Fagbladet 2012 10 - HEL

Fors

idef

oto:

Erik

M. S

undt

<SE

KSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

Nr. 10 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundetwww.fagbladet.no

•Sikh, sterk og sårbar SIDE 20 •Svingende eldreomsorg SIDE 30

GIR IKKE OPPKAMPENSykehjemsstreiken:

SIDE 8–13

hel_01_Layout 1 04.10.12 11.56 Side 1

Sikh, sterk og sårbarBare 19 år gammel har Prableenopplevd kamper og nederlag somkunne tatt fra henne det meste.Hun framstår som svært seriøs,men kan også være en helt vanlig,fjasete tenåring.

Mindre korridorløpingVelferdsteknologi gjør arbeidesopp-gavene mer interessante. Møt beboereog ansatte på den nye, høyteknologiskeinstitusjonen i Odense.

Gode opplevelser Majorstutunet har eget hus-orkester og både store og små sammenkomster hele året. Mange ansatte har øyne og ører åpne for nye tiltak og påfunn.

Smittsom trivselDriver du med hjertet, koster detmindre, og kvaliteten blir høyere. Det er filosofien ved Søbakken sykehjem i Helgeroa. Trivsel blant personalet ogtrivselen blant brukerne er to sider avsamme sak.

Frikjent, men pregetAmbulansearbeider Jørgen Løvaas sto tiltalt for brudd på veitrafikkloven etter enulykke som endte med at pasienten om borddøde. Nesten ett år senere er han tilbake påjobb, men preges fortsatt av hendelsen.

8 TEMA: Streiket for likebehandling14 Ambulansearbeiderens mareritt16 Leger til leie?20 PORTRETTET: Prableen Kaur27–42 HELSE OG SOSIAL44 FOTOREPORTASJEN: Slummens ansikter50 Oljens pris i Nigeria62 Markedsretting svekker demokratiet

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt40 FOKUS: Teknologi for velferd?42 Seksjonslederen54 Debatt55 Petit 56 Gjesteskribent: Hannah Wozene Kvam58 Oss60 Kryssord61 Tilbakeblikk66 ETTER JOBB: Med rett til å drepe68 EN AV OSS: Kollektiv trygghet

Helse og sosial Innhold

2 < Fagbladet 10/2012

ISSN

080

9-92

51

Foto

: Ann

e M

arit

Nyg

aard

Foto

: Nin

a Be

rggr

en M

onse

n

30 20

14

8

34

38

VelferdsteknologiVi bør være åpne for nye typer velferdsteknologi, men kritiske når vi beslutter hva vi skal ta i bruk,skriver fokusforfatter Bjørn Hofmann.

40

Foto

: Erik

M. S

undt

22. august gikk Fagforbundets hjelpepleierepå kommersielle sykehjem til streik. Dekrevde like lønns- og pensjonsbetingelsersom kolleger i kommunale sykehjem.

Streiket for likebehandling

Foto

: Heidi

Lun

dsgå

rd

hel_02_Layout 1 04.10.12 11.48 Side 2

Fagbladet 10/2012 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.16-7Inngang Munchs gate0166-7 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Medlemsblad for Fagforbundet

Da regjeringen 19. september grep inn ogstoppet streiken i private sykehjem, hadde173 modige medlemmer i Fagforbundet aksjonert i opp til fire uker. De streiket for å få samme lønns- og pensjonsbetingelsersom sine kolleger i kommunale sykehjem.Under streiken ble det arrangert støtte -

markeringer i fagforeninger over helelandet, og Fagforbundet Oslo varsletsympatistreik for nesten 1500 medlemmer. Støtteerklæringer strømmet også inn fra

andre forbund, både i og utenfor LO-familien. Mange var opprørt over at de ansatte i private sykehjem må svi for atkommersielle aktører skal kunne stikke etoverskudd i egen lomme.Urettferdigheten blir særlig tydelig når vi

opplever at helsefagarbeidere som tidligerehar vært kommunalt ansatt, mister pen-sjonsrettighetene sine i det øyeblikk syke-hjemmet de jobber på blir konkurranse -utsatt. Budsjettforslaget byrådet i Oslo har lagt

fram for neste år, inneholder en formulering

som vil gi byrådet fullmakt til å privatiserehele sykehjemsdriften i hovedstaden, uten ågå veien om bystyret. Tidligere er det varsletkonkurranseutsetting av åtte sykehjem i denneste fireårsperioden, men med budsjettfor-slaget har byrådet gitt sterke signaler om atdet ikke stopper med dette.

Også ansatte i barnehagene er utsatt. Byrådet vurderer å selge kommunale barnehager for å sparepenger, og har bestilt en rapport fra et konsulentselskap som skal være klar30. oktober.

Sykehjemsoppgjøret er nå i Rikslønns-nemnda. Hvis resultatet ikke går i de an-sattes favør, kan økt konkurranseutsetting i neste omgang resultere i at tusenvis avkommunalt ansatte får dårligere arbeids-betingelser og mister den pensjonen mangeav dem har betalt for i årevis. De har ikkevalgt dette selv, men blir med på lasset ogblir taperne når kommunene gir fra segarbeidsgiveransvaret. I Oslo blir det endelige budsjettet vedtatt

5. desember. Hvis byrådet får det som detvil, kan konkurranseutsettingen skje raskt,

og nærmere enn du tror. Før du vetordet av det, kan det være deg detgjelder.

«Mange var opprørt overat de ansatte i privatesykehjem må svi for atkommersielle aktører skalkunne stikke et over-skudd i egen lomme.»

Det kan også gjelde deg

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 04.10.12 10.36 Side 3


Siden sist

Mest fornøyd i Fagforbundet

Diskusjonen går for tiden høyt omhvordan vi skal ordne vårt forholdtil EU. For Fagforbundet er ikke ut-gangspunktet om vi er for eller motEU eller EØS. Vi tar utgangspunkt ivåre medlemmers interesser. Dethandler om å bygge videre på dennorske modellen, der vi har greid åkombinere en åpen økonomi somhandler mye med omverdenen, sam-tidig som vi har bygd en velferds-stat. I det arbeidet har fagbevegelsenhatt en nøkkelrolle. Vi har langt påvei lykkes med å skape et ordnet ogrettferdig arbeidsliv. Vår modell erbasert på sterke fagforeninger somkan nå fram både gjennom tariff-forhandlinger og ved å drive frampolitiske vedtak.Samtidig som EØS-avtalen sikrer

viktig norsk innflytelse på utfor-mingen av standarder og handels-regler, har den gitt oss store utford-ringer på arbeidslivsområdet. Da

avtalen ble vedtatt, ble fagbeveg-elsen forsikret om at den norskemodellen kunne bestå innenfor avtalen. Mange av direk tivene somgjelder spesifikt på arbeidslivsom -rådet er såkalte minimumsdirek -tiver, der land som ønsker bedreregler, kan vedta det. Noen av disse

har vi hatt nytte av i norsk fag-bevegelse også, f.eks. bestem melserrundt virksomhetsover dragelser.Nå ser vi imidlertid at EU-dom-

stolen lager nye tolkninger. Dissegriper inn i partenes frihet til å lageinnhold i tariffavtalene og begren -ser landenes rett til å stille krav omlønns- og arbeidsforhold. Vi ser at

NHO klager stadig flere norskesosiale bestemmelser inn for dom-stolene, med EØS-avtalen som begrunnelse. Det er i lys av dettemange nå spør om hvordan dennorske arbeidslivsmodellen kantrygges i framtida. Det er ikke fagbevegelsen som

må «bevise» at EØS-avtalen kanfungere uten bestemmelser somtruer det gode arbeidsliv. Vi regist-rerer at det hevdes at det finnes romi EØS-avtalen til å sikre dette. Damå det påvises hvordan vi kan be-vare våre rettigheter i lys av EU-domstolens stadig nye tolkninger.Fagbevegelsens berettigede uro måimøtekommes med sakligeargumenter og konkrete tiltak.

EØS-avtalen truer arbeidslivet

Jan Davidsen, forbundsleder

Det er ikke fagbevegelsensom må «bevise» at EØS-

avtalen kan fungere uten be-stemmelser som truer det godearbeidsliv.

Åtte av ti tillitsvalgte i Fagfor-bundet trives svært godt ellergodt i vervet. Bare to prosentoppgir at de trives dårlig, ifølgeen fersk Fafo-rapport.

– Fagforbundet har veldig enga sjertetillitsvalgte. Mange sier at det blir enlivsstil, forteller forskningsleder SisselC. Trygstad som har laget rapportensammen med Kristine Nergaard.Ifølge rapporten opplever mange

å bli møtt med respekt av arbeids-giver.– Dette er gjerne tillitsvalgte på

arbeidsplasser med lange fagfor-eningstradisjoner, der partssam-arbeidet sitter i veggene. Det gjelderstore deler av offentlig sektor og påstørre arbeidsplasser innenfor byggog industri, forteller Trygstad.Motsatsen fant forskerne i deler av

privat tjenesteyting, særlig innenforrenhold og restaurantbransjen.– Det er betydelig forskjell mellom

offentlig og privat sektor. Her er deteksempler på tillitsvalgte som opp-lever å bli direkte motarbeidet, og

der medlemmene erengstelige for å påtaseg verv. Også i be-drifter der arbeids-giver i utgangs-punktet har ønsketfag foreningen vel-kommen, gjørarbeidssituasjonendet krevende å utøvevervet. Det er en utfordring ogsåfor Fagforbundets tillitsvalgte somjobber ved små en-heter, sier Nergaard.

Undersøkelsen ble utført blanttillitsvalgte i Fagforbundet, Felles -forbundet, NTL, Handel og Kontor,Arbeidsmandsforbundet og NorskFengsels- og Friomsorgsforbund.

Tekst: MARIANNE BILLING, infoavd.

Mobilisererfor likestillingLikestillingsutvalgetanbefaler at regje-ringen tar initiativ tilen trepartsavtale forlikestilling i arbeids-livet. – Det er behov

for nye reformer ogsatsinger i likestil-lingspolitikken. LO er spesielt glade forat utredningen fore slår en særlig satsing på likestillingi arbeidslivet, siernestleder Gerd Kristiansen i LO i enkommentar.

Tekst: FriFagbevegelse

RESPEKTERES: Tillitsvalgte i Fagforbundet er merfornøyd enn tillitsvalgte i privat sektor.

Foto: Per Flakstad

fel_04-05_Layout 1 04.10.12 11.51 Side 4


Kommunens egne sykehjemtaper kampen når private sel-skaper med dårligere pensjons-vilkår og lavere bemanninglegger inn anbud. Derfor vinnerde private åtte av ti sykehjems-anbud.

For velferdsstaten har gått igjen-nom samtlige anbudsrunder forsykehjem i Norge siden 1997, dadet aller første sykehjemmet blekonkurranseutsatt. Gjennom -gangen viser at kommersielleaktører dominerer stort: 38 avanbudene er vunnet av kommer -sielle selskaper. Kun i fem tilfellerhar kommunen vært anbuds-vinner, og bare én anbudsrunde er vunnet av en ideell aktør. Treigangsatte anbudsrunder ble ikkefullført.

Ikke valgfrihet– Når kommersielle selskapervinner på lave kostnader, skyldesdet to ting: De har dårligere pen-sjonsordninger for de ansatte oglavere bemanning, sier Linn Her-ning, rådgiver i For velferdsstaten.

For velferdsstaten har litetil overs for høyresidensargumentasjon om valgfrihet.Deres gjennomgang viser at i33 av de 47 gjennomførte anbudsrundene ble selskapetendret i løpet av anbudsperioden– gjennom oppkjøp, fusjoner, kontraktsbrudd og eierskifter. – Når et av de viktigste

argumentene for konkurranse -utsetting er brukernes valgfrihet,syns vi det er et paradoks atdenne valgfriheten ikke er reell.Når det selskapet som har vunnetkontrakten, blir et helt annet selskap, hva er da den valg-friheten verd? spør Herning. Hun påpeker at kommunene

har liten kontroll når slike end-ringer skjer. Mens videresalg avkontrakter er ulovlig, er det til -synelatende ingen reguleringersom stopper salg av selskapet som eier kontrakten.

Ni er rekommunalisert For velferdsstaten ser imidlertidogså positive utviklingstrekk. Vedni sykehjem har kommunen tatt

driften tilbake på egne henderetter en periode med privat drift. Fire sykehjem er rekommuna -

lisert etter utløpt periode. Ytter-ligere fire sykehjem er rekom -munalisert i kjølvannet av Adecco-skandalen, og én avtale er ensidigsagt opp av den private tjeneste -leverandøren.

Tekst: RAGNHILD HEYERDAHL, FriFagbevegelse

– Jeg mener retten til opp-læring for voksne må heisesopp, ikke bare gjennom øktbasiskompetanse, men gjen-nom at flere får fagbrev, erklærte kunnskapsministerKristin Halvorsen på LOs utdanningskonferanse iseptember. Hun lovte økt innsats for å

styrke voksnes rettigheter tiletter- og videreutdanning.Halvorsen viste til at mangemed lese- ogskrivevanskerikke er fangetopp tidlig noki skolegangen.Hun pektespesielt på be-hovet for at flere får an ledning til å ta fagbrev som helsefagarbeidere. Norge har sagt ja til en

invitasjon fra OECD om åvære med på en ny «skillsstrategy». Det innebærer atforskere fra OECD skal gjennomgå opplæringen ogutdanningen av voksne.

Tekst og foto: SIDSEL VALUM

Synlig – nær – stoltDrømmedager for eldre, gratis mat -pakker til alle, informasjonsmøter ogbesøk til folk som arbeider natt. Fagfor-bundet skal synes over hele landet i uke45 og 46. Ta foto for fagbladet.no.Fra mandag 29. oktober til 11.

november treffer du Fagforbundet påarbeidsplasser, skoler, torg og fagdager.Det blir stands, i tillegg til kaffebesøkav tillitsvalgte som vil svare på alt folklurer på.

Tekst: TITTI BRUN FAGFORBUNDSUKENE 2011: I Bodø ble alle møtt med gratismatpakker, og medlemmene fikk en sekk.

Foto påFagbladnettFagbladet ønsker et fotoalbum over hva somskjer rundt omkring. Viønsker å vise aktivitetersom nye og gamle med -lemmer og fagforeningerbidrar med.

FAGFORBUNDSUKENE:

Send oss et foto med en kort billedtekst [email protected] som vi kan legge ut på fagbladet.no

Vil satse på utdanningfor voksne

PRESSER PRISEN: Dårligere pen-sjonsordninger for de ansatte oglavere bemanning gjør privateomsorgsselskaper til vinnere nårsykehjem legges ut på anbud,mener For velferdsstaten.

Private vinner åtte avti sykehjemsanbud

colourbo

x.com

Foto: Fagforbundet

fel_04-05_Layout 1 04.10.12 11.51 Side 5


Siden sist

50 medlemmer i Fagforbundetgikk ut i streik ved Nord-Trøndelag Energiverk etterbrudd i meklingen med KS Bedrift 27. september.

Til sammen var nær 1000medlemmer av EL & IT Forbundetog Fagforbundet i streik da Fag-bladet gikk i trykken. Streiken be-rørte 23 selskaper over store delerav landet.

Lønn og pensjonBruddet kommer i all hovedsaksom en følge av at partene ikkeble enige om minstelønnssatsene,reisebestemmelsene og reguleringog betaling av arbeidstid utenomden ordinære arbeidstida.– Både pensjon og økonomi er

viktig for oss, sier Bjørnar Gulstad,Fagforbundets hovedtillitsvalgt iNord-Trøndelag e-verk. Fagfor-

bundet organiserer i hovedsak administrativt personell, service -medarbeidere og renholdere.– Vi har tatt ut hovedtyngden

av våre medlemmer i de to sel-skapene NTE Holding, som utfører

fellestjenester, og ved NTEMarked, der vi har flere ved kun-desenteret, opplyser Gulstad.Forbundssekretær Bjørn Fornes i

EL & IT Forbundet er ikke i tvil omat det var arbeidsgivernes krav om

å forhandle om endringer i pen-sjonsordningen til de ansatte somble avgjørende.– Dette kravet kom bare en halv

time før meklingsfristen gikk ut,og det blokkerte framdriften.De ansatte i de KS-tilsluttede

e-verkene har i dag en pensjons-ordning som garanterer dem 66prosent av sluttlønna i pensjonved full pensjonsopptjening.

Ville ikke strekke segKS Bedrift Energi, beklager også atdet ble streik. – Vi strakk oss lenger enn de

fleste arbeidsgivere har gjort i år.Arbeidstakerorganisasjonene sanei til et lønnstilbud med enramme på 5,3 prosent, sier for-handlingsleder og direktør BjørgRavlo Rydsaa i KS Bedrift til NTB.

Tekst: MONICA SCHANCHEog EINAR FJELLVIK

STREIKEVAKT: Fagforbundets hovedtillitsvalgt Bjørnar Gulstad (t.h.)stilte på første streikevakt sammen med streikende kolleger utenforhovedkontoret til Nord-Trøndelag e-verk i Steinkjer.

– Norske bedrifter og finans-institusjoner har ikke så rentmel i posen som vi liker å tro,men er involvert i israelskproduksjon på okkupert om-råde, sa LOs nestleder, GerdKristiansen, på en solidaritets-konferanse for Palestina.

Gerd Kristiansen viste at rapporten«Farlige forbindelser» som Fag -forbundet og Norsk Folkehjelpstår bak, og som langt fra fri-kjenner norsk næringsliv og dennorske regjeringen.– Den palestinske økonomien

ligger i ruiner, og regjeringen måinnføre strenge og upopulære til-tak. Sånt blir det reaksjoner av, forpalestinerne lider, sa LOsnestleder. Hun er opptatt av at det pales-

tinske næringslivet må få anled-ning til å utvikle seg på en måte

som kommer hele befolkningen tilgode.– Å bygge opp en demokratisk

stat er ikke mulig uten økonomiskvekst. Dette er ansvaret til bådepalestinske og israelske myndig -heter, og ikke minst giverlandene.LOs nestleder kritiserer israelsk

politikk som har bidratt til atbosettingen på okkupert områdeter fordoblet i løpet av de 19 sisteårene, og hun mener dette erpenger de i stedet kunne ha bruktpå å utvikle sitt eget land innenforegne grenser.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Foto

: Fag

forb

unde

t

UTVIKLING: – Det krever økonomisk vekst å bygge opp et demokrati.Palestinske myndigheter må få anledning til å utvikle næringslivet,mener Gerd Kristiansen.

Streik ved energiverkene over hele landet

Norske bedrifter i okkuperte områder

I slutten av september fikk30.000 tilfeldig utvalgte nord-menn et spørreskjema iposten fra Direktoratet forforvaltning og IKT (Difi). Herfår de anledning til å si sinmening om offentlige tje-nester som for eksempel Nav,politi, fastlege, sykehus, om-sorgsbolig, barnehage ogskole. Informasjonen skalbrukes til å gjøre offentligetjenester bedre. PF

Undersøkertjenester

fel_06-07_Layout 1 04.10.12 10.40 Side 6


< KOMMUNER BIDRARFORTSATT TIL BARNE-ARBEIDNorske kommuner bidrar fort -satt til barnearbeid og tvangs-arbeid i bedrifter verdenrundt. Bare unntaksvis stillerde store kommunene etiskekrav ved kjøp av varer og tje-nester, viser en rapport fraFramtiden i våre hender.

< VIL PRØVE ETT ÅRSEGENMELDINGUtvidet egenmelding har værtforsøkt med gode resultater iMandal og Kristiansand. Nåinviterer Arbeids- og velferds-direktoratet flere virksomheter– både offentlige og private –til et prøveprosjekt med ettårs egenmelding fra januar2013 til desember 2015.

< NY KUNNSKAPSSIDE PÅ NETTETArbeidslivet.no er en ny nett-side med kunnskap om vilkår iarbeidslivet, samarbeid mel-lom arbeidsgiver- og arbeids-takerorganisasjonene, tariff,utdanning og næringspolitikk.Formålet er å tilby bakgrunns-informasjon om aktuellearbeidslivstemaer. Forsknings-institusjonen Fafo står baknettportalen.

< SENIORER MER AKTIVEMED GRATIS BUSSGratis buss gjør at folk over60 år blir mer fysisk aktive,uavhengig av økonomi, ifølgeny forskning. I England ble til-taket med gratisturer lansert i2006, men står nå i fare for åbli avviklet, melder BBC News.

< GODT HALVÅR FOR KLPKLP hadde et godt resultatetter første halvår i år. Til trossfor uro i finansmarkedene,leverte selskapet en av-kastning på 3,1 prosent.

Fagforbundet og flere andreLO-forbund ønsker at EØS-av-talen forhandles på nytt.

Fagforbundet har vedtatt å sendeet forslag til LO-kongressen om atarbeidslivsspørsmål og fagligerettigheter må ut av EØS-avtalen.«Utviklingen av EØS-avtalen

gjennom nye direktiver og forord-ninger, og ikke minst nye tolk-ninger fra domstolen, har fått etomfang på arbeidslivsområdetsom går langt utover det som bleforespeilet når avtalen ble inngått.Derfor mener LO at arbeidslivs-

spørsmål og faglige rettighetermå ut av avtalen, slik at vi kan bevare den norske arbeidslivs-modellen. I påvente av dette må vibenytte reservasjonsretten ellerandre tilgjengelige virkemidler, derden norske modellen står underpress,» heter det i forslaget fraFagforbundet.

Flere kritiskeDette er bare ett av flere EØS-kritiske forslag og innstillinger fraflere LO-forbund denne høsten.Også Handel og Kontor, Postkomog El & IT Forbundet krever refor-handling av EØS-avtalen.Tunge forbund som Fellesfor-

bundet og Industri Energi stritter

imidlertid imot enhver endring avEØS-avtalen. Forbundsleder i Industri Energi, Leif Sande, kallerEØS-saken et «ikke-tema» i for-bundet. – Vi er industriarbeidere, og for

oss er EØS-avtalen viktig med tankepå markedstilgangen til Europa.Jeg tviler på at det er mulig å taarbeidsliv ut av avtalen uten at det endrer på mulighetene formarkedstilgang, sier Sande. Også Fellesforbundet står fast

på EØS-avtalen. Ifølge forbundetsinformasjonsavdeling kommersaken ikke til å bli debattert i for-bundsstyre eller representantskapfør LO-kongressen i mai neste år.

Betyr helt annen EØS-avtale– Nesten alt i EØS berører arbeids-livet. Skal arbeidsliv ut, betyr deten helt annen EØS-avtale, sierseniorforsker Jon Erik Dølvik iFafo.

