Helhetlig plan for lesing og skriving - Bergen · 2014-01-10 · Helhetlig plan for lesing og skriving 4 Med-bestem-melse Egne valg Ansvar og tillit Se hele mennesket Mulighet for

2.utkast

Bergen kommune

Revidert 10.09.13

Helhetlig plan for lesing og skriving

2

Innholdsfortegnelse

1. Innledning s. 3 2. Elev- og læringssyn s. 4 3. Hva er lesing? s. 6 4. Leseopplæring i alle fag s. 7 5. Lesestrategier s. 8 6. Litteraturformidling og leseglede s. 10 7. Kartlegging og vurdering av leseferdighet s. 10 8. Hjem- skole samarbeid s. 11 9. Lesing, kartlegging og vurdering på trinnene s. 14 Vedlegg 1 - lesing: Kjennetegn på funksjonelle lesere i alle fag på ulike trinn basert på kompetansemålene i LK06 s. 22 Vedlegg 2 - lesing: Elevens leseutvikling 1. - 4. trinn s. 24 Vedlegg 3 - lesing: Min egen leseutvikling: 1. - 4. trinn s. 26 Vedlegg 4 - lesing: Oversikt over skolens materiell s. 28 Vedlegg 5 - lesing: Lesing i ulike former og i ulike fag s. 29

10. Skriving – muntlig og sammensatte tekster s. 30 11. Hva gjør vi på trinnene s. 31 Vedlegg 1 – skriving: Bokstavhuset s. 36 Vedlegg 2 – skriving: Fasit til bokstavhuset s. 37 Vedlegg 3 – skriving: Øveborder s. 40


3

1. Innledning For det enkelte barn er opplevelsen av å lykkes med å tilegne seg skriftspråket av stor betydning, både for utvikling av selvbilde og motivasjon for videre faglig utvikling. Gode ferdigheter i lesing vil ha innvirkning på prestasjoner i fag og på muligheten til å lykkes videre i utdanningssystemet. Ett av målene i grunnskolen er at elevene skal mestre den grunnleggende ferdigheten lesing slik at de kan delta i videre utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv. Systematisk leseopplæring og fokus på tidlig innsats er et viktig bidrag til en god leseopplæring. Dette krever at det pedagogiske personalet har både teoretisk og praktisk kunnskap om leseopplæring, samt gode rutiner for vurdering av elevenes leseferdigheter. Tradisjonelt har opplæring i lesing ligget under norskfaget, men Kunnskapsløftet forutsetter at leseopplæring skjer i alle fag - alle lærere er leselærere! Den helhetlige planen som følger er ny per januar 2011, og det vil derfor ta tid før den implementeres fullt ut. Hovedfokus vil i første omgang være modellering og innføring av de ulike læringsstrategiene som er fordelt på trinnene. Det er også ønskelig at læringsstrategiene blir synliggjort i klasserommene i form av plakater etc. I løpet av våren 2011 må det settes av tid slik at alle lærerne blir kjent med planen og gjennomfører og tar i bruk strategiene. Skolen må sørge for at alle lærerne har god nok lesekompetanse. Her kan det være nødvendig med en kartlegging av den kompetansen skolen allerede har, og også utarbeide en plan for å heve kompetansen i personalet. På Kaland skole har vi en fleksibel organisering som gir gode muligheter for lesing i ulike former og i alle fag. Den fleksible organiseringen gir også et godt grunnlag for samarbeid på og mellom trinnene.

"Du kan ikke lære et menneske noe. Du kan bare hjelpe det

til å oppdage det i seg selv." (Galileo Galilei)


4

Med-

bestem-

melse

Egne valg

Ansvar og

tillit

Se hele

mennesket

Mulighet

for

mestring

Felles

regler

Tid til den

enkelte

Likeverdig

Tydelige

grenser

Omsorg.

ros og

oppmuntr-

ing

Respekt

for alle

ELEVSYN

2. Elev- og læringssyn Den følgende helhetlige planen for lesing, er bygget på skolens elev- og læringssyn.

Kaland skole,

Bergen kommune,

18.01.11


5

Respekt

for

ulikheter

Gjennom

lek, humor

og

aktivitet

Alle kan.

Jeg kan,

jeg vil, jeg

får det til.

Ulike

lærings -

strategier

Ulike

metoder

Lære å

oppdage,

nysgjerrig

Fleksibel

organiser-

ing

Gode

relasjoner

Varierte,

tilpassa

lærings-

stiler

Trivsel og

trygghet

Dialog og

samarbeid

LÆRINGS-

SYN

Kaland skole,

Bergen kommune,

18.01.11

”Du kan ikke lære et menneske noe. Du kan bare hjelpe det til å oppdage det i seg selv.”

(Gallileo Galilei)


6

3. Hva er lesing?

”Lesing er å hente informasjon, kunnskap og opplevelse ut fra en tekst”.

Lesing defineres som et produkt av avkoding og forståelse. Faktorene påvirker hverandre gjensidig. Hvis avkodingen eller forståelsen er svak, oppnås ingen funksjonell leseferdighet. Funksjonelle lesere kjennetegnes ved at de:

Leser for glede og læring

Bruker bakgrunnskunnskap

Er aktive mens de leser

Bearbeider og organiserer stoffet

Skriver i tilknytning til lesing

Snakker om og diskuterer hva de leser Avkoding Avkodingen foregår på flere nivå, avhengig av elevens leseferdighet. På begynnerstadiet avkoder elevene på fonologisk nivå. Dette regnes som en indirekte vei til lesing, ved at elevene trekker sammen lyder til stavelser og ord. Neste nivå i avkodingen er at leseren avkoder og gjenkjenner hele ordet direkte. Den avanserte leseren har fokus på forståelse av teksten, og avkoder ikke ord for ord. Forståelse

"Leseforståelsen innebærer å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst" (Bråten 2007)

Her ligger det to aspekt ved leseforståelse. For det første handler det om å lete seg frem til, og hente ut en mening, som forfatteren har lagt inn i teksten. For at leseren skal få en dypere forståelse av teksten, må eleven aktivt samhandle med teksten. Eleven må gi teksten mening og koble den med egne erfaringer. Undervisning i leseforståelse må foregå parallelt med fokus på avkoding, i alle fag fra 1. - 7. trinn.


