen skal inspiserevannreservoaret i fjellet. Teknisk sjef, bygningssjef og brann-sjef Jan Erik Pedersen demonstrerer fjernovervåkning av anlegget som sørger for vannforsyning til tre øykommuner.

<



Avdelingsingeniør Dagfinn Ness Andreassensjekker en kum før vi tar fatt på veien tilvannreservoaret som ligger en times fotturopp i fjellet.På benken i verkstedet bak brannbilene, påveien til fjells, blir en aktuell karoppmålingdiskutert. Løsning blir funnet kjapt. Fjelletventer.

Fotoreportasje



Reservoarene på Dønna forsynerytterligere to øykommuner medferskvann – Løkta og Herøy –som er for flate til egne reservoar. De er helt avhengig av vannet ifjellene på Dønna og en vann- ledning som er lagt på havbunnen,på nesten 400 meters dyp – detdypeste i Europa.

<



Etter en times fjelltur bærer det inn i selve demningen. Alle muligheterfor lekkasjer må avdekkes. Demning og reservoar blir fotografert for åregistrere eventuelle endringer. (Bildet nede t.h.).

Skolebygningene har fått et splitter nytt og moderne fyringsanleggmed varmegjenvinning, som driftes av den lille etaten.

Fotoreportasje



I fjor var det krise. Demningen lakk. Ferskvannet forsvant på både Dønna og Løkta. Ingenkjøretøy er laget som kan klatre opp hit. Løsningen ble å fly opp en gravemaskin i deler medhelikopter. Så snart jobben var gjort, kom regnet, og vannet var tilbake i øykommunene.



Familien til Norsk Folkehjelps stedlige re-presentant i Libanon måtte flykte fra Jaffa, envakker gammel havneby sør for Tel Aviv. De sloseg ned i Beirut, der Wafa ble født.

– De fikk ingen forvarsler om hva som var i ferd med åskje i 1948. Til tross for rykter om massakrer kom detlikevel som et stort sjokk for palestinerne i området atde måtte flykte, forteller Wafa. Det eneste familien rakkå få med seg, var noen få klær og smykker. Turen fore -gikk i en liten båt full av desperate mennesker, i uvær,øsregn og høy sjø.– Mine besteforeldre bodde i Beirut. I en så prekær

situasjon var det avgjørende at de kunne gi familien minbåde psykologisk og økonomisk støtte. Far måtte skjuleat han var palestiner, og greide å skaffe seg en jobbganske fort.

Da staten Israel ble oppretteti 1948, ble hundretusener av pale stinere flyktninger i Gaza, på Vestbredden og i naboland. Foreld rene tilWafa Yassir var blant demsom dro til Libanon.Tekst og foto: INGER SANDBERG

EN FLYKTNING KRYSSER SITT S



Kunne ikke vende tilbakeEtt av de mange ryktene som verserte, var at palestinernesom måtte flykte til Libanon, snart kunne vende hjem ogfå tilbake jorda si. Historien har vist at dette var alt annetenn sant. – Familien min har fortsatt et hus i Jaffa, men som

palestiner kan jeg ikke reise dit. Dette er en stor sorg formeg; slik det er for alle palestinere, både her i Libanonog i andre land. Vi kan ikke vende tilbake til de opp-rinnelige røttene våre. Det gir for alltid en klangbunn avsorg i våre liv. I 1995 giftet Wafa seg med en libanesisk sosiolog. Ekte -

skapet ga henne rett til libanesisk statsborgerskap, menhun kan likevel ikke reise til Israel. Libanesiske stats-borgere er heller ikke velkomne der, på grunn av et lang-varig ytterst anspent forhold mellom de to landene.

Stort ansvar i ung alderWafa Yassir fikk tidlig et stortfamilieansvar. Da hun var 17 år,døde moren av kreft. Faren mistetbåde sin livsledsager og jobben på samme tid, og kollapset full-stendig. – Samtidig med skolegangen

måtte jeg både trøste en deprimertfar og passe på fem yngre søsken.Den eldste broren min reiste tilUSA for å studere, og jeg følte megforlatt og helt alene i verden. Menheldigvis var besteforeldrene våreher i Beirut til stor hjelp også idenne tunge tida. Vi greide å bli

en lykkelig familie igjen, selv om mor døde altfor tidlig.Palestinske familier holder sammen; det har hjulpetmange av oss gjennom store prøvelser. – Far er heldigvis en solid fighter og kom seg opp igjen.

Han startet et lite kosmetikkfirma som ga nok inntekt tilat jeg fikk studere på det amerikanske universitetet iBeirut. Som mange andre palestinere valgte jeg handelog administrasjon. Palestinerne i Libanon er nektet adgang til et stort

antall yrker, men handel og administrasjon er blant demde får lov til å ha. Wafa fikk tidlig jobb som forsknings-assistent på et prosjekt for å kartlegge landets natur -ressurser, og senere i et internasjonalt prosjekt ompalestinernes situasjon i Libanon, Syria, Jordan og Egypt.

Israelsk invasjonMassakrene i de palestinske flyktningleirene Sabra ogShatila i juni 1982 vil for alltid bli stående som en storskamplett på Israels historie i Libanon. Under beskyt -telse av israelske soldater gikk libanesiske falangister inni leirene i Beirut. På få dager ble trolig over 3000 sivilebrutalt slaktet ned – foran en lamslått verden. Mange nordmenn husker en gråtende Odd Karsten

Tveit som kastet opp i ren avsky over hva han måtterapportere hjem til nyhetene i NRK. Massakrene kostetsenere Ariel Sharon hans daværende post som Israelsforsvarsminister.

Ikke akseptertI 1984 møtte Wafa tilfeldigvis ildsjelen Egil Hagen, somstartet opp Norsk Folkehjelps arbeid i Libanon.– Han spurte om jeg ville hjelpe til med å få i gang

KARATE KID: Fatima Marouf Faran (18) har trent karate fra hun var to år gammel. Hun bor i Barja, en liten landsby i fjelleten halvtime nord for Beirut. Hun er med i prosjektet «Ungdomkan» som Fagforbundet gir økonomisk støtte til. – Gi osssjansen til å lykkes! er hennes budskap til oss i Norge.

T SPOR

FAGFORBUNDETSTØTTERNorsk Folkehjelp ble engasjert i Libanonetter den israelske invasjonen i 1982, og støtter i dag lokale organisasjoner somfremmer rettighetene tilpalestinske flyktninger,spesielt kvinner ogunge. Flyktningbefolk-ningen mangler livs-viktige tjenester ogfaller utenfor sosial -tjenesten.Fagforbundet støtterNorsk Folkehjelpsarbeid i Libanon medén million kroner i åretover fire år. I prosjektet«Kvinner kan» gårstøtten til partner-organisasjonene GeneralUnion of Pale stinianWomen og AssociationNajdeh, som arbeiderfor at palestinskekvinner skal delta og få større innflytelse i samfunnslivet i flykt-ningleirene. I prosjektet«Ungdom kan» fårpalestinsk ungdommuligheter til å kommesammen og arbeide forsine rettigheter.

STOR SORG: I over 60år har familien til WafaYassir og hundretusener av andrepalestinere levd i eksil.De måtte flykte dastaten Israel ble opp-rettet i 1948.

Foto: Werner Andersson

Urix: Palestinske flyktninger

>



FOLK FORANDRERVERDEN1. mai-aksjonen «Folkforandrer verden» erfagbevegelsens årligeinnsamlingsaksjon. I år går midlene tilpalestinske flykt-ninger. Over firemillioner statsløsepalestinske flyktningerlever i dag i Midt-østen, etter 62 år ieksil. Verdenssam -funnet har vist litenvilje til å sette deresrett til å vende tilbakepå dagsordenen. Deter derfor behov for etøkt fokus både på depalestinske flykt-ningenes rettigheter,deres daglige utford-ringer og støtte tilderes mobili sering forsin sak.

PALESTINSKE FLYKTNINGER: Fra Sabra bydel i Beirut,hvor mange palestinere bor. Flyktningleiren Shatilaligger like ved. Den er mest kjent fra massakrene iseptember 1982 da et omstridt antall palestinske flykt-ninger ble brutalt slaktet ned av libanesiske falangister.Massakren var støttet av israelske styrker som haddeomringet leirene. Forsvarsminister Ariel Sharon fikk avskjed på grunn av denne massakren.

