1

HelgelandSkogSelSkap

Årsmelding 2015

SKOGSELSKAPETHELGELAND

HELGELANDSKOGSELSKAP

HELGELANDSKOGSELSKAP

INNHOLD

Velkommen til årsmøte 2015 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2Erlend Langseth til minne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-5Formann har ordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6-7Valgkomiteens innstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8Organisasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9-10Årsmøtet 2015 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11-17Alstahaug Planteskole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18-19Forsøk med frøplantasjefrø av gran på Nedre Laksfors . . . . . . . . . . . 20-21Eiendommenes drift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22Lære med skogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23-25Årsberetning 2015 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26-27Regnskap 2015 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28-32Gunnbjørn Mortensens fond . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33Revisjonsberetning for 2015 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34-35Statistikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36-40

Helgeland SkogSelSkapstiftet 23. juni 1905

Beretningfor

2015

Motto: «Vi vil skogkle Helgeland»

Formål:Helgeland Skogselskap har som formål å fremme forståelsen av skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk.

www.helgeland-skogselskap.no

2

VELKOMMEN TIL ÅRSMØTET 2016

som arrangeres lørdag 27. august 2016 på Ørnes Hotell i Meløy kommune

PROGRAM:

Kl . 10 .30 Oppmøte med kaffe

Kl . 11 .00 Årsmøteforhandlinger Faglig del: Kystskogbruk og juletredyrking Ekskursjon v/Hans Haraldsen og Fredrik Finne jr.

Ca . kl . 15 .30 Middag Årsmøtet er åpent for alle interesserte . Vi ønsker påmelding til tlf . 475 10 445 eller e-post: post@helgeland-skogselskap .no innen 21 . august .

VEL MØTT!Halvar Gaustad

formann

OmSlagSbilde: laksforsen med laksforsen Turist Cafe og «engelskvillaen». Foto Frank grindstad.

3

Ørnes

Rv.17

Rv.17

Vårt kontorfellesskap med Fylkesmannen i Nordland opphørte 30 . juni 2016 .E-postadressen fmnoggr@fylkesmannen .no OPPHØRER .

Gyldig e-postadresse blir post@helgeland-skogselskap.no

Ny kontoradresse blir Alstahaug Planteskole, Tjøttaveien 283, 8804 Sandnessjøen.

Telefonnummer: 475 10 445 (Gerd), 750 46 188 / 911 53 132 (Tore) .

4

25 . februar 2015 døde samfunnsmennesket Erlend Langset i en alder av 90 år . Han var født på Sørvollen på Nesna 2 . april 1924 . Foreldrene var Camilla og Arne Langset . Arne Langset underviste på lærerskolen på Nesna og drev ellers heimgår-den på Langset .

Erlend Langset kom tidlig i kontakt med arbeide i jordbruket og skogen . Han gikk landsgymnaset i Orkdal, hadde landbruksskolen . Senere studerte han på Norges Landbrukshøgskole på Ås i Akershus . Her ble han utdannet sivilagronom i 1951 . Gården på Langset ble sentral i hans liv . Denne drev han fra 1951 til 1986, i hele 35 år . I 1954 ble han gift med Olga Lothe og sammen fikk de 4 barn . Mens han drev gården økt besetningen av melkekyr fra 12-13 til 26-27 stk . På gården var det både sauer, griser og høns . Langset var ikke redd for å prøve og utforske nyheter i land-bruket, og skaffet seg og andre på denne måte erfaring .

På gården var det gjennom årene svært mange ungdommer som hadde praksisplass under hans ledelse . De kom fra inn- og utlandet, og har mange gode minner fra oppholdet hos Olga og Erlend på Langset . Sammen med andre var han en drivkraft med å ta vare på den nærmest utdøende Nordlandshesten .

I lokalsamfunnet var Langset engasjert i politikk, bondelaget, viltnemda, preste-gårdstilsynet, folkeakademiet, historielag, hagelaget og i lokalbanken, som leder i de fleste . Erlend var også medlem av fylkeslandbruksstyret i Nordland i flere år .

Som sin far Arne hadde han stor interesse med å få reist mer barskog på kysten . Betydelige arealer lå snaue . Jordsmonnet var godt og seriøse forsøke fortalte om at skikkelig barskog kunne det bli på garden og rundt om . Omfattende plantinger fant sted - en viktig arv til framtida . I Nesna kommune var han spesielt en viktig støttespiller for skogsaken

Erlend Langset kom inn i styret i Helgeland Skogselskap fra 1971 til 1994 . I hele 16 år var han leder av styret . Her kom han til å spille en aktiv rolle . Fra 1970 – årene kom en markant endring av skogplanteproduksjonen mot dyrking i plastkassetter og veksthus . Mange store og viktig investeringer ble gjort med han som styreleder .Langset stilte alltid opp for skogbruket . Dugnadsånden var grunnfestet i han . Han var en svært traust person om inngav tillit .

Erlend Langset til minne

5

I prosjektet i Bjørndalen på Nesna la han ned ett omfattende arbeide sammen med andre gode hjelpere . Her kan en i dag se et enestående lokalt planteliv og nye vekster . For skogvenner og andre er alt dette ei viktig oppslags- og lærebok fra naturens side i nord .

Ei utmerket bok om Bjørndalen fikk han også tid til å medvirket i .

For sitt lange virke for historielag, naturmiljø, lokalsamfunnet og skogbruket fikk han flere utmerkelser . Her kan nevnes Nesna kommunes kulturpris, Det norske Hageselskaps hederspris . Han var Æresmedlem i Helgeland Skogselskap, Æres-medlem i Helgeland Historielag og ble tildelt Kongens Fortjenestemedalje i 2009 .Få mennesker har satt så mange markante avtrykk etter seg i sitt liv som Erlend Langset . Fred med hans gode minne .Ørnulf Kibsgaard

6

FO

RM

AN

NEN

HA

R O

RD

ET

kognæringa sliter i en dyp bølgedal. Tømmer som har kvalitet god nok til trelast er det god etterspørsel etter innenlands, og dermed aksep-table priser. men mye av prosessindustrien er nedlagt og det gamle flaggskipet Norske skog sliter. Faktisk snakkes og skrives det om muligheten for at de kan gå overende.

i Nordland er bare knapt 50% av tømmerfangsten av skurbar kvalitet og selv om det faktisk er god avsetning på massevirke lokalt påvirkes vi selvsagt av at svært mye av massevirket fra norske skoger selges ut av landet. Tømmer er dyrt å frakte og tilgjengelig salderingspost er tøm-merprisen.

Noen har ment at bioenergi til vannbåren oppvarming kunne bli løsnin-gen etter at energiprisen for noen år siden utviklet seg raskt i positiv retning for en sånn tankegang. Nå har imidlertid pila snudd, og energi er billigere enn på lenge. med en stadig fallende olje og strømpris er det vanskelig å produsere varme til en konkurransedyktig pris.

den helt nødvendige satsinga på nye produkter er i gang. biokraft på Skogn, Statkraft med i ei mulig satsing på Tofte og elkem vurderer pro-duksjon på Follum. i Sverige og Finland er de allerede i gang med produksjon av fly-tende biodrivstoff. myndighetenes bidrag til næringa ser foreløpig ut til å være noen kroner til klimaskogplanting. det er selvsagt bra. men det næring tren-ger, for å kunne leve videre som den verdiskaperen den har vært i hun-drevis av år, er STORSaTSiNg på nye produkter. avispapir som har vært motoren i norsk skogindustri kan vi ikke lenger satse ensidig på.

Skogeiersamvirket ligger også med «brukket rygg» etter å ha forsøkt å bøte på dårlige priser med høyere volum de siste årene. Samtidig har de konkurrert både med hverandre og med aktører utenfor samvirket som har prøvd seg i et krevende marked. avvirking og salg av tømmer med suksess er svært avhengig av store kvantum. Når aktører som ikke forstår dette prøver å konkurrere i ei næring som har bygd en logistikk og handelsveier som er dimensjonert for alt tømmeret i et område så ender det med at ingen lykkes. bare i

S

7

Nordland har dette påført skognæringa og resten av samfunnet flere titalls millioner kro-ner i tap de siste årene.

Trevirke er en fornybar ressurs som jeg er helt sikker på at verden kommer til å behøve også i fremtiden, men selv om mange kloke hoder jobber på høygir for å finne nye pro-dukt basert på dette råstoffet ser det ut til å ta lenger tid enn vi skulle ønske.

Skal vi satse på det gamle ordtaket «nød lærer naken kvinne å spinne» også kan få skog-næringa opp i flytsonen igjen.