7

Gerd Fredheim. 2007 6

Lesing = avkoding X forståelse

forståelse

avkoding

forståelse

Noen faktorer som påvirker leseforståelsen:

Avkodingsferdigheter, lesehastighet og flyt

Engasjement - Positive holdninger til og interesse for leseaktiviteter - Motivasjon for å lese fagtekster - Forståelse for viktigheten av å lese

Overvåking av egen leseforståelse (metakognisjon)

Bruk av lesestrategier

4. Leseopplæring i alle fag Kunnskapsløftet gir norskfaget et særskilt ansvar for den grunnleggende ferdigheten lesing. De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Lesing er en ferdighet som skal utvikles gjennom hele det 13- årige utdanningsløpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet. (K 06) Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Kunnskapsløftet slår fast at lesing er en grunnleggende ferdighet som elevene trenger i alle fag. Den første leseopplæringen handler om å lære å lese. Den videre leseopplæringen handler om å lese for å lære. Etter hvert som elevene har lært gode avkodingsferdigheter, må leseopplæringen handle om utvikling av godt ordforråd og bruk av leseforståelsesstrategier. Kunnskapsløftet fremhever alle læreres ansvar for å utvikle den grunnleggende ferdigheten lesing hos elevene. Alle lærere er leselærere i sine fag og har derfor et ansvar for å tilrettelegge for god leseutvikling.


8

Alle lærere har ansvar for å gjøre elevene på alle trinn i stand til:

Å møte tekster med en bevisst og målrettet holdning

Å utnytte egne kunnskaper og erfaringer både før-, under og etter lesing

Å velge lesestrategier som er hensiktsmessige for å forstå teksten

Å kontrollere og vurdere egen forståelse, eget arbeid og eget læringsutbytte

Dette innebærer at alle lærere er dirkete involvert i leseopplæringen. Alle lærerne har ansvar for å sikre at elevene kan forholde seg til tekster med ulike faglige fremstillinger og innhold: fagtekster og sammensatte tekster (diagram, symboler, oppskrifter, bruksanvisninger m.m). I alle fag skal lærerne modellere og forklare ulike lesestrategier. Målet må være at elevene etter hvert kan jobbe selvstendig, kunne identifisere når de ulike strategiene bør tas i bruk og også læres opp til å være hjelpelærere for hverandre. Lesingen blir å kunne innhente informasjon, forstå, oppleve, bruke, tolke, utforske, reflektere og vurdere. Det er derfor svært viktig at undervisningen bygges opp rundt problemer som skal løses heller enn fakta som skal huskes.


9

5. Lesestrategier Lesestrategier handler om hvordan leseren møter tekst for å skape mening. Lesestrategiene er ikke målet i seg selv. Det er derimot den forståelsen eleven tilegner seg gjennom bruk av strategiene. Arbeidet med å utvikle lesestrategier hos elevene må være en naturlig del av det faglige arbeidet, ikke løsrevne øvelser. Det er viktig at læreren er en god modell i valg og bruk av varierte lesestrategier. Det må gjøres eksplisitt, det vil si at læreren tydelig forklarer hvordan strategiene fungerer og understreker hvordan gode lesestrategier kan hjelpe elevene til bedre forståelse av teksten. Alle lærerne har ansvar for at elevene utvikler gode lesestrategier tilpasset tekster med ulike fremstillinger og innhold (fagtekster). Vi understreker igjen at variert bruk av lesestrategier er viktig på alle trinn og i alle fag. Lesestrategier deles ofte inn i tre hovedkategorier:

1. Førlesingsstategier (forberedelser før lesing av en bestemt tekst)

Strategi Trinn

Fotolesing Å få en kjapp oversikt over utformingen av en tekst. Fotolesing er å kaste et fort blikk over innholdet. Med dette får man en oversikt over hvordan teksten er bygget opp og over en del av innholdet; overskrifter, bilder, illustrasjoner m.m. En god førlesingsstrategi.

1. - 7. trinn

Skanning Å finne en opplysning i en tekst. Skanning kalles også søking eller letelesing. Hensikten er å finne fram til bestemte temaer, ord eller opplysninger i tekst.

1. - 7. trinn

Skumlesing Å få en kjapp oversikt over tekstens struktur og innhold. Beveger blikket hurtigere enn den maksimale lesehastighet, alle ordene blir ikke oppfattet, men du vil oppfatte nok til å få en oversikt. Skumlesing kan også være en effektiv måte å repetere på.

5. - 7. trinn


10

2. Underveislesingsstrategier (dialogisitet/refleksjon underveis i lesingen)

Strategi Trinn

Hurtiglesing Å lese så fort at man så vidt får med seg de fleste ordene, og man forstår nødvendigvis ikke alt som står der. Er en og strategi som kan brukes til en første gjennomlesing av en fagtekst, men kan også brukes til repetisjon.

3. - 7. trinn

Tenk høyt Tenke høyt sammen med teksten. Denne strategien vektlegger forståelse. Man leser korte sekvenser, stopper opp og tenker høyt over det som er lest. Leseren tvinges til å saktne farten og tenke over lesingens innhold.

1. - 7. trinn

Tenk mens du leser Reflektere og ”tenke langsomt med teksten”. Man lager lesestopp og reflekterer over hva som vil skje. Stille spørsmål til teksten.

1. - 7. trinn

3. Etterlesingsstrategier (hva leste du nå?) Strategi Trinn

Gjenfortelling Bruke egne ord og vise en forståelse av teksten (innhold/budskap).

1- 7. trinn

Reflekterende lesing/nærlesing Å forstå, bearbeide og tenke gjennom det du leser. Plukke ut viktige setninger, stikkord osv.

3. - 7. trinn

Her vil leselogg være et nyttig og viktig redskap. Ved bruk av leselogg vil kan man aktivere forkunnskaper, elevene kan si/gjette hva teksten handler om (overskrifter/illustrasjoner etc.), skrive ned vanskelig ord/setninger, lage sammendrag av innholdet og teksten kan i etterkant sees i sammenheng med forkunnskapene.


11

6. Litteraturformidling og leseglede

På alle skolens trinn forplikter vi oss til å gi elevene gode leseopplevelser. Dette kan skje ved:

høytlesing

bruk av lydbøker; i stor gruppe og individuelt

stillelesing i klassene

gode litterære samtaler

bruke lesestimulerende materiell

se utvalgte filmatiseringer til bøkene som er i bruk

lesestunder på bibliotek Høytlesing skal prioriteres på alle trinn. Det er av stor verdi for elevene å ha felles høytlesingsopplevelser. Slik blir lesingen også en sosial erfaring. Det å kunne konsentrere seg om å lytte til en tekst vil øke evnen til å hente opplevelser i egen lesing. Lærerne må aktivt søke etter litteratur som egner seg for høytlesing til egen klasse og til egen høytlesingsstil. På småskoletrinnet bør elevene få høre høytlesing hver dag. På mellomtrinnet bør elevene få ukentlig høytlesningsopplevelser. Skolebiblioteket skal prioriteres, og skolen forplikter seg til å utstyre og innrede skolebiblioteket på en slik måte at det vil være attraktivt for elevene å oppholde seg der. Det skal prioriteres bruk av midler slik at det til enhver tid er et rikholdig utvalg av aktuell, populær og god litteratur for alle lesenivåer. Her må en spesielt tenke på gutters interesser og behov. I tillegg har skolens bibliotekansvarlig fått tid til litteraturformidling til alle skolens trinn. Fra første trinn skal elevene jevnlig oppleve «den gode stillheten» når elevene opplevelsesleser i egne bøker. På høyere trinn bør dette skje minst tre ganger pr uke.

