God helse – felles ansvar Folkehelsemeldingen

Ambassadør

Hotell

9.10.2013

Marianne

H. Hillestad

Seniorrådgiver

Fylkesmannen i Buskerud

fmbumhh@fylkesmannen.no

Folkehelsemeldingen er

• en samlet strategi for å utvikle en folkehelsepolitikk for vår tid – og for å styrke det forebyggende arbeidet i helse- og omsorgssektoren.

• Meldingen tar utgangspunkt i «helse i alt vi gjør», og det tverrsektorielle folkehelse-arbeidet

• Den er nasjonale myndigheters oppfølging av føringene i Folkehelseloven

Behandlet i Stortinget: 20.06.2013

Disposisjon • Folkehelse og folkehelsearbeid – definisjoner

• Hvorfor folkehelsearbeid? Helseutfordringene nå – og forhold som virker inn på helse og levealder – hva vet vi?

• Nasjonale mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

• Virkemidler og innsatsområder i folkehelsearbeidet

• Nasjonale føringer; lover, forskrifter, retningslinjer, veiledere, stortingsmeldinger, rapporter - herunder

Folkehelsemeldingen

• Helse gjennom hele livsløpet - med spesiell vekt på den

eldre delen av befolkningen

• Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten – hvordan?

• Frivillighet og medvirkning – hvordan kan vi påvirke (folke)helsen selv?

Definisjoner – Folkehelseloven§3

Folkehelse Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen

fordeler seg i en befolkning

Folkehelsearbeid Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som

direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse

og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom,

skade eller lidelse, eller som beskytter mot

helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av

faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

Hvordan står det til med folkehelsen?

Folkehelseutfordringene nå…. • Bedre levekår gir flere eldre med komplekse behov

• Bedre/endrede levekår gir flere livsstilssykdommer og kroniske lidelser – flere overvektige og fysisk passive

• Folkehelseprofilene

• Økende gap mellom behov for tjenester og tilgjengelige ressurser

• Økte forventninger til helsetjenesten – hvor går grensene?

• Flere aleneboende og ensomme

• Økende ulikhet i helse og i dødelighet

• Økt globalisering - innvandrere/asylsøkere/flyktninger – nye problemstillinger og tilpasningsbehov

• Stor ulikhet i bruk av og tilgjengelighet til helsetjenestetilbud og helsefremmende aktiviteter/tilbud

• Økende andel mennesker utenfor arbeid, utdanning og sosial deltakelse.

Et spørsmål om etikk og bærekraft!

Gjennomsnittelig levealder kvinner og menn

Forventet levealder etter yrke - menn

68 70 72 74 76 78 80 82

PresterUniversitets- og høgskolelærere

Lektorer og adjunkterLeger

Off. adm. og forvaltningsarbeidLærere

Ingeniører og teknikerePolititjenestemenn

BedriftsledereReklamefolkGårdbrukere

BranntjenestemennPostbud

SkipsførereElektrikere

BygningsarbeidereRedaktører, journalister

ButikksjeferRørleggereBussjåfører

VaktmestereButikkekspeditører

SkogsarbeidereTrykkere

StyrmennVare- og lastebilsjåfører

Kran- og heisførereSveisere, brennere

KjøkkenledereMaskinister

LagerarbeidereMaskinsjefer

Minere, fjellsprengningsarb.Fiskere ellers

Hovmestere, servitørerDrosjesjåfører

RenholdereKokker

Matroser

Økt forekomst:

• Psykisk helse

• Rus

• Diabetes

• Kols

• Demens

• Overvekt

• Kreft

Sykdommene vi dør av…..

1900 1950 2050 2000

Hjerteinfarkt

Infeksjons- sykdommer

Figuren illustrerer tendenser

18.10.2013

Andel dagligrøykere etter utdanning, 25-74 år, 1976-2005

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

1976 1981 1986 1991 1996 2001

%

GrunnskoleVideregående skoleUniversitet/høgskole

Ja, de fleste av oss har det bra og vil bli gamle, men ulikhetene i helse er store....

Innsatsområder på folkehelseområdet....

• En samfunnsutvikling som fremmer helse

• Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet

• Reduserte sosiale helseforskjeller

• Betydningen av folkehelsearbeid og gode

oppvekstvilkår kommer tydelig frem i beslutnings-prosessene (”Helse i alt vi gjør”, kommuneplanlegging)

• Mer langsiktig, kunnskapsbasert og systematisk (folke)helsearbeid – økt kunnskap om effektive forebyggende tiltak

• Bedre samordning mellom ansvarlige – på alle nivå

• Bred lokal medvirkning - økt samarbeid med 3. sektor

Den avtroppende regjeringens mål for folkehelsearbeidet

• Norge er (igjen) blant de tre landene i verden som har høyest levealder

• Folket skal oppleve flere leveår med god helse

og trivsel - og reduserte sosiale helseforskjeller

• Vi har et samfunn som fremmer helse i hele

befolkningen!

