Guder og gudetro v4 - SORIA MORIAsoriamoria.laiv.org/guderv4.pdf · 2011. 5. 23. · av dem var en felles tilbedelse av elementene på faste hellige steder. Derfra ble det naturlig

Guder og Gudetro i Allfirda

En rollespillverden av

Soria Moria

SORIA MORIA 2

Riket Allfirda V. 4 2002

InnholdInnholdInnholdInnhold

INNLEDNING 3 RELATERTE KOMPENDIER 3 SORIA MORIA 3 FORORD 4 NOEN ORDFORKLARINGER /DEFINISJONER 4 GUDER OG GUDETRO. 5

GUDELÆRENS ELDGAMLE HISTORIE. 5 ELEMENTKULTUSEN 6 SKAPELSESBERETNINGEN OG RAGNAROK 7

GUDENES HIERARKI 12 WEDAN 12

GRÅKAPPENE 13 ISHEENA FIAL 14 ARGOTAN 15 GRASHAN 16

GRASHAN AV DEN GAVMILDE JORD 16 JORDENS BARN, GRASHAN 18

MALANIA 19 LORMAN 20 ARAT 21 ILYA ILENIA 22 THARGON 22 MORKAS 23 DHRAN 24 MELWYN 25 NIDA . 26

DE REISENDE 26 DEN GYLDNE RING 27

STJERNEHIMMELEN OG GUDENES HUS 30 SLUTTORD 32

Dette er 4 versjon av kompendiet Guder og Gudetro i Allfirda, 2002.

SORIA MORIA 3


InnledningInnledningInnledningInnledning Dette heftet inneholder i hovedsak en presentasjonen av Allfirda og de omliggende land. Dette er den verdenen vi stort sett bruker for våre middelalder/fantasi eventyr og er laget for å gi en felles bakgrunn for de som deltar på eventyrene våre. Selve reglene og annen praktisk informasjon finner du i kompendiet "Utvikling i Allfirda" som du får ved påmelding til hvert enkelt spill. Mer om Allfirda og Soria Moria finner du på våre hjemmesider: http://soriamoria.laiv.org/

Relaterte Relaterte Relaterte Relaterte kompendierkompendierkompendierkompendier • Magi i Allfirda (Kun spesielle roller, Flere bind) • Guder og gudetro i Allfirda • Sagn, viser og historier fra Allfirda (Flere bind) • Utvikling i Allfirda

I tillegg finnes kun i nettversjon på våre hjemmesider: • Den lille klokeboken - Nyttige tips for LRP • Encyclopedia Allfirdica - utdyping av "Riket Allfirda"

Soria MoriaSoria MoriaSoria MoriaSoria Moria

�

� � � � �

Pb. 3178 Byåsen omd. 7421 Trondheim 72 56 14 10 72 56 35 40 http://soriamoria.laiv.org [email protected] Gironr.: 0825 09 95084

Soria Moria består av: Egil Moe 72 56 14 04 Øyvind Moe 72 55 57 17 Håvard Steinsbekk 73 53 48 39 Tord T. Ophus 72 48 89 42

[email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Heder og ære til bidragsytere av Allfirdamateriale:

Håkon Mosseby for utforming og bakgrunn for Allfirda

Trofaste bidragsytere, se etterord!

SM-medlemmers respektive livsledsagere for stor tålmodighet og velvilje under timelange

arbeidsøkter og rolleskriving...

Micropopkorn som gjorde dette mulig...

... og selvsagt alle deltagere som bidrar med å gjøre Allfirda «litt» mer levende for hver spill!

SORIA MORIA 4


ForordForordForordForord Dette kompendium skal omhandle det meste som har med religion og gudetro i Allfirda å gjøre. Først av alt og viktigst er det å nevne at alle de religiøse og organiserte trosgrupper som finnes i Allfirda er samlet og nevnt i dette kompendium. Dette for at alle deltagere skal ha en gjennomsnittlig lik oppfatning av hvilke organisasjoner og trossamfunn som finnes. At det er ulike synspunkter på hvordan religion bør utøves, eller en guds storhet i forhold til de andre og det faktum at det er mange lokale varianter av kultuser og deres virkemåte er en selvsagt ting. Slikt styrker muligheten for interessant rollespill og anbefales forsøkt. Det er et ønske fra Soria Moria at det skal være interessant å spille en tilhenger av et trossamfunn og at mange spennende diskusjoner og situasjoner kommer ut av dette. I tillegg forsøker vi nå å gi prester overnaturlige evner gitt dem av guden for at Dennes mirakler skal skje gjennom dem. Vi håper at det også bidrar til å gjøre prestene mer respektert i samfunnet og gir større mulighet for at flere ønsker å spille prester. Sist og minst like viktig, dette kompendium er skrevet utfra forutsetningen av at det er slik menneskene i Allfirda ser på sine guder og deres eksistens. Dette behøver nødvendigvis ikke ha noen som helst grobunn i virkeligheten slik den er definert internt i Soria Moria. Guder og Gudetro i Allfirda, samt alle sagn og historier som finnes og som senere vil komme er et produkt av de som lever og ånder i Allfirda og begrunner seg i tro, sagn og historier som har gått fra munn til munn i generasjoner.

Noen ordforklaringer/definisjonerNoen ordforklaringer/definisjonerNoen ordforklaringer/definisjonerNoen ordforklaringer/definisjoner Kultus: Religiøs organisasjon. En kultus dyrker en gud, men en gud kan ha flere kultuser. En kultus består først og fremst av prester og munker/nonner (og templer, etc). For folk flest spiller det som regel ikke så stor rolle hvilken kultus presten tilhører, så lenge det er riktig gud. Prest: En mann eller kvinne som virker som et bindeledd mellom folk flest og Guden. Typiske oppgaver: Misjonering, preking, undervisning av troende, forrette ved ritualer og offer. Prester er som oftest tilknyttet et tempel. Munk/nonne: En mann/kvinne som ønsker å vie sitt liv til å finne en dypere forståelse av Gudens natur. Mye vekt på meditasjon. Munker/nonner avgir i større grad enn prester løfter om å forsakelse, som for eksempel: Fattigdom, kyskhet, ydmykhet, ingen alkohol, ikke noe kjøtt. Det varierer mye fra kultus til kultus hva slags posisjon prester og munker/nonner har innbyrdes og i forhold til hverandre, med alt fra rigide rangordninger og hierarkier til løst sammenknyttede trossamfunn. Både prester og munker/nonner kan ha fått magiske evner fra guden sin.

SORIA MORIA 5


Guder og gudetro.Guder og gudetro.Guder og gudetro.Guder og gudetro. Folk er overbevist om at Gudene finnes, og at de kan gripe inn direkte og indirekte i det som skjer i menneskenes verden. De griper bare direkte inn ekstremt sjelden, sist gang var da en Admir prøvde å sette inn sønnen sin som Admir for 500 år siden (se Sagn viser og historier fra Allfirda). Indirekte griper de inn dels ved å gi prestene sine magiske evner (som de kan fjerne hvis en prest skulle vise seg uverdig), dels på mer uklart vis. (Skyldtes den stormen at Lorman eller Malania er sur, og ble jeg frisk fordi jeg lovte Argotan et offer? Hmm, best å være på den sikre sida!) Nøyaktig hvor mektige Gudene er, er et spørsmål som de lærde strides om, og som folk flest ignorerer. De største templene innen hver kultus har en god del kontakt seg i mellom. Prestene i de enkelte, mindre templene aksepterer påbud og dogmer fra sentrale templer i varierende grad, avhengig av kultus, hvor langt unna ypperstepresten er, og hvor individualistisk eller autoritetstro presten er. For folk flest er en prest en prest, uavhengig av kultus (men ikke av gud!)

GudelæreGudelæreGudelæreGudelærens eldgamle historie.ns eldgamle historie.ns eldgamle historie.ns eldgamle historie. Det er lite som vites om hvordan læren om gudene oppsto. Det er først i de senere årene at presteskapet har studert sin og gudenes historie. Derfor er den første tiden spunnet på gamle historier som har gått i arv gjennom generasjoner. Mye av det kan derfor sammenlignes med myter og sagn, men si ikke det til en som utøver sin religion. Helt siden grunnleggingen av Allfirda har mennesket tilbedt elementene, i form av ild, luft, jord, og vann. Før denne tid, finnes det ingen sagn eller myter, men det er grunn til å tro at elementgudene var noe som ble brakt til landet fra de som først bosatte seg her. Under hele denne tiden var enkeltmenneskets tilbeden av elementene den eneste form for religion i Allfirda. Etterhvert som landet begynte å få en sivilisert form, kom også en del lover og regler. En av dem var en felles tilbedelse av elementene på faste hellige steder. Derfra ble det naturlig med prester/prestinner som utviklet seremonier for tilbedelse. Deretter kom templene. Elementkultusen var altså den første form for religion i Allfirda, og er fremdeles den eldste, selv om den nå består av en liten men trofast skare tilhengere. Fra elementkultusen var det Grashan av den gavmilde jord som først splittet ut og dannet sin egen kultus. Grashan av den gavmilde jord bygde sine egne templer, og tilbad kun Grashan. Admiren var snar om å støtte opp om kultusen fordi de framla forslag om at tilhengerne skulle betale tiende til kultusen i stedet for å ofre direkte til Grashan som før var vanlig. Dette gjorde etterhvert at Grashan av den gavmilde jord ble landets rikeste kultus. De bygde også de største og vakreste templer, og utdannet flere prester til sitt embete.

