MedlemsbladforHeismontsrenes Fagforening

!rur.a-tsesArgang 3o,.1\

Fqe, ' t t . * :

f/

r t I

\)F:

IFI

Vt

Et

Leder av HMF, Terje Skog

lflnsker myndighetene livsfarlige heiser? Det er all grunn

f / )rtti stille dette sporsmilet. De siste 6tene har det dukket

l.J opp flere heiser som rottefeller enn samlet sum pfl flereti6r tidligere. "Markedet" har vrert Okende for sinne produkter.Alle instanser som formelt har med heiser i glpre har godkjennskap til forholdene. Ingen griper inn. Dgdsfellene er intakte.Hva kan grunnen veere?

f y' kjenner til situasjonen i bygningsbransjen. Det er en

\ , , / bransje, sammen med re ingjor ings- ogV restaurantbransjen, hvor kriminaliteten virkelig florerer.

Og det er ikke bare snakk om Okonomisk kriminalitet, som svartarbeid, skatteunndragelser, motta sjukelpnn mens man er i arbeid,nedleggelse den ene dagen - nyetablert i annen frakk dagenetter for i unndra seg gjeld og andre forpliktelser, osv. osv. Deter trusler, brudd pi arbeidstidsbestemmelser og verneregler,slavelpnn (noen har til og med blitt lurt sinn at de ikke har fflttl6nn i det hele tatt) og stjeling av verktpy. Det sier seg sjgl at detogsi mi bli mye slett arbeid. Nir fgrst kriminaliteten fir fotfeste,blir den etter hvert komplett.

T\"t er ikke de mest kompliserte mangvrene som trengs

I fmot alt rglpet. Med to grep vil man kunne komme gansket-t langt: mer ressurser til tilsynsmyndighetene kombinertmed st@rre sanksjonsrettigheter, samt et tettere samarbeid medfagforeningene. Men det te har en bakside, neml ig atfagforeningene styrkes, de fir mer makt. Ulempen ved dettebestir i at de da st6r sterkere nir lonnskrav osv. skal fremmes.Det kan ff l uante f4lger for landets okonomi, det bliroveroppheting ...bla..bla. Hva er myndighetenes kloke utspillnir de stfr:r overfor dette, etter sitt syn, dilemmaet? Jo, i en tidhvor privat utleie av arbeidskraft er selve hovedmetoden sombenyttes i den kriminelle virksomheten, foreslis det full frihetpfl dette omridet.

Jtida for forskriften om utdanning (det vi kalte kgl. res.) ble

I liberalisert, var bransjen vir utrolig ryddig, egentlig unik.IDet var ikke en selvfplge at det skulle vrere sinn. Det varikke sinn i andre land, og heller ikke i andre sammenlignbarebransjer. En fornuftig myndighet ville, istedenfor 6 gfl tilfrontalangrep pi fagforeningen vir, giort underspkelser pi omdet var noe i hente av erfaringer som kunne benyttes positivt iandre bransjer.

T iberaliseringa har fgrt til at det i stgrre grad benyttesI ufaglart arbeidskraft med de fglger det har for kvaliteten,-|Jg det har foregitt en negativ utvikling med hensyn tilOkonomiske unndragelser . Men den mest h i r re isende

fortsettelse side 14

Innholdkder'n 2

3DatarevolusjonOpplering og etterutdanning -4lnkale forhandlinger - 6Rullebdndulykke pd Gardermoen - 7Overgangsordning forgodkj enning sforskriften? - 8Streik ved Kone i Finland - 9Eujevollen blir pensjonist - 10Schindler"0L, -I lAdresseliste t6

HEISMONTOREN Nr. 3 september 1998 Argang 30Redaktor; John Walderhaug Redaksjonell adresse; Layout og foto: Redaksjonen

HEISMONTOREN Ettertrvkk anbefales nir kilde er ansitt.Redaksjonen; Geir HAvi Heismontorenes Fagforening Sats ojtrykktieneste: Lobo Grafisk AS

ArneGrgndalen Brugt.l4, 0186 OSLO Opplag:900Telefon; 22 17 45 50 Redaksjonen er avsluttet 25.septemberTelefax; 22 11 45 53 Nestenummer: september 1998E-oost : heis@onl ine.no

Side 2 Heismontoren nr.3 - 1998

Tron Agrim (50) er iourna-list, forfatter og ekspertpA utviklingen av data-

samfunnet.ldenne kommentaren

(del 1 av 2l advarergammelraddissen fagbe-vegelsen mot a komme i

etterkant av samfunnsut-viklingen. lsteden mA

fagbevegelsen selv aktivtta i bruk ny datateknologi.

Jobbene forandrer seg!Etter 1980 har Norge vart pi vei

inn i en teknologisk revolusjon somgir stadig fortere.

Fgrste fase var automatisering i in-dustrien, som har fgrt til at mestepar-ten av industrijobbene som fantes sistpi 70-tallet nfl er vekk.

Industrijobber FINS sjplsagt fort-satt... men MESTEPARTEN av deover 30 fabrikkenb i Oslo jeg sgktejobb pi, da jeg var svsert effektivtsvartelista (eller <rgdelista>>, for 6vere mer n6ytrg) i 1974-75, er NED-LAGTi 1998!

Andre fase var gjennombruddet forPCer og annen billig datateknologi,og sammenknyttinga av dem i mangeulike datanett.

Dermed blei det mulig i begynne iskjere kraftig ned pi jobber i bl.a.bank, telefon og post.

Tredje fase starta for alvor i 1995:gj ennombruddet for internett.

I de kommende 6ravil detbl.a.foretil at rutinejobber i kontor, handel ogservice forsvinner pi samme mitesom i industrien. Automatiske kassa-apparater er fx en teknologi som harvaert ferdig utvikla i utlandet i mange6.r, og som n6 prlves i Norge.

Dette betyr at rutinearbeidet i fa-brikk-kontor-butiklc som har dominertarbeidsmarkedet i Norge pi 1900-tal-

let, stort sett forsvinner over 30 ir (ogkanskje mye fortere... ).

Det nye arbeidsmarkedetJeg frykter for at det pi litt lengre

sikt kan f4re til teknologisk masse-arbeidslgshet i Norge, s8,nn som dethar skapt arbeidslgshet i land somFrankrike, England, USA og ni bl.a. iJapan og S6rKorea.

Dessuten betyr det atjobbene somBESTARvilendre seg. De somFARjobb, vil mer og mer jobbe ikke medrutinesaker, men med i lgse oppga-ver som IKKE errutineprega.

Det gjelder ikke bare <<kreative kon-sulenter, skapende toppsjefer,innovative ledere>> og anna fintfolksom konsulentbyrier prater bla-bla-blaom, men issifolki <vanlige> job-ber.

Mine kamerater som er igjen pi fa-brikk, gjOrfxmindre og mindre rutine-messig arbeid pi sarnleband og merog mer overviking for i gripe inn nArdet skjer noe som data'n ikke kan for-utsi og forsti.

Enda en tendens er FJERNARBEID:At du ikke behgver vere derjobbener... Det kan b.ety kontorarbeid, job-bing med programmering, grafisk ar-beid osv, men etterhvert Sssi reinovervi.king av prosesser - noe som

fortsettelse side 12

Som julelruelden pa kjerringa:Assen vil arbeid og fagbevegelsen bli

forandra av datarevolusionen?I de 20 nermeste i.rakommerny tek-

nologi - data'n og alt det der! - til iforandre samfunnet i de rike landaenormt.

Endringene fra 2000 til 2020 blirstgrre enn de fra 1890 til 1990 - oghusk at i 1890 var fx strpm, bil og tele-fon ukjent for de fleste, og radio, filmog fly var ikke oppfinni enn6.

Dette vil bl.a. endre mitene vi JOB-BERp6. Og studerervifxUSA, serviat faren er stor for at rikdommen ogmakta i samfunnet vil pr6ve 6 brukeforandringene til 6 presse lpnningerned og ta fra folk flest bide sosialerettigheter og rettigheter pi jobben.