Tekst: FriFagbevegelse

ØkendeEØS-kritikk

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.com

OVERSTYRING: Fagforbundet mener EØS-avtalen har fått et for stortomfang på arbeidslivsområdet.

Et generelt lønnstillegg på 1,25kroner og høyere minstelønns-satser er resultatet for ansatte iBlindeforbundet og asylmottaketter forhandlingene mellom Fag-forbundet og NHO i slutten avseptember. – Vi er svært godt fornøyd med

en betydelig heving av minste -lønnsatsene, på det meste 20

kroner per time, sier Odd HaldgeirLarsen i Fagforbundets arbeids-utvalg.– Vi håpet å få til en bedre ut-

telling for kvelds- og nattillegget,men samlet sett er dette resultatetså bra som det var mulig å oppnåi disse forhandlingene. Avtalen omfatter ansatte i

Norges Blindeforbund, Aurora

Kino IKS Tromsø, Hero Norge AS,Norsk Mottaksdrift AS, Link As,Kinosør og Flyktningstiftelsen.Larsen legger til at de lokale for-

handlingene på dette området serut for å bli svært utfordrende. En betydelig del av oppgjøret er

satt av til lokale forhandlingersom skal gjennomføres innen 15. november 2012. NBM

Blindeforbundet og asylmottak i havn

fel_06-07_Layout 1 04.10.12 10.40 Side 7


–DERFORSTREIKET VI

Direkte berørte streiken mindre enntre prosent av de ansatte i syke-hjemssektoren. Den siste dagenvar 176 medlemmer i streik.

Deres kamp for lik pensjon, lønn og arbeids-vilkår som kollegene på offentlige sykehjem,hørtes over hele landet. Sympatiaksjonene varmange, og et samlet LO gikk støttende ut forde streikende omsorgsarbeiderne.

– Vår hovedparoleForbundsleder Jan Davidsenlevner ingen tvil om at kampenden lille gruppa med streikendeførte, var mer enn svært viktigfor arbeidslivet.– Vi kan ikke akseptere at

ansatte i privat sektor skal havesentlig dårligere pensjon ogarbeidsvilkår enn dem som gjør den sammejobben i offentlig sektor. Vi kan ikke akseptereat arbeidsgivere dumper lønns- og arbeids -vilkår som konkurransegrunnlag, sier han.

Kun første runde– Denne gangen dreide streiken seg om ansattepå sykehjem, men dette var bare første runde.Kampen for likebehandling i arbeidslivet fort -

setter til vi har fått lik lønn, pensjon ogarbeidsvilkår på plass, forsikrer Davidsen.

– Nettopp det er selve hovedparolen vår,påpeker han.På den 28. dagen, dagen før den planlagte

storaksjonen i Oslo, der mer enn 1400 med-lemmer var klare til sympatistreik, greparbeids ministeren inn. Med tvungen lønns-nemnd stoppet hun streiken umiddelbart.

– Streiken synlig-gjorde hvordan mangesykehjem balansererpå en knivsegg i for-hold til bemanning.Det er få som kan tasut før det oppstår farefor liv og helse,påpeker Davidsen.Han mener likevel at

Fagforbundet fortsatt var på trygg grunn da det ble varslet innstramning i det store antallet dispensasjoner på den 28. streikedagen. På det tidspunktet hadde om lag halvparten av destreikende likevel vært kontinuerlig i jobb pådisp ensasjon.– Vi strammet inn for å få fram alvoret over-

for arbeidsgiverne, men vi var etter vår meningpå trygg grunn fortsatt.

Tekst: OLA TØMMERÅSDeres kamp angår et helt arbeidsliv.

>

Tema: Streiket for likebehandling

En liten

streik som

angikk alle

•Les hva forbundsleder Jan

Likebehandlingi arbeidslivet er

selve hovedparolenfor Fagforbundet.

Forbundsleder Jan Davidsen

En liten gruppe medlemmer har vært i streik.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

fel_08-13_Layout 1 04.10.12 11.39 Side 8


22. august tok Fagforbundet ut 64 pleiere i streik ved private kommersielle sykehjem i Oslo og Akershus. I ukene som fulgte blestreiken utvidet til Hordaland og flere sykehjem i Akershus.På det meste var 173 pleiere i streik.

Over hele landet ble det organisert støtte -markeringer, og i Oslo var det varsletsympatistreik for 1461 ansatte.19. september grep regjeringen inn og

stoppet streiken etter at Helsetilsynetvurderte at det var fare for liv og helse.Pleierne streiket for å få samme lønns-

betingelser og den samme pensjonsord-ningen som kolleger i kommunale sykehjemog de som er drevet av ideelle organisa-sjoner.Kravene fra Fagforbundet i meklingen var

det samme som resultatet i offentlig sektorog ved de ideelle sykehjemmene i arbeids-

giverorganisasjonen Virke. Det var lønns-økning på 2,7 prosent, minimum 12.000 til alle. Tilbudet fra NHO var i underkant av 2500 kroner.I offentlig sektor og Virke er kvelds-

og nattilleggene på mellom 54 og 56kroner, mens helgetillegget er 50 kroner i timen. Tilbudet fra NHO var 35 kronertimen for kveld og natt og 26 kroner timen i helgene.

er Jan Davidsen mener om konflikten. •Se forskjellene på de private og de offentlige pensjonsordningene. •Møt Khuram, som stod på barrikadene.

HANDLER OM LIKEBEHANDLING: – Vi kan ikke akseptere atpleiere ved private sykehjem skal ha helt andre betingelser ennde som arbeider i det offentlige, sa forbundsleder Jan Davidsentil streikevaktene utenfor Lambertseterhjemmet i Oslo.

fel_08-13_Layout 1 04.10.12 11.39 Side 9


– Den prinsipielle hovedforskjellen be-står av hvem som bærer risikoen, sierspesialrådgiver og pensjonsekspert iFagforbundet, Steinar Fuglevaag.

Innskuddsbasert ordning I en privat innskuddsbasert ordning skaldet spares mellom to og fem prosent avbrutto lønn, minus grunnbeløpet i folke-trygden (82.000 kroner).

I noen ordninger betaler arbeidsgiveralt, mens i andre betaler arbeidstaker ogarbeidsgiver hver sin del. Ansatte skalikke betale mer enn halvparten avsamlet innskudd.

For en hjelpepleier i full stilling med350.000 kroner i årslønn, ser regne -stykket slik ut:

som årlig settes inn på pensjons -kontoen.

Pensjonsbeløpene settes inn i fondmed valgfri mengde aksjer. Utviklingenfor disse fondene er det som til sjuendeog sist avgjør eksakt hvor stor tjenes-tepensjonen blir. Ansatte kan velge mel-lom høy risiko og mulighet for høyavkastning hvis det går bra, eller fondmed lavere risiko, men uten mulighetertil en eventuelt høyere aksjegevinst. – I en innskuddsbasert ordning vet

arbeidsgivere nøyaktig hvor mye de skalbetale inn, mens den ansatte bærerrisikoen og vet ikke nøyaktig hvor myehun kommer til å få i pensjon, sierSteinar Fuglevaag.

Ytelsesbasert ordning– I en ytelsesbasert ordning er prinsippetstikk motsatt. De ansatte blir trukket toprosent av lønna, og får en viss prosent -andel av sluttlønna når de går av medpensjon, ofte 66 prosent ved full opp-tjening, sier Fuglevaag.– Den ansatte vet nøyaktig hva hun

skal betale og hva hun får i pensjon,mens arbeidsgiverne ikke vet hvor myesom skal betales inn, siden de må dekkebeløpet over folketrygdens ytelser ogopp til 66 prosent av sluttlønn.– Her er det arbeidsgiver som bærer

risikoen. Ordningen er nok også dyrere,og vi regner normalt med at det måspares mellom 15 og 20 prosent av årligbruttolønn for å kunne oppfylle kravetom 66 prosent av sluttlønn.

AFPDersom en ansatt i privat sektor opp-fyller vilkårene, kan hun gå av ved fylte62 år med AFP. Du må ha vært ansatt isju av de ni siste årene i en privat virk-somhet som har AFP, og at summen av AFP-tillegget og folketrygden er likehøyt som garantipensjonen (tidl. minste -pensjon).

Det er store forskjeller på de private inn-skuddsbaserte pensjonsordningene og deoffentlige ytelsesordningene.Tekst: PER FLAKSTAD

Kan ende somminstepensjonist

Godt gjennomførtForbundslederen besøkte selv mange av destreikende. – Jeg blir rørt av å se innsatsen til våre

streikende medlemmer, sa Davidsen. Etter atstreiken er over slår han fast at streiken bleveldig bra gjennomført, både ute på denenkelte arbeidsplass og i støtteapparatetsentralt.De streikende sykehjemsansatte ble møtt

med kreative NHO-regnestykker som reistetvil om de egentlig har en dårligere pensjons -avtale.– Vi har våre helt konkrete eksempler og

presise tall. Det var ingen grunn til å tvile pådette, fastslår Davidsen.Davidsen tror ikke NHO-ledelsen har

problemer med å forstå pensjonsavtalene.– Disse utspillene dreier seg nok mer om

bruk av virkemidler, sier han.

Viktig for alleKjellfrid T. Blakstad er Fagforbundets for-handlingsleder. Hun understreker at streikener viktig for hele organisasjonen.– Dette er også viktig for alle som jobber i

kommunal sektor. De risikerer å ende oppmed tilsvarende dårlige pensjonsavtalerdersom arbeidsplassene deres konkurranse -utsettes, påpeker hun.

350.000- 82.000268.000 x 4% = 10.720 kr


SAMHOLD: Streikemobilisering ved Risengabo- og omsorgssenter i Asker.

Foto

: Nin

a Be

rggr

en M

onse

n

fel_08-13_Layout 1 04.10.12 11.39 Side 10


Er du offentlig ansatt, er vilkåret for å ta utAFP at du har jobbet de tre siste årene for enoffentlig arbeidsgiver og hatt inntekt som erhøyere enn grunnbeløpet i folketrygden, detvil si ca. 82.000 kroner. – Det betyr at det er langt flere offentlig an-

satte som oppfyller kravene til AFP, selv omde for eksempel jobber deltid, sier Fuglevaag.

Innskuddspensjon bare til du er 77En viktig forskjell på de private innskudds-baserte og de offentlige ytelsesbaserte ord-ningene er hvor mange år de gir tjeneste-pensjon.En ytelsesbasert ordning har du fra du går

av med pensjon og livet ut. En innskudds-basert ordning har du som hovedregel framtil du fyller 77 år. Etter det faller tjenestepen-sjonen bort, og du har kun folketrygd.– I tillegg reguleres en offentlig tjeneste -

pensjon i tråd med lønns- og prisutviklingen,slik at den gir omtrent samme kjøpekraftetter hvert som årene går. En innskudds-basert ordning har ikke den samme auto-matiske reguleringen, og vil med andre ordbli mindre verd når lønn og priser stiger ogavkastningen er lav, sier Fuglevaag.– I tillegg har bare 37 prosent av de private

ordningene en uføredel, noe som er svært al-vorlig for en yrkesgruppe der en av fem blirhelt eller delvis ufør før de når pensjons-alderen, fortsetter han.

– Offentlig er best– Dette betyr, totalt sett, at en offentligytelsesbasert tjenestepensjon vil være bedreenn en privat ordning når vi ser på utbetal-ingene over mange pensjonistår. Etter minmening vil dette også være riktig i detilfellene der en privat ordning med AFP eromtrent like god som en offentlig tjeneste -pensjon de første pensjonsårene, sier SteinarFuglevaag

PRIVAT OFFENTLIG65 år 247.000 233.300

Hvorav AFP: 45.500 233.300Hvorav tjenestepensjon: 51.00075 år: 215.000 66 % av just. sluttlønnHvorav AFP: 24.000Hvorav tjenestepensjon: 51.000 47.90077 år: 162.000 66 % av just. sluttlønn

Hvorav AFP: 23.700Hvorav tjenestepensjon: 0 47.900

Tjenestepensjon i nesten alle private innskuddsordninger går fram til fylte 77 år.

PRIVAT OFFENTLIG67 år: 230.000 233.300Hvorav tjenestepensjon: 61.000 47.90075 år: 220.000 66 % av just. sluttlønnHvorav tjenestepensjon: 61.000 47.90077 år: 157.000 66 % av just. sluttlønnHvorav tjenestepensjon: 0 47.900

Svært mange helsefagarbeidere ikommersielle sykehjem oppfyllerikke kravene til å kunne ta ut AFP.En offentlig ansatt vil ikke tapepensjon på å gå av to år tid-ligere. For helsefagarbeidere somi eksemplet over, vil pensjons-beregningen da se slik ut:

To helsefagarbeidere,én på et privat syke-hjem og én på et offentlig, planlegger ågå av når de blir 62.Begge er født i 1980,har vært i full jobb, harfull pensjonsopptjen-ing, rett på AFP og haren årslønn på ca.350.000 kroner.

PRIVAT OFFENTLIG62 år: 210.700 233.000Hvorav AFP: 50.700 233.000Hvorav tjenestepensjon: 40.00067 år: 185.000 66 % av just. sluttlønnHvorav AFP: 19.000Hvorav tjenestepensjon: 40.000 47.90077 år: ca. 150.000 * 66 % av just. sluttlønnHvorav AFP: 17.700Hvorav tjenestepensjon: 0 47.900

* Fordi folketrygdens garantipensjon er vel 150.000 kroner, er det dennehun vil få. Uten denne garantien ville hun fått 133.000 kroner.

64 år: 171.000Hvorav tjenestepensjon: 40.80067 år: 166.800Hvorav tjenestepensjon: 40.80077 år: ca. 150.000*Hvorav tjenestepensjon: 0

* Fordi folketrygdens garantipensjon er vel150.000 kroner, er det denne hun vil få. Utendenne garantien ville hun fått 116.300 kroner.

En privatansatt helse-fagarbeider som ikkehar rett til AFP, kanikke slutte å jobbenår hun er 62 år. Hunmå vente til hun er64, og selv det gir lavpensjonsutbetaling:

Alle beregninger er gjort med utgangspunkt i pensjonskalkulatoren til Sparebank 1. Det er lagt til grunn fireprosent pensjonsinnskudd i de private ordningene, og det er banken som har lagt inn standard beregninger påavkastning av private pensjonsfond. Beregningene er generelle og viser i grove trekk hvordan ulike pensjons-ordninger og forskjellig pensjoneringsalder påvirker pensjonsutbetalingene.

Helsefagarbeidere somhar jobbet i en offentligvirksomhet i de tre sisteårene, og tjent mer ennca. 82.000 kroner årlig,har rett på AFP. Det betyri praksis at de aller flestei offentlig sektor oppfyllerkravene til ordningen.

En helsefagarbeider,

født i 1977, i full stilling,

ca. 350.000 i årslønn, full

opptjening og rett til AFP.

Hun står i jobb fram til

hun er 65, som er sær-

aldersgrensa for helse -fagarbeidere:

>

colo

urbo

x.co

m

fel_08-13_Layout 1 04.10.12 11.39 Side 11


– Vi har fått nok av denne forskjellsbehandlingen, sierKhuram Shahzad, tillitsvalgt i Fagforbundet og hjelpe-pleier på Paulus sykehjem i Oslo. Der har han jobbet iåtte år. De siste fem årene har han tatt ekstra vakter i enomsorgsbolig for å få endene til å møtes. – Jeg var klar over en viss forskjell i lønn i private og

kommunale sykehjem. Men fordi jeg trives godt i jobbenmin og har opparbeidet meg et nært forhold tilpasientene og mine flotte kolleger, var det ikke aktueltfor meg å si opp. Jeg valgte heller å ta ekstravakter, sierShahzad.

Yrkesstolthet– Jeg jobber med eldre mennesker fordi jeg brenner foreldreomsorg, men jeg føler at jeg ikke blir satt pris på nårjeg ikke får den samme lønna og pensjonen somkollegene i kommunen, forteller Shahzad. Han er kritisk til de private sykehjemmenes påstand

om at de er best på eldreomsorg, samtidig som de er dår-ligst på lønn. – Private sykehjem skryter av at de tilbyr bedre syke-

hjemstjenester. Det legges vekt på tett kontakt med depårørende og på kultursatsing. Jeg er stolt av å være endel av dette, men det krever også mer av oss som jobberder. Likevel tjener vi mye dårligere enn våre kolleger ikommunale sykehjem. – Når vi i tillegg vet at aktørene i de private syke-

hjemmene tar ut det som skulle vært våre pensjons- oglønnskroner i profitt, blir dette uakseptabelt, sier Shahzad.

Lønn, pensjon og sykepenger– Vi har dokumentert en utvikling der forskjellene pådem som jobber på kommunale sykehjem i Oslo og dem

som jobber på kommersielt drevne sykehjem blir størrefor hvert oppgjør, sier nestleder i Fagforbundet Syke-hjemsetatens fagforening, Per Egil Johansen. – Lønn, pensjonsordning, og at sykepenger for-

skutteres av arbeidsgiver slik at den ansatte slipper åvente på Nav, er viktige rettigheter for våre medlemmer.Når vi møter ansatte ved de kommersielle syke-hjemmene, forteller de stadig at de er på jakt etter ledigestillinger ved kommunens sykehjem fordi arbeidsbeting-elsene der er bedre. – Dette burde være et tankekors for drifterne av private

sykehjem og NHO Service. Jeg går ut fra at de vil hamotiverte og dyktige medarbeidere, sier Johansen.Sleivsparkene fra Petter Furu lund i NHO Service

under streikens første dager har gjort mange av de streik-ende sinte. Furulund mente at de som ikke var fornøydmed lønnsvilkårene, fikk finne seg en annen jobb. – Etter at streiken ble avsluttet med tvungen lønns-

nemnd, er det lite sannsynlig at situasjonen bedres.Kanskje jeg blir nødt til å ta Furulund på ordet og byttejobb, sier Shahzad.

Tapte kampen– Mens vi fikk uforbeholden støtte fra pårørende og

kolleger, ble jeg konfrontert med dem som støttet NHOService i streiken. Blant annet fikk jeg høre at LO barebruker meg som en brikke i et politisk spill, sier han.

– Slike forsøk på å demoralisere oss viser bare at streiker en kamp. Selv om streiken ble avsluttet uten at vi fikkgjennomslag for våre krav, har markeringen vært viktig.Det er få som var klar over at vi i private sykehjem hardårligere vilkår enn våre kolleger i kommunen, avslutterShahzad.

STREIKEVILLIGFOTSOLDAT

Tvungenlønnsnemnd igjenDette er andre gangmyndighetene griper inn i en streik på pleieog omsorgsoverenskomsten.Forrige gang var i 2002.Det kan fort gå et par

måneder før Rikslønns-nemnda avgjør betingel -sene i tariffavtalen mellomFagforbundet og NHOService. Først må Stor -tinget vedta en lov omtvungen lønnsnemnd,der etter vil Rikslønns-nemnda kalle inn partenetil å legge fram sine syn,og deretter vil det blifattet en kjennelse.Også streiken i olje- og

vektersektoren ble stoppettidligere i sommer, ogRikslønnsnemnda skalfatte en kjennelse i dennesaken først. Også denkonflikten dreide segblant annet om å få pensjonsavtale inn i dekollektive tariffavtalene.

Full stilling i et privat drevet sykehjem holdt ikke for hjelpepleier KhuramShahzad. I fem år har han spedd på inntekten med ekstravakter i en omsorgsbolig for Oslo kommune. Lønnsslippene fra privat og kommunalarbeidsgiver avslører store forskjeller i lønn og pensjon.Tekst: NINA BERGGREN MONSEN


Foto

: Erik

M. S

undt

fel_08-13_Layout 1 04.10.12 11.39 Side 12


FEMom streiken

– Jeg syns det er urettferdigat vi ikke har de samme be-tingelsene som kollegene ikommunale sykehjem. Vi gjørtross alt samme jobben. Ogmed full stilling er det ikkebare å få seg en tilsvarendejobb et annet sted.

– Jeg ble utrolig skuffet daregjeringen stoppet streikenog det ble tvungen lønns-nemnd. Nå håper jeg det ikkedrøyer for lenge med Riks-lønnsnemndas avgjørelse, forfolk er utålmodige.

På slutten begynte det å blilitt vanskelig. Men vi haddegodt samhold på avdelingen.Vi fikk også hyggelige kom-mentarer fra beboere ogpårørende som syntesstreiken var rettferdig.

Vi var rett og slett kjempe -forbannet da streiken blestoppet. Vi følte at vi haddejobbet hardt til ingen nytte.Når ansatte fortsatt klarer åta seg tid til å snakke medbeboerne, er det ikke fare for liv og helse!

– Jeg skjønner at privatesykehjem må drive med enøkonomi som bærer seg.Men det er ikke riktig at viansatte betaler prisen gjennom lavere lønninger og dårligere pensjonsordning.

Hege OsnesBøhn sykehjem, Akershus:

Bøhn sykehjem, Akershus:

Thoralf Kulstad Beth Nordahl Charleston Saniel Madeleine Sainsbury

Søreide sykehjem,Fana:

St.Hanshaugenomsorgssenter, Oslo:

St.Hanshaugenomsorgssenter, Oslo:

fel_08-13_Layout 1 04.10.12 11.39 Side 13


Den alvorlig syke hjertepasienten dør, ogambulansearbeiderne skader seg i krasjet.Det som må være enhver ambulansesjåførsverste mareritt, har blitt virkelighet.

− Det sto i lokalavisa at sjåføren kjørte for fort, sier paramedic Jørgen Løvaas (34), ogviser med hendene foran ansiktethvordan avisoverskriften slo imotham. Han var sjåføren.Vegvesenet konkluderer med at

Løvaas må ha kjørt altfor fort denfatale dagen, og han blir tiltalt forbrudd på veitrafikklovens paragraf 31om å ferdes hensynsfullt og akt -pågivende.Sju måneder senere er han frikjent.

Bevismaterialet var for dårlig, ogpåtalemyndigheten trakk saken. Fri-kjennelsen til tross; Løvaas framstårikke som en seirende mann.− Pasienten døde på grunn av meg,

sier han stille, og ser ut av vinduet påGjestegården i Høne foss.

Ventingen verstI månedsvis gikk han og ventet på rettssaken og for-beredte seg på det verste.− Jeg hadde aldri vært i en rettssak før. Jeg var veldig

nervøs. Advokaten sa jeg hadde fifty-fifty sjanse for å blidømt. Jeg forberedte meg på det verste, sier Løvaas ogforklarer at det ville betydd bøtelegging, inndrivelse avsertifikatet og fengsel i inntil ett år. − I løpet av et par dager i retten, var plutselig alt over.

