Upload
perry-avery
View
43
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Om de motiverte, lavmotiverte og umotiverte i lys av den autentiske voksne. Ettervernkonferanse 18/9-2014. Frode Jøsang, Lenden skole og ressurssenter Ramsvik utadrettet mail : [email protected] Tlf 92292701. - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Frode Jøsang, Lenden skole og ressurssenter Ramsvik utadrettet mail : [email protected] 92292701
Om de motiverte, lavmotiverte og umotiverte i lys av den autentiske voksne
Ettervernkonferanse 18/9-2014
Den voksne som støttefaktor for motivasjon og faglig utvikling ( sum av opplevd støtte= relasjon til lærer)
Emosjonell støtte
Strukturell støtte
Faglig støtte
Den autentiske voksne
Den tydelige voksne
Den motiverende voksne
Det autoritative perspektivetGod faglig støtte påvirker hvordan eleven opplever relasjon til lærer snitt 30%-betydning større ved stigende alder) ref. SEPU, 2014
Sammenheng .41
Lavt selvbilde
Manglende nærhet og fortrolighet i voksenrelasjoner
Lav- motivasjonU- motivasjon
Risiko-søkende atferd•Rusdebut•Drikkemønster•M.m
( ref. Manger og Wormnes, 2005)
Ref. NOVA v/ Tormod Øya og Åse Strandbu :15-åringer-hvem drikker, Oslo 2009
Kompetansenivåer og kjønn
Kompetansenivå 1
Kompetansenivå 2
Kompetansenivå 3
Kompetansenivå 4
Kompetansenivå 5G J
3-4 ganger flere gutter ( 27% av alle guttene)
ca 17%
20% pr 2011
% vis nedgang fra 2007 ( 21%)
Fremtidsperspektivet
Elever på Kompetansenivå 1. Av alle elevene på en skole er ca 17 % på dette
nivået på landsbasis pr 2013. Av alle guttene er 27% av dem på K1. Det er
mao 3-4 ganger flere gutter enn jenter her. Sannsynligheten for at elever på K1 fullfører
videregående skole er 8%.
K 2 =30% Også på K 2 er det en større andel gutter.
Den autentiske voksne
Kjennetegn på den autentiske voksne er at han/hun setter varige spor og spiller en positiv og betydelig rolle i andres personlige utvikling og identitetsdannelse.
Ref. Elev og menneske: Nina B,J. Berg : Gyldendal 05
Autoritetsperspektivet Ref. Baumrind,D 1991
Kontroll
Fravær av kontroll
VarmeFravær avvarme og omtanke
Autoritær Autoritativ
EttergivendeForsømmende/ Neglisjerende
Ca 15% av oppdragere har en autoritær stil
20%
30%
30%
% andel er hentet fra psykolog Peder Kjøs
Spesielt viktig for de som som sliter faglig.NB!!
Faktisk mer negativ for motivasjon enn den autoritære for de som sliter faglig .Også en tendens til å bruke ukritisk ros som har negativ effekt på de som sliter. (Manger, 2014)
Ref. Terje Manger 2014
Svært uheldig for sårbare elever.(ikke bli sett)
Hovedkonklusjoner fra undersøkelse om læringstrykk i videregående skole Grunnlag for å hevde at elever generelt liker læringstrykk. Stor variasjon i hvordan elevene individuelt opplever læringstrykket. Betydelig variasjon i opplevd læringstrykk mellom klasser. Klar sammenheng mellom hvordan elever opplever relasjon til lærer og hvordan de opplever og tolker læringstrykket. Gjensidig tillit ser ut til å være en helt sentral faktor for at læringstrykk skal ha en positiv læringseffekt og effekt på motivasjon. En positiv lærer-elevrelasjon er en forutsetning for å kunne utøve høyere læringstrykk.
Ref. Gunnar Bjørnebekk. «Motivasjonsrelaterte faktorer og tid: Deres effekt på kognitive og affektive manifestasjoner» Doktorgrad ved UiO, juni 2008.
Sammenhenger :Resultatene skulle tilsi at det er elevenes motivasjon som ser ut til å være den viktigste faktor ifølge læringsutbytte. Elevenes holdninger og innstillinger til faget ser ut til å være viktigste faktor.