I denne situasjonen er det IKKE(sinn som en del gamle gubber pivenstresida og i fagbevegelsen tror)farlig i OVERVURDERE forandrin-gene som kommer og <ta teknologienfor alvorlig>.

Tvert imot: Faren er st0rst for at viIKKE tar forandringene ALVORLIGNOK. Hvis arbeiderklassen og fag-bevegelsen fortsetter i UNDERVUR-DBRE hvor viktig det er, som holderpi fl skje, vil endringene nemlig gangpe gang komme overraskende pi oss- som julekvelden pfl kjeninga! - ogvi risikerer i TAPE mye mer, enn der-som vi skjonner no av hva vi har ivente.

Heismontoren nr.3 - 1998 Side 3

Per Holten (til venstre), Kari-Anne Bye Aarup og Jarle kraabql

av John Walderhaug

Fra november fAr larlin-gene i heismontorfagetendelig egen fagrettetopplaring med egen la-rer og egne skolebsker.Opplaringen vil skje iregi av Opplerings-kontoret for heisfaget(OPPHEI) som er lokali-sert til HeisbransjensUtdanningssenter (HBU).

VK2 HE|S = OPPHEIEtter mange Ars drakamp i bransjen

om den praktiske gjennomfpringen avReform "94, har heisfaget fitt egetvideregiende kurs 2 med 655 under-visningstimer. Etter departementetsgodkjenning er ni OPPHEI - som den

Nye krefter i heisfaget pa

eneste institusjon som tilbyr og tro-lig den eneste som er i stand til 6 tilbydenne utdanningen - klar til 6 starteundervisningen. Dette betyr at detkun er de bedriftene som er medlemav OPPHEI, eller som kjpper denesterderfra, som kan ha lerlinger i heis-montOrfaget.

Selve giennomfgringen av opple-ringen vil skje i 4 bolker pi hver 4 til 6ukers varighet, hvor all undervisningvil skje i HBU sine lokaler pi Kari-haugen i Oslo. Dette inneberer at delarlingene som bor utenfor Osloom-ridet mi komme inn til Oslo for fl figjennomfgrtVK2.

OppleringenKari-Anne Bye Aarup (32) som er

ansatt som lerer sier til ,Flelsmontlrenat OPPIIEI vil ha egne undervisnings-modeller for b6de hydraulikk- og tau-heiser. - I tillegg vil vi ha en komplettheisstol med fangapparat og andre

komponenteq snekke, ventilblokker,GMV-aggregat, fgringer og forskjel-lig andre heiskomponenter. Jeg hflpervidere at heisbedriftene vil vare be-hjelpelige med 6 skaffe eldre heis-materiell.

- Hva slags litteratur vil bli brukti oppleringen?

- Vi venter fremdeles pi flere bgkerfra forlaget, men vi har planlagt 7 for-skjellige bgker i emnene: innfgring iheismontgrfaget, montasje maskin-rom, montasje sjakt, motoranlegg,hydraulikk, service og vedlikeholdsamt bedriftslare. Det kan dessverrese ut som det tar enda et halvt 6r tilfor alle bokene erklare.

- Hvor mange lerlinger vil gd pdOPPHEI?

- Totalt er det ca. 35 lerlinger i fa-get pr. i dag, hvorav 14 har blitt an-satt i 6r. Vi har planlagt 6 dele disse i

opplering og etterutdanning

Side4 Heismontdren nr.3 - 1998

tre klasser. Styret i Heisbransiens Utdanningssenter (HBU) harPigrunnavatoPPFIEIharkommet valgt Jarle Kraabal (54) som ny styreleder etter Jenssi vidt sent i gang vil det{or *,t:,:: Chrl unge som gikk av etter rb aii vervet.

Iilffffil 3:"j["ht#?iir:Jj J"it" rr"abot iobbet tidtisere som dastis teder vedven allerede nesre 6r HBU i oppstartsperioden 1988 - 89.

- Pd hvilken mdte vil lerlingenebli fulgt opp i leretiden?- OPPHEI har av departementet blittgodkjent som eget opplaringskontor,dvs myndighetene betrakter etoppleringskontor som en bedrift,derfor vil lrerekontraktene til den en-kelte bli overfort til oss. Det blir selv-sagt viktig 6 fi til et samspill mellomOPPHEI og den enkelte bedrift, slik atde fir konkret oppfOlging i praksis piden teorien vi underviser i.

- Hvem stdr bak OPPHEI?- OPPHEI ble etablert denl6juni i 6rog er en stiftelse bestiende av ReberSchindler , Kone, Access, Stahl ,Thyssen, Norheis Oslo, Uni og Heis-montgrenes Fagforening, hvor bedrif-t ene s t i r f o r f i nans ie r i ngen .OPPHEI har i lengre tid engasjert Nor-leiv Vinjerui i planleggingsfasen oghan har ogsi jobbet opp mot depar-tementet. Norleiv vil fortsette som le-der av OPPHEIi20Vo stilling, i tilleggble jeg ansatt fra l.august i full stil-ling.

Lareren- Ja, hvem er du Kari-Anne Bye

Aarup ?- Jeg begynt i lare pi Reber i 198'7

og tok pr@ven i 1991 (red.anm.: Nor-ges fprste kvinnelige heismontgr).

- Hva fikk deg til d s4ke pd nett-opp denne jobben?

- Jeg syntes det si veldig spen-nende ut, og at det mitte vrere en ut-fordring i fi vrere med helt fra startenav. OPPHEI er jo noe helt nytt. Ellershar jeg bakgrunn som elektronikk-ingenigr . .... ... .. . . og jeg hiper at jegkan fi benyttet denne utdannelsennoe mer i denne jobben enntidligereD

- Hvordan kan det ha seg at dukommer tilbake til HBU etter I0 dr?

- Jeg fikk en henvendelse fra sty-ret om jeg kunne tenke meg 6 bli styre-leder, og sinn ble det. Jeg mi inn-r6mme at det var virkelig fint at noenhusket meg etter si mange 5.1r, og atjeg fremdeles var gnsket.

- Hva har du arbeidet med i mel-lomtiden, og hva arbeider du medn d ?

- Etter at jeg sluttet pi HBU var jegi 4 ir leder pi Kornhaug Norsk Freds-senter som er eiet av norske miljO- ogfredsorganisasjoner. I likhet med HBUvar ogs6 oppgavene her 6 drive med

"Jeg har jobbet medutdanning og

oppleringssaker i helemitt l iv og ieg mA siat

HeisbransjensUtdanningssenter var, og

er, noe unikt,,

kurs og opplrering, selv om innholdetnaturlig nok var et annet.

I dagjobberjeg som l.konsulent iStatens Utdanningskontor i Opplandhvor oppgavene best8l i 6 ha tilsynmed atkommunene og fylkeskommu-nen folger opp retningslinjene fra de-pa r temen te t i u tdann ings - ogskolesaker.

I likhet med HBU har jeg forgvrigogsi kommet tilbake som styrelederpi Kornhaug.

- Hvilke idier har du om fagligkompetanse, opplering og etterut-danning generelt, og heisfaget spe-sielt?

- Jeg harjobbet med utdanning ogopplreringssaker i hele mitt liv og jegmi si at Heisbransjens Utdannings-senter var, og er, noe unikt. Mitenbransjen i fellesskap har definert sittkompetansebehov pA og miten dettehar blitt lgst er virkelig fint.

Framover blir det veldig viktig 6finne nye relevante kurs som bidemontgrene og firmaene slutter oppom. Et slikt arbeid blir spennende 5vrere med piE

Schindler med plastwireSchindler har ni utviklet en hel-

syntetisk wire - uten stil.Gevinsten er at man fir en wire med

stgrre friksjon, slik at man kan gi nedpi skivedimensjon og fjerne eventu-elt omslyng.

Produktet er fgrst og fremst bereg-net pi gearlpse maskiner.

Wiren er forsterket med karbon-trider som hver er koblet med spen-ning p6, slik at man fir en fullstendigkontroll over wiren med tanke pibruddskader.