Politiet trakk saken fordi det manglet bevis for påstandenom at jeg hadde brutt veitrafikklovens paragraf 31. Menshavarigruppa konkluderte med at høy fart kombinertmed tett tåke var årsak til ulykken, kom det fram underrettssaken at de ikke hadde grunnlag for å uttale seg

om fart. Statens vegvesen operertemed bremse lengde på både 35meter og 18 meter, noe sominnebærer helt ulik fart, forklarerLøvaas. Lettelsen over å ha vunnet i

retten dekker ikke over at Løvaasfortsatt er tydelig preget av ulykkenfor et knapt år siden.

Marerittet − Det var et helvetes vær.Pasienten var så alvorlig syk at hunskulle ha blitt fraktet i helikopter,men været tillot ikke det. Ambu -lansen må kjøre uansett, sierLøvaas. Han har kjørt ambulanse siden

2007. Han er ikke nervøs under ut-trykning. I en region med lange

strekninger og mye transport mellom sykehus hadde hanlært seg å kjøre fort og trygt. Slik ambulansearbeidereskal. Såkalt effektiv kjøring. − Jeg husker at makkeren min sa at denne turen

kom til å ta lengre tid enn vanlig, på grunn av værforholdog rushtid. Tåka lå som en graut. Jeg har kjørt strek-ningen flere ganger, og vet at veien svinger brått til høyre ved Nestunnelen. Men likevel så jeg fjellveggen for

Ambulansearbeiderens

mareritt

Tåka ligger tjukk over Hole kommune. For fulle blålyskjører ambulansen i retning Oslo og Rikshospitalet.Turen ender med kollisjon i fjellveggen.

• Mandag 21. november 2011 krasjeren ambulanse fra Ringerike sykehus ifjellveggen ved omkjøringsveien påE16, på vei til Rikshospitalet.

• Pasienten, omkom i krasjet. Hun varkritisk syk under transporten.

• Paramedicen som kjørte ambulansen,Jørgen Løvaas, ble tiltalt for brudd påveitrafikklovens paragraf 31 om åferdes hensynsfullt og aktpågivende.

• 25. juni trakk påtalemyndighetensaken etter to og en halv dag i rettenpå grunn av sviktende bevis.

• Jørgen Løvaas er nå tilbake i jobb somparamedic og ambulansearbeider forRingerike sykehus.

DETTE ER SAKEN

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Foto: ERIK M. SUNDT

Advokatensa jeg haddefifty-fiftysjanse for åbli dømt. Jegforberedtemeg på detverste.

JØRGEN LØVAAS

fel_14-15_Layout 1 04.10.12 10.08 Side 14


sent. Noe av det siste jeg husker, er at makkeren sier atdette går ikke bra. Alt er svart til jeg er på Ullevål, for-teller han. Det er fortsatt vanskelig å snakke om ulykkesdagen.

Det første han spurte om da han kom til bevissthet, varhvordan det gikk med de andre.− Svaret var at det gikk bra med kollegene mine. Men

ikke med pasienten. Jeg skjønte at hun var død. Det følesfortsatt ille, sier han.

Bred støtte«Dommen» i lokalavisa var hard. Men et annet avisopp-slag gjorde også et sterkt inntrykk på Løvaas. − Allerede dagen etter ulykken sto de pårørende fram

i VG og sa at de ikke klandret meg. Jeg kan ikke forklarehvor viktig det har vært for meg, sier Løvaas. − Når en pasient dør, går tankene til de pårørende.

At de ikke bærer nag til meg, betyr mye, fortsetter han. Støtten fra kolleger, kjæresten og Fagforbundet har

vært god å ha. Løvaas forteller om et tett samhold blantambulansearbeiderne, noe som er helt nødvendig for åoverleve på jobb.

Back in businessPå ambulansestasjonen vanker det smil og klapp påskulderen når Løvaas stikker innom. − Back in business; det blir bra, roper en kollega i

forbifarten. Løvaas er innom for å se på den skinnende nye

ambulansen han snart skal kjøre. − Vi har fått ny ambulanse. Jeg vraket jo den gamle,

sier han, og smiler skjevt. Han gleder seg til å sette seg bak rattet i ambulansen

igjen, men vet at det kommer til å ta tid å omstille seg tilhverdagen.

− Det blir spesielt å kjøre forbi Nestunnelen førstegang, sier han.

− Jeg har kjørt forbi der i privatbil, og har sittet bak iambulansen under innkjøringen til jobben igjen. Det gårhelt sikkert bra, men jeg innrømmer at jeg er litt urolig,sier han. Han har aldri vurdert å bytte jobb etter ulykken. − Men hadde jeg blitt funnet skyldig, hadde jeg aldri

kunnet anbefale yrket mitt til noen. Ingen skal bli dømtfor å gjøre jobben sin, avslutter han.

PARAMEDICEn paramedic er enambulansearbeider medtilleggsutdanning påhøyskolenivå utoverfagbrev i ambulansefag.

TILBAKE VED RATTET:Det verste mareritteter over for para -medic Jørgen Løvaas.Etter å ha blitt fri-kjent for tiltalen forbrudd på veitrafikk -loven, er han nå klarfor nye utrykninger.

fel_14-15_Layout 1 04.10.12 10.08 Side 15

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.com

Leger til leie?

Erklæringene fra selskapenes leger har stor innvirkning påresultatet for ulykkes- eller yrkesskade. – De ser som regel ikke den skadelidte selv, likevel over-

prøver de jevnlig vurderinger gjort av legespesialistene somhar undersøkt pasienten, forteller Per Oretorp, assisterendegeneralsekretær for Personskadeforbundet LTN (tidligereLandsforeningen for trafikkskadde).Forsikringsselskapenes leger hevder selv at de er frie og

uavhengige, men enkelte av dem konkluderer til fordel forforsikringsselskapene i sak etter sak, nesten uavhengig avhvor godt dokumentert skadene og plagene til denskadelidte er.

Godt betaltLegene kan jobbe for en rekke ulike selskaper og får sværtgodt betalt, ifølge advokat Thomas Benestad, som selv harjobbet i forsikringsbransjen.Legeerklæringene er gull verdt. I et eventuelt rettsoppgjør

ender uttalelsene opp som en del av bevisbildet. Og meden slik vurdering i hende, kan forsikringsselskapet avvise

Forsikringsselskapenes leger erklærerat de følger sitt beste medisinskeskjønn. Men kan vi stole på det?Tekst: VEGARD VELLE

fel_16-18_Layout 1 04.10.12 11.09 Side 16


eller så tvil ved yrkesskaden ellerpersonskaden, og avvise og treneresaken i årevis. Det sparer de penger på.

Gir oppResultatet er ofte at den skadelidte tilslutt ikke orker mer.– Kun unntaksvis har den skadelidte

en advokat i ryggen. De fleste harverken tid eller penger til å kjøre en åre-lang prosess mot forsikringsselskapet,forteller den erfarne advokaten TorIngebrigtsen, partner hos Kco advo -kater.Vedkommende gir opp eller søker et

forlik som kan være langt lavere enn detpersonen ville fått dersom skaden ellersykdommen var blitt kompensert fulltut. De aller fleste sakene blir løstminnelig. Omkostningene ved å tasaken inn i rettsapparatet er så høye atde færreste skadelidte tar risikoen.

Populær hos forsikringsselskapeneDet dreier seg sannsynligvis om noen titalls leger somofte går igjen i sak etter sak, ifølge Ingebrigtsen. En legekonsulent som forsikringsselskapene gjerne

bruker og som flere advokater karakteriserer som spesieltlite nøytral, er Tor Norseth. Bak seg har han en karrieresom instituttsjef ved Yrkeshygienisk institutt, forsknings-sjef ved Statens arbeidsmiljøinstitutt og professor imedisin ved Universitetet i Oslo.De siste årene har en rekke forsikringsselskaper, som

Gjensidige, Trygg, Protector og Oslo forsikring, bedt ham

vurdere krav fra folk som er blitt yrkesskadd. Flere advokater som representerer de skadelidte, stoler ikkepå hans uttalelser og mener de ikke er objektive.– Norseth er en av dem forsikringsbransjen ofte bruker.

Jeg unngår ham, siden han har en svært tett kobling til

forsikringsselskapene. Min erfaring er at rapportene hanssom oftest ender i oppdragsgiverens, ikke denskadelidtes favør, forteller Anne-Gry Rønning-Aaby, advokat hos Fagforbundet.

Påfallende konklusjonEn annen advokat som har dårlig erfaring med Norseth,er Karl-Inge Rotmo. Han er til daglig advokat for LO, ogrepresenterer yrkesskadde. En av de siste han hjalp, varen sterkt redusert mann på drøyt 60 år. I et langt yrkeslivsom bilmekaniker var han blitt utsatt for både uhell,sterk risting og løsemidler. Resultatet var svekket kort-tidshukommelse og sløvhet, smerter i hender, armer og

føtter, impotens samt astma.Mannen er grundig utredet av en

håndfull spesialister. De konkluderer medat sykdommene stammer fra røffe oghelsefarlige arbeidsforhold, og er enig i atmannen har krav på yrkesskadeerstatning.De fleste ville tenke at saken er opplagt.Men i stedet for å betale ut erstatningen,sendte Yrkesskadeforsikringsforeningensaken til Norseth, som primært skullevurdere tidspunktene for når de ulike

skadene inntraff.Hans svar var at mannen ikke var yrkesskadd, med ett

unntak, nemlig en støyskade som ikke var tema i opp-gjøret.– Norseths vurdering var i høyeste grad overraskende, <

Forsikringsselskapenes leger hevderselv at de er frie og uavhengige, men

enkelte av dem konkluderer til fordel forforsikringsselskapene i sak etter sak.

FÅR IKKE ERSTATNING: – Jeg føler megmotarbeidet av forsikringsselskapet. Deønsker ikke å utbetale, sier Stig WinbladJohansen, som er lungeskadd etter å hajobbet flere år i fuktige lokaler.

PER ORETORP, PERSONSKADEFORBUNDET

Foto: Karl Inge Punsvik

Foto

: Kar

l Ing

e Ru

nsvik

fel_16-18_Layout 1 04.10.12 11.09 Side 17


siden både Nav og flere legespesialister etteromfattende utredninger godkjente både løse-middelskaden og vibrasjonsskaden. Det erpåfallende at Norseth kan konkludere slikuten en gang å ha truffet pasienten, menerRotmo.

Pengene skaper bindingerThomas Benestad er en av landets mesterfarne personskadeadvokater. Også hanoppfatter Norseth som lite nøytral, og menerdet ikke er tilfeldig at forsikringsselskapeneplukker ut akkurat ham igjen og igjen, selvetter at han er pensjonert og ikke lenger harautorisasjon som lege.Benestad mener det er naturlig og bra at

forsikringsselskapene knytter til segmedisinsk kompetanse, siden forsikringssel-skapet tross alt skal betale ut betydeligebeløp, men er kritisk til måten dette fungererpå i dag.– Legene får meget godt betalt, så du skal

ikke ta mange sakene før det synes godt påkontoutskriften. Bevisst eller ubevisst skaperde høye honorarene uheldige bindinger tilforsikringsselskapet, tror han.

Leger mister automatisk legelisensennår de blir 75 år. De kan da søke om åfå denne fornyet igjen for to år omgangen. Skjer ikke det, kan ikkepersonen lenger opptre som lege,siden legetittelen er beskyttet.

Tor Norseth mistet automatisk lege -lisensen da han var 75 år i 2011, og harverken autorisasjon eller lisens, bekrefterStatens autorisasjonskontor for helse-personell i et brev. Likevel fortsetter han i dag å praktisere som om ingenting harskjedd. I erklæringer opptrer han somprofessor emeritus og som spesialist i arbeidsmedisin.

Lungeskadd for livetEn person som har fått saken sin vurdertav Norseth etter at han mistet auto-risasjonen, er Stig Winblad Johansen(omtalt i tidligere utgave av Fagbladet).Han var daglig leder på en ungdoms-klubb i Narvik i mange år. Lokalene lå i enkjeller med alvorlige fukt- og soppskader.For drøyt fire år siden ble han akutt sykog innlagt på sykehus med 70 prosentoksygenopptak.

I snart fem år har han kjempet for å fåyrkesskadeerstatning. Men forsikringssel-skapet til kommunen, Protector, menerdette ikke kan være en yrkesskade, påtross av at både fastlegen og to lungeeks-perter ved ulike sykehus slår dette fast.

– Føler meg motarbeidetOgså Arbeidstilsynet ser på sykdommensom en yrkesskade. Norseth, derimot, seringen sammenheng mellom arbeidsfor-holdene og Johansens sykdommer. Istedet mener han at den ene spesialistenhar diktert Johansen til å beskrive syk-domsutviklingen slik at han får godkjentsykdommen som en yrkesskade.

– Saken er godt belyst, så jeg følermeg motarbeidet av forsikringsselskapet.De ønsker ikke å utbetale, sier Johansen.

Kommunen reagererNarvik kommune reagerer på at Protector

i sin saksbehandling benytter seg av ut-talelser fra Norseth. I et brev til Statenshelsetilsyn, signert rådmann WiggoLauritzen, stiller kommunen spørsmålved Protectors rett til å bruke Norseth.

Protector vedgår at Norseth ikke harautorisasjon til å behandle pasienter.

– Men det betyr ikke at han ikke haranledning til å gi medisinske vurderinger.Hva gjelder hans kompetanse, er han åanse som en av de fremste spesialistenepå arbeids- og yrkesmedisin, sier sel-skapets advokat i et svarbrev.

Fredrik Messel, skadedirektør iProtector forsikring, ønsker ikke å kom-mentere denne saken i Fagbladet før dener ferdigbehandlet.

Vil politianmeldeAud Nordal, som er fagsjef i Statenshelsetilsyn, overvåker helsepersonelloven.

– Legetittelen er beskyttet. En tidligerelege kan for eksempel drive rådgivning,men kan ikke framstille seg selv på en slikmåte at det gis inntrykk av at vedkom-mende har autorisasjon som lege. Detfølger av helsepersonelloven. Personersom urettmessig opptrer med legetittel,vil vi politianmelde, sier hun.

Dersom en instans har avgjort en sak påfeil premisser, bør de revurdere om saks-behandlingen holder mål, mener hun.

Gode penger–Jeg tar ikke parti for forsikrings -selskapene. Mine uttalelser blir gjort pået saklig og vitenskapelig grunnlag, sierTor Norseth.

I fjor skrev han, ifølge ham selv,omtrent 50 erklæringer for ulike forsik-ringsselskaper. For en gjennomsnittligvurdering, som tar rundt tre–fire timer åferdigstille, får han rundt 5000 kroner,med andre ord en inntekt på cirka250.000 kroner for et drøyt månedsverk.

– Jeg mener jeg har lov til å bruketittelen lege, selv om jeg ikke lenger harautorisasjon. Jeg jobber kun somsakkyndig legespesialist for forsikringssel-skapene, forteller Norseth.

Pensjonert lege turer fram

AVSKILTA: – Jeg mener jeg har lov til å bruketittelen lege, selv om jeg ikke lenger har auto-risasjon, sier Tor Norseth, som titulerer segselv som spesialist i arbeidsmedisin.

Foto

: Sca

npix

Foto

: Sca

npix

fel_16-18_Layout 1 04.10.12 11.09 Side 18

Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-fi ler

Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52Garanti i henhold til kjøpsloven. Se også våre øvrige produkter

2.999,-Tilbud nå:

3.499,-

BESTSELGER!

Lagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio

N t l i F bl d t 230 280 i dd 1 18 08 12 17.16

fel_19_Layout 1 04.10.12 10.25 Side 19


Tøff i turban

Hun kan bli Stortingets yngste representantnoensinne, og har lyst til å bli Norges førstedommer med turban. Men først og fremst erhun en engasjert politiker som har blitt voksennesten før hun rakk å være barn.

PortrettetTekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: ANNE MARIT NYGAARD

Hun er lett å få øye på i vrimmelen påBlindern. I beige trenchcoat, svarte bukser ogveske over skulderen, ser hun egentlig ut somen hvilken som helst jusstudent. Men densvarte turbanen som rager ti–tolv centimeterover hodet hennes, avslører henne. Hun erPrableen. Ungdomspolitikeren som deltok ipolitisk debatt med Carl I. Hagen og haddefast spalte i Aftenposten da hun var 17.Mobbeofferet som har stått frem og fortalthvordan utestenging, sjikane og drapstruslerfratok henne barndommen. Og Overleveren,som lå urørlig i over en time med en dødjente under seg og to over seg og kom seg fraUtøya med noen skrubbsår utenpå og inni.Nå har hun skrevet bok. En selvbiografi. I enalder av nitten år.

– Da jeg ble spurt, tenkte jeg jo at det varlitt teit, da, å skrive en sånn bok når jeg barevar nitten år. Men så ble det sånn, og nåhåper jeg at boka kan hjelpe andre.Du kan høre det av og til, at hun faktisk er

en tenåring. Men stort sett høres hun ut somen erfaren politiker og en voksen, selvbevisstkvinne. Livet hennes så langt har gitt hennemye å vokse på. I boka si forteller hun åpentom både lillesøsterens psykiske problemer ogmobbingen hun selv ble utsatt for. Det begynte med utestenging og juling på

barneskolen, og utviklet seg til sjikane ogdrapstrusler på ungdomsskolen. Prableen

reagerte ved å skade seg selv. Hun skar segselv i underarmene, til blodet rant. «Detgjorde ikke så vondt», skriver hun i boka.«Den blodige rusen av befrielse var sterkere.Jeg ble sittende og se på blodet som forsiktigrant. Det var frihet.» – Jeg hadde mye sinne og frustrasjon i meg

som jeg måtte få ut. Jeg var jo aldri utager-ende eller synlig sint. Jeg tok det ut på megselv, og det var ikke bra, sier Prableen roligog analytisk.

Da hun var tolv bestemte hun seg for å be-gynne å gå med turban. Hun var aktiv i sikh-miljøet, og i menigheten fant hun forbildersom ga henne tro på at det gikk an å skilleseg ut og likevel oppnå noe. Hun møttevoksne, praktiserende sikher med turbansom hadde akademisk utdannelse og godejobber i det sekulære, norske samfunnet.Noen av dem var til og med kvinner. Når dekunne, hvorfor kunne ikke hun? En marsdag i 2005 troppet Prableen Kaur

opp i sjette klasse på Finstad skole medturban på hodet. Det gikk som det måtte gå.Plageåndene hennes fikk nok en ting åmobbe henne for. Likevel følte hun atturbanen ga henne økt selvfølelse. – For meg ble turbanen et middel for å

markere at jeg hadde makt til å definere megselv. At jeg ikke lot andre bestemme hvem jegskulle være. Selv om hver eneste skoledag

Prableen Kaur Alder: 19

Familie: Bor hos broren og svigerinnen på Romsås.

Oppvokst på Lørenskog med foreldre og lillesøster.

Yrke: Jusstudent. Bystyrerepresentant for Ap i Oslo.Aktuell med: Er i høst valgt som

en av Oslo AUFs stortingskandidater ved valget i 2013, og har gitt ut selvbiografien «Jeg er Prableen».

fel_20-22_Layout 1 27.09.12 09.00 Side 20


fel_20-22_Layout 1 27.09.12 09.00 Side 21


var en kamp, ble det en slags seier når jegkom meg gjennom den med turbanen i be-hold.

Våren 2011, når Arbeiderpartiets lands-møte skal avgjøre om de vil gå inn for et for-bud mot religiøse hodeplagg i domstolene ogpolitiet, har Prableen Kaur båret turban iseks år og rukket å bli nestleder i AUF iOslo. Flertallet i partiet ønsker et forbud.AUF tar dissens, men taper avstemningenmed tjue stemmer. Prableen løper gråtendeut av landsmøtesalen. – Jeg hadde bestemt meg for å studere juss

og håpet at jeg, hvis jeg var flink nok, en dagkunne bli dommer. Med det vedtaket ble jegfratatt den muligheten, sier Prableen omhvorfor denne saken ble så viktig for henne. – For deg betyr det å bære hodeplagg

frihet, men forstår du at det for andre kanvære det motsatte – en frarøvelse av frihet?– Det er en vanskelig debatt, og jeg

skjønner at noen ønsker å forby religiøsehodeplass hvis tvang er involvert. Men jegtror ikke et forbud løser noe som helst. Hvisvi ser på Frankrike, for eksempel, er det fleresom går med burka nå enn før forbudet. Jegtror vi må se på andre løsninger. For en politikvinne, for eksempel, mener jeg det vilvære uaktuelt å tillate burka eller niquab,fordi hun må kunne identifiseres. Men detburde ikke være i noe i veien for at hun kanbære en hijab som er tilpasset uniformen. – Er du en pragmatiker?– Ja, jeg er opptatt av å finne løsninger. I et

flerkulturelt samfunn er vi nødt til å finnekompromisser som gjør det mulig for folk åvære den de er.

Så kan hun kanskje ikke bli dommer, ihvert fall ikke før hun har gått noen flererunder med partiet sitt, men det virker ikke

som det er så mye som kanhindre Prableen Kaur i å væreden hun er. I en alder av nitten årgår hun med turbanen høythevet, hun deltar i debatter,skriver innlegg i avisene oghøster anerkjennende nikk frapartifeller og redaktører. Likevel,i boka hennes skinner det tydeliggjennom, dette ønsket om åpasse inn, og bli akseptert. Hvor-for velger hun da bevisst å dyrkesin egen annerledeshet? – Jeg tror ikke at vi mennesker

er født til å passe inn. Jeg tror vier til for å være oss selv. Ingen ermer kvalifisert enn deg til å være deg. Dagjelder det å ha makt til å definere selv hvemman er. Det er store ord, men det er faktiskdet jeg har gjort.

