61SEPTEMBER 2015

nr. 3 September 2015 kr 40,-

Glem den barmhjertige samaritan

Hvordan bekjempe hatkrim

20/20-visjonen: Afrikan youth 20 år

Velkommen til den nye normalen

flyktningkrise i europa:

2 SEPTEMBER 2015

innHold

3 leder

4 Velkommen til den nye normAlenDiSSonanS: av even tømte.

6 nøden tAr ikke feriereflekSjon: av loveleen rihel brenna.

8 – Glem den bArmHjertiGe sAmAritAnintervju med nita kapoor.

12 fn ber norGe skjerpe seGfns rasediskrimineringskomité behandler norges rapport.

14 HVordAn bekjempe HAtkrimpolitiet informerer om hvordan man bør reagere i møte med rasisme, i samtale med Samora.

17 20/20 VisjonenOm Afrikan Youth In Norways innflytelse de siste 20 år.

20 dronninGen AV inGefærintervju med gründer antoinette botti.

22 følGer ikke oppskriftenintervju med norges tikka masala-dronning.

26 plAnter et koreAnsk frø på bruVikMester Choo driver kultursenter på Bruvik.

28 protest Gjennom kunstGran om og lenguealerta har skapt et felles uttrykk som kombinerer lyrikk med det visuelle.

30 stemmen som presenterte HipHop for VerdenIntervju med Bobbito Garcia på Oslo Sneaker Fest.

34 brinGer ZimbAbwisk musikk til norGerenate allsing og mukwa marimba ser gylne muligheter i ungdommens musikalske teft.

36 forener nord oG sørintervju med monoswezi.

38 den HelliGe GrAl er omsider tilGjenGeliGanmeldelse av «the Holy mountain original Soundtrack».

42 Historien om brAsils første djradioreparatøren som bygde sitt eget soundsystem.

46 fAr oG sønn i HelVeteanmeldelse av ta-nehisi Coates bok «between the World and me».

50 Hjernen trenGer VAkre ordtre poeter fra Somalia har satt spor i norge.

53 filleryekonGens drømanmeldelse av «arven etter far – fillerya som ble til en stor skole» av laila bokhari i samarbeid med Åshild eidem.

54 styrker mAnGfoldetBollywoodfestivalen samler filminteresserte på tvers av bakgrunn.

55 på Vei mot en normAl HVerdAGAnmeldelse av filmen «pøbler» av regissør kari anne moe.

56 et ceterA

60 bAksidedikt: muniAm AlfAker

fAr oG sønn i HelVeteprotest Gjennom kunst

28 46

Fot

o: K

jetil

Ree

Fot

o: B

ård

Ek.

/ V

enst

re

Det sier Venstres leder trine Skei Grande. Får Grande det som hun vil, kan det endelig bli flertall på Stortinget for å la asylsøkere jobbe istedenfor å måtte vente år etter år.

– De økonomiske utfordringene er store, men da bør man se på kostnad-ene ved å la asylsøkerne få midlertidige arbeidstillatelser, så de kan jobbe mens de venter, sier trine Skei Grande til VG. med dette utspillet fra Venstre nærmer vi oss arbeidstillatelse for asylsøkere på midlertidig basis.

Det er lite tvil om at deltakelse i ar-beidslivet stimulerer integreringen.

Mudassar Kapur fra Høyre er inne på arbeid og asylsøkere i et debattinnlegg i aftenposten. Han skriver blant annet at Høyre må fornye integreringsdebatten:

– Integreringsdebatten fremover må (...) handle om politiske realiteter som bolig, arbeid, velferdstjenester, språk og ikke minst kommuneøkonomi og kommune-planer som ser dette i sammenheng, skriver mudassar kapur i debattinnlegget.

Arbeid og integrering– la asylsøkere jobbe

3SEPTEMBER 2015

leder

‘flyktningkaos i finnmark» er en overskrift fra nrk 9. oktober. tidligere samme uke kunne den samme nyhetskanalen meddele at «Hver femte hemsedøl er flyktning». Disse ar-tiklene forteller i bunn og grunn historier om vanlige mennesker som flytter fra et sted til et annet. Derfor er det underlig at ord som «flyktning», «kaos» og «krise» går igjen i de samme setningene som beskriver disse menneskene.

migrasjon er en naturlig del av menneskets historie. Verdenshistorien handler ikke minst om folkevandringer. et av de største vendepunktene i verdenshistorien skjedde faktisk da de første menneskene vandret fra det afrikanske kontinentet og emigrerte til resten av verden, godt over 100 000 år til-bake. i nyere historie har mennesker migrert av ulike grunner. Såkalt vestlige har migrert til store deler av verden, motivert av sosiale og politiske faktorer. ofte med det til følge at de innfødte ble skjøvet til marginene av sitt eget territorium.

Hele europeiske land, som island, er fulle av etterkommerne til migranter, inkludert de norrøne koloniene som ble til island og færøyene. nordmenn som leiv eriksson

søkte seg så langt som til Nord-Amerika som handels- og oppdagelsesreisende lenge før Amerigo Vespucci satte foten på kontinentet.

Det som skiller migranter som reiser over Middelhavet fra andre, er at de er på flukt fra krig og elendighet. i tillegg har de en politisk status som tvinger dem til å velge livsfarlige fluktruter. Når mediene likevel portretter migrasjon fra det globale sør som et presserende fenomen og en potensiell fare for vesten, er det grunn til å stille spørsmål. Skyldes det et mangelfullt studium av vår egen historie, eller trives vi altfor godt i vår kollektive uvitenhet?

kanskje er det ikke middelhavskrisen som er vår tids største dilemma. Det kan være vår manglende evne til å trekke paralleller mellom vår tids folkevandring og global migrasjonshistorie.

Vår tids største dilemma

Nicole Rafiki

Gjesteredaktør

– magasinet som krysser grenser –

Nr 3 - September 201537. årgang

mariboesgate 8, 0183 oslowww.samora.no

samora@samora.no

redaksjonenSelma benmalek, mohamed abdi,

ellen Stokland, even tømteog endre Dalen (redaksjonssekretær)

GjesteredaktørNicole Rafiki

redaksjonsrådmari k. linløkken, turid Heiberg, S. ananthakrishnan, inger aguilar

& ashley Shiri

Ansvarlig redaktørkhalid Salimi

Abonnement (4 nr pr år):

kr 150 for enkeltpersonerkr 250 for institusjoner

bankkonto: 5005.06.28245iSSn 0801 - 6992

trykk: pj trykk / postklart

Samora er en partipolitisk uavhengig, ikke-religiøs og økonomisk

frittstående publikasjon.

Samora utgis med støtte fra Kulturrådet

Skribentene er selv ansvarlig for innholdet i Samora artikler. Samora

arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som

mener å ha blitt urettmessig omtalt, kan henvende seg til redaksjonen eller

pressens faglige Utvalg.

pfU er et klageorgan oppnevnt av norsk presseforbund som behandler

presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt 17, 0101 Oslo

Bilde på topp: Den klassiske «hvilken hånd vil du ha»-leken: Bildet av en dansk politimann og en liten syrisk pike på motorveien. Foto: Michael Drost-Hansen / Jyllands-Posten

Bilde til høyre: — Vi må hjelpe dem der de er. Og nå er de her, sa Jan Vardøen i august etter at han hadde engasjert seg for å hjelpe til med gratis mat og toalettsaker til flyktningene ved Politiets utlendingsenhet på Tøyen. Etter initiativ fra blant andre Linn H. Landro og Mona Bentzen ble Mala Naveen og flere tusen andre frivillige engasjert. Over hele landet har folket engasjert seg i solidaritet med flyktningene gjennom Facebookgruppa Refugees Welcome To Norway. Øistein Norum Monsen / Dagbladet

Forsidebilder:Bilde til venstre: Flyktninger i kø for å få mat i Yarmouk i Syria. Foto: UNRWA Archive

Bakgrunnsbilde: En side dedikert til gatekunstneren Banksy gjorde dette bildet kjent da det ble postet på Facebook.

En side dedikert til gatekunstneren Banksy gjorde dette bildet kjent da det ble postet på Facebook.

4 SEPTEMBER 2015

eveN tømte

dissonans

er flyktningkrisa den nye normalen? Den har i hvert fall vært gammelt nytt lenge. fns høykommissær for flyktninger og andre organisasjoner som har jobbet med flyktninger har advart om den pågående krisa i årevis; den største siden annen verdenskrig, utløst ikke bare av krigen i Syria, men av en perfekt storm av kriser og politiske nedsmeltinger. 59,5 millioner mennesker var på flukt i fjor. Cirka 20 millioner av disse var så «heldige» at de oppfyller kriteriene for formell flyktningstatus. over halvparten er barn.

Utviklingsland tar inn flestOffisiell ble flyktningkrisa likevel først da flyktnin-gene begynte å komme til Europa i større antall, enten levende eller døde, i vår og i sommer. Lenge var vi fornøyd med å betrakte den på armlengdes avstand og diskutere om vi ikke kunne klemme enda en halv million til inn i overfylte og skakkjørte libanon, for det var jo så billig. FNs høykom-missær for flyktninger anslår at utviklings-land tar imot over 86 prosent av verdens flyktninger, sammenliknet med 70 prosent for ti år siden.

Ser man på hvor flyktningene kommer fra, er det samtidig lett å se at «flyktningkrisa» langt på vei er blant de bitre fruktene av avgjørelser tatt i europeiske og amerikan-ske regjeringskontorer: okkupasjonen av afghanistan, invasjonen av irak, Game of thrones med autoritære ledere i Midtøsten. Det går jo an å håpe at vi lærer av dette og avstår fra liknende blundere i fremtiden (men ville du satset pengene dine på at det skjer?).

underliggende trenderDet er imidlertid også andre, underliggende trender

som bidrar til at flere mennesker er på flukt nå enn noen gang tidligere i min levetid. alexander betts, professor ved universitetet i oxford, nevner to i the Guardian:

For det første flytter mennesker lettere på seg enn før. Det er en del av den mangslungne utviklingen vi kaller «globalisering».

Flere enn før har de ressursene som skal til for å flytte seg over lengre avstander. Flyktninger er ikke nødvendigvis radmagre stakkarer som går halvnakne over grensen til fots. De kan flykte fra veletablerte tilværelser og ha både penger, utdanning og — sjokk og vantro — smarttelefoner. Det er lettere å orientere seg om hvor man kan dra, og lettere å komme seg dit,

selv om stater innbiller seg at de kan kontrollere det.

for det andre ser vi stadig nye, svake og ustabile stater, altså stater som ofte ikke er i stand til å håndheve sin egen myndighet eller utøve sine oppgaver, eller som har mistet kontrollen, som Sør-Sudan, Somalia, Den sen-tralafrikanske republikk, Syria og afghanistan.

klimaendringerDette har i noen tilfeller med vestlige lands utenrik-spolitiske eventyr å gjøre, men ikke bare. Det handler også om klimaendringer. En studie i Proceedings of the National Academy of Sciences fant at fem år med tørke bidro til utbruddet av borgerkrigen i Syria i 2011 (blant annet ved å presse flere inn fra lands-bygda til byene og presse opp matprisene, noe som førte til økt sosial uro).

Andre studier har pekt på sammenhengen mellom temperaturstigning og borgerkriger i afrika sør for

Velkommen til den nye normalen

Derfor trenger vi en ny flyktningpolitikk. Men å sette dagens politiske rammeverk på spill, er en risikabel øvelse.

«Fortellingen om hvordan elitene tvinger gjennom masseinnvandring mot folkets vilje har vi hørt så mange ganger at vi etterhvert begynte å tro på den selv.»

