Historie Repetisjonshefte #9

- Europa og Norge etter 1945

- Den Kalde Krigen

- Avkolonisering

- Norge: gjenreisning og

velferdsstat

Hei alle sammen!

Dette er et kort repetisjonshefte som på ingen måte

erstatter verken undervisning eller lærebok, men et forsøk

på å oppsummere sentrale deler av pensum og gi et

langsiktig fokus i historien. Deler av pensum er ikke

inkludert i dette heftet. Kompetansemålene som trekkes

frem må ikke anses som «det viktigste til eksamen». Bruk

heftet som en av flere veier i ditt arbeid mot eksamen.

Europe og Norge etter 1945

Kompetansemål:

undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver

vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted

Etter andre verdenskrig var verdenssamfunnet nedbrutt, men framtidsutsiktene var sterke - FN ble etablert i et forsøk på å reetablere en internasjonal orden. Avkolonisering ble et sentralt spørsmål for europeiske stormakter og frem mot 70-tallet etablerte de fleste tidligere kolonier seg som selvstendige stater.

Men, den største utfordringen var de ideologiske utfordringene i Europa: Sovjets kommunisme versus Vestens demokrati og kapitalisme. Sammen hadde de nedkjempet fascismen, men i freden kom motsetningene til overflaten igjen. I årene 1945-49 oppsto et spent forhold mellom Sovjet på den ene siden og Vesten, ledet av USA, på den andre siden. Utover på 50- og 60-taller sto disse supermaktene på hver sin side i flere konflikter, deriblant et atomvåpenkappløp.

Norge valgte å stå på Vestens side fra 1948, og som medlemmer av NATO ble båndene sterkere knyttet. Gjenreisning og velferd sto på programmet. Perioden 1945-65 ble Arbeiderpartiets gullalder med Gerhardsen i spissen. I 1969 fant man olje i Nordsjøen.

På eksamen er det viktig at du forsøker å vise sensor følgende:

1. Hvordan den ideologiske motsetningen fra før andre verdenskrig igjen bli aktuell.

2. Etableringen av den kalde krigen i årene 1945-49, og videre hvordan avkoloniseringen gjorde dette til en global konflikt.

3. Norges utvikling etter 1945 (gjenreisning, velferd og olje)

Avkoloniseringen etter 1945

Avsluttet Europas direkte kontroll over store deler av verden, og

innledet en økonomisk politikk som etter 1945 fører til globalisering.

Årsaker til avkolonisering 1945-75

1. Koloniene var ikke lenger økonomisk gunstige

2. Kolonimaktene hadde mistet sitt ideologiske overtak

3. Kolonimaktene overtok uavhengighetsbevegelser

4. Det ideologiske klimaet etter 1945 var negativ til kolonistyre

• India, Afrika, Sør-Amerika og Midt-Østen avklonisert etter 1945

– India etablerte selvstyre i 1947 (Pakistan i 1947)

– Afrika selvstendig ca. 1955-75 (Egypt 53’, Algerie 62’)

– Diktaturer foretrukket fremfor kommunisme i Sør-Amerika og Midtøsten (pga oljekriser som i 1973)

– Nasjonalstater i Midt-Østen ble nedprioritert (f.eks. ingen kurdisk stat)

• Konflikten i Israel-Palestina

– Israel opprettet 14. mai 1948 (sterk innvandring av jødiske settlere fra slutten av 1800-tallet og spesielt i mellomkrigstiden)

– Israel vant flere kriger mot arabiske land:

• Palestinske områder okkupert i 1948 og 1967

• Israelsk-Arabisk krig i 1973 (Yom Kippur-krigen)

• Golanhøydene overtatt fra Syria i 1981

• Begrenset palestinsk selvstyre siden 1993

Den kalde krigen 1945-89

På eksamen er det viktig å vise sensor at denne konflikten ikke kommer overraskende og plutselig, men bygger seg opp fra slutten av krigen. Konflikten viderefører motsetninger som lå der før andre verdenskrig.

