tandläkartidningen årg 96 nr 3 200456

ellen bruzell rollvetenskap & klinik ● ellen bruzell roll

Fråga niom

Herdelamper og øyeskader

� Ultrafiolett (uv) og synlig lys fra herdelamper treffer ikke bare selvebehandlingsområdet, men kan reflekteres til pasientens munnhulevev oglampeoperatørens øyne og hud. Etter at artikkelen ”Se opp for herdelamper”sto på trykk i den Norske Tannlegeforenings Tidende 11/2002, har det kommeten rekke spørsmål till niom fra tannhelsepersonell om eventuelle helseskadeligeeffekter i forbindelse med bruk av herdelamper.

ellen bruzell roll, gesteforsker, dr. scient., siv. ing., niom og Institutt for fysik, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (ntnu, ), Norge

fotnot: ”Herdelamper och øyeskader” är den första i en nyomgång artiklar som produceras för de nordiska tandläkartid-ningarna av forskare vid niom (Nordisk Institutt for OdontologiskMaterialprøvning). Institutet startades för 30 år sedan underbeskydd av Nordiska ministerrådet och är placerat i Norge.

57tandläkartidningen årg 96 nr 3 2004

Herdelamper

SpørsmålEr det tilstrekkelig å beskytte øynene til lampeope-ratøren med den plastskiven som er festet tilherdelampen?

SvarNei, i de aller fleste tilfellene er den for liten. Re-flektert stråling vil gå i alle retninger, også forbiplastskiven. Refleksjon av strålingen fra pasientensmunnhule er avhengig av en rekke forhold, bådelampetekniske, biologiske og arbeidstekniske. Avlampetekniske forhold vil refleksjonen være av-hengig av intensitet av den innfalne stråling motdet aktuelle stedet i munnhulen, bølgelengde, ogstørrelse og utforming av lyslederen. Biologisk vilrefleksjonen avhenge av for eksempel graden avtørrhet i munnen og om det arbeides med forten-ner eller lengre bak i munnhulen.

Arbeidsteknisk har avstanden mye å si for hvorlangt det reflekterte lyset rekker. Refleksjonen kanøke dersom man arbeider med reflekterende ma-terialer og om det brukes speil, men kan minskeshvis man benytter kofferdam. Det er beregnet avrefleksjon fra munnhulen til lampeoperatøren ercirka 10–30 prosent av innfallende stråling [1].

Både den som holder lampen og den som even-tuelt assisterer ved siden av, må bruke egnede be-skyttelsesbriller. Produsenten av brillene må doku-mentere hvilket bølgelengdeområde brillen beskyt-ter mot. Optimalt bør ikke disse brillene slippestråling inn fra siden. Den beste beskyttelsen er etvisir som dekker et større område av ansiktet, somman lett kan vippe opp og som tillater bruk av egnebriller samtidig. I noen tilfeller kan en assistentskjerme med en farget plastplate. Denne absorbererrelativt mer av strålingen enn den lille plastskivensom sitter på herdelampen, men vil også slippeforbi en del stråling, og beskytter ikke så godt sombriller eller visir. Den som holder i plastplaten måstå vendt vekk fra strålingen.

SpørsmålHvilke øyeskader kan man utsettes forved bruk av herdelampe?

SvarFørst og fremst kan det synlige lyset i den blå delenav lampespekteret gi skade på netthinnen (retina).Riktignok er øynene våre tilpasset lys, og vi fårdette lyset også fra dagslys og lysstoffrør. Dessutenfinnes det reparasjonsmekanismer i øyet sombeskytter mot blålysskade. Imidlertid er det viktigå være klar over at herdelamper emitterer lys medhøy intensitet, og at det meste av dette lyset nett-opp er i det området som gir størst sannsynelighetfor netthinneskader [2]. Svarte flekker i synsfeltetog opplevelse av ”after-image” etter at man har

sett på lampestrålingen, er tegn som tyder på atfotoreseptorene i netthinnen er skadet. Etter cirka40-årsalder akkumuleres et lysabsorberende stoff(lipofuscin) i netthinnen som fører til at celler iden gule flekk blir ødelagte (aldersrelatert ma-kulær degenerering). Dette gir seg utslag i tap avskarpsyn [3, 4]. De naturlige antioksydantene somellers beskytter netthinnen, blir også gradvisfortært med alderen.

Kataraktutvikling var tidligere regnet for å væreen effekt av kortere bølgelengder (uvb) enn demsom herdelamper emitterer. Det er nå kommetnyere forskning som viser at lengre bølgelengder(uva), som kan emitteres fra herdelamper, ogsåkan bidra til utvikling av katarakt [2]. Hos middel-aldrende skjer det en gradvis molekylær forand-ring som kan fremkalle katarakt med økende al-der.

Faren for å utvikle slike skader øker med al-deren, og det gjelder også om solen er kilden. Deter større sjanse for øyenskade fra herdelamper hvisman i tillegg får store stråledoser fra solen.

Hornhinnebetennelse assosierer vi med snø-blindhet, og det er kortbølget uvb som gir denneskaden. I den senere tid har man funnet ut at bølge-lengder som emitteres fra herdelamper også kanforårsake denne akutte, smertefulle tilstanden[5],selv om intensiteten fra dagens herdelamper neppekan ventes å gi slike skader.

”Refleksjo-nen kan økedersom manarbeider medreflekterendematerialer ogom det brukesspeil, men kanminskes hvisman benytterkofferdam. ”

fo

to

: l

ar

s b

ah

l

tandläkartidningen årg 96 nr 3 200458

ellen bruzell roll

SpørsmålHvor stor del av tannhelsepersonellet har fåttøyeskader på grunn av bruk av herdelamper?