SORIA MORIA 6


Etterhvert åpenbarte det seg flere guder for menneskene gjennom drømmer og visjoner. Den første av dem var Thargon, krigsguden, som fikk en bra tilhengerskare hos Admirens stridsmenn. Senere fant man at skjebneguden Argotan var en innflytelsesrik gud i menneskets liv og levned, og han fikk sine tilhengere. Så fulgte de andre gudene i rekke og rad, og den siste til å bli sett var faktisk Wedan, gudenes hersker. Da man i år 234 fant ut at det var en gud som rådde over alle andre guder, mente Admir Halvard Blåsverd at det var sømmelig for ham å tilbe Wedan. Få dager senere dukket den første gråkappe opp. Han kom vandrende ned fra fjellene og søkte audiens hos Admiren. Deretter ble Gråkappene gitt det som i dag kalles Gråkappedal, og Wedans tempel ble bygd i Midtby. Etter dette ble menneskets oppfatning av gudeverdenen fullstendig forandret. Og det er derfor det eksisterer to for såvidt like, men ulike typer kultuser i Allfirda. Den som kom først, Elementkultusen og den som kom senere, med gudenes hierarki der Wedan sitter øverst. Det er viktig å ha forståelse for at gudene ikke er avhengige av menneskenes tilbeden, men at menneskene er avhengige av gudene.

ElementkultusenElementkultusenElementkultusenElementkultusen Elementkultusen er den andre oppfatningen av hvordan gudenes hierarki er oppbygd. Det er en fritt-tenkende religion, hvor naturens helhet står i sentrum. Alle er en del av det store hjulet, hvor vi hele tiden kommer tilbake til utgangspunktet. Alt som skjer har en mening, og en gud har mange ansikter. Mennesket kan gi gudene mange forskjellige navn, men i utgangspunktet så er guden den samme. Alle gudene er dermed å finne igjen i de fire elementene. Grashan: er som Wedan, som Isheena Fial. Malania: er som Wedan, som Ilya Ilenia. Lorman: er som Wedan, som Argotan. Arat: er som Wedan, som Thargon. Og Dhran eksisterer ikke. Det er vanlig at de som er knyttet til denne kultusen får en forkjærlighet til en av elementene. Kultens forskjellige prester får på denne måten sin egen personlige gud, det være seg Arat, Lorman, Malania eller Grashan. Kulten tillater giftemål mellom kultens egne prester og nonner, og de har en egen skare av tempelriddere. Disse ridderne er kjent for sin stoiske ro og høflighet. Kultusens tempel i Vestfirda er et felles tempel til de fire elementene og de aller fleste ritualer prestene utfører er felles for alle elementene. Mange av de allmene ritualene ute blant folk har også sin kjerne fra Elementkultusen. Så som bryllupsseremoni og begravelser.

SORIA MORIA 7


Som nevnt vil kultusens prester før eller senere velge ett av elementene som sin personlige beskytter, og du kan lese mer om hvert enkelt element litt lenger bak i kompendiet. Når en prest velger sitt element vil også klesdrakten ta farge av dette valget. Fargene er : Grashan: Jordens farver. Arat: Rødt, orange og gult. Malania: Hvitt, grått og sort. Lorman: Lys blå til mørk blå og sølv. Elementkultusens symbol er en sirkel delt i fire hvor hvert element har sin del. Inne i hver del står et beger med materie fra hvert element. Dette symbolet brukes i alle ritualer. Ritualet er svært enkelt og symbolsk. Gudens navn ropes ut i en høy messende stemme. Er det gjenstander som skal velsignes, tømmes gudens beger over gjenstanden. Messen starter med Malania, så Grashan, så Arat, og sist Lorman.

Skapelsesberetningen og RagnarokSkapelsesberetningen og RagnarokSkapelsesberetningen og RagnarokSkapelsesberetningen og Ragnarok Denne historien har gått i arv fra far til sønn/datter og ble nedskrevet i år 337 av Huberius, en Grashan prest fra Myrborg. Skapelsen er godtatt av alle prestelag om enn i litt forskjellige former, man er ikke enig i alle detaljene men hovedlinjene er de samme. I begynnelsen var Gudene, og de vandret i uendeligheten på søken etter kunnskap. Lang tid regnet etter Gudenes kalender, ikke menneskenes, gikk uten at de var klar over hverandres eksistens. Wedan, kom en gang til et sted som var så vakkert at han aldri ble lei av å beundre det. Wedan var trett etter sin lange ferd, og han bestemte seg for å hvile der, for stedet forekom ham å være fullkomment godt og vakkert. Tiden gikk mens Wedan var fortryllet av stedets skjønnhet og slik satt han derfor da Isheena Fial kom til stedet. De ble begge svært forundret da de oppdaget hverandre og i deres møte ble de klar over at de ikke var alene i uendeligheten og de satt sammen og delte sin kunnskap. Den neste som kom var Argothan og senere kom også alle de andre gudene: Lorman, Grashan, Arat og Malania. Ishena Fial, Melwyn, Ilyia Ilenia og til sist kom Thargon, Morkas og Dhran. Tilslutt var alle Guder samlet på det vakre stedet. De satt sammen, talte og ble enige om at de trengte forståelse for den enkeltes plass i forhold til hverandre. De besluttet å kjempe om dette, og den som vant i kampen, skulle herske over de andre. De kjempet så, og alle kjempet godt og brukte de krefter og evner de hadde, men Dhran brukte simple knep for å vinne, og til sist var det han og Wedan det stod om. Det lynte og gnistret av deres kamp, begge forsøkte å overgå den andre, men tilslutt falt Dhran bevisstløs om, og Wedan var Gudenes Hersker. Da Dhran kom til seg selv godkjente han Wedan som leder, men nederlaget stakk i han, og i det stille la han lumske planer. Alt virket vel i gudenes verden, inntil den tid kom da Dhran ville sette sin ut plan i livet. Han vandret mellom Gudene og talte til dem hver og en. Han roste deres skaperverk og talte vel om alle, og så ba han dem til å se hans skaperverk. Han gjorde avtaler med dem slikt han kunne tale til hver av dem uten at de andre kunne høre hva de talte om. Da Malania kom, som den første, til møtet med Dhran, ble hun møtt av et ugjennomtrengelig tornekratt på det sted de skulle møtes. Hun kalte ut til Dhran og ba ham vise seg, men han svarte at han satt inne i tornekrattet og at hun skulle komme inn til ham. Malania kunne ikke finne noen vei inn til krattets midte, men Dhran sa til henne at

SORIA MORIA 8


krattet ville åpne seg og slippe henne gjennom, og slik ble det. Men Dhran hadde skapt seg om til en liten, men svært giftig edderkopp, og da Malania gikk forbi under ham slapp han seg ned og stakk henne i nakken. Malania vaklet og falt om av giften og Dhran skapte seg om til sitt eget bilde og tok seg av henne og hjalp henne inn til krattets midte. Der hadde han et brygg som han fortalte Malania var en motgift for giften fra edderkoppen. Malania drakk av brygget og ble straks bedre, men hun falt nå i Dhrans lumske felle. For han hadde blandet et troldomsbrygg og Malania ville være enig i alle hans forslag og ideer. Da Malania spurte hvorfor han hadde skapt edderkoppen svarte han at det var for å beskytte sitt skaperverk slik at ingen skulle kunne ødelegge det. Malania fikk så se hans skaperverk. Det var som et stykke sort støv han hadde bundet sammen og på dette lå stygge, heslige skapninger å vred og buktet på seg. Hver og en av dem åt på en av de andre og mens de åt gjorde de fra seg slik at de forble like lange enda de ble edt. Massen vred og buktet seg inn og ut i store sleipe knuter. Malania syntes det var fantastisk vakkert. Slik møtte Dhran gudene en og en og overbeviste dem om at de skulle styrte Wedan fordi han hindret dem i virkelig å bruke sine evner. Men på vegen tilbake fra sitt møte med Drahn, traff Melwyn på Argotan og Ishena Fial. Han fortalte dem om Dhrans oppfordring. De to undret seg over at Melwyn som ellers var så munter, nå talte hatsk og oppfarende om å styrte herskeren. De ante uråd og Argotan så hva som var i ferd med å skje. Dette måtte de fortelle til Wedan. Wedan forsto at Dhran måtte ha forhekset Melwyn. Han forsto også at ondskapen hadde festet seg i Dhrans sjel. Derfor la han, Argotan og Ishena Fial en plan for hvordan de skulle stoppe ham. Argotan og Ishena Fial ble sendt avsted for å gjøre i stand en felle for Drahn. Selv skapte Wedan seg om til en fugl og lot vinden bære seg frem til Dhrans hemmelige sted. Mens Dhran talte til Morkas, slo en liten meis seg ned i tornekrattet like ved. Da Morkas gikk derifra, tok fuglen til orde. Den roste Dhran for den kløkt han utviste, og sa at en slik som ham var den eneste rette hersker. Dhran ble smigret og løsmunnet av slikt snakk, og svarte på fuglens spørsmål om hva slags gift som var brukt til forhekselsen, og hvordan den kunne oppheves.

