Gråtenmoen barnehageÅRSPLAN 2016–2017

2

VÅR VISJONGjennom lek, vennskap og

gode relasjoner skaper barna sin identitet og et positivt

selvbilde.

INNHOLD

INNLEDNING ..................................................................................................................... 3

DEL 1:

LITT OM BARNEHAGEN .................................................................................................. 4

SAMFUNNSMANDATET .................................................................................................. 5

BARNEHAGENS VERDISYN ............................................................................................7

SPRÅKELIG OG KULTURELT MANGFOLD ................................................................... 9

OVERGANGER ..................................................................................................................11

FAGOMRÅDENE ..............................................................................................................13

DEL 2:

LEK, VENNSKAP OG RELASJONSKOMPETANSE ..................................................... 17

BARNS MEDVIRKNING ...................................................................................................19

RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER ..............................................................................20

BARNEHAGENES ARBEID MED SPRÅKMILJØET .....................................................21

BARNEHAGENES ARBEID MED DET MATEMATISKE LÆRINGSMILJØET ............21

OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE .......................................................22

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING ............................................ 23

KOMPETANSE UTVIKLING I KOMMUNENS BARNEHAGER .................................... 24

SAMARBEID MED FORELDRE OG FORESATTE ....................................................... 24

SAMARBEID MED ANDRE ............................................................................................. 27

3

Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Alle barnehager er pålagt å utarbeide en årsplan tilpasset lokale forhold. Årsplanen er personalets arbeidsredskap og gir samtidig informasjon til foresatte og andre om barnehagens virksomhet. Rammeplan for barnehager gir retningslinjer for hvordan personalet skal arbeide med ulike områder.

Rammeplanen gir retningslinjer for verdigrunnlaget, innholdet og oppgavene til barne­hagen. Planen legger vekt på barns medvirkning, og at omsorgs – og læringsmiljøet skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Sosial og språk­lig kompetanse samt sju fagområder er viktige deler av barnehagens lærings miljø. Målsettingene i planen er knyttet opp til hvordan personalet må arbeide for at barne­hagen skal bidra til at barna opplever, lærer og utvikler seg. Det er ikke barnehagens oppgave å utforme læringsmål for enkeltbarn. Gjennomføring av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.

Skien kommune eier og driver 16 barnehager, lokalisert i 21 bygg. Kommunen er en aktiv barnehageeier med felles Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 som gir føringer for barnehagenes pedagogiske drift. Barnehagene har innenfor disse rammene sine ulike visjoner og profiler. Årsplanen presenter først den enkelte barnehage, deretter finner man overordna sentrale og lokale føringer og henvisninger til disse.

4

DEL 1

Litt om barnehagen

Gråtenmoen barnehage er en kommunal barnehage som ble åpnet i 1981 og påbygd i 2005.

Barnehagen har 4 avdelinger:Maurtua: 9 plasser fra 1-3 årTrollstua: 14 plasser fra 1-3 år Bjørnehiet: 18 plasser fra 3-6 årFurustubben: 18 plasser fra 3-6 år

Barnehagen ligger fint til inne i et eldre boligområde på Gråtenmoen/Kjørbekk- området omkranset av boliger og et lite skogholt. Avdelingene har faste turdager og vi bruker disse dagene til å dra på turer i nærmiljøet. Turene vil ofte gå til Kjørbekkhøgda skole eller Herkules fritidspark.I følge rammeplanen er det viktig at barna blir kjent med flere sider av nærmiljøet. Rammeplan 2011(R-11), s.47.En tur kan også være til butikker som er sentrale for oss. f.eks. til Th-Nilssen hvor vi kjøper vårt formingsmateriell, til Meny der vi handler mat eller til dyrebutikken for å se på dyra.

5

Samfunnsmandatet

Barnehagens samfunnsmandat sammenfatter hva barnehagen skal være i barns liv. Dette er utdypet i felles delen av årsplanen. Vi ønsker å presisere og konkretisere hvor-dan vi ser vårt mandat.

