God pris på boligsalget kan gi ekstra skatt...innføringen har. Avgiften, som nå ser ut til å økes, har fått skylden for både flyplassdød og for å fordyre billetter for passasjerer

STATS-BUDSJETTETFår du en helt ny skattehverdag?

EIENDOMSSKATTKommune må betale tilbake skatten

REGELVERKDette bør du vite om den nye skatte-forvaltningsloven

5 | 2016 www.skatt.noSKATTEBETALEREN

KOMMENTAR

«Fellestrekket for slike saker er at de er uryddige

og de skaper uforutsigbarhet»

God pris på boligsalget kan gi ekstra skatt

EIENDOM

Lite kjent skattefelle ved salg av boligen din

Praktisk skatte- og regnskapskurs

Les mer og bestill på skatt.no

I løpet av dette kurset blir du oppdatert på nyheter på skatte- og avgiftsområdet for 2016 og 2017, og siste års endringer innen regnskap og bokføring. Du får også en god gjennomgang av endringer i statsbudsjettet for 2017 og revidert budsjett for 2016.

Kurset gir 7 oppdateringstimer og koster kr 2 800,- for medlemmer.

Julelunsj på alle kurs før nyttår!

Fredrikstad 30.nov Scandic City HotelKongsvinger 30.nov Vinger Hotel & SpaSki 30.nov Thon Hotel Ski

Arendal 01.des Clairon Hotel TyholmenFagernes 01.des Quality Hotel & Resort Fagernes Tromsø 01.des Radisson Blu Hotel TromsøOslo 02.des Thon Hotel BristolHamar 06.des Scandic Hotel HamarKristiansand 06.des Hotel Norge KristiansandKongsberg 06.des Quality Hotel GrandMolde 06.des Scandic SeiletEgersund 07.des Grand Hotell EgersundHaugesund 07.des Scandic Maritim HotelBodø 07.des Scandic Havet

Oslo 13.des Thon Hotel BristolGjøvik 13.des Honne Hotell og konferansesenterSarpsborg 13.des Quality Hotel & Resort SarpsborgGardermoen 13.des Clarion Hotel Oslo AirportGol 13.des Pers HotellSandefjord 14.des Scandic Park Hotel SandefjordBergen 14.des Scandic ØrnenMosjøen 14.des Fru Haugans HotelKristiansund 14.des Scandic Hotel KristiansundÅlesund 15.des Scandic Parken HotelSkien 15.des Clarion Collection Hotel BryggeparkenTrondheim 15.des Radisson SAS Royal Garden HotelStavanger 15.des Quality Airport Hotel StavangerDrammen 16.des Hotel Ambassadeur (tidl. First)

Oslo 20.des Thon Hotel Bristol

Oslo 04.jan Thon Hotel BristolStavanger 04.jan Clarion Hotel StavangerBergen 05.jan Scandic ØrnenLillehammer 10.jan Lillehammer Hotel

Oslo 12.jan Thon Hotel Bristol

3Skattebetaleren 5 / 2016

Innhold 5 2016

FASTE SIDER4 Leder

6 Siden sist

8 Faglige nyheter

10 Vi svarer deg

43 Aktuelle bøker

47 Oss skattebetalere imellom

49 Aktuelle satser

50 Kommentar

STATSBUDSJETTET16 Budsjettet i kortform

18 Budsjettets vinnere og tapere

19 Nye regler rammer eiere av sekundærbolig

20 Viktige momsavklaringer

22 Bedre for småsparere? Regjeringen vil innføre aksjesparekonto.

24 Kraftige skatteletter Fasiten etter drøye tre år med borgerlig styre.

26 Lest i budsjettet

NYHETER12 God pris kan gi ekstra skatt Størrelsen på eiendommen og prisen du får kan medføre at gevinsten blir skattepliktig.

15 Bruksrettfellen Vær forsiktig dersom du vurderer å overføre boligen til barna.

30 «Betal tilbake eiendomsskatten» Sivilombudsmannen med beskjed til trønderkommune.

32 Ikke gjør denne momstabben Prinsipputtalelse fra Skattedirektoratet viser hva du ikke bør gjøre.

34 Kredittsjekket kjendiser DN ville ikke vente på skattelistene - Datatilsynet er ikke fornøyde.

35 Omsetningsoppgaven forsvinner Ny ordning kommer fra 2017.

36 Høyesterett: Vedlikehold eller påkostning?

38 Dette betyr de nye reglene Ny skatteforvaltningslov fra 1. januar.

42 Advokaten svarer

46 6 viktige grunner til å oppdatere deg

38

24

12

Kongens gate 14Postboks 213 Sentrum, 0103 OsloTelefon 22 97 97 [email protected]

Redaktør:Stig [email protected]

Abonnement:Skattebetaleren inngår i medlem skapet i Skattebetaler foreningen.Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 370 kroner.

Annonser:Per-Olav Leth, 07 MediaTelefon: 918 16 [email protected]

Grafisk Produksjon:Medier og Ledelse ASTelefon: 22 310 210

Trykk:Kroonpress, Estland

Utgiver:Skattebetalerforeningen

ISSN 0333–3868

Neste utgave: Februar 2017

Spørsmål?For skattespørsmål, ring 22 97 97 10 (hverdager kl. 12–15)

Bruk oss!Se oppdatert liste over medlemsfordeler på skatt.no

4 Skattebetaleren 5 / 2016

Uforutsigbart budsjett

Under den rødgrønne regjeringen var det forhåndsbestemt, mer el-ler mindre. Dersom det kom med i statsbudsjettet, så var det bestemt. Noen hadde snakket sammen på

forhånd, og det skulle mye til for å endre bud-sjettet.

Det gikk i mange tilfeller helt fint, men etter hvert gav det seg også utslag i en litt ubehage-lig maktarroganse der det som ble presentert i statsbudsjettet av og til kom som julekvelden på kjerringa – og gav uforutsette utslag som var unødvendige. Store endringer kunne bli innført uten at det var en høringsrunde i forkant, og det skapte et behov for å flikke og rette opp i etterkant.

Så kunne man kanskje tro at det ville bli bedre med en ny regjering. Jeg hadde nær sagt:

Tvert om.Dagens regjering har vist seg å være sty-

ringsdyktige i de årene den har regjert, til tross for store interne interessekonflikter. Ikke minst skyldes dette evnen til kompromisser. Men trangen til å vise seg frem og nødvendig-heten av å nå et kompromiss har skapt flere uheldige budsjettavgjørelser.

Det kreative forslaget om poseavgift, som angivelig kom over bordet i forhandlingene om statsbudsjettet for 2015 (ja, det er allerede to år siden dette forslaget ble lansert) er et ek-sempel på en avgift som plutselig ble pålagt næ-ringslivet. Da det fremkom at det var en rekke praktiske utfordringer knyttet til innføringen av avgiften, droppet regjeringen hele avgiften. Symptomatisk nok for forsøket på hasteinnfø-ring var en av innsigelsene at det var dumt å

innføre avgiften midt i en måned, det skapte nemlig omfattende avgrensningsproblemer.

Flypassasjeravgiften er et ferskere eksempel på en avgift som først blir vedtatt innført, lenge før man prøver å finne ut hvilke konsekvenser innføringen har. Avgiften, som nå ser ut til å økes, har fått skylden for både flyplassdød og for å fordyre billetter for passasjerer fra dis-triktene.

Fellestrekket for slike saker er at de er uryd-dige og de skaper uforutsigbarhet for nærings-livet og også for personlige skattytere. Ram-mebetingelsene bør være enklest mulig for aktørene i næringslivet, for da slipper man å bruke store ressurser på å tilpasse seg ram-mene best mulig. I tillegg bør de være stabile og endringer bør være solid fundamentert og veloverveid.

I skrivende stund pågår det fortsatt budsjett-forhandlinger, og det er ikke klart hva som blir endelig statsbudsjett for 2017. Jeg vil ikke bli overrasket dersom det dukker opp en sak ut av skjorteermet under budsjettforhandlingene, en sak som flytter milliardbeløp og som ikke er godt nok utredet i forkant. Det uforutsigbare virker av og til å være det mest forutsigbare. SB

Saksbehandlingen i forbindelse med stats-budsjettet er av og til under enhver kritikk. Slik bør det ikke være.

«Fellestrekket for slike saker er at de er uryddige og de skaper uforutsigbarhet.

| SKATTEFRITT |

Stig Flesland

Førjulskurs BerlinI førjulstiden er Berlin en drøm. Her kan du besøke de berømtejulemarkedene, drikke glühwein og nyte den magiske stemingen ijulegatene. Det enorme kjøpesenteret KaDeWe er også verdt etbesøk, med et stort utvalg av kjente merkevarer.

Kursinnhold• Skattebetalerforeningens årlige skatte- og regnskapskurs• Skattereglene for 2016• Statsbudsjettet for 2017• Trinnskatt, selskapsskatt og eierinntektsskatt• Nye endringer på formueskattens område• Aktuelle endringer på merverdiavgiftsområdet• Endringer og fokusområder i regnskap- og bokføringsregelverket• Delingsøkonomi - skatte og avgiftsmessige spørsmål• Den nye skatteforvaltningsloven• Pensjonsrådgivning med skatteperspektiv

Kurset gir 12 oppdateringstimer.

KursavgiftMedlem kr 5500,- Ikke-medlem kr. 6500,-

OppholdKurset holdes på Hilton Hotel Berlin. Det ligger mange andre hoteller i umiddelbar nærhet. Du booker enkelt hotell på internett gjennom for eksempel hotels.com, booking.com eller expedia.com.

PåmeldingDu kan melde deg på kurset til [email protected], 22 97 97 00 eller se mer på www.skatt.no/kurs

Siden sist


Finanstilsynet anbefaler en ytterligere innstramming av bankenes utlånspraksis. Det fremkommer i et notat ført i pennen

av Finanstilsynet.Her skrives det at prisoppgangen i boligmar-

kedet har gjort det nødvendig, etter Finanstil-synets syn, å stramme inn bankenes mulighet til å låne ut penger til privatpersoner. Reguleringene er ikke ment å være varige, og det presiseres at reglene både kan lempes og avvikles dersom boligmarkedet kjøles ned.

Finanstilsynet foreslår følgende innstramminger:

- Bankenes adgang til å fra-vike forskriftens

krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling fjernes.

- Gjeldende krav til kundens betjeningsevne suppleres med en bestemmelse om at kundens samlede lån ikke skal utgjøre mer enn 5 ganger kundens brutto årsinntekt.

- Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til

60 prosent.- Krav om avdrags-

betaling på nedbeta-lingslån skal gjelde for alle lån med belåningsgrad over 60 prosent, mot 70

prosent i gjeldende forskrift. Dette følger

naturlig av forslaget om redusert belånings-

grad for rammelån. SB

Innstramming av utlån

Den nye skatteklagenemnda ble formelt åpnet i Stavanger mandag 5. september av finansminister Siv

Jensen.Finansministeren påpekte at dette var et

viktig grep for å bedre rettssikkerheten for alle skattebetalere.

– Den nye Skatteklagenemnda er en del av regjeringen sitt arbeid med å styrke rettssikkerheten for skattebetalerne. Det er gledelig å se at nemnda nå er på plass, uttalte finansminister Siv Jensen.

Nemnda skal behandle klagesaker både innen skatt og merverdiavgift. Den skal også være uavhengig og den erstatter de ulike nemndene som var i forskjellige regio-ner før. Sekretariatet skal være uavhengig, og forberede sakene på selvstendig grunn-lag. I tillegg skal den være med på å sikre en effektiv behandling av klagesaker.

– Det er viktig at klagebehandlingen ikke tar for lang tid, og at klagen blir behandlet av en kompetent og uavhengig nemnd, sier finansministeren. SB

Ny skatteklagenemnd åpnet

Skatteetaten tapte en mye omtalt pokerdom mot Thomas Middelthon før sommeren. Etter å ha tapt saken i

både tingretten og lagmannsretten bestemte Skatteetaten seg for å ikke anke saken inn for Høyesterett.

Etter at tapet var et faktum har spørsmå-let om likebehandling dukket opp. Til DN har Skattedirektoratet bekreftet at saker med tilsvarende faktum som Middelthons sak, skal behandles på samme måte. Men selv om de aller fleste av «pokersakene» ligger under Skatt nord, har ikke Skatteetaten planer om å ta noe initiativ til å få tatt opp saker og sørge for likebehandling.

– Hvis en skattyter ber om endring av ligningen under henvisning til denne dommen, vil anmodningen bli behandlet etter gjeldende regler om endring av ligningen, skriver Anna Lie i Skattedirektoratets rettsavdeling til DN.

Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerfore-ningen, mener dette er svakt håndtert av

Følger ikke opp pokerdom

I forrige utgave av Skattebetaleren hadde vi en artikkel om delingsøkonomi og skattereglene som gjelder. I artikkelen

omtaler vi blant annet tjenesten Über, som er omstridt.

Det fremkommer ikke av artikkelen at persontransport mot vederlag er regulert i Yrkestransportloven og krever løyve, i tillegg til en rekke andre bestemmelser i loven, forskrifter og i fylkeskommunale drosjereglementer. Ansatte sjåfører skal ha kjøreseddel utstedt av politiet. Bilene skal også være forsikret som yrkesbiler. SB

Upresist om delingsøkonomi

Skatteetaten. – I den grad de har oversikten over tilsva-

rende saker så bør de ta dem opp på eget initiativ, så langt det er mulig innenfor reglene i ligningsloven. Ingen burde være interessert i feil resultat. De holder fanen «riktig skatt» høyt i skattesaker og det burde gjelde begge veier. Hvis det er en gruppe i skatteetaten som har jobbet med disse sakene så bør de ha en god oversikt over tidligere saker, sier Lothe. SB

FO

TO

/ILL

US

TR

AS

JON

ER

: DR

EA

MS

TIM

E


«Vanlige folk kan gå i banken og låne 80

prosent av kjøpesummen med pant i en utleiebolig, men kan ikke låne tilsvarende beløp for kjøp av aksjer.Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen, om den kraftige prisveksten for boliger.

Norske bedrifter har en høy tiltro til Skatteetaten, og svært mange av bedriftene har et godt inntrykk av etaten. Men det er et alvorlig skjær i sjøen for etaten. Det fremkommer av en under-

søkelse Skatteetaten selv har utført.Rundt 7 av 10 norske bedrifter har vært i kontakt med Skatteetaten

i løpet av de siste 12 månedene. I denne sammenhengen er kontakt definert som at de enten har brukt telefon, besøkt hjemmesiden til Skatteetaten, besøkt etaten fysisk, sendt/mottatt e-post eller sendt/mottatt brev.

Veldig mange av disse bedriftene er fornøyd med servicen de har mottatt.

Bedriftene som har hatt en sak til behandling har stort sett fått medhold i saken, men bedriftene er likevel ikke helt fornøyd med saksbehandlingstiden.

Bedriftene er imidlertid ikke helt overbevist om rådgivningen de får. Det var bare 34 prosent som sa seg helt eller delvis i utsagnet: «Skat-teetaten er interessert i å hjelpe virksomheten vår til å ikke betale for mye skatt». SB

Stor tiltro til Skatte etaten, men…

Kom nærmere opplevelsen

Effektiv rente ved kreditt på kr 15 000 o/12 mnd. er 31,13 %. Total kredittkostnad kr 1 947.*Ord. rabatt på drivstoff er 35 ø/l

opplevelsenAkkurat nå har vi en kampanje der du som medlem av Skattebetalerforeningen får 50 ø/l i rabatt* på drivstoff hos alle Esso-stasjoner.

Kampanjen gjelder i hele november.Med Esso Mastercard får du i tillegg en rekke fordeler og rabatter:– 20 % rabatt på bilvask hos Esso– 15 % rabatt hos Nordic Choice Hotels i helger

og ferieperioder i Skandinavia og Baltikum– rabatt på merkevarer i Esso e-shopFinn ut mer og søk på:essomastercard.no/skattebetalerforeningen

EssoMC Annonse Skattebetaleren_92x261_1610_NO.indd 1 2016-10-28 10:20

Sivilombudsmannen kritiserte i en uttalelse Grimstad kommune for behandlingen da en hytteeier klaget på taksten på sin hytte.

Da den sakkyndige klagenemn-den behandlet saken endte den opp med å oppjustere de såkalte indre og ytre faktorene for fritids-eiendommen. Problemet var at de nærliggende eiendommene hadde til dels betydelig lavere indre og ytre faktor enn hva tilfellet var for eiendommen til klagerne. Dette selv om disse nærliggende eiendommene hadde «flere av de samme kvalitetene».

Klagenemnda mente imidlertid at oppjusteringen av faktorene for fritidseiendommen gjorde at verdivurderingen for denne nå var «på linje med vurderingen av andre sammenlignbare eiendom-mer i kommunen».

Det var en avgjørelse Sivilom-budsmannen var misfornøyd med.

«Det sentrale spørsmålet for ombudsmannens undersø-kelser i denne saken har vært

om likhetshensynet stenger for at sakkyndig klagenemnd ved klagebehandlingen i 2015 kunne oppjustere indre og ytre faktor for fritidseiendommen, og på den måten øke eiendomskattetak-sten for denne eiendommen, som nemnda mente var blitt satt for lavt ved den ordinære takseringen i 2014.»

I uttalelsen fremkommer det at klagenemnda kan ha gjort sine verdivurderinger ved besiktigel-ser knyttet til klagebehandlingen på helt selvstendig grunnlag, løsrevet fra de generelle vurde-ringene og sjablongstørrelsene brukt ved den alminnelige omtak-seringen i 2013.

Det mener Sivilombudsman-nen i så tilfelle medfører at klagenemnda ikke har ivaretatt likhetshensynet ved klagebe-handlingen, noe Ombudsmannen mener er kritikkverdig.

«Likebehandlingsprinsippet kan ikke gjenopprettes ved å taksere alle sammenlignbare

eiendommer på nytt i tråd med verdivurderingene som er riktig etter sakkyndig klagenemnds vurdering. I tillegg til å være feil forståelse og anvendelse av likhetsprinsippet, vil dette inne-bære en skjult omtaksering, uten hjemmel i eigedomsskattelova. Grimstad kommune bes derfor om å foreta en ny vurdering av A og Bs klage, i lys av de merknadene som fremgår ovenfor, jf. sivilom-budsmannsloven § 10 annet ledd.

For ordens skyld: Ombudsman-nen vil presisere at det følger av ombudsmannens standpunkt ovenfor, at det vil være feil av Grimstad kommune å holde fast ved intensjonen om å oppjustere eiendomskattetaksten for de øvrige strand- og/eller bryg-geeiendommene i området. Det gjelder enten kommunen mener å finne hjemmel for slik retting i eigedomsskattelova § 17 annet ledd annet punktum, eller i en annen av eigedomsskattelovas regler.»

Grimstad kommune fikk eiendomsskatt-kritikk

Faglige nyheter

Skattedirektoratet fritar opplys-ningspliktige etter ligningsloven § 5-3 (som erstattes av skattefor-valtningsloven § 7-3 gjeldende fra 1.1.2017) for rapportering av «negative renter». Det fremkom-mer i en prinsipputtalelse avgitt 20. juni 2016.

Fritaket gjelder for inn-tektsåret 2016 med rapporte-ringsplikt per 31. januar 2017, og gis etter samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt (F17.09.2013 nr 1092) § 5-3-10 tredje ledd om opplysningsplik-tens innhold.

Skattepliktige må føre eventuelt skattepliktig og/eller fradragsberettiget beløp inn i næringsoppgaven/skattemeldin-gen (selvangivelsen).

Negative renter

FO

TO

/ILL

US

TR

AS

JON

ER

: DR

EA

MS

TIM

E


Skattedirektoratet kom i begyn-nelsen av juni med en kommentar til Høyesteretts dom av 11. mai 2016, som gjaldt oppgrossing av nettolønn ved arbeid i utlandet.

Dommen gjaldt direkte hvordan oppgrossing av nettolønn skal skje for norsk arbeidstaker på nettolønnskontrakt i utlandet, der det ikke betales skatt i arbeidslandet og skattyter liknes i henhold til 1-årsregelen.