Urix: Palestinske flyktninger

yrkesopplæring i flyktningleirene. Henvendelsen gjordemeg godt, alle oppmuntret meg til å ta jobben, og jegtakket ja. Nå fikk jeg bruk for den kompetansen jeghadde fra forskning, administrasjon og økonomistyring. Men jobben var ikke uproblematisk.– Folk i flyktningleirene aksepterte meg ikke, fordi jeg

ikke kom fra en leir selv. Det var tungt for meg. Men jeghar alltid vært litt sta, og det kan jo komme godt med islikt arbeid! Wafa smiler skjevt.

– Etter hvert ble jeg akseptert, og bidro blant annet tiletableringen av yrkesopplæring i handels- og kontorfagved en av skolene i Shatila. Yrkesopplæring har senere fortsatt å være en av bære-

bjelkene for Norsk Folkehjelps arbeid, ved siden avrehabilitering av funksjonshemmede, bekjempelse avvold mot kvinner og bedring av helse- og miljøfor-holdene i flyktningleirene. En annen viktig sak er å få tilanerkjennelse av flyktningenes rett til retur til hjemlandetsitt etter over 60 år.

Et skritt i riktig retning De offisielle tallene er noe usikre, men de libanesiskemyndighetene oppgir at det bor ca. 425.000 palestinskeflyktninger i landet. Det som imidlertid er sikkert, er atpalestinerne som gruppe mangler grunnleggende demo-kratiske rettigheter: De har ikke stemmerett, en rekke yrker

er stengt for dem, og de har ikke rett til å eie eiendom. – Det palestinske spørsmålet har lenge vært et tabu i

libanesisk politikk. I fjor åpnet imidlertid statsministerFuad Seniora for en dialog om våre rettigheter. Han opp-rettet en palestinsk–libanesisk dialogkommisjon, ledet aven libaneser, sier Wafa.Det er fortsatt langt igjen til mål, men Wafa mener

at denne kommisjonen likevel er et klart skritt i riktig retning. – Vi ser en aktiv mobilisering fra sivilsamfunnet for

palestinske rettigheter, og får også støtte fra enkeltelibanesiske politiske partier og organisasjoner.

Viktig politisk seierMange av Norsk Folkehjelps partnere, ILO og andre hararbeidet aktivt for å presse fram flere demokratiskerettigheter for palestinerne i Libanon. – Vi har jobbet veldig hardt med dette lenge. Omsider

kan vi nå glede oss over en liten, men viktig seier: Iaugust i fjor vedtok parlamentet visse lovendringer somgir palestinerne rett til å ha flere yrker, sier Wafa.– Dette var en god start, understreker hun. – Nå jobber

vi med å påvirke libanesisk fagbevegelse til å åpne oppfor palestinske arbeidere, særlig blant ingeniører og syke-pleiere. Neste utfordring blir å få gjort noe med vårmanglende rett til å eie eiendom.


FAGUTDANNING

Fagarbeider sombussjåførSå var det gjort. Jeg er blitt fag-arbeider som yrkestrafikksjåfør(persontransport), og jeg erstolt. Jeg gikk opp som privatistetter praksisparagrafen, ogønsker her å formidle erfarin -gen min til alle andre buss-sjåfører, organiserte eller ikke,som har bruk for den og som

kan tenke seg å gjøre detsamme som jeg gjorde. Nå tjener jeg tusen kroner

mer i måneden. Kjempebra, nåren fra tidligere lønnes etter«nederste trinnet» på yrkes-stigen. Nedverdigende, når entenker på ansvaret man hargjennom arbeidsdagen, medover nitti mennesker om bordog krav til høy service ogstramme rutetider. Det økendepublikumsbelegget er flott å registrere, men du verden, det

setter virkelig krav til oss iførerstolen. I framtidige for-handlinger må det bli et uni -sont krav om at sterkereforhandlingsledere bidrar tilendringer av betydning. Utvil -somt, fordi jeg sammenliknermeg med ansatte i luftfarten, påskinnegangen eller på bølganden blå, som transporterer desamme menneskene. Så til utdannelsen. Jeg er 65

år. Jeg meldte meg opp som utdanningssøker til Vest-Agder

fylkeskommune sommeren2010, etter opplæringslovens§3-5. Enkelt sagt gir den anled-ning til å gå opp til fagprøve omdu har tilstrekkelig praksistid ifaget. Med andre ord; har dujobbet som bussfører i fem år,så er det bare å sette i gang.Meld deg opp i ditt fylke. Fåeventuelt hjelp av opplærings-kontoret på stedet, eller benyttPrivatistWeb som jeg gjorde.Frist for oppmelding er toganger i året. Første gang i årblir innen 15. september, medskriftlig prøve i november/ -desember. I mellomtiden kan du lese på

egenhånd, og forberede deg sågodt du ønsker. Jeg leste i bøkene Veien til førerkortet ogTransport og Logistikk. De benyttes av VG2-linja påvideregående skole (Service ogsamferdsel). Jeg forsøkte åskaffe det kunnskapsnivået jegmente var nødvendig for å

Debatt

Gjennom LOfavør får du forsikringer som gir deg bedre dekning. Hent dine fordeler på lofavør.noDu kan også ringe medlemstelefonen på 815 32 600 eller sende SMS: Send LOT (Ditt postnr.) til 26250

j f få d f ik i i

MED 900000 MEDLEMMERMÅ VI TENKE PÅ DET MESTE

LOf 230 135 i dd 1 01 03 11 16.31

ORGANISASJON

Fornuftig pengebruk?Unnskyld meg – dette er tullete pengebruk iFagforbundet. Nylig mottok jeg til min storeoverraskelse, og etter hvert ergrelse, diplom ogsølvmerke tilsendt fra Fagforbundet som takkfor 25 års medlemskap. Jeg sender alt i returmed ønske om at pengene jeg betaler inn gårtil mer fornuftige prosjekter.

Leste en nydelig reportasje i Fagbladet nr. 1om «vår» SOS-barneby i Angola. Min opp-fordring er: Send heller pengene dit. Ikke bruktid og penger på ting som bare havner i enskuff.Medlemmer som gjerne vil ha pin, kan

bestille og kjøpe den selv. På min jobb var detingen av de jeg spurte som ville brukt den –tankevekkende! Inger Marie Swensen

<



bestå den skriftlige eksamenen.Jeg hadde fem timer til å skriveom yrket mitt. Avgiften jeg be-talte, var i overkant av trehundre kroner, og jeg bestodprøven. Dermed mottok jegetter noen uker Kompetanse-beviset for videregående opp-læring i yrkessjåførfaget. Neste skritt var å skaffe meg

oppmeldingspapirer til denpraktiske prøven, fylle ut disseog betale prøveavgiften på 730kroner, og sende alt tilbake tilVest-Agder fylkeskommune.Etter en tid mottok jeg dato foravvikling av den praktiskeprøven, og jeg bestod. Sett i gang, kjære kollega.

Det hjelper på selvtilliten åheve en tyngre lønningspose,som for meg i dag representereret langt billiv, derav tolv år sombussjåfør. Avslutningsvis;arbeidsgiveren min, NettbussSør A/S, refunderte utgiftenejeg hadde hatt. Takk for entrivelig jobb. Ta kontakt medmeg om du ønsker, og jeg kangi deg utfyllende opplysningerom hvordan jeg gikk fram.