Halvar Gaustad

8

Valgkomiteens innstilling

Styremedlemmer: Velges for 3 år: På valg: Sissel Gangmark, Trondheim Valgkomiteens forslag: Gjenvalg

Varamedlemmer: Velges for ett år: På valg: 1 . varamedlem: Olav Oldernes, Hemnes 2 . varamedlem: Tina Brennbakk, Hattfjelldal 3 . varamedlem: Lise Hjelmseth, Brønnøy Valgkomiteens forslag: 1 . varamedlem: Gjenvalg 2 . varamedlem: Gjenvalg 3 . varamedlem: Gjenvalg Styreformann: Velges for ett år: På valg: Halvar Gaustad, Rana Valgkomiteens forslag: Gjenvalg

Nestformann: Velges for ett år: På valg: Jan Jenssen, Brønnøy Valgkomiteens forslag: Gjenvalg

Revisor: Velges for ett år: På valg: Ernst & Young AS Valgkomiteens forslag: gjenvalg

Utsendinger til DnS’ Landsmøte Valgkomiteens forslag: Daglig leder og/eller sekretær

Åge Mastervik (s) Steinar Hansen (s) Erlend Krutnes (s) Formann

9

Organisasjonen1. Styret 1 . Formann: Halvar Gaustad, Rana, første gang valgt til styret i 2012 .

2 . Nestformann: Jan Jenssen, Brønnøy, valgt til styret 2014 .

Styremedlemmer: 3 . Jorit Bratteng Aanes, Vefsn, til 29 .08 .2015 . Fra 29 .08 .2015 Ragna Gunn Bye, Leirfjord Sissel Gangmark, Vefsn, første gang valgt til styret i 2010 . Arne-Martin Husby, Grane, valgt til styret i 2014 .

Varamenn: 1 . Olav Oldernes, Hemnes, valgt 2015 2 . Tina Brennbakk, Hattfjelldal, valgt 2015 3 . Lise Hjelmseth, Brønnøy, første gang valgt 2014 .

2. Administrasjon Tore Frisli Hov var daglig leder både i Helgeland Skogselskap og Alstahaug Planteskole i 2015 . Gerd Grindstad var skogselskapets regnskapsfører, kontormedarbeider og skogselskapets kontaktperson i Lære med Skogen . I sesongene deltok hun også i planteproduksjonen i Alstahaug Planteskole .

3. Forvaltning Det ble avholdt 4 styremøter i 2015 og behandlet 22 saker . I tillegg kom referatsaker . Styret har behandlet regnskap og budsjett, forvaltning av eiendommene, prioriterte arbeidsoppgaver, eventuell sammenslåing av Salten og Helgeland Skogselskap, kostnadsgodtgjørelse ansatt, æresmedlemskap og søknader om økonomisk støtte .

4. Informasjon Alle årsbetalende medlemmer og livsvarige medlemmer som har betalt informasjonsgebyr, mottok medlemsbladet Skog og Miljø . Det norske Skogselskap står for utgivelsen . I Lære med Skogen ble det arrangert 3 skoleskogdager i Brønnøy og Sømna i samarbeid med Nordland 4H . Se egen omtale . Alle nyhetsbrev fra Skog- brukets Kursinstitutt om LMS videresendes til grunnskolene på Helgeland .

10

Organisasjon

I Alstahaug Planteskole har det vært besøk av både skoleelever og andre . Gratis planter er blitt gitt til flere arrangementer . Finnkona i Leirfjord har vært fritt benyttet av skoleklasser og andre interesserte . Øya er et yndet turmål for folk i nærområdet . Helgeland Skogselskap sponset seminaret «Sitkalaks – fiksjon eller snarlig realitet?» som ble avviklet 19 . mars på Petter Dass Museet i Alstahaug . Følgende møter og arrangementer ble avholdt i 2015: 27 . mai Bjarnetjønna skole, 5 . klasse, besøkte Alstahaug Planteskole 01 . juni Skoleskogdag hos Vik skole, Sømna kommune 02 . juni Skoleskogdag hos Hilstad skole, Brønnøy kommune 03 . juni Skoleskogdag hos Berg skole, Sømna kommune 27 . august Forstkandidater fra 1973 besøkte Alstahaug Planteskole 29 . august Årsmøte med ekskursjon i Grane kommune

Alstahaug Planteskole har gitt planter til flere av disse arrangementene . Bøker og brosjyrer er også gitt som gaver .

Skogselskapet takker alle som har samarbeidet med oss om å spre informasjon og kunnskap om skog og skogbruk i 2015 .

5. Medlemmer. Det samlede medlemstallet pr . 31 .12 .2015 var 547 hvorav 535 livsvarige medlemmer, 5 årsbetalende medlemmer, 2 bedriftsmedlemmer og 5 æresmedlemmer .

I 2015 kunne Helgeland Skogselskap ønske følgende nye medlemmer velkommen: Inger Kristin Husby, Grane Erik Iver Paulsen, Grane Knut Erik Rystad, Grane Æresmedlemmer: Ruth Kvistvik, Mosjøen Utnevnt på årsmøtet 1989 Arvid Sveli, Sausvatn Utnevnt på årsmøtet 1994 Erlend Langset, Nesna Utnevnt på årsmøtet 1997 . Døde 24 .02 .2015 Håkon Øyen, Alstahaug Utnevnt på årsmøtet 2005 Ørnulf Kibsgaard, Risør Utnevnt på årsmøtet 2012 Herløv Eldnes, Mosjøen Utnevnt på årsmøtet 2015

11

Årsmøtet 2015Årsmøtet 2015 ble avviklet i Laksforsen Turistcafe, Grane kommune29 . august kl . 11 .00 med 38 deltakere . Det er 7 . gang årsmøtet holdes i Grane, siste gang var i 1998 .

Formannen ønsket velkommen og gav ordet til ordfører Bjørn Lamo i Grane kommune: I Grane arbeides det nå med utviklingen av et nasjonalparksenter med forvalt-ningsknutepunkt på Trofors . Lomsdal/Visten nasjonalpark, Vefsna regionalpark og Børgefjell nasjonalpark gir til sammen et naturvernområde på tvers av Norge . Forvaltning og oppsyn krever samarbeid . Helgeland Skogselskap med sin 110-årige drift viser at samarbeid kan gjennomføres . Formålsparagrafen «Vi vil skogkle Helgeland» har man virkelig lyktes med . Men landskapet gror igjen, og det er å håpe at det tas tak i ungskogpleie . Grane kommune har store arealer, ca . 2010 kvadrat kilometer, men vi har for-holdsvis liten sysselsetning knyttet til skogbruket . Det er flott at Helgeland Skogselskaps årsmøte 2015 ble lagt til Grane, og jeg vil selv følge forhandlingene utover dagen .

Formannen takket for hilsenen med boka «Treet, Skogen og Mennesket» . Årsmøtet 2015Før årsmøteforhandlingene startet, ba formannen om ett minutts stillhet for å minnes Erlend Langset som var gått bort 24 . februar 2015 .

1. Merknader til innkalling og saksliste. Innkalling var gjort gjennom annonser i Helgelands aviser, årsmelding og Helgeland Skogselskaps hjemmeside . ingen merknader til innkalling og saksliste framkom.

2. Konstituering av årsmøtet og valg av møteleder. Formannen ble foreslått . Formannen ble enstemmig valgt.

Fra årsmøtet 2015. Foto Tore Frisli Hov.

12

Årsmøtet 2015

3. Valg av to medlemmer til å underskrive protokollen. Halle Heggli og Frank Grindstad ble foreslått . Halle Heggli og Frank grindstad ble enstemmig valgt .

4. Formannens ord til årsmøtet. De siste årene har oppmøtet til årsmøtet vært synkende . Skogbruket er i en bølge-dal . Industrien sliter med lønnsomheten nå som etterspørselen etter papir har gått ned . Folk flest leser ikke lenger papirutgaver av aviser . Dermed må andre produk-ter inn på markedet . Egenskapene og bruksområdene til biomassen fra skogen er allerede kjent, og det arbeides med å få omsatt denne kunnskapen til praksis . Det vil nok ta noen år, men tømmer vil fortsatt være verdensvare . Så vi må gå på med krum hals og gjøre skogbruket attraktivt for neste generasjon!

5. Årsmelding 2014.Formannen refererte kort fra styrets årsberetning for 2014 . Alle hadde fått årsmel-dinga utdelt . Ordet ble deretter gitt fritt til spørsmål og kommentarer . Skogselskapets ledelse og ansatte fikk ros for god drift . Regjeringa fratok 4H og HS kontorlokalene hos Fylkesmannens Landbruksavdeling, og det er å håpe på

AlstAhAug PlAnteskole8804 SANDNESSJØEN

Skogplanter • Bar- og lauvtreplanterPlanter til juletre og pyntegrønt

Miljø- og leplanter

TLF . 75 04 61 88 / 911 53 132

e-post: planteskolen@helgeland-skogselskap .no

www . helgeland-skogselskap .no

13

tilbakeføring av dette i neste statsbudsjett . Formannen fortalte at Helgeland Skog-selskaps kontorsted på sikt vil bli flyttet til Alstahaug Planteskole . Flere årsmøtedeltakere deltok deretter i en frisk debatt om planteavstand . Årsmeldinga for 2014 ble enstemmig godkjent.

6. Regnskapet 2014Formannen orienterte . Hjulene går rundt, så vidt . Neste års resultat blir uvisst . De ansatte gjør en formidabel jobb med å holde hjulene i gang . Ordet ble gitt fritt til spørsmål og kommentarer . Det ble uttrykt bekymring for den økonomiske situasjonen . Det ble også stilt spørsmål om avgitt areal til byggingen av E6, om erstatning for Klausmarka, skat-tefordeler av investeringer i skogen og om skjønnet med HelglandsKraft AS .Regnskapet for 2014 ble enstemmig godkjent.