Gråtenmoen barnehage: • ser barndommen som en livsfase med egenverdi på lik linje med andre faser i

menneskets livsløp.• ser barnet som et subjekt som har ressurser og kompetanse til å virke med i sin

egen barnehagehverdag.• setter fokus på Lek, Læring, Omsorg og Danning som grunnleggende og sentrale

prosesser i barns barnehageliv.• ser på barnehagen som en utdanningsarena, der barnets utdanning skal handle om

både subjektivering, sosialisering og kvalifisering.

6

For å tydeligjøre dette i enda større grad har har vi laget en beskrivelse av hvordan vi ser prosessene:

LEKLÆRING OMSORGDANNING

LEK kan ikke og skal ikke bare forberede barnet til bestemte funksjoner, men også gi det mot til å leve livet. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Den har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet

LÆRING foregår gjennomgående i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet. Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen.

Barn har rett til OMSORG og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til sam-spill.

DANNING handler om å «ruste» opp barn til å møte livets oppgaver og mestre ut-fordringer sammen med andre. Hva som er til barnets beste er et etisk komplekst spørsmål som forutsetter selvrefleksjon og ansvarsbevissthet fra voksnes side. Skal vi fremme barns dannelsesprosesser, gjelder det å holde den grunnleggende undringen i live, også hos oss selv, i møtene med barna.

7

Barnehagens verdisyn

Barnehagens verdisyn er forankret i Rammeplan for barnehager -11.

Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, danning, lek og læring i barnehagen R-11.

8

Vi møter barnet ved å:

LYTTE til barnet. • Personalet prøver å forstå og tolke hva barnet ytrer, i beste mening. • Personalet undrer seg og reflekterer sammen med barnet. • Personalet møter barnet med bekreftelse på barnets følelser. • Personalet møter barnet med annerkjennelse, respekt og likeverd. • Personalet tar barnet på alvor. Personalet møter barnet med humor og glede.

SE hele barnet. • Personalet har øye for alle barna. • Personalet følger spesielt godt opp enkelt barn. • Personalet tør å se det som også er vanskelig for barnet. • Personalet ser om barna utviser trivsel og harmoni. • Personalet ser om barnet utvikler vennskap til de andre barna i barnehagen. • Personalet ser om barnet trenger hjelp og støtte i hverdagen sin.• Personalet legger til rette for at hvert enkelt barn utvikler seg i sitt tempo.• Personalet bruker tid på enkeltbarn og passer på at barnet føler seg sett og

møtt på en god måte.

SAMTALE med barnet. • Personalet legger vekt på å utvikle barnas språk. • Personalet lytter, tolker og responderer på barnas ytringer. • Personalt jobber systematisk med språkopplæring i barnehagen. • Personalet leser gode bøker for barna med tid til samtale og refleksjon. • Personalet gir barna gode opplevelser knyttet til sang og musikk. • Personalet jobber med språklig bevissthet som er en leseforberedende aktivitet. • Personalet legger vekt på barns undring og nysgjerrighet og stimulerer denne.

Personalet er bevist sin rolle som gode rollemodeller for barna. De reflekterer jevnlig over egen pedagogisk praksis. Personalet bruker praksisfortellinger i det daglige for å forbedre egen praksis. Personalet møter barna med varme og omsorg.

9

Språkelig og kulturelt mangfold

Vi er alle norske, men på ulike måter.

«Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt»(Kunnskapsdepartementet)

10

Det å forholde seg til språklig, kulturelt og religiøst mangfold i barnehagen ser vi på som en ressurs og positiv utfordring for både barn og voksne. Hos oss er mangfold en integrert del av barnehagens pedagogikk, innhold og organisering. Vi vil at mangfold og forskjellighet skal være en naturlig del av barnehagens virksomhet slik at alle barn får identitetsbekreftelse og kan utvikle positive selvbilder.

• Språklige, kulturelle og religiøse forskjeller ses på som en berikelse for fellesskapet i barnehagen.

• Ulike språk, kulturer og religioner anerkjennes og synliggjøres i barnehagens innhold, planer og organisering.

• Personalet ivaretar barnas rett til å være annerledes i fellesskapet. Vi etterstreber ikke likhet, men likeverd. Alle våre barn skal oppleve tilhørighet.