Lærerens evne til å skape motivasjon og endre innstillinger til faget hos elevene ser ut til å være den viktigste skolerelaterte faktoren til forbedring av skoleprestasjoner og økt læringsutbytte. Positive lærer elevrelasjoner ser ut til å være den viktigste faktoren for økt motivasjon og økt læringstrykk hos elever. Undersøkelsen viser at enkelte lærere som er flinke på relasjon på kort tid kan påvirke elevers motivasjon, bruk av læringsstrategier og læringsutbytte. Ref. NOVA 3/2 2009 : Lihong Huang
Emosjonell støtte fra lærer
Svært viktig for sårbare elever å oppleve emosjonell støtte fra lærer For jenter spesielt.( NB!! 14 år +)
Som en buffer mot psykiske vansker i skolen.
Manglende emosjonell støtte fra lærer kan være en årsak til psykiske vansker i skolen.
Læringsutbytte og motivasjon Trivsel Holdninger/verdier Vennskapsutvikling Grad av problematferd
Lærer-elevrelasjonerDoktorgradsavhandling i klinisk medisin, NTNU, april 2008: Short and long-term outcome of emotional and behavioural problems in young adolescents with and without reading difficulties, Anne Marie Undheim.
Anne Grete Danielsen “Perceived psychoscial support, students’ self-reported academic initiative and perceived life satisfaction” Universitetet i Bergen
Som Årsak til psykiske vansker
Bryr læreren seg om meg ?
Sårbare elever :
29,3 % er helt enig i at læreren ikke bryr seg.
25% er litt enig i at læreren min ikke bryr seg
Vanlige elever
8,1 % helt enig i at lærer ikke bryr seg
21,7% litt enig at lærer ikke bryr seg
Skolemiljøundersøkelse 2008
3 viktige forhold ved relasjonskompetanse
Ferdigheter i positiv feedback
Anerkjennelse av eleven (e)
Oppmuntring
Bygger selvbilde
Bygger selvverd og selvfølelseBygger
selvbilde
Omsorg
forståelse rettferdighet
vennlighet
4 sentrale dimensjoner
Å oppleve kvalitet på alle disse 4 områdene er sentralt i forhold til opplevd trivsel. Klar sammenheng mellom voksenstøtte og motivasjon.
Anne Grete Danielsen : “Perceived psychoscial support, students’ self-reported academic initiative and perceived life satisfaction” , Universitetet i Bergen.
Den autentiske voksne ( læreren som signifikant person)•37% av elevene i ungdomsskolen opplever ikke relasjonen til læreren som støttende/positiv. 23% i barneskolen. Ref. Bru og Thuen , SAF
•Videregående skole : Den autentiske voksne.
•Kun 11% av elevene svarer at læreren har betydd noe for dem. Men læreren er ikke på førsteplass hos disse elevene, de svarer kun at lærer har hatt betydning. ( Bedre skole 1/07 Slik elevene ser det : Marit Ulvik)
•Kun 7% svarer at lærere de har hatt, har vært en viktig påvirkningsfaktor i forhold til hvem de er. ( identitetsdannelse)
Relasjonsnivåer1.PROFESJONELT : Det faglige aspektet ved en relasjon, god undervisning, faglig engasjement etc.
2.PERSONLIG : Bry seg, vise interesse for eleven og elevens livsverden, involvere seg. Øyeblikkets kapital.
3.PRIVAT : By på seg selv, personlig engasjement, begeistring og emosjonell energi.
4. INTIMT : Der lærer- elevroller utviskes, relasjonen er grenseoverskridende. Dette er en vær varsom relasjon i pedagogisk sammenheng. Den kule, kompisen der relasjon er viktigere enn forventninger og der en går på akkord med standarder for å oppnå dette.
Den relasjonelle faresonen
Den relasjonelle risikosonen
Den relasjonelle sikkerhetssone
Det profesjonelle selv
Negativ relasjon-negativt samspill
Liten kontakt.