Viktige prinsipper for gjennomføring

1. Svekke det som medfører helserisiko og

2. styrke det som bidrar til helse gjennom

- utjevning av sosiale helseforskjeller

- helse i alt vi gjør

- bærekraftig utvikling

- ”føre var prinsippet” og

- økt medvirkning

Eks. på nasjonale føringer for det helsefremmende og forebyggende arbeidet…..

IS-1- 2013

Virkemidler i folkehelsearbeidet • Implementering av samhandlingsreformen

• Eksisterende lover og rettigheter

• Ny helse- og omsorgstjenestelov (en mer samordnet og helhetlig helsetjeneste) – folkehelseloven (endret ansvar og rolle i

kommunene)

• Ny helse- og omsorgsmelding – og nye veiledere

• Folkehelse i all kommunal planlegging (endringer i Plbl og ny folkehelselov)

• Oversikt over helsetilstanden – mere målrettede og kunnskapsbaserte tiltak (prioritering i praksis)

• Økt kompetanse og kapasitet innen helsefremmende og

forebyggende arbeid – konferanser, opplæring, råd og veiledning

• Mer forskning og fokus på kvalitet

• Partnerskapsarbeid og alliansebygging (frivillig sektor)

• Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten

• Friskliv – lavterskeltilbud for endring av levevaner

• Skoler og barnehager som arenaer i folkehelsearbeidet

• Økt fokus på medvirkning og samarbeid med frivillig sektor

Med Samhandlingsreformen ønsket den avtroppende regjeringen: - å sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende

tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasient-

sikkerhet tilpasset den enkelte bruker

- økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid (folkehelsearbeid), habilitering og rehabilitering og brukermedvirkning

- avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus

- å styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten

- å videreutvikle spesialisthelsetjenesten

- at utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er mulig

- å gjennomføre reformen over tid, men evalueringer og justeringer underveis – oppstart 1.1.2012

Ulike virkemidler i Samhandlingsreformen

• Rettslige (HOTL, FHL, forskrifter)

• Økonomiske (understøtte målene om bedre

arbeidsdeling, kostnadseffektive løsninger, finansiering av nye oppgaver – kom. medfinansiering, etableringsmidler, statsbudsjettet, ny veileder i helseøkonomi for kommunene)

• Faglige – pedagogiske (bidrag til endring av praksis,

veiledere, retningslinjer, prosedyrer, kvalitetsindikatorer, nye kompetansekrav, utdanning/opplæring

• Organisatoriske (mer hensiktsmessig organisering og

oppgavdeling, ”alle skal med”, samhandlingsarenaer mellom ulike forv.nivå, LMS, Helsehus, Familiehus.....

Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 – 2015)

- Setter den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet de neste fire årene

- Har som utgangspunktet at det er det offentliges ansvar å fremme helse og forebygge sykdom

- Bidra til å sikre at alle har et likeverdig tilbud uavhengig av diagnose, bosted, kjønn, etnisk bakgrunn, økonomi/kunnskap og livssituasjon

- Mål: Flest mulig leveår med god helse for alle, og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen

- For å nå målene kreves et bredt sett av virkemidler...

Hvem har ansvaret

for folkehelsen?

Alle mennesker bor i en kommune!!!

Folkehelseloven • Kommunen skal fremme befolkningens

helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. (§4)

• Krav til oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer (positive og negative) – forskrift 1.7.12

• Krav til involvering av alle kommunale sektorer mht oversikt og utforming av tiltak – de som har virkemidler, har ansvar – uavhengig av sektor!

• Krav til politisk forankring av mål og strategier (handling) – jf. koblingen til Plan- og bygningsloven.

Skole Teknisk Barne-

hage

Bolig Kultur Miljø Land-

bruk

Næring Sam-

ferdsel

Helse

Lokalt folkehelsearbeid etter ny lov – alle sektorer har et ansvar

Hvordan tar kommunen (adm./pol. ledelse) hensyn til befolkningens helse i all

kommunal virksomhet?

Folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens ansvar

• Lov om fylkeskommunens oppgaver i folkehelsearbeidet av 1.1.2010

• Folkehelseloven av 1.1.2012, Kap. 4

• Årlig Rundskriv fra Helsedirektoratet IS-1 2013

• Fremme folkehelse innen de oppgaver og med e virkemidler som fylkeskommunen er tillagt.

• Helse i alt de gjør.....

• Understøtte lokalt folkehelsearbeid

• Ha oversikt over helsetilstanden i fylket

• Være pådriver for – og samordne folkehelsearbeidet i fylket - eks. partnerskapsavtaler

Fylkesmannens ansvar og oppgaver

Folkehelseloven, Kap. 5 og 6

• Bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet og være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå, bl.a. gjennom råd og veiledning til kommuner og fylkeskommuner.

- Bidra til å nå målene i samhandlingsreformen

- Medvirke til at kommunene og fylkeskommunen ivaretar helse i samfunnsplanlegging

• Føre tilsyn med kommunens og fylkeskommunens overholdelse av myndighetskravene i lov og forskrift

Fra noen til alle....

Fra sykdomsperspektiv

til påvirknings-

perspektiv!

Det er ikke mangelen på

sykehussenger eller

fastleger som gjør oss

syke!

Livsstilssykdommene må

møtes via innsats fra alle

sektorer!

Sjefene for skole,

planarbeid og samferdsel

må alle tenke folkehelse,

og den viktigste

folkehelsesjefen er

rådmannen! Godt

folkehelsearbeid er å løfte

i flokk!! Jonas Gahr Støre, Aug. 2013

Fra folkehelsemeldingens pkt. 1.3

Folkehelseloven har lagt de juridiske rammene,

og med denne stortingsmeldingen legger

den avtroppende regjeringen noen overordnede

føringer for hvordan vi skal sikre at loven

gjennomføres

Oppmerksomheten i meldingen rettes mot

faktorer som påvirker helsen.

Folkehelsemeldingen forts…

For å nå de overordnede målene for folkehelsepolitikken skal det gjennomføres tiltak på følgende områder:

1) Et helsefremmende samfunn

2) Helse gjennom hele livsløpet

3) Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten

4) Et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid

5) Sterkere virkemidler i folkehelsepolitikken

6) Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken.

Et mer helsefremmende samfunn • Bygge videre på den norske velferdsmodellen

• Gi helse større plass i steds- og nærmiljøarbeidet – kom. og reg. planlegging

• Utvikle helsefremmende og mer tilgjengelige transportløsninger

• Sikre godt inne-/utemiljø i skoler og barnehager

• Gjøre det enklere å ta sunne valg, gjennom blant annet å legge til rette for sunn mat og fysisk aktivitet (Eks. skoler og barnehager, arbeidsplasser, fritidsarenaer, dagsentra og andre sosiale møteplasser....)

Mer forebygging i helse- og omsorgssektoren • Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal

videreutvikles og styrkes

• Fortsatt satse på frisklivstilbud og lærings- og mestringstilbud

• Prioritere helse- og omsorgstjenestens arbeid med livsstilsendring

• Vurdere bruken av screening

• Følge opp tjenestens ansvar for å støtte det tverrsektorielle folkehelsearbeidet

Bedre kunnskapsgrunnlaget

• Skaffe bedre oversikt over helse og påvirkningsfaktorer

• Styrke kunnskapen om effektive folkehelsetiltak og evaluering – hva virker??

• Styrke folkehelseperspektivet i aktuelle utdanninger

• Bygge kompetanse i kommuner og fylkeskommuner

• Utvikle bedre verktøy for å ivareta folkehelse på tvers av sektorer (i kommunal og regional planlegging).

Helse gjennom hele livsløpet

Alle barn og unge skal få en god start i livet • Styrke foreldrekompetansen og følge opp risikofamilier

• Videreutvikle kvaliteten i barnehager og skoler

• Videreutvikle og styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten

• Sikre bedre samhandling mellom tjenestene til barn og unge

Et inkluderende og helsevennlig arbeidsliv • Forebygge at grupper faller utenfor arbeidslivet

• Partene i arbeidslivet oppfordres til å ta større ansvar for

folkehelsearbeid på arbeidsplassene.

Aktiv aldring • Stimulere til økt aktivitet og eldres deltakelse i samfunnet,

• Økt fokus på mestring, inkludering og tiltak som forebygger helseproblemer og følger opp hjelpebehov.

• Aktiv aldring omfatter eldre menneskers deltakelse både som medborgere i sosiale, økonomiske, politiske , og kulturelle

sammenhenger, og i arbeidslivet. Aldersvennlige samfunn

er en forutsetning for dette.