Skattedirektoratet mener imid-lertid at dommen må få virkninger også utover dette. Høyesteretts fordelsbetraktninger fremstår så generelle og vidtrekkende at

dommen også gir føringer for hvordan oppgrossing skal skje der det faktisk betales skatt i arbeidsstaten og hvor dobbeltbe-skatning avhjelpes gjennom andre regler enn 1-årsregelen.

Direktoratet mener derfor at dommen får betydning for oppgrossing av nettolønn også der dobbeltbeskatning unngås ved hjelp av alternativ fordeling og unntak med og uten pro-gresjonsforbehold i henhold til skatteavtale, samt i de tilfeller dobbeltbeskatning avhjelpes ved kreditfradrag for betalt skatt i utlandet.

Oppgrossing av nettolønn opptjent i utlandet

En sak fra Borgarting lagmanns-rett (16. juni 2016, sak nr.: LB-2015-167677) endte med tilleggsskatt. Saken gjaldt fra-dragsrett for drosjeeiers lønns-utbetaling til sjåfører, som ikke ble betalt via bank i 2011, samt den nevnte tilleggsskatten.

Bakgrunnen for saken var at sjåførene løpende beholdt den del av drosjenes omsetning som kundene betalte kontant. Det ble deretter foretatt en avregning overfor drosjeeieren. Hovedspørsmålet var forstå-elsen av skatteloven § 6-51 – betaling via bank som vilkår for fradragsrett - og om det forelå en motregningssituasjon.

Lagmannsretten la til grunn at det foreligger et motreg-ningsunntak fra skatteloven § 6-51 første ledd, men den behøvde ikke å ta stilling til hvor

langt unntaket rekker, fordi den fant at det ikke forelå noen motregningssituasjon: Kontan-tomsetningen som sjåførene beholdt måtte rettslig sett anses som forskudd på lønn. Senere avregning for å finne det beløp som drosjeeieren skyldte sjåføren var ikke motregning, da sjåføren ikke hadde noen fordring på drosjeeieren vedrø-rende kontantomsetningen.

Det var da ikke nødvendig å gå inn på om det forelå noen motregningserklæring eller avtale om motregning. Konklu-sjonen ble at fradragsforbudet i skatteloven § 6-51 gjelder der ansatte sjåfører beholder kontantomsetning som lønn. Det var grunnlag for 30 prosent tilleggsskatt. Saksomkostnin-ger ble ikke tilkjent.

Tilleggsskatt i drosjesak


Skattekontoret gjorde feil til min fordel

Inntekt og formue i skattelistene

Tidspunktet for firmabil

?Jeg er i ferd med å begynne i ny jobb, og i den forbindelse har jeg fått tilbud om firmabil. Jeg har hørt at det lønner seg å

få firmabil i begynnelsen av måneden, stemmer det?

!Det stemmer. Du bør passe på at du unngår å få bilen helt i slutten av en måned. Årsa-ken er at du må skatte fullt ut selv om du

bare har hatt bilen noen dager av en måned. I verste fall kan det være at du har bilen kun én dag, men må skatte som om du hadde hatt den i en hel måned.

?Jeg har sendt inn en riktig selvangivelse, men skattekontoret har latt være å ta med alle inntektene jeg førte på. Er jeg nødt til

å be skattekontoret om å rette det slik at jeg betaler tilbake den skatten jeg har fått nå?

!Moralsk sett ja, du skal tilstrebe en korrekt ligning og da må du også rette når skatte-kontoret gjør feil i din favør.Men du kan ikke bli straffet på annen måte

enn at du kan risikere at skatteoppgjøret endres på et senere tidspunkt, slik at du får betalt den skatten du egentlig skulle med til-legg av renter.

Hvis du velger å tie om en feilaktig ligning, kan skattekontoret endre ligningen ti år tilbake i tid.

?Hvilken inntekt og formue er det som opp-gis i skattelistene? Jeg har høyere inntekt og formue enn det som står oppført?

!Den «inntekten» som står i skattelistene er alminnelig inntekt, dvs. netto inntekt, som er summen av inntekter minus fradrag.Fradragene det er snakk om kan være for

eksempel renteutgifter, tap ved salg av aksjer (evt. andre verdipapirer eller eiendom), eventu-elt fremført underskudd fra tidligere år.

Fradragene kan gjøre at man kommer ned i 0 inntekt.

Selv om man på grunn av fradrag har null i nettoinntekt, må man allikevel betale brut-toskatter hvis man har mottatt lønn, pensjon (eller eventuelt næringsinntekt som selvsten-dig næringsdrivende). Bruttoskattene, det vil trygdeavgift og eventuell toppskatt, regnes av brutto inntekt.

Reduksjon av formue kan skyldes at man har plassert midlene i for eksempel kunst eller eiendom som gir en lavere ligningsverdi, man kan ha økt gjelden, eller brukt noe av midlene til forbruk, for eksempel – eller en kombinasjon av alle tre. I tillegg kan det man eier ha sunket i verdi – typisk aksjer osv.

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift.

Vi svarer degJan H. BangenAdvokat


Glemte fradrag – noe håp?

Lønn eller firmabil?

Fradrag for eiendomsskatt

?Min kollega har bare vanlig kontantlønn, mens jeg har valgt å motta en litt lavere kontantlønn mot å få firmabil. Stem-

mer det at verdien av firmabilen ikke tas med i grunnlaget for tjenestepensjon? (Vi har innskuddspensjon).

!Det avhenger av den avtalen arbeidsgiver har inngått med forsikringsselskapet. Når arbeidsgiver tegner en pensjonsforsik-

ring for de ansatte, skal det fastsettes en innskuddsplan. I den innskuddsplanen kan det bestemmes at det bare skal betales innskudd av ordinær kontantlønn. Firmabil, overtids-betaling osv kan holdes utenfor. Det følger av innskuddspensjonsloven § 5-5:

«§ 5-5. Beregning av lønn(1) Ved anvendelsen av reglene i §§ 5-2 til

5-4 skal som et medlems lønn regnes den lønn medlemmet mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret. Det skal ses bort fra lønn over 12 G.

(2) I innskuddsplanen kan det fastsettes ata. Det for alle medlemmers lønn skal ses

bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg,

b. Siste års lønn skal legges til grunn,c. Det skal brukes et normert lønnsgrunnlag

for en eller flere grupper av medlemmer, med mindre dette gir et vesentlig annet resultat enn om hvert enkelt medlems lønn legges til grunn,

d. Det skal ses bort fra en andel av lønnen på inntil 10 prosent, med mindre innskuddsplanen inneholder bestemmelse som nevnt i bokstav a.»

?Jeg har glemt å føre fradrag for hjemme-kontor i enkeltpersonforetaket mitt tidli-gere år, noe jeg dessverre først oppdaget

da jeg sjekket skatteoppgjøret. Har toget gått?

!Klagefristen for tidligere inntektsår har i utgangspunktet løpt ut, men det er ingen-ting i veien for å klage på tidligere års ligning

likevel. Ligningsmyndighetene plikter uansett å vurdere om klagen skal tas til behandling, men du har ikke krav på det.

Ved vurderingen tar man blant annet hensyn til beløpets størrelse, hvor enkelt det er for lig-ningsmyndighetene å endre, hvor lang tid som har gått fra utløp av ordinær klagefrist.

Ligningsmyndighetene har også mulighet til å foreta en summarisk endring. Det vil si at tidligere års fradrag tas med i inneværende års ligning. Vilkårene følger av ligningsloven § 9-9, og er begrenset til siste to års endringer for-utsatt at fradraget ikke er større enn 30.000 kroner.

?Jeg har lest på Facebook at det er mulig å kreve fradrag for eiendomsskatten jeg har betalt. Medfører dette riktighet? Jeg

bor i boligen selv, og leier ikke ut.

!Det gjør det nok sannsynligvis ikke. Det er mulig å få fradrag for betalt eiendomsskatt i selvangivelsen, men det avhenger av at

du driver med skattepliktig utleie av boligen/fritidsboligen. I ditt tilfelle er det altså ikke fradrag for betalt eiendomsskatt. Dersom noen likevel har ført det opp, kan Skatteetaten endre selvangivelsen ti år tilbake i tid.

Dersom du starter med utleie og kommer over grensen for skatteplikt, er muligheten for fradrag til stede. De aller fleste kommunene i Norge har innført eiendomsskatt, og dette vil derfor være stadig mer aktuelt å kreve fradrag for i disse tilfellene. Dersom du bor i boligen selv gjelder det samme som med faste kostna-der, at du må gjøre en fordeling av utgiften på den delen du selv bor i og den delen du leier ut.

Kjell Magne Ryland Skatterådgiver

Bård Erlend HansenAdvokat

Joachim K. Johannessen Advokatfullmektig

Sigbjørn Sørensen Advokatfullmektig

Trond Olsen Advokat

Rolf Lothe Advokatfullmektig

Hilde Alvsåker Avgiftsrådgiver



God pris kan gi ekstra skatt

Når du selger bolig med stor tomt:

Boligprisveksten og knappe area-ler for utbygging har medført at mange villaeiere blir kontaktet av profesjonelle utbyggere som ønsker å kjøpe eiendommen for utvikling –

typisk bygging av blokker og leilighetsbygg som gir flere kvadratmeter bolig.

Dersom en profesjonell utbygger kjøper din eiendom for en god pris kan det være at prisen er så god at du må betale skatt.

Tilpasninger muligBoligbeskatningens kanskje mest kjente regel er den som følger av skatteloven § 9-3 annet ledd:

Gevinst ved salg av egen bolig er skattefri (og tap er ikke fradragsberettiget) dersom du har

eid eiendommen i mer enn ett år når det inngås avtale om salg, og du har brukt eiendommen som egen bolig i minst ett av de siste to årene før salget.

Så er det også slik at du kan leie ut en del av boligen og fremdeles selge med skattefritak og i visse tilfeller kan du også selge med skattefri-tak selv om du ikke har bodd på eiendommen.

Reglene om utleieverdi og brukshindring skal vi la ligge her. Men størrelsen på eiendom-men og den prisen du mottar for eiendommen likevel kan gjøre at gevinsten blir skattepliktig. Vi skal vise i hvilke tilfeller – og hvordan du eventuelt kan tilpasse deg.

Stor tomtFor det første gjelder skattefritaket kun for bo-

lig med «naturlig arrondert tomt». Det vil si at dersom eiendommen har et større grunnareal enn det som anses som en naturlig arrondert tomt, er det bare selve boligen med tilhørende naturlig arrondert tomt som omfattes at skat-tefritaket. I disse tilfellene må man da fordele vederlag og kostpris (inngangsverdi) mellom bolig med tilhørende naturlig arrondert tomt og resterende arealer.

Eksempel: Du kjøpte eiendommen i sin tid en eiendom for 2.000.000 kroner, og selger den nå for 8.000.000 kroner. Det gir en gevinst på 6.000.000. Skattemyndighetene mener imid-lertid at tomten er «for stor», og at 1/8-del av grunnarealet overstiger det som anses som en naturlig arrondert tomt. Dermed må du skatte av 1/8-del av gevinsten, altså 750.000 kroner.

Men hva er naturlig arrondert tomt? Det kjedelige svaret på dette er at det må vurderes helt konkret.

Det første man ser på er bebyggelsens stør-relse og plassering på tomten. Har du en stor bolig er det mer aktuelt å se en stor tomt som naturlig arrondert enn hvis du har en mindre

Visste du at størrelsen på eiendommen og den prisen du mottar for den kan gjøre at gevinsten blir skattepliktig?AV BÅRD ERLEND HANSEN, SBF SKATTEADVOKATER

«10 000-kroners spørsmålet blir da: Når reflekterer prisen i vesentlig

grad utbyggingsmuligheter?

| EIENDOM |


bolig. Begrensede atkomstmuligheter vil også kunne tilsi at en større tomt anses som naturlig arrondert. Det samme gjelder dersom tomten har en slik topografi at det er vanskelig med ytterligere bebyggelse på eiendommen.

På den annen side kan det være vanskeligere å opprettholde full skattefrihet dersom tomten er stor og egnet for ytterligere bebyggelse, spe-sielt hvis også områdets reguleringsmessige status tilsier dette. Hvis eiendommen derimot ikke har et større areal enn det som er vanlig størrelse på tomter i området, skal det etter vårt syn mye til for at ikke hele eiendommen kan selges skattefritt.

Som du ser er vurderingen av hva som an-ses som naturlig arrondert tomt svært skjønns-messig, og det er derfor viktig å navigere riktig innenfor jussen dersom du mener at salget er skattefritt.

Ved vurderingen av hva som anses som en «naturlig arrondert tomt» har også prisen be-tydning. Høyesterett har ved flere anledninger vektlagt om prisen reflekterer bolig- eller tom-teverdi.

I Midtskaudommen fra 1974 (salg av fri-tidsbolig med 12 mål tomt) var det sentralt at prisen for eiendommen ikke ville bli vesentlig lavere dersom det ikke var utbyggingsmulighe-ter på eiendommen – hele gevinsten ble altså skattefri.

I Halddommen fra 1996 (salg av bolig med 10 mål tomt) ble resultatet det motsatte fordi kjøpesummen for eiendommen i vesentlig grad var bestemt av at eiendommen kunne utparsel-leres, og selger var klar over at kjøper hadde planlagt utparsellering.

For godt betalt?Nettopp prisen for eiendommen kan gjøre at hele gevinsten blir skattepliktig selv om arealet som selges sammen med bygningene må anses som «naturlig arrondert tomt»: Hvis vederlaget du får for eiendommen i vesentlig grad er be-stemt av muligheten for utbygging, kan det bli skatteplikt etter bestemmelsen om tomtegevin-ster i skatteloven § 9-3 åttende ledd.

Dersom eiendommen både er fysisk (be-liggenhet, topografi mv.) og juridisk (regule-

ringsmessig status mv) skikket for utbygging og prisen i vesentlig grad reflekterer utbyg-gingsmuligheter, hjelper det altså ikke at det er snakk om egen bolig og heller ikke tomten ikke overstiger det som er vanlig i strøket.

10 000-kroners spørsmålet blir da: Når re-flekterer prisen i vesentlig grad utbyggingsmu-ligheter? Det er vanskelig å gi eksakt matema-tisk svar på dette –det avhenger fullt og helt av de konkrete omstendighetene. Dersom du får mer enn 25 % enn det du ville fått ved å selge boligen til en kjøper som ikke skal utvikle eiendommen, så kan man likevel på generelt grunnlag si at man i alle fall er i faresonen. Du bør også passe på å gi tilstrekkelige opplys-ninger om dette i selvangivelsen.

De siste årene har vi sett at flere profesjo-nelle utbyggere kjøper opp flere eiendommer i det som tradisjonelt har vært villaområder. Det er på det rene at slike konverteringer gjør det særlig aktuelt å vurdere skatteplikten etter bestemmelsen om tomtegevinster. Men husk at utbyggingsmuligheter ikke seg selv er tilstrek-kelig for skatteplikt:

FOTO: DREAMSTIME


Skal skatteplikt være aktuelt må du få så godt betalt at det kan legges til grunn at kjøpe-ren betaler for noe mer enn bygningsmasse og tomt slik de brukes i dag.

Bruk av opsjonI områder som er særlig aktuelle for utbygging, ser vi også at det ikke er uvanlig at utbyggeren sikrer seg rett til kjøp og utvikling av eksiste-rende boliger i området gjennom opsjonsav-taler. Avtalen gir utbygger en rett, men ikke plikt, til å kjøpe eiendommen på et fremtidig tidspunkt.

Det kan særlig være aktuelt når regulerin-gen ikke er ferdig. Utbyggeren sikrer seg da en eiendom uten å ta hele risikoen dersom regu-leringen ikke går i orden. I praksis skjer dette gjerne ved at grunneieren lar utbygger tinglyse en urådighetserklæring og sikringsobligasjon på eiendommen. Da får utbygger sikkerhet for den investering og potensielle verdiforøkelse som utviklingsarbeidet vil medføre.

Skattemessig reiser en slik fremgangsmåte (i alle fall) to spørsmål: Når og hvordan skattleg-ges inntekten fra opsjonsavtalen?

Skatteplikt ved salg av eiendom inntrer først når eiendommen blir «realisert» - det vil si når det foreligger en endelig avtale om overføring av eiendomsrett. I opsjonstilfellene vil ikke inngåelse av opsjonsavtalen innebære noen slik overføring – avtalen gir en rett, men ikke plikt til å kjøpe eiendommen. Derfor er det klare utgangspunktet opsjonsavtalen i seg selv ikke utløser skatteplikt ved salg av eien-dom – skatteplikt utløses først når opsjonen utøves.

I mange tilfeller avtaler man imidlertid be-taling (opsjonspremie) etter hvert som visse milepæler oppnås – for eksempel avtalesig-nering, oppnådd omregulering, på nærmere angitte tidspunkter i opsjonsperioden. Skat-teplikten for opsjonspremien oppstår da når disse betingelsene er oppfylt – altså at de ulike milepælene er nådd.

Samtidig må hver avtale vurderes konkret: Dersom opsjonsavtalen egentlig innebærer at eiendommen er solgt, kan resultatet bli skatte-plikt allerede ved inngåelse av avtalen. Dersom avtalen reelt sett innebærer at utbyggeren er forpliktet til å kjøpe eiendommen, foreligger ikke en opsjonsavtale i egentlig forstand, men en endelig salgsavtale. Da kan avtaleinngåelsen i seg selv utløse skatteplikt. Det er kjedelig, for salgssummen får du gjerne først på et senere tidspunkt.

Skattleggingen av selge salgssummen følger ellers de vanlige reglene – det vil si at dersom du selger egen bolig med tilhørende naturlig arrondert tomt, så er inntekten skattefri – for-utsatt at prisen ikke i vesentlig grad reflekterer utbyggingsmuligheter. Det er mer uklart om en slik skattefrihet også omfatter eventuell op-

sjonspremien. Antakelig skal opsjonspremien vurderes selvstendig fra den underliggende avtalen om salg av eiendommen, og da blir resultatet i tilfelle skatteplikt for opsjonspre-mien uavhengig av om du kan selge eiendom-men skattefritt.

Rådet herfra er uansett at skatteeffektene bør klarlegges, og det lønner seg å tenke skatt på et tidlig tidspunkt, slik at en eventuell op-sjonsavtale kan utformes med tanke den mest effektive løsningen også skattemessig.

Hvordan tilpasse segDersom du selger til utbygger og får en god pris for boligen din, kan resultatet altså bli at du får full skatt på gevinsten, selv om du selger din egen boligeiendom.

Det er differansen mellom det du får betalt for eiendommen (redusert for salgskostnader) og det du betalte for eiendommen (tillagt kjøps-kostnader og senere utgifter til påkostninger) som da skattlegges. Har du eid eiendommen lenge, kan dette gi en betydelig gevinst – selv om deler av eller hele årsaken er en generell inflasjon.

Dersom du har arvinger som kan overta eiendommen kan det gi muligheter for å redu-sere samlet skatt i familien. Hvis du overfører eiendommen til barna som gave, har det ingen umiddelbare skatte- eller avgiftsmessige kon-

sekvenser. Det skattemessige poenget med en slik transaksjon er at barna får ny inngangs-verdi når de overtar eiendeler som kunne sel-ges skattefritt på eierens hånd. Etter vårt syn gjelder dette selv om eiendommen kan selges til en høyere pris til utbyggeren – ved en gave til barna er det ikke noen pris som «i vesentlig grad reflekterer utbyggingsmuligheter», og da må regelen om at barna får ny inngangsverdi gjelde.

Ved et eventuelt senere salg på barnas hånd, må det vurderes konkret om gevinsten er skat-tepliktig, men poenget er altså at en eventuell skattegevinst begrenser seg til verdistigning i barnas eiertid.

Men her må du trå forsiktig! Dersom trans-aksjonene skjer kort etter hverandre skal du være oppmerksom på at skattemyndighetene kan se det slik at overdragelsen til barna er et unødvendig mellomledd og at overføringen til barna ikke har noen egenverdi utover det skat-temessige. Du bør derfor vurdere effektene av dette grundig før du gjennomfører et slik ge-nerasjonsskifte.