7. Fastsettelse av medlemskontingenten.Styret hadde foreslått denne uendret .medlemskontingenten beholdes uendret.

8. Valg.Formann i valgkomiteen, Åge Mastervik la fram valgkomiteens innstilling .

Styremedlem, velges for 3 år: På valg: Halvar Gaustad, Rana . Valgkomiteens forslag: Gjenvalg . Halvar gaustad ble enstemmig gjenvalgt.

På valg: Jorit Bratteng Aanes, Vefsn . Hun hadde frasagt seg gjenvalg . Valgkomiteens forslag var: Ragna Gunn Bye, Leirfjord . Fra salen kom det forslag på Kurt Jessen Johansson . Skriftlig avstemming med 33 avgitte stemmer gav følgende resultat: Ragna gunn bye ble valgt med 26 stemmer, 6 stemmer til Kurt Jessen Johansson. 1 stemmeseddel var blank.

Styrets formann, velges for 1 år: Halvar Gaustad, Rana var på valg . Halvar gaustad ble enstemmig valgt.

Nestformann, velges for 1 år: Jan Jenssen, Brønnøy var på valg . Jan Jenssen ble enstemmig valgt.

Varamedlemmer, velges for 1 år: 1 . vara Knut Skorpen, Vefsn, hadde frasagt seg gjenvalg . Valgkomiteens forslag: Olav Oldersnes, Hemnes . Olav Oldernes ble enstemmig valgt.

14

Årsmøtet 2015

2 . vara Trond Nordås, Rana, hadde frasagt seg gjenvalg . Valgkomiteens forslag: Tina Brennbakk, Hattfjelldal . Tina brennbakk ble enstemmig valgt.

3 . vara Lise Hjelmseth, Brønnøy . Valgkomiteens forslag: Gjenvalg . lise Hjemseth ble enstemmig gjenvalgt.

Revisor: Dagens revisor er Ernst & Young AS . Valgkomiteens forslag: Gjenvalg . ernst & Young aS ble enstemmig valgt.

Utsendinger til DnS’ landsmøte: Valgkomiteens forslag: Formann/nestformann og/eller daglig leder . Formann/nestformann og/eller daglig leder ble enstemmig valgt

Valgkomiteen: Årsmøtets deltakere foreslår og velger medlemmer og leder i valgkomiteen . Valgkomiteen har bestått av leder Åge Mastervik, Steinar Hansen og Erlend Krutnes . Fra salen kom det forslag på gjenvalg av valgkomiteen med Steinar Hansen som formann . Steinar Hansen, erlend Krutnes og Åge mastervik ble enstemmig valgt. Steinar Hansen ble valgt til leder.

9. Sammenslåing av Salten og Helgeland Skogselskap.I sakspapirene som ble delt ut ved ankomst var en sides notat med flere momenter vedrørende eventuell sammenslåing med Salten Skogselskap . SS har i dag ingen an-satte og ingen drift . I vanskelige tider for skogbruket vil en sammenslåing av selska-pene styrke virksomheten . Begge selskap har penger på bok og flere eiendommer, og vil være to likeverdige parter . Vår revisor, Ernst & Youngs jurist, har gitt råd om hvordan en sammenslåing kan gjøres til lavest mulig kostnad . SS foreslås nedlagt, og begge skogselskapene samles under HS’ organisasjonsnummer for å spare do-kumentavgift og konsesjonssøknader vedrørende eiendomsovertakelser . Nytt navn for selskapet vil kunne bli Skogselskapet i Nordland . Naturlig kontorsted vil være Alstahaug Planteskole . Dette krever 2/3 flertall i to etterfølgende årsmøter . Ordet ble gitt fritt . På spørsmål fra salen om Salten Skogselskap, ble det gitt følgende opplysnin-ger: SS har ca . 300 medlemmer, har 7 eiendommer . Den største er Breivika på ca . 30 000 daa . De eier også området der Rognan Planteskole lå . Resten er mindre eiendommer . Bankbeholdningen er på ca . 4 mill ., og selskapet har en større andel i en kraftkonsesjon . SS vurderte full nedleggelse . Da ville alle eiendeler og midler tilfalle Det norske Skogselskap . HS ville da måtte serve hele Nordland likevel . Derfor er sammenslå-

15

ing beste løsning med tanke på å beholde verdiene i regionen . Og som organ for hele Nordland vil det bli lettere å bli hørt i flere sammenhenger . Det kan bli problem med å låse seg til avvikling av årsmøte hvert annet år nord og sør for Saltfjellet . En slik praksis bør ikke inn i vedtektene for det nye selskapet .Årsmøtet gav enstemmig styret tilslutning til å arbeide for en sammenslåing av SS og HS.

10. Prioriterte arbeidsoppgaver for kommende årStyrets forslag til prioriterte arbeidsoppgaver for 2015/2016 ble framlagt:• VedlikeholdavAlstahaugPlanteskole.• Videreføringogvidereutviklingav«LæremedSkogen».• FinneriktigproduksjonsnivåforAlstahaugPlanteskoleogtilpassedriftenav Alstahaug Planteskole og Helgeland Skogselskap til den økonomiske situasjon .• SammenslåingmedSaltenSkogselskap• FramtidatilbygningenepåTuvneset.Oppgraderingmedtankepåutleieved hjelp av profesjonelle? Nye bruksområder? Salg? Prioriterte arbeidsoppgaver ble vedtatt.

DIPLOMMOTTAKEREErik Paulsen fra Grane ble tildelt Skogselskapets diplom for å ha utøvet særdeles god skjøtsel av sine skogeiendommer .Gisle Skaret fra Vefsn ble tildelt Skogselskapets diplom for sin viktige arbeid med planteforedling for skogbruket i Nord-Norge .Begge mottok sine diplomer til stor applaus fra salen . Gisle Skaret takket for utmerkelsen og roste gode kollegaer og flott samarbeid med planteskolebestyrer Tore Frisli Hov . I jobben har han fått reist mye og knyttet

gisle Skaret og erik Paulsen ble tildelt Skogselskapet diplom. Foto Tore Frisli Hov.

16

Årsmøtet 2015

kontakter i både inn- og utland . Han takket alle som har hjulpet til med plantefor-edlingen . Erik Paulsen takket for diplomet og mente han var heldig som fikk vokse opp på gårdsbruk med mye skog . Det har vært veldig interessant . Etter å ha levd så-pass mange år, kunne han nå se resultatene av de første plantingene . Han kunne ikke helt forså hvorfor Sitka som vi har bruk for, må ut,- og bjørn og ulv som bare er til ugagn, skal vernes . Siste problemstillingen vakte munterhet, men alle i salen var enige i det som ble sagt . Begge diplommottakerne høstet ny applaus for sine takketaler .

ÆresmedlemStyret la fram forslag om å tildele Herløv Eldnes æresmedlemskap i Helgeland Skog-selskap . I sin presentasjon la formannen vekt på Herløv Eldnes’ innsats over flere tiår som planteskolebestyrer i Skogstad Planteskole i Grane . Her dyrket han over 125 mill . skogplanter! Få har hatt så mange kvinner og ungdom i arbeid som ham . Som den ansvarsfylte personen han var, avsto han fra ferie i sommermåne-dene og tok heller ferien i sydligere strøk senere på året, når arbeidssituasjonen i planteskolen tillot dette . Selv om nå det er mange år siden Eldnes gikk av med pensjon, husket alle Herløv Eldnes med sitt lune vesen .

Herløv eldnes ble utnevnt til æresmedlem i Helgeland Skogselskap med akklamasjon.

Eldnes var bortreist og var derfor ikke til stede på årsmøtet . Diplomet vil bli

overrakt ved en passende anledning senere .

Formannen takket så avtroppende styremedlem Jorit Bratteng Aanes for sitt man-geårige arbeid i Helgeland Skogselskap styre med «Viltkokeboka» . Han håper at neste styremedlem ville yte samme innsats som hun hadde gjort .

Jorit takket for tiden i styret . Det har vært kjempetrivelig og lærerikt . Hun øn-sket Helgeland Skogselskap lykke til videre . Stor applaus fra salen .

Formannen takket alle frammøtte for en fin gjennomføring av årsmøtet 2015, og ønsket forsamlingen velkommen til å delta i faglig del .

Herløv eldnes mottok sitt æresmedlemsdip-lom fra æresmedlem Ruth Kvistvik.

17

Årsmøtet 2015 – FAgLIg DEL

Et usedvanlig utrivelig vær med sterke regnbyger og vind satte stopper for de av årsmøtedeltakerne som ikke var rustet for ekstremvær .

Turen gikk til Nedre Laksforsen forsøksfelt . Gisle Skaret hadde i sin tid oppret-tet forsøksfeltet som ligger på Erik Paulsens eiendom . Erik Paulsen fortalte om sin eiendom og driften av skogen . Gisle Skaret har skrevet en artikkel lengre bak i årsmeldinga om temaet .