SORIA MORIA 9


Dhran forstod ikke at det var Wedan som var i fuglehammen. Fuglen fortalte at Wedan hadde visdomsmjød i et glass, og at den visste hvor glasset var. Dhran bestemte seg straks for å forsøke å stjele det. I mellomtiden hadde Argotan laget glasset etter sine beste evner og det hadde form av et timeglass og i den nederste del sto en mjødbolle. Dhran trodde han hadde funnet visdomsmjødet og kløv ned i timeglasset og løftet bollen mot munnen. Men mjødet var ikke magisk slik fuglen hadde bedyret. I samme øyeblikk kom Ishena Fial frem fra gjemmestedet sitt og skapte Kveilar, ormen som skal vokte Dhran frem til verdens undergang. Wedan gjorde så at Intet kunne trenge inn eller ut av timeglasset. Da Dhran forsto at han var blitt lurt, forbannet han gudene og svor at de snart skulle angre sin handling. Etter dette samlet Wedan gudefolket omkring seg og løste de som var forgiftet fra forhekselsen. Så talte han til dem. Han sa at de sammen skulle skape en verden som et symbol på Gudenes eksistens og samhold. Symbolet skulle bestå i all tid og alle Guder skulle gi gaver til symbolet i kraft av sine evner. Denne verden skulle være i timeglassets øverste kuppel. Hver av gudene skulle ha ansvar for sin del, men alle skulle også være avhengige hverandre. På denne måten skulle symbolet bli vakrere enn alle andre ting i uendeligheten.

SORIA MORIA 10


Grashan skapte jord, stein, fjell og alt som vokser i jorden. Lorman skapte vannet og fylte timeglassets øvre del slik at jorden lå oppå og fløt. Malania skapte luften og vindene slik at jorden kunne danse på vannet. Wedan skapte mennesket og gav det sjel og tanker og lot det befolke jorden. Argothan skapte tiden og plasserte den inne i timeglasset slik at den var beskyttet for påvirkning fra uendeligheten, og gav mennesket skjebnen Thargon gav mennesket mot og styrke. Melwyn skapte farvene og gav mennesket sang og latter. Isheena Fial skapte mange dyr som skulle være til nytte og glede for mennesket. Arat skapte solen som gav ild og varme slik at alt som lever og gror ikke skulle fryse. Han lot solen og dens søster, månen, vandre over himmelhvelvingen og strødde stjernene utover nattehimmelen slik at de skulle fryde menneskene og lære dem om gudene. Morkas bygde Marhall, en stor hall på siden av Gudenes hus, og sa at når menneskets liv var over skulle det få komme hit. Men da dette var gjort så de at Kveilar drakk av vannet og lot det renne gjennom seg fra den ene enden av glasset og til den andre, der Dhran satt fanget. Sakte rant vannet gjennom timeglasset, og de skjønte at om langt og lenge ville alt vannet være borte fra glassets øvre del og jorden ville dø ut. Derfor skapte Lorman og Malania skyene, vindene og regnet, slik at det alltid var like mye vann i den øvre delen av glasset.

SORIA MORIA 11


Nå ble Dhran tvunget til å drikke alt som rant ned for at hans fengsel ikke skal bli oversvømt. I bunnen av timeglasset drev Drahn med trolldom. Av mjødet laget han et mørkt sydende brygg. Dampen fra brygget var bedøvende slik at Kveilar falt i en dyp søvn. Drahn hadde villet lure seg ut på denne måten. Men ormen lå slik til med halen gjennom trakten, at det var umulig for ham å komme forbi. Drahn skar da tre dype kutt i hånden så blodet rant varmt og ondt ned i brygget. I osen som sev opp, manet han frem ånder og demoner. De steg i eimen opp forbi Kveilar og innover verden og ble der Dhrans stedfortredere på jorden, og han skapte de underjordiske som er onde og ekle skapninger. I sitt sinn svor han at hans skapninger en dag skulle befolke symbolet og han skulle være den øverste. Han befolker jorden med sine skapninger, som gjemmer seg i skyggene til deres herre og mester gir annen beskjed. Dhran venter på den dag hvor han overtaler ormen til å slippe alt vann igjennom, da vi han sluke vannet, og tiden slik menneskene kjenner den vil opphøre. Morkas tar Wedans plass og Marhall oppstår på jordens overflate, alt det kjente vil forsvinne og menneskenes sjeler vil alle begi seg til fortapelsen. Her venter evige pinsler mens man slaver for Dhrans skapninger, her er ingen tid for familie og venner. Alt som gjenstår er sorg, smerte og fortvilelse. Gudenes skaperverk har kommet til ende, De vil oppgi jorden og begi seg på vandring i uendeligheten. Med seg tar de håpet om en ny og bedre verden... Dette er de fleste menneskers tro og altoverskyggende frykt, intet annet skremmer dem mer. Det er derfor særdeles viktig at Gudene er fornøyde, og dette krever tro og offer. Tidevannets strømninger forklares med at Kveilar trekker pusten når vannet minker, og ånder ut når vannet stiger. Når jorden bever, som den jo gjør noen steder, er det Kveilar som rører på seg i sin dype søvn.

SORIA MORIA 12


GUDENES HIERARKIGUDENES HIERARKIGUDENES HIERARKIGUDENES HIERARKI • Wedan, Gudenes Hersker • Isheena Fial, Dyrenes Dronning og • Argotan, den Tvetydige, sykdomsbringer og helbreder. • De fire elementgudene: Malania, luft; Grashan, jord; Arat, ild, og Lorman, vann. • Ilya Ilenia, skjønnheten og kjærlighetens gudinne, • Thargon, krigsguden og • Dhran, ondskapens gud (jo mindre sagt, desto bedre). • Morkas, dødsguden. • Melwyn, musikeren og spøkefuglen (som iblant går rundt blant folk, sies det, og spiller

dem ikke alltid like godsinnede puss). • Nida, handelsguden og de reisenes gud. Folk tror på og har respekt for alle Gudene. De ber eller ofrer til den guden som passer for anledningen, som f.eks. Grashan hvis åkeren ser vissen ut. Dermed er ikke de mektigste av Gudene nødvendigvis de som har størst kultus blant folk - Wedan, for eksempel, er en herskergud, og dermed lite aktuell for folk flest. De mest populære gudene i Allfirda er: • Grashan, bøndenes yndlingsgud • Nida ,for handelsfolk og reisende. • Lorman, for folk på øyene og langs kysten • Argotan, ved helbredelse, sykdom og dødsfall og til en viss grad • Wedan, Admirens beskytter og veileder

WEDAN WEDAN WEDAN WEDAN

Wedan er allfaderen. Gudenes hersker. Han som styrer over alt og alle. Han som tok initiativ til å skape verden. Wedan tilbes først og fremst av Gråkappene, som skal være hans utvalgte folk. De som skal bringe hans budskap videre. Deretter er det Admiren og hans nærmeste og de mektigste i landet som tilber Wedan. Wedans tilhengerskare er ikke så stor, når man ser bort fra at alle i Allfirda ber til ham minst en gang i livet. Vanlige offer er rikdom. Oftest mynter eller metaller. Mer sjeldent edelstener. Man ofrer aldri liv, eller noe som har hatt liv, til Wedan. Det sies at Wedan aldri går ned på jorden, men ikke alle tror på dette. Noen påstår å ha møtt Wedan (eller noen de tror kan ha vært Wedan), og/eller å ha talt med ham i drømme(også kalt gudetale). De som mener å ha sett Wedan sier at han går kledt i gamle filler som ligger lag

SORIA MORIA 13


på lag på lag. Helst i grått eller brunt. Han går lutrygget og virker meget gammel, har hvitt hår og nesten hvite øyne. Huden er skrukket og grå. Wedans symbol er vekten, fordi Wedan er den som legger din skjebne på vektskålen når du dør og kommer til Marhall, de dødes festsal. Dine gode gjerninger veies mot dine onde, og resultatet tilsier hvor ved bordet du skal sitte. Wedans Ord: Det som skjer er forutbestemt skal skje. Livet er overordnet. Døden er belønningen.