Flyktningkrisa i Europa er fruktene av et jord-monn sådd med globalisering, klimaendringer og mange års utenrikspolitiske eventyr.

5SEPTEMBER 2015

Sahara og hvordan klimaendringer bidro til å drive opp matprisene i Egypt, hvilket bidro til å utløse den arabiske våren. Mye tyder på at vi kommer til å se mer av dette. Ambisjonen om å begrense klimaendringene til under to grader likner i dag mer på en vakker drøm enn et realistisk politisk mål.

er dagens krise morgendagens normalsituasjon? Det virker i hvert fall ikke urimelig å anta at vi i fremtiden ikke bare kommer til å se store forflytninger av mennesker, men forflytninger som skyldes mer sam-mensatte årsaker enn dagens institusjoner er laget for å håndtere. Flyktningkonvensjonen ble laget i tiden etter annen verdenskrig for å beskytte folk som flyktet fra krig og forfølgelse. I dag kan folk like gjerne flykte fra en kombinasjon av sosial uro, natur-katastrofer, ressursmangel og manglende framtids-utsikter, uten at behovet for beskyttelse trenger å være noe mindre av den grunn.

europas institusjoner dårlig rustet?Europas institusjoner virker dårlig rustet til å håndtere dette. I stedet for den koordinerte inter-nasjonale innsatsen en slik situasjon krever, har de europeiske landenes respons vært preget av ulike unilaterale «løsninger» som til dels har gått på tvers av internasjonale avtaler. men parallelt med alle ad

hoc-løsningene trenger vi å tenke på de overordnede politiske strukturene. Systemet, hva gjør vi med det?

Gyllen mulighet for menneskerfor dem av oss som er tilhengere av solidaritet med andre mennesker er ikke dette helt enkelt. På den ene siden kan de fleste være enige om at flyktning-institusjonene og -avtalene trenger å tilpasses dagens situasjon. fns utviklingsprogram er blant dem som har argumentert for at man må slutte med å se på forflytning av mennesker primært som en kostnad, men heller som en gyllen mulighet for mennesker til å forbedre sine liv. Bygg ned murene! På den an-nen side er det vanskelig å se for seg at for eksempel flyktningkonvensjonen i dagens politiske klima vil kunne bli endret uten at resultatet vil bli en drama-tisk dårligere deal for verdens flyktninger.

Samtidig kunne de færreste som lever av å mene noe om slike ting forutsi bølgen av solidaritet og sympati med flyktningene vi har sett i det siste. Fortellingen om hvordan elitene tvinger gjennom masseinnvan-dring mot folkets vilje har vi hørt så mange ganger at vi etterhvert begynte å tro på den selv. Man skal kanskje være forsiktig med å være for fatalistisk. S

Teltleir i Tarsus, som ligger mellom Adana og Mersin i Tyrkia. Her får flyktningene bo på fruktplantasje mot at de arbeider på plantasjen. Tvillingene Asmaa (i rødt) og Shaima Ojan, får ikke gå på skole, må sanke brensel og lete etter mat i søppelet. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen, BT / NTB Scanpix

6 SEPTEMBER 2015

nøden tar ikke ferie, og det kan heller ikke vi gjøre, sier Sir Bob Geldof, mannen som står bak live aid og band aid-konsertene. live Aid alene samlet inn 713 millioner kroner. Målet var å utrydde nøden i Afrika. Flere tiltak ble satt i gang, tusenvis av barn fikk gå på skole og mennesker ble hjulpet ut av fattigdom. men, nøden tar ikke ferie.

Den største nøden vi står overfor i dag er flyktning-krisen. Verdens nød kan ikke overlates til politikere.

Det er du og jeg som må reagere. Mens flere politik-ere prøver å fortelle verden hva det vil koste samfun-net hvis vi tar imot flyktninger fra Syria, viser vanlige menneskers engasjement at den eneste kalkylen som skal brukes for å forklare denne katastrofen er kalky-ler av empati og medmenneskelighet. kalkyler som beskriver økonomiske tap eller økonomiske kost-nader beskriver først og fremst vår egen mislykkethet som medmenneske.

nøden tar ikke ferie! Landet som har trukket gullkortet skal ta imot 8000 flyktninger fra Syria. Et latterlig lite antall. Det forteller om landets menneskesyn, og evne til å se lønnsomheten i å ta imot flyktninger, mennesker fra andre kulturer og anerkjenne dem som ressurser, sa Sir Bob Geldof i sin takketale da han 16.september mottok Erik Byes minnepris.

loveleeN Rihel BReNNa

Refleksjon

7SEPTEMBER 2015

jeg lytter til Geldof og ønsker at alle politikere, hele norge og europa, hadde hørt denne talen. jeg skulle ønske de hadde hørt hans refleksjoner rundt hvorfor innvandring og flyktninger er viktige for Norge og Europa. Om det å møte innvandrere og flyktninger som ressurspersoner og samarbeidspartnere som skal ta ansvar for de demografiske utfordringene vi står overfor i Skandinavia. Eldrebølgen som krever flere hender og hjerter i fremtiden. Om kunnskapen og kompetansen de bringer med seg om asia og de ara-biske landene, om asiatiske kulturer, om muslimske land, språkkompetanse og faglig kompetanse, og ikke minst; en annen arbeidskultur og sult som vi trenger for å overleve i fremtiden.

Innvandrere og flyktninger er ikke bare hjelpetrengende, de er viktige hjelpere, både for vår økonomiske vekst og for å levere tjenester som velferdssamfunnet trenger. Geldof kan fortelle at da england i 1972 tok imot 55 000 asiatiske afri-kanere, betydde ikke det undergangen for engelsk kultur, landet ble heller ikke økonomisk ruinert på grunn av flyktningene. De er blant de mest velstående personene i England i dag, både når det gjelder økonomiske ressurser, utdannelsesnivå og viktige posisjoner.

– Vi må ikke la oss skremme av terror og nød, vi må ikke la elendigheten vinne. Vi må møte mennesker i nød med varme, og samtidig sammen bekjempe ter-roren og sulten, sa Geldof.

Skal Norge fortsette å være verdens rikeste land og verdens beste land å bo i, må det anerkjenne mang-fold og innvandring som en ressurs. Sitatet er ikke fra Bob Geldof, men fra statssekretær Paul Chaffey, på

lanseringen av VS-Humentor, Seema og Virkes mentorpro-gram i mai i år.

nøden tar ikke ferie, og hu-manitære menneskerettigheter gjelder også for flyktninger fra Syria. Det er mennesker med rettigheter – da skal det ikke settes opp gjerder, og føres en strengere innvandringspolitikk. Det er ikke 8 000 flyktninger som kommer til de ulike kom-munene. i det øyeblikket de har fått tildelt en kommune, er det en ny innbygger som har flyttet

inn i kommunen. Det er ikke 8000 flykninger, men 8000 enkeltindivider, med hver sin personlighet, livsreise, drømmer og evner. S

«Da England i 1972 tok imot 55 000 asiatiske afrikanere, betydde ikke det undergangen for engelsk kultur, landet ble heller ikke økonomisk ruinert på grunn av flyktningene. De er blant de mest velstående personene i England i dag (...)»

Illustrasjon: Sureyya Aydin

8 SEPTEMBER 2015

nita kapoor er oppvokst i india, men kom til Norge som 11-åring for snart 50 år siden. Hun har flyttet glasstak og infiltrert norsk ledelseskultur med likestillende perspektiver og aksept for mangfold. Hun ble det første svarte medlem av en norsk regjering i 1996, og var med og startet den antirasistiske bevegelsen i Norge på slutten av 1970-tallet. Den gangen var hun også med

og startet det som skulle bli Samora. Vi møter henne over en lettere lunsj på ærverdige Olympen – Lompa blant kjennere – i Oslos flerkulturelle hovedgate på Grønland. Der delte hun noen tanker om makt, likev-erd, det globale sør og bærekraftig utvikling. Hun er ikke ute etter å provosere, men utfordrer vår måte å tenke på, kler av oss vårt selvbilde, så vi kan se verden i et annet perspektiv og skape reelt likeverd.

nita kapoor om vår verdensanskuelse:

– Glem den barmhjertige samaritan

elleN StoklaNd

– Det er noe provoserende ved tanken om likeverd mellom mennesker fra land i sør og nord. Det truer vårt selvbilde som velgjøreren fra nord som skal redde fattige ofre i sør.

– Flyktningene som står på vår dørstokk i dag, kan være morgendagens innovatører og entreprenører, mener Nita Kapoor. På bildet ses familien Raeed som er på vei til å ta toget til Stockholm fra Malmø sentalstasjon. Foto: OLA TORKELSSON / TT / NTB Scanpix

9SEPTEMBER 2015

– egentlig burde det være provoserende enkelt. men det er ikke gjort over natten å frata de rike landene i nord definisjonsmakt og fordommer, sier hun.

Om definisjonsmaktSom direktør for Fredskorpset de siste seks årene har hun vendt blikket langt utover norges grenser – og hjem igjen – og slår fast at vi har like mye å lære av landene i sør, som de måtte ha å lære av oss. En selvfølgelighet hun beklager at landene i nord i liten grad evner å ta innover seg – annet enn kanskje i politisk korrekte festtaler.

– Vi i nord har forbeholdt oss definisjonsmakten og måler alle andre ut fra vår egen snevre målestokk. Ikke bare definerer vi hva som er rett og galt, men også hva som er positivt og negativt, hva som er utvikling og hva som ikke er det, hva som er vellykket eller mislykket. «Vi» skal utvikle «dem», vi bestem-mer hva som er problemet og hvem som har det, hva som er løsninger og hvordan gjennomføre dem. og trer dette nedover hodene på folk i andre deler av verden.

Gjennom sitt arbeid for fredskorpset har kapoor gjenkjent menneskelighet og menneskelig drivkraft i alle landene hun har besøkt. Det er det samme over alt, mennesker er pådrivere for endring av sine sam-funn, unge som eldre skaper utvikling. De trenger ikke noe diktat, de trenger gode rammebetingelser.

– i norge har vi en forestilling om at dugnad og frivillighet er noe av det typisk og unikt norske. og det er vi veldig stolte av – med god grunn, for frivilligheten er del av det gode limet i våre samfunn. Men det er en myte at dugnad er noe særegent for norge. Over hele verden står folk på som bare det, helt gratis. De er delaktige og skaper endring hele tiden. men her i norge putter vi dugnad inn i boksen, og definerer en helt bestemt og snever måte å være aktiv

eller frivillig på. Vi beskylder innvandrere for ikke å være engasjerte fordi de ikke deltar på dugnad i borettslaget. men de er jo for eksempel veldig aktive i trossamfunn, tar vare på sine eldre og stiller opp – både for hverandre og for det norske samfunnet – på mange ulike måter.

om problemerOgså flyktningkrisen har utløst en enorm dugnads-ånd – som vi kaller det i Norge – hvor både etnisk norske og minoriteter bidrar og ønsker å hjelpe. Men

det samme har skjedd over alt hvor flyktningene har kommet. I Norge kaller vi det «dugnad», andre steder kan det kalles med andre navn og gjøres på annerledes måter. Det er kanskje typisk norsk å være god, men det er jammen typisk alle andre steder også.

– Når vi i nord påtar oss å løse problemer for mennesker som er marginaliserte, så har vi definert dem som et problem. Men hvilket samfunn har ikke problemer? mennesker er ikke problemer, de er ressurser med evne til å finne løs-

«Vi er så låst fast i våre forestillinger at vi ikke klarer å se hvem andre er.»