Håkon Repstad, bussfører i Kristiansand

KONKURRANSE

Svar til AttendoCare ASKari Tøsse i Attendo Care ASgikk i Fagbladet 1/2011 høyt påbanen med angrep på minkronikk «Er framtida privat?».Hun skriver: «Når Fagfor-bundet melder seg på i debattenom de privates rolle i tjeneste -produksjonen, er omgang medfakta det første som får lide.»Jeg får starte med å oppklare enfaktafeil. Jeg representerer ikkeFagforbundet, men alliansenFor velferdsstaten der Fag -forbundet er en av flere med -lemmer. Eventuelle feil ogmangler står for For velferds-statens og min regning. Så til saken om Midtåsen-

hjemmet, der Tøsse anklagermeg for manglende faktagrunn-lag. Alle påstander som jegkommer med er godt doku -mentert i For velferdsstatenshefte «Private sugerør i felles-skapets kasser», som ligger tilgjengelig på www.velferds-staten.no for alle som selv vilse. At det har vært et etterspillder fylkeslegen konkludertemed at Attendo Care AS ikkehadde handlet lovstridig påMidtåsenhjemmet, undergraverikke bekymringene fra ansatte,brukere og pårørende i 2007.Det er langt mellom lovstridigkvalitet og dårlig kvalitet. Jeghar aldri påstått at AttendoCare AS er dømt for å handlelovstridig. Jeg gjenga derimotbekymringene som kom fram iAftenposten, og fra Arbeider -partiveteran Håkon Lie, somselv bodde på Midt åsen -hjemmet vinteren før han døde.Dessuten det faktum at fylkes-legen ble koblet inn i saken. Tøsse avviser også at Attendo

Care AS tapte anbudet påMadserud sykehjem på grunnav kvalitet. Dette gjør hun ved åvise til at Attendo vant to andreanbudsrunder: «Attendo Carehadde ikke fått begge dissekontraktene dersom vi ikkeholdt god kvalitet på våre syke-hjem.» Dette er et merkelig

argument. Det er stor forskjellmellom å beskrive god kvalitet iet anbudsdokument, og det ålevere god kvalitet over tid. Itillegg er det her snakk omulike sykehjem. Det at AttendoCare AS kan levere anbuds-dokumenter som forespeilergod kvalitet på framtidig driftav to sykehjem, kan vel ikkeføres som bevis for at de faktiskgjennomførte god kvalitet på ethelt annet sykehjem? Ettersom Tøsse anklager meg

for unnlatelsesskyld, vil jeggjerne påpeke noen av detemaene hun selv unngår. Førstangående forhold for de ansatte. Det er bra dersomAttendo har lavt sykefravær oglønner sine ansatte «langt overminimum» i tariffavtalen medFagforbundet. Det er mulig atde ansatte da kommer opp pået nivå som gjennomsnittliglikner det offentlige. Dette erdessverre vanskelig å etter-prøve, og kan som Tøsse selvnevner avsløre store forskjellermellom de ansatte. Men hvor-for skriver Tøsse kun om lønn,og ikke om pensjon? For det eri pensjonsavtalene de størsteforskjellene mellom offentligeog kommersielle aktører finnes.Og hvordan kan Tøsse påstå atAttendo Care AS ikke tjenerpenger på bekostning av felles-

skapet når selskapet i løpet avtre år (2007–2009) hadde etsamlet årsresultat på 40millioner kroner?Kanskje er det ikke så rart at

Tøsse ikke nevner hvem someier Attendo Care AS, mendette er en relevant opplysningi debatten. Attendo Care AS sittsvenske morselskap, AttendoCare AB, har flere ganger blittsolgt og videresolgt mellomulike investeringsselskaper. Idag eies det av IK Investmentpartners, som ved flere anled-ninger i svensk presse har blittavslørt som ivrig bruker avskatteparadis. Det er gledeligdersom ledelsen i Attendo CareAS har tro på velferdsstaten,slik Tøsse beskriver. Men atinternasjonale investeringssel-skaper brenner for fellesskaps-løsninger, og ikke er ute etter åtjene penger, tror jeg nok detblir vanskeligere å overbevisefolk om. Til sist vil jeg ta Tøsse på

ordet. Hun skriver: «I tråd medvåre kontrakter skal vi væreåpne for tilsyn, revisjon ogandre som vil kikke oss ikortene.» Da vil jeg gjerne fåinnsyn i Attendo Care AS sineregnskap, lønns- og pensjons-vilkår og bemanningsplaner forhvert enkelt sykehjem de driver.Dette har andre kommersielleaktører nektet oss innsyn i, såher har Attendo Care mulighettil å gå foran med et godt eksempel. Linn Herning

MIDTØSTEN

Boikott av Israel – for hva ?Innlegget til Øivind Svarstad iFagbladet nr. 2/2011, er tråkiglesing. Det første jeg tenkte dajeg leste det, er hva i all verdenhar Israel gjort mot deg? Hva erårsaken til ditt hat mot et bittelite land i Midtøsten somkjemper for å overleve, omgitt

Debatt

LOfavør SB1 230x135 HØYRE SIDE.indd 1 0 16.04

Fagbladet 12/2010 < 1514 < Fagbladet 12/2010

– Arbeidsgiverorganisasjonen NHO Servicesier de ønsker å heve nivået på debattenom offentlig ressursbruk. Jeg syns ikkenotatet fra NHO bidrar til det, sier leder i Fagforbundet, Jan Davidsen. Han menertallene og påstandene fra NHO er heltubrukelige som grunnlag for politiske beslutninger.Nå pågår budsjettbehandlingene i kom-

munene, og svært mange lokale Høyre- og Frp-politikere kommer til å henteargumenter fra NHO-notatet for å få konkurranseutsatt kommunens tjenester. I tillegg til innsparinger, påstår NHO atkvaliteten på tjenestene blir den samme, og at det ikke kan sies noe sikkert om de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser vil bliendret.

Fjernt fra virkeligheten– Helt feil, og fullstendig virkelighetsfjernt,mener to av Fagforbundets tillitsvalgte iOslo, Per Egil Johansen og Mariann Hagen.Mariann Hagen var tidligere hovedtillits-

valgt i Norlandia Care Omsorg og ansattved Oppsalhjemmet i Oslo. Nå er hunplasstillitsvalgt på Lilletøyen sykehjem somdrives av Oslo kommune. Hun mener detgir et uriktig bilde av virkeligheten nårNHO påstår at kvaliteten blir den samme

når et privat selskap omorganiserer driftenfor å redusere utgiftene.– Da kommunen drev Oppsalhjemmet,

hadde vi sju renholdere, én i hver etasje.Etter at Norlandia overtok, ble antallrenholdere redusert til to. Vi fikk mangeklager fra pårørende og ansatte om dårligere hygiene, forteller hun.– I tillegg ble antall årsverk blant de

omsorgsansatte redusert med fem, og syke-pleierne ble omorganisert i fagteam uten tilknytning til avdelingene. Ved sykdom blede puttet inn i turnusen for å fylle hullene.

Store forskjellerDa Mariann byttet jobb til det kommunaleLilletøyen sykehjem, gikk hun ned ettlønnstrinn, men opp ca. 10.000 kroner ilønn.– NHO har forhandlet lønn og andre

ytelser for ansatte ved private sykehjem imange år, så lønn og arbeidsbetingelser ernoe de burde kjenne godt. Dessuten er detbare å sammenlikne protokollene fra desiste oppgjørene for KS- og NHO-opp-gjørene for sykehjemsansatte. De viser enbetydelig forskjell. Dette vet NHO. Jeg synsdet er grovt manipulerende når de påstår atdet ikke kan sies noe klart og sikkert omforskjellene på lønn og pensjon, sier

nestleder i Sykehjemsetatens fagforening iOslo, Per Egil Johansen.– Vi sitter på gjennomsnittstall som viser

at lønnsforskjellene mellom kommunale ogprivate sykehjem i Oslo ligger mellom30.000 og 100.000 kroner. NHO viser tillokale forhandlinger som skal gi de ansattepå privatdrevne hjem noe mer, men vår erfaring er at dette ikke fungerer, sier PerEgil Johansen.

– Og da har vi ikke tatt med pensjons-ytelsene. De er vanskelig å få oversikt over,siden private selskaper stadig bytter ord-ninger. Grovt sett kan vi i alle fall plusse pådrøyt 50.000 kroner for offentlig ansatte,mener Johansen.

Usikre tall«Tenk på et tall» heter notatet der Fagfor-bundet har gått gjennom tallene fra NHOService. – Jeg ble rett og slett sjokkert da jeg gikk

gjennom materialet fra NHO, sier rådgiverLinn Herning i For Velferdsstaten og en av dem som står bak Fagforbundetsmotrapport.– NHO bruker kommunens egne Kostra-

tall for å beregne utgiftene på blant annetsykehjemsdrift. De skriver at slike tall ikkeer helt nøyaktige, men konklusjonene dereser uten forbehold.– Kommunene har svært ulike måter å

rapportere på, og dette påvirker resultatet.Vi har sammenliknet budsjett og regnskaps-tall for Bergen og Trondheim med NHOs

tall. I Bergen snakker vi om en forskjell på 800 millioner kroner. Dette viser atNHO har en svært lettvint omgang medtall, sier Herning.