Da hun ble aktiv i AUF som sekstenåring,ble det lettere å være Prableen. Hun kom inni et miljø der det var lov å være annerledes,ha rare interesser eller sær klesstil. Etterhvert forsvant frykten for ikke å passe inn,og gjorde plass til en stemme som kunneheve seg i diskusjoner. Ledervervene kom fort, og 22. juli 2011 ble

hun plukket ut til å holde tale på Utøya etterselveste Gro Harlem Brundtland. Prableenvar så nervøs at hun hadde mest lyst til å blihjemme. Hun dro likevel. Noen timer etterinnlegget lå hun musestille blant døde parti -kamerater og håpet at terroristen ikke skulleforstå at hun var i live. Ett år etter erPrableen er glad for at Fagbladet ikke harønsket seg et 22. juli- intervju. – Jeg legger ikke skjul på at det som

skjedde den dagen har forandret meg. Menjeg har ikke lyst til at det skal få definere megfor resten av livet. Egentlig tror jeg barn-

domsopplevelsene mine har preget meg merenn 22. juli, og jeg tror også at barndommenmin gjorde at jeg taklet 22. juli på en måtejeg ellers ikke ville ha klart. – Du framstår som veldig sterk og flink,

men i boka innrømmer du også at du erganske sårbar? – Jeg tror at mennesker som er flinke og

sterke har gått en vei for å bli det. Alle dekampene og nederlagene jeg har vært gjen-nom, har gjort meg til den jeg er. Det er når hun sier slikt som dette, at det

er litt vanskelig å forstå at hun bare er nittenår. Nitten år, og ifølge kilder i AUF, ganskeflåsete. – Jeg tror folk har et inntrykk av meg som

veldig seriøs. Det er nok fordi jeg ofte blirintervjuet om veldig alvorlige ting. Men jeger veldig selvironisk, og spøker mye medturbanen min, for eksempel. Den dagen jeglanserte boka min, skrev jeg på Facebook atjeg brukte fem minutter ekstra på å fikseturbanen. Det syntes folk var morsomt. Men hva gjør hun når venninnene dis-

kuterer hår og frisyrer?– Da snakker jeg om turban!

«For meg er turbanen et symbolpå likestilling. I sikhismen kanalle bære turban – fattig og rik,mann og kvinne.»

fel_20-22_Layout 1 27.09.12 09.00 Side 22

1.150,- 1.150,- 799,-

Bestill nå!www.footcare.no

Tlf. 67 97 80 40

[email protected]

Foot Care asPb 75 | 1471 Lørenskog

Alle priser nå med

FRI FRAKT!

OBS! Fri retur.

GGGRRREEETTTEEE WWWAAAIIITTTZZZ-SSSÅÅÅLLLEEENNNEkstremt god støtdemping.Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue.

Verdi kr. 349,-

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

Art. 627 CAMELStr.36-41

Art. 646 ANTRASITTStr.36-46

Art. 630 SORT/GRØNNStr.36-46

Art. 631 ANTRASITT/LILLAStr.36-42

Art. 400 LILLAStr.35-42

Art. 628 SORTStr.36-41

InkludertGrete Waitz-

sålen, verdi 349,-


sålen, verdi 349,-


sålen, verdi 349,-

1.150,- 1.250,-

1.250,-

•VANNTETT, PUSTENDE

MEMBRAN

•MEGET LETTE

•MEGET GOD PASSFORM

100%VANNTETTTEX-MEMBRAN

ArtArtArtArArA .. 62862862862628628 SOSOSOSSOS RTRTTRTRTTStrStrStrStrSttrtrt .36.36.36.3636.36-41-414141-414111

InkludGrete Wsålen,

34

In

799,-1.150,

AAAAAAAAAAAAAAAAA 631631636363163166 ANANAANANANNNTRARATRATRATTTRATR SITSITSSITT/LT/LT/LT/LILLILILLILLLLAAAA

16:33

fel_23_Layout 1 04.10.12 10.55 Side 23


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Sølvi GjerdahlThomassenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

SPØRSMÅL: Jeg jobber 97,65prosents stilling. Etter å ha tattut fire ukers ferie, fikk jeg be-skjed om at jeg bare hadde todager igjen da jeg ønsket å ta ut den femte ferieuka. Arbeidsgiver har telt de

aktive arbeidsdagene i de fireførste ukene som 20 dager, ogavdelingen har regnet ut at jeg har 22 aktive dager. Ifølgemin avdelingsleder har Fag -forbundet godkjent dette. I full stilling har de rett til 23

aktive arbeidsdager. Jeg menerå ha lest at vi har rett til 25 aktive arbeidsdager ferie. Mittspørsmål er om dette er riktig.

T.J.

SVAR: Mitt svar er gitt ut i fraat du er ansatt i en kommuneog er omfattet av ferieloven oghovedtariffavtalen mellom KSog LO/Fagforbundet. Ekstra-

ferie for arbeidstakere over 60år har jeg ikke tatt hensyn til isvaret.Det skal ikke regnes timer for

avvikling av feire. Det er kunhele dager som gjelder. I med -hold av ferieloven har arbeids-takerne krav på 25 virkedagerferie hvert år. I tillegg kommerden avtalefestede ferien medfem virkedager – altså tilsammen 30 virkedager hvert år. Virkedager i ferien som etter en arbeidsordning likevelville vært fridager for arbeids-takeren, regnes som avvikledeferiedager. Likeledes villørdager være feriedager fordem som arbeider mandag tilfredag hver uke.Alle har krav på fem ukers

ferie. Når du har avviklet fireukers ferie, har du én ferieuketil gode. Det blir feil å regne aktive arbeidsdager. Dersom du

tar ferie i hele uker, er en ferie -uke seks feriedager uansetthvor stor stilling du har. Har dutatt ut fire ukers ferie, har dubrukt 24 feriedager. Du har daseks feriedager til gode, som er en ukes ferie. Det vil si at du har krav på femte ferieuka,uansett hvor mange aktivearbeidsdager du tidligere harhatt i din fire ukers ferie. Dersom du blir enig med

arbeidsgiver, kan den femteferieuka deles opp i arbeids-dager. Du har da krav på såmange dager fri som du normaltville hatt med arbeidsplikt denuka. Du jobber i 97,65 prosentstilling, som er tilnærmet lik enfull stilling, det vil si femarbeidsdager. Dersom du jobber turnus, vil

turnusplanen være avgjørende. Sølvi Gjerdahl Thomassen,

rådgiver i forhandlingsenheten

Hva er fem ukers ferie?

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: En kollega harfortalt meg at det er mulig åsøke om høyere ansiennitetgjennom fagforeninga. Detteskal være mulig annethvert år.Er dette riktig?

R.S.

SVAR: Mitt svar er gitt ut fra atdu er ansatt i en kommune oger omfattet av hovedtariff-avtalen mellom KS og LO/ -Fagforbundet.Det er i hovedtariffavtalen

(HTA) kapittel 1 § 12Ansiennitet og andre lønns-bestemmelser at vi finner reglene for hvordan lønns-

ansienniteten skal beregnes.Det er kun nødvendig åfastsette lønnsansiennitet forarbeidstakere som er lønnetetter reglene i kapittel 4. Sådersom du er lønnet etterkapittel 3 som er lønn til ledereeller kapittel 5 lokal lønns- ogstillingsbestemmelser, følgesikke denne bestemmelsen. Jegforutsetter i mitt svar at du erlønnet etter kapittel 4 som defleste ansatte i kommunen blirlønnet etter.Etter reglene i kap. 1 § 12.1

skal lønnsansienniteten fast -settes når du begynner i stil-lingen. Du skal da levere all

Søke om høyereansiennitet?

fel_24-25_Layout 1 27.09.12 09.01 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

dokumentasjon på tidligerepraksis som kan godskrivesetter reglene i § 12.1. Dersomdu har uteglemt noe, kan dusenere innlevere dokumenta-sjon på dette. Den nye lønns-ansienniteten din vil da gjeldefra det tidspunktet du leverteinn den nye dokumentasjonen.Men jeg oppfatter at du kon-

kret spør om du kan søke omhøyere ansiennitet enn det duhar krav på etter HTA. Til deter svaret følgende:Du kan søke ved lokale for-

handlinger om å få «høyere»ansiennitet. Eller rettere sagtsøke om å bli høyere lønnet enndet du har krav på i din stil-lingsgruppe etter hvor mangeårs ansiennitet du har fått god-kjent. Her er det ulik praksis frakommune til kommune og fra

fagforening til fagforening. Forén ting er at du kan søke, enannen ting er om du har krav påmer. I utgangspunktet har duikke krav på høyere ansienniteteller lønn enn etter reglene iHTA § 12.1. Så grunnen til atdu søker, må være god. Et ek-sempel kan jo være at du harblitt tilbudt tilsvarende stilling i en annen kommune hvor de vil lønne deg etter toppansiennitet. Som regel pleier detå bli avsatt en pott til lokale forhandlinger ved hvert hoved-oppgjør. I år er det avsatt 1,2prosent til lokale forhandlinger.Forhandlingen skal være gjennomført før 15. november.Fagforbundet har sagt at kompetanse skal prioritereshøyt ved lokale forhandlinger.

Sølvi Gjerdahl Thomassen, rådgiver i forhandlingsenheten

Når bør du tenke på alderspensjon?Både i mediene og blant folk flest snakkes det mye merom alderspensjon nå enn tidligere, men det har likevelvært et viktig tema helt fra alderspensjonen ble innførtpå 60-tallet. I årene etterpå har vi fått avtale festet pen-sjon (AFP), tjenestepensjonsordninger, særaldersgrensefor enkelte yrker, opptjeningsgrunnlag og i det siste hardet blant annet vært fokus på lovligheten av å stå iarbeid utover særaldersgrensen eller den alminneligealders pensjonsgrensen.Som det største forbundet i LO, er det viktig å være

tydelige bidragsytere til kravet om å opprettholde godepensjonsordninger for alle våre medlemmer. I de sistetariffoppgjørene har pensjon stått sentralt. I 2011 trådteny pensjonsreform i kraft. Hovedendringene er størrefleksibilitet i forhold til å kunne ta ut pensjon mellom 62 og 75 år, og en mulighet til å kombinere videre arbeidog ytterligere pensjonsopptjening.For våre medlemmer i stat og kommune gjelder

offentlig tjenestepensjon, hvor det gis en garantertsamlet alderspensjon fra folketrygden og tjeneste -pensjonsordningen på minst 66 prosent av sluttlønna,gitt at man har 30 års opptjeningstid.Men tilbake til spørsmålet: Er det noe poeng å tenke

på hva alderspensjonen blir, før man har tenkt å gå av?Mitt umiddelbare svar er ja! Noen trenger å innrette

seg etter hva som blir den økonomiske rammen når deblir alderspensjonist. Kanskje er det smart å foreta noenvurderinger i forhold til lån, nedbetaling og sparing. Dernest kan det være aktuelt å vurdere samlet økono -misk opptjeningstid og finne ut hva som vil gi deg bestuttelling. Det hender at det forekommer feil når en ansatt blir innmeldt i pensjonskassen, og det kan væreviktig å få dette rettet opp. Ordtaket «Bedre føre var ennetter snar», kan være smart å tenke på her.Til slutt et praktisk tips: Pensjonsportalen www.norsk-

pensjon.no inneholder mye nyttig informasjon.

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene

i Fagforbundet

SPØRSMÅL: På reise isommer ble sekken med allemine verdi saker stjålet,blant annet husnøklene.Døra måtte brytes opp oglåsen skiftes. Verdisakeneble dekket av reiseforsik-ringen, mens låsen gikk påinnboforsikringen. Er detriktig? Da må jeg jo ut medto egenandeler?

L.E.

SVAR: Du får ikke dobbelegenandel når flere for-sikrede ting blir berørt av enog samme hendelse ogtingene er forsikret i sammeselskap.

I ditt tilfelle måtte dubryte deg inn fordi det ikkefantes reserve nøkler. Dettehar en direkte sammenhengmed tyveriet, og regnes dasom en del av den sammehendelsen. Da beregnes det bare én

egenandel, men det er denhøyeste andelen som blirbrukt. Siden egenandelenfor reisegods i reise for -sikringen er 1000 og egenandelen i innbofor -sikringen er 3000, er det det siste beløpet som blirtrukket.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Dobbel egenandel

fel_24-25_Layout 1 27.09.12 09.01 Side 25

Bilforsikring

Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener. Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

med fordeler utenom det vanlige

Raskere opptjent bonusLavere egenandel etter skade

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Informasjon og bestilling: [email protected]

Langtidsferie ved Lisboakysten med utflukter i praktfulle Portugal

Les mere på www.albatros-travel.no/fag

ET PLUSS FOR MEDARBEIDERNE– ET PLUSS FOR BEDRIFTEN

Søk om penger til kurs på arbeidsplassenVox lyser ut midler til kurs i grunnleggende lesing, skriving, regning og data. Private og offentlige virksomheter kan få penger gjennom Program for basis kompetanse i arbeidslivet (BKA).

Økt basiskompetanse gir bedre gjennom føring av arbeidsoppgaver og bedre kommunikasjon internt og eksternt.

Søknadsfrist er 15. november 2012.

Søk og få søknadshjelp på vox.no/bka

IMP

kom

mun

ikas

jon

| Svi

ggum

fel_26_Layout 1 04.10.12 10.56 Side 26


På Majorstutunet bo- og behandlingssenter i Oslo møtes ansatte, beboere og pårørende ofte for å ha det hyggelig og morsomt sammen. En av årets store begivenheter er Mabojazz, som feiret tiårsjubileum i slutten av august. Side 30

Norges minste jazzfestival

� Vil styrke barnsrettigheterFagforbundet støtter tanken om at hensynet til barnets beste skalvære overordnet andre hensyn.Ikke minst gjelder dette barn somer avhengig av innsats frabarnevernet. Side 28

� Byr på seg selvVed Søbakken sykehjem i Helgeroaønsker de ansatte å by på seg selvog tenker gjerne alternativt. Detskaper glede i hverdagen forbeboerne. Side 38

� Erstatter ikkemenneskelig kontaktVelferdsteknologien må brukes for å fremme selvstendighet ogmestring. Den må ikke gå påbekostning av kontakt ogmenneskelige relasjoner, skriverfokusforfatter Bjørn Hofmann.Side 40

Helse ogsosial

«Til landskonferansen er detlaget et debattnotat som vi

håper vil skape engasjement.»Side 42

Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto

: Erik

M. S

undt

hel_27_Layout 1 01.10.12 14.02 Side 27


Fagforbundet støtter forslagom å styrke barns rettigheterfra Raundalen-utvalget.

Fagforbundet er sterkt engasjerti arbeidet med å gi alle barn engod oppvekst. Det gjelder ikkeminst de barna som er avhengigav innsats fra barnevernet. Der-for støtter forbundet prinsippetom at hensynet til barnets besteskal være overordnet andrehensyn.

Vekting av hensynBarnepsykolog Magne Raun -dalen har ledet utvalget bakNOU 2012:5 Bedre beskyttelseav barns utvikling. Utvalgetunderstreker at prinsippet om barnets beste skal veietyngre enn det biologiske prinspippet.– I enkelte saker som barne -

vernet håndterer, har barna og deres foreldre motstridende interesser, sier Mette Nord,nestleder i Fagforbundet.

Hittil har det biologiske prin sippet, som for eksempeltilgodeser foreldrenes ønske omå beholde omsorgen for barna, i en del saker gått på bekost-ning av barnas behov for entrygg oppvekst.

Tid og kompetanseI sin høringsuttalelse under-streker Fagforbundet at ansattei barnevernet må ha tid og

mulighet til å skaffe seg til -strekkelig kompetanse.– Et overbelastet barnevern

makter ikke å hjelpe alle barnsom trenger og har krav påstøtte, sier Mette Nord. Hunminner om at barnevernetskanskje mest alvorlige utford-ring er at alle barn og unge som faktisk trenger hjelp ikkeblir fanget opp.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Barnets beste må komme først

BARNS BESTE: – Ansatte i barnevernet må få mulighet til å arbeidefor barns beste, sier Mette Nord.

– Fosterforeldremå få bedre vilkårFagforbundet understreket fosterhjemmenes viktige rolleda regjeringen la fram NOU2012:5 Bedre beskyttelse avbarns utvikling.– Fosterforeldre trenger

gode rammer for å utføre sittoppdrag, sier Kjellfrid Blakstad,leder i Seksjon helse og sosial(SHS).Hun opplyser at Fagforbun -

det i sitt høringssvar etterlyserkontrakter som gir fosterfor-eldrene gode forsikringer, pen-sjonspoeng, feriepenger oggodtgjørelse som tillater vanliglevestandard.– Alle er enige i at fosterfor-

eldrenes innsats er av stor be-tydning og helt nødvendig for å sikre mange barn et tilfreds-stillende tilbud. Da må vi ogsåvære villig til å betale dem for å gjøre jobben, sier Blakstad.Hun legger til at Fagforbun -

det ønsker at fosterforeldre istørre grad enn nå blir inklu derti barnevernet som en like verdigsamarbeidspartner.– Dessuten er veiledning og

oppfølging av fosterhjemmetavgjørende for at fosterforeldreskal bli trygge i arbeidet og irollen som fosterforeldre, sierhun. KES

Helse og sosial

SV-leder Audun Lysbakken besøkte Sykehjemsetatens fag-forening for å vise SVs støtte tilstreiken ved de kommersiellesykehjemmene.

– Fagforbundet kjemper en heltlegitim kamp, og streiken reiser etviktig politisk spørsmål om hvor -dan eldreomsorgen skal væreframover, sa han til de tillitsvalgte.Lysbakken uttrykte også be -

kymring over at Oslo kommune nåvil konkurranseutsette enda åttesjukehjem.– Konkurranseutsetting av syke-

hjemmene rammer de ansatte ved at de får dårligere lønns- ogpensjonsvilkår, mener SV-lederensom utfordrer NHO Service til åvise at det er mulig for private

aktører å drive bedre enn de kommunale uten at de ansatterammes.Også Arbeiderpartiet og Rødt

har støttet streiken. KES

KOMMERSIALISERING: – Vi kan ikke akseptere at vi skal svekke ansattesrettigheter for å styrke eldreomsorgen, mener Audun Lysbakken.

Støttet destreikende Fo

to: O

livi Salles Co

rso

UNØDVENDIG BELASTNING: – Noen fosterforeldre oppleverkonflikter med det lokalebarnevernet som den størsteutfordringen, sier Kjellfrid Blak-stad.

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

hel_28-29_Layout 1 01.10.12 12.18 Side 28


Det er stort behov for flere folkmed fagutdanning i helse- ogoppvekstfag. Rekrutteringen erfor dårlig, og behovet forfagpersoner øker.

For å bøte på problemet, arran -gerte karriereenheten og ressurs-skolen Ulsrud for andre år på raden konferansedag for alle vg1-ele-vene på helse- og oppvekstfag i Oslo.Hensikten er å gjøre det lettere

for elevene å velge et fag de kantrives med.

Nye muligheterOrtopeditekniker Nanna Ritchievar en av foredragsholderne. Somspesialist på proteser lager hunhjelpemidler til mennesker medskader eller medfødte lidelser. Hun arbeider tett med ortopedi-ingeniører i det ortopediske sen -teret på Sophies Minde.– De måler pasientene, mens

jeg står for selve utformingen. Dumå ha god formsans i dette yrket,og være flink med hendene. Nyeteknikker og materialer kommerhele tiden på markedet, og jeg blir aldri utlært. Spesielt data -industrien har revolusjonert orto -pedien. Nå finnes det eksempelvisdatastyrte hender der fingrene beveger seg, sier Ritchie.

Flere behov – ulike løsningerDet fins bare 230 ortopeditek-nikere og femten verksteder pålandsbasis. Den nære pasientkon-takten er noe av det Ritchie setteraller mest pris på.– En av mine unge, aktive pasi -

enter har fire eller fem beinpro -teser, forteller hun.– Forskjellige løsninger må til

for hver aktivitet, siden enjoggetur på asfalt er noe heltannet enn å gå på jakt i ulendtterreng. Det aller morsomste jeghar vært med på, var å hjelpe eijente som var født uten bein til å få leve ut interessen for vinter-sport. Til henne lagde jeg et parskøyteproteser.Tekst og foto: MARIANNE MACDONALD

DeltidskremmerungdomJo lenger helsefageleveneer i utdanning, jo mindrelyst får de på yrket, viseren ny undersøkelse.

– Mye deltidsarbeid i sek -toren kan skremme vekk deunge, sier Håkon Høst, en avforskerne bak rapporten, tilKlassekampen.– Elevene vet at dersom

de blir helsefagarbeidere, blirde låst til deler av sektoren,først og fremst eldreom sor -gen, og at det blir mye del-tidsarbeid, sier Høst.Helse- og oppvekstfag er

det mest populære yrkes-faget på videregående skolemed rundt 8000 nye eleverdenne høsten. Men bare entredel av dem som begyntepå yrkesfaget høsten 2007,gikk ut i lære. De flesteønsker å gå videre for å ut-danne seg til sykepleiere. Ifølge Statistisk sentral -

byrås prognoser, vil Norge i2035 mangle mellom 45.000og 57.000 helsefagarbeidere.

KES

Trengerflerefagfolk

TIL HVERDAG OG FEST: – Det fins proteser for enhver anledning, fortellerortopeditekniker Nanna Ritchie.

Utviklingssenter for sykehjem oghjemmetjenester (USHT) i Hor da -land og Helse Bergen samarbeiderom å utvikle et e-læringsprogram i ernæring, slik at helsepersonellfår en opplæring i ernæring.

Fagavdelingen ved Haukelandsykehus tok initiativet til sam-arbeid fordi internundervisning og eksterne kursdager ikke nåralle ansatte. Et e-læringskurs er tenkt som et supplement.

USHT i Hordaland skal sørge for spredning til kommunene.Initiativ takerne håper også atkurset skal ha nasjonal over-føringsverdi. KES

E-læringskurs i ernæring


hel_28-29_Layout 1 01.10.12 12.18 Side 29


En annen verden åpner segnår vi går gjennom kan -tina på sykehjemmet ogbeveger oss ut i hagen.

Den nye verdenen går i grønt oghvitt; med gress, busker og partytelt.Her er et par hundre mennesker i

alle aldre. Personalet henter mat ogdrikke, serverer eller bare sittersammen med de gamle.Her er også mye lyd. Fuglesang og

vanlige sykehjemslyder, bliroverdøvet av jazz, blues ogapplaus.

Lar det swingeFra scenen framførerStephen Ackles ogJoachim Svendsengamle Elvis-låter, evig -unge gospelmelodier ogannen rytmisk og dansbarmusikk. Da rykker det imang en ung og gammel dansefot.Og det swinger på dansegolvet.Rundt omkring i denne grønne

lungen tre kvartaler fra Majorstuent-banestasjon i Oslo, sitter beboereog gjester rundt bordene og nytervått og tørt. De fleste har plassert segforan scenen og innenfor partyteltetsvegger.

Litt utenfor står ansatte ved grillen ogbak tappekrana. Sjefen sjøl håndtererdet store, runde serveringsfatet. Han erraus med smilene og medisinen, ellermedivinen som Stephen Ackles fikk dahan ankom med vond skulder.

