HÅKON GRØNLIENminneutstilling

HÅKON GRØNLIENminneutstillingROGALAND KUNSTSENTER 11. oktober - 25. november 2012

ROGALAND KUNSTSENTER 11. oktober - 25. november 2012

HÅKON GRØNLIENminneutstilling

Håkon Grønlien 1952 - 2007 Foto: Rolf Pettersen 2004

Det har vært vist to andre minneutstillinger med Håkons verk før utstillingen i Stavanger. I november 2007 arrangerte kollegaene på Myren Grafikk en minneutstilling i Agder Kunstnersenter i Kristiansand. Utvalget vektla å vise det han arbeidet med på Myren fra han reiste fra Stavanger i 2003 og til hans død. I 2010 viste Trondhjems Kunstforening en minneutstilling hvor hans tidligste grafiske arbeider var godt representert, samtidig som utvalgte arbeider fra hele hans produksjon var med. Utvalget til denne utstillingen var satt sammen av Håkons gode venn og kollega helt fra akademitiden i Trondheim, Hermann Isaksen og undertegnede.

Ved valg av arbeider til denne minneutstillingen i Stavanger har det vært viktigst å vise det Håkon skapte her. Denne perioden har naturlig nok vært mindre dominerende i de foregående utstillinger i Kristiansand og Trondheim. -Hva representerer Stavangertiden i hans kunstneriske utvikling? Hva var det som fanget min og andre kollegaers oppmerksomhet og anerkjennelse? For å belysedette har utvalget av arbeider størst omfang av etsninger. Men det er også viet mye plass til kulltegninger. Når dette er prioritert, har annet måtte vike.

For å vise hvor han var i sitt kunstnerskap før han kom til Stavanger i 1990, er det tatt med noen arbeider han gjorde i tiden på Myren Grafikk i Kristiansand. Det er også tatt med noen tresnitt han gjorde siste året han levde.

I etsningene fra Kristiansand-tiden tar han i bruk foto. Dette var et nytt billedelement. På Myrenfantes et reprokamera som han med begeistring oppdaget og utprøvde. Derfra er bruken av fotosentralt. Fotoene var bilder av personer i de første trykkene. De står ofte som enkeltdeler i bildets fortelling. Etterhvert er det mer foto av bygninger og gjenstander, som spor etter virksomhet som ikke lenger er. Disse fotoene opptrer på hver sin trykkplate. Han har også plater hvor han skriver tekst rett på platen. Atter

andre plater får et hardhent opphold i syrebadet. Slik skaper han et utvalg han kan benytte i ulike kombinasjoner.

Han lager også større arbeider med mange plater som overskrider den tradisjonelle størrelsen dyptrykk gjerne har. Selv om han fortsatte å lage opplag, er det oftere og oftere etsninger i ett eksemplar.

Gjennom denne organiseringen av platene utforsker han billedskapningen. Platenes karakter; fotoene av noe som var, omhyggelig innskrevet tekst, røft etsede flater og sammensettingen i en komposisjon, er utført av en dyktig håndverker, men skapt av en kunstner. Det er med denne arbeidsformen han skaper sine fineste trykk.

I Stavanger har vi også ønsket å vise et større antall kulltegninger. Disse jobbet han med alene, ikke på fellesverkstedet. Kulltegningene er fri for grafikkens kjemiske og mekaniske prosesser. Hånden som arbeider, og kullet som fester seg rett til papiret har en helt annen direktehet i seg enn grafikken. Er det derfor kulltegningene kan oppfattes som mer intime betroelser? I en serie kulltegninger kalt “Cathrines bok” er dette særlig tydelig. Han skriver også inn tekst som: “La meg sove men ikke alene”. En melding som røper den humoren og varmen som mange vil kjenne igjen hos ham. Håkon lagde store kulltegninger, og benyttet kullet ikke bare som et tegneredskap, men også som et pigment. Gjennom lag på lag, og ulike påføringsmåter, bygger han valører og strukturer i det svarte. Med papirets farge eller hvitt kritt bygger han en kontrast til det svarte kullet. I denne spenningen skapes en samtidig følelse av avgrunn og nesten taktilt nærvær.

