Grønn økonomi: Omstilling til et bærekraftig velferdssamfunn

8/19/2019 Grønn økonomi: Omstilling til et bærekraftig velferdssamfunn

1/50

GRØNN ØKONOMIOMSTILLING TIL ET BÆREKRAFTIG

VELFERDSSAMFUNN

Forslag fra temautvalg for økonomi- og næringspolitikktil programarbeidet i Miljøpartiet De Grønne 2016.


2/50

2

SAMMENDRAG

Miljøpartiet De Grønnes hovedmål på Stortinget i perioden 2017-2021 bør være å gjennomføre enomstilling til en økonomi og et samfunn som øker livskvaliteten til menneskene uten å overskrideøkosystemenes bæreevne. På denne måten kan vi sikre verdiskapning, sysselsetting og

velferdssamfunnet på lang sikt.

Vri verdiskapningen mot ekte grønn vekst

Norge kan og bør lede an internasjonalt i å vri verdiskapningen fra en vekst som fører til øktemiljøproblemer til en vekst som resulterer i nedgang i samlet miljøbelastning. Det skal vi gjøre ved åsatse målretta og planmessig på virksomhet der vi har konkurransefortrinn, særlig innen bioøkonomi,fornybar energi, metallindustri, turisme og offshoreteknologi.

Utvalget foreslår å styrke ordninger som bidrar til investeringer i grønn aktivitet, lage en nasjonalstrategi for storeierskap i fornybar energi i utviklingsland, bruke offentlige innkjøp som motor forgrønn innovasjon og opprette en virkemiddelpakke for utvalgte grønne satsingsselskaper. I utlandet måOljefondet brukes aktivt til å investere i bærekraftig virksomhet gjennom positiv filtrering.

Et mer miljøvennlig forbruk

Norges økologiske fotavtrykk er tre ganger større enn det som er bærekraftig. For å reduserefotavtrykket til et bærekraftig nivå må vi redusere det materielle forbruket, vri det totale forbruket i engrønnere retning, øke graden av resirkulering og forbedre ressurseffektiviteten.

Utvalget foreslår blant annet å innføre én ekstra ferieuke, redusere omfanget av reklame, stanse

nedbyggingen av matjord, favorisere kultur via merverdiavgiften og innføre bedre merkeordninger.Forbruket av transporttjenester må reduseres ved å satse massivt på kollektivtrafikk i storbyene, erstatteflytrafikk med jernbane mellom de store byene og gjøre bilparken tilnærmet utslippsfri i 2030.

Ny skattereform

Skatte- og avgiftspolitikken må stimulere til investeringer i grønt næringsliv, bidra til god omfordelingog sikre nok inntekter til velferdsstaten. For å ivareta alle disse hensynene best mulig foreslår utvalgeten ny skattereform. Det innebærer å flytte skatt fra aksjekapital til arv, eiendom og finansielletransaksjoner. For å styrke omfordelingen ytterligere bør det innføres en progressiv utbytteskatt ogskjermingsfradraget bør fjernes.

En bærekraftig finansiering av velferdsstaten

Det er venta at eldrebølge kombinert med flere andre faktorer vil gi store utfordringer for finansieringav velferdsstaten. Denne regningen kan ikke skyves over på framtidige generasjoner. Vi må lage en

velferdsstat som tåler en helt nødvendig utfasing av oljevirksomheten og økte utgifter til helse, omsorgog pensjon.

Utvalget foreslår å innføre en handlingsregel for oljepengebruk på 3 % og noe høyere skatter for åbetale for velferd. Vi må å unngå dyre utvidelser av velferdsstaten og regne med en noe laverestandardvekst for helse- og omsorgstjenester. I tillegg bør det vurderes å fjerne diverse skattefradrag, åøke den nedre pensjonsalderen og å redusere lønnskompensasjonsgraden i sykelønna.


3/50

3

INNHOLDSAMMENDRAG ............................................................................................................................... 2

INNHOLD ......................................................................................................................................... 3

KAPITTEL 1: INNLEDNING ............................................................................................................ 4

1.1 Utvalgets sammensetning og arbeid ..................................................................................... 4

1.2 Mandat og avgrensninger ....................................................................................................... 5

KAPITTEL 2: GRØNN ØKONOMI ................................................................................................ 6

2.1 Overordnet mål og prioritering .............................................................................................. 6

2.2 Prinsipper ................................................................................................................................... 8

2.3 Virkemiddelbruk ....................................................................................................................... 9

2.4 Forholdet til økofilosofien ..................................................................................................... 10

2.5 Grep på overordna nivå ......................................................................................................... 10

KAPITTEL 3: GRØNT NÆRINGSLIV ........................................................................................... 11

3.1 Innledning ................................................................................................................................ 11

3.2 Næringspolitiske virkemidler ................................................................................................ 13

3.3 Selskapslovgivning ................................................................................................................. 15

3.4 Omstillingsfremmende skatter ............................................................................................. 15

3.5 Offentlige innkjøp og standarder ......................................................................................... 16

KAPITTEL 4: OFFENTLIGE INNKJØP OG STANDARDER ...................................................... 16

KAPITTEL 5: BÆREKRAFTIG FORBRUK ................................................................................... 17

5.1 Innledning ................................................................................................................................ 17

5.2 Redusere forbruket ................................................................................................................. 18

5.3 Vri forbruket i en grønnere retning ...................................................................................... 21

5.4 Øke graden av resirkulering ................................................................................................. 22

5.5 Teknologisk forbedring ......................................................................................................... 22

KAPITTEL 6: FORVALTNING AV OLJEFONDET ...................................................................... 22

6.1 Innledning ................................................................................................................................ 23

6.2 Forvaltningen av fondet ......................................................................................................... 23

6.3 Bruken av avkastningen ......................................................................................................... 25

KAPITTEL 7: SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK ......................................................................... 26

7.1 Innledning ................................................................................................................................ 26

7.2 Overordnede spørsmål .......................................................................................................... 27


4/50

4

7.3 Inntekt for personer ................................................................................................................ 29

7.4 Skatt på kapitalbeholdning ................................................................................................... 31

7.5 Skatt på selskaper ................................................................................................................... 34

7.6 Skatt på finanssektoren .......................................................................................................... 35

7.7 Avgifter på forbruk ................................................................................................................. 35

KAPITTEL 8: FINANSIERING AV VELFERDSSTATEN .............................................................. 36

8.1 Innledning ................................................................................................................................ 36

8.2 Mulige kostnadskutt ............................................................................................................... 39

KAPITTEL 9: UTVALGETS FORSLAG ......................................................................................... 41

Grønn økonomi ............................................................................................................................. 41

Bærekraftig næringsliv ................................................................................................................. 42

Offentlige innkjøp ......................................................................................................................... 43

Bærekraftig forbruk ....................................................................................................................... 44

Oljefond for omstilling ................................................................................................................. 46

Skatte- og avgiftspolitikk .............................................................................................................. 47

REFERANSER................................................................................................................................. 49

..............................................................................................................................................................

KAPITTEL 1: INNLEDNING

1.1 Utvalgets sammensetning og arbeid

Utvalget ble nedsatt av sentralstyret i desember 2015 etter forslag fra programkomitéen.

Følgende medlemmer ble oppnevnt til utvalget:

•

Hallvard Surlien, Oslo (leder)• Ruth Bech, Troms• Bent Bakkan, Nordland• Tore Bergum, Hordaland• Tove Strømman, Sør-Trøndelag• Per Hjalmar Svae, Hordaland

Et ytterligere medlem ble valgt inn i og har deltatt i utvalget. Vedkommende ønsker å være anonym avhensyn til arbeidsforhold.

I løpet av prosessen har Ruth Bech og Bent Bakkan trukket seg fra utvalgets arbeid på grunn av

sykdom.


5/50

5

Utvalget har hatt fire møter, ett fysisk og tre på videolink. Vi har hatt kontakt med og fått innspill fraressurspersoner i partiet, gründere og næringslivsledere, interesseorganisasjoner innen miljø ogbioøkonomi og fagpersoner i akademia.

1.2 Mandat og avgrensninger

Utvalget fikk følgende mandat for arbeidet:Norges næringsliv og økonomi står overfor store og krevende endringer. Olje- og

gassindustrien, Norges største næring, bidrar tungt til globale klimaendringer, og aktiviteten

må derfor fases ut på en ansvarlig måte. Rundt 250.000 nordmenn har i dag arbeidsplasser

knyttet til oljeindustrien. Samtidig har fallet i oljeprisen understreket hvor oljeavhengig norsk

økonomi har blitt.

De store klima-, miljø- og samfunns-utfordringene må møtes ved å bygge opp nye,

bærekraftige næringer og energikilder. Norge disponerer fornybare naturressurser som kan

bidra til å gjøre dette mulig. Vi må legge til rette for nye arbeidsplasser til de rundt 250.000

nordmenn som i dag jobber innen eller i tilknytning til oljeindustrien. Samtidig må vi utviklenye økonomiske modeller som kan sikre økosystemenes, dyrenes og menneskenes helse, og

”det gode liv”, uten at vekst i BNP-forstand er en nødvendig forutsetning. MDG skal være

veiviser mot et samfunn som utvikler seg i kvalitativ forstand, uten å bidra til former for vekst

som truer hele klodens eksistens. Det er derfor viktig at temautvalget analyserer både likhetene

og forskjellene mellom i) grønn og ii) økologisk økonomi, og gir oss innspill til hvordan dette

kan bidra til spennende programposter som samtidig gir grunnlag for realistisk politikk.

Utvalget skal, med utgangspunkt i prinsipp- og gjeldende arbeidsprogram, legge frem:

1. En bred meny av næringspolitiske tiltak, herunder endringer i skatte- og avgiftssystemet,

som legger til rette for et grønt skifte i norsk næringsliv.2. Et overordnet politisk rammeverk for en økonomi der regnskap for økologisk bærekraft og

livskvalitet legges til grunn for politikkutforming på lik linje med BNP.

Det er ønskelig at utvalget peker på langsiktige strategier for framtidige likevektssamfunn,

samtidig som det lanseres praktiske politiske tiltak som kan initieres i løpet av

stortingsperioden 2017-2021.

Utvalget skal, i skriftlig form, legge fram sine vurderinger, konklusjoner og råd for

Programkomitéen innen 15. mars 2016.