Plastwiren blir dyrere i produksjonenn vanlige stilwirerfl

Plastwiren under uttesting iSchindlers testtdrn i Ebikon iSveits.

Heismontgren nr.3 - 1998 Side 5

Etterutdanningen kraftig styrket i lokaleforhandlinger

av John Walderhaug

PA bddeThyssen ogStahl har klubbene opp-nedd 1 uke med bedrifts-intern etterutdanning, iti l legg til den ene uka allehar pA etterutdannings-senteret ihht. Overens-komsten. lti l legg harKoneklubben fAtt lovna-der om 4 dager med ek-stra etterutdanning i1998.Prioriterte etterutdann ing

Klubbleder Robert El l ingsen pf lThyssen Elevator forteller til Heis-nto,tt4ren at klubben i ir Onsket i taet kraf t tak for i s tyrke et ter-utdanningen pi bedriften. -Bedriftenviser ni stprre fbrstielse fbr viktig-heten av A *Ote framtiden ned hpy-ere kompetanse hos montgrene. Skalvi henge med i utviklingen er kurseren npdvendighet, fbrteller Robert El-l ingsen. Avtalen med bedriften inne-berer en opptrapping, hvor vi f ir 3dager med bedriftsintern etterutdan-ning i 1998, 4 dager i 1999 og 5 dageri ir 2000. Vi er enige om at irets kursskal kjores ved Heisbransjens Utdan-ningssenter.

2 ukers etterutdanningTar vi med Reber Schindler som i

lang tid har hatt 2 ukers ( I +l ) etterut-danning, har 4 av bransjens 5 stgrstefirmaer mellom 9 til l0 dager med et-terutdanning i iret! Hipet er ni atAccess, som er bransjens 3.st@rste

Etteruttlunnittg blir bure viktig,ere og,Tht'ssen

firma, ogsi prioriterer etterutdanningi lokale forhandlinger som forst star-ter l5.november.

Resultatene i de lokale forhandlin-gene viser helt klart at Heismont@r-enes Fagfbrening sin bevisste hold-ning til etterutdanning og faglig kom-petanse ni gir ytterligere resultater.Det viser seg ogsi at arbeidsgivernehar fitt en helt annen holdning ti l et-terutdanning enn de hadde tidligere.Faktisk kan det virke som at den svek-kelsen vi har sett av fagforskriftenehar bidratt til at ogsi arbeidsgiverneser npdvendigheten av fl styrke fag-kompetansen i bransjen.

Mellom 3 til 5 kroner ilsnn

Pi Reber og Stahl fikk klubbene etlokalt tillegg pi kroner 5 i snitt, OsloHeisbedrift fikk kroner 4.50. mensKoneklubben fikk kroner 2. Thyssenhavnet midt i mellom. I tillegg kommerdet sentrale tillegg pi kroner 3. Stprsttillegg ble det gitt pi Uni som endte

viktigere, sier Roberr Ellin,qsen pd

opp med et lokalt t i l legg pA kronerI1 .80 !

Selv om lpnnsti l leggene i bransjenneppe kan sies i vrere spesielt h6ye,er de faktisk de hpyeste pi l0 ir. I1986 og 1987 var lgnnsveksten hen-holdsvis 2O og 25Vo. Heismont@renesFagforening inngikk i begynnelsen av1988 en avtale med arbeidsgiveme omi begrense den sterke lpnnsveksten,og i holde den framtidige l@nnsvek-sten i ffed med samfunnet for @vrig. Iden samme avtalen forpliktet arbeids-giverne seg 6 legge til rette for I ukese t te ru tdann ing fo r a l l e p i He i s -bransjens Utdanningssenter.

Andre forholdKoneklubben hadde i de lokale for-

handlingene prioritert i fullf'Ore for-handlingene om et eget AFP-fond,som er ment i gi Okonomisk kompen-sasjon ti l de som gir over pi AFP(mellom 62 og 67 flr). Avtalen medbedriften gir en engangsutbetaling tilklubbens AFP-fond pi kroner 400.000.

Pi Reber ble det inngitt en inten-sjonsavtale som inneberer at partenei lppet av avtaleiret skal forhandlefrem en AFP-ordning ved neste 6rsforhandlinger.

Av @vrige saker kan nevnes atReberklubben fikk styrket bilgodtgig-relsen (X) med 5 kilometer pr. dag. PiThyssen fikk klubben ordnet en godmobiltelefonavtaleE

Nt'e l4nnssatser i enkelte bedrifter. Tillegg er innklusiv sentralt tillegg.

HOssi akkorclT h v s s e n 76,-18 7.5( t E l,55 5.(X)

S t r r h l l('\,1( s.00 116.10 8.00Rc bc r 11.5( 10.(x) l E 1 , 5 0 6.00K o n c 8.r.9 5.(X) ;\ kkordO H B Its.3( 7.5( t8.s.30 7.50L,rn i 90,0( l4.tJO r90.00 l.1.ftO

Side 6 Heismont@ren nr.3 - 1998

RullebAndulykken pa Gardermoen

av Geir HAvi

Den 18. juli i ir skjeddedet en ulykke med enseks Ars gammel gutt.Heismontsren har snak-ket med flere personerom arsaken til ulykken.Det er ikke funnet feil pAutstyret til produsentenSchindler, som har fulgtalle krav istandarden.

HeismontQren har bedt teknisk sjefArnfinn Breivik hos Reber SchindlerHeis A/S om en uttalelse om ulykken.Han sier fglgende:

" En seks dr gammel gutt fikk fin-grene inn i inngangenfor hdndlqperi ett av rullebdndene pd Gardermoen.Hdndlqpsinngangen er sikret med engummimansjett som igien pdvirker ensikkerhetskontakt. Kontakt slo utsom den skulle , men massetreghetengjorde at bdndet gikk 20 - 30 cm et-ter at kontakten slo ut. Dette fqrte tilat fingrene kom i klem mellom hdnd-l6per og mansjett. NS - EN I I 5 presi-serer at bdndet minst skal gd 20 cmslik at en nQdstopp ikke skal med-

fpre for stor skade for fallskader ibdndet pd grunn av for hard retar-dasjon.

Det er uklart om gutten fikk fin-grene innfgrst, eller om det var gen-seren som ble dratt inn og derettertrakk fingrene inn.

Pd bakgrunn av denne ulykkenqnsker OSL en tilleggssikring av deinstallerte bdndene. Vi har i dennesammenhengen sett pd alternativelpsninger sammen med Schindlersrullebdndfabrikk. Den lqsningensom vil bli prQvemontert er basert pdpassiv sikring, hvor vi monterer innen sensorovervdking i inngangen forhdndlPperen. Sensoren har etovervdkingsomrdde som virker 100mm ut fra innlqpet og g,jqr at bdndetfdr ngdstopp hvis det kommer en gjen-

Faksimile fra VG I 8.juli 1998

stand eller fingre inn i dette feltet."

Amfinn Breivik sier videre fglgendeom barns lek med rullebindene:

"l det arealet som noen av rulle-bdndene er montert, er et kombinertoppholdsomrdde og transport-omrdde. Dette fprer til at folk opp-holder seg i nerheten av rullebdndog barn har en tendens til d brukerullebdndene som en lekeplass. Ford redusere denne farlige leken, er detsatt opp tydelige advarselsskilt og

OSL vil i tillegg sette opp lekebur idette omrddet, somvil gjQre bdndenemindre attraktive som lekeplass"J

HMFs lokalerInngangen i bygget hvor HMF

har sine lokaler har ni blitt flyttetfra Stenersgt. til Brugt.

Den nye inngangen er vis a visHotel Spectrum.

=nasT-sKrnnrTi*1t".#yrnnen firne*ffiiwruffiffiHsnqtor da fingrih

ffi.H*I;wrmftrnfm-..D€t bk hah€nEnUE e tA g'nEn bs.

fitif *":*in"frff:

!i,*+*m-,;",if"**'.II jT,T";1,,i.1,$i

Utilbtiodr;ii.$:,,,:,ti:lttli,t"ti;Igi$il#,gililrr:i:15il;;:::::; 4f*'xifj*ffiiffi#5,S#ri?$i,#Y rffr.'l:Htm ill#Ts*tiifiifiIi j ,lg.f iffir;ffiffiffiffiikx;/-ffi#*Wi ffii$ft$#*;W lj i*--**k

Heismontoren nr.3 - 1998 Side 7

Ny overgangsordning for godkjennings-forskriften?