Under middagen som besto av Laksforsen Turist Cafes berømte laks, ble Gisle Skaret og Erik Paulsen takket for de faglige innslagene med bøkene «På Grillen» og «Hurtigruten» .

Etterpå ble det en liten bonusopplevelse for årsmøtedeltakerne . Dagfinn Laksfors åpnet dørene og gav en liten omvisning i den sagnomsuste «Engelskvillaen» . Mange artige episoder fra prominente besøk ble fortalt under-veis . Til slutt måtte man bare beundre Laksforsen sett herfra . Den fosset uvanlig vannrik for årstiden grunnet fortsatt snøsmelting i fjellene og alt regnet de siste dagene .

Kun de mest «hardføre» deltok i ekskursjonen til Nedre laksforsen forsøksfelt. Foto Tore Frisli Hov.

18

Alstahaug Planteskole er anlagt i 1930 på gården Skei i Alstahaug . Den ligger sydvendt under skjørtekanten av de syv søstre, 25 km sør for Sandnessjøen og 15 km nord for Tjøtta . Her er et meget gunstig lokalklima, så store deler av den naturlige lauvskogen ovafor

planteskolen er alm og hassel . Fra gammelt av har planteskolen forsynt kystområdene på Helgeland med skogplanter og planter til leplanting . Men etter at Skogstad Planteskole ble lagt ned i 1994 har vi forsynt skogbruket på hele Helgeland og etter hvert også hele Nord-land . I tillegg leverer vi stort sett årlig en god del planter også lengre nord og sør i landet . Høsten 1996 flyttet planteskolen inn i nye lokaler på om lag 1130 m2 som inne-holder kontorer, velferdsrom, produksjonslokaler og kjølelager . På dyrkingssiden har vi 3,6 daa plastveksthus(disse har ikke vært brukt til skogplanteproduksjon de siste årene), 4 daa acrylveksthus med lys og varme, ca . 4 daa frilandsbaner og om lag 22 daa åker for barrotproduksjon(ikke produsert de siste årene) . I tillegg har vi div . lagerbygg, verksted og eget vannverk med gjødselsentral . Siden 1986 er det investert over 20 mill . kr i bygninger og utstyr .

Alstahaug PlanteskoleAv Tore Frisli Hov

Dette er det beste året siden 2002, altså siden før Sponheim . Av disse utgjorde høstplanting ca . 77 .000 planter . Om lag 32 .000 planter ble solgt til andre plante-skoler . Det ser ut til at plantebeholdningen om våren balanserte bra med behovet . Fra 2014 er det All-skog som bestiller og utfører plantingen for

Statskog, vi vet derfor ikke lengre hvor mange planter som havner på statsgrunn . Vinteren 20014 – 2015 var snøfattig . Men p .g .a . at den også var forholdsvis mild fikk vi ikke like store overvintringsskader som forrige vinter . Våren og sommeren var sur og kald, vi fikk derfor dårlig vekst på plantene våre . Vi har derfor noe færre og kortere planter i beholdning nå enn normalt . Godværet som vi fikk i august kom for sent, etter at strekningsveksten var over . Høsten var normal, så sammen med kortdagsbehandlingen fikk vi fin innvintring på plantene . Den 13 mars ble den ettårige produksjonen vannet opp . Disse ble kjørt ut på friland den 18 juni og den to årige produksjonen ble vannet opp den 23 . Pro-duksjonen av M60, lerk og furu ble vannet opp den 12 mai . Kortdagsbehandlingen

Leverte planter i 2015 fordelt på mottakere .(antall i 1000)

Treslagallskog inkl. Statskog

andre i Nordland

andre fylker Sum

Gran 577 231 808

Sitka/Lutzii 36 17 53

Furu 5 10 15

Fjelledelgran 1 16 20 37

Sib . Lerk 6 6 12

Annet

Sum 583 299 43 925

19

Det ble i tillegg brukt en del frø som vi har på eget lager . Vi håper på et godt frøår snart, fordi en god del av frøet vi bruker holder alt for dårlig kvalitet og gir dermed dårlig avling . Tomme potter koster oss like mye å dyrke på som pot-ter med fine planter . Etterspørselen etter planter fra plantasjefrø er økende . På egnede steder vil dette øke produksjonen med en bonitetsklasse . Det er fortsatt trange tider selv om vi fikk en fin økning i plantesalget i 2015 . Det er signaler på økt planteaktivitet i årene som kommer, bl .a . p .g .a . skogens bidrag i klimasammenheng, men også økt hogstaktivitet . Den nye forskriften om bruk av fremmede treslag har skapt et nytt byråkrati og større usikkerhet for oss som planteprodusent . Det er viktig for oss å få sikre prognoser for plantebehovet i årene framover, slik at vi kan finne riktig produksjonsnivå og hvilke treslag det vil bli behov for . Vi har de siste årene hatt campingvogner, bobiler og båter i vinteropplag i veksthusene våre . Dette gir en kjærkommen ekstrainntekt .

begynte den 3 august, og ble avsluttet den 19 . Siste gjødsling av plantene ble gjort den 24 september . Næringsanalysene av plantene viser meget fine tall, så kvaliteten på plantene vi leverer våren 2015 skal være meget bra, men det er forholdvis små planter . Pakking for kjølelagring begynte den 12 oktober . I 2015 har vi bare hatt 2 besøk på planteskolen med ca 85 besøkende . Det var alle 5 klassingene ved Bjarnetjønna skole og forstkandidatkullet fra 1973 . Det er utført ca 2,3 årsverk i planteskolen i 2015 . Sykefraværet var på 64,5 timer, som utgjør ca 1,6% av arbeidstiden . I sommerferien hadde vi en skogbruks-student på praksis her . Han var med på det meste av forefallende arbeid . Planteskolen er opptatt av å ha en mest mulig miljøvennlig drift . Gjødsel-konsentrasjonen måles regelmessig og det gjødsles kun ved behov . Forbruket av plantevernmidler prøver vi å holde på et minimum, og der det er mulig å bruke alternative metoder gjør vi det . Veksthus og kjølerom blir desinfisert med steam og brettene med varmt vann i stedet for kjemikalier . All varme til produksjons- og kontorlokalene kommer fra varmepumpe/kjøleanlegget vårt . Når vi har kjølebehov er varmen gratis, ellers så går anlegget som en ordinær varmepumpe mot uteluf-ten . Her produserer vi varme billigere enn med strøm helt ned til –16 grader . Det har ikke vært noen uhell eller skader på mennesker eller utstyr i 2015 .

Kjøpt frø i 2015:

Treslag Proveniens mengde (kg)

Gran O3 0,5

Gran M4 0,6

Gran P1 1,5

Gran FR2(Epledal) 1,0

Sibirsk lerk Fin 0,5

Fjelledelgran Walker Creek 1,0

Lutzii (eget frø) W1 1,0

Sum 7,1

20

v/Gisle Skaret

I 1985 ble det på Nedre Laksfors i Grane kommune utplantet et avkomforsøk med vanlig gran . I tillegg ble det plantet lutzgran av fire provenienser fra Alaska . For-søkslokaliteten ligger sør for Mosjøen på vestsiden av Vefsndalføre . Dalføre går i retning nord-sør . Feltet er anlagt på en åsrygg under Eitråfjellet . Avstand til havet er ca . 25 km . Av flere forsøk i Nordland er dette et ledd i arbeide med testing av foredlet frømateriale fra frøplantasjen i Lyngdal . Tester i planteskoleforsøk viser seinere vekststart for plantasjefrø om våren og seinere vekstavslutning om høs-ten sammenlignet med frø høstet i bestand . Testene viser også at det er forskjell mellom frøpartier fra forskjellige årganger fra samme klon eller bestand .Forsøket er godt egnet som demonstrasjonsfelt i forbindelse med skogdager og planteforedling . En vil her få frem lønnsomheten ved bruk av foredlet frø i forhold til plantemateriale fra bestandsfrø (handelsfrø) .

Plantemateriale i forsøketLyngdal Skogfrøplantasje ligger ca . 80 km sør for Kristiansand i Vest Agder . Plan-tasjen er inndelt i avdelinger, og er etablert i perioden 1969 – 1983 . Totalt består plantasjen av 531 grankloner fra Trøndelag og Nord- Norge . Klonene er vegetativt formert gjennom podninger av utvalgte trær av «plusstretypen» .Våren 1983 var det granblomstring i Lyngdalplantasjen . For å utnytte dette ble det gjennomført en større krysningsserie i plantasjen . Kloner fra kommunene Hemnes, Vefsn, Grane og Hattfjelldal inngikk i krysningsserien . Pollen ble innsamlet fra 15 kloner og det ble isolert hunnblomsteranlegg fra 31 kloner . Som krysningssystem ble anvendt parkrysninger .Konglene ble innsamlet i september måned . Hver krysningskombinasjon ble holdt adskilt i spesielle sekker som var luftig på grunn av fare for muggskader . Klenging og røntgenfortgrafering ble utført av Skogfrøverket på Hamar . Ugunstig vær og lave sommertemperaturer førte til at frøutbytte ble noe dårligere enn forventet .