Utvalget har tolket sentralstyret og programkomitéen dithen at de ber om langsiktige strategier ogkonkrete politiske tiltak for å utvikle en økonomi der økologisk bærekraft og økt livskvalitet erhovedmålene. Dette kan best gjøres gjennom en bred tilnærming. Vi har derfor sett på overordnedeprinsipper og politisk rammeverk for en grønn økonomi (kap. 2). I denne delen har vi også foretatt ensammenligning med prinsipper for en økologisk økonomi. I tillegg til næringspolitiske tiltak (kap. 3)og endringer i skatte- og avgiftssystemet (kap. 7) som sentralstyret eksplisitt nevner, har utvalget ogsåsett på bærekraftig forbruk (kap. 5) og forvaltning av Oljefondet (kap. 6). Som en del av en politikk foromstilling av næringslivet har vi sett på offentlige innkjøp (kap. 4).

Til slutt har sett på budsjettbalanse i en grønn framtid (kap. 8) og foreslått en rekke konkrete politisketiltak for stortingsperioden 2017 til 2021 (kap. 9). Både i utformingen av disse og i arbeidet somhelhet har vi valgt å legge dagens arbeidsprogram til grunn. Dette fordi vi mener programarbeidet bør


6/50

6

bygge videre på den politikken vi allerede har og fordi det skal være enkelt å se likheter og forskjellermellom våre forslag og dagens arbeidsprogram.

Utvalget har ikke hatt kapasitet til eller sett det som sitt mandat å gå inn i kapitlene om demokratiskøkonomi, finans- og pengepolitikk, bærekraftig landbruk og bærekraftig sjøbruk i dagens program, selvom dette kan være naturlig å regne inn under økonomi- og næringspolitikk.

KAPITTEL 2: GRØNN ØKONOMI

2.1 Overordnet mål og prioritering

Den økonomiske politikken til Miljøpartiet De Grønne skal bidra til å oppfylle prinsipprogrammetsoverordnede mål:

«Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse.

Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet

både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn, i hovedsak basert på lokale ressurser er enforutsetning for å nå målet. Vi tar mål av oss til å utforme en helhetlig politikk for nåtid og

framtid, basert på tre grunnleggende solidaritetsprinsipper: solidaritet med andre mennesker,

solidaritet med fremtidige generasjoner og solidaritet med dyr og natur.»

Overført til praktisk politikk betyr dette at en omstilling fra 1900-tallets form for økonomisk vekst tilen bærekraftig utvikling i dette århundret bør være kjernen i De Grønnes sin økonomiske politikk påStortinget i perioden 2017 - 2021. FNs miljøprogram sin definisjon av bærekraftig utvikling legges hertil grunn:

Målet er å skape en bærekraftig utvikling som øker livskvaliteten for menneskene uten å

overskride bæreevnen til de støttende økosystemer.

Figur 1: FNs modell for bærekraftig utvikling1.

Konkret handler dette om å ivareta de tre pilarene for bærekraftig utvikling best mulig; økonomiskutvikling, sosial/kulturell utvikling og vern av naturmiljøet. Dette kan konkretiseres gjennom et

målhierarki.


7/50

7

Målhierarki for bærekraftig utvikling i Norge

Best mulig økonomisk utvikling

1. Øke verdiskaping (resultat + lønn) (Høy levestandard er verdien som skal ivaretas)

2. Øke antall arbeidsplasser (Å ha arbeid og inntekt for flest mulig er verdien som skal ivaretas)

3.

Øke mangfoldet i næringslivet (Å minimere økonomiens sårbarhet ved å ha flere bein å stå påer verdien som skal ivaretas)

Best mulig sosial utvikling, utjevning og global rettferd

4.

Øke levealderen

5. Øke antall leveår med god helse og høy livskvalitet

6. Redusere sosiale helseforskjeller

7. Redusere Norges økologiske fotavtrykk som overskrider det globalt rettferdige

Raskt avslutte overskridelsen av økosystemenes bæreevne

8.

Redusere klimagassutslipp (for å bevare klimaet som samfunnet er tilpasset til.)

9. Redusere utslipp, avfall og bivirkninger som er skadelige for levende organismer.

10. Øke luftkvalitet (utover det som ivaretas av delmål 8 og 9)

11. Øke vannkvalitet (utover det som ivaretas av delmål 9)

12. Øke naturarealer med naturlig biologisk mangfold (land, vann, elv, sjø, fjord, etc.)

13. Redusere inngrep i utnyttede arealer (vi må med andre ord ha en gradering av inngrep)

14. Redusere sårbarhet for endringer i klima (for å unngå personskade, ødeleggelse avinfrastruktur, mv.)

Muligheten til å begrense den globale oppvarmingen til Paris-avtalens vedtatte mål om godt under tograder, helst 1,5 grader, er raskt i ferd med å renne ut. Overskridelse kan ifølge FNs klimapanelmedføre katastrofale økologiske og sosiale konsekvenser. En fortsettelse av 1900-tallets form forøkonomiske vekst og oljepolitikk i Norge er ikke forenlig med De Grønnes prinsipprogram,klimaavtalen i Paris, grunnlovens § 112 og heller ikke tjenlig for Norges økonomiske utvikling på langsikt. Derfor skal delmål 8 – 14 prioriteres høyest i den økonomiske politikken i nestestortingsperioden.

Det innebærer å utvikle en økonomi basert på fornybare og null-forurensnings energikilder. I landmed høye klimagassutslipp per innbygger, slik som Norge, bør klimagassutslippene reduseres med 60

% innen 2030 og ned mot null innen 2050.Videre innebærer det en endring av forbruket gjennom teknologisk innovasjon (f.eks. elbiler oghydrogenbiler i stedet for fossilbiler), sosial innovasjon (f.eks. deleøkonomi), samfunnsutvikling (f.eks.kollektivtransport framfor privatbilisme) og reduksjon i det materielle konsumet (f.eks. mindre reisingog kjøttspising).

Siden Norge har en oljeavhengig økonomi er det nest viktigste å unngå eller begrense negativ utviklingi verdiskaping og sysselsetting (delmål 1 og 2). Dette søkes oppnådd gjennom grønn innovasjon,næringsutvikling og eksportsatsing for å erstatte bortfall av verdiskaping når petroleumsvirksomhetenfases ut. Øvrige delmål i målhierarkiet for bærekraftig utvikling vektlegges slik at man samlet sett

oppnår høyest mulig livskvalitet (oppnåelse av delmål 1 – 14), inkludert ivaretakelse av vårt globaleansvar (delmål 7).


8/50

8

2.2 Prinsipper

For å heve levestandarden og opprettholde full sysselsetting har økonomisk vekst vært hovedmålet forpartiene og utviklingen i Norge siste 70 år. De Grønne skiller seg ut fra dette ved at hovedmålet erhøyere livskvalitet uten å overskride naturens tålegrenser. Vi skal se nærmere på hva dette innebærer.

Økt livskvalitet fremfor økt materiell levestandard i Norge

Det er vel dokumentert2 at når folk flest i et land har fått et liv preget av materiell velstand, slik som iNorge, fører ikke ytterligere økning i materiell levestandard målt ved BNP per innbygger tiltilsvarende økt livskvalitet. Da handler økt livskvalitet mer om å øke tilfredsstillelsen av indrepersonlige og sosiale behov.

Økt livskvalitet avhenger også av at man gjennom en bærekraftig livsstil og samfunnsutvikling fårdekket økologiske og helsemessige behov for rent vann, ren luft, variert og sunt kosthold og atlivsgrunnlaget og livsbetingelser bevares. Ved å øke livskvaliteten på denne måten reduserer mansamtidig både miljøbelastning og helse- og sosialbudsjetter, dvs. smart grønn omstilling på detpersonlige nivå.

Et eksempel på tiltak som gir høyere livskvalitet uten at forbruk målt ved bruttonasjonalprodukt(BNP) per innbygger øker er innføring av bilfrie sentrumssoner som gir renere luft. Et annet eksempeler innføring av en ekstra ferieuke i året som gir mer fritid for folk flest. Et ytterligere eksempel frapsykologisk forskning er at mennesker har økt tilfredshet og lykke ved å gi penger tilutviklingsprosjekter, slik at levestandarden øker i andre land i stedet for i Norge.

Det finnes også tiltak De Grønne kan gjennomføre som kan øke forbruk og levestandard målt vedBNP per innbygger. Karbonfangst og lagring av CO2-utslipp fra avfallsforbrenning, og å bytte utforurensende dieselbusser med utslippsfri men på kort sikt dyrere teknologi som jernbane, bybane,elbusser og hydrogenbusser, kan være eksempler på dette.

Det viktigste er altså å øke livskvaliteten. Hvorvidt De Grønnes politikk vil øke eller redusere BNP perinnbygger er ikke avgjørende, fordi vi kan sørge for tilnærmet full sysselsetting blant annet gjennom ådele på arbeid og inntekt.

Ekte grønn vekst fremfor brun vekst

1900-tallets økonomiske vekstmodell har ført til økende klimagassutslipp og miljøbelastning. DeGrønne er og bør være mot videreføring av en slik konvensjonell («grå» / «brun») økonomisk

vekstmodell, og særlig i mot «grønnvasking» av konvensjonell vekst. Vi bør heller gå inn for en smart grønn omstilling som fører til økt livskvalitet uten tilhørende økt miljøbelastning og være positive til

ekte grønn vekst .Ekte grønn vekst er en økning i de former for økonomisk verdiskaping som resulterer i nedgang isamlet miljøbelastning. Det skjer gjennom innovasjoner som radikalt forbedrer ressursproduktiviteten(miljøteknologisk forbedring, typisk med en faktor 4 eller mer). Dette i motsetning til tidligereinnovasjoner, som typisk forbedret primært arbeidsproduktiviteten (som dampmaskin, samlebånd,kunstgjødsel).

Ved hjelp av grønn vekst kan økonomisk verdiskaping (målt i kroner) dobles samtidig somressursforbruket (målt i volum, eller økologisk fotavtrykk) halveres eller mer. Eksempler er passiv- ogplusshus, LED-pærer, vindkraft som erstatter kull, biogass som erstatter fossilt drivstoff, batteridrevne

båter og skip, el-busser, hydrogenbasert metallindustri, karbonlagrende jordbruk, kulturnæringer,


9/50

9

grønne internettserver-parker, vegetarrestauranter, dyrking av planter i næringsoppløsning,plantebasert «kjøtt» og lav- og karbonnegativ betong.

En vesentlig forbedret ressursproduktivitet gir også mindre ressursforbruk per arbeidstime, og kandermed gi flere arbeidstimer per verdiskapningskrone. Et eksempel er solcelleindustrien som skaperflere arbeidsplasser per MW installert effekt enn fossile kull- og gasskraftverk.

BNP-vekst er ikke avgjørende

De Grønne bør altså gå inn for en rask reduksjon i miljøbelastning og klimagassutslipp som gjør atsamfunnsutviklingen blir økologisk bærekraftig. For å gjennomføre dette vil noen tiltak øke, noenredusere og noen være nøytrale i forhold til økonomisk vekst målt ved BNP.