7. Kartlegging og vurdering av leseferdighet Alle elever har rett til undervising tilpasset deres ferdighetsnivå og forutsetninger. Det er bare mulig dersom man vet hvem eleven er, hva de kan og hva som er deres utviklingspotensiale. Skolen skal vurdere elevens engasjement for lesing, de språklige ferdighetene, avkodingsferdighetene, og hvordan de forstår og bruker ulike tekster. Det er viktig at elevene blir kartlagt både med hensyn til avkodingsferdigheter og leseforståelse. Ett kartleggings-observasjonsverktøy kan ikke brukes alene. Bruk av slikt verktøy kan gi en grov beskrivelse av elevens ferdigheter og kan avsløre elever i risikosoner. Nærmere beskrivelse av hvilke verktøy som skal tas i bruk, finner du under trinnbeskrivelsen. Kartleggingsverktøy måler konkrete ferdigheter, men de vurderer ikke i like stor grad elevens evne til å strukturere informasjon, evnen til å trekke ut hovedideer i en tekst eller det å lese mellom linjene.


12

For å få en fullstendig beskrivelse av elevens leseferdighet og bruk av lesestrategier må vi i tillegg observere hvordan elevene forholder seg til tekster med ulike faglige fremstillinger og innhold (fagtekst). For å få kunnskap om elevens forståelsesstrategi kan vi stille spørsmål i alle fag og på alle trinn:

Hvordan planlegger og klargjør eleven seg for lesing?

Forstår eleven ordene han leser?

Hvordan bearbeider, strukturerer og/eller omformer eleven innholdet i teksten han leser?

Hvordan kontrollerer og reflekterer eleven over egen forståelse? På samme måte må vi vurderer elevens innsikt i egen læring, altså elevens metakognitive strategier:

Hva gjør eleven for å lære?

Vet eleven hvordan han lærer best?

Hva gjør eleven når han ikke forstår?

Hva synes eleven om egen innsats?

Reflekterer eleven rundt egen innsats og læringsutbytte? Observasjon og vurdering må foregå kontinuerlig og gjerne tidfestes. Elever i risikosoner må diagnostiseres videre med individuelle tester, og skolens logoped bør kontaktes. I tillegg til bruk av kartleggingsverktøy og observasjon, vil mye av vurderingen være en del av både elev- og utviklingssamtaler (høst og vår). Andre arenaer for vurdering kan være ukeslutt/kompetansemåling, portofolio (målark) og it's learning.

8. Hjem- skole samarbeid Foreldre har rett og plikt til medvirkning i skolen. Dette er slått fast i ulike lover og dokumenter. Disse danner utgangspunkt for skolens tilrettelegging av samarbeidet mellom hjem og skole. Barnelovens § 30 sier dette om innholdet i foreldreansvaret: ”……Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad”. I kunnskapsløftets generelle del påpekes det at foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. For læringsmiljøet favner også foreldrene. En forutsetning for godt samarbeid er god kommunikasjon. I samarbeidet vil gjensidig kommunikasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling og deres trivsel stå sentralt. Kaland skole har som ansvar å legge til rette for hjem - skolesamarbeidet og sikre foreldrenes/foresattes medansvar i skolen. Kaland skole ønsker å fokusere på lesing som en grunnleggende ferdighet i alle fag. For å få til dette trenger vi et nært hjem-skole samarbeid.


13

Lærerne forplikter seg til å gi foreldre/foresatte tips og råd om hvordan de kan tilrettelegge for lesing i hjemmet. I den første leseopplæringen skal foreldre anbefales hvordan de kan hjelpe barnet metodisk, samt informeres om viktigheten av høytlesing også hjemme. Det er også vesentlig å nevne at tilgjenglighet av lesestoff hjemme er viktig. På høsten og vårens utviklingssamtaler skal læreren gi foreldrene informasjon om hvordan leseferdighetene utvikler seg. De skal få resultater av ulike lesetester, orddiktater og lignende. Foreldre/foresatte skal på foreldremøte informeres om rutiner for kartlegging og skolens plan for oppfølging av leseferdighet. Skolen skal gi informasjon om hvordan foreldre/foresatte best mulig kan hjelpe barna med leseleksene.


14

9. Lesing, kartlegging og vurdering på trinnene Se vedlegg 1 for kjennetegn på funksjonelle lesere i alle fag på ulike trinn basert på kompetansemålene i LK06. Se vedlegg 4 for oversikt over materiell.

1. trinn

Leseopplæringen 6-åringene begynner på skolen med ulike forutsetninger og de befinner seg på ulike nivå. De kommer på skolen for å lære å lese, siden skal de lese for å lære. De skal ha fokus på språklig bevissthet som er en samlebetegnelse for språk, og på fonologisk bevissthet som er bevissthet på lydene i språket. Jo mer språklig bevisst barnet er i førskolealder, jo lettere går lese- og staveutviklingen. Vi skal rette oppmerksomheten fra språkets innholdsside til språkets formside. Jo mer språklig bevisst et barn er, jo mindre sjanse er det for at barnet skal utvikle lese- og skrivevansker.

Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen i 1. klasse er at elevene skal forstå:

Elevene skal lære at talespråket kan deles opp i mindre deler; fonem (lyder)

Elevene skal lære at språket kan deles opp i mindre deler; grafem(bokstaver)

Elevene skal kunne koble fonem til grafem (lyd til bokstav).

For å bli leseklar må det ligge en del ting i bunnen må gå de ulike trinnene i leseklartrappen: Lytteleker, rim, setninger og ord, stavelser, framlyd, fonemer (lyder), leseklar. (Jørgen Frost og Annette Lønnegård) Hva gjør vi for å få elevene leseklare?

Ellinger, rim og regler, klappeleker, lytteleker, tenk om fortellinger, da jeg var fortellinger, vitser, gåter, mitt skip er lastet med, lage spå, gjett hva jeg har bak ryggen, huskelapper, ulike lister, ta vekk første lyd, hva ville jeg hete uten første lyd, hva heter jeg baklengs

Masse høytlesning av fengende barnlitteratur.

Rableskriving og lekpregete aktiviteter.