Pressemelding

f;:ilTff#il:ff#entet onsker en smidig overgang ril den nye

[::ilH"j*]t#i:'Jno"o'tementet har sendt ut pri horins etI'i"c,i";;";;;5J,,";,'JiXff ;::l!Iff ill[";;ffi i,#..",,,,",.:ket og kan gi kortere b-ehanalingsl;l;ffiffi"ne. Forslager gdr urpri d forenkle dokumenrasjon"n"""; ,;k;"0 "i ,"u", godkjenningav firmaer i bygg_ og anleggsbrun-rffi""*-

"',

- Vi onsker en smidig "l:1C-,C til den nye plan_ og bygningsloven,uten at dette gir ut over byggkvaliteten. pi.l'f",r" innforingen avde nye reglene har vi ni r"ndt br"u til k;;;:om hvordan regerverker kan brukesft;; il.'H#:*?r:'*.,:fl'jfll :filJJ:r- og regionard"p;;;;";;;*N nug"n. _ no.1forslag ril endrino ;, ^, li9,l.

yrterligere forenkling, fri, "i ,""ail:::l:'. ti r endri n g ;, 11 11 gii "e ;;,.;;; ;!I X lil,?;ili,lliiillsenng i den sentrale gr.ur.tu".r,un Jrii,.;';f,"""enn

i ngsordn i ngen' og dette har fr;; ;l ;,betydelig raskere.

Det forslaget som n6 sttilaoru-Jntu,l;;'i;?j#""yTf, jT"ilfl Tj"-:l-::g:u"1.;iffi :1,:1T?"?ffi l:::1'r:l;1'ffi i"ilx?u1#:':"Tl;ordn i n gen ;;;;, tu ffi]ff i i "T#ilfi: n pd uv! g;n e';;d;

Behovet for bedre overringstidt-;;;;#'"'i:,:B'"?:Xii:,?Hll",i,T,T:,t31::::;::;inff ru:':*,:.0,u:::lti1;'1+;'#;:i:ll',"ns6raskrsom;:il":*"1ff#il ;-'.; ;*i"ffi JT:'il:'""LT :l*.'"ilsteaerriouriangJ;;#,llJ:"::?,ffii1iff J,""1?:trfi ifi?Jsoknader rettfgr overgangsperioden gikk ut.

Oslo,l4.juli 1998

av John Walderhaug

Kommunal- og regional-departementet har sendtpi horing et forslag omendret overgangsordni ngfor godkjennings-forskriften. Etter forslagettrenger ansvarlige foretakved lokal godkjenningbare A avgi egen-erklering om at kravene igod kien n i n gsforskriftener tilfredsstilte ndr detgjelder faglige ledereskvalifikasjoner.Egenerklaring

Tilsvarende ordning gjelder alle-rede for foretakenes systemer. Ytter-ligere dokumentasjon for system ogkvalifikasjoner er det, etter forslaget,ikke npdvendig 6 sende til kommu-nen.

For heisbedriftene betyr dette at deved anmeldelse av heisanlegg til byg-ningsridet i kommunen kun trenger imeddele at de er kvalifisert til utforejobben. Selv om myndighetene under-streker at dette ikke betyr at de endrerfbrskriftens krav til kvalifikasjoner, erdet vel ikke tvil om at useriose foretaknettopp ser muligheten til 6 unndraseg kravene.

HoringOrdningene er foreslfitt 5 vare til I .

januar 2000 for bide faglige kvalifika-s joner og lor dokumentasjon avforetakenes systemer. Forslaget ersendt ut pi hgring til et ffltall organi-sasjoner, uten at en eneste arbeidsta-kerorganisasjon - med unntak avNITO - er ta t t med somhgringsparterE

Side 8 Heismontgren nr.3 - 1998

Streik ved Kone i FinlandFra verkstedklubben vedfabrikken i Hyvinkdd mot-tok vi en pressemeldingdatert 19. august. Den erpA engelsk, og en over-settelse - sammendragtalger her (Vidar Nordbssine anmerkninger iparantes):

Alle fabrikkarbeidere gikk 19.8 ut istreik.

Streiken er en sympatisteik med 45ansatte som har streiket siden man-dag 17.8, rett etter et m6te mellomklubben og bedriften der det ble klartat ledelsen vil flytte produksjonslinjenfor store MX-maskiner til nabobyenHiimeenlinna. (Produksjonen av smiMX-mask ine r b le f l y t t e t t i lHiimeenlinna i 1996). Klubben reage-rer ikke bare pi at 45 ansatte misterarbeidet, men ogsi pi at ledelsen harfprt dem bak lyset. Akkurat denneproduksjonsl in jen skul le forb l i iHyvinkiiii og sikre trygge jobber forframtida, noe ledelsen hadde lovet ogforsikret gang pi gang. (Det hgrermed til historien at det har vrert sterknedbemanning i Hyvinkiiii i lgpet av90-tallet, og ni kommer dette pi top-pen).

Begrunnelsen ledelsen har gitt vir-ker ikke troverdig, og klubben avvi-ser sammenligninger mellom fabrik-kene i nabobyene.

De hevder den egentlige grunnentil i flytte er l4fter om OkonomiskstOtte fra Hiimeenlinna kommune der-som KONE ( Fortsatt fra side I ) byg-ger en ny MX-fabrikk der. Det sammeskjedde i 1996 da KONE fikk 3,2 mil-lioner FIM i stdtte. (Det er fortsatt storledighet i Finland og kommunenesliss om bedriftsetableringer).

De ansatte syns det er oppr@rendeat arbeidsgiverne "shopper" ettergunstigste lokalisering uten i viserespekt for ansatte som har slitt forbedriften i ti6r og lagt grunnlaget fordets vekst.

Streiken er ogsi en protest mot atde ansatte alltid skal vrere ngdt til ilese om ledelsens avgjorelser i dags-pressen, pi tross av at man - blantannet med stOt te f ra det f inskearbeidsdepartementet - har forsgkt iutvikle en bedriftskultur basert piSpenhet og lagspill, og der avgjgrel-ser fattes i enighet mellom de ansatteog ledelsen. De streikende krever atavgjorelsen omstotes, at bedragerietstanses, sanne 6.rsaker legges pi bor-det, og forhandlinger som fgrer til si-kre arbeidsplasser.

De ansatte er redd for at det som nflhar skjedd vil gjenta seg med andrenye produkter: KONE lykkes vedhjelp av ny teknologi.

De ansatte burde ogsi kunne nytegodt av dette og kunne se lyst pi sinegen framtid.

Klubbstyret i Kone og AU i Heis-montgrenes Fagforening har behand-let pressemeldingen og sendte fgl-gende felles uttalelse, som ble gien-gitti lokalpressa i Hyvinkiiii ogi Het-singin Sanomat (den storste og mestseriose avisa i Finland) i slutten avaugust:

"Supporting the strike at KoneHyvinktiii Plant

HeismontOrenes Fagforening

(Norwegian Elevator ConstructorsUnion) and the board of KoneEmployees in Norway have beeninformed and have discussed thesituation in Kone Hyvinkrici/Fin-land. We want to express our support,and think it's right to fight againstunemployment caused by employer'sdecision of moving plants around tomake a bit more money.

We are ready to discuss further actof solidarity, and ask you to takecontact with us if further support isneeded.

Wish you the best of luck in yourstruggle for justice.

With trade union regardsVidar Holm, Secretary of NorwegianElevator Constructors UnionPer Kr is t ian Granseth,Shop Steward Kone Norway"

Her stir det at vi st@tter deres kampog sier oss enig i sak. Videre sies detat vi er beredt til fl diskutere solida-riske handlinger utover st@ttebrevet,og ber dem ta kontakt med oss der-som de trenger mer stotte. Dette fortetil noe "turbulens", og st@ttebrevetfungerte bra.