For eksempel vil nye utslippsfrie ferger skape ekte grønn vekst på Vestlandet, særlig dersom de bådeblir produsert, driftet og gjenvunnet der. Vekst i kultursektoren har oftest liten miljøpåvirkning og kankonkurrere ut et mer miljøbelastende forbruk. Bildeling fører til at etterspørsel etter biler ogbilproduksjon som del av BNP går ned. Samtidig kan livskvaliteten kan gå opp fordi det reduserte

forbruket gjør at man trenger mindre inntekt og kan få økt fritid.Ekte grønn vekst og omstilling bør stimuleres sterkere enn i dag. Dette vil kunne føre til at de gamle«brune» selskapene blir utkonkurrert, eller at de blir stimulert til omstilling for eksempel slikbilindustrien for tiden omstiller seg til økende produksjon av elbiler, plug-in hybridbiler, hydrogenbilerog -busser.

Så lenge miljøbelastningen reduseres tilstrekkelig og det er full sysselsetting bør det altså ikke væreavgjørende for De Grønne om den økonomiske veksten målt ved BNP for samfunnet som helhet øker,står stille eller reduseres.

Det materielle forbruket må reduseres

De Grønne bør være for å redusere det materielle forbruket (målt i volum/økologisk fotavtrykk), menikke ta stilling til hvorvidt folks forbruk (målt i kroner) bør gå opp eller ned. Et forsiktig økendeforbruksnivå (målt i kroner) kombinert med raskt fallende økologisk fotavtrykk kan til og medpåskynde en ekte grønn vekst og omstilling.

Likevel er det slik at særlig i land med høyt materielt forbruk slik som Norge,– i tillegg tilmiljøteknologisk utvikling og samfunnsmessig omstilling – vil være nødvendig med en reduksjon i detmaterielle forbruksnivået.

Slik vil vi øke livskvaliteten gjennom å frigjøre tid fra materiell produksjon og forbruk. Slik vil viraskere bringe økonomien innenfor naturens tålegrenser og redusere klimagassutslipp og tap av

biologisk mangfold. Spesielt klimagassutslippene må meget raskt reduseres, og særlig gjelder dette iland med høye utslipp per innbygger slik som Norge. I tillegg er det viktigere at fattige land ogmennesker får høyere materiell levestandard enn at vi i Norge gjør det.

2.3 Virkemiddelbruk

De Grønne skiller seg fra alle de andre partiene ved å være et blokkuavhengig parti som er ubundet avtradisjonelle ideologiske skillelinjer, næringsinteresser og partene i arbeidslivet. I valget mellomplanøkonomi og markedsøkonomi, offentlig regulering og økonomiske insentiver går De Grønne innfor den løsningen som er mest hensiktsmessig i forhold til å nå våre mål for samfunnet.

I avgiftspolitikken er De Grønne tilhenger av for eksempel subsidiering av elbiler og skattelegging avfossil energi for å skape et rask grønt skifte. I bypolitikken er De Grønne tilhenger av regulering av


10/50

10

parkeringsplasser og utslippsfrie soner med forbud mot fossilbiler. I skattepolitikken ønsker DeGrønne å unngå skattelette for de rike, fordi vi er for sosial utjevning. I skolepolitikken er De Grønnepositive til ideelle private skoler med alternativ pedagogikk og livssyn, men mot profittsøkende privateskoler. I landbrukspolitikken er De Grønne for offentlige krav om økt dyrevelferd og at økonomiskstøtte skal vris til fordel for økologisk landbruk og driftsformer med lavere miljøbelastning og bruk avimportert fôr. Generelt ønsker De Grønne å dreie skattesystemet i retning av økte avgifter påmiljøbelastende forbruk og forurensning og lavere avgifter på bærekraftig forbruk og næringsliv. DeGrønne ønsker også å fremme frivillig ansvar gjennom miljøsertifisering og bruk av en tredeltbunnlinje, dvs. rapportering i samsvar med de tre pilarene for bærekraftig utvikling.

Dette er eksempler på at De Grønne velger blå virkemidler (økonomiske insentiver), røde virkemidler(lovregulering og offentlig styring) og grønne virkemidler (frivillig ansvar) på en ikke-ideologisk måtefor å fremme et gjennomgripende skifte i retning av et grønt samfunn.

2.4 Forholdet til økofilosofien

Med den dype økofilosofiske tradisjon mener vi ideer om et samfunn der mennesket på en ydmyk

måte innordner seg naturens kretsløp og klarer seg med et beskjedent forbruk. Praktiske økonomiskeeksempler på dette er økolandsbyer, økologisk landbruk, plukkhogst, dyrehold uten kraftfor, lokalereparasjons- og bytteøkonomier og omstillingsinitiativer. Dette er positive private bidrag til dengrønne omstillingen, som bør støttes og fremmes. Som parti bør likevel De Grønne hovedsakeligfokusere på de politiske grepene som fører til grønn omstilling av hele samfunnet.

Et trekk ved økofilosofien er dens vektlegging av moralsk ansvar. De Grønne bør være opptatt av atmoral og økonomi blir sterkere sammenkoplet. Dette kan gjøres både gjennom å legge til rette forpersonlig ansvar (f.eks. forbrukermakt), frivillige sertifiseringsordninger (f.eks. Miljøfyrtårn), offentligereguleringer (f.eks. forbud mot miljøgifter) og nye regnskaps- og ledelsessystemer (f.eks.

klimagassregnskap og tredelt bunnlinje rapportering).Et trekk ved den dype økofilosofiens tradisjon er at den er tilhenger av samarbeid fremforkonkurranse. Den legger derfor opp til organisering i samvirkeforetak i stedet for aksjeselskaper. DeGrønne bør være tilhenger av samarbeid og samvirke, men også være åpne for andre måter å organisereselskaper og økonomi på.

Et tredje trekk ved den dype økofilosofiske tradisjon er at man mener at menneskene er blitt en alt fordominerende art i det globale økosystemet. Utvalget mener De Grønne primært bør fokusere på tiltaksom kan redusere materielt forbruksnivå og miljøbelastning. Når det gjelder befolkningsstabiliseringbør vi satse på frivillig ansvar. Det vil si mer utdanning, informasjon, holdningsskapende tiltak,

prevensjonsopplysning, tilgang til helsetjenester, selvbestemt abort og generelt økt utviklingsbistand.

2.5 Grep på overordna nivå

Det presenterte målhierarkiet for bærekraftig utvikling kan betraktes som et innspill til ytterligerespissing og målretting av bærekraftrapporteringen som har vært gjort i Norge. Alle de 14 delmålenekan operasjonaliseres gjennom objektive kriterier eller sammensatte indikatorer. Gjennom politisk

vekting av delmålene i hver dimensjon, blir det mulig å sammenfatte rapporteringen tilbærekraftindikatorer for økonomisk, sosial og økologisk utvikling. Gjennom å vekte disse tredimensjonene også politisk, får man en bærekraftindikator som måler om utviklingen totalt sett går iriktig retning.


11/50

11

Utvalget foreslår å omgjøre Finansdepartementet til et Bærekraftdepartement med overordnetmyndighet til å samordne slik at miljø- og ressursbudsjetter planlegges fornuftig og overholdes påtilsvarende måte som statsbudsjettet. Dette innebærer å fastsette og håndheve et øvre tak forressursbruk og utslipp (kvoter/grenser) for å avslutte overskridelsen av økosystemenes bæreevne. Vedaktiv bruk av indikatorene for disse delmålene, får Stortinget angitt hvor langt man er kommet i åbringe økonomien innenfor naturens tålegrenser.

Utvalget foreslår videre å omgjøre Helse og sosialdepartement til et Livskvalitet-, folkehelse- ogsosialdepartement. Oppfølgingen av folkehelseloven skal styrkes. Departementet skal også være med åkoordinere omstillingen til høyere livskvalitet og mindre økologisk fotavtrykk som overordnet mål.Denne omstillingen er så grunnleggende at den må reflekteres i lover, forskrifter, offentlige planer og

virksomhet, og alle sektorer og områder ellers i samfunnet.

KAPITTEL 3: GRØNT NÆRINGSLIV

3.1 Innledning

Mål for en grønn næringspolitikk

Skal Norge bli et bærekraftig land må hele næringslivet ta del i en omstilling der verdiskapningen vristil en ekte grønn vekst som fører til redusert miljøbelastning og økt livskvalitet (slik det er definert ikapittel 2). I denne omstillingen ligger det fantastiske muligheter til å trygge verdiskapning,sysselsetting og velferd for framtida.

Mer spesifikt bør målene med MDGs næringspolitikk være å:

1. Redusere miljøbelastningen

I 2050 skal Norge være bærekraftig lavutslippssamfunn. For å få til det trenger vi et raskt skifte fraforbruk av fossil energi til fornybar energi i transport, bygninger, produksjon av varer og tjenester og iproduksjon av petroleum. Samtidig må vi starte med en planmessig og gradvis utfasing av den norskeproduksjonen av olje og gass.

2. Opprettholde nok eksportinntekter

Norsk oljeog gassvirksomhet kan gi inntekter til staten i 20 år til uten å åpne nye oljeog gassfelt. De

årlige inntektene fra petroleumsvirksomheten er lavere nå enn for noen få år siden. Med en planmessigutfasing vil denne utviklingen fortsette og skje noe raskere enn i dag. De synkende inntektene fraeksport av olje og gass må dermed erstattes, i den grad det er nødvendig. Ikke minst er det viktig åraskt stimulere til virksomhet slik at de som nå mister jobben i oljesektoren raskt kan sysselsettes i ny

virksomhet. Det kan lettest skje gjennom økt satsing på metaller produsert med vannkraft,elektrifisering av fossilt energiforbruk, turisme, grønn og blå biomasse (herunder fisk) og

vannkrafteksport. På mange områder ligger forholdene godt til rette for vridning av norskoffshoreteknologi over på grønn aktivitet, for eksempel havvind, miljøvennlige skip ogfornybarløsninger i utlandet.

3. Gjøre 1 og 2 på en måte som øker livskvaliteten i Norge


12/50

12

Dette vil ikke nødvendigvis kreve økende inntekter eller ressursforbruk per innbygger, men enbetydelig overføring av arbeidskraft fra nåværende industri- og handelsaktivitet til helse, omsorg,kultur, forskning og kompetanseutvikling.

Nasjonale og internasjonale rammebetingelser

I årene framover vil en rekke internasjonale forhold påvirke norsk økonomi og næringsliv og utgjøredrivkrefter eller hindringer for den grønne omstillingen. Jevnt synkende energiintensitet (energibrukper BNP-enhet), raskt stigende innslag av fornybar energi, utflating og reduksjon i bruken av kull, oljeog gass globalt, samt fall i energibruken i OECD vil gi synkende marginer i petroleumsnæringa, merusikre markeder for gass og synkende investeringsaktivitet i petroleum. Økt utbygging av vindkraftgjennom sertifikatmarkedet vil gi et overskudd av elektrisk kraft.

