Formannskapet 30. november 2010

Marnardal kommuneMøteinnkalling

Utvalg: Formannskapet

Møtested: Rådhuset, Øst

Dato: 30.11.2010

Tidspunkt: 09:00

Dersom noen er forhindret fra å møte, eller trenger vararepresentant i enkeltsaker, må servicekontoret snarest mulig få melding om dette på tlf. 38 28 90 00. Vararepresentant blir innkalt etter avtale med representanten.

Marnardal, 17.11.10

Helge Sandåkerordfører

Gruppemøter 25.11.10 kl. 19:00 på rådhuset.

Side 1

SAKSLISTE

Saksnr Innhold U. off

PS 59/10 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

RS 17/10 Protokoll fra møte i formannskapet 26.10.10

PS 60/10 Klimaplan for Marnardal kommune

PS 61/10 Møteplan 2011

PS 62/10 Tomt 84/156 - Heddeland Industriområde

PS 63/10 Kjøp av TT AS tomt på Bue og tomt på Heddeland industriområde

PS 64/10 Økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011

Side 2

Side 3


Marnardal kommuneMøteprotokoll

Utvalg: FormannskapetMøtested: Øst, RådhusetDato: 26.10.2010Tidspunkt: 09:00 – 14:00

Følgende faste medlemmer møtte:

Navn Funksjon RepresentererHelge Sandåker Leder ASidsel Birkeland Skaar Varaordfører KRFTor Harald Bue Medlem SDoris Tjelland Håland Medlem H

Følgende medlemmer hadde meldt forfall:Navn Funksjon RepresentererFinn Skuland MEDL V/F

Følgende varamedlemmer møtte:Navn Møtte for RepresentererTor Eikså Finn Skuland V/F

Merknader

Fra administrasjonen møtte:

Navn StillingGunhild Vatne MøtesekretærHans Seyffarth Stusvik RådmannWenke Nome Økonomisjef (møtte i sak 54)

Side 4

SAKSLISTE

Saksnr Innhold U. off



PS 54/10 2. tertialrapport 2010

PS 55/10 Anmodning om mottak av flyktninger i 2011

PS 56/10 SPENST 2012 - Politisk organisering

PS 57/10 Fremtidens Mindus

PS 58/10 "Større rom for menneskeverd" - Arkivet i 2014 .. -støtteerklæring



Saksprotokoll i Formannskapet - 26.10.2010

Vedtak:

Protokoll fra formannskapets møte 21.09.10 ble enstemmig godkjent.

PS 54/10 2. tertialrapport 2010

Rådmannens forslag til vedtak:

1. Kommunestyret tar 2. Tertialrapport 2010 til orientering

2. Kommunestyret godkjenner nytt låneopptak på 10 mill. kr til investeringsprosjekter vedtatt tidligere budsjettår. Lånet nedbetales over en periode på 20 år. Økte renter og avdrag innarbeides i økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011. Forutsatt finansiering fra ubundet kapitalfond må endres som følge av manglende midler i aktuelt fond. Alternativ finansiering vil være Agder Energifondet.

3. Kommunestyret vedtar følgende justeringer av driftsbudsjettet for 2010 i samsvar med vurderingene i tertialrapporten:

a. Lønns- og pensjonsreserven nedjusteres med 2,1 mill. kr til inndekning av reduserte utbytteinntekter AE drift.

b. Pensjonsreserven reduseres med ytterligere 0,3 mill. kr til finansiering av egenkapitalinnskudd Kommunal Landspensjonskasse.

Side 5

c. Momskompensasjon fra investeringer disponeres til finansiering av investeringsprosjekter. Forventet merinntekt på 2,3 mill. kr innarbeides i driftsbudsjettet med tilsvarende overføring til investeringsbudsjettet for 2010.

d. Revisjonsutgifter justeres opp med 0,1 mill. kr for 2010. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond ”Forvaltningsrevisjon Ungdomsskolen”.

4. Kommunestyret vedtar justeringer av investeringsbudsjettet for 2010 i samsvar med rådmannens anbefalinger i tertialrapporten:

a. Prosjektene ”Brannsikring Høgtun”, ”Mjåland omlegging vei” samt vann- og avløpsprosjektene tas ut av investeringsbudsjettet med tilhørende finansiering for 2010, da disse ikke vil komme i gang inneværende år. Prosjekt Mjåland, omlegging vei er et driftsprosjekt og må derfor tas ut av investeringsbudsjett og -regnskap.

b. Prosjektene ”Idrettsplass Øyslebø”, ”Omsorgsboliger Bjelland”, ”Aktivitetshuset” og ”Helsesenter” innarbeides i investeringsbudsjettet for 2010 med samlet 13,8 mill. kr. Rammen er inklusive mer- og mindreforbruk ift opprinnelig bevilget ramme. Prosjektene finansieres med 10 mill. kr i innlån, overføring fra driften (momskompensasjon) 2,8 mill. kr og 1 mill. kr fra ubundet investeringsfond.

c. Merinntekter investeringsregnskap (Utbytte AE, salg av helsesenter, spillemidler ungdomsskolen) på 5,146 mill. kr avsettes ubundet kapitalfond.

d. Merinntekter tomtesalg, 0,205 mill. kr avsettes tomtesalgsfondet.

e. Egenkapitaltilskudd Kommunal Landspensjonskasse innarbeides med 0,3 mill. kr i investeringsbudsjettet. Utgiften dekkes ved tilsvarende overføring fra drift og redusert pensjonsreserve.

f. Utvidelse/ombygging av Laudal barnehage innarbeides i investeringsbudsjettet med 0,5 mill. kr. Bevilgningen dekkes inn ved momskompensasjon fra investeringen på 0,1 mill. kr samt bruk av disposisjonsfond ”Overskudd oppvekst 2009” med inntil 0,4 mill. kr.

5. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å selge gammelt bibliotekbygg på Øyslebø. Dette for å frigjøre kapital og andre driftsrelaterte ressurser knyttet til bygget. Salgsinntekten avsettes ubundet kapitalfond.

Saksprotokoll i Levekårsutvalg - 25.10.2010

Innstilling:

Levekårutvalget vedtok enstemmig:Levekårutvalget tar for sin del 2. tertialrapport 2010 til etterretning.

Side 6

Saksprotokoll i Teknisk, landbruk og miljø - 25.10.2010

Vedtak:

TLM-utvalget tar 2.tertialrapport 2010 til orientering.


Innstilling:

Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.

PS 55/10 Anmodning om mottak av flyktninger i 2011

Rådmannens forslag til vedtak:Marnardal kommune tilbyr å bosette 5 personer i 2011, men må ta forbehold om at leilighet/bolig må kunne tilbys før bosetting.

Saksprotokoll i Levekårsutvalg - 25.10.2010

Innstilling:



Innstilling:

Levekårutvalgets forslag ble vedtatt med 4 stemmer mot 1 stemme (T. Eikså).

PS 56/10 SPENST 2012 - Politisk organisering

Rådmannens forslag til vedtak:1. Politisk organisering fra perioden 2011:

Side 7

Kommunestyret 17 representanter Formannskapet 7 representanterPlan, Bygg og Landbruk 7 representanterKontrollutvalget 3 representanter

Det søkes å ivareta gjennomgående representasjon der kommunestyrets medlemmer sitter i komiteene. Kjønnsfordeling må dog ivaretas.

2. For øvrig vedtas forslag til politisk organisering, møte- og delegasjonsreglement.

Saksprotokoll i Formannskapet - 21.09.2010Finn Skuland foreslo vedr. antall representanter:

21 kommunestyrerepresentanter7 medlemmer i plan, bygg og landbruk5 medlemmer i formannskap

Sidsel B. Skaar foreslo:Saken utsettes. Det legges opp til en snarlig temakveld hvor saken drøftes.

Vedtak:

Skaars forslag ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.10.2010Tor Harald Bue foreslo:

Dagens politiske organisering vedtatt av kommunestyret 4.9.2007 videreføres. Det samme gjelder møtereglement og delegasjonsreglement.

Helge Sandåker tok opp Finn Skulands forslag fra forrige møte vedr. antall representanter:21 kommunestyrerepresentanter7 medlemmer i plan, bygg og landbruk5 medlemmer i formannskap

Formannskapet foreslo enstemmig:Administrasjonsutvalget består av formannskapet + 2 ansatterepresentanterNy organisering evalueres i slutten av neste kommunestyreperiode.

Innstilling:

Rådmannens forslag med Sandåkers og formannskapets endringsforslag ble vedtatt med 4 stemmer mot 1 stemme for Bues forslag.

PS 57/10 Fremtidens Mindus

Rådmannens forslag til vedtak:1. Marnardal kommune kjøper sin forholdsmessige andel av de overtatte private

aksjer, 161 aksjer, til en pris av kr 1798 pr aksje.

Side 8

Kjøpet finansieres med ubunden kapitalfond2. Marnardal kommune vedtar alternativ 2 i saksfremstillinga og selger sine 214

aksjer i Mindus AS til Varodd AS mot oppgjør i 40 aksjer i Varodd AS.

Saksprotokoll i Formannskapet - 26.10.2010Doris T. Håland ble erklært inhabil og fratrådde.

Innstilling:


PS 58/10 "Større rom for menneskeverd" - Arkivet i 2014 .. - støtteerklæring



Innstilling:

Formannskapet vedtok enstemmig:Stiftelsen Arkivet vil styrke arbeidet for grunnleggende menneskeverd, demokrati og holdningsdannelse, samt fremme dialog og forståelse mellom enkeltpersoner, grupper og nasjoner. I sitt arbeid for å realisere ”Større rom for menneskeverd” gir Marnardal kommune sin fulle støtte og ber sentrale myndigheter bevilge nødvendige midler for å realisere prosjektet.

Side 9

Marnardal kommuneSaksframlegg

Arkivkode: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler:

2010/967 8484/2010 Øyvind Jorstad

Utvalgsaksnr Utvalg Møtedato60/10 Formannskapet 30.11.2010

Kommunestyret

Klimaplan for Marnardal kommune

Bakgrunn

Formannskapet vedtok i april at det skulle utarbeides klimaplan for Marnardal kommune for å tilfredsstille kravene fra sentrale myndigheter. Nettkonsult har fungert som sekretariat med en prosjektleder, mens Finn Andersen og Øyvind Jorstad har fungert som styringsgruppe i kommunen.

Vurdering

Plandokumentet er laget i tråd med myndighetenes krav og veiledninger, og inneholder mye bakgrunnsstoff, statistikk og generell klimainformasjon. Den er derfor temmelig omfangsrik. Siden ett av tiltakene i planen er å redusere bruken av brev og porto til fordel for internett og e-post, er plandokumentet i sin helhet lagt ut på kommunens hjemmeside der det kan leses eller lastes ned. Vedlagt følger en kortversjon som viser foreslåtte mål og tiltak.

Rådmannens forslag til vedtak:Forslaget til klimaplan godkjennes av formannskapet og fremlegges kommunestyret for endelig godkjennelse.

Side 10

Klima- og energiplan for Marnardal kommune 2010 -2020

Kortversjon (Utkast okt. 2010)

Kommunene er fra 2010 pålagt å utarbeide en klimaplan og rullere denne minst hvert 4. år. Vår klimaplan beskriver Marnardal kommunes utgangspunkt, mål og tiltak i klimaarbeidet.

BakgrunnAll bruk av energi vil direkte eller indirekte medføre utslipp av klimagasser. Det er derfor god klimapolitikk å redusere forbruket av energi. Siden nesten all produksjon av varer og tjenester også medfører klimagassutslipp vil det også være god klimapolitikk å redusere forbruk og benytte klimavennlige varer. I mange tilfeller sammenfaller dette med god økonomi.

Det totale energiforbruket i Marnardal kommune er beregnet til 78 GWh/år. Veitrafikken (30%) og private husholdninger (29%) står for det største forbruket (se figur). 36 GWh er elektrisitet, 34 GWh er fossilt brensel og 8 GWh er bioenergi (hovedsakelig ved).

MålMarnardal kommune har satt seg følgende mål for sitt klimaarbeid:

Marnardal kommune vil ta sin del av ansvaret for energieffektivisering og for å redusere egne klimagassutslipp, samt være en pådriver for holdningsskapende arbeid.

ü Marnardal kommune skal ha en klimavennlig holdning og adferd.ü Marnardal kommune skal arbeide for å redusere klimagassutslippet.ü Marnardal kommune skal effektivisere energiforbruket i kommunale bygg og anlegg

med 10 % innen 2015.ü Marnardal kommune skal redusere klimagassutslippet i kommunal drift med 20 %

innen 2020.

TiltakFor å nå målene ønsker kommunen å gjennomføre følgende tiltak:

ü Utarbeide energianalyser for egne bygg med høyt sparepotensial.ü Innføre system for energiledelse i egne bygg.ü Etablere gang- og sykkelvei mellom Øyslebø og Heddeland.ü Benytte klimavennlige biler i egen virksomhet.

Side 11

ü Øke bruk av E-post og redusere ordinær postgang.ü Bidra til et aktivt skogbruk med fokus på kvalitet.ü Fase ut olje mot sol- , bio- eller jordvarme.ü Sende ut klimainformasjon til alle kommunens innbyggere om:

o Energieffektivisering og klimagassutslippo Prioritering av kortreiste varer og produktero Reduksjon i avfallsmengden og økt resirkulering

ü Sørge for gode undervisningsopplegg og holdningsskapende arbeid i skolene.ü Gjennomføre klimadebatt i kommunestyret.ü Planlegge boliger nær sentrum og jernbane.ü Effektivisere energiforbruket i vann- og avløpsanlegg.ü Oppfordre befolkning og ansatte til sykling og samkjøring.ü Arbeide for godt togtilbud.

Ved hver rullering av kommuneplanen skal klima- og energidelen evalueres og rulleres.

Side 12



2010/1963 8628/2010 Gunhild Vatne


Kommunestyret

Møteplan 2011

Bakgrunn

Forslag til møteplan for 2011 gjelder kun fram til valget da fremtidig organisering kan endre tidligere praksis.

Vurdering

Følgende møteplan foreslås for 2011:

18.01.11 Kommunestyre – temamøte politisk organisering

20.01.11 Gruppemøter24.01.11 Levekårsutvalg/TLM-utvalg25.01.11 Formannskap01.02.11 Kommunestyre


31.03.11 Gruppemøter04.04.11 Levdekårsutvalg/TLM-utvalg05.04.11 Formannskap12.04.11 Kommunestyre


Side 13

09.06.11 Gruppemøter14.06.11 Levekårsutvalg/Formannskap/TLM-utvalg22.06.11 Kommunestyre


Rådmannens forslag til vedtak:Følgende møteplan vedtas for 2011:

18.01.11 Kommunestyre – temamøte politisk organisering



31.03.11 Gruppemøter04.04.11 Levdekårsutvalg/TLM-utvalg05.04.11 Formannskap12.04.11 Kommunestyre


09.06.11 Gruppemøter14.06.11 Levekårsutvalg/Formannskap/TLM-utvalg22.06.11 Kommunestyre


Side 14



2008/1463 7783/2010 Asbjørn Dale


Tomt 84/156 - Heddeland Industriområde

Vedlegg1 Vedr. tomt i Heddeland industriområde

Bakgrunn

Viser til sak 59/156 av 3. november 2009 hvor Marnardal kommune krever eiendom 84/156 tilbakeført til kommunen, med begrunnelse i mislighold av forutsetningen i skjøtets punkt 6.Adv Ove Chr. Lyngholt har på bestilling fra Marnardal kommune sendt oss en oppsummering på hvordan kommunen kan kreve tilbakekjøp av tomt 84/156.

Grunnboka viser at det er 10 panteretter stiftet ved utleggsforretning for til sammen kr 315.754,-

Vurdering

Det skisseres 2 måter å få tilbake tomta.

• Forhandle med kreditorene og firma Kran og Maskindrift as om å få kjøpe tilbake tomta for en pris som kreditorene er tilfreds med.

• En annen mulighet er å fremsette krav overfor Kran og Maskindrift om å skjøte eiendommen tilbake til kommunen heftelsesfritt. Lykkes ikke dette kan kommunen kreve dom. Dette er både ressurs- og tidkrevende, og Lyngholt anbefaler dette kun dersom det er svært viktig for kommunen å få tilbakeført eiendommen.

Rådmannens forslag til vedtak:På grunn av kostnadene og kompleksiteten, foreslås det at saken legges på vent.

Side 15

Side 16

Mamardal kommuneTeknisk enhetRådhuset4534 MARNARDAL

Att: Dale

TOMT 84/156 — HEDDELAND INDUSTRIOMRÅDE

Jeg viser til tidligere henvendelser i saken.

4 u 20111T FTE

Kristiansand, 01.10.10Vår ref 17910

Advokat Ove Chr. Lyngholt har i brev til kommunen 26. august 2009 konkludert med at kommunen harrett til å kreve tilbakekjøp av gnr 84 bnr 156.

Kommunen har fulgt dette opp med vedtak i formannskapet 3. november 2009 i sak 59/09 der detenstemmig ble vedtatt at Marnardal kommune skal kreve eiendommen gnr 84 bnr 156 tilbakeført tilkommune.

I etterkant av formannskapets møte har administrasjonen innhentet opplysninger fra grunnboka.

Grunnboka viser at det pr 16. november 2009 er 10 panteretter stiftet ved utleggsforretning for tilsammen kroner 315 754,-.

Kommunen har tinglyst en urådighetsklausul om at eiendommen ikke kan selges uten samtykke frakommunen. Denne urådighetsklausulen gjelder også panterett stiftet ved avtale, jf. panteloven § 1-3 (2).

Samtlige panteretter er imidlertid stiftet ved utleggsforretning. Dette innebærer at panteheftelsene stårseg i forhold til kommunens urådighetserklæring.

I og med det er utlegg på kr 315 754, og dette klart overstiger beløpet kommunen må betale for å kjøpetilbake tomta, er det usannsynlig at kreditorene vil gå med på å slette panteheftelsene ved et tilbakekjøp.En mulig løsning vil være at kommunen forhandler med kreditorene og Kran & Maskindrift om å kjøpetilbake tomta for en pris kreditorene er tilfreds med. Kran & Maskindrift må også være part i en slikeventuell avtale.

Side 17

• Side 2 av 2

T FTEEt annet alternativ er at kommunen under henvisning til avtalen fremsetter et krav overfor Kran &Maskindrift om å skjøte eiendommen tilbake til kommunen heftelsesfritt. Dersom Kran & Maskindriftikke kan eller vil gjøre dette, kan kommunen kreve dom for at Kran & Maskindrift plikter å overskjøteeiendommen heftelsesfritt til kommunen.

Dersom kommunen får dom på at Kran & Maskindrift plikter å overskjøte eiendommen heftelsesfritt tilkommunen, kan det være vanskelig for Kran & Maskindrift å gjøre opp med kreditorene. Dette kanmedføre at Kran & Maskindrift til tross for en eventuell dom, ikke oppfyller denne.

Kommunen kan da enten kreve å få dommen tvangsoppfylt eller la være å forfølge dommen. Dersomkommunen ønsker å tvangsfullbyrde en eventuell dom, kan kommunen kreve at namsmyndighetenepålegger Kran & Maskindrift å betale løpende mulkt for hver dag eller uke som går uten athandleplikten blir oppfylt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14.

I denne saken anbefaler jeg at kommunen i første omgang forsøker å få Kran & Maskindrift til åoverskjøte eiendommen heftelsesfritt tilbake til kommunen for kr 43 215,-. Dersom Kran & Maskindriftikke kan eller vil gjøre dette, anbefaler jeg at kommunen prøver å få til en avtale med kreditorene ogKran & Maskindrift om å få kjøpe tilbake eiendommen til en pris det kan oppnås enighet om.

Dersom kommunen ikke lykkes med noen av disse altemativene, er siste altemativ å kreve dom ogfullbyrdelse av denne. Dette alternativet er både tid og ressurskrevende og kan derfor kun anbefalesdersom det er svært viktig for kommunen å få tilbakeført eiendommen.

Med hilsenAdvokatfirma Tofte DA

Gro Hamreadvokat

Side 18



2010/1978 8744/2010 Asbjørn Dale

Utvalgsaksnr Utvalg Møtedato74/10 Teknisk, landbruk og miljø 29.11.2010

63/10 Formannskapet 30.11.2010

Kommunestyret 13.12.2010

Kjøp av TT AS tomt på Bue og tomt på Heddeland industriområde

Bakgrunn

TT AS har besluttet at deres hovedkontor og verksted på Bue skal flytte til Jåbekk i Mandal kommune.

Dagens verksted/lager og administrasjonsbygg på Marnardal er derfor ikke en del av deres fremtidige planer, og de ønsker å avhende dette. Kommunen ved ordfører og rådmann har vært i samtaler med selskapet siden tidlig i 2009 om en mulig overtakelse av eiendommen. I drøftingene i 2009 kom vi aldri til reelle forhandlinger, da partene stod langt fra hverandre. Høsten 2010 kom partene igjen sammen etter initiativ fra kommunen.

Bakgrunnen for dette var at lager/ verksted til teknisk er i elendig forfatning, det er vannlekkasjer og under sist flom var det opp mot 15 cm vann på gulvet i lageret.Arbeidstilsynet har gitt pålegg på anlegget. Tilslutt bidrar kommunenes anlegg på Heddeland til vesentlig å forverre det visuelle helhetsinntrykket på Heddeland industriområde.

Det er et ønske fra kommunen å ha ”byggeklare tomter” på Heddeland industriområde og ved å overføre blant annet teknisk til Bue, vil vi frigjøre arealer på Heddeland til nyetableringer. Brannvesen Sør AS er kontaktet i forbindelse med lokalene på Bue og ønsker en etablering i bygget om dette overtas av kommunen. Det er også andre interessenter som kunne tenke seg å leie seg inn.

Rep. fra teknisk etat og TT AS, har sammen befart bygget og har følgende kommentarer.

Taket på TT-bygget ble lagt nytt for ca 10 år siden og det har ikke vært lekkasjer eller andre problemer etter at det ble lagt nytt. Oljefyren ble overhalt sist vinter. Ingen problemer etter det. En mindre del av halvtaket på baksiden (5 x 20 m mot nordvest) har behov for oppgradering. Deler av gulvet i verkstedet er slitt (har skader). Kontorbygget – her har det tidligere vært problemer med ising i taknedløpene – det er montert varmekabler i nedløpene

Side 19

(disse brukes ved væromslag vinterstid). Dette fungerer svært bra. For øvrig er bygget i tilfredsstillende stand.

Marnardal kommune har i tillegg engasjert Arvid Svindland i forhold til å se på mulige bruksområder og egnethet ved evt. ombygging. Bygget er svært bra egnet til ombygging om dette er ønskelig i fremtiden pga elementenes størrelse og muligheter for å kutte ut til vinduer i vegg elementene. I tillegg er det egnet i forhold til spennvidde i hallen, slik at etasjeskiller kan monteres uten bruk av ”bjelker” som vil stjele høyde.

Teknisk info:Byggets grunnflate er ca. 1100 m2. Med et tillegg på ca 100 m2 i andre etasje av administrasjonsbygget. Totalt er 200 m2 er administrative lokaler, de øvrige innvendige arealer er verksted/lager.

Det er ca 1000 m2 med overbygd lager på østsiden av god kvalitet, og ca 300 m2 overbygd lager av dårlig kvalitet.

Marnardal kommunes tomt på Heddeland industriområde er på 1420m2.

TT-AS tomt 85/57 på Bue - 5476 m2

Side 20

TT- AS tomt 84/133 på Heddeland - 1420 m2

VurderingKort sikt:

Arbeidstilsynet har gitt pålegg på anlegget til kommunen på Heddeland industriområde. Det har senest i høstflommen vært høy vannstand i området og lageret har vært oversvømt med ca 10- 15 cm. Nåværende bygg er dårlig vedlikeholdt og fremstår skjemmende i området. Teknisk vil om vi overtar bygget på Bue kunne få tilpassede lokaler med lagerplass innegjerdet på baksiden av bygget. Vi får frigjort arealer på Heddeland industriområde som kan stå klar til fremtidige etablerere på området. I tillegg overtar vi tomten til TT AS på Heddeland som er en del av de arealer som Marnar Eiendom AS trenger til sin etablering.

Brannvesen Sør AS kan innenfor dette bygget få tilfredsstillende lokaler for virksomhet i kommunen. Det er flere som har kontaktet kommunen, og ytret ønske om å leie arealer, etter at det har blitt kjent at vi har forhandlet med TTAS.

Side 21

Langsikt:Marnardal kommune er i startgropen på stedsutviklingsprosjektet Heddeland – Laudal. Tomt og bygg er i umiddelbar nærhet til Marnardal stasjon. Stedsutviklingen i Marnardalsområdet, med nærings- og bolig etableringer i gang/sykkelavstand fra Marnardal stasjon, vil det på sikt kunne bli en naturlig utvikling i området. Det bør vurderes om dette bygget kan innholde langt flere funksjoner enn kun lager/garasje og verksted. Fra området er det kort vei til jernbanen som knytter disse arealene svært nær Kr.sand sentrum og metroen der. Mulighetene for å få svært kvalifiserte medarbeidere både til kommunen som arbeidssted, etablerervirksomheter og bosette seg i grønn omgivelser bør være tilstede. En mulighet som bør vurderes umiddelbart etter en evt. anskaffelse er en knoppskyting av Næringshagen i delen av bygget som innholder administrasjon.

Det vil frigjøre bygningsmassen på Heddeland til andre formål. Denne tomten er på 1198 m2

og kan utvides noe om ønskelig.

Det som taler mot denne investering er kommunens økonomi, men Rådmannen vurderer investeringen som meget strategisk i forhold til å utvikle dette område i kommunen. Denne investeringen en således lagt inn i budsjett for 2011 og i økonomiplanen for kommende periode. Overdragelse av eiendommene til Marnardal kommune er avtalt 1. mai 2011.

Rådmannen har i denne saken også vurdert konsekvensene av at denne sentrale eiendommen blir liggende ”brakk” eller blir anvendt til virksomheter som skjemmer ”sentrumsområdet” på Marnardal. Dette er lite ønskelig. Eiendommen har potensial for kommunen både på kort og lang sikt og rådmannen anbefaler følgende forslag til vedtak.

Rådmannens forslag til vedtak:1 Kommunestyret vedtar å kjøpe gnr/bnr 85/57 på Bue, og 84/133 på Heddeland

industriområde

2 Rådmannen gis fullmakt til å undertegne avtale med TT AS

3 Kjøpesummen, kr 6.500.000,-, finansieres i budsjett for 2011, og økonomiplanen 2011 -2015

Side 22



2010/1126 8467/2010 Wenke Nome

Utvalgsaksnr Utvalg MøtedatoAdministrasjonsutvalg 22.11.2010

Arbeidsmiljøutvalg

35/10 Levekårsutvalg 29.11.2010

65/10 Teknisk, landbruk og miljø 29.11.2010

64/10 Formannskapet 30.11.2010

Kommunestyret 13.12.2010

Økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011

Sammendrag budsjett 2011

Rådmannens forslag til økonomiplan har tatt utgangspunkt i vedtatt økonomiplan 2010-2013, statsbudsjettet for 2011 samt øvrige vedtak og føringer.

I budsjettforslaget har rådmannen vektlagt følgende:

Service- og utvikling§ Styrket plankompetanse ift Spenst 2012, et årsverk (dekket fra Spenstfond i 2010)§ Styrket økonomifunksjon v/ kjøp av skattoppkrevertjenester§ Tilflyttingsprosjekt§ Driftstilskudd oppkjøring skiløyper § IT-satsing, DDV-prosjekt (jf. nasjonal e-kommunestrategi)

Kultur og Oppvekst§ Effektivisering skoler § Styrking barnehager som følge av vekst 2010 og bortfall øremerkede statstilskudd § Økte betalingssatser SFO og redusert søskenmoderasjon barnehage

Helse og omsorg§ Særskilt styrking tjenestekjøp ressurskrevende klient§ Effektivisering pleie- og omsorgstjenester§ Videreført opprinnelig 2010-nivå for barnevern

Side 23

§ Lagt til rette for videreføring av kvalifiseringsprogrammet under NAV-kommune

Teknisk§ I hovedsak videreføring av vedlikeholdsnivået§ Gebyrøkninger iht opptrappingsplan vann- og avløp§ Gebyrøkning brøyting private veier § Investeringer innenfor vann og avløp§ Bidrag (via investering renseanlegg Heddeland) gang- og sykkelvei, Heddeland – Øyslebø§ Stedsutvikling/kommunedelsplan Øyslebø § Næringsarealer§ Lagerbygg tekniske tjenester§ Brannsikring Høgtun

Reserver, tilleggsbevilgninger§ Spenst 2012 § Reservepost pensjon

Strategier og prioriteringer i budsjettforslaget

Kommunens driftsbalanse Ved utarbeidelse av økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011 har hovedmålet vært å bedre driftsbalansen samt unngå bruk av kommunens oppsparte reserver. Arbeidet har ikke vært mulig å sluttføre i denne økonomiplanen. Dette er en utfordring som må løses gjennom prosesser med kommunens politiske ledelse, tillitsvalgte og ansatte. En videreføring av økonomiplanens driftsnivå vil redusere kommunens handlingsrom for utvikling. Nødvendige investeringer vil måtte lånefinansieres og den negative utviklingen med svekkede finans- og driftsresultater vil fortsette.

Kommuneplan- og sektorplanarbeidMålsettingen i det videre planarbeid er å bidra til en bærekraftig utvikling ved at kommunen årlig har driftsmidler til avsetninger og investeringer. Økonomiplanen vil være den operative del av dette rammeverket. Rådmannen har tro på at Marnardal kan bli ”Best på Agder” dersom ressursene brukes på en riktig måte. Kommunens samlede utgifter til lønn og bygningsmessig drift må reduseres i tiden som kommer. Dette skal gjøres på en planmessig og overveid måte.

Innføring av ansettelsesstopp som virkemiddelFormålet med ansettelsesstopp er å vurdere alle stillinger mot kommunens behov samt mulighet for at overtallige i deler av organisasjonen kan tilbys relevant stilling annet sted. Innenfor pleie- og omsorg har en sett flere muligheter for en bedre brukertilpasset tjeneste ved økt samhandling og fleksibilitet. Elevtallet i grunnskolen antas å synke kommende år. Dette medfører reduserte rammeoverføringer og behov for effektive løsninger i undervisningen av enkelte klassetrinn. Økonomiplanen forutsetter økt bruk av fellesundervisning og sammenslåing av klasser fra og med 2011. Rådmannen varslet ansettelsesstopp medio oktober d.å.