Planteproduksjon og utplantingForsøksplantene er dyrket i acrylveksthus i M-95 pottebrett . Dyrkningsperioden for plantene var ca 6 mnd . I forsøket er utplantet 31 forskjellige krysningskombi-nasjoner av vanlig gran . I tillegg er plantet planter etter bestandsfrø av lutzgran og kontrollmateriale av proveniensene P1, O1 og L1 . Forsøkstypen er entreparseller med 30 gjentak . Det vil si at det er en plante per sort som er plantet per gjentak . Totalt er det 1140 planter i forsøket .

Forsøk medfrøplantasjefrø av granpå Nedre Laksfors i Grane, Nordland

21

Før utplanting ble plantene lagret på kjølelager vinteren 84/85 . Kvaliteten på plan-tene ved lagring var meget bra . Forsøket ble etablert våren 1985 . Forholdene var ideelle med nok fuktighet i jorden . Til utføring av plantearbeide ble brukt hulpiper .

Høydemålinger og andre registreringsresultaterPlantehøyder ble målt i planteskolen før utplanting . I gjennomsnitt viste planter etter kontrollert bestøvning 30 – 40 % bedre vekst enn kontrollmaterialet av bestandsfrø fra Helgeland (P1 og O1) . Dette har sannsynligvis sammenheng med frøstørrelse/frøvekt . Frø dyrket på utvalgte kloner under bedre klimaforhold enn klonenes opprinnelse, vil gi frø som er større og har høyere 1000 korn vekt . Gene-relt kan trekkes den konklusjonen at sammenhengen mellom frøvekt og plantehøy-der vil forsvinne etter noen år . Forsøksfeltet er revidert med skaderegistrering og målinger hvert femte år . Siste revisjon med høgde og diametermålinger av trærne er utført i 2012 . Resulta-tene viser at det er signifikante forskjeller mellom sortene i forsøket, og at det er stor gevinst ved å bruke foredlet granfrø i forhold til bestandsfrø fra skogen . De beste sortene av parkrysningene har 25 % høyere volumproduksjon (høyde og dia-meter) enn planter etter bestandsfrø fra område . Forsøksfeltet ligger gunstig til i en dalside . Plantene har derfor ikke vært utsatt for frostskader . Jordsmonnet tilfredsstiller granas krav til jordfuktighet . Deler av feltet var de første årene etter utplanting preget av kraftig og høg undervegetasjon . Dette kan forklare en planteavgang på 8 % . Sammenlignet med vanlig skogkulturfelt på samme marktype er avgangen meget lav . For det videre foredlingsarbeide med å etablere ny frøplantasje for Nordland og Trøndelag er det i forsøket valgt ut plusstrær, som det er innsamlet podekvist fra for vegetativ formering gjennom podninger . Det er også innsamlet barprøver for DNA undersøkelse av slektskapsforhold mellom krysningskombinasjonene . Dette for å unngå eventuell innavl i plantemateriale fra en ny plantasje .

22

Eiendommenes drift

1. Sætra, Vefsn. Tilsyn: Frank grindstadEiendommen leies ut til jakt . 2. Tuvneset, Vefsn. Tilsyn skogeiendom: Frank grindstadEiendommen leies ut til jakt . Planting etter avvirkning året før er gjort . Befaring av veien er gjort, og avtale med nabo om uttak av grus til opprusting er inngått .

Tilsyn hus: Sverre SteffenremHusene leies ut til markedspris . Utedoen ble tømt, og en mindre lekkasje på taket av hovedhytta er tettet . To av småhyttene ble beiset . Styret har innhentet verdivurdering fra ing . Terje Jakobsen, Mosjøen, for hele tu-net på Tuvneset med tilhørende bygninger . Standarden holder ikke mål som konferan-sested, og utleieinntektene dekker langt fra vedlikeholdskostnadene for bygningene . Salg av husene på fradelt tomt kan derfor bli ak-tuelt . 3. Straumsåsen, Vefsn. Tilsyn: Frank grindstadEiendommen leies ut til jakt .

4. Ytterleir, Hemnes. Tilsyn: Jon Halvar HjerpbakkEiendommen leies ut til jakt .

5. Langdalslia, Vefsn. Tilsyn: Håkon Øyen.Eiendommen leies ut til jakt . Skogen ble plantet på 20-tallet . Den vokser dårlig nå . Det står 4-5 000 kbm . der, og hogst vurde-res når anledningen byr seg . 6. Hamnesfeltet, Alstahaug. Tilsyn: Håkon Øyen.

7. Åsen, Vevelstad. Tilsyn: Håkon Øyen.Eiendommen leies ut til jakt . Litt vindfall og noen toppbrekk pga . snø i låglandet . Det er hogd ved, og vedskjul/do er reparert .

8. Klausmarka, Brønnøy. Tilsyn: Håkon Øyen.Eiendommen leies ut til jakt . Ingen aktivitet i skogen .

9. Lille-Hegge, Brønnøy Tilsyn: Jan-Ola Hansen .Eiendommen leies ut til jakt . Det har ikke vært uttak av kalk i 2015 . Planting etter vindfallsryddingen i 2014 er utført . Skogsveg og snuplass ble gruset . 10. Rørvikneset, Brønnøy. Tilsyn: Jan-Ola Hansen. Eiendommen leies ut til jakt . Ingen aktivitet i skogen .

11. Lauvøya, Dønna. Tilsyn: Håkon Øyen.Ingen aktivitet . Litt vindfall i skogen . Det står 20-30 000 kbm . som sannsynligvis vil bli hogd om få år . Skogen ble vist fram i NRK i forbindelse med WWF’s hets mot sitkagran .

12. Finkonna, Leirfjord. Tilsyn: Håkon Øyen.Kaia er reparert .

13. Langvassheili, Rana. Tilsyn: Jon gunnar Halse 14. Østenbakken, Rana. Tilsyn: Jon gunnar Halse Ingen aktivitet i skogen .

15. Skogheim, Rana. Tilsyn: Jon gunnar Halse

23

Lære med skogenAv Gerd Grindstad

Skoleskogdager 2015 Nordland 4H og Helgeland Skogselskap har i flere år arrangert felles skoleskogda-ger . Arrangementene rullerer mellom skolene i Helgeland for å nå flest mulig . Jorit Bratteng Aanes i Nordland 4H og Gerd Grindstad i Helgeland Skogselskap sto for opplegget også i 2015 .

Målgruppe:Vi tar sikte på skolenes 5-klassinger med deres lærere . Men der det er naturlig kan flere klassetrinn delta . Små skoler deltar gjerne med alle sine elever og lærere .

Tema for dagene:Helgeland Skogselskap v/gerdEn kort presentasjon av Helgeland Skogselskap og hva vi gjør . Skogselskapets bro-sjyre deles ikke ut her fordi det kan oppfattes som markedsføring .

Skogens CO2-binding v/gerdSkogen er naturens eget luftrenseanlegg gjennom fotosyntesen . Elevene hadde lært om dette og deltok i gjennomgangen av temaet . Både naturen selv og men-neskers aktivitet står for store CO2-utslipp . Dette fører til klimaendring med de følger denne gir . Hva kan vi gjøre? To ting: Vi kan redusere utslippene eller fange noe CO2 som slippes ut . Begge deler er like aktuelle, og her spiller skogbruket en viktig rolle .

Skogen gir v/gerdAv trevirke lages veldig mange produkter . Dette gir både arbeidsplasser og pro-dukter vi har bruk for . Bygningsmaterialer, møbler og redskaper kjenner vi til, like-ledes papp og papir . Og bare tenk på hvordan dagen ville vært uten dopapir! Ved Borregaard fabrikker lages mye mer . Her raspes treet opp til en grøt som kokes, lutes og tilsettes gjær . Og vi får tekstiler til klær (hele 4 sorter) vi får pølseskinn, celofan, svamper, bindemidler til industrien, vaniljesukker og mye, mye mer . Faktisk kan alt som lages av oljens svarte karboner lages av skogens grønne karboner! Det vil si plast av alle slag, flybensin og biobrensel . I framtida vil antakeligvis karbohy-dratene fra trevirke inngå i maten vår også .

Bålvett v/gerdBålvettreglene ble gjennomgått . Vi må aldri bruke åpen ild eller engangsgrill når marka er tørr . Vær nøye med bålplassen . Ha alltid med vann til slukking . Eller

24

Lære med skogen

bruke jord og sand til å kvele bålet etterpå . Mellom 15 . april og 15 . september er det ikke lov å tenne bål i utmark uten tillatelse fra brannsjefen i kommunen . Glass-kår og tomflasker kan i sola bli til rene brennglass, så alt søppel må tas med når plassen forlates .

Mål høyden på et tre v/gerd.Vi bruker matematikk, fysikk og kjemi hver eneste dag uten at vi tenker over dette . På skolen lærer elevene hvordan alt dette henger sammen . Det er smart å følge med slik at kunnskapen kan brukes til mange smarte løsninger! Så litt praktisk matematikk . Ved hjelp av en kjepp kan man måle høyden på et tre . Etter demonstrasjon av prinsippet, var det elevenes tur til å prøve . «Alt og alle» ble målt . Dette trikset bruker en tømmerhogger ofte . Han beregner hvor tretoppen vil treffe . Retningen styrer han med å lage et fallskår på den siden av stammen han vil at treet skal falle . Slik kan man felle store trær uten å skade noe som helst i nær-heten .