Svingende råvarepris, klimaendringer og ustabil geopolitikk vil gjøre at matpolitikk ikke lenger bare eret spørsmål om landbruk og havbruk, men også om sikkerhetspolitikk. Det vil bli stadig viktigere å haen høy grad av nasjonal matsikkerhet. Internasjonalt vil dette gi en økt satsing på teknologi,sortsutvikling og GMO. Dette, samt det økende fokuset på miljø og helse hos forbrukerne, vil øke

etterspørselen etter ren, trygg og etisk mat.

Svak befolkningsvekst og BNP-vekst kombinert med utfordringer knyttet til innvandring ogklimaendringer vil svekke europeisk næringsliv sammenlignet med framvoksende økonomier.Arbeidsproduktiviteten i repetitive yrker kan øke raskt ved robotisering og gi økt konsentrasjon avinntekten hos eiere av robotene. I Norge vil samtidig behovet for helse- og omsorgstjenester økebetydelig som følge av en aldrende befolkning (færre yrkesaktive per pensjonist).

Prinsipper for en grønn næringspolitikk

Norges mulighet til å skape et bærekraftig velferdssamfunn i denne globale virkeligheten er å utnytte

våre konkurransefortrinn til å skape verdier og erstatte eksportbortfallet fra en petroleumsvirksomhetsom gradvis trappes ned. Dette må gjøres på en måte som også bidrar til å redusere klodens økologiskefotavtrykk.

Et av Norges konkurransefortrinn er at vi har en lang historie med bærekraftig forvaltning avfornybare naturressurser. Ifølge NIBIO kan vi omsette for 500 milliarder kroner mer i bioøkonomienenn det vi gjør i dag, blant annet ved å satse storstilt på bioraffinering. Videre har vi vannkraft som eretterspurt som balansekraft i et Europa som skal skifte hele sin energiforsyning over til fornybar i løpetav få tiår. Industrien vår er allerede verdensledende på å produsere metaller med fornybar energi. Vihar også attraktiv natur, en velutdannet befolkning , god organisering av arbeidslivet, enkelte

høyteknologiske miljøer og fremragende ekspertise på offshore-teknologi. I tillegg har vi store fortrinngjennom en egen valuta og ved at det er enklere å gjennomføre grønne skatter her enn i mange andreland på grunn av høy tillit til myndighetene.

Skal vi utnytte disse fortrinnene til det fulle må vi gå bort fra tanken om næringsnøytralitet og tankenom at Norge kan være både oljenasjon og miljønasjon samtidig. I stedet må næringspolitikkenutformes etter to prinsipper:

• Satse målretta på aktivitet der vi har konkurransefortrinn.• Flytte virkemidler fra skitten til ren aktivitet.


13/50

13

Dagens program sier at vi skal ”føre en næringspolitikk basert på aktive politiske prioriteringer avgunstige sektorer og teknologier, som energiøkonomisering, ren ny energiteknologi og resirkulering avmaterialressurser”. Utvalget mener vi bør videreføre dette prinsippet.

Dagens program sier videre at vi skal legge til rette for ”grønt entreprenørskap og grønn innovasjon”og at ”det skal bli lettere å starte og drive små foretak”. Utvalget mener at næringspolitikken bør rette

seg både mot investorer og mot gründere. For at gründervirksomhet skal spille en avgjørende rolle iden grønne omstillingen må virkemidlene rettes mot gründere med stort potensiale og høy grad avinnovasjon.

3.2 Næringspolitiske virkemidler

Flytte virkemidler fra petroleumsvirksomhet til bærekraftig virksomhet

Etter 1970 bygde Norge opp en verdensledende petroleumsnæring ved målrettet, planmessig satsingog tunge, gunstige offentlige rammevilkår. Utviklingen av et nytt grønt næringsliv i Norge må følge enlignende strategi. Særlig i startfasen kreves offentlig satsings- og styringsvilje og offentlige rammevilkår

som kan utløse private investeringer. Samtidig må de gunstige rammevilkårene for oljevirksomhetenavvikles.

Blant virkemidlene overfor petroleumsvirksomheten er gunstige avskrivningsregler.Avskrivningssystemet som helhet hemmer investeringer fordi driftsmiddelet må betales ned før det harbidratt til å gi avkastning. Grønn omstilling innebærer en rekke investeringer. Ineffektiv og fossilbasertteknologi må byttes ut med effektiv teknologi basert på fornybar energi. Det gjelder både i industrien,kollektivtransporten, skipsfarten, bioøkonomien mv. Utvalget foreslår derfor å innføre fullfradragsføring for investeringer. Et slik system vil medføre at bedrifter som investerer får lav elleringen skatt. Senere, når investeringsfasen er over og driftsmiddelet er nedbetalt, vil man få et

regnskapsmessig overskudd som kan beskattes. Dette overskuddet kan beskattes hardere enn i dag, slikat omleggingen blir provenynøytral. For å sikre at investeringene skjer i grønn virksomhet vil vi økemiljøavgiftene og kjøpe opp overskuddskvoter i EUs kvotesystem for å redusere kvoteprisen.

Oljeindustrien får i dag refundert kostnader til leting etter olje og gass tilsvarende 78 %, selv når deikke har inntekt. Disse utgiftene kan sammenlignes med fastlandsindustriens utgifter til forskning ogutvikling (FoU). Alle bedrifter får i dag refundert 20 % av utgiftene til FoU gjennom Skattefunn-ordningen. For å stimulere ekstra til forskning og utvikling foreslår utvalget å øke fradragssatsen til detsom er mulig innenfor EØS-avtalens statsstøtteregler for FoU (grensen er i dag 26 % for små- ogmellomstore bedrifter).

Oljemyggordningen er en ordning som gir skatteutsettelse for små oljeselskaper som satser på nyeoljefelter. Utvalget foreslår at ordningen overføres for eksempel til biosektorene, ved å opprette ensåkalt Biomyggordning.

Styrke og utvide støtteordninger for innovasjon og kommersialisering

Det finnes i dag mange slike ordninger, under Innovasjon Norge, Investor og andre. Dagens programsier at vi skal ”reformere eller dele opp Innovasjon Norge for å styrke satsingen på sosialtentreprenørskap og innovasjon innen industri og miljøteknologi”. Utvalget mener det ikke er behov foroppdeling. Tvert i mot bør dagens ordninger samkjøres bedre. Det vil både gjøre systemet meroversiktlig og gjøre det enklere å drive en målrettet politikk. Ordningene bør i alle tilfeller få øktemidler til risikokapital og innrettes slik at de løfter frem grønn virksomhet der Norge har


14/50

14

konkurransefortrinn. Det er nødvendig å ta større risiko med større midler enn i dag for å lykkes medstore nye prosjekter.

For å gjøre det enklere å satse på ”game-changer”-selskaper foreslår utvalget at det opprettes en egen virkemiddelpakke for utvalgte satsingsselskaper. Denne kan bestå av for eksempel offentlig matchingav investorkapital (Innovasjon Norge bidrar med et tilsvarende beløp som den private investerer),

smidigere skatteregler for opsjoner og aksjer opptjent gjennom arbeid (dvs. at man skatter når man fårgevinst, ikke når man løser inn opsjonen) og smidigere skatteregler for akkumulert underskudd (dvs. atfremførbart underskudd tilbakeføres til selskapet påfølgende ligningsår, i stedet for først når selskapetfår overskudd).

Videre mangler dagens virkemiddelapparat midler for storskala testing, innen for eksempel industri ogbioteknologi. Det er sjeldent staten gjør slike investeringer, samtidig som dette er kritisk for å fåteknologien ut i markedet. Utvalget foreslår derfor å opprette en egen institusjon som kan støtte storeinvesteringer i storskala testing.

Når det gjelder mer næringsspesifikke tiltak bør kapital kanaliseres gjennom statlige program som

fremmer fornybart næringsliv. Utvalget foreslår å opprette et Bionova etter modell fra Enova for åsystematisere innovasjonen og øke kommersialiseringer av biobasert verdiskapning. Et tilsvarendeutviklingssenter bør opprettes for nye marine næringer - et Marinova. I tillegg til Bionova bør statenforeta en storstilt naturkartlegging og bioprospektering til lands og til havs.

Storsatsing på fornybar energi i utlandet

Norge har i dag en stor andel av et lite marked for offshore petroleumsløsninger og en liten andel av etfornybarmarked vokser raskt og som skal bli enormt. Fremvoksende økonomier har store planer omsatsing på fornybart. India skal for eksempel 25-doble produksjonen av vind og sol innen 2025. SkalNorge fortsette å være en stor aktør i energimarkedet må vi utnytte disse mulighetene – ikke passivt

sitte på sidelinjen fordi vi vil fortsette å produsere olje og gass.

Norge kan og bør bli en ledende aktør innen fornybar energi internasjonalt. For å gjøre det foreslårutvalget å bruke offentlig eierskap til å utvikle Statkraft og andre selskaper til å bli tunge,internasjonale fornybaraktører. Utvalget foreslår videre å utarbeide en nasjonal strategi forinvesteringer og storeierskap i fornybar energi i utviklingsland. Det kan innebære å opprette en grønninvesteringsbank (koordinert med GIEK, Norfund og Norad) for å bidra med risikokapital til norskfornybarsatsing ute. Når investeringene er gjort kan Oljefondet gå inn for å skape langsiktig sikkerhetfor investorene. På den måten kan vi bruke penger skapt av olje til å skape arbeidsplasser innenfornybar energi i Norge og samtidig bidra til energiomstillingen globalt.

Utover dette bør Norge spille en sentral rolle i det grønne skiftet i Europa. Som leverandør avelektrisitet – parallelt med nedtrapping av gasseksporten – kan vi bidra til å akselerere innfasingen avfornybar energi ute og redusere kostnadene ved å gjøre det. Utvalget mener derfor at langsiktig norskel-eksport bør kobles til forhandlingene med EU om deltakelse i deres klimaregime. Her bør Norgekreve at EU bidrar med insentiver til å investere i overføringslinjer.

Flytte offentlige investeringer til grønn aktivitet

I 2016 investerer staten 30 milliarder kroner direkte i petroleumsvirksomhet. Ettersom disseinvesteringene ikke tas direkte fra statsbudsjettet, men påvirker kontantstrømmen fra

petroleumsvirksomheten til SPU kan de ikke flyttes direkte. De bør likevel fases ut og det bør brukesmer penger over statsbudsjettet til å investere i grønn aktivitet.


