1

Håndbok

for

masteroppgaven ______________

Master i

utdanningsvitenskap

Studieåret 2017/18

godkjent programutvalget 26/9- 2017

2

Innhold

1. Innledning ......................................................................................................................... 3 1.1 Formål med retningslinjene .....................................................................................................3

1.2 Målsetting med masteroppgaven ............................................................................................3

2. Formelle forhold ............................................................................................................... 4 2.1 Innlevering ................................................................................................................................4

2.2 Formelle sider ved oppgaven ...................................................................................................4

2.3 Innbinding .................................................................................................................................5

2.4 Antall forsøk .............................................................................................................................5

2.5 Utsatt innlevering .....................................................................................................................5

2.6 Ved ikke-bestått .......................................................................................................................5

2.7 Forskningsetiske retningslinjer .................................................................................................6

2.8 Presentasjon av oppgave ..........................................................................................................6

3.Oppbygging av oppgaven........................................................................................................ 6 4. Artikkelformat ................................................................................................................ 11

4.1 ...................................................................................................................................................... 11

4.2 Overbygning .......................................................................................................................... 11

4.3 Artikkelstruktur...................................................................................................................... 12

5. Sensur ............................................................................................................................. 15 5.1 Sensurfrist .............................................................................................................................. 15

5.2 Karakterskala ......................................................................................................................... 15

5.3 Kriterier for bedømming av masteroppgaver ........................................................................ 16

6. Andre forhold ................................................................................................................. 16 6.1 Referanser ............................................................................................................................. 16

6.2 Meldeplikt til personvernombudet ved NSD ......................................................................... 16

3

1. Innledning

1.1 Formål med retningslinjene

Disse retningslinjene er veiledende for hvordan en masteroppgave bør utvikles i et samarbeid mellom

student og veileder. Det er viktig å ikke bli bundet av veiledningen slik at originalitet og kreativitet blir

borte. Som student finner du støtte til planlegging og gjennomføring av mastergradsoppgaven og

formelle krav når det gjelder form og innhold vedrørende det skriftlige arbeidet som skal leveres.

Retningslinjene gir deg også råd og anbefalinger som du kan bruke, men du er ikke bundet til dem på

samme måte som de formelle kravene. Alternative arbeids- og dokumentasjonsformer kan eventuelt

avtales med veileder.

Det er viktig, både for student og veileder, å etablere et godt samarbeid om gjennomføringen av

oppgaven. I de regelmessige møter mellom student og veileder der en drøfter planer og progresjon i

arbeidet kan derfor retningslinjene være et referansepunkt. Det anbefales at veiledningsmøtene

dokumenteres. Dette gjøres gjennom veiledningsavtalen, men det anbefales ytterlige

dokumentasjon. En måte dette kan gjøres på er at studenten skriver referat fra møtet samt

fremdriftsplan til neste møte. Føringene fra veileder er veiledende, men det er studenten selv som er

ansvarlig for sluttproduktet.

Den tredje målgruppen for retningslinjene er sensor. Det skal være to sensorer ved bedømmelsen av

den skriftlige masteroppgaven, hvorav en ekstern. Dersom det er uenighet om karakterfastsettelsen

mellom sensorene, er det ekstern sensor som har det avgjørende ordet. I kap. 5.2 er det gitt en

beskrivelse av krav til karakterfastsetting fra skalaen A til F og videre er det vist til kriterier for

bedømmelse i kap. 5.3. 1

1.2 Målsetting med masteroppgaven

Målsetting med masteroppgaven er at studentene skal tilegne seg vitenskapelig tenke- og

arbeidsmåte, kunne formidle vitenskapelige funn og beherske det vitenskapelige språket knyttet til

utdanningsvitenskap og den aktuelle profil. Gjennom arbeidet med oppgaven skal studentene føre

videre den kompetanse som de har tilegnet seg gjennom de øvrige delene i studiet og videreutvikle

denne på et teoretisk og/eller empirisk grunnlag.

1 Deler av teksten er hentet fra masterhåndboka som brukes ved institutt for helsefag.

4

2. Formelle forhold

2.1 Innlevering

Frist for innlevering er i desember i høstsemesteret og juni i vårsemesteret. Eksakt dato vil bli

annonsert på studentweb og Inspera.

Trekkfrist er 1.april i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret.

Studenter som ikke har fått godkjent prosjektbeskrivelsen innen 1. september (høst) og 1. februar

(vår) blir trukket fra innlevering av masteroppgave det samme semesteret. Kandidat kan sende inn

søknad om unntak fra dette, men søknaden må være godkjent før de endelige fristene for

godkjenning av prosjektbeskrivelse.

Oppgaven skal leveres på flere måter:

1. Den skal leveres i 3 eksemplarer (innbundet og signert) til fakultetsadministrasjonen i

Hagbard Lines hus. Husk obligatorisk erklæring (denne skal ikke bindes inn, men det skal

leveres et eksemplar av den). Oppgaven kan også leveres tidligere.

2. Den skal lastes opp i Brage. Info og fremgangsmåte om dette er legges ut på Canvas

3. Den skal lastes opp på Inspera og går gjennom plagieringskontroll der.

Kl. 11.00 er frist for alle leveringene.

Det legges ut ytterligere informasjon om innlevering på Canvas.

2.2 Formelle sider ved oppgaven

Mastergradsoppgaven skal vanligvis ha et omfang på 20-40 000 ord (eksklusive forside,

innholdsfortegnelse, forord, litteraturliste og vedlegg).