Kommunens bygningsmasse, gjeldsbyrde mvDet er også nødvendig å vurdere alle utvidelser og oppgraderinger av bygningsmassen nøye i forhold til behov og alternative løsninger. Inntil en har gjenopprettet en sunn økonomi må slike tiltak i hovedsak vente. Driftsresultatene er for lave til å dekke nye investeringer og lånegjelden er forutsatt økende i økonomiplanperioden. Kommunens gjeldsgrad samt antatt lavere utbytte fra Agder Energi vil svekke fremtidige finans- og driftsresultater. Det vil ikke

Side 24

være tilrådelig å løse investeringsbehov ved ytterligere låneopptak, slik rådmannen vurderer situasjonen.

Bortfall seniortillegg og økt brukerbetaling SFO – tilføres enhetene til utviklingstiltak I økonomiplanprosessen har en vurdert en rekke tiltak for å redusere driftsnivået fra 2010 til 2011. Kommunen har i årenes løp innført noen forholdsvis kostbare lokale lønnstillegg. Det er et mål å avvikle ordninger som ikke har tilstrekkelig begrunnelse ift ressursbruk.

Marnardal kommune har også en svært lav brukerbetaling knyttet til skolefritidsordningen. Sammenlignet med andre kommuner har vi også meget gunstige søskenmoderasjonsordninger. En har også vurdert behovet for en forenkling av betalingssystemet for SFO. Forslag til endringer er beskrevet under Fellesområde kultur- og oppvekst i del IV i dokumentet. Fulltidsplass over 20 t/u vil etter nytt betalingsregulativ øke fra 1402 kr til 1900 kr, om lag 35 pst. Nytt betalingsregulativ og endringer knyttet til søskenmoderasjon er foreslått innført fra august 2011.

Tiltakene over har som målsetting å frigjøre/tilføre midler til tjenestene. Budsjettrammene har ikke frie midler til bl.a. utvikling og arbeidsmiljøtiltak. Økte inntekter eller reduserte lønnsutgifter er ikke trukket ut av enhetenes budsjettrammer. Gjennomføring av tiltakene vil derfor styrke enhetenes handlingsrom for utvikling.

Prioriteringer og forholdet til tjenester utenfor kommunalt ansvarsområdeEn har i fremlagt forslag til økonomiplan og budsjett søkt å unngå redusert kvalitet for brukere av tjenestene samt oppfylle lovpålagte forpliktelser. Kommunen har få ikke-lovpålagte oppgaver som kan reduseres eller fjernes. Imidlertid tilbyr kommunen brøyting av private veier. Denne tjenesten er foreslått fjernet fra 2012. Dette vil frigjøre betydelige beløp, samt administrative ressurser. Fra 2011 er det foreslått en gebyrøkning på 28 pst for brøyting av private veier. Dette er kun et bidrag til å dekke inntektssvikt som følge av endret avgiftsbehandling med 25 pst og en prisvekst på 3 pst. Gebyrøkningen vil derfor ikke medføre endringer i tjenestens dekningsgrad eller styrking av brøytebudsjettet.

Budsjettmessig behandling av kontrollorganer, kirkelig fellesråd mvBudsjettforslaget har tatt høyde for budsjettvedtak fra kommunens kontrollorganer og kirkelig fellesråd. Styrkingene fremkommer under Service- og utviklingsavdelingens ramme. Kirkelig fellesråd er kompensert med en lønns- og prisvekst på 4,6 pst. Dette vil forhåpentligvis innebære en liten styrking i tillegg til faktisk lønns- og prisvekst, jf statsbudsjettets forutsetning om en kommunal deflator på 2,8 pst. Rammeområde tekniske tjenester er kompensert for utgiftsøkning som følge av budsjettvedtaket i representantskapet for Brann Sør IKS.

Det vises for øvrig til dokumentet Økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011.

Formelt grunnlag

Kommuneloven § 8 nr 3 og forskrift om årsbudsjett § 3 regulerer formannskapets myndighet som innstillende organ i saker som gjelder økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. Innstilling til årsbudsjett skal legges ut til alminnelig ettersyn tidlig nok til at allmennheten får anledning til reelt å vurdere de fremsatte forslag og senest 14 dager før innstillingen behandles av kommunestyret.

Kommuneloven § 45 nr 1; Kommunestyret skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår.

Side 25

Kommuneloven § 46 nr 1; Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter.

I rådmannens forslag til vedtak blir årsbudsjettets rammer og netto bevilgninger til resultatområdene fremstilt i saksframlegget som eget vedtakspunkt. Det samme gjelder årsbudsjettets rammer for investeringsprosjekter med tilhørende finansiering, samt endring av kommunale betalingssatser og avgifter. Dette for å tilfredsstille årsbudsjettforskriftens krav til innhold og inndeling.

VedleggØkonomiplan 2011-2014, budsjett 2011Forslag til betalingsregulativ 2011Budsjett for kontroll og tilsyn 2011Budsjettsøknad fra Marnardal kirkelige fellesråd inkl. vedlikeholdsplan


1. Utvalget tar økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011 med tilhørende forutsetninger til orientering.

Rådmannen anbefaler formannskapet å treffe slikt vedtak:

Formannskapets innstilling til kommunestyret:

1. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til økonomiplan 2011-2014 basert på de forutsetningene som fremgår av budsjettforslaget, jfr. budsjettdokumentets del I Hovedoversikter

2. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til økning av kommunale avgifter og betalingssatser for kommunale tjenester som ligger til grunn for budsjettforslaget 2011.

§ Årsavgift for vann (jf vedtatt opptrappingsplan +3 pst) Økning 5,5 pst§ Årsavgift for kloakk (jf vedtatt opptrappingsplan + 3pst) Økning 8 pst§ Tilkoblingsavgift for vann Økning 3 pst§ Tilkoblingsavgift for kloakk Økning 3 pst§ Feieavgift (Brann Sør IKS) Økning 11 pst§ Maren AS; Renovasjonsavgift (krav om selvkost) Økning 5 pst§ Maren AS; Slamtømming private (krav om selvkost) Uendret§ Gebyr for brøyting av private veier (jf omtale om mva) Økning 28 pst § Gebyr for behandling av byggesøknader Økning 3 pst§ Gebyrer for kart og delingssaker (matrikkelloven) Jf regulativ pkt B *merknad)

§ Husleie kommunale boliger Økning 3 pst **merknad)

§ Foreldrebetaling i barnehager (red. søskenmod. fra 01/08.) Uendret maksimalpris § Foreldrebetaling i skolefritidsordningen Økning ca 35 pst (aug/11) § Foreldrebetaling i musikk- og kulturskolen Økning 3 pst (aug/11)§ Middagsbetaling Økning 3 pst§ Trygghetsalarmer hjemmesykepleien Uendret (kr 1000 pr år)§ Egenandeler hjemmehjelp fastsettes innenfor egen forskrift til sosialtjenestelov og

kommunehelsetjenestelov.

Forslag til justeringer og vedtak om selvkost innebærer økt timesats for inntektsgruppe over 4G. Samtidig foreslås en reduksjon for inntektsgruppe mellom 3-4G;

Side 26

o Inntekt under 2G Kr 160 per mnd (evt. sats fra 01.01.11 iht. forskrift) o Inntekt 2 - 3G Kr 565 mndabb/146 per time økt 4,6 pst o Inntekt 3 - 4G Kr 774 mndabb/200 per time (abb. red. fra 1030)o Inntekt 4 - 5G Kr 250 per time (økt fra 205)o Inntekt over 5G Kr 250 per time (økt fra 205)

Bevillingsgebyr salg og skjenking av alkohol fastsettes av Helsedepartementet i forskrift nr 538 2005-06-08.

*) Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven er justert på bakgrunn av erfaringsdata inneværende år samt samordning med øvrige samarbeidskommuner. Dette har resultert i både opp-og nedjusteringer, samt uendrede gebyrsatser. Det vises til vedlagt forslag til gebyrregulativ pkt B.

**) Boligene under Habiliteringsenheten på Heddeland er harmonisert med øvrige leiesatser for kommunale utleieenheter. Leiesatsene er derfor foreslått økt med 950 kr/pr mnd, jf vedlagt betalingsregulativ pkt K. Utover dette er leiesatsene foreslått økt 3 pst.

3. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til årsbudsjettets inntektsramme, disponeringer og samlet beløp til fordeling drift 139,880 mill. kr;

Forskriftsskjema 1A - Driftsbudsjettet

(Hele 1000 kr) Budsjett Budsjett Regnskap2011 2010 *) 2009

1.1 Skatt på inntekt og formue 38 790 38 879 39 1311.2 Rammetilskudd **) 78 265 62 515 59 5411.3 Eiendomsskatt - verk og bruk 6 120 5 900 5 7531.4 Konsesjonskraft 4 250 3 250 01.6 Momskompen fra investeringer 460 600 3 7191.7 Ressurskrevende bruker 1 200 0 01.7 Andre generelle statstilskudd 942 1 127 1 3441 Sum frie disponible inntekter 130 027 112 271 109 489

2.1 Renteinntekter og utbytte 23 700 23 274 29 1042.3 Renteutgifter og andre finansutg 4 847 3 936 4 2452.4 Avdrag på lån 6 056 5 559 5 5592 Netto finansresultat 12 797 13 779 19 300

3.1 Dekning av tidligere års underskudd3.2 Til ubundne avsetniger 9 3503.3 Til bundne avsetninger 50 50 503.4 Bruk av tidligere års overskudd 03.5 Bruk av ubundne avsetninger 0 5 8003.6 Bruk av bundne avsetninger 0 03 Netto avsetninger 50 50 3 6004 Overført til investeringsbudsjett/-regnskap 2 894 619 3 9785 Til fordeling drift 139 880 125 381 121 2116 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 139 880 125 381 110 1907 Merforbruk(-)/mindreforbruk (+) 0 0 11 021

*) Opprinnelig vedtatt budsjett **) Fra og med 2011 er øremerkede midler til barnehager innlemmet i rammetilskuddet

4. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til fordeling av netto driftsrammer til resultatområdene for 2011;

Side 27

Forskriftskjema 1B - Til fordeling drift (fra skjema 1A)

Ramme (Hele1000 kr) Budsjett Budsjett Regnskapområde 2011 2010 *) 2009

1 Service- og utvikling 19 143 17 175 11 4112 Kultur og oppvekst 45 574 35 454 37 7883 Helse- og omsorg 55 748 53 714 50 9944 Tekniske tjenester 16 115 15 738 10 0185 Fellesområde, tilleggsbev og reserver 3 300 3 300 -21

Sum fordelt 139 880 125 381 110 190*)Opprinnelig budsjett inkl omorganisering Spenst 2012

5. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2011 på samlet 21,753 mill. kr, herav 2,503 mill. kr knyttet til formidlingslån (startlån). Kommunestyret godkjenner forslag til finansiering, herunder nytt låneopptak på 15 mill. kr. Nytt lån nedbetales med like årlige avdrag over en periode på 20 år.

Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet

(hele 1000 kr) Budsjett Budsjett Regnskap 2011 2010*) 2009

1 Investeringer i anleggsmidler 19 250 14 150 28 7182 Utlån og forskutteringer 2 000 2 000 1 3703 Avdrag på lån 503 511 1 3754 Avsetninger 194 69 14 2725 Årets finansieringsbehov 21 947 16 730 45 7356 Finansiert slik:7 Bruk av lånemidler 17 000 14 640 4 5488 Inntekter fra salg av anleggsmidler 1 000 1 6749 Tilskudd til investeringer 400 660 86710 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 503 511 6 19311 Andre inntekter 712 Sum ekstern finansiering 18 903 15 811 13 28913 Overført fra driftsbudsjettet 2 894 919 3 97814 Bruk av avsetninger 150 28 46715 Sum finansiering 21 947 16 730 45 73416 Udekket/udisponert(-) 0 0 0

*)Delvis justert budsjett 2010

6. Kommunestyret vedtar forslag til investeringsmessige tiltak for 2011 på 19,250 mill. kr. Investeringene er fordelt på følgende prosjekter;

(Hele 1000 kr) Sum prosj 2011-2014 B2011 B2012 B2013 B2014

Investeringer

Renseanlegg Heddeland 15600 15 600 8 000 7 600Vannverk Bjelland 6500 6 500 300 4 000 2 200Næringsområde Heddeland 2250 2 000 2 000Brannsikring Høgtun 1 600 1 600 1 600Lager Teknisk avdeling 6 500 6 500 6 500Barnehage 1 000 1 000 500 500Skoleutbygging 3000 3 000 3 000Kommunedelsplan Øyslebø, inv.tiltak 150 150 150Tilpasning Øyslebø skole mht effektiv undervisning 200 200 200

Sum investeringer i driftsmidler 36 800 36 550 19 250 12 100 2 200 3 000

Side 28

7. Rådmannen gis fullmakt til å fordele budsjettpostene knyttet til lønnsreserve og Spenst 2012 under fellesområde.

8. Skatt for 2011 på formue og inntekt, samt selskapsskatt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget.

9. Eiendomskatten fastsettes til 7 0/00.

10. Kommunestyret godkjenner utvidelse av eiendomskatten til å omfatte all næringsvirksomhet i kommunen, i tråd med forslag til statsbudsjett. Rådmannen gis fullmakt til å vurdere hensiktsmessigheten av en slik utvidelse sett opp mot nødvendige takseringsutgifter før det fremmes sak for formannskapet og eventuelt videre til eiendomskattetakstnemda.

Side 29

Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Marnardal kommune

Økonomiplan 2011 – 2014budsjett 2011

Marnardal kommune

Rådmannens forslag

Side 30


Marnardal kommune 1

InnholdRådmannens forord ……………………………………………………...………...…………Generelle kommentarer til dokumentet………………………………...………………….…..Sammendrag budsjett 2011……………………………………………………………………

Del I Hovedoversikter ………………………………………………………………Avgifter og betalingssatser 2011…….……………………………………………………...…Økonomiplan 2011-2014, netto driftsramme ………………………………………………...Økonomiplan 2011-2014, brutto driftsramme ………………………………………………...Investeringer ………………………………………………………………………………….Budsjettert balanse og kontantstrøm ………………………………………………………….

Del II Strategier og prioriteringer for arbeidet med budsjett og økonomiplan …Spenst 2012…… ……………………..……………………………………………………….Befolkningsutvikling ……………………………………………………………...………….Strategier og prioriteringer …………………………………………………………………...

Del III Økonomiske forutsetninger og prioriteringer …………………………….Nasjonaløkonomisk utvikling ……………………………………………………...…………Hovedtrekkene i statsbudsjettet for 2011 ……………………………………………………Kommuneopplegget for 2011 ……………………………………………………………...…Statsbudsjettets konsekvens for Marnardal kommune.…………………..……………………Andre inntekter……..…………………..……………………………………...………………Utgifter..…………………………………………………………..…...………………………Finans…………. ……………………………………………………………...………………Netto driftsresultat..……………………………………………….……………...……………Disponering av netto driftsresultat ……………………………………………………………Investeringer ……………………………………………………………...…………………...Finansiering av investeringene …………………………………..……...…………………...

Del IV Budsjettrammer for rammeområder og tilhørende enheter……………...Rammeområde 1; Service og utviklingsenhet……………………………………..Rammeområde 2; Oppvekst og kultur……………………………………………Kommunalsjef m/fellestjenester………………………………………………………………Bjelland oppvekstsenter……………….………………………………………………………Laudal oppvekstsenter……………………..……………………………………...…………..Øyslebø oppvekstsenter…………………….……………………………………………….Heddeland oppvekstsenter…………………………………………………………………..Rammeområde 3; Helse og omsorg…………………………………………………………Folkehelseenhet…………………………………………………………………………..….Åpen omsorg. ……………….. ……………………………………………………….…….Institusjonstjenester……………………………………………………….…………………Habiliteringstjenester…………………….…………………..…………………………………NAV – kommune……………………………………………………………………………….Rammeområde 4 Tekniske tjenester……………. …………………………………………

VedleggForslag til betalingsregulativ 2011Detaljbudsjett Marnardal kommune 2011 (gjelder kun vedtatt budsjett)

sss

ssssss

ssss

ssssssssssss

sssssssssssssss

234

6678910

11111213

151515161719212324242527

292932323437394244444648505254

Side 31


Marnardal kommune 2

Rådmannens forord

Marnardal kommune har i dag som hovedmålsetting å være en god kommune å bo i, og vi smykker oss med å være den grønne kommunen. Kommunestyret har utviklet en visjon som både er ambisiøs og krevende å leve opp til;

Best på Agder!

For å nå disse målene og gi et tilbud til våre innbyggere som er tilpasset den enkeltes behov og rettigheter, er det igangsatt et omfattende program. Mye er gjort i 2010, ansatte og ledere har ytt over evne i forhold til å levere innenfor nye rammer. Det gjenstår fortsatt mye arbeid. I forhold til Spenst 2012 vil vi kommende året jobbe med bl.a. nærværsprosjektet, ferdigstillelse av kommunedelsplan Oppvekst, ferdigstillelse av kommunedelsplan Pleie og Omsorg, kommuneplanstrategi og kommuneplan, bedre styring (arbeid med rapportering på mål, brukerorientering etc.) og e-politiker 2012. Kan vi ved å bruke IKT gjøre det politiske arbeidet lettere?Disse og andre prosjekter vil bidra til en rasjonell, mer oversiktlig og åpen kommune for innbyggere, brukere, ansatte og politikere.

Når det gjelder budsjettet for 2011, er det et stramt budsjett som krever betydelig oppfølging for å nå ønskede målsettinger. Vi har forsøkt å redusere driftsbudsjettet gjennom tiltak som ikke skal gå på bekostning av tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Rådmannen vurderer det slik at det ikke er foreslått tiltak av større prinsipiell betydning. Slike tiltak er satt i bero i påvente av kommuneplanarbeidet og de føringer dette kan gi. Det er planlagt og lagt til rette for effektivisering fra 2011. I arbeidet med å finne gode løsninger er det opprettet partsammensatte utvalg som skal se på potensialet innen tjenesteproduksjonen. Dette er nå iverksatt innen pleie og omsorg (institusjon) og skole (Øyslebø). Et viktig tiltak i en slik prosess er å ivareta berørte medarbeidere. Det er derfor innført ansettelsesstopp, der alle stillinger skal lyses ut internt før ekstern utlysning. Ekstern utlysning kan kun iverksettes etter avtale med rådmannen.Innen oppvekst er det i tillegg foreslått harmonisering av SFO-satsene til nabokommuner og gjennomsnittet for Agder. I tillegg er søskenmoderasjonen foreslått redusert og innstrammet.

Rådmannen har ikke kunne prioritere Mjålandsbroa i årets budsjett. Dette er et tiltak som må dekkes over driftsbudsjettet som følge av privat eie, og derav betydelig konsekvens for kommunens tjenestetilbud og/eller oppsparte reserver. Rådmannen har jobbet i 2010 med å finansiere en ny stilling innen jord- og skogbruk. Det er ikke funnet rom for denne stillingen i det fremlagte budsjettet.

Marnardal kommune har i dag eiendomskatt på verk og bruk. Det vil iht. budsjettforslaget fra regjeringen være mulig å innlemme annen næring uten å innføre generell eiendomskatt i kommunen. Rådmannen foreslår at dette gjøres i dette budsjettfremlegget.

I årets budsjett har rådmannen prioritert å få inn utviklingsmål for enhetene. Dette må anses som et første skritt mot å innføre rapporteringsrutiner til kommunestyret på andre viktige parametere enn økonomi.

Rådmannen ser at en fremover i økonomiplanperioden må vurdere mer omfattende tiltak for å komme i posisjon til å gjennomføre nødvendige investeringer. Vi vil i tiden som kommer få vanskelige prioriteringer for å oppnå et tilfredsstillende økonomisk handlingsrom. Jeg håper at det fremlagte forslag til budsjett og økonomiplan kan gi et godt grunnlag for kommunestyrets beslutninger, slik at vi sammen kan bidra til et godt tjenestetilbud for innbyggerne og en god utvikling av kommunen.

Hans S. StusvikRådmann

Side 32


Marnardal kommune 3

Generelle kommentarer til dokumentet

Organisering av arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett

Økonomiplan- og budsjettdokumentet som her legges fram er et samlet administrativt forslag. En har forsøkt å legge opp budsjettprosessen så bredt som mulig. Med utgangspunkt i gjeldende økonomiplan 2010-2013 og andre politiske vedtak og føringer, har enhetsledere levert inn budsjettforslag til drifts-, investerings- og effektiviseringstiltak. Det har vært avholdt en budsjettsamling i slutten av september for alle enhetsledere, kommunalsjefer, personalrådgiver, rådmann og økonomisjef, der målet var fordeling og enighet om rammen for ny økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011. Prosessen har vært videreført i ledergruppa.

Rådmannens forslag til økonomiplan og årsbudsjett

Formelle krav til økonomiplan og årsbudsjett, kommuneloven §§ 44 og 45;• Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Denne skal legges til grunn

ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid.• Kommunestyret skal innen årets utgang vedta budsjett for kommende kalenderår.

Rådmannen legger fram forslag til økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011 innenfor kommunelovens krav, gjeldende forskrifter og vedtatt økonomireglement. I medhold av økonomireglementet skal økonomiplanen og budsjettet integreres i samme dokument.

Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter i budsjettåret og anvendelsen av disse. I rådmannens forslag til vedtak blir årsbudsjettets rammer og netto bevilgninger til rammeområdene fremstilt i saksframlegget som eget vedtakspunkt. Det samme gjelder årsbudsjettets rammer for investeringsprosjekter med tilhørende finansiering, samt endring av kommunale betalingssatser og avgifter. Dette for å tilfredsstille budsjettforskriftens krav til innhold og inndeling. Videre fordeling av budsjettrammer til enheter under rammeområde Helse- og omsorg samt Oppvekst og kultur er ikke å betrakte som del av budsjettvedtaket. Dette følger av rådmannens fordelingsfullmakt i budsjettsaker.

Dokumentets inndeling og innhold

Dette dokumentet er delt i fire. Første del omhandler hovedoversikter samt avgifter og betalingssatser. Annen del omhandler strategier og prioriteringer for arbeidet med budsjett og økonomiplan. I tredje del presenteres økonomiske forutsetninger og prioriteringer. Del fire omhandler budsjett og økonomiplan for det enkelte rammeområde med tilhørende enheter.

Side 33


Marnardal kommune 4

Sammendrag

Rådmannens forslag til økonomiplan har tatt utgangspunkt i vedtatt økonomiplan 2010-2013, statsbudsjettet for 2011 samt øvrige vedtak og føringer.

I budsjettforslaget har rådmannen vektlagt følgende:

Service- og utvikling§ Styrket plankompetanse ift Spenst 2012, et årsverk (dekket fra Spenstfond i 2010)§ Styrket økonomifunksjon v/ kjøp av skattoppkrevertjenester§ Tilflyttingsprosjekt§ Driftstilskudd oppkjøring skiløyper § IT-satsing, DDV-prosjekt (jf. nasjonal e-kommunestrategi)

Kultur og Oppvekst§ Effektivisering skoler § Styrking barnehager som følge av vekst 2010 og bortfall øremerkede statstilskudd § Økte betalingssatser SFO og redusert søskenmoderasjon barnehage

Helse og omsorg§ Særskilt styrking tjenestekjøp ressurskrevende klient§ Effektivisering pleie- og omsorgstjenester§ Videreført opprinnelig 2010-nivå for barnevern§ Lagt til rette for videreføring av kvalifiseringsprogrammet under NAV-kommune

Teknisk§ I hovedsak videreføring av vedlikeholdsnivået§ Gebyrøkninger iht opptrappingsplan vann- og avløp§ Gebyrøkning brøyting private veier§ Investeringer innenfor vann og avløp§ Bidrag (via investering renseanlegg Heddeland) gang- og sykkelvei, Heddeland – Øyslebø§ Stedsutvikling/kommunedelsplan Øyslebø§ Næringsarealer§ Lagerbygg tekniske tjenester§ Brannsikring Høgtun

Reserver, tilleggsbevilgninger§ Spenst 2012 § Reservepost pensjon

Driftsrammene i 2011 innebærer følgende endringer ift nivået i 2010, justert for endringer knyttet tiloppgaveoverføring, bortfall driftstilskudd barnehager samt lønns- og prisvekst under enhet;

§ Rammeområde 1 - Service- og utviklingsenhet; Netto styrking 1.404.000 kr, herunder valg 100.000 kr, lønns- og prisvekst kirke, revisjon etc. 91.000 kr, IT-strategi DDV 90.000 kr, kommuneplanlegger mv 625.000 kr, kjøp skatteoppkrevertjenester 106.000 kr, tilflyttingsprosjekt 250.000 kr, diverse kultur, bl.a. mulighetsstudie Høgtun 72.000 kr. I tillegg er regnskapsreserve pensjon trukket ut og overført Fellesområdet.

§ Rammeområde 2 - Oppvekst og kultur; Netto styrking 1.416.000 kr, herunder 1.742.000 kr vekst barnehager 2010/2011, økning skyss og PPT 385.000 kr og effektivisering skoler og barnehager711.000 kr.

Side 34


Marnardal kommune 5

§ Rammeområde 3 - Helse og omsorg: Netto styrking 121.000 kr, herav effektivisering institusjons-og habiliteringstjenester 2.295.000 kr, tillegg ressurskrevende klient 1.980.000 kr og kompensasjon bortfall statlig tilskudd NAV-kommune 376.000 kr.

§ Rammeområde 4 - Tekniske tjenester: Netto reduksjon 232.000 kr, herunder netto leieinntekter omsorgsboliger 190.000 kr, drift idrettsplass 115.000 kr, tilskuddsøkning Brann Sør IKS 155.000 kr, uttak reservepost gatelysplan 122.000 kr, tillegg stedsutvikling 50.000 kr (jf. 2.tertial -10), opptrappingsplan vann- og avløpsgebyrer 130.000 kr, reduksjon drift og vedlikehold 122.000 kr (herunder Voan idrettsplass, innleie skoleungdom, veivedlikehold og bibliotekbygg).

§ Rammeområde Reserver mv: Netto endring 0, herunder 1.500.000 kr til Spenst prosjekter og positiv reservepost pensjon 1.500.000 kr (”Regnskapsreserve” overført fra Service- og utviklingsenhet).

Side 35


Marnardal kommune 6

Del I Hovedoversikter

Skattesatser og marginavsetning

§ Skatten for 2011 på formue og inntekt, samt selskapsskatt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget.

§ Eiendomsskatten fastsettes til 7 0/00.

Avgifter og betalingssatser

For 2011 fastsettes følgende endringer av kommunale avgifter og betalingssatser:§ Årsavgift for vann (jf vedtatt opptrappingsplan +3 pst) Økning 5,5 pst§ Årsavgift for kloakk (jf vedtatt opptrappingsplan + 3pst) Økning 8 pst§ Tilkoblingsavgift for vann Økning 3 pst§ Tilkoblingsavgift for kloakk Økning 3 pst§ Feieavgift (Brann Sør IKS) Økning 11 pst§ Maren AS; Renovasjonsavgift (krav om selvkost) Økning 5 pst§ Maren AS; Slamtømming private (krav om selvkost) Uendret§ Gebyr for brøyting av private veier (jfr omtale om mva) Økning 28 pst§ Gebyr for behandling av byggesøknader Økning 3 pst§ Gebyrer for kart og delingssaker (matrikkelloven) Jf regulativ pkt B *)§ Husleie i kommunale boliger Økning 3 pst unntak**)§ Foreldrebetaling i barnehager (red. søskenmod. fra 01/08.) Uendret maksimalpris § Foreldrebetaling i skolefritidsordningen (utover 2 t/u gratis leksehjelp) Økning ca 35 pst (aug.2011)§ Foreldrebetaling i musikk- og kulturskolen Økning 3 pst (aug.2011)§ Middagsbetaling Økning 3 pst§ Trygghetsalarmer hjemmesykepleien Uendret (kr 1000 pr år)§ Egenandeler hjemmehjelp fastsettes innenfor egen forskrift til sosialtjenestelov og

kommunehelsetjenestelov.

Forslag til justeringer og vedtak om selvkost innebærer økt timesats for inntektsgruppe over 4G. Samtidig foreslås en reduksjon for inntektsgruppe mellom 3-4G;

o Inntekt under 2G Kr 160 per mnd (evt. sats fra 01.01.11 iht. forskrift)o Inntekt 2 - 3G Kr 565 mndabb/146 per time økt 4,6 psto Inntekt 3 - 4G Kr 774 mndabb/200 per time (abb. red. fra 1030)o Inntekt 4 - 5G Kr 250 per time (økt fra 205)o Inntekt over 5G Kr 250 per time (økt fra 205)

Bevillingsgebyr salg og skjenking av alkohol fastsettes av Helsedepartementet i forskrift nr 538 2005-06-08.

*) Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven er justert på bakgrunn av erfaringsdata inneværende år samt samordning med øvrige samarbeidskommuner. Det vises til vedlagt forslag til gebyrregulativ for 2011 punkt B. Dette innebærer både opp- og nedjusteringer i tillegg til enkelte satser som foreslås uendret fra 2010 til 2011.

**)Boligene under Habiliteringsenheten på Heddeland er harmonisert med øvrige leiesatser for kommunale utleieenheter. Leiesatsene er derfor foreslått økt med 950 kr/pr mnd, jf vedlagt betalingsregulativ pkt K. For øvrig er det lagt til grunn en prisvekst på 3 pst.

Beløp avrundes til nærmeste hele krone.