15

Det er ikke tilfeldig hvilken bokstavrekkefølge man velger ved innlæring. De fleste læreverk velger en rekkefølge som tar hensyn til at man raskt skal danne ord: de første konsonantene S, F, L som vi kan holde lenge og vokalene I, O og E. Tuba Luba har en god lærerveiledning med god innføring i Magne Nyborgs begrepslæringsmodell BU. Viktige begreper for å innlæring av bokstavene: Form, stilling og retning (vannrett, loddrett og buet form) Stor/liten bokstav: Vi starter med at eleven skriver de store bokstavene, men har de små bokstavene synlig i klasserommet (plansjer). Vi bruker både syntetisk og analytisk metode i leseopplæringen. Dette er metoder som tar hensyn til både avkoding og forståelse. Vi bruker alle sansene i innlæringen; syn, hørsel, smak, lukt, føle og har sanseparty én gang i uken. Det ovennevnte kan oppsummeres i følgende punkter:

Leseinnlæring etter lydmetoden

Store og små bokstaver? (Magne Nyborgs begrepslæring)

Arbeid med språklig bevissthet; rim, rytme, stavelser osv. Språkleker av Frost/Lønnegaard skal tas i bruk.

Øveord (høyfrekvente ord)

Veiledet lesing

Individuelle leselekser

Lesestrategi for å lære

Tankekart

Læresamtale: Korte refleksjonssamtaler om konkrete emner.

Gjenfortelling, tenke høyt, skanning, fotolesing, tenk mens du leser

Kartlegging og observasjon

Alle elever kartlegges i forhold til bokstavkunnskap (august/september).

Tove Krogh: Kontrollert tegning (før høstferien)

Nasjonal kartlegging av leseferdighet (mai)

Elever som scorer under kritisk grense følges opp i lesegrupper, samt kartlegges ved hjelp av AskiRaski. Disse elevene må det tilrettelegges spesielt for ved overgangen til 2. trinn.

Kompetansemål i Kunnskapsløftet etter: 2. trinn: leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer.


16

2. trinn

Leseopplæringen

Små bokstaver



Veiledet lesing

Individuelle leselekser hver dag (Leseuniverset: hefter)

Lesekvarter på skolen hver dag (stille- og høytlesing)

Besøke det offentlige biblioteket (Nesttun): Leseknappen.


Tankekart


Gjenfortelling, tenke høyt, skanning, fotolesing, tenk mens du leser I

Innføre BISON - overblikk (Bilder og bildetekster, Innledning, Siste avsnitt, Overskrifter, NB-ord som skiller seg ut)


Elever som ved slutten av 1. trinn ikke hadde automatisert bokstavkunnskapene kartlegges ved skolestart

Damms leseunivers lesetest (leseforståelse og avkoding)

Elever som ikke har nådd kompetansemålene følges opp i lesegrupper, samt kartlegges ved hjelp av AskiRaski.


Carlsten høst og vår

Kompetansemål i Kunnskapsløftet etter: 2. trinn: bruke enkle strategier for leseforståelse


17

3. trinn

Leseopplæringen



Faguttrykk/fagbegrep

Veiledet lesing

Individuelle leselekser hver dag (Leseuniverset, selvvalgt bok, fagtekster i engelsk, rle, samfunnsfag, naturfag)

Lesekvarter på skolen hver dag (stille- og høytlesing) fordelt på de ulike fagene.

Faguttrykk og begrepsavklaringer (språklig kategorisering) jf Fagbok i bruk s 30 - 32.

Ukentlig arbeid med tekstoppgaver i matematikk (f eks grubliser, oppskrifter/instruksjoner)


Videreføre BISON- overblikk

Tankekart


Gjenfortelling, tenke høyt, skanning, fotolesing, tenk mens du leser, reflekterende lesing/nærlesing, hurtiglesing

Innføre Nøkkelord


Damms leseunivers lesetest (leseforståelse og avkoding)

Elever som ikke har nådd kompetansemålene følges opp i lesegrupper, samt kartlegges ved hjelp av AskiRaski.


Carlsten høst og vår

Kompetansemål i Kunnskapsløftet etter: 4. trinn: lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse.


18

4. trinn

Leseopplæringen

Øveord (høyfrekvente ord) norsk/engelsk

Faguttrykk og begrepsavklaringer (ordbok, ordskjema, definering av begreper jf. Fagbok i bruk s. 30 - 32)

Veiledet lesing i alle fag

Individuelle leselekser hver dag (både fag- og skjønnlitterære tekster, selvvalgt bok)


Faguttrykk og begrepsavklaringer (språklig kategorisering) jf Fagbok i bruk s 30 - 32.


Høytlesning for fadderelever minst fire ganger i året

Forfatterbesøk?


Videreføre BISON- overblikk

Tankekart


Gjenfortelling, tenke høyt, skanning, fotolesing, tenk mens du leser, reflekterende lesing/nærlesing, hurtiglesing

Nøkkelord

Innføre Tokolonne-skjema


Carlsten høst og vår Askiraski- testing ved behov Kjøpe kartleggingsprøve udir? Kartleggeren i basisfagene (mai/juni)

Kompetansemål i Kunnskapsløftet etter: 4. trinn: trekke slutninger på grunnlag av forståelse for sammenheng mellom deler og helhet i tekster.


19

5. trinn

Leseopplæringen

Leseprosjektet Leselyst gjennomføres Ta i bruk elementer fra Fagbok i bruk som å lese ved hjelp av spørreord, ulike

hatter/roller Øveord og begrepsavklaringer (jf. Fagbok i bruk) Veiledet lesing Individuelle leselekser hver dag (både fag- og skjønnlitterære tekster, selvvalgt bok)



Høytlesning for fadderelever


BISON- overblikk

Tankekart


Gjenfortelling, tenke høyt, skanning, fotolesing, tenk mens du leser, reflekterende lesing/nærlesing, hurtiglesing, skumlesing

Nøkkelord

Tokolonne-skjema

Bruke gjenfortelling som metode

Bevisstgjøring om hensikt med lesing: Nærlesing/oversiktlesing/skumlesing

Innføre VØL-skjema

Innføre styrkenotat


Nasjonale prøver i basisfagene (oktober) Kartleggeren (april/mai) AskiRaski ved behov Carlsten høst og vår

Kompetansemål i Kunnskapsløftet etter: 7. trinn: bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte.


20

6. trinn

Leseopplæringen

Ta i bruk elementer fra Fagbok i bruk som å lese ved hjelp av spørreord, ulike hatter/roller

Øveord og begrepsavklaringer (jf. Fagbok i bruk) Veiledet lesing Individuelle leselekser hver dag (både fag- og skjønnlitterære tekster, selvvalgt bok)



Høytlesning for fadderelever


BISON- overblikk

Tankekart



VØL- skjema

Nøkkelord

Tokolonne-skjema




Kartleggeren (høst og vår) AskiRaski ved behov Carlsten (høst og vår)

Kompetansemål i Kunnskapsløftet etter: 7. trinn: lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster.