11

Overganger

I barnehagen møter barna tre overganger. Det er overgangen mellom hjem - barne-hage, fra liten - stor avdeling, og barnehage – skole.

Skien kommune og Gråtenmoen barnehage har egne planer for disse overgangene.

OVERGANG HJEM - BARNEHAGE:Etter at familien har takket ja til tildelt plass, får de et velkomstbrev med tilbud om en førsamtale og en besøksdag. I dette brevet ligger det også en plan på hvordan en ten-ker seg en myk og god oppstart i barnehagen.• Barna begynner i barnehagen og er der med foreldrene sine de første dagene.• Barna får en primærkontakt som følger sine barn spesielt og danner en nær

relasjon med dem.• Barna løsriver seg mer og mer fra foreldrene og blir mer trygge på

primærkontakten.• Barna er så trygge at foreldrene kan levere dem på vanlig måte.

OVERGANG FRA LITEN TIL STOR AVDELING:• Overgangen fra liten til stor avdeling foregår det året barnet fyller 3 år. Da begynner

barnet på stor avdeling 1. august.• Forberedelsene til overgangen starter høsten før. Personalet på de store

avdelingene begynner prosessen med å bli kjent med treåringene og benytter seg av utetiden og andre muligheter i løpet av dagen.

• Etter jul blir barna fordelt på de store avdelingene. Dette skjer i nært samarbeid med de pedagogiske lederne på de respektive avdelingene.

• Vi lager en besøksplan . Først korte besøk med en trygg, kjent voksen, så lengre besøk, samlingsunder og måltider, for så å prøve å være alene uten en voksen fra liten avdeling.

• Utover våren er alle mer ute og vi blir mer kjent med de barna som skal bytte avdeling.

Vi har gode erfaringer med denne måten å forberede barna på bytte av avdeling. Barna er tryggere og kjenner avdelingene

12

OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE:Det å begynne på skolen, er noe barna har gledet seg til lenge. Det er viktig med et nært samarbeid med skolen for å gjøre overgang barnehage/skole til en god opplevelse for barna. Det er laget en egen plan for hvordan denne overgangen skal foregå. I korte trekk ser den slik ut:• Barnehagen starter en «skolegruppe» tidlig høsten før skolestart. Pedagogisk

leder samler barna en gang i uka, ca en time, og driver med skoleforberedende aktiviteter. Disse aktivitetene bygger på et samarbeid mellom barnehage og skole og hva skolene ser er nyttig å øve på før skolestart.

• Høsten før skolestart er det digital innskriving til skolen. • På våren blir det arrangert besøksdager på skolen både fra barnehagen og med

foreldrene. Barna blir godt kjent med skolen, de andre barna og med de voksne som skal være i klasserommet og på SFO. Det gir en større trygghet når høsten kommer og barna skal begynne på skolen.

13

Fagområdene

KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST

Hvordan arbeider vi? - Språket brukes aktivt som et kommunikasjonsverktøy. - Barna blir invitert inn i daglige samtaler. - Barna blir møtt med undring som gir grunnlag for refleksjon. - Barna er i et aktivt språkstimulerende miljø med samtale, bøker,

eventyr, sanger, musikk, lek, bilder, symboler, spill og lyder. - Barna blir møtt på følelser og får bekreftelse på disse, samt

utviklet sine egne begreper. - Barna får utviklet sine begreper gjennom lek, erfaringer og

systematisk jobbing. - Barna er i faste språk- og sangsamlinger. - De eldste deltar på egne førskole aktiviteter. - Språket brukes aktivt i alle rutinesituasjoner.

Hvilke verktøy bruker vi? - Rammeplan for barnehager- 11, Språk i barnehagen, UDIR, Tiltaksplan for kvalitet i språkmiljøet i Skiens barnehager, Oppvekst-2010, Språksprell, Tras kartlegging ved behov, Barnesamtaler, Emilie Kinge. Språkkista

ANTALL, ROM OG FORM

Hvordan arbeider vi? - Barna forsker og undrer seg gjennom leken. Rollelek som f.eks dukkerom og butikk.