Bruk de rødgrønne lokaltJan Davidsen oppfordrer Fagforbundetstillitsvalgte over hele landet til å bruke forbundets «Tenk på et tall»-notat, der regnestykkene plukkes fra hverandre og påstandene tilbakevises.– Vi ser hvordan NHO Service sam-

arbeider med Høyre og Fremskrittspartietfor å få kommunene til å legge til rette formest mulig private løsninger på offentligetjenester. Det er viktig at våre tillitsvalgtetar kontakt med de rødgrønne partiene lokalt og arbeider sammen med dem ikampen mot anbud og konkurranse -utsetting.– Sammen kan vi demme opp for den

privatiseringsbølgen som NHO og deborgerlige partiene forsøker å oversvømmeoss med, sier forbundslederen.

–Feilaktigepåstander

Fagforbundet om NHO-notat:

– Først og fremst vil jeg si at dettenotatet ikke nødvendigvis er lagetmed tanke på at kommunene skalkonkurranseutsette mest mulig. Det vi ønsker, er at kommunene skal se påutgiftene sine og organisere tjenes-tene mest mulig effektivt gjennomden metoden NHO betegner som«beste praksis», sier faktasjef i NHO,Lasse Tenden.– Om det er private selskaper eller

kommunens egne ansatte som gjørjobben, er i denne sammenhengenikke vesentlig, fortsetter han, oglegger til at selvsagt er NHO Serviceen interesseorganisasjon for privatetjenesteleverandører.Han avviser at NHO bruker usikre

tall på en tendensiøs måte for åfremme privatisering i kommunene: – Vi bruker Kostra-tall fordi det er tilgjengelige, offisielle tall. Vi redegjøri notatet for at de har usikkerhets-momenter ved seg, spesielt når vi gårned på kommunenivå. Samtidig er det slik at noe trekker utgiftene opp,andre ting reduserer dem. På lands-basis mener vi dette jevner seg ut, slik at tallene gir et korrekt bilde av økonomien.– Når det gjelder de ansattes lønns-

og arbeidsforhold, har vi god oversiktover dette gjennom de avtaler NHOService har med blant andre Fagfor-bundet. Vi står inne for det som erskrevet i notatet, og mener vi har goddekning for innholdet, sier LasseTenden.

– En utfordringtil kommunene

Kommunene kan spare mange titalls millioner på å konkurranseutsette offentlige tjenester. Dette påstår NHO i sin sjarmoffensiv overfor norske kommuner.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

FJERNT FRA VIRKELIGHETEN: Per EgilJohansen og Mariann Hagen mener NHOspåstander om at det ikke kan sies noesikkert om ulike lønns- og arbeidsbeting-elser i privat og offentlig omsorg, ervirkelighetsfjernt.

SJOKKERT: Rådgiver Linn Herning ble sjokkertover blant annet manglende kilder da hun gikkgjennom NHOs notat.

� � ��

Faksimile fra Fagbadet nr 1/2011


av fiendtlige arabere på allekanter som gjør alt de kan for å gjøre livet uutholdelig for det jødiske folk. Det er dagligeterroranslag fra Hamas ogFatah og fra de såkalte «pale -stinerne». Det finnes ikke, og har aldri

eksistert et palestinsk folk.Langt mindre en palestinsk stat.Det er arabere som har inn-vandret fra de omkringlig -gende statene, og det var Arafatsom diktet opp den betegn-elsen, og som kjent er det slikat hvis en løgn blir gjentatt oftenok, blir den til «sannhet». Jeg ser at du anklager Harald

Andresen og andre israelvennerfor å bruke en «særegen formfor logikk». Det er mulig at visitter på større kunnskap omsaken enn dere som bare hørerpalestinaarabernes versjon.Med hensyn til begrepet om atIsrael har okkupert Judea ogSamaria, vil jeg be dere om å

skaffe dere kunnskap før deregår ut og dømmer. I 1948 ble Israel overfalt av de omkring-liggende araberstater, og Jordanokkuperte Judea og Samaria ogØst-Jerusalem (det som i dagkalles Vestbredden). Egyptokkuperte Gaza, og okkupa-sjonene varte i 19 år, fram tilseksdagerskrigen i 1967. Da Israel på nytt ble an-

grepet, klarte Israel å gjen -erobre de områdene somJordan hadde okkupert, samtGaza som Egypt okkuperte.Jordan og Egypt hadde derforingen eiendomsrett til om-rådene. Da blir jo kravet om tilbakelevering bare propa -ganda, og brukt av palestinerneog den norske venstresiden forå hjernevaske sine tilhengere.Og det har de i sannhet klartnår vår regjering trykker terror-organisasjonene til sitt bryst ogkrever at Israel skal gi fra segland til en palestinsk stat.

Jordan er en palestinsk stat.Og sett i lys av Jordans 19-årigeokkupasjon av Vestbredden,må de palestinaarabere som border, være jordanere. Begrepetpalestinere kan for øvrig brukesbåde om jøder og arabere sombodde på dette landområdet.Jordan ble opprettet på de land-områdene som var tiltenkt etjødisk nasjonalhjem. Israel bleavspist med et område på stør -relse med Hedmark fylke. Erdet noe å misunne dem? Nårdu henviser til resolusjoner fraFN-organer, vil jeg nevne atflertallet i disse organer er arabere, og dermed ønsker

Israel bort fra jorden. Deres måler å utradere hele Israel og detjødiske folk. (Ikke så uliktHitler.) Når du sier at Israelikke ønsker fred, forteller detmeg at du ikke kan noe om historien. At Israel drev med et-nisk rensing og at palestinerneble en minoritet i «eget land»viser at du ikke kjenner historien. Palestina har aldrivært en egen stat eller land. LesJoan Peters «Fra uminneligetider» – der får du historien.Støtt opp om Israel – det

eneste demokratiet i Midtøsten.Jorun Paulsen

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer –maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnetikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Vi er LOfavørs forsikringsselskap.Hva betyr det for deg?

• Bedre dekning på forsikringene• Ta kontakt, vi beregner hva det koster

og hjelper deg å bytte.

Først og fremst kan du være sikker på å få forsikringer med gode vilkår. Du kan også føle deg trygg på å få rask og god behandling hvis uhellet er ute, for SpareBank1 Forsikring har Norges mest fornøyde kunder etter skade.

Les mer om forsikringer og hent dine fordeler på lofavor.no Medlemstelefon: 81532600 eller SMS: Send LOT [Ditt postnr.] til 26250

LOfavør SB1 230x135 HØYRE SIDE indd 1 01 03 11 16.04



Gjesteskribent

Tor med hammeren

Tidlig i mellomkrigstida snakket man i norsk arbeiderbevegelse om«de magre menn» – menn som kom opp til høye nasjonale verv etterå ha startet ute på industriarbeidsplassene, og etter i oppveksten å hakjent nøden på egen kropp.

Den siste av dem ble en mannsom nå igjen har vært mye i avis-spaltene: Tor Aspengren. Historien om «Tor med ham -

meren» er historien om barne-arbeideren fra ChristianiaSpigerverk som ble en av Norgesmektigste menn og en av historiensviktigste LO-formenn. Tor Aspengren ble født i Aker

1. februar 1917. Faren GothardAspen gren var en svenskfødt jern-arbeider som arbeidet ved Spiger-verket i ei hard tid: Den storejernstreiken i 1923–24 tvang mangearbeiderfamilier ut i ren sult og nød.For Tors familie fulgte en størretragedie da faren i 1925 omkom i enarbeidsulykke. Tor og hans fire søsken vokste

senere opp på ett rom sammen medmoren Thora, som holdt sultenunna barna ved å ta seg arbeid somvaskekone på Spigerverket. Der begynte også Tor selv sitt yrkesliv – som 14-åring. Hans samfunns-engasjement startet med inntryk -kene fra farens død og morens slit.