21

7. trinn

Leseopplæringen

Leseprosjektet Grip Boka gjennomføres Ta i bruk elementer fra Fagbok i bruk som å lese ved hjelp av spørreord, ulike

hatter/roller Øveord og begrepsavklaringer (jf. Fagbok i bruk) Veiledet lesing Individuelle leselekser hver dag (både fag- og skjønnlitterære tekster, selvvalgt bok)



Lesestrategi for å lære Mål: I løpet av året skal eleven kunne velge den strategien han/hun selv mener er mest hensiktsmessig i møtet med en tekst.

BISON- overblikk

Tankekart



VØL- skjema

Nøkkelord

Tokolonne-skjema


Styrkenotat

Lese for å lære (med tanke på utfordringene de møter på ungdomskolen)



Nasjonal kartlegging av leseferdighet (høst) Kartleggeren (høst og vår) AskiRaski ved behov Carlsten (høst og vår)

Kompetansemål i Kunnskapsløftet etter: 7. trinn: bruke varierte lesestrategier tilpasset hensikten med lesingen.


22

Vedlegg 1 til lesing Kjennetegn på funksjonelle lesere i alle fag på ulike trinn basert på kompetansemålene i LK06 Kjennetegn på en funksjonell leser etter 2. trinn

En leser etter 2. trinn opplever lesing som noe han har bruk for og har glede av.

Han vet at det som blir sagt kan skrives ned og formidles til andre. Han skal kunne konsentrere seg om en tekst over tid.

Han skal ha god kjennskap til alle bokstavlydene, lese store og små bokstaver og har ”knekt lesekoden”

Han har automatisert de mest høyfrekvente ordene og kan lese disse som ordbilder med forståelse.

Han kan lese en sammenhengende tekst (tilpasset 2. trinn) med flyt og forståelse

Han oppfatter hovedtemaet/ forfatterens hensikt i en tekst om et kjent tema og kan lokalisere ett eller flere eksplisitt uttrykte innholdselementer.

Han kan sammenholde informasjon i teksten med vanlig hverdagskunnskap.

Han reflekterer over teksten som leses og kan gå tilbake i teksten for å finne mening.

Leseren kan dra nytte av illustrasjoner, overskrifter og sin forkunnskap i møte med ny tekst, gjenfortelle og reflektere sammen med en voksen over innholdet i teksten i etterkant.

Leseren skal kunne forstå enkle matematiske problemstillinger fra hverdagen, innhente informasjon og kunne bruke de matematiske symbolene for å løse ulike matematiske problemstillinger.

Kjennetegn på en funksjonell leser etter 4. trinn

Eleven skal være motivert til å lese for opplevelse og læring.

Eleven skal mestre møtet med en lengre, sammenhengende tekst.

En leser på 4.trinn kan lese en skjønnlitterær tekst og en faktatekst med flyt og forståelse.

Han har automatisert lesing av de fleste høyfrekvente ordene og leser disse som ordbilder.

Han kan benytte seg av støttestrategier som f.eks. ”stavelseslesing” ved lengre/ukjente ord.

En leser etter 4. trinn skal ha kjennskap til ulike måter å møte tekst på (for eksempel skjønnlitteratur, fagtekster, diagram/tabeller, matematiske problemstillinger, symboler, kart, globus).

Han skal ha kjennskap til ulike språkbilder som benyttes i forskjellige sjangere.

Leseren skal innhente informasjon, tolke og reflektere over matematiske problemstillinger fra hverdagen.

Han bruker bevisst lesestrategier (illustrasjoner, overskrifter, symboler, strukturere informasjon og lignende) i møte med ny tekst.

En leser etter 4.trinn kan lese med innlevelse og melodi.

Han kan definere tekstens hovedtema, forstå sammenhenger og formulere eller


23

definere innholdselementer. Han skal kunne lokalisere ett eller flere elementer i en tekst hvor hvert av disse elementene kan befinne seg i ulike sammenhenger i teksten. Leseren skal kunne sortere vesentlig fra uvesentlig informasjon.

Han kan gå tilbake i teksten for å finne mening og konstruere mening innen en avgrenset del av teksten, der den informasjonen som trengs ikke er opplagt eller iøynefallende, men der enkle slutninger må trekkes (”lese mellom linjene”).

En leser etter 4. trinn skal forstå sammenhenger eller foreta sammenligninger mellom teksten og egen kunnskap. Han skal bruke personlige erfaringer eller holdninger til å kommentere trekk ved teksten.

Eleven skal ha konsolidert og videreutviklet alle ferdigheter beskrevet på tidligere trinn.

Kjennetegn på en funksjonell leser etter 7. trinn

Lesing skal være et effektivt redskap for opplevelse og læring.

Eleven skal se sammenheng mellom egen innsats og eget læringsutbytte.

Lesehastigheten skal være tilstrekkelig til at lesing blir et effektivt redskap for opplevelse og læring.

Eleven skal ha en sikker og automatisert avkoding av ord.

En leser etter 7.trinn leser lengre tekst og bøker med god innholdsforståelse og flyt.

Han skal vise god forståelse av lange og kompliserte tekster

Eleven skal forstå hvordan ulike tekster er bygd opp og kan dra nytte av ulike lesestrategier i møte med dem.

Eleven skal kunne lokalisere og kombinere flere ulike og ofte implisitte informasjonselementer i en tekst hvor hvert av disse elementene kan befinne seg i ulike sammenhenger i teksten. Leseren skal kunne skille fremtredende konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven.

En leser etter 7. trinn skal kombinere ulike deler av teksten for å uttrykke hovedtemaet og forstå sammenhenger eller betydning av et ord eller uttrykk. Han skal forstå hvordan et avsnitt henger sammen med teksten som helhet.

En leser etter 7. trinn forstår tvetydigheter, meningsinnhold som står i motsetning til det forventede, og meningsinnhold som er negativt uttrykt.

Eleven skal bruke ulike kriterier for å sammenligne, finne kontraster og/ eller kategorisere informasjon.

Eleven skal kunne forstå sammenhenger, foreta sammenligninger, gi forklaringer eller foreta vurderinger av en tekst(for eksempel fra diagrammer/tabeller, bruksanvisning, oppskrifter, oppslagsverk, faglige fremstillinger, varemerking, reklame, informasjon fra internett med mer.)

Han skal bruke hverdagskunnskap eller mer uvanlig kunnskap til å vise detaljert forståelse av teksten og uttrykke hypoteser om eller kritisk vurdering av en tekst.

Han kan lese tekster som er av ulik sjanger og klarer godt å leve seg inn i tekstene.