GråkappeneGråkappeneGråkappeneGråkappene Det er Gråkappene alene som er Wedans prester og det eneste tempel for Wedans tilbeden, er tempelet i Midtby, om man ser bort fra Gråkappenes eget tempel i Gråkappedal. Det er til Midtby de fleste reiser for sitt offer til Wedan. Gråkappenes misjon er i hovedsak å reise rundt i landet for å forkynne Wedans ord til folket. Gråkappene har ellers som funksjon å finne den neste Admiren. Dette skjer via gudetale. Wedan selv forteller til en Gråkappe at denne personen er utvalgt av Ham til å være Allfirdas neste Admir. Dette skjer som regel i god tid før den regjerende Admiren går bort, slik at den utpekte kan få opplæring i Gråkappedal. Admiren er det eneste menneske som kan dra inn i Gråkappedal og vende ut derfra igjen med all sin visdom intakt. Gråkappene søker også etter nye disipler til sin orden, og når slike som blir funnet verdige aksepterer sin skjebne, blir de tatt med til Gråkappedal av sin ledsager og der blir de tatt inn i Wedans lære. All identitet og fortid viskes ut av minnet, og et nytt navn og ny identitet formes med opplæringen. Gråkappeordenens rang. Mester, den eldste mest verdige. Bærer en grå kappe med bred hvit rand rundt alle kanter. Gammelgrå, de som har gjort sin misjon ute i landet og som nå holder Gråkappedal vakker. Deres misjon er å dyrke jorda, studere skriftene, vedlikeholde bygningene, lære opp novisene, og gudetale. Bærer en grå kappe med mørk grå rand rundt alle kanter. Gråkappe, de fleste går under dette begrepet. De er ordenens prester/prestinner, og de som følger opp Wedans ord ute i landet. De reiser mye, og bærer en standard lys grå kappe med hette. Novise, de som er blitt tatt inn i ordenen og har begynt sine studier i Gråkappedal. Når de slipper ut herfra er de blitt ordinert til Gråkappe. Klesdrakten til novisene er hvit med lys grå bånd rundt alle kanter. Gråkappenes kjente ritualer utføres med levende lys, røkelse, og Wedans tegn som er vekten. De ritualene som er kjent av allmennheten, er de som utføres av Gråkappene der de vandrer ute på landsbygda. Det er ritualer som holder Wedans ord i hevd. De ritualer som Gråkappene utfører inne i sitt tempel i Gråkappedal er ikke kjent av noen andre enn Gråkappene selv. Erkjennelsen: Det vanligste ritualet. Den som står til bønn skal erkjenne seg

for Wedan, og Wedans ord. Gråkappen innleder ritualet med en bønn til Wedan om å ta imot erkjennelsen. Deretter legges offergaven i alterskålen, og Gråkappen velsigner offeret. Så skal erkjenneren uttale erkjennelsen. " Jeg erkjenner Wedans ord. Jeg erkjenner at Wedan er den øverste i Gudenes rike.

SORIA MORIA 14


Jeg erkjenner at jeg er hans skaperverk. Derfor tjener jeg Ham." Så til sist mottar erkjenneren Wedans velsignelse.

Aksepten: Dette er ritualet som de utvalgte går gjennom når de skal akseptere Wedans ønske om at de skal føre hans ord videre. Bare de som Wedan har sagt skal bli Gråkapper gjen-nomgår dette ritualet. Det er et åpent rituale som allmennheten får ta del i. Ritualet innledes med en høy bønn til Wedan, med takk fordi denne Gråkappen mottok Gudetale og får innvie novisen i Aksepten. "Jeg aksepterer Wedans ord. Jeg aksepterer at Han har gjort meg til sin disippel, og vil holde hans ord i hevd. Jeg aksepterer at jeg er utvalgt til å føre Hans ord videre."

Isheena FialIsheena FialIsheena FialIsheena Fial Isheena Fial har ikke vanlige prester, kultuser eller templer. Derimot dyrkes hun ute i Naturens Tempel av den enkelte. Det er jegere og folk med tilknytning til dyr som oftest dyrker Isheena Fial. Isheena Fial er en streng dronning dersom man ikke tar hennes lover i akt. Jegeren er påpasselig med å be om hennes gunst før jakten, og å takke for byttet etterpå. Den som unnlater dette, rammes av hennes vrede. Mang en uforsiktig jeger har mistet livet under jakten. Isheena Fial's hellige steder er som regel gamle dyrehi. Skal en gi henne et godt offer skal det være et dyrehode, hjerte og lever, ofret i et gammelt bjørnehi. Isheena Fial, sies det er den av gudene som villigst gir av sine krefter til sine lydige undersotter. Som oftest i form av skoggangskrefter eller helbredelse av sår og skader. Det skjer rett som det er at en jeger som holder hennes navn hellig og hennes lov lydig, får evner til å smelte i ett med skogen, eller at en skade raskt blir bra igjen.

SORIA MORIA 15


ArgotanArgotanArgotanArgotan Argotan er skjebneguden, sykdomsbringer og helbreder. Også kalt den tvetydige, han som holder søstrene liv og død i hver sin hånd. Argotan rår over alle skjebner og er den som styrer over menneskenes liv og levned. De som tilber ham mener at en skjebne ikke er fastlagt fra begynnelsen, men at den forandrer seg etter som hvilke valg det mennesket tar i livet. Det er en kjensgjerning at folk som har talt i mot Argotan har kort tid etter mistet livet på brutale måter. Særlig slike som har vist vanhelligelse overfor ham. Argotans tegn er lenken eller timeglasset. Symbolet på at alt liv er forgjengelig. Når Argotan vandrer på jorden er det alltid i forbindelse med en utvalgt skjebne. Argotan har mange skikkelser. Er Han en syk gammel mann, gjelder besøket et dødsfall. Viser Han seg som en ung frisk mann, gjelder besøket helbredelse eller fødsel. Er Han streng av utseende er det for å straffe. Og er Han munter og glad er det for å belønne. Det sikreste kjennetegn er Hans kunnskap om alle, og av og til kan man se ham bære på et timeglass. Argotans prester er for det meste enslige mennesker som har sterk tilknytning til Argotan. Enten i form av slektskap (dvs. være født i Argotans måned, se kalender), eller at Argotan selv har tatt dem i tale. Argotan har ingen tempel til sin dyrkelse, ei heller en egen kultus slik som flere av de andre gudene. Men hans prester vandrer land og strand rundt og har en egen evne til å dukke opp på steder der skjebneguden har lagt lenkene sine. Mange av sine utvalgte har han også gitt sterke magiske krefter. At ingen av dem kan se særlig langt inn i fremtiden er noe som forsterker troen på at Argotan øver sin innflytelse på menneskenes skjebner så lenge de lever. Argotans prester går kledd i klær med skarpe fargekontraster. Gjerne masse sort mot skarp gult, rødt, eller hvit. Argotan har tre søstre som spinner menneskenes skjebnelenker. Et gammelt sagn sier at de tre søstrene holder til i Tresøstre Hovfirdafur, men andre sagn nevner tre søstre som vandrer rundt i Allfirda og utøver Argotans ønsker. Noen visker at de til og med tar lenker i egne hender og sliter dem av dersom denne personen har gjort eller sagt dem imot. Ritualer. Skjebnegudens prester har mange ritualer som er unike for nettopp dem. Ingen av ritualene er nedskrevet, alle er gitt dem av Argotan selv, og slik blir ritualene en signatur for presten. Men i ritualene er symbolene identiske, og påkallelsen av Argotan i alle hans navn. Argotans symboler er: Timeglasset, enten i form av et timeglass, eller som lys plassert ut som timeglass. Skjebnelenken, enten i form av en lenke i jern, eller som et brennende tau da ofte lagt ut i timeglassets form.

SORIA MORIA 16


GrashanGrashanGrashanGrashan Grashan, er hersker over jord, sten, fjell, trær, og alt som vokser og gror på jorden. Grashan er avhengig av Lorman og de har en stilltiende avtale med Malania om å bringe vann til jorden. Grashan er god venn med Arat, som fortærer alt det døde som Grashan produserer. Grashan er Allfirdas mest dyrkede gud. Det er først og fremst bøndene som dyrker ham, men også andre som har sin næring fra det som vokser og gror i Grashan. Offergaver til Grashan kan være hva som helst. Jo større verdi desto bedre offer. Alle store offer, i form av penger og edle metaller bringes til Grashans prester, og aller helst til et av hans templer. Grashan har over 20 templer spredt over Allfirda. Minst ett i hvert Firda, og flere i de rikeste Firdaene. Midtby Midtfir-dafur har tre templer til Grashan. Østfirda, Vestfirda, Vikfirda, Vellfirda, og Hedfirda har to templer til Grashan. Men de fleste bønder har et eget alter til ham. Enten i form av en sten på en høyde, eller en gravhaug, hvor offergavene legges fram. Vanlige offergaver er såkorn, planting av trær og liknende. Nylig har Grashan-kultusen splittet seg i to. En mindre fraksjon har brutt ut og begynt å preke om måtehold. Sektene Grashan av den gavmilde jord og Grashan jordens barn er utbrytere av elementkultusen. ØLMUNK Grashan har også en trofast tilhengerskare i øl munkene. Tidligere Grashan prester som av en eller annen grunn har sluttet å virke for sitt tempel, og isteden har tatt landeveien fatt og priser Grashan og det gyldne brygg. Øl munkene lever stort sett av flytende føde og er et særdeles muntert innslag i daglig livet på landsbygda. Drikkeviser, skrøner og grove fortellinger kjøper mangt et krus øl som munkene lesker strupen på.