Kampen for tryggere arbeids -forhold og bedre sosiale ordningeropptok tidlig den unge Tor. I åreneetter krigen ble han først klubbfor-mann på Christiania Spigerverk, og så formann for Oslo Jern ogMetall. Han fant en læremester iforbundet Jern og Metalls omstridteformann Josef Larsson, som i 1951fikk Tor ansatt ved forbundskon-toret.

Ved Larssons avgang i 1958 bleden 41 år gamle Aspengren valgtsom hans etterfølger, og han fikkraskt en sterk stilling i både fag-bevegelsen og Arbeiderpartiet. LO-formannen Konrad Nordahl måtteved sin avgang i 1965 svært mot -villig akseptere nestformannenParelius Mentsen som etterfølger.Aspengren ble imidlertid ikke barevalgt til ny nestformann, men ogsåtil LOs representant i DNAssentralstyre. Da Mentsen falt foraldersgrensen i 1969, var Aspengrenden selvsagte etterfølgeren.

Aspengrens maktovertakelseinnvarslet ny framgang for LO, somtypisk nok fikk sin første handlings-plan samme år. Gjennom Aspen-

grens åtte år som formann øktemedlemstallet med rundt 100.000.Hans største seier ble likevel denlenge planlagte innføringen av bedriftsdemokratiet, som sikret ansattes medbestemmelse i bedriftene. Aspengren nølte ikke med å

benytte seg av muligheten til øktpolitisk innflytelse som åpnet segdels fordi DNA våren 1971 overtokregjeringsmakten, og dels fordipartiets og Arbeiderbladets

anstrengte økonomi økte avhengig -heten av LO. I EF-striden ble Aspengren en

mer utålmodig og uforsonlig ja-mann enn partiformannen TrygveBratteli, og en aktiv pådriver for atregjeringen skulle stille kabinett-spørsmål til folket.

Mens nederlaget i EF-avstem -ningen og regjeringens påfølgendeavgang ble begynnelsen til sluttenpå Brattelis karriere, rokket detknapt Aspengrens posisjon. I 1974presset Aspengren en motvilligpartiformann Bratteli til å tvinge utArbeiderbladets landsmøtevalgte redaktør Reidar Hirsti. Enda mer kontroversielt var det

at LO-formannen arbeidet aktivt for

å framtvinge avgangen til DNAspartiformann – som også varNorges statsminister. Aspengrenanså at Bratteli hadde vært en avnorsk arbeiderbevegelses dyktigstemenn, men at han mye som følge avhelsemessig svekkelse ikke lengerfungerte godt. Vi ser igjen denkarakteristiske Aspengren: Hva hananså å være i fagbevegelsen ogpartiets interesse, fikk forkjørsrettframfor nær sagt alle menneskeligehensyn.

«Til slutt modererte han sin skepsis til kvinner i toppstillinger.»

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hanna WozeneKvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.



Aspengren selv ble trygt sittendetil han falt for aldersgrensen i 1977.Han ble den siste av de magre, unge menn fra mellomkrigstida.Mot slutten ble han også en konservativ mann ute av pakt medtida. Bedriftsdemokratiets far fram -sto som autoritær overfor opposi-sjonen og yngre generasjoner ifagbevegelsen, og ble ingen aktivpådriver for nye saker som miljø -vern og likestilling.Aspengren hadde i 1979 vendt

seg mot både statsminister Nordliog partiformann Steen, og så hellerikke den unge nestformann Gro Harlem Brundtland som et alternativ. Ved Nordlis avgang i1981 ønsket Aspengren typisk nokden eldre Rolf Hansen som stats-minister, men uten å nå fram.

Årets oppslag om Aspengren harvært knyttet til et etterlatt intervju,hvor han blant annet omtalte fylleepisoder i DNA på 1970-tallet.Aspengren sto for det nærmestmilitante avholdsidealet fra MartinTranmæl. At han var lite forståelses-full overfor alkoholproblemerhadde også preget hans forhold tilforgjengeren Mentsen. Aspengrens opplysninger styrker

imidlertid at en viktig årsak tilDNAs problemer siste del av 1970-tallet, var en ukultur for alkohol-misbruk, som ikke var avgrenset tildaværende partiformann.

I prosessen rundt valget av sinetterfølger, støttet Aspengren nest-formann Odd Højdahl – og synes åha ment at saken dermed burde

være avgjort. Højdahl var kon -troversiell både grunnet sin bak-grunn fra privat sektor, og fordimange oppfattet ham som arrogant.Valget av den dialogorienterte TorHalvorsen som ny LO-formann, bledermed også et oppgjør med leder-stilen fra Aspengrens tid. Etter avgangen fra LO ble Aspen -

gren sittende som styreformann iStatens industrifond og sommedlem av Arbeidsretten til 1987,og deretter fire år i Oslo bystyre. Til slutt modererte han sin skepsis

til kvinner i toppstillinger, og i 2001støttet han Gerd-Liv Vallas over -takelse som LO-leder. Hans siste årble formørket av en smertefullkreftsykdom. Tor Aspengren døde iOslo, byen hvor han hadde levdhele sitt liv, 23. juni 2004.

Ark

ivfo

to: H

eiko

Jun

ge/S

canp

ix

MAKTGLAD: Leder-stilen i LO endret segi 1977 da Tor Aspen -gren gikk av som LO-formann.


- Med to minutter mellom riene var det ikkeusannsynlig at det kunne blitt fødsel langsVeitastrondvatnet, sier Silje Christine IndrebøNygård.Da yngstesønnen Julian meldte sin ankomst i

fjor sommer, var både hun selv og samboer Kurtbak rattet usikre på om de ville rekke fram til syke-huset i Førde i tide. Fra gården i Veitastrond er detto og en halv times kjøretur til sykehuset i Førde.En time lenger enn til fødestua i Lærdal. Silje harlikevel ikke vært i tvil om hvor hun skulle føde:Det måtte bli Førde.

- For meg var det avgjørende at det var nærmereresten av familien som bor i Førde og Vågsøy. Fordem var det mye lettere å komme på besøk i Førdeenn i Lærdal, to fergereiser unna, sier Silje.

Flertall velger omveiHvert år er det mellom 40 og 60 fødsler i Lusterkommune innerst i Sognefjorden. Kommuneover-lege Knut Cotta Schønberg har ikke eksakte tallfor hvor kvinnene føder, men er likevel sikker påhva flertallet gjør:- De fleste velger å føde i Førde.– Hvorfor reiser de lenger enn de må?- Førde har et komplett sykehus, barnelege på

døgnvakt, nyfødtavdeling med vakt og andrespesialiteter.- På den forsterkede fødestua i Lærdal er

personalsituasjonen en annen. Den er drevet somen rullerende vikarstafett. Ingen gynekologer er an-satt der, men fire gynekologer som er ansatt andresteder, driver fødestua på skift. Vaktordningeninnebærer blant annet at gynekologene går inntil168 timer sammenhengende alene på vakt.

Ambulansefødsel?Flere innbyggere i Luster kommune har sett dagenslys i busslommer og på fergeleier på vei til føden.Silje trodde også en stund at hun kanskje kunnehavne i statistikken over ambulansefødende.


for å føde

LANGT TIL SYKEHUS: Fra gården i Veitastrond er det toog en halv times kjøretur til fødeavdelingen på Førdesykehus.