- Barna blir tilbudt ulikt lekemateriell som klosser, duplo, lego, tog bane, puslespill, spill og magnet former.

- Ute kan barna samle naturmateriell som kongler, steiner, pinner, blader, sand o.l. Her kan man telle, forme og veie.

- Barna møter bilder av ulike former og kan gjenkjenne og benevne disse.

- Barna lærer å telle remser og å gjenkjenne mengde, ved hjelp av regler, spill og lek.

- Barnas leker er sortert i kasser og barna må sortere når de skal rydde lekene.

Hvilke verktøy bruker vi? - Rammeplan-11, Tiltaksplan for kvalitet i det matematiske læringsmiljøet i Skiens barnehager, Mattekassen

14

KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST

KROPP, BEVEGELSE OG HELSE

Hvordan arbeider vi? - Barnehagen er med i «Fiskesprell» og i «Fem om dagen» og er opptatt av å servere sund og god mat til barna.

- Barna har egne rutiner på håndvask for god hygiene. - De minste barna får utfolde seg med løping og klatring og

hopping der rommene gir mulighet for det. - De store barna har et eget konstruksjons rom med mulighet for

fysisk utfoldelse. - Barna er ute hver dag og har god mulighet til å bruke kroppen sin

i utetiden med aktiviteter som sykling, huske, klatre, balansere, fotball, skli, balansere, løpe og være i valgfrie aktiviteter.

- Barnehagen har faste rutiner for turdager og barna blir kjent med nærområdet.

Hvilke verktøy bruker vi? - Rammeplan for barnehager -11, Fiskesprell, «Fem om dagen»

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET

Hvordan arbeider vi? - Barna har tilgang på utkledningstøy og kan ikle seg ulike roller. - Barna kan være i en verden av lek og utfolde seg i denne. - Barna møter sang og musikk gjennom faste samlinger og i løpet

av dagen. Barna danser til musikk. - Barna lærer å lytte etter lyder og kjenne dem igjen. - Barna møter forskjellige former for materiell som de kan skape

ulike utrykk både inne og ute. - Barna deltar i tradisjonelle aktiviteter knyttet til tradisjoner og

høytid.

Hvilke verktøy bruker vi? - Rammeplan -11

ETIKK, RELGION OG FILOSOFI

Hvordan arbeider vi? - Personalet er bevisst sitt yrkesetiske ansvar og er tro mot barnehagens verdisyn.

- Personalet viser like stor respekt for barn og foreldre uansett kulturell bakgrunn.

- Kristne høytider blir markert i barnehagen. - Personalet oppmuntrer barn til undring og refleksjon. - Personalet jobber for å utvikle barnas opplevelse av egen

identitet. - Personalet jobber for likeverd og likestilling av kjønn.

15

KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST

Hvilke verktøy bruker vi? - Rammeplan-11

NATUR, MILJØ OG ETIKK

Hvordan arbeider vi? - Barna blir møtt med sund mat i barnehagen. - Barna får en forståelse av hvor maten kommer fra og hvordan den

blir til. - Barna er ute i barnehagen hver dag og opplever hvordan

årstidene skifter. - Barna opplever forskjell på varme og kulde. - Barna har faste turområder som de besøker. Her ser de hvordan

naturen endrer seg. De blir oppmerksomme på lyder som fuglesang, insekter, vind og dyrelyder.

- Barna samler naturmateriale og bruker disse i leken. - Barna graver i jorden og samler insekter og forsker på disse.

Hvilke verktøy bruker vi? - Rammeplan-11

NÆRMILJØ OG SAMFUNN

Hvordan arbeider vi? - Personalet møter barna med respekt. - Personalet bygger opp et godt miljø på avdelingene der alle barn

blir like godt ivaretatt. - Barna lærer å ta vare på hverandre. Barna lærer å utrykke sin

mening. Barna lærer å ta hensyn til hverandre og fungere i et fellesskap.