Fra tidlig morgen til sent på kveldPleiepersonalet har hjulpet til medfrisyrer, sminke og med pynting fra tid-lige morgentimer. Da Karin Krog

åpnet gildet ved middags-tider, fikk de en hånds-rekning fra pårørendeog frivillige slik at allesom hadde lyst, komseg ut i hagen og inni partyteltet.– Dette gjør vi

fordi vi mener det haren uvurderlig verdi at ansatte og beboere

møtes på en annen måteenn de gjør til hverdags, sier

Birgit Skog, kulturinspirator vedMajorstutunet bo- og behandlings-senter.– Vi er mennesker alle sammen, og

mennesker i alle aldre koser seg når vimøtes til vår årlige MaboJazz, sier hun,som også er primus motor i Birgits hus-band.

Menneskene på Majorstutunet møtes for å nytemusikk, mat og drikke. Da får de et annet forholdenn om de bare steller eller blir stelt, mater ellerblir matet.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

ÅRETS STØRSTE FEST: – For meg er MaboJazz åretshøydepunkt, sier Birgit Skogen. Her sammen med husbandets største fan, Geir Berget.

HØRER DU MEG?: En av de besøkende forsøker å overdøvemusikken for å fortelle Thor Hansen hva hun ønsker å spiseav varm mat.

RAUS MED MEDISINEN: Nytt brett med edle dråper i bitte -

små glass deles ut av institusjonssjef Arvid Kristiansen.

hel_30-31_Layout 1 01.10.12 12.25 Side 30


FESTIVALKUNSTNER: Landets minste jazzfestival har en-

gasjert Anette Mehl Landmark til å feste inntrykkene sine

på papir og vegger.

HØYERE: – Kan vi få litt mer lyd? spør Stephen Ack

les.

DANSERINNEN VÅKNER: Liss Bru bare MÅ ut på dansegulvetnår rytmene tar tak i kroppen. Da er det flott at avdelings-lederen lar seg by opp til dans.

KULTUR OG AKTIVITET: Marit Glasenapp er en av fire aktivi-tører. Brynhild Møllerstedt er blant de mange som harpyntet seg til konsert og fest.

Majorstutunet bo- og be-

handlingssenter har hatt sin

egen kulturinspirator siden

2000. Birgit Skogen er

klaverpedagog og har

studert kunsthistorie og

musikkvitenskap. Hun

arbeider med små og store

arrange mentet året rundt, i

forhold til både ansatte og

beboere.

Jazzfestivalen er bare en

av årets store begivenheter

hvor de ansatte møter

beboere, pårørende og frivil-

lige til fest:

• Februar: Karneval

• Juni: Sommerfest

• FN-dagen 24. oktober:

Multikulturell dag

• November: Lysfest

• Desember: Julekonsert

I tillegg har de ukentlige

konserter på Majorstu tunet.

Fester hele året

HUSBAND: Birgits husband var kimen til den årlige jazz -festivalen. Seks av de sju medlemmene av husbandetarbeider på sjukehjemmet, eller har tidligere vært ansatt.

hel_30-31_Layout 1 01.10.12 12.25 Side 31

Folkehelse er noe annet enn pleieog medisinering i helse tjenesten.Den dagen du møter opp hoslegen, kan det ofte være for sent.Skal vi bedre helsa og forebyggelivsstils sykdommene, må vi forebygge. Yrkesgrupper somfeiere, renovatører, renholdere, park- og anleggsarbeidere og vann- og avløpsarbeidereutøver en viktig jobb somfolkehelsearbeidere. Les de gode eksemplene i dette temaheftet.

NYTT TEMAHEFTE

FAGBLADETs

temahefter gir

deg utfordringer,

kunnskap, og

inspirasjon.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS.

hel_32_Layout 1 01.10.12 14.03 Side 32


Se mer informasjon på http://www.safh.no/yrkesgrupper/helsefagarbeider.html

I2007 ble utdanningen som omsorgsarbeider og hjelpe-pleier lagt om og videreført i et utdanningsløp som girtittelen helsefagarbeider. Samtidig ble det lagt til grunnat de som ønsket det skulle få mulighet til å konvertere

sin autorisasjon som hjelpepleier eller omsorgsarbeider overtil helsefagarbeider.

Fra 1. juli 2011 har alle søknader om autorisasjon fra om-sorgsarbeidere og hjelpepleiere blitt behandlet som søknadom autorisasjon som helsefagarbeider, opplyser kommunika-sjonsrådgiver Magnus Dahlen i Statens autorisasjonskontorfor helsepersonell (SAFH).

Helsepersonell som ønsker å konvertere sin autorisasjon,må selv søke SAFH om dette og betale et gebyr på 1430kroner.

De som søker om konvertering til helsefagarbeider, mister

sin autorisasjon for den gamle yrkesgruppa. Ved søknad omkonvertering, ber SAFH derfor om at det originale auto-risasjonsdokumentet som hjelpepleier eller omsorgsarbeiderlegges ved søknaden, i tillegg til bekreftet rett kopi avlegitimasjon.

De som ikke ønsker å konvertere, beholder sin gamle autorisasjon.

– For oss er det viktig å informere om hva som skal til for å levere en komplett søknad, og dermed få søknaden behandletraskt og effektivt. De som har eldre utdanning med vitnemålsom hjelpepleier eller fagbrev som omsorgsarbeider, men somikke tidligere har søkt om og fått autorisasjon, kan søkedirekte om autorisasjon som helsefagarbeider. De må dalegge ved bekreftet rett kopi av legitimasjon og vitnemål,samt attester på arbeidserfaring og praksis, sier Dahlen. KES

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Konverteringtil helsefagarbeider

Alle hjelpepleiere og omsorgsarbeidere

kan søke om autorisasjon som helsefagarbeidere.

hel_33_Layout 1 01.10.12 14.04 Side 33


På bostedet Munkehatten i Odense henger fort -satt flagget i vinduene etter innvielsen av densplitternye høyteknologiske institusjonen. Pådøgninstitusjonen bor det 25 voksne beboere

med betydelig nedsatte funksjonsevner.Bygget har bare to etasjer. Sensorer gjør at heisdøra

åpner seg når vi nærmer oss, og kjører oss automatiskopp til andre etasje. De fleste av beboerne er enten fysiskeller psykisk ute av stand til å trykke på knapper. Tek-nologien gjør at de likevel kan ta heisen alene.

– Det gir en frihet å kunne bevege seg rundt uten å måtte vente til en pleier er ledig, sier avdelingsleder Mai-Britt Ustrup.

Mindre korridorløpingInstitusjonen har et stort fellesrom i første etasje. Derholdes det fester, organiseres aktiviteter og vises film. Beboerne er fordelt på to avdelinger med hvert sitt opp-holdsrom med kjøkken. Her kan alle se hvem som ringerpå ytterdøra.

– For beboerne som venter besøk, er det godt å følgemed på skjermen og se når mor kommer. Vi ansatte kanvia mobilen åpne for kjente, uten å forlate oppgaven viholder på med. Det sparer oss for mye korridorløping.

Toveis kommunikasjonAlle beboerne har egne store rom med stue, soveavdelingog bad. I gangen møter vi Andreas, som velvillig viser osssin lille leilighet med veranda. Han låser og åpner selvdøra via skjermen på rullestolen.

Fra sitt datahjørne styrer han både musikkanlegget ogbestiller maten han har lyst på fra ukemenyen. På nett-brettet kan han holde toveiskontakt med familien, bestille plass på aktivitetssenteret i nabobygget, sjekkehvilke av pleierne som er på jobb og be om assistanse.Meny og aktiviteter kan enten legges inn med bokstavereller som piktogram/foto.

På Andreas’ ukeplan har han selv plottet inn husfesten,og mor minner via skjermen om fotballkampen påsøndag.

Dokumentasjon eller kontroll?Når beboerne trenger hjelp, kan de trykke på et foto avden ansatte de ønsker å kalle opp.

– Jeg kan svare at jeg er opptatt akkurat nå, menkommer om 15 minutter. Så slipper de å lure på når jegkommer, eller de kan be en annen om å komme hvis dethaster. På boksen ved døra registrer vi når vi går inn, ognår vi går ut, forteller Ustrup.

– Det oppleves ikke som kontroll?– Nei. Det gir en god dokumentasjon på oppfølgingen

av beboerne. Det gjør det lettere å se om noen kanskjefår for liten oppmerksomhet.

De ansatte kan også raskt finne ut hvor de andre ansatte er, når de trenger ekstra hjelp med en beboer.Hun peker på at teknologien kan fjerne mange små tids-tyver.

– Tidligere løp vi mye rundt for å finne hverandre innehos beboere; det slipper vi nå. Det gir en større ro rundtarbeidsoppgavene.

Beboerne kan besøke hverandre, bestille ukemeny, kjøre over i akti vitetshuset i nabobygget eller besøke fellesrommet i førsteetasje. I den nybygde institusjonen Munkehatten åpner tekno -logien dører og gir beboerne mer frihet.Tekst: TITTI BRUN Foto: HEIDI LUNDSGÅRD

GIR FRIHETNy teknologi

<

BostedetMunke hattenMunkehatten er etbotilbud for voksne med betydelig nedsattfysisk/psykisk funksjons-evne. Bostedet har 25døgnplasser. Det er ca 60 ansatte fordelt på 44 stillinger. Alle får ettilbud utenfor bostedetminimum tre dager i uka.Månedlig avholdes be-boermøter, og bruker -medvirkning inngår ihverdagens pedagogikk.

hel_34-36_Layout 1 01.10.12 14.07 Side 34

SJEKKER UKEPLANEN:– Bruken av teknologienmå jo føre til en samletforbedring i hverdagen,sier avdelingsleder Mai-Britt Ustrup som besøker Andreas’ datahjørne.

hel_34-36_Layout 1 01.10.12 14.07 Side 35

Ny faglighetDen nye teknologien kan føre til at beboerne mestrer merselv. Det krever en ny type faglighet av de ansatte.

– Da datamaskinen kom, trodde vi at alle skulle bliarbeidsledige. Slik gikk det ikke. Teknikken gir oss istedet mer interessante oppgaver. Personalressurseneflyttes fra praktiske gjøremål til relasjonsarbeid. Vi får littmer tid til rehabilitering. En av våre beboere som elskersin eske med tog, mestrer å ha den med i rullestolen. Detgir ham glede å kunne se påtogene sine når han vil, i stedetfor stadig å vente på hjelp fra enpleier. Det er små hverdagsting,men dette betyr mye for denenkeltes selvfølelse, påpekerUstrup.

Robotmater og GPSBeboeren Brita er ikke i stand tilå gjøre seg forstått. Men Brita haren GPS i skoen, og den tillater athun kan kjøre noe friere i sinrullestol, selv om det fortsatt erinnenfor institusjonens område.For nå kan pleierne raskt finne uthvor hun er og sjekke at alt erbra.

– Der jeg jobbet tidligere, vardet flere som kunne benytte automatisk vask- og tørkdo.Det gir en fantastisk frihet å klare en så intim hverdags-situasjon selv, forteller Ustrup.

Hun har også arbeidet med en pasient som matet segselv med robothjelp.

– I begynnelsen reagerte pårørende negativt. Men nårde så at han selv kunne velge hva han ville spise og i sitteget tempo, endret de innstilling. Det viktige er atpasienten eller beboeren er med på å bestemme, sammenmed de ansatte. Bruken av teknologien må jo føre til ensamlet forbedring i hverdagen.


Det er bare å lære seg den nyebetydningen av Vip: Velferds -teknologisk innovasjonspro-gram. Helsedirektoratets forslagtil ny nasjonal satsing innholder19 tiltak, som endringer i lov -givningen, kompetansehevingog utreding av framtidigemodeller for finansiering.

Kommunene er nøkkelen120 millioner årlig i åtte år erresepten for å få Norge inn i denvelferdsteknologiske tidsalderen.Direktoratet ønsker ikke ett nasjonalt senter, men flereregionale innovasjonssentre. Og er klar i sin tale: Det frarådersatsing på velferdsteknologi hvisdet ikke samtidig sikres at kom-munene settes i stand til å gjen-nomføre fornyingen.

Behov for storsatsingDirektoratets rapport bygger i stor grad på NOU 2011:11Innovasjon i omsorg, som Fag-bladet omtalte i forrige nummer.Tiltakene innebærer stimuleringav spredning av gode ideerknyttet til sju satsingsområder:• Trygg hjemme (trygghets-

pakker og forebyggende løs-ninger, hjemmerehabilitering)

• Velferdsteknologi som støtteog stimulans ved kognitiv svikt

• Velferdsteknologi som støttetil sosial kontakt

• Velferdsteknologi i sykehjemog bofellesskap

• Velferdsteknologi som støtte

til kommunale lokalmedi-sinske tjenester

• Utvikle mulighetsrommet for personer med funksjons-nedsettelse

• Velferdsteknologisk infra-struktur i boligblokk

Ikke brukerfinansiertDirektoratet anbefaler ikke atbruker skal betale anskaffelsenav hjelpemidlene, men benyttedagens regler for egenandel.Rapporten peker også på at detfinnes en grense for hvor mangeegenandeler folk er villige til åbetale.

Direktoratet påpeker at detmå settes i gang et arbeid medframtidas finansiering av nyetekniske løsninger, som kantilbys gjennom Nav Hjelpemid-delsentraler i kommunene.

Kilde: Velferdsteknologi. Helsedirektora-tets fagrapport om implementering av

velerdsteknologi i de kommunale helse-og omsorgstjenestene 2013–2030.

Danmark fører anDanmark har satt av tremilliarder kroner i et ABT-fond(anvendt borgerteknologi). En dansk analyse anslår at opp mot 20 prosent av omsorgs -tjenestenes tid kan løses viateknologi, spesielt reisetid (10 prosent). Den danske Lov om sosial

service fikk i 2010 egne reglerom bruk av alarm- og sporings-systemer. Norge har ikke gjortslike endringer i lovverket, men regjeringen har varslet atde kommer.

VelferdsteknologiskmilliardinvesteringDet haster å få standardisert teknologien, endretutdanningen og lovverket på plass, mener Helse-direktoratet, og foreslår å sette av én milliard overåtte år til et velferdsteknologisk fond.

IS-1

990

VelferdsteknologiFagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030

� � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � (Nis Peter Nissen)

«

«

STØRRE FRIHET: Brita har GPS i skoa; da kan hun kjøre frierei rullestolen uten alltid å måtte ha med pleier.

hel_34-36_Layout 1 01.10.12 14.07 Side 36


�� +��%�('��""�"��#%�� &��#��&#&�� %��%

�,&'��6��&*��&�� &��%�� 9�.* ,* %1�-..01 /1�'��)'#,��/ ++#,-%��-*�

6��%��'#!&#%��#�� "�%�"��$ �� 9�.* ,* %1�-..01 /1�'��/ ++#,�-%��8,0!#/%�

6�� ,�%��""�"�%(& 9�.* ,* %1�-..01 /1�'��/ ++#,�6�� '�%�"� 9�.* ,* %1�-..01 /1�'��8,#$-00�-%�� /3')�6��%&� ��#��%"�$ �� 9 .* ,* %1�-..01 /1�'��/ ++#,�

�1" ,,',%#,�#/�%-")(#,1� 3��-)21��#*1'"021" ,,',%��$$'��&�%�)� �2**$8/1�3'"#/#%5#,"#�-..*7/',%�$/ �012"'#�/#1,',%�&#*0#��-%�0-0' *$ %��12"'#1�#/�%/ 1'0��1%'$1#/�1'*�!8)#/�-%�$-/!/2)0+ 1#/'#**)-++#/�'�1'**#%%��

� �)-,1 )1�$-/�.5+#*"',%�-%�+#/�',$-/+ 0(-,�*$��#**#/�"/ ++#,�$-*)#2,'3#/0'1#1#1�,-

��

KURSTILBUDKUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Kommunikasjon• Krisepedagogikk • Ledelse• Pedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Utviklingspsykologi

VIDEREUTDANNING• Autismeomsorg• Barsel- og barnepleie• Eldreomsorg• Helseadministrasjon• Kreftomsorg• Psykisk helsearbeid• Rehabilitering• Spesialpedagogikk

VIDEREGÅENDE SKOLE• Aktivitør vg2 • Barne- og ungdomsarbeider vg2• Helse- og sosialfag vg1 • Helsearbeiderfag vg2

Se vår hjemmeside:www.aftenskolen.comwww.nettskol1.no

Tlf 73572800

AFTENSKOLEN Region 1 NettSkol1

E-post:[email protected]@nettskol1.no

Hittil i år har Stavanger kom-mune ansatt 62 lærlinger. Tilsammen er 162 lærlinger underutdanning. Derved liggerStavanger foran KS’ mål om antall lærlinger per innbygger.KS, Kommunenes arbeids-

giver-, interesse- og medlems-organisasjon, har som mål atkommune sektoren skal ha énlærling per 1000 innbyggere. En kartlegging viser at detsamlet i Rogaland er 1,2 lærlingi kommunal virksomhet per1000 innbygger.Helsearbeiderfaget og barne-

og ungdomsarbeiderfaget ermest populært, og det er herbehovet er størst. Kommunenhar også læreplasser innenfor

IKT-service, aktivitørfag og kon-torfag, og for kokker, malere,anleggsgartnere og tømrere.

Dårligst i klassenGenerelt er kommunene dårligetil å ta inn lærlinger, og Oslodårligst i klassen. Totalt var kun17 prosent av lærekontraktene i fjor innenfor kommunal sektor.Ifølge KS vil Norge mangle

41.000 årsverk i helsesektoren i 2030, om ikke rekrutteringenforbedres. Likevel er helse -fagelevene blant dem som slitermest med å skaffe seg lære-plass. I Oslo fikk bare 56 pro -sent av søkerne læreplassinnenfor pleie og omsorg i fjor.

ivr

Mange lærlinger i StavangerIll

ustr

asjo

nsfo

to: c

olou

rbox

.com

Kurs

hel_37_Layout 1 01.10.12 14.08 Side 37


– Vi byr på oss selv og tenker gjerne alternativt, sier avdelingsleder ved Søbakken Sykehjem i Larvik kom-mune, Kristine Borvik. Det skaper glede i hverdagen forbeboere og ansatte.

For to år siden tok Kristine Borvik og Helén Norlinover roret. Nå skummer det rundt baugen, stadig nyeideer iverksettes, og langtidsfraværet er null.

Med englevinger på stand– Suksessfaktoren er at vi går veien sammen med de ansatte. Vi lar aldri noen brenne inne med en god idé,proklamerer Kristine.

I forbindelse med Helgeroadagen var det stort en-gasjement i lunsjen. Søbakken skulle representeres. Detvar de sikre på, men hvordan?

Da dagen kom, slo de opp et provisorisk førstehjelps -telt, og kledde seg i spesialsydde sykepleierfrakker medenglevinger og hjerter. To plakater motiverte kundene tilkjøp. Den ene plakaten informerte om helseeffekten i enklem, den andre fortalte i klartekst hva sykehjemmetønsket å bruke pengene på: isbitmaskin, bålpanne, vin,øl og likør.

– Det er innlysende at et sykehjem som vårt må væreutrustet med slike goder, synes Kristine Borvik.

Søbakken sykehjem i Helgeroa var en gang ei skute i hardt vær. Nå seilerdet fram som et cruiseskip. Personale har benyttet uortodokse metoderfor å få skuta på rett kjøl. Salg av klemmer er deres seneste stunt. Tekst: MARTE ØSTMO Foto: CAROLINE OMLID OG MARTE ØSTMO

Hjertet i lokalsamfunnet

hel_38-39_Layout 1 01.10.12 14.09 Side 38


– Vi kan fyre opp panna ute på gårdsplassen, så røykensiver inn på rommene. Tenk hvilke minner det vekker!

Is fra isbitmaskinen skal friske opp de røde saft -glassene. For ikke å glemme likøren.

En av Søbakkens seks brukerundersøkelser detteåret hadde tittelen «Hva drømmer du om å gjøresommeren 2011?»

«Bryggeslenger, cafébesøk og is til des-sert», lød svarene.

– Med tanke på vårt trange budsjett,ble alternative tanker og løsninger nød -vendig, sier Kristine.

På lag med lokalt næringslivEt steinkast unna, i nabobyen Brevik,ligger det en iskremfabrikk. Kristine ringtedem. Å levere is gratis var ikke deres politikk,men en av de høye herrer forstod at det var storehjerter som banket på hans dør. Uka etter ble detlevert 200 kroneis på døra.

– Vi er heldige som bor i et slikt fantastisk lokal -samfunn, sier Kristine Borvik. Gladelig forteller hunhvor alle blomstene kommer fra.

– I fjor hadde vi 1500 kroner øremerket beplantning,men framme ved det lokale gartneriet innrømmet jegydmykt at jeg så gjerne skulle benytte beplantnings-pengene til øl og is.

Med full forståelse fra gartneren, kjørte Kristine hjemmed bilen full av planter, uten å betale ei krone.

Drahjelp fra lokalsamfunnet kan ikke overvurderes. På

årets grillfest stilte en dagligvareforretning med mat ogkokk. Senere på dagen ble det servert bløtkake spandertav en campingplass. Blomster til potter og urner ute oginne kom fra gartneriet.

I fjor fikk bidragsyterne en flaske tomtebrygg i gave.Etiketten var hjemmelaga, og innholdet brygget av be-boerne.

– Å gjøre noe utenom de dagligdagse rutinene tar for-bausende kort tid, mener Kristine Borvik, som synes atden største bragden allerede er gjort når ideen er satt påplakaten.

Mange frivillige bidragTidligere hadde Søbakken en egen frivillighetsgruppe.Disse dro i gang arrangementer samtidig som personalearbeidet med sine tilstelninger. I år ble disse gruppenekoplet sammen. Resultatet er at arrangementene blirdobbelt så vellykkede.

Annenhver torsdag møter de to tenåringsgutteneSander og Johannes opp for å steke vafler. Vaffelrøra ersponset av en lokal entreprenør. Det var også han somfikk støpt julegranfot på tunet. Så fra 2011 tennesHelgeroa Vels julegran her.

– Det var tre telefoner som skulle til, forteller Kristine,– en til Helgeroa Vel, en til entreprenøren og en

til en lokal bonde som kom med julegrana. Aldri har det vært så stor deltakelsesom i fjor. 500 mennesker kom for åsynge, drikke gløgg og spise pepper -kaker.

Klar filosofiNår Kristine Borvik holder foredragom arbeidsglede, bruker hun samme

opplegget som når hun skal snakkeom det å leve et godt liv på et sykehjem.

– Filosofien er klar: Anerkjenn-else, takhøyde, trygghet, deltakelse,etisk refleksjon og humor gir eier-skap og stolthet til egen arbeids-plass.

Cruiseskipet av et sykehjemseiler sakte, men sikkert mot nye

horisonter. – Det er ingen heksekunst. Møter du

folk med respekt og er lyttende, er mye gjort, forsikreravdelingslederen og legger til:

– Driver du med hjertet, koster det mindre, ogkvaliteten blir høyere. Når det gjøres på denne måten, erikke veien lang til salg av klemmer.