• Spent front mellom to supermakter

– Ideologisk konflikt (et politisk kappløp)

– Vesten: USA og deres allierte

– Kommunistblokken: Sovjet og deres allierte

• Kommunisme mot demokrati-kapitalisme

• Få direkte krigshandlinger

• Medier, propaganda, spionasje/etterretning

• Spre usikkerhet og frykt + forsvare forsvarsbudsjetter

• Romkappløpet (første mann på månen 20.juli 1969)

Årsakene til den kalde krigen

Bakenforliggende årsaker:

– Ideologisk motsetning mellom USA og Sovjet

• Demokratisk kapitalisme vs. planøkonomisk kommunisme

• USA motarbeidet Sovjetunionen fra starten (sendte tropper for å stoppe revolusjonen 1917-21)

• Avkoloniseringen gjorde konkurransen global

– Prosentavtalen ’44 (Europa deles inn i interessesfærer)

• Stalin og Churchill møtes i Moskva for å diskutere politiske interesser etter krigen. Viser at man så en konflikt komme etter at fascismen var nedkjempet.

– Jaltamøtet ’45 (Stalins motvilje mot å la Øst-Europa bli demokratisk)

• Krigen nærmer seg slutten og på Jalta legges de viktigste føringene for etterkrigstiden. Avstanden mellom Vesten og Sovjet kommer frem over spørsmålet om Polen og Sovjets innflytelse i Øst-Europa.

– Potsdam ’45 (Delingen av Tyskland i okkupasjonssoner)

• Europa deles i praksis mellom Sovjet og Vesten. Tyskalnd deles mellom seiersherrene (Sovjet, USA, Storbritannia og Frankrike)

Utløsende årsaker:

– Sovjets okkupasjon av Øst-Europa og støtte til kommunistpartier

• Etter krigen sto sovjetiske styrker langt inne i Sentral-Europa, og hjalp kommunister til makten i Polen, Bulgaria, Ungarn og Tsjekkoslovakia.

– Marshalhjelpen ’47-52

• USA gav bort (og lånte bort) 13 milliarder dollar for å gjenreise Europa etter krigen. Hensikten var å begrense kommunismens spredning, hindre en ny mellomkrigstid og sikre USA et marked.

• USAs krav om demokrati og markedsøkonomi

– Trumandoktrinen ’47 (hindre kommunismens spredning)

• USA lovet å stoppe kommunistkupp og press fra Sovjet i hele verden.

– Kuppet i Tsjekkoslovakia ’48 (Sovjets antidemokratiske politikk)

• Sovjet bistår kupp i det siste demokratiet bak Jernteppet, og signaliserer til resten av verden at de i liten grad kan samarbeide. For Norge er dette et vendepunkt som

medfører en politisk dreining mot Vesten (for eksempel NATO)

– Berlinblokaden ’48-49

• Sovjet stenger Vest-Berlin inne og bydelen må forsynes med en luftbro

– Etableringen av Vest-Tyskland og DDR i 1949

• De tidligere okkupasjonssonene ble omgjort til selvstendige stater. Må ses som et avgjørende brudd mellom Sovjet og Vesten.

– NATO vs. Warszawapakten ’49 og ’55

• De tidligere samarbeidsparterne, USA og Sovjet, danner hver sine militære allianser som effektivt deler Europa i to

– SEATO ’54 og Bagdadpakten ’55

• Øvrige deler av verden knyttes til USA gjennom militære avtaler

Forsterkende årsaker:

– Supermaktenes innflytelse i tidligere kolonier førte til at USA og Sovjet ble stående på hver sin side i flere kriger.

• Korea 1950-53

• Vietnam 1963-73

• Afghanistan 1979-89

– Supermaktenes våpenkappløp

• Atomvåpen, konvensjonelle våpen, etterretning

Etterkrigstidens Norge

Etter 1945 var Norge et land store utfordringer: spesielt boligmangel og underutviklet industri. Fellesskapstanken sto sterkt og velstand ble bygget frem mot slutten av 70-tallet.