Grashan av den Gavmilde JordGrashan av den Gavmilde JordGrashan av den Gavmilde JordGrashan av den Gavmilde Jord Er den største og rikeste kultusen i Allfirda, og har alle templene til Grashan i sitt eie. Ypperstepresten er en av de mektigste enkeltmenneskene i riket (selvsagt kun så lenge hun følger Grashans vilje). Kultusen er konservativ og tradisjonstro, og er strengt hierarkisk oppbygd. Grashan av den Gavmilde Jord's prester er mange og de fleste av dem er knyttet til de forskjellige templene. Bare sjelden finner man disse prestene på vandring. Kultusen er den eldste religiøse kultus etter Elementkultusen. Dette kom som en følge av at Elementenes dyrking var et videre begrep enn kun innenfor selve kultusen. Jord den fromme, en Grashan prest i kultusen bet seg merke i at størsteparten av folket ba til Grashan et titalls ganger i måneden. Jord hevdet derfor at Grashan burde stilles i et særsyn innenfor kultusen og slik bli

SORIA MORIA 17


opphevet til Gudenes leder. (Dette var før andre guder var "oppdaget") Jord fikk svært lite forståelse for sitt syn innen kultusen, men svært mange av folket støttet ham. Sammen med noen få andre prester gikk de derfor ut av Elementkultusen og Grashan av den Gavmilde Jord var et faktum. Senere vokste prestestanden innenfor denne kultusen og en spredning fra Fjordfirda til andre deler av landet fulgte. Deretter dukket de første templer opp ettersom det ble mer og mer vanlig å betale tiende for Grashan prestenes tjenester. De aller fleste bønder betaler nemlig tiende til Grashan-kultusen. (Tienden er ikke nødvendigvis en tiendedel av inntekten - den kan være både mer eller mindre, noe som bestemmes av Pateren for egnen.) Grashan av den Gavmilde Jord har ikke noe formelt krav på tiende i følge Allfirdas lov, og bruker heller ikke militær makt til å kreve den inn. Men tienden er solid etablert i Allfirdas tradisjoner og sedvane. Dessuten har Grashan-kultusen et ikke ubetydelig maktmiddel overfor bøndene, nemlig ritualene for å velsigne avlingen. Flere ganger i året sender det lokale tempelet for Grashan av den Gavmilde Jord ut prester som holder ritualer for å påkalle Grashans velsignelse og velvilje for bøndene. En bygd som betaler mye tiende kan vente besøk av en erfaren, dyktig prest med mange medprester og et påkostet og omhyggelig utført rituale, mens en bygd som har vært gnien gjerne får besøk av en uerfaren prest som så vidt er ferdig med læretiden. Det er allment kjent at de dyreste ritualene gir best virkning - enten det skyldes at erfarne prester har bedre kontakt med Grashan, eller at Grashan viser mer velvilje hvis ritualet utføres av prester i kostbare seremonielle drakter, med mye bruk av røkelse og andre dyre spesialeffekter. Allikevel forekommer det, om enn ikke særlig ofte, at en ung, uvanlig talentfull og from prest får ry på seg for å få bedre resultater fra minimumsritualene enn det korrupte tempeloverhodet får med aldri så mye tilleggsutstyr og assistentprester... Grashan-kultusen Jordens Barn utfører også ritualer for å velsigne grøden, og i motsetning til den etablerte kultusen tar de lite eller ingen betaling for ritualene. Det er selvsagt populært blant bøndene - på den annen side vet man ikke om dette ritualet er like effektivt som det imponerende opptoget en er vant til. Kanskje presten fra det lokale tempelet har rett i at det er en fornærmelse mot Grashan å be ham om velsignelse uten å gi noe igjen? Det tryggeste er nok å få med seg ritualer fra begge parter selv om dette kan føre til represalier fra Grashan av den Gavmilde Jord skulle kultusen finne ut av at bonden har hatt besøk av Jordens Barn, eller av begge to. Grashan av den Gavmilde Jord fyller også en annen viktig funksjon for bøndene. De opprettholder kornlagre som er greie å ha i dårlige tider. De driver ikke med noen bløtaktig utdeling av mat til sultende, men hvis en bonde er uheldig med avlingen går det an å gå dit for å be om et lån, uten å måtte betale en altfor ublu rente. Kultusen har ikke noe monopol på slike kornlagre, hvem som helst kan drive utlån av såkorn hvis de ønsker det, men kultusen driver atskillig mer med dette enn andre jordeiere eller rikfolk. I tillegg til inntekten fra tienden og kornutlånet har Grashan av den Gavmilde Jord en god del inntekter fra jord som de eier. Hvis en bonde ønsker å takke Grashan for noe spesielt, eller be om en spesiell gunst, er det å gi et stykke jord til Grashan-kultusen et av de beste ofrene han eller hun kan

SORIA MORIA 18


komme med. Testamentariske gaver forekommer også (ikke alltid til like stor glede for arvingene). Noe av denne jorda selges, men Grashan av den Gavmilde Jord beholder en god del, og leier den ut til bønder. Selv om leien er relativt høy er det allment kjent at tempeljorden gir så godt utbytte at det er vel verdt å leie den om en får sjansen. Grashan av den Gavmilde Jord styres av ypperstepresten, som velges av et pater-råd, bestående av alle paterne. Nye patere pekes ut av ypperstepresten i samråd med pater-rådet. Det er en maktbalanse mellom ypperstepresten og paterådet, hvem som har mest makt til enhver tid avhenger gjerne av hvor sterke personene i de forskjellige posisjonene er. Både ypperstepresten og pater-rådet kan overstyre enkelttempler i spesielle saker, men vil sjelden bruke denne makten. Siden medlemmene i tempelrådet er patere, vil de naturlig nok ikke skape presedens for altfor mye sentralstyring på bekostning av makten til den enkelte pater... Grashans farver er naturlig nok jordens farver fra mørke brunt til sandgult. Grå og blå toner brukes ikke i de seremonielle draktene da disse farvene er å finne igjen i andre religioner. Grashans farver skal være sterkt representert også i prestens mer uformelle klesdrakt. De hierarkiske skillene i prestestanden er markert med et bredt bånd som vanligvis bindes rundt livet. Båndet kan bæres skrått over brystet eller være bundet rundt en arm. Båndets farve viser hvilken rang presten har. Hierarkiet er delt inn i følgende grupperinger: Yppersteprest: Båndets farve er Sandgult. Pater: Båndets farve er Mellombrun. Prest: Båndets farve er Mørkebrun. Novise: Båndets farve er sort.

Jordens Barn, GrashanJordens Barn, GrashanJordens Barn, GrashanJordens Barn, Grashan Etterhvert har det vokst fram en del misnøye med Grashan av den Gavmilde Jord kultusen, dens rikdom og vekt på jordisk makt. For omtrent femti år siden forlot en ung prest, Varna Steig, tempelet i hovedstaden, der hun var på god vei oppover i hierarkiet, og begynte å vandre omkring i riket og preke måtehold. Hun mente at Grashan av den Gavmilde Jord kultusen var for opptatt av materielle ting, og for lite av de evige, åndelige verdier. Etterhvert fikk hun en ganske stor tilhengerskare. Hun døde for ti år siden (av alderdom), men tilhengerne hennes har fortsatt å spre budskapet. Jordens barn har ingen hierarkistisk rangordning. Alle er likeverdige. Grashan av den Gavmilde Jord kultusen er forbannet på Jordens Barn, men kan ikke gjøre noe særlig. Konfrontasjoner mellom tilhengere av de to kultusene er bitre, men holder seg for det aller meste på det verbale plan.

SORIA MORIA 19


MalaniaMalaniaMalaniaMalania

Malania er luftens gudinne, vindens hersker, livets pust. Hun er en av elementgudene, som alle er likestilte i gudenes hierarki. Hun hersker over luften og vindene. Hun er tett knyttet til Lorman, og har et nært samspill med ham. Hun liker å leke med Arat som hun vet hun tenner begjæret i. Når Malania viser seg er det som oftest i form av en fugl, hjemmehørende i det miljø hun befinner seg. En kan ikke si at hun har noen preferanser innenfor fugleverdenen, men mer at hun bruker den fuglen som passer til anledningen, men det følger som regel en mild bris med henne. Av og til kan hun vise seg som en vakker ung kvinne sittende ved vannets bredd, eller på en sten i vannet. Noen ganger er hun sammen med Lorman slik. Malania og Lormans tempel står ute ved kysten, nord for byen Havblikk. Det er et lite og enkelt tempel bygget i sten fra stranden, og med mange åpninger slik at Malania kan komme lett til. Det springer en kilde opp inne i tempelet som har helbredende virkning. Mange kommer hit med sykdommer for å gjennomgå "renselsen". Malania har ingen prester i sitt virke. Folk ber til henne for god bør og ingen sterke vinder når de skal ut på sjøreiser. Folk ber også til henne ved fødsler og død da de tror at hun er den som bringer livet og sjelen til det neste oppholdssted. De ber også til henne ved renselser, for at hennes friske pust skal rense dem for sykdommer. Ritualer Malanias tilbedere har kun ett rituale som er ens. Det er Renselsen, som også er et rituale til Lorman. Dette ritualet gjennomføres i Malania og Lormans tempel og kun her. Renselsen: Den som skal gjennomgå renselsen bringer med seg en skål i messing til vannet fra

kilden, og et lite røkelsesfat. De skal først bade i havet nedenfor tempelet, og gå nakne inn i tempelet. Røkelsen tennes i Malanias navn og settes på motsatt side av kilden fra der en selv står på kne. Messingskålen fylles fra kilden i Lormans navnog renselsen kan finne sted. Mens den som gjennomgår renselsen nynner Malanias og Lormans navn og hyller dem, vasker han/hun hele sin kropp i vannet fra skålen. Det vannet som blir igjen i skålen skal drikkes.