Side 36


Marnardal kommune 7

Økonomiplan 2011-2014, netto driftsrammer

(Hele 1000 kr) 2010 *) 2011 2012 2013 2014Inntekter

Rammetilskudd 51 898 70 135 70 135 70 135 70 135Inntektsutjevning 10 617 8 130 8 130 8 130 8 130Skatt inkl. naturressursskatt 38 879 38 790 38 790 38 790 38 790

Sum skatt og rammetilskudd 101 394 117 055 117 055 117 055 117 055Eiendomskatt - verk og bruk 5 900 6 120 6 120 6 120 6 120Konsesjonskraft og -avgift 3 250 4 250 3 000 3 000 3 000Momskompensasjon investeringer 600 460 100 0 600Ressurskrevende bruker 1 200 1 200 1 200 1 200Rentekomp reform 97 176 242 238 234 230Rente&avdragskomp PLO 764 513 504 494 485Rentekomp skolebygg 187 187 171 156 140

Sum sentrale inntekter 112 271 130 027 128 388 128 259 128 830

UtgifterService- og utviklingsenhet 17 175 19 143 18 168 18 113 18 013Kultur&oppvekstenhet 4 652 5 165 5 165 5 165 5 165Bjelland oppvekstsenter 5 053 6 534 6 506 6 506 6 506Laudal oppvekstsenter 5 995 8 943 8 943 8 943 8 943Øyslebø oppvekstsenter 19 080 19 300 18 414 18 414 18 414Heddeland oppvekstsenter 674 5 632 5 632 5 632 5 632Sum kultur og oppvekst 35 454 45 574 44 660 44 660 44 660Folkehelseenhet 8 497 13 443 12 743 12 743 12 743Hjemmetjenester 8 123 8 473 8 473 8 473 8 473Institusjonstjenester 17 407 16 249 16 219 16 219 16 219Habiliteringstjenester 14 883 14 964 14 964 14 964 14 964NAVkommune 4 804 2 619 2 619 2 619 2 619Sum helse og omsorg 53 714 55 748 55 018 55 018 55 018Tekniske tjenester 15 738 16 115 15 280 15 085 15 089Lønnsreserve, tilleggsbev mv, 3 300 3 300 3 300 1 800 1 800

Sum utgifter 125 381 139 880 136 426 134 676 134 580

Brutto driftsresultat -13 110 -9 853 -8 038 -6 417 -5 750

Utbytteinntekter -18 900 -18 900 -18 900 -16 800 -16 800Finansinntekter -4 374 -4 800 -4 800 -4 800 -4 800Finansutgifter 3 936 4 846 6 617 7 368 6 990Avdragsutgifter 5 559 6 056 6 806 7 556 7 556

Netto finansresultat -13 779 -12 797 -10 277 -6 676 -7 053

Netto driftsresultat 669 2 944 2 239 259 1 303

Disponering av netto driftsresultatRenter bundne fond 50 50 50 50 50Disposisjonsfond, bruk(-)/avsetning 0 0 0 0 0Fin.investeringer, herav 100 pst mva-komp inv 619 2 894 2 189 209 1 253

Sum avsetninger og overføringer til inv.regn 669 2 944 2 239 259 1 303*) Opprinnelig vedtatt budsjett 2010 inkl. omorganisering

Netto driftsresultat i pst av brutto driftsinnt 0,50 2,02 1,55 0,18 0,90Netto driftsresultat ekskl. mva-kompensasjon 0,05 1,71 1,48 0,18 0,49

Side 37


Marnardal kommune 8

Økonomiplan 2011-2014, brutto driftsrammer

(Hele 1000 kr) 2010* 2011 2012 2013 2014Inntekter

Rammetilskudd 51 898 70 135 70 135 70 135 70 135Inntektsutjevning 10 617 8 130 8 130 8 130 8 130Skatt inkl naturressurskatt 38 879 38 790 38 790 38 790 38 790

Sum skatt og rammetilskudd 101 394 117 055 117 055 117 055 117 055Eiendomskatt - verk og bruk 5 900 6 120 6 120 6 120 6 120Konsesjonskraft og -avgift 3 250 4 250 3 000 3 000 3 000Momskompensasjon 600 460 100 0 600Ressurskrevende bruker 1 200 1 200 1 200 1 200Rentekomp reform 97 176 242 238 234 230Rente&avdragskomp PLO 764 513 504 494 485Rentekomp skolebygg 187 187 171 156 140Sum inntekter fra rammeområdene 22 181 16 001 15 917 15 917 15 917

Sum inntekter 134 452 146 028 144 305 144 176 144 747

UtgifterService- og utviklingsenhet 17 317 19 289 18 314 18 259 18 159Kultur&oppvekstenhet 4 652 5 165 5 165 5 165 5 165Bjelland oppvekstsenter 6 786 7 085 7 078 7 078 7 078Laudal oppvekstsenter 8 106 9 805 9 848 9 848 9 848Øyslebø oppvekstsenter 19 533 19 799 18 940 18 940 18 940Heddeland oppvekstsenter 5 964 6 861 6 886 6 886 6 886Sum kultur og oppvekst 45 041 48 715 47 917 47 917 47 917Folkehelseenhet 8 840 13 786 13 086 13 086 13 086Enhet for hjemmetjenester 9 628 9 978 9 978 9 978 9 978Enhet for institusjonstjenester 20 107 18 949 18 919 18 919 18 919Habiliteringstjenester 14 883 14 964 14 964 14 964 14 964NAV kommune 6 822 4 637 4 637 4 637 4 637Sum helse og omsorg 60 280 62 314 61 584 61 584 61 584Tekniske tjenester 21 624 22 263 21 228 21 033 21 037Lønnsreserve, tilleggsbevmv, 3 300 3 300 3 300 1 800 1 800

Sum utgifter 147 562 155 881 152 343 150 593 150 497

Brutto driftsresultat -13 110 -9 853 -8 038 -6 417 -5 750

Utbytteinntekter -18 900 -18 900 -18 900 -16 800 -16 800Finansinntekter -4 374 -4 800 -4 800 -4 800 -4 800Finansutgifter 3 936 4 846 6 617 7 368 6 990Avdragsutgifter 5 559 6 056 6 806 7 556 7 556


Netto driftsresultat 669 2 944 2 239 259 1 303

Disponering avnetto driftsresultatRenter bundne fond 50 50 50 50 50Disposisjonsfond, bruk(-)/avsetning 0 0 0 0 0Finansiering investeringer 619 2 894 2 189 209 1 253

Sum avsetninger og overføringer til inv.regn 669 2 944 2 239 259 1 303* Opprinnelig 2010 (men inkl. omorg. Spenst 2012)

Netto driftsresultat i pst av brutto driftsinnt 0,50 2,02 1,55 0,18 0,90Netto driftsresultat ekskl. mva-kompensasjon 0,05 1,71 1,48 0,18 0,49

Side 38


Marnardal kommune 9

Investeringer

(Hele 1000 kr) Sum prosj 2011-2014 B2010 *) B2011 B2012 B2013 B2014

Investeringer

Renseanlegg Heddeland 15600 15 600 0 8 000 7 600Vannverk Bjelland 6500 6 500 0 300 4 000 2 200Næringsområde Heddeland 2250 2 000 250 2 000Brannsikring Høgtun 1 600 1 600 0 1 600Lager Teknisk avdeling 6 500 6 500 6 500Flyktningboliger 3 300 0 3 300 0Utvidelse kommunalt lager/brannstasjon Bjelland 300 0 300 0Mjåland, omlegging vei (tatt ut 2.T/10 pga drift) 0 0 0 0Lånefinansiert del av prosjekter inntatt bud 10 10 000 0 10 000Barnehage 1 000 1 000 500 500Skoleutbygging 3000 3 000 3 000Kommunedelsplan Øyslebø, inv.tiltak 150 150 150Tilpasning Øyslebø skole mht effektiv undervisning 200 200 200

Sum investeringer i driftsmidler 50 400 36 550 13 850 19 250 12 100 2 200 3 000

Formidlingslån/EK-innskudd KLPEgenkapitalinnskudd KLP 300Startlån Husbanken 2 000 2 000 0 0 0Avdrag startlån 511 503 503 503 503

Sum formidlingslån mv 2 811 2 503 503 503 503

Sum investeringer/finansieringsbehov 50 400 36 550 16 661 21 753 12 603 2 703 3 503

FinansieringBruk av lån 28 800 12 640 15 000 11 600 2 200Bruk/avs(-) ubundet kapitalfond -345 -69 -194 -1 689 -209 1 747Bruk av bundne fond (Høgtun) 150 150Refusjoner stat/fylke (brannsikring 11) 400 660 400Salg bibliotek/eiendom Laudal 1 000 1 000Overført fra drift 6 545 619 2 894 2 189 209 1 253

Sum finansiert investeringer 36 550 13 850 19 250 12 100 2 200 3 000

Bruk av lån (startlån Husbank) 2 000 2 000 0 0 0Avdragsinntekter startlån 511 503 503 503 503Overført fra drift 300

Sum finansiert formidlingslån/EK-innskudd 0 2 811 2 503 503 503 503

Sum finansiering 36 550 16 661 21 753 12 603 2 703 503*) Delvis justert budsjett 2010

Side 39


Marnardal kommune 10

Budsjettert balanse og kontantstrøm

Balanse pr 31.12. R2009 B2010 B2011 B2012 B2013 B2014(Hele 1000 kr)

Driftsmidler (eiendom, inventar, utstyr mv) 254 091 267 941 286 191 298 291 300 491 303 491Øvrig AM, utlån, aksjer, pensjonsmidler 313 001 314 790 316 287 315 784 315 281 314 778Omløpsmidler 145 493 145 312 143 406 148 545 146 604 144 907

Sum eiendeler (ekskl avskr.) 712 585 728 043 745 884 762 620 762 376 763 176

Egenkapital 360 245 367 133 376 534 385 579 393 394 402 254Langsiktig lånegjeld 144 051 152 621 161 062 168 752 160 693 152 633Annen langsiktig gjeld 180 991 180 991 180 991 180 991 180 991 180 991Kortsiktig gjeld 27 298 27 298 27 298 27 298 27 298 27 298

Sum gjeldog egenkapital (ekskl. avskr.) 712 585 728 043 745 884 762 620 762 376 763 176

Kontantstrøm R2009 B2010 B2011 B2012 B2013 B2013

Brutto driftsresultat ekskl. avskrivninger -3 068 -13 110 -9 853 -8 038 -6 417 -5 750Netto finansinntekter drift 24 879 19 338 18 854 17 083 14 232 14 610

A Kontantstrøm fra drift 21 811 6 228 9 001 9 045 7 815 8 860

Investeringer fast eiendom, utstyr mv -28 718 -13 850 -19 250 -12 100 -2 200 -3 000Avgang anleggsmidler 1 674 0 1 000 0 0 0

B Kontantstrøm fra investeringer -27 043 -13 850 -18 250 -12 100 -2 200 -3 000

Innlån 6 469 14 640 15 000 15 000 0 0Mottatte avdrag på lån 1 011 511 503 503 503 503Salg av aksjer, andeler mvRefusjoner, tilskudd investeringer 6 340 660 400 0 0 0Utlån, aksjer og andeler -1 631 -2 300 -2 000 0 0 0Avdragsutgifter lån -6 934 -6 070 -6 559 -7 309 -8 059 -8 059

C Kontantstrøm fra finansiering 5 255 7 441 7 344 8 194 -7 556 -7 556

Endring i arbeidskapital 23 -181 -1 906 5 139 -1 941 -1 697

Kontroll: Netto driftsresultat 16 274 669 2 944 2 239 259 1 303Bruk av dispfond til dekning driftOverføringer fra drift -3 978 -919 -2 894 -2 189 -209 -1 253Bruk av dispfond mv investeringer -28 467 0 0 0 0 0Bruk av bundne fond investeringer 0 -150 0 0 0Avsetning fonds investeringsregnskap 14 272 69 194 1 689 209 -1 747Endring ubrukte lånemidler *) 1 921 0 -2 000 3 400 -2 200Endring arbeidskapital 23 -181 -1 906 5 139 -1 941 -1 697Differanse 0 0 0 0 0 0

*) Forutsetter ubrukte lånemidler til utlån formidlingslån 2011 på 2 mill. kr - dvs reduksjon på 2 mill.kr.

Side 40



Del II Strategier og prioriteringer for arbeidet med budsjett og økonomiplan

Økonomiplan og årsbudsjett inngår som en del av Marnardal kommunes plansystem. Sammen med andre vedtatte planer og prosjekter innenfor Spenst 2012, danner økonomiplan og årsbudsjett føringer for det videre arbeid i Marnardal kommune.

Spenst 2012

Spenst 2012 er et utviklingsprosjekt med oppstart høsten 2009 og som skal gå ut 2012. SPENST er en forkortelse for kjerneverdiene man skal dyrke fram gjennom prosjektet;

SPennende-ENergigivende-STyring

I dette ligger det at Marnardal skal bli en enda mer spennende kommune å:• bo i• besøke• arbeide i

Kommunen skal preges av energi og initiativ gjennom:• gode brukertilpassede tjenester• et attraktivt og vitalt lokalsamfunn• spennende arbeidsformer for både politikere og ansatte• et godt, brukertilpasset og effektivt tjenestetilbud som sikrer god ressursutnyttelse • trygghet for alle

Kommunen skal preges av god styring gjennom:• Gode rapporteringsrutiner

Prosjektet har ambisiøse mål og visjonen for prosjektet er:

”Best på Agder”

”Best” må forstås som at vi ut i fra våre forutsetninger har ambisjon om å bli best på alle områder vi fokuserer på. Vi har beliggenhetene, innbyggerne, kompetansen og ressursene til å bli Best på Agder. Best på Agder betyr at vi skal være best på brukertilpassede tjenester, men ikke at vi nødvendigvis skal bruke mest ressurser på alle områder.

Prosjektmål

”Gjennom en åpen og inkluderende prosess blir kommuneplanen et strategisk og styrende dokument som vedtas i kommunestyret innen 30.04.12. Vi har etablert tydelige rapporteringsrutiner som sikrer at den politiske ledelsen er trygge på at kommunen endrer seg i den retning det er politisk ønske omog at administrasjonen leverer varen som bestilt!”

Programmet organiseres med tre delprosjekter:• Samfunnsutvikling• Styring• Organisasjonsutvikling

Side 41



Befolkningsutvikling

Historisk utvikling

Folketallsutviklingen i Marnardal kommune siden 2005 (tall 01.01.):2005 2006 2007 2008 2009 20102167 2171 2147 2178 2223 2231

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

I perioden fra 2005 til 2010 økte folketallet med 64 personer, eller 2,95 pst. Fra 2009 til 2010 øktebefolkningen med 0,36 pst. Samlet for Norge økte befolkningen med henholdsvis 5,47 og 1,23 pst samme perioder.

Befolkningsutviklingen i Marnardal er i stor utstrekning påvirket av inn- og utflyttinger til kommunen, mens fødselsoverskuddet for hele perioden er på -2.

2005 2006 2007 2008 2009 2010Folkemengde 01.01. 2167 2171 2147 2178 2223 2231Fødte 22 22 27 25 27Døde 30 22 25 29 19Fødselsoverskudd -8 0 2 -4 8Innflyttinger 104 81 137 168 123Utflyttinger 99 106 107 121 123Nettoinnflytting 5 -25 30 47 0Folketilvekst 4 -24 31 45 8


Tabellen nedenfor viser den enkelte aldersgruppes andel av samlet befolkning i kommunen. Det har vært en relativt stabil utvikling siste fem år:pr. 01.01. 2005 2006 2007 2008 2009 20100-5 år 154 151 149 156 171 173prosentandel 7,1 7,0 6,9 7,2 7,7 7,86-15 år 356 369 349 348 329 330prosentandel 16,4 17,0 16,3 16,0 14,8 14,816-66 år 1 342 1 344 1 349 1 371 1 428 1 433prosentandel 61,9 61,9 62,8 62,9 64,2 64,267 år og eldre 315 307 300 303 295 295prosentandel 14,5 14,1 14,0 13,9 13,3 13,2Sum 2 167 2 171 2 147 2 178 2 223 2 231


Befolkningsprognose

Nedenfor følger fremskrivning av befolkningsutvikling frem til 2030. I alle tabellene er det lagt til grunn middels nasjonal vekst (SSB sitt alternativ MMMM) og tall per 1. januar.

Prognose pr 01.01. 2010 *) 2015 2020 2025 20300-5 år 173 174 186 197 2066-15 år 330 314 326 332 36116-66 år 1 433 1 520 1 520 1 554 1 58067 år og eldre 295 304 363 414 476Totalt 2 231 2 312 2 395 2 497 2 623

Kilde: Statistisk Sentralbyrå *) 2010: Faktisk tall per 1. januar.

Side 42



Det er i første rekke utviklingen innenfor de yngste og eldste aldersgruppene som er interessante for kommunens inntekter og kostnader. Dette har sammenheng med kommunens kjerneoppgaver innenfor opplæring og helse. Som en ser av prognosen kan en forvente en nedgang av barn og unge i aldersgruppe 6-15 år kommende år. Samtidig forventes antallet i aldersgruppen 16-66 år å øke mest mot 2015. Marnardal kommune forventes å nærme seg landsgjennomsnittet mht andel barn og unge 0-15 år. Dette vil isolert sett gi reduksjon i statlige rammeoverføringer.

Prognose for aldersgruppe 80 og eldre:Prognose pr 01.01. 2010 *) 2015 2020 2025 203080-89 år 104 89 74 81 130

90 år og eldre 15 25 24 22 19

Totalt 119 114 98 103 149Kilde: Statistisk Sentralbyrå, * 2010: Faktisk tall per 1. januar

Prognosen fra SSB viser en reduksjon i aldersgruppe 80-89 frem mot 2025, mens aldersgruppe 90 og eldre har en relativt høy vekst fra mot 2015.

Strategier og prioriteringer

Kommunens driftsbalanse Ved utarbeidelse av økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011 har hovedmålet vært å bedre driftsbalansen samt unngå bruk av kommunens oppsparte reserver. Arbeidet har ikke vært mulig å sluttføre i denne økonomiplanen. Dette er en utfordring som må løses gjennom prosesser med kommunens politiske ledelse, tillitsvalgte og ansatte. En videreføring av økonomiplanens driftsnivå vil redusere kommunens handlingsrom for utvikling. Nødvendige investeringer vil måtte lånefinansieres og den negative utviklingen med svekkede finans- og driftsresultater vil fortsette.

Kommuneplan- og sektorplanarbeidMålsettingen i det videre planarbeid er å bidra til en bærekraftig utvikling ved at kommunen årlig har driftsmidler til avsetninger og investeringer. Økonomiplanen vil være den operative del av dette rammeverket. Rådmannen har tro på at Marnardal kan bli ”Best på Agder” dersom ressursene brukes på en riktig måte. Kommunens samlede utgifter til lønn og bygningsmessig drift må reduseres i tiden som kommer. Dette skal gjøres på en planmessig og overveid måte.

Innføring av ansettelsesstopp som virkemiddelFormålet med ansettelsesstopp er å vurdere alle stillinger mot kommunens behov samt mulighet for at overtallige i deler av organisasjonen kan tilbys relevant stilling annet sted. Innenfor pleie- og omsorg har en sett flere muligheter for en bedre brukertilpasset tjeneste ved økt samhandling og fleksibilitet. Elevtallet i grunnskolen antas å synke kommende år. Dette medfører reduserte rammeoverføringer og behov for effektive løsninger i undervisningen av enkelte klassetrinn. Økonomiplanen forutsetter økt bruk av fellesundervisning og sammenslåing av klasser fra og med 2011. Rådmannen varslet ansettelsesstopp medio oktober d.å.

Kommunens bygningsmasse, gjeldsbyrde mvDet er også nødvendig å vurdere alle utvidelser og oppgraderinger av bygningsmassen nøye i forhold til behov og alternative løsninger. Inntil en har gjenopprettet en sunn økonomi må slike tiltak i hovedsak vente. Driftsresultatene er for lave til å dekke nye investeringer og lånegjelden er forutsatt økende i økonomiplanperioden. Kommunens gjeldsgrad samt antatt lavere utbytte fra Agder Energi vil svekke fremtidige finans- og driftsresultater. Det vil ikke være tilrådelig å løse investeringsbehov ved ytterligere låneopptak, slik rådmannen vurderer situasjonen.

Side 43



Bortfall seniortillegg og økt brukerbetaling SFO – tilføres enhetene til utviklingstiltak I økonomiplanprosessen har en vurdert en rekke tiltak for å redusere driftsnivået fra 2010 til 2011. Kommunen har i årenes løp innført noen forholdsvis kostbare lokale lønnstillegg. Det er et mål å avvikle ordninger som ikke har tilstrekkelig begrunnelse ift ressursbruk.

Marnardal kommune har også en svært lav brukerbetaling knyttet til skolefritidsordningen. Sammenlignet med andre kommuner har vi også meget gunstige søskenmoderasjonsordninger. En har også vurdert behovet for en forenkling av betalingssystemet for SFO. Forslag til endringer er beskrevet under Fellesområde kultur- og oppvekst i del IV i dokumentet. Fulltidsplass over 20 t/u vil etter nytt betalingsregulativ øke fra 1402 kr til 1900 kr, om lag 35 pst. Nytt betalingsregulativ og endringer knyttet til søskenmoderasjon er foreslått innført fra august 2011.

Tiltakene over har som målsetting å frigjøre midler til tjenestene. Budsjettrammene har ikke frie midler til bl.a. utvikling og arbeidsmiljøtiltak. Økte inntekter eller reduserte lønnsutgifter er ikke trukket ut av enhetenes budsjettrammer. Gjennomføring av tiltakene vil derfor styrke enhetenes handlingsrom for utvikling.

Prioriteringer og forholdet til tjenester utenfor kommunalt ansvarsområdeEn har i fremlagt forslag til økonomiplan og budsjett søkt å unngå redusert kvalitet for brukere av tjenestene samt oppfylle lovpålagte forpliktelser. Kommunen har få ikke-lovpålagte oppgaver som kan reduseres eller fjernes. Imidlertid tilbyr kommunen brøyting av private veier. Denne tjenesten er foreslått fjernet fra 2012. Dette vil frigjøre betydelige beløp, samt administrative ressurser. Fra 2011 er det foreslått en gebyrøkning på 28 pst for brøyting av private veier. Dette er kun et bidrag til å dekke inntektssvikt som følge av endret avgiftsbehandling med 25 pst og en prisvekst på 3 pst. Gebyrøkningen vil derfor ikke medføre endringer i tjenestens dekningsgrad eller styrking av brøytebudsjettet.

Side 44



Del III Økonomiske forutsetninger og prioriteringer

Nasjonaløkonomisk utvikling

Aktiviteten internasjonalt er på vei opp, men usikkerheten er fortsatt storOppsvinget i verdensøkonomien etter finanskrisen fortsetter. Veksten har holdt seg godt oppe i framvoksende økonomier som Kina og India, og har det siste halve året vært uventet sterk hos våre viktige handelspartnere, Sverige og Tyskland. I USA har oppgangen vært noe mer moderat, men samlet sett har utviklingen hos Norges handelspartnere hittil i år vært bedre enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2010. Framover ventes aktiviteten å ta seg videre opp, men i et noe lavere tempo enn gjennom første halvår i år. BNP hos våre handelspartnere anslås å øke med 3 prosent både i år og neste år.

Utsikter til vekst godt over trend i norsk økonomi neste årOppgangen i norsk økonomi fortsetter, men i et noe lavere tempo enn gjennom andre halvår i fjor. Etter nedgang på 1,4 prosent i fjor, ventes veksten i BNP for Fastlands-Norge å ta seg opp til 1,7 prosent i år og videre til 3,1 prosent neste år. Anslaget for inneværende år er nedjustert med 0,4 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett, noe som særlig må ses i sammenheng med den svake utviklingen i 1. kvartal. Anslaget for veksten i 2011 er justert tilsvarende opp og ligger over gjennomsnittet for de siste 40 årene på 2,8 prosent.

Utviklingen i arbeidsmarkedet Etter en oppgang på hele 300 000 personer gjennom de foregående fem årene gikk sysselsettingen ned med i underkant av 40 000 personer fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. Tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) kan tyde på at sysselsettingen nå er på vei opp igjen. Arbeidsledigheten var stabil på rundt 3½ prosent i første halvår i år, men i juli falt ledigheten noe. Framover er sysselsettingen ventet å øke forsiktig, mens arbeidsledigheten ventes å holde seg relativt stabil rundt 3½ prosent. Dette er vesentlig lavere enn det historiske gjennomsnittet for de siste 20 årene, som er på 4¼ prosent. Det er betydelig usikkerhet rundt det videre økonomiske forløpet, ikke minst knyttet til utsiktene for internasjonal økonomi.

Hovedtrekkene i statsbudsjettet for 2011

”Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 128,1 milliarder kroner, som er 7,4 milliarder kroner over 4-prosentbanen. Med uendret oljepengebruk i faste priser fra 2011 til 2012 ligger det an til at underskuddet kan være tilbake på 4-prosentbanen i 2012.”

Ifølge nasjonalbudsjettet for 2011 er hovedmålet for Regjeringens økonomiske politikk ”arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig fordeling og til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at framtidige generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur-og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk og effektiv offentlig sektor.”

Regjeringens hovedprioriteringer i 2011-budsjettet er;• Styrket kommuneøkonomi• Helse- og omsorgsformål

Side 45



• Utdanning på alle nivåer• Lavere pris og bedre kvalitet i barnehagene• Samferdselstiltak og oppfølging av Nasjonal transportplan 2010-2019• Klima- og miljøtiltak• Politiet og justissektoren• Gjennomføring av Kulturløftet• Tiltak mot fattigdom og for et bedre barnevern• Nordområdetiltak og internasjonalt engasjement

Kommuneopplegget for 2011

Regjeringen legger opp til en realvekst i de samlede inntektene i 2011 på om lag 5,7 mrd. kr regnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2010.

o Herav 2,75 mrd. kr som frie inntekter§ Dette skal bl.a. dekke kommunesektorens merutgifter knyttet til demografisk utvikling

anslått til 2,1 mrd. kr.§ I tillegg vil kommunesektoren få økte pensjonskostnader i 2011 på anslagsvis 600

mill. kr som må dekkes av de frie inntektene § Vekst i frie inntekter skal legge til rette for videreføring av høyt aktivitetsnivå i

sektoren.

o I tillegg til veksten i frie inntekter kommer følgende tiltak finansiert gjennom rammesystemet§ Økning i undervisningstimetallet med en uketime og åtte timer gratis leksehjelp i SFO

på 1.– 4. trinn fra høsten 2010, er tilført rammetilskuddet med ytterligere 356 mill. kr som kompensasjon for antatte merutgifter i 2011.

§ Retten til skoleskyss for funksjonshemmede til og fra SFO ble innført fra 1. august 2010. Tiltaket er kompensert med 10,3 mill. kr over rammetilskuddet.

§ Utvidet statlig bostøtteordning (delvis finansiert ved trekk fra kommunenes rammetilskudd pga forventet reduksjon sosialhjelp, om lag 50 mill. kr).

§ Innlemming av øremerkede midler på barnehageområdet med om lag 28 mrd.kr.§ Helårsvirkning i 2011 av nye barnehageplasser i 2010, anslått til om lag 800 mill. kr. I

tillegg er kommunene kompensert med 263 mill. kr over rammetilskuddet for videreføring av maksimalpris (kr 2.330) for en heltidsplass. Kommunene er ogsåkompensert med 92,5 mill. kr som følge av økt minimumsforpliktelse til likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager (fra 88 pst til 91 pst.)

§ Bevilgningen til kvalifiseringsprogrammet innlemmes med om lag 1,2 mrd. kr. § Lov om kommunale krisesentertilbud ble iverksatt fra 2010. Det øremerkede

tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet med totalt 238 mill.kr.

o Øvrige satsingsområder som er av betydning for kommunesektoren:§ 2,8 Mrd kr til distrikts- og regionalpolitikken, herunder innsats for å skape attraktive

lokalsamfunn samt bedrifts- og næringsstøtte. Fylkeskommunene forvalter om lag 80 pst av bevilgningen til regionalt utviklingsarbeid.

§ Videreføring av ordningen med ressurskrevende tjenester.§ Det kommunale barnevernet styrkes med nytt øremerket tilskudd på 240 mill.kr,

hovedsakelig til flere stillinger.§ Samhandlingsreformen. Det foreslås en styrking på 200 mill. kr, herav 100 mill. kr til

utvikling av lokalmedisinske sentra og andre kommunale samhandlingstiltak. § Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplass skal gi rom for 2 000 nye plasser.

Side 46



§ Opptrappingsplan for rusfeltet videreføres fram til og med 2012 med en styrking på samlet 100 mill. kr, herav 70 mill. kr til styrking av kommunalt rusarbeid.

§ Oppfølging av rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg tilsvarende kompensasjon for renter av en investeringsramme på 2 mrd. kr for 2011.

§ Oppfølging av rentekompensasjonsordning til transporttiltak i fylkeskommunene med en investeringsramme på 2 mrd. kr i 2011.

§ Det er også foreslått en utvidelse av rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, slik at det i 2011 kan gis tilsagn om en rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 400 mill.kr.

o Kommunal skattøre reduseres fra 12,80 pst til 11,3 pst i 2011.

o Deflatoren for kommunenes kostnadsvekst for 2011 er forutsatt å bli 2,8 pst. Deflatoren er sammensatt av prisvekst på varekjøp anslått til 2,0 pst og årslønnsvekst anslått til 3,25 pst.

Statsbudsjettets konsekvens for Marnardal kommune

I forbindelse med kommuneproposisjonen for 2011 ble det varslet nytt inntektsfordelingssystem for kommunene. Dette har sammenheng med innlemming av barnehagesektoren med 28 mrd. kr. I frie inntekter inngår rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning. Marnardal kommunes andel av rammetilskuddet er beregnet på bakgrunn av Kommunenes Sentralforbund (KS) sin beregningsmodell. Det er lagt til grunn samme nivå for rammeoverføringer og skatteinntekter i hele økonomiplanperioden.