Å se dagens lys i busslommer og på fergeleier er ingen sensasjon iLuster innerst i Sognefjorden. Flertallet av de fødende velgerlikevel å kjøre til sykehuset i Førde, og ikke til fødestua i Lærdalnår riene kommer. Det betyr en time ekstra på veien.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ARNE EITHUN

Kritisk til kuttFolkebevegelsen for lokalsykehusene er sværtkritiske til at myndig -hetene vil sentraliserefødslene og legge nedfødeavdelinger i distriktene.– Helsetilsynet har skapt inn-trykk at av det er farligere åføde på små enheter enn påstore sykehus. Men det finsikke dokumentasjon på dette,det er bare synsing, påpekertalsperson for Folkebeveg-elsen for lokal syke husene,Bente Øien Hauge.Hun er selv bosatt i Lærdal,

og kjenner en rekke eksem -pler på at fødestua her harbetydd forskjellen på liv ogdød både for mor og barn.Cirka en gang i året harfødestua i Lærdal reddet livunder fødsler der det haroppstått akutte situasjonersom morkakeløsning ellernavlestrengsframfall.– Det er kvaliteten på

fødetilbudet som må væreavgjørende, ikke hvor mangefødsler de har i året. Derformå myndighetene se påkvaliteten på det enkeltefødested, ikke legge nedfødselstilbud på grunn avsynsing på generelt grunnlag.– Absolutt alle jeg snakker

med sier at de helst vil føde iLærdal. Jeg har også hørt omunge som ikke vil flytte hjemtil Indre Sogn og ta overgården hvis fødestua i Lærdalnedlegges.– Det er ikke slik at alle

komplikasjoner kan forutsees.Da kan vi ikke være avhengigav å sende fødende av gårde iambulanse på rasfarlige veier,mener Bente Øien Hauge.

Valgte en omvei



- Vi var litt smånervøse da vi kjørte nedovervegen her, men det gikk fint. Og da vi ble møtt avambulanse med jordmor i Sogndal, følte jeg megtrygg på at det skulle gå bra.Og det gjorde det. Julian holdt seg på plass til

ambulansen var vel innenfor sykehusporten.

God beredskap er avgjørende– Med lange avstander og dårlige veier må mangodta at noen føder på veien, mener kommune-overlege Schønberg.- De aller fleste reiser i ambulanse når de skal

føde, og vi har en god jordmorberedskap som gjørat de fleste har jordmor med på turen til sykehuset.Når det er behov for det, har vi også imøtekjøringmed anestesi og fødselslege.Gode systemer er avgjørende for fødselsbered-

skapen i distriktene. Å føde underveis er ingen godopplevelse, men det er trygt, understreker Schøn-berg.- Det er nesten aldri kritisk med ambulanse -

fødsler. Det er de lette fødslene som skjer på dennemåten.

Trygghet for alleKommuneoverlegen i Luster understreker at detikke er hans oppgave å velge fødested for kvinnersom ikke er i noen risikogruppe. Men om noenspør om råd, er han klar:- Da sier jeg at de bør dra til Førde. Jeg uttaler

meg fra et medisinskfaglig ståsted. De politiskevurderingene får politikerne ta.Alle Siljes tre fødsler har vært normale, og slik

sett kunne hun like gjerne født på et sted medlavere beredskap enn på sykehuset i Førde. Likevelville hun valgt Førde igjen om det skulle bli flerebarn i familien.- På en større fødeavdeling er vi tryggere i tilfelle

noe likevel skulle skje under fødselen, sier SiljeChristine Indrebø Nygård.

FORETREKKER SYKEHUS: Silje Christine Indrebø Nygårdmener trygghet er viktigere enn kjøretid når man skalføde. Her med samboer Kurt Heggestad og sønneneNoah, Linus og Julian som alle er født på Sentralsyke-huset i Førde.

FØDSLER I SPILL• Helsedirektoratet har foreslåttnye krav til kvalitet i fødsels-omsorgen.

• De regionale helseforetakenehar meldt inn sine planer.

• Dette er noen av kuttfor-slagene:

Fødeavdelinger nedleggesi Nordfjordeid, Orkdal, Narvik ogenten Molde eller Kristiansund.

Fødestuer nedlegges i Lærdal og Mosjøen eller Brønn-øysund.

Gynekologstillinger kuttes ved fødestuene i Odda og iGravdal i Lofoten.• Forslagene ligger nå på helse-ministerens bord.

• Regjeringen legger fram en nasjonal fødselsplan, med omorganisering og kutt ifødetilbudene, i løpet avvåren.

• Innad i regjeringen er det storuenighet om planene.



Oss

17 jubilanter var invitert til års-møtefesten i FagforbundetSauda – ti 25-årsjubilanter i Fag-forbundet og sju 40-årsjubilanteri LO. Ni av disse deltok påjubileumsfesten.40-årsjubilantene Gudrun

Jensen og Modgunn Søndenå og25-årsjubilantene Helene Lang-holm, Helene Haraldsen, KristinFarkas, May Lis Einarson, BeritUndheim og Jorunn Grindheimvar ikke til stede.

Tekst: Wenche-Lill Frette

Merkedryss i Sauda

40-ÅRS JUBILANTER: F.v. Julie Svendsen, Jostein Rød, Anne MarieKjellevold, Kåre Fiveland og Signe Haugen

25-ÅRSJUBILANTER: F.v. Kari Langholm, Astrid Solheim, Anne Gerd Amdalog Marta Rødsås.

Fagforbundet Vestre Totenavholdt årsmøte onsdag 26.januar der vi hedret Fagfor-bundets medlemmer med 25 årsmedlemskap i forbundet og 40 års medlemskap i LO.40-årsjubilantene Elevine

Bjerke, Olga Engeroen ogRagnhild Solbakken var ikke tilstede. Det var heller ikke 25-års-jubilantene Gro Arntzen, Anne-Marie Dalheim, Siv Eriksen,Torunn Fosslien, Aud Pettersson,Karianne Steina, Bodil Sveum,Astri Helene Sørlien og MaritThorvaldsen.

Tekst: Morten Pettersbakken

Jubilanter på Toten

40 ÅR I LO: Fra venstre: leder avFagforbundet Vestre Toten MortenPettersbakken sammen med jubilantÅse Nyhus og leder av FagforbundetOppland Svend Morten Voldsrud

25 ÅR I FORBUNDET: Fra venstre: Mona Lerud Leirdal, Hilde Hoel, fylkes-leder Svend Morten Voldsrud, Anne Karin Hagen, Gerd Karin Skjellerud,Toril Lønhaug, Astri Sandmo, Elin Stenberg og foreningsleder MortenPettersbakken.

Blomster og merker på RingerikeFagforbundet Vestre Viken avd. 749 arrangerte medlemsmøte på RingerikeSykehus der 40- og 25-årsjubilantene varinvitert. Leder i fagforeningen, Gunn K.Johansen, delte ut merker, diplom ogblomster. Av de inviterte møtte en somhar vært medlem i LO i 40 år og sekssom har vært medlem i forbundet i 25år. Jubilantene er Greta Torsteinsen,Arne Sagløkken, Eli Pedersen, TorillGomnes, Iren Erstad, Inger Borgen ogSynnøve Aspholt. Tekst: Karen Remmen Olsen



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Elverum avd.163 har avholdt årsmøteder vi hedret seks trofastemedlemmer med LOs 40-årsnål i gull og 17medlemmer med Fagforbundets 25-års-nål i sølv.Foreningen hadde et hyggelig fullsatt

årsmøte med middag, kaffe, kaker, ut-lodning og koselig samvær.Sittende foran med 40-årsnål og dip-

lom er Jøran Øvre. Stående fra venstreArne Willy Fossum, Astrid Thingstad,Reidun Lukashaugen, Jorunn Tvedt, BeritJordet, Solfrid Palerud, Aud JoridWarmdahl, Håvard Venstad og Geir ArneGrafsrønningen.Øvrige med 40-årsnål som ikke var til

stede under markeringen var RagnhildDellerud, Susanna A. Zora Fjellvik, Eldbjørg Nilsen, Magnhild Silihagen ogBerit Silkebækken. Heller ikke 25-års-jubilantene Åse Grafsrønningen, HansHammer, Ruth Holtmoen, Ingrid Kristiansen, Kari Aasen Rundberget,Grete Skjerve, Torill Synstad ogSissel S. Syversen var til stede.Tekst og foto: Tom Stensby

Fagforbundet Vågsøy, avd. 239 har avholdtårsmøte med 70 medlemmer til stede. Årsmøtemiddagen samlet enda flere.Under årsmøtet ble det delt ut merke for

40 års medlemskap i LO og 25 års medlem-skap i forbundet.Anna Liseth, Kåre Liseth, Bjørg Loen Refvik

og Ingrid Vedvik var ikke til stede under utdelingen. Tekst: Harald Ellingsen

Jubilanter i nord

Jubileumsmarkering i Vågsøy

JUBILANTER: F.v. 40-årsjubilant Thea Salltkjel og25-årsjubilantene Solveig Vedvik, Else MarieOksholen, Atrid Willams, Roald Svoren, FinnMelsether og Gunhild Eliassen.