Tabeller som satt inn i teksten skal regnes med i sideantall/ordomfang. Tabeller som er en del av

vedleggene teller ikke med.

Det er i utgangspunktet ikke nødvendig å legge ved rådata. Dette avgjøres i samarbeid med veileder.

Rådata skal i alle tilfeller være tilgjengelig hvis sensorene etterspør det. Intervjuguide må legges ved

som vedlegg.

Hvis noen ønsker å skrive i artikkelformat med overbygging, så må dette søkes om. Søknad sendes til instituttleder. Artikkel skal være 5000-7000 ord og overbygging 5000-8000 ord. Rammen på 5000-7000 ord for artikkel kan fravikes hvis det valgte tidsskrift har andre begrensninger.

Det skal brukes formalisert forside til masteroppgaven (legges ut på Canvas). Denne skal innbindes sammen med oppgaven (denne kan komme som side to hvis det er laget en egen forside av studenten).

5

Skriftstørrelse 12 (Times New Roman eller lignende), 1.5 linjeavstand.

Oppgaver i norskdidaktikk skal skrives på norsk. For de andre profilene kan oppgaven skrives på norsk

eller engelsk.

2.3 Innbinding

Oppgaven skal:

Trykkes tosidig

Oppgavene bindes inn med limt rygg (ikke spiral)

Avstivet bakside og blank gjennomsiktig plastark før forsiden.

Eget formalisert tittelark/forside (denne kan komme som side to hvis det er laget en egen forside av studenten).

Den obligatoriske erklæringen (kun ett eksemplar) skal ikke bindes inn med resten av oppgaven, men leveres løst.

2.4 Antall forsøk

En masteroppgave kan som hovedregel bare leveres inn en gang, se likevel Eksamensforskriftens § 2-

10 nr. 4). Dekan kan innvilge et andre forsøk dersom en student ønsker å forbedre karakteren. I slike

tilfeller kan studenten ikke gis anledning til å bearbeide en tidligere innlevert besvarelse, men må

skrive en ny besvarelse på et nytt grunnlag.

2.5 Utsatt innlevering

Det kan søkes om utsatt innleveringsfrist for kandidater som har gyldig grunn. Som gyldig grunn

regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Universitetet behandler og avgjør i hvert tilfelle

hva som regnes som gyldig grunn (eks vil være fødsel, militærtjeneste, sykdom).

Begrunnet og dokumentert søknad (legeattest eller lignende) må foreligge senest tre uker før

innleveringsfristen. Dersom forholdet som danner grunnlaget for utsatt frist oppstår etter dette

tidspunktet, skal dokumentasjonen leveres fakultetet snarest, men senest 5 dager etter

innleveringsfristens utløp. Etter dette vil kandidaten bli registrert med et innleveringsforsøk.

Det vil ikke bli innvilget mer enn 4 ukers utsatt innlevering. Studenten har ikke krav på flere

veiledningstimer ved utsettelse av innlevering.

2.6 Ved ikke-bestått

En masteroppgave som vurderes til ikke-bestått, kan bare leveres inn i bearbeidet form en gang til.

Denne skal da leveres innen fastsatt frist, og blir tellende som et nytt og siste eksamensforsøk (ref.

Forskrift om eksamen § 2-10. 4).

6

Det er opp til veileder i hvert enkelt tilfelle å komme med instrukser til kandidaten i forhold til hva

som godkjennes som ‘bearbeidet’ oppgave.

Blank oppgave: En blank oppgave er uegnet for bearbeiding og studenten mister dermed retten til å levere en ny bearbeidet oppgave.

2.7 Forskningsetiske retningslinjer

Student skal sammen med veileder avgjøre hvilke forskningsetiske problemstillinger som følger av

oppgavens forskningsdesign og tematikk. For å vurdere om prosjektet skal meldes til NSD (Norsk

samfunnsvitenskapelig datatjeneste) anbefales det å ta meldeplikttesten:

https://trygg.nsd.uib.no/personvern/meldeplikt/meldeplikttest.

Ved melding/søknad til NSD, kreves det at veileder står som prosjektansvarlig.

For mer informasjon vedrørende NSD se punkt 5.2.

Andre vesentlige forskningsetiske spørsmål vil blant annet omhandle hensyn til

personer/anonymitet, fritt og informert samtykke/informasjon til deltakerne.

2.8 Presentasjon av oppgave

Presentasjonene er åpne for alle interesserte tilhørere.

Studenten skal holde et innlegg på 20 minutter med 10 minutter til kommentarer og spørsmål. Den

enkelte profil kan spesifisere lengde nærmere.

Studenten bestemmer selv hvordan en legger opp innlegget. Det er naturlig å si noe om bakgrunn og

motivasjon for oppgaven og forskningsspørsmål, samt gjennomføring og resultater.

Studenten kan bruke power point og har ellers tilgang på alle hjelpemidler. Den enkelte profil kan gi

ytterligere spesifiseringer.

Hvis en student ikke får godkjent, må ny presentasjon avholdes før karakter på masteroppgaven blir

frigitt.

Ved stryk på oppgaven, må ny presentasjon avholdes ved innlevering av bearbeidet oppgave.