Bestemme alderen på ei gran v/gerd.På en stubbe kan man telle årringene og finne ut hvor gammelt treet var da det ble felt . Men det går også an å bestemme alderen på ei gran mens den står . I toppen på ei lita gran kan man se flere små knopper i en ring . Disse blir neste års grein-krans . Hvert år får grana en ny greinkrans . Dermed er det bare å telle greinkran-ser for å finne alderen på grana . Man kan også se om ei gran fortsatt vokser, eller om den er ferdig utvokst . Har grana et langt toppskudd, vokser den fremdeles . Er toppen rund, er grana så gammel at den ikke vokser lengre, og da binder den også lite CO2 . Da bør den hugges og materialet brukes til noe nyttig . Så må den bli erstattet med en ny gran-plante som fortsetter å binde CO2 .

Spikking v/JoritSpikkingen var høydepunktet for mange av elevene . Reglene for håndtering av spikkekniven ble nøye gjennomgått . Mange flotte skognisser ble laget . Noen laget seljefløyter også . Rogn og older er kanskje enda bedre til fløyter enn selje fordi stilkene har lengre partier med slett bark . I år ble det minimalt bruk av plaster under spikkinga . 4H-klubben v/Jorit. De fire H-ene står for: Klart hode, godt hjerte, flinke hender og god helse. Alle aktivitetsmulighetene og regelverket ble gjennom-gått .

Planting v/gerdAlstahaug Planteskole hadde forsynt oss med lerketrær . Elevene fikk prøve hull-

Jorit bratteng aanes

25

pipa og plantet slik man gjør i skogbruket . Lerkeplanter ble satt ut, og elevene fikk også med seg lerkeplanter hjem .

Skogsvanilje v/Jorit og gerdHelt til slutt ble det smaking av «skogsvanilje» i form av marshmallows . Deilig va-niljesmak som er laget av gran!

Informasjonsmateriell v/gerdSkolene fikk boka Treet, Skogen og Mennesket .

Avholdte skoleskogdager 20151. juni: Vik skole15 elver og 2 lærere . Vi dro gjennom «Trollskogen» til skolens eget uteområde . I trollskogen hadde elevene satt ut flere fuglekasser, og de var ivrige i å sjekke om noen hadde flyttet inn . Vel framme var vi i utkanten av en hogstflate som nettopp var tilplantet . Været var grått, men det holdt akkurat . Da vi dro tilbake fra skolen satte øsregnet inn .

2. juni: Hilstad skoleHele mellomtrinnet deltok, 27 elever og 2 lærere . Dagen startet med øsende regn, og vi var litt i tvil om vi i det hele tatt kunne avvikle skogdagen ute . Vi star-tet derfor inne i auditoriet med teoridelen . Da vi var ferdige der, var solen kommet fram og vi fikk en fin dag ute under hoppbakken .

3. juni: Berg skole21 elever og en lærer deltok . Turen gikk opp en tursti til en høyde . Her hadde vi aktive timer sammen i det gode været .

I alt deltok 63 elever og 5 lærere i skoleskogdagene i 2015 .

Undervisning i auditoriet ved Hilstad skole. Foto Jorit bratteng aanes.

26

ÅRSBERETNING 2015for Helgeland Skogselskap Org . nr . 940 158 605

Virksomhetens artHelgeland Skogselskap er en privat produsentorientert organisasjon uten profitt-formål . Motto er å fremme skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk . Skogsplanteproduksjonen i Alstahaug Planteskole er hovedvirksomhet . Selskapet har også kontor i Mosjøen og 15 eiendommer spredt over flere kommu-ner på Helgeland .

Rettvisende oversikt over utvikling og resultatRegnskapet viser et årsresultat på kr 1 058 211,55 . Resultatet for årets drift er på kr 877 316,54 . Erstatning fra Staten for klausuleringen av Klausmarka på kr 1 106 686,00 er inntektsført . Differanse mellom driftsresultat og årsresultat er renter av bankinnskudd . Årsoverskuddet, kr 1 058 211,55 er disponert slik: Kr 581 449,37 til Rekrutteringsfond og kr 476 762,18 til kapital .

Varebeholdning 2015 med antall produserte planter er ikke bokført på grunn av usikkerheten i salget . Dyrkede planter som ikke er salgbare etter lagring blir de-struert .

Selskapet har solid likviditet med bankbeholdning på 9,9 mill . kr . Samlet egenkapital er på 10,3 mill . kr . Av dette er 9,1 mill . kr avsatt til investeringer og fond .

Alle selskapets eiendommer er satt til kr 1 000,- i regnskapet . Fortsatt driftRegnskapet for 2015 er avlagt i henhold til regnskapsloven under forutsetning om fortsatt drift .

ArbeidsmiljøStyret vurderer arbeidsmiljøet i selskapet som godt, og det er ikke iverksatt spe-sielle tiltak i denne forbindelse . Ansatte i virksomheten har ikke vært utsatt for ulykker og skader i forbindelse med utførelsen av sitt arbeid . Sykefraværet i 2015 har til sammen vært på 72,5 timer . Dette utgjør 1,4 % av den totale arbeidstiden . Alstahaug Planteskole er medlem i Stamina Helse AS, Bedriftshelsetjeneste

LikestillingI 2015 var 2 menn og 2 kvinner ansatt . Av disse er en mann fast ansatt i 100 % stil-ling og en kvinne fast ansatt i 75 % stilling . De øvrige er sesongarbeidere . Selska-pet arbeider for å ha begge kjønn representert til sine tillitsverv . Styret består av 2 kvinner og 3 menn .

27

ÅRSBERETNING 2015for Helgeland Skogselskap Org . nr . 940 158 605

SKOGSELSKAPETHELGELAND

SKOGSELSKAPETHELGELAND

Ytre miljøSelskapets virksomhet er ikke regulert av konsesjoner eller pålegg av miljømessig karakter, og virksomheten forurenser ikke det ytre miljøet mer enn hva som er vanlig for bransjen .

Forsknings- og utviklingsarbeidDet drives forsøksvirksomhet på selskapets eiendommer . Hensikten er å finne fram til vekstkraftige treslag og provenienser som er tilpasset klimaet i Nord-Norge .

Andre forholdStyret kjenner ikke til noen forhold av viktighet for å bedømme selskapets stilling og resultat som ikke framgår av balansen og regnskapet med noter . Det er heller ikke etter regnskapsårets utgang inntrådt forhold som etter styrets syn har betyd-ning ved bedømmelse av regnskapet .

FramtidsutsikterStyrets oppfatning er at forholdene ligger til rette for videre drift og utvikling .

alstahaug, 14. mars 2016

Halvar Gaustadformann

Arne-Martin Husby styremedlem

Jan Jenssen nestformann

Ragna Gunn Bye styremedlem

Sissel Gangmark styremedlem

Tore Frisli Hov daglig leder

28

Resultatregnskap 31 .12 . 2015

Note 2015 2014 (i 1000)

dRiFTSiNNTeKTeR:Salg skogplanter 2 577 380,35 1 970Salg le- og miljøplanter 11 680,40 3Salg tømmer og ved 45 456,00 601Annet salg 29 872,00 48 Planting 75 990,00 0Kalkøre Norsk Marmor 33 262,80 33Tilskudd skogkultur 62 467,00 37Tilskudd veier 0,00 122Tilskudd informasjon 18 300,00 24Erstatning 1) 1 189 397,00 267Gevinst salg maskiner 0,00 18Refusjon administrasjon 51 496,00 87Leieinntekter 227 084,16 240Andre driftsinntekter 39 230,53 59Interne avregninger 2) 5 161,05 -67

Sum driftsinntekter 4 366 777,29 3 442

dRiFTSKOSTNadeR:Varer og tjenester 575 748,89 872Lønninger, honorarer, sos . kostnader 3) 1 701 701,34 1 788Avskrivninger 4) 249 728,83 169Andre tilvirkelses-, salgs- og adm .kostn . 952 881,69 812Tapte fordringer 9 400,00 3

Sum driftskostnader 3 489 460,75 3 644

DRIFTSRESULTAT 877 316,54 - 202

Finansinntekter 180 895,01 231Netto finansposter 180 895,01 231

ÅRSRESULTAT 5)6) 1 058 211,55 29

- som overføres til:Rekrutteringsfond 581 449,37Egenkapital 476 762,18 29

Sum 1 058 211,55 29

29

Noter til regnskapet

1) Erstatning Alstahaug Planteskole, lynnedslag kr 82 711,00 Klausering av Klausmarka i forbindelse med nasjonalpark kr 1 106 686,00 kr 1 189 397,00

2) Interne avregninger: Nullstilling prosjekter kr 5 161,05

3) Lønn, godtgjørelser m.m.