– Vi i nord har forbeholdt oss definisjonsmakten og måler alle andre ut fra vår egen snevre målestokk, sier Nita Kapoor. Foto: Ellen Stokland.

nita kapoor

Født i India, flyttet til Norge i 1967.1979 med og startet magasinet immigranten, senere Samora.1996-97 politisk rådgiver i Jagland-regjeringen. Norges første regjeringsmedlem med minoritetsbakgrunn.2004-09 kultursjef i nrk2009 direktør for fredskorpset

fredskorpset

Etablert i 1963, inngår i den statlige utviklingspolitikken under Utenriksdepartementet. Gir støtte til utveksling mellom land i det globale sør og norge, samt mellom ut-viklingsland. Rundt 8500 fredskorpsere har vært på utveksling siden starten, øvre aldersgrense er 35 år. Målet er gjensidig læring og utvikling i virksomheter og lokalsamfunn. nita kapoor har vært direktør for fredskorpset siden 2009.les mer: www.fredskorpset.no

10 SEPTEMBER 2015

ninger på sine egne utfordringer. Dersom de, vel og merke, ikke fratas muligheten.

Nita Kapoor mener vi må bli flinkere til å lytte og stille kritiske spørsmål til vårt eget selvbilde og hvor-dan det påvirker våre oppfatninger av andre. Av og til har kanskje andre rett, i hvert fall på egne vegne.

– Kanskje vår rolle burde være å lytte. Kanskje burde vi sammen spørre oss hva som er problemer, hva som er løsninger og sammen skape utvikling. men vi klarer det ikke. Vi har pengemakt, forbeholder oss definisjonsmakt og tillater oss å kommandere løsninger som tres nedover hodene på andre folk. Det er ikke bærekraftig, det marginaliserer, fremmedgjør og skaper nye problemer.

Utfordringen mener kapoor er at vi er fanget i til dels usynlige maktstrukturer som forvrenger hvordan vi ser og oppfatter verden. Hun mener vi trenger å analysere vårt eget selvbilde, våre holdninger og verdier, og hvordan vi – og mediene – projiserer dette på andre mennesker, uten hensyn til hvem de er, hvor de kommer fra, hva de tror på.

– resultatet er en forvrengt an-skuelse av en verden som er skjev i utgangspunktet. Dermed kommer fordommer, stereotypier, stakkarslig-gjøring, fiendebilder og nye prob-lemer. Vi er så låst fast i våre fores-tillinger at vi ikke klarer å se hvem andre er. Vi ser ikke hvilke behov hun har, hvilke erfaringer og verdier som ligger til grunn for hans reaksjoner. og vi ser ikke drivkraften for endring og utvikling som finnes i alle men-nesker i hele verden.

om kjønnsmaktSom antirasistisk aktivist på 1980-tallet, ble Nita kapoor formet av et miljø som utfordret verdens-bildet og maktstrukturene. Unge studenter fra land i sør som skulle gjøre norge til et bedre sted for alle, og som så på mennesker som ressurser og endrings-agenter. Det satte kapoors personlige erfaringer med motstand inn i en større samfunnskontekst. Det vek-ket en bevissthet og forståelse for at det går an å gjøre noe, en vilje og et ønske om å gjøre det sammen med andre mennesker, og en sterk bevissthet om at hun ikke ville være et offer.

– Det ble også kimen til min karriere innen ledelse. først ledelse av meg selv gjennom endring sammen med andre, deretter ledelse av andre. Det antirasis-tiske perspektivet har jeg hatt med meg hele veien og jeg har prøvd å ikke la mennesker eller systemer stå i veien.

På spørsmål om hun mener det fortsatt finnes glasstak, sier kapoor: – av og til føles det som det er blitt til plexiglass. enda mindre synlig og enda mer ugjennomtrengelig. For makt utøves fra mange flere

arenaer og annerledes nå enn for 50 år siden. Kjønns-makt har fått nye dimensjoner og flere maktinstru-menter. I essens har ikke synet på kvinner eller kvin-ners posisjon endret seg, det er det makten som har gjort. makt utøves ikke lenger bare gjennom penger og politikk. teknologi er viktigere enn noensinne. og teknologiens verden er dominert av menn. nettverk og allianser har skiftet karakter, og vi lar oss dupere av at flere kvinner er synlige på de tradisjonelle makt-arenaene. men i et stadig mer tilsynelatende likestilt samfunn, er det fremdeles slik at vi krever at enkelte må vise mer dugelighet enn andre.

om likeverdi fredskorpset, hvor nita kapoor er leder, er minoriteter og antirasistisk perspektiv en selvfølge, men det handler også vel så mye om sørperspektiv. Det vil si at perspektiver fra den delen av verden som har vært marginalisert og undertrykket er en inte-grert del av virksomheten.

– Vi jobber med en global verden, gjennom like-verdige partnerskap. Det er ikke oss og dem, men vi. fredskorpset bidrar til positiv endring ved at folk kommer sammen på tvers av land og verdensdeler.

De bytter arbeidsplass en periode, lever i hverandres samfunn, utvikler seg, byr på seg selv, lærer, bidrar. Og så kommer de tilbake som endring-sagenter. Ut-vekslingen har endret deres liv – og det er meningen – det har endret hvordan de ser på seg selv og hvordan de ser på verden.

for nita kapoor selv har jobben i Fredskorpset vært «å komme hjem», fordi organisasjonen drives etter og

forsøker å realisere idealene om gjensidighet og likeverd. Hun mener at alle vet at dette er den rette modellen for fremtiden, ikke minst innen den såkalte bistandsbransjen. Men det kan være både truende og provoserende.

om bistand– Bistandsbransjen er fundert på mye godt, som medmenneskelighet og ønske og vilje om å bidra til en bedre verden. men dessverre er mye fremdeles basert på en relasjon mellom giver og mottaker, et oss og dem, ovenfra-ned, et forhold basert på velde-dighet fra det rike nord. Vi overfører våre verdier og selvforherligende holdninger om at de andre trenger vår gavebistand. Igjen, det er de som sliter, mens vi har svarene. Definisjonsmakten er forbeholdt den ene siden, og her er det elendighetsbeskrivelsene som dominerer og former vårt bilde av de andre. Bistand og utviklingspolitikk er blitt en kvote for god samvit-tighet snarere enn en investering.

– Vi må slutte å tro at Norge både kan definere problemene og utforme løsningene for milliarder av mennesker. i dag trenger vi sør mer enn sør trenger oss. De vil ikke ha våre penger. Men vi har ikke tatt det innover oss, vi ser ikke at vi har mye å lære av

«Bistand og utviklingspolitikk er blitt en kvote for god samvittighet snarere enn en investering.»

11SEPTEMBER 2015

andre for å skape felles løsninger og et bedre Norge, en bedre verden.

Også derfor oppfattes de store flyktningstrømmene som nå kommer utelukkende som en krise, som problemer. Vi tror de kommer til å ødelegge våre samfunn, muligheten for berikelse og utvikling utelukkes. Det er ikke et syn nita kapoor deler.

– Flyktningene som står på vår dør-stokk i dag, kan være morgendagens innovatører og entreprenører. tenk om vi kunne omtale og behandle dem som mennesker som kan tilføre vårt samfunn sårt tiltrengt kunnskap og kompetanse? Å møte mennesker med inkludering og medansvar er adskillig mer konstruktivt enn med frykt eller medlidenhet.

Fredskorpsets mangeårige erfaring med likever-dige partnerskap og utveksling mellom nord og sør har vist seg overveldende lite konfliktfylt. De bistår hverandre i å realisere partenes egeninteresser og oppnå felles gevinster.

– Vi må tenke annerledes om bistand, det må være en måte å berike oss selv på. Ikke ved å utnytte verdens fattige, men ved å se verdien av kompetanse fra og om land i det globale sør. Vi må bevege oss fra bistand og over til reelt utviklingssamarbeid. Ut-vikling dreier seg ikke om å hjelpe noen «der ute»,

men at vi faktisk skal utvikle oss selv.

Verden står overfor store utfordring-er – sosialt, økonomisk, miljømes-sig – og vi selv står midt oppi disse. Utfordringene kan vi bare møte i fellesskap, ved å dele kunnskap over landegrenser, gjennom internas-jonalt samarbeid, partnerskap og samhandling på tvers av sektorer, kulturer, forskjeller og skillelinjer.

– men likeverdige relasjoner forutsetter at vi kaster vårt selvbilde som herrefolket og barmhjertige samaritaner fra nord på den historiske skraphaugen, fastslår Nita Kapoor. S

– Bistandsbransjen er fundert på mye godt, som medmenneskelighet og ønske og vilje om å bidra til en bedre verden. Men dessverre er mye fremdeles basert på en relasjon mellom giver og mottaker, et oss og dem, ovenfra-ned, et forhold basert på veldedighet fra det rike nord, sier Nita Kapoor. Foto: Ellen Stokland

«Å møte mennesker med inkludering og medansvar er adskillig mer konstruktivt enn med frykt eller medlidenhet.»

12 SEPTEMBER 2015

norges delegasjon, ledet av barne-, likestill-ings- og inkluderingsminister Solveig Horne, fikk både positive tilbakemeldinger og pep-per. blant de positive grep som ble trukket fram, var handlingsplanen Vi trenger kompetansen til innvan-drere, om integrering på arbeidsmarkedet, og regjer-ingens handlingsplaner mot tvangsekteskap, kjønns-lemlestelse og alvorlig begrensning av unges frihet, samt handlingsplan mot antisemittisme. Dessuten ga komitéformannen ministeren plusskarakter for at delegasjonen besto av mer enn 50% kvinner, noe som visstnok var svært sjeldent. Den alternative rap-porten, utarbeidet av 18 organisasjoner og koordinert av Antirasistisk Senter, ble også berømmet.

Regjeringens plan om å innføre økt botidskrav for permanent oppholdstillatelse, fra 3 til 5 år, ble kritisert. Dette bes vurdert på nytt, da det kan føre til at kvinner blir bundet i voldelige parforhold fordi de mangler selvstendig oppholdsgrunnlag. Videre oppfordres regjeringen til å gi hjelp og beskyttelse til ofre for menneskehandel, uavhengig av oppholds-status, og gi oppholdstillatelse der dette er nødvendig.De gir også oppfordring om å styrke arbeidet for å bekjempe menneskehandel, samt sikre helsetjeneste til ofre for menneskehandel uavhengig av opphold-sstatus.

etterlyser oppfølging av kunnskapSelv om komitéen ser det som positivt at stats-

ministeren har kommet med en unnskyldning overfor norske romani/reisende for diskriminering og brutal assimileringspolitikk over mer enn hundre år, etter-lyser komitéen oppfølging av kunnskapen nedfelt i utredningen Assimilering og motstand. Norsk poli-tikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag, som kom ut på forsommeren i år. Komitéen anbefaler staten å føre en politikk for å bekjempe holdninger og hatytringer, diskriminering på bolig- og arbeids-marked, og diskriminering innen helsestell og skole-vesen. Dette gjelder både romani/reisende og rom.

ministeren utfordres på hatefulle ytringer:Hatytringer og hatkriminalitet ble tatt opp av flere av komitémedlemmene, og medlem Gün Kut, som også sitter i Europarådets komité mot rasisme, var ikke fornøyd med delegasjonens svar, som han mente var preget av at «vi hører hva dere sier, men vi fortsetter å gjøre det vi gjør». Når det gjelder rasisme i politisk diskurs, har jeg ikke hørt noe om dette fra delegas-

Arbeidsgruppa som utarbeidet alternativ rapport til rasediskriminerings-komitéen var representert i Genève ved, fra venstre: Maria Wasvik, Antira-sistisk Senter, Lone Johansen, Krisesentersekretariatet, Susanne Demou Øvergaard, Skeiv Verden, Rune Berglund Steen (bak), Antirasistisk Senter, Ervin Kohn, Det mosaiske Trossamfund, Mari K. Linløkken, Antirasistisk Senter, Anita Rathore, OMOD og Fakhra Salimi, MiRA-Senteret.

fn ber norge skjerpe segHva gjør norske myndigheter for å motarbeide rasistiske og fremmedfiendtlige ytringer i media? Markerer de standpunkt mot slike holdninger selv? Norges innsats for å følge opp Rasediskriminerings-konvensjonen i norsk rett og politikk var nylig oppe til høring i FNs rasediskrimi-neringskomité. Det ble stilt inngående spørsmål – ikke minst angående hva hatytringer og hatkriminalitet angår.

maRi k. liNløkkeN

«Når rasisme forekommer i politiske diskurser er dette et alvorlig problem, og alvorlige mottiltak må til. Hvilke tiltak planlegger dere, og vær venn-lig å ikke bare liste opp elementer i demokrati og demokratiske rettigheter. Vi kjenner disse. Det vi snakker om her, er å bekjempe rasisme.»