- Barna lærer å sette seg inn i andres følelser og utvikle empati. - Barna lærer å utvikle sine muligheter, og at det kan være en styrke

at vi er ulike. Barna lærer om ulike kulturer. - Barna lærer å ha tillit og tiltro til mennesker.

Hvilke verktøy bruker vi? - Rammeplan-11

16

17

DEL 2

Lek, vennskap og relasjonskompetanse

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og men ings fylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgiv elser. (Bhg.loven, §2 Barnehagens innhold)

Skien kommune har hatt lek, vennskap og relasjonskompetanse som et satsnings­område over flere år. I denne perioden hadde alle barnehagene et utviklingsarbeid knyttet opp mot lek.

• Leken er barnas hovedprosjekt, den er viktig og nødvendig. • Å delta i lek og få gode venner er avgjørende for barns trivsel. • Samspill med andre barn legger grunnlaget for sosial kompetanse og læring,

ettersom barnet i samspill lærer å ta hensyn til og tilpasse seg de andre barna. • Barnehagens ansatte har et felles ansvar for å starte, verne og videreutvikle lek. • Leken står sterkt i barnehagehverdagen og leken som verdi for barns trivsel og

utvikling ligger til grunn for alle fokusområder. • Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av

alder, kjønn, språklig og kulturell ulikhet. • Lek fremmer barnets utvikling, både emosjonelt, språklig, motorisk og kognitivt. • Lek bidrar til bearbeiding av følelser.• Lek gir glede!

18

Når barna leker, trener de på disse

ferdighetene

Opt

imis

tisk

Påga

ngsm

ot

Ansv

arlig

O

mso

rgsf

ull

Kommunikasjon Holder fokus

Problemløsning

Innordner seg

Opp

mer

ksom

het

Kons

entr

asjo

n

Tåler å streve Tåler motstand

19

Dette er lek sola – utarbeidet av Wenche Gulseth og Heidi Halvorsen i Buerflata barnehage. Sola illustrerer noe av det barna lærer i lek. Forskning viser at disse ferdighetene har betydning for å lykkes senere i livet.

Barns medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Bhg.loven § 3. Barns rett til medvirkning)

Hvordan jobber personalet med barns medvirkning:• Personalet må være lydhøre og sensitive overfor barnas språklige, kroppslige og

følelsesmessige uttrykk. • Personalet i barnehagen har ansvar for å bygge en god relasjon med barna. Dette

krever også god kommunikasjon mellom personalet og foreldrene. • Å medvirke er ikke det samme som å bestemme over egen hverdag. Derfor

krever dette også tydelige voksne som må hjelpe barna til å sette seg inn i andres situasjon og lære seg å ta hensyn til andre i barnegruppa.

• Å medvirke betyr at det skal spille en rolle at du er der, du skal få «ha en finger med i spillet», og din mening skal ha betydning. Begrepet trer inn når vi er i et sosialt fellesskap og det handler både om å kreve og å gi.

• Barnas synspunkter skal tillegges vekt, men barna skal også lære at valg har konsekvenser.

• Barnehagenes fokus på lek, vennskap og relasjoner samt bruk av barnesamtaler, handler også om sensitivitet og lydhørhet overfor barn.

20

Rammeplanens fagområder

I tillegg til systematisk og godt arbeid med lek, vennskap og relasjonskompetanse, gir rammeplanen føringer om at barnehagene skal arbeide med sju ulike fagområder.

Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. (R.plan s. 33)

Antall, rom og form

Kunst, kul-tur og kreati-

vitet

Kommuni-kasjon,

språk og tekst

Etikk, religion og

filisofi

Nærmiljø og samfunn

Natur, miljø og teknikk

Kropp og bevegelse

• Arbeidet med fagområdene foregår i barnehagens daglige aktiviteter og lek. • Barns nysgjerrighet og interesser bør danne grunnlaget for læringsprosesser og

temaer i barnehagen. • I barnehagen er det ikke selve læringen og resultatet som er viktig, men

prosessene i arbeidet, erfaringene barna gjør og opplevelsene det gir.