Lønnskostnader 2015 2014Lønninger, honorar og feriepenger kr 1 467 454,30 kr 1 511 037,80Arbeidsgiveravgift ” 79 700,70 ” 89 758,72Pensjonsordninger ” 96 656,03 ” 134 115,52Andre personalkostnader ” 57 890,31 ” 53 673,55

Sum kr 1 701 701,34 kr 1 788 585,59

Utførte årsverk i 2015: 3,05 (1 årsverk = 1695 timer)

Pensjon m.m.Daglig leder og kontormedarbeider har pensjonsordning hos DNB Liv ytelsespensjon som tilsvarer utbetalt statspensjon ved fylte 67 år . Disse trekkes 2 % av brutto lønn i egenandel . De ansatte i plante skolen har tjenestepensjon hos Storebrand og avtalefestet pensjon i LO-NHO-ordningene . Ved en underfinansiering av den ytelsesbaserte ordningen kan det ligge en forpliktelse som ikke er ført i regnskapet . Samtlige ansatte omfattes av sluttvederlagsordningen i LO-NHO-ordningene .

Ytelser til ledende personer Daglig leder StyreLønn 598 551,75 48 654,00Pensjonsordning 53 209,00 0,00Annen godtgjørelse 0,00 0,00

Revisor.Kostnadsført revisjonshonorar i 2015 var kr 28 180,00 .

4) AvskrivningsoversiktEiendom-

merAlstahaug

PlanteskoleMaskiner og biler

Annet utstyr/ driftsmidler Sum

Saldo 01 .01 .2015 15 000,00 1 323 140,41 531 950,31 163 420,44 2 033 511,16Tilgang i åretSolgt i åretOrdinær avskr . 55 001,08 78 309,77 24 513,07 157 823,92Ekstra nedskr . 48 655,61 33 383,40 9 865,90 91 904,91

Saldo 31.12.2015 15 000,00 1 219 483,72 420 257,14 129 041,47 1 783 782,33

30

Noter til regnskapet

5) Resultatregnskap 31.12.2015, uten prosjekter

2015 2014

(i 1000

DRIFTSINNTEKTER .Salgsinntekter 2 773 641,55 2 654Leieinntekter 227 084,16 240Tilskudd 62 467,00 160Andre driftsinntekter og interne avregninger 1 303 584,58 388

Sum driftsinntekter 4 366 777,29 3 442

DRIFTSKOSTNADER .Varer og tjenester 575 748,89 872Lønn, honorarer, sosiale kostnader 1 701 701,34 1 789Avskrivninger . 249 728,83 169Andre tilvirkelses-, salgs- og adm .kostn 962 281,69 814Sum driftskostnader 3 489 460,75 3 644

DRIFTSRESULTAT 877 316,54 - 202

Finansposter 180 895,01 231Sum finans- og ekstraordinære poster 180 895,01 231

ÅRSRESULTAT 1 058 211,55 29

6) Resultatregnskap 31.12.2015, fordelt på virksomhetsområde

  20152014 (i 1000

Alstahaug Planteskole 399 591,02 -13Eiendommenes drift 1 032 773,10 298Felleskostnader - 555 047,58 -487

Driftsresultat 877 316,54 - 202Renter og ekstraordinære poster 180 895,01 231

ÅRSRESULTAT FØR AVSETNINgER 1 058 211,55 29

Alstahaug Planteskoles del av regnskap og revisjon er belastet avdeling for felleskostnader .

31

Balanse pr . 31 .12 . 2015

eieNdeleR: 2015 2014

(i 1000)

Anleggsmidler:Alstahaug Planteskole 1 000,00 1Kjølelager 1 218 483,72 1 269Dyrkingsrammer og brett 129 041,47 152WV Craft kassebil 77 591,60 91Minilaster 154 646,87 1824-hjuling 0,00 9Minigraver 48 447,21 57Bandsag 23 990,12 26Snøfres 0,00 14Plentraktor 0,00 16Traktor 114 581,34 135Frilandsbane 0,00 12Acrylplater veksthus 0,00 53Finkonna 1 000,00 1Langdalslia 1 000,00 1Hamnesfeltet 1 000,00 1Skogheim 1 000,00 1Sætra 1 000,00 1Tuvneset 1 000,00 1Ytterleir 1 000,00 1Åsen 1 000,00 1Lille-Hegge 1 000,00 1Klausmarka 1 000,00 1Straumsåsen 1 000,00 1Lauvøya 1 000,00 1Rørvikneset 1 000,00 1Østenbakken 1 000,00 1Langvassheili 1 000,00 1Sitka 1 000,00 1

Sum anleggsmidler 1 783 782,33 2033 Omløpsmidler:Debitorer 141 916,02 416Kontanter 187,00 1Bankinnskudd 9 975 515,46 8 361Andre innskudd 96 819,00 123Andelsinnskudd og aksjer 96 184,99 82

Sum omløpsmidler 10 310 622,47 8 983

SUM EIENDELER 12 094 404,80 11 016

32

Alstahaug, 14 . mars 2016

Balanse pr . 31 .12 . 2015

gJELD Og EgENKAPITAL:2015 2014

(i 1000)

EGENKAPITAL:Egenkapital 1 186 542,44 1 186Årsoverskudd 476 762,18 0Grunnfondet 100 000,00 100Planteskolens reguleringsfond 800 000,00 800Eiendomsfond 3 132 154,84 3 132Avsetning nyinvesteringer 4 014 230,59 4 014Informasjonsfond 250 000,00 250Pensjonsfond 121 204,18 121Forsknings- og Utviklingsfond 111 247,94 111Jubileumsfond 82 000,00 82Rekrutteringsfond 1 100 000,00 519

Sum egenkapital 11 374 142,17 10 315

LEGATERA . Jacobsens Legat 5 097,92 5

Sum legater 5 097,92 5

KORTSIKTIG GJELDKreditorer (herav nullstilling prosj . 31 .12 . kr 158 695,38) 177 198,04 177Skyldig skattetrekk, arb .giveravg, feriep . m .m . 183 703,34 193Skyldig merverdiavgift 354 263,33 326

Sum kortsiktig gjeld 715 164,71 696

Sum gjeld og egenkapital 12 094 404,80 11 016

Halvar Gaustadformann

Arne-Martin Husby styremedlem

Jan Jenssen nestformann

Ragna Gunn Bye styremedlem

Sissel Gangmark styremedlem

Tore Frisli Hov daglig leder

33

Gunnbjørn Mortensens fond

Fondet er opprettet av fylkeslandbrukssjef Modolf Sjøgaard og heter: "Gunnbjørn Mortensens fond til gårdsskogbrukets fremme på Helge-land” . Innestående midler som overstiger kr 500 000,- kan benyttes til formålet . Søknad om midler sendes styret i Helgeland Skogselskap innen

Saldo 01 .01 .2015 kr 584 013,16

Renter 2015 ” 17 596,00

Saldo 31.12.2015 kr 601 609,16

Gunnbjørn Mortensens FOND

Utlysning av fondsmidler 2016

Fondets formål er å fremme gårdsskogbruket på Helgeland. For 2016 kan det bli delt ut inntil kr 100.000,-

grunneiere på Helgeland kan søke om midler fra gunnbjørn Mortensens fond til følgende formål:• Nyplanting på egnet mark der det ikke tidligere

har vokst skog.

• Tilplanting av hogstflater med mislykket foryngelse.

• Stell av plantefelt

• Andre tiltak som bedrer skogen på Helgeland

Søknad sendes innen 1. oktober 2016 til:

gunnbjørn Mortensens fond v/Helgeland Skogselskap Tjøttveien 283, 8804 Sandnessjøen

eller til post@helgeland-skogselskap.no

34

Statsautoriserte revisorer

ernst & Young aS Strandg. 30/32, no-8656 Mosjøen

postboks 379, no-8651 Mosjøen

Foretaksregisteret: no 976 389 387 MVa

Tlf: +47 97 40 33 40 Fax: +47 94 77 13 34

www.ey.no Medlemmer av den norske revisorforening

Til generalforsamlingen i

Helgeland Skogselskap

ReVISoRS BeReTnIng

Uttalelse om årsregnskapet

Vi har revidert årsregnskapet for Helgeland Skogselskap, som består av balanse per 31. desember

2015, resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og en beskrivelse av vesentlige

anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.

Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapet

Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i

samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som

styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke

inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har

gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder

International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og

planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke

inneholder vesentlig feilinformasjon.

En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og

opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder

vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes

misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er

relevant for selskapets utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å

utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk

for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering

av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet

av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet.

Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår

konklusjon.