GJORT STAS PÅ: Medlem nr. 450 i FagforbundetVågsøy, Ingvill Sandøy (t.v.), fikk overraktblomster og et gavekort på 500 kroner av lederTurid Strand.

Fagforbundet Sykehuset Namsosavd. 336 hadde årsmøte med over50 frammøtte.

Foreningens leder gjennom de20 siste årene, Ingegjerd Sand-berg, hadde frasagt seg gjenvalg.Hun ble hedret med gullmerke og

diplom for sin lange innsats i Fagfor-bundet.I tillegg ble Willy Knobloch hedret

for 40 års medlemskap i LO og GerdAglen for 25 år i forbundet.

Tekst: Hege Trana

Fagforbundet Alstahaug og Leirfjord delte ut diplom, nål og blomst til sine 25-årsjubilanter iforbindelse med årsmøtet i slutten av januar. Fra venstre Birgith Ellingsen, Unni Mari Sørnes,

Elly Margrethe Breimo og foreningsleder DordyMehl. Tekst: Elsa Solvang

MerkeutdelingFagforbundet Kvæfjord avd. 417 hedret sinejubilanter på årsmøtet i januar. Her var detutdeling av 25-årsmerker, og et av våretrofaste medlemmer fikk 40-årsmerke sommedlem av LO.Fra venstre Paula Rørnes, Vivian Berg

Gamst, Siv Jorid Strand, Randi LillehaugJohansen, Ingunn Børkeng Pedersen og Tor-stein Olstad. I forkant står 40-årsjubilantenFridlaug Bendiksen. Tekst: Siv Jorid Strand

Heder i Namsos

Hedret trofaste medlemmer



MIDT-LINJE

AREAL

BRA

DIFFUS

PREP.AV-

STANDAVTINTMARK BLOND

KANKROPPVÆRE

SLØV-SINN

FJELL-KJEDE I

EU-ROPA

BRIESOSIALRETTIG-

HET

FULL-STEN-

DIG

FAG-FOR-BUND

FUGL

MANNBAK

COGNAC-MERKE

GROVFIL

BRÅK

BETLE

KJENTVENST-

RE-MANN

FATTE

DUK

M.-NAVN

BEITE

KIVETTRANG

FUGE

AULA

SVULM

GRAN-NE

KOM-PO-NIST

HAGE

PÅK

TSAR-INA

TANKE

SURR-ER

ANTE

VEL-TALENDE

K.-NAVN

DRETT

FAND-EN

FRI

SY-LINDER

AM.GENE-

RALSUM

EDEL-GASS

FUGL

PINE

DOKU-MENT

MUSE ONNE-ARBEID

GE-MYTT

NØLER

NED-BØR

STIFT-ET

1887

KJEM.SYMB.

BLEST

KOLLE

BE-LEGG

SALEDD

MOT-VILJE

ARME

TV-KANAL

REPTIL

HÅLKE

STRÅ

SKAM-LØSE

SKJEBNE-BESTEMT

DOK-TRINE

POP-GRUP-

PE

RUG-LET

LIKE-LØNN

ER DETVRIS

FOR-RYKT

STÅRFAGFOR-BUNDET

BAK

ENDAL-

GLISH

ENMUNK

GRES-SET

UFULL-ENDTVERK

LIKE

LEGGPÅ

YTE

RANTESENGE-HALM

JERN-TID KRATT TANGE REKKE VRINSK

PLUSS

BILBYI USA

ODELS-TINGS-PRESI-DENT

FRA AP

SVI © 2011T. W-N.

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Thor Christian Eriksen1782 Halden

Aase Jensen1791 Tistedal

Dagrun Meltveit Røgnes4130 Hjelmeland

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 1. april!Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

T F P RR A D I O R A S J O N

V I Ø N S K E R G ÅN E V N E S V A D AN M K I E L L EV I K A R D L A D

R I S Ø R L E T E N MU N D E R V I S E K L I N E D U

N A R V I K N R E N T R E NG A S S D U R J G I E D

H E D R E M E N E R E E TT R E G Å R D I A R E F L I KT I N G L T E M P E L I O R

V A I O N E P EI S E T D I T S L U J R Ø F I T

V R E D E N K I L O V E S A A S

VINNERE av kryssord nr. 12

Kryssord



ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

� Film og teater1. Hvilket yrke fikk Chaplins rollefigur i filmenModern Times?

2. Hvilket yrke hadde Chaplins rollefigur i filmenDiktatoren, der han blir forvekslet meddiktatoren Hynkel?

3. Hvem hadde regien i den norske filmen Adjøsolidaritet dra 1985?

� Kjente personer – politikk ogsamfunn3 poeng: Han ble født i 1879 i Malvik i Sør-Trøndelag. Var stortings-representant for Arbeiderpartiet 1916–49. Landbruksminister i den første Ap-regjeringen i 1928.

2 poeng: I 1935 inngikk Ap det såkaltekriseforliket med Bonde partiet, og han blestatsminister i den nye regjeringen.

1 poeng: Under 2. verdenskrig ledet han eksilregjeringen i London. Han gikkogså under tilnavnet Gubben.

� Arbeidsliv1. Gjelder arbeidsmiljøloven for skoleelever?2. Hvilken sektor i arbeidslivet kalles ofte for«grønn sektor»?

3. Har barn under 13 år lov til å jobbe i Norge?

� Likestilling og mangfold1. Når ble innvandringsstoppen innført i Norge?2. Har vi lovfestet minstelønn i Norge?3. Hvem var Norges førstekvinnelige finansminister?

� Yrker – kjente personer1. Fra hvilken industri gren kom tidligere LO-leder Tor Aspengren?

2. Hva var yrket til Tor Halvorsen,tidligere LO-leder?

3. Hva jobbet Trygve Bratteli medfør han ble politiker?

Svar:� Film og teater1. Samlebåndsarbeider – filmenvar en kritikk mot taylorismen

2. Herrefrisør3. Svend Wam og PetterVennerød

� Kjente personerJohan Nygaardsvold

� Arbeidsliv1. Nei, men opplæringsloven giralle elever i grunnskolen ogvideregående rett til «eit godtfysisk og psykososialt miljø».

2. Jordbruk, skogbruk og gartneri3. Nei.

� Likestilling og mangfold1. 19752. Nei, men det er allmenngjortetariffavtaler innefor enkeltebransjer og områder

3. Kristin Halvorsen (tiltrådte i2005)

� Yrker – kjente personer1. Jern- og metallindustrien(Christiania Spigerverk)

2. Rørlegger ved Norsk Hydro påHerøya i Telemark

3. I hvalfangst og sombygningsarbeider.?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet,

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz

Hjernetrim

5 6 43 1 8 9 56 4 72 6 3 5 4

7 3 5 69 4 2 7 8

3 6 24 1 7 8 98 1 4

2 9 88 3 1

6 37 4 62 5 3 8

5 2 91 4

3 8 62 1 5

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksenemed 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.