På utstillingen er det få arbeider fra den tiden han var lærer på Kunstskolen i Rogaland. Den iver og interesse han la for dagen i lærergjerningen gikk helt klart ut over hans eget arbeid. Det er mange han har betydd mye for i

denne perioden. Et viktig karaktertrekk var hans evne til å trekke med seg alle, til å følge opp de som hadde særlige behov for støtte, og ikke la seg imponere av sosial eller annen status. Både Asbjørn Hollerud i sin tekst og Gry Hege Rinaldo ved sitt portrett gir uttrykk for dette.

Som Gunvald Opstad peker på i sin tekst var han både en skjønnhetsdyrker og politisk og sosialt engasjert. Han ville trekke med seg andre mennesker. Inn i verkstedet, inn i kunsten, ja inn i livet. Han var opptatt av litteratur og musikk. Etter noen døgns opphold hos meg savnet jeg en bok av Jens Bjørneboe, men fant en cd med Janis Joplin. Håkons reaksjon da jeg tok dette opp, var at jeg hadde flere bøker av Bjørneboe, men ingen musikk med Janis Joplin - som jeg trengte å høre på.

Håkon stilte opp for mange. Det har vært en glede å erfare at mange ville stille opp for å få til en minneutstilling for ham. Å låne ut sine bilder i flere måneder er generøst. Mange har vi fått tilgang til av Håkons sønn Eirik Grønlien. Velvillig hjelp har vi fått av hans mor Turid Hauge og Håkons venner og kollegaer i Kristiansand. Arbeidene fra Stavangertiden har det vært lett å få låne fra eierne her, og Håkons gallerist Eli Bente Bjørnsen. Raust bidrag er også gitt av Tores Rammer i forbindelse med innramming. Utstillingen har mottatt støtte fra Norske Grafikeres Fond og Bildende Kunstneres Hjelpefond.

Takk til alle for deres bidrag!

Nils Eger

– Forord

Cathrine bader (Cathrines bok IX) 1996Kulltegning

108 x 78

Manuskript 1998 Etsning 3/7

79 x 71

Et selvportrett, et dobbeltportrett, av to fotografier klebet parallelt opp på et ark, det ene av en oppegående og våken kunstner, riktignok med sigaretten i handa, det andre av et dystert og herjet ansikt, påmalt en fiolett farge som understreker lidelsen. Slik fremstilte Håkon Grønlien seg selv i et brev til sin siste kjæreste, Tone, som en etterlengtet selverkjennelse, kanskje, om at han virkelig hadde et alkoholproblem. Han hadde jo også omsider tatt kontakt med Anonyme Alkoholikere. Men ikke lenge etter, den 15. mars 2007, sovnet han stille inn, sittende ved sitt bord i atelieret på fellesverkstedet Myren Grafikk i Kristiansand, bare 54 år gammel.

Håkon Grønlien var født i Fåberg ved Lillehammer den 27. oktober 1952, og utdannet seg på fotolinjen ved Brundalen yrkesskole i Trondheim i 1973-1974, og deretter på Kunstskolen i Trondheim under Jon Anton Risan og Ove Stokstad i 1974-1977.

Deretter gikk turen til Kristiansand, hvor en liten gjeng rabulistiske kunstnere et par år tidligere hadde begynt å bygge opp fellesverkstedet Myren grafikk. Det hadde som motto ”Kunsten bort fra det eksklusive! Sett dørene opp for enhver”, og intet kunne passe Håkon Grønlien bedre. Fra våren 1977 til høsten 1990 var han en drivende kraft i verkstedet, som vakte oppsikt på landsbasis med sine plakater mot Francos dødsdommer og annen politisk kunst, og med sin lokale virksomhet som spente fra scenografi på byens teater til plakater for byens symfoniorkester. Håkon Grønlien ble også straks styremedlem i Bildende Sørlandskunstnere, og var formann i foreningen fra 1979 til 1981. Han hadde også et kortere stipendieopphold i Tyskland for å studere dyptrykk med profesjonelle trykkere i denne tiden.