I pyeblikket venter klubben i Fin-land pi forhandlingerE

Nye krav i heisdirektivet i 1999Nytt heisdirektiv gjelderobligatorisk for alle nyan-legg fra 01.07.99lden sammenheng hardet kommet en del nyekrav.Spesielle krav iheisdirektivet:- Heis skal sikres for rusing oppover(wireheiser).

Her er det alternative lPsninger:toveisvirkende fangapparat medtoveisvirkende regulator, eventueltfangapparat pi mowekt.

Toveisvirkende fangapparat kan

brukes opp til nyttelast 1250 kg.- Alle heiser mi tilknyttes 24 timersalarmsentra l med toveis ta le-kommunikasjon.- Alle heiser skal ha overlastkontroll.- Det skal vere med bruksanvisningmed heisen hvor bruksbetinselsen erspesifisert.- Alle sikkerhetskomponenter skalvrere CE merket.- Det er spesielle godkjenningspro-sedyre med CE merking av heisenE

Heismontoren nr.3 - 1998 Side 9

luor Eujeuollen forloter heisbransjenav Tor Sundy

NAr pragmatikeren oggentlemannen IvarEvjevollen forlaterheisbransjen for Anyte tilvrerelsen sompensjonist, er det enperson som uten tvilvil etterlate seg ettomrom, og en per-son vi i Bergen villekalle "nokke for segsjal. .

I HLF harlvarEvjevollen vert medsom forhandler for Reber mer ellermindre siden 1970, og har spilt en sen-tral rolle for fr fi lpst opp fastliste for-handlinger mellom HLF og HMF. IvarEvjevollens evner til 5 mekle i van-skelige forhandlinger har gjort at hanofte ble oppfattet som "mont@ienes

mann" i HLF. Derfor falt det fdrstesp0rsmilet lett:

- Hva synes duom HeismontQrenesFagforening og heismontQrer i sinhelhet?

- HeismontPrer generelt er rause,altsi det motsatte av smilige. Fagfo-reningen sitter inne med store kunn-skaper om avtaleverket, lover og re-gler, samfunnet og arbeidslivet; langtmer enn arbeidsgiversiden. I forhand-linger har jeg opplevd heismontgrersom harde, men redelige og aerlige. Lameg gi et eksempel: Ved en forhand-ling skrev jeg en kladd som jeg skrevunder pi. Dajeg renskrev teksten sijeg at teksten var "klgnete" ogsomsa noe helt annet enn det vi mente,og som ogsi ville gi mont/rene langtmer enn det de krevde. I stedet for isti pi kravet om at protokollen skullegjelde, gjorde montorene det som gj0rdem si respektert; de rev protokoltenog skrev under pi den nye.

Som yrkesgruppe synes jeg ogsiheismont6rene stir sardeles hpyt.Men man blir ikke automatiskhelEen

Ivar Evjevollen (foran) var alltid en pragmatiker i forhandlingen Her iHLFs forhandlingsunalg i 1996.

fordi man blir heismont6r, og alle pas-ser ngdvendigvis ikke som heis-mont6r. Kanskje burde foreningenlagt mer arbeid med fl si fra til disse atde ikke egner seg som heismontgr istedet for i sl6 ring rundt dem.

- Hva synes du om Reform'94?- Et skdtt i gal retning, laget av

teoretikere med liten tilknytning tilarbeidslivet; noe som i utgangspunk-tet matte bli galt. Etter min meningburde vi gitt tilbake til den gamlelerlingeordningen som det sikkertkunne vert giort endringer til. Nisnakkerjeg selvsagt om heis, menjegtror ikke det er annerledes i andre fag.

- Fortell litt om deg selv og hvor-dan du kom inn i heisbransjen.

- Jeg er utdannet sivilgkonom iBergen og godtatt av "det gode bor-gerskap" i byen, noe ikke alle er for-unt. Bergen er forresten en by jeg harfolt en sterk tilknytting til bide somsalgssjef pi en fiskeredskapsbedrift iKristiansand hvor jeg fikk laget ensluk med navn "Glefs".

Til BrPdrene Reber kom je g i 1963og ble ansatt som gkonomiansvarlig.Men si tok reiselysten over , ogi 1967tok jeg permisjon ett er og reiste tilAfrika hvor jeg var norsk konsul(Norsk acting Consul) iEtiopia. Si til-

bake til Reber hvor jeg arbeidet medoppkjgpet av Wisbech heisfirma, ogsiden harjeg vert ved Reber.

- Hva nd ndr du er blitt pensjo-nist?

- Ni skal vi se: mandag er det kniv-treff, tirsdag er det knivm4te, ftedager det 60-flrsdag, si til en forsinkettur til Oslo, og deretter en tur til Brasilog Argentina. Dessuten harjeg plan-lagt en turtil Cuba sammen med RodiRabben neste 6r, og inne i mellom skaljeg ta noe smijobber for Reber. Si mijeg ikke glemme at jeg er invitert piantilopej akt i Spr-Afrika.

- En god historie fra forhandlin-ger

- I alle ir hadde montorene provde fe til en l6nnsavtale som fulgtepristigningen. I en hOflig diskusjonmellom direktgr Josef Brem og klub-ben spurte Brem om vi ikke kunne haen l6nns6kning som fulgtepristigningen. Si lo alle montgrene;Brem lo mest. Da vi kom utenforforhandlingslokalet spurte JosefBrem: "Hva lo vi av??"

Sfl vil jeg Onske heismont6renelykke til videre i en turbulent tid, og6nsker alle gode venner velkommentil Kristiandsandtr

Side 10 Heismontoren nr.3 - I 998

Schindler "OU 1998

av Lars Birger Larson

For 4.gang er det blittavholdt sportsleker iSchindlerkonserne,hvor flere land deltar.I 6r hadde lekene 256rs jubileum. Det bletevlet i fotball, sky-ting, bowling, boccia,tennis o$ badminton.For 5 6r siden var detbare Vennesla somdeltok fra Norge,mens i 5r deltok heleI 16 personer i frahele landet!Dag l

Turen startet henholdsvis i fraTrondheim, Bergen , Oslo og Kristiansand. Den st0rste gjengen dro fraOslo torsdag med fly til Ziirich. Der-fra gikk det med tog til Liizern hvordeltagerne skulle bo. De som var iturkomitben hadde gjort en kjempe-flott jobb. Alt gikk greit hele veienfram til hotellet. Nir vi ankom tilLiizern skinte solen, det var bare heltherlig. Etter i ha fitt sjekket inn ogalle hadde satt fra seg utstyret gikkturen til en av byens uterestauranter,hvor de som hadde ankommet tidli-gere hadde benket seg. Her ble detdiskutert taktikk og strategi til sentpi kvelden.

seg i qheltet.

Dag 2Etter i ha nydt en bedre, eller skal

man si en lettere frokost, si haddeman noe tid til ridighet for man skulleut 6 se pi bedriften, som ligger iEbikon rett utenfor Liizern. Noenvalgte i gi en tur pi byen 6 handle,noen tok turen opp pi Pilatus (Denhgyeste fjelltoppen i Ltizern), mensnoen valgte 6 dra ut pi Teknisk Mu-seum.

Teknisk Museum i Liizern er velverdt et besOk. Der har de gamle ognye tog, biler, biter, fly m.m.. Mantrenger mere enn en dag der ute for 5fi med seg alt.

Etter at Bergens gutta hadde kom-met, gikk turen ut til bedriften, hvorvi ble vist rundt pfl alt som var 6 se,med avsluttende lunch i kantina. Tor-mod Nyberg, som tilfeldig var i Ebikondenne uken, var ogsi med pi besg-ket. Pi kvelden var det felles middagpi Stadtkeller i byen. Her var det flereav de norske som utmerket seg piscenen som jodlere eller hornspillere.

Under tit venstre: Fra banketten. Under til hqyre:Lars B:Larson og Kari-Anne Bye Aarup i mixdobbel -badminton

Dag 3Si kom den store dagen da tevlin-

gene skulle skje. Det ble trent bad-minton i gata utenfor hotellet, da manikke hadde hatt muligheten til i trenesammen tidligere.