3.Oppbygging av oppgaven

En masteroppgave kan skrives på forskjellige måter, og det er derfor vanskelig å sette opp en felles

mal. Det er derfor ikke ønskelig å detaljregulere hvordan en oppgave skal utformes. På et overordnet

nivå bør imidlertid de fleste oppgaver inneholde noen grunnleggende deler. Nedenfor presenteres

7

eksempler på mulig struktur. Valg av struktur skal diskuteres med veileder. For artikkelformat, se

eget kapittel.

Eksempel 1

Generelt kan vi si at en masteroppgave skal inneholde et klart definert innhold, være godt

strukturert, lett å finne frem i og å lese. Argumenter for og imot en gitt påstand skal være begrunnet.

Presentasjonene skal kunne leses med letthet av en medstudent uten at denne skal behøve å

benytte seg av ekstra informasjonsmateriale for å forstå budskapet.

1. Forside(r): Det skal brukes en formalisert forside/tittelark (vedlagt og blir også lagt ut på

Canvas). Hvis studenten ønsker å bruke egen forside, kan den formaliserte forsiden komme som side 2.

2. Tittel: Tittelen skal med så få ord som mulig beskrive innholdet i arbeidet, så presist som mulig. Lange titler inneholder ofte overflødige ord. Tittelen bør inneholde nøkkelordene som løftes fram i arbeidet. Man bør unngå sjargong, den kan ofte misforstås. Tittelen kan deles opp i hovedtittel og undertittel. Tittelen skal ikke inneholde forkortelser.

Tittel skal være både på norsk og engelsk.

3. Forord: Dersom man ønsker å takke institusjoner og/eller personer som har vært til stor hjelp under arbeidet med Masteroppgaven, kan dette gjøres i et forord. I forordet kan du være personlig og uformell. Vanligvis unngås jeg-formen i selve oppgaven, men i enkelte type oppgaver er det økende aksept for å bruke jeg-form. I visse tilfeller, der det er viktig å understreke at noe er din oppfatning kan det imidlertid være hensiktsmessig å bruke jeg-formen.

4. Innholdsfortegnelse: Kapitler og underkapitler med sidetall angis. Dersom man benytter mange nivå på underkapitler, trenger man ikke å angi flere enn tre nivåer i innholdsfortegnelsen. NB Prøv å unngå for mange nivå.

Er det mange symboler og forkortelser i oppgaven kan en etter innholdsfortegnelsen lage en liste over disse. Første gang en forkortelse brukes, skal den skrives fullstendig.

5. Sammendrag: Sammendraget er en miniversjon av manuskriptet. Gjennom en oppsummering av hver av seksjonene i dokumentet, oppsummeres den informasjon som er sentral i oppgaven. Sammendraget blir som regel lest først og hjelper leseren til å identifisere innholdet raskt og presist, slik at han/hun kan vurdere relevansen for videre lesing. I sammendraget skal tema og forskningsspørsmål, hensikt, mål og metode presenteres sammen med hovedresultater/funn. Sammendraget skrives i fortid fordi man refererer til arbeid som er gjort. Det skal ikke inneholde informasjon som ikke senere omhandles i oppgaven, og det skal ikke refereres til litteratur. Sammendraget skal heller ikke inneholde forkortelser.

Det bør legges ned mye arbeid i å skrive et godt sammendrag - for det er dette de fleste vil komme til å lese. Sammendraget skal være på 150-250 ord. I tillegg til norsk sammendrag kan her være sammendrag på engelsk.

6. Innledningen skrives i presens fordi man i hovedsak refererer til det temaet/problemet som skal studeres og til kjent kunnskap om emnet. I innledningen presenterer man tema/problemområdet og forskningsspørsmål/problemets natur på en meningsfull måte. Her skal du vekke interesse for det området du studerer, og gi en begrunnelse for hvorfor

8

studien er viktig. Du bør ha for øye det publikum du ønsker å henvende deg til og gi den informasjon leseren trenger for å forstå studien. Her bør du gi nødvendige definisjoner og sette den aktuelle studien i sammenheng med annen relevant forskning på området.

Også avgrensninger, hensikt, mål og forskningsspørsmål/problemformulering hører hjemme i innledningen.

7. Analytiske begrep og teoretiske modeller/perspektiv. Tradisjonelt sett involverer en teori en påstand eller forslag til hvordan konsepter eller begreper henger sammen. Ut fra en slik antakelse kan man gjøre empiriske observasjoner og utlede funnene ut fra den teoretiske sammenheng man går ut fra. Et konsept eller begrep uttrykker kjennetegn ved det man ønsker å studere. Begrepene danner basis i formuleringen av en teori, og teorien indikerer en sammenheng mellom begreper. Det er viktig å begrunne det eller de teoretiske perspektiv som en har valgt å legge til grunn for denne spesifikke undersøkelsen. En oppsummering av det teoretiske perspektiv bør gjøres med tanke på å formulere en analytisk sammenheng mellom de sentrale begrepene en velger å bruke. Det er her naturlig å spisse forskningsspørsmål og antakelser som legges til grunn for det videre arbeid.

8. Metode og analyse (forskningsprosess/forskningsdesign). I dette kapitelet må man gi alle detaljer om hva man har gjort. Her skriver man i preteritum (fortid) fordi man presenterer det en har gjort. Hensikten med metodekapitlet er å gi så mange opplysninger at man kan repetere det en har gjort eller bedømme om gjennomføringen har vært hensiktsmessig i forhold til tema/forskningsspørsmål. Vær nøye med å ikke blande inn resultater i dette avsnittet.