Det som uansett er viktig er å være klar over effektene. Dersom du kjenner til skatteeffek-tene av salget, og til og med har regnet på dette, står du sterkere i forhandlinger med utbygger. Er prisen høy nok kan jo det kompensere for din skatteregning! SB

«Dersom du selger til utbygger og får en god pris for boligen din, kan resultatet

altså bli at du får full skatt på gevinsten.

FOTO

: DR

EA

MS

TIME

Av og til kan foreldre ønske å over-føre huset til barna, men fortsatt ønske å bo i huset. Det innebærer at foreldrene gjerne da betinger seg en bruksrett, som sikrer at de

har rett til å bo der så lenge de ønsker, selv om det er barna som faktisk eier huset.

Man må da være klar over en ting, og det er at bruksretten reduserer barnas inngangs-verdi. Dette kan være uheldig skattemessig dersom arvingene senere skal selge, og de ikke oppfyller kravene til bo- og eiertid.

Vi kan vise dette med eksempel: Foreldrenes hus har en verdi på 4 millioner kroner, uten påheftet bruksrett. Foreldrene betinger seg bruksrett så lenge de lever (eller i praksis til de eventuelt kommer på sykehjem).

Dersom bruksretten har en samlet verdi på for eksempel 1 million kroner, blir barnas inngangsverdi bare 3 millio-ner kroner. Hvis barna senere selger boligen for 4 millioner kroner, uten selv å oppfylle kravene til bo- og eiertid, blir skattepliktig gevinst altså 1 million kroner.

En mulig årsak til å gjøre det på denne måten, er at man ønsker å unngå det vi kan kalle «innlåsingseffekten». Dette er det som kan oppstå dersom foreldrene mister sin rettslige handleevne. Det typiske er at lengstlevende forelder hav-ner på sykehjem og er sterkt mentalt svek-ket. I en slik situasjon vil arvingene normalt sett ikke kunne selge huset og dele ut midlene fordi de ikke har råderett over huset. Det kan da være praktisk at huset allerede er overført til arvingene.

En god alternativ løsning kan være at for-eldrene, i stedet for å overføre huset til barna, skriver en fremtidsfullmakt. I en slik fullmakt kan det for eksempel fremgå at boligen kan sel-ges og midlene deles ut som arveforskudd hvis foreldrene kommer på sykehjem som følge av mental svekkelse. På den måten unngår dere den uønskede innlåsingseffekten, og samtidig vil ikke boligens inngangsverdi bli redusert på grunn av at det hefter en bruksrett på boligen.

I tillegg vil inngangsverdien stige med sti-gende boligpriser så lenge foreldrene er eiere av boligen. SB

Bruksretts

fellenOverføring av eiendom fra foreldre til barn:

Vurderer du å overføre boligen til barna – med bruksrett til deg selv? Det bør du være forsiktig med!

| EIENDOM |

«En god alternativ løsning kan være

at foreldrene, i stedet for å overføre huset til barna, skriver en fremtidsfullmakt.

ILLUSTRASJON: DREAMSTIME



Budsjettet i kortform

Statsbudsjettet 2017:

Skatt på alminnelig inntekt og trinn-skatt

Statsbudsjettet for 2017 ble fremlagt den 6. oktober. Regje-ringen følger i forslaget linjen i

skatteforliket som innebærer en gradvis sen-king av skatten for selskaper og på alminnelig inntekt. I denne sammenheng senkes skatten fra 25 % til 24 %. Tanken er at denne for 2018 skal senkes videre ned til 23 %. Samtidig økes trinnskatten for å ta igjen noe av dette, og vi ender opp med skattelette på mellom 0,49 % og 0,82 %.

Det legges til grunn en lønnsvekst på 2,7 % og de fleste andre justeringer som klasse-fradrag og beløpsgrenser for innslagspunkt i trinnskatten, justeres i tråd med dette. En overkompensasjonen gis for lønnstakere ved at minstefradraget økes med 3,6 % samtidig som prosentsatsen øker fra 43 % til 44 %. Samlet sett senkes marginalskattesatsen med 0,2 % for lønnstakere og pensjonister samtidig som selskapsskatten blir 1 % lavere.

Verdien av alle fradrag senkes imidlertid også med 1 % når skatten på alminnelig inntekt reduseres. Dette betyr at de med store fradrag får mindre glede av skattereduksjonen. Allike-vel vil de aller fleste få et skattelette neste år.

For å gi et bilde av reduksjonen vil en ved en inntekt på kr 500 000, to barn i barnehage og et lån på kr 3 000 000 få et skattelette på rundt kr 2 000.

EierinntektsskattEierinntektsskatten som vi tidligere kalte ut-bytteskatt, økes til 29,76 %. Samlet skatt på selskap og aksjonær/deltaker blir etter dette omtrent lik som for 2016 med 46,62 % (46,56 for 2016). Forskjellen mellom skatt på renter og andre kapitalinntekter og eierinntektsskatten

blir etter dette 5,76 %, noe som kan vri inves-teringsvalgene over fra aksjer til rentebærende investeringer og utleieobjekter. Denne forskjel-len vil øke ytterligere i 2018.

AksjesparekontoDet fremlegges i budsjettet forslag om en ak-sjesparekontor for børsnoterte aksjer som alle personlige skattytere kan investere gjennom uten å bli beskattet for gevinsten før det tas penger ut fra kontoen. Gjennom ordningen kan en bruke gevinster til å reinvestere i andre aksjer og utsette beskatningen til pengene tas ut. Dette kan skape et utvidet potensiale for in-vesteringer i aksjer. Skattyter skal kunne legge alle sine børsnoterte aksjer både nye og gamle inn i ordningen.

Aksjer til ansatte Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i det selskapet de arbeider i foreslås økt fra kr 1 500 til kr 3 000. Dette utgjør en skattefordel på rundt kr 700 ved høyeste marginalsats.

FormuesskattBunnfradraget i formuesskatten økes med kr 80 000 fra 1 400 000 til 1 480 000. For ektefel-ler blir samlet bunnfradrag kr 2 960 000. Dette utgjør et skattelette på kr 680 for alle som er i formuesskatteposisjon, til sammen kr 1 360 for ektefeller. I og med at prosentsatsen på 0.85 % ikke blir endret er nedgangen i krone og øre lik for alle.

På sekundærboliger er det imidlertid fore-slått en økning av formuesskatten ved at det kun skal gis fradrag for 80 % av gjelden. Gjel-den på slike objekter skal fastslås forholdsmes-sig etter en oppjustering av alle verdier skatt-yter eier til full verdi og deretter en fordeling av gjelden på de enkelte objekter etter verdi.

Dette er de viktigste endringene i det foreslåtte statsbudsjettet – summert opp punktvis.AV JAN H. BANGEN

| SAMFUNNSLIV |



Budsjettets vinnere og tapere

Statsbudsjettet 2017

– I det store og hele er dette et budsjett der de fleste får litt mer å rutte med, blant annet fordi skattesatsen på alminnelig inntekt senkes fra 25 til 24 prosent, men der noen grupper likevel kommer bedre ut enn andre, sier Lothe.

Tjener på budsjettetSkattebetalerforeningen mener budsjettet i det store og hele er et bra statsbudsjett.

– Dette er et budsjett som gjør det mer lønnsomt å spare og mer lønnsomt å arbeide. Samtidig gjøres det flere små, men viktige grep for blant annet å øke investeringslysten i norske bedrifter, sier Lothe.

Han mener blant annet at lavtlønte og stu-denter har god grunn til å være fornøyde med at minstefradraget og frikortgrensen økes.

Taper på budsjettetVerre er det imidlertid med alle som har sat-set på sekundærboliger som investeringsob-jekt og lånt penger for å kjøpe disse.

Regjeringens forslag innebærer at

ligningsverdier for sekundærboliger fortsatt skal verdsettes til 80 prosent av en antatt markedsverdi. Samtidig innebærer forslaget også at gjelden som tilordnes sekundær-boliger også blir verdsatt til 80 prosent av full verdi – hvis du eier sekundærboligen personlig.

– Dette forslaget gjør at eiere av sekun-dærbolig kan måtte betale noen tusenlapper ekstra i formueskatt, sier Lothe.

Taper med fradragI tillegg peker fagsjefen på alle med store fradrag som «tapere», ettersom fradragene taper litt verdi også i årets statsbudsjett.

– Reduksjonen av skattesatsen i almin-nelig inntekt gjør også at skattefradragene taper seg litt. Dersom du for eksempel har 100 kroner i renteutgifter vil du i 2016 få 25 kroner i fradrag. Neste år faller dette til 24 kroner. Beløpene er ikke store isolert sett, men for en person med store fradragsposter kan dette likevel utgjøre litt. SB

Regjeringens forslag til statsbudsjett er gode nyheter for flere grupper skattebetalere. Det mener Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.

| SAMFUNNSLIV |

Endringen er ment å bremse investeringslys-ten i sekundærboliger som har vært stor og prisdrivende særlig i byene. Kommentatorene tror imidlertid ikke denne endringen vil endre investeringslysten i særlig grad. Sekundærboli-ger er fremdeles et svært gunstig investerings-objekt ved lav beskatning av utleieinntektene, lav rente og høyt potensial for verdistigning.

For såkalt «arbeidende kapital», aksjer, sel-skapsandeler, grunnfondsbevis og driftsmidler, senkes verdsettelsesgrunnlaget i formuesskat-ten til 90 %. Det er meningen at denne satsen skal senkes ytterligere til 80 % i 2018. Samtidig reduseres gjeldsfradraget på samme måte som for sekundærboliger. Meningen er å redusere og etterhvert utligne verdsettingsforskjellene mellom de forskjellige objektene i formues-skatten.

Det er videre foreslått å innføre en utsatt innbetaling av formuesskatt for bedrifter som går med regnskapsmessig underskudd. Dersom formuesskatten utgjør kr 30 000 eller mer skal betalingen i disse tilfellene kunne utsettes i to år til en rente på 5 %. Dette for å hjelpe bedrif-


Sekundærbolig? Slik rammes du av endringene

Statsbudsjettet 2017

Ifølge statsbudsjettet skal ligningsverdier for sekundærboliger fortsatt verdsettes til 80 prosent av en antatt markedsverdi. Det nye er at gjelden som tilordnes sekundærboliger (og næringseiendom) også blir verdsatt til 80 prosent av full verdi.

Slik gjøres det i praksisHvordan blir så dette i praksis? Vi kan vise det med et eksempel:

Ola Nordmann har en sekundærbolig med en virkelig verdi på 4 mill kroner. Lignings-verdien utgjør 80 prosent av dette, altså 3,2 millioner kroner. Ola Nordmanns samlede bruttoformue er på 6,8 millioner kroner (sekundærbolig og bankinnskudd) og den samlede gjelden er på 4 millioner kroner.

I 2016 ville dette gitt et samlet formues-skattegrunnlag på 2,8 millioner kroner (6,8 millioner kroner i brutto formue minus gjeld på 4 millioner kroner).

I 2017 blir imidlertid formuesskatte-grunnlaget høyere, fordi det er innført et sjablongmessig fradrag i Ola Nordmanns

gjeld når han har sekundærbolig.Det er imid-lertid bare gjeldsfradraget som kan tilordnes sekundærboligen som skal reduseres. Denne tilordningen beregnes slik:

Total gjeld delt på virkelig verdi av sekun-dærbolig multiplisert med virkelig verdi bruttoformue.

Økt formuesskattI dette tilfellet blir dermed gjelden som er tilordnet sekundærbolig 2.105.263 kroner (4 mill * 4 mill/ 7,6 mill).

Fradraget for denne gjelden skal så redu-seres fra 100 til 80 prosent:

Fradragsberettiget gjeld tilordnet sekun-dærbolig utgjør 1.684.210 kroner (2.105.263 x 0,8), dvs en reduksjon i gjeld på 421.053 kroner.

Et redusert gjeldsfradrag på 421.053 kro-ner utgjør 3.579 kroner i økt formuesskatt. Vi har da sett bort i fra økningen i fribeløpet, som isolert sett reduserer formuesskatten med 680 kroner. SB

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 gjør det dyrere å eie sekundærboliger i Norge.

ter i en utsatt likviditetsmessig situasjon. Ord-ningen er ment å gjelde allerede for formues-skatten fra 2016.

Andre fradragPå fradragsiden for øvrig er det foreslått svært få endringer. Den eneste endringen på dette området for personlige skattytere er at reise-fradraget for kjøring til og fra jobb økes fra kr 1,50 til kr 1,56 per km. Skatteletter utgjør kr 200 for en som bor 40 km fra arbeidsplas-sen og arbeider 230 dager i året. Det er altså ikke snakk om de store pengene, men det er sammen med en reduksjon i årsavgiften på 12 % eller omtrent kr 380 for vanlige personbiler, med på å kompensere for økning av drivstoff avgiftene.

For næringsdrivende er det foreslått å fjerne retten til 10 % ekstra starts avskrivninger i sal-dogruppe d som inneholder driftsmidler som biler, redskaper og maskiner. Dette er en av de postene som har størst provenymessig betyd-ning i budsjettet med bortimot 2. milliarder i økt beskatning. SB

Viktige momsavklaringer

Kompensasjon av mva – forslag i statsbudsjettet

Som hovedregel gis det ikke kom-pensasjon for oppføring av fast eiendom som skal selges eller leies ut. Kommunale og fylkeskommu-nale internater som er knyttet til

grunnskoler og videregående skoler, er allikevel omfattet av kompensasjonsordningen.

Også friskoler har fått kompensasjon for in-ternatdrift. I november 2015 hevdet imidlertid Skattedirektoratet at friskoler ikke hadde rett til kompensasjon, fordi internatdriften ikke var en lovpålagt plikt, at det ikke er en rettighet elevene har krav på. En del skoler fikk deretter krav om å betale tilbake momskompensasjon for flere år tilbake i tid. Friskolene på sin side mente det ikke er et vilkår at elevene har et rettskrav på tilbud om internat, og at hele in-ternatskolens virksomhet derfor er omfattet av kompensasjonsordningen.

Det ble våren 2016 inngått et forlik på Stor-tinget som innebærer at internatskoler skal være en del av kompensasjonsordningen. I statsbudsjettet for 2017 er det derfor foreslått at det tas inn i kompensasjonsloven at også pri-vate skolers anskaffelser ved oppføring og drift av internat skal være omfattet.

Forslaget gjelder skoler som er godkjent med statstilskudd etter friskoleloven. Det betyr frittstående grunnskoler og videregående sko-ler. Forslaget omfatter også internat til voksne elever som ikke har rett til videregående opp-læring. Dersom internatet leies ut til andre enn skolens elever, gis det ikke kompensasjon. Dette gjelder f.eks. utleie til skolens ansatte og utleie i skoleferier.

1. Friskoler med undervisning til voksne uten rett til videregående opplæringUndervisning av voksne uten rett til videregå-ende opplæring, er ikke en lovpålagt oppgave og dermed er det ikke rett til kompensasjon etter mva-kompensasjonsloven. Kravet til at oppga-ven må være lovpålagt er sentral i avgrensnin-gen av kompensasjonsordningen.

Istedenfor å utvide kompensasjonsordnin-gen til også å omfatte undervisning av voksne uten rett til gratis opplæring, foreslår regjerin-gen å øke satsene for statstilskudd som gis til denne gruppen elever.

2. Borettslag og eierseksjonssameieKommuner har som utgangspunkt rett til kom-

pensasjon for byggekostnader på kommunale bygg. Ved oppføring av bygg for salg og utleie ville kommuner få en stor konkurransefordel i forhold til private hvis de fikk kompensasjon for mva. Derfor er kompensasjon avskåret for anskaffelser til fast eiendom som selges eller leies ut. Men dette betyr at det vil være øko-nomisk lønnsomt for kommunene å føre opp utleiebygg selv. For å motvirke dette har kom-munene allikevel rett til kompensasjon for bo-liger med helseformål eller sosiale formål, av-grenset til boliger som er særskilt tilrettelagt for slike formål.

Med særskilt tilrettelagt menes at boli-gens beskaffenhet og selve tilretteleggingen må begrunne at man får akkurat denne type

De siste årene har momskompensasjon vært et problematisk felt for mange. Nå prøver regjeringen å rydde opp.

«For at dette ikke skal skape ny konkurransevridning er

det i statsbudsjettet foreslått at kompensasjonsordningen også skal gjelde for private som bygger og drifter slike tilrettelagte boliger.

| STATSBUDSJETTET 2017 |


bolig. Dette gjelder typisk utleie til leietakere som har behov for livsløpsstandard, tilpasset hjemmebasert omsorg som spesialinnredet bad, seng, brede dører, eller tilknyttet vakt-tjeneste.

For at dette ikke skal skape ny konkurran-sevridning er det i statsbudsjettet foreslått at kompensasjonsordningen også skal gjelde for private som bygger og drifter slike tilrettelagte boliger. Med private menes her borettslag og eierseksjonssameier. Det gjelder for eksempel foreldre til barn med funksjonshemninger som går sammen om å bygge boliger for barna.

Dette er momskompensasjonStatlig og kommunal forvaltning er i ut-

gangspunktet utenfor mva-systemet og har derfor ikke fradrag for inngående mva ved anskaffelser av varer og tjenester. Dermed blir det offentlige belastet med mva ved kjøp fra andre. Hvis det offentlige produserer tje-nestene selv ved egne ansatte, slipper de mva. Det kan derfor være økonomisk lønnsomt for det offentlige å produsere tjenestene selv, og dermed virker merverdiavgiften konkurran-sevridende.

For å forhindre at det er mva som avgjør hvordan kommuner løser sine oppgaver, er det innført en ordning med kompensasjon for mva på anskaffelser av varer og tjenester. Kom-pensasjonsordningen er ikke en støtteordning, men finansieres ved at de statlige overføringene

til kommunene reduseres tilsvarende. For sta-ten er dette derfor et null-spill.

Kompensasjonsordningen kan imidlertid føre til ny konkurransevridning mellom kom-munale og private virksomheter som ikke har fradragsrett, for eksempel innenfor helse, un-dervisning og kultur. Dette er i kompensasjons-loven løst på ulike måter.

På områder hvor kommunen er mest i kon-kurranse med private, er private og ideelle virk-somheter tatt inn i ordningen når de produse-rer helse-, sosial-, eller undervisningstjenester som kommunene er lovpålagt å yte. Dette gjel-der for eksempel for barnehager. De yter sosiale tjenester og private barnehager er derfor tatt inn i kompensasjonsordningen. SB


Enklere aksjesparing:

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at det innføres en ordning der per-sonlige aksjonærer kan opprette en såkalt «aksjesparekonto». Dette ble varslet i revidert budsjett, blant an-

net til stor jubel fra Aksjonærforeningen, og føl-ges nå altså opp også formelt. Tanken er at inn-skuddene på kontoen kan benyttes til å investere i børsnoterte aksjer og aksjefond.

Fordelen med kontoen er at gevinster ved realisasjon av aksjer eller aksjefondsandeler på kontoen skattlegges ikke i forbindelse med rea-lisasjonen, men først når midlene tas ut av konto-en. Da skattlegges inntektene som eierinntekter, det vil si med oppregulering på samme måte som aksjeinntekter. Utbytte skattlegges løpende, som eierinntekt.

Kontoen ikke kan være rentebærende, og kon-tohaver skal kunne bytte tilbyder av konto uten beskatning.

Hvilke aksjer/andeler kan inngå på kontoenAksjesparekontoen kan benyttes til investering i:

■■ børsnoterte aksjer, og■■ verdipapirfond med mer enn 80 prosent

aksjeandel.Det er en forutsetning at selskapet eller fondet

er hjemmehørende innenfor EØS.Det avgjørende er om aksjer eller fondsandeler

oppfyller vilkårene på investeringstidspunktet. Aksjer eller andeler må ikke tas ut av kontoen, selv om de på grunn av endringer etter investe-ringstidspunktet ikke lenger oppfyller vilkårene i ordningen.

Omfanget av utsatt beskatningOrdningen er begrenset til gevinster. Det betyr at utbytter fra aksjer og fondsandeler som inngår på aksjesparekontoen, ikke går inn på kontoen,

men tilordnes aksjonæren direkte og skattlegges som normalt ved innvinning.

