Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2014; 134 121
AKTUELT I FORENINGEN
Fødselshjelpere for god veiledning121– Vi ønsker å styrke og
kvalitetssikre veiledningen ved avdelingen og har dette høyt på
agendaen, sier overlege og seksjonsleder Marit Lieng ved avdeling
for gynekologi ved Oslo universitetssykehus.
Med dette som bakteppe arrangerte avdelin-gen i oktober et
veiledningsseminar for legeri spesialisering (LIS) innen
fødselshjelp ogkvinnesykdommer og for veiledere. Forå sikre at
flest mulig deltok på seminaret bleelektiv poliklinisk virksomhet
stoppet frakl 14.
– Vi har en veldig stor avdeling med legersom er spredt
geografisk på tre ulike syke-hus: Ullevål, Rikshospitalet og
Radiumhos-pitalet. Det gir noen ekstra utfordringer bådei forhold
til veiledning og også i forhold tillogistikk, forteller Lieng. Hun
leder utdan-ningsutvalget og er seksjonsleder for LIS-seksjonen ved
gynekologisk avdeling, OUS.
Stort engasjement– Tanken var at det skulle være et «matnyt-tig»
seminar med maksimal interaksjon mel-lom deltakerne. Vi ønsket å få
frem de erfa-ringer deltakerne selv sitter på, hva de gjørder de
lykkes med veiledningen, gi tips omhvordan veiledning kan utføres
og dessutenå orientere om hva som er intensjonen
medveiledningen.
Det var stort engasjement blant de nær-mere 40
seminardeltakerne. Seminarledel-sen hadde lagt opp til mye
gruppearbeid oghadde også en intensjon om at seminaretskulle være
mest mulig interaktivt.
– Det lyktes vi godt med, forteller lege ispesialisering Liv
Rimstad, en av initiativ-takerne bak seminaret.
– Vi tror vi har mye å hente ved dennetype samling, både for den
som veiledes og
for den som veileder. Vi ser samtidig at engod veileder både vil
kunne gi hjelp og bidratil å knytte gode kontakter på sykehuset,
sierhun.
Må forplikte seg– Alle leger i spesialisering skal ha en
vei-leder, men kvaliteten på veiledningen er noknoe varierende. Det
er også en av grunnenetil at vi ønsker å gi legene mulighet til å
læreom veiledning for å bli enda bedre veiledere.Vi ser at det er
en utrolig vilje blant vei-lederne til å bli bedre og til å ville
utdannegode leger. Veldig mange av overlegene erpositive og ønsker
en veilederrolle, men desliter med «tidsklemma». Men det er
viktigat det settes av tid til veiledning og at detlages en
forpliktende plan der både den somveiledes og veilederen bidrar,
understrekerLieng og Rimstad.
– Det må ligge en forpliktelse i veilednin-gen fra begge parter,
sier de.
Flere av veilederne etterspurte teknikkerog hvordan de skulle få
til best mulig veiled-ning. Det planlegges derfor et
oppfølgings-seminar våren 2014 rettet mer spesifikt motveilederne.
Mange av veilederne ønskerdette og ser nytten av å kunne møtes for
åutveksle erfaringer og få gode råd og tips omhvordan de skal yte
maksimalt i veilednings-rollen.
Lise B.
Johannessenlise.berit.johannessen@legeforeningen.noSamfunnspolitisk
avdeling
erfor er jeg lege...
Derfor er jeg lege –og barneombud121
Jeg bestemte meg for å bli lege tidlig påbarneskolen, jeg slukte
bøker om MarieCurie, Pasteur og Svartedauden. Mens deandre elevene
holdt på å spy, dissekertejeg frosker i biologitimen for å se
hvor-dan de så ut innvendig. Det er egentliglitt rart, for jeg
kommer fra en familieblottet for medisinere og med svært lavterskel
for å svime av ved synet av blod.
Planen var å bli kardiolog, men ettermøtet med de minste
pasientene var jegsolgt. Det er spesielt i kommunikasjonenmed barn
og unge jeg føler at jeg får bruktde beste sidene av meg selv.
Pediatrieninneholder både akuttmedisin og indreme-disinske
problemstillinger. Det ble rasktklart at dette var spesialiteten
for meg.
Etter noen år med nyfødtmedisin fikkjeg mitt første
overlegevikariat på sosial-pediatrisk seksjon ved OUS. Å jobbe
forde mest utsatte barna som blir utsatt forvold og overgrep er
både det beste og detvanskeligste jeg har gjort. Alt det vondebarna
har opplevd treffer deg rett i hjer-terota. Samtidig er det lite
som kan måleseg med det å se at et barn får lyset til-bake i øynene
fordi det har blitt sett ogfått hjelp. Sosialpediatrien er et ungt
fagmed store muligheter for å drive ny-brottsarbeid og
fagutvikling. Det angåren stor del av barna og gir en unik
mulig-het for å forske på noe få andre har drevetmed tidligere.
Heldigvis virker det somom sykehusene nå gradvis erkjenner atdet er
like viktig å ha et godt tilbud tilvoldsutsatte barn som til barn
med krefteller hjertesykdom.
Den medisinske kunnskapen kommertil nytte i barneombudsrollen.
Jeg stårstøtt selv om det stormer omkring meg.Selv om jeg
stortrives i jobben, savnerjeg akuttmottaket, den hvite frakken
ogpipene fra vaktcallingen. En gang lege –alltid lege!
Anne LindboeBarneombud
Se videointervju her:legeforeningen.no/derfor
Marit Lieng (t.v.) og Liv Rimstad ønsker å styrke veiledningen.
Foto Lise B. Johannessen