Etter oppholdet i Kristiansand flyttet han til Stavanger, der han gjorde en kjempeinnsats som lærer i grafikk, tegning og maleri ved Kunstskolen i Rogaland fra 1990 til våren 1998.

Deretter fungerte han i noen år som verksmester ved Grafisk Verksted i Stavanger. Bohemen fikk ingen betaling, men gratis verkstedplass og materialer, og maktet å skape en blomstringsperiode ved verkstedet, hvor virksomheten hadde vært nokså beskjeden i noen år. Han var kolossalt hjelpsom, forteller kolleger i Stavanger, og etablerte med sin enorme interesse for grafikk som fag et nytt faglig miljø i byen.I 2003 vendte han tilbake til Kristiansand, der han i 2004 gjenopptok arbeidet ved Myren Grafikk, og som verksmester skapte nytt liv i lokalene frem til sin død i 2007.

Som billedkunstner var Håkon Grønlien allsidig, både i valg av teknikk og tema. Først og fremst var det grafikken han dyrket i alle varianter, men han laget også kulltegninger, pasteller og akrylmalerier. Og hans bilder var en blanding av skjønnhetsdyrkelse og sosialt engasjement.

Litt stakkarslig syntes han Myren grafikk fortonet seg da han kom tilbake fra det helprofesjonelle oppholdet i Tyskland. Det hjalp da han begynte å jobbe med litografi sammen med Bengt Moberg, men stort sett var denne perioden i hans liv et sidesprang, en læretid, syntes han siden. Billedmessig var heller ikke resultatet noe han ville bekjenne seg til.

Som grafiker var han perfeksjonist, og nysgjerrig, alltid opptatt av å utforske nye muligheter i platen. Formatene opptok ham alltid, det finnes ikke noe mer spennende enn et svart kvadrat, mente han. For ham var det uttrykk nok, men

samtidig kunne han bli lei av alltid å produsere grafiske blad i et bestemt antall, slik at han også eksperimenterte med en viss form for collage i grafikken.

I den første tiden laget han revolusjonær kunst, som skikken var blant de fleste av Myren-grafikerne. Han kunne fylle mesteparten av bildeflaten med den illrøde, vaiende fanen til en iherdig demonstrant, han kunne vise internasjonal solidaritet ved å skildre forslåtte fanger liggende foran et fengselsgitter, eller han kunne gå direkte inn i den kristiansandske hverdag og lage en plakat for bevaringen av den rivningstruede Tordenskioldsgate skole.Insekter var også et fast innslag i hans bilder på denne tiden. Det skyldes en libelle han fikk av en kompis, en øyenstikker som var hans modell i ti år, så forsvant den. Den finnes i flere utgaver på etsningen ”Dagboksnotat” fra 1979, som ble utgitt i Myren-grafikernes eneste samlemappe, og der bakgrunnen utelukkende består av håndskrift, som også skulle bli et typisk element i Håkon Grønliens kunst.

”Jeg lager bilder, og prøver å fortelle noe som ikke er direkte lesbart. Jeg er opptatt av formale ting, et bilde er et bilde uten at det nødvendigvis forteller noen ting”, sa Håkon Grønlien. ”Jeg tenker på det visuelle, og har en slags litterær fantasi rundt det, selvfølgelig, fordi jeg bruker mye tekster. Tekster jeg skriver selv, og tekster av forfattere som har inspirert meg, Jens Bjørneboe har betydd ganske mye for meg, hans bestialitetens historie ble en slags ungdomsbok for meg, jeg leste den da jeg 14-15 år gammel”, fortalte Håkon Grønlien.