Eksempel: Einar eier aksjer i blant annet Statoil via sin aksjesparekonto. Utbyttet fra Statoil-aksjene går ikke inn på aksjesparekon-toen, men skattlegges hos Einar ved utbytte-utdelingen.

Utdelinger til aksjonærer i form av tilbake-betaling av innbetalt kapital anses ikke som utbytte. Slik tilbakebetaling skal derfor ikke tilordnes kontohaveren direkte, men gå inn på aksjesparekontoen.

SkjermingSkjermingen skal ta utgangspunkt i kontohave-rens innskudd på kontoen, og dette skal anses som skjermingsgrunnlaget.

Skjermingsfradraget for kontoen fastsettes på vanlig måte, ved å multiplisere skjermings-grunnlaget med skjermingsrenten.

Skjermingsfradraget kan trekkes fra både ved skattepliktig uttak fra ordningen og ved utdeling av utbytte fra aksjer og fondsandeler på kontoen. Dersom årets skjermingsfradrag overstiger ut-bytte og skattepliktig uttak fra kontoen, kan ube-nyttet skjermingsfradrag framføres og komme til fradrag i senere års utbytter og skattepliktige uttak. I tillegg legges ubenyttet skjerming til skjermingsgrunnlaget.

Aksjesparekontoen vil på samme måte som fritaksmetoden gjøre det mulig å samordne skjermingsfradrag fra ulike aksjer. Kontoen kan dermed bidra til bedre utnyttelse av skjermings-fradraget.

Eksempel: Philip eier via sin aksjespare-konto aksjer i både Dnb og Norwegian. Det er bare aksjene i Dnb som gir utbytte. Det er en fordel for Philip at skjermingsgrunnlaget regnes av hele aksjesparekontoen, fordi hele skjermingen kan benyttes opp mot utbyttet på

aksjene i Dnb. Dersom han han i stedet hadde eid Norwegian-aksjene direkte, ville skjer-mingen falt bort for disse aksjene dersom han solgte de med tap.

Rekkefølge ved uttakDet er kontohavers innskudd på kontoen som tas ut først. Uttak innenfor det kontohaveren har skutt inn, skattlegges ikke, men reduserer skjermingsgrunnlaget.

Eksempel: Elin har skutt inn 1 million kro-ner på sin aksjesparekonto. Hun har opparbei-det seg 200.000 kroner i gevinster på kontoen. Elin kan ta ut inntil 1 million kroner fra kon-toen før hun blir skattlagt for gevinsten.

Uttak ut over det som er skutt inn på kontoen, skattlegges som aksjeinntekt hos kontohaveren. Det vil si at det gis fradrag for skjerming før inntekten oppjusteres og legges til i alminnelig inntekt.

Finansdepartementet foreslår at skjermings-grunnlaget settes til det laveste innskuddsbelø-pet på kontoen i løpet av året, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år.

Eksempel: 1. januar 2018 har Fritz 500.000 kroner på kontoen. Han tar ut 250.000 kro-ner i april 2018, og setter inn 1 million kroner i september 2018. Skjermingsgrunnlaget for 2018 blir 250.000 kroner.

Det fremgår av forarbeidene at «I det året kontoen opprettes, settes skjermingsgrunnlaget til innskuddet når kontoen blir opprettet». Det er usikkert hvordan dette må forstås – tas det på ordet gir det store muligheter for omgåelse. Formuleringen fremgår ikke av den foreslåtte lovteksten.

Overføring av aksjer fra/til aksjesparekontoenAksjer kan overføres fra aksjesparekontoen til kontohaveren. Dette skal behandles som et uttak fra kontoen og skattlegges på samme måte som andre uttak fra kontoen.

Overføringer av aksjer til kontoen skattleg-ges på samme måte som om aksjen realiseres. Aksjonæren vil da bli skattlagt for gevinster og få fradrag for tap (se likevel overgangsregler nedenfor).

Samtidig anses overføringen som et innskudd på kontoen. Størrelsen på innskuddet settes til verdien av aksjen eller fondsandelen som legges til grunn ved gevinstberegningen

Regjeringen vil innføre en egen aksjesparekonto for personlige skattytere.

«Det er usikkert hvordan dette må forstås – tas det på ordet gir det

store muligheter for omgåelse.


Bedre for småsparere?


Opphør av aksjesparekontoenVed opphør av kontoen foretas det et skattemes-sig oppgjør. Innestående ut over kontohaverens innskudd skattlegges som aksjeinntekt. Det inne-bærer at det gis fradrag for gjenstående skjer-mingsfradrag før inntekten oppjusteres og legges til i alminnelig inntekt.

Hvis innestående på kontoen er lavere enn kontohaverens innskudd på kontoen, behandles differansen som tap på aksjer. Det vil si at dif-feransen oppjusteres og trekkes fra i alminnelig inntekt.

Eventuell ubenyttet skjerming etter opphør av kontoen bortfaller.

Andre spørsmålUttak av midler fra kontoen i forbindelse med skifte mellom ektefeller skal behandles skatte-messig på samme måte som andre uttak. Når det gjelder dødsboskifte, foreslår departementet at arvefall anses som opphør av avdødes aksjespa-rekonto.

Finansdepartementet skriver at man vil vur-dere behovet for særskilte regler om beskatning av aksjesparekonto ved utflytting og komme til-bake til spørsmålet på et senere tidspunkt. Det varsles også at det vil bli sendt ut et høringsnotat med forslag om hvem som skal kunne tilby den-ne ordningen, og nærmere om hvordan ordnin-gen teknisk kan utformes. De foreslåtte reglene kan ikke gjøres gjeldende før disse elementene er på plass.

Det foreslås en overgangsregel der det åp-nes for at personlige aksjonærer i inntektsåret 2017 kan overføre aksjer til aksjesparekonto

HVA BØR DU VELGE - AKSJESPAREKONTO, FONDSKONTO ELLER AKSJEFOND?Dersom den foreslåtte regelendringen blir vedtatt, er det etter hvert mange spareformer en kan velge mellom. Det er nyttig å vite noe om skattebelasningen ved aksjesparekonto, sam-menlignet med aksjefond og fondskonto.

Vi har sammenlignet spareformene i dette eksempelet.

Aksjefond■■ Investeres 200.000 kroner i et aksjefond i januar 2017 og avkastningen etter kostnader er

6 prosent årlig, vil en etter fem år sitte igjen med fondsandeler for 267.645 kroner.■■ Med en eierskatt på forventet 30,7 prosent, vil du etter skatt sitte igjen med 250 010

kroner, dersom skjermingsrenten er 1 prosent.

Fondskonto (foreslås fjernet fra 2018)■■ Eierinntekten oppreguleres ikke, så her betales bare skatteprosenten for alminnelig inn-

tekt på gevinsten.■■ Dersom ordningen beholdes, og skattesatsen settes ned til forventede 23 prosent, sitter

en etter fem år igjen med 252.086 kroner.

Aksjesparekonto■■ Her er de skattemessige effektene i stor grad de samme som investering direkte i aksje-

fond, og avkastningen etter skatt blir lik hvis en forutsetter at det ikke har blitt utbetalt utbytte og innestående på kontoen tas ut etter fem år.■■ Det er likevel noen forskjeller, sammenlignet med aksjefond:■■ For det første utjevnes skjermingsfradraget mellom ulike aksjer/fond på en aksjespare-

konto, noe som innebærer at skjermingsfradraget kan brukes uavhengig av hvilke aksjer man får inntekter fra.■■ For det andre vil gevinster på en aksjesparekonto ikke være skattepliktige før de tas ut,

noe som betyr at en kan skifte aksjer/fond uten å betale skatt før gevinsten tas ut. Utbytte skattlegges likevel i utbetalingsåret.

Bedre for småsparere?

med kontinuitet. Det innebærer at overførin-gen ikke beskattes. Samtidig settes innskuddet på kontoen til skattyters inngangsverdi på ak-sjene og fondsandelene som overføres. Eventuell ubenyttet skjerming på de overførte aksjene og fondsandelene anses som ubenyttet skjerming på aksjesparekontoen. SB

ILL

US

TR

AS

JON

: D

RE

AM

ST

IME


Fire statsbudsjetter med blåblått preg:

Regjeringspartiene gikk til valg på skattekutt og tallfestet dette til 25 milliarder kroner over en 4-årsperiode da regjeringsplatt-formen ble lagt frem. Fasiten et-

ter at statsbudsjettet for 2017 ble lagt frem viser at man har landet på dette tallet, og at hver enkelt familie sitter igjen med mer enn før regjeringen startet sine kutt.

Slik har vi gjort detVi har gjort flere utregninger for å vise frem hvordan dette slår ut – og gjort beregningene på flere måter.

Den første sammenligningen vi har gjort er å se på hva en familie med en gitt inntekt og formue ville betalt i skatt i 2013 og 2017. Da har vi latt inntekten og formuen være lik i 2013 og 2017 for å sammenligne enklest mulig.

I det andre eksemplet har vi fulgt den sam-me familien i fire år, og latt de få en lønns-vekst på 3 prosent årlig og latt boligprisene øke med 8 prosent hvert år.

Uansett hvilken metode man velger er det tydelig at pensjonister kommer godt ut – i hvert fall gitt de forutsetningene vi har lagt til grunn. En gjennomsnittsfamilie på 4 som tjener ganske godt kommer også bra ut, mens dersom du er enslig kommer du dårligst ut. SB


Familie på fireInntekt: 700.000 og 500.000 kronerMarkedsverdi bolig: 5 millioner kronerLån: 2,5 millioner kronerRentekostnader: 75.000 kronerBarn på 7 og 3 (Utgifter til SFO og utgifter til barnehage, antar at de bruker foreldrefra-draget fullt ut)Uendret inntekt2013: Totalt skatt: 342.604 kroner2017: Totalt skatt: 317.713 kronerDifferanse: 24.891 kronerFormuesskatt kr 0 begge inntektsår, altså ingen forskjell.Vekst i inntektDisponibel inntekt 2013: 857.396 kronerDisponibel inntekt 2017: 973.010 kronerDifferanse: 115.614 kroner

Enslig, barnløsInntekt: 800.000Markedsverdi bolig: 4 millioner kronerLån: 2 millioner kronerRentekostnader: 60.000 kronerUendret inntekt2013: Totalt skatt: 259.770 kroner2017: Totalt skatt: 242.023 kronerDifferanse: 17.747 kronerFormuesskatt kr 0 begge inntektsår, altså ingen forskjell.Vekst i inntektDisponibel inntekt 2013: 540.230 kronerDisponibel inntekt 2017: 614.257 kronerDifferanse: 74.027 kroner

Kraftige skatteletterI løpet av drøyt tre år med borgerlig styre i Norge har norske skattebetalere krympet skatteregningen til dels kraftig – når man ser hele perioden under ett.

«Uansett hvilken metode man velger er det tydelig at pensjonister kommer godt ut.»

ILL

US

TR

AS

JON

ER

: DR

EA

MS

TIM

E


Enslig, 1 barnInntekt: 500.000 kronerMarkedsverdi bolig: 2 millioner kronerLån: 1,5 millioner kronerRentekostnader: 45.000 kronerBarn på 6 år, antar at foreldrefradraget bru-kes fullt ut.Uendret inntekt2013: Totalt skatt: 123.434 kroner2017: Totalt skatt: 115.810 kronerDifferanse: 7.624 kronerFormuesskatt kr 0 begge inntektsår, altså ingen forskjellVekst i inntektDisponibel inntekt 2013: 376.566 kronerDisponibel inntekt 2017: 425.386 kronerDifferanse: 48.820 kroner

Par, barnløse/voksne barnInntekt: 800.000 og 600.000 kronerMarkedsverdi bolig: 8 millioner kronerMarkedsverdi hytte (ligningsverdi på 20 prosent): 4 millioner kronerBankinnskudd: 100.000 kronerAksjer/fond: 1 million kronerLån: 3 millioner kronerRentekostnader: 60.000 kronerRenteinntekter: 20.000 kronerUtbytte og gevinst ved salg av aksjer: 100.000 kronerUendret inntekt2013: Totalt skatt: 480.340 kroner2017: Totalt skatt: 445.566 kronerDifferanse: 34.774 kronerFormuesskatt kr 0 begge inntektsår, altså ingen forskjellVekst i inntektDisponibel inntekt 2013: 919.660 kronerDisponibel inntekt 2017: 1.052.925 kronerDifferanse: 133.265 kroner

Par, pensjonisterPensjonsinntekt: 400.000 og 300.000 kronerMarkedsverdi bolig: 6 millioner kronerBankinnskudd: 500.000 kronerAksjer/fond: 200.000 kronerRenteinntekt: 20.000 kronerUendret inntekt2013: Totalt skatt: 152.522 kroner2017: Totalt skatt: 126.440 kronerDifferanse: 26.082 kronerFormuesskatt reduseres fra kr 5.060 til kr 0. (hensynstatt i beregningen)Vekst i inntektDisponibel inntekt 2013: 547.478 kronerDisponibel inntekt 2017: 623.755 kronerDifferanse: 76.277 kroner

Kraftige skatteletter




Endret verdsetting av fritidseiendom?

Stortingsflertallet har som en del av forliket om skattereform bedt regjeringen om å gjennomgå og

forbedre systemet for verdsetting av fritidseiendom. Det vil si at man om få år kan få en helt annen verdsettelse av fritidsboliger med tanke på ligningsverdi – og dermed formuesskatt.

Begrunnelsen som er brukt er den samme som da det i 2010 ble det innført et nytt system for å fastsette lignings-verdi av bolig: Store skjevheter i lignings-verdier mellom boliger.

Verdsettingssystemet for bolig som ble innført da bygger på Statistisk Sentralbyrås beregnede markedsverdier av boliger. På grunn av mangelfull pris-statistikk har det hittil ikke vært vurdert et tilsvarende system for å fastsette ligningsverdi av fritidseiendom.

Imidlertid antar Finansdepartementet at ulikhetene i verdsettelsen, og dermed skattleggingen, av ulike fritidseiendom-mer kan være like stor som den var for boliger før 2010.

Det har sammenheng med at for-muesverdsettingen av fritidseiendom er tilfeldig og basert på historiske inngangsverdier.

Departementet vil utrede forbedringer i dagens verdsettingssystem for fritids-eiendom. Et eventuelt nytt system for å fastsette ligningsverdier av fritidseien-dom kan tidligst foreslås i budsjettet for 2018.

Endret finansskatt

Det foreslås at det fra 2017 innføres en skatt på finansiell tjenesteyting, bestående av to elementer:

■■ En ekstra skattlegging av lønn på 5 prosent.

■■ Satsen på overskudd videreføres på 2016-nivå, det vil si 25 prosent.

■■ Finansskatten på lønn vil være fradrags-berettiget på samme måte som arbeids-giveravgift. Imidlertid hersker det stor usikkerhet rundt hvorvidt dette blir en realitet, da næringen åpenbart har klart å mobilisere regjeringens støttepartier – som har signalisert at de ikke vil gå inn for skatten.

SkattesubjekteneIfølge forslaget skal finansskatten omfatte virksomheter med ansatte som omfattes av SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), Næringshovedområde K – «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» (kode 64 – 66).

De aktivitetene som omfattes av næringshovedområde K er i hovedsak sammenfallende med de tjenestene som er unntatt fra merverdiavgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven § 3-6. Den foreslåtte avgrensningen vil derfor i utgangspunktet omfatte all finansiell aktivitet som er unn-tatt fra merverdiavgift.

Det er ikke avgjørende hvilken nærings-kode virksomheten er registrert med i Enhetsregisteret. Vurderingen skal skje på grunnlag av hver enkelt aktivitet.

Eksempel på virksomheter med ansatte som vil være omfattet er:

■■ bankvirksomhet,■■ holdingselskap,■■ verdipapirfond,■■ investeringsselskap ol.,■■ annen finansieringsvirksomhet (som

bl.a. kredittforetak, finansierings-sel-skap og statlige låneinstitutter),

■■ forsikring, ■■ pensjonskasser,■■ tjenester tilknyttet finansieringsvirk-

somhet og forsikringsvirksomhet,■■ fondsforvaltningsvirksomhet mv.

Det er et spørsmål om personer med «vanlige» holdingselskaper vil rammes. Dette kommer an på aktiviteten i selska-pet. Så langt vi kan se er det mest nærlig-gende å tro at en kan bli rammet dersom man i holdingselskapet har en aktivitet

Økt skjermingsrente

Når personlige aksjonærer eller deltakere mottar utbytte eller utdeling fra sel-skap, gis det fradrag for skjerming i fast-

satt alminnelig inntekt. Tilsvarende gis eiere av enkeltpersonforetak fradrag for skjerming i beregning av personinntekt.

Fradraget regnes ut ved å multiplisere skjer-mingsgrunnlaget med en skjermingsrente. Skjermingsrenten beregnes med utgangspunkt i aritmetisk gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid.

Imidlertid har det vært reist kritikk mot at skjermingsrenten settes for lavt.

Finansdepartementet har derfor vurdert om andre rentestørrelser reflekterer risikofri avkastning bedre enn dagens skjermings-rente. Svaret man har kommet frem til er at en flytende statsrente med kort løpetid er en god tilnærming til risikofri avkastning.

«Andre rentestørrelser vil gjerne inkludere en form for risikokompensasjon og derfor være mindre egnet som mål på risikofri avkastning. Departemen-tet vurderer det som krevende å fastsette en skjermingsrente som skal være høyere enn dagens rente samti-dig som den skal reflektere risikofri avkastning bedre.»

En mulighet kunne vært å ta i bruk NIBOR, som er pengemarkedsrenten i markedet. Denne er for øyeblikket noe høyere enn renten på statskasseveksler, og det har også vært slik historisk. Den høyere renten gir uttrykk for at NIBOR inneholder et risikoelement sammenlig-net med renten på statskasseveksler.

«En utfordring med å ta i bruk NIBOR direkte er imidlertid at renten i kortere perioder har økt betydelig og langt mer enn renten på statskasseveksler. Med mindre det generelle rentenivået endrer seg betraktelig fra ett år til et annet, bør det ikke være store skift i skjermingsrenten.»

Regjeringen foreslår derfor at man fortsetter å bruke dagens ordning, men at det legges til 0,5 prosentenheter (som om lag tilsvarer en lang-siktig differanse mellom NIBOR og renten på statskasseveksler) på dagens skjermingsrente for eiere av enkeltpersonforetak. For aksjonæ-rer og deltakere nedjusteres skjermingsrenten med skattesatsen på alminnelig inntekt, det vil si på tilsvarende måte som i dag.


som omfattes av næringskode 64.308, som er beskrevet slik i SN2007:

«64.308 Investeringsselskaper o.l. lukket for allmennheten

Omfatter selskaper hvor eneste virksom-het er plassering i verdipapirer i markedet på vegne av en begrenset krets av fysiske eller juridiske personer og hvor formålet primært er avkastning på den investerte kapitalen.»

Eksempel: Anders er eneste ansatte i selskapet Holding AS, hvor han også er eneaksjonær. Han tar årlig ut en lønn fra selskapet på 300.000 kroner. Selskapets eneste aktivitet er kjøp og salg av aksjer, og er registrert i SSBs Standard for næringsgrup-pering (SN2007) med kode 64.308.

Fra 2017 antakelig selskapet ilegges en finansskatt på lønnen på 5 prosent. Videre vil selskapets overskudd bli beskattet med 25 prosent.

En vil ikke rammes dersom en ikke tar ut lønn i selskapet.

Unntak for virksomheter med liten grad av finansielle aktiviteterDet er unntak for virksomheter der lønnskost-nadene knyttet til arbeidsgiverens finansielle aktiviteter ikke overstiger 30 prosent av virk-somhetens totale, arbeidsgiveravgiftspliktige lønnskostnader.

Ved vurderingen av om virksomhetens finansielle aktiviteter overstiger 30 prosent av totale lønnskostnader legges arbeidsgiver-avgiftsgrunnlaget for foregående år til grunn.

For inntektsåret 2017 kan arbeidsgiver-avgiftsgrunnlaget for januar 2017 legges til grunn for vurderingen.