MARNARDAL 1021(år 2011-prisnivå i perioden 2011-20114)1000 kr 2010 2011 2012 2013 2014Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 22 644 43 009 43 009 43 009 43 009 Utgiftsutjevning 22 356 21 561 21 561 21 561 21 561 Overgangsordninger (INGAR fra 2009) -55 -332 Saker med særskilt fordeling 1 046 658 658 658 658 Småkommunetilskudd 5 707 4 839 4 839 4 839 4 839 Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 200 400 - - - RNB2009 / RNB2010 3 Sum rammetilsk uten selskapsskatt 51 901 70 135 70 067 70 067 70 067 SelskapsskattSum rammetilsk. ekskl inntektsutj. 51 901 70 135 70 067 70 067 70 067 "Bykletrekket" (anslag etter 2010) -1 -1 Netto inntektsutjevning 8 798 8 131 8 131 8 131 8 131 Sum rammetilskudd 60 698 78 264 78 198 78 198 78 198 Rammetilskudd - endring i % 1,9 28,9 -0,1 - - Skatt på formue og inntekt 41 271 38 790 38 790 38 790 38 790Skatteinntekter - endring i % 5,47 (6,01) - - - Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) - - - - - Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 102 000 117 100 117 000 117 000 117 000 Sum - endring i % 3,4 14,8 -0,1 - -

PROGNOSE

Innbyggertilskudd og utgiftsutjevningInnbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt kommune etter følgende faktorer:

1. omfordeling av skatteinntekter gjennom inntektsutjevningen2. omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for kommunene3. omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Side 47



4. omfordeling gjennom inntektsgarantiordningen, for systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata

5. omfordeling på grunn av inndelingstilskuddet6. forsøk med oppgavedifferensiering

Utgiftsutjevning er omfordeling av innbyggertilskuddet for å kompensere for ulikheter mellom kommunene mht kostnadsstruktur, demografisk sammensetning osv. For hver kommune beregnes utgiftsutjevningen med utgangspunkt i et sett kriteriedata. Kostnadsnøkkelen viser utgiftsvekten. For Marnardal kommune er utgiftsvekten på 1,23 for 2011, dvs. noe høyere enn landsgjennomsnittet.

Innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen er basert på befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret. Dette betyr at rammetilskuddet til kommunene ikke lenger oppdateres gjennom året. Imidlertid vil inntektsutjevningsdelen av rammetilskuddet beregnet på nytt ift. befolkningstall 01.01. i budsjettåret.

For årstallene 2012-2014 i økonomiplanperioden er imidlertid prognosen mer usikker som følge av flere ukjente størrelser.

Inntektsutjevning og skattInntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i kommunenes skatteinntekter. Fra og med 2011 er utjevningsgraden 60 pst. I 2011 får derfor kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet et trekk på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Det er ingen endringer i tilleggsutjevningen. For å skjerme kommuner med lave skatteinntekter, får kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon på 35 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger.

Skatteandelen er fra og med 2011 redusert til et forventet nivå på 40 pst av kommunenes samlede inntekter. Dette er gjennomført ved nedjustering av det kommunale skatteøret, samtidig som rammetilskuddet er tilført samme forventede effekt.

Marnardal kommunes skatteinngang 2009 og 2010 utgjør om lag 77 pst av landsgjennomsnittet. Basert på ovennevnte forutsetninger, anslås Marnardal kommunes skatteinngang å være i dette området forhele økonomiplanperioden. KS sin beregningsmodell er da lagt til grunn for prognosen.

Naturressursskatt fra kraftverk i kommunen inngår i inntektsutjevningen mellom kommuner.

Omfordelingsordningen medfører at nivået på nasjonal skatteinngang er svært viktig for kommunens samlede skatteinntekter (skatt og inntektsutjevning). Så lenge Marnardal kommune har lavere skatteinngang enn landsgjennomsnittet, medfører dette en netto kompensasjon gjennom inntektsutjevningen til kommunen.

Inntektsgarantiordningen (INGAR)I forbindelse med forslag til nytt inntektssystem for kommunene, ble det fra og med 2009 innført et nytt inntektsgarantitilskudd som erstatning for den tidligere overgangsordningen. Hensikten med tilskuddet er å gi kommunene en mer helhetlig skjerming mot plutselig svikt i rammetilskuddet, og dermed øke fleksibiliteten og forutsigbarheten i inntektssystemet. Reduksjonen i rammeoverføringer fra et år til det neste begrenses til et bestemt beløp per innbygger.Inntektsgarantitilskuddet tar utgangspunkt i endringen i det totale rammetilskuddet på nasjonalt nivå, målt i kr per innbygger, og er utformet slik at ingen kommuner skal ha en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kr under beregnet vekst på landsbasis i kr per innbygger (før finansiering av selve overgangsordningen). Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantitilskuddet er

Side 48



systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata.Endringer i skatteinntektene, herunder bortfall av selskapsskatten, eller inntektsutjevningen omfattes ikke av inntektsgarantitilskuddet. Marnardal kommune får et trekk i rammetilskuddet på 0,33 mill. kr i 2011 som følge av inntektsgarantiordningen.

SkjønnsmidlerDet er fylkesmannen som innstiller til Kommunaldepartementet ifm fordeling av skjønnsmidlene. For 2011 har Marnardal kommune fått 0,4 mill. kr.I tillegg til nevnte skjønnsmidler, holder fylkesmannen tilbake midler til prosjektstøtte mv.

SmåkommunetilskuddSmåkommunetilskuddet blir tildelt kommuner som har færre enn 3200 innbyggere. For å få småkommunetilskudd må kommunen i tillegg ha en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittlig skatteinntekt siste tre år. Dette gir stabilitet med hensyn til hvilke kommuner som er berettiget til småkommunetilskudd fra år til år. I forbindelse med nytt inntektssystem ble småkommunetilskuddet redusert med en mill. kr, og utgjør 4,8 mill. kr for 2011.

Sum frie inntekterSamlede frie inntekter utgjør etter dette 117,1 mill. kr for 2011.

Andre inntekter

Eiendomsskatt

Kommunen skriver ut 7 promille i eiendomsskatt på verk og bruk. Inntekter fra eiendomsskatt for 2010 utgjør 5,9 mill. kr. For 2011 og utover perioden er det lagt til grunn en inntekt på 6,1 mill. kr. Dette er basert på opplysninger fra Sentralskattekontoret, samt regnskapstall for inneværende år.Det vesentligste av inntekten kommer fra kraftanlegg beliggende i kommunen. Mesteparten av eiendomsskatten i kommunen skrives ut på grunnlag av taksering foretatt av Sentralskattekontoret for storbedrifter. Det er lagt til grunn at dagens regler for taksering av overføringsanlegg videreføres i økonomiplanperioden.

Fra og med 1.1.2007 kan kommuner skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen dersom kommunestyret har vedtatt dette, jfr. Endringslov til eiendomsskatteloven. Regjeringen har videre foreslått endringer i eiendomsskatteloven fra 01.01.2011 som utvider kommunenes mulighet for å skrive ut eiendomsskatt på annen næringseiendom enn verk og bruk, bl.a. kontorbygg og forretninger. Verk og bruk omfatter kun virksomheter som brukes i produksjon av varer, mens næringsbygg som brukes i tjenesteproduksjon faller utenfor etter dagens lovgivning. All næringsvirksomhet vil nå omfattes, selv om det ikke er innført generell eiendomsskatt i kommunen.Det er videre varslet mulige endringer ift minimum og maksimumsreglene for beskatning av kraftanlegg fra 2012. Reglene beregnes å gi et årlig tap på om lag 1 mill. kr for Marnardal.

Rådmannen anbefaler at Marnardal kommune utvider eiendomsskatten til å omfatte ”annen næringseiendom” i kommunen, dersom dette blir vedtatt og vurderes fordelaktig for kommunen. Dagens unntaksregler for fritak, bl.a. landbrukseiendom, vil fortsatt være fritatt.

Side 49



Konsesjonskraft og -avgift

Lave energipriser i 2010 og utsiktene fremover i perioden tilsier videreføring av budsjett- og regnskapsnivået for 2010. Det er lagt til grunn et noe høyere nivå for 2011 basert på nylig solgt konsesjonskraft. Dette medfører en prognose på 4,250 mill. kr for 2011 og videre 3 mill. kr hvert av årene i økonomiplanen.

Momskompensasjon

Den generelle momskompensasjonsordningen ble innført for kommunesektoren 1.1.2004. Hensikten var å motvirke konkurransevridning mellom offentlig og privat næringsliv som følge av ulik fradragsrett for merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Kommunesektorens inntekter fra momskompensasjon er finansiert ved et trekk i rammetilskuddet fra og med første år av ordningen.

Det er kun momskompensasjon fra investeringer som føres som sentral inntekt. Fra og med 2010 er det vedtatt endringer i regnskapsreglene, ved at momskompensasjon fra investeringer regnes som øremerket investeringsformål. I en opptrappingsperiode over 4 år skal momskompensasjon fra investeringer overføres fra drift- til investeringsregnskapet som pliktig finansiering. I økonomiplanperioden er det lagt til grunn 100 pst av beregnet momskompensasjon fra investeringer som finansiering av tilhørende investeringer. Det er lagt til grunn beskjedne inntekter som følge av lavt investeringsnivå mht prosjekter som kommer innenfor momskompensasjonsloven.

Statstilskudd skolebygg og omsorgsboliger

Marnardal kommune mottar kompensasjon for renter knyttet til skolebygg og kompensasjon for rente og avdrag for sykehjemsplasser. Årlige tilskudd er avhengig av rentenivå og ramme for godkjente investeringskostnader. Kommunen har benyttet tildelte rammer knyttet til tidligere tilskuddordninger fullt ut. I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 ble det innført ny rentekompensasjonsordning for skolebygg og svømmeanlegg. Marnardal kommune kan søke om rentekompensasjon beregnet ut fra tildelt andel av rammen på 7,591 mill. kr. Med dagens rentenivå i husbanken utgjør dette en kompensasjon på 0,2 mill. kr med gradvis reduksjon i kompensasjonsgrunnlaget fra år 6 til år 20. Ordningen fungerer slik at samlet statlig ramme på 15 mrd. kr innfases over en 8-års periode. Det kan derfor oppstå ”ventetid” ift søknad om rentekompensasjon.

Kompensasjonsbeløpene justeres i forhold til rentenivået for statsobligasjoner. Grunnlaget for tilskuddene reduseres tilsvarende ”nedbetaling” av lån fastlagt for hver av de tre kompensasjonsordningene. Renten fastsettes i statsbudsjettet for den del av tilskuddet som gjelder Grunnskolereformen – 97. Øvrige ordninger administreres av Husbanken, og renten fastsettes for det enkelte kvartal og utbetales ved utgangen av året. Det er lagt til grunn 2,8 pst rente hele perioden, tilsvarende Husbankens rentesats 4. kvartal 2010.

Tilskuddene vil variere som følge av lineær nedjustering av investeringsrammene samt rentenivå. I forbindelse med omgjøring av sykehjemsplasser til omsorgshybler må en påregne en reduksjon i rente-og avdragskompensasjon på kr 166.000,- etter dagens rentenivå og gjenværende år i tilskuddperioden.Dette er innarbeidet i økonomiplanen, jf hovedoversikter i dokumentets del II.

Tilskudd ressurskrevende brukere

Beregnet inntekt knyttet til refusjonsordningen utgjør 1,2 mill. kr for hvert av årene i økonomiplanperioden. Anslaget er knyttet til brukere som pr dato oppfyller kriteriene for ordningen.Tilskuddet dekker kommunenes direkte netto lønnsutgifter utover innslagspunktet (kommunens egenandel) til personer med store hjelpebehov og som mottar omfattende helse-, sosial og pleie- og

Side 50



omsorgstjenester fra kommunen. Formålet med ordningen er å sikre at brukere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Høy egenandel/innslagspunkt samt fratrekk PU-delen av rammetilskuddet på 0,5 mill. kr er årsaken til at Marnardal kommune ikke har løst ut dette tilskuddet tidligere.

Statsbudsjettet 2011 foreslår en videreføring av refusjonsandelen på 80 pst av utgifter over et forventetinnslagspunkt på 925 000 kr for 2011. Inntekten er usikker på samme måte som utgiftene som omfattes av ordningen.

Utgifter

Lønns- og prisvekst

For samtlige resultatområder gjelder følgende forutsetninger:§ Det er lagt til grunn kompensasjon for lønnsvekst som følge av sentralt oppgjør og lokale

forhandlinger i 2010, samlet 4,4 mill. kr. § Prisveksten for 2011 ble i statsbudsjettet anslått til 2 pst. Enhetsrammene er kompensert

for samlet 0,5 mill. kr for dette. Enkelte rammer er også kompensert for prisvekst knyttet til eksterne samarbeidspartnere, IKS’er mv.

Det er ikke avsatt noen sentral pott til dekning av prisvekst utover dette.Til dekning av lønnsjusteringer i 2011 har en videreført nivået på 3 mill. kr. Avsetningen er anslått til å dekke en lønnsvekst på om lag 4,5 pst. Avsetningen er ikke tilstrekkelig til kompensasjon av forventet helårseffekt. Midler til lønnsjustering er plassert under fellesområdet. Avsetningen skal bl.a. dekke:

§ Sentrale tillegg etter hovedtariffavtalens kap.4.§ Lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalens kap. 3, 4 og 5.§ Lønnsglidning

Pensjonsutgifter

De samlede pensjonsutgifter består av 3 hovedkomponenter:§ Forsikringspremie som andel av aktive arbeidstakeres pensjonsgrunnlag§ Reguleringspremie og premie til AFP (gjelder Kommunal Landspensjonskasse, KLP)§ Premieavvik

Ordinær premie belastes løpende i forhold til ansattes lønn via lønnssystemet. Pensjonskassene fastsetter hvert år premiesats for aktive medlemmer. For 2011 er følgende satser for arbeidsgivers andel av pensjon lagt til grunn for de aktuelle pensjonsordninger:

§ Fellesordningen for kommuner 7,77 pst§ Ordningen for sykepleiere 8,96 pst§ Ordningen for folkevalgte 24,35 pst§ Statens pensjonskasse (undervisningspersonell) 10,46 pst

Satsene avviker i forhold til satser som faktisk belastes i regnskapet. For å ta høyde for reguleringspremie og AFP-uttak har en senere år benyttet en sats på 19 pst for arbeidsgivers andel pensjon. Satsen har vist seg å overstige reelle pensjonsutgifter med god margin. Regnskapsmessig har pensjonsoppgjøret fremkommet som en utgiftsreduksjon på Service- og utviklingsenhetens budsjettområde. Fra og med 2011 har en lagt til grunn en positiv pensjonsreserve på 1,5 mill. kr under ”Felleområdet”. Beløpet er et anslag basert på inneværende års regnskapsprognose samt informasjon fra KLP.

Side 51



Kommunal- og regionaldepartementet har justert renteforutsetningene som skal benyttes ved aktuarmessig beregning av premieavvik. Som følge av dette forventes negative premieavvik i 2011 og økte pensjonskostnader fra 2010 til 2011 på om lag 6 pst. Kommunestyret har vedtatt at premieavvik skal amortiseres (avskrives) fullt ut påfølgende år. Dette medfører at effekten av positive og negative premieavvik utlignes over en 2-årsperiode. Siden premieavvikene også er uforutsigbare er disse ikke lagt inn i budsjettet. Vesentlige premieavvik håndteres ved behandling av årsregnskapet. Positiv pensjonsreserve på 1,5 mill. kr er inklusive årlige tilbakeførte overskudd fra KLP.

Andre poster under fellesområde lønnsreserve, tilleggsbevilgninger mv

I tillegg til lønns- og pensjonsreserveposter på netto 1,5 mill. kr er det lagt inn midler til ”Spenst 2012”med 1,5 mill. kr hvert av årene 2011 og 2012. ”Spenst 2012” inneholder en rekke prosjekter, bl.a. kommuneplan, sektorplaner og utviklingsprosjekter knyttet til kommunens tjenestetilbud og styringssystemer. Spenstmidlene vil være tverrsektorielle og er foreslått fordelt etter rådmannens fullmakt. Bevilgingen i 2010 fremgår ikke av budsjettet da denne er forutsatt dekket fra disposisjonsfond ”Spenst 2012”.Tilleggsbevilgninger til Kommunestyre og Formannskap er videreført med 0,3 mill. kr hvert av årene i økonomiplanperioden.

Styrkinger og effektiviseringer

I budsjettforslaget har rådmannen vektlagt:

Service- og utvikling§ Styrking plankompetanse Spenst 2012, 1 årsverk (dekket fra ”Spenstfond” 2010)§ Styrket økonomifunksjon v/ kjøp av skattoppkrevertjenester§ Driftstilskudd oppkjøring skiløyper § Tilflyttingsprosjektet§ IT-satsing, DDV-prosjekt (jf nasjonal e-kommunestrategi)

Kultur og Oppvekst§ Effektivisering skoler § Styrking barnehager som følge av vekst 2010 og bortfall øremerkede statstilskudd§ Økte betalingssatser SFO og redusert søskenmoderasjon barnehage

Helse og omsorg§ Særskilt styrking tjenestekjøp ressurskrevende klient§ Effektivisering pleie- og omsorgstjenester§ Videreført opprinnelig 2010-nivå for barnevern§ Lagt til rette for videreføring av kvalifiseringsprogrammet under NAV-kommune

Teknisk§ I hovedsak videreføring av vedlikeholdsnivået§ Gebyrøkninger ift. opptrappingsplan vann og avløp§ Gebyrøkning brøyting private veier tilsvarende merverdiavgift og prisvekst§ Investeringer innenfor vann og avløp§ Bidrag (via investering renseanlegg Heddeland) gang- og sykkelvei, Heddeland – Øyslebø§ Stedsutvikling, investeringsmidler§ Næringsarealer§ Lagerbygg tekniske tjenester§ Brannsikring Høgtun

Side 52



Felles§ Spenst 2012§ Pensjonsreserve (regnskapsreserve under Service- og utvikling flyttet til fellesområde)

Rådmannens forslag til budsjett 2011 er basert på forutsetninger om et utbyttenivå fra Agder Energi på 900 mill. kr samt lånerenter på 3,5 pst. For å kunne skape rom for utvikling innenfor enhetsrammene er det foreslått å øke satsene for skolefritidsordning (SFO), reduksjon søskenmoderasjon fra 50 pst til 30 pst samt avvikling av søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO. Endringene er foreslått innført fra august 2011. Satsene er harmonisert med øvrige kommuner i Agder og landsgjennomsnittet. Fulltidsplass > 20 t/u vil etter nytt forslag til betalingsregulativ øke fra 1402 kr til 1900 kr, om lag 35 pst.

Kommunale avgifter er i samsvar med vedtatt opptrappingsplan foreslått økt utover lønns- og prisvekst med henholdsvis 5 pst for avløp og 2,5 pst for vann. Fra og med 2012 er det foreslått avvikling av tilskudd til og brøyting av private veier. Som følge av avgiftsmessige omlegginger er det foreslått en prisøkning på 28 pst i 2011 på brøytegebyret. Dette dekker en prisvekst på 3 pst og utgående merverdiavgift på 25 pst.

Det er videre planlagt og lagt til rette for effektiviseringer der dette har vært mulig på kort sikt. Det tassikte på å avvikle flere lokale lønnstillegg, bl.a. seniortillegget. Tillegget har en direkte kostnad på 480.000 kr årlig. I tillegg kommer sosiale kostnader på om lag 40 pst. Enhetsrammene har pr dato ikke frie midler til kurs, utvikling og arbeidsmiljøtiltak. Økte inntekter fra bl.a. SFO og reduserte lønnstillegg vil tilflyte enhetene.

Finans

I økonomiplanperioden er det budsjettert med følgende netto finansresultater:

(tall i hele kr 1000) 2010 2011 2012 2013 2014

Sum finansinntekter -23 274 -23 700 -23 700 -21 600 -21 600

Sum finansutgifter 9 495 10 903 13 423 14 924 14 547

Netto finansresultat, positivt (-) -13 779 -12 797 -10 277 -6 676 -7 053

De enkelte elementer av netto finansresultat gjennomgås i de følgende avsnitt om rente- og utbytteinntekter, renter og avdrag langsiktig gjeld.

Renteinntekter og utbytte

(tall i hele kr 1000) 2010 2011 2012 2013 2014Utbytteinntekter -18 900 -18 900 -18 900 -16 800 -16 800

Renter av bankinnskudd -1 899 -2 325 -2 325 -2 325 -2 325Avkastning plasseringer -2 475 -2 475 -2 475 -2 475 -2 475Sum finansinntekter -23 274 -23 700 -23 700 -21 600 -21 600

Utbytteinntektene i 2011 og 2012 er basert på en forutsetning om utdeling fra Agder Energi på samlet 900 mill. kr. Deretter er nivået lagt ned til 800 mill. kr i samlet utbytte. Marnardal kommunes andel av kapitalen utgjør 2,1 pst. Renter av bankinnskudd tilsvarer beregnet avkastning av kortsiktig likviditet. En har lagt til grunn en videreføring av dagens beholdninger samt en rente på 3,95 pst. Rentenivå er beregnet ut fra forventet 3 mnd Nibor på 3,5 pst + positiv margin fra bank. Avkastning fra plasseringer er basert på langsiktig

Side 53



kapital til forvaltning og rente tilsvarende 3 mnd NIBOR med tillegg av 1 prosent. Dette gir en budsjettert avkastning på 4,5 pst.Det er lagt til grunn samme rente- og avkastningsnivå hele økonomiplanperioden som følge av usikkerhet knyttet til beholdninger og generell markedsutvikling knyttet til plasseringer.

Rente- og avdragsutgifter

Oversikt over kommunens langsiktige gjeld, rente- og avdragsbelastning:(tall i hele kr 1000) 2010 2011 2012 2013 2014

31. des. avdrag 31. des. renter avdrag 31.des. renter avdrag 31.des. renter avdrag 31.des. renterRenteforutsetninger 3,00 3,50 4,50 5,00 5,00Lån til videreutlån *1) 10 564 503 10 061 361 503 9 558 441 503 9 055 465 503 8 552 440Lån til flyktningboliger *2) 6 602 37 6 565 230 37 6 528 295 37 6 492 326 238 6 254 319Lån til investeringer *3) 133 998 6 056 142 942 4 846 6 806 151 135 6 617 7 556 143 579 7 368 7 556 136 022 6 990Sum lån 151 164 6 596 159 568 5 438 7 346 167 222 7 353 8 096 159 125 8 159 8 298 150 828 7 749

1*) Avdragsutgifter og -inntekter knyttet til formidlingslån (startlån) føres over investeringsbudsjett- og regnskap. Renteutgifter forutsettes finansiert via renter av utlån og bankrenter ubrukte lånemidler.2*) Renter og avdrag vedrørende flyktningboliger dekkes over flyktningmidlene under enheten NAV-kommune. 3*) Renter og avdrag investeringslån tilsvarer hovedoversikter drift i del II av dokumentet.

I økonomiplanperioden er det lagt til grunn stigende rentekurve. Kommunens lånegjeld øker fram mot 2012. Hovedsaklig som følge av vann- og avløpsinvesteringene samt lagerbygg tekniske tjenester.

Det vil være en målsetting å finne alternativ finansiering i økonomiplanperioden. Lånegjeld investeringer antas å belaste driften med 14,5 mill. kr i 2014. Dette innebærer en forventet utgiftsøkning på 5,7 mill. kr sammenholdt mot antatt regnskapsnivå 2010. Investeringene kan vanskelig skyves ytterligere ut i tid uten vesentlige negative konsekvenser for drift og utvikling av kommunen. Det er samtidig viktig å beholde kommunens reserver i en stram økonomisk situasjon. Arbeidet med å oppnå balanse mellom inntekter og utgifter må derfor intensiveres i tiden som kommer.

Netto driftsresultat

(tall i hele kr 1000) 2010 2011 2012 2013 2014

Brutto driftsresultat, negativt (-) -13 110 -9 853 -8 038 -6 417 -5 750


Netto driftsresultat 669 2 944 2 239 259 1 303Netto driftsresultat i pst 0,5 2,0 1,6 0,2 0,9

Netto driftsresultat ekskl. mva-kompensasjon 0,1 1,7 1,5 0,2 0,5

Rammeområdene har bidratt betydelig ift å bedre driftsbalansen fra negativt 13,1 mill. kr i 2010-budsjettet til 5,8 mill. kr i 2014. Nye låneopptak og reduserte utbytteinntekter utligner imidlertid den positive effekten som følge av svekkede finansresultater utover perioden.

Disponering av netto driftsresultat

(tall i hele kr 1000) 2010 2011 2012 2013 2014Renter av bundne fond 50 50 50 50 50Disposisjonsfond , bruk (-)/avsetning 0 0 0 0 0Finansiering av investeringer 619 2 894 2 189 209 1 253Sum disponeringer driftsresultat 669 2 944 2 239 259 1 303

Det er lagt til grunn 100 pst overføring til investeringsregnskapet etter pliktige avsetninger til bundne fond. Reduksjon av posten ”Finansiering av investeringer” må følges opp med tilleggsfinansiering av investeringsbudsjettet.

Side 54



Investeringer

(Hele 1000 kr) Sum prosj 2011-2014 B2011 B2012 B2013 B2014

Renseanlegg Heddeland 15600 15 600 8 000 7 600Vannverk Bjelland 6500 6 500 300 4 000 2 200Næringsområde Heddeland 2250 2 000 2 000Brannsikring Høgtun 1 600 1 600 1 600Lager Teknisk avdeling 6 500 6 500 6 500Barnehage 1 000 1 000 500 500Skoleutbygging 3000 3 000 3 000Kommunedelsplan Øyslebø, inv.tiltak 150 150 150Tilpasning Øyslebø skole mht effektiv undervisning 200 200 200

Sum investeringer i driftsmidler 36 800 36 550 19 250 12 100 2 200 3 000

Renseanlegg HeddelandØyslebø og Heddeland renseanlegg ble tatt i bruk i 1984. Begge anleggene er umoderne og kostbare i drift. I tillegg er det vanskelig å få tak i reservedeler. Dagens anlegg er forbundet med en ikke ubetydelig sikkerhetsrisiko. Planen er å bygge om renseanlegget på Heddeland i 2011.

Neste trinn er å bygge om Øyslebø renseanlegg til pumpestasjon, og legge ny pumpeledning fra Øyslebø til Heddeland i 2012. Gevinsten med dette er at vi får ett moderne anlegg å drifte, mot to i dag. Ved å legge vannledning i samme grøft mellom Øyslebø og Heddeland oppnås det sikrere levering av vann til abonnentene.

Kostnadene er i forprosjekt av 3.8.10 kalkulert som følger (i hele kr):Utvidelse og oppgradering av Heddeland RA 8.000.000,-Ledningsanlegg Øyslebø – Heddeland 5.820.000,-Ombygging av Øyslebø RA til pumpestasjon 1.690.000,-

Vannverk BjellandVannverket på Bjelland ble tatt i bruk i 1979. Anlegget er utsatt for flom og renseprosessen er gått ut på dato. Det planlegges nytt bygg som er skjermet for flom. På nordsiden av Skjeggestadlia planlegges det høydebasseng til bruk for Bjelland. Anleggene vil bli tilknyttet driftsovervåkingssystemet, slik at en oppnår raskere varsling når noe går galt.

Kostnader og fremdrift er som følger (i hele kr):I 2011 Prøveboring av nye brønner 300.000,-I 2012 Prosjektering og bygging av vannverket 4.000.000,-I 2013 Bygging av høydebasseng 2.200.000,-

Næringsområde HeddelandRegulering/omregulering av industriområdet på Heddeland er igangsatt og ventes ferdig i løpet av sommeren 2011. Hensikten er å skaffe tilveie areal til industriformål. Ny bedrift som er etablert på eksisterende felt, ønsker mer areal til en senere utvidelse. Det er inngått kontrakt med konsulentfirma, Grønn_Strek, som vil stå for utførelsen av planen. Prosessen med kjøp av arealene vil starte i løpet av høsten 2010. Kostnadene for utarbeidelse av planen er stipulert til ca 150.000 kr.

Brannsikring HøgtunHensikten med å sprinkle Høgtun, verksted og borghallen, er å sikre kulturhistoriske verdier. Arbeidene forventes utført i løpet av 2011 innenfor en kostnadsramme på 1,6 mill. kr.

Side 55



Lager Teknisk avdelingLageret som uteseksjonen på teknisk disponerer på Heddeland er i svært dårlig forfatning. Det er lekkasjer fra tak. Bygget er også utsatt for flom. I 2009 ble det gjennomført et forprosjekt hvor byggekostnadene for nytt bygg ble stipulert til 6,5 mill. kr (andelen til brannvesenet er ikke trukket fra). En vurderer p.t. kjøp av Terrengtransportbygg innenfor en tilsvarende kostnadsramme.

Kommunedelsplan Øyslebø, investeringstiltakEtter at kommunedelsplanen for Øyslebø er vedtatt, vil det være behov for å igangsette noen av de investeringsmessige tiltakene. Det som en bør utføre i første omgang er flomsikring i vegen som krysser planen i nord. Dette tiltaket er starten på turstien mot fiskehytta ved Nesan, som en bør prioritere i neste omgang. Det er lagt inn en kommunal andel på kr 150.000,-. Bevilgningen er kun et anslag.

BarnehagerFlere søker på barnehageplass. For 2011 og 2012 er det lagt inn midler til ombygging tilsvarende som ved Laudal barnehage høsten 2010.

SkolerPå sikt vil det være behov for skolebygging i kommunen. En kommuneplan /oppvekstplan vil være styrende for hvor dette vil bli mest aktuelt. En bør også se på en samordning med utbygging av barnehager.

Øyslebø skole, bygningsmessige tilpasningerVed barneskolen og ungdomsskolen forventes nedgang i elevtallet. For å få til en god utnyttelse av arealet der en i større grad kan ha variasjon i organisering og gruppestørrelser, krever dette noen tilpasninger av bygningene (fleksirom).

Side 56



Finansiering av investeringene

(Hele 1000 kr) 2011-2014 B2011 B2012 B2013 B2014

Sum investeringer i driftsmidler 36 550 19 250 12 100 2 200 3 000Egenkapitalinnskudd KLPStartlån Husbanken 2 000 0 0 0Avdrag startlån 503 503 503 503

Sum formidlingslån mv 2 503 503 503 503

Sum investeringer/finansieringsbehov 36 550 21 753 12 603 2 703 3 503

FinansieringBruk av lån 28 800 15 000 11 600 2 200Bruk/avs(-) ubundet kapitalfond -345 -194 -1 689 -209 1 747Bruk av bundne fond (Høgtun) 150 150Refusjoner stat/fylke (brannsikring 11) 400 400Salg bibliotek/eiendom Laudal 1 000 1 000Overført fra drift 6 545 2 894 2 189 209 1 253

Sum finansiert investeringer 36 550 19 250 12 100 2 200 3 000

Bruk av lån (startlån Husbank) 2 000 0 0 0Avdragsinntekter startlån 503 503 503 503Overført fra drift

Sum finansiert formidlingslån/EK-innskudd 0 2 503 503 503 503

Sum finansiering 36 550 21 753 12 603 2 703 503*) Delvis justert budsjett 2010

Det vises til hovedoversikt investeringer i del I av dokumentet for helhetlig oversikt over investeringsbudsjettet.