15/50

15

Utvalget mener skiftet må gjennomføres i løpet av neste stortingsperiode. Vi bør starte med å investerei grønn aktivitet som passer for den arbeidskraft og kompetanse vi allerede har i petroleumssektoren.For eksempel kan det satses på å bygge elektriske ferger, havvindturbiner, CCS-anlegg for industri ogavfallsforbrenningsanlegg, smelteverk for klimavennlige metaller. Det kan være mye å tjene på å skiftetil mer energieffektiv teknologi i industrien, boring av brønner for geovarme, anlegg forkollektivtransport i storbyene, biogassdrevne busser, forbrenningsanlegg for søppel, etterisolering avbygg og installering av varmepumper. På den måten kan vi også sysselsette arbeidsledige frapetroleumssektoren. Mye av en slik grønn aktivitet behøver ikke være lønnsom i det korte løp, like litesom investeringene i oljefelt med høy produksjonskostnad vil vise seg lønnsomme.

Et ytterligere tiltak utvalget foreslår er å investere for å få EUs kvotemarked til å fungere ved å kjøpeopp overskuddskvoter. Det store overskuddet av kvoter gjør i dag at bedriftenes insentiver til å utviklemiljøteknologi praktisk talt er fraværende og at alle slipper ut så mye som de vil. Oppkjøp av dissekvotene vil være et sterkt virkemiddel for å fremme grønn utvikling i EU.

3.3 Selskapslovgivning

Ønsket om kortsiktig profitt fører i dag til at grensene for hva selskaper kan gjøre mot miljøet heletiden kommer under press. Dette utgangspunktet må snus. I stedet for at det skal lønne seg å utfordrenaturens tålegrenser må det lønne seg å drive bærekraftig. Bedrifter som gjør dette må få etkonkurransefortrinn. I dagens program er dette uttrykt ved at ”utviklingsmål må styrkes iselskapslovgivningen” og at vi vil ”lovfeste produsenter og importørers ansvar for livsløpet til sineprodukter”. Dette bør konkretiseres.

Frivillige ordninger som Global Reporting Initiative og Integrated Reporting tilbyr i dag et system forbærekraftsrapportering med tredelt bunnlinje (det vil si økonomisk lønnsomhet, sosialt ansvar ogmiljøansvar). En mer forpliktende alternativ er å endre selskapslovgivningen, som fastslår de rettslige

rammene for alle bedrifter. I dag legger lovgivningen til grunn at formålet med selskaper er å skaffeeierne økonomisk utbytte. Skal selskapet ha et annet formål må dette fastslås eksplisitt i vedtektene.Gevinstkravet betyr ikke at miljø ikke kan settes foran hensynet til kortsiktig gevinst, men det eringenting som sikrer at selskapet tar tilstrekkelig miljøhensyn3.

En måte å sikre det på er å fastslå i lovgivningen at formålet til de ulike selskapstypene er å skaffeeierne økonomisk utbytte på en sosialt og økologisk bærekraftig måte, som bidrar til å bringe densamlede økonomien innenfor planetens tålegrenser4.

For å følge opp må styret i selskapene pålegges en lovfestet plikt til å vedta og jevnlig revidere enlangsiktig forretningsplan, basert på en prinsippet om trippel bunnlinje. Planen skal kontrolleres og

godkjennes på bakgrunn av egne standarder. Standardene kan stille krav til at bedriftene skal bidra tilekte grønn vekst. I årsberetningen skal selskapet rapportere på måloppnåelse og hvilke tiltak som settesi verk hvis målene ligger an til å ikke bli nådd. Selskaper som ikke har bærekraftigeforretningsmodeller vil med dette måtte legge om virksomheten. De som driver bærekraftig vilderimot få konkurransefortrinn.

3.4 Omstillingsfremmende skatter

Subsidier, skatter og avgifter bør brukes aktivt for å fremme investeringer i grønn omstilling på alleområder. Energiewende i Tyskland og elbilsuksessen i Norge viser med all tydelighet at slike

virkemidler kan være svært effektive for å fremme rask grønn omstilling. Når det som er miljømessig

riktig også gjøres økonomisk lønnsomt, forløses kreativitet, teknologisk utvikling og sosial endringsom skaper omstilling i stor skala i samfunnet.


16/50

16

I tillegg til grepene nevnt tidligere i dette kapitlet foreslår utvalget å øke skattene på eiendom ogfinansielle transaksjoner og senke skattene på formue for å favorisere reell verdiskapning. Vi foreslår

videre å redusere formuesskatten fremfor selskapsskatten for å favorisere bedrifter som investerer iinnovasjon og nyskapning fremfor selskaper som allerede har et overskudd å høste av. Dette vil blinærmere behandlet i kapittel 7. I både kapittel 5 og 7 skriver vi mer om avgifter for å vri forbruket.

3.5 Offentlige innkjøp og standarder

Krav til innkjøp og strenge standarder bør brukes aktivt som et næringspolitisk virkemiddel for åfremme innovasjon og skape arbeidsplasser. Dette er utdypet nærmere i kapittel 4.

KAPITTEL 4: OFFENTLIGE INNKJØP OG

STANDARDERInnkjøp som motor for en grønn omstilling

I Norge handler offentlig sektor for over 400 milliarder kroner hvert år. Krav til bærekraftige varer ogtjenester fra offentlige aktører kan skape store nye markeder. På den måten kan staten bidra til å øke

takten i en grønn omstilling og være en viktig driver for innovasjon i næringslivet.I følge Abelia kan ambisiøse krav gi en mangedobling av forskning og innovasjon i forhold til ordinæreanskaffelser5. Forskning viser at i de markedene det offentlige går foran og fremmer innovasjongjennom anbud er innovasjonsgraden høyere og konkurransekraften sterkere enn i andre markeder.

Utviklingen av batteridrevne ferger er for eksempel drevet frem av gode og bevisste anbudsprosesser fradet offentlige. På denne måten kan det offentlige bidra til at norske bedrifter blir verdensledende ogfår konkurransefortrinn innenfor dette feltet, ved å etterspørre løsninger i forkant av den internasjonaleutviklingen. Bygging av slike ferger vil også skape arbeidsplasser på verft som sliter på grunn av denlave oljeprisen.

Barrierer for bruk av offentlige innkjøp til å fremme bærekraft:

• Innkjøpere har for l ite tid : Bærekraftige innkjøp vil kreve mer i form av både ressurser ogtid i starten. Men så lenge kjøpende organisasjoner likevel må endre rutinene (på grunn av enendring i lov om offentlige anskaffelser) så vil det etter hvert bli like naturlig å stille krav tilbærekraft, som krav til skatteattest og firmaattest, som er må-krav i dag.

• Innkjøpere mangler kunnskap : Dette kan delvis løses med å gi DIFI større midler til ådrive med opplæring. Offentlige virksomheter bør også få avslag i prisen på medlemskap i foreksempel Initiativ for etisk handel. Så lenge innkjøpere har kunnskapen bør det være lett å

velge de bærekraftige alternativene.• Varene blir dyrere : Dette er en utbredt oppfatning som har vist seg å ikke stemme. Helse

Sør Øst og NTNU ble møtt med dette argumentet fra leverandører når de begynte å jobbe


17/50

17

aktivt med samfunnsansvar i sine leverandørkjeder. Oppdragsgiver opplever ikke at prisenøker, selv om kravene til transparente kjeder, strengere miljøkrav og sosialt ansvar øker.

Forslag til innovasjonsfremmende innkjøp og standarder

Utvalget foreslår at det generelt skal stilles strenge krav til både miljømessig og sosial bærekraft. Det

offentlige Norge har et vel så stort ansvar for å etterspørre produkter produsert under forhold som er itråd med ILO-konvensjoner og menneskerettigheter, som å stille krav til miljøvennlige produkter.Utvalget foreslår derfor at alle virksomheter må innføre egne etiske retningslinjer som også skal gjeldefor leverandører de gjennomfører transaksjoner med. Offentlige rammeavtaler i områder med høyrisiko for brudd skal inneholde etiske kontraktsvilkår.

Mer konkret bør det stilles krav om at alle fergeanbud som lyses ut i neste stortingsperiode får krav omlavutslipp, alle nye offentlige bygg må ha strenge miljøkrav, matvarer i offentlige kantiner skal væreminst 50 % økologisk og offentlige kjøretøy skal være lav- og nullutslippskjøretøyer. I tillegg foreslårutvalget at byggeforskriftene skjerpes med hensyn til energibruk og klimagassutslipp gjennomlivsløpet. Dette vil fremme etterspørsel etter trevirke, håndverkertjenester og miljøteknologi (foreksempel solceller på tak).

KAPITTEL 5: BÆREKRAFTIG FORBRUK

5.1 Innledning

Et bærekraftig forbruk er et forbruk som dekker grunnleggende behov og øker livskvaliteten uten atnaturens tålegrenser overskrides. Dette kan utledes av prinsippet om bærekraftig utvikling.

En måte å måle hvorvidt forbruket overskrider disse tålegrensene er å regne ut økologisk fotavtrykk.Fotavtrykket viser hvor mye produktivt jord- og vannareal som trengs for å produsere det vi forbrukerog for å absorbere utslippene knyttet til dette forbruket. Fotavtrykket per innbygger i Norge i dag ernesten tre ganger større enn det som er bærekraftig.

Det økologiske fotavtrykket kan reduseres til et bærekraftig nivå ved å:

• Redusere forbruket målt i volum)

• Vri forbruket i en mer bærekraftig retning

• Øke graden av resirkulering

• Forbedre ressurseffektiviteten

Under følger en gjennomgang av mulige tiltak innenfor de fire kategoriene for å gjøre forbruket merbærekraftig. Fokuset er hovedsakelig på forbruk av varer og tjenester, men vi foreslår også noen tiltakunder punkt 5.2 for å redusere forbruket av areal. I tillegg til å ha positiv miljøeffekt vil de fleste avdisse tiltakene ha positive bieffekter som for eksempel bedre helse, lavere kostander, bedreproduktkvalitet og etablering av sosiale nettverk.


18/50

18

5.2 Redusere forbruket

Innføre én ekstra ferieuke

Mesteparten av produktivitetsøkningen i Norge har blitt tatt ut i form av økt kjøpekraft og forbruk.Både Perspektivmeldingen og nå senest Produktivitetskommisjonen forventer en sterk økning i det

private forbruket forutsatt at vi får produktivitetsvekst i årene som kommer. Et alternativ er å ta utmer av den økte produktiviteten i fritid. Dette er gunstig for miljøet fordi lønnsnivået og produksjonenikke økes. Det vil også løse noe av tidsklemmeproblematikken mange føler på og dermed økelivskvaliteten. Flertallet sier at de heller vil ha mer fritid enn økt lønn6. Kortere arbeidstid kan ogsåbrukes som en måte å øke sysselsettingen på ved å dele på arbeidet. Dette reduserer miljøeffekten vedkortere arbeidstid men kan være et hensiktsmessig virkemiddel for å motvirke den økendearbeidsledigheten som følge av lav oljepris.