For virksomheter som etableres etter januar 2017, og som verken har lønnsgrunnlag fra foregående år eller fra januar 2017, skal lønnsgrunnlaget for den første hele opplys-ningspliktige kalendermåneden legges til grunn for beregningen.

Unntak for virksomheter med høy grad av avgiftspliktig virksomhetDet foreslås videre et unntak for virksomheter der lønn knyttet til mer-verdiavgiftspliktig aktivitet innenfor næringshovedområde K overstiger 70 prosent av virksomhetens samlede lønnskostnader.

Vurderingen av om virksomheten er over eller under terskelen, følger samme bestemmelser som unntaket fra skat-teplikt for virksomheter med liten grad av K-aktiviteter.

Unntak for finansinstitusjoner som driver ikke-økonomisk aktivitetDet foreslås en begrensning i plikten til å betale finansskatt på lønn for finansinstitu-sjoner som har innslag av ikke-økonomisk aktivitet i sin virksomhet.

Slike virksomheter kan begrense bereg-ningen av finansskatt på lønn til den delen av lønn som er knyttet til den økonomiske virksomheten, forutsatt at arbeidsgiveren etablerer et klart regnskapsmessig skille mel-lom skattegrunnlaget (lønnskostnader mv.) som er knyttet til henholdsvis økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet.

Fastsetting, saksbehandling og innkrevingFinansskatten på lønn følger tilsvarende regler og prosedyrer for egenfastsetting, saksbehandling og innkreving som den almin-nelige arbeidsgiveravgiften, men opplysnin-gene skal gis i en egen skattemelding etter reglene i a-opplysningsloven.

Finansskatten på overskudd inngår som en del av den alminnelige inntektsbeskatningen av selskap.


Vil ikke gi «gründerrabatt»

I forbindelse med behandling av skatte-reformen ville Stortinget at regjeringen skulle vurdere om det var mulig innføre

en ordning med tidsbegrenset rabatt i for-muesskatten for gründere ved børsintro-duksjon av selskapet.

Årsaken til dette er at børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer verdsettes ulikt i formuesskatten. Børsnoterte aksjer verdsettes til omsetningsverdi (kursverdi), mens ikke-børsnoterte aksjer verdsettes med utgangspunkt i den skattemessige formuesverdien av eiendelene i selskapene. Lav verdsetting av enkelte eiendeler, som fast eiendom, forretningsverdi (goodwill) og egenutviklede immaterielle rettigheter, gjør at ikke-børsnoterte aksjer ofte verdsettes lavere enn sammenlignbare børsnoterte aksjer, og dermed kan det gi gründere en grunn til å holde igjen en børsnotering.

Imidlertid avviser regjeringen dette, og begrunner det med at:

«Verdsetting av børsnoterte aksjer til kursverdi er en prinsipielt riktig metode, mens verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer uten å ta med egenutviklede imma-terielle verdier er en systemsvakhet som skyldes problemer med å sette en verdi på immaterielle eiendeler. En eventuell introduksjonsrabatt ville etter departemen-tets oppfatning innebære at man forsøker å rette opp denne svakheten ved også å la den få virke for børsnoterte aksjer i en periode.»

I tillegg pekes det på at begrepet «gründer» hverken har et entydig eller presist innhold, noe som gjør det vanskelig å ta begrepet inn i lovverket.

«Dersom det skulle innføres en rabatt-ordning, burde det eventuelt brukes objek-tive og etterprøvbare kriterier for å definere hvem som skal ha rett til rabatt. Uavhengig av utforming er det imid-lertid vanskelig eller umulig å utforme en treffsikker regel som samtidig er enkel og praktikabel. Regelen vil enten treffe for vidt eller for snevert. Jo mer treffsikker regelen søkes utformet, jo mer kompli-sert vil den også bli.»

Avventer Skatte-direktoratets vurdering om frynsegoder

Naturalytelser er i utgangspunktet skattepliktig som lønn. Verdien set-tes som hovedregel til omsetnings-

verdien, men det er gitt enkelte unntak. Videre er det skattefritak for noen natu-ralytelser, for eksempel for enkelte gaver i arbeidsforhold, rimelige velferdstiltak, overtidsmat og rimelige personalrabatter.

Nå kan imidlertid en rekke frynsego-der stå for fall. Skattedirektoratet skal i løpet av høsten komme med et forslag til hvordan regelverket skal se ut, og dersom man skal tro Finansdepartemen-tets tekst i statsbudsjettet, kommer det innstramminger.

«Flere av skattefritakene bærer preg av å være utformet i en annen tid. Enkelte bygger også på vage, skjønnsmessige kri-terier som gjør det uklart hvor grensen mel-lom skattefrie og skattepliktige ytelser går. Det er derfor behov for å klargjøre regel-verket, slik også næringslivet har bedt om. Unntak fra prinsippet om at naturalytelser skal verdsettes til omsetningsverdi bidrar til at regelverket blir mer komplisert, og at samme eller tilsvarende ytelse verdsettes ulikt i ulike tilfeller. Med mange rabattord-ninger og store og hyppige prisendringer på varer og tjenester kan det også være uklart hva som skal anses som omsetningsverdi.»

Målet med Skattedirektoratets forslag til regler, som altså er nært forestående, er å få klarere og tydeligere regler som øker rettsikkerheten og forutsigbarheten for både arbeidsgivere, skattytere, tredjepar-ter og skattemyndighetene.

Regjeringen avventer resultatet av Skattedirektoratets høring og kommer deretter tilbake med forslag til endringer i forbindelse med framtidige budsjetter. SB

Vil at flere skal eie egen jobb

Flere skal få muligheten til å eie aksjer i eget selskap. Det er meningen bak et forslag som gjør at den enkelte ansatte

kan få rabatt når han eller hun kjøper aksjer i selskapet hvor han/hun jobber.

I utgangspunktet er fordelen som ansatte mottar fra arbeidsgiver i form av underkurs ved erverv av aksjer i selskapet som den ansatte jobber i, skattepliktig på samme måte som lønn. Det vil si at fordelen inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift og føres til inntekt hos den ansatte det året den ansatte blir eier av aksjene.

Det gis imidlertid en rabatt ved beregning av den skattepliktige fordelen. Den skat-tepliktige fordelen utgjør differansen mellom antatt salgsverdi fratrukket 20 prosent og det den ansatte har betalt for aksjen. Reglene gjelder også for aksjer ervervet gjennom innløsning av opsjon i arbeidsforhold.

Den skattefrie delen av fordelen kan likevel ikke overstige 1 500 kroner i inntektsåret. Regjeringen foreslår å øke den skattefrie fordelen til 3 000 kroner i inntektsåret.


Utsatt betaling av formuesskatt

I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen at eiere av virksomheter som går med underskudd, kan utsette

formuesskatten i to år.– Selv om tilgangen på kapital generelt

er god i næringslivet, sliter noen virksom-heter med finansiering til å opprettholde aktiviteten. Regjeringen ønsker å gi hjelp til eierne, slik at de ikke trenger å ta penger ut av virksomheten for å betale formuesskatt, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Forslaget innebærer at personlige eiere av virksomheter med underskudd kan kreve å få utsatt betalingen av formuesskatt på aksjer, andeler i delta-kerlignende selskaper og driftsmidler i enkeltpersonsforetak i to år.

Forslaget er midlertidig og gjelder formuesskatt for inntektsårene 2016 og 2017.

– Regjeringen ønsker at forslaget skal få effekt for eierne allerede i 2016. Dermed må det behandles av Stortinget før siste betaling av forskuddsskatten forfaller 15. november, sier Jensen.

For å sikre at ordningen er målrettet, foreslår regjeringen at ordningen avgren-ses til skattytere som har formuesskatt som kan utsettes på minst 30 000 kroner i inntektsåret. Regjeringen foreslår at renten som tillegges den utsatte skatten skal være 5 prosent.

Beholder tax free

Regjeringen har vurdert om det er grunn-lag for å beholde tax free-ordningen eller om den bør avskaffes – eller om man skal

gjøre en mellomting. Konklusjonen er at man beholder den slik den er.

Det skjer til tross for at følgende beskrivelse av ordningen er å lese i statsbudsjettet:

«Tax free-ordningen bidrar til økt tilgjenge-lighet og økt forbruk av alkohol og tobakk, og dermed til samfunnsøkonomiske kostnader og negative virkninger på folkehelsen. Tax free-ordningen gir også et provenytap for staten, stimulans til økt reisevirksomhet og konkur-ranseulempe for innenlandske forhandlere av øl, tobakk, sjokolade og sukkervarer, parfyme mv.»

Årsaken til at man beholder ordningen er dermed av andre årsaker. Svaret ligger i inntek-tene. Avinor hadde 2,5 mrd. kroner i salgs- og leieinntekter fra tax free-virksomheten i 2015. Dette tilsvarer mer enn en fjerdedel av Avinors samlede driftsinntekter fra lufthavnvirksom-heten, og er om lag like mye som start- og pas-sasjeravgiften til sammen. Inntektene bidrar til å finansiere lufthavnene som går med bedriftsøkonomisk under-skudd. I dag gjelder dette 39 av 46 lufthavner. Ordningen bidrar også til lavere lufthavnav-gifter, som gir lavere priser på flybillet-ter. En avvikling av ordningen kan føre til en betydelig økning i lufthavnavgiftene og/eller et betydelig bortfall av flytilbudet.

Særlig vil flyruter med lav lønnsom-het, og lokale og regionale lufthavner med store underskudd, være utsatt. Inntektene fra tax free-ordningen senker også kostnadene for fergebilletter. Lavere priser for passasjerer fører til økt fly- og fergetrafikk og økt utslipp, sammenliknet med en situasjon uten tax free og uten noen form for kompensasjon.

I budsjettdokumentene skriver Finansde-partementet at «Vinmonopolets stilling kan i framtiden bli utfordret dersom den uregistrerte alkoholomsetningen øker mye i årene framover. Vurderingen er imidlertid at tax free-ordningen ikke utfordrer vinmonopolordningen eller hovedlinjene i alkoholpolitikken nå. Norge har en restriktiv alkoholpolitikk sammenlignet med de fleste europeiske land. De mest framtredende virkemidlene er bevilgningssystemet, vinmono-polordningen, reklameforbudet, aldersgrenser og avgiftspolitikken. Regjeringen vil videreføre disse hovedlinjene i alkoholpolitikken, og legger heller ikke opp til å endre tax freeordningen.»

«Flere av skattefritakene

bærer preg av å være utformet i en annen tid. Enkelte bygger også på vage, skjønnsmessige kriterier som gjør det uklart hvor grensen mellom skattefrie og skattepliktige ytelser går. Det er derfor behov for å klargjøre regelverket, slik også næringslivet har bedt om.

«Betal tilbakeeiendoms skatten!»

Sivilombudsmannen kritiserer kommune:

Midtre Gauldal kommune vedtok i desember 2014 å innføre eien-domsskatt på alle eiendommer i kommunen. Imidlertid gikk ikke alt som planlagt. Det kan kommu-

nen nå få svi for.Ifølge eiendomsskatteloven skal eiendoms-

skatten skrives ut «så langt råd er … før 1. mars i skatteåret». I trønderkommunen Midtre Gauldal takserte man eiendommene i perioden mai – au-gust 2015, og den endelige utskrivingen ble ikke gjort før 15. september 2015, altså ni måneder etter at kommunestyret vedtok å innføre eien-domsskatt på alle eiendommer i kommunen.

«Omfattende arbeid»En privatperson klaget derfor til Sivilombuds-mannen over at eiendomsskatten var skrevet ut for sent på hans eiendom i Midtre Gauldal kom-mune.

Sivilombudsmannen begynte derfor å under-søke saken, og ba kommunen om forklaring på hvorfor den ikke hadde holdt tidsfristen i loven. Svaret til kommunen kom forholdsvis kort tid etter, og her skrives det at man har gjort ting så raskt som mulig. Innledningsvis påpekte kom-munen at fristen i loven ikke er noen absolutt frist, og at man i særlige tilfeller innrømmes en tilleggsfrist for utskriving.

«Kommunen mener at den har handlet i et slikt tempo som rimeligvis kan kreves i forbin-delse med eiendomsskatteutskrivningen for skat-teåret 2015 og anser utskrivningen for gyldig. Så snart det var fattet vedtak om innføring av

eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen, påbegynte kommunen arbeidet med å forberede og tilrettelegge for utskrivning av ei-endomsskatt for skatteåret 2015. Det ble blant annet anskaffet nødvendige dataprogrammer, foretatt kvalitetssikring av byggdata mm, utar-beidet informasjonsbrosjyrer til kommunens innbyggere osv. Videre ble det i løpet av få uker opprettet kontakt med kompetente takserings-firmaer, og avtale ble inngått med Eskan AS så raskt som mulig og forsvarlig. Deretter startet det omfattende arbeidet med å besiktige og tak-sere kommunens eiendommer.»

Ventet på snøsmeltingDernest påpekte kommunen at været også var en faktor som måtte hensyntas. Nærmere bestemt: Snø.

«Som nevnt ville snøforholdene i kommunen ha gjort befaring og taksering på et tidligere tids-punkt svært vanskelig. Ved å befare de aktuelle eiendommer først etter at snøen hadde forsvun-net, sikret kommunen en effektiv og ikke minst forsvarlig verdsettelsesprosess. Det understrekes og at Midtre Gauldal kommune dekker et areal på 1 860 kvadratkilometer. Til sammenligning er hele Vestfold fylke 2 225 kvadratkilometer. Geografiske, topografiske og klimamessige for-hold tilsier at den befaringsjobben kommunen utførte, ble gjort så raskt som omstendighetene tillater, og at det har vært en effektiv prosess fra kommunens side. I lys av dette kan kommunen heller ikke sies å ha brukt uforholdsmessig lang tid på takseringsarbeidet.»

Kommunen hevdet også at det var et moment at få skattytere klaget på at eiendomsskatten ble skrevet ut sent.

«Til informasjon angis at kommunen skrev ut 4299 skattesedler, og har mottatt og behandlet frem til nå 378 klager. Av disse var kun 9 kla-ger, før klagefristens utløp, spørsmål knyttet til utskrivningstidspunkt, og etter klagefrist mot-tok kommunen ytterligere 7 klager knyttet til samme tema.»

Bør overholde fristenSivilombudsmannen var enig med kommunen i at det tar tid å innføre eiendomsskatten.

«Det er utvilsomt tid- og arbeidskrevende å gjennomføre en ny alminnelig taksering. Selv om en kommune har hatt eiendomsskatt på enkelte eiendommer fra før, er det ikke unaturlig at det tar tid å etablere takstnemnder og administra-sjon, og sørge for kunnskap om regelverket.»

Samtidig peker ombudsmannen på at det er kommunens ansvar å «igangsette takseringen tilstrekkelig tidlig til at det er realistisk å anta at skatten blir skrevet ut innen 1. mars i skat-teåret.»

«Formålet med fristen er at skattyterne tidlig i året skal få vite hvor stor eiendomsskatt det blir på eiendommen. Fristbestemmelsen viser avvei-ningen mellom hensynet til kommunens arbeids-byrde med utskrivingen av eiendomsskatten, og hensynet til at borgeren tidlig i året skal bli kjent med byrden som kommunen pålegger ham eller henne. Skattyteren vil som oftest være kjent med skattesatsen som bestemmes i forbindelse med

Innbyggerne i Midtre Gauldal kommune bør få tilbake pengene de har betalt i eiendomsskatt. Det mener Sivilombudsmannen, som peker på viktig lovbrudd.AV STIG FLESLAND

| EIENDOM |F

OT

O/IL

LU

ST

RA

SJO

NE

R: D

RE

AM

ST

IME


«Formålet med fristen er at skattyterne tidlig i året skal få vite hvor stor

eiendomsskatt det blir på eiendommen.

budsjettbehandlingen året før utskrivingen, men taksten – som er en vesentlig faktor – vil først bli kjent ved utleggingen av skattelistene.»

Fristen er ikke endelig, noe ombudsmannen også påpeker, men samtidig skal det mye til å fravike denne.

«Ordlyden i eigedomsskattelova § 14 angir, slik kommunen skriver, en ikke absolutt frist. Hvilke forhold som kan begrunne en forsinkelse, og hvor stor forsinkelsen kan være, må vurderes konkret. Enkelte rammer vil likevel gjelde gene-relt. Det er naturlig å forstå «[s]å langt råd er» som en henvisning til det som så vidt mulig er praktisk å gjennomføre. Etter § 14 første ledd er det eiendomsskattekontoret som står for utskri-vingen av skatten. Det er derfor nærliggende å tolke bestemmelsen slik at det siktes til praktiske utfordringer eiendomsskattekontoret støter på ved utskrivingen.»

Absolutt frist overskredetIfølge Sivilombudsmannen viser både juridisk teori og Finansdepartementets uttalelser til den samme forståelsen, at kommunen har ansvar for å beslutte og påbegynne en taksering tidsnok til at man har en mulighet til å rekke fristen 1. mars.

«En stor kommune med spredt bebyggelse der flere eiendommer ligger vanskelig tilgjengelig de-ler av året, vil utvilsomt være arbeidskrevende å taksere. Dette er imidlertid faktorer som kom-munen må ta høyde for ved utarbeidelsen av en realistisk fremdriftsplan. Midtre Gauldal kom-mune har ikke hatt en fremdriftsplan der det var mulig å få skrevet ut taksten før 1. mars 2015.»

Deretter skriver Sivilombudsmannen at ut-gangen av juni er en «yttergrense» for når en kommune kan skrive ut eiendomsskatt. Ifølge loven er dette også den absolutte fristen for første gangs utskriving av eiendomsskatt.

Midtre Gauldal kommunes behov for inntek-tene i 2015 «for å opprettholde et godt og forsvar-lig tjenestetilbud» for kommunens innbyggere, mener Sivilombudsmannen er «et viktig og pris-verdig formål, men ikke avgjørende ved fortolk-ningen av eigedomsskattelovas fristregler».

Må betale tilbake skattenI sin konklusjon skriver Sivilombudsmannen at den har forståelse for at kommunen innfører ei-

endomsskatt, og innser at kommunen har utfor-dringer med takseringsarbeidet. Men samtidig mener ombudsmannen at dette er noe kommu-nen også må ta med i beregningen.

«I alle tilfelle gir ikke eigedomsskattelova hjemmel til å skrive ut eiendomsskatten 15. sep-tember i skatteåret, altså etter utgangen av juni måned i skatteåret.

Følgen av dette blir at Midtre Gauldal kommu-ne må tilbakebetale eiendomsskatten for 2015 til alle skattyterne, uavhengig av om de har klaget på eiendomsskatten. Midtre Gauldal kommune bes orientere ombudsmannen om når dette vil bli iverksatt.»

Som en trøst for kommunen: Den slipper an-tageligvis å taksere boligeiendommene på nytt. Takstene fra 2015 kan dermed gjenbrukes i 2016 og fremover. SB



Ikke gjør denne momstabben

Prinsipputtalelse fra Skattedirektoratet:

Et selskap som driver med språkkurs har grunn til å angre på beslutnin-gen om å avvente Skatteetatens av-gjørelse av om selskapet skulle betale moms eller ikke. Det fremkommer

prinsipputtalelsen Skattedirektoratet kom med 14. juni i år.

Selskapet, som inngår i et konsern som om-setter språkreiser over hele verden, hevdet at all omsetningen i selskapet var avgiftspliktig, men likevel avgiftsfri etter bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 6-22 annet ledd om fjernleverbare tjenester.

Da selskapet ble registrert i Merverdiavgifts-registeret, sendte det inn 0-oppgaver for samt-lige terminer, men varslet samtidig at det ville bli sendt inn tilleggsoppgaver når Skatteetaten hadde tatt stilling til selskapets avgiftsmessig status. Det burde ikke selskapet gjort.

Både plikt og fritakEtter en vurdering kom Skatteetaten i august 2014 frem til at selskapet driver en «delt virk-somhet», dels avgiftspliktig markedsføring og administrasjon og dels formidling av undervis-ningstjenester som er unntatt fra avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven § 3-5.

Selskapet leverte deretter inn tilleggsopp-

gaver, men oppgavene for 1. termin 2012 og eldre terminer ble avvist fordi treårsfristen i merverdiavgiftsloven § 18-3 første ledd annet punktum var utløpt. Oppgavene for 2. termin 2012 og etterfølgende terminer ble postert og utbetalt.