SLIK VIRKER EN KLEM• Velværehormonet

oxytocin stiger i 20 minutter

• Økt trivsel gir energi• Reduksjon av smerte• Lavere blodtrykk/puls• Mindre depresjon• Styrking av immun -

forsvaret• Vektøkning hos

premature barn• Reduksjon av stress-

hormon• Positivt søvnmønster

KOSTER SÅ LITE: Åge Larsen punger gjerne ut medhundre kroner for en klem. Effekten er god, ogpengene går til et flott formål.

ARBEIDSGLEDE: Trivsel blant personalet og trivselen blantbrukerne er to sider av samme sak. Her er Anne LeneKarlsen, Gry Anett Jensen, Kristin Rogn, Inger Sørensen,Peggy Skoglund, Synnøve Koppergård og Inger Wasberg.

t

KLEMMER TIL:

– Vi jobber målrettet

mot å bli et hjem der

det er godt å leve,

å bli hjertet i

lokalsamfunnet, sier

Kristine Borvik.

hel_38-39_Layout 1 01.10.12 14.09 Side 39


Fokus

Teknologi for velferdeller fremmedgjøring?

Befolkningen blir eldre, og det blir færre til å yte hjelp.Samtidig trenger stadig flere yngre hjelpemidler og støtte.Velferdsteknologi er lansert som det nye løsenet. Betyrdet at varm omsorg erstattes med kald teknologi?

Betegnelsen velferdsteknologibrukes ofte om teknologi brukt påvelferdsområdet i vid forstand. Enmer avgrenset definisjon av vel -ferdsteknologi finner vi hos KS,NHO og i NOU nr. 11, 2011:

«Med velferdsteknologi menesførst og fremst teknologisk assi -stanse som bidrar til økt trygghet,sikkerhet, sosial deltakelse, mobi -litet og fysisk og kulturell aktivitet,og styrker den enkeltes evne til åklare seg selv i hverdagen til trossfor sykdom og sosial, psykisk ellerfysisk nedsatt funksjonsevne.Velferdsteknologi kan også fungeresom teknologisk støtte til pårør-ende, og ellers bidra til bedre til-gjengelighet, ressursutnyttelse ogkvalitet på tjenestetilbudet. Vel -ferdsteknologiske løsninger kan imange tilfeller forebygge behov fortjenester eller innleggelse i institu-sjon.»

Selv med denne avgrensningener velferdsteknologi et svært vidtbegrep. Det favner ulike former forhjelpemidler, roboter, sensorer, bevegelige kosedyr, underholdningog IKT, men også smarthustekno -logi. Som det står i utredningenInnovasjon og omsorg: «Bådehjelpemidler og omgivelser har

avgjørende betydning for godomsorgs utøvelse.»

En utfordring med velferdstek-nologien er at omsorgen har gått fra å være et privat anliggende forfamilie og nære venner, til å bli etoffentlig ansvarsområde i velferds-staten. Med velferdsteknologi kandet se ut som om omsorgen gjøresenda mer relasjonsfjern og instru -mentell. Velferdsteknologi blir derfor for mange symbolet påinstru mentalisert omsorg.

Et leserinnlegg uttrykker det påfølgende måte: «Bestemor vil troligforetrekke et menneske ved senge -kanten og en hånd å holde i nårhun ligger der alene, ensom og utrygg. Heller det enn et teknolo -

gisk fremmedelement i sengen.»(Sidsel Christensen, GD, 2012)

Mange former for velferdstekno -logi gjør det mulig for folk å væreselvstendige og bo hjemme. Mennår vi teknologiserer hjemmet, erdet en fare for at vi blir fremmede

i vårt eget hjem. Når sofaen ser utsom en sykehusseng, og vi omgis avapparater vi ikke helt forstår, kandet være vi mister følelsen av trygg -het og hygge. Det vil nok likevelikke være et så stort problem som vikanskje kunne tro, siden vi jo alle -rede fyller hjemmene våre med teknologi av alle slag. Utfordringener å gjøre velferdsteknologien såbrukervennlig, skjult og trygghets-skapende som mulig.

Med teknologien kommer ogsåfolk inn i hjemmet. Velferdstekno -loger vil installere og vedlike holdeteknologien. Pårørende vil kanskjefå enkle vedlikeholdsoppgaver, og må håndtere teknologien ved feil og mangler.

Avansert utstyr fra spesialist -helsetjenesten vil også muligens bli å finne i folks hjem. Hvem somhar hvilket ansvar, blir ett av devanskelige spørsmålene. En annen utfordring blir at leverandører ogteknologieksperter får tilgang til

«Hjelpemidler er midler til hjelp, og måikke bli mål i seg selv.»

Bjørn HofmannProfessor ved Høgskoleni Gjøvik og Universiteteti Oslo. Forsker ogunderviser i medisinskfilosofi, etikk, viten-skapsteori og teknologi -teori.

hel_40-41_Layout 1 27.09.12 11.53 Side 40


data fra våre hjem, inklusive fra badog soverom. Derfor må vi tenke ossgodt om.

Sporingsteknologi er et annetgodt eksempel. Det å kunne finnepersoner som av ulike grunner harmistet evnen til å orientere seg, erviktig for å forebygge skade og for-tvilelse. Men hvem er teknologientil for? Er det de pårørende, somblir tryggere og kan slappe mer av?Er det helsepersonell som får enenklere hverdag? «Nå kan vi bareslippe dem ut om morgenen ogsanke dem inn igjen om kvelden.»

Sporingsteknologi viser noe avdilemmaet ved velferdsteknologien:Den kan fungere som en ekstrasikkerhet, men den kan også brukessom en erstatning for menneskelig

oppfølging og kontakt. Samtidig harden noen bieffekter, gjennom over-våkning av individer, som kan giuønskede konsekvenser både forindivid og samfunn. Vi må vitehvordan vi skal håndtere sporing ogsporingsdata på en fornuftig måte.

Velferdsteknologi har som mål åfremme selvstendighet og mestring.Mange typer velferdsteknologi vilsikkert bidra til dette. Det viktigespørsmålet er om det går på bekost-ning av kontakt og menneskeligerelasjoner.

I dag kommuniserer vi med nett-brett, og twitrer med dingser hvereneste dag. Vi når langt flere ennved direkte personlig kontakt. Detviktige spørsmålet er om det er noevi mister, og om det er noe ved det

direkte møtet mellom menneskerteknologien ikke klarer å fange oppeller kompensere for: Mennesketssårbarhet, avhengighet, håp, skamog behov for trøst.

Sterkt forenklet kan vi si at derteknologien støtter omsorg og mest-ring, er den et gode, men der denerstatter menneskelig kontakt, børvi tenke oss om. Vi er ofte på jaktetter enkle løsninger. Aller helst vilvi ha en «omsorgs-app». I stedetbør vi ta utfordringene på alvor: Vibør være åpne og rause med å ut-vikle og prøve ut nye typer velferds-teknologi, men samtidig værekritiske når vi vurderer og beslutterhvilke teknologier vi tar i bruk.Hjelpemidler er midler til hjelp, og må ikke bli mål i seg selv.


Artikkelen er tidligerepublisert i bladet Utvikling(www.naku.no)

hel_40-41_Layout 1 27.09.12 11.53 Side 41

Randi Aven er tilsett somprosjektstilling i Helse Førdefor å koordinere arbeidet forfleire fulle stillingar i helse-føretaket.Føretakstillitsvald Kjell

Nygård har lenge ivra for å finne økonomisk dekningfor ei slik stilling. Då føre -taket nyleg fikk tildelt Vox-midlar for å finansiere eiprosjektstilling ut 2013, og stillinga vart utlyst, opp-moda Fagforbundet Aven tilå søkje.Randi Aven byrja i pro-

sjektstillinga i september. Ho er hjelpepleiar medvidare utdanning i psykiatriog har i nesten 30 årarbeidd ved Psykiatriskklinikk, avdeling Tronvik,som ligg i Høyanger kom-mune.Men like viktig i den nye

jobben er nok hennarmange år som tillitsvald i helseføretaket og sommedlem av styret i Fagfor-bundet Helse Førde og i Fagforbundet Sogn ogFjordane. KES

Ynskjer å auke talet på heile stillingar


Det er hektiske tider, og fram til seksjonskonferansen i 2013 blir det ikke roligere. Det er debatt, debatt, debatt!Helse- og sosialsektoren er i søkelyset som aldri før. Vi som

jobber med yrkesfag og yrkesfaglige utfordringer, har mer ennnok å ta fatt i. Til landskonferansen er det laget et debattnotatsom vi håper vil skape engasjement.Det en viktig jobb for seksjonstillits-valgte i fagforeninger og fylkeskretserå gjøre dette kjent og å invitere allemedlemmene til å si sin mening.Gjennom dette kan seksjons-arbeidet få et løft.Det er meninga at

debatten skal føre til engod prosess der sek-sjonen i fagforeningafremmer egne forslag tilseksjonsstyret i fylket.Seksjonsstyret behandlerinnkomne forslag, og sender

sine vedtak til seksjonsstyret nasjonalt.Alle seksjoner avholder lands -

konferanser 23.–26. september i 2013, i god tid før lands møtet,og behandler yrkespolitiske ogyrkesfaglige spørsmål. I Fagfor-bundet er det en klar arbeids-deling mellom det somlandskonferansene i seksjonenog det som landsmøtet skal be-handle og vedta. Landskonferansene behandler det som angår yrkesinnholdog utvikling av yrker. Landsmøtet, som organisasjonens øversteorgan, kan gjøre vedtak som omfatter hele organisasjonensarbeidsfelt.Det blir mye debatt framover, for i 2013 er det i tillegg til

landsmøtet og landskonferanser også LO-kongress. En demokratisk organisasjon som Fagforbundet har grundige prosesser når føringer for framtidig politikk skal legges, og Seksjon helse og sosial er en viktig del av dette demokratiet.

Helse- og sosialsektoren er i søkelyset som aldri før.

Vi som jobber med yrkesfag og yrkesfaglige utfordringer, har mer enn nok å ta fatt i.

Universitetet i Agder, avdelingGrimstad, har nylig hatt besøkav Fagforbundet. SHS sam-arbeidet med ungdoms-organisasjonen om blant annetstand i kantina.– Vi var synlige for alle, og

verva mange studenter i løpetav dagen, forteller Merethe K.Hoel, seksjonsleder i Aust-Agder.– Det var også veldig fint at

Sissel Skoghaug, som selv er

sykepleier, var med inn i klasse -rommet til sykepleierne, menerseksjonslederen. SHS og ungdommen vervet

30 medlemmer i løpet avdagen, og flere er kommet tilsenere.Nye og gamle medlemmer

ved universitetet var med i trekning av en iPad. Student -medlemmene ble også tilbudtdelvis dekning av utgiftene tilarbeidsklær. KES

Seksjonsleder

KJELLFRID T. BLAKSTAD

Tid for debattErlend Eliassen, kokk vedVestfold sykehus i Sandefjord,har vært Fagforbundets re-presentant i redaksjonsrådetsom har arbeidet med helse-direktoratets reviderte kost -holdshåndbok siden 2007.Petter Johansen, tidligere leder av Fagforbundets faggruppe for ernæringsfag-arbeidere, har deltatt ireferansegruppa.Du kan bestille boka

(bestillingsnummer IS-1972)hos Helsedirektoratet. Den ergratis, bortsett fra porto, og

kan bestilles på tlf 24 16 33 68eller via [email protected]

KES

Gode råd er gratis

Mange studenter til Fagforbundet

KOSTHOLD TIL ALLE:Ernæringsmedarbeidere som ermedlemmer av Fag forbundet,får gratis råd.

hel_42_Layout 1 01.10.12 11.53 Side 42

Eksklusivt fra Solingen8 delers grytesett + panneMod. Anita 452 - rød kr. 1295,-

Telefon: 69 39 90 40 Nettbutikk: www.postshop.no

fraSolingen

Passer til allevarmekilder,

inkl. induksjon

Modell Anita 453 - sort

Bestill i dag:

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Leverandør:

BestselgerPakkepris

1.295,-8 deler + panne

Kan også kjøpes enkeltvis:

fel_HELSE_KIRKE_43_Layout 1 04.10.12 12.38 Side 43


Fotoreportasjen

Mellom 2005 og 2007 bodde den norske Magnum-fotografen JonasBendiksen flere måneder i flere av verdens største slumområder. Medkameraet dokumenterte han fattigdom og nød, men også historier om hardtarbeidende og stolte slumbeboere. Resultatet ble en stor utstilling i Nobelsfredssenter og boka «Steder der vi bor» som disse bildene er hentet fra.

Slummens ansikter

Også de fattige bydelene blir samvittighetsfullt vedlikeholdt, men mange våpen og lovløsetilstander gjør at innbyggerne i Venezuelas hovedstad Caracas lever i frykt.

Foto: JONAS BENDIKSEN/MAGNUM/ALL OVER PRESS Tekst: PER FLAKSTAD

I Kibera utenfor Kenyas hovedstad Nairobi, bor ca. 800.000mennesker, de fleste i hus av flettverk påklint leire.

fel_HELSE_KIRKE_44-49_Layout 1 04.10.12 12.35 Side 44


Ei lita jente leker ute på gata i nærheten avDharavi i India. Lyktene er hengt opp fordi

det skal være bryllup i nabolaget.



Fotoreportasjen

Kibera i Kenya er Øst-Afrikas største slum,og hjemstedet til en

firedel av befolk-ningen i Nairobi.

Los barrios iCaracas lyseropp den natt-mørke åssiden.



Skreddere i Asiasstørste slumområdeDharavi i Mumbai,sover og jobber på skift. BBC har beregnet at all små-industrien i slum-området har enårlig omsetning påca. en billion dollar.



Fotoreportasjen

Det fins ingen brolagte veier i Kibera. Innbyggerne setterlivet på spill når de brukerjernbanesporene som sinviktigste transportåre.

Resirkulering av oljetønner i Dharavi. Småindustrien i slummenbidrar til at megabyen ikke drukner i sitt eget søppel.

Ei jente går langs vannledningen i et av industriområdene i Dharavi.Det bor mellom 600.000 og en million innbyggere i dette området.



«Fortell meg om livet her, sa jeg. Jeg håpet de ville snakkeom det de måtte ønske – sine hjem, familier, drømmer,håp, jobber, frustrasjoner eller engstelser.»

JONAS BENDIKSEN I BOKA «STEDER DER VI BOR»


AFRIKAS STØRSTE OLJEEKSPORTØR


FORURENSER: En lekkasjefra en rørledning i Bodoved årsskiftet 2008–2009preger fortsatt landsbyeni Ogoniland. Shell harpåtatt seg ansvaret forlekkasjen, men har ikkeryddet opp etter seg.



En ildkule raser bortover veien, drar til seg detgulaktige støvet, svelger små skur og bord medmat til salgs, brenner seg forbi biler ogmotorsykkeldrosjer. Flammene slår inn mel-

lom murer og inn i gårdsrom, slikker oppover husveggerog dras ned i brønner. Den stopper ikke for noe, hellerikke en barneskole der elevene i panikk forsøker åkomme seg unna.– Jeg så den komme, som en stor ball. Vi kastet alt vi

hadde i hendene og løp, veldig fort, sier Fred Bomido.Han var innehaver av et verksted og en vaskebedrift iIjegun utenfor Lagos – Nigerias og muligens Afrikasstørste by.– Det lå en bensinstasjon der. Vi forsøkte å hindre

flammene i å nå pumpene. Mange kom springende for åskjerme. Vi kastet sand på pumpene, forteller Bomido.Det var tidlig på dagen 15. mai 2008, og det tok timer

før brannvesenet dukket opp.

Rør i veienÅrsaken til den eksplosive brannen lå et lite stykke unna.En gravemaskin som skulle gjøre utbedringer på veien,traff en av de umerkede rørledningene til NationalNigerian Petroleum Company (NNPC). NNPC har etstort oljedepot for den store byen, der tankbiler henterbensin og diesel til rundt 20 millioner mennesker. Ifølgeloven skal disse rørledningene ligge godt merket rundttre og en halv meter nede i bakken, og det skal ikke gåferdsel over. Men slik er det ikke i Ijegun.– Rørledninger ligger ofte synlig. Vi hadde klaget på

denne bare noen dager før gravemaskinen traff den, sierOlaseeni Soewu. Han leder komiteen for ofrene etterulykken i Ijegun, som denne gangen krevde mellom førtiog femti menneskeliv. Han viser bilder av de svært for-brente naboene. Flere av dem døde senere av skadene.– Flertallet av de døde var barn ved skolen her; de ble

trampet i hjel da det brøt ut panikk Selskapet vil ikke taansvar for det. Dette viser hvor lite oljeselskapene bryrseg, sier Soewu.

Afrikas største oljeeksportørNigeria er Afrikas største og verdens sjuende største eks-portør av olje, bare et par plasser under Norge. En firedel

Tekst og foto: MAREN SÆBØ

Nigeria er verdens sjuende største eksportør av råolje.

eksporten så synlig som her.konsekvensene av denne

Få steder i verden er

PRIS

<

DÅRLIG VANN: Anlegget til detitalienske oljeselskapet ENI for-urenser også elveleiene. DandyMgbewa fra Ebocha viser framen vannprøve.



av eksporten går til verdens største forbruker, USA, somfår rundt en tidel av sin olje herfra.Samtidig er Nigeria det stedet i verden hvor oljen ut-

vinnes og behandles med minst omtanke for miljø ogsikkerhet. Det nasjonale selskapet NNPC, i kom-paniskap med flere multinasjonale selskaper, turer framuavhengig av lover eller omtanke for omgivelsene.Bare i Lagos-området har rundt 1000 mennesker om-

kommet i denne typen ulykker de siste ti årene. Sel-skapene skylder på befolkningen selv, oganklager ofrene for å ha brutt hull i rørenefor å tappe ulovlig. I Ijegun var detteåpenbart ikke tilfelle. Innbyggerne har anlagterstatningssak for brannen, men så langt harrettsrundene mot det statlige oljeselskapetikke vunnet fram.

Ødelagt fiskeEtter flere tiårs oljeleting fra mange sel-skaper, fant Shell og BP store forekomster avdet sorte gullet i Oloibiri i Nigerdeltaet. Åretvar 1956, og Nigeria forberedte seg på uav-hengighet fra Storbritannia.– Selskapene startet oljeproduksjon i 1958,

forteller Leema Hyacinth Mene, ordfører forde lokale høvdingene i Bodo i Ogoniland,midt i et av kjerneområdene for Shells ak-tiviteter.– De rørene som da ble lagt, brukes fortsatt. Presset i

rørene skaper lekkasjer. De mest alvorlige lekkasjeneinntraff i 2008 og 2009, sier Mene.– Bodo, med sine 69.000 innbyggere, lever av landbruk

og fiske. Fisket står for minst 70 prosent av vår virk-somhet. Men i dag er alt dødt. Det marine livet – fiskenog skjellene – er avhengig av mangrovene, som er ødelagtav olje.

– 16. mars 2011 brøt det ut brann der mangrover, båterog hus gikk opp i flammer. Det samme skjedde 23. januari år. Det skyldtes oljelekkasjene. Bakken er gjennom -trukket, og oljen flyter på vannet. Branner kan bryte utnår som helst og er en konstant trussel, sukker han.

Går rettens veiLandsbybefolkningens oppfordring til Shell om å ryddeopp etter seg blir møtt med taushet fra oljegiganten. Men

i stedet for å gripe til våpen, slik enkelteandre lokalsamfunn har gjort i kon-flikter med selskapene, har Bodos høvd-inger nå bedt om hjelp til å gå til rettsligsak mot Shell i Storbritannia.Det fins nemlig et lovverk mot oljesøl

i Nigeria, men det følges ikke. Befolk-ningen mener det lokale rettssystemetstår på oljeselskapenes side, i likhet medregjering og sikkerhetsstyrker. Bodo erderfor et av flere lokale samfunn somanlegger sak i selskapenes «hjemland»– Storbritannia og USA.FNs United Nations Enviromental

Program (UNEP), som har undersøktmiljøskadene i Ogoniland, har doku -mentert oljesøl i nær alle elvene samt igrunnvannet. Å rydde i området vil

kreve svært store ressurser og ta minst 30 år, konkludererUNEP i en fersk rapport.

De evige flammeneVed produksjonsanlegget i Ebocha utenfor Port Har -court, som tilhører Agip, et underbruk av det italienskeoljeselskapet Eni, står tre søyler av svart røyk mothimmelen. Naturgassen som brenner er et biprodukt avoljeproduksjonen. Den kunne vært pumpet tilbake i

«Flertalletav de døde

var barn vedskolen her;

de bletrampet i

hjel da detbrøt ut

panikk.»Olaseeni Soewu

LEVER MED FOR-URENSNING:Menneskene leverav og på elver somer sterkt forurensetetter gjentattelekkasjer fra Shellsoljerørledningerved Bonny i Ogoni-land.



Det norske oljefondet har sinstørste enkeltinvestering i oljeselskapet Shell, viser engjennomgang gjort av Fram -tiden i våre hender.– Amnesty International og

FNs miljøprogram (UNEP)dokumenterer at Shell overlang tid er ansvarlig for de

alvorlige miljøødeleggelsenesom har ødelagt livsgrunnlagetfor menneskene i Nigerdeltaet,sier politisk rådgiver BeateEkeløve-Slydal i Amnesty Norgei en pressemelding.Shell er Oljefondets største

enkeltvise egenkapitalinves-tering, verdsatt til 30 milliarderkroner. Oljefondet er med detteen av de største eierne i Shell.

Årelangt samarbeidNorge og Nigeria har hatt etsamarbeid i energisektorensiden 1999, de siste sju åreneformalisert gjennom pro-grammet «Olje for utvikling».Også Statoil og norske under-

leverandører er til stede iNigeria. Offshore utenforBayelsa har Statoil lete- ogproduksjonslisens. Virksom -heten er skjermet for en del avproblemene på land, men ogsåStatoil har hatt lokale utford-ringer.– Tidlig på 90-tallet viste

risikorapporter at mulige ol-jelekkasjer fra vår produksjonville ramme en spesiell del avBayelsa, et samfunn i Akassahelt mot sør, forteller SophiaMbakwe ved Statoils kontor iLagos.