Eleven skal ha en aktiv strategi for leseforståelse i møte med tekst

Eleven skal ha konsolidert og videreutviklet alle ferdigheter beskrevet på tidligere trinn.


24

Vedlegg 2 til lesing

Elevens leseutvikling. 1. – 4. trinn. Fonologisk bevissthet

Ord-avkoding Leseflyt Lese-forståelse

Lese-interesse

Kan bruke hemmelig språk

(11)

Mestrer fonembytte (10)

Mestrer enkel fonemaddisjon

(9)

Mestrer enkel fonem-

subtraksjon (8)

Deler opp ord i språklyder – analyse (7)

Lyderer sammen 3 lyder- syntese

(6)

Danner ord med gitt

Kan lese de fleste vanlige ord raskt, direkte og uten

lydering (13)

Leser ord som ikke er lydrett

stavet (12)

Kan avkode nonsensord (11)

Leser ord med komplisert konsonant-

forbindelse (10)

Prøver på egen hånd å lese

ukjente ord (9)

Leser ord med enkel konsonantfor-bindelse (8)

Leser to-stavelsesord med

enkle lyd-sekvanser (7)

Leser enkle nye småord (6)

Kjenner igjen vanlige småord

(5)

Forsøker å lese enkle ord ved å

lese begynnelsen av ordet og gjette

resten (4)

Kjenner igjen flere ordbilder på

skilt og

Rekker å lese tv-tekstingen (8)

Leser en hel bok med litt mer tekst og færre bilder på

egen hånd (7)

Leser en bok med enkel tekst og

mange bilder på egen hånd (6)

Leser tegne-serier for barn (5)

Korrigerer feil-lesinger spontant

(4)

Leser litt vanskeligere og lengre setninger

med flyt, sikkerhet og forståelse (3)

Leser enkle setninger med

flyt, sikkerhet og forståelse (2)

Leser vanlige ord med automatikk

(1)

Leser engasjert og lenge (17)

Leser kritisk og reflekterende

(16)

Leser bøker på mer enn 100 s.

med nesten ute-lukkende tekst

(15)

Leser og forstår tekst i aviser (14)

Overvåker sin egen lesing (13)

Søker fakta i ulike kilder (12)

Kan tegne et hendelseskart

over innholdet i en fortellende

tekst (11)

Oppfatter ”den røde tråden” i et hendelsesforløp

(10)

Leser og følger instrukser og

anvisninger (9)

Leser mellom linjene - trekker

slutninger (8)

Knytter det som leses til egne erfaringer og

tidligere kunnskap (7)

Samtaler og stiller spørsmål om det

som er lest (6)

Leser enkle hele tekster med forståelse (5)

Forteller og kommenterer

ofte det som står i avisen (12)

Tar initiativ til leseaktiviteter i

klassen (11)

Vet om mange boktitler og

forfatterer (10)

Er en ordentlig boksluker (9)

Foretrekker ofte lesing framfor

andre aktiviteter (8)

Leser gjerne for andre (7)

Oppsøker ofte biblioteket på

eget initiativ (6)

Liker å få bøker i presang (5)

Velger spontant å lese på egen hånd

(4)

Låner gjerne med seg bøker fra klasse- eller

skolebiblioteket (3)


25

Fonologisk bevissthet

Ord-avkoding Leseflyt Lese-forståelse

Lese-interesse

begynnelseslyd (5)

Identifiserer samme lyd i ulike

ord (4)

Identifiserer første lyden i

enkle talte ord (3)

Kan markere antall stavelser i

ord (2)

Kan høre rim og kan selv rime (1)

emballasje (3)

Leser sitt eget navn og andre

kjente navn som ordbilder (2)

Kan navnet på

mer enn 8 bokstaver (1)

Spør gjerne hva nye ord betyr (4)

Leser en lengre setning og forstår

innholdet (3)

Leser en enkel setning og forstår

innholdet (2)

Avkoder enkle ord og forstår hva

de betyr (1)

Blir glad når vi leser sammen (2)

Vil gjerne høre eventyr og

fortellinger (1)

Kilde: Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin: ”God leseutvikling”. Kartlegging og øvelser. Cappelen Damm AS 2008. Hvor langt bør en ha nådd i løpet av de første skoleårene? Elever som i slutten av det andre trinn ikke har nådd fram til fase 7 i fonologisk bevissthet, fase 8 i ordavkoding, fase 2 i leseflyt, fase 2 i leseforståelse og fase 2 i leseinteresse, må få omfattende støtte og oppmuntring og ekstra hjelp. Ved slutten av tredje trinn bør eleven ha nådd fram til fase 8 i fonologisk bevissthet, fase10-11 i ordavkoding, fase 6 i leseflyt, fase 10 i leseforståelse og fase 6 i leseinteresse. Ved slutten av fjerde trinn eller begynnelsen av femte, bør elevene ha nådd fram til de høyeste eller nest høyeste fasene i samtlige dimensjoner.


26

Vedlegg 3 til lesing

Min egen leseutvikling: 1. - 4. trinn Navn: Dato: Fonologisk bevissthet

Ord-avkoding Leseflyt Lese-forståelse Lese-interesse

Jeg kan bruke hemmelig språk

(11)

Jeg kan høre hvilket nytt ord det blir hvis o i

sol byttes ut med i, og da blir det

sil. (10)

Jeg kan legge til en lyd og høre hva det ny ordet blir, for eksempel : s + kål blir skål. (9)

Jeg kan ta bort en lyd og høre hva som blir igjen, for eksempel: leke – l, da blir det eke. (8)

Jeg kan lese de fleste vanlige ord raskt, direkte (13)

Jeg kan lese ord som kino, haug,

soft. (12)

Jeg kan lese ord som ikke fins, for

eks pob, flirk, spintob. (11)

Jeg kan lese ord som sprik, sprake, struts. (10)

Jeg prøver å lese ukjente ord på egen hånd. (9)

Jeg kan lese ord som stor, blå, grønn. (8)

Jeg kan lese ord som spille, spise, reise. (7)

Jeg kan lese ord som is, sol, rev. (6)

Jeg kjenner igjen vanlige ord som jeg, hei, og. (5)

Jeg forsøker å lese nye, enkle ord ved å lese begynnelsen og gjette resten (4)

Leser to-stavelsesord med

enkle lyd-sekvanser (7)

Leser enkle nye småord (6)

Jeg rekker å lese tekstingen i tv.