Supporterne hadde kledd seg utsom troll i striesekkeq parykk med taurundt livet, som ogsi fungerte somhale. De var de mest fotograferte i heleLizem, der de l6p og holdt hveran-dre i halen.

Kampene pi de forskjellige arena-ene ga ikke pokaler eller medaljer, mendet ble gitt alt.

Om kvelden var det stor bankett,med taler og premieutdeling. Italiasom vant fotballen sang av full hals.Franskmennene som hadde vunnetVM kunne selvsagt ikke vare noedirligere deretterble det sunget Ole -Ole og viftet med norske flagg. Ogsflvar detkvelden med hjemreise dagenderpi. Nir dette skrives har de flestekommet seg igjen antar jeg. . . E

Fotballturneringen ble redusert til straffekonk. Da var det godt d trpste

Heismontoren nr.3 - 1998 Side 1l

Datarevolusjonenfortsettelse fra side 3

heisbransjen forresten har kjent til engod stund.

Dette betyr issi atjobberkan FLYT-TES RUNDT - at teknikere og inge-nigrer som styrer en oljeborings-stasjon som ligger pi binn av Nord-sjoen like godt kan sitte i Estland somi Stavanger. Og i Estland er de SV,€RTmyebilligere!

I et sint marked vil mange kapita-lister Onske seg 6 skape flere <<tommefirmaen>: Firmaer uten fast ansatte,som hyrer folk inn for enkeltjobber utfra oppdrag. Ingen langsiktige forplik-telser - og nir du ikke har oppdrag,har du heller ingen lgnnsutgifter!

Det el altsa fare for en veldig utvi-delse av det vi ni kaller kontraktgr-virksomhet. Og med det, for at folkmister jobbtrygghet, jobbrettigheter.

Og det kan opplpse det noen for-skere har kal t ARBEIDER-KOLLEKITVET:

Samholdet som oppsti.Lr med sinnelangvarige sosiale forbindelser somfolk har nir de har jobba sammen imange ir i samme firma, som bl.a. erviktig for solidaritet mellom slitere ogstabil fagorganisering. Noe som igjengjgr det lettere i ta fra arbeidsfolkbide penger og rettigheter.

Organisasioneneforandrer seg

Norge er et organisasjonssamfunn.Grunnlaget for det vi har av demo-krati blei bygd opp nedafra pi fgrstehalvdel av 1800-tallet bl.a. i kampenfor folkestyre i religionen (lekmanns-bevegelsen) og i kommunene(formannskapslovene).

Sist pi 1SOO-tallet og fram t1l l92Ofikk de store folkelige organisasjo-nene form, som har prega norsk so-sial og politisk kultur fram til i dag.

Men etter 1960- 70 har organisasjo-nene smuldra opp. De har stort settikke fitt frene medlemmer (ofte hellerflere), men engasjementet og det fri-villige arbeidet i dem har minska ogde er blitt proffesjonalisert:

De blir mer og mer holdt i gang avbetalte fu nksjonerer istedenfor frivil-lig aktivitet, og finansiert av stats-stotte eller bisniss istedenfor kontin-

gent og dugnad.Mot 2000-tallet ser det dessuten ut

til at ihvertfall de politiske partieneskrumperkraftig og fir stadig F,€RREmedlemmer.

Hvorfor blirorganisasjonenesvakere?

Da fagforeningene brpyt gjennom,hadde arbeidsfolk sterke grunner til 6bruke mye arbeid pi dem:

+ Kamp for politiske rettigheter,behov for i slutte seg sammen for il6se sosiale problemer og drive 6ko-nomisk samarbeid. osv.

+ Dessuten var de sosiale mote-plasser, fritidsaktivitet og hobby! Dega utlgp for skapertrang innafor et livder de fleste hverken flytta eller skiftajobb.

+ Arbeidsfolk bodde tett sammen ilokalsamfunn der de jobba sammen,var nrer hverandre i fritida og ofteslekt. Pi bryggeriene i Oslo boddefolk i de samme leiegd.rdene og gikk tiljobben, de hadde felles historie ogfelles fritidsinteresser. Sint glordedem lette 6 organisere.

Pi 1990-tallet mangler mange av desamme sterke motiveringene:

+ Mange av de sosiale oppgaveneer tatt over (mer eller mindre bra) avoffentlige organer.

+ Det er skapt en underholdning-s industr i med sosia le t i lbud f rahjemmefjernsyn og bokklubber tilkonserter og restauranter som skaperveldig mange muligheter til 6 brukefritida.

+ Folk bor ofte langt fra jobben,skifter jobb uten i skifte bolig ogomvendt, flytter for 6 gn pi skole oghar ofte jobb, venner, hjem og familiespredd ikke 4, men MANGE ulike ste-der.

En <normalfamilie> pifx 4kan godtfiredoble disse +4 miljoene!

+ Svrere sosiale endringer har altsivrert med pi i undergrave grunnla-get for folkelige organisasjoner skapti ei anna tid og ut fra andre sosialeforutsetninger (sjgl om dette ikke for-klarer alt.).

Ni gir vi inn i ei ny tid med raskeog store sosiale endringer. Det vilSssi endre forutsetningene for fag-

bevegelsen.

Kan fagbevegelsenoverleve?

Jeg mener at fagbevegelsen ikke viltrengs MINDRE, men MER i den tidasomkommer.

Hvis arbeidsfolk IKKE er organisert,vil bedriftseiera og deres venner ipolitikken lettere kunne bruke opp-lpsninga av de gamle arbeider-kollektivene til 6 endre maktforholdatil fordel for seg sjol.

Og kvitte seg med sinne saker somtariffer, fast ansettelse og sinn... viser at nettopp dette har skjedd i vik-tige bransjer i USA.

Fagbevegelsens fiender omfatterni politikere fra langt utafor den tra-disjonelle hgyresida. Det er blitt pimoten i deler av det engelske Labour6 si at <fagbevegelsen er konservativog har for stor makt>, nettopp fordiden sl6ss mot sint som dette.

Derfor styrker issi den internasjo-nale tendensen t i l fagforenings-knusing seg. I det siste 6ret har vi settvoldsomme politiske framstpt mot allfagorganisering i et land som Austra-lia, der fagforeningene tradisjonelthar vrert sterke.

VI trenger altsi fagforeningene.Vire fiender forstir det, derfor vil deslfl dem istykker. Sporsmilet er: Vilfagforeningenes MEDLEMMER for-ste det - tidsnok?

fortsettelse i neste nummen..

HMFs halvArsmote ogLandsrddmste.Reberkonferansen

HMFs halvirsmgte blir avholdtmandag 9.november.

Landsridsmotet blir spndag 8.og mandag 9.november.

For6vrig arrangeres Reberkon-feransen fredag6. oglgrdagT .no-vember.

Side l2 Heismontdren nr.3 - 1998

Elektromateriell til heism ontsrerELEKTRO-IMPORTOREN gir medlemmer av Heismontsrenes Fagforening opptil 50%prisreduksjon pa veiledende grossistpriser pA alt innen elektromateriell. Th kontakt forpristilbud og kundekort.Vi gir deg 20 dagers kredit og bankgiro tilsendt. Hvis du ikke snsker A hente selv, leve-rer vi fraktfritt innen Oslo.

ELEKTRO-IMPORTOREN er drevet av bl. andre tidligere heismontar Per Norman, oger totalleverandar av alt innen innebelysning, utebelysning, butikkbelysning, lysperer,installasjonsmateriell, varmekilder og lawolt.

PRISEKSEMPLER:* pn 2x1,s - 2x2,5

' 5 O / " ** prsp 2x1,s - 3x25mm

'4O/ " *lF Eswa varmekabel

TKXPNW{F.P./2'3Oo/o*

* Do*nlightsopptil - 45%

* eltomateriellopptil - 38o/o*

*)Prisreduksjon pA veiledendegrossitpriser.