Vanlig god og nær kontakt
Ekstra omtanke og ekstra god kontakt
Ref. Linder,2010
Kartlegging av relasjoner
Den doble trussel
En dårlig relasjon
Lave eller ingen forventninger
Manifesterer elevens nederlag og tilkortkomming
Klar sammenheng mellom
En lærers relasjons-kompetanse
Evnen til å motivere elever
Hva skaper motivasjon og hvorfor er noen lavmotiverte eller umotiverte? Vi må ha kunnskap om motivasjon for å kunne hjelpe.
Motivasjon Definisjon :
”De krefter som forårsaker aktivitet hos en person og de faktorer som holder aktiviteten ved like.”
Basert på Lillemyr 2007
Hvordan skape indre driv og motivasjon hos personer
Selvbestemelsesteori ( Deci og Ryan 1991)Å ha innflytelse over egen læringsprosess.(empowerment)
Forventnings-verdi teori ( Eccles og Wigfield,1995) Det som oppleves viktig for en person.
Interesseteori ( Krapp 1999) : Det eleven selv har interesse for personlig eller det en kan klare å skape interesse rundt.
Målorientert teori/mestringsorientering ( Pintrich, 2000)
At eleven setter seg personlige mål først og fremst for å oppleve å mestre, glede ved å kunne løse oppgaver og oppleve seg kompetent.
De lavmotiverte og de umotiverte
Når starter de motivasjonelle problemene?Når bør vi sette inn støtet?4-5 klasse er et kjernetidspunkt fordi :-Koder skal være knekt-Produktivitetskrav og forventninger øker.-Gangetabell skal være automatisert. Matte er et kjernefag i forhold til motivasjon, særlig hos gutter.-Det akademiske selvbilde dannes og det er aldri høyere grad av sosial sammenligning enn i disse årene.
To profiler som følger hverandre (Motivasjon-Hjelpesøkende atferd)
Motivasjonsformer
Indrestyrt Ytrestyrt Bunden Resultant Forsvarspreget
Lav motivasjon Umotivert
Motivert
FornuftBelønningerKaraktererForeldrepressLærerpressKulturelt press
Gleden ved å mestre.RelevansTakle utfordringer.Å lykkes.Interessestyrt
Avhengig av å bli motivert og stimulert.Lærer-elevrelasjon er sentral.
Lykkes Erfarer gradvis økende tilkortkomming og gir til slutt opp.
Angst for å mislykkesAngst-beredskaputvikles.
Selvverd trues.Forsvar av selvverd starter. Forsvarpreget atferd manifesterer seg.
Økende pedagogiske utfordringer.
De-motivert
Frustrasjons-betinget
Har mistet gløden og er i ferd med å miste troen på seg selv.
Opplever at krav overstiger muligheter /kapasitet.Stressreaksjon-er og stresshormo-ner stenger for læring og tenkning.
Følelser er en ressurs for tenkning og læring
Følelser blir et problem og overskygger tenkning
Lært hjelpeløshet
HåpløshetDepresjonGi oppSlutteFravær
Kjedsomhet Lyst - ulyst Stress Angst Selvbilde
4-5 kl 6-7 kl --------U-trinn Vid. skole
Sårbarhetens ansikt
AngstDepresjonLavt selvverdStressrelaterte lidelser
Store konsekvenser for læring, utvikling og motivasjon
Psykiske helseproblemer
Opptrer ofte i kombinasjoner ( komorbiditet) eller som følgevanske.
Psykiske helseproblemer og læring/motivasjon
Kognitive konsekvenser ( påvirker tenkning)
Påvirker følelser ( negativ energi-blokkeringer)
Påvirker evnen til å huske
Påvirker vår evne til konsentrasjon og utholdenhet
Påvirker vår evne til problemløsning
AngstDepresjonStresslidelserLavt selvverd
Påvirker vår evne til kreativitet
Karakteristika ved sårbarhet : ref. Edvin Bru 2013
Anspent Trist Irritabel Konsentrasjonsvansker Motstand mot ytelse Underyting Unngåelse Fravær ( ofte knyttet til diffuse
helseplager)
TRE sentrale begreper for å forstå utfordrende elever i lys av psykisk helse og mestring. ( både skolefaglig og livsmestring)1. Attribueringsmønster : Forteller oss hvor et barn plasserer årsak for problemer/nederlag eller suksesser.