Investeringer i driftsmidler utgjør 19,25 mill. kr i 2011. Sammen med finanstransaksjonene (utlån ogavdrag formidlingslån) er samlet beløp som skal finansieres 21,753 mill. kr. Som følge av beskjedne frigjorte midler fra driften, tilskudd til brannsikring Høgtun samt salg av bibliotekbygg er lånebehovet beregnet til 15 mill. kr i 2011.

Startlån/formidlingslån forutsettes finansiert med ubrukte lånemidler fra årets låneopptak. Det er ikke lagt inn videreføring av formidlingslån i perioden 2012-2014. Dette er imidlertid noe som vil bli vurdert ved rullering av økonomiplanen.

Nye låneopptak til investeringer må vurderes i forbindelse med regnskapsavslutning, tertialrapporteringer og fremdriftsplan investeringsprosjekter.

Side 57



Lånegjeld som andel av brutto driftsinntekter (gjeldsgrad)

(tall i hele kr 1000) 2010 2011 2012 2013 2014Brutto driftsinntekter 134 452 146 028 144 305 144 176 144 747Langsiktig lånegjeld investeringer 133 998 142 942 151 135 143 579 136 022Gjeldsgrad 100 98 105 100 94

Kommunens lånegjeld sammenholdt mot brutto driftsinntekter gir en gjeldsgrad på rundt 100. Dette er svært høyt sammenlignet med gjennomsnittet for kommunesektoren.

Egenfinansiering som andel av investeringsutgifter

(tall i hele kr 1000) 2010 2011 2012 2013 2014Sum investeringer driftsmidler 13 850 19 250 12 100 2 200 3 000Sum lånefinansierte investeringer 12 640 15 000 11 600 2 200 0Egenfinansiering driftsmidler i pst 9 22 4 0 100

Investeringsbehovet i økonomiplanperioden er i hovedsak planlagt finansiert ved låneopptak. Egenfinansieringsgraden bør fremover nærme seg 100 pst om en skal kunne redusere gjeldsbelastningen.

Gjennomsnittlig avdragstid

2010 2011 2012 2013 2014Gjennomsnittlig avdragstid lån inv 24 24 22 19 18

Nær 60 pst av langsiktig gjeld vil ved utgangen av 2010 ha en gjenværende nedbetalingstid på 35,5 år. Først 14 år frem i tid vil en få en betydelig reduksjon i årlige avdragsutgiftene. Et nedbetalt lån vil da redusere avdragsutgiftene med 3,3 mill. kr. Det er en betydelig utfordring å få driften i tilstrekkelig balanse slik at investeringer kan finansieres gjennom tilførsel fra drift.

Side 58



Del IV Budsjettrammer, presentasjon av virksomheter og resultatområder under den enkelte ramme

I denne delen av dokumentet presenteres det enkelte rammeområde med tilhørende enheter og netto budsjettrammer for økonomiplanperioden. Det tas utgangspunkt i nettoramme 2010. Denne justeres ift endringer og oppgavekorreksjoner. På bakgrunn av dette fremkommer ny nettoramme for økonomiplanperioden. Budsjett og økonomiplan vedtas på netto rammeområde. For den enkelte resultatenhet gjelder reglene om delegert budsjettmyndighet innenfor netto ramme. I tillegg er den enkelte enhets forventede inntekter lagt inn som en egen linje. Det er knyttet usikkerhet til inntektene, da disse for mange av enhetene avhenger av brukerbetaling, etterspørsel mv. Sum av nettoramme og inntekter gir bruttoramme. Bruttoramme viser aktivitetsnivået til det enkelte resultatområde.

Rammeområde 1: Service- og utviklingsenhet

Økonomisk ramme i økonomiplanperioden

(alle tall i hele 1000 kr) 2010 2 011 2 012 2 013 2 014Service- og utviklingsenhet 17 175 17 175 17 175 17 175 17 175

Valg 100 100Tilflyttingsprosjekt, vedtatt KS juni/010 250 125L&P-vekst kirkelig fellesråd (ny ramme 1493' inkl tjenesteyting 166')) 63 63 63 63Tilskuddsøkning Agderrådet (2 kr pr innb) 5 5 5 5Agder Sekretariat, (ny ramme 98') 3 3 3 3Distriktsrevisjon (ny ramme 467') 20 20 20 20Avtale skatteoppkreverfunksjon 106 106 106 106Spenst 2012-Kommuneplan mv - stillingsøkning 625 625 625 625FM-skap 18/10 - økt tilskudd Bjelland IL 20 20 20 20Overført oppgave m/sommerjobb ungdom museer fra A1130 28 28 28 28IT-strategi DDV 90 90 90 90Kommunehus, diverse kjøkkenutstyr 50Diverse Kultur, herunder 30' Høgtun 11/12 72 72 42 42Effektivisering -700 -700 -700Bortfall seniortillegg (andel av 650' beholdes i enhet)Prisvekst 145 145 145 145Lønnsvekst 391 391 391 391

Service- og utviklingsenhet, sum netto 17 175 19 143 18 168 18 113 18 013

InntekterDiverse salg servicetorg, regnskapstjenester 142 146 146 146 146

Sum inntekter 142 146 146 146 146

Service- og utviklingsenhet sum brutto 17 317 19 289 18 314 18 259 18 159

Side 59



Beskrivelse av virksomhetenService- og utviklingsenheten består av politisk område, rådmannens stab, økonomikontor, servicetorg, kulturrådgiver og hovedtillitsvalgte. Budsjettområdet inneholder også en rekke fellestjenester for hele kommunen, herunder IKT-drift, telefon og forsikringer.

Politiske styrings- og kontrollorganerOrdfører, kommunestyre, formannskap og andre politiske organer inngår i enhetens utgiftsramme. For 2011 er det lagt til grunn en utgiftsramme på 2,6 mill. kr til politiske styrings- og kontrollorganer, herunder distriktsrevisjon og sekretariat for kontrollutvalget.

Rådmannskontoret Etter kommuneloven skal kommunene ha en administrasjonssjef (rådmann). Kommunen er pålagt å gi økonomiske ressurser til kirken. Driftstilskuddene til kirkelig fellesråd belastes under rådmannens budsjettområde. Næringsarbeid og interkommunalt samarbeid er ikke lovpålagt. Denne type støtte og samarbeidsavtaler er beregnet til å utgjøre 465.000 kr i 2010.

Rådmannskontoret består av rådmannen, kommuneplanlegger, personalrådgiver samt rådgiver knyttet til prosjekt Spenst 2012. Rådmannen er pt. nærmeste leder for samtlige av Service- og utviklingsenhetens medarbeidere. Jf etterfølgende avsnitt om øvrig del av enhetens ansvarsområder.

ØkonomiØkonomistabens arbeids- og ansvarsområde er daglige driftsoppgaver knyttet til kommuneregnskapet, herunder lønnings-, innfordrings- og utbetalingsfunksjon for hele kommunen. Økonomiplanarbeid, års og perioderapportering koordineres av økonomisjefen. Avdelingen skal videre bistå rådmann og øvrige enheter på regnskaps- og økonomiområdet. Skatteoppkreverfunksjonen inngår i kommunens lovpålagte oppgaver. Fra og med mai 2010 kjøpes skatteoppkreverfunksjonen fra Mandal kommune. Staben består av 3,8 årsverk.

ServicetorgetStabens medarbeidere utfører viktige fellesfunksjoner for hele kommunen, herunder politisk sekretariat, post, arkiv og sentralbord. Servicetorgets medarbeidere utfører hovedtyngden av merkantile tjenester for teknisk avdeling, og utgjør 1. linjetjenesten for hele kommunen ift publikumshenvendelser. Staben består av 2,4 årsverk.

KulturService- og utviklingsenheten har ansvaret for kultur- og informasjonsarbeid på et strategisk nivå. Arbeidet ivaretas av kommunens rådgiver for kultur- og informasjonsarbeid. Rådgivers ansvars- og arbeidsoppgaver er bl.a. knyttet til vedlikehold og produksjon av kommunens nettsider, utgivelse av Marnarposten, søknad og oppfølging av kulturmidler samt saksbehandling på kulturområdet. Rådgiver bistår rådmann og enheter og koordinerer kommunens kulturarbeid. I forbindelse med omorganiseringen våren 2010 ble bl.a. musikkskolen og bibliotektjenesten overført Øyslebø kultur- og oppvekstsenter.

Felles IKTHer inngår kjøp av tjenester knyttet til felles systemer og IT-drift for hele kommunen. Tjenestene kjøpes fra Mandal kommune og IDIVA m/ tilhørighet i Åseral kommune. Linjeleie for hele kommunen samt vedlikehold og oppgradering av sentrale fellessystemer som økonomisystem og sak/arkivsystem belastes også her. I tillegg kommer lisenser og drift av en rekke fagsystemer bl.a. innenfor sosial og teknisk område.

Øvrige fellesutgifterKommunens forsikringer, hovedtillitsvalgte, bedriftshelsetjenesten, overformynderi, advokatutgifter,KS-kontingent, erkjentlighetsgaver, annonseringer, velferdsmidler og valgutgifter er samlet under rådmannens ansvarsområde.

Side 60



Tilpasning til den økonomiske rammenSom følge av flytting av pensjonsoppgjøret har enheten i praksis ikke frie midler fra og med 2011. Spenst 2012-rammen under fellesområdet er derfor helt nødvendig for å kunne gjennomføre pågående utviklingsprosjekter i kommunen. Økninger i rammen fra 2010 skyldes i stor grad videreføring av tiltak vedtatt dekket fra disposisjonsfond inneværende år. Dette gjelder bl.a. kommuneplanlegger og tilflyttingsprosjektet.

TjenestekvalitetEnhetens overordnede ansvar og oppgaver er å bidra til en bærekraftig utvikling for Marnardal kommune, ved å være pådriver for kvalitet og utvikling samt yte høy grad av støtte til tjenesteområdene.

Utfordringer og prioriteringer fremover

Tilflyttingsprosjektet med oppstart høst/vinter 2010. Kommuneplanlegger har funksjonen som tilflyttingskontakt i dette samarbeidsprosjektet med Åseral og Audnedal. Det vises for øvrig til KS-sak 27/10. Prosjektet har som målsetting å øke antall innbyggere og virksomheter i kommunene ved tilflytting fra hovedsakelig Nederland.

Spenst 2012Prosjektet hadde sin oppstart i kommunestyret september 2009, der hovedfokus var: § Samfunnsutvikling, hvordan skal Marnardal kommune utvikles fremover?§ Hvilke roller kan politikerne og administrasjon velge, og ønsker vi andre roller i fremtiden enn

de vi har i dag?§ Har vi de riktige tjenestene til våre innbyggere?

Prosjektet har som formål å få fokus på rasjonell drift av de riktige brukerorienterte tjenester til riktigkvalitet innen både Omsorg og Oppvekst i et tett samspill politikk og administrasjon.

Se for øvrig dokumentets del II ”Strategi og prioriteringer” for ytterligere opplysninger om Spenst 2012.

Utviklingsmål for 2011Service- og utviklingsenhet

Aktiviteter 2011 Milepæler for 2011

Bidra til en bærekraftig utvikling av kommunen

Kommuneplanarbeid Løpende

Videreutvikle en endringsdyktig organisasjon

LederutviklingsprogrammetNærværsprosjektetKvalitetslosen Medarbeiderskap

Løpende

God styring Rapporteringsrutiner og oppfølging av prosesser som følge av tiltak i budsjett/økonomiplan

Løpende

Side 61



Rammeområde 2: Oppvekst og kultur

Rammeområdet består av kommunens oppvekstsentre med ansvar og oppgaver innenfor barnehage og undervisning på førskole- og grunnskolenivå. Kulturskolen, bibliotektjenesten og ungdomsarbeid er fra og med mai 2010 integrert i oppvekstenhetene.

Kommunalsjef Oppvekst og kultur


(alle tall i hele 1000 kr) 2010 2 011 2 012 2 013 2 014Kultur&oppvekstenhet, 2010 bud netto 4 652 4 652 4 652 4 652 4 652

Skoleskyss 300 300 300 300PPT-avtale 85 85 85 85Prisvekst 89 89 89 89Lønnsvekst 39 39 39 39

Kultur&oppvekst - felles, sum netto 4 652 5 165 5 165 5 165 5 165

Inntekter

Sum inntekter 0 0 0 0 0

Kultur&oppvekst, sum brutto 4 652 5 165 5 165 5 165 5 165

Beskrivelse av virksomhetenOppvekst og kultur sitt rammeområde er fordelt slik at de fleste tjenestene er knyttet opp til enhetene sine budsjettrammer. Hos kommunalsjefen ligger det budsjettmidler til elevskyss, interkommunalt tjenestesamarbeid innenfor Pedagogisk-psykologisk-tjeneste og Pedagogisk senter, samt ikt midler.Rammen hos kommunalsjefen bygger på kostnadsberegninger ut fra dagens antall barn og elever på de nevnte områder.

TjenestekvalitetOppvekst og kultur ønsker å tilby barn og unge et godt læringsmiljø som er tilpasset alle. Det vil bli fokusert på kvalitet i både barnehage og skole. Det arbeides med å utvikle verktøy som i større grad kan måle denne kvaliteten ved å vise til resultater på ulike undersøkelser. Tidlig innsats og økt læringsutbytte står sentralt i dette arbeidet. Dette er sentrale områder som det også arbeides med i oppvekstplanen.

Tilpasning til den økonomiske rammenTotalt sett brukes det mye penger på skole i Marnardal, mens barnehagene driver på et snittnivå for landet. Flere barn søker seg til barnehagene og vi må ta høyde for dette i neste års budsjett. Innen skole ser vi en reduksjon i antall elever i nedre del av kommunen, mens den er noe stigende i øvre del.Det er et mål å i større grad utjevne kostnadene pr elev mellom de 3 skolene for å gi et mer likeverdig tilbud. Samtidig bør det være et mål å kunne drive skolene med god kvalitet uten å bruke mer penger pr elev enn sammenlignbare kommuner. Rammene for enhetene er derfor prøvd tilpasset disse målene.

Side 62



Brukerbetalinger barnehager og skolefritidsordningFor å få budsjett og økonomiplan i balanse har det vært nødvendig å se på brukerbetalinger og oppholdstider. Marnardal kommune har svært lave priser og høy fleksibilitet mht tjenestetilbudet i barnehager og skolefritidsordning (SFO). Barnehagene følger fastsatt maksimalpris for heltidsplass med kr 2330 pr mnd. Denne videreføres i samsvar med statsbudsjettets forslag.

Tjenestetilbudet innebærer lange åpningstider tilpasset foresatte som har behov for dette, bl.a. som følge av pendling til jobb. En har valgt å videreføre åpningstidene av hensyn til ulempen en slik reduksjon antas å få for barn og brukere av tjenesten. Kommunens egenandel er imidlertid foreslått redusert ved at søskenmoderasjonen endres fra 50 til 30 pst og at søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO fjernes. Brukerbetalinger SFO foreslås harmonisert med gjennomsnittet for Vest-Agder kommunene. En ønsker videre å forenkle betalingssystemet og antall valgmuligheter, både av hensyn til den administrative oppfølgingen og mer stabilitet for barn og voksne i barnehager og SFO. Antatte merinntekter blir tilført den enkelte enhet og vil styrke mulighetene for økt kvalitet og utvikling av tjenestetilbudet.

Følgende betalingssatser er forutsatt i forslag til budsjettrammer fra august 2011:

SFO-tilbud utover gratis leksehjelp 2 t/u <= 10 t/u 11-20 t/u > 20 t/u

Brukerbetaling pr mnd ekskl. kostpenger 1 000 1 600 1 900Dagens makspris er 1402 kroner

Omlegging av betalingssatser og valgmuligheter vil gi ulike utslag avhengig av behov og valg av oppholdstid. Gjeldende sats for oppholdstid 12 til 18 t/u er 970 kr pr mnd, mens opphold over 18 t/u koster 1402 kr mnd.

Utfordringer og prioriteringer fremoverKvalitetsarbeid står sentralt innen oppvekstsektoren. Mye av arbeidet bygger på sentrale føringer der målet er at vi skal få til en opplæring som gjør at norske elever skal levere resultater på et internasjonalt nivå. Som en del av dette skal det årlig leveres en tilstandsrapport til kommunestyret på kvaliteten i opplæringen. Dette skal sikre politikerne bedre innsyn i skolene og bidra til større åpenhet og dialog om skolens innhold. Dette skal så føre til bedre evaluering og kvalitetsutvikling.

I barnehagene vil også kvalitetsarbeidet stå sentralt. Ikke minst har begrepet ”Tidlig innsats”aktualisert behovet for god kompetanse på kartlegging og spesialpedagogikk i barnehagene. Samtidigvokser barnehagene våre og dekningsgraden nærmer seg et landsgjennomsnitt. Dette krever fokus på en riktig bemanning, god kompetanse og effektiv arealutnyttelse.

Utviklingsmål for 2011Kommunalsjef Oppvekst og kultur


Effektive oppvekstsentre Økonomisk, organisatorisk og pedagogisk samordningFelles enhetsplaner

Løpende

August 2011Økt læringsutbytteResultat minst på snittnivå for de 3 siste år

Fokus på nasjonale prøver og grunnskolepoeng Løpende

Tidlig innsats Økt kartleggingskompetanse i barnehager og skole v/kursgjennomføring i kartlegging og spesialpedagogikk

Løpende

Side 63



Bjelland oppvekstsenter


(alle tall i hele 1000 kr) 2010 2 011 2 012 2 013 2 014Bjelland oppvekstsenter, 2010 bud netto 5 053 5 053 5 053 5 053 5 053

Bortfall statlig driftstilskudd førskole inkl. effektivisering 1 257 1 257 1 257 1 257Timetallsreduksjon skole -47 -75 -75 -75Satsøkning SFO og reduksjon søskenmoderasjon bhg beholdesBortfall seniortillegg (andel av 650' beholdes i enhet)Prisvekst 8 8 8 8Lønnsvekst 263 263 263 263

Bjelland oppvekstsenter, sum netto 5 053 6 534 6 506 6 506 6 506

InntekterForeldrebetaling førskole 390 433 441 441 441Kostpenger bhg 40 50 50 50 50Øremerkede statlig tilskudd bhg 2010 1 257 0 0 0 0Brukerbetaling SFO 40 62 75 75 75Kostpenger SFO 6 6 6 6 6

Sum inntekter 1 733 551 572 572 572

Bjelland oppvekstsenter, sum brutto 6 786 7 085 7 078 7 078 7 078

Beskrivelse av virksomhetenBjelland Oppvekstsenter jobber med barn fra 0 til 13 år. Barna tilbys plass i Bjelland barnehage fra 0 år til skolestart. På skolen går barna fra de er 6 år til det året de fyller 13.

Barnehagen tilbyr pedagogisk tilbud etter Barnehageloven, forskrifter, rammeplaner og lokale forankringer. Ved behov legges også spesialundervisning etter § 5.7 til barnehagen.Normal åpningstid er 07.00-16.00, utvidet åpningstid fra 06.45-16.30.

Skolen driver opplæring i tråd med Opplæringsloven og dens forskrifter, lokale planer på kommunenivå og skolenivå.Blant oppgavene grunnskolen skal løse er bl.a. følgende;

- Grunnskoleundervisning i tråd med Grunnskoleloven og forskrifter- Spesialundervisning etter § 5.1- Tidlig innsats- Tilpasset opplæring- Særskilt norskopplæring, morsmålundervisning og tospråklig fagopplæring når det kreves- Fysisk aktivitet, SFO og Leksehjelp

Brukere barnehage og SFO pr. 1/10-2010: 22 førskolebarn (27 plasser), 12 barn i SFO og 6 barn på ”leksehjelp”

Antall ansatte og årsverk pr 1/10-2010;Administrasjon: 3 personer 1,27 årsverkPedagoger: 7 personer 6,33 årsverkFagarbeidere/assistenter: 6 personer 4,03 årsverk

Side 64



Elevtallsprognoser:

Trinn/år 2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016

1. 8 6 3 8 1 4

2. 4 8 6 3 8 1

3. 2 5 8 6 3 8

4. 5 3 5 8 6 3

5. 4 5 3 5 8 6

6. 7 5 5 3 5 8

7. 2 8 5 5 3 5

Sum 32 40 35 38 34 35

TjenestekvalitetBarnehagens visjon: ”En trygg og fargerik hverdag” med følgende hovedtema;

1) Barn i sentrum2) Overgang skole – barnehage3) Voksenrollen

Barnehagen skal være et trygt og godt sted å være, som gir utfordringer og muligheter til utvikling. Hvert barn skal bli sett, samtidig som de skal fungere i gruppe. Uteområdet i barnehagen og nærområdet utenfor barnehagen gir store muligheter til allsidig lek, utfoldelse, opplevelse og læring. Godt samarbeid mellom personale, brukere og skolen gjør barnehagen til en god arbeidsplass.

Skolens visjon for perioden 2008-2011; ”Lyst til å lære – sjanse til å lykkes” med følgende hovedtema vedtatt av kommunestyret; ”Alle elever skal føle seg trygge, være delaktige i egen læring og trives på skolen. Elevresultatene skal forbedres. Medarbeidere og brukere skal være fornøyde med skolen.”

Skolen har følgende hovedsatsingsområder;1) Lesing og skriving2) Bruk av PC3) Vurdering og veiledning

Skolen ønsker et nært samarbeid og stor fleksibilitet i møtet med brukere og lokalmiljø. Aktivitetsøkter på 30 min hver dag for alle elever, gode fellesmåltider med vekt på bordskikk, god orden i garderober og klasserom er ting som står sentralt i skolens daglige liv. Elevbedrift er også en tradisjon som videreføres.

Tilpasning til den økonomiske rammenBarnetallet i barnehagen øker, personalressursen beholdes omtrent på nivå med høsten 2010, det betyr at ressursen pr barn går noe ned. Forbruksposter gis en liten økning.Personalressursen i skolen reduseres noe. Dette medfører færre delingstimer.

Utfordringer og prioriteringer fremover2 rumenske familier har flyttet til Bjelland og 4 barn skal inn i skolen i løpet av 2011. Elevene går for tiden ved Kvalifiseringsenheten i Mandal for å lære språk og annet grunnleggende i forhold til å bo i Norge. Skolen har liten erfaring med ”fremmedspråklige” elever fra tidligere. Også barnehagen kan få utfordringer på det området.

Fellesløsninger barnehage - SFO vurderes kontinuerlig. Fellesløsninger for bedre kvalitet innen enheten vurderes også, bl.a. er kvalitet på musikkutstyr og egnet rom for musikkundervisning en utfordring for enheten og lokalmiljøet. Dette er en situasjon en ønsker å endre i 2011, bl.a. ved å søke eksterne midler.

Tilgang til internett for barnehagen må prioriteres i forbindelse med barnehagenes IKT-satsing.

Side 65



Det er også en utfordring å skaffe godt kvalifisert personell både i skole og barnehage. Skolen har en stor andel av sine ansatte nær pensjonsalder. Både skolen og barnehagen prioriterer god kvalitet, fleksibilitet og trivsel.

Utviklingsmål for 2011

Bjelland oppvekstsenter Aktiviteter 2011 Milepæler for 2011God samhandling innen enheten Felles personalmøter,

Felles prosjekt ”Numikon”Informasjonssamarbeid

Løpende

Kvalitet i samarbeid og i faglig prestasjoner

Undersøkelser (foresatte, elever, medarbeidere, nasjonale prøver, kartleggingsprøver)

Løpende

Et oppvekstsenter for lokalmiljøet Arrangementer felles, f.eks. ”grillkveld”

1 – 2 arrangementer i løpet av 2011

Felles utnyttelse av rom og bedre forhold for musikk

Bibliotek og gymsal brukes av både skole og barnehage Jobbe for å få til et ”musikkrom” med instrumenter til bruk for barnehage, skole og lokalmiljøet.

Juni 2011

Løpende

Side 66



Laudal oppvekstsenter


(alle tall i hele 1000 kr) 2010 2 011 2 012 2 013 2 014Laudal oppvekstsenter, 2010 bud netto 5 995 5 995 5 995 5 995 5 995

Bortfall statlig driftstilskudd førskole 1 475 1 475 1 475 1 475Vekst barnehage inkl.effektivisering 1 134 1 134 1 134 1 134Satsøkning SFO og reduksjon søskenmoderasjon bhg beholdesBortfall seniortillegg (andel av650' beholdes i enhet)Prisvekst 10 10 10 10Lønnsvekst 329 329 329 329

Laudal oppvekstsenter, sum netto 5 995 8 943 8 943 8 943 8 943

Inntekter

Foreldrebetaling bhg 470 658 676 676 676Kostpenger bhg 53 66 66 66 66Driftstilskudd bgh 1 475 0 0 0 0Foreldrebetaling SFO 100 125 150 150 150Kostpenger SFO 13 13 13 13 13

Sum inntekter 2 111 862 905 905 905

Laudal oppvekstsenter, sum brutto 8 106 9 805 9 848 9 848 9 848

Beskrivelse av virksomhetenEnheten har ansvar for Laudal barnehage, Laudal skole og Laudal SFO. Laudal barnhage har 33 barn og 10 ansatte fordelt på 7,7 årsverk. Laudal skole har 61 elever og 10 ansatte fordelt på 8,4 årsverk. På SFO er det 18 barn i systemet og 3 ansatte fordelt på 0,55 årsverk. I både barnehage og skole har vi lovpålagte tjenester som styres av blant annet retten til tilpasset opplæring, retten til spesialundervisning og elevenes skolemiljø og skolebasert vurdering. Opplæringsloven og dens forskrifter er et viktig styringsredskap.

Meldte tilflyttinger gjør nok at det reelle antall elever stiger enda mer enn tabellen under viser;

Elevprognoser skoleår/trinn

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Sum

2010-11 9 11 6 9 10 8 10 632011-12 8 9 12 7 9 10 8 632012-13 10 8 9 12 7 9 10 652013-14 6 10 8 9 12 7 9 612014-15 13 6 10 8 9 12 7 65

TjenestekvalitetEnheten ønsker å være kjent for å levere gode tjenester i tråd med gjeldende lover, forskifter og kommunale vedtak. En av våre styrker er at vi er små, og har et godt faglig skolert personale både i barnehage, skole og SFO.

Skolene arbeider etter visjonen: ”Lyst til å lære – sjanse til å lykkes”. Satsingsområdene er lesing og skriving, bruk av pc, og vurdering og utvikling. Barnehagens visjon er; ”En trygg og fargerik hverdag” med fokus på; ”Barnet i sentrum, sosial kompetanse og voksenrollen”.

Side 67



I barnehage, skole og SFO er vi derfor opptatt av å ha rom for alle og blikk for den enkelte, herunder utvikle et godt samarbeid mellom skole og hjem. Laudal oppvekstsenter ønsker å fremstå som et godt nærmiljøsenter, der også bibliotek, svømmehall og museum ønskes brukt mer av innbyggerne.

Tilpasning til den økonomiske rammenNår det gjelder tilpasninger i læringsmiljøet/klassene i forhold til økonomiske rammer, går det på å utvikle og ta i bruk nye metoder for organiseringen av opplæringen. Via samarbeid med andre skoler vil vi utvikle oss på dette området, slik at vi kan få en effekt både økonomisk og pedagogisk.

Utfordringer og prioriteringer fremoverDet vil bli arbeidet med å videreutvikle læringsmiljø og læringsutbytte i skolen. I barnehagen blir det tatt inn flere barn, slik at en vil ha inntil 48 plasser i 2011. Flere barn under 3 år gir også nye ufordringer i barnehagen og som vi må utvikle kvalitet i forhold til.

Utviklingsmål for 2011Laudal oppvekstsenter Aktiviteter 2011 Milepæler for 2011Økt læringsutbytteHøyere skår på prøvene enn snitt siste 3 år

Nasjonale prøverBrukerundersøkelse

Høst/2011Vår/2011

Læringsmiljø-skåre minst 4

ElevundersøkelseMobbeundersøkelse

Vår/2011Høst/2011

Tilby gode barnehageplasser

Tilrettelegge og være fleksible slik at flest barn kan få plass i barnehagen. Utnytte nytt areal til godt tilbud for flere barn

Løpende

Løpende

Oppvekstsenter for lokalmiljøet

Arrangementer felles for lokalmiljøet 2 arrangementer i løpet av 2011.

Side 68



Øyslebø oppvekstsenter


(alle tall i hele 1000 kr) 2010 2 011 2 012 2 013 2 014Øyslebø oppvekstsenter, 2010 budsjett netto 19 080 19 080 19 080 19 080 19 080

Overført ansvar for sommerjobb museer til kultur u/A1050 -28 -28 -28 -28Vekst senioravtaler pedagogisk personell 81Effektivisering -695 -1 500 -1 500 -1 500Satsøkning SFO, merinntekter beholdes Bortfall seniortillegg (andel av 650' beholdes i enhet)Prisvekst 30 30 30 30Lønnsvekst 832 832 832 832

Øyslebø oppvekstsenter netto 19 080 19 300 18 414 18 414 18 414

InntekterBrukerbetaling SFO 40 131 158 158 158Kostpenger 8 10 10 10 10Brukerbetaling musikkskole 115 117 117 117 117Refusjon fra andre kommuner/gjesteelever 200 114 114 114 114Refusjon fra private 90 127 127 127 127

Sum inntekter 453 499 526 526 526

Øyslebø oppvekstsenter, sum brutto 19 533 19 799 18 940 18 940 18 940

Beskrivelse av virksomhetenØyslebø oppvekstsenter har ansvar for 3 avdelinger som før var tillagt kultursjefen: Aktivitetstilbud for barn og unge (inkl. HUK), kulturskolen og bibliotekene. Øyslebø skole, Marnar ungdomsskole, SFO og voksenopplæringa avdeling Heddeland, utgjør sammen med kulturtilbudene Øyslebø oppvekstsenter. Enheten har om lag 33 årsverk inklusive administrasjon på 2,85 årsverk.