21

Barnehagenes arbeid med språkmiljøetRammeplanen sier om barnehagens innhold at småbarnsalderen er den grunnlegg­ende perioden for språkutvikling og at personalet er viktige språkmodeller. I kommunens barnehager har arbeidet med å sikre et likeverdig og godt språkmiljø vært et satsingsområde siden 2010, da Tiltaksplan for kvalitet i barnehagens språkmiljø ble ferdig stilt. Tiltaksplanen følges opp av jevnlig kompetanseheving til personalet i tråd med planens 4 hovedmålsettinger: 1. Styrke begrep og ordforråd2. Styrke fortellerevne3. Styrke språklig bevissthet4. Styrke foreldremedvirkning

Barnehagenes arbeid med det matematiske læringsmiljøetSkien kommune har utarbeidet en Tiltaksplan for kvalitet i det matematiske lærings­miljøet i Skiens barnehager. I planen understrekes betydningen av å jobbe med fag­området i barnehagens hverdagsaktiviteter og lek. Det krever bevisste voksne som kan bidra og støtte opp om barns nysgjerrighet, undring og utforsking. Planen er delt inn i 5 ulike områder som barnehagene skal jobbe med: 1. Tallrekken2. Matematiske begrep3. Geometriske former4. Sortering, sammenligning5. Plassering, orientering

22

Overgang mellom barnehage og skole

• Det siste året barnet går i barnehagen er et spennende år for barnet. Barnehagene har egne, individuelle opplegg for sine skolestartere, noe som skaper forventning og nysgjerrighet før skolestart.

• Skien kommune har utarbeidet overgangsrutiner mellom barnehage og skole. Rutinene sikrer at barnehager og skoler/ SFO blir kjent med hverandres arbeidsmåter ved felles møter. Barna blir kjent med skolemiljøet, lærere og medelever.

• Det er utarbeidet en egen brosjyre som deles ut til foreldre i alle barnehager siste året før skolestart. Brosjyren gir god informasjon om overgangsrutinene.

23

Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.• Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt

og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.

• Barnehagens dokumentasjon skal gi informasjon til foreldre, barnehagemyndighet og andre om det barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til arbeid med enkeltbarn brukes ved behov for kontakt med hjelpeinstanser uten­for barnehagen. Dette skjer i nært samarbeid og forståelse med barnas foresatte. I tillegg bruker barnehagen dokumentasjon av virksomheten som grunnlag for

refleksjon og vurdering. Vurderingsarbeid må være knyttet til mål og planer for arbeidet.

• Gjennom samtaler med barn får personalet i barnehagen en forståelse av hvordan barn opplever sin hverdag i barne­hagen. Dette hensyntas i eva­lueringsarbeidet.Puls er et di­gitalt vurderingsverktøy som brukes til å evaluere mål og tiltak knyttet til arbeidet med strategisk plan. Hvert annet år gjennomføres det bruker­ og medarbeiderundersøkelser i alle kommunens barnehager. Disse undersøkelsene brukes systematisk i vurderingsarbei­det.

24

Kompetanseutvikling i kommunenes barnehager

Å være voksen i barnehagen krever kompetanse om barn. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs. For å gi et godt barnehagetilbud til alle barn må de voksne vite og forstå den viktige rollen de har i barns liv. Barnehagene er lærende organisasjoner som kontinuerlig reflekterer over mål og veivalg. Alle som jobber i barnehagen har et ansvar og en forpliktelse til å jobbe mot felles må. • Barnehagene har jevnlige, interne møter hvor de reflekterer over og diskuterer sin

praksis. I tillegg er det avsatt 5 planleggingsdager årlig til intern planlegging, kurs og kompetanseutvikling. Barnehagevandring er en metode som brukes av styrerne for å se, gi tilbakemelding og veilede sine ansatte i jobben de gjør.

• Nytilsatte assistenter og fagarbeidere får opplæring og innføring i barnehagens arbeid på arbeidsplassen. Nytilsatte barnehagelærere og pedagogiske ledere får tilbud om veiledning av eksterne veiledere.

• Oppvekstavdelingen tilbyr barnehagene kurs og kompetanseheving innenfor satsings områdene i Strategisk plan.