• Gjenreisning og vekst 1945-73

– Modernisering, urbanisering og rasjonering (rasjonering for å begrense import av unødvendige forbruksvarer)

– Industri og forbruk på førkrigsnivå allerede i 47-48

• Største fordel var Norges kraftressurser (vannkraft)

• Vekst hemmet av underutviklet industri og mangel på arbeidskraft (fremmet arbeidsinnvandring)

– Drabantbyer tok imot urbaniseringen

• Sammenhengende vekst 1946-73

– Fokus på indirekte virkemidler fra 50-tallet (staten styrte ikke økonomien, men satte rammevilkår som forsøkte å gjøre forutsetningene så gode som mulig)

• Statlig styring i samarbeid med organisasjoner og næringsliv (korporatisme)

– Industrien firedoblet i perioden 1946-73

– Gjennomsnittslønnen doblet frem mot 60-tallet

• Velferdsstaten etableres fra 1950-tallet

– Velferd bygget på vekst

– Staten forsøkte å omfordele verdiene i samfunnet og dermed utjevne forskjellene i befolkningen

• Oljefunn på norsk sokkel i 1969 skapte store eksportinntekter (Statoil ‘72)

– Statens del av BNP: 20% i 1939, 42% i 1970 (350.000 offentlige ansatte i 1970)

• Staten ble landet største arbeidsgiver

– Eksempler på tiltak gav velferd:

• Husbanken og barnetrygd (1946)

• Folketrygden (1966/7)

• Arbeiderpartiets hegemoni 1945-65

– Statsminister E. Gerhardsen (avbrudd 1951-55)

– Etterkrigstidens venstreorientering gav AP parlamentarisk flertall i perioden 1945-57

– Kings Bay ulykken felte AP (gruveulykke på Svalbard)

• Eksempel på hvordan parlamentarismen kan felle en regjering

– Gerhardsens Kråkerøytale 29 feb. 1949 markerte slutten på Norges moderate holdning ovenfor Sovjetunionen

• Kuppet i Tsjekkoslovakia «presset» Norge til Vestlig samarbeid

• FN (1945), Marshallhjelpen (1947), NATO (1949), EFTA (1962), EØS (1992)

• EU-medlemskap avvist av folket i 1972

• Kvinnekampen på 70-tallet

– Kvinner inn i nye yrker fra 60-tallet (Likelønn 1961)

– Kvinnebevegelsen etableres på 70-tallet

• Likestillingsloven og abortloven i 1978

– Brundtlands «Kvinneregjering» 1986

• Unikt på 80-tallet med en regjering bestående av 50% kvinner

–

• Nyliberalismen kommer til Norge

– Høyrebølge på ‘80-tallet (1981-86 Willochs regjering)

– Liberalisering, avregulering, privatisering

• «Frislippet» liberaliserte Norge (f.eks. boligpriser). Dvs at staten fjernet en del begrensninger på økonomien og privatlivet til befolkningen.

• Statlige bedrifter ble solgt til private aktører

• Primærnæringene forble regulerte: jordbruket forble subsidiert for å sikre norsk matproduksjon (det er derfor du kun finner norsk melk på butikken)

•

– Jappetid på 80-tallet

• Perioden 1983-87, hvor det oppsto en elitekultur med sterkt focus på personlig gevinst. En effect av at oljeinntektene var store-

– Bankkrise 1991-93 (flere banker gikk konkurs)

• Bankene fikk problemer fordi de hadde lånt for mye penger med for stor risiko (frislippet tillit større utlån)

Slutten på Den Kalde Krigen

• Økonomisk forskjeller ble avgjørende

– Kostnadene var større for Sovjetunionen

– Reagandoktrinen: støtte til anti-kommunister holdt presset oppe på midlene Sovjet måtte bruke på støttespillere

– Omfattende våpenkappløp 1980-1985 kostet enormt

• Betydelige nedrustningsavtaler i 1985 ødela alle våpnene man hadde bygget. 25-35 % BNP på militære utgifter (USA ca. 6%)

• Krigen i Afghanistan kostet enorme summer og skadet Sovjets selvbilde som supermakt

– Sovjets økonomi taklet ikke kostnadene

• Sovjet vokste frem til 1960-tallet, BNP tilsvarte på sitt meste halvparten av USAs økonomi. På 70-tallet opplevde Sovjet økonomisk stagnasjon (dvs. at økonomien stoppet opp)

• Sovjet manglet modernisering og utenrikshandel (5% av BNP)

• Lave olje- og gasspriser gav lave eksportinntekter

– Brezhnevdoktrinen oppgis av Gorbatsjov

• Umulig å støtte kommunister i Afrika og Latin-Amerika

• Maltamøtet i 1989 gjorde det klart at Sovjet ikke kom til å slåss for å beholde kontrollen over Øst-Europa

– Vestens vanvittige økonomiske vekst 1945-70

• Marshallhjelpen motvirket en ny ”mellomkrigstid”

– Lav arbeidsledighet, stigende lønninger, lave priser og velferd. Staten kanaliserte store summer til forskning som gav ny teknologi

• Olje gav billig energi som sikret industrivekst og lave priser

• Nyliberalisme økte verdenshandelen (globalisering), hvilket Vesten tjente stort på.