(8)

Jeg kan lese en hel bok med litt

mer tekst og færre bilder. (7)

Jeg kan lese en hel bok med

enkel tekst og mange bilder på

egen hånd (6)

Jeg leser tegne-serier for barn (5)

Jeg retter på meg selv når jeg leser

(4)

Jeg kan lese setninger

som ”Musa med brun pelse heter

Nils” (3)

Jeg kan lese enkle setninger som ”Are leker med Pia”. (2)

Jeg kan lese vanlige ord

flytende, for eksempel bok,

sol, spill. (1)

Jeg leser engasjert og lenge (17)

Jeg kan lese kritisk og reflekterende

(16)

Jeg kan lese bøker på over 100 sider med nesten bare

tekst (15)

Jeg kan lese og forstå tekst i aviser

(14)

Jeg klarer å overvåke min egen

lesing (13)

Jeg kan søke fakta i ulike kilder (12)

Jeg kan tegne et hendelseskart over

innholdet i en fortellende tekst

(11)

Jeg oppfatter ”den røde tråden” i et hendelsesforløp

(10)

Jeg kan lese og følge en

bruksanvisning.(9)

Jeg kan lese mellom linjene (8)

Jeg kan knytte det jeg har lest til egne

erfaringer og tidligere kunnskap.

(7)

Jeg snakker gjerne om det jeg har lest og stiller spørsmål om det. (6)

Jeg kan lese og forstå en hel tekst

Jeg forteller og kommenterer

ofte det som står i avisen (12)

Jeg tar initiativ til leseaktiviteter i

klassen. (11)

Jeg vet om mange boktitler og

forfatterer. (10)

Jeg er en ordentlig

boksluker. (9)

Jeg vil heller lese enn å holde på

med andre aktiviteter. (8)

Jeg leser gjerne for andre. (7)

Jeg oppsøker ofte biblioteket på

eget initiativ (6)

Jeg liker å få bøker i presang

(5)

Jeg velger spontant å lese

på egen hånd (4)

Jeg låner gjerne med meg hjem

bøker fra klasse- eller

skolebiblioteket (3)


27

Fonologisk bevissthet

Ord-avkoding Leseflyt Lese-forståelse Lese-interesse

Jeg kan dele opp ordet bil i b-i-l og male i m-a-l-e. (7)

Jeg kan trekke sammen s-ø-t til søt og m-u-s til

mus.(6)

Jeg kan finne på egne ord som alle

begynner med samme lyd. (5)

Jeg kan høre at falle, fire, og

fiske begynner på f, og at bok, tak,

og syk inneholder k. (4)

Jeg kan høre hva som er første

lyden i et ord, for eksempel: m-mat

og s-sol.(3)

Jeg kan klappe antall stavelser i

ord, for eksempel ku (1), ma-le (2).

(2)

Jeg kan høre rim og jeg kan rime

(1)

Kjenner igjen vanlige småord

(5)

Forsøker å lese enkle ord ved å

lese begynnelsen av ordet og gjette

resten. (4)

Jeg kjenner igjen ordbilder på skilt og emballasje. (3)

Jeg kan lese mitt eget navn og

andre navn jeg kjenner. (2)

Jeg kan navnet på

mer enn 8 bokstaver. (1)

(5)

Jeg spør gjerne og vil vite hva nye ord

betyr. (4)

Jeg kan lese og forstå en lang

setning, for eksempel ”Musa med brun pels heter Nils” (3)

Jeg kan lese og forstå en enkel

setning, for eksempel ”Are

leker med Pia”. (2)

Jeg kan lese enkle ord og forstå hva de betyr. (1)

Jeg like at vi leser sammen (2)

Jeg vil gjerne høre eventyr og fortellinger (1)

Kilde: Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin: ”God leseutvikling”. Kartlegging og øvelser. Cappelen Damm AS 2008.


28

Vedlegg 4 til lesing Oversikt over skolens materiell


29

Vedlegg 5 til lesing Lesing i ulike former og i ulike fag

Lærer leser høyt

Parlesing: to og to elever leser høyt for hverandre

Lesing i kor: alle leser samtidig i kor

Veksellesing: to og to bytter på å lese en tekst sammen (f eks en setning/et avsnitt hver)

Stillelesing

Gruppelesing: en gruppe leser en tekst sammen, med tilhørende diskusjon og refleksjon

Veiledet lesing

Repetert lesing: voksne og barn leser tekst sammen, eleven leser den så flere ganger alene og vil oppleve mestring/flyt i egen lesing.

Lesing av faktatekster med BISON- blikk

Lesing av webtekster: Hvor finner man gode tekster, kan man stole på alle tekster, hvordan leser man webtekster, forskjell på å omforme/bearbeide og reproduksjon.

Lesestoff må hentes fra lærebøker, internett, tidsskifter, aviser, historiske romaner, skjønnlitteratur, biografier etc.


30

10. Skriving - muntlig og sammensatte tekster Muntlige tekster Hovedområdet muntlige tekster dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte og tale og utforskning av muntlig tekst. Å lytte og tale er en del av hverdagens omgangsformer og er sentralt for sosial og kulturell kompetanse og for estetisk utfoldelse og opplevelse. Presentere fagstoff tilpasset formål og mottaker. Skriftlige tekster Hovedområdet skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese og skrive norsk. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å skrive og lese og lesekompetanse gjennom å lese og skrive. Leseopplæringen skal samtidig bidra til at eleven blir bevisst sin egen utvikling som leser og skriver. Sammensatte tekster Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Språk og kultur Hovedområdet språk og kultur dreier seg om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, men med internasjonale perspektiver. Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk i en rekke eldre og nyere tekstformer. Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon, som er en forutsetning for kommunikasjon med andre både når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv.

Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære.


31

11. Hva gjør vi på trinnene 1.trinn og 2.trinn På 1.trinn vektlegges sansemotorisk trening hele året. På småskoletrinnet bruker vi Jørgen Frosts språkleker som trener språklig bevissthet. Vi fokuserer på et godt blyantgrep og riktig arbeidsstilling. Vi innfører begrepet sporing. Lekeskriving og tegning er en viktig del av før-skrivingen. Elevene lærer å skrive både store og små bokstaver. På Kaland Skole lærer elevene stavskrift. Vi bruker boken "Lese og skrivestart" av Anne-Lise Gjerdrum. Dette verket har en sang for hver bokstav. Dette er et fint hjelpemiddel for å lære noe utenat samtidig som det fokuseres på bokstaven. Det brukes også andre leseverk som Tuba Luba, Kåre Kverndokken og andre. Elevene skal forstå at det som sies kan skrives, og det som skrives kan leses. Skriftlig kommunikasjon:

Lytte ut lyden til bokstaven - ha lydhus/bokstavhus opphengt i klasserommet. (Se vedlegg 1 og 2)

Skrive og spore den store og små bokstaver mange ganger.

Lære hvor på linjen bokstaven skal stå og beskrive bokstavens form:

Magne Nyborgs grunnleggende begreper: Form, stilling, plass og størrelse.