SORIA MORIA 20


LormanLormanLormanLorman Lorman er havets gud. De sjøfarendes vokter. Bevarer av alt som lever og ånder i vann. Han er regnmannen. Bøndene ser på ham som en viktig gud, da han sørger for vann til avlingene. Sjømenn er helt avhengige av hans milde blikk. Lorman har mange alter, nesten ett i hver båt. Men av tempel finnes det bare ett. Alle sjøfarende ber til Lorman før en reise på vannet. Det er heller ikke uvanlig at barn og voksne som liker å leke og svømme i vannet nevner hans navn i leken. Ulykker har rammet den som ikke har gjort det eller som har trosset ham. Lorman og Malanias tempel står ute ved kysten, nord for byen Havblikk. Det er et lite og enkelt tempel bygget i sten fra stranden. Det springer en kilde opp inne i tempelet som har helbredende virkning. Mange kommer hit med sykdommer for å gjennomgå "renselsen". Lorman har ingen prester i sitt virke. Folk ber til ham ved renselser, for at hans friske klare kil-devann skal rense dem for sykdommer. Ritualer Lormans tilbedere har kun ett ritual som er ens. Det er Renselsen, som også er et ritual til Malania. Dette ritualet gjennomføres i Malania og Lormans tempel og kun her,(se Malania).

SORIA MORIA 21


AratAratAratArat

Arat er ildguden, begjærets gud og hersker over sinnet. Han er en selvstendig gud som ikke legger seg borti noe av det andre holder på med. Men han elsker å la seg forføre av Malania. Da tar begjæret over og i leken kan han ikke lenger kontrollere seg. Arat og Grashan har et samarbeid, der Arat får fortære den materie som Grashan har forlatt. Arat har ingen prester eller templer. De rykende ruinene av et hus eller de nedbrente restene av en skog er hans hellige steder. Menneskene ber til ham av nødvendighet for å blidgjøre ham. Den som spotter Arat, vil snart oppdage at hans raseri er fortærende. Når galskapen tar mennesket sier man at Arat har fortært fornuften i det. Eller når et menneske er stormende forelsket i et annet, har Arat satt ild til begjæret. Det hender at begjæret er så fortærende at den forelskede ikke greier å styre seg, men forgriper seg på den han elsker. Menneskene har ingen faste ritualer når de ber til Arat, men alle offer blir kastet inn i offerflammene. Dersom offeret er forvandlet til aske når flammene har dødd ut, er offeret godtatt og Arat fornøyd. Er det igjen noe av offergaven er Arat misfornøyd med den.

SORIA MORIA 22


Ilya IleniaIlya IleniaIlya IleniaIlya Ilenia

Ilya Ilenia, skjønnhetens, kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne. Hersker over livets begynnelse, alt som spirer og gror. Hennes prester er de dyktigste blant helbredere og har evner som ingen andre har. Det sies at de kan helbrede alle lidelser, men om de vil er en annen sak. Hennes prester gjør aldri noe som ikke taler hennes sak. Det finnes ingen tempel for hennes tilbedelse, og ingen kultus til å tale hennes ord. I bunn og grunn er hennes tilhengere enkle mennesker som er glade i livet og som gjør det de kan for å være gode mot alle mennesker. Folk generelt ber til henne når de ønsker seg barn. De ber om at barnet skal bli friskt og bli vakker og god. Bøndene synger til henne når de sår, men de ber til Grashan. Ilya Ilenia's prester er snille, gode mennesker som blir berørt av hennes ånd og dermed får av de krefter og goder som hun kan ødsle med. Det er ingen faste ritualer til Ilya Ilenia. Selv ikke hennes helbredere har faste ritualer. Hennes prester kler seg i lyse, glade farver.

ThargonThargonThargonThargon Thargon er stridsguden, vokter over krigskunsten og de som utøver den. Han er den som leder de døde stridsmenn i den evige kampen mot det onde. Thargon har sine templer i garnisoner og utposter. Disse er enkle alter som soldatene kneler ved. Offergaver til Thargon er en nedlagt fiende. Offeret skal proklameres før slaget, og den som ikke greier å levere sitt offer blir sett på i unåde til offeret er levert. Kun stridsmenn møtt i åpen kamp aksepteres som gode offergaver. Ute i felten og av enslige ulver tilbes Thargon overalt hvor det sømmer seg. Alt kan fungere som alter, en sten, en rotvelte, hva som helst. Hellig grunn er steder der store slag har funnet sted. Et slikt er av spesiell betydning da ingen vet nøyaktig hvor det er. Nemlig det svundne slag i år 87, nær Fjellheim. Det sies at den som først finner stedet og kneler i ærbødighet og ber for de falne skal vinne Thargons gunst, og om han er verdig skal han finne symbolet på makt. Thargon krever ingen ritualer, da det vanligvis er enkle menn som tjener ham. Det holder å rope ut "for Thargon" idet man engasjerer seg i kamp. Men mange har utviklet sine egne små ritualer der alteret inngår som en viktig del. Disse ritualene er av stor betydning for den som utøver dem, da de

SORIA MORIA 23


tror at om de skulle endre på dem, eller gjøre dem feil, vil Thargon vike fra deres side i kamp. Det har hendt at Thargon har belønnet en og annen dyktig og rettskaffen kriger med ekstra styrke for å stå imot i kampens hete. De som blir slik berørt føler et stort mot og at kroppen blir fylt av en ny og utrolig styrke. Denne følelsen har vart helt til neste dag sies det. Thargon blir ofte sett på som Morkas sendebud da han fører menn til strid der mange senere havner i Marhall.

MorkasMorkasMorkasMorkas

Morkas er dødsguden. Han som vokter de dødes sjeler i Marhall. Ingen uttaler noen gang hans navn uten å måtte bøte for det på en eller annen måte. For det første er det straffbart å gjøre det, og skulle ingen høre det, kan du være sikker på at han du nevnte gjorde det. Det er bedre å straffes til døden for å ha nevnt hans navn, enn å bli straffet av ham. Morkas er allikevel ikke en ond gud i den forstand. Alle som skal dø blir hentet av Morkas's sendebud og ført ned til Marhall, de dødes rike. Her nede lever de videre i en annen tilværelse. Mange tror at livet etter døden ikke er rent ille. Tvert imot mener noen, livet i Marhall kan bare være fest i all evighet. Her kan ingen dø eller lide noe ondt. Kanskje derfor har Morkas også sine tilhengere. De dyrker ham gjennom sine ledere som blir opphøyet til gudestatus. Denne leders ord er lov. Morkas tilhengere er få, og de opererer alltid i det skjulte, fordi å tilbe Morkas er forbudt og straffes med døden. Noe som ofte er et mål for Morkas tilhengerne. Offergaver til Morkas er alltid blodsoffer, og helst menneske offer. Det har hendt at folk har blitt besatt av Morkas og det har vist seg umulig å rense dem fra besettelsen når de har vært under hans innflytelse. Morkas tilhengere infiltrerer som regel alle samfunnsskikt. Det er umulig å skille dem fra andre utfra oppførsel. Morkas's prester er kledt i mørke grå kjortler og de sprer frykt der de går

SORIA MORIA 24


frem. Det er svært sjelden at så skjer, og de blir som oftest straffet for sin frisinnethet, men de er alltid i besittelse av onde krefter og derfor er de fryktet og respektert.

DhranDhranDhranDhran Ondskapens gud, ødelegger av skapelse, tilintetgjører av liv, hersker over de mørke plan der alle grusomme og umenneskelige skapninger kommer fra. Den som vokter broen til den mørke siden, og som slipper sine undersåtter ned på jorden for å stjele deres sjeler slik at Morkas ikke får tak i dem. Dhran i menneskeøyne er det ytterste av ondskap og destruktivitet. Dhran setter alltid sitt merke der dyr og mennesker og skaperverk blir tilintetgjort. Dette merket har mange varianter, men som oftest tar det form av en stjerne med fem armer. Dhrans navn blir aldri uttalt, men han forbannes i gyldne ordelag av alle de som rammes av hans vrede. Dhran har få tilhengere, men disse er til gjengjeld særdeles fanatiske. De sorte prestene er et kallenavn på dem, og de er besatt av de onde kreftene. Dhran kultuser består av få personer og de gangene slike har aksjonert har de blitt nesten helt utslettet selv. Derfor er det uhyre sjelden at slike kultuser åpenlyst utfører sine handlinger, eller utøver dem i stor skala som ved vertshuset Griselabben i år 786. Dhran har i den senere tid blitt tillagt ansvaret for at flere og flere vandøde har stått opp for å herje blant menneskene. Hans krefter har øket i styrke og det ryktes at han også kan forvandle dyr og mennesker over tid til å bli skapninger i hans makt og tjeneste.