13SEPTEMBER 2015

FNs rasediskrimineringskomité behandlet i august Norges rapport over hvordan staten Norge følger opp forpliktelsene i Rasediskrimineringskonvensjonen.

jonen. Når rasisme forekommer i politiske diskurser er dette et alvorlig problem, og alvorlige mottiltak må til. Hvilke tiltak planlegger dere, og vær vennlig å ikke bare liste opp elementer i demokrati og demokratiske rettigheter. Vi kjenner disse. Det vi snakker om her, er å bekjempe rasisme. Kut etterlyste deretter informasjon om hva regjeringen gjør mot dette.Hvilke mottiltak planlegger regjeringen for å bekjempe dette?

tatt på sengabarne-, likestillings- og inkluderingsministeren ble tatt på senga av Kuts direkte spørsmål, og ba om time-out, før hun kom tilbake med følgende svar: – Vi, den norske regjering, sivilsamfunnet og komi-téen har samme mål. Å bekjempe rasisme og diskrim-inering er viktig arbeid for regjeringen, men vi kan ha ulikt syn når det gjelder aktiviteter. Jeg representerer her den norske regjering, og fremmer vår politikk. Jeg vil ikke kommentere på enkeltsaker. Målet vårt er å skape et mer likestilt og rettferdig samfunn for alle.

komitéen konkluderer i sine avsluttende bemerk-ninger med at de er bekymret over det økte omfanget av hatefull og fremmedfiendtlig diskurs som «bidrar til å fyre opp under rasehat, intoleranse, stereoty-pier, fordommer og stigmatiser-ing av grupper som etnisk og nasjonale minoriteter og urfolk, ikke-vestlige innvandrere, rom og asylsøkere». De etterlyser at artikkel 135a i straffeloven brukes effektivt og formålstjenlig for å forebygge, beskytte mot og straffeforfølge hatytringer.

en langsiktig strategi for bekjempelse av hatefulle ytringer etterlyses. Regjeringen oppfordres til å dis-tansere seg fra rasistisk hatprat og fremmedfiendtlig diskurs fra visse politikere og media, og politikere og mediafolk oppfordres til selv å sikre at deres offentlige uttalelser ikke bidrar til økt intoleranse,

stigmatisering og oppfordring til hat. De oppfordrer videre til å gjennomføre besvissthetskampanjer mot hatytringer.

Klarere definisjon av og nasjonal standard for registrering av hatkrim komitéen vises til oslo-politiets gode arbeid, og oppfordrer til klarere definisjon av hatkriminal-itet, og utvikling av et nasjonalt registreringssystem med felles standarder og retningslinjer for registrering. De oppfordrer også til at hatkrim straffeforfølges, at ber om statistikk over klager,

etterforskning, domfellelser og straff for hatkrimhan-dlinger, samt at politi og domstoler trenes i hvordan hatkriminalitet skal møtes.

Og skal vi ta likeministeren på ordet, så bør vi håpe på handling. S

fakta:• FNs konvensjon mot rasediskriminering ble vedtatt 21. desember 1965, trådte i kraft 4. januar 1969, og ble ratifisert av Norge den 6. august 1970.

• Land som skriver under på Rasediskrimineringskonven-sjonen må avskaffe all forskjellsbehandling på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller etnisk opprinnelse.

• Når en stat har skrevet under på konvensjonen, forplik-ter den seg til å følge opp konvensjonens bestemmelser i lovgivning og politikk, og skal levere periodiske rapporter annet hvert år. I praksis leveres det en dobbeltrapport hvert fjerde år.

• Komitéen for avskaffelse av alle former for rasediskrim-inering består av uavhengige eksperter som utnevnes i egen kapasitet, og overvåker at konvensjonens bestem-melser følges opp og overholdes. De oppsummerer høringen i en avsluttende bemerkning (Concluding observations).

«Komitémedlemmet etter-lyste informasjon om hva regjeringen gjør mot rasisme, spesielt når dette kommer i offentlig diskurs.»

14 SEPTEMBER 2015

flere flerkulturelle, kvinnelige samfunnsdebat-tanter blir truet til taushet av hatkriminelle, ifølge likestilling og diskrimineringsombudets (lDo) rapport om hatytringer og -vold. og selv om de anmelder truslene til politiet, blir de fleste sakene henlagt. Ingjerd Hansen, seniorrådgiver i strategisk stab ved oslo politidistrikt, forteller om hvordan man kan bekjempe hatkriminaliteten.

Hvor prioriterte er trusler som flerkulturelle kvinnelige samfunnsdebattanter anmelder til politiet?

– Hvis de blir truet eller får sjikanerende SMS’er eller opplever en straffbar handling på grunn av religion eller etnisitet, så er det hatkriminalitet. Men hvis det går generelt på kjønn, som for eksempel «du er en hore og fortjener ikke å leve», så må du stille spørsmålet til Stortinget om hvorfor ikke ytringer rettet mot kjønn faller inn under hatkriminalitet. Det betyr likevel ikke at disse sakene ikke blir tatt på al-vor. oslo politidistrikt har mange tusen trusselsaker hvert år, sånn at vi har mange folk som jobber med trusselvurderinger og resultattrusselvurderinger, sier hun.

Henleggelseroslo politidistrikt har vært i kontakt med samfunns-debattantene amal aden og florence aryanik som har vært utsatt for hatkriminalitet.

– Det er ikke slik at de ikke blir tatt på alvor. Når anmeldelse av trusler ender med henleggelser, så er det flere grunner til det. Henleggelser av saker betyr ikke at politiet ikke har jobbet med dem. Det kan godt være at vi har etterforsket lenge og grundig, men at det enten står ord mot ord, eller at det er umulig å finne gjerningspersonen, og at det er årsaken til henleggelser, forteller Hansen.

Hva gjør politiet med slike anmeldelser?– Det kommer an på, i Oslo så prioriterer vi alle

sakene som omhandler hatkrim. Det vil si at når slike kommer inn, så henlegges de ikke uten grundig etterforskning. Vi har en egen hatkrimgruppe på Manglerud, som er spesialtrent til å ta hånd om disse

Hvordan bekjempe hatkrim?Politiet startet en egen hatkrimgruppe for å kjempe mot hatkriminalitet, men likevel blir de fleste sakene henlagt.

NoShiN SaghiR

Ingjerd Hansen, seniorrådgiver på strategisk stab ved Oslo politidistrikt, forteller om hvordan man kan bekjempe hatkriminaliteten.

15SEPTEMBER 2015

sakene og de har fått grundig opplæring. Så disse sakene er veldig prioritert. men norsk lovgivning mot hatkriminalitet avgrenses til kriminelle handlinger på bakgrunn av etnisitet, religion, funksjonshemming

«Henleggelser av saker betyr ikke at politiet ikke har jobbet med det. »

Foto: Jørn-Kr. Jørgensen

16 SEPTEMBER 2015

eller seksuell orientering. Standinger motivert av at du er kvinne eller at du er politisk aktiv, det faller ikke under hatkriminalitetslovgivningen. og der er det jo flere som har tatt til orde for at kjønn og poli-tisk grunnsyn bør inn i lovgivningen. men foreløpig definerer ikke lovgiverne, altså Stortinget, dette som hatkriminalitet, sier hun.

– Det kan være mange andre grunner til at en sak har blitt henlagt, for eksempel hvis en sak blir anmeldt veldig lang tid etter at det har skjedd og vi dermed ikke kan spore det som ble sagt eller sendt som tekst-melding, understreker hun.

HatkrimgruppenHva bør politiet gjøre for at flere som truer blir straffet?

– Vi har tatt grep om det i Oslo ved å opprette hat-krimgruppen, og vi kjører flere saker for retten nå. Vi vil gjerne at flere skal anmelde, og håper at vi får en økning på antall anmeldelser. Vi har tett samarbeid med mange frivillige organisasjoner, vi forteller om arbeidet vi gjør, og prøver å være ute i media sånn at folk blir kjent med at de kan anmel-de og at disse sakene blir prioritert, sier Hansen.

Hva må politiet gjøre for at kvinnelige, flerkulturelle samfunnsdebattanter får deltatt aktivt i samfunnsde-batten?

– Vi gjør mye allerede. Hvis noen er usikre i forhold til å delta på et arrangement, så er det veldig ofte at vi foretar såkalte trusselvurderinger i forkant av disse arrangementene. Veldig ofte så er vi også tilstede på arrangementene, enten i sivil eller i uniform.

ofte kan man etter en trusselvurdering berolige med at her er det helt trygt for deg å delta. Men så er det det ubehaget mange føler etter at de har delt noe på Facebook eller twitter, og får massive motargumenter som respons på disse. Hvis det er straffbare forhold, så må de anmelde det, og gjerne så fort som overho-det mulig. Jo raskere vi får anmeldelsen, jo lettere er det for oss å spore hvem det er som har sendt SMS‘en eller lagt ut denne meldingen på Facebook. Vi opp-fordrer veldig sterkt til anmeldelse av det som kan regnes som straffbare handlinger, sier hun.

– Så må det sies, at det jo også er veldig mange opplevde krenkelser som faller utenfor straffesporet. Hvis jeg sier noe i en offentlig debatt og så får femten tilsvar som sier at jeg aldri burde ha fått lov til å komme til Norge, sånne som jeg bør bare holde kjeft så er jo ikke det straffbart. Men det oppleves som for-ferdelig vanskelig. Og derfor er det så viktig det LDO gjør i sin rapport om hatkriminalitet; de ser både på de hatefulle ytringene er straffbare, og de som ikke er det.

I tillegg så kommer politiet med flere forslag til hva man må gjøre, også i forhold til de hatefulle ytringene som ikke er straffbare. Dette fordi vi ser er at det faktisk er mange av krenkelsen som ikke faller under straffeloven, men som likevel oppleves som veldig skremmende, forteller hun.

straffelovenHansen mener at mange ikke kjenner straffeloven.

– Hvis du har blitt skremt, så er det en paragraf som handler om skremmende, plagsom atferd. og hvis du tenker at det kanskje ikke er noe å anmelde, men du likevel er redd, så synes jeg at en skal ta kontakt med politiet, så skal vi heller se på om det er straffbart eller ikke.

Jeg tror at det er mange som nå ikke tar kontakt med politiet, fordi de tenker at dette bør de kanskje tåle, men det kan absolutt være brudd på en lovparagraf. Så vårt råd er at hvis du er i tvil, så kontakt oss så kan du uansett få en samtale, for det er ikke godt å gå rundt og være redd. Og ved å snakke med oss og få forklart hva du opplever og få en samtale med politiet

kan uansett være bra.