Han var vitebegjærlig, belest og kunnskapsrik. Han anskaffet seg kunstfilosofen Walter Benjamins samlede verker, han abonnerte på

– Bohem og perfeksjonist

Uten Tittel 1998 Etsning 1/1 64 x 48

norske og utenlandske tidsskrifter, og ikke bare om kunst, og han leste skjønnlitteratur, gjerne av outsiderforfattere. Han kunne legge ut om den franske kriminelle og homoseksuelle prostituerte Jean Genets ”Tyvens dagbok”, ”Rosenmiraklet” og hans essay om Rembrandt, og han skrøt uhemmet av den japanske forfatteren og rituelle selvmorderen Yukio Mishimas selvbiografi ”En maskes bekjennelse”, og spesielt japanerens skildring av raderingen ”San Sebastian” av den tyske 1400-tallsgrafikeren Martin Schongauer, som var Albrecht Dürers viktigste forgjenger...

Men tekstene var bare utgangspunktet, når han risset den inn i kopperplaten, skjedde det noe visuelt som ikke hadde med teksten å gjøre, den ble i seg selv et bilde-element. Han laget ikke bilder med budskap, ikke plakater, men brukte teksten som et hjelpemiddel for å nærme seg et visuelt bilde.

På samme måte brukte han fotografier, som han overførte til etsninger ved hjelp av stålplater. Motivene kunne være en uteligger fra Trondheim, en dame som syr, farens familie eller Bakklandet i Trondheim, en gang slum, i dag snobbestrøk. Han prøvde å se litt bak familiebildene når familien hans etter hvert ble borte, og han selv kanskje mistrivdes litt, kanskje savnet et fellesskap. Bohemen hadde et godt forhold til sin familie, moren hans opptrer på flere bilder. Og ble ensomhetsfølelsen for sterk, hendte det at han kledde en hel vegg i atelieret med gamle familiefotografier.

Dagen før hans far døde, laget han et trykk, ”Varslere”, og så ringte hans søster dagen etter og fortalte at faren var død. Og plutselig ble det noe nesten poetisk over familiebildet, som sett på enorme avstander, noe Håkon syntes det var spennende å jobbe med. Slik fikk hans

perfekt utførte bilder noe mystisk over seg, noe uutgrunnelig.

Selv giftet han seg med Turid Hauge i Kristiansand i 1978, og fikk sønnen Håkon Eirik i 1979.Ekteskapet varte i 12 år.

Som samfunnsinteressert borger var han kulturpessimist. Sammen med kollegene Tormod Ropstad og Tor Gamman laget han i 1990 utstillingen ”Postindustria” i Christianssands kunstforening, der han presenterte symbolske landskaper fylt av truende, ubestemmelige elementer, som gir oss følelsen av å oppleve en slags etter-industriell dommedagsstemning.Typisk for retningen var hans store bilde “Fremmed landskap” fra 1989, utført i kull, rødkritt og akryl på papir, inspirert av vandringer på Listas strender. “Utgangspunktet er disse metallformene, disse halvveis sylinderaktige fremmedlegemene som ligger i landskapet, nesten revet i stykker. Det er med dem jeg starter. Det er viktigere at det skjer noe med dem i bildet enn det er å ha et naturalistisk utgangspunkt. Det gir en kolossal stemning å høre duren fra Lista aluminiumsverk blande seg med bølgebruset”, sa Håkon Grønlien.

”Jeg er opptatt av forfall, det virker som vi er på slutten av den industrielle periode, forfallet er en del av min historie, på en måte. Når jeg en sjelden gang skal ta ut penger i banken, er banken blitt til en boks med datamaskiner, industribygg forsvinner, alt blir komprimert til datamaskiner, små datamaskiner. Vi lever i et samfunn som endrer seg så vanvittig fort og nesten ubegripelig. Jeg er ikke sikker på om det at mennesket egentlig er i stand til å fatte det, her vi befinner oss midt mellom en katastrofefølelse og en enorm forventing til at alt skal gå til helvete”, sa han.