Suksess Indre årsaker ( hos meg) Ytre årsaker ( hos andre-på system)
Nederlag Indre årsaker Ytre årsaker
2. Kontrollplassering : Handler mye om å se muligheter samt å ta ansvar når en står overfor utfordringer, krav og problemer.(NB!!! Når kontrollplassering er ukontrollerbar, stabil og internal.)
Påvirkbar (dynamisk) Kan jeg selv gjøre noe med (er kompetent, har ressurser, ser muligheter)
Har tro på løsning, forbedring ( ide,hjelp fremgangsmåte etc)
Ikke påvirkbar (Statisk) Er jeg avhengig av at andre må hjelpe meg med
Har ikke tro på……..
3. Kognitive dysfunksjonerHvordan eleven tenker om sin egen læring og forklarer for seg selv hvorfor han/hun ikke lykkes.Må ses i lys av attribuering og kontrollplassering :
Matte er ikke så viktig ……… Skal satse etter jul Ikke vits å prøve fordi……. Forstår ingenting fordi jeg har så dårlig mattelærer.Kommer jo inn på videregående uansett. Skal satse når jeg begynner på ungdomsskolen, videregående. Gidder ikke fordi det er så kjedelig.Kommer aldri til å få bruk for dette…Kommer aldri til å få det til……
5 grunnleggende problemområder for elever som har vansker med læring og motivasjon
Selvkontroll Prosessering
Slår særlig ut på utholdenhet ( virgilans) og konsentrasjon og til å regulere og planlegge atferd og læring. Skaper frustrasjon i
læringsprosessen.
Inferens
Slår særlig ut pårelevans.
Språkvansker
Svært fremtredende hos barn med vansker og er en mellomliggende forklaring mellom atferd og læring. Vansker med å formidle/sette ord på kunnskaper, følelser og tenkning. Ofte vansker med skriftliggjøring og friskriving. Slår også sterkt ut på sosial fungering.
Pro-kastinering
Særlig passiv prokastinering som gir seg utslag i utsettelse som forringer kvalitet/ikke fullfører.
(Utsettelse)(Koble)(Planlegge)
Motivasjon er avhengig av tidsintegrasjon
Fortid Nåtid Fremtid
Svært mange av de lav/umotiverte er øyeblikksorientert
Vi ser ofte at når noen endrer atferd fra umotivasjon til lav/fra lav til motivasjon så skjer det samtidig en tidsintegrasjon der en tar oppgjør med fortid og setter seg mål i fremtid.
Motivasjon og mestringsstrategier
Ut-fordring
Vår egen kompetanse
Våre erfaringer
Vårt temperament
Vår oppdragelse(hvordan våre foreldre løser sine utfordringer)
Bruker vi strategier som gjør at vi kan mestre utfordringen? Problemfokuserte strategier
Bruker vi strategier som hindrer mestring?Emosjonsfokuserte strategier
Problemfokuserte strategier
Ha tro på og benytte seg av modeller og strategier.
Søke hjelp/be om hjelp. Konsentrasjon (fokusere) og utholdenhet
(ikke gi seg) Ikke multi-taske ( gjøre mange ting samtidig) Positive tanker og positive forventninger. Prøve og feile ( tørre å lære av sine feil)
Slike mestringsstrategier går ofte i arv fra foreldre til barn
Emosjonsfokuserte strategier
Bli sint Bli frustrert Ikke be om hjalp Ikke motta hjelp Ikke tro på at strategier/modeller kan
hjelpe. Gi fort opp Klandre andre UnngåelseSlike mestringsstrategier går ofte i arv fra foreldre til barn
Forventninger om å mestre som motivasjonsgrunnlag
Tro på og forventninger om suksess
Tro på nederlag og at en skal mislykkes
Suksess-søkere
Nederlags-unngåere
To hovedtyper mestringsmotivasjon
Representerer den største utfordringer for hjelpesystemene.
Motivasjon og sammenkoblinger
Innsats og ytelse
Resultat
Dersom en person ikke :1.Ser sammenhengen mellom innsats og resultat2.Ikke tror at de kan lykkes gjennom høyere innsats3.Har gjort seg erfaringer med at innsats ikke fører til forbedringer
Så vil motivasjonen forbli lav over tid.