Å ta ut lønnsveksten i mer fritid har vært gjort flere ganger tidligere, gjennom permisjoner, redusertnormalarbeidstid og lengre ferie. I dagens program foreslås det å ”endre arbeidstidsbestemmelsene iarbeidsmiljøloven slik at nedtrapping av normalarbeidstiden erstatter reallønnsøkning som hovedregel.

Innenfor dette rammeverket må partene som før forhandle om årlig størrelse på og forhandling av

arbeidstidsreduksjoner”.

Utvalget mener Miljøpartiet De Grønne ikke bør foreslå en jevn nedtrapping av arbeidstiden i retningav for eksempel en sekstimersdag. Dette særlig av hensyn til finansiering av velferdsstaten etter ca.2030. Vi mener Miljøpartiet De Grønne heller bør foreslå å innføre én ekstra ferieuke i løpet av nestestortingsperiode. Forutsetningen er da at vi får en produktivitetsvekst som gir rom for dette, slik attiltaket kan kompenseres i tariffoppgjørene uten å gi negativ reallønnsutvikling. Ferieuken skal kunnetas ut fleksibelt i løpet av året. En annen måte å redusere arbeidstiden på som også bør vurderes avpartiet, er å gi utvalgte grupper lovfestet rett til kortere arbeidstid, f.eks. småbarnsforeldre.

Dette er for det første en mer skrittvis og kontrollert måte å redusere arbeidstiden på. Videre erløsningen enklere å gjennomføre ved at man slipper å gå veien om forhandlinger, og det er antakeligenklere å få oppslutning om den (mange ønsker mer fritid, uten at de nødvendigvis ønsker å jobbekortere dager). Forholdet til offentlige finanser ved dette forslaget er for øvrig nærmere utdypet ikapittel 8.

Legge til rette for fremveksten av delingstjenester

Deling kan redusere forbruket ved å øke antallet forbrukere per produsert vare. I tillegg bidrar det tilreduserte kostnader for den enkelte og til etablering av nye sosiale nettverk. Eksempler på tiltak som

kan fremme deling er tilskudd til kommunene til utlån av flere ting enn bøker, økonomiske insentiverfor utleie- og utlånsvirksomhet, lettelser i rammevilkårene for bildelingsordninger og premiering avboligbygg som inkluderer fellesrom for ulike formål.

Den siste tiden har det oppstått mange nye delingstjenester, som Über og AirBnB. For å ivareta bådearbeidernes og kundenes rettigheter, samt sikre skatteinntekter, bør slike tjenester reguleres når de gårfra å være bi-inntekt til å være hovedinntekt. Utvalget mener selskapene bak plattformer fordelingsøkonomi blant annet må kreve inn moms og rapportere inntekt til skattemyndighetene, slik atman kan drive småskala næringsvirksomhet både enkelt og lovlig. Utvalget ser positivt på atregjeringen har satt ned et utvalg for å utrede regulering av delingsøkonomien.


19/50

19

Flere reklamefrie soner

Hensikten med reklame er å øke salget av varer og tjenester, og indirekte det private forbruket. I tilleggbidrar en del reklame til å skape falske skjønnhetsidealer som påvirker menneskers selvfølelse på ennegativ måte. Omfanget av reklame bør derfor reduseres. Utvalget foreslår å videreføre dagensprogrampunkter om å gjøre skoler og barnehager til reklamefrie soner, stille strenge krav til omfanget

av reklame i andre offentlige bygg og krav til forhåndssamtykke av mottaker for å dele ut uadressert,kommersiell reklame. Andre tiltak som bør vurderes er en særavgift på kommersiell reklame og forbudmot reklame for miljøbelastende varer og tjenester.

Øke levetiden på produkter

Lengre levetid er bra for miljøet og sparer kostnader for forbrukeren. I dagens program går vi inn for åfjerne merverdiavgiften på gjenbruk. Dette bør utvides til å gjelde for reparasjoner, slik vi også harforeslått i alternativt statsbudsjett. Programmet sier også at vi vil ”utvide garantitiden på varer”.Garanti er ikke noe som følger av lovgivningen, men er en forpliktelse selger frivillig påtar seg.Utvalget foreslår derfor at dette omformuleres til at reklamasjonsretten i forbrukerkjøpsloven skalstyrkes, ved å for eksempel utvide den absolutte reklamasjonsfristen på fem år. I tillegg bør det innføresminstekrav til levetid for at varer skal kunne markedsføres i Norge.

Krafttak for mindre matkasting

I Norge kaster vi ca. en femtedel av maten som blir kjøpt inn. I dagens program foreslås matsentraler,avgift på mat butikkene kaster og å utrede andre virkemidler for å minske svinnet. Utvalget mener etforbud mot matkasting etter modell fra Belgia og Frankrike er enklere å gjennomføre enn å innføre enavgift. En nylig vedtatt lov i Frankrike stiller krav til at butikker som er større enn 1000 m2 skal tilbyusolgt mat til veldedige organisasjoner før det blir kastet. Gjøres ikke dette risikerer butikkene bøter

eller straff.Programmet sier også at ”datomerkesystemet skal revideres”. Utvalget foreslår helt konkret at ”bestfør”-merkingen bør fjernes, også etter modell fra Frankrike. ”Best før”-merking fører til at storemengder mat med god kvalitet, som kan konsumeres uten reell helsefare, blir kastet. Matvarer medkort brukstid bør merkes med ”siste forbruksdag” og andre varer med en forklaring på hvordankvaliteten kan vurderes over tid av kunden selv.

Redusere energiforbruket i Norge med 40 % innen 2030

Et bindende mål om 20 % energieffektivisering var en del av EUs klimarammeverk for 2020. Det er

ikke noe tilsvarende bindende mål for 2030. Norge har heller ikke noe slikt mål. Et ambisiøst ogbindende mål om energieffektivisering i Norge vil gi mer kraft for eksport og minske presset påutbygging i urørt natur.

Målet må følges opp med betydelige midler gjennom Enova og endring av skatteregler (se kapittel 3og 7) for å stimulere til investeringer i energieffektivitetstiltak i industrien og i bygninger. For nyebygninger bør det innføres krav i byggeforskriftene til plusshusnivå i 2020. Staten må gå foran iutviklingen ved å kreve plusshusnivå for nye offentlige bygg fra 2018. For eksisterende bygg foreslårutvalget at gjeldende byggeforskrifter skal gjelde ved alle rehabiliteringstiltak.

Bedre beskyttelse av sårbar og verdifull natur

De siste årene har det blitt færre inngrepsfrie områder, høyt press på snaufjellsområder og villreinområder og økt bygging i strandsonen. Disse arealene er viktig å beskytte blant annet ut fra


20/50

20

hensynet til menneskers behov for utfoldelse og rekreasjon, biologisk mangfold og muligheten for verdiskapning gjennom bærekraftig forvaltning av naturressurser.

Bruken og den mulige beskyttelsen av disse arealene styres i dag i stor grad gjennom lovgivning, somPlan- og bygningsloven og Naturmangfoldsloven. Dagens program sier at ”arealforvaltning skal skjeetter Naturmangfoldslovens bestemmelser. Når miljøhensyn settes til side må det begrunnes tydeligere

enn i dag”. Problemet er imidlertid ikke at dagens lovgivning ikke blir fulgt, men at det er svakheter ved måten lovgivningen er bygget opp og måten den håndheves på.

For det første mangler det i dag uavhengige organer (i den forstand at de ikke er underlagtinstruksjonsmyndighet) som kan kontrollere at forvaltningsorganers vedtak tar tilstrekkelig hensyn tilmiljøet7. For det andre bærer dagens lovgivning preg å være fullmaktslovgivning som gir forvaltningen

virkemidler til å vektlegge miljøhensyn i en bredere skjønnsmessig vurdering hvis det er politisk vilje tildet, men som ikke sikrer at det skjer. Skal samfunnet bli bærekraftig må naturens tålegrenser faktiskutgjøre en ramme for politikken. Dette innebærer at lover og forskrifter i mindre grad må åpne for et

vidt skjønn og i større grad må legge føringer for utfallet av interessekonflikter i den enkelte sak 8.

Utvalget foreslår derfor både å opprette et uavhengig klageorgan for miljøsaker etter modell fraDanmark og at det gjøres en gjennomgang av lovgivningen på området med sikte på å utarbeide reglermed mindre rom for skjønn.

Utvalget har også vurdert bruk av avgifter som virkemiddel for å forhindre nedbygging av verdifulltareal Det vil alltid være bra å motivere til minst mulig arealbruk. For fiskeoppdrett og gruvedrift kandette være aktuelt, der man også har et forurensningselement. Generelt kan det likevel være krevende åfastsette satser for areal med ulik verdi. Vi ser det slik at rettsregler er mer egnet til å sette grenser derdet trengs, fremfor avgifter som i verste fall bare gjør det dyrere å bygge ned natur (uten å forhindre atdet skjer).

Stanse nedbyggingen av matjord

I dagens program foreslås ”totalforbud mot nedbygging av matjord”, med unntak for ”særligtungtveiende samfunnsinteresser eller behov på gården”. Utvalget mener dette bør videreføres. Før etforbud blir innført bør det vedtas strenge årlige grenser for hvor mye matjord som kan bygges nedgjennom systemet beskrevet i kapittel 2.

Erstatte flytrafikk med jernbane mellom de største byene innen 2050

Nordmenns flyreiser økte med 19 prosent fra 2007 til 2011 ifølge framtiden i Våre Hender. Det hasterå etablere mer miljøvennlige alternativer til fly på lengre reiser. Miljøpartiet De Grønne bør gå inn for

løsninger som gjør det mulig å tilnærmet fase ut flytrafikk mellom de fem største byene (Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger) og de tre skandinaviske hovedstadene (Oslo, Stockholm ogKøbenhavn) innen 2050. Utvalget foreslår bygging av høyhastighetsjernbane på disse strekningene. Vigjør oppmerksom på at vi ikke har vurdert dette i en større samferdselspolitisk kontekst, da dette fallerutenfor vårt mandat.

For å forbedre alternativene til fly mener utvalget det haster å komme i gang med planene omhøyhastighetsjernbane i Norge. I tillegg må det foretas en betydelig oppgradering av dagens nett for åredusere reisetiden der det er mulig. Målet må være at innenlands flytrafikk mellom de tre størstebyene (Oslo, Bergen, Trondheim) skal være tilnærmet faset ut innen 2050.