Metodekapitlet gjør rede for design, metodiske overveielser og forskningsetiske spørsmål/utfordringer. Det vil si at en må ha en klar tanke om hva man gjorde og hvorfor man gjorde det. Vanlige anerkjente kvantitative og kvalitative metoder kan bli presentert uten kommentarer. I tillegg presenteres utvalg eller informanter, framgangsmåte ved datainnsamling, hvilke redskaper (måleinstrument, intervjuguide) som er brukt, analyseprosesser og etiske overveielser. Det bør også beskrives hvordan forhold knyttet til studiens validitet og reliabilitet/troverdighet er ivaretatt.

Når det gjelder målemetoder og analyser i kvantitative studier er det viktig å være presis slik at andre kan gjenta og /eller etterprøve hva man har gjort. Spørsmål som hvordan og hvor mye er ofte viktige å besvare med stor nøyaktighet. I kvalitative studier kan det for eksempel være hensiktsmessig å gi eksempler på hvordan man har gjennomført ulike steg i en analyseprosess, for å komme fram til hovedkategorier og underkategorier.

Det er også viktig å ha med aktuelle etiske utfordringer som reises i prosjektet og hvordan disse er avklart. Stikkord her er hensyn til personer/anonymitet, fritt og informert samtykke/informasjon til deltakerne. Dersom godkjenning fra NSD er gitt, skal dette beskrives her.

Det er ofte nødvendig for oversiktens skyld å dele avsnittet inn i flere underoverskrifter.

9. Funn/resultater: Her bør man gi et raskt overblikk over studien, uten å repetere detaljer fra materiale og metodekapitlet. Data bør presenteres på en stringent måte (gjelder ikke for presentasjon av analyser i kvalitative studier).

Denne delen skrives i fortid, fordi man nå har gjennomført studien. Her skal man presentere datamaterialet og hvordan man forstår/tolker dette materialet. Empirien eller dataene kan eksemplifiseres og tydeliggjøres.

Kvantitative resultater redegjøres med tall. Noen av de kvantitative dataene kan bli

9

presentert i flytende tekst, men repeterende data bør presenteres i tabeller eller figurer. Det er viktig at man ikke gjentar i tekst det som man kan lese ut av tabeller og figurer. De skal kunne stå for seg selv. Dersom statistikk blir brukt for å beskrive resultater, må denne være meningsfull.

Kvalitative resultater presenteres i skrevet tekst, for eksempel kan kvalitative analyser/funn presenteres i hovedkategorier og underkategorier. Dette vil selvfølgelig være avhengig av hvilken kvalitativ tilnærming man har brukt. Analysen kan eksemplifiseres ved sitater. Det viktigste er å presentere analysen på en klar og tydelig måte.

10. Diskusjon: Det er vanskelig å gi en eksakt oppskrift på hvordan diskusjonen skal skrives, og den er som regel den vanskeligste delen å skrive. Vi vil likevel nevne noen poeng som det kan være viktig å tenke på:

- Det er viktig å sette analysen inn i faglig/samfunnsmessig sammenheng. Man skal huske på at leseren ikke alltid har den samme bakgrunn som en selv. En god oppgave er kjennetegnet ved en reflektert og selvstendig diskusjon.

- Husk at du nå skal diskutere, og ikke rekapitulere dine funn - En kritisk granskning av validitet/gyldighet og reliabilitet/troverdighet gjøres i

diskusjonen - Forsøk å løfte frem prinsipper, sammenligninger eller eventuelle generaliseringer

som dine analyser/data peker på. Diskusjonen må dreie seg om vesentlige resultater/observasjoner. Gi ikke inntrykk av at du har løst alle detaljer. I drøftingen av resultater og funn bør en anvende det analytiske/teoretiske perspektiv som er valgt tidligere i oppgaven

- Pek på de funn du hadde forventet, - og de du ikke hadde forventet, eller områder som ikke ble dekket gjennom din studie. Diskuter studiens bidrag til ny kunnskap- men også begrensningene i studien. Gi heller en begrunnelse for dine valg og kommenter det.

- Vis hvordan dine resultater stemmer overens eller ikke (like viktig) med tidligere forskning/publisert arbeid. Ikke vær beskjeden; diskuter både de teoretiske og praktiske implikasjonene av ditt arbeid. Det vil si arbeidets betydning, og hva man har lært av studien.

- Behov for framtidig forskning, og hvordan man kan gjøre forskningen bedre er verdifullt å diskutere. Ofte vil det i denne delen også være relevant å løfte fram interessante spørsmål som en har oppdaget underveis, men som det ikke har vært mulig å gå inn i, innenfor rammen av denne oppgaven. Dette kan gi grunnlag for å peke på aktuelle problemstillinger for videre forskning.

- Det kan være en idé (det kan, men ikke nødvendigvis) å ha en egen seksjon hvor du diskuterer dine funn opp mot ditt teoretiske rammeverk (dersom du har dette med innledningsvis). Men det kan også være at det er mest hensiktsmessig å integrere det (de) teoretiske perspektivet(ene) underveis når du diskuterer resultatene.

11. Konklusjon/avslutning: Til slutt bør en trekke en konklusjon og sammenfatte det en har kommet fram til. Det innebærer at en skal binde sammen problemstilling, valg av teori og metoder og svare for om de resultater en er kommet fram til svarer på den problemstilling og de spørsmål som er reist. Husk at de antakelser som er reist og ikke blir bekreftet kan være like interessant som at de blir bekreftet. Her kan det også gis anbefalinger for framtidens praksis.