Selskapet klaget på at Skatteetaten ikke re-alitetsbehandlet tilleggsoppgaver mottatt for perioden fra og med 4. termin 2009 til og med 1. termin 2012. Begrunnelsen som ble oppgitt av skattemyndighetene var at oppgavene ble mottatt av skattekontoret etter utløpet av tre-årsfristen i merverdiavgiftsloven (§ 18-3 første ledd annet punktum).

Skattedirektoratet skriver i sin avgjørelse at når treårsfristen er utløpt, «har ikke avgifts-subjektet lenger noe krav på å få tilbake for mye betalt avgift. Det foreligger således ikke lenger noen rettighet. Men avgiftssubjektet har imidlertid anledning til å gjøre avgiftsmyndig-hetene oppmerksom på foreldede avgiftskrav og kan anmode om retting ut fra rimelighets-hensyn etter merverdiavgiftsloven § 18-1. Av-giftsmyndighetene plikter å vurdere anmod-ningen, men det vil bare rent unntaksvis være aktuelt å etterkomme en slik anmodning.»

Skattedirektoratet fortsetter med at man har vurdert om det er spesielle omstendighe-

ter i denne saken som gjør at tilgodeavgift som er eldre enn tre år, bør fastsettes i medhold av merverdiavgiftsloven § 18-1. Imidlertid kom også Skattedirektoratet til samme konklusjon som skattekontoret, nemlig at det ikke fantes slike grunner og at pengene selskapet har be-talt for mye må regnes som tapt.

«Utgangspunktet er at avgiftssubjektet selv har ansvaret for å sørge for korrekt avgiftsbe-regning. Avgiftssystemet baserer seg på selvde-klarering. Lovgiver har ment at en tre års frist for å rette feil tilbake i tid, er tilstrekkelig. Inn-beretning av avgift er en kontinuerlig prosess. Treårsfristen er et kompromiss mellom ønsket om et korrekt avgiftsoppgjør og behovet for å avslutte eldre terminer, altså de hensyn som ligger bak foreldelsesinstituttet.»

Fikk ikke medhold i noeSamtidig har avgiftsmyndighetene mulighet til å gå hele ti år tilbake i tid, noe som er begrun-net med behov for en kontrollfunksjon. Det vil si at dersom Skatteetaten i dette tilfellet hadde iverksatt en kontroll, og funnet feil, ville man antageligvis gått lenger tilbake i tid enn tre år.

Stå på kravet ditt og ikke avvent hva Skatteetaten mener. Det er lærdommen vi kan trekke fra en aktuell momssak som til slutt endte opp som en prinsipputtalelse fra Skattedirektoratet.AV STIG FLESLAND

«Når selskapet og dets hjelpere valgte en annen løsning, må dette bli på egen risiko

| MOMS |


Men for selskapet var det for sent.«Bare i helt spesielle tilfeller vil det være

aktuelt å benytte merverdiavgiftsloven § 18-1 til å fastsette tilgodebeløp for terminer lengre tilbake enn tre år. (…) Selv ikke når feilen ba-serer seg på en uriktig rettsoppfatning som avgiftsmyndighetene har gitt uttrykk for i tolkningsuttalelser mv., vil det være noen au-tomatikk i å få feilen rettet gjennom en fastset-telse foretatt i medhold av merverdiavgiftslo-ven § 18-1. Dette henger sammen med det som ovenfor er sagt om avgiftssubjektets ansvar/oppgaver i et system basert på selvdeklarering. Det forutsettes at avgiftssubjektet skaffer seg den nødvendige profesjonelle bistand, av juri-disk, regnskapsmessig eller annen art.»

Selskapet hadde benyttet rådgivere i saken, men ettersom det var tvil om man skulle betale avgift eller ikke, hadde man avventet Skatteeta-tens avgjørelse.

«Vi bemerker for det første at A hele veien har vært bistått av fullmektiger med særskilt kompetanse innen merverdiavgift, og at det har vært tre forskjellige fullmektiger, som har representert selskapet i gjeldende tidsrom.

Skattekontoret mener at selskapet i samhand-ling med sin(e) fullmektig(er) hadde tid, anled-ning og kunnskap til å sende inn tilleggsopp-gaver på et langt tidligere tidspunkt, det vil si fra det tidspunkt registrering ble gjennomført i Merverdiavgiftsregisteret den 26. juni 2013 og utover.

Slik det er gjort i denne saken kunne til-leggsoppgaver ha vært vedlagt en forklaring som nærmere redegjorde for beløpene, og even-tuelle usikkerhetsmomenter med henblikk på unntaket for formidling av undervisning. En slik innsendelse ville ha forhindret foreldelse av krav til gunst.

Samtidig kunne en slik innsendelse ha fremprovosert et vedtak om etterberegning på materielt grunnlag, eller at skattekontoret fikk postert tilleggsoppgaver innen foreldel-sesfristens utløp. At selskapet avventer med å innsende korrekte oppgaver i påvente av skat-tekontorets avklaring, vil dermed være en øko-nomisk risiko som avgiftssubjektet selv tar.»

Burde kjørt eget løpSkattedirektoratet viser også til at en veile-

dende uttalelse fra Skatteetaten må betraktes som nettopp det, veiledende. Selskapet må selv gjøre en vurdering av om det er momspliktig eller ikke.

«Vi mener at selskapet istedenfor å vente på skattekontoret, skulle ha sendt inn oppgaver basert på selskapets egen oppfatning av hva som var korrekt avgiftsberegning. Dermed ville skattekontoret ha blitt tvunget på banen. Oppgavene ville da enten ha blitt godtatt eller helt eller delvis ikke tatt til følge. I sistnevnte tilfelle ville skattekontoret ha måttet foreta en § 18-1- fastsettelse. Denne kunne selskapet så ha påklaget til Klagenemnda for merverdi-avgift, jf. merverdiavgiftsloven § 19-1. Dette betyr at dersom selskapet istedenfor å sende inn 0-oppgaver, hadde sendt inn ordinære om-setningsoppgaver fylt ut etter beste evne, ville man ha unngått foreldelse. Når selskapet og dets hjelpere valgte en annen løsning, må dette bli på egen risiko.»

Nedsiden med dette er imidlertid at selska-pet hadde risikert å måtte betale tilleggsavgift, men det sier uttalelsen ikke noe om. SB

Ville ikke vente på skattelistene – kredittsjekket kjendiser

Datatilsynet skeptiske:

Skattelistene skulle blitt offentlig-gjort for pressen klokken 03.00 natt til fredag 14. oktober. Imid-lertid hadde blant annet Dagens Næringsliv begynt å publisere lig-

ningstall før dette.Ifølge saker publisert av NTB og fagbladet

Journalisten benyttet journalistene i Dagens Næringsliv seg av opplysninger som de kjøpte fra kredittselskaper.

Det medførte at Skatteetaten måtte frem-skynde offentliggjøringen av skattelistene til kl. 23.00 torsdag 13. oktober.

– At skattelistene er blitt offentlig tilgjenge-lige gjennom kredittselskap er etter vårt syn svært uheldig. Vi vil nøye vurdere om det er behov for å stramme inn regelverket for dis-tribusjon av ligningsopplysninger til kredittsel-skaper, sier kommunikasjonsdirektør Mariken Holter.

Datatilsynet skeptiskeOgså Datatilsynet er skeptiske til publiseringen, ettersom tallene ble hentet ut fra kredittopp-lysningsbyråer.

– Hvis saken fremstår slik du beskriver den, så er jeg i tvil om man oppfyller kravet til sak-lig behov. En virksomhet kan be om kreditt-sjekk av enkeltpersoner dersom det er en saklig grunn til det, og journalistisk virksomhet vil i utgangspunktet ikke falle inn under denne defi-nisjonen, sier Kim Ellertsen, avdelingsdirektør i Datatilsynet – som for tiden er på jobbseminar i utlandet og dermed ikke har fått sett saken.

Blitt sjekket? Du kan klage– Hva kan enkeltpersoner gjøre som har blitt kre-dittsjekket på urettmessig grunnlag – kan de klage?

– Ja, det ligger en helt klar mulighet til å gjøre det. Dette er også en av årsakene til at kreditt-byråene sender ut gjenpartsbrev til den som blir

kredittsjekket, slik at vedkommende skal kunne imøtegå opplysningene og etterprøve det saklige behovet. Vi har en del klager på dette hvert år.

– Det vil si at alle som har blitt kredittsjekket av Dagens Næringsliv kan klage til Datatilsynet?

– Det er riktig.– Kommer Datatilsynet til å følge opp denne

saken?– Det er noe som helt klart ligger i vårt mandat

og i vår oppgave. Om vi kommer til å gjøre det er for tidlig å si. Ut i fra det du beskriver vil jeg slettes ikke utelukke det, men vi må først få en oversikt over saken før jeg kan si noe mer om det.

Oppfylt kravet?Amund Djuve, sjefredaktør i DN, mener avisen har sitt på det tørre.

– Mener du at dere har oppfylt dette kravet til saklig grunn?

– Ja, skriver Djuve i en epost. SB

| SAMFUNNSLIV |

Næringslivsavisen DN hadde det travelt da de skulle presentere ligningstallene i år og valgte å kredittsjekke kjente næringslivstopper og kjendiser for å få ut skattetall.

«En virksomhet kan be om

kredittsjekk av enkeltpersoner dersom det er en saklig grunn til det, og journalistisk virksomhet vil i utgangspunktet ikke falle inn under denne definisjonen.34 Skattebetaleren 5 / 2016

Ny ordning fra 2017:

Fra 1. januar 2017 må alle som er momsregistrerte ha en oppdatert versjon av regnskapssystemet sitt. Årsaken er at vi får en ny ordning, der omsetningsoppgaven erstattes

med en mva-melding. Her skal blant annet moms på innførsel av varer (importmoms) innberettes.

Alle momsregistrerte virksomheter skal fra og med 1. termin 2017 levere mva-meldingen. Frister for innlevering og betaling endres ikke.

Det er imidlertid verdt å merke seg at alle terminer som gjelder 2016 skal rapporteres på dagens oppgave. Mva-meldingen gjelder trans-aksjoner fra 1.1.2017.

Kjøp fra utlandetKjøper du varer fra utlandet, også enkeltinn-kjøp, må du selv beregne og bokføre moms for importen. Du får ikke lenger faktura på mom-sen fra speditøren eller tolletaten.

All vareimport fra utlandet, også enkeltinn-kjøp, gir deg plikt til å beregne og betale inn-førselsmerverdiavgift. Fra 2017 skal du rap-portere innførselsmerverdiavgift for varer i mva-meldingen i stedet for i tolldeklarasjonen.

I dag inngår avgiften i tolldeklarasjonen og betales ved importen. Ofte er det en speditør som ordner dette på tollstedet på vegne av deg. Virksomheter med løpende import har gjerne egen tollkreditt.

Fra 2017 oppgis ikke lenger innførselsmer-verdiavgiften og avgiftsgrunnlaget i tollde-

| MOMS |

klarasjonen. Virksomheten må selv beregne avgiftsgrunnlag og avgift ut fra opplysninger i tolldeklarasjonen m.m.

Alle varer skal likevel deklareres til Tolleta-ten, og toll og særavgift betales ved deklarering som i dag.

Dette blir som før• Alle varer skal likevel deklareres til Tolleta-ten, og toll og særavgift betales ved deklarering som i dag.

• For virksomheter som ikke er mva-regis-trert, og privatpersoner, skal innførselsmerver-

Omsetningsoppgave for merverdiavgift erstattes av mva-melding fra 2017. Hvilke konsekvenser får det?

Omsetningsoppgaven forsvinner

«Kjøper du varer fra utlandet

må du selv beregne og bokføre moms for importen.

diavgift som i dag oppgis på tolldeklarasjonen og betales ved fortolling.

Dette må du forberede• Regnskapssystemet, konti og mva-koder må være oppdatert og tilpasset mva-meldingen før 1.1.2017. Dette er nødvendig for å få ut tall spesifisert på mva-meldingens 19 poster. Sjekk med din systemleverandør eller regnskapsfører hvordan du skal oppdatere. Dette gjelder selv om du ikke importerer noe.

• Sett deg inn i reglene om innførselsmer-verdiavgift. Virksomheten har ansvar for be-regning, innberetning og innbetaling av inn-førselsmerverdiavgift. Sett deg inn i hvordan du finner beregningsgrunnlaget for innfør-selsmerverdiavgift, blant annet tollverdi.

• Gå gjennom avtaler og rutiner internt, med regnskapsfører og eventuelle speditører. Lag rutiner for hvordan innførselsmerverdiav-giften skal behandles. Tenk på at tolldeklara-sjonene må være tilgjengelig for den som skal beregne avgiften. Tolletaten vil tilby en Altinn-rapport med oversikt over alle deklarasjoner. SB


Høyesterett: Vedlikehold eller påkostning?

Aktuell dom:

Dommen falt 25. august 2016, og saken gjaldt gyldigheten av Skatte-klagenemndas vedtak 26. juli 2013 om ligningen for Norrøna Eiendom AS i 2008. Hovedspørsmålet var i

hvilken utstrekning utgiftene til en omfattende renovering av et nærings- og boligbygg i selska-pets eie kunne trekkes fra som vedlikeholds-kostnader etter skatteloven § 6-11.

Skattelovens § 6-11 bruker uttrykket «kost-nad til vedlikehold», men loven definerer imid-lertid ikke hva som menes med «vedlikehold». Ut fra en alminnelig språklig forståelse er det nærliggende at det siktes til det som må til for å opprettholde eiendelens tilstand.

Det nærmere innholdet i vedlikeholdsbe-grepet er utover dette først og fremst utviklet gjennom lignings- og rettspraksis.

MinstekravDet er et minstekrav for å kunne trekke fra kostnader til vedlikehold at det foreligger et

vedlikeholdsbehov. Kostnader «til utbedringer ut over dette» må aktiveres som påkostninger. Det er styrende for grensedragningen her hvor-vidt utbedringen refererer til inntektsskapnin-gen i inntektsåret eller tidligere år, eller om den har mer preg av investering med sikte på å skape inntekter i fremtiden.

Høyesterett påpeker i dommen at loven ikke skiller mellom kostnadene til et løpende vedlikehold og kostnader til større utbedrin-ger som har vært nødvendige for å ta igjen et akkumulert vedlikeholdsbehov. Det går likevel en grense også her, i tilfeller der en samlet og objektiv vurdering tilsier at man i skatterettslig forstand står overfor en nyanskaffelse. Kostna-dene må i tilfelle aktiveres i sin helhet. Når den-ne grensen mellom vedlikehold og nyanskaffel-se skal trekkes, vil økonomiske, fysisk-tekniske og funksjonelle forhold være relevante.

«Tenkt vedlikehold»Endring av en eiendom, eller av en del av den,

er ikke vedlikehold i skattelovens forstand. Kostnadene ved endringsarbeider kan derfor normalt ikke trekkes fra etter skatteloven § 6-11, men må aktiveres som en påkostning. Her er det likevel gjort visse tilpasninger i lig-ningspraksis, som innebærer at det etter om-stendighetene likevel gis fradrag for endrings-kostnader.

For det første vil det kunne gis vedlikeholds-fradrag for kostnader til endringsarbeider som skjer i tilknytning til vedlikehold, når endrin-gene er en forutsetning for, eller konsekvens av, vedlikeholdet.

For det andre har man i ligningspraksis lagt til grunn en utvidet forståelse av vedli-keholdsbegrepet ved endringsarbeider. Av hensyn til sammenhengen i systemet og for å sikre praktikable og virkelighetsnære løs-ninger, kan det derfor kreves fradrag for et «tenkt vedlikehold» av formuesobjektet - altså for kostnadene ved det vedlikeholdet som det ville være behov for dersom endringen ikke

Skillet mellom vedlikehold og påkostning er ikke alltid like lett å ha kontroll på. Men det er et viktig skille, fordi kostnad til vedlikehold kan være fradragsberettiget mens kostnader til påkostning ikke er det. Nå har Høyesterett avsagt en viktig dom om grensedragningen.AV SIGBJØRN SØRENSEN

| FRA RETTEN: |


Høyesterett: Vedlikehold eller påkostning?

hadde vært foretatt. I Lignings-ABC kan vi lese følgende om temaet:

«Var det nødvendig å reparere eller vedli-keholde den delen av formuesobjektet som på-kostningsarbeidet utføres på, har skattyteren krav på fradrag for hva det ville ha kostet å utføre reparasjonen eller vedlikeholdet (tenkt vedlikehold). Dette gjelder både hvor påkost-ningene består i forbedringer og hvor det gjel-der endringsarbeider.

Settes det inn ny baderomsinnredning til kr 200 000, mens utskiftning av den gamle ville kostet kr 130 000, innrømmes det fradrag for kr 130 000».

Høyesterett anfører at Norrøna Eiendom AS har vist til dette, og gjort gjeldende at endrings-kostnadene knyttet til den delen av eiendom-men som endres må kunne trekkes fra fullt ut, så lenge kostnadene ikke overstiger det som ville ha påløpt dersom skattyter hadde valgt å vedlikeholde delen. Det hevdes at det ikke er riktig å begrense fradraget etter et funksjons-

kriterium, slik Skatteklagenemnda har gjort.

Tapte sakenHøyesterett er enig med Norrøna Eiendom AS i at merutgiftssynspunktet utgjør en begrens-ning i fradragsretten. Det kan ikke gis fradrag for «tenkt vedlikehold» utover det som det fak-tisk ville ha kostet å gjennomføre vedlikehol-det. Merutgifter må aktiveres.

Det må, etter Høyesteretts syn, være en yt-terligere forutsetning for vedlikeholdsfradrag etter skatteloven § 6-11 at endringen etter sin karakter virkelig erstatter et vedlikehold. Blir preget av investering eller nyanskaffelse det do-

minerende, slår begrunnelsen for å akseptere fradrag for «tenkt vedlikehold» slett ikke til. I så fall bør vedlikeholdsfradrag være utelukket.

Så langt gjenstandens funksjonelle egenska-per ikke er opprettholdt, bør det ikke gis fra-drag for kostnadene til et «tenkt vedlikehold». Etter samme betraktning bør kostnadene til nye funksjoner aktiveres som påkostninger.

Høyesterett mener at Skatteklagenemdas vedtak bygger på riktig tolkning av skatteloven § 6-11, og Norrøna eiendom tapte saken.

Det sentrale er altså at så lenge funksjonelle egenskaper ikke er opprettholdt, kan man ikke kreve fradrag for «tenkt vedlikehold». SB


«Det kan ikke gis fradrag for «tenkt vedlikehold» utover det som det faktisk

ville ha kostet å gjennomføre vedlikeholdet.

ILL

US

TR

AS

JON

: DR

EA

MS

TIM

E

| REGELVERK |

Dette betyr de nye reglene

Nyhet fra 1. januar: Skatteforvaltningsloven

I dag er det ulike forvaltningsregler for ulike skatter og avgifter, og reglene finnes i en rekke forskjellige lover, for eksempel i ligningsloven, merverdiavgiftsloven og forvaltningsloven. Reglene omfatter

blant annet regler om saksbehandling, klage og endring, opplysnings- og oppgaveplikter, og tilleggsskatt.

Samordningen av regelverket i én felles lov har gjort det nødvendig med visse innholds-messige endringer. Det er også gjort endringer som ikke er begrunnet i samordning av ulike regelverk, hvorav de viktigste er endringer i fastsettingsmodellen for formues- og inntekts-skatt mv., klageadgang på bindende forhåndsut-talelser, nye frister for endring av fastsetting og nye regler om administrative reaksjoner (tilleggsskatt mv.).

Bindende forhåndsuttalelserOrdningen med bindende forhåndsuttalelser går ut på at skattyter kan be om myndighetenes vurdering av de skattemessige konsekvensene en planlagt disposisjon. Hvis en gjennomfører disposisjonen, er myndighetene bundet til å foreta skattleggingen i tråd med uttalelsen hvis en krever det.

