Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk ...€¦ · • nordmennene (+ andre ”minoritetar” i Danmark-Norge – færøyingar og samar) fekk derimot (enn så lenge)

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 1 1 1

Voksenåsen 15. mai 2013 Pensjonert professor Arne Torp

Institutt for lingvistiske og nordiske studium

Universitetet i Oslo

[email protected]

Finlandssvensk og nynorsk:

Eit nasjonalt minoritetsspråk og ei

mindretalsmålform innanfor

majoritetsspråket



Språk i Norden i dag – språkfamiliar og undergrupper

indoeuropeisk uralsk eskimoisk-

aleutisk

germansk finsk-ugrisk

nordisk (= nord-germ.) samisk østersjøfinsk

sv. da. no. fær. isl. (nordsamisk, finsk grønlandsk

lulesamisk,

sørsamisk…)

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 4 4

nordisk

øynordisk skandinavisk

islandsk færøysk norsk svensk dansk

Inndeling av moderne nordiske talespråk basert på innbyrdes likhet

nordskandinavisk sørskandinavisk


Nordiske statar og offisielle språk

etter 1400-talet

• etter 1523 var de to kongerike i Norden: – 1) Danmark-Norge (med Færøyane og Island)

– 2) Sverige-Finland

• det første blei styrt på dansk og det andre på svensk

• etter reformasjonen kom Bibelen på dansk og

svensk + ”minoritetsspråka” islandsk og finsk alt på

1500-talet

• nordmennene (+ andre ”minoritetar” i Danmark-

Norge – færøyingar og samar) fekk derimot (enn så

lenge) klare seg med den danske bibelen


Dansk vurdering av talemålet hos den norske

overklassa på slutten av 1700-talet

– Den ziirligste og meest skriftmessige Mund-art

falder ved Christiania, og i Christiania tales det

smukkeste Dansk, dog blander sig nogle faae

provincielle Ord iblandt. [f.eks. Gut – Dreng; Fos -

Vandfald] Det Sprog de fornemmere i Christiania

tale, er baade det netteste i Udtale og nærmer sig

meest til Hovedsproget som bruges i Skrift.

– J.N. Wilse (1735-1801); danskfødt prest i

Spydebergs Beskrivelse 1779


Og i dag er dansk talemål blitt endå

”verre” enn på 1700-talet!

• Norsk ortografi:

• En bærer og en baker skulle bære et beger.

• Med normal uttale:

• ”en bærer å en baker skulle bære et beger.”

• Dansk ortografi:

• En bærer og en bager skulle bære et bæger.

• Med ekstra tydeleg uttale:

• ”en bεå å en bæjå skulle bεå et bεjå.”

• Med normal uttale:

• ”en bεå å en bεå skulle bεå et bεå.”


Konklusjon:

Dersom dansk skriftspråk skal vere målestaven for

kva som er ”det smukkeste dansk”, snakkar framleis

mange nordmenn betre dansk enn danskane!

(Men det er det knapt mange nordmenn som rosar

seg av i dag...)


Offisielle språk i Norden før 1800

• politiske område

• Kongeriket Sverige-Finland

• kongeriket Danmark-Norge

(med Færøyane og Island)

• offisielle språk

• svensk (finsk berre som

“hjelpespråk” m.a. i religiøse

samanhengar)

• dansk (islandsk brukt som

“religiøst” språk på Island)

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 10

Offisielle språk i Norden i dag (etter

storleik; skand., øynord., ikkje nord.)

• Språk

• Svensk (9 mill.)

• Dansk (5,3 mill.)

• Finsk (5 mill.)

• Norsk (4,5 mill.)

• Islandsk (0,3 mill.)

• Færøysk (0,045 mill.)

• Grønlandsk (0,045 mill.)

• Samisk (0,02 mill)

• Område • Sverige, Finland (0,3 mill.)

• Danmark (Fær., Grønl.)

• Finland, Sverige (0,2 mill.)

• Norge (BM 90%, NN 10%)

• Island

• Færøyene

• Grønland

• Norge, Sv., Finl., Russl.