SvarDet er ikke foretatt noen undersøkelse der engruppe tannhelsepersonell har blitt sammenlignetmed en annen yrkesgruppe med hensyn til syns-problemer. Eventuelle skader vil kunne ytre segsom en fremskyndet utvikling av naturlig alders-forandring snarere enn en yrkesskade.

SpørsmålHvilke lampetyper gir minst risiko for øyeskader, oger den noen forskjell mellom de ulike lampetypene?

SvarDet er tre hovedtyper av herdelamper på markedet;halogen-, plasmabue- og led (light emitting dio-de). Det er ikke en enkelt type som peker seg ut somminst skadelig. niom har hittil kun undersøkt halo-genherdelampene [6] med hensyn til spektrum ogintensitet. Det er en uv-komponent i halogenlam-per som er tilstede i mindre grad i plasmabuelam-per, og som finnes i en ny generasjon led-lamper(ennå ikke på det norske markedet). Generelt erintensiteten høyest for plasmabuelamper, og lavestfor de første led-lampene som kom. Spekteret forled-lamper sammenfaller med de bølgelengdersom kan gi netthinneskader. At intensiteten er lave-re, kan bety at det tar lenger tid før skaden inntref-fer, men dette blir en rent akademisk betraktning.Endrer man lampeemisjonen med tanke på å re-dusere faren for øyeskader kan resultatet bli atherdingen blir ufullstendig.

SpørsmålKan det oppstå andre helsemessige effekter ennøyeskader hos pasienten eller tannhelsepersonelleti forbindelse med lysherding?

SvarDet er lite sannsynelig at hudeffekter som vanlig-vis assosieres med uv vil gjøre seg gjeldende hoslampeoperatøren. Hvordan strålingen i praksis vilpåvirke pasientens munnhulevev, vet man lite om,selv om det er teoretisk mulig at stråling vil absor-beres i vev og forårsake biologiske reaksjoner. Etfenomen tannhelsepersonellet bør være oppmerk-somme på, både overfor seg selv og pasienten, ersåkalte fotosensibiliserende effekter som kan opp-stå dersom man har bestemte lysømfintlige syk-dommer, som porfyrier, eller tar bestemte medisi-ner, for eksempel i forbindelse med psoriasisbe-handling. Noen reaksjoner oppstår raskt (fototok-siske), mens andre (fotoallergiske) tar lenger tid åutvikle. Ofte behøves flere gangers eksponering

for stråling før en fotoallergisk reaksjon oppstår.Mange vanlig brukte legemidler er fotosensibilise-rende, som visse typer antibiotika, antidepressivaog blodtrykksenkende medisiner. I tillegg kan vis-se typer orale antikonseptiva ha denne uønskedeeffekten. Lampeprodusentene, i hvert fall noen,opplyser i sine brukerinstruksjoner om potensiellefotosensibiliserende effekter og skade på øynene.

SpørsmålHvor kan man finne opplysninger om hvilkemedikamenter som kan gi fototoksiske ellerfotoallergiske reaksjoner?

SvarFor enkelte legemidler står fotosensibilitet oppførtsom bivirkning i ”Felleskatalogen” (www.felles-katalogen.no) i Norge, ”Legemiddelkataloget”(www.lk-online.dk) i Danmark og Island og”Pharmaca Fennica” (www.laaketietokeskus.fi) iFinland. Noen samlet oversikt for alle fotosensibi-liserende legemidler finnes ikke foreløpig, menlister over de mest kjente finnes i de følgende trereferanser:● Tønnesen, Hanne Hjorth: Legemidler og lys.

Tidskr Nor Lægeforen 1997; 117: 2481–3.● Selvåg, Edgar: Medikamentindusert fotosensi-

bilisering i Norge. Tidskr Nor Lægeforen 1996;28: 3341–2.

● Drugs that cause photosensitivity. Med LettDrugs Ther 1986; 28: 51–2.North American Contact Dermatitis Group

foreslår en fotoallergenliste bestående av 27 sub-stanser som kan forårsake fotoallergi eller kryss-reagere med slike stoffer [7].

Litteratur1. Moseley H, Strang R, MacDonald I. Evaluation of the risk

associated with the use of blue light polymerizingsources. J Dent 1987; 15: 12–5.

2. Diffey H, Hart G. Ultraviolet and blue-light phototherapy– principles, sources, dosimetry and safety. York: IPEM-Report 1997; 76: 37.

3. Rozanowska M, Wessels J, Boulton M, Burke JM, RodgersMA, Truscott TG, Sarna T. Blue light-induced singletoxygen generation by retinal lipofuscin in non-polarmedia. Free Radic Biol Med 1998; 24: 1107–12.

4. Boulton M, Rozanowska M, Rozanowski B. Retinalphotodamage. J Photochem Photobiol B. 2001; 15: 144–61.

5. Ringvold A. Damage of the cornea epithelium caused byultraviolet radiation. Acta Ophthalmol (Copenh) 1983; 61:898–907.

6. Härdlampor. Kunskapsdokument från KDM. Kunskaps-center för dentala material. Stockholm: Socialstyrelsen;2002.

7. DeLeo V. Occupational phototoxicity and photoallergy.In: Kanerva L, Elsner P, Wahlberg JE, Maibach HI, editors.Handbook of occupational dermatology. Berlin, NewYork: Springer Verlag; 2000: 314–24.

Korrespondanse

niom

(Nordisk Instituttfor OdontologiskMaterialprøvning),Kirkeveien 71B,P.O. Box 70,N-1305 Haslum, Norge.E-post:niom@niom.no;webmaster@niom.no;ebr@niom.no

•