• Gorbatsjovs reformer fikk store konsekvenser

– Glasnost (åpenhet) og perestrojka (omstilling)

– Åpen debatt skulle øke oppslutningen i Sovjet og Øst-blokken

• Valg med flere kandidater til et embete tillat

– Omstilling til kontrollert markedsøkonomi skulle få fart på økonomien igjen og sikre ny teknologi

– Sovjet trengte Vestlig investeringer til restrukturering

• Motstanden mot kommunistregimene vokste

– Intellektuelle og den katolske kirke rettet sterk kritikk

– I Ungarn ble grensegjerdene tatt ned på ‘80-tallet

– Frie valg i Polen gav Solidaritetspartiet seier i juni ’89

– Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Bulgaria og Romania avsetter kommunistregimene (bryter med Sovjet)

– Kommunistregimene falt uten Sovjetisk militær intervensjon

– Berlinmuren falt 10.november 1989 og dermed var den Kalde Krigen over symbolsk

• DDR ble oppløst året etter

• 8. desember 1991 ble Sovjetunionen formelt oppløst

– Russland, Baltikum, Hviterussland, Ukraina bryter ut

– Jugoslavia og Albania forlot kommunismen i 1990-92

Hvem vant den kalde krigen?

• Triumfalistene hevder at ytre press avgjorde:

• Amerikanske oppdemning fra Truman til Reagan brakte Sovjet i kne

• Reagans aggressive politikk mot Sovjet overvant ”ondskapens regime”

– Revisjonistene hevder at indre utviklinger avgjorde:

• Sovjetlederne innså egne svakheter og gav opp – forsinket Reagan slutten?

Virkningene av Den Kalde Krigen

– USA ble verdens eneste supermakt

– Økende globalisering (økonomisk)

– Israel-Palestinakonflikten, krig i det tidligere Jugoslavia 1991-95, invasjonene av Irak (1991 og 2003)

– Den arabiske våren (borgerkrigen i Syria)

De viktigste årstallene:

1944 – Prosentavtalen

1945 – Jaltamøtet og Potsdamkonferansen, FN etablerers

1945-75 – Avkolonisering o India og Pakistan (1947) o Egypt 1953 o Algerie 1962

1945-75 – Norsk etterkrigstid o 45-65 – Arbeiderpartiet styrer landet o 47-48 – tilbake på førkrigsnivå økonomisk o 1962 – medlem av EFTA o 1966-7 – Folketrygden o 1969 – oljefunn på norsk sokkel o 1972 – nei til EU (også i 94) o 1978 – Likestillingsloven og abortloven o 1981-86 – Høyreregjering (Willoch) o 1986 - Brundtlandregjeringen

1947 - Trumandoktrinen

1947-52 - Marshallhjelpen

1948 o Israel opprettes 14. mai o Israel okkuperer deler av Palestina o Kuppet i Tsjekkoslovakia

1948-49 – Berlinblokaden

1949 – NATO opprettes

1950-53 - Koreakrigen

1955 – Warsawapakten opprettes

1962 - Cubakrisen

1963-73 - Vietnamkrigen

1969 – første mann på månen (USA)

1979-89 – Krigen i Afghanistan

1985 – Gorbatsjovs nye politikk

o Omstilling og åpenhet

1989 – Øst-Europa løsriver seg fra kommunismen

o Berlinmuren faller 10. november

1991 – Sovjetunionen oppløses

De viktigste personene

Churchill – statsminister i Storbritannia

Roosevelt – president i USA

Truman – president i USA

Stalin, Krutsjev Breshnev, Gorbatsjov – partisekretær i

Sovjetunionen