Hatkrimgruppa i oslo ønsker at flest mulig skal anmelde dette, og vi er veldig tydelig på at vi prioriterer disse sakene, så mye at vi har laget en egen gruppe for det og har spesialtrening på det, påpeker hun.

Seniorrådgiveren forteller også om at de har et eget program som heter trygghetsguiden.

– Når man har vært utsatt for hatkriminalitet, kan en få tilbud om en egen trygg-hetsguide som tilbyr en trygghetssamtale. Det kan også bøte på redselen. Dette har vi hatt i cirka et år. Dette er et program som i sin opprinnelige form er utviklet primært i forhold til barn og unge under 18 år som utsettes for vold, men så har vi utvidet det slik at det også gjelder for fornærmede i hatkrimsaker, sier Hansen.

Hun forteller at hvis noen synes at det er vanskelig å gå til politiet, så kan de også kontakte frivillige organisasjoner. antirasistisk Senter har en link til rapporteringsskjema, og informasjon om hva man skal gjøre hvis man er utsatt for hatkrim, på sine nettsider. S

«– Når man har vært utsatt for hatkriminalitet kan en få tilbud om en egen trygghetsguide som kan gjennomføre en tryg-ghetssamtale med deg. »

17SEPTEMBER 2015

språk er makt. Og holdninger skaper hand-linger. Disse to setningene kan stå som en oppsummering av det bidraget afrikan Youth in norway (aYin) har gitt til den norske samfunns-debatten de siste to tiårene.

i begynnelsen av oktober feiret den pan-afrikanske foreningen sitt 20-årsjubileum, etter at AYIN ble startet i 1995 på et initiativ fra Amani Olubanjo Buntu (Baba Buntu). Og det har i disse årene vært noen av norges mest sentrale kulturnavn som har engasjert seg i foreningens språkbevisstgjøring, seminarer, leseringer og kulturgrupper:

Souldronningen Noora Noor. Soulmusikeren Sofian benzaim. melodi Grand prix-vinner Stella mwangi. Artisten Mira Craig, som skrev Norges vinnerlåt i

melodi Grand prix i 2008 og ble nummer 5 i den internasjonale finalen. Og den karibiskinspirerte dansegruppa tabanka Crew (Dancers With attitude), under ledelse av thomas talawa prestø. alle startet de sine suksessfulle karrierer i det fruktbare miljøet rundt aYin.

I det samme miljøet har man også kunnet finne Yousef Wolde-mariam fra madcon og Queendom med Haddy Nj’ie, Asta Busingye Lydersen, Monica ifejilika og Hannah kvam. jeg vet ikke hvorvidt lambertseter-Holmlia-duoen nico & Vinz – som har toppet american top 40 og spilt for obama - har vært aYin-medlemmer. men de vil neppe benekte tradisjonen de står i. Hva hadde moderne norsk kultur vært uten alle disse navnene? Også afrikan History Week i 2004 er et aYin-produkt.

dag heRBjøRNSRud

20/20-visjonenEn somalisk-norsk småbarnsmor skytes i magen av politimenn i Oslo. En 15-åring fra Guinea angripes av bussjåfør i Troms. 20 år etter oppstarten trengs Afrikan Youth in Norway (AYIN) mer enn noensinne.

Amani Buntu var en allsidig leder. Han fungerte også som produsent for unge talenter som Mira Craig.

18 SEPTEMBER 2015

Og skribenter som Nicole Rafiki er blant de som har nytt godt av det kreative miljøet, som fikk ny aktu-alitet etter at nynazister stakk ned og drepte 15 år gamle Benjamin Hermansen på åpen gate i januar 2001. skuddene på Grønlandmen alt dette arbeidet til tross: Det var i september 2015 at en kvinne og småbarnsmor ble skutt i magen av norsk politi på Grønland. 39-åringen skal ha hatt en mopp og en smørkniv i hånden og hennes mindre-årige datter var like i nærheten. Nå er den somalisk-ættede kvinnen tiltalt for drapsforsøk. i skrivende stund ligger hun i koma. Spesialenhet for politisaker vil kanskje bringe mer klarhet i hva som skjedde. men det som allerede er klart, er at denne kvinnen ble norges første beskutte person etter at norsk politi ble generelt bevæpnet fra høsten 2014.

Og tenkte ikke også du, da du hørte at politiet hadde skutt en kvinne i magen på Grønland, at dette da umulig kunne være en hvit, norsk kvinne? og har ikke vi da, i tilfelle, kommet til et stadium vi ikke bør være bekjent? I det minste hvis vi ønsker å si at vi er noe mer moralsk høyverdig enn i USa – hvor det skaper store protester når hvite politimenn skyter svarte menn i rullestol og afrikansk-amerikanske kvinner som stoppes for sertifikatkontroll?

Da jeg hørte om Grønland-skytingen, og før etnisitet ble oppgitt, gikk mine tanker til dette avisinnlegget fra buntu i 2006: «er det tilfeldig at det var en mann med nigeriansk bakgrunn som døde i trondheim? Ville dette skjedd dersom vedkommende var hvit? oppleves en svart mann som mer truende enn en hvit mann og blir oppførselen dermed annerledes?»

bytt ut «mann med nigeriansk bakgrunn» til «kvinne med somalisk bakgrunn» - har vi da kommet lenger i 2015 enn i 2006? buntu viser her til eugene obiora, som døde av kvelning etter at fire politifolk tok ulovlig halsgrep på ham. Politifolkene hadde vært an-meldt for vold 14 ganger tidligere, hvorav inkludert den gang det rammet vaskehjelpen Sophia baidoo fra Ghana i 1999. alle poli-timennene blir til slutt frikjent av det norske rettsapparatet for å ha gjort noe regelstridig. Det er nok en grunn til at mange i det soma-liske miljøet tviler på om det blir noen formell kritikk mot den, som skjøt 39-åringen i magen.

Parallellene til USA kan altså være, og kan bli, mer nærliggende enn vi liker å tenke på. Det er tross alt i norge norsk politi helt fram til høsten 2007 klassi-fiserte afrikanere flest som «negre» i det Sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret (SPS). Først etter obiora- og ali farah-sakene, og etter troms-politimester truls fyhns utspill om at «neger»-ordet var helt greit, at politidirektør ingelin killengreen, beordret en praksisendring. Som det sto i VG: «Siden

1970-tallet har neger vært politiets standardiserte signalement for mørkhudede afrikanere.» språkbevissthet på 90-talletmed slike holdninger overfor innbyggere i norge, er det da rart at det kan oppstå problematiske hand-linger også? Og med dét spørsmålet er vi inne på noe som synes å være selve utgangspunktet for Buntus

oppstart av AYIN på midten av 1990-tallet. for i det første registrerte medie-oppslaget, i Dagbladet 6. mars 1997, er da også tittelen: «Lei av å bli kalt ‘neger’». og buntu blir der intervjuet om den nye «Svartelista» han og aYin har laget. Dette var en liste som undertegnede ble inspirert av da jeg satt i språkkomiteen i Aftenposten i 1997, noe som lå til

grunn for våre nye språkråd. Som Buntu sa for snart 20 år siden: «Ubevisst ordbruk kan provosere fram vold.» Han synes dessverre å ha fått rett.

For det er som Rolv Mikkel Blakar påpekte i sin klas-siske bok fra 1970-tallet: «Språk er makt». Og makt gir rett. Dypt nede i reptilhjernen vet mennesket at man ikke trenger behandle en «neger» like godt som andre. Dét er i det minste hva jeg tenker her jeg sitter

De unge kvinnene som ble med i Afrikan Youth In Norway (AYIN) lærte å bli selvstendige, selvsikre og stå for egne meninger. Her med blant annet tidligere leder i A Youth In Norway Lamisi G. Blackman og Saynab Mikalsen som utgav biografien «Saynab. Min historie» i 2004.

«Bytt ut ‘mann med nige-riansk bakgrunn’ til ‘kvinne med somalisk bakgrunn’ - har vi da kommet lenger i 2015 enn i 2006?»

19SEPTEMBER 2015

og ser videoen fra en busstur i Troms, der 15-årige Hamidou Chamara – som måtte flykte fra krig i Guinea for fire år siden – forsøker å komme seg til håndballtrening i Bardufoss. Først krever bussjåføren voksenbillett av ham. Så nekter sjåføren gi ham tilbake pengene etter høflig forespørsel. Og så går sjåføren til fysisk angrep på 15-åringen og kaster ham av bussen. Er det ennå noen som tror at negerpro-pagandaen ikke skaper holdninger, som igjen skaper handlinger?

Like fullt: Alt trenger ikke forstås som bare elende. Da McDonald’s lanserte «mcafrika» i 2002, gikk norske bistandsorganisasjoner som kirkens nødhjelp, redd barna og plan ut og kritiserte ham-burgerkjeden for umoral, da det samtidig var sult i noen land i det sørlige afrika. men afrikan Youth-leder lamisi Gurah var ikke enig: «ordet afrika trenger ikke hele tiden knyttes til krig, sult, aids og katastrofer. endelig er det noen som bruker navnet på kontinentet i en positiv sam-menheng. Selv om det er hungersnød i noen av de afrikanske landene akkurat nå, er ikke situasjonen slik over alt. Tidligere hadde McDonald’s en burger som het mceuropa. organisasjonene burde kritisert den også, for det finnes tross alt mange som sulter i de tidligere østblokk-landene.»

i 2015 har vi krig i Ukraina, diktatur i Hviteruss-land, nynazister på frammarsj og et Hellas som er mer teknisk konkurs enn de fleste afrikanske land. De som likevel synonymiserer alt i «europa» med Voltaires fornuft og den britiske dronningens rikdom, slipper kritikk.

Det er i en sådan stund vi trenger et mer aktivt afrikan Youth in norway. og et mer historieorientert afrikan History Week. for afrika er mer enn «kun»

musikk – det er også filosofisk kultur, ny vitenskap, økonomiske muligheter og nybygde t-banelinjer.

Tidligere i år uttalte Haddy N’jie i et intervju: «jeg meldte meg inn i afri-kan Youth, og så egentlig for meg at vi kom til å se tilbake på at folk ble mobbet på grunn av hudfarge, at det skulle være et tilbakelagt kapittel. Sånn ble det jo ikke.»

Nei. Men vi skylder hverandre å fortsette arbeidet med å lukke det kapitlet. Vi har ikke noe annet valg. S

«Parallellene til USA kan altså være, og kan bli, mer nærliggende enn vi liker å tenke på.»

20 SEPTEMBER 2015

jeg må bare inn og sjekke om de har Ging inne, sier Antoinette Botti, i det vi går forbi Deli de Luca på Oslo S. Vi finner ingefærdrikken mellom iste og andre leske-drikker. Botti fikk salgsavtale med Norgesgruppen i 2014, og i dag kan man finne Ging på blant annet Deli de luca og meny over hele landet. men det hele startet på kjøkkenbenken hjemme hos henne selv i 2011.

– Hvordan har du kommet dit du er i dag?

– Salg, salg, salg. jobb, jobb, jobb, ler botti.

jevnt og truttHun er en kvinne som tar jobben på alvor, og mener kontakten med kundene er en av grunnene til at hun har opplevd suksess.

– De må kjenne deg igjen, og huske deg. Hvis ikke blir du glemt når de skal bestille inn varer, forklarer hun.

Fung Hui, som er daglig leder på Deli de Luca på Oslo S, kjenner helt klart igjen antoinette botti, og glemmer ikke å fylle på med Ging i hyllene.