Men samtidig med disse pessimistiske skildringene av menneskehetens bedrøvelige utvikling, laget han utover i 1990-åra også en del trykk av stor skjønnhetsverdi, blant annet serien ”Minner”, der skrift og kvadrater av avdempede farger inngikk i stor harmoni.

Fra tid til annen malte stadig Håkon Grønlien, og på slutten av sitt liv tok han malingen opp for alvor, med en rekke abstrakt-ekspresjonistiske akrylbilder i meget stort format. Også disse kunne han dele opp i kvadrater, der man i enkelte felter kunne skimte et havlandskap med sjø og holmer, eller de kunne bestå av et hel-abstrakt midtfelt i hissige rødfarger, som kunne minne om blod og voldsomheter. Som kontrast mot disse organiske formene kunne han sette inn i en klart avgrenset geometrisk form, en stripe eller en firkant.

Han hadde også planer om å gå inn for å male portretter, men fikk bare fullført ett.Utstillingen han planla i Stavanger ble hans minneutstilling, i byen der hans sønn Eirik den 26. mai 2007 spredde sin fars aske i byfjorden i nærvær av mange av hans venner.

Gunvald Opstad

Tanker I 1978 Etsning 15x49 x 39

Navigering 1979 Etsning 15x

49 x 39

Hverdag 1978Etsning 15x50 x 40

Institusjon 1979 Etsning 15x

50 x 40

Uten Tittel 1997Etsning 25x

24 x 40

Brev 1997Etsning / Prøvetrykk 35 x 30

Uten Tittel 1999 Etsning 1/1

60 x 40

Erindringsbilde 1998 Etsning 1/1

98 x 78 hvert blad

Portrett av HåkonGry Hege RinaldoUtsnitt av tegning under arbeid

I denne teksten vil jeg gi et lite tilbakeblikk på tiden jeg fikk sammen med Håkon Grønlien og peke på hvordan denne perioden skulle bli helt sentral for opprettelsen av Trykkeriet – Senter for Samtidsgrafikk i Bergen hvor jeg for tiden er daglig leder.

Grønliens kunstnerkarriere begynte på slutten av 70 tallet da kunsten var preget av slagordet “kunsten ut til folket”. Etter endt utdanning flyttet Håkon fra Trondheim til Kristiansand hvor han var med på å bygge opp Fellesverkstedet Myren Grafikk sammen med Kjell Nupen, Jan Kolstad, Håkon Henriksen og Bengt Moberg. Fra 1990-1998 underviste han på kunstskolen i Stavanger og arrangerte grafikkurs for elever fra kunstskolen fram til 2003.

Selv flyttet jeg tilbake til Norge i 2001 etter endt BA grad i kunst fra Northwestern College i Minnesota. Jeg hørte om Grafisk Verksted i Stavanger gjennom felles venner av Mona Orstad Hansen. Verkstedet ble mitt faste tilholdsted fram til jeg og Håkon i 2003 flyttet til Kristiansand for å gi nytt liv til Fellesverkstedet Myren Grafikk.

Jeg skal innrømme jeg var en smule nervøs da jeg spurte verksmester Grønlien om jeg kunne få leie meg inn på Grafisk Verksted. Hvilke krav ville han stille til mine tekniske og kunstneriske ferdigheter? Var det plass til flere på verkstedet? Grafikk krever som kjent mye utstyr og jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre om jeg ikke fikk tilgang til verkstedet. Heldigvis tok Grønlien meg imot med åpne armer, og ble raskt en viktig mentor både teknisk og kunstnerlig.

For oss var verkstedet en viktig møteplass både sosialt og faglig. Det var på mange måter like mye et hjem som en arbeidsplass. Vi tilbrakte mesteparten av tiden sammen på verkstedet.

Når vi ikke jobbet med metallplatene satt vi gjerne ved kjøkkenbordet hvor vi hadde god utsikt til ymse aktiviteter på parkeringsplassen utenfor. På dagtid var det gjerne P2 som surret i bakgrunnen mens det på kveldstid var rock’n roll og blues på full guffe.