10

12. Referanser til litteratur, både i teksten og i litteraturoversikt skal følge en akseptabel standard. Vi anbefaler APA.

13. Tabeller og figurer i kvantitative studier. Man lager tabeller for gjentagende data. Dersom man har et lite datamateriale med få utkommevariabler kan de med fordel presenteres i flytende tekst. I en tabell kan man presentere data både horisontalt og vertikalt. Det er viktig å vurdere hvordan leseren lettest kan forstå budskapet i tabellen. En vanlig regel er at man presenterer like elementer etter hverandre, og ikke på tvers, i en tabell. Tabeller skal ha overskrifter som tilsvarer innholdet i tabellen. Tabellene skal nummereres i kronologisk rekkefølge med arabiske siffer (1.2.3 osv).

Man lager figurer for å illustrere data. Her gjelder det samme, ikke konverter få data i en tilsynelatende imponerende figur. Figurer skal ha underskrift som tilsvarer innholdet i figuren, de skal nummereres i kronologisk rekkefølge.

Hva man ønsker å bruke, tabeller eller figurer, avhenger av hvilke data man har og hva som illustrerer disse best. En god regel kan være at hvis data utrykker trender som gir et interessant bilde, kan figurer være hensiktsmessig å benytte. Tabeller er å foretrekke når man skal presentere eksakte tall. En hovedregel bør være at man ikke presenterer det samme i både figurer og tabeller.

Tabeller og figurer plasseres i teksten der de naturlig hører hjemme. Alternativet å ha noen av dem i Vedlegg. Det er et krav til både tabeller og figurer at disse skal kunne leses og gi entydig informasjon uten at leseren må innhente opplysninger fra et annet sted i oppgaven. Det er viktig at man ikke gjentar tabeller eller figurer i det tekstlige materiale, men man kan understreke det mest spesielle i tabellen i teksten.

14. Vedlegg beskriver detaljerte avgrensede deler av rapporten som kan være nyttig å ha med, men som svekker lesbarheten og som ikke er nødvendige for å forstå sammenhengen. Eksempler på dette kan være en spesiell teori omkring deler av problemstillingen, eller presentasjon av rådata fra deler av datainnsamlingen, for eksempel: Spørreskjema eller intervjuguide, brev, dokumenter, etc.

Det hjelper på framstilling og klarhet dersom en oppsummerer de enkelte avsnitt og sørger for å binde sammen de ulike delene med korte avsnitt. Det kan ofte være nødvendig med tilpasninger, og dersom du er i tvil, så ta dette opp med veileder.

Eksempel 2:

Dette eksemplet kan passe til oppgaver som ikke tar for seg data fra spørreundersøkelser,

observasjoner eller intervju, men i hovedsak er drøftende eller analyserer og tolker tekster av ulike

slag. Oftest vil punktene 1-8 passe også for slike oppgaver. Begrepet «resultater» i punkt 9, passer

derimot ikke så godt til denne oppgavetypen. Punktene 9. og 10. kan også gi en stiv struktur som kan

hemme utforskingen, særlig om punktene holdes strengt adskilt.

Punktene 9. og 10. kan da erstattes av en hoveddel med mer integrert framstilling. I noen tilfeller kan

det fortsatt fungere å skille analyse, fortolkning og konklusjon fra hverandre, men ofte bør analyse,

fortolkning og delkonklusjoner få veksle slik at framstillingen blir smidig. Hver delanalyse bør uansett

forholde seg til en overordnet problemstilling. De ulike momentene skal ikke komme tilfeldig etter

hverandre, men bindes til foregående og kommende framstilling i retning en samlende konklusjon, jf.

punkt 11 i eksempel 1.

Som i eksempel 1 vil allerede presentert teori og metode ligge til grunn for framstillingen, men teori

11

kan også skyves utover i oppgaven og gi støtte i den løpende argumentasjonen. Teori må likevel ikke skyve analyse og fortolkning til sides. Med god balanse vil teorien styrke analyse og argumentasjon, samtidig som den første teori-presentasjonen (jf. punkt 6) ikke trenger å bli så omfangsrik.

4. Artikkelformat

4.1

Det er mulig å søke om å skrive masteroppgaven i artikkelformat med overbygning. En slik søknad

må skje i samråd med veileder og skal sendes til instituttleder.

Velges artikkelform skal oppgaven omfatte én artikkel som tilfredsstiller kravene til publisering i

anerkjent og relevant vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering (review/referee). I tillegg inngår

en overbygning (se kapittel 4.2). Artikkelen skal ha en ramme på ca 5000-7000 ord (dette kan fravikes

dersom det aktuelle tidsskriftet har andre rammer), mens overbygningen skal ha en ramme på 5000-

8000 ord. Artikkelen skal være av en slik beskaffenhet at den er klar for oversending til det aktuelle

tidsskriftet mht. faglig innhold og form. Tidsskriftets forfatterveiledning (guide to authors) skal legges

ved artikkelmanuset.

Sensur vil følge de vanlige retningslinjene og det gis en felles karakter på artikkel og overbygning.

Artikkelen må ikke oversendes til tidsskrift for vurdering / publisering før sensur på masteroppgaven

er sluttført.

Studenten skal være eneforfatter frem til innlevering av oppgaven. Ved eventuell etterfølgende

publisering skal studenten være førsteforfatter på artikkelen. Når det gjelder kriterier til

medforfatterskap, henvises det til Vancouver-reglene.