– Det er en drikk som selger jevnt og trutt. Spesielt blant folk som er opptatt av sunnhet. Vi merker at folk som har oppdaget den gjerne kommer innom og kjøper med seg tre-fire flasker om gangen, sier han.

naturmedisinbotti er født i landsbyen Zagoreta i elfenbenskysten. Hun flyttet til Paris i 1985, og videre til Norge i 1988. I dag bor hun på Hamar. Ingefærdrikken Ging er en tradisjonell drikk i elfenbenskysten, og det er beste-morens oppskrift hun nå har videreført til Norge.

– min bestemor var opptatt av naturmedisin. Da jeg var liten fikk jeg ofte halsbetennelse, og da var det ingefær som hjalp, selv om jeg ikke likte det den gangen, sier hun.

I tillegg til de helsebringende effektene av ingefær, mener botti at Ging er en god og sunn tørstedrikk sammenligna med for eksempel brus.

– jeg ville gjerne dele denne delen av min kultur med mine nye landsmenn. Både kulturen i elfenbenskysten og i norge har prega meg, og dette er min måte å kombinere de to, sier hun.

betaler tilbakeHun bidrar med arbeidsplasser både i Norge og i

elfenbenskysten. rundt hundre kvinner i bottis hjemlandsby Zagoreta dyrker ingefæren, som senere blir videreforedlet på Askim frukt- og bærpresseri.

– Da jeg kom til norge ble jeg tatt imot med åpne armer. Ging er min måte å betale tilbake på, sier hun.

og da hun skulle betale tilbake, var det naturlig å gjøre det med noe fra sitt hjemkontinent.

– jeg er veldig glad i afrika. Det er et kontinent som har gitt mye til menneskeheten, og som fortjener å bli anerkjent. Og hvis du ser på flaska til Ging, ser du at det er noe afrikansk.

Designet på flaskene portretterer en moderne, afrikansk kvinne, noe som er et bevisst valg fra bottis side.

– jeg ville ikke at den skulle se ut som et «fairtrade-produkt». Det er en kvinne med bein i nesa, som ser sporty og åpen ut. Det er den type afrikansk kvinne jeg vil få frem.

dronningen av ingefærGründeren Antoinette Botti sørger ikke bare for at nordmenn får nyte bestemorens oppskrift på ingefær-drikken «Ging», hun gir også arbeidsplasser til rundt hundre afrikanske kvinner i Elfenbenskysten. Hun har tatt bedriften fra kjøkkenbenken til Norgesgruppens distribusjonskanaler, og mottok i år en gründerpris fra kronprins Haakon.

SyNNøve Nyheim

«Jeg ville ikke at det skulle se ut som et ‘fairtrade-produkt’. Det er en kvinne med bein i nesa, som ser sporty og åpen ut. Det er den type afrikansk kvinne jeg vil få frem.»

21SEPTEMBER 2015

mangler midlerifølge botti er kvinnene i elfenbenskysten ofte dyk-tige entreprenører, men de mangler de økonomiske midlene som skal til for å gjøre det stort.

– Mange prosjekter blir starta, men går under igjen, ikke bare fordi disse kvinnene mangler pengene, men også fordi de har et stort ansvar med å ta vare på hele familien, forklarer hun.

Derfor betyr inntektene kvinnene får gjennom inge-færdyrkingen mye. og det er kvinnene som hele tiden har vært den store inspirasjonskilden til botti. Hun har funnet en måte å gi hjelp direkte til kvinnene i sin landsby, uten å måtte gå gjennom andre.

– jeg vil veldig gjerne ekspandere og gi arbeid til enda flere, sier Botti.

Planen er å først utvide markedet i Norge, for så å satse internasjonalt.

– Vi er godt på veg, sier hun.

i mai mottok hun en pris fra leadership founda-tion. Prisen deles hvert år ut til ti førstegenerasjons innvandrere som har vist lederskap og/eller evnet å ta en ledende posisjon i norsk arbeidsliv. I år ble den delt ut av kronprins Haakon.

– Det er slikt som inspirerer meg veldig mye, sier botti, som mener hemmeligheten bak suksess er hva en selv fokuserer på.

– For meg har det vært et mål helt fra begynnelsen av å få distribusjon gjennom Norgesgruppen, og det har jeg fått til. Jeg setter meg mål, og jeg når dem. Det handler egentlig bare om å bestemme seg for hva en vil, og jobbe hardt for å komme dit, sier hun. S

Antoinette Botti er gründeren bak ingefærdrikken «Ging».

22 SEPTEMBER 2015

jeg ankommer sørlandsbyen kristiansand tidlig en sensommerdag i september. Selv om var-men i solen har minket betraktelig den siste tiden, er det fortsatt godt å være ute. Det er en helt vanlig ukedag, men byen er full av liv.

På vei til møtet med Sarita Sehjpal, mister jeg retningssansen et kort øyeblikk. jeg spør en tilfeldig passerende om hvor mother india ligger. Vedkommende blunker ikke en gang før han automatisk peker nedover gaten.

– Du går forbi McDonalds. Den skal ligge på venstre side, forklarer han.

jeg takker pent og følger veien forbi klesbutikker og klynger med shoppere. Han har rett. mother india ligger pent til, midt i smørøyet i kristiansand. Det er lett å få øye på det store skiltet, og hadde dette vært om kvelden kunne man også fått øye på kun-dene som flokker seg rundt inngangen. Jeg går forbi inn en tung svart dør og forventer å komme inn i et stort, lyst rom. i stedet fører trappene meg ned til en kjellerstue med hinduistiske malerier og annen fargerik veggpryd. i enden av trappen sitter det en blid dame som hilser.

– Hei! Jeg er Sarita. Velkommen, sier hun vennlig. De dempede lysene gjør at stemningen roes ned.

mens hun fører meg lenger inn mot et rolig hjørne i den romslige restaurantstuen, passerer to-tre personer som ser travelt opptatt ut med rydding. Det er under én time til Mother India åpner for dagen og aktivitetsnivået stiger i takt med spenningen.

i stolen foran meg har Sarita Sehjpal satt seg, og ser forventningsfullt på meg. Jeg vil gjerne vite hvordan det ble til at hun ble hele norges tikka-masala-dronning.

– Jeg hadde en drøm og jeg valgte å følge min egen vei. Det tror jeg er den viktigste grunnen til at jeg har lykkes.

en utradisjonell startSehjpal uttrykker seg på kav sørlandsdialekt. Bak den suksessrike norske damen ligger det en historie som startet da familien flyttet til Kristiansand i 1972.

følger ikke oppskriftenHun fullførte ikke høyskolen, og kunne ingenting om matlaging og restaurant-drift da hun startet sin første forretning. Hvordan klarte Sarita Sehjpal likevel å bli Norges tikka masala-dronning?

Nicole Rafiki

Sarita Sehjpal ønsker velkommen til Mother India. Restauranten åpnet sine dører for første gang i 1995. Alle foto: Nicole Rafiki

23SEPTEMBER 2015

– Det var ikke så stor forskjell mellom Punjab og Norge. Det kan bli ganske kaldt der også, forteller faren, Sudesh Sharma.

For ham var det heller en utfordring å forlate enlovende karriere på rådhuset i New Delhi, og følge etter den eventyrlystne broren til kona. Han ga seg til slutt og fant seg til rette på Mosby i Kristiansand, der han og kona jobbet på Høie fabrikker.

Den gangen var Sarita Sehjpal en sjenert femåring. Hun vokste opp på Mosby, i utkanten av Kris-tiansand, der gikk hun på skolen og der sto hun på ski. Dessuten trente hun karate og var veldig flink til det. Etter videregående skole begynte hun som mange andre på høyere utdanning, men det varte ikke lenge.

– Jeg var på andre året, da jeg fikk et unikt tilbud som jeg ikke kunne la gå. Det var da eller aldri.

Det gløder i øynene til gründeren når hun tenker tilbake på øyeblikket da det hele startet. Selv om foreldrene er fra den nordlige punjab-regionen i india og onkelen driver en indisk restaurant i oslo, var det ikke en indisk restaurant hun startet med. Hennes første restaurant serverte mat med smaker som kom fra en hel verdensdel unna india.

– Jeg fikk tilbud om å starte en italiensk restaurant og tenkte «yes, dette skal jeg klare!».

Hun sosionom-studiet i 1993, kunne ingenting om matlaging og restaurantdrift, men kastet seg ut i det. Dessuten hadde hun støtte fra hele familien som bidro både fysisk, mentalt og økonomisk til prosjektet. Siden familien hadde drevet forretning i flere år, hadde de opparbeidet seg et godt rykte hos bank og finansinstitusjonene i byen. Finansieringen

kom fort på plass og Sehjpal fikk god bruk for det dyktige teamet på kjøkkenet.

– jeg lærte utrolig mye av dem. Det gjør jeg fortsatt. i tillegg begynte jeg å lese mye om mat og dra på mat-eventer så ofte jeg kunne. og mest av alt jobbet jeg lange dager i restauranten.

Når hun ser tilbake, mener hun at 16-timersdagene lønte seg til slutt. Hun ble dyktigere for hver dag som gikk, og kundene strømmet til. Slik drev Sehjpal i flere år den italienske restauranten med stor suksess. Likevel var hun alltid på utkikk. Drømmen hennes om å starte en indisk restaurant brant fortsatt i henne. en dag ga det seg plutselig en mulighet.

mother india blir til– I 1994 fikk vi muligheten til å leie lokaler med god

«Jeg var på andre året, da jeg fikk et unikt tilbud som jeg ikke kunne la gå. Det var da eller aldri.»

– En representant fra frivillighetsgruppa Refugees Welcome To Agder tar imot lunsjen han har fått donert fra Mother India.

24 SEPTEMBER 2015

beliggenhet i byen. Den sjansen kunne vi ikke la gå fra oss.

Fredag 13. januar i 1994 åpnet Mother India, slik den også vil gjøre om noen få minutter den dagen jeg er her. forskjellen mellom den gangen og nå, er at restauranten i dag har vokst til en vellykket bedrift med 20 ansatte, i tillegg til Sehjpal og faren, som på sin side er opptatt av å ta imot bestillinger og ordne med en plutselig personalman-gel. en av bestillingene som tikker inn er en forespørsel fra den nyopprettede frivillighetsgruppen refugees Welcome to agder. De vil gjerne ha sponset en

middag mens de gjør klart pakker til kriserammede flyktninger i inn- og utland. Det får de.

i dag kan Sehjpal skryte enda en vellykket og godt profilert bedrift, nemlig ferdigmaten Saritas. i dag produseres den av konsernet orkla i norge, men veien har slett ikke vært kort for det ambisiøse prosjektet.

– Da vi solgte den italienske restauranten i 1999, var jeg i butikken og kjøpte en pakke med

indisk ferdigmat som jeg syns smakte helt forferdelig. jeg ringte til produsenten av ferdigmaten og sa at kvaliteten ikke var bra nok.

«En av bestillingene som tikker inn er en forespørsel fra den ny-opprettede frivil-lighetsgruppen bak Refugees Welcome To Agder.»

Sarita sehjpal har gått egne veier og oppnådd stor suksess. – Men jeg har ennå mye å lære, sier hun.

25SEPTEMBER 2015

Dermed fikk hun det aller første tilbudet om å produsere ferdigmat med en stor bedrift i ryggen. Det fungerte ikke i første omgang. Sehjpal, som er stolt av indiske mattradisjoner, kunne ikke la det bli med det.

– Jeg begynte bokstavelig talt å utvikle matretter på kjøkkenbenken, med dagligvarebransjen som mål.