Selv trykte Grønlien gjerne sine trykk på kveldstid. Det var nok både av praktiske og kunstneriske grunner. Hans bilder tok ofte utgangspunkt i mørke landskap og med sterke kontraster i bildeflaten. Grønliens trykk var gjerne både romantisk og melankolsk på en gang. Landskapsmotivene med røffe streker gjorde seg meget godt til Tom Waits. Det var neppe tilfeldig at jeg fikk et velkomsttrykk med et grovt etset motiv med utgangspunkt i en sang av Tom Waits og med tittelen “En hilsen fra meg og Tom Waits”.

Grønliens filosofi i jobben som verksmester var preget av ren idealisme. Han fikk ingen lønn av verkstedet for å drive opplæring av alle som leide seg inn. Den eneste godtgjørelsen Grønlien fikk var gratis leie av verkstedet. For Grønlien var det viktig å stille opp og han var alltid ivrig etter å lære fra seg – uansett hvem som ville lage grafikk. På mange måter var Grønlien den perfekte lærer fordi han gav akkurat passe rom til at man kunne senke skuldrene og utforske sine egne kreative ideer. Samtidig hadde han full oversikt over om man jobbet etter boka – selv helt fra andre siden av trykkerommet! Han sa alltid tydelig i fra om hvilke plater som trengte flere runder i etsekaret og det skapte viktig trygghet i en usikker kunstnerspire.

Grønliens fysiske råskap til grafikkmediet appelerte til meg. Han la til informasjon for så å ta det vekk og legge til ny informasjon. Etsning skaper et dyp i metallplaten som fører til at trykksverte blir liggende i platen for så å bli

trykt på papir. Grønlien utnyttet det skulpturelle i dyptrykksteknikkene og var opptatt av hvordan den trykte streken gav en helt annen karakter enn for eksempel en tegnet strek på papir. Hans metallplater ble gjerne etset i flere timer før de ble polert og etset på nytt. Selve poleringen bestod av en blanding av dremmelverktøy, pussepapir, skavjern og stålull.

I 2005 flyttet jeg fra Kristiansand til Bergen for å ta MA i kunst ved Kunsthøgskolen i Bergen. Det var ikke lett å flytte, men jeg hadde behov for å strekke litt på vingene. Planen var å flytte tilbake til Kristiansand, og fortsette å drive Fellesverkstedet Myren Grafikk sammen med Grønlien etter endt eksamen i 2007. Desverre gikk Grønlien bort rett før jeg var ferdig på KHIB. Hans bortgang skapte et enormt tomrom. Å dra tilbake til Myren ville være en konstant påminnelse om tomrommet. Jeg kom til at jeg isteden skulle starte Trykkeriet – Senter for Samtidsgrafikk i Bergen sammen med min tidligere professor, Jan Pettersson.

Trykkeriet har latt seg inspirere av Grønliens åpne holdning til grafikk blant annet gjennom å gjøre kurs for skolebarn, voksne med psykiske lidelser og profesjonelle kunstnere. Senteret har en profesjonell innfallsvinkel hvor alle er velkommen til å leie seg inn for å trykke grafikk. På våre kunstutstillinger og artist talks tilbyr vi fast gratis mat og drikke. Gjennom idealisme og åpenhet skaper vi en inngang til grafikkverkstedet og minner kunstnerkollegaer om alle mulighetene som ligger og venter på dem.

Asbjørn Hollerud

– En kontinuerlig inspirator

Uten Tittel 1998Etsning 1/1 88 x 79

Stille minne 2000 Etsning 1/1

40 x 89

Bilde nr. 1 2003 Etsning 15x50 x 79

Reir 2002 Etsning 15x

85 x 60

Uten Tittel 2000Kulltegning67 x 48

I bok etter boketter dikt etter dikthar jeg lest om havet.

Drevet av nysgjerrighetdro jeg til kystenfor å se selv.