Ordningen med bindende forhåndsuttalelser utvides til å gjelde for alle områder som omfat-

tes av skatteforvaltningsloven. I tillegg endres ordningen ved at en kan påklage en bindende forhåndsuttalelse, normalt til skatteklage-nemnda. En bindende forhåndsuttalelse kan fortsatt ikke prøves for retten.

Skattyters egen endringsadgangNytt i skatteforvaltningsloven er at skattyter selv kan endre skatteoppgjøret i tre år etter leveringsfristen for skattemelding (skatte-melding tilsvarer i dag selvangivelsen). Det innebærer for eksempel at dersom du høsten 2019 oppdager at du ikke har fått fradrag for fagforeningskontingent ved ligningen for 2017, kan du selv endre skatteoppgjøret ved å legge inn fradraget.

En kan likevel ikke selv endre skatteopp-gjøret hvis skattemyndighetene har fastsatt grunnlaget ved vedtak. Dersom du i skattemel-dingen for eksempel krevde fradrag for pend-lerutgifter, men skattemyndighetene mente det ikke var grunnlag for fradraget, og satte det til 0, kan du ikke selv endre denne delen av skat-teoppgjøret.

Endring uten klageSkattemyndighetene kan i visse tilfeller endre en skattefastsetting, uten at du har påklaget ligningen.

Fra og med 1. januar 2017 innføres det en helt ny lov som samler alle forvaltningsreglene i én lov. Skatteforvaltningsloven vil blant annet gjelde for fastsetting av skatt på formue og inntekt, trygdeavgift, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og særavgifter. Her skal vi gjennomgå de viktigste endringene sammenlignet med dagens forvaltningsregler for skatt og avgift.AV ROLF LOTHE


FOTO: DREAMSTIME


| REGELVERK |

Grunnvilkåret for slik endring er at fastset-tingen er uriktig.

Før en sak tas opp til endring skal skatte-myndighetene vurdere om det er grunn til det, blant annet på bakgrunn av den skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betyd-ning og sakens opplysning. Vurderingen skal gjennomføres enten endringen er til gunst el-ler ugunst for den skattepliktige. Det er likevel uttalt i forarbeidene at:

«Skattedirektoratet uttaler at det ved spørs-mål om å endre skattefastsettinger til skat-tepliktiges gunst bør legges avgjørende vekt på sakens opplysning, og at det kan legges til grunn en relativt lav terskel for å ta opp en-dringssaker av en viss betydning for skatteplik-tige. Der det framlegges god dokumentasjon på at fastsettingen er feil, bør den skattepliktiges forhold eller den tid som er gått etter direktora-tets syn ha mindre betydning. Departementet er enig i Skatte-direktoratets vurderinger.»

Skattemyndighetene skal som hovedregel kunne ta opp skattefastsettingen til endring i fem år etter utløpet av skattleggingsperioden. Den normale endringsfristen er i skattesaker således redusert fra ti til fem år. Samtidig er både tre- og toårsregelen i ligningsloven fjer-net. Det siste innebærer at perioden skatte-myndighetene kan endre ligningen er utvidet fra to til fem år for skattytere som har gitt riktige og fullstendige opplysninger i skatte-meldingen.

Femårsregelen skal gjelde både ved endrin-ger til gunst og ugunst for den skattepliktige. Det er likevel slik at dersom det kunne ha vært ilagt skjerpet tilleggsskatt gjelder det en utvi-det endringsfrist på ti år. Det gjelder også en endringsfrist på ti år ved frivillig retting.

KlageEtter skatteforvaltningsloven kan enkeltved-tak påklages. Vedtak om skattefastsetting er eksempel på et slikt enkeltvedtak.

Klagen skal behandles av skatteklage-nemnda ved klage på vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift.

Hovedregelen om klagefrist har til nå vært en klagefrist på tre uker. Denne fristen utvides i skatteforvaltningsloven, og det gjelder her en generell klagefrist på seks uker. Fristen gjelder fra melding om enkeltvedtak har kommet frem til klageren.

Etter skatteforvaltningsloven kan en få kla-gen behandlet selv om klagefristen er oversit-tet. Ved vurderingen skal det blant annet leg-ges vekt på spørsmålets betydning, skattyter forhold, sakens opplysning og den tid som er gått. Dette er de samme momentene som i dag fremgår av ligningsloven.

Vedtak om ikke å realitetsbehandle en klage som er kommet inn etter klagefristen kan som hovedregel påklages. Det er likevel slik at en ikke har klagerett på et avvisningsvedtak der-som klagen er mer enn ett år for sent.

Administrative reaksjonerTvangsmulkt, tilleggsskatt og overtredelsesge-byr er de administrative reaksjonene i skatte-forvaltningsloven.

Skattepliktig eller tredjepart som har plikt til å gi opplysninger kan ilegges tvangsmulkt når opplysningene ikke gis innen fastsatt frist. Det samme gjelder når det er åpenbare feil ved opplysningene, eller en ikke retter seg etter på-legg om bokføring. Disse reglene er stort sett en videreføring av reglene om tvangsmulkt i ligningsloven.

Formålet med tvangsmulkten er å skape et oppfyllelsespress, slik at opplysningene leveres. Ilagt tvangsmulkt kommer til fradrag ved be-regning av eventuell tilleggsskatt.

Tilleggsskatt kan ilegges når skattyter har gitt uriktig eller ufullstendige opplysninger, el-ler har unnlatt å gi pliktige opplysninger, når dette kan gi skattemessige fordeler. Dette er i store trekk en videreføring av vilkårene i lig-ningsloven.

Ordinær tilleggsskatt ilegges med 20 pro-sent, mot tidligere 30 prosent i ligningsloven. Satsen skal være 10 prosent når de uriktige el-ler ufullstendige opplysningene er gitt ukrevet av tredjepart.

Det kan ilegges skjerpet tilleggsskatt når skattepliktig har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. Skjerpet tilleggsskatt ilegges normalt med 20 prosent, men kan ilegges med 40 prosent. Skjerpet tilleggsskatt kommer på toppen av ordinær tilleggsskatt, slik at samlet sats blir 40 eller 60 prosent.

Tilleggsskatt ilegges ikke når forholdet må anses «unnskyldelig». Det er i forarbeidende lagt opp til at terskelen skal være lavere enn den er etter ligningsloven i dag. Det vil si at det etter skatteforvaltningsloven skal mindre til enn etter gjeldende rett for å anse skattyters

forhold som unnskyldelig. For å understreke at unnskyldningsgrunner skal anvendes i større utstrekning enn tidligere, er lovteksten endret i forhold til ligningsloven, slik at tilleggsskatt ikke skal ilegges når skattepliktiges forhold er å anse som «unnskyldelig», uavhengig av hva som gjør forholdet unnskyldelig. Etter depar-tementets vurdering bør skattemyndighetene ta hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig.

Det skal i visse situasjoner ikke ilegges til-leggsskatt, blant annet av riktige og fullsten-dige opplysninger som er forhåndsutfylt i skat-temeldingen for lønnstakere og pensjonister, ved åpenbare regne- eller skrivefeil, ved frivillig retting mv.

Det gjelder særlige saksbehandlingsregler ved ileggelse av tilleggsskatt og overtredel-sesgebyr, blant annet er skattyter vernet mot selvinkriminering. En har altså ikke plikt til å forklare seg eller på annen måte bidra til sin

«I utgangspunktet vil skatteforvaltningsloven gjelde

for alle saker som skattemyndighetene behandler etter 1. januar 2017.40 Skattebetaleren 5 / 2016

egen straffefellelse. Taushetsretten omfatter også retten til ikke å måtte bidra til å frem-skaffe dokumenter, gjenstander eller andre realbevis mot egen vilje.

I skatteforvaltningsloven er det lovfestet en plikt for skattemyndighetene til å informere skattepliktig og tredjepart om retten til ikke å inkriminere seg selv.

En har etter skatteforvaltningsloven rett til utsatt iverksetting av vedtak om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr til utløpet av klagefris-ten. Dette betyr at en ikke må betale tilleggs-skatt og overtredelsesgebyr før saken er endelig avgjort.

SøksmålSøksmål om enkeltvedtak som gjelder skatte-fastsetting må reises innen seks måneder.

Etter gjeldende rett avbrytes ikke søksmåls-fristene ved klage til Sivilombudsmannen. I sa-ker som ikke resulterer i noe endringsvedtak, kan en derfor søksmålsfristen være utløpt når

ombudsmannens saksbehandling avsluttes. Nytt i Skatteforvaltningsloven er at søksmåls-fristen avbrytes dersom saken bringes inn for Sivilombudsmannen, så lenge søksmålsfristen ikke var utløpt før saken ble brakt inn for om-budsmannen.

I dag kan en reise søksmål selv om klageret-ten ikke er benyttet. Etter skatteforvaltnings-loven skal skattemyndighetene i det enkelte tilfelle kunne sette vilkår om at søksmål om gyldigheten av et enkeltvedtak ikke skal kunne reises uten at vedkommende part har nyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og at klagen er avgjort av den høyeste klageinstans som står åpen.

Fortsatt gjelder det en tremåneders søks-målsfrist ved sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring. Dette betyr at der det of-fentlige går til tvangsfullbyrdelse eller midler-tidig sikring av skattekravet, kan en innenfor en frist på tre måneder gå til domstolene for å angripe grunnlaget for kravet.

OvergangsreglerI utgangspunktet vil skatteforvaltningsloven gjelde for alle saker som skattemyndighetene behandler etter 1. januar 2017. Det er likevel vedtatt overgangsregler for bestemmelsen om frister for endring uten klage og bestemmel-sene om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr.

For endring av fastsettinger som er gjen-nomført etter ligningsloven for inntektsår-ene 2012 til 2014 gjelder femårsregelen i ut-gangspunktet ikke. Disse fastsettingene skal ikke kunne endres til ugunst for den skat-tepliktige hvis det ikke ville ha vært adgang til å endre fastsettingen etter fristreglene i ligningsloven.

De nye reglene om tilleggsskatt og overtre-delsesgebyr får virkning for saker som tas opp ved varsel etter tidspunktet for lovens ikraft-tredelse. Dette innebærer for eksempel at skatt-yter som i 2017 blir varslet om tilleggsskatt for ligningen for 2014, vil bli ilagt tilleggsskatt med 20 prosent. SB

FOTO: DREAMSTIME


Oppføring av garasje uten å søke

Christian Gjerde i Hammervold Pind gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift.

Advokaten svarer

? Jeg ønsker å oppføre en garasje, men er usikker på hvordan jeg skal gå frem. Jeg har også hørt at man kan sette opp en

garasje uten å søke. Hva skal til for at jeg kan gjøre det?

! Etter at byggereglene ble forenklet fra 1. juli 2015 kan du nå sette opp garasje uten å søke. Forutsetningene for å føre opp en

garasje uten å søke om er at garasjen har en avstand til nabogrensene på minimum en meter, at garasjen ikke er større enn 50 m2 bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) og kun er i én etasje uten underbygg som kjeller. Dessuten må du sørge for at garasjen ikke har

en mønehøyde over 4 meter eller en gesims-høyde over 3 meter. Høydene på garasjen skal måles fra ferdig planert terrengs gjennom-snittsnivå rundt bygningen. Dersom du skal bygge garasjen på et flatt terreng byr ikke målereglene på mye hodebry. Det kan imidler-tid bli noe mer krevende dersom garasjen skal plasseres på ujevnt terreng.

Dersom du skal bygge en garasje uten å søke kommunen om tillatelse først må du også være klar over at det kan være begrensninger i plan eller annet lovverk som eiendommen din omfattes av. Det er derfor lurt å skaffe seg oversikt over plangrunnlaget for eiendom-men. Husk at det ofte kan være flere gjeldende

planer for en enkelt eiendom, herunder f. eks. kommuneplan og reguleringsplan. Mange kom-muner har planer tilgjengelig på sine nettsider.

Det er også viktig å merke seg at vegloven har bestemmelser om avkjøring, frisiktsoner og avstand til vei, som må følges. Også jernbane-loven § 10 setter begrensinger for plassering av byggverk i byggeforbudssonen. Du må også påse at garasjen ikke plasseres over vann- og avløpsledninger i grunnen.

Når garasjen er ferdig oppført må du sørge for å informere kommunen om bygningens plassering, slik at den nye garasjen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag og matrikkel.


FerdigattestUthus

? Jeg har kjøpt et hus som ble oppført i 1995. Det ble aldri utstedt ferdigattest for huset, kun brukstillatelse. Hvordan

kan jeg gå frem for å få ferdigattest?

! Dersom huset ditt ble oppført i 1995 antar jeg at huset ble omsøkt i forkant av oppfø-ringen. Kommunen utsteder ikke ferdigat-

tester for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998. Du vil dermed ikke kunne få ferdigattest for huset ditt, men brukstillatelsen er f. eks. ved videresalg så godt som en ferdigattest. Det finnes mange eksempler på at eldre bygår-der og hus ikke har ferdigattest. Der-som det er søkt om byggetillatelse i perioden mellom 1. januar 1998 og 30. juni 2010 og det foreligger midlertidig brukstillatelse, kan kom-munen utstede ferdigattest i to ulike tilfeller. For det første kan det gis ferdigattest der det ikke gjenstod alvorlige forhold etter at det ble gitt midlertidig brukstillatelse og foretak med ansvarsrett for relevant fagområde har vurdert og avgitt erklæring om at de gjenstående forholdene er utført i samsvar med byggetil-latelsen. For det andre kan det gis ferdigattest der det i ovennevnte byggesaker kun gjenstod forhold av mindre betydning etter at det ble gitt midlertidig brukstillatelse, og eier eller tiltakshaver har gitt erklæring om at arbeidene er utført i samsvar med byggetillatelsen.

Hvis du som eier eller tiltakshaver søker om ferdigattest, avgjør kommunen om de gjenstå-ende arbeidene er av en slik art at det ikke trengs foretak med ansvarsrett for relevant fagområde.

? Jeg ønsker å bygge et lite uthus i hagen min tilsvarende det fem andre naboer har gjort i samme gate. Kommunen sier at

eiendommen min er fullt ut utnyttet i henhold til reguleringsplan. Er det umulig for meg å få et uthus i hagen min?

! Reguleringsplaner legger ofte begrensninger på utnyttelsen av eiendommer innenfor et planområde, dvs. begrensinger på hvor

mye som kan bygges på den enkelte tomt. Selv om eiendommen din allerede har utnyttet maksimalt kan du søke om dispensasjon fra bestemmelsen om utnyttelse i reguleringspla-nen. Dette vil si at du søker om et unntak – en overskridelse – fra bestemmelsen om utnyt-telse i reguleringsplanen.

Plan- og bygningsloven kapittel 19 innehol-der bestemmelser om dispensasjon. Det første vilkåret for å få dispensasjon er at hensynet bak bestemmelsen om utnyttelse i dette tilfellet, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse,

ikke vesentlig tilsidesettes. Hensynet bak typiske utnyttelsesbestemmelser er å bevare og opprettholde en viss avstand mellom bygninger, uteoppholdsarealer, lys, utsyn og vegetasjon.

Det andre vilkåret for å få dispensasjon er at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

Dersom de fem andre naboene ligger innenfor samme planområde og har om lag tilsvarende størrelser på tomt og bebyggelse på tomtene, ville jeg undersøkt om de har fått dispensasjon fra bestemmelsen om utnyttelse i regulerings-planen. Dersom de har fått det, og tilfellene er relativt sammenfallende, kan du påberope deg likebehandling. Like saker skal behandles likt av kommunen. Det skal være likt for deg som for de andre naboene å få bygge uthus i hagen, dersom dere har ganske like utgangspunkter og avhengig av de samme dispensasjonene med ca. likt dis-pensasjonsavvik.

Trenger du bistand?Kontakt Skattebetalerforeningen (Bård Erlend Hansen) eller Hammervoll Pind (Christian Gjerde).

Kontaktinformasjon:Christian Gjerde Advokat MNAAdvokatfirmaet Hammervoll Pind DA Wergelandsveien 70167 Oslo

Telefon: 22 94 40 00 / Mobil: 468 18 058 [email protected] www.hammervollpind.no

Christian GjerdeAdvokat MNA


Gratis frakt på skatt.no/bokhandel

Årsregnskapet i teori og praksis 2015Boken er den eneste komplette og oppdaterte boken om års-regnskapet og har kommet i ny utgave.

Skatteparadisene og den internasjonaleselskapsskatterettenHvor finner vi skatteparadisene og hvordan har de utviklet seg til den nåværende stillingen i den globale økonomien?

Lignings-ABC 15/16Lignings-ABC omtaler de fleste skattespørsmål for selskaper og personlige skattytere.

Skatterett for nærings-drivende 2016Skatterett for næringsdriven-de 2016 er egnet både som lærebok og som håndbok og oppslagsbok.

Fusjon og fisjonBoken er en praktisk veiled-ning i gjennomføring av fusjon og fisjon, godt illustrert med eksempler.

Skattelovsamlingen Skattelovsamlingen er Norges mest komplette, oppdaterte og oversiktlige verktøy for alle som jobber med eller studerer års-regnskap og skattespørsmål.

Aktuell merverdiavgiftsrettDenne boken avspeiler mer-verdiavgiften som et viktig, mangfoldig og internasjonalt rettsområde.

Pensjoner i et nøtteskallBoken gir leseren en oversikt over pensjonsordninger i Norge og de reglene som gjelder for disse.

Personlig økonomi for pensjonister.Nyt pensjonslivet med orden på økonomien! Boken viser hvordan du skaper balanse i økonomien og legger grunnlaget for et godt liv som pensjonist.

859,-890,-559,-

949,-

739,- 950,- 540,-

349,- 279,-

Fusjon og fisjonForfattere: Aamelfot, Bjørken, Bjørnslett, Jacobsen, Johansen, Løfsgaard og WilterUtgivelsesår: 2015For å gjennomføre en skattefri fusjon eller fisjon, kreves god innsikt i de skatteretts-lige, selskapsrettslige og regnskapsmessige reglene og samspillet mellom dem. Fusjon og fisjon er en praktisk veiledning i gjennomføring av fusjon og fisjon, godt illustrert med eksem-pler. En del sentrale temaer er drøftet teoretisk og grundig. Andre fagområder som kan ha betydning ved gjennomføringen av fusjoner og fisjoner, er også omtalt.

Fusjon og fisjon er en veiledning til revisorer, advokater, regnskapsførere, beslutningstakere, studenter og andre som ønsker å lære mer om fagfeltet og få innsikt i praksis.

Forfatterne, alle advokater og statsautori-serte revisorer i Deloitte, er Torill Hasle Aamel-fot, Stig Ingve Bjørken, Sylvi Bjørnslett, Kirsten Lucie Jacobsen, Elin Sætre Løfsgaard, Odd Erik Johansen og Gunlaug Nordheim Wilter.

MVA-kommentarenForfattere: Ole Gjems-Onstad, Tor S Kildal, Cecilie Aasprong Dyrnes, Roy K. Kristensen, Anders B. MikelsenUtgivelsesår: 2016MVA-kommentaren er et praktisk og nødvendig verktøy for å arbeide med det omfattende rettsområdet som merverdiavgiften nå utgjør.

MVA-kommentaren dekker behovet for grundige kommentarer til merverdiavgiftslo-ven 2009, som trådte i kraft 1. januar 2010. Boken inkluderer også kompensasjonsloven 12. desember 2003 nr. 108 for kommuner mv., og den kommenterer mva-forskriften, stortings-vedtaket om mva for 2016, samt behandler de relevante bestemmelser i bokføringsloven og bokføringsforskriften, skattebetalingsloven og tolloven. Boken er oppdatert med lovgivningen frem til og med endringslov 18. desember 2015 nr. 118, i kraft 1. mars 2016, og for rettspraksis til 1. februar 2016.

MVA-kommentaren er et praktisk og nødven-dig verktøy for å arbeide med det omfattende rettsområdet som mva nå utgjør. Det gjelder særlig for en rekke næringsdrivende, revisorer, advokater, regnskapsførere, økonomiledere i kommuner mv., samt ansatte i den offentlige avgiftsforvaltning.