10


Politiske omveltningar

i Finland og Norge etter 1800

• 1809: Finland blir russisk

storfyrstedømme

• 1814: Norge går i union med Sverige

• 1905: Norge blir uavhengig kongerike

• 1918: Finland blir uavhengig republikk

11


Språksituasjonen i

Finland og Norge etter 1814

• politiske område

• 1830-åra: Finland

• 1853: Norge

• 1863: Finland

• 1885: Norge

• språk

• normering: diskusjon om ny

standard for finsk

• normering: Ivar Aasen

lanserer landsmålet

• legalisering: finsk blir

jamstilt med svensk

• legalisering: landsmål blir

jamstilt med norsk-dansk

(“det almindelige Bogsprog”)


Argument for finsk i Finland:

• slagord tilskrive fennomanen Adolf Ivar Arwidsson

(1791−1858):

• “Svenskar äro vi ej mera, ryssar vilja vi icke bliva,

låtom oss alltså vara finnar.”

• dei tenkte altså at finsk kunne verke som eit bolverk

mot russifisering


finlandssvensk reaksjon på fennomanien

Snellman’s [leder for fennomanene] agenda was exceptionally

radical, since its implementation meant that the Swedish-

speaking upper classes would intentionally adopt Finnish, the

majority language with less social prestige. As a result, the

Swedish-speaking upper classes were divided during the 19th

century. Some followed Snellman’s language-political agenda

and began to use Finnish at home. Others continued speaking

Swedish. The linguistic division could tear families apart: some

siblings became Fennomaniacs, others holding on to Swedish

[…] (Heikki Paunonen 2005: 46: “Standard written Finnish as

mother tongue.”


Ukjent slagord for landsmål i Norge:

• “Danskar ero me ikkje lenger, svenskar vilja me ikkje

verta, lat oss difyre vera norske.”

• Dei einaste i Norge som prøvde på det same som

ein del av dei svensktalande fennomanane i Finland,

var dei såkalla bergensmålmennene i 1870-åra.

• Mens bergensmålmennene er ein nærmast komisk

parentes i norsk språkhistorie, står fennomanane

som sigerherrar i Finland.


Kvifor reagerte overklassa i Finland

annleis på den nasjonale språklege

utfordringa enn overklassa i Norge?

• finsk og svensk er ulike språk, norsk er ein dialekt av

”skandinavisk” (jf. skandinavismen)

• ”det nasjonale” i Finland måtte dermed etter kvart eintydig

knytast til finsk (trass i t.d. Runeberg!)

• dansk med ”nordskandinavisk” (uttale) kan derimot lett

”omdefinerast” til ”norsk” (noko som i stor grad har skjedd

etter andre verdskrigen)

• I Norge får vi dermed ikkje berre eitt, men to

språkplanleggingsprosjekt, som på 1900-talet dessutan

blir forsøkt ”fusjonert” samnorsk

16


Starten på dei norske

språkplanleggingsprosjekta:

• ”Målreising”

• Landsmålet (1853

Ivar Aasen)

• (jf. Finland,

Færøyane + diverse

andre europeiske

land)

• Fornorsking

• (gradvis endring av dansken

i norsk lei med utgangspunkt

i den dannede dagligtale”;

Knud Knudsen: ”den

landsgyldige norske uttale”)

• Dette prosjektet har

ingen parallellar i

andre europeiske

språksamfunn!

17


Det originale i norsk språkplanlegging er altså

fornorskinga: Norsk-dansk norsk

riksmål/bokmål gjennom planmessig gradvis

reform

• 1907-reforma: • Norsk-dansk i Danmark og det dominerande

skriftspråket i Norge skil lag for godt:

• Norsk riksmål oppstår som eit nytt

skandinavisk skriftspråk

18


Styrkeforholdet mellom dei to norske

målformene i folkeskolen/grunnskolen

etter 1900

• 1892: dei første skolane tar i bruk landsmål

• Fram til 1944: stadig framgang for landsmål/nynorsk

• 1944 er toppåret for nynorsk: 34 % av elevane i folkeskolen

har nynorsk som hovudmål

• 2010: Under 14 % av grunnskoleelevane har nynorsk som

hovudmål

• Kva skjedde med den norske språksituasjonen

under andre verdskrigen?

19


Andre verdskrigen som

språkpolitisk vendepunkt

Med okkupasjonsåra og det som hende da kan vi seie at det

nye Noreg, 1814-Noreg, fullførte nasjonsbygginga. Den norske

nasjonen fanst, og han hadde bevist sin eksistens gjennom fem

harde og vanskelege krigsår. Men dermed måtte språket som

nasjonalt symbol bli mindre viktig. […] Det nasjonale

argumentet, at nynorsken var meir norsk enn bokmålet, og at

dei som brukte og støtta nynorsk, dermed var meir nasjonale

enn dei som ikkje gjorde det, var ikkje lenger brukande. Å vere

nasjonal no var å vise – eller å ha vist – nasjonal holdning. Og

det gjekk på forholdet til tyskarane og NS [det norske

nazipartiet, AT], ikkje på bruken av nynorsk og bokmål.