Det er stor variasjon i arbeidsoppgavene innenfor enheten og stort spenn i alder og interesser i brukergruppene. Brukere og ansatte er spredt over hele kommunen.

Elevtall pr. 01.10:109

106

SUM 215

8

4

SUM 12

Barneskolen 5

6

SUM 11

Ungdomsskolen

Øyslebø skole

Marnar ungdomsskole

Minoritetsspråklige med opplæring etter § 2-8:

Ved Øyslebø skole

Ved Kvalifiseringsenheten i Mandal

Elever med spesialundervisning etter § 5.1:

Elever med opplæring etter § 2-8 og 5-1 i er inkludert i samlet elevtall pr oktober 2010 på 215 elever.

Side 69



7

15

11

gitar trommer sang piano/keyb drama sum

Øyslebø 12 2 9 7 12 42

Laudal 7 6 13

Bjelland 6 6

SUM 19 2 9 19 12 61

Elever i SFO *)

Elever i musikk- og kulturskolen;

Elever ved voksenopplæringa;

*) herav 13 fra 1. og 2. klassetrinn

Elever i organisert lekselesing

Tilbudet er spredt over 4 ukedager. De fleste som deltar er fra 4.klasse.

I tillegg er kommunen arbeidsgiver for og dekker halvdelen av lønn for dirigenten i Øyslebø skolekorps. Korpset har om lag 20 medlemmer.

TjenestekvalitetSkolen arbeider etter følgende visjon og mål for perioden 2008 – 2011; ”Lyst til å lære – sjanse til å lykkes”. Alle elever skal føle seg trygge, være delaktige i egen læring og trives på skolen. Elevresultatene skal forbedres. Medarbeidere og brukere skal være fornøyde med skolen. Visjon og mål er vedtatt av kommunestyret.

Skolens pedagogiske satsingsområder er Lesing og skriving, Bruk av PC og Vurdering og veiledning.Kulturavdelingen har ikke satt egne mål for denne perioden.

Øyslebø oppvekstsenter vil gjerne preges av;Godt arbeidsmiljø for elever og ansatte. Systematisk arbeid for å holde god kvalitet på alle tilbud, både i skole og kultur. Gode faglige resultater i skolen – faglig oppdaterte ansatte. Arenaer der mange kan delta og vise fram hva de mestrer. Samhandling og fleksibilitet innad og utad.

Tilpasning til den økonomiske rammenDet er lagt opp til en stor effektivisering i enheten. Det aller meste vil gå på skoletilbudet, og her er lite å spare på unntatt på lønn. Elevtallet går nedover både på barneskolen og ungdomsskolen, og det vil være naturlig å finne muligheter for å slå sammen grupper, spare inn delingstimer både i praktiske og teoretiske fag innenfor rammen av lovverket og kravet til kvalitet.

Utfordringer og prioriteringer fremoverSiden løpet for første halvår er lagt, vil det bli en stor utfordring med å legge et skoleopplegg for høsten som kan sikre kvalitet.Balansen mellom tid brukt til dokumentasjon av aktivitet og målretta undervisning må vurderes for å sikre kvalitet på læringen.Kvaliteten på de frivillige tilbudene som foresatte betaler for må sikres slik at brukertallet øker.

Side 70



Elevtallsprognose Øyslebø oppvekstsenter pr august 2010;

Skoleår/trinn 1. 2. 3. 4. 6. 7. sum

2010 -11 13 17 12 13 23 20 108

2011 -12 19 13 17 12 10 23 107

2012 -13 11 19 13 17 13 10 95

2013 -14 12 11 19 13 12 13 97

2014 -15 13 12 11 19 17 12 97

Skoleår/trinn 8. 9. 10. sum

2010 -11 *) 29 43 32 104

2011 -12 *) 31 29 43 103

2012 -13 39 31 29 99

2013 -14 25 39 31 95

2014 -15 28 25 39 92

*) herav 2 gjesteelever

Utviklingsmål for 2011Øyslebø oppvekstsenter Aktiviteter 2011 Milepæler for 2011

Fellesskapsfølelse i kulturavdelingen

Faste møter mellom de ansatte i kulturskolen Avholdt minst 4 møter, 2 hvert halvår

Økt samarbeid om felles elever

Felles forestilling skole / kulturskole Juni 2011

Økt faglig utbytte for elevene og gode resultater

Eksamener, prøver og undersøkelser. Løpende oppfølging av resultater

Økt samarbeid på tvers av klasser og klassetrinn

Utnytte lærerkrefter og rom smartere. Et godt skoletilbud høsten 2011 med færre ansatte.

Evalueres i desember 2011

Økt fysisk aktivitet og trivsel

Utnytte våre nye uteområder til organisert og uorganisert aktivitet. Stor aktivitet som gir lite ”knuffing” og uenighet.

Løpende

De frivillige tilbudene skal være populære med mange deltakere og tilfredshet i brukergruppa

SFOKulturskolenHUKLeksehjelp

Løpende

Side 71



Heddeland oppvekstsenter


(alle tall i hele 1000 kr) 2010 2 011 2 012 2 013 2 014Heddeland barnehage, 2010 budsjett netto 674 674 674 674 674

Bortfall bud. driftstilskudd og skjønnsmidler fra 2011 4 141 4 141 4 141 4 141Kompensasjon vekst bhg 010, helårseffekt fra 2011 608 608 608 608Effektivisering -50 -50 -50 -50Redusert søskenmoderasjon fra 50% til 30%, merinntekter beholdes Bortfall seniortillegg (andel av 650' beholdes i enhet)Prisvekst 5 5 5 5Lønnsvekst 254 254 254 254

Heddeland barnehage, sum netto 674 5 632 5 632 5 632 5 632

InntekterForeldrebetaling 1 045 1 125 1 150 1 150 1 150Kostpenger 80 80 80 80 80Statlig driftstilskudd bhg 4 141 0 0 0Lærlingtilskudd 24 24 24 24 24

Sum inntekter 5 290 1 229 1 254 1 254 1 254

Heddeland barnehage, sum brutto 5 964 6 861 6 886 6 886 6 886

Beskrivelse av virksomhetenHeddeland barnehage er en fireavdelings barnehage for barn fra 0-6 år. Barnehagen er delt inn i tre avdelinger i barnehagebygget samt en naturavdeling som holder til på en høyde i utkanten av barnehagens tomt. I dag tar barnehagen imot 58 barn. Av disse er 18 barn under 3 år (teller 2 plasser) og 40 barn over 3 år. Vi har 19 barn som skal begynne på skolen til neste år. Personalgruppa består av 17 ansatte fordelt på 13,18 årsverk. Barnehagen er i år åpen fra 6.45-17.00 med hovedåpningstid fra 7.00-16.00. Det er i dag noen få ledige plasser som blir fylt opp i desember.

TjenestekvalitetBarnehagen har en beliggenhet nær opp til naturen. Vi er mye ute og har et stort uteområde vi er stolte av. Kanskje vi har Norges fineste akebakke (innenfor barnehagens uteområde). Naturavdelinga er populær og vi har ei flott grillhytte som er til glede og nytte for små og store. Barna trenger motoriske utfordringer og mestringsfølelse og vi er derfor i gang med å lage klatrevegg i en fjellknaus ved barnehagen. Vi har tidligere vært med på et flerkulturelt prosjekt. Det har munnet ut i ”Heddeland festivalen” som vi gjennomfører hvert år i mai. Til festivalen vår lager foreldre fra forskjellige land mat fra sin kultur som blir servert til familier som har barn i barnehagen vår. Dette er populært og oppmøtet er stort! Barnehagen følger lov om barnehager samt Rammeplanen som konkretiserer barnehagens oppgaver.Dette året legger vi vekt på å jobbe med barns språkutvikling. Vi satser spesielt på å gi barna økt leseglede.

Tilpasning til den økonomiske rammenEn vil redusere ekstratimer som enkelte av personalet har hatt morgen/ettermiddag.

Utfordringer og prioriteringer fremover.Utfordringer framover vil ligge i å ha nok barnehageplasser til alle som ønsker plass i Heddeland barnehage og beholde og rekruttere førskolelærere. En annen utfordring vil være å rekruttere menn til å arbeide i barnehagene samt styrke og videreutvikle personalets kompetanse.

Side 72



Utviklingsmål for 2011Heddeland oppvekstsenter


Bedre organisering Plan for hvordan vi skal ha nok plass til alle som søker plass i Heddeland barnehage

En klar plan ila april2011

Kompetanseheving Videreutvikle personalets kompetanse innenfor språkutvikling/språkmiljø med kurs og opplæring

Løpende

Nye aktiviteter, barn som mestrer klatring

Ferdigstille klatreveggenLøpende

Side 73



Rammeområde 3: Helse og omsorg

Rammeområdet har ansvar for kommunens helse og omsorgstjenester. Området er delt inn i 5 enheter, disse består av åpen omsorg, habilitering, institusjon, NAV-kommune og folkehelse. Det er i kommende budsjett lagt vekt på å få etablert et godt samsvar mellom de midler som bevilges og de lovpålagte tjenester som kommunen er pålagt å yte samt å øke fokuset på forebygging i tråd med samhandlingsreformens intensjon. Samordning og planlegging av forebyggende aktiviteter prioriteres sterkt samtidig som det skal skapes trygghet blant befolkningen for at tjenestene vil dekke individuelle behov på en god og brukerstyrt måte.

Folkehelseenhet


(alle tall i hele 1000 kr) 2010 2 011 2 012 2 013 2 014Folkehelse, 2010 budsjett netto (A1200,1201,1280, 1281)8 497 8 497 8 497 8 497 8 497

Overført budsjett Barnevern fra NAV 2 624 2 624 2 624 2 624Ressurskrevende bruker (u/refusjon) 1 980 1 980 1 980 1 980Ny legevaktavtale - prisvekst 60 60 60 60Effektivisering -700 -700 -700Bortfall seniortillegg (andel av 650' beholdes i enhet)Prisvekst 89 89 89 89

Lønnsvekst 193 193 193 193

Folkehelse, sum netto 8 497 13 443 12 743 12 743 12 743

InntekterLeieinntekter legekontor 310 310 310 310 310Refusjoner andre kommuner legekontor 33 33 33 33 33

Sum inntekter 343 343 343 343 343

Folkehelse, sum brutto 8 840 13 786 13 086 13 086 13 086

Beskrivelse av virksomhetenEnheten består i dag av fagområdene psykiatri, fysioterapi, legetjeneste, helsestasjon, folkehelsekoordinator og barnevern. Enheten har gjennom året rekruttert og holder et meget høyt faglig nivå. Hovedoppgavene er å utføre lovpålagte oppgaver samt planlegge å gjennomføre forebyggende aktiviteter. Det er mange små fagområder som samarbeider med enheten og det arbeides med å samordne alle aktiviteter i en plan for bedre resursutnyttelse. Herunder nullvisjonsprosjektet, rusforebyggende arbeid etc.

TjenestekvalitetEnheten innehar høy faglig kompetanse og vil ved samhandling på tvers av fagområder og ved streng prioritering, vektlegge tiltak for barn og unge samt rus og psykiatri. Ved å samordne fagområdene rundt helsestasjonens tilbud, vil brukerne oppfatte det som en mer helhetlig tjeneste. Arbeidsformenmuliggjør forebygging og tidlig intervensjon.

Enheten vil samhandle aktivt med oppvekst. Et team bestående av leder oppvekst, leder omsorg og leder NAV etableres for å treffe effektive akuttiltak der hvor dette er nødvendig. Det er igangsatt mange aktiviteter i 2010. Et lavterskeltilbud som heter ”Helse på resept” er allerede fra starten godt mottatt blant brukere og helsepersonell. Dagsentertilbud rettet mot psykisk syke videreføres og

Side 74



helsestasjonen gjøres tilgjengelig for ungdom gjennom ”Helsestasjon for unge”. Også tilbudet ”Grønn omsorg” videreføres som et høyt verdsatt tilbud blant brukerne.

Tilpasning til den økonomiske rammenBarnevern er flyttet fra NAV til Folkehelseenhet og det er lagt inn midler til ny tung bruker. Det legges også til rette for en effektivisering fra 2012 gjennom samhandling mellom psykiatri og åpen omsorg.

Utfordringer og prioriteringer fremoverAlle trender tilsier at vi vil få utfordringer innen spesialfeltene rettet mot barn og unge. Vi må derfor fokusere samhandling på tvers av enhetene og samarbeide med andre kommuner for å etablere fag.

Utviklingsmål for 2011Folkehelseenhet Aktiviteter 2011 Milepæler for 2011Tilrettelagt tilbud for barn og unge

Helsestasjon for unge Løpende

Ernærings og sikkerhetsfokus

Etablere tilbud i skole August 2011

Lavterskel tilbud Helse på reseptDagtilbud til psykisk syke

Løpende

Kartlegge brukertilfredshet Gjennomføre brukerundersøkelse i skole Høst 2011

Side 75



Åpen omsorg


(alle tall i hele 1000 kr) 2010 2 011 2 012 2 013 2 014Åpen omsorg Bjellandsheimen, 2010 budsjett netto 8 123 8 123 8 123 8 123 8 123

Bortfall seniortillegg (andel av 650' beholdes i enhet)Prisvekst 0 0 0 0Lønnsvekst 350 350 350 350

Åpen omsorg - Bjellandsheimen, sum netto 8 123 8 473 8 473 8 473 8 473

InntekterEgenandeler 190 190 190 190 190Middagsbetaling, matombringing 280 280 280 280 280Oppholdsbetaling 1 035 1 035 1 035 1 035 1 035

Sum inntekter 1 505 1 505 1 505 1 505 1 505

Åpen omsorg, Bjellandsheimen, sum brutto 9 628 9 978 9 978 9 978 9 978

Beskrivelse av virksomhetenEnheten organiserer hjemmesykepleie, hjemmehjelp og personlig assistent, samt Bjellandsheimen aldersheim.Hjemmetjenesten betjener for tiden 74 brukere med varierende omsorgsbehov og 5 beboere på Bjellandsheimen. Åpen omsorg/Bjellandsheimen har 11,29 årsverk.Enheten dekker hjemmesykepleie, dag og kveldstilbud, hjelp til personlig stell og pleie, hjemmehjelp, trygghetsalarmer og matombringing. De ansatte disponerer kommunale biler i tjenesten.

TjenestekvalitetÅpen omsorg har som målsetting å yte nødvendig og brukertilpasset helsehjelp slik at brukerne kan fortsette å bo hjemme så lenge de ønsker og det er faglig forsvarlig. Enheten ønsker å videreutvikle et godt samarbeid med institusjonstjenesten i kommunen, slik at brukerne får et tilrettelagt og fleksibelt tilbud.Brukerne har i dag eldresentertilbud på Marnarheimen 1 dag i uka, inklusive transport. Tilbudetomfatter bl.a. frisørsalong og fotpleie, og det arrangeres hyggekvelder. Med jevne mellomrom blir det hentet inn ekstern underholdning til glede for både hjemmetjenestens brukere og beboerne. Institusjonskjøkkenet på Marnarheimen tilbyr middagsombringing til eldre og funksjonshemmede i kommunen. Hjemmetjenesten har god dekning på trygghetsalarmer. Disse er knyttet opp mot Marnarheimen, og sikrer at man alltid treffer fagpersonell.Tidlig utredning og informasjon, samt tett samarbeid med andre enheter i inntaksteamet, muliggjør en bedre langtidsplanlegging og vurdering av tilbudet tverrsektorielt. Det skal også ytes adekvat akutthjelp.Vi har et godt kvalifisert personell, og er stadig i utvikling med hensyn til fagkompetanse. Vi har for tiden en ansatt som tar sykepleieutdannelse og en som tar videreutdanning innenfor fagfeltet ”Ved livets slutt”. Vi tar imot studenter i praksisperioder og planlegger å etablere hospitering ved enkelte spesialavdelinger på SSK.

Tilpasning til den økonomiske rammenRammen er videreført fra 2010-nivå. Økte behov innenfor enhetens ansvarsområde er planlagt inndekket ved omprioriteringer.

Side 76



Utfordringer og prioriteringer fremoverOpprettholde et faglig forsvarlig team av fagpersoner, skape trygghet for brukere i hjemmet.Ta i bruk tekniske hjelpemidler, slik at tiden i større grad kan brukes til pleie og omsorg.Tydeligere informasjonsflyt gjennom månedsbrev til ansatte.

Utviklingsmål for 2011Åpen omsorg Aktiviteter 2011 Milepæler for 2011Økt trygghet for brukere av tjenesten

Etablere fast nattevakt for utetjenesten Oppstart januar mnd

Økt nærvær og redusert sykefravær Trivsels- og arbeidsmiljøtiltak- kulturdugnad- fellesarrangementer

Fellesarrangement hvert halvår

Kartlegge brukertilfredshet Gjennomføre brukerundersøkelse Ila 2011

Styrke fagkompetansen Seminar med ekstern fagkompetanse Ila 2011

Bedre struktur og arbeidsrutiner Samsvar mellom vedtak og tjenesteyting

Løpende

Kartlegge behov for omsorgstjenester for eldre

Oppdatere brukerundersøkelsen blant innbyggere > 75 år (nye brukere)

Våren 2011

Side 77



Institusjonstjenester


(alle tall i hele 1000 kr) 2010 2 011 2 012 2 013 2 014Institusjonstjenester, 2010 budsjett netto 17 407 17 407 17 407 17 407 17 407

Samordning/effektivisering tjenester -1 815 -1 845 -1 845 -1 845Bortfall seniortillegg (andel av 650' beholdes i enhet)Prisvekst Lønnsvekst 657 657 657 657

Institusjonstjenester, sum netto 17 407 16 249 16 219 16 219 16 219

Inntekter

Oppholdsbetaling sykehjem 2 700 2 700 2 700 2 700 2 700

Sum inntekter 2 700 2 700 2 700 2 700 2 700

Institusjonstjenester, sum brutto 20 107 18 949 18 919 18 919 18 919

Beskrivelse av virksomhetenMarnarheimen er et sykehjem med totalt 29 sykehjemsplasser. Disse er fordelt på pasienter med demens eller somatiske pleiebehov. På institusjonen jobber det totalt 57 personer fordelt på 30,62 årsverk, herunder sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, kokk, aktivitør og assistenter.Institusjonen har egen frisørsalong og rom for fotpleie som blir bemannet eksternt. Alle ansatte har tilgang på arbeidstøy som blir holdt av arbeidsgiver.

Tjenestekvalitet Institusjonen ligger sentralt til i Marnardal kommune med kort vei til jernbanestasjon, helsesenter og kommuneadministrasjon. Marnarheimen er delt inn i fire små enheter med tilknyttet uteplass.Dementavdelingen har egen hage med tursti for beboerne. En har videre to avdelinger med somatisk pleie og en avdeling som skal tilrettelegges til omsorgshybler. Alle rommene er enerom tilknyttet dusj og toalett. Institusjonen er bemannet hele døgnet, med minimum 1 sykepleier på vakt. Fast lege har tilsyn av pasientene 2 ganger pr uke.Institusjonen har eget kjøkken, aktivitører og vaskeri. Kjøkkenet har drift mandag til søndag gjennom hele året. Satsingsområdet for institusjonen er å styrke fagteamene som ble etablert inneværende år for dement og palliativ. Teamene vil bli brukt til å øke den faglige kompetansen for alle ansatte innenforinstitusjonstjenesten. Det blir også tatt imot studenter og elever innen helsefaglig utdanning. I løpet av dette året startet 2 ansatte på videreutdanning innen palliativ behandling.

Tilpasning til den økonomiske rammenFor å tilpasse driftsnivået til reduserte budsjettrammer, blir det iverksatt effektiviseringstiltak. Tiltakene vil ligge innenfor rammene av lov- og regelverk og dekke brukernes behov på en tilfredsstillende måte.I starten av 2011 igangsetter vi ny arbeidsturnus. Turnusen er et samarbeid mellom ansatte og ledelse. Ny turnes vil bidra til effektivisering. En vil vektlegge samarbeid og dialog ved gjennomføring av tiltak som skal bidra til reduksjon av driftsutgiftene ved Marnarheimen.

Side 78



Utfordringer og prioriteringer fremoverInstitusjonens ledelse vil vektlegge et godt arbeidsmiljø. Det legges til rette for ulike aktiviteter internt og eksternt, både for brukere og ansatte. En vil også fokusere nærværsarbeid i tråd med avtaleforpliktelsene mellom NAV og kommune, som IA bedrift. De ansatte skal få faglig oppdatering gjennom videreutdanning, ved intern og ekstern kursing.

En vil videre prioritere å opprettholde et faglig forsvarlig miljø, samt å skape trygghet for institusjonens beboere.

Utviklingsmål for 2011Institusjonstjenester Aktiviteter 2011 Milepæler for 2011Faglig utvikling Bygge team (dement, palliativ og rehabilitering)

samt etablere hospiteringssamarbeid med SSKStarte opp rehabiliterings team, høst 2011

Medarbeidertilfredshet Innføre fast ”åpen dag” på kveldstid, en gang prmnd.

Vår 2011

Økt effektivitet og kvalitet på dataleveranser

Øke kompetansen innen IKTØke kvaliteten på IPLOS registrering

Vår 2011

Godt brukertilpasset tjenestetilbud

Gjennomføre bruker/pårørende undersøkelser Høsten 2011

Side 79



Habiliteringstjenester


(alle tall i hele 1000 kr) 2010 2 011 2 012 2 013 2 014Habiliteringstjenester, budsjett 2010 netto 14 883 14 883 14 883 14 883 14 883

Redusert kjøp fra andre kommuner -480 -480 -480 -480Bortfall seniortillegg (andel av 650' beholdes i enhet)Prisvekst 17 17 17 17Lønnsvekst 544 544 544 544

Habiliteringstjenester, sum netto 14 883 14 964 14 964 14 964 14 964

Inntekter

Sum inntekter 0 0 0 0 0

Habiliteringstjenester, sum brutto 14 883 14 964 14 964 14 964 14 964

Beskrivelse av virksomhetenHabiliteringsenheten gir i hovedsak tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming. Dette innebærer bl.a. praktisk bistand i boligene, dagsentertilbud og avlastning. Mange av våre brukere har hjelp/tilsyn hele døgnet.Avlastningstilbud gis i hovedsak i kommunale boenheter. For å kunne gi et best mulig brukertilpasset og tilrettelagt tjenestetilbud, gis dette i enkelte tilfeller også i private hjem. Støttekontakter tildeles etter behov innenfor lov om sosiale tjenester, uavhengig av diagnose. Marnardal kommune har 2 boliger med totalt 10 utleieenheter for psykisk utviklingshemmede. Et av byggene har også avlastningsarealer. Enheten har 23 årsverk fordelt på 63 stillingshjemler. I tillegg kommer engasjerte støttekontakter.

TjenestekvalitetHabiliteringsenheten yter tjenester som er individuelt tilpasset hver enkelt bruker. Stabilt personell med god kjennskap til den enkelte, bidrar til et godt tilbud. Personalet jobber ofte alene med tunge brukere. Vi har anskaffet og tatt i bruk alarmsystemer, for at ansatte skal føle trygghet og derav økt trivsel på jobb.Aktivitetshuset har mange aktiviteter og produserer nyttige ting for salg. Hovedvekten av inntektene fra dette salget relaterer seg til ved, vevde løpere og tova ting som votter, sokker, sitteunderlag osv. Det produseres og selges ferske horn 2 dager i uken. ”Butikken” holder åpent hver dag fra kl 0900 til 1400.Boligene er brukernes hjem. Sosiale behov skal dekkes og de ansatte tilrettelegger for hyggelige aktiviteter som julebord, dansearrangement og turer av forskjellige slag. Brukerne skal oppleve tilværelsen mest mulig likt andre innbyggere i kommunen.

Tilpasning til den økonomiske rammenRammereduksjon fra 2011 gjennomføres ved å flytte hjem en bruker. Dette vil gi redusert kjøp av tjenester fra andre kommuner uten tilsvarende forventet utgiftsøkning.

Utfordringer og prioriteringer fremoverDet er en utfordring å beholde og rekruttere tilstrekkelig nok fagpersonell til boligene, særlig vernepleiere. En ansatt er nå under videreutdanning til vernepleier. Ny bruker som snart er ferdig med videregående skole skal ha et tilrettelagt tilbud i bolig, arbeid og fritid. Enheten vil prioritere ansattes behov og ønsker om faglig utvikling. Dette er positivt med tanke på et mer målrettet og brukertilpasset tjenestetilbud. En vil fortsatt vektlegge trivsel og trygghet for ansatte.

Side 80



Utviklingsmål for 2011Habiliteringstjenester Aktiviteter 2011 Milepæler for 2011Styrke fagkompetansen Interne og eksterne kurs

Samarbeidstiltak mellom arbeid og bolig Løpende

Bedre tjenester Utarbeide og gjennomføre bruker/pårørende undersøkelse

Høsten 2011

Bedre ledelse- informasjon- nærvær

Månedsbrev til ansatteLederbesøk i boligene på kveldstid iht. avtale

LøpendeLøpende

Side 81



NAV-kommune og flyktningtjeneste


(alle tall i hele 1000 kr) 2010 2 011 2 012 2 013 2 014NAV-kommune, budsjett 2010 netto 4 804 4 804 4 804 4 804 4 804

Overført barnevernbudsjett til folkehelseenhet fra 2011 -2 624 -2 624 -2 624 -2 624Kvalifiseringsordningen (via rammetilskuddet fra 2011) 376 376 376 376

Prisvekst 2 2 2 2Lønnsvekst 61 61 61 61

NAV kommune, sum netto 4 804 2 619 2 619 2 619 2 619

InntekterSkjenkeavgift alkohol, edruskapIntegreringstilskudd flyktninger 2 018 2 018 2 018 2 018 2 018

Sum inntekter 2 018 2 018 2 018 2 018 2 018

NAV kommune, sum brutto 6 822 4 637 4 637 4 637 4 637

Beskrivelse av virksomhetenDet lokale NAV-kontoret er et samarbeid mellom kommune og stat innenfor arbeids- og velferdstjenestene (NAV-reformen). Marnardal kommune deltar i et samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten i Vest-Agder og kommunene Audnedal og Åseral. Leder av samarbeidet er ansatt i Marnardal kommune. Fellesskapets formål er å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

NAV-kommune har ansvar for følgende tjenester;• Økonomisk sosialhjelp, herunder økonomisk rådgiving og gjeldsrådgiving• Flyktningarbeid med bosetting, integrering og arbeidstrening.• Husbankens kommunale utlåns- og tilskuddsordninger, bostøtte og administrasjon av

flyktningboligene.• Kvalifiseringsprogrammet• Ansvar for koordinering av de ulike NAV-tjenestene

Enheten har pr dato 4 årsverk, hvorav 1,23 årsverk refunderes fra øvrige parter i samarbeidet. I tillegg deltar Marnardal kommune i et prosjekt om felles ruskoordinator sammen med Audnedal kommune.

TjenestekvalitetSosialtjenestelovens formål (utdrag);

• bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig

• fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet • bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud

Tjenestene søkes utført på en hensiktsmessig og effektiv måte, slik at de som har behov får et brukertilpasset tilbud. Sosialtjenesten har senere år prioritert opp økonomisk rådgivning. Dette har gitt gode resultater i form av reduserte sosialhjelpsutbetalinger og samtidig hjulpet mange brukere til å bli selvhjulpne og ansvarlige for egne liv. Dette er et tidkrevende arbeid som ikke hadde vært mulig uten å øke opp sosialkonsulentressursen. Arbeidet har imidlertid gitt så gode resultater at stillingsøkningen nå er gjort på permanent basis.

Side 82



Flyktningarbeidet søkes utført på en måte som fyller formålet i introduksjonsloven. I 2010 har Marnardal kommune bosatt 6 nye flyktninger, 4 voksne og 2 barn. Samtlige voksne har startet med introduksjonsprogram. Hovedmålet for det 3-årige programmet er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Enheten vil i økende grad fokusere økonomisk rådgivning, slik at flyktningfamiliene kan bli best mulig selvhjulpne.

Tilpasning til den økonomiske rammenRammen er videreført uendret fra 2010-budsjettet. Kvalifiseringsprogrammet er fra og med 2011 innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Styrkingen gjelder derfor bortfall av tidligere øremerket statstilskudd. Økt sosialkonsulentressurs er forutsatt dekket innenfor rammen. Flyktningbudsjettets utgiftsside er som tidligere år forutsatt dekket av integreringstilskudd fra IMDI. Tilskuddet skal også dekke nødvendige stillingsressurser til bosettings- og integreringsarbeid.

Utfordringer og prioriteringer fremoverDyktige medarbeidere er den viktigste faktoren for en god sosial- og flyktningtjeneste. Den største utfordringen blir å beholde dagens medarbeidere, slik en kan videreføre de gode resultatene fra 2009 og 2010.