4.2 Overbygning

En masteroppgave (masteravhandling) i artikkelformat består av to deler, Overbygning og en artikkel. Overbygning skal ha et omfang på 5-8000 ord og plasseres først i avhandlingen. Teksten skal gi en kort presentasjon av studiens design samt en utdypende drøfting av ett av følgende tema;

Sammenhengen mellom forskningsspørsmål og studiens teoretiske innramming (perspektiv)

Sammenhengen mellom forskningsspørsmål og metoder for konstruksjon og analyse av data

Sammenhengen mellom forskningsspørsmål og studiens resultater (validitet)

12

4.3 Artikkelstruktur

Det er viktig å følge tidsskiftets forfatterveiledning når det gjelder struktur. I det følgende vil to ulike mulige artikkelstrukturer presenteres.

EKSEMPEL 1

Forside

Tittel

Sammendrag/abstrakt

Nøkkelord

Innledning

Teoretisk rammeverk (eventuelt)

Metode

Resultater

Diskusjon

Konklusjon

Referanser

Takksigelser

Figurer og Tabeller

Forside

Tidsskriftet angir hva forsiden skal inneholde. Vanligvis er det tittel, navn på forfatter(e),

institusjonenes navn og adresse samt navn på den som tar imot korrespondansen (tittel, navn,

gateadresse, e-postadresse og telefon-/faksnummer).

Tittelen/Title

Tittelen bør være konsis, korrekt og informativ. Den skal dekke artikkelens vesentlige innhold.

Tittelen er viktig fordi det er den som kommer opp i søking i databaser. Den bør ikke være for

lang, og kan deles opp i hovedtittel og undertittel.

Sammendrag/Abstrakt/ Abstract

Sammendraget skal gjengi studiens innhold. Den skal dekke innledning, hensikt, metode,

hovedresultater og hovedkonklusjoner. Sammendraget skrives vanligvis i ett avsnitt, med mindre

tidsskriftet ikke angir spesifikke krav for utforming. Antall ord er vanligvis begrenset til om lag 200

- 250. Man skal ikke referere til andre arbeid eller studier i sammendraget. Tolking og kritikk hører

13

ikke hjemme her, det gjør heller ikke tabeller, diagrammer eller referanseliste.

Nøkkelord/Keywords

På en linje under sammendraget bør man angi nøkkelord (begrep) som er sentrale for innholdet av

artikkelen, og som den blir indeksert i forhold til. Vanligvis dreier det seg om 4-6 ord.

Introduksjon/Innledning/Introduction

I introduksjonen eller innledningen defineres problemområdet og bakgrunn for det aktuelle

emneområdet presenteres. Sammenheng med tidligere studier bør beskrives, for å gi svar på hva vi

i dag vet om det aktuelle området. Introduksjonen bør også inneholde informasjon om – og motiv

for - hvorfor ens egen studie er gjort; hvorfor man ønsker å vite mer om området. Hva vi vet, og

hva vi trenger å vite mer om, er viktige spørsmål å besvare. Innledningen kan starte med eller

avslutte med hensikten med studien. Dersom ikke tidsskriftets forfatterveiledning sier noe om

dette, kan man eventuelt lese andre artikler fra tidsskriftet og se hva som er vanlig.

Teoretisk referanseramme/Theoretical frame

Teoretisk referanseramme kan være relevant å ta med, men ikke alle tidsskrift har tradisjon for

dette. Her må man følge tidsskriftets tradisjon og anbefalinger.

Metode/Method

Under metode redegjøres det hvordan forskningen ble designet (hvilke metoder som ble benyttet)

og hvem som deltok i studien (inklusive utvalgskriterier). Man bør også gi informasjon om

framgangsmåte, instrumenter og dataanalyse (statistiske metoder, kvalitative metoder). I dette

avsnittet forekommer ofte etiske refleksjoner og informasjon om godkjenninger.

Resultater/Results

Her presenteres de viktigste funnene i logisk rekkefølge, uten at man diskuterer funnene. Gjenta

ikke opplysninger som framgår av figurer og tabeller, men oppsummer viktige observasjoner.

Tabeller og figurer skal ha klar og informativ overskrift og de skal kunne leses og forstås uavhengig

av teksten. Figurer og tabeller skal som regel leveres på eget ark som vedlegg til artikkelen.

Diskusjon/Discussion

I dette avsnittet skal resultater av undersøkelsen vurderes og diskuteres i forhold til bakgrunn,

motiv, spørsmål og hypoteser som er presentert i introduksjonen. En diskusjon består av a)

presentasjon av hensikt med studien, b) hvilken metode som er brukt og c) de hovedfunn som

foreligger. Funnene diskuteres også i forhold til teoretisk rammeverk og tidligere forskning innen

fagfeltet. Hva betyr funnene? Hva er begrensingene? Hvilke implikasjoner kan funnene ha for

praksis? Det er også viktig at man i diskusjonen viser evne til selvkritikk.

Konklusjon/Conclusion

Konklusjonene bør besvare spørsmålene som ble stilt i utgangspunktet. Det er viktig med klarhet

og stringens. Konklusjonene skal ikke være en gjentakelse av resultatene.