Aktiv aldring forts. Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg • Legger vekt på en rekke seniorpolitiske utfordringer som bare kan løses

ved at tiltak innen flere sektorer og forvaltningsnivåer og frivillig sektor sees i sammenheng.

Et lengre arbeidsliv

• Etablere flere tiltak som fremmer fleksible og positive overganger mellom arbeidsliv og pensjonisttilværelse i tråd med individuelle ønsker og behov.

• Bekjempe aldersdiskriminering.

Aktiv deltakelse i samfunnet

• Medvirkning styrker innflytelse.

• Samfunnsplanleggingen skal ha oppmerksomhet på betingelsene for aktiv og trygg aldring, og tilrettelegge for deltakelse og meningsfylte aktiviteter

• Samfunnsplanlegging og politikkutforming stiller krav til medvirkningsprosesser. Eldrebefolkningen omfattes også av dette! DELTA I DE LOKALE PROSESSENE!!

Aktiv aldring forts. Tilgjengelighet og møteplasser

• Tilgjengelighet er en forutsetning for deltakelse.

• Universelt utformede arealer, transportløsninger, offentlige bygninger, arrangementer og sosiale møteplasser skal være virkemidler for å øke eldres deltakelse i samfunnet.

• Eldresentre er ikke en lovpålagt organisasjonsform, men en måte kommunen kan yte andre lovpålagte tjenester på. Eldresentrene fremmer psykisk helse og forebygger ensomhet, fysisk inaktivitet, dårlig ernæring og depresjon.

• En fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste St.meld. 29 – Styrke samarbeidet mellom kommunale tjenester og sivilsamfunn, og gi frivillige ressurser i familie og lokalsamfunn bedre rammebetingelser.

En fremtidsrettet helse– og omsorgstjeneste

• Grunnlaget for bedre helse gjennom alderdommen skal få større oppmerksomhet i folkehelsearbeidet.

• Det skal legges vekt på den gjensidige påvirkningen mellom tilrettelegging av bolig og nærmiljø, gode levevaner, sosial integrering, psykisk og somatisk helse og god allmenntilstand.

• Regelmessig fysisk aktivitet, sunne måltider – sammen med noen!!, god tannhelse og skadeforebygging gir bedre funksjonsevne; som igjen gir god selvhjulpenhet og økt trivsel.

• Systematiske hjemmebesøk, helsestasjon for eldre, frisklivssentraler og omsorgsteknologi.........

• Sansehager, Playstation, dyr- og hagestell – TV 2 nyhetene i går........

Frivillighet som en folkehelseressurs

Frivillighet som folkehelseressurs • Kommunene skal stimuleres til tettere samarbeid med

frivillig sektor lokalt – jf. FHL

• Frivilligheten gir folk muligheten til deltakelse samtidig som den er viktig for å få løst mange viktige samfunnsoppgaver, og bidrar til bedre folkehelse og integrering. NB! Det store antallet eldre (etter hvert) er også en ressurs!!!

• De frivilligpolitiske målene er å bedre rammevilkårene til frivilligheten, ha økt oppmerksomhet på ressurser til lokal lavterskelaktivitet, inkludering og mangfold.

• Samarbeidet mellom myndigheter og frivillige organisasjoner, lag og foreninger må styrkes fordi de nye folkehelseutfordringene som ensomhet, psykiske plager, fysisk inaktivitet og sosiale helseforskjeller krever nye tilnærminger.

• Frivillige organisasjoner kan bidra med nyskapende løsninger og erfaringsbasert kompetanse!

Eks. Frivillighetens plass i folkehelsearbeidet...

Slik tenkte den avtroppende regjeringen at de skulle følge opp folkehelsemeldingen.....

• Lage en ny Stortingsmelding hvert 4. år

• Videreutvikle resultatmål og indikatorer for å følge opp målene for folkehelsepolitikken

• Vurdere å etablere et folkehelsepolitisk råd

• Sette folkehelsearbeidet på dagsorden i konsultasjonsordningen og avtaler med kommunesektoren

• Stimulere til etablering av folkehelsenettverk i kommune i samarbeid med KS

• Etablere et mer systematisk samarbeid om folkehelsearbeidet på tvers av departementer og direktorater

• Sikre at helsemessige konsekvenser blir utredet - fremtidig politikk i alle sektorer skal vurderes ut fra folkehelsemålene.............

Den nye regjeringens rykende ferske regjeringsplattform......

Ja, hva tenker dere...?

Vi er inne på et godt spor, og fortsetter vel

på det…..? Takk for oppmerksomheten!