Utviklingsmål for 2011NAV-kommune Aktiviteter 2011 Milepæler for 2011Kort stønadsperiode Økonomisk rådgivning

Søke alternative muligheter for sosialhjelp Løpende og ved årets slutt

Lavt antall klienter på sosial stønad

Kvalifiseringsprogrammet, tiltaksmidler mv som kan bidra til varig arbeid

Løpende

Bidra til at flyktningerintegreres på en god måte

Følge opp flyktninger mht gjennomføring av introduksjonsprogram og norskopplæringFølge opp med økonomisk rådgivning

Løpende

Side 83



Rammeområde 4: Tekniske tjenester

Teknisk avdeling


(alle tall i hele 1000 kr) 2010 2 011 2 012 2 013 2 014Tekniske tjenester, bud2010 netto 15 738 15 738 15 738 15 738 15 738

Tilskuddsøkning Brann Sør IKS, drift 102 102 102 102Tilskuddsøkning Brann Sør IKS, investeringstilskudd 53 58 63 67Omlegging vei, Mjåland (tatt ut av inv. Pga privat vei) 3 mill.krDrift idrettsplass Øyslebø 115 115 115 115Stedsutviklingsprosjekt (manglende finansiering, jfr 2.T/10 50Netto driftsinntekter nye omsorgsboliger -190 -190 -190 -190Opptrappingsplan gebyrer, avløp 5 pst, vann 2,5 pst (utover prisvekst) -130 -130 -130 -130Brøyting private veier, nto utgiftsbesparelse -600 -600 -600Bortfall tilskudd grusing private veier -90 -90 -90Reduksjon FDV - bibliotekbygg Øyslebø, drift Voan idr.pl. -22 -22 -22 -22Innleie skoleungdom ift drift grøntanlegg, maling mv -50 -50 -50 -50Redusert vedlikehold kommunale veier -50 -50 -50 -50Drift veilys/gatebelysningsplan (uttak reserve) -110 -110 -110 -110Effektivisering renseanlegg (redusert antall anlegg) -200 -200Effektivisering administrasjon -100 -100 -100Bortfall seniortillegg (andel av 650' beholdes i enhet)Prisvekst 105 105 105 105Lønnsvekst 504 504 504 504

Tekniske tjenester, sum netto 15 738 16 115 15 280 15 085 15 089

Inntekter

Saksbehandlergebyr, teknisk etat 540 540 540 540 540Brukerbetaling, private veier 200 200 0 0 0Kommunale årsavgifter, brann og feier 241 241 241 241 241Husleieinntekter, egne bygg, adm lokaler 270 270 270 270 270Kommunal årsavgift, vann 1 496 1 571 1 571 1 571 1 571Kommunal årsavgift, avløp 1 854 2 002 2 002 2 002 2 002Leieinntekter (omsorgsboliger, trygdeboliger) 1 285 1 324 1 324 1 324 1 324Refusjoner mv

Sum inntekter 5 886 6 148 5 948 5 948 5 948

Tekniske tjenester, sum brutto 21 624 22 263 21 228 21 033 21 037

Beskrivelse av virksomhetenTeknisk etat har pr i dag 30 medarbeidere fordelt på renholdspersonell, uteseksjon, vaktmestre og saksbehandlere. Hovedmålet for etaten er å gi kommunens innbyggere en god standard på leverte tjenester som blant annet omfatter:

• Gi kommunens innbyggere og næringsliv rask og relevant svar på henvendelser• Levere velsmakende, trygt og nok drikkevann• Opprettholde god fremkommelighet på kommunale veger• Opprettholde god teknisk standard på kommunale bygg og eiendommer

Side 84



• Levere faglig god saksbehandling innen lovbestemte frister for plan-, bygge-, utslipps- og delingssaker

• Levere renvaskede lokaler til skoler, institusjoner og andre kommunale bygg• Følge lojalt opp kommunale vedtak • Sikre alle medarbeidere en meningsfull og attraktiv arbeidsplass

Tilpasning til den økonomiske rammenI forbindelse med behandling av 2. tertial ble prosjektet ”Omlegging vei, Mjåland” tatt ut av investeringsbudsjettet. Tiltaket er kostnadsberegnet til om lag 3 mill. kr og må belastes driften som følge av ikke-kommunal vei. På grunnlag av kommunens økonomiske situasjon, har rådmannen ikke funnet rom for å prioritere dette tiltaket ved utarbeidelse av økonomiplan og budsjett 2011.

Ekstraordinært vedlikehold av kommunale bygg på kr 400.000,- videreføres fra 2010. Vedlikehold av 80 kommunale bygg med stort og smått har pr i dag et udekket behov på om lag 3,5 mill.kr. Dette går frem av vedlikeholdsplanen 2008 – 2012. Planen blir oppdatert etter hvert som vaktmestrene og uteseksjonen oppdager nye behov.

Budsjettet er styrket med kr 115.000,- til drift og vedlikehold av nytt idrettsområde på Øyslebø. Dette skal dekke vedlikehold sommer- og vinterstid.

Budsjettrammen er redusert med kr 110.000,- tilsvarende midler til gatebelysningsplan. Reserveposten gjelder riksvegprosjekter eller prosjekter der vegvesenet eller fylkeskommunen overtar drift og vedlikehold.

Som følge av bemanningsendringer ved overgang til pensjon og økt salg av tjenester til andre kommuner i 2011, har en beregnet reduserte utgifter fra 2012 på kr 100.000,-. En vil ikke få effekt av tiltakene i 2011 som følge av noe overlapp i stillinger.

En har videre lagt til grunn enn besparelse på drift av bygg og anlegg på kr 122.000,-. Dette forutsetter at driften ved fotballbanen på Voan samt innleie av skoleungdom i sommermånedene utgår. I tillegg er det forutsatt en liten reduksjon på veivedlikehold på kr 50.000,-. Besparelse FDV ved salg av tidligere bibliotekbygg Øyslebø er inkludert i den samlede besparelse på kr 122.000,-.

Fra og med 2012 er det forutsatt en besparelse på kr 600.000,- ved å fjerne tilbudet om brøyting av private veger i kommunen. Eksisterende kontrakter gir anledning til å oppnå helårseffekt av tiltaket fra 2012. Det er videre foreslått å fjerne tilskudd til grusing av private veger fra 2012 med en anslått besparelse på om lag kr 90.000,-. Oppsittere som benytter ordningen varierer mellom 50 og 100 stk.

Sammenligningstall for avgiftsnivå kommunale avgifterNedenfor er det utarbeidet tabeller for sammenligning av avgiftsnivået med nabokommuner. For å sammenligne nivået på de kommunale avgiftene, har en innhentet tall fra nabokommuner for 2010. Det gjøres oppmerksom på at utregningen er basert på et forbruk på 150 m3, og tallene i tabellen må ikke sammenlignes med tabell som omhandler kommunale avgifter 2011.

Tall i hele kronerÅrsavgift Marnardal Mandal Audnedal ÅseralVann 3 338,50 1 400,00 3 356,80 3 191,00Avløp 4 093,00 3 712,50 3 645,90 3 398,60Renovasjon 2 041,00 2 111,00 2 040,80 2 004,00Feiing 227,05 188,00 183,20 216,00Mva (25 pst) 2 424,89 1 852,87 2 306,67 2 202,40SUM 12 124,44 9 264,37 11 533,37 11 012,00

Det er lagt til grunn standard abonnement for en bolig med forbruk 150 m3.

Side 85



Tabellen nedenfor viser sammenligning av abonnementsgebyr og forbruksgebyr med Audnedal ogÅseral for inneværende år. Oversikten viser at Marnardal og Audnedal har tilnærmet like abonnementsgebyr, men forbruksgebyrene er litt høyere i Marnardal. Alle kommunene har innført vannmåler.

Tall i hele kroner (inkl mva)Marnardal Audnedal Åseral

Abonnementsgebyr vann 1 823 1 906 990Forbruksgebyr vann pr. m3 14,01 13,35 17,92Abonnementsgebyr avløp 2 375 2 328 1 432Forbruksgebyr avløp pr. m3 18,28 14,86 18,78

Regnskapstall for vann og avløp perioden 2006 – 2009Tall i hele tusen

ÅrVann

InntekterVann

Utgifter Deknings

grad %

Dekn.grad vann inkl.

kap.kostnaderAvløp inntekter

Avløp utgifter

Dekningsgrad %

Dekn.grad avløp inkl.

kap.kostnader2006 743 943 78 903 1 251 72

2007 847 1 037 81 1 064 1 371 772008 838 863 97 1 090 1 356 802009 1 003 1 069 93 54 1 311 1 482 88 51

Gjennomsnittlig dekningsgrad for vann og avløp i perioden 2006 – 2009 hentet fra økonomisystemet, utgjør 87 pst for vann og 79 pst for avløp. Ved beregning av dekningsgrad, er ikke kapitalkostnader medregnet, noe som ville ha gitt en betydelig lavere dekningsgrad, jfr. egen kolonne i tabellen. Det er kun angitt dekningsgrad for 2009, ettersom gebyrsatsene ble justert opp fra 2010.

Innen områdene vann og avløp utnytter ikke kommunen inntektspotensialet. Det er mulig å ha inndekning tilsvarende selvkost. Kommunen har noen forholdsvis kostnadskrevende anlegg med få antall abonnenter. En inndekning på 100 pst vil, for Marnardal bety at kommunale avgifter vil ligge på om lag 17.500 kr i 2011. Utbygging av renseanlegg og vannverk som starter neste år, vil medføre en ytterligere økning hvis en skal ha inndekning på 100 pst.

Kommunestyret har i sak 34/06 vedtatt en opptrappingsplan for vann- og avløpsgebyr (2007 – 2012). Vedtaket går på økning av abonnements- og forbruksgebyr for vann med 2,5 pst og avløp med 5 pst. Dette foreslås, med tillegg for ordinær lønns- og prisvekst på 3 pst i budsjettforslaget for neste år.

Kommunale avgifter 2011Tall i hele kronerÅrsavgift 2010 2011 % økningVann 3 114,30 3 310,86 5,5Avløp 3 595,92 3 920,43 8Renovasjon 2 041,00 2 143,00 5Feiing 227,05 252,00 11Mva (25 %) 2 244,56 2 406,58SUM 11 222,84 12 032,92 7,2

Det er lagt til grunn en bolig med forbruk vann 132 m3 og avløp 118 m3 (gjennomsnitt for Marnardal)

Side 86



Tilkoblingsavgift for vann og avløp til kommunalt nett ble for 2010 økt med 3,1 pst. Det foreslås en økning tilsvarende lønns og prisveksten på 3 pst for 2011. Som det fremgår av sammenligningen mellom kommunene, ligger Marnardal over nivået til Audnedal, men betydelig under Åseral.

Tall i hele kroner for 2010 (inkl mva)Tilkoblingsavgift Marnardal Audnedal ÅseralVann 14 814 10 000 25 010Avløp 20 740 13 750 50 851

Kloakkslam fra private anlegg; Ordningen er underlagt forurensingsloven. Dette innebærer krav om full kostnadsinndekning ved at ordningen er selvfinansierende. Det foreslås ingen økning av satsene for 2011. Maren AS drifter ordningen.

Renovasjon; Renovasjonsavgiften økes med 5 pst. Ordningen driftes av Maren AS og er underlagt selvkostplikt etter forurensingsloven.

Byggesak/oppmåling; Gebyret for byggemelding og tilsyn samt kart og delingsforretning var gjennom en større revisjon i 2009 etter at vi fikk ny matrikkellov. Gebyr for byggemelding og tilsyn foreslås økt med 3 pst tilsvarende lønns- og prisvekst. Gebyrene for kart og delingsforretning foreslås justert iht. forslag til betalingsregulativ pkt B. Justeringene er begrunnet ut fra erfaringsdata inneværende år og samordning med kommuner en samarbeider med. Prinsippene er imidlertid videreført. Gjennomgangen har medført at forslag til nytt prisregulativ inneholder både nedjusteringer og oppjusteringer av gebyrsatser. Flere satser er også foreslått uendret.

Feiertjeneste; Tjenesten utføres av Brann Sør IKS. Feiertjenesten beregnes med full kostnadsinndekning, og må økes med 11 pst.

Husleie kommunale boliger og trygdeboligerFor 2010 foreslås det en prisjustering på 3 pst. En har lagt til grunn en høyere økning for enkelte boliger for å oppnå bedre samsvar mellom leiesatsene for kommunens utleieenheter. Særskilte økninger utover 3 pst prisvekst vil isolert sett innebære en styrking av budsjettrammen til teknisk.

Brøyting av private veger. Det er foreslått en samlet økning på 28 pst med tillegg for lønns- og prisvekst. Prisjustert gebyr vil utgjøre kr 2970,- inkl. mva for 2011. Økningen begrunnes med tilpasning til avgiftsreglene. Dette innebærer 25 pst til dekning av utgående merverdiavgift samt ordinær lønns- og prisvekst på 3 pst.Tabellen nedenfor viser utgifter og inntekter for perioden 2006 – 2010. For 2010 er det lagt til grunn prognostiserte utgifter for årets to siste måneder. Dette gir en forventet dekningsgrad på om lag 28 pst.Dekningsgraden er usikker som følge av manglende data siste del av vinteren 2010.

Oversikten viser en gjennomsnittlig inndekning på ca 36 pst. Omlegging av regnskapspraksis fra momskompensasjonsordning til merverdiavgiftsloven innebærer en lavere gjennomsnittlig dekningsgrad fremover.

Brøyting private veier, dekningsgrad

År Utgifter InntekterDekningsgrad %

2006 580 120 187 392 322007 362 629 204 928 562008 437 864 210 655 482009 773 233 234 857 302010 700 000*) 197 000**) 28

Gj.sn 570 769 206 966 36*) Regnskapstall pr. 15.10.10 og prognose for resterende måneder.**) Inntekter basert på avgift kr 1845,60,- eks. mva for sesongen.

Side 87



Utfordringer og prioriteringer fremover• Oppstart bygging av nytt vannverk på Bjelland• Fullføre reguleringsplanen på Heddeland industriområde• Fullføre reguleringsplanen for sykkel- og gangsti Øyslebø til Spillingskryss• Starte utbygging av Heddeland renseanlegg• Sprinkling av bygningsmassen på Høgtun• Oppstart energimerking av større bygg, i første omgang Marnarheimen og Helsesenteret• Fortsette arbeid med energiplan for kommunale bygg, med formål å få ned strømutgiftene• Utarbeide renholdsplan

Utviklingsmål for 2011Tekniske tjenester Aktiviteter 2011 Milepæler for 2011Sikre kvalitet og leveranse av vann for kommunens innbyggere

Følge opp investeringsprosjektene - renseanlegg Heddeland- vannverk Bjelland

Iht prosjektplan

Sikre tilfredsstillende næringsarealer for nyetablerere i kommunen

Fullføre prosess med kjøp av arealer iht.omregulerte/regulerte av arealer tilindustriformål på Heddeland

Ila våren 2011

Etablere og videreutvikleprosedyrer og rutiner for effektiv oppfølging av driftsaktiviteter og økonomi

UtleiekontrakterRenholdEnergiforbruk

Løpende

Tjenestekvalitet Brukerundersøkelse innenfor et av områdene vei, vann eller avløpstjenester

Ila 2011

Side 88

MARNARDALKOMMUNE

Betalingsregulativ 2011

Side 89

23906.DOC

\\eph-pdf1\ePhortePdfDocProc$\GVA\23906.DOC 2 av 9

Gebyr 2010

Gebyr inkl mva

Gebyr 2011

GebyrInkl mva

A. Behandling av byggesøknader

1.1 Enebolig Enebolig i maks 2 etasjer 2 638 2 717

Tillegg pr enhet 1 758 1 811

1.2 Hytte og fritidseiendom Byggesøknad for hytte og fritidshus 5 116 5 269

1.3 Kontroll av bygg For kontroll av med alle andre kategorier nybygg, samt med tilbygg, Påbygg, underbygg og hovedombygging belastes gebyr etter Arbeidets brutto grunnflate.

Fra 0 m2 – til 99 m2 38,0 39,1

100 m2 – til 199 m2 37,0 38,1

Over 200 m2 27,8 28,6

Minimumsgebyr 958 987

For hver etasje over og under betales ett tillegg på 50 % av grunnflatetaksten

1.4 Behandlingsgebyr for meldinger i landbruket pr m2 10,3 10,6

Behandling av meldinger om driftsbygning i landbruket minimum 958 987

1.5 søknad om meldinger av arbeider etter Plan og Bygningsloven For behandling av søknader eller meldinger av arbeider etter Plan og Bygningsloven for saker som ikke kan måles etter areal eller grunnflate er gebyret for hvert tilfelle 958 987

1.6 Behandlingsgebyr for arbeider som ikke arealberegnesA Etter § 81, 84, 85, 86a og 86b 3 000 3 090

B Etter § 93 og 107 4 000 4 120

1.7 Søknad om utslipp For søknad om utslipp etter forskrift om mindre avløpsanlegg betales 1 758 1 811

Analyse av sandprøver (eksternt) bekostes av søker

1.8 Privat forslag til reguleringsplan Privat forslag til reguleringsplan 4 796 4 940

Privat forslag til endring av reguleringsplan 2 799 2 883

1.9 Behandlingsgebyr for dispensasjonssøknader Behandlingsgebyr for dispensasjonssøknader 1 918 1 976

Side 90

23906.DOC


Gebyr 2010

Gebyrinkl mva

Gebyr 2011

GebyrInkl mva

2.0 Behandling av søknader om ansvarsrett Søknad om lokal godkjenning, en leder og en funksjon 1 758 1 811

Tillegg for ytterligere en faglig leder 799 823

Tillegg for ytterligere en funksjon 799 823

For senere søknader om lokal godkjenning betales 1/3-del av gebyret

2.1 Gebyr for behandling av avfallsplaner 1 000 1 030

2.1 Diverse bestemmelser For rene forespørsler betales ikke gebyr Alle gebyr betales til økonomikontoret etter regningsoppgave fra teknisk etat. Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes av TLM- utvalget.

B. Oppmålingsgebyrer1.0 Oppretting av matrikkelenhet

1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn

areal fra 0 – 500 m2 16 000 14 000

areal fra 501 – 2000 m2 18 000 16 000

areal fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt da. 1 500 1 000

1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn

areal fra 0 – 500 m2 16 000 14 000

areal fra 501 – 2000 m2 18 000 16 000


1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon

areal fra 0 – 50 m2 5 000 6 000

areal fra 51 – 250 m2 6 000 7 000

areal fra 251 – 2000 m2 7 000 8 000


1.4 Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom

volum fra 0 – 2000 m2 25 000 25 000

volum fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt 1000 m2 3 000 1 000

1.5 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie Faktureres etter medgått tid

Side 91

23906.DOC


Gebyr 2010

Gebyr inkl mva

Gebyr 2011

GebyrInkl mva

1.6 Kvantumsrabatt på 10% ved samtidig oppretting av 2 eller flere matrikkelenheterpå samme gnr/bnr

2.0 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning

Viser til 1.1, 1.2, 1.4 og 1.5. Tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretningen. 2 000 2 000

2.1 Avbrudd i oppmålingsforretningen eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er

fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.0 og 2.0

3.0 Grensejustering

3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens

areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m2). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde.

areal fra 0 – 250 m2 10 000 7 000

areal fra 250 – 500 m2 10 000 8 000

3.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale

grensen settes til 1000 m2

volum fra 0 – 250 m2 10 000 10 000

volum fra 251 – 1000 m2 15 000 15 000

4.0 Arealoverføring

4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål.

areal fra 0 – 250 m2 18 000 18 000

areal fra 250 – 500 m2 19 000 19 000

Arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m2 medfører en 750 750

økning av gebyret på

Side 92

23906.DOC


Gebyr 2010

Gebyrinkl mva

Gebyr 2011

Gebyr inkl mva

4.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra

en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre er sammenhengende volum.

volum fra 0 – 250 m2 18 000 18 000

volum fra 251 – 500 m2 19 000 19 000

volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m2 medfører en økning av gebyret på 750 750

5.0 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning.

For inntil 2 punkter 4 000 5 000

For overskytende grensepunkter, pr punkt 500 500

6.0 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter.

For inntil 2 punkter 6 000 6 000

For overskytende grensepunkter, pr. punkt 1 000 1 000

Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid.

7.0 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde 4 000 4 000

For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde 500 500

Billigst alternativ for rekvirent velges. Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid.

8.0 Urimelig gebyr. Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de

prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan

administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr.

Fullmaktshaver kan under samme forutsetning og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om

betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr.

9.0 Betalingstidspunkt Kommunen kan kreve inn gebyr forskuddsvis

Side 93

23906.DOC


Gebyr 2010

Gebyrinkl mva

Gebyr 2011

Gebyr inkl mva

10.0 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret

11.0 Timepris Arbeid etter medgått tid faktureres med kr 800,- pr time 800 830

12.0 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider 175 175

Matrikkelbrev over 10 sider 350 350

Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen

Påløpte kostnader som tinglysningsgebyr, grensebolter, utskrift av dokumenter fra tinglysningen kommer i tillegg til oppmålingsgebyret

13.0 Seksjonering iht. eierseksjonslovenSeksjonering uten befaring (3 rettsgebyr) 2 580

Seksjonering med befaring (5 rettsgebyr) 4 300

Loven regulerer tilbakebetaling/nedsettelse av gebyrdersom begjæring om seksjonering avvises.

C. Tilskudd til private veger.

1.1 Tilskudd til opprusting av privat veg (eget reglement) 15 000 15 000

1.2 Tilskudd til grusing pr lengdemeter over 100 meter (eget reglement) 3,5 3,5

Fratrekk 100 meter for hver fastboende.

D. Brøyting.

1.1 Brøyting av private veger over 100 meter Gebyr må betales av alle fastboende på vegen for å få brøyting 1 846 2 307 1 901 2 376

(eget brøytereglement) Utg. mva dekket av kommune i 2010

E. Feiing.

1.1 Feieavgift inkl. adm. utgifter pr pipe 227 284 252 315

Side 94

23906.DOC


Gebyr 2010

Gebyrinkl mva

Gebyr 2011

Gebyr inkl mva

F. Renovasjon Administreres av MAREN as

1.1 Renovasjon standardløsning beholder med 2 kammer 2 041 2 551 2 143 2 679

Ved behov for andre særløsninger - kontakt Maren

G. Slamavgift Administreres av MAREN as

1.1 Slamavgift spredt bebyggelse, avgift pr år 606 758 606 758

(tømming hvert 2. år)

H. Eiendomsopplysninger

1.1 Standardpakke eiendomsopplysninger (eget skjema) 531 547

Byggesaksdokumenter 232 239

Kommunale avgifter/restanser 56 58

Tilknytning til kommunale anlegg 56 58

Eiendomsinformasjon 115 118

Reguleringsmessige forhold 115 118

I. Vann

1.1 Abonnement vann 1 458 1 823 1 538 1 923

Årsavgift vann 11,21 14,01 11,8 14,78

Tilkoblingsavgift vann 11 851 14 814 12 207 15 258

Målerleie 199 249 205 256

J. Avløp

1.1 Abonnement avløp 1 900 2 375 2 052 2 565

Årsavgift avløp m3 14,62 18,28 15,79 19,74

Tilkoblingsavgift avløp 16 592 20 740 17 090 21 362

K. Leie av kommunale leiligheterNB - harmoniseringsbehov leiesatser fra 2010-2011Solbakken senter 8 leil 4700 4 850Nesan, Øyslebø, 4 leil 3700/4700 3800/4850Kjerrevaneset, Laudal, 2 leil 3400 3 500Matkroken 8, 2 leil 4700 4 850Manneskaret 5, 5 leil 5200 5 350Leiligheter ved avlastningen, 4 leil 4400 5 350Heddeland bolig, 2 leil 4400 5 350* betydelig påkostetBjellandsheimen, 4 oms. boliger 4700/5200 4850/5350

Bolig ved Marnarheimen 4700 4 850

Side 95

23906.DOC


Gebyr 2010

Gebyrinkl mva

Gebyr 2011

Gebyr inkl mva

2 Eneboliger Brendebakke (flyktningbolig - lån/tilskudd) 5500 5 6502 Leiligheter Bue (flyktningboliger-lån/tilskudd) 4500 4 6501 Enebolig Kjerrevaneset (flyktningboliger -lån/tilskudd) 5500 5 6501 Leilighet Øyslebø sentrum (flyktningboliger-lån/tilskudd) 5000 5 150

L. Hjemmehjelp

Nettoinntekt: Mndabb/timesats

Mndabb/Timesats

Inntil 1G, kr 75.641 0 0

Inntil 2G, inntil kr 151.282 *) sentralt fastsatt maksimumssats pr time 155 pr mnd 160 pr mndInntil 3G, inntil kr 226.923 540/140 565/146Inntil 4G, inntil kr 302.564 1030/145 774/200Inntil 5G, inntil kr 378.205 205 pr t 250 pr tOver 5G, kr 378.205 205 pr t 250 pr t

*Betalingssatsen er fastsatt fra sentralt hold**Egenandel til selvkost. Selvkost fra alt over 4 GVed fravær inntil 4 uker ved ferier og lignende kan kommunen kreve egenbetaling

M. Trygghetsalarm

Egenandel pr år for leie, forsikring, service og nøkkelboks 1 000 1 000

N. Opphold i institusjon

Betaling på institusjon bestemmes av statenVederlag for korttidsopphold kreves med kr 125 pr døgn (fastsatt av staten), samt omsorgsabonnement inntil 4 uker

125 125

O. Matsalg/levering

Brødmåltid 35 36Middag 85 88Middagslevering på døren (inkl kjøring) 85 88Middagssalg ved eldresenteret (inkl kake, kaffe ved ankomst, middag, dessert og kaffe etterpå) 90 93

P. Vask av privat tøy for hjemmeboende

Per kilo tøy 30 31

Månedspris på maks kr 262 per person - er dette en viktig begrensing

Side 96

23906.DOC


Gebyr 2010

Gebyrinkl mva

Gebyr 2011

Gebyr inkl mva

Q. Barnehagebetaling

1 barn 2 dager i uka 968 9681 barn 3 dager i uka 1 420 1 4201 barn 4 dager i uka 1 892 1 8921 barn 5 dager i uka 2 330 2 330Makspris uendret som følge av stortingets behandling av statsbud 2011Søskenmoderasjon: 50 % moderasjon på de med kortest oppholdforeslått redusert fra 50 til 30 pst Kostpenger per dag. 11 11

Timesats kjøp av ekstra tid 20 20

Ekstra dag (9 t) 175 175

Betaling ved for sen henting av barn 50 50

Fleksible dager: 25 % mer enn ordinær sats (kun Heddeland barnehage)

R. SFO

Endring foreslått fra aug. 2011

2-11 timer (foreslått ny ordning fra 2011 - høst - tom 10 timer 900) 22 pr time 22 pr time

12-18 timer (foreslått ny ordning fra høst 2011 - 11-19 t/u 1600)970 pr måned

970 pr måned

Over 18 timer (foreslått ny ordning fra høst 2011, 20 t/u og mer 1900 kr)

1402 pr måned

1402 pr måned

Ferier/fridager (vurderes ifb med revisjon av reglement) 18 pr time 18 pr time

Søskenmoderasjon: 30 % moderasjon på de med kortest opphold(foreslått opphevet søskenmoderasjon mot barnehage fra høst 2011)Innkreving av eventuelle matpenger skjer etterskuddsvis.

Det er 2 måneders oppsigelse på plass i SFO

S.Kulturskole

Årspris 1950 2 010

Side 97

UTSKRIFT AV MØTEBOK

MARNARDAL KOMMUNE – KONTROLLUTVALGET Torsdag 28. oktober 2010 SAK 11/10 BUDSJETT FOR KONTROLL OG TILSYN 2011 Kontrollutvalget fattet følgende vedtak:

1. Kontrollutvalget tilrår en budsjettramme for kontroll og tilsyn for 2011 på kr. 575.000,-.

2. Kontrollutvalgets vedtak skal i henhold til § 18 i Forskrift om kontrollutvalg i

kommuner og fylkeskommuner følge formannskapets innstilling til kommunestyret som et eget vedlegg.

Saksfremstilling: Saksbehandler: Willy Gill Vedlegg:

1. Kommunerevisjonen Vest, representantskapet – sak 08/10 2. Agder Sekretariat, styret – sak 04/10

Bakgrunn for saken: Kontrollutvalget skal etter § 18 i forskrift om kontrollutvalg utarbeide forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. I merknadene heter det at budsjettet skal omfatte både kontrollutvalgets og revisjonens samlede virksomhet. Kontrollutvalgets vedtak skal i henhold til § 18 i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner følge formannskapets innstilling til kommunestyret. En praktisk møte å ordne dette på er at utskrift av kontrollutvalgets budsjettbehandling vedlegges formannskapets innstilling til kommunestyret og at kommunestyret fatter endelig vedtak om budsjettrammen til Kontroll og tilsyn. Kontrollutvalgssekretariatets budsjettforslag Driftstilskuddet skal dekke den normale aktiviteten i kontrollutvalget, fra saksbehandling til utsending av innkallinger og utskrifter, samt arkivhold med mer. Styret i Agder Sekretariat behandlet budsjettet i møte 31.08.10 og legger i sitt budsjett opp til at driftstilskuddet økes fra kr. 95.000 i 2010 til kr. 98.000 i 2011, en økning på 3,16 %. For ytterligere informasjon vises til styrets budsjettbehandling i sak 04/10 som følger vedlagt.

Side 98

Kommunerevisjonens budsjettforslag Sekretariatet har mottatt forslag til budsjettramme fra Kommunerevisjonen Vest. Budsjettet er behandlet og vedtatt av både styre og representantskap. Forslaget innebærer 380 timer til regnskapsrevisjon og 150 timer til andre oppdrag (forvaltningsrevisjon/selskapskontroll). Totalt sett økes Marnardal kommunes tilskudd til revisjonen fra kr. 447.000 i 2010 til kr. 467.000 i 2011, en økning på 4,5 %. For ytterligere informasjon vises til representantskapets budsjettbehandling i sak 08/10 som følger vedlagt. Kontrollutvalgets utgifter Ifølge den nye forskriften skal utgifter til kontrollutvalgets samlede virksomhet være en del av budsjettet for kontroll og tilsyn. Som tidligere er det en egen post i budsjettforslaget til dekning av utvalgets utgifter. Fortsatt er det slik at utgifter til godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste m.m. til utvalgets medlemmer dekkes av en felles ”pott” i kommunen. Det bør vurderes å overføre disse postene til budsjett for kontroll og tilsyn for å få samlet alle kontrollutvalgets utgifter. Budsjettforslaget: Det fremlagte budsjettforslag for kontroll og tilsyn bygger på

• Forrige års budsjettramme • Vedtatt budsjett for Kommunerevisjonen Vest for 2011 • Vedtatt budsjett for Agder Sekretariat for 2011

Budsjettforslag

2011 Vedtatt budsjett 2010

Vedtatt budsjett 2009

Budsjettforslag 2009

Tilskudd til revisjonsdistrikt

Kr. 467.000 Kr. 447.000 Kr. 282.000 Kr. 422.000

Andel av sekretariatstjenester

Kr. 98.000 Kr. 95.000 Kr. 80.000 Kr. 80.000

Kontrollutvalgets utgifter

Kr. 10.000 Kr. 10.000 Kr. 10.000 Kr. 10.000

Totalbudsjett Kr. 575.000 Kr. 552.000 Kr. 372.000 Kr. 512.000

Forslag til vedtak:

1. Kontrollutvalget tilrår en budsjettramme for kontroll og tilsyn for 2011 på kr. 575.000,-.

2. Kontrollutvalgets vedtak skal i henhold til § 18 i Forskrift om kontrollutvalg i

kommuner og fylkeskommuner følge formannskapets innstilling til kommunestyret som et eget vedlegg.