SORIA MORIA 25


MelwynMelwynMelwynMelwyn

Melwyn er spøkefuglen, musikeren og lyrikeren. Han som liker å gjøre menneskene små pek. Derfor tror folk også at han er den av gudene som oftest vandrer på jorden. Han tar utseendet til en ung og vakker mann, synger ballader og spiller på sine strengeinstrumenter, slik at tilhørerne faller for hans ord. Han elsker å gjøre dem små pek, for så å le av deres dumhet. Melwyn har ingen tempel der folk kan dyrke ham, og de eneste som henvender seg til ham er trubadurer og sagnfortellere når de føler stort behov for det. Melwyn skal således ha fått mange navn opp igjennom tidene, men få av disse navnene varer særlig lenge da det er ingen som med sikkerhet kan si at de har blitt besøkt av ham. ett av de sikreste tegn på at Melwyn har vært på besøk er om en eller flere i leiren plutselig blir "berørt av Melwyns sinnelag". Dette medfører umiddelbart at personen enten blir gladstemt og munter, eller utrøstelig deprimert. Derfor vokter mange seg for å prate ondt eller negativt om Melwyn, fordi de er redd for at han skal høre dem og berøre dem med depressivt tungsinn. Mange har mistet sitt liv i en slik tilstand, og det er svært vanskelig å snu dette tungsinn fra en ulykkelig stakkar.

SORIA MORIA 26


Nida.Nida.Nida.Nida. Nida er guden for handelsreisende og andre som skal ut på lengre reiser. En lang reise defineres til eksempel som mellom to storbyer, for de som reiser ofte. Mens for de som reiser mere sjeldent kan en lang reise være såpass som en dagsmarsj eller mer. Nida har mange offersteder rundt om i Allfirda, for det meste langs de store karavaneveiene og i de store handelsbyene. Tempelordenen, Den gyldne ring, er også av betydelig størrelse. Nida har ett stort tempel i Vikebukt og ellers mange klostere rundt om i landet. Tempelordenen har egne tempelriddere som templene "leier" ut til større karavaner for beskyttelse. Disse Tempelridderne er særdeles hengivne til oppgaven, og det er sjelden en finner dyktigere krigere enn disse. Det hender rett som det er at de må tre inn i kamp for å berge karavaner, og deres ry har gjort det vel verd å investere i dem. Men billige er de ikke. De fleste offersteder til Nida står med jevne mellomrom langs alle karavaneveiene. Det finnes alltid et offersted i et veikryss. Dette er som regel små alter med en urne for offergaver. Offergaver til Nida er alltid verdisaker. Nida kultuser Nida ordenen har to kultuser. Den Gyldne Ring som ledes fra hovet i Vikfirda, og De Reisende som har sitt hovedsete i Skipakrok. Den Gyldne Ring er størst i Vestfirda hvor den har fått et godt fotfeste, mens De Reisende er likt fordelt utover landet.

De ReisendeDe ReisendeDe ReisendeDe Reisende Denne kultusen har sitt navn fra at prester munker og nonner av lavere rang må reise rundt fra kloster til kloster, og besøke alle offersteder på veien dit. De reisende er den største av Nida's kultuser, men har kun ett tempel som ligger i en frodig dal ved elven som renner ut i havnen i Skipakrok. De Reisende er dog den eneste kultusen i Allfirda som har klostere, med munker, nonner, og krigermunker. Klostrene er spredt over hele Allfirda, og det er mellom disse at De Reisende drar under sin læretid. En munk/nonne av De Reisende skal ha besøkt og virket i alle av Allfirdas kloster før han/hun kan ordineres. Etter ordinering får personen tittel prest. Ordinering innebærer dog ikke at det er slutt på reisetiden. De Reisende er aldri uten beskyttelse av enten krigermunker, eller av innleide tempelriddere fra Den Gyldne Ring. Det er således ikke noen stor stridighet mellom de to kultusene, men det hender at de krangler noen ganger over store offergaver som blir funnet ved større veikryss, hvilken kultus som skal ha hva. Nida blir mest tilbedt av handelsfolk og byboere, men mange som reiser gir gjerne en liten donasjon i de mange offerstedene. De bringer da med seg offergavene i urnene.

SORIA MORIA 27


Krigermunkene til De Reisende er et kapitel for seg. For nærmere to hundre år siden kom en sliten og sterkt såret kriger til klosteret Haven i Fjordfirda. Mannen var døden nær og munkene og nonnene tok ham inn og pleiet ham til helbred igjen. Som takk for livet sverget ham evig troskap til De Reisende og gjorde det til sin misjon og skaffe flere krigere til ordenen. Alle som tok inn i ordenen sverget den samme eden og konverterte fullstendig til De Reisendes tro. Disse krigermunkene gav avkall på all rustning, men beholdt sine favoritt våpen. De kler seg som andre Nida munker, med unntak av båndet som er blodrødt. De følger alle munker på sine reiser og forsvarer dem med sine liv. Det er like mange krigermunker som det er munker og nonner i ordenen. De Reisende er inndelt i følgene hierarkiske oppbygning. Patriark: Blå og lilla bånd. Domi: Blå bånd. Prest: Blå og hvitt bånd Munk/Nonne: Lilla bånd. Krigermunk: Blodrødt bånd. Novise: Rosa bånd. 1. Patriark: Ordenens øverste. Den som bestemmer. Det sies at Ypperstepresten står i direkte

kontakt med Nida, og at alle pålegg er direkte fra Nida selv. 2. Domi: Lederen av hvert tempel kalles Domi. 3. Prest: En munk/nonne som har blitt ordinert. De har fullført sin utdannelse og mange av dem

blir fastboende i ett av Nida's klostere eller i Tempelet i Vikebukt. 4. Munk og nonne: Disse har tilhold i klostrene og virker der. De er Nidas vandrende prester og

skal utføre sin misjon blant "De Reisende". Svært mange kommer heller ikke lenger. 5. Krigermunkene er sidestilt med munkene og nonnene i rangforhold. 6. Novise. De ferskeste rekruttene som har mye igjen og lære. De tjener under munkene og

nonnene i klostrene.

Den Gyldne RingDen Gyldne RingDen Gyldne RingDen Gyldne Ring Denne kultusen startet som et avspring fra De Reisende da de to prestinnene Leiva og Sulve stanset opp i Vikebukt for første gang. De så hvor vakkert Vestfirda var og tok en beslutning som forandret livet deres og til de fleste som bodde i Vestfirda. De bygde et lite tempel til Nida like utenfor Vikebukt i en vakker dal der en kilde gav utspring til en liten elv. Den kollekt de til da hadde samlet brukte de som betaling for arbeidet, og Greifiren gav dem tillatelse til å kreve inn kollekt av handelsfolket mot at de betalte ham en tiende.

SORIA MORIA 28


Siden har Den Gyldne Ring hatt en finger med i nesten alt som har med Vestfirda å gjøre. Kultusen har mot formodning vokst seg sterk, og har sterk innflytelse i politikken. Kultusen har spredd seg til deler av Fjordfirda og Fjellfirda samt en sterk posisjon i Midtby med et eget tempel. Kultusen har vært spiren til en egen Ridderorden som utdanner svært dyktige og lojale krigere, som går under benevnelsen tempelridder. Den Gyldne Ring ledes fra hovet i Vikebukt i Vestfirda. Dette hovet er det største i mils omkrets, og dets innflytelse strekker seg langt utenfor Vestfirdas grenser. Lederen for hovet er Mantor, Yp-persteprest av Den Gyldne Ring. Han er hovet og kultens ubestridte leder. I motsetning til de fleste andre hov i Allfirda har hovet i Vestfirda bevæpnede munker som vakter. Disse er mere krigere en munker. Hovets vaktstyrke, bestående av ca. 30 godt bevæpnede munker er nøkkelbrikken i hovets makt over de omkringliggende bygdene og gårdene. Med vaktene som brekkmiddel krever Mantor inn tiende fra bøndene i 'Nidas navn'. Dette har ført til at Nidas popularitet blant vanlige folk i egnet har sunket betraktelig. De respekterer og holder henne(Nida) fremdeles i akt og ære, men vender seg helst til jordguden Grashan når de søker hjelp. Tiende-innkreverne fra hovet vandrer rundt på landsbygda, og krever ofte inn betaling i form av dyr eller mat, hvis det ikke er penger å hente. Denne innkrevingen har gjort hovet til den mektigste institusjonen i hele den sørlige delen av Landet, ved siden av Greifirens folk. Greifiren og hans folk nyter langt større ære og aktelse enn hovets innkrevere og munkene ved hovet. Men selv innefor hovets mektige vegger finnes det de som ikke liker Mantors innkreving av tiende. Tyrindel - prestinne av Den Gyldne Ring, har sammen med flere prester og en del av munkene som ikke bærer våpen, reist sin motstand mot tiende-innkrevingen. Resultatet er heftige diskusjoner med Mantor og hans assosierte. Disse diskusjonen har aldri resultert i blodsutgytelser inne i hovet, pga. den hellige borgfreden som råder der, men Mantor har sverget at han vil utrydde Tyrindel og hennes venner hvis dette nevnes utenfor hovet. Tyrindel har svart med at 'det er grenser for hvor lenge du kan tyne dette folket'. Nå er striden og uenigheten så vidt begynt å bli kjent ute blant folk. En av novisene ved hovet (en av Tyrindels elever) har samtalt med en del viktige bønder, og forklart motstanden inne i hovet. På Tyrindels ordre har han anmodet stormennene om ikke å lage bråk av dette enda. Den Gyldne Ring's rangforhold. Den Gyldne Ring er inndelt i følgende hierarkiske oppbygning. Yppersteprest: Rødt bånd. Pater: Orange bånd. Prest: Gult bånd. Novise: Lyseblått bånd.