For å redusere flytrafikken raskt, og særlig utenlandstrafikken som står for de største utslippene, mådet også innføres en flyseteavgift som i større grad reflekter de reelle kostnadene ved å fly enn dagens


21/50

21

billettpriser gjør. Dagens program sier at vi vil ”Innføre en flyseteavgift på 600 kr på flygninger påhovedstrekninger innen Sør-Norge og til utlandet”. Utvalget foreslår en høy avgift på alle reiser i EØSog enda høyere for transkontinentale reiser. Utvalget foreslår å utrede om reiser internt i Nord-Norgekan skjermes uten at det strider mot EØS-avtalen. En mulighet som bør ses på er å kompenseregjennom det særskilte skattefradraget for innbyggere i Nord-Norge og den redusertearbeidsgiveravgiften for bedrifter i Nord-Norge.

5.3 Vri forbruket i en grønnere retning

Bedre merkingen av produkter og tjenester

Det bør bli enklere for forbrukere å legge vekt på miljøverdier og sosialt ansvar i tillegg til pris.Utvalget foreslår derfor å videreføre forslaget i dagens program om å ”innføre en helhetlig og tydeligmerkeordning for husholdningsartikler, kosmetiske produkter, mat og klær som gir informasjon omarbeidskår, miljøbelastning og dyrevelferd”. Første steg er en offentlig utredning om dette. En gradvisinnføring kan være aktuelt, for eksempel å starte med klær og så gå videre med elektronikk, matvarer

og dagligvarer.

Favorisere kultur og andre tjenester ved hjelp av merverdiavgiften

Forskning viser at forbruk av tjenester er bedre for miljøet per krone enn forbruk av varer. Ved å vriforbruket fra varer til tjenester kan det samlede forbruket altså gjøres mer bærekraftig. Dette kan gjøresfor eksempel gjennom merverdiavgiften. Kollektivtransport og kultur har i dag redusert ”momssats”(satsen ble likevel økt to prosentpoeng i statsbudsjettet for 2016). Utvalget foreslår at denne satsenreduseres og at den generelle momssatsen økes tilsvarende. Det bør også vurderes om fleretjenesteytelser bør flyttes fra ordinær til lav momssats.

Satse massivt på kollektivtrafikk for å redusere biltrafikken i storbyene med en

tredjedel innen 2030

Byregjeringen i Oslo har satt som mål å redusere biltrafikken i byen med en tredjedel innen 2030, etterforslag fra Miljøpartiet De Grønne. Utvalget mener at staten i neste stortingsperiode bør legge til rettefor at alle storbyer kan gjøre det samme. Heller ikke her har utvalget gått dypt inn isamferdselspolitiske vurderinger, men et mulig tiltak er statlig fullfinansiering av store kollektivtrafikk-prosjekter. Dette vil gi betydelige reduksjoner i klimagassutslipp, luftforurensning og forbruk avnaturressurser (man trenger færre biler og færre veiutbygginger på for eksempel matjord). Utvalgetforeslår videre å gi kommunene direkte hjemmel for å innføre rushtidsavgift uten samtykke av

Stortinget for å kunne redusere bilbruken.

Få hele bilparken over på miljøvennlig drivstoff innen 2030

Utskifting av fossile biler med elbiler gir bedre ressurseffektivitet og lavere utslipp. Norge er alleredeelbil-land nummer én i verden og bør ta sikte på å beholde denne posisjonen ved å være først i verdentil å få hele bilparken over på lav- eller nullutslippsteknologier i 2030. For å oppnå dette menerutvalget det er viktig å videreføre elbilfordelene, å satse stort på utbygging av ladestasjoner ogfyllestasjoner for hydrogenbiler over hele landet og å stimulere til utvikling av biodrivstoff produsert påen bærekraftig måte.


22/50

22

Gjøre markedet fritt for miljøgifter innen 2021

Mange produkter bidrar til utslipp av stoffer som er skadelige for miljø og helse når de produseres,brukes eller når de kastes. Dagens program sier at vi vil ”forby bruk av helse- og miljøskadeligetilsetningsstoffer”. Utvalget mener det bør gjøres en betydelig innsats for å bli kvitt disse produktenefra markedet. Utfasingen må varsles med en tidsfrist, slik at produsentene får tid til å finne

erstatningsstoffer.

Produsere sunnere og mer miljøvennlig mat av høyere kvalitet

Kjøttforbruket i Norge har økt med nesten 50 prosent siden slutten av 80-tallet9. Mesteparten avøkningen er forbruk av svine- og kyllingkjøtt. Dette er produsert på kraftfôr, der en stadig større del avråvarene er importert10. Norge importerer blant annet store mengder soyaprotein fra Brasil, enproduksjon som legger press på områder med høyt biologisk mangfold. Storfe og sau/geit spiser ogsåstadig mer kraftfôr.

Det er både sunnere og mer miljøvennlig å spise mer grønnsaker og mindre kjøtt. Skal man først spise

kjøtt bør det i hovedsak være produsert på norsk grovfôr og beite. Det gir høyere kvalitet, bidrar til åopprettholde kulturlandskap og ivareta det biologiske mangfoldet, og sikrer at kjøttproduksjon ikkeskjer på verdifull kornjord som er en sterkt begrenset ressurs.

Utvalget anbefaler at det foretas aktive politiske grep for en slik dreining av produksjonen ogforbruket. Virkemidlene over jordbruksavtalen bør innrettes slik at de stimulerer til miljøvennlig driftog utnyttelse av lokale fôrressurser. Momsen på frukt, grønt og økologisk mat bør fjernes.

I tillegg foreslår utvalget at Norge internasjonalt tar til orde for en miljøavgift på kjøtt som kan bidratil å redusere forbruket og favorisere den mest bærekraftige produksjonen. Er det nødvendig medensidige norske tiltak for å redusere kjøttforbruket foreslår utvalget økt moms alt kjøtt.

5.4 Øke graden av resirkulering

Bedre retur- og pantesystem

De mest miljøvennlige ressursene er de som ikke tas ut av naturen. I en grønn økonomi er det derfornødvendig med tiltak som sørger for at materialressursene som allerede er tatt ut forblir lengst mulig idet økonomiske kretsløpet. I dagens program går vi inn for å ”sikre full resirkulering avmaterialressurser ved å lovfeste produsenter og importørers ansvar for hele livsløpet til sine produkter.Avfallslevering må bli gratis for forbruker, eksempelvis ved å omgjøre deler av merverdiavgiften til”avfallsgebyr på forskudd”, øke ordinære priser eller ved panteordninger” Utvalget mener dette bør

videreføres.

5.5 Teknologisk forbedring

Vri verdiskapningen mot ekte grønn vekst

Skaperkraften og innovasjonsevnen i næringslivet må i årene framover rettes mot forbedretressursproduktivitet og ekte grønn vekst. Det viktigste vil være å skifte ut fossil energiteknologi medfornybar. Flere tiltak for å oppnå dette er nevnt i kapittel 3 om grønt næringsliv.

KAPITTEL 6: FORVALTNING AV OLJEFONDET


23/50

23

6.1 Innledning

Statens pensjonsfond utland (SPU) har fått en betydelig rolle i norsk økonomi. Finansielt har fondetlangt på veg vært en suksess. Ved utgangen av første halvår 2015 var fondet verdsatt til om lag 7 000milliarder kroner. Kjernen i ordninga er å legge til sides eksportinntekter som overstiger det sominnenlandsøkonomien tåler. Denne faglige begrunnelsen for fondet er konkretisert i den såkalte

handlingsregelen11

. Her er det gitt føringer for hvordan (primært avkastningen av) fondet kan brukes.Det viktigste er at vi over tid ikke kan tilføre innenlandsøkonomien mer eksportinntekter enn det viimporterer for, uten å skape inflasjon («hollandsk syke»). Dette gjelder uavhengig av om vi snakker omselve fondskapitalen eller avkastningen.

Så har denne faglige begrunnelsen blitt krysset med en mer moralsk idè om at pengene skal kommeframtidige generasjoner nordmenn til gode. Det er her tanken om ikke å bruke mer enn denlangsiktige realavkastningen av fondet kommer inn. Da handlingsregelen ble innført ble det lagt tilgrunn at denne avkastningen ville være 4 %12.

Mer konkret har den moralske begrunnelsen vært knyttet til forventningen om at sparepenger kan

komme godt med når den såkalte eldrebølgen slår inn (derav navnet)13

. Men det er et åpent spørsmålhvor mye mer av fondet som kan nyttes innenlands når den tid kommer enn i dag. Dessuten harskiftende regjeringer til nå alle brukt en god del oljepenger rett i statsbudsjettet, helt uavhengig avpensjonsbehovet.

Bruk av fondet

Så langt kan vi nok slå fast at SPU er et fond der både kapitalen og avkastningen kan brukes i ulikedoser etter hva som er faglig forsvarlig og til ymse formål etter hva vi finn politisk fornuftig. I dagensprogramtekst foreslår MDG å omdøpe fondet til Statens fond for omstilling og utvikling. Vi vilargumentere for videreføre forslaget om denne symbolske endringa, uten at vi på noe vis tukler med de

faglige prinsippa i handlingsregelen. Forslaget kommer i samme kategori som å omdøpeFinansdepartementet til Bærekraftdepartementet.

I vurderingen av hvordan fondet bør forvaltes videre bør det tas hensyn til at kapitalen er basert påprimærinntekter fra klimaskadelig aktivitet – forbrenning av fossilt karbon. I tillegg har fondet tjentpenger på investeringer i en del natur- og kulturskadelig aktivitet, som kullkraft, regnskogshogst,

våpenproduksjon, overfiske og tobakk. For Miljøpartiet De Grønne bør det derfor være et klart mål åbruke fondet som er verktøy for å løse de miljøproblemene vi har vært med å skape og på den måteninvestere i et tryggere og mer stabilt verdenssamfunn.

Siste del av innledningsteksten til dagens kap 2.6. er en mer rundkantet versjon av dette synet.

6.2 Forvaltningen av fondet

Vi har allerede sett at fondet i liten grad kan brukes innenlands. Dette kan endra seg med tida, men deførste årene vil bruken av selve fondet være det som mest kan påvirke utviklingen i verden. Og dasnakker vi om hvordan fondet bør investeres i utlandet.

