Upload
others
View
2
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Friluftsliv, næring og juss i skog, utmark og kulturlandskap
Landbruksfaglig samling FMA 06.11.2019
Advokat Kristin Bjerkestrand Eid, Norges Bondelag/Bondelagets Servicekontor AS
1
Friluftsliv før og nå
• Økt befolkning
• Eksplosjonsartet økning av turisme
• Mer fritid
• Nye fritidsaktiviteter– Sti og terrengsykling, elektriske sykler, segways, kiting, basehopping
mm.
• Friluftsaktivitetene krever økt grad av tilrettelegging– Fra «sjøltråkka» til maskinpreparerte skiløyper, lysløyper, gjerne i
kunstsnø
– Alpinanlegg
– Via ferrataer mm
2
Friluftsliv før og nå
• Færre har tilknytning til landbruket – konsekvenser for kunnskap og forståelse for landbrukets behov– Hva er innmark?
– Respekt for gjerder og grinder
– Hvordan opptre mot beitedyr?
– Nysådd åker? Ikke bare et vårfenomen. Høsthvete «sådd i stubben» mm
– Klager på bråk fra dyrebjeller..
3
Allemannsretten, sett gjennom grunneierbriller
• Allemannsretten står sterkt i Norge, også hos grunneiere– Hurra for grunneieren! Kilde Marianne Reusch,
www.allemannsretten.no
– God dialog og respekt for grunneiers og friluftslivets interesser er viktig
– Erfaring tilsier at en del grunneiere opplever et betydelig press fra både friluftsinteresser og planmyndigheter
• Hvor går grensene for allemannsretten?– Utvikling fra uskyldig nyttesrett til nytelsesrett
– Avveining mellom landbruksnæringens interesser og friluftsinteressene skjer med økt vektlegging av hensynet til friluftsinteressene
4
Allemannsretten, sett gjennom grunneierbriller
• Ferdselsretten – Flest medlemshenvendelser
– Tilrettelegging – merking av stier - avtale
– Behovet for regulering/kanalisering av ferdsel
– Behovet for stengsler
• Høstingsretten – Få henvendelser
– Bærplukking – kommersialisering
• Oppholdsretten– Få henvendelser
5
Allemannsretten, sett gjennom grunneierbriller
• Allemannsrett vs masseturisme– Big business på annen manns grunn?
• Har loven gått ut på dato fordi friluftslivet har endret seg radikalt både i form og volum?– Noen de lege ferenda betraktninger
6
Hvilke reelle muligheter har grunneier for å påvirke eller hindre ferdsel?
• Ferdselsregulering etter friluftsloven § 15?– Skal fastsettes i forskrifts form
– Fastsettes stort sett bare på kommunens egne eiendommer(!)
– Store variasjoner i form og innhold fra kommune til kommune
– Hjemmel og behov for normalforskrift som veiledende mønster
• Ferdselsforbud og sperring av område, jf friluftsloven § 16– Skal fastsettes i forskrifts form
– Forutsetter at det foreligger en spesielt intensiv praktisering av allemannsretten i området OG at ferdselen er til skade eller vesentlig hinder for grunneieren
– Ikke brukt i praksis - ett unntak: Dvergsøya her i Kristiansand
7
Hvilke reelle muligheter har grunneier for å påvirke eller hindre ferdsel?
• Bortvisning etter friluftsloven § 11?– Aktuelt når noen opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig adferd
utsetter eiendommen eller berettigede interesser for skade eller ulempe
– Grunneier har ingen tvangsmidler, bortvisning må skje uten vold
– «Grunneiere vil fort bli hjelpeløse i en slik situasjon» Rt2007 s 102 (91)
• Stengsler eller forbudsskilt jf friluftsloven § 13– For å hindre ferdsel etc. som er ulovlig etter friluftsloven (tun,
hustomt, plantefelt mm)
– For å hindre ellers lovlig ferdsel etc. dersom det tjener hans berettigete interesse og ikke er til utilbørlig fortrengsel for allmennheten
– Kommunen har tvangsmidler for å fjerne ulovlige stengsler jf § 40
8
Hvilke reelle muligheter har grunneier for å påvirke eller hindre ferdsel?
• I praksis må grunneier samarbeide med friluftsfolket/brukerne for å få til de beste løsningene
• Gjennom avtaler og fysisk tilrettelegging kan ferdsel og kanaliseres bort fra mer «sårbare» områder
9
Tilrettelegging for ferdsel
10
• Veileder utarbeidet i samarbeid mellom grunneier- og friluftsorganisasjoner
• Inneholder orientering om regler for– Ferdsel på vei og sti gjennom
innmark som fører til utmark
– Ferdsel i skogplantefelt
– Grunneiertillatelse ved merking og skilting av sti og løyper
– mm
Tilrettelegging DNT
11
Ferdsel med hest
12
• Veileder laget i samarbeid mellom grunneier- og hesteorganisasjoner
• Målgruppe ryttere og kusker
• Inneholder– Tips
– Orientering om regler for ferdsel med hest
– Mm
• Omforente avtalemaler om tilrettelegging for ferdsel med hest på fremmed grunn– Tilgjengelig på de respektive partenes
nettsider
Avtalemal for ferdsel med hest I
13
Avtalemal for ferdsel med hest II
14
Ferdsel med sykkel
15
• Økende volum
• Vanskelig å regulere og følge opp– Ofte i «uorganiserte» store
grupper
– Stort skadepotensiale
• Mange tar seg til rette– Sykler utenfor vei/sti
– Kvisting og anleggelse av klopper og hopp kan være straffbart skadeverk etter reglene i straffeloven §§ 391, jf. 291
Kyststi• Samarbeid med berørte
grunneiere er viktig
• Eks Larvik kommune – Tjølling
• Grunneierne og kommunen har blitt enige om en avtalemal– som utgangspunkt for
forhandlingene med den enkelte grunneier
• Bondelaget har utarbeidet sjekklister – med diverse enkeltpunkter til
støtte for den enkelte bonde i forhandlingene med kommunen
•
16
Masseturisme vs allemannsretten
17
Instagram : #trolltunga
18
#realitet 2019
19
100.000 visitors pr
year
Instagram # prekestolen
20
21
#realitet
22
300 000 visitors pr
year
Instagram #northernlights
23
24
Kumulative skader og ulemper
25
Kumulative skader, forts
26
Big business – uten ansvar?
• Forholdet til grunneier
– Ingen avtale eller innflytelse?
– Ingen kompensasjon?
– Bare ulempene?
27
På tide med endringer i loven?• Behov for et tydelig skille mellom det tradisjonelle, «enkle
friluftslivet» og den næringsbaserte bruken av allemannsretten?– Hensynet til nærmiljø og folkehelse
– Hensynet til turisme og lokalt næringsliv
– Hensynet til grunneierens egen næringsvirksomhet
• Behov for å innføre en «tålegrense» for kumulative skader og ulemper?– Ifb invasjon/masseturisme
– Ref. Furumoa Rt 1998 s 1164
• Hjemmel for å kunne kreve et område sperret eller regulert når tålegrensen overskrides?
28