Lagerutsalg/kontorNedre Kalbakkvei 88, 1081 Oslo.Tlt.:22 30 68 30. Fax: 22 30 68 29Postadr.: Pb.6 Veitvet, 0518 Oslo.www. elektro-i mporto ren. nopost @ elektro-i mportoren. no

ffiormoxTIL NETTO PRISER,'

tidlig ute!

nfual e.6 itr&r amd$S ar entgl oO &li,roH Mndtlbn,w., bffimi;€t i d €tar h€rES rFd i *ra.B.M.:33t 40,8W

€ld.: gl aC O tlttf2:€6w+lormal pde: 50,1p0 Ver pris: 3?t 00zr58w-Nonml pris: 0C0"[Q VAr pds: 379d]

lK Therd ffi.m br&qln &kdatl oe hb&r. Affi @ k d dkd ffir.,hvsG nrad ofd sldnn og d wkby@ldlt.g.tr:Etea17 zclCwNun9t6{x:7fi,n Verpri6: 396,q}

Verpds:278,mVarpris: En 00Verpris: 'lilg,Oo

,-,p

.tdrolytr,dqe|ruqdby.6 m.d 3y6h.b dAl ldp.. grfi. {t!r d d.n d

E i :gtEl6

Co.f ogd U bn k t .yd$i$nAn s l.*. f.. ogrbrtylo m m h.a o0 ll{n(bc.

Heismontoren nr.3 - 1998 Side 13

Ledei n fortsettelse fra side 3

utviklingen i disse dager er at detslippes inn dgdsfeller pi markedet.Translyft, som vi kjenner godt til, erikke den eneste. Situasjonen er etterhvert blitt si alvorlig at det synes heltp ikrevet at v i foretar oss noenprakt iske h indgrep. Hvismuldvarpene ikke stoppes, erfaren fort i l pass ing t i l den gv r i gebygningsbransjen pi andre omridernarliggende. Alle faglige instansersom har greie pi heis, NHK, OHK ogKontrollridet, mener at produktenemi stoppes. Men de tgr ikke gripe inn.Selv om det er overordnede instanser,Direktoratet for arbeidst i lsynet ,Bygningsteknisk etat (BE) og detkommunale bygningsridet, som hardet endelige ansvar, ville utsiktenev&re en smule lysere hvis kontrollenselv hadde hatt en ryggrad av annetenn fiskeboller.

en n i r de ansvar l igemyndigheter viker unna,eller for i vaere mer korrekt.

nir de aktivt griper inn (i dette tilfelletdirektoratet) for i hindre at produktetstoppes, mi det vere grunn til i stillespgrsmil om myndighetene @nskerlivsfarlige heiser?I tillegg har BE i mpte med oss avvistall tilnrerming til problematikken. Detligger an til et kraftig oppryddings-arbeid for kulda setter inn.

Terie

Tvistesak trukket piAccess

Bedriften hevdet i tvisteprotokollenmed klubben at de kunne lonne mid-ler t id ige h je lpere i hht . Heis-overenskomstens $3E inntil de varfyllt 2l ir. Denne tvistesaken har nibedriften trukket, slik de kun kanlgnne midlertidige hjelpere fram til defyller 20 6r.

U t dra g fra H e i s ov e renskomst en :$ 3 LqnnsbestemmelserE. Midlertidig arbeidskraft som be-nyttes pd prQveanlegg og ungdomsom ansettes midlertidig for arbeids-erfaring betales med:-under l8 dr:50 Vo av fagarbeiderlPnn etter 2 dr- mellom l8 og 20 dr:60 Vo av fagarbeiderl4nn etter 2 dr

L e s e r i n n l e g gFprst og fremst viljeg si atjeg opp-

fatter HeismontOren som et svert brataler/r for HMF og som leses med storinteresse hver gang.

Fagforeningen og krav til fagut-danning er svsert viktig. Det er derforspesielt gledelig at HMF og HLF harbide styrket sine posisjoner som selv-stendige organisasjoner og heisfagetsom eget fag de siste irene.

I siste nummer av Heismont/ren erogsi Access og v i r nye fabr ikkAccess Heisproduksjon omtalt. Ge-nerelt sett synes jeg dette er svertpositivt og jeg oppfatter ogsi at HMFog styret oppfatter det som gledeligat Norge igjen far en heisfabrikk medstor tro pi fremtiden.

Nir det gielder vir nye personheisAccess Comfort si stir det i artikke-len "Imidlertid er det mange i bran-sjen som har kommentert Access sinoffensive markedsfgring, hvor demener at Access Comfort i realitetener en nylansering av den gamle kjenteskrueheisen."

Agressiv markedsfgring er ukjentfor undertegnede. Derimot er det in-gen tvil om at Access (og fabrikken)har fitt mye positiv omtale i forbin-delse med heisen. Det er etter minoppfatning faktisk fordi vir nye heisikke er en "nymalt kjent skrueheis".Av nykonstruksjon pi denne heisenkan jeg nevne:

- Helt ny mutterlgsning med "fly-

tende" opplagring.- Hastighetsovervi.ket mutter med

to separate bremser pi mutteren. Detvil si at vi pi denne heisen ikke behg-ver si.kalt selvhemmende skrue/mut-ter.

- Frekvensomformer som standard.- Hgyere hastighet og lastavhengig

hastighet.- Et helt nytt og forbedret konsept

for montering.Ellers har heisen de fordeler en

skrueheis har, det vil si fi slitasjedelerog hydrualikkolj e (miljOvennlig).

I en annen artikkel i bladet omtalesReber og vareheisen Reber har kjgptfra Access Heisproduksjon AS. JegOnsker her ikke I gi i en diskusjon iHeismontQren om Rebers hindtering

av denne saken, men kan opplyse atAccess hele tiden har vert kritisk tilog, kritisert at ikke Reber har infor-mert klubb/montgrer om heistypen oggrunnlaget for godkjennelsen av hei-sen. Access har inngfltt en avtale medvflr klubb om montering av disse hei-sene noe, ogsi Reber burde ha giort.

For@vrig kan jeg opplyse at skiltetpi plattformen som det er bilde av iartikkelen beklageligvis er levert feilfra fabrikken.

I tillegg til dette er det viktig at heis-bransjen forholder seg til disse god-kjente heisene, som ligger inn underMaskindirektivet, og ikke skyverdenne produktgruppen over t i luserigse firmaer som opererer uten-for heisbransjen, slik vi har sett flerelivsfarlige eksempler pfl .

At disse ikke er stoppet av Arbeids-tilsynet er ogsfl jeg og Kontrollridetfor heis hvor Lars B. Larson ogjeg ermedlem svrert kristiske til (ref. enstem-mig vedtak pi siste m6te).

Heismont6renes Fagforening har enstiende innbydelse om i bespkeAccess Heisproduksjon AS hvor visi kan diskutere grunnlaget for god-kjennelse av vare og vare-person-heiser som ligger under Maskin-direktivet (Maskinforskriften i Norge).

P.S. Det var ogsi veldig hyggelig ilese i siste nummer at Rune Larsenhar det bra og at han har kjgpt segbit.

Med vennlig hilsen Access ASDagfinn Nyborg, Daglig leder

Side 14 Heismontdren nr,3 - 1998

VI KOMMER IIAN DEN STARISuksessen fra 1990 hvor det ble solgt2.000 t-trayer med teksten <Vi kommernAr den stir!> er vekket til live igjen.PrisDu kan altsi pi nytt fi kj6pt t-trpyer og collegegensereav god kvalitet. Prisen for tr4yene er kroner 50,- menscollegegenserne koster kroner 100,-.

Farge og storrrelseFargene er svart eller gri med rpdt trykk pi en side (sebilde).T-troyene fies i stOrrelsene L, XL og XXL.Collegegenserne fies i stgrrelsene L og XL.

Bestil l ingFor 6 slippe i sende ut en og en tr6ye vil vi be klubb-lederne (avdelingslederne) om 6 ta inn samlebestillingereller foreta salg direkte pi bedriften.For de som bor <langt unna folk> vil vi selvsagt sendebestillinger direkte hjem i postkassa. Ved bestilling avunder l0 eks. kommer porto i tillegg.