14

Referanser/References

Når det gjelder referanser må man følge de standarder som tidsskriftet etterspør. Informasjon om

dette finner man i forfatterveiledningen (Instructions to authors). Et tips er å sjekke hvordan

standardene er brukt i tekst og referanseliste i en annen artikkel som er publisert i det aktuelle

tidsskriftet.

Takksigelser/Acknowledgements

Det bør framgå hvem, utover forfatterne, som har bidratt til studien. Det kan for eksempel være en

som har språkvasket teksten. Det bør også framgå hvem som eventuelt har bidratt til finansiering av

studien.

EKSEMPEL 2

En artikkel-variant kan kalles retorisk artikkel eller humanistisk artikkel. Denne vil være aktuell der

studenten ikke først og fremst bygger på empiriske undersøkelser, men analyserer, tolker og drøfter

tekster, teorier eller problematikker av ulikt slag. I prinsippet er det tale om en enkel struktur med

innledning, hoveddel og konklusjon. Artikkelen utvikler en problemstilling i innledningen, mens resten

av teksten i hovedsak er preget av argumenterende teksttyper som svar på problemstillingen. Til

sammenligning er den såkalte IMRaD-strukturen (se eksemplet ovenfor) preget av argumenterende

teksttyper først og sist, mens midtpartiet er mer beskrivende. I full form vil den retoriske artikkelen

kunne følge slik inndeling:

Forside

Tittel

Sammendrag/abstract

Nøkkelord

Innledning

Teoretisk rammeverk (eventuelt)

Hoveddel (f. eks. saksutgreiing/analyse/tolking/drøfting)

Konklusjon

Referanser

Takksigelser

Figurer og tabeller

Med små justeringer ut fra oppgavens egenart, vil retningslinjene for overbygning være som tidligere

skissert. I selve den retoriske artikkelen vil det være viktig å innordne de ulike delene under

problemstillingen i rekkefølge som fører mot konklusjonen, og slik at hver detalj finner sin plass.

Målet er koherens både tematisk, teoretisk og metodisk. En god utforming av artikkelens innledning,

hoveddel og konklusjon vil mer spesifisert være:

Innledning:

Som i talekunsten skal artikkelens innledning vinne mottakerens interesse. Den skal introdusere

emnet, den skal utvikle og kommentere problemstillingen og klargjøre tekstens oppbygning. I denne

delen av artikkelen vil forskeren også etablere troverdighet (ethos).

15

Hoveddel:

I klassisk retorikk bestod hoveddelen av saksutgreiing og argumentasjonsdel. Denne siste kunne

bestå av både positiv bevisføring og gjendriving av motstanderens argument. Artikkelen trenger ikke

følge slik inndeling, men må utvikle resonnement ut fra problemstillingen. Hoveddelen bygges opp av

underinndelinger som i struktur svarer til artikkelen som helhet; innledning, utdyping og

delkonklusjon.

Konklusjon:

Artikkelens siste del oppsummerer og framhever de viktigste momentene. Konklusjonen drar linjer til

innledningen, svarer på spørsmålene som er reist og utvider eventuelt perspektivet, for eksempel

ved å vise framover.

5. Sensur

5.1 Sensurfrist

Sensurfristen for masteroppgaven er maks 12 uker (ref. Forskrift om eksamen ved Universitetet i

Stavanger § 4.4). Det skal være to sensorer, en ekstern og en intern. Ekstern sensor oppnevnes av

dekan. Dersom det er uenighet om karakterfastsettelsen mellom sensorene, er det ekstern sensor

som har det avgjørende ordet.

5.2 Karakterskala

Universitets- og høyskolerådets generelle, kvalitative beskrivelser:

Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier

A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært

god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og

selvstendighet.

C God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste

områdene.

D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser

en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.

Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.

Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

16

5.3 Kriterier for bedømming av masteroppgaver

Masteroppgaven: - Viser god innsikt i det aktuelle saksfeltet og i tidligere forskning.

- Har en klar og relevant problemstilling.

- Bidrar til innsikt i saksfeltet.

- Bruker begrep og faglitteratur på en selvstendig måte for å besvare problemstillingen.

- Presenterer funn, diskusjoner og konklusjoner tydelig.

- Etablerer koherens i oppgaven mellom problemstilling/forskningsspørsmål, teori og metode.

- Bruker akademiske formkrav (referanser, sitater, litteraturhenvisninger, litteraturliste etc.).

- Har klar tekstlogikk.

- Har godt og korrekt språk.

6. Andre forhold

6.1 Referanser

Referanser er en liste over bøker, artikler, manualer osv., som det er referert til i oppgaven. Det er

viktig å få klart frem i oppgaven hva som er ditt bidrag og hva som er hentet fra kilder. Det finnes

flere akseptable referansesystemer. Vi anbefaler som tidligere nevnt APA. Det som er viktig er å velge

et referansesystem og holde deg til det!

Biblioteket arrangerer med jevne mellomrom kurs i Endnote, som er et verktøy for blant annet

referanser. Disse kursene anbefales på det sterkeste.

Informasjon om de ulike referansesystemene (fra bibliotekets hjemmesider):

APA 6: http://www.jbi.hio.no/bibin/KoG/kat/APA.pdf

http://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/apa-6th/

APA 6 app (utviklet ved UiS): http://www.uis.no/om-uis/organisasjonen/administrasjon/nettop-

avdeling-for-utvikling-av-digitale-laeremidler/ny-app-klar-article67236-8708.html

Harvard: http://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/harvard/

Vancouver: http://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/vancouver/

Referanseliste:

I referanselisten føres all litteratur opp som det er vist til i teksten, og i henhold til de anbefalte

retningslinjene for det valgte referansesystemet.