Havet er pent. (Solglitrende, sølvskimrende etc.)

derfor tok jeg havetmed hjem.

Daglig får jeg brev fra poeter og skipsrederesom vil at jeg leggerhavet tilbake på plass.

Dessverre. Jeg har mine estetiske nytelser

å tenke på.Poeter og skipsredere

får klareseg selv.

- Trond Botnen -

La meg sove men ikke alene 1996 Kulltegning 75 x 106

I landet før ingenting (Cathrines bok) 1996 / 97 Kulltegning

74 x 106

Hun 2002 Kulltegning106 x 74

Uten Tittel 2003 Kulltegning

106 x 74

I sol og i vind 2006 Tresnitt 20x 60 x 48

Hage 2006 Tresnitt 20x

48 x 48

HÅKON GRØNLIEN

Curriculum vitae

Født 27. oktober 1952 i Fåberg Død 15. mars 2007 i Kristiansand

KUNSTNERISK UTDANNINGKunstakademiet i Trondheim 1973 - 77Fotograf, Brundalen yrkesskole 1973

SEPARATUTSTILLINGERMinneutstillingerRogaland Kunstsenter og Trykk 17, Stavanger 2012Trondhjems Kunstforening 2010Sørlandets kunstnersenter, Kristiansand 2007

Volda kunstlag 2004Søgne Gamle Prestegård 2003Neo galleri & studio, Stavanger 2003Gallerihuset, Stavanger 2000Haugesund kunstforening 2000Galleri Heer, Oslo 2000Galleri Tysken, Finnskogen 2000Neo galleri & studio, Stavanger 2000Galleri 3, Kristiansand 1998Galleri Mona Lisa, Kristiansand 1998Christiansand Kunstforening 1998Galleri Gann, Sandnes 1992Vennesla kunstforening 1991Risør kunstsenter 1991Galleri Bi-3, Kristiansand 1988Oslo kunstforening 1986Stavanger kunstforening 1983Galleri Vikerøgården, Hamar 1983Lillehammer Bys Malerisamling 1982Galleri Grafikkhuset, Bergen 1982Galleri Hornemann Trøndelag kunstnersenter, Trondheim 1981Haugesund kunstforening 1980

KOLLEKTIVUTSTILLINGER“Artpilot”, Bestas Hus, Marnardal 2005 Ryvarden fyr 2002Høstutstillingen 1978, -79, -81, -90 og -91Sørlandsutstillingen 1978, -79, -81, -81, -82, -83, -88, -89, -90, -91 Trøndelagsutstillingen 1978, -79, -82 og -83Norske Bilder -99 Galleri Brandstrup, Oslo 1999Jul- og sommerutstillinger i kunstforeninger og gallerier, bl.a.i Christiansand kunstforening «Fullt a grafikk» 1985 - 1991 og «Småbilder» 1989.

GRUPPE- OG TEMAUTSTILLINGER“Fellesverkstedet Myren Grafikk og Odderøya Grafikkverksted” Christiansand kunstforening 2006 og Klepp bygdemuseum 2001Tvedestrand kunstforening 1999«Alexander Kielland» Stavanger kulturhus 1999 «Sommer 2» Hå gamle prestegard 1992«Avsporing» Speculum festivalen, Stavanger kulturhus 1992«Postindustria» Christiansand kunstforening 1999«Landskap -89» Sørlandets kunstnersenter, Eydehavn kulturhus og Farsund kunstforening 1989«Miniatyrer» Sørlandets kunstnersenter, Kristiansand 1988“Nordbø, Minge og Grønlien” Porsgrunn, Larvik, Kongsberg,Notodden og Sandefjord kunstforeninger 1983 - 85«Barn - billedkunst» Sørlandets kunstnersenter 1983 -84«Fotografi» Sørlandets kunstnersenter 1983, -84«Hva er grafikk?» Sørlandets kunstnersenter 1980 - 82

INNKJØPT AVNasjonalgalleriet, grafikk og tegningRiksgalleriet, grafikk og tegningNorsk kulturråd, grafikkChristiansand BilledgalleriOslo kommunes kunstsamlingerTrondheim Faste GalleriHaugesund kunstforeningChristiansand kunstforening

UTSMYKKINGGimlemoen mannskapsmesse, Kristiansand 1984 Høgfjell forlegning, Flekkerøy 1983 Flere innkjøp av grafikk.