35

2

Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet for Helgeland Skogselskap avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2015 og av dets resultater for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Uttalelse om øvrige forhold

Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at styret og daglig leder har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Mosjøen, 7. juni 2016 eRnST & YoUng aS

John Christian løvaas statsautorisert revisor

Revisjonsberetning 2015

36

Bartrevirke lauvvirke Sum Ved til Bruttoverdikommune til industri til industri bar og lauv brensel levert veiBindal 3 172 0 3 172 0 964 256kr Sømna 1 946 0 1 946 0 581 947kr Brønnøy 6 646 135 6 781 81 1 691 178kr Vega 0 0 0 0 -kr alstahaug 4 227 0 4 227 0 967 887kr leirfjord 3 134 0 3 134 0 796 781kr Vefsn 16 529 225 16 754 143 4 642 347kr grane 27 165 934 28 099 410 7 743 966kr Hattfjelldal 39 329 1 718 41 047 2 449 11 665 520kr dønna 89 0 89 0 17 552kr nesna 18 504 25 18 529 0 4 520 550kr Hemnes 2 949 12 2 961 0 798 528kr Rana 16 158 57 16 215 199 4 199 443kr Rødøy 0 0 0 0 -kr Meløy 1 190 0 1 190 0 356 868kr Sum sør 141 038 3 106 144 144 3 282 38 946 823kr

Bodø 159 0 159 0 47 118kr narvik 920 0 920 0 203 075kr gildeskål 2 486 0 2 486 0 743 855kr Beiarn 40 163 203 20 40 710kr Saltdal 917 168 1 085 1 133 549 830kr Fauske 1 245 0 1 245 542 531 918kr Sørfold 2 467 0 2 467 1 150 1 047 721kr Steigen 83 74 157 0 28 431kr Hamarøy 2 586 59 2 645 50 691 724kr Tysfjord 1 470 0 1 470 0 305 400kr Tjeldsund 5 187 0 5 187 33 1 513 382kr evenes 3 368 0 3 368 0 977 864kr Ballangen 2 959 0 2 959 0 861 456kr Vestvågøy 0 0 0 0 -kr Hadsel 2 935 0 2 935 0 845 639kr Sortland 1 670 0 1 670 0 444 060kr Sum nord 28 492 464 28 956 2 928 8 832 183kr

Sum fylket 169 530 3 570 173 100 6 210 47 779 006kr

Tall fra Virkesbase for skogavgift og måleplikt (VSop)

avvirket for salg i nordland 2015(kbm. fast mål u/bark)

37

Skogkultur på Helgeland 2015alle eierkategorier

koMMUne daa ant planter daa daaBindal 196 000 41 300 260 414Sømna 42 000 4 950 25 30Brønnøy 174 000 71 825 407 306Vega 12 500 0 0 0Vevelstad 33 300 0 0 0Herøy 3 000 0 0 0alstahaug 56 000 0 0 0leirfjord 112 000 9 000 46 0Vefsn 351 111 54 615 409 455grane 345 000 133 025 959 645Hattfjelldal 456 000 200 250 1465 878dønna 30 000 0 0 0nesna 31 600 17 000 94 0Hemnes 222 000 29 450 190 25Rana 455 000 66 450 378 0lurøy 18 000 0 0 0Træna 0 0 0 0Rødøy 64 400 0 0 0Meløy 153 000 10 650 50 266SUM 2 754 911 638 515 4 283 3 019

Ungskog-pleieForyngelseprod. skog-

areal

arealkommune daa m³ m³/daanarvik 20 80 4,0Meløy 15 69 4,6Tjeldsund 84 461 5,5Hadsel 72 340 4,7Sum 191 950 5,0

Tynning i nordland 2015Volum

38

Ferdiggodkjente veier bygd med tilskudd, Nordland 2015

koMMUne lengde kostnad Tilskudd lengde kostnad Tilskudd lengde kostnad Tilskudd lengde kostnad Tilskudd Total kostnad TilskuddBrønnøy 0 0 0 1 600 629 095 345 000 1 116 298 581 112 752 0 0 0 927 676 457 752

Vefsn 1 897 1 850 000 570 000 4 160 6 259 812 1 242 000 0 0 0 850 400 000 160 000 8 509 812 1 972 000

grane 700 305 267 197 637 1 500 1 180 872 708 523 0 0 0 0 0 0 1 486 139 906 160

Hemnes 97 153 000 91 013 2 299 365 940 219 469 3 000 641 862 320 930 0 0 0 1 160 802 631 412

Saltdal 1 710 1 085 000 651 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 085 000 651 000

Steigen 40 74 667 45 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 74 667 45 000

evenes 0 0 0 0 0 0 620 109 000 50 000 0 0 0 109 000 50 000

Sortland 100 0 0 550 260 737 150 000 330 57 893 20 000 0 0 0 318 630 170 000

andøy 0 0 0 0 0 0 1 700 313 878 156 939 0 0 0 313 878 156 939

4 544 3 467 934 1 554 650 10 109 8 696 456 2 664 992 6 766 1 421 214 660 621 850 400 000 160 000 13 985 604 5 040 263

Traktorvei - ombygging Totalt

Ferdiggodkjente veier bygd med tilskudd, nordland - 2015

Bilvei - nyanlegg Bilvei - ombygging Traktorvei - nyanleggkoMMUne lengde kostnad Tilskudd lengde kostnad Tilskudd lengde kostnad Tilskudd lengde kostnad Tilskudd Total kostnad TilskuddBrønnøy 0 0 0 1 600 629 095 345 000 1 116 298 581 112 752 0 0 0 927 676 457 752

Vefsn 1 897 1 850 000 570 000 4 160 6 259 812 1 242 000 0 0 0 850 400 000 160 000 8 509 812 1 972 000

grane 700 305 267 197 637 1 500 1 180 872 708 523 0 0 0 0 0 0 1 486 139 906 160

Hemnes 97 153 000 91 013 2 299 365 940 219 469 3 000 641 862 320 930 0 0 0 1 160 802 631 412

Saltdal 1 710 1 085 000 651 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 085 000 651 000

Steigen 40 74 667 45 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 74 667 45 000

evenes 0 0 0 0 0 0 620 109 000 50 000 0 0 0 109 000 50 000

Sortland 100 0 0 550 260 737 150 000 330 57 893 20 000 0 0 0 318 630 170 000

andøy 0 0 0 0 0 0 1 700 313 878 156 939 0 0 0 313 878 156 939

4 544 3 467 934 1 554 650 10 109 8 696 456 2 664 992 6 766 1 421 214 660 621 850 400 000 160 000 13 985 604 5 040 263

Traktorvei - ombygging Totalt

Ferdiggodkjente veier bygd med tilskudd, nordland - 2015

Bilvei - nyanlegg Bilvei - ombygging Traktorvei - nyanlegg

39

Ferdiggodkjente veier bygd med tilskudd, Nordland 2015

koMMUne lengde kostnad Tilskudd lengde kostnad Tilskudd lengde kostnad Tilskudd lengde kostnad Tilskudd Total kostnad TilskuddBrønnøy 0 0 0 1 600 629 095 345 000 1 116 298 581 112 752 0 0 0 927 676 457 752

Vefsn 1 897 1 850 000 570 000 4 160 6 259 812 1 242 000 0 0 0 850 400 000 160 000 8 509 812 1 972 000

grane 700 305 267 197 637 1 500 1 180 872 708 523 0 0 0 0 0 0 1 486 139 906 160

Hemnes 97 153 000 91 013 2 299 365 940 219 469 3 000 641 862 320 930 0 0 0 1 160 802 631 412

Saltdal 1 710 1 085 000 651 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 085 000 651 000

Steigen 40 74 667 45 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 74 667 45 000

evenes 0 0 0 0 0 0 620 109 000 50 000 0 0 0 109 000 50 000

Sortland 100 0 0 550 260 737 150 000 330 57 893 20 000 0 0 0 318 630 170 000

andøy 0 0 0 0 0 0 1 700 313 878 156 939 0 0 0 313 878 156 939

4 544 3 467 934 1 554 650 10 109 8 696 456 2 664 992 6 766 1 421 214 660 621 850 400 000 160 000 13 985 604 5 040 263

Traktorvei - ombygging Totalt

Ferdiggodkjente veier bygd med tilskudd, nordland - 2015

Bilvei - nyanlegg Bilvei - ombygging Traktorvei - nyanlegg

40

Skogkultur i nordre nordland 2015alle eierkategorier

koMMUne daa ant planter daa daaBodø 259 000 13 100 61 122narvik 220 000 0 0 151gildeskål 116 000 25 800 103 175Beiarn 170 000 0 0 0Saltdal 294 000 17 850 120 160Fauske 165 000 8 650 61 112Sørfold 174 000 4 500 23 0Steigen 115 000 1 000 4 50Hamarøy 138 000 7 000 28 67Tysfjord 110 000 5 500 22 0lødingen 57 700 0 0 0Tjeldsund 70 600 4 000 65 0evenes 103 000 0 0 8Ballangen 151 000 0 0 76Vestvågøy 26 000 0 0 8Vågan 35 000 0 0 0Hadsel 110 000 12 000 52 0Bø 30 000 0 0 0Øksnes 50 000 0 0 0Sortland 155 000 20 700 89 12andøy 100 000 1 500 6 0Moskenes 200 0 0 0Flakstad 1 300 0 0 0SUM 2 650 800 121 600 634 941

prod. skog-areal

Foryngelse Ungskog-pleie

HELGELANDSKOGSELSKAP

Hilstad Skole fra skoleskogdag 2015. Foto Jorit bratteng aanes

HELGELANDSKOGSELSKAP

HELGELANDSKOGSELSKAPRetur adresse:

Tjøttaveien 283, 8804 Sandnessjøen PrinfoRønn

es,M

osjøen

•7517

5300Skogselskapets damer foran laksforsen. Foto Tore Frisli Hov.