Ernst Håkon Jahr: "Språkutviklinga etter 1814"


Etterkrigstida

• Heile 1950-talet: Heftig motstand mot den offisielle

samnorskpolitikken

• 1960-talet: Avviklinga av samnorskpolitikken startar og held

fram resten av 1900-talet

• 2002: Stortinget vedtek offisielt at det ikke skal drivast meir

tilnærming mellom bokmål og nynorsk

• 2005: Bokmål får ny norm som skal vare lenge(?), nynorsk får

ei tilsvarende norm neste år(?)

• Det offisielle framtidsscenariet: Bokmål og nynorsk skal

leve i fredeleg sameksistens i overskodeleg framtid.

21


Offisiell status for finlandssvensk og

nynorsk idag

Finland • Andra inhemska språket (på

finska toinen kotimainen kieli) är i Finland, i synnerhet i utbildningssammanhang, benämningen för finska eller svenska, det språk som inte är skolspråk eller modersmål för personen ifråga. (Wikipedia)

• Finlandssvenskar är finländare med svenska som modersmål. Finlandssvenskarna är en nationell minoritet i Finland. (Wikipedia)

• Svensk blir dermed eit minoritetsspråk i Finland.

Norge • Minoritetsspråk( definert i Norsk i

hundre! (s. 16) Språkrådet 2005)

• Et minoritetsspråk er et språk som tales

av en mindre gruppe i samfunnet, definert på etniske kriterier. I dette dokumentet dekker begrepet gamle minoritetsspråk i Norge, som samisk og kvensk. Det dekker også nye minoritetsspråk, som urdu og vietnamesisk. Vi bruker i noen sammenhenger det nær beslektede begrepet mindretallsspråk om nynorsk. [utheva av meg]

• Nynorsk er først og fremst en skriftnorm, og dessuten ikke et etnisk definert språk på linje med for eksempel samisk og vietnamesisk.


Nynorsk er hovudmål for

ca. 13 % av elevane i

grunnskolen i dag


Kva vil det seie at nynorsk er eit

mindretalsspråk?

• Stortingsmelding nr. 35 (2007-2008): Mål og meining

• 4.1.2 Norsk – bokmål og nynorsk

• I dag er norsk morsmål for over 90 prosent av befolkninga i Noreg. Norsk er dermed

eit majoritetsspråk som slik sett har ein overlegen og dominerande posisjon i landet

vårt.

• Som standardspråk er norsk kløyvd i to offisielle skriftspråk, bokmål og nynorsk, også

kalla målformer.

• Nynorsken […] [er] eit mindre brukt språk som i stadig sterkare grad må tevla med

det dominerande bokmålet, og påverknaden frå bokmål er i dag ganske stor. Dessutan

er nynorsk skriftspråk i mindre grad enn bokmål tufta på ei nokolunde fast

talemålsnorm.

• Det siste er ei underdriving – eller nærmast ein eufemisme...


Likskap i visse politisk ukorrekte haldningar på

grasrotplanet til finlandssvensk i Finland og nynorsk i

Norge

• “tvångssvenska”

• “spynorsk”


Oppsummering - konklusjon

• I Finland har det nasjonale alternativet (dvs. finsken)

sigra (95 %); i Norge har det (dvs. nynorsken lide

nederlag (10-15.

• Men dersom ein reknar bokmålet i dag som norsk (jf.

det politisk ukorrekte motsetnadsparet norsk :

nynorsk), så har det nasjonale alternativet sigra i

Norge også.


Kva er så finlandssvensk og nynorsk

godt for i dag?

finlandssvensk

• er ein viktig del av den historiske finlandske identiteten

• er eit bindeledd til resten av Skandinavia og Norden

• utan god allmenn kjennskap til svensk i Finland kan ikkje målsetjingane i i den nordiske språkdeklarasjonen frå 2006 oppfyllast :

• Ett av målen för språkpolitiken är att alla nordbor kan kommunicera med varandra, i första hand på ett skandinaviskt språk

nynorsk

• er ein viktig del av den historiske norske identiteten

• er kanskje med til å gjere nordmennene til meistrar i skandinavisk grannespråksforståing

• (men den utbreidde dialektbruken i Norge er nok viktigare – for oss!)

Documents

Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk ...€¦ · • nordmennene (+ andre ”minoritetar” i Danmark-Norge – færøyingar og samar) fekk derimot (enn så lenge)