Det gikk ikke lang tid før Sehjpal produserte stadig mer og bedriften taste of india ble til en industriproduksjon. Selskapet produserte omtrent fem tonn ferdigretter ukentlig med sine ti ansatte, hadde en årsomsetning på mellom 10 og 12 millioner kroner og inngikk lukrative avtaler med store selskaper som SaS. Det lille kristiansand-selskapet ble lagt merke til av et stort konsern.

– De tilbød å kjøpe matrettene mine og merkevaren min for 5000 kroner! Det skapte et så stor sinne i meg at jeg tenkte: «Søren heller. Jeg skal vise dem!». i dag er jeg veldig takknemlig for det de gjorde, for hadde de ikke fornærmet meg så sterkt, ville jeg ikke ha blitt så sint. Og hadde jeg ikke blitt sint så hadde jeg ikke hatt den utrolige energien til å utvikle dette på egenhånd.

Har tatt sjanserI tillegg måtte hun stå imot de de negative spådom-mene hun fikk fra enkeltpersoner. Det var de som pekte på det at hun var kvinne - en minoritet i en minoritet. Andre mente at hun ikke hadde sjans til å lykkes uten formell utdanning, samtidig som de ned-vurderte styrken i teamet hennes. Både faren Sudesh, lillebroren raj Sharma og søsteren Camilla Sharma, som er medeiere i selskapene hennes, har høyere utdanning på forskjellige felt.

– jeg jobber tett med mine søsken fordi de motiverer meg. Jeg er kreativ og har lyst til å oppnå mye, mens de er mer strukturerte. min bror omsetter mine tanker til virkelighet.

Mens Mother India i fjor høst feiret sine 20 første år, og Saritas-reklamene rullet på norske TV-skjermer, ble lillebroren Raj Sharma og hun invitert på middag i forbindelse med den indiske presidenten pranab Mukherjees’ statsbesøk i Norge. Samme år slapp hun oppskriftsboken «Saritas india. indisk mat for det norske kjøkken». er hun personlig tilfreds med det hun har oppnådd de siste 20 årene, og ser hun på seg selv som rollemodell? Sehjpal tenker seg om og smiler litt, før hun ser meg inn i øynene og sier:

– Det er veldig hyggelig om noen opplever meg som en rollemodell. Jeg er veldig opptatt av å få frem sterke kvinner. men jeg er mer opptatt av at man skal se på muligheter og ikke synes synd på seg selv. Er det noe man har lyst til, skal man gå inn for det med hud og hår. Jeg har grepet alle de mulighetene som har kommet min vei, og har ikke tenkt å gi meg før jeg dør. Det er kanskje min gudegave. S

«Jeg begynte bokstavelig talt å utvikle matretter på kjøkkenbenken for dagligvarebransjen.»

26 SEPTEMBER 2015

ser du etter Cho Woon Sup, kan du se etter den røde, koreanske paviljongen som passer over-raskende godt inn i landskapet på Bruvik i osterøy kommune. en tykk, asiatisk statue av en mann viser veg til døra, som blir åpna med et stort smil. Hva inspirerte en sør-koreansk taekwondo-mester til å åpne et kultursenter i en avsidesliggende bygd med 400 innbyggere?

niende «dan»i 1987 kom mester Cho til norge. Det var etter at han hadde tilbrakt ti år i Danmark som Taekwondotrener. Det var få som kunne lære bort sporten i Skandinavia den gangen. Selv starta han med taekwondo som 11-åring.

– jeg var veldig svak, og siden jeg var født etter ko-reakrigen var det lite mat, og jeg var svært tynn. jeg

planter et koreansk frø på bruvikTaekwondo-mester Cho Woon Sup så det som sin siste oppgave i livet å åpne et norsk-koreansk kultursenter. Det har han gjort, og senteret på Osterøy får besøk av Taekwondoutøvere fra hele Norden.

SyNNøve Nyheim

I 1987 kom mester Cho til Norge. Det var etter at han hadde tilbrakt ti år i Danmark som Taekwondotrener. Det var få som kunne lære bort sporten i Skandinavia den gangen. Foto: Synnøve Nyheim

En tykk, asiatisk statue av en mann viser veg til døra på kultursenteret på Bruvik.

27SEPTEMBER 2015

veide bare 54 kilo da jeg gikk på gymnaset, forteller han.

Det var faren hans som begynte å trene med ham.

I dag er han 63 år, og niende «dan» innen tae-kwondo, det øverste nivået. Han blir sett på som stormester innen sporten.

to ører, en munnCho mener mange sportsgrener fokuserer for mye på prestasjon og medaljer.

– taekwondo er ikke bare en sport, men en livsstil. Man lærer også etikk, forteller han.

En del av etikken går ut på å lære seg å lytte.

– Vi er skapt med to ører og en munn. Det er en grunn til det, utdyper taekwondomesteren, som sier han selv snakker veldig lite.

– Når en trener taekwondo er det ikke bare kroppen en trener, men også ånden. I kampsport må en krasje med andre, og det fører til blåmerker. men etter hvert som en blir sterkere, gjør det mindre vondt. og hjernen blir også veldig sterk, sier han.

Han mener taekwondo også fører til en sterkere mental styrke, og gjør at en blir flinkere til å løse problemer raskt.

– Det er en filosofisk idrett, mer enn en konkurranseidrett, forklarer han.

Taekwondo er ifølge Cho tett knytta opp mot både buddhisme og kinesisk konfutsianisme.

sponsa av trond mohnideen om et koreansk kultursenter er en drøm Cho Woon Sup har hatt lenge.

– jeg har planlagt dette helt siden jeg bodde i Danmark på 1970-tallet, men jeg mangla penger, forklarer han.

Det løste seg da han møtte forretningsmannen trond Mohn, som bestemte seg for å sponse senteret med flere millioner kroner.

Sammen med bjørn Sulen, som selv har drevet med taekwondo i Norge i mange år, og en rekke andre ildsjeler, begynte Cho å lete etter den rette plassen å sette opp senteret. Han lette i mange år.

Plutselig dukka en 350 mål tomt på Olsnes, på bruvik, opp for salg. Drømmen til mester Cho ble realitet. Senteret ble offisielt åpna i mai 2013.

i dag ligger senteret der og grenser mot en koreansk

hage, og taekwondotreningene holdes i en hall på knausatun, som ligger like i nærheten. De leier bru-vik skule av kommunen til overnattinger.

kamsportskole– en gang i framtida vil jeg at det skal bli bygget en kampsportskole her, med flere linjer, som aikido og tradisjonell buddhistisk munketrening, men også yoga og meditasjon.

til dette vil han helst ha en stor idrettshall. men det tror han ikke skjer i hans levetid.

– ting tar lengre tid i norge enn det jeg var forberedt på, men det går bra. Jeg har lagt ned en grunnstein, og så vil de neste generasjonene ta over, sier han.

og da mener han ikke en av sine to døtre, men noen i taekwondoklubben.

kampkunstCho kaller det ikke kamsport, men kampkunst, som i det engelske «martial arts». Han er kjent for å ha et

veldig tradisjonelt syn på sporten, og mener mange instruktører glem-mer det viktigste når de bare ser på det som en idrett. Det var derfor han i 1996 grunnla «traditional tae-kwondo Union», som i dag har om lag 2500 medlemmer.

På Knausatun er det arrangementer omtrent en gang i måneden, og da kommer det medlemmer fra hele norden.

mester Cho har hele tiden vært klar på at han ikke vil plage naboene på

bruvik.

– jeg har sagt at dersom senteret ødelegger samfun-net, skal jeg flytte, sier han.

Men ifølge Cho har han bare fått positive tilbake-meldinger.

– jeg har planta et tre her, og det er ikke den som planter treet som får nyte frukten. Jeg vil at Bruvik og Osterøy skal få fruktene, smiler koreaneren, som ikke bekymrer seg for reguleringer i kommunen som gjør at planene hans blir satt på vent.

– en dag, sier han.

– jeg har min oppgave.

«Cho kaller det ikke kamsport, men kamp-kunst, som i det engelske «martial arts» (...) og mener mange instruktører glemmer det viktigste når de bare ser på det som en idrett.»

28 SEPTEMBER 2015

det mexicanske prosjektet «Wake the town» består av sangeren Lengualerta og den visuelle kunstneren Gran om. Sammen har de skapt en felles møteplass hvor de kombinerer lyrikk med det visuelle. Det er det dialektiske forholdet mellom de to elementene som er grunnlaget for samarbeidet og turnéen i europa denne sommeren.

politisk kulturfesti juni deltok prosjektet «Wake the Town» på Politisk kulturfest i regi av latin-amerikagruppene i norge (laG). Under besøket i oslo malte de fasaden på Blitz og i juli tok de turen til karlsøya-festivalen utenfor tromsø, der de deltok med både konsert og foredrag. Gran om, (omar inzunza) og lengualerta (rodrigo Uribe) har et budskap, ja ikke bare ett, men flere.

For Gran Om er mye av intensjonen å filleriste vår egen samvittighet gjennom å bruke et visuelt ut-trykk. Han har blitt kjent de siste årene for å ta tak i brennbare politiske tema i mexico og visualisere det gjennom musikken til ulike undergrunnsartister. Det kommersielle skyr han som pesten. Han har selv erfaring fra tV-konsernet televisa og har jobbet med

store artister som lila Downs. men i dag er det bare det konsekvente og kompromissløse han gidder å jobbe med.

«Wake the Town» var invitert for å presentere både plakater, videoer og musikk på arrangementet Politisk Kulturfest. Fokuset på arrangementet var «hvordan bruke kunst som politisk verktøy», noe

«Wake the town» er et konkret eksempel på.

– Vi mangler å inkludere kunst i de sosiale og politiske pro-sessene, samtidig som det er en ulikhet mellom det å bare drive politisk propaganda og det og inkludere mer spirituelle ideer. jeg har ikke satt meg fast i en ideologi eller et politisk parti, det handler om noe mer enn det, det handler om å vekke følelser

og sette det humane i sentrum.

Gran om anser ikke seg selv som en urban- eller gatekunstner, på tross av at han både maler og klistrer plakater i det offentlige rom.

– Det er interessant å jobbe i det offentlige rom, men vi må også komme oss ut og vekk fra veggene. Mis-forstå meg ikke, jeg synes det er en god arena som jeg

– Wake the Town! roper den mexicanske musikeren Lengualerta til publikum. Med ropet vil han skape bevissthet, få en reaksjon og stimulere til handling. Det handler om å informere, ikke for informasjonens skyld, men for å vekke de som «sover».

protest gjennom kunst

iNgRid fadNeS

«Vi mangler å inkludere kunst i de sosiale og politiske pros-essene, samtidig som det er en ulikhet mellom det å bare drive politisk propaganda og det og inkludere mer spirituelle ideer.»

Gran Om anser ikke seg selv som en urban- eller gatekunstner, på tross av at han både maler og klistrer plakater i det offentlige rom.

Gran Om og Lenguealerta har skapt et felles uttrykk som kombinerer lyrikk med det visuelle. Alle foto: Fabio Nascimento

29SEPTEMBER 2015

bruker mye, men kampen kan ikke bare males. Den krever handling, og det finnes ulike måter å gjøre folk både bevisste og villige til å gjøre noe.

«for those»i denne sammenhengen er videoene til Gran om en inn-gangsportal til ulike motstandskamper som foregår i Mexico. Han og rapperen Lengualerta har laget flere musikkvideoer sammen. arbeidet som har vakt mest oppmerksomhet er videoen til låta «For Those».