Det er mulig å se for seg tre grep som kan gjøre forvaltningen av fondet grønnere:

1. Strengere negativ f i ltrering

Som minimum kunne vi tenkt oss å videreutvikle og skjerpe den «negative filtreringen» som

praktiseres i dag. Dette innebærer at forskriften nevner visse typer aktiviteter fondet ikke skalinvesteres i. Listen vokser fra år til år. I tillegg til forskriften har vi et «etikkråd» som litt forenklet sagtbidrar med vurderinger av investeringer i gråsonen. Det er trolig både mer effektivt og realistisk å gå


24/50

24

rett på lov og forskrift enn å kreve økt spillerom for etikkrådet, men det er neppe noen motsetning .Dagens program: Gi etikkrådet for Statens pensjonsfond utland økte ressurser til å gjennomføre sittmandat, og myndighet til å trekke fondet ut av selskaper som bryter med retningslinjene.

2. Positiv f i ltrering

Positiv filtrering betyr at fondet aktivt skal investeres i bærekraftig aktivitet.

I dagens program er dette omtalt slik:

Styre Statens pensjonsfond utland, som nasjonaløkonomien for øvrig, etter mål om økologisk

bærekraft og sosial utvikling i tillegg til det ordinære målet om økonomisk avkastning og sparing.

MDG ønsker å innføre et eksplisitt juridisk mandat som sier at oljefondet aktivt skal støtte en global,

bærekraftig utvikling.

Utvalget finner det rimelig å videreføre dette prinsippet. Det betyr at formålsparagrafen i SPU-lovenmå endres og at det må utvikles nærmere kriterier for investeringene i fondet i den tilhørendeforskriften. Nye kriterier skal utvikles i løpet av neste stortingsperiode og gradvis fases inn slik at hele

fondet er investert etter mål om bærekraft i 2030.Positiv filtrering trenger ikke bety redusert avkastning. Fondet styres i dag med FTSE All WorldIndeks som målestokk. Men den fossilfrie utgaven av denne indeksen har de siste 5 årene vist 20%høyere avkastning enn den ordinære varianten.

Investeringer i infrastruktur gjennom fondet har vært debattert. Både sentralbanksjefen og SPU-sjefendeler ønsket fra MDG og flere parti om i større grad å åpne for dette. Det innebærer teknisk settinvestering i unoterte og (primært) offentlig eide prosjektselskap (Special Project Vehicles). En ulempemed slike unoterte selskap er tyngre tilgang til innsyn og demokratisk kontroll. Her må det i så fallutvikles et hensiktsmessig kontrollregime, og prosjektene må selvsagt oppfylle de overordnede målene

våre. Rene eiendomsinvesteringer slik fondet i dag til dels er plassert i vil neppe nå opp til dissemålene. Sentralbankloven er nå til revidering blant annet for å tilrettelegge for investeringer iinfrastruktur, arbeidet er ventet ferdig i 2017.

3.

Bærekraft som eneste mål

Det mest radikale nivået av pengebruk er å målrette en del av kapitalen i grønn virksomhet uten kravtil avkastning. Avkastningen kan da bli liten eller ingen. Slik bruk av fondet må derfor forventes ågjøre inngrep i kapitalen, inngrep som enten må aksepteres eller veies opp ved å legge avkastningen tilfondet. Dagens program sier at vi vil ”Målrette en betydelig del av kapitalen i Statens pensjonsfondutland til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv i de

fattigste og mest klimasårbare delene av verden.” Det er vanskelig å se for seg at det nye programmet skal svekke det «idealistiske» elementet i politikken

vår for oljefondet. Å bruke sparepengene våre på mindre klimaendringer og globale miljøproblemer erå investere i et tryggere og mer stabilt verdenssamfunn. Det kan gagne framtidige nordmenn vel såmye som «pensjonssparing». Samtidig mener utvalget at det er mulig å bruke fondet som et

virkemiddel for grønn omstilling uten å gjøre store inngrep i fondets kapital. Vi foreslår derfor å fjernedette punktet.


25/50

25

6.3 Bruken av avkastningen

Grense for oljepengebruk

Den nevnte «handlingsregelen» har blitt et adelstegn på økonomisk ansvarlighet. Dette har sine godeøkonomifaglige grunner.

Slik handlingsregelen framstilles handler det mest om stabilisering av samfunnsøkonomien. En vilunngå de negative virkningene andre land har erfart ved tilsvarende «plutselig rikdom». Fondet skalbrukes forsiktig, og det kan brukes som buffer mot svingninger i oljepris, fondsavkastning ogkonjunkturer. Det siste er viktig for oss, da det innebærer at en kan bruke mer i dårlige tider (les: tidermed krevende omstilling).

MDG har stått støtt på handlingsregelen. I våre alternative statsbudsjett har vi brukt mindreoljepenger enn de andre partiene. Med den skisserte omdirigeringen av selve fondet vil det værefornuftig å legge til grunn en viss svekking av avkastningen (selv om det som sagt ikke trenger blisånn). Som vist i figur 2 er det fra før forventet at avkastningen vil bli under 4 % framover, særligdersom oljeprisen forblir lav 14. Utvalget foreslår derfor å endre det langsiktige realavkastningsmålet fra4 % til 3 %. Dette vil bidra til at fondet ikke tappes dersom avkastningen blir lav. I tillegg vil det sørgefor at innfasingen av oljeinntekter mer gradvis sammenlignet med 4 %-banen, slik at det blir enklere åmøte de fremtidige økte utgiftene til pensjoner, helse og omsorg (vist ved demografiforløpet).

Figur 2: Strukturelt, oljekorrigert underskudd, demografiforløp og forventet

fondsavkastning. Prosent av trend-BNP for fastlandet15

.

Bruk av oljepenger til bestemte formål

I dagens program går vi innledningsvis imot å bruke avkastningen til «ordinær drift», og formulerer detslik i handlingspunkt: Målrette en del av avkastningen i Statens pensjonsfond utland til forskning oginvestering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv i Norge.

Utvalget ser at det er krevende å etablere et skille mellom drift og investeringer. Mye taler for atdagens budsjettsystem heller ikke er noe hinder for at det skaffes budsjettmessig rom for nyeinvesteringer. Utvalget mener det også er krevende å målrette deler av avkastningen til bestemteformål. Når pengene først er inne i statsbudsjettet er det vanskelig å påstå at de går til det ene eller

andre.


26/50

26

Utvalget foreslår derfor å ikke legge noen eksplisitte føringer for bruken av avkastningen, med ettunntak. En andel av avkastningen tilsvarende 1 % av BNI skal brukes på klimatiltak i utlandet årlig,fortrinnsvis gjennom FNs grønne klimafond. Dette er identisk med forslaget om en klimaprosent, somMDG har foreslått på Stortinget i inneværende periode. Overføringen skal skje innenfor rammen aven handlingsregel på 3 %.

KAPITTEL 7: SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK

7.1 Innledning

MDG sin politikk på dette feltet baseres på grunnprinsippene våre, historiske erfaringer ogfagkunnskap. I det følgende vil vi trekke linjene fra prinsipiell tenkning i retning praktiske forslag.Skatte- og avgiftspolitikken skal tjene flere ulike mål, de fire viktigeste er disse:

•

Sikre inntekter ti l felleskassen • Bidra ti l sosial utjevning • Stimulere ti l effektivitet og nyskaping i næringslivet • Bidra ti l styring av forbruksmønsteret

Hvordan prioriterer vi mellom disse elementene? Vi kan først slå fast at budsjettbalanse må ligge ibunnen for enhver seriøs politikk. Alle andre endringer må ta høyde for dette. Den sosiale profilen måsom minimum opprettholdes på dagens nivå, men vi vil vise at det er uproblematisk å oppnåforbedring på dette feltet uten at det blir til hinder for andre mål. De to elementene som er mestprekære – som trenger mest nytenking – i Norge de neste årene er likevel grønn omstilling av

næringslivet og forbruket.Det er i alle tilfelle viktig å ha blikk for overordnede prinsipp og helhet i skattesystemet. Mange forslagblir kritisert for hva de vil bety isolert sett. Det blir derfor viktig at MDG ikke lanserer skattemessigegrep uten «…og samtidig…/ på vilkår av at....».

I utformingen av skattepolitikken kan det være nyttig å ha et inntrykk av inntektene fra de ulikeskattene og avgiftene. Dette er vist i figur 3.


27/50

27

Figur 3: Påløpte skatter og avgifter. Anslag for 2015. Mrd. kr16.

7.2 Overordnede spørsmål

Samlet skattenivå

Figur 4: Skatte- og avgiftsinntekter i prosent av BNP i utvalgte land, EU-17 og OECD.

2013. Prosent17

Skattevilje

Det samlede skattenivået skal (sammen med andre statsinntekter) dekke de utgiftene vi til en hver tidhar. I utgangspunktet må vi derfor være villige til å øke skattenivået om nye velferdsreformer,

utbygginger osv. ønskes innført, og dette ikke kan dekkes av andre inntekter eller ved kutt på andrebudsjettposter.

Som vist i figur 4 er skattenivået i både Norge og de andre nordiske landene i dag ganske høytsammenlignet med de fleste land i EU. Det har likevel vært høyere enn i dag både i Norge og andre i-land. Krigstilstand er ytterpunktet, og kan tjene som eksempel på at skatteviljen er høy både blant

velgere og politikere når situasjonen krever det. Vi skal ikke bruke krigsmetaforen som perspektiv pådet grønne skiftet, men når et stort og stabilt flertall sier seg villig til å betale mer skatt om det «går tilnoe godt», er det et snillere uttrykk for det samme. Her ligger det et viktig underforstått vilkår: En må

være sikker på at det går til noe godt. Skatteviljen henger slik sett tett sammen med tilliten isamfunnet.

Et grep som kan økt tilliten til at skattepengene brukes fornuftig er mer målrelaterte skatter. Dette måselvsagt ikke strekkes for langt. Det er også et poeng i seg selv at politikerne står noenlunde fritt til åprioritere skattepengene. Vi anbefaler likevel komiteen å vurdere gjeninnføring av et egettrygdebudsjett. Dette innebærer at trygdeavgifta tydeliggjøres mer på skatteseddelen til hver enkelt, ogknyttes direkte til trygdekapitlet i statsbudsjettet. Da vil et behov for økt inndekning måtte bety økttrygdeavgift. Et lignende grep på et helt annet felt er «fee and dividend»-prinsippet, mest kjent i

varianten karbonavgift til fordeling. Her blir det umulig å kritisere miljøavgiftene for å «gå rett istatskassen».

Grenser for samlet skattenivå

For vår individuelle levestandard og handlefrihet er det viktigere hva vi sitter igjen med etter skatt ennhvor mange prosent av inntekta som går til skatt. Om nettolønna sammen med offentlige ordninger


28/50

28

gir mer enn nok til å leve et sosialt godt og økologisk akseptabelt liv, vil selve skattesatsen ha mestsymbolsk verdi. Vi kan likevel ikke

Documents

Grønn økonomi: Omstilling til et bærekraftig velferdssamfunn