STIPENDBilledkunstnernes Vederlagsfond 1994, -97, 2007Statens reisestipend 1989 Bildende Kunstneres Hjelpefond 1988Norske Grafikere 1979, -86Vest-Agder fylkeskommunes kunstnerstipend 1984Materialstipend 1983, -85, -87 «Wamel-stipend» 1982Kristiansand kommunes kunstnerstipend 1981Lorch Schive og Hustrus Legat 1980

UNDERVISNING OG FORMIDLING«Den kulturelle skolesekken», flere kurs og prosjekter, Kristiansand 2005, -06 og -07Kristiansand kulturskole, kurs i grafikk 2005, -06 og -07 Torridal skole, prosjekt med forfatter Terje Dragseth og musiker Johnny Augland 2003 - 04Eksamenssensor Høgskolen i Oslo, etterutdanning for lærere 1999Veileder fordypning, Kunstskolen i Rogaland 1999Kunstskolen i Rogaland 1990 - 98 Etterutdanning for lærere, Folkeuniversitetet Sola og Høgskolen i Oslo 1994 og -96Oddernes gymnas, Kristiansand 1979 - 81 Strindheim ungdomsskole, Trondheim 1975 - 76

ANNETVerksmester Fellesverkstedet Myren Grafikk, Kristiansand 2003 - 07Verksmester Grafisk Verksted, Stavanger 1998 - 2002Kunstkonsulent, VAEs nybygg, Kristiansand 1984 - 87Jurymedlem Sørlandsutstillingen 1988 og -89Formann i Kunstnerisk Råd, Bildende Sørlandskunstnere 1984 - 86Vara i styret Bildende Kunstneres Sentralorganisasjon 1983 - 85Jurymedlem Trøndelagsutstillingen 1982Formann i Bildende Sørlandskunstnere 1979 - 81

DIalog mit den Anderen 2006 Tresnitt 20X

61 x 48

Blått 2000 Monotypie 98 x 69

HÅKON GRØNLIENMinneutstilling 11. oktober - 25. november 2012

Rogaland Kunstsenter og Trykk 17

Kurator Nils Eger

Katalogen er produsert av Rogaland Kunstsenter

Redaktør: Nils EgerRedaksjon: Torunn Larsen, Kristel Talv, Geir Haraldseth

Layout: Tore André MelingFoto av Håkon Grønlien: Rolf Pettersen

Tegning av Håkon Grønlien: Gry Hege Rinaldo

Katalogen trykkes i 10 eksemplarer som Print On Demand gjennom Blurb.En egen webutgave av katalogen publiseres gjennom Issuu.

Mer informasjon og linker finnes på www.rogalandkunstsenter.no

Prosjektet har mottatt støtte fra Bildende Kunstneres Hjelpefond, Norske Grafikeres Fond og Tores rammer.

Verk er utlånt av Eirik Grønlien, Turid Hauge, Eli Bente Bjørnsen, Berit Jensen, Alf Georg Tobiassen, Anne Synnøve Børtveit, Gunn Tove Georgsen Rasmussen, Berit Wathne, Kari Sjuve, Anna-Lis og Bjørn Hegrum, Kristoff Nasilowski, Craig Flannagan, Åse Anda, Anders Plougmann, Karen Jensen, Rolf Pettersen, Procon Stavanger AS, Stiftelsen Grafisk Verksted.

HÅKON GRØNLIENminneutstilling

HÅKON GRØNLIENminneutstillingROGALAND KUNSTSENTER 11. oktober - 25. november 2012