Side 99

Rett utskrift:

Willy Gill Utvalgssekretær

Ordfører Utskrift sendt elektronisk til:

Rådmann Økonomisjef Revisjonssjef

Side 100

Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS

1

Særutskrift Årsbudsjett 2011 med utgiftsfordeling på kommunene. Økonomiplan 2011 – 2014. Representantskapet gjorde følgende enstemmige vedtak (8 representanter til stede):

Det framlagte årsbudsjett for 2011 med utgiftsfordeling mellom kommunene, og økonomiplan for årene 2011 – 2014 vedtas

Saksutredning: Vedlegg:

Styresak 08/2010 Forslag til budsjett for 2011

I henhold til selskapsavtalens §§ 6 og 10 tilligger det representantskapets myndighet å vedta budsjett og økonomiplan, herunder å bestemme den nærmere fordeling av utgiftene på den enkelte kommune og virksomhet. Vedtatt budsjett/økonomiplan skal oversendes eierne innen 10. oktober før budsjettåret for innarbeidelse i deltakerkommunenes årsbudsjett. De siste årene har det vært en del usikkerhet om budsjettet som vedtas av representantskapet i selskapet, har bindende virkning for kommunene. Etter gjennomgangen i desember 2009 er det vel nå enighet om at budsjettmyndigheten ligger til representantskapet. Det er derfor viktig at kommunenes representanter sikrer seg forankring i sin egen kommune før budsjett for selskapet vedtas. Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS er etablert med det formål å utføre revisjon og ha tilsyn med deltakerkommunene i henhold til kommunelovens § 60 og tilhørende forskrifter om revisjon og kontrollutvalget. Tilsvarende gjelder også kommunale foretak og interkommunale selskaper som deltakerkommunene er medeiere i. Selskapet kan også påta seg andre revisjonsoppdrag hvor eierkommunene har interesser i den utstrekning revisorlovgivningen gir adgang til dette. Jfr. selskapsavtalens § 4. Alle selskapets oppdrag kan dermed knyttes til deltakerkommunenes interesser. For at selskapet skal klare å utføre oppdragene i henhold til krav i lover, forskrifter og revisjonsstandarder, må vi ha en viss minimumsbemanning. Årsoppgjørsperioden er den tiden som er mest kritisk ift om bemanningen er tilstrekkelig til å få gjennomført revisjonen. Sykefravær eller vakans i denne tiden fører til ekstra belastning på de øvrige ansatte ut over det som må forventes av overtid hos revisorene. Dagens bemanning bør dog være tilstrekkelig til å gjennomføre revisjonsoppdragene for kommunene, men en reduksjon vil kunne medføre

Sak nr: 08/2010 Representantskapet Møtedato: 29.09.2010 Saksbeh.: Irene Loka

Side 101


2

at vi ikke kan utføre revisjonen på en forsvarlig måte. Framlagt budsjett gir således ikke rom for reduksjoner, gitt at kommunerevisjonen skal klare å utføre en forsvarlig revisjon. Når det gjelder forutsetninger og rammer for budsjettet vises til vedlagt styresak 08/2010. En forutsetter også samme aktivitetsnivå i årene framover som det en har lagt opp til i 2011. Etter hvert bør det imidlertid være mulig å ta ut en effektiviseringsgevinst, både når det gjelder kommunerevisjonen og når det gjelder kommunene. Dette vil etter hvert gi rom for flere timer til forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og andre oppdrag. Økonomiplan i perioden 2011 – 2014:

Regnskap Budsjett Års-budsjett Endring

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2010-2011

Sum driftsinntekter -6 359 299 -7 036 000 -7 206 000 -7 206 000 -7 206 000 -7 206 000 2,42 %

Sum driftsutgifter 6 302 036 7 046 000 7 236 000 7 236 000 7 236 000 7 236 000 2,70 %

Brutto driftsresultat -57 263 10 000 30 000 30 000 30 000 30 000 200,0 %

Netto finansinntekter -30 115 -10 000 -30 000 -30 000 -30 000 -30 000 200,0 %

Motpost avskrivninger -72 064 0 0 0 0 0

Netto driftsresultat -159 442 0 0 0 0 0

Netto avsetninger 90 299 0 0 0 0 0

Årets mer/mindreforbruk -69 143 0 0 0 0 0

Inkludert i sum driftsinntekter:

Inntekt fra kommuner -4 975 000 -6 076 000 -6 340 000 -6 340 000 -6 340 000 -6 340 000 -6 340 000

Inntekt fra andre kunder -696 362 -800 000 -700 000 -700 000 -700 000 -700 000 -700 000

Forslag til økonomiplan

Utgiftsfordeling på kommunene: Inntekt fra kommunene er budsjettert med kr 6 340 000. Dette er en økning på 4,34 % fra 2010. I forslaget til utgiftsfordeling på kommunene har en tatt utgangspunkt i fordelingen fra 2010, men gjort noen mindre justeringer. I samarbeid med rådmannen i Hægebostad har vi økt antall timer til regnskapsrevisjon med 20 for kommunen, mens Lyngdal, basert på erfaring, har fått redusert sine timer til regnskapsrevisjon med 90 og overført 70 av disse til andre oppdrag. Disse endringene har gitt små utslag på budsjettfordelingen. Antall timer per kommune er splittet opp i antatt behov for timer til regnskapsrevisjon og timer til andre oppdrag som forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og evt. andre saker. Utgangspunktet er å betjene alle eierkommunene ut fra deres behov for våre tjenester. Timefordelingen må derfor anses som et utgangspunkt for antatt ressursbruk. Den endelige faktureringen og årsavregningen vil bli etter det timeforbruket som den enkelte kommune har hatt. Kommunene vil derfor mest sannsynlig få avvik i sine revisjonsutgifter i forhold til det budsjetterte. Faktorer som kan påvirke den endelige regningen er tidsforbruket på regnskapsrevisjon, bruk av bistand, antall attestasjonsoppdrag, særskilte revisjonsprosjekter som kommer opp og som trenger rask behandling, samt eventuelle bemanningsproblemer i kommunerevisjonen. Modellen det er lagt opp til fordrer en viss fleksibilitet hos kommunene. Da vi har avgrensede budsjett- og personalrammer å forholde oss til, vil dette kunne innebære at kommuner ikke får det antallet timer som er oppsatt i fordelingen. Dette vil for det meste gjelde andre oppdrag.

Side 102


3

Styret foreslår at følgende utgiftsfordeling legges til grunn for 2011:

Regnskaps-revisjon

Fordeling av andre

oppdrag

budsjett antall timer

totalt

%-fordeling budsjett

2011fordeling av

budsjett 2011

endring i budsjett fra i

fjorfordeling av

budsjett 2010%-fordeling

budsjett 2010

Audnedal 340 100 440 6,1 % 387 000 4,6 % 370 000 6,1 %Farsund 520 360 880 12,2 % 775 000 4,3 % 743 000 12,2 %Flekkefjord 500 300 800 11,1 % 704 000 4,3 % 675 000 11,1 %Hægebostad 320 100 420 5,8 % 370 000 9,5 % 338 000 5,6 %Kvinesdal 500 250 750 10,4 % 660 000 4,3 % 633 000 10,4 %Lindesnes 460 250 710 9,9 % 625 000 4,3 % 599 000 9,9 %Lyngdal 500 270 770 10,7 % 679 000 1,8 % 667 000 11,0 %Mandal 550 400 950 13,2 % 837 000 4,4 % 802 000 13,2 %Marnardal 380 150 530 7,4 % 467 000 4,5 % 447 000 7,4 %Sirdal 400 100 500 6,9 % 440 000 4,3 % 422 000 6,9 %Åseral 350 100 450 6,3 % 396 000 4,2 % 380 000 6,3 %

sum 4 820 2 380 7 200 100 % 6 340 000 4,3 % 6 076 000 100 %

Representantskapet anbefales å gjøre slikt vedtak:

Det framlagte årsbudsjett for 2011 med utgiftsfordeling mellom kommunene, og økonomiplan for årene 2011 – 2014 vedtas

Kvinesdal, 29.09.2010 Irene Loka Revisjonssjef

Side 103


1

Særutskrift Budsjettforslag 2011. Økonomiplan for 2011-2014 Styret gjorde følgende enstemmige innstilling (4 styremedlemmer til stede):

Styret innstiller til representantskapet at det framlagte forslag til budsjett for 2011 og økonomiplan for årene 2011 - 2014 vedtas.

Saksutredning: Vedlegg: Forslag til årsbudsjett for 2011. Rammer for budsjettet Budsjettet for kommende år er lagt opp etter samme ramme som for 2010. Det er 9 ansatte personer, hvorav 4 stillinger er budsjettert med redusert arbeidstid i perioden utenom årsoppgjøret pga små barn. Sum budsjetterte årsverk er ca. 8,5. Selskapets ansatte består av mange yngre kvinner og dette innebærer at fødselspermisjoner og redusert arbeidstid blir en del av vår hverdag. Dette kan være utfordrende, spesielt i perioden med revisjon av årsoppgjøret der vi har en stram tidsfrist for levering av revisjonsberetning. I 2010 har vi to revisorer ute i fødselspermisjon, en av disse er tilbake i jobb etter sommerferien. Den andre revisoren skal ha forlenget permisjon uten lønn fram til høsten 2011. Ny revisor går ut i fødselspermisjon fra høsten 2010. Vi har dermed to vikarer og begge disse vil være ansatt fram til juni 2011. Langtidssykefraværet har de siste årene stort sett vært knyttet til graviditet og korttidssykefraværet er svært lavt. I budsjettet tas det ikke høyde for langtidssykefravær. Når slikt likevel oppstår får det konsekvenser for både tilgjengelige personalressurser og økte kostnader. På grunn av personalmangelen i 2009 ble dette et svært arbeidskrevende år og vi måtte forskyve noe revisjonsarbeid fram til 2010. I 2010 har vi hatt sykefravær som har gått over lengre tid og dette har medført at øvrige regnskapsrevisorer har måttet dekke inn dette med bruk av overtid. Vi er à jour med det meste av revisjonsarbeidet knyttet til regnskapsåret 2009 før sommerferien. Det er absolutt et behov for å redusere arbeidspresset på revisorene i årsoppgjørsperioden (februar – mai). Internt må se på våre rutiner og metoder og ha fokus på kvalitet og

Sak nr: 08/2010 Styret Møtedato: 16.06.2010 Saksbeh.: Irene Loka

Side 104


2

effektivitet, men vi er også i stor grad påvirket av kommunenes internkontroll og avlevering av årsregnskapet. Regnskapsforskriften for kommunene sier at regnskapet skal være avlagt innen 15. februar, og i følge revisjonsforskriften skal revisor avgi revisjonsberetning senest 15. april. Det er imidlertid et fåtall av kommunene som klarer å avlegge et fullstendig avstemt og dokumentert årsregnskap innen fristen. Jo tidligere kommunene har et ferdig avlagt regnskap som også er avstemt og dokumentert, desto mer effektivt kan vi gjennomføre vår regnskapsrevisjon, både ift timeforbruket og ift styring av revisjonspersonalet på de ulike kommunene. En del overtid må regnskapsrevisorene regne med i årsoppgjøret, men det nivået det har vært de to siste årene er ikke akseptabelt fra selskapets side fordi det har betydning for arbeidsmiljø, sykemeldinger, og det å beholde våre dyktige revisorer. Når det gjelder fordeling av utgiftene på kommunene i budsjettet, presiseres det at innbetalinger i budsjettåret blir avregnet mot den enkelte kommunes faktiske forbruk av timer og motregnet mot kravet som utsendes for 2. akonto innbetaling påfølgende år. Nedenfor gjennomgås de forutsetningene som er lagt til grunn for årsbudsjettet 2011. Driftsutgifter – driftsforutsetninger Lønnsutgifter Budsjett: kr 6 374 000 Det er i budsjettallene for 2011 lagt til grunn at lønnsveksten i 2010 blir på 3,5 % og i 2011 som er et år med hovedoppgjør, 4 %. I tillegg er det lagt inn konsekvenser av ansiennitetsopprykk (lønnsglidning) som vil påvirke årslønnsveksten fra 2010 til 2011. Årslønnsveksten er beregnet til 3,9 % i forhold til budsjettet for 2010. Det vil i 2011 være to revisorer som har fødselspermisjon. Det er ansatt vikar i begge stillingene. Da det ikke er helt avklart om fødselspermisjonen for en av revisorene skal avvikles med 80 % eller 100 % graderte fødselspenger, har jeg i beregningene lagt til grunn 80 %. Den andre revisoren har forlenget sin permisjon uten lønn fram til høsten 2011. Det er lagt inn utgifter til en vikar med kr 190 000, en økning på kr 15 000 fra 2010. Den andre vikaren dekkes av ubrukte lønnsmidler til fast ansatt. Overtidsbruken i selskapet har de to siste årene vært alt for høy og er på et uakseptabelt nivå både timemessig og kostnadsmessig. Selv om mye av overtiden blir avspasert, har det konsekvenser for slitasje på ansatte i tillegg til kostnadene. I 2009 ble det utbetalt kr 172 000 eks. feriepenger, og utbetalingene i 2010 ser ut til å bli tilsvarende. Årsaken til overtidsbruken i 2010 var hovedsakelig langtidssykemelding hos en av revisorene. I tillegg til at vi må se på muligheter internt til å forskyve på noe av revisjonsarbeidet, ligger det et potensiale hos våre kunder i forhold til å ha et godt avstemt og dokumentert årsoppgjør og slik redusere revisors behov for ressursinnsats. Pensjonskostnaden er beregnet ut fra en sats på 19 %. Kostnaden er inkludert årets premieavvik og amortisering av tidligere års premieavvik. Denne posten er ganske usikker. Arbeidsgiveravgift er beregnet med 14,1 %, fratrukket arbeidsgiveravgift fra fødselspenger. Andre driftsutgifter Budsjett: kr 862 000 Sum driftsutgifter er basert noe på regnskapet for 2009 og redusert ift budsjettet i 2010.

Side 105


3

Gjennomgang av inntektspostene: Inntekt fra kommuner Budsjett: kr 6 340 000 Inntektene fra kommunene er økt med 4,34 %. I tillegg til økning i lønnsutgifter, har vi måttet redusere inntektsanslaget fra andre kunder med kr 100 000 da dette har vært satt for høyt. Dette forklarer den forholdsvise store økningen på kommunene. Inntekt fra andre kunder Budsjett: kr 700 000 En har redusert anslaget med kr 100 000, til kr 700 000. Årsaken er at posten har vært satt for høyt etter at enkelte revisjonsoppdrag ikke lenger er i vår kundeportefølje. Refusjon sykepenger/fødselspenger Budsjett: kr 160 000 En har budsjettert med kr 160 000 i fødselspenger for en revisor i fødselspermisjon. Det budsjetteres ikke med sykepenger for øvrig. Utgiftsfordeling på kommunene Inntekt fra kommunene er budsjettert med kr 6 340 000. Dette er en økning på 4,34 % fra 2010. I forslaget til utgiftsfordeling på kommunene har en tatt utgangspunkt i fordelingen fra 2010, men gjort noen mindre justeringer. I samarbeid med rådmannen i Hægebostad har vi økt antall timer til regnskapsrevisjon med 20 for kommunen, mens Lyngdal, basert på erfaring, har fått redusert sine timer til regnskapsrevisjon med 90 og overført 70 av disse til andre oppdrag. Disse endringene har gitt små utslag på budsjettfordelingen. Antall timer per kommune er splittet opp i antatt behov for timer til regnskapsrevisjon og timer til andre oppdrag som forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og evt. andre saker. Utgangspunktet er å betjene alle eierkommunene ut fra deres behov for våre tjenester. Timefordelingen må derfor anses som et utgangspunkt for antatt ressursbruk. Den endelige faktureringen og årsavregningen vil bli etter det timeforbruket som den enkelte kommune har hatt. Kommunene vil derfor mest sannsynlig få avvik i sine revisjonsutgifter i forhold til det budsjetterte. Faktorer som kan påvirke den endelige regningen er tidsforbruket på regnskapsrevisjon, bruk av bistand, antall attestasjonsoppdrag, særskilte revisjonsprosjekter som kommer opp og som trenger rask behandling, samt eventuelle bemanningsproblemer i kommunerevisjonen. Modellen det er lagt opp til fordrer en viss fleksibilitet hos kommunene. Da vi har avgrensede budsjett- og personalrammer å forholde oss til, vil dette kunne innebære at kommuner ikke får det antallet timer som er oppsatt i fordelingen. Dette vil for det meste gjelde andre oppdrag.

Side 106


4

Forslag til utgiftsfordeling i 2011:

Regnskaps-revisjon

Fordeling av andre

oppdrag

budsjett antall timer

totalt

%-fordeling budsjett

2011fordeling av

budsjett 2011

endring i budsjett fra i

fjorfordeling av

budsjett 2010%-fordeling

budsjett 2010

Audnedal 340 100 440 6,1 % 387 000 4,6 % 370 000 6,1 %Farsund 520 360 880 12,2 % 775 000 4,3 % 743 000 12,2 %Flekkefjord 500 300 800 11,1 % 704 000 4,3 % 675 000 11,1 %Hægebostad 320 100 420 5,8 % 370 000 9,5 % 338 000 5,6 %Kvinesdal 500 250 750 10,4 % 660 000 4,3 % 633 000 10,4 %Lindesnes 460 250 710 9,9 % 625 000 4,3 % 599 000 9,9 %Lyngdal 500 270 770 10,7 % 679 000 1,8 % 667 000 11,0 %Mandal 550 400 950 13,2 % 837 000 4,4 % 802 000 13,2 %Marnardal 380 150 530 7,4 % 467 000 4,5 % 447 000 7,4 %Sirdal 400 100 500 6,9 % 440 000 4,3 % 422 000 6,9 %Åseral 350 100 450 6,3 % 396 000 4,2 % 380 000 6,3 %

sum 4 820 2 380 7 200 100 % 6 340 000 4,3 % 6 076 000 100 %

Økonomiplan En forutsetter samme aktivitetsnivå i årene framover som det en har lagt opp til i 2011. Etter hvert bør det imidlertid være mulig å ta ut en effektiviseringsgevinst, både når det gjelder kommunerevisjonen og når det gjelder kommunene. Dette vil etter hvert gi rom for flere timer til forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og andre oppdrag. Økonomiplan i perioden 2011 – 2014:

Regnskap Budsjett Års-budsjett Endring

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2010-2011

Sum driftsinntekter -6 359 299 -7 036 000 -7 206 000 -7 206 000 -7 206 000 -7 206 000 2,42 %

Sum driftsutgifter 6 302 036 7 046 000 7 236 000 7 236 000 7 236 000 7 236 000 2,70 %

Brutto driftsresultat -57 263 10 000 30 000 30 000 30 000 30 000 200,0 %

Netto finansinntekter -30 115 -10 000 -30 000 -30 000 -30 000 -30 000 200,0 %

Motpost avskrivninger -72 064 0 0 0 0 0

Netto driftsresultat -159 442 0 0 0 0 0

Netto avsetninger 90 299 0 0 0 0 0

Årets mer/mindreforbruk -69 143 0 0 0 0 0

Inkludert i sum driftsinntekter:

Inntekt fra kommuner -4 975 000 -6 076 000 -6 340 000 -6 340 000 -6 340 000 -6 340 000 -6 340 000

Inntekt fra andre kunder -696 362 -800 000 -700 000 -700 000 -700 000 -700 000 -700 000

Forslag til økonomiplan

Den videre budsjettprosess: I henhold til selskapsavtalens §§ 6 og 10 tilligger det representantskapets myndighet å vedta budsjett og økonomiplan, herunder å bestemme den nærmere fordeling av utgiftene på den enkelte kommune og virksomhet. Vedtatt budsjett/økonomiplan skal oversendes eierne innen 10. oktober før budsjettåret for innarbeidelse i deltakerkommunenes årsbudsjett.

Side 107


5

De siste årene har det vært en del usikkerhet om budsjettet som vedtas av representantskapet i selskapet, har bindende virkning for kommunene. Etter gjennomgangen i desember 2009 er det vel nå enighet om at budsjettmyndigheten ligger til representantskapet. Det er derfor viktig at kommunenes representanter sikrer seg forankring i sin egen kommune før budsjett for selskapet vedtas. Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS er etablert med det formål å utføre revisjon og ha tilsyn med deltakerkommunene i henhold til kommunelovens § 60 og tilhørende forskrifter om revisjon og kontrollutvalget. Tilsvarende gjelder også kommunale foretak og interkommunale selskaper som deltakerkommunene er medeiere i. Selskapet kan også påta seg andre revisjonsoppdrag hvor eierkommunene har interesser i den utstrekning revisorlovgivningen gir adgang til dette. Jfr. selskapsavtalens § 4. Alle selskapets oppdrag kan dermed knyttes til deltakerkommunenes interesser. For at selskapet skal klare å utføre oppdragene i henhold til krav i lover, forskrifter og revisjonsstandarder, må vi ha en viss minimumsbemanning. Årsoppgjørsperioden er den tiden som er mest kritisk ift om bemanningen er tilstrekkelig til å få gjennomført revisjonen. Sykefravær eller vakans i denne tiden fører til ekstra belastning på de øvrige ansatte ut over det som må forventes av overtid hos revisorene. Dagens bemanning bør dog være tilstrekkelig til å gjennomføre revisjonsoppdragene for kommunene, men en reduksjon vil kunne medføre at vi ikke kan utføre revisjonen på en forsvarlig måte. Framlagt budsjett gir således ikke rom for reduksjoner, gitt at kommunerevisjonen skal klare å utføre en forsvarlig revisjon. Ut fra dette vil jeg tilrå at styret gir følgende innstilling:

Styret innstiller til representantskapet at det framlagte forslag til budsjett for 2011 og økonomiplan for årene 2011 - 2014 vedtas.

Flekkefjord, 16.06.2010

Irene Loka Revisjonssjef

Side 108

Forslag årsbudsjett Budsjett Regnskap Endring

2011 2010 2009 B2010-B2011

Driftsinntekter:

16200 Inntekt kommuner -6 340 000 -6 076 000 -4 975 000 4,34 %

16500 Inntekt fra andre -700 000 -800 000 -696 362 -12,50 %

17100 Refusjon sykepenger -160 000 -140 000 -627 948 14,29 %

17290 MVA.komp drift -53 565

17700 Diverse refusjoner

17701 Refusjon telefon ansatte -6 000 -20 000 -6 424 -70,00 %

Sum Driftsinntekter -7 206 000 -7 036 000 -6 359 299 2,42 %

Driftsutgifter:

10100 Lønn faste stillinger 4 260 000 4 100 000 3 351 950 3,90 %

10150 Avsetning feriepenger 453 187

10200 Vikariater 190 000 175 000 168 022 8,57 %

10300 Ekstrahjelp 50 000 50 000 51 120 0,00 %

10400 Overtid 100 000 70 000 171 997 42,86 %

10500 Annen lønn 2 500

10501 Bilgodtgj. Skattepl./arb.g.avg 54 000 54 000 52 754 0,00 %

10800 Godtgjørelse styremedl. 100 000 100 000 60 000 0,00 %

10850 Tapt arbeidsfortjeneste 20 000 20 000 5 050 0,00 %

10900 Pensjon 830 000 800 000 453 415 3,75 %

Premieavvik Pensjon 119 970

10990 Arbeidsgiveravgift 770 000 750 000 529 005 2,67 %

10995 Avsetn. Feriep. Arb.g.avg. 63 899

Sum Personalutgifter 6 374 000 6 119 000 5 482 869 4,17 %

11000 Trykking/papir/rekvisita m.v. 30 000 10 000 30 328 200,00 %

11001 Faglitteratur,håndbøker m.v. 30 000 40 000 27 017 -25,00 %

11004 Andre kontorutgifter 5 000 11 000 3 542 -54,55 %

11150 Møteutgifter, bevertning 15 000 16 000 12 170 -6,25 %

11200 Velferdstiltak 15 000 15 000 10 361 0,00 %

11201 Bedriftshelsetjeneste/ lege 0

11202 Andre varer og tjenester 10 000 20 000 3 551 -50,00 %

11205 Regnskapsføring 28 000 28 000 25 750 0,00 %

11300 Telefon 3 000 9 000 3 000 -66,67 %

11301 Tjenestetelefon (ansatte) 20 000 45 000 12 960 -55,56 %

11302 Porto 7 000 5 000 6 121 40,00 %

11400 Annonser 20 000 20 000 20 168 0,00 %

11500 Kurs/opplæring 147 000 160 000 95 250 -8,13 %

11501 Faglige møter 0 15 000 474 -100,00 %

11600 Reiseutg. Oppg.pl. 170 000 170 000 151 394 0,00 %

11650 Andre oppgavepl. Godtgj. 15 000 11 451

11653 Telefongodtgjørelser 12 422

11654 Motpost - naturalytelser -12 422

11655 Telefongodtgjørelse aga 17 304

11656 Motpost telefongodtgj. Aga pl. -17 304

11700 Reiseutgifter, ikke oppg.pl. 50 000 55 000 23 701 -9,09 %

11850 Forsikring 30 000 27 000 22 949 11,11 %

11950 Kontingenter 80 000 76 000 72 409 5,26 %

11951 It-lisenser 45 000 40 000 41 130 12,50 %

12000 Inventar og utstyr 10 000 10 000 199 0,00 %

12001 IT-utstyr 20 000 20 000 20 344 0,00 %

12005 It-programvare 10 000 10 000 4 216 0,00 %

12400 Driftsavtale IT 90 000 110 000 83 354 -18,18 %

12705 Konsulenttjenester


Forslag til årsbudsjett 2011

Side 109

Forslag årsbudsjett Budsjett Regnskap Endring

2011 2010 2009 B2010-B2011

12706 Revisjon 12 000 15 000 11 699 -20,00 %

14290 MVA. pl. anskaffelser 53 565

Sum Andre driftsutgifter 862 000 927 000 747 103 -7,01 %

Avskrivninger 72 064

Sum driftsutgifter 7 236 000 7 046 000 6 302 036 2,70 %

Brutto driftsresultat 30 000 10 000 -57 263 200,00 %

19000 Netto renteinntekter -30 000 -10 000 -30 115

19900 Motpost avskrivninger -72 064

Netto driftsresultat 0 0 -159 442

19300 Bruk av tidligere mindreforbruk -69 143 -78 065

19400 Bruk av disposisjonsfond

15400 Avsetning til disposisjonsfond 69 143 153 065

15700 Overført til inv. 15 299

Regnskapsmessig mer/-mindreforbruk 0 0 -69 143

Side 110

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185

Eierkommuner:

Ansatte:

Audnedal, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Iveland, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Valle, Åseral

Daglig leder Kjell Ivar Hommen Telefon: 38 35 14 09 Mobiltelefon: 97 51 02 98 E-post: [email protected]

Saksbehandler Willy Gill Telefon 38 35 52 77 Mobiltelefon 90 95 62 46 E-post: [email protected]

UTSKRIFT AV MØTEBOK Agder Sekretariat - styret Møtedato: 31. august 2010

Sak 04/10 Budsjett for 2011 Styret gjorde slikt enstemmig vedtak:

Styret vedtar det fremlagte forslag til budsjett for 2011. Saksfremstilling: Saksbehandler: Kjell Ivar Hommen Sak 04/10 Budsjett for 2011

Saksutredning:

Vedlegg: Forslag til budsjett for 2011. Generelt: 2011 er det 7. driftsåret i Agder Sekretariat. For årene 2005, 2006,2007 og 2008 var selskapets tilskudd fra hver eierkommune kr 75.000 (for de fem kommunene i Setesdalsregionen kr 37.500 i 2005). For 2009 var tilskuddet kr 80.000 fra hver kommune og for 2010 er tilskuddet kr 95.000 fra hver kommune. I forslag til budsjett for 2011 er tilskuddet fra hver kommune foreslått til kr 98.000 Oversikt over mindreforbruk/merforbruk i forhold til innbetalt beløp: Driftsår: Mindreforbruk: Merforbruk: Disposisjonsfond:

2005 302.066 302.066 2006 54.408 356.474 2007 23.472 379.946 2008 133.672 246.274

Side 111


2

2009 131.013 115.262 2010 0 (budsjett) 2011 0 (budsjett)

(I tillegg gjenstår det kr 523.520 av kapitalinnskuddet fra eierkommunene ved etablering av selskapet i 2005) Ved bruk av Disposisjonsfondsmidler har eierkommunene betalt mindre i 2008 og 2009 enn den reelle kostnaden som selskapet har hatt. Kommentarer til enkelte budsjettposter i 2011: For 2011 er det budsjettert med en lønnsøkning med 4 % fra 1.5.2011. Videre er det lagt inn kostnader til tre styremøter. Andre kostnader, som omfatter telefon, porto, konferanser, reiseutgifter, leie av kontor, kontingenter etc. var i 2010-budsjettett kr 245.000. Det er i 2011-budsjettet lagt inn kr 242.000, dvs. en reduksjon med kr 3.000. Vurdering: Også i budsjettet for 2011 foreslås det at bidraget fra eierkommunene fullt ut dekker driftskostnadene. De midlene som gjenstår på Disposisjonsfond vil være hensiktsmessig å ha i selskapet for å kunne møte bl.a. krav til nytt datautstyr og systemer og dessuten gir det selskapet en tilfredsstillende likviditet. Forslag til budsjett for driftsåret 2011 (i hele 1000 kr) Budsjettforslag Budsjett Regnskap 2011 2010 2009

Driftsinntekter:

Tilskudd fra eierkommunene 1 568 1 520 1 280 Øvrige inntekter 50

Sum driftsinntekter 1 568 1 520 1 330

Driftsutgifter:

Personalutgifter 1 356 1 305 1 246 Andre driftsutgifter 242 245 254 ___ ___________

Sum driftsutgifter 1 598 1 550 _____1 500_

Brutto driftsresultat - 30 - 30 - 170_

Finansinntekter 30 30 39

___ _________________

Netto driftsresultat 0 0 - 131

Side 112


3

Bruk av disposisjonsfond 0 0 131

Rett utskrift: Utskrift sendt til: Kopi sendt elektronisk Kjell Ivar Hommen

Side 113

Documents

Formannskapet 30. november 2010