6.2 Meldeplikt til personvernombudet ved NSD

Gjør deg kjent med sidene: http://www.nsd.no/personvern/.

17

NSD har lagt ut en uformell meldeplikttest:

https://trygg.nsd.uib.no/personvern/meldeplikt/meldeplikttest

Alle forskningsprosjekter der en underveis i prosjektet gjør bruk av personopplysninger skal meldes til personvernombudet for forskning hos NSD på eget meldeskjema senest 30 dager før datainnsamlingen starter.2 Meldeskjemaet finnes på http://www.nsd.no/personvern/

Hva er personopplysninger? - Opplysninger som direkte kan identifisere enkeltpersoner (som navn, personnummer

eller fotografi.) - Opplysninger som indirekte kan identifisere enkeltpersoner (en kombinasjon av

opplysninger som f. eks alder, kjønn, stilling og bosted. Stemmer på lydopptak kan også være en indirekte personidentifiserende opplysning).

- Avidentifiserte personopplysninger: Opplysninger er avidentifiserte dersom navn, personnummer eller andre personentydige kjennetegn er erstattet med et nummer, en kode, fiktive navn eller lignende, som viser til en atskilt liste med de direkte personopplysningene.

NB! Dersom man på noe som helst tidspunkt i prosjektet har slike opplysninger, skal prosjektet meldes

til personvernombudet. Merk at dette er uavhengig av om slike opplysninger skal publiseres i den

endelige oppgaven eller ikke.

Hvordan går man fram når man skal melde et prosjekt til personvernombudet?

1. Start planleggingen i god tid. I følge loven skal prosjekter meldes senest 30 dager før oppstart, men det er lang saksbehandlingstid hos NSD, så man bør i praksis melde prosjektet tidligere enn dette.

2. Gå inn på http://www.nsd.no/personvern/ og hent fram meldeskjema. Fyll skjemaet ut så nøye det lar seg gjøre. Les veiledningen, og ta ev. kontakt med personvernombudet på telefon dersom noe er uklart. Sammen med meldeskjemaet skal du sende inn utkast til informasjonsskriv til deltakerne (informanter, respondenter, forsøkspersoner) i prosjektet. På internettsidene til NSD finnes det informasjon om hva et slikt skriv må inneholde (se også punkter og eksempel nedenfor). Det skal også sendes inn utkast til intervjuguide, observasjonsskjema, spørreskjema og lignende dersom man skal benytte seg av slike redskap. Dersom du har en prosjektbeskrivelse sender du også den inn.

3. Når prosjektet er meldt til NSD får du en bekreftelse på e-post på at meldingen er mottatt. Etter en tid vil en saksbehandler fra personvernombudet ta kontakt med deg per telefon eller e-post og veilede deg i forhold til eventuelle mangler i informasjonsskrivet til deltakerne eller andre forhold ved prosjektet som har personvernmessige implikasjoner.

2NSD er utpekt av Universitets og høgskolerådet til å være personvernombud for alle universitet og høgskoler i

Norge. Det innebærer at NSD på den ene siden skal veilede studenter og forskere ved gjennomføring av

forskningsprosjekter slik at de utføres i tråd med personopplysningsloven og helseregisterloven m.fl., og på den

andre siden at NSD skal vurdere prosjektene i henhold til lovverket. Samtidig skal NSD bistå deltakere i

forskningsprosjekter i forhold til deres rettigheter.

18

4. Når prosjektet er ferdig behandlet hos personvernombudet får du en skriftlig tilbakemelding på dette i posten, og du kan gå i gang med datainnsamlingen.

Hva gjør jeg dersom jeg er i tvil om dataene mine er persondata eller ei?

Send en e-post eller kontakt en saksbehandler hos personvernombudet på telefon og spør. Saksbehandlerne skal veilede deg i slike spørsmål.

Et informasjonsskriv bør vanligvis inneholde følgende:

Innledning med forespørsel om deltakelse. Prosjektets formål/prosjektets tittel. Dersom en institusjon (skole, NAV eller lignende) formidler kontakten med utvalget, bør det

opplyses om dette, og understrekes at forsker/student ikke kjenner de som forespørres sin identitet før de eventuelt samtykker til deltakelse.

Hvilke opplysninger som innhentes, og hvor de innhentes fra. Hva opplysningene om respondentene konkret skal brukes til. Hvilke metoder som skal benyttes for å innhente opplysninger, og hva disse innebærer for

deltageren. Ivaretakelse av konfidensialitet, oppbevaring og eventuell gjenbruk av data. Det bør opplyses

om i hvilken form opplysningene lagres (direkte personidentifiserbart eller avidentifisert), og om hvem som har tilgang på personidentifiserbare data.

Angivelse av prosjektets varighet, samt hva som skjer med personopplysningene etter prosjektets avslutning; sletting, anonymisering eller lagring i påvente av eventuell oppfølging.

Understrekning av at deltakelse er frivillig og at et samtykke kan trekkes tilbake så lenge studien pågår uten at man må oppgi grunn.

At forsker er underlagt taushetsplikt og at data behandles konfidensielt. Det kan med fordel angis at prosjektet er meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk

samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Navn og adresse (kontaktopplysninger) til behandlingsansvarlig institusjon og forsker, eller til student

og veileder dersom studentprosjekt.