1. Yppersteprest: Ordenens øverste. Den som bestemmer. Det sies at Ypperstepresten står i

direkte kontakt med Nida, og at alle pålegg er direkte fra Nida selv. 2. Pater: Lederen av hvert tempel kalles Pater. 3. Prest: Dette er Nidas prester i templene. Av og til drar også de ut på reise rundt i Allfirda.

SORIA MORIA 29


4: Novise. De ferskeste rekruttene som har mye igjen og lære. De tjener under prestene i templene.

Nida ordenens farver. Nidas farver er hvit og blå, og alle Nida's prester, munker og nonner kler seg i disse farvene. For å kunne skille de fra hverandre i rang bærer de et bånd enten rundt livet, over skulderen eller rundt en arm. Båndets farve viser hvor i kultusens hierarki de befinner seg. Ritualer. Nidaprestene har ikke mange ritualer. Det som er mest brukt er: Beskyttelsen: Dette ritualet utføres ved Nida's alter av en tilhørende Nidas rang. Med i ritualet hører to brennende lys, heksemel (kjøpes på apoteket), og en skål med vann. Det er vanlig at presten messer for hver og en i et følge. Da dette kan ta lang tid i store følger hender det at alle velsignes i ett, dersom offeret er stort nok. Hver og en som beskyttes, skal gi offergave. Presten messer for hver og en, "Nida beskytte deg". Ritualet avsluttes med en påkallelse av Nida og en siste bønn om beskyttelse for følget. Er Nida fornøyd med gaven, lar Hun lysene brenne, er hun ikke fornøyd vil lysene slukke.

SORIA MORIA 30


Stjernehimmelen og Gudenes husStjernehimmelen og Gudenes husStjernehimmelen og Gudenes husStjernehimmelen og Gudenes hus

1 Melwyns Lyr 2 Arats Flamme 3 Ilya Ilenia 4 Grashans Fjell 5 Lormans Øse 6 Malanias Vinger 7 Gudenes Hus 8 Argothans Lenke 9 Wedans Kappe 10 Nidas Vogn 11 Morkas Sigd 12 Thargons Pil 13 Isheena Fial 14 Dhran

Som sett rundt (mid)natt en kveld i starten på Midtvintersmanna (31.12) på slutten av 700-tallet (ca. år 2002). Til venstre er stjernekartet som vi kjenner det fra Norge inkludert for å lettere finne igjen de Allfirdiske stjernetegnene.

A Jupiter B Saturn C Månen

SORIA MORIA 31


Gudene viser seg på stjernehimmelen i all sin prakt når de er sterke. Det sies at det stjernetegn som vises klarest og lyser skarpest øver den sterkeste innflytelse denne kvelden. Gudenes hus er polarstjernen. Der holder gudene til, og derfra holder de et øye med sine tilhengere og andre. For at alle skal ha en mulighet til å gjenkjenne tegnene kommer her en forklaring på hvor og i hvilke stjernetegn du finner de forskjellige gudesymboler. ♦ Wedans Kappe finner du i Karlsvognens to bakerste stjerner. (de som peker mot polarstjernen)

Sammen med en del andre stjerner danner de en kappe med hette som vist på tegningen. Wedans Kappe starter ved Gudenes hus, og kan sees hele året.

♦ Isheena Fial er ikke lett å finne på himmelen. Hennes tegn er Lille Hund som vi kjenner den. Den

vises best i vinterhalvåret og ligger utenfor tvillingene og mellom løven og store hund. ♦ Argothans Lenke er de stjernene av karlsvogna som ikke er med i Wedans kappe. Argothans

Lenke kan sees hele året. ♦ Malanias Vinger er de tre stjernene i Cepheus. De ligger ikke langt fra Gudenes hus og på

motsatt side av Argotans Lenke. Malanias Vinger kan sees hele året. ♦ Grashans Fjell er de fleste av stjernene i Draken. Disse stjernene favner Lormans Øse, og kan

sees hele året. ♦ Arats tegn er flammen. Arats flamme vises på himmelen hele året. Den ligger i rett linje fra

Gudenes Hus, forbi Lormans øse og den første stjernen i Grashans Fjell, består av fire stjerner og former en ruter. Arats Flamme er de to siste stjernene i Draken samt to av stjernene i Lyren. Sammen danner disse stjernene en ruter. Denne ligger like utenfor Grashans Fjell. Arats Flamme kan sees hele året.

♦ Lormans Øse er rett og slett Lille Bjørn. Gudenes hus er også en del av denne. Lormans Øse kan

også sees hele året. ♦ Ilya Ilenia er stjernetegnet Svanen, som ligger utenfor og mellom Malanias vinger og Arats

flamme. Ilya Ilenia kan ikke sees i vårmånedene fordi hun da vandrer rundt på jorden. ♦ Thargons Pil er de fleste stjernene i Tyren. Den ligger langt ut fra Gudenes hus og på andre siden

i forhold til Lormans Øse. Thargons Pil kan man bare se i vinterhalvåret. ♦ Dhran er alle stjernene i Orion og en stjerne i Store Hund. Disse ligger utenfor Thargons Pil og

kan bare sees i vinterhalvåret. ♦ Morkas's Sigd er de fremre stjernene i stjernetegnet Løven. Morkas's Sigd ligger utenfor Wedans

Kappe. Morkas's Sigd kan sees i vinterhalvåret og vårmånedene. ♦ Melwyns Lyr er stjernetegnet Lyren, som befinner seg utenfor Arats Flamme. Melwyns Lyr kan

sees hele sommerhalvåret. Nidas Vogn er stjernetegnet Cassiopeia, som ligger ved Malanias Vinger, på motsatt side av Arats Flamme. Nidas Vogn kan sees hele året.

SORIA MORIA 32


SluttorSluttorSluttorSluttordddd Allfirda og dette kompendiet har blitt til over flere år. Det hele startet med spillet Griselabben høsten 1990. Det var her Allfirda første gang ble brukt og navn som Greifir, Safir o.l. dukket opp. En av hovedinspirasjonskildene på bl.a. guder har vært Iraes verden, en rollespill verden som er utviklet av Håkon Mosseby. Siden er Allfirda blitt utvikletvidere i hovedsak av oss i Soria Moria og det første kompendiet med den formen som det du nå har i hånden kom til spillet Skjæbnedøgn i 1994. Men det er mange av de som har deltatt på spillene våre som har bidratt på forskjellige områder. Hvis det er andre som leser dette og som brenner inne med forbedringer av noe eller som mener at det er noe som mangler i beskrivelsen av Allfirda er det bare å ta pennen fatt og sende resultatet til oss (adressen finner du på baksiden av kompendiet). Det er mulig at vi tilpasser bidrag slik at det passer med våre tanker om Allfirda, men vi er takknemlige for alt vi får. Soria Moria takker følgende for bidrag til dette kompendiet. Håkon Mosseby for at vi fikk lov til å ta utgangspunkt i gudeverdenen i Iraes Verden. Hilde Austlid for nesten alt som handler om Grashans to kultuser og endel utdypende stoff om religion i middelalderen. I. T. Kleven for kalenderen og en god del av skapelsesberetningen, samt illustrasjon. Hans Petter Stav og Elisabeth Høyem for illustrasjoner.

SORIA MORIA 33


SORIA MORIA Gunnar Birchsv. 2D 7022 TRONDHEIM

Tlf. 72 56 14 10 Giro 0825 09 95084

http://soriamoria.laiv.org/

Documents

Guder og gudetro v4 - SORIA MORIAsoriamoria.laiv.org/guderv4.pdf · 2011. 5. 23. · av dem var en felles tilbedelse av elementene på faste hellige steder. Derfra ble det naturlig