LETT MIDDELS



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenTore A. Jakobsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusStorgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 4 29. MARS 15. APRIL

NR. 5 3. MAI 20. MAI

NR. 6/7 31. MAI 17. JUNI

NR. 8 9. AUG 26. AUG

6 5 4 7 1 8 9 2 39 7 1 3 5 2 6 8 42 3 8 6 9 4 1 7 53 8 9 5 2 6 7 4 11 4 2 8 7 3 5 6 95 6 7 9 4 1 8 3 27 2 3 1 6 9 4 5 88 9 6 4 3 5 2 1 74 1 5 2 8 7 3 9 6

8 1 4 9 5 6 3 7 26 2 3 1 4 7 9 8 59 7 5 3 2 8 1 6 42 3 6 5 8 9 4 1 75 8 7 4 1 2 6 9 31 4 9 7 6 3 5 2 87 9 2 6 3 4 8 5 13 6 1 8 7 5 2 4 94 5 8 2 9 1 7 3 6

Lett

Middels

LØSNINGER SUDOKU



Som mange av sine medsøstre, var ElsaBrattli langt fra noen ungdom da hunsom en av de første kunne kalle seg

utdannet hjelpepleier i Norge. Diplometfikk hun som 47-åring fra det andre kulletpå Aker i 1964, og året etter var hun medpå å stifte Hjelpepleiernes Landsforening.Hennes bakgrunn skilte

seg likevel fra den «gjengenav voksne damer» som på1960-tallet var med å eta -blere en ny yrkesgruppe ihelsevesenet. De trengtesfor å ivareta den direkteomsorgen for eldre og sykeog andre deler av grunn-pleiesektoren, som den tra-disjonelle sykepleien ikkelenger rakk over eller fantutfordrende nok. Fra 1962startet myndighetene egneåtte måneders hjelpepleier -skoler, for å kvalifisere foreksempel hjemmeværendehusmødre som ville ta skrittet ut i arbeids-livet. Som en midlertidig løsning, nærmest. Siden oppveksten på Notodden utviklet

Brattli en medmenneskelig omsorgsinteressesom strakte seg langt utenfor sin egenfamilie. På flere steder hun kom til å borundt om i Sør-Norge, var hun kjent somen ildsjel som engasjerte seg i alt fra organisering av hjelpeaksjoner for flykt-ningbarn til et rekonvalesenthjem, som hundrev i Telemark sammen med sin mann. Brattlis unike evner som organisator var

sagnomsust alt før hun ble valgt til HLs formann (som det het!) på generalforsam-lingen høsten 1969. I januar samme år lahun på egen hånd ut på en landsomfat -

t ende tre måneders turné for å gjøre for-bundet kjent, opprette nærkontakt medmedlemmene og framfor alt drive sin høystpersonlige vervekampanje. Med tog, buss, fly og hurtigrute trålet hun

helsenorges institusjoner landet rundt. Påreisen brakte hun med seg ferdigskrevne

brev til 35 sykehus og 16hjelpepleierskoler hunaktet å besøke. – Ei uke før jeg kom,

postla jeg brevet, og firedager senere ringte jeg og avtalte tid med syke-husene og undervis-ningslederne. På dennemåten ble jeg godtmottatt overalt, fortaltehun i sitt reisereferat.Innen hun overtok for-mannsklubba sammehøst, hadde landsfor-eningen vokst til over2000 medlemmer fra de

første 100 ved stiftelsen. Fru Brattlis solo-turné var starten på en eventyrlig vekst-periode, som bare fortsatte etter hennesåtte år som hjelpepleiernes leder. Elsa Brattli var en idealist og personlig

kristen, som fra sitt ståsted var en markantmotstander av samarbeid med LO og denpolitiske arbeiderbevegelsen. Men hunhuskes som en raus og romslig person, ogen leder som var både myk og sterk. – Hun hadde en utrolig karisma og ut-

stråling, og var skapende og kreativ. Ideenefosset ut av henne! Elsa var en ektegründer, sier folk som jobbet tett sammenmed henne på 1970-tallet.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Organisasjonsbygger av rangElsa Brattli (1916–2002) var ikke den første lederen i Hjelpepleiernes Landsforening, men denne pioneren omtales ikke uten grunn som «de organiserte hjelpe -pleiernes mor».

SUPERVERVER: Elsa Brattli reiste landog strand rundt og vervet medlemmertil Hjelpepleiernes Landsforening på1960-tallet.

Hvem vil ha denbilligste hora?Det nye arbeidslivet har inntatt konge -riket, og de fleste av oss sitter måpendeog velfødde i sofakroken og rister påhodet. Slik vil vi ikke ha det!I det nye arbeidslivet er arbeids-

stokken innleid på kontrakt, det jobbesdobbelt- og trippelvakter uten overtids-betaling, og «hjemme» er i kjellerromog brakkerigger. Men hvor lenge husker vi Sykepleier-

Barbara som fortsatt betaler 5000kroner hver måned til Adecco selv omhun har sluttet å jobbe for selskapet for lenge siden? Hvor lenge husker viRenovasjons-Mikael som kjørte 14-timersvakter uten pauser med tungerenovasjonsbiler i boligstrøkene iAsker? Og hva med Svenske-Johannasom kom til Klæbu for å jobbe, og bleinnlosjert på et pasientrom i sammegang som pasientene sine? Bestemor er på anbud for lenge

siden, og det er også ungene våre,veiene våre, parkene våre og psykiat -riske pasienter. Og med på lasset følgerBarbara, Mikael, Johanna og arbeids-takere som må klore seg fast i arbeids-livet så lenge de orker.Barbara, Mikael og Johanna er noen

av dem som betaler prisen når Kom-mune-Norge stadig oftere går på billig -salg for å shoppe tjenester hos demsom kan levere til laveste pris. Menhvor går grensen?I Ålborg får funksjonshemmede hjelp

av kommunale seksualveiledere til åkontakte prostituerte. Og nå har byensseksualveiledere på eget initiativ begyntå anbefale bestemte prostituerte. Om norske kommuner hadde til -

svarende tjenester, skulle prostitusjons-oppdragene også vært ute på anbud?Og ut fra veletablert anbudspraksisville jobben gått til den som haddelavest pris. Da er det bare ett spørsmålsom gjenstår: Hvem vil ha den billigstehora?

Tekst: SIDSEL HJELME



Meisler fram former

Hun legger på i leire – og hogger bort i stein og tre. På intens jakt etter et uttrykk og en form hun ser for seg innihodet.

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Lette bankelyder strømmer ut fra AteliéMalmøgata på Rodeløkka i Oslo. TrineSchønberg står innpakket i forkle, arbeids-hansker, munnbind og vernebriller, ogdunker rytmisk på stemjernet. Sakte tarideen hennes form. Trestokken hun jobbermed, stammer fra et 100 år gammelt epletresom måtte hogges i hagen på jobben.

Hun dyrker hobbyen i atelieet somtilhører lærer og skulptør Hilde Rodahl.Der tilbringer Trine timevis under kyndigveileding.

– Det er inspirerende å ha noen sompusher og tilrettelegger. Det kreves myekunnskap for å bruke riktig verktøy på rett

materiale. Jeg har litt maskinskrekk, ogveldig respekt for de store selvgåendesakene.

Når diamantslipere og luftkompressorerslår gjennom lufta, er det en sosial taushetsom rår.

– Så blåser jeg meg ren for støv før jeg gårpå jobb.

Levebrødet tjener hun som miljøarbeideri Kirkens Bymisjon Enga, som er et bo- ogomsorgstilbud for rusmisbrukere.

Drømmer du om å leve av kunsten?– Nei, dette er hobbyen min. Penger

tjener jeg et annet sted, sier Trine. Det harnylig vært nye anbudsrunder på Enga, ogKirkens Bymisjon vant, men på enda tøfferevilkår.

– Det skaper mye uro, og fører til ned-skjæringer og oppsigelser. Jeg er bekymretfor hva konkurranseutsetting fører til bådefor brukere og ansatte.

Trine er født i Unjárga-Nesseby kommunei Finnmark. Omtrent midtveis sørover, påvideregående i Stjørdal, startet interessenfor form og farge. Men reisen stoppet ikkeder. På slutten av 1980-tallet dro hun rundti Asia, og livnærte seg som engelsklærer,statist i B-filmer og servitør. Før hun tilbrakte noen år i Australia som ski-instruktør; der folk går både Birkebeiner -renn og på telemarksski.

– Hele veien har jeg alltid drevet medform og modellering, alt fra tegning tilorigami (papirarbeider). Men nå har jegslått meg på tre og stein, smiler Trine, ogvipper vernebrillene på plass igjen.

Trine SchønbergAlder: 47

Stilling: MiljøarbeiderArbeidssted: Kirkens Bymisjon Enga

bo- og omsorgstilbud for rusmisbrukere

Fritid: Skulptør og origami (papirbretting)


hel_67_Layout 1 08.03.11 12.27 Side 67

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Hel

ge H

anse

n

VÅKER OVER SKJØRE LIV: Det er natt på Barneklinikken ved Haukelanduniversitetssykehus, men Eva Lill Coyle må være like årvåken enten hun jobber dag eller natt.Hun er en av 45.499 hjelpepleiere i Fagforbundet.

Fagforbundet har

318.771 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

hel_68_Layout 1 09.03.11 09.57 Side 68

Documents

Fagbladet 2011 03 - HEL