25

Samarbeid med foreldre og foresatte

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings­ og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. (Bhg.loven, §1 Formål)

Foreldre og foresatte er de viktigste i barnas liv, og har god kunnskap om sine barn. Det er barnehagens ansvar å etablere gode samarbeidsarenaer med klare målsettinger for involvering og medvirkning av foreldre/ foresatte.• I det daglige møtet når barna leveres og hentes har vi mulighet til å bli kjent og

skape tillit.• Barnehagen forventer at alle foresatte

deler informasjon som er vesentlig for barnets ve og vel.

• Barnehagen forventer at alle foresatte leser informasjon fra barnehagen, forbereder seg til samtaler og tar opp ting man er opptatt av som barnehagen skal/ kan følge opp.

• Dersom det er noe spesielt vi trenger å snakke om som gjelder barnet, ønsker vi at det gjøres utenom barnets påhør.

• Barnehagene bruker et elektronisk verktøy kalt Hypernett til registrering av daglige aktiviteter, fremmøte og til kommunikasjon med foresatte.

• Barnehagene har minst to foreldresamtaler årlig

26

• Barnehagene har ulike tradisjoner vedrørende foreldrearrangement, men alle inviterer til ett eller flere arrangement i løpet av året.

• Barnehagene i Skien tilbyr temarettede foreldremøter tilpasset de ulike utviklings­nivåene hos barn. I løpet av barnehageperioden vil man som foresatt få tilbud om å delta på foreldremøte som omhandler ”språkutvikling”, ”selvstendighet/ trass”, ”lek og vennskap”, ”matematikk” og ” førskolebarnet”. Man vil også bli invitert til foreldremøter der man kan få informasjon og gi innspill om barnehagens konkrete arbeid.

• Barnehagens foreldreråd består av alle foresatte/ foreldre. Disse velger represen­tanter til foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Det velges to representanter fra hver avdeling/ gruppe. Foreldrene har videre to representanter i barnehagens Samarbeidsutvalg, som er et kontaktskapende og rådgivende organ. Her sitter det også to representanter fra personalet samt to politikere som representerer barnehagens eier. Styrer møter med talerett, skriver innkalling og referat.

27

Samarbeid med andre

Alle enheter i Oppvekst samarbeider om barn og unge gjennom en modell kalt BTI (bedre tverrfaglig innsats). De barna som barnehagen blir bekymret for vil følges opp gjennom BTI – modellen. Barnehagen vil trekke barnets foresatte tidlig med i bekymringen.

Barnehagene har fast samarbeid med ulike fag­personer tilknyttet enkeltbarn. For barn som trenger ekstra oppfølging er dette de instansene vi samarbei­der hyppigst med:• PPT (Pedagogisk, psykologisk tjeneste.) PP ­

rådgiver utreder og skriver sakkyndig vurdering som konkluderer med hvilke tiltak som bør iverksettes rundt barnet. Veileder ansatte og foresatte. I tillegg er det logoped ansatt i PPT.

• Fagenhet for spesialpedagogisk hjelp og støttetiltak. Her arbeider det spesialpedagoger og støttepedagoger som etter enkeltvedtak vil komme ut å arbeide direkte med barn, individuelt eller i gruppe.

• Barnevernstjenesten. Barnehagen er pliktig til å melde bekymring til barneverns­tjenesten. Etter mottatt bekymring vil barnevernstjenesten vurdere om det er grunnlag for å opprette undersøkelse. Etter en undersøkelse vil barnevernet ha ulike hjelpetiltak, det kan for eksempel være veiledning av foresatte.

• Helsestasjon for barn, unge og gravide. Barnehagene har en fast kontaktperson på Helsestasjonen. Man kan kontakte helsesøster/ kontaktperson for å få generelle råd om barns helse, og det kan være et fast samarbeid om enkeltbarn.

Flere barnehager har inngått avtale med barnehagelærerutdanninga ved Høyskolen i Sørøstnorge om å være praksisbarnehage for studenter som tar barnehagelærerut­danning.

Gråtenmoen barnehage Soleievn. 7, 3734 Skien

Telefon: 35 90 46 20

– den gode og inkluderende møteplass