Bestil l ingsskiema for t-troyer og collegegensere <Vi kommer nar den stAr!>Sendes Heismontprenes Fagforening, Brugt. 14, 0l 86 Oslo. Faks 22-17 4553.

gry ]ip" , :

T-troyer. Pris Dr kr.50r-Gri, storrelse L, antall:

Gri, storrelse XL, antall:

Gr6, st@rrelse XXL, antall:

Svart, st@rrelse L, antall:

Svart, st@rrelse XL, antall:

Collegegensere. Pris e kr.Gri, storrelse L, antall:

Gr6, stgrrelse XL, antall:

Svart, stOrrelse L, antall:

Svart, stOrrelse XL, antall:

100,-:

Navn:

Adresse:

Postnr. og sted:

For samlebestilling:Klubb:

Avdeling:

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sted:Ansvarlig underskrift (gjelder alle):

SUM BESTILLING I KRONER:..

Betal ingsmite: Al le utsendelser vedleggesbankgiro.Ved bestilling av mindre enn l0 eksem-plarer kommer porto i tillegg.

Heismontoren nr.3 - 1998 Side 15

C-BladVerv i Heismontsrenes Fagforening

Periode -Navn

Akkordkontrollor _VerneansvarligRedaktpr 97 - 99 _

Drammen

Returadresse:Heismontsrenes Fagforen i ngBrugt.14, 0186 Oslo

StyretAdresse Tlf.privat / mobiltlf.

L e d e r - 9 8 - 0 0 - T e r j e S k o g - T o r b j o r n s v e i 2 C , | 0 8 6 o s l o - 2 2 l 0 0 8 5 0 | 9 0 8 . 7 7 0 6 9Nestleder 97 - 99 _Per Arne Olaussen_ Furer Nymosvei l, 0956 Oslo _ 22 259789 / 916 10050Sekretar 97 - 99 _Vidar Holm _Tr.heimsvn. l42B, 2020 Skedsmokorset 63 879793 / 920 90783Kasserer 98 - 00 -Lars Larson Vi l lv invn. 16, 3408 Tranby - 32 850161 | 915 84423Studieleder 98 - 00 _Geir Egil LOkke _ Nedre Prinsdalsv. 41, 1263 Oslo - 22 750085 / 908 7'7082l . s tyremedlem _97 - 99 _John Walderhaug_ Mart in Borrebekkensv. 1 lA, 0584 Oslo 22 630728 I 908 770782. styremedlem _97 - 99 _Jan Leirv ig Mosseveien l9 l , 1170 Oslo- 22 299878 | 909 286433. styremedlem_ 98 - 00 _Per Arne Salo_ Brannf je l lveien 19 B, 1181 Oslo- 22 689947 / 918 53408'1 'Ler l ingeansvar l ig_97 - 99 _Rodi Rabben-Kvi tste invn. 40,702'7 Trondheim_____ 72 555332 / 918 78131l. vararepresentant _97 - 99 _Tor Sundby Ladegflrdsgt. 13, 5035 Bergen - 55 314982 | 90'7 93503'r'2. vararepresentant _ 98 - 00 _Rune Larsen Helsetlia 23, 1353 Berums Verk_ 6'7 561452 / 951 915553. vararepresentant - 97 - 99 - Jan Erik Hengsle Karlsrud 2C, 1440 Drobak - 64 931024 | 908 267094. vararepresentant - 98 - 00 -Ove Kar lsen Gr ig isvn. 4, 1187 Oslo 22 2915'74 | 905 25939

Andre verv98 - 00_Rune Grimshei Vallerudisen 108 B, 1476 Rasta - 67 9090'74

Avdelingsledere i Heismontsrenes FagforeningAvdelingsledere _97 - 98 _Cato Fredheim Liveien 24,9400 Harstad- 77 070834 | 913 34785Bergen _ 98 - 00 _Tor Sunby _ Se over

Stig @ien Myrl ia 9, 1453 Bjornemyr- 66 914830 | 911 82539John Walderhaug - Se over

Tlf.kontor / telefaks22 174550 | 22 174553s5 292103 | s5 29767072 590248 I 72 5838005t 521440

98 - _Lars B. Larson Se overHedmark/Oppland _ 97 - 99 _Magne Nesset_ Sanglundveien l l A,2300 Hamar_ 625 28223 1943 91483K r i s t i a n s a n d 9 8 - - V i d a r J o h a n s o n E i v . J a r l s g t ' 3 0 ' 4 6 3 ? K r i s t i a n s a n d - 3 8 0 9 6 9 7 8 l 9 o 7 9 9 6 9 , 7M6re & Romsdal - 98 Roger Taylor Korsvika 35, 6006 Alesund 70 131566 | 905 82991Nord-Norge 96 - 98 _Trond Greni Hans Gabrielsensvei 5,9800 Vadso- 789 52458 l9l5 1606'7

96 - 98 _Terje Skog Se overStavanger_ 97 - 98 _Tore Bratthetland _ Hjerteskjellen 81,4320 Hommersf,k - 556 87670 I 905 35475Haugesund Alf M. Litlehamar_ 5540 Fordesfiorden 52 832173 I 946 14208Trondhe im 96-98_ArveSgrensen HansF innesgt .259,7045 Trondhe im _73521753 190847651Vestfold/Telemark_ 96 - 98 _Arne Vollan Fogtegt. 28, 3900 Porsgrunn 33 512393 1909 16328@ s t f o l d - 9 5 - 9 . 1 - o i v i n d L a r s e n - R o d i s e n | 5 9 , | 6 2 0 G r e s s v i k 6 9 3 2 6 0 5 | l 9 6 . 1 2 3 . 1 2 5

Klubbledere i heisfirmaeneA c c e s s - H o v e d t i l l . - A r n e G r o n d a l e n S a g b r i t h a n | 7 ' 2 7 4 0 R o a - 6 | 3 2 2 6 8 9 l 9 | 3 2 3 9 7 2'i'EuroHeis Oslo _Ulf Grabner_ Stromsveien 185, 0665 Oslo _ 916-32 996H a n s e n & B j p r n e r o d - o s l o - F r a n k H a n s s e n B o l e r l i a 1 4 3 ' 0 6 8 9 o s l o - 2 2 2 6 0 5 5 9 / 9 0 8 5 6 5 5 5K o n e - o s l o - P e r K r i s t i a n G r a n s e t h - F a g e r | i v e i e n 2 2 ' 0 5 8 7 o s l o - 2 2 7 1 2 8 4 9 l 9 0 8 4 7 7 1 6M e l b y e - O s l o - K j e l l S ' D e g l u m N e s v . 3 3 , 2 0 8 0 E i d s v o l | 6 3 9 6 4 3 3 2 l 9 0 0 2 7 9 4 4N o r H e i s o s l o - T o r e G r o v - K a l k b r e n n e r v n . 5 9 ' | 4 8 7 T 6 y e n h a u g e n 6 7 0 7 6 5 5 4 | 9 0 6 1 6 3 0 6Oslo Heisbedrift _ Oslo _Svein Erik Nykaas_ Nordbyveien 99,2013 Skjetten_ 63 845473 1916 45844Reber Schindler_ Hovedtill._Rodi Rabben Se overReber Scindler Oslo _Jan Andersen Knut Alfsonsvei 21, 05'74 Oslo - 22 150216 | 916 44056StahlStahl

Oslo _Knut Volla @sterlisvingen 2, ll53 Oslo_ 22 742416 I 913 12834Bergen _Stig Engstrom_ 5255 Fotlandsvig 56 392708 I 9t3 92520

Thyssen Oslo -Robert Ellingsen - @vre Gronli vei28, 1472 Fjellhamar - 6'7 970030 I 901 19596, i Uni Oslo _Dag Thoresen_ Muskatkroken 7, 1621 Gressvik _ 69348836

AvdelingskontorerAvdeling -oslo - Brugt. 14 _0186 Oslo

Adresse

BergenTrondheimStavanger

r ' ) Ny el ler endr ing s iden fbrr ige numnrer