Opprinnelig var dette en låt Lengualerta skrev under den arabiske våren i 2011. Brått ble den brakt inn i en mexicansk kontekst. For ett år siden, den 26. september 2014, for-svant 43 unge lærerstudenter i delstaten Guerrero. etter all sannsynlighet var det politiet og militæret i samarbeid med den kriminelle gruppa Guerrero Unido som sto bak kidnap-pingen av de 43 og drapet på seks andre i et angrep som fremdeles vekker avsky og sinne i mexico.

Sangen «for those» handler om de som kjemper og blir drept, forfulgt eller fengslet som en konsekvens av sitt enga-sjement. Plutselig dukket «For Those» opp på sosiale media med hjemmelagde videoer hvor teksten i låta ble knytta til forsvinningen av de 43 studentene. Det fikk Gran Om og Lengualerta til å lage en video fra og om skolen.

– «for those» blir til i et samarbeid mellom oss, studentene på skolen og de pårørende familiene. I fokus står kravet om å få de 43 tilbake i live.

Det er et krav som har gitt gjenklang i flere massive demon-strasjoner i Mexico. Videoen har fått bred oppmerksomhet og er blitt vist både i nyhetsprogram på riksdekkende TV og av de omreisende gruppene fra skolen i ayotzinapa som har besøkt hele landet, USa, europa og Sør-amerika i et forsøk på å holde oppmerksomhet om saken slik at den ikke skal bli glemt og at ropet om rettferdighet må bli styrket av det internasjonale samfunn.

politisk verktøy– Videoformatet som kunstform kan være et politisk verktøy, forteller Gran Om. Det vi gjør er både profesjonelt og har et innhold. Vi gjør det samme som den store musikkindustrien, men på en uavhengig, måte og med et tydelig ønske om å formidle stemmer som ikke nødvendigvis alltid når bredt ut.

lengualerta jobber tett med Gran om og sammen har de laget fem musikkvideoer. De har en felles forståelse av hvor-dan deres arbeid kan brukes i et politisk arbeid i mexico. lengualerta beskriver seg selv som «like mye politisk aktivist som musiker».

– Jeg liker å få folk til danse og lytte til et politisk budskap samtidig. Det er viktig å ta i bruk rytmer og sjangre folk liker, men la de få høre tekster som gir rom for ettertanke.

– I låta «Tu Nombre» går et av versene slik:

«Jeg maler navnet ditt på gata, jeg kaller deg frihet! For å beskytte jorda mi soner jeg nå en straff, for å solidarisere meg er jeg nå bak murene, hva er det som kommer, hva ven-ter meg? De vil kjøpe samvittigheten vår, men jeg beklager – den er ikke til slags». S

Nede: – Det er interessant å jobbe i det offentlige rom, men vi må også komme oss ut og vekk fra veggene, sier Gran Om.

Oppe: Lengualerta beskriver seg selv som «like mye politisk aktivist som musiker».

30 SEPTEMBER 2015

robert «bobbito» Garcia publiserte den første artikkelen noensinne om sneakerkulturen i the Source i 1990: «Confessions of a Sneaker addict». Sneakerkulturen er kulturen rundt joggesko og basketsko som vokste i takt med hiphop og streetbasket i new York mot slutten av forrige århundre.

Som musikkjournalist er bobbito særlig kjent for spalten «Sound Check» i Vibe magazine. Satt opp mot det han har gjort for hiphopkulturen på andre arenaer, er riktignok skriveriene en liten bragd.

radioprogrammet som forandret altmed radioprogrammet han startet i 1990 sammen med Stretch Armstrong, og som også inkluderte Lord Sear og Kurious på ulike tidspunkt, fant mannen sin virkelige rolle. med humor, lidenskap og hele øst-kystens hiphopscene, og vel så det i ryggen skapte de det som i 1998 ble kåret av The Source til tidenes beste radioprogram innen sjangeren.

Bobbito jobbet også flere år med promo og a&r for plateselskapet Def Jam, selv om han aldri klarte å få Def Jam-gründer Russell Simmons til å signere kontrakt med de artistene han anbefalte. Synd for Simmons at Garcia ikke fikk mer innflytelse. På Stretch and bobbito kunne du nemlig høre unge sultne versjoner av mange av de rapperne som sto for hiphops internasjonale gjennombrudd: fra nasir jones, Christopher George Wallace, Shawn Carter, til en kung-fu fiksert klan fra Staten island.

Hiphopfossilene som forsvantDen lydmessig ofte møkkete og lo-fi-musikken som plateselskapene fortsatt ikke ville ta i med ildtang spilte Garcia for et svært entusiastisk new York-

publikum. Etter hvert fikk han en idé om å starte et eget plateselskap. Det tok først form som Hoppoh records da han forlot Def jam og senere økonomisk uavhengige Fondle ‘Em. Fondle ‘Em ga ut eksen-trisk kvalitetshiphop av blant andre Godfather Don og kool keith (som the Cenobites), Sia and Yeshua tha poeD, the juggaknots, Cage, the arsonists, mf Grimm, og kanskje viktigst av alt for den gryende uavhengige rapscenen mf Doom.

bobbito Garcia er en av hiphopens viktigste person-ligheter. like fullt er det større sjanse for at du hører salsa-, jazz- eller afrobeat-klassikere fremfor nymotens rapmusikk, når han spiller som DJ. Samora snakket med bobbito da han spilte et DJ-sett og bidro som vert på oslo Sneaker fest. i den anledning hadde han mest lyst til å snakke om sneakers, men vi snek også inn noen spørsmål om den nye filmen «Stretch and bobbito – radio that Changed

lives», rapmusikk og new Yorks musikkhistoriske forhold til bugalú og latin funk.

«Where’d You Get those» er en av mine favoritt «coffee table»-bøker, fra omslagsde-signet av brent rollins til innholdet og alle bildene av sneakers. Hvorfor var det så viktig for deg å skrive en bok om sneakers og kulturen rundt?

stemmen som presentertehiphop for verdenMøt Bobbito Garcia: Sneakerhue, arkitekten bak 1990-tallets indierap-boom, streetbasket-ringrev, hiphopradioens viktigste stemme og platesamler av det internasjonalt utforskende slaget. I høst er han aktuell med dokumentarfilmen om det legendariske radioshowet med Stretch Armstrong; «Stretch and Bobbito – Radio That Changed Lives».

eNdRe daleN

Bobbito Garcia (også kjent som Kool Bob Love og DJ Cucumber Slice) besøkte Oslo Sneakerfest i september. Foto: L. Patrick Simensen

«Jeg synes hiphop er best når det bruker sin stemme til å formidle kunnskap og skape sosial endring.»

31SEPTEMBER 2015

– boka utforsket en veldig spesiell periode som er fullstendig ukjent for media hvis du ikke levde det livet. I dag er sneakerkulturen veldokumentert; du har en masse blogger og magasiner og jeg hadde også TV-programmet «It’s the Shoes». Det finnes en masse informasjon nå, men på den tiden var det ingen informasjon. Jeg følte at det var min plikt å fortelle historien. Til ti-årsjubileet i 2013, la jeg til et kapittel og vi byttet ut omslaget, som denne gangen ble laget av todd «reaS» james, som er maler og graffitti-kunstner.

Jeg vil gjerne sitere en stor mC som du kjenner godt: «I like Nike but, wait a minute / the Neighborhood supports, so put some money in it / All corporations owe, they gotta give up the dough / to my town or else we gotta shut ‘em down»

– Det er Chuck D og Public Enemy med «Shut ‘em down». jeg promoterte faktisk den plata da jeg jobbet for Def jam i perioden 1989-1993. jeg kjenner Chuck D veldig godt, han er en av de mest hardtarbeidende folka jeg noen-sinne har møtt. Han har alltid vært en stemme innen hiphop som er kritisk til det etablerte, og det er nødvendig. Jeg synes det er viktig å være i stand til å ta et skritt tilbake når du er fan av noe. Chuck brukte ofte nike, og det er bra ikke alltid akseptere alt, gjøre litt undersøkels-er og stille spørsmål ved autoriteter og status quo. jeg synes hiphop er best når det bruker sin stemme til å formidle kunnskap og skape sosial endring.

Chuck D skrev dette verset over tjue år siden, og kanskje det fortsatt er sannhet i det? til og med her i Oslo vil ikke mange av skomerkene å samarbeide med lokale arrangementer som Sneaker Fest, selv om de promoterer produktet deres. Hva synes du om det?

– jeg tror ikke det er problematisk. Selvfølgelig ville det vært en god idé for merkene å støtte det som skjer

på Sneaker Fest, fordi lidenskapen for sneakers vokser ut av arrangementer som dette. Det ville riktignok bare hjulpet på salget i det lange løpet. Men når det er sagt, så synes jeg ingen bør lage et arrangement med mål eller visjon om å få et merke til å sponse dem. Jeg synes arrangementer som dette bør lages fordi du digger sneakers. Det burde være

uskyldig. Noen ganger når de store merkene kommer på banen, så forsvinner uskyldigheten.

Jeg har lest et sted at du doner-er sneakers annenhver måned til mali, Senegal, Sør- Afrika, Zimbabwe og brasil. Kan du fortelle litt om det?

– jeg drev tidligere skobutikken Bobbitos Footwork. Etter å ha samarbeidet med nike er det mange

som feiltolker mitt emosjonelle forhold til sneakers. Jeg får alltid spørsmålet: Hvor mange sneakers har du? Jeg har ikke så mange sneakers.

Nå føler jeg at det er min plikt å oppmuntre og få folk til å donere. Det er mange folk som har en masse sko de aldri bruker, som de ikke har noe forhold til, som bare står i skapet. Rundt omkring i verden er det mange som ville elsket å ha et par sneakers, men som ikke har råd. Kanskje de spiller basketball og om

«Noen av de som kom til oss prøvde ikke å gi ut plater, de ville bare rappe. Hvis du elsket hiphop og elsket å uttrykke deg da hadde du et hjem.»

Den lokale DJen/cratediggeren/platepusheren Leo fra Oslo Mod Army fikk solgt noen obskure 7”-singler til Bobbito. Foto: Ebou Mbenga

Bobbito sammen med crewet som står bak Sneakerfest: Fra venstre: Daniele, Jon, Bobbito, Erlend, Henrik og Runar. Foto: L. Patrick Simensen

På Oslo Sneakerfest kan du kjøpe, selge og eventuelt bytte sko med samlere. Foto: L. Patrick Simensen

32 SEPTEMBER 2015

de hadde hatt et par nike, eller hvilket som helst par med sko ville det hjulpet ytelsen deres. til slutt bestemte jeg meg for å hjelpe de frivillige organisa-sjonene som jeg kjenner til, som Soles 4 Souls og Hoops 4 Hope. De gjør flotte ting. Søk dem opp på nettet og støtt dem.

Du regisserer en ny film om det legendariske radioshowet the Stretch and bobbito Show. Når blir den lansert?

– «Stretch and bobbito – radio that Changed lives» blir lansert over hele verden nå i oktober for digital nedlastning, og vil bli strømmet direkte fra vår webside Stretchandbobbito.com. filmen var en fryd å lage, fordi jeg opplevde alt dette på 1990-tallet og vi fikk besøk av alle disse artistene som kom usignerte og ukjente. Dette er his-torien bak hiphops internasjonale eksplosjon.

Dere sto bak gjennombruddet til artister som biggie, Wu-tang, Nas, big pun, redman, mobb Deep, Jay Z og mange andre før de i det hele tatt hadde signert platekontrakt.

– Nå har alle disse artistene solgt over 300 millioner plater til sammen og du kan forresten også legge til Fugees på den lista. Vi solgte dem alle i hoved-sak som ki