Det mest sentrale elementet i tilpasset opplæring er variasjon
Motiverte elever blir ikke mer motivert av variasjon fordi de allerede har et læringsdriv.
Lav og umotiverte elever derimot både etterspør variasjon og motiveres av variasjon. Motiverte elever er ofte kapable til å takle multi-påvirkning og multi-tasking, men vet intuitivt at de ikke lærer så godt da sammenlignet med absolutt fokus.
Lav og umotiverte elever benytter seg ofte av multi-tasking ( gjøre mange ting samtidig, zappe inn og ut), men har ikke den kapasitet som skal til for å benytte seg og det forringer deres læring i stor grad.
Flow-teorier og motivasjon
Krav, forventninger
Støtte, muligheter, ressurser
Balanse
Flow 3Flow 2Flow 1
Komfortsonen ( trygghet ,lav aspirasjon gjenkjennelse, mestring,)
Læringssone ( prøving og feiling-optimale utfordringer-høy aspirasjon)
Frustrasjon ( utfordringer overstiger min kapasitet)
Panikksone (gi opp-kompensere)
Teori om lært hjelpeløshet Peterson&Seligmann ( 1984), Maier & Seligmann
1976, abrahamson,Seligmann og Teasdale ,1978)
Lave mestrings-forventninger
Truet selv-oppfatning
Lav innsats som beskyttelse
Lave pre-stasjoner
Lært hjelpeløs-het
Attribusjon til innsats
Attribusjon til evner
Det mest uheldige attribusjonsmønsteret er å attribuere til svake evner når man mislykkes og flaks når man lykkes fordi det knyttes opp mot en årsakssammenheng som er ukontrollerbar, stabil og internal. De opplever at det er lite de kan gjøre for å endre resultatet, de mangler kontroll og styring. Tenkningen blir ”Det er ingen vits å prøve”. En tredje attribusjon for manglende suksess kan være feil strategi/metode (Curtis&Graham 1991)
Sentrale motstandsstrategier på veien mot selvhandicapping der læring stopper helt opp.
Ikke be om hjelp Ikke motta hjelpIkke bli synlige • Ikke ville motta tilbud ut over klassens rammer. ( gruppe-individuell-spesialundervisning)• Ikke delta aktivt i fellesundervisning.• Ikke ha andre oppgaver enn de andre i klassen.
Teori om selv-handicapping ( Urdan og Midgley 2001)
De strategier som benyttes hvor en før en prøve skaffer seg et eller annet handicap som forklarer et dårlig resultat.Hensikten er å påvirke hvordan egne resultater tolkes av andre. Være trøtt og sliten Ikke ha sovet, vært oppe hele natten.Ikke forberede seg. Utsette så lenge at det er for seint. Påberope seg sykdom og vondter Unngå å motta eller be om hjelp ( særlig fremtredende for elever med lavet selvverd, lave mestringsforventninger som opplever at selvverdet trues.
Hovedlinjer i arbeid med lav og umotiverte elever
Relasjonelt arbeid :
Aggressiv kjærlighet ( ikke gi seg)Ontologisk trygghet ( tåle)Konstans ( ikke bli irritert og sint)
Pedagogiske strategier
Utfordre elevens tenkningInteressestyrt undervisning i begynnelsen.Eleven som aktør ( kunne velge, prioritere selv)100% opplevd mestring (NB!!! Ikke råd å feile)Fokus på mål, ( små og realistiske mål) mer enn på
karakter.Nedtone press (ikke mase/ikke moralisere)Fokusere mer på læring.(hva skal du lære-hvorfor skal
vi gjøre dette-hva har du lært)Se og synliggjøre effekt av økt innsats.Øke muntligheten ( å lære er noe mer enn bare å skrive)Variasjon (bruk av I-pad / nettbasert/varierte
innlæringsmetoder etc)
Når har vi lykkes i arbeidet?
Når eleven har opplevd at du som lærer bryr deg og vil han vel.Når eleven er gått fra å forvente nederlag til å forvente suksess.
Når eleven har forstått at innsats nytter.Når eleven har begynt med tidsintegrasjon ( fortid-nåtid og fremtid) og har startet med affirmasjoner ( se seg selv i fremtid og formulere ønsker og sette seg mål)