Utviklet bærekraftigsamfunnAkassa har 35.000 innbyggerefordelt på 19 lokalsamfunn. Forå komme hit må man ta båt.Samfunnet manglet både vei,strøm og basistjenester.Sammen med den sveitsiske organisasjonen Pro Natura bledet satt opp en modell for å utvikle et bærekraftig samfunn.– Noe av det første vi skjønte,

var at vi trengte et styre for-ankret i lokalsam funnet, valgt ien åpen prosess, der allegrupper, også ungdom ogkvinner, var representert, sierMbakwe.– Akassamodellen er i dag

godt kjent i Nigerdeltaet, oghar vunnet både priser og lokalros i Bayelsa. Fokuset har værtpå helse, utdanning, infra-struktur og kapasitetsbygging.Sophia Mbakwe tror noe av

suksessen kan tilskrives atStatoil har latt Pro Natura gjøremye av jobben, etter å ha stiltpenger til rådighet.

grunnen og brukt til lokal energiproduksjon. Men åbrenne den av er den billigste og foretrukne metoden.Faklingen i deltaet slipper ut like mye karbondioksid

som 18 millioner biler i trafikk. 13 prosent av alle fak-lingutslipp i verden skjer her i Nigeria, til tross for at fak-ling har vært forbudt siden 1979 og skulle ha vært fasetut senest i 1984.Flere aktivister og grupper har tatt selskapene til retten

for ulovlig fakling, uten at dommene i favør av miljøethar blitt fulgt opp. Agip hevder de evige flammene somhar brent i dette området nordvest for Port Harcourtsiden 70-tallet, nå er slukket.– Men det er ikke sant, sier Dandy Mgbewa – Appel -

sinene råtner på trærne på grunn av giftig vann og utslipp.

Mange dødfødslerMgbewa viser fram en flaske med en vannprøve fra enelv i nærheten av Agips produksjonsanlegg. Det bruneslammet har noe av konsistensen til oljen, men luktersterkt av noe annet. Akkurat hva det kan være i denneblandingen vet ikke Mgbewa. Han vil at noen uavhengigav selskapene kommer og tar vannprøver. Agip avviser at det skjer utslipp, og at det kan være noe

farlig i disse utslippene. Mgbewas kone forteller enannen historie.– Kvinnene her kommer tidig i overgangsalderen; det

er også mange dødfødsler, forteller Peace Mgbewa. – Både vi og jorda er ufruktbare.Om det er noen sammenheng mellom faklingen, ut-

slippene og helseproblemene, er aldri ordentlig under-søkt. Uneps rapport fra Ogoniland konkluderer med atdet er funnet hydrokarboner, som benzen, i farligemengder i blant annet drikkevannet. Befolkningenrapporterer om utslipp, luftveisplager og aborter, men atdet har en sammenheng med forurensningen er altsåikke bevist. Artikkelen er hentet fra Verdensmagasinet nr. 2-2012

Skitne pengerStatens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) har sin størsteenkeltinvestering i Shell, den største operatøren i Nigeria.Også Statoil er til stede i Nigerdeltaet.Tekst: HENRIK STEEN OG MAREN SÆBØ

Amnesty International og FNsmiljøprogram UNEP har doku -mentert at Shell er ansvarligfor alvorlige miljøødeleggelseri Nigeria.

FAKLING FORBUDT: Fakling har vært forbudt i Nigeria siden 1979,likevel skjer det i stor utstrekning. Ifølge det italienske oljeselskapetENIs hjemmesider har det ikke vært faklet siden høsten 2011 på detteanlegget ved Ebocha utenfor Port Harcourt. Bildet er tatt i mars 2012.



Debatt

BOLIGPOLITIKK

Vil jeg kunne fåmin egen bolig?Jeg er 26 år, og har jobbet fastde siste seks årene. Jeg har eninntekt på over 370.000 kroneri året, og jeg betaler 12.000kroner i måneden i husleie i til-legg til alle de andre utgiftene.Men det spiller ingen rolle nårman skal inn på boligmarkedet.Her må du ha oppspartemidler.Jeg har alltid betalt alle regn-

inger og utgifter, men har valgtå ikke leve på bare nudler ogknekkebrød hele måneden. I dag går ikke det om du ønskerå ha egen bolig!Jeg og kjæresten ønsker å

kjøpe oss egen leilighet etterhvert. Jeg har vært hjemme ogprøvd å forklare for mine for-eldre hvor vanskelig det er formeg som til tross for orden iøkonomien, ikke har en sjansetil å komme meg inn påboligmarkedet uten hjelp. Det er et stort ansvar for dem

også, de valgte å si nei til åhjelpe mine to eldre søsken.Derfor har de sagt nei til megogså. Jeg blir frustrert og leimeg over hvordan situasjonenfaktisk er. Skal jeg klare detselv, må jeg ha 15 prosent iegenkapital.Prisene på leilighetene skyter

i været fordi de private styrermarkedet, og markedet styresetter hva folk er villig til å be-tale. Prisen for leiligheter i Osloer over fem ganger høyere ennen gjennomsnittlig inntekt. Ognår banken da bare vil låne degtre ganger inntekten din, så sierdet seg selv at regnestykket ikkegår opp: Min årsinntekt x 3 =1.110.000. Hva får man for densummen i Oslo? Kanskje enliten parkeringsplass.Skal kjæresten min og jeg

kunne kjøpe en bolig til tomillioner kroner, må vi ha

300.000 i egenkapital. Hvormange unge har klart å spare desummene? Har politikernetenkt på at unge studerer og harstudielån? Har de glemt at dekutter ned på pensjonen vår,men samtidig anbefaler at vi måinvestere i bolig for framtidigsparing? Tydeligvis!

De som er i samme situasjonsom meg, og er singel i tilleggog vil kjøpe, er i en enda verresituasjon. Denne utviklingenkan rett og slett ikke fortsette! Jeg undrer på om jeg noen

gang kan få kjøpt min egenbolig uten å måtte flytte langtbort fra Oslo og andre stor-byer?

Malin Alice Dybvad, 26 år

MIDTØSTEN

Gamle påstanderÅ diskutere med Israel-lobbyenher i Fagbladet, er et sisyfos-arbeid. Imøtegår du påstandenei et nummer, dukker de oppigjen fra en annen innsendernoen måneder seinere.I Fagbladet nr. 8 er det Norsk

Folkehjelps Liv Tørres og Fag-forbundet som får kjennevreden fra Jan Halvorsen, sombruker spalteplass på at Fagfor-bundet og Norsk Folkehjelpburde ha boikottet Sovjet-unionen etter andre verdens-krig, samt den sedvanligefloskelen: «Det er også megettragisk at Israel, som er Midt-østens eneste demokrati, så å sialltid skal henges ut som denstore, stygge ulven.»Demokrati? Da er det igjen

på tide å minnes ordene jour-nalist Gideon Levy i avisaHaarretz skrev i forbindelsemed innføringen av loven somkrever at ikke-jøder som vil blistatsborgere, skal sverge ed tilIsrael som en jødisk og demo-kratisk stat: «Fra nå av blir viboende i et nytt offisielt god-kjent, etnokratisk, teokratisk,

nasjonalistisk og rasistiskland.»(Sør-Afrika under apartheid-

styre ble også kalt demokrati avsine støttespillere)Kjell Ove Kleivenes, en lokal

leder fra organisasjonen meddet paradoksale navnet «MedIsrael for fred», er opptatt av åservere gamle myter ogpresenterer noen nye. Hanskriver bl.a.: «FNs resolusjon242, som ikke gir støtte til opp-fatninger om at Israel opprett-holder en ulovlig okkupasjon.»Men Kleivenes utelater at

resolusjon 242 har en fortalesom sier: «Vi understreker detutillatelige ved å tilegne segterritorier ved krig samt be-hovet for å arbeide for en rett-ferdig og varig fred der enhverstat i området kan leve i sikker -het.» Lord Caradon som varhovedmannen bak formuler -ingen, mintes i et synopsiumnoen år seinere at man uten for-talen ikke ville oppnådd en -stemmighet i Sikkerhetsrådet.Kleivenes skriver også:

«Siden 1993 er det ikke byggeten eneste ny bosetning ogheller ingen geografisk ut-videlse av de eksisterende ifølgeBarry Rubin, redaktør forMiddle East Review ofInternational Affairs Journal.»

Barry Rubin er medlem avden konservative amerikansketenketanken Middle EastForum som ifølge grunn-leggeren Donald Pipes re-presenterer en velkommenbalanse mot alt materiale somubarmhjertig angriper USA ogIsrael. (Wikipedia)Aftenpostens Innsikt kan

ikke beskyldes for å være venstrevridd. I aprilnummeret2011 kan du under overskriftenFakta. Bosetninger i tall 2008lese bl.a.: «121 israelske boset-ninger og 102 utposter erbygget illegalt på palestinskokkupert territorium siden1967. De siste er ulovlig både ihenhold til israelsk og interna-sjonal rett.» «Pr. 2008 var detgodkjent 9000 nye enheter iØst-Jerusalem, og 2600 varunder bygging øst for muren.»Under punktet Bosetninger

og internasjonal rett: «Geneve-konvensjonen av 1949 forbyrkonfiskering av land for sivileformål. Israel mener konven-sjonen ikke gjelder fordi Vest-bredden ikke var en suverenstat før 1967. Resten av verdenanser Vestbredden (og Gaza-stripen) som okkupert om-råde.»Det er mange som har påpekt

Israels brudd på folkeretten og

Foto: C

olourbox.com



FNs resolusjoner. De får støtteav den Internasjonale folke-rettsdomstolen i Haag og FNsgeneralforsamling, samt strengtuavhengige og høyst profesjo -nelle organisasjoner – HumanRights Watch, Amnesty Inter-national, m.fl. Israel har bruttnesten hundre resolusjoner fraFNs generalforsamling og 28resolusjoner fra Sikkerhetsrådet(pr. 2009).Israel har revet tusenvis av

palestinske hus av «sikkerhets-messige» eller «administrative»årsaker. Det er ifølge folke-retten ulovlig. Det blir ikkemindre folkerettstridig om detogså skjer med et og annet is-raelsk hus. I 2004 slo Deninternasjonale folkerettsdom-stolen i Haag fast (med 14 moten stemme) at muren Israel harreist gjennom hele Vestbreddener i strid med folkeretten.Kleivenes hevder at det er

funnet eksplosiver gjemt iambulanser. Det er alvorlig.Har han dokumentasjon pådette, og da mener jeg ikke vitnemålet fra en eller annen representant fra Israels sann -hetsministerium? Eller er detbare en unnskyldning for

angrep på ambulanser ogambulanse personell, på helse-personell, på medisinske in-stallasjoner, i tillegg til å hahindret/forsinket adgang tillegebehandling? Kleivenes spør når det ble

folkerettsstridig å kreve dispo -sisjonsrett til egen eiendom.Til hvilken eiendom, og med

hvilken rett? I kronikken Devirkelige ofrene (Aftenposten16/2 2010) får Susan Abulhawafram hva saken dreier seg om:«Israel har slettet Palestina frakartet, fordrevet oss og stjåletalt vi eide. Alt vi sitter igjenmed, er mindre enn 11 prosentav vårt historiske hjemland – nåi form av isolerte bantustaner,omgitt av truende murer, snik-skyttere, kontrollposter, veierforbeholdt jøder og de evigvoksende jødiske bosetningenebygget på palestinsk eiendom.»I denne konflikten burde det

være enkelt å velge side. Entenstøtter du overgriperen ellerden voldtatte. Kjell IvarKleivenes og Jan Halvorsen hartydeliggjort hvor deres sympatiligger.

Øivind Svarstad

(Innlegget er forkortet. Red)

SKOLEKRAV

Matematikkenhindrer karrierenJeg er ei jente på 31 år som harfagbrev som barne- og ung-domsarbeider. På videregåendevar jeg svært skolelei, og gledetmeg til å jobbe. Jeg mangletnoen fag for å få studiekompe -tanse, men det lot jeg ligge. Jegvar da – og er fortsatt – merpraktiker enn teoretiker. Jeg jobbet i nesten ti år som

elevassistent på en videre -gående skole før jeg starta ibarnehage, noe jeg stortrivesmed. Nå skulle jeg tatt demanglende fagene for å kunnestudere videre. Men så er jeg enpraktiker. Spesielt matematikkslet jeg mye med allerede påbarneskolen. Der fikk jeg dess-verre ikke den hjelpen jeghadde behov for. På videre -gående strøk jeg i matte, men

slapp å ta opp igjen faget fordijeg hadde store problemer. Jeg har i voksen alder tatt en

test på dyskalkuli, men jeg erfor «flink» til å ha det. Jegtrenger bare lengre tid på å læremeg ting enn andre. Det jeg vilfram til, er at jeg ikke forstårhvorfor jeg må gjennom dennematematikken som er såproblematisk for meg. Jegønsker å studere pedagogikk ogkanskje spesped, men altstopper pga. matten. Dette er så urettferdig, og jeg

er så lei meg for dette. Jegstartet på voksenopplæring imatte nå i høst, men må trekkemeg. Jeg er redd, kroppenverker bare jeg tenker på matte.Det vil også si at jeg dessverreikke kommer meg videre medvidereutdanning. Så da blir jeg assistent resten

av livet. Takk for den fantas-tiske matten!

Mattevrak

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Mange har meninger om været. Men ansatte i en kommunal virksomhet skalvære litt forsiktige. Det pleier nemlig ikkeå stå noe om været i sakspapirene. Ogjobben deres er å holde seg til fakta.Eller, som en journalist skrev i bloggen

til lokalavisa der jeg bor: Å intervjue ensaksbehandler i kommunen er nestensom en litteraturaften, der de leser høytfra saksdokumentene.– Alle kan få uttale seg om fakta. Men

vurderinger er det daglig leder, altså jeg,som uttaler meg om, sier brannsjefen iAsker og Bærum.Kommunene og virksomhetene vil

gjerne polere på omdømmet sitt, så detskinner i medieskyen. Hos dem skal detvære godt å bo og godt å jobbe – uansett! Erfarne og dyktige saksbehandlere og

ansatte ute på virksomhetene, som vethva som fungerer og ikke fungerer, skalikke ha meninger om hvordan kom-muner forvalter fellesskapets ressurser.Og i hvert fall ikke hvis de er kritiske.Den slags flekker på kommunenes og

etatenes solskinnsvinduer mot verden, vilde ikke ha.Så hvis du en fin sommerdag ser en

kommunalt ansatt, og slenger ivei et«Heisan! Pent vær i dag, ikke sant?», så

vet du nå hvorfor han eller hun farer forskremt sammen, ser en annen vei ogforsvinner fortere enn svint.Du har satt dem i en vanskelig situasjon

ved å be om deres mening om noe.Og sånt skal du jo ikke gjøre.Du vil vel ikke risikere at den

stakkars kommuneansatte må møteopp og stå skolerett foran rådmann,kommunikasjonssjef og virksom-hetsleder og be om pentvær.Bare for å ha ment noe

om været!PER FLAKSTAD

Pent vær i dag!



Om noen måneder fyller jeg førti år. Jeg gleder meg ogskal feire meg selv. Selvfølgelig skal jeg det. Det blir enfin måte å reflektere over tingenes tilstand på – så langt– og se hva jeg har oppnådd på dette stadiet i livet.

Jeg ser på det som en god måte å gjøre opp status på, på godt ogvondt. Å finne ut hva jeg vil fort -sette med, hva jeg ikke vil gi næringog hvilke nye veier jeg vil gå fram-over, er ikke noe jeg ser på som enkrise. Det er en gave å kunne fundere

på hva livet vil bringe videre. Og detbeste er at alt ikke kan planlegges,tolkes eller vurderes. Jeg er fornøyd.Jeg har det fint, og gleder meg til åutforske livet videre.

Men det er noe som kommer med feiringen som ikke er så inter-essant. Og det er spørsmålet fra folkrundt meg om førtiårskrisa er påvei. Og jeg har virkelig prøvd åkjenne etter. Er det noe som liggerog lurer? Er jeg for positiv til det åbli eldre? Er det sant at jeg følermeg fysisk og psykisk bedre rustetnå enn for 20 år siden? Svaret mitt på det siste spørsmålet

er ja, at jeg elsker å bli eldre, av denenkle grunn at alternativet villevært verre. Jeg syns 40-årskrisa ogalle andre årskriser er noespetakkel, et luksusproblem vi idenne delen av verden kan tillateoss å ha fordi valgene er så mangehele tiden. Kommentarene i forbindelse med

min egen dag har begynt å kommesmygende fra kjente og ukjente.

Her er et lite utvalg:– Skal du ikke få barn snart?Svar: Det har du ingenting med.– Kroppen din er ikke det den varda du var yngre.Svar: Takk, jeg er klar over det. Allelandets aviser og ukeblader opp-lyser om det stadig vekk. Krop penmin fungerer for øvrig godt, jegfungerer godt. Det er viktigst.– Skal du ikke få deg et større stedå bo snart? Svar: Jeg trives godt der jeg er, ogtrenger ikke hvitt stakittgjerde, etstort oppussingsobjekt, hageflekkog større flater å passe på for å værelykkelig.

Det har vært laget flere filmer omfrustrerte menn, og det fins uttalligebøker som gir gode råd om hvordanakkurat du som mann kan taklekrisa. Den siste er «Guide til

mannens midtlivskrise» (Kvistum,Hagen, 2012). Her er gode råd om midtlivssex,

40-årslag, trening, håravfall etc., etc.I disse dager kommer det nok enfilm med mannens alderskrise ifokus. «Mer eller mindre mann»,handler om ja, en mann som sliter

med å bli eldre enn 20 år. I rekla -men for filmen stilles spørsmålene:Må man snakke om kvadratmeter-pris for å være voksen? Må manslutte å være ironisk når man fårbarn? Eller slutte å drikke O’boy?

Jeg har ofte undret meg overhvorfor mannen så ofte blir port -rettert når det er snakk om alders-krise, ensomhet og mislykkethet.Henger det sammen med tankenom at mannen er i krise på flereplan? At det mannlige kjønn ofresseg på likestillingens alter og mistersin manndom, sin livslyst og detsom verre er – sin egen identitet?Kjendiser som nærmer seg førti,

eller nettopp har passert denskumle bursdagen, blir ofte spurtom de er i krise. HumoristenHarald Eia ble av kjønnsforskerJørgen Lorentzen beskyldt for å

være i 40-årskrisa da han lagde detkontroversielle programmet Hjernevask for NRK. Men noe særlig forskning på

alderskriser er det ikke, selv om be-grepet er vanlig. Menn er fremdelesmest i fokus når det gjelder midt-livskrisa. Menn som skiller seg og

Gjesteskribent

HannahWozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

40 år. Krise?

«Jeg elsker å bli eldre, av den enkle grunnat alternativet ville vært verre.»



får yngre damer, kjøper seg motor -sykler og endrer personlighet, er etkjent fenomen. Men kvinnene har også etter

hvert fått mer plass. Definisjonen avkvinnens krise dreier seg mer om åta nye valg, finne seg selv, begynnepå åndelige kurs, frigjøre seg pånytt. Det enorme presset på å holde seg ung og tiltrekkende erogså blitt mer framtredende i vårkultur. Det er en stort kompliment åsi til en 40-årig kvinne at hun ser utsom en 30-åring, eller at hun ikkeser en dag eldre ut en 25. Er det enkompliment? Noe av det vakrestejeg vet er å se levd liv i menneskersansikt. Kvinner som menn.

I venneflokken min variererkrisene. – Jeg har ikke kommet så langt

som jeg hadde ønsket, sier en vennsom nettopp har fylt førti.– Det var mye morsommere å bli

tjue. Da trodde jeg at jeg kunneklare alt, oppnå alt. Jeg var udødeligog på toppen av verden. Nå går detbare én vei. En annen er bekymret over en

mage som ikke forsvinner like lettnår han trener, og akk, de gråhårene på hodet hans har kommetfor å bli.– Er jeg fremdeles attraktiv, spør

en tredje. – Vil noen ha meg nå?– Jeg skal ikke feire, sier en fjerde.

– Jeg skal gjemme meg på en øde øy.Midt i alt dette sitter jeg. Irriter-

ende blid. Jeg møter dem ikke påkrisenes banehalvdel. For meghandler kriser om helt andre ting.Den eneste alderskrisa jeg kan gåmed på å forstå er tenårene. Da stårkroppen i brann og alle følelserdukker opp samtidig. Mange valgskal tas, og det kan der og da følesoverveldende. Men for min del er tenårene

heldigvis over for lenge siden. Deteneste jeg ber om til førtiårsdagener at vennene mine kommer ogdanser med meg på festen min.Hele natta lang.

PRESS: I vår kulturopplever mangestadig økende presspå å holde seg ungog tiltrekkende.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om



Oss

ARBEIDSGLEDE:

Per Helge HaugenTeknisk sjef på sjukehuset i Nordfjordeid

17. mars er viktigare for PerHelge Haugen enn hanseigen bursdag. Dette ernemlig dagen for starts-kotet til det store Enøk-prosjektet på sjukehusethans i 1997. Ja, sjukehuset i Eid har faktisk vore hanseige sidan den nyutdannaelek trikaren byrja her forover 20 år sidan.– Alle som har vore her ei

stund, snakkar om «mittsjukehus,» fortel Haugen.Dei bryr seg og kjem til hanom noko heng laust ellerhaltar.At 17. mars skulle bli ein

merkedag, hadde han aldritrudd.– Eg trudde ikkje det var

mykje å hente på energi-sparing her. For sjukehusetlåg godt under den aksep -table grensa for energifor-bruk med 400 kilowatt-timeper kvadratmeter.Men ved bruk av fjord -

varme, varmepumpe, nyttdieselaggregat og andrekreative løysingar klarte deiå redusere energibruken

med heile 56 pro sent. Slikhar teknisk sjef saman medgod ekspertise utanfråspart Helse Førde formange millionar kronerkvart år, og sjukehuset haroppfylt måla i Kyoto-avtalen.– E-verket trudde eg

hadde triksa med målaren,så dei kom opp og kon-trollerte, minnes han medein smil.Særleg viktig var bruk

av energi frå fjorden. Kommunen har tatt overanlegget, og har stor nytteav fjordvarmen. Over sjukilometer røyr gjev straumtil varmepumper på eit nyttbyggefelt, breidband i råd-huset og gass i gatene. I til-legg er sjukehuset kopla på.– Me sparte så mykje på

energisparing at det varnok til nytt tak utan at vitrong bry fylkesmannenmed ferske pengar, fortelein stolt og kreativ teknisksjef.No produserer dei nye

varmepumper på Eid, såsnart har dei redusert for-bruket av elektrisk kraftmed heile 75 prosent.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Han har oppfylt Kyoto-avtalen

PETTER SMART: – Det var eit syn å sjå sjukehuset ligge somei lysande øy då Dagmar tok straumen frå resten av om -rådet sist vinter, seier Per Helge Haugen.