Bruke alle sanser for innlæring av ny bokstav. Smake, lukte, føle, se, høre.

Vi lærer begrepene konsonanter og vokaler.

Øve på ulike border. (Se vedlegg 3).

Litteraturtime i 1 trinn: Vekt på lytting av bok

Litteraturtime i 2.trinn: Vekt på sammensatte tekster, skrive hele setninger, snakke om ikonoteksten (hvordan bilde og tekst henger sammen.)

Skrive logg, dikt og fortellinger.

Elevene skriver og illustrerer på data.

Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster f.eks.etter uteskoledagen.

Elevene skriver det de har opplevd på uteskoledagen i egen bok.

Uttrykke egne meninger, følelser, opplevelser og erfaringer i samtaler som foregår i klasserommet og ute.

Fokus på å lytte og gi respons til andre i samtaler og ved høytlesing.

Drama, diktlesing samt lage ulike gåter om ting er også en del av det muntlige.


32

3.trinn og 4 trinn Skriftlig kommunikasjon

Bruke arbeidsboken "Lær deg å lære" som øver opp elevene i studieteknikk.

Bruke "les og løs."

Bruke stavskriftbøker for å oppøve en funksjonell sammenhengende håndskrift.

Skrive fra uteskole-opplevelser.

Skrive om egne hobbyer.

Skrive om kjæledyr

Bruke tankekart

Bruke nøkkelord som hjelpemiddel til å produsere egne tekster.

Lære om brevskriving.

Skrive brev selv, for hånd og på data.

Lære å skrive beskjeder.

Få trening i å løse kryssord.

Lære å skrive ulike dikt: Figurdikt, skrønedikt, kontrastdikt, biodikt, navnedikt og femrader.

Lære å bruke riktig tegnsetting som spørretegn, utropstegn, komma og punktum.

Rettskriving, regler og unntak.

Stor bokstav i egennavn og først i setninger.

Lære om ordklasser som substantiv, egennavn og fellesnavn, verb og adjektiv.

Gjenfortelling ved bruk av nøkkelord.

Skrive replikker til bilder og lage rebuser.

Skrive eventyr selv, lage slutt på kjente eventyr og lage tegneserier av eventyr.

Skrive og tegne egne tegneserier.

Jobbe med intervju både muntlig og skriftlig.

Vite hva kroppsspråk er ved hjelp av dramatisering.

Kunne forstå noe svensk og dansk tale.

Vite hva ordene bokmål, nynorsk og dialekt er.

Jobbe med sammensatte tekster for å kunne uttrykke tanker om språk, personer og handlinger både muntlig og skriftlig.


33

5.trinn Kontinuerlig arbeid med skriving av fortellinger, dikt, brev og sakspreget tekst. Fokus på overskrift, innledning, hoveddel og avslutning. Oppøve et tilstrekkelig ordforråd slik at de kan uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne erfaringer. Kunne gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder. Kunne lytte til andres tekster, og vurdere og sammenligne egne og andres tekster. Foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy. Bruke bibliotek, avis og internett for å finne stoff til ulike arbeidsoppgaver, og kunne gjøre stoffet til sitt eget. Skriftlig kommunikasjon.

Lære om sender-budskap-mottaker

Lage og skrive fortellinger ved å kombinere ord og bilde.

Strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema.

Eksperimentere med ulike måter å starte fortelling.

Bruke bilder og tegneserier som utgangspunkt for å fortelle, tolke fortellinger og lage fortellinger med tekst og bilde selv.

Lære å bruke skriveprogram.

Bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon.

Mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner.

Bruk av ordbok, arbeid med dobbelkonsonant.

Forstå og forklare ordklassene. Substantiv, verb, adjektiv, synonymer og antonymer.

Alfabet og skrifttegn.

Lære å skrive sammensatte ord riktig.

Lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og skrifttyper til en større helhet.

Lese sakprosatekster, uttrykke forståelse og leseopplevelse, for så å bruke dette til egen skriving.

Lære om setninger og avsnitt.

Skrive ulike typer dikt.

Skrive leserbrev.

Få trening i å uttrykke seg presist.

Lese og skrive oppskrift.

Kunne skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift.


34

6.trinn Skriftlig kommunikasjon

Repetere ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av setningskonstruksjoner.

Bli kjent med fortellersjangeren ved å skrive fortellinger.

Lytte til andre og gi uttrykk for, og begrunne egne og andres tekster.

Tilbakemeldinger på muntlige fremføringer.

Lære om metaforer i litteraturen og hverdagsspråket.

Lære om ordtak.

Lære om intervjusjangeren ved å lage intervju.

Referere og oppsummere tekster.

Bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakpreget skriving.

Repetere grammatikken.

Lære verbets tider.

Lære om setningsleddene, subjekt, verbal og objekt.

Lære enkel setningsanalyse.

Skrive dikt fritt eller etter mønster.

Lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper i en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy.

Språkhistorie.

Strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt.

Lære om tekstflyt og tekstbinding.

Lære kommaregler.

Lære om fortellende, spørrende og befalende setninger.

Lære om artikkelsjangeren der vi leser og skriver artikler.

Lære å lage overskrift og ingress.


35

7.trinn Skriftlig kommunikasjon

Repetere byggeklossene i språket.

Grammatikk, ordklassene, pronomen, adverb, preposisjoner, determinativer og setningsanalyse.

Rettskriving.

Gjenkjenne og uttale bokstavene som finnes i det samiske alfabetet.

Finne språklige særtrekk i eget miljø og sammenligne med andre dialekter.

Forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlige og skriftlige språk både i nynorsk og bokmål.

Repetere hva en god fortelling er med vekt på spenning, humor, kontraster, motsetninger og virkemidler.

Lære om synsvinkel.

Se på sammensatte tekster ved å vurdere tv-programmer, reklame, musikk, teater og film.

Jobbe videre med dikt ved å se på virkemidler, rim, rytme, gjentakelse, kontraster, metaforer og besjeling.

Lære å skrive saktekster der elevene skal mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruke ulike setningskonstruksjoner.

Bruke ordbøker, oppslagsverk og digitale verktøy.

Språk og holdning.

Jobbe med bildebøker for barn og voksne. Se på tekst og bilde.

Hva er talekunst? Regler for diskusjoner formelle/uformelle.

I kartlegging bruker vi: Carlsten lesetest, Kåre Johnsen orddiktat Ulike diktater Kartleggeren Observasjon og skriftlige arbeider 3. vedlegg


36


37


38


39


40


41

Documents

Helhetlig plan for lesing og skriving - Bergen · 2014-01-10 · Helhetlig plan for lesing og skriving 4 Med-bestem-melse Egne valg Ansvar og tillit Se hele mennesket Mulighet for