Mva blir økonomisk stadig viktigere og griper inn i stadig flere transaksjoner. Enhver som arbeider med salg, fusjoner mv. av forret-ningseiendommer, må i dag kjenne til sider ved mva-reglene. Også studenter ved revisorstudi-ene og ved spesialiseringskursene på enkelte masterstudier vil ha stort utbytte av boken.

Femte utgave er revidert av Cecilie Aas-prong Dyrnes, Anders B. Mikelsen og Roy K. Kristensen.

Avgiftsnytt – spesialutgave 2016Forfattere: Hilde AlvsåkerDenne spesialutgaven av Avgiftsnytt kommer ut hver høst og inneholder det du trenger å vite for å være oppdatert på momsregelverket.Årets spesialutgave av Avgiftsnytt er á jour per 1. august 2016.

I utgaven, som er på nærmere 400 sider, fin-ner du merverdiavgiftsloven og mva-forskriften. I tillegg inneholder utgaven bokføringsloven, skattebetalingsloven og kompensasjonsloven for kommuner med forskrifter. Du finner også Stortingets avgiftsvedtak for 2016.

Redaksjonen består av Hilde Alvsåker, avgifts-rådgiver i Skattebetalerforeningen, og advokat Eivind Bryne. Abonnenter på Avgiftsnytt mottar denne utgaven som en del av abonnementet. SB

Aktuelle bøker| Litteratur |



Faglig oppdatering med praktisk skatte- og regnskapskurs:

Foran neste år er det flere nyheter som er viktige å ha med seg for alle som jobber med skatt. Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen trekker frem seks endringer som kommer

til å prege hverdagen din.

■■ Ny skattemelding for merverdiavgift. Dagens omsetningsoppgave blir fra 2017 erstattet av en helt ny skattemelding mva. Det er nødvendig å lære seg hvordan ny opp-gave skal fylles ut for alle som i dag leverer omsetnings-oppgave.

■■ Ny skatteforvaltningslov. Alle forvalt-ningsreglene (klage, tilleggsskatt, bøter, fris-ter mv.) for skatt og avgift blir fra 2017 samlet i én ny lov – skatteforvaltningsloven. Det er

naturlig nok viktig å ha kjennskap til loven for alle som arbeider med skatt og avgift.

■■ Igjen endres skattleggingen av eierinn-tekter. Vi viser deg hvordan dine klienter kan tilpasse seg endringene på en fornuftig måte.

■■ Omklassifisering av lån fra eget selskap. Her kom det avklaringer i 2016, men hvor absolutte er reglene, hvordan skal unntakene tolkes og hvilke uavklarte problemer finnes?

■■ Nye formuesskatteregler fra 2017. Disse reglene gir en endret verdsettelse av aksjer, andeler, driftsmidler og tilhørende gjeld. Endringer gjelder også for næringseiendom og sekundærbolig.

■■ Ny aksjesparekonto. Er dette et godt alternativ sammenlignet med andre mulige spareformer?

Praktisk orientertI tillegg er det foreslått store forenklinger i aksjeloven (redusert krav til aksjekapital, fjer-ning av en rekke særattestasjoner, vesentlige endringer i reglene om avtaler mellom aksjo-nær og selskap, mv.), og vi gir deg oppdatering på de viktigste dommene og uttalelsene, blant annet om delingsøkonomi, skillet vedlikehold/påkostning, endret beskatning av skogbruk og ny finansskatt.

– Alt dette og mye mer gjennomgås, og målet med kurset er å gjennomgå de mest matnyt-tige nyhetene for 2016 og 2017. Går du på dette kurset vet du at du ikke har gått glipp av viktige endringer, sier Lothe.

– Hvem passer kurset for?– Kurset er vinklet mot små og mellomstore

bedrifter, med utstrakt bruk av praktiske ek-sempler knyttet til din arbeidshverdag som regnskapsfører, revisor eller rådgiver.

Sammen med kurset får du også Skattebe-talerforeningens svært populære kursdoku-mentasjon. Dette er en bok på omtrent 300 sider, hvor alle relevante endringer er beskre-vet. Våre kursdeltakere bruker kursmappen som oppslagsverk i etterkant av kurset, og har på denne måten glede av kurset i hele 2017. SB

Med Skattebetalerforeningens årlige skatte- og regnskapskurs får du en viktig og nyttig gjennomgang av nyheter innen skatt/avgift og bokføring/regnskap/revisjon for 2016 og 2017. Det kan være viktigere enn du tror.

«Vi gir deg oppdatering på de viktigste dommene og uttalelsene,

blant annet om delingsøkonomi, skillet vedlikehold/påkostning, endret beskatning av skogbruk og ny finansskatt.

| SKATTEBETALERFORENINGEN |

6 viktige grunner til å

oppdatere deg!

ImellomSom medlem i Skattebetaler-foreningen kjenner du allerede foreningen vår og hva vi kan tilby deg. Vi ønsker at flere skal kunne nyte godt av de fordelene du har, og til dette trenger vi din hjelp!

Spør et familiemedlem, en venn, en kollega om de vil være medlem. Kanskje er det også slik at bedriften du jobber i ønsker bedriftsmedlemskap?

Som takk for hjelpen når du verver nye medlemmer kan du velge blant våre fine vervepre-mier. Disse sendes deg med en gang det nye medlemskapet er aktivert.

Verv 1 venn, og du kan velge mellom følgende vervepremier:

■■ «Kjøtt og vin» av Trond Moi og Toralf Bølgen

■■ «Stiansen til hverdags» av Bent Stiansen

■■ Voluspa duftlys, Crisp Champagne

■■ Gavekort på G-sport verdt kr. 200,-

■■ 30 minutters gratis juridisk bistand

■■ 10% på et praktisk skatte- og regnskapskurs

Verv 5 venner, og du kan velge mellom:

■■ Gratis Praktisk skatte- og regnskapskurs

Gratis valgfritt nettkurs SB

Verv en vennSkattehåndboken 2015/2016 går i trykken i løpet av februar/mars, og blir deretter sendt ut til alle som har forhåndsbestilt boken. Om du ikke har hørt om boken før, så er det vår egen håndbok til per-sonlige skattytere. Den er gratis for medlemmer (ett eksemplar, mot portotillegg), og er ført i pen-nen av våre egne rådgivere.

Når er så boken hos deg? Vi tar sikte på å ha den hos deg i god tid før selvangivelsen blir tilgjengelig på Altinn, men både på grunn av postgang og på grunn av at det kan oppstå uforutsette ting tør vi ikke gi en helt eksakt dato. Vi legger ut alt stoffet på våre hjem-mesider så snart boken er sendt

i trykken.Vil du ha boken på papir

(hvert personlig medlem får ett eksemplar mot 72 kroner i porto/ekspedisjon)? Bestill på http://www.skatt.no/min-side/skatte-handboken/ SB

Din egen skattehåndbok

Alle som trenger faglig oppdate-ring vet at det er et lite lappeteppe å velge seg ut kurs og få alt til å passe inn. Med Skattebetalerfo-reningens kursabonnement for medlemmer er det nå veldig mye enklere.

Du betaler 9.990,- og har da tilgang til alle våre kurs – både klasseromskurs og nettkurs - hele kalenderåret. Eneste unntak er kurs som arrangeres i utlandet.

– Vi mener selv at dette er et svært godt tilbud som både sørger for at du får det du må ha – til en rimelig pris – og et tilbud om ekstra påfyll ut over dette – uten noen ekstrakostnad. Dermed blir dette et tilbud som sørger for at du, eller ansatte hos deg, får

og vedlikeholder skattekompetan-sen dere trenger, sier Jan Bangen, advokat og fagansvarlig for kurs i Skattebetalerforeningen.

Skattebetalerforeningen har i over 40 år vært kursleverandør for regnskapsførere, revisorer, advo-kater og bedrifter innen feltene skatt, avgift, rettslære, pensjon og sosiale rettigheter, regnskap

og økonomi. Våre forelesere er svært populære fordi de kombinerer høy kunn-skap om faget med en praktisktilnærming.

Dersom du har tanker om kurs som vi ikke tilbyr er

vi svært takknemlige for innspill. Og skulle du eller din bedrift

ønske kurs, foredrag eller seminar om emner som ikke står

oppført i katalogen, kontakt oss for et godt tilbud. SB

Betal én gang – få all oppdatering du trenger!


Imellom

Som medlem av Skattebe-talerforeningen får du en rekke fordeler og rabatter

på blant annet drivstoff gjennom Esso Mastercard.

Skaff deg Esso Mastercard som medlem av Skattebetalerfo-reningen. Med kortet får du rabatt på 35 øre per liter drivstoff hos Esso, 20 % rabatt på bilvask, 15 % rabatt på Nordic Choice Hotels i helger og ferieperioder og mange andre rabatter og fordeler, helt uten årsavgift.

Esso Mastercard har en egen nettside for medlemmer av Skat-tebetalerforeningen her http://www.essomastercard.no/skattebetalerforeningen

Her får du full oversikt over alle medlemsfordelene, og du kan raskt og enkelt bestille Esso Mastercard rett hjem.

Så enkelt gjøres det:1. Fyll ut et enkelt påmeldingsskjema2. Få nytt kort i postkassen3. Velg selvvalgt PIN-kode

Dersom du er medlem og alle-rede har Esso MasterCard, kan du ta kontakt med kundeservice og informere dem om at du er med-lem, så vil ditt eksisterende kort bli registrert med dine fordeler.

Oversikt over rabatter og fordelerRabatter:

■■ • 35 øre I drivstoffrabatt per liter i rabatt

■■ • 20 % rabatt på bilvask hos

alle Esso-stasjoner som tilbyr bilvask. Ved bruk av rabatt-heftet, som fås på Esso-sta-sjonene som tilbyr det, får du i tillegg hver 6 bilvask gratis.

■■ • 20 øre i rabatt per liter på parafin og fyringsolje hos Esso Energi

■■ • 15 % rabatt på alle Nordic Choice Hotels i helger og ferieperioder

■■ • 25% rabatt på leiebil hos Europcar

■■ • E-shop: Egen shoppingportal med gode rabatter hver måned på merkevarer til hjem, bil og fritid

Fordeler:■■ • Inntil 75 000 kroner i samlet

bruks- og kredittgrense■■ • Inntil 45 dagers rentefri

kreditt■■ • Ingen årsavgift eller gebyr

ved kjøp■■ • Saldo på SMS■■ • Tilgang til Mitt kort, for over-

sikt over forbruket ditt■■ • Selvvalgt PIN-kode■■ • Se flere fordeler på Esso Mas-

terCards hjemmeside: http://www.essomastercard.no/om-kortet/

Spørsmål?Ta kontakt med Esso MasterCard Kundeservice på telefon 21 01 53 65, eller send en e-post til [email protected]

For mer informasjon kan du gå inn på www.essomastercard.no SB

Spesialtilbud til medlemmer

SKATTEBETALERFORENINGEN Telefon +47 22 97 97 00

Lukker du øynene når du betaler skatt?Vi gir deg telefonisk hjelp og alt du trenger av kunnskaper om skatt og avgifter. I ti llegg påvirker vi media og myndigheter slik at skattesystemet blir mest mulig rettferdig her i landet. V il du bli medlem? Det koster noen hundrelapper i året – og kan bli den mest lønnsomme investeringen du noensinne har gjort. Du kan bli personlig medlem, studentmedlem eller bedriftsmedlem.

Meld deg inn i Skattebetalerforeningen

Byrå

: OKT

AN F

oto:

John

ér


Skatte- og avgiftssatser 2016Formuesskatt personerSats: 0,85 %Fribeløp enslige/ektepar 1,4 mill /2,8 mill

Alminnelig inntektsskatt for personerFellesskatt til staten 10,55 % (7,05 % Nord-Troms og Finnmark)Kommune- og fylkesskatt 14,45 %

Skattesatser for selskaperAlminnelig inntekt 25 %Formueskatt 0 %

TrinnskattTrinn 1 – innslagspunkt/sats 159 800/0,44 %Trinn 2 – innslagspunkt/sats 224 900/1,7 %Trinn 3 – innslagspunkt/sats 565 400/10,7 %Trinn 4 – innslagspunkt/sats 909 500/13,7 %

TrygdeavgiftLønnsinntekt 8,2 %Næringsinntekt jordbruk, skogbruk 11,4 %Næringsinntekt fiske , barnepass: 8,2 %Annen næringsinntekt 11,4 %Pensjoner 5,1 %Nedre grense 49 650 kr

Skattefradrag for alders-/AFP-pensjonisterMaksimalt 29 800 krReduseres med 15,3 % for pensjonsinntekt mellom 184 800 – 278 950 krog med 6 % for pensjonsinntekt over 278 950 kr

Enkelte fradragssatserPersonfradrag (klassefradrag) for klasse 1/2: 51 750/76 250 kr

Minstefradrag i lønnsinntekt – sats 43 %: Nedre grense 31 800 krØvre grense 91 450 kr

Minstefradrag i pensjonsinntekt – sats 29 %: Nedre grense 4000 krØvre grense 73 600 kr

Foreldrefradrag – dokumenterte utgifter til pass og stell av barn:Maksimalt fradrag, ett barn 25 000 krDeretter 15 000 kroner for ytterligere barn under 12 år

SærfradragEnslig forsørger 4 317 kr pr mndSykdomsfradraget, faktiske utgifter på minst 9 180 kr (fradrag for 67 % av utgiftene)

Næringskjøring med privat bil – innland: Under 10 000 km: 3,80 kr per kmOver 10 000 km: 3,45 kr per kmEl-bil: 3,80 kr per km

Reiseutgifter hjem/arbeidssted og pendlers besøksreiser:reiselengde inntil 50 000 km i året 1,50 kr per kmReiselengde 50 000 – 75 000 km 0,70 kr per kmBunnfradrag 22 000 krFradrag for overtidsmatDaglige fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer: 89 kr per dag

Naturalytelser fra arbeidsgiverRentefordel ved rimelige lån hos arbeidsgiver Normrentesats januar – februar 2016: 2,50 %Normrentesats mars – april 2016: 2,30 %

Firmabil – beregning av skattepliktig fordel30 % av bilens listepris opp til 293 200 kr+ 20 % av listepris over 293 200 krBiler som er eldre enn 3 år per 1 januar 2016 verdsettes til 75 % av listepris som ny ved fordels-beregningen For el-biler brukes 50 % av listepris som ny, for el-biler eldre enn 3 år: 37,5 %

Vi kan hjelpe deg!Skattespørsmål? Ring 22 97 97 10 mellom 12 og 15.


Med fare for å bli beskyldt for å ikke se lenger enn til nesetippen: Det har vært ganske vanskelig å være i nærheten av Stortinget de siste årene. Årsaken er ikke at

politikerne er uutholdelige, men mer at beslut-ninger tatt på Stortinget har fått store konse-kvenser for omgivelsene.

For tre år siden ble det besluttet at Stortin-get måtte pusse opp for 1,1 milliarder kroner. Årsaken var blant annet at de skulle ha et nytt postmottak. I tillegg skulle Prinsens gate 26, som er en del av Stortinget og som blant annet inneholder møterom, pusses opp både utvendig og innvendig.

To år etter ble det kjent at milliardbudsjet-tet sprakk med hele 300 millioner kroner. I høst ble det kjent at sprekken er enda større. Nå er den på 700 millioner kroner. Det vil si at det som var et dyrt prosjekt på 1,1 milliarder kroner har blitt til et kostnadssluk på 1,8 mil-liarder kroner!

I tillegg ble hele prosjektet forsinket med ett år. Dermed blir flere av Oslos sentrumgater stengte eller vanskelig tilgjengelig i minimum fem år – fordi Stortinget trenger et nytt post-mottak, kontorbygg og innkjøring til stortings-garasjen, til et milliardbeløp.

Til VG forklarer Stortingets administrasjon

og ledelse budsjettsprekken med at man ikke har erfaring med denne type prosjekter. «Vi var på en måte fanget. Stortinget driver jo ikke med så store byggeprosjekter daglig.»

Til tross for denne budsjettsprekken, som må sies å være betydelig, virker det ikke som om noen tar ansvar. Den nye definisjonen i det offentlige av å ta ansvar for noe er jo som kjent å gjøre det ved å bli sittende.

Det er bekymringsfullt at slike sprekker skjer og får lov til å skje. Jeg kan ikke fore-stille meg at det ville vært mulig i det private næringsliv, uten at det ville fått konsekvenser. Dette er offentlig sløsing av fellesskapets mid-ler, og det burde hatt konsekvenser ut over at man ble sittende og «ta ansvar».

Man kan gjerne smile og le av feiltrinn som et stupetårn til omtrent 20 millioner kroner, men i dette tilfellet hadde man faktisk kunne fått på plass stupetårn til de 40 største innsjø-ene i Norge for den samme summen som bud-sjettsprekken koster samfunnet.

Da begynner man å få på plass perspektivet.Hver offentlige krone som er sløst bort, er

å betrakte som et tyveri fra fellesskapet, har en svensk sosialdemokrat tidligere sagt. Det gjelder ikke minst for dem som styrer landet vårt. SB

Sløseri uten konsekvenserDet er merkelig at man i det offentlige kan sløse med fellesskapets penger uten å måtte stå til ansvar for det, skriver Karine Ugland Virik.

«Den nye definisjonen i

det offentlige av å ta ansvar for noe er jo som kjent å gjøre det ved å bli sittende.

Av Karine Ugland Virik, Administrerende direktør

| KOMMENTAR |


Faglig påfyll slikdu vil ha det

• Er det en større gruppe internt i din virksomhet som har behov for oppdater-ingstimer?

• Ønsker dere kurs gjennomført i egne lokaler?• Passer ikke datoene i vår kurskalender med din timeplan?

Skreddersydde kursHar din gruppe/avdeling behov for oppdateringstimer eller kompetanseheving innen et spesifikt tema, kan vi i Skattebetalerforeningen arrangere interne kurs og foredrag for dere. Vi har dyktige kursledere med høy kunnskap og lang erfaring innen sitt kompetansefelt.

Vi tilbyr kurs innenPraktisk skatte- og regnskapskurs: Dette kukrset kan bestilles i sin helhet eller modifiseres etter dine ønsker.Temakurs: Vi gjennomfører temakurs innen blant annet skatt, MVA, arv, aksjer, pensjon, familierett, utland, næringseiendom.Kundeseminarer innen relevante temaer: Det kan for eksempel være i forbindelse med større arrangement i bedriftens regi.

Ta gjerne kontakt med oss på [email protected] eller telefon: 22 97 97 00 dersom du ønsker mer informasjon om våre internkurs eller du ønsker å bestille et konkret kurs til din bedrift.

10 min

Lønner det seg med lønn eller utbytte når ...?

5 min

I hvilken prisklasse lønner det seg å ha firmabil i?

5 min

Hvordan er det med lån mellom aksjonær og selskap?

10 min

Hvilken selskapsform vil lønne seg?

Som medlem i Skattebetalerforeningen får du tilgang til noen av Norges fremste skattejuridiske eksperter innen skatt og avgift. Skattehjelptelefonen avregnes minutt for minutt. Bruker du ikke alt i løpet av året overfører vi resten av tiden til det påfølgende året slik at du er godt rustet den dagen du trenger hjelp.

Ring Skattehjelptelefonen på tel: 22 97 97 10 (husk å oppgi medlemsnummer)

10 min

Lønner det seg med lønn eller utbytte når ...?

5 min

I hvilken prisklasse lønner det seg å ha firmabil i?

5 min

Hvordan er det med lån mellom aksjonær og selskap?

10 min

Hvilken selskapsform vil lønne seg?

Som medlem i Skattebetalerforeningen får du tilgang til noen av Norges fremste skattejuridiske eksperter innen skatt og avgift. Skattehjelptelefonen avregnes minutt for minutt. Bruker du ikke alt i løpet av året overfører vi resten av tiden til det påfølgende året slik at du er godt rustet den dagen du trenger hjelp.

Ring Skattehjelptelefonen på tel: 22 97 97 10 (husk å oppgi medlemsnummer)

Returadresse:SkattebetalerenPostboks 2130103 OSLO

B-ØKONOMI

Documents

God pris på boligsalget kan gi ekstra skatt...innføringen har. Avgiften, som nå ser ut til å økes, har fått skylden for både flyplassdød og for å fordyre billetter for passasjerer