Foto

: Odd

leiv

App

nese

th

25- og 40-årsjubilanterFagforbundet Sykehuset Østfoldavd. 440, som omfatter alle syke-husene i fylket, arrangerte hygge-kveld for medlemmer som skullemotta utmerkelser for 40 årsmedlemskap i LO og for 25 årsmedlemskap i Fagforbundet.

Korsang, middag, kaffe og kakerble servert. Jubilantene fikk over-rakt nål, diplom og blomster.40-årsjubilant Sverre Olaf Nilsen

og 25-årsjubilant Astrid NæssethHansen var ikke til stede.

Tekst: Leif Andersen

40-ÅRSJUBILANTER: Foran f.v.: Astrid Pettersen, Tove L. Henriksen, Gerd IreneLarsen, Karen Andersen og Karin A. Olsen. Bak f.v.: Karin Rapp, Astrid Jensen,Inger Frantzen, Phyllis Blomfield-Andreassen, Magnhild Gulliksen og AnitaMikkelsen.

Jubilanter i GraneFagforbundet Grane hedret sinejubilanter på et medlemsmøte medmiddag og markering av 25 årsmedlemskap i Fagforbundet: Bjørg Skundberg (t.v.) og Karin

Eggen fikk overrakt blomster ogdiplom.Marit Heggnes og Gerd Stabb -

forsmo var også 25-årsjubilanter, menvar ikke til stede. Tekst: Solbjørg Midtdal

25-ÅRS JUBILANTER: Foran f.v.: Sebastiana Pereira, Lill Einarsen, Jon Y.Gregersen, Anne Foss Mathisen og Unni Eide. Bak f.v.: Sissel Thorsen, EllenThoresen, Anne-Grethe Rustand, Bjørg Fjæraa, Berit Dahle, Lisbeth Stensethog Lillian Johannessen. Bakerst f.v.: Tordis Marie Manstad, Anne-Sofie BrønnDahl, Karin Gjerløw, Marna Irene Antonsen og Hilde Gellein.


Tjenestemannsforeningenved Oslo rådhus, avd. 195,feiret sine jubilanter rett førsommeren.Til sammen 18

medlemmer kunne i 2011 og2012 feire 40 års medlemskap i

LO. Jubilantene ble invitert til enmarkering i rådhuset hvor de mottok diplom og LOs gullnål.Foreningen gratulerte også 31

medlemmer som kunne feire 25 årsmedlemskap i Fagforbundet

Tekst: Martin K. Johansen


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet vil gjernemarkere seg på alle områder.Første søndag i septemberstilte Fagforbundet Pro Cyk-ling Team i Trondheimsrittet,et sykkelritt i utrolig skiftendevær – fra Brattøra til Skistua.De spreke rytterne var Edvin

Helland, Tarjei Leistad og ØivinStav. Og ved Baklidammen vardet en entusiastisk leir avsupportere. Etter en objektiv helhets-

vurdering, og etter å haundersøkt med folk inni ogutenfor det velutstyrte fag -forbundsteltet, er det bestemtat Fagforbundet får prisen forudiskutabelt beste supporter-innsats. Våre ryttere blemottatt med utilslørt en-tusiasme. Tekst: Kjell Håve

Sprek markeringav Fagforbundet

Foto

: Gre

the

Ram

slan

d

40-ÅRSJUBILANTER til stede på markeringen:Rune Bugge Persson, Astrid HolmsenSchønemann, Mary Elnæs, Eli IngebjørgKragerud, Marie Mathilde Martzow, SørenOldgård og Vilma E. Pedersen.

Feiring irådhuset

FØLGENDE 25-ÅRSJUBILANTER var til stede: May Lis Grindem,Kari Heitnes, Magnhild Hovden, Greta Røise, Carlos VidalMoreno, Rita Bjørnulf, Mariann Buserud, Johanne Bøe Elgsaas,Mette Karlson, Solveig Birgitte Olsen, Solveig Ryen, Unni Seimog Gunn-Frid Strande.

ENTUSIASME: Tarjei Leistadoppe ved Baklidammen og Fagforbundet-basen.

Nyttig medlemskortMedlemskap i Fagforbundetkommer alltid til nytte. Vi var nyligpå fjelltur – fem ektepar med sansfor friluft og hygge. En av oss,med ekstra sans for å lage kos,hadde med svelerøre og storm-kjøkken. Rødsprit og fyrstikker varogså med, men ingen stekespade.Han forsøkte med pinner, men detble bare søl, og det så ut til at

svelefornøyelsen skulle gå i vasken. Det var da den glimrende ideen

om å bruke et betalingskort somstekespade ble lansert. Ingen villeofre bankkortet, men jeg somstolt fagforbundsmedlem reddetturen med medlemskortet.Svelekokken beholdt det effektivekjøkkenredskapet, og jeg bervennligst om et nytt og nyttig

medlemsbevis. For sikkerhets skyldinnen neste fjelltur…

Tekst: Svein Tybakken, Kristiansand

Pensjonistene i Fagforbundet avd.334 i VestreToten kommune har hatt sin årlige høsttur,denne gangen til Beitostølen. På turen oppbesøkte vi Lyskapellet og Trollenes kongerike.Dag 2 ble brukt til å besøke lokale bedrifter. 38 deltakere fikk oppleve Valdres i disse

høstdagene. Vi takker Snertingdal Autov/sjåfør Brede Klæthe for at turen ble en behagelig opplevelse. Tekst: Terje Magne Skolby

Pensjonisttur til fjells



Mål- bundet

Ustan- selig

Mål Etui Synsk

Publi- sitet

Elev

Inne- holde

Anfall Tenne

Klar Opp- drett

Fartøy Erfaren

Drikk

Brensel

Kjenn- skap For-

vridd

I tu

Pike navn

Gnager

Om- komme

Kort Rimet

Plagg Mynt Skur

Verge

Spjeld

Uvel

Forbi

Euro- peer

Utrop

Fisk

Tekke

Lever

Løvtre

Kna

Levnet

Ener

Bedrift

Husdyr Om- svermet Uttal-

else

Patte

Akkurat

Løsning

For- verring

Galt

Dør

Rede

Gutte navn

Kjører

Reptil

Skorpe

Organ

Avta

Rime Viser

Legems-del

Kjas Opp- dage

Mynt fork.

Tall fork.

Streben

Periode

Moder- ne

Måne- fase

Om

Grov Utbryte Væske

Kampu- chea

Vana- dium

Hermod© 36912-2011

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Torild Lukassen2324 Vang på Hedmarken

Elinor Kranå1472 Fjellhamar

Yngve Olse-Ryum3400 Lier

Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 5. november!Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

B SH Å B R A N N E R I K

V I H Å P E R F D UL E T A K P O K E RD D A L T Å R O SE R O S A S D RG A S R I E R D R

K O S M O N A U T F N I N YM I A E D N E L Å R T S N E

N O V I S E N E T U I A G A T ER E O S G R E K E R K RD O M V E I R T E R V E R V

U N O R M A L V E N S T R E V I EE S K E G E I T A U V A I E R

P E R V E R S A F T E N T VE R T E T E L E T R E

VINNERE av kryssord nr. 6/7

Kryssord



Man kunne like gjernespurt om hva som erverdens eldste yrke,

eller hvilket fag som er det mestutbredte på kloden. Svaret erikke så enkelt, og enkelt var detheller ikke da frisørene skullefinne sin rette plass i de fag-organisertes rekker.

Da Norges Barber- og Frisør -svenders Forbund (NBFF) bleslått sammen med Norsk Kom-muneforbund (NKF) i 1937, erdet en overdrivelse å si at de varhjertelig velkomne. For traustekommunearbeidere ble frisørenegjerne sett på som vanskelige og spesielle i organisasjons-sammenheng. Deres forhold tiloverenskomster og arbeidsgiverevar av en annen art enn det somvar vanlig i LO. Noen regnetdem til snippeproletariatet, ogmange av dem gikk vel også meden mester i magen. Deres nasjo -nale så vel som internasjonalefrisør-mesterskap ble i FolketsHus-kretser ofte sett på somjåleri.

Fagstoltheten kunne likevelingen ta fra dem. Frisøryrket varet eget fag og anerkjent i hånd-verksloven fra 1914. Alleredeåret før hadde frisørene starteteget fagforbund, da deres Kristiania-avdeling greide å forhandle seg fram til en tariff -avtale. Fra 1915 var de tilsluttetLO, og snart skulle svennenevise både kampvilje og taktiske

evner, ikke minst lokalt. I krise -året 1920 sto de i en hardarbeidskonflikt, og svenneneholdt det lenge gående gjennomå opprette sine egne provisoriske«kampforretninger». Streikenendte med et kompromiss, menNBFF fikk gjennomslag for flereav sine krav.

Men kampen røynet på! I løpet av storstreiken året etterble forbundet nesten utslettet da mer enn 90 prosent av med -lemmene var blitt borte. Denneskjebnen delte de med resten avLO, som mistet nesten halv-parten av medlemmene de førstekriseårene. Likevel, mens flereandre forbund ble nedlagt eller

slått sammen etter kongress-vedtaket om industriforbund i 1923, greide frisør -forbundetseg likevel gjennom.

I det lange løp ble det forspedt å opprettholde et selv-stendig forbund, og det ble etstadig spørsmål om hvem somskulle organisere frisørene. Selvville de helst samles i et nytthygieneforbund, som kunne fåtilslutning fra hygieniske virk-somheter som badeanstalter og massasjeinstitutter. Det villeimidlertid ikke den for øvrigstormende fagkongressen i 1934ha noe av.

Det ble Kommuneforbundetsom ble utpekt av sekretariatettil å forhandle med frisørene omsammenslutning. Det ble ingenlett match, for NBFF haddestøtte fra høyere hold, sommedlem av FrisørsvennenesInternasjonale Union. Etterlange og omstendelige forhand-linger på skandinavisk oginternasjonal basis, gikksammenslutningen i orden fra 1. januar 1937.

Da hadde frisørene ogsåmåttet gi opp ønsket om en egenlandsomfattende avdeling, sliktivoliarbeiderne oppnådde.Frisørene kunne jo ikke som detomreisende tivolifolket vise til atde ikke hadde noen geografiskfast arbeidsplass. Og egne yrkes-seksjoner satt hardt inne forNKF i 1937.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Barberere, tivoliarbeidere og andre pappenheimereJeg får iblant spørsmålet om hvorfor i all verden frisører, barberereeller for den saks skyld tivoliarbeidere i sin tid ble organisert i Kommuneforbundet?

DRIVKRAFT: Chr. Trondsen var enrettlinjet og uredd tillitsmann, ogen drivende kraft i organiseringenav frisørene.

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel HjelmePermisjon

Nina [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 6-70

Vegard [email protected] 23 06 44 6-73

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak


De siste årene har det skjedd store

endringer i offentlig forvaltning,med reformer som har ført til atkommuner og stat styres mer og

mer etter de samme prinsippene som privatnæringsliv. For å belyse dette temaet, ar-

rangerte Fagforbundet nylig konferansen«Hvem bestemmer? Har folkevalgte styringmed offentlig sektor?»

– I Fagforbundet er vi bekymret over depolitiske konsekvensene, som strekker seglangt ut over konsekvensene for de ansatte.Vi er bekymret for at folkestyret svekkes, saDavidsen da han åpnet konferansen.

– Ikke gjør som New ZealandProfessor Susan Newberry har studert ut-viklingen i New Zealand, der nærmest helestaten styres som en bedrift.

– Innføring av forretningsbaserte regn-skapssystemer i offentlig sektor er regelrettantidemokratisk. Systemene er altfor inn-

fløkte, og gir til dels fordekt informasjon.Dermed blir politikerne fratatt mulighet forinnsyn og kontroll, advarer Susan Newberry.

Som eksempel trekker hun fram hva somskjedde da et statlig selskap i 2003, via etdatterselskap, solgte et elektrisk linjenettsom store deler av landets befolkning varavhengig av. Uten at politikerne oppdagethva som foregikk.

Professor Newberry påviste salget og triks-ing med millionbeløp i en artikkel somskapte stort oppstyr. Men da var det for sent.Ifølge kontrakten kunne politikerne førstkjøpe linjenettet tilbake i 2030.

– Lær av våre feil. Krev å få regnskapersom er begripelige og sikrer de folkevalgtes

– Folkevalgte må ta maktatilbake og ikke la seg styreav markedskreftene, opp-fordrer Fagforbundetsleder, Jan Davidsen Tekst og foto: MONICA SCHANCHE


TRENGER KUNNSKAP: – Det trengs mer kunn-skap blant både politikereog fagorganiserte omsammenhengen mellomøkt privatisering ogsvekket innflytelse forfolkevalgte, sier FannyVoldnes i Fagforbundetssamfunnsøkonomiskeenhet.

Markedsretting svekker demokratiet


innsyn, er professor Newberrys oppfordringi møtet med norske fagorganiserte.

Nyttig vekker Fanny Voldnes, som leder Fagforbundetssamfunnsøkonomiske enhet, mener er-faringene fra New Zealand er en viktigvekker.

– New Zealand er kommet mye lenger ennNorge i markedsretting av offentlig sektor. INorge ivrer arbeidsgiverforeningene KS ogNHO, sammen med Frp og de private re-visorene, for det samme, sier Voldnes og fort -setter:

– Selv om Stortinget til en viss grad har sattpå bremsene, har vi likevel gjennomført re-former som er gjennomsyret av markeds-tenkning. Men vi har ennå muligheten til åvelge en annen vei.

Fokus på fortjeneste Fanny Voldnes, som er registrert revisor,arbeider daglig med utfordringer knyttet tilmarkedsorientering i offentlig sektor.

– Hvilke utfordringer ser du?– Når stat og kommuner skiller ut viktige

samfunnsoppgaver i egne selskap som styressom private bedrifter, svekker det po-litikernes mulighet for innsyn og kontroll.Økonomi og fortjeneste blir det styrende, istedet for å utvikle gode tjenester til folk.Samtidig baner det vei for privatisering.

– Hvilke utslag kan det gi?– Et aktuelt eksempel er når profitt i

millionklassen i private barnehager havner iskatteparadis uten at folkevalgte er kjent

med det. Vi får også et demokratisk under-skudd når en håndfull styremedlemmer iregionale helseforetak forvalter milliarder avskattekroner uten tilstrekkelig folkevalgtkontroll.

– Hva bør gjøres i stedet?– Vi må lage systemer som sikrer at folke-

valgte har styring og kontroll med skatte-betalernes penger. Uansett hvordanoffentlige tjenester organiseres og hvem somutfører oppgavene, må folkevalgte kunnevære sikre på at bevilgningene de vedtar blirbrukt slik det er ment.

– Hvorfor er det viktig at offentlig re-visjon kontrollerer pengebruken?

– Den har ikke næringsinteresser av kon-trollarbeidet sitt, slik private revisorer har.Og ikke minst: Regnskapssystemet må væreforståelig for de folkevalgte. Det forretnings-orienterte regnskapet, som flere markeds-aktører presser på for å få innført, erkomplisert og udemokratisk, som professorNewberry påpeker, og gir misvisende infor-masjon til våre folkevalgte som skal ta be-slutningene, mener Fanny Voldnes.


– Riksrevisjonens rolle er å sørge for atinformasjonen til de folkevalgte er god.Så får vi heller tåle kritikk for det, sa riks-revisor Jørgen Kosmo på Fagforbundetskonferanse om folkevalgt styring.

Uttalelsen var et svar på kritikk fra blantandre tidligere oljeminister Terje Riis-Johansen og nåværende statsråd Ola BortenMoe, som begge har signalisert at Riksrevi-sjonens granskende blikk legger en demperpå initiativ og virkelyst i departementet.

– De få ansatte i Riksrevisjonen har ingen

makt. Men vi skal framskaffe god infor-masjon til Stortinget, slik at våre folkevalgtekan få utøve sin makt, understreket JørgenKosmo. – Forsøkene på å vingeklippe Riksrevi-

sjonen er høyresidas forsøk på å bane vei forprivat revisjon, akkurat slik erfaringen er fraNew Zealand, sier Fanny Voldnes til Fag-bladet. Lederen av Fagforbundets samfunnsøko-

nomiske enhet skulle gjerne sett at Riksrevi-sjonen fikk revidere Oljefondet og landetshelseforetak.

– Riksrevisjonen har flere ganger påpekt enrekke mangler, og hadde vært et naturligvalg for denne oppgaven, mener FannyVoldnes.

Riksrevisjonen under press

ADVARER: Professor Susan Newberry ved universitetet i Sydney advarer mot innfløkteforretningsregnskaper i offentlig sektor. De ermisvisende, villedende og antidemokratiske,mener hun.

Riksrevisor Jørgen Kosmo.



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir Larsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 9118, Grønland, 0133 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 OsloBesøksadresse: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)– inngang fra buenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 10, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 49 90E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 11 16. OKT 9. NOV

NR. 12 20. NOV 7. DES

NR. 1 2. JAN 18. JAN

NR. 2 29. JAN 15. FEB



Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

UTLYSNING: REIULF STEEN-STIPENDET 2012Stiftelsen Gaustadklubbens fond deler årlig ut Reiulf Steen-stipendet. Stipendet deles ut i Reiulf Steens ånd, og skal gå til etprosjekt som oppfyller forutsetningene i Stiftelsens formåls-paragraf. Denne lyder:

«Stiftelsens formål er å videreføre Gaustadklubbens engasjementfor arbeidsplassene og det døgnbaserte behandlingstilbudetinnen psykiatri og rusbehandling, samt for velferdsstatens beste.

Stiftelsen skal bidra til virksomhet for ivaretakelse og kritiskvidereutvikling av pasienttilbudene og de ansattes beste, i formav støtte til og iverksettelse av studievirksomhet, forskning, skribent- og debattvirksomhet og andre tiltak som anses for-målstjenlig.»

Det settes ingen begrensninger for hvem som kan søke.Årets stipend er på 50.000 kroner.Søknadsfrist: 1. november 2012.

Søknader med prosjektbeskrivelse, personalia og kontaktinformasjonpå søker sendes elektronisk til [email protected],eller i post til Stiftelsen Gaustadklubbens fond, c/o styreleder Ann Karin Osode, Lyngåsen 51, 1405 Langhus.Stiftelsen Gaustadklubbens fond er en heleid stiftelse i Avd. 651 Fagforbundet Aker universitetssykehus.

Med støtte fra Fagforbundet søker vi engasjert medarbeider til

SPENNENDE FAGSTILLING: hjelpepleier | omsorgsarbeider | helsefagarbeider 100% prosjektstilling i 2 år

Sentrale arbeidsoppgaver er å delta aktivt i planlegging, gjennomføring og oppfølging av opplæringsprogrammene Verdighetsenteret driver.Personen vi søker bør ha god erfaring og engasjement fra eldreomsorg, gjerne med videreutdanning og interesse for undervisning, god evne til å uttrykke seg muntlig og skriftlig.

Lønn etter kvalifikasjoner og avtale. God pensjonsordning. Ytterligere informasjon om Verdighetsenteret og stillingen, se www.verdighetsenteret.no eller kontakt daglig leder Stein Husebø: [email protected]

Søknad med CV sendes til: koordinator Barbro Danielsen, Verdighetsenteret, Ellerhusensvei 35, 5043 Bergen, eller til [email protected] | Tlf: 55397741 Søknadsfrist: 1. 11. 2012



Kaninen Kakao knasker lykkelig i buret. Heltuanfektet av at familien har 14 rifler og hagler,samt tre luftgevær i heimen – og at mor Kari harskutt både hare, bever og villsvin.

Etter jobb

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

– Hun skyter bedre enn meg, enda jeg harskutt tusenvis av flere skudd. Sånn er det på pistolskytingen også, forteller mannen.Kari Lintrup Villmark poserer huldermørk ihammocken med et dypfryst, selvskutt slakti fanget. Rolig følger hun fotografens anvis-ninger, selv om beina hennes langsomt blirtil is. I vinduet henger de tre døtrene ogfølger nøye med den underlige seansen i bak-hagen på huset i Kongsberg.

– Er det dette som kalles jaktporno, spørKari. Og smiler så svinet smelter, jakt hundenTrixie logrer og sola ler gjennom skysprek -ken. Klikk, sier kamera.

Opprinnelig kom hun fra Porsgrunn. Påjakt etter en dyktig læremester i keramikk.Verkstedet har hun beholdt for enkeltespesialbestillinger og avkobling om kvelden.

På dagtid jobber hun som barnehageassi -stent i Skavanger barnehage, og har tenkt åskaffe seg fagbrev i barne- og ungdoms-arbeid. «Det regner jeg med går greit.» Sierhun – til det meste. For hun er kjent for åvære effektiv. Det må man være med ensveitservilla som er pusset opp på kveldstid,tre barn og hobbyer som spenner fra å spillevalthorn – til jakt.

Det var ektemannen som begynte å skyte,men for fem år siden tok Kari jegerprøven ogstorviltprøven. Tydeligvis med glans. Ogsådøtrene har lært seg å sikte.

– Naturopplevelsene er deilige, og det erfint å jakte sammen. Ikke minst for å kommebort fra den uendelige oppussingsjobben,påpeker hun.

Villsvinet skjøt hun fra et jakttårn, men såmåtte hun jo ned og se på skrotten.

– Det var skumringsmørkt og jeg hørte deandre svina mufsa i krokene, så jeg varlynraskt oppe i tårnet igjen. Om kveldenflådde vi pelsen i bondens låve, sier hun ogklyver ut av hammocken.

Og rekker så vidt å komme ut av jakt-antrekket før hun skal stille med valthorn påøvelse i Kongsberg våpenfabrikks musikk-korps.

Kari Lintrup VillmarkAlder: 44 år

Stilling: BarnehageassistentArbeidssted: Skavanger

barnehage i KongsbergSivilstand: Gift og tre døtre

(12, 14, 16 år)Hobby: Jakt, valthorn

og keramikk

Med rett til å drepe


hel_67_Layout 1 01.10.12 15.58 Side 67

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Fagforbundet har

330.000 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

KOLLEKTIVTRYGGHET

Mette Svendsen (57) ervognfører, men foretrekker å

kalle seg trikkefører. Hun er stoltav å være en del av miljøet i det

som før var Oslo Sporveier. I tillegg til å ha oversikt over etkomplisert trafikkbilde i travle

bygater, skal hun også gi servicetil passasjerene. Det krever

ansvarsfølelse, konsentrasjon ogpersonlig smidighet. Mette er en av 514 vognførere som er

organisert i Fagforbundet.

hel_68_Layout 1 04.10.12 10.01 Side 68

Documents

Fagbladet 2012 10 - HEL