HVERDAGS

REHABILITERING

En ny tid begynner?

Hverdagsrehabilitering

1

Forankring

• Administrativt forankret

• Indusert fra Ergo/fysio

• Politisk behandles den 28.11 i kommunestyret

• I den enkelte tjenesteleder

2

Et ideologisk valg

• Utvikling av muligheten til å leve lenger i eget liv

• En uttalt politisk filosofi om «å bo lenger hjemme»

• Avinstitusjonalisering av omsorg i alle aldre.

• Viktig for framtidig arbeidsarena for helsepersonell

• Vi tar individet alvorlig

3

Alt henger sammen med alt

• Hverdagsrehabilitering

• Velferdsteknologi

• Struktur

• Muligheten for å lykkes sitter her i dag! LYKKE TIL MED JOBBEN!!

4

HVERDAGS

REHABILITERING

27. november 2013

Guri Lyngstad og Jorunn Lyngen

Hverdagsrehabilitering

5

98 kommuner

Fredericia

6

Kort om Fredericia

• 50.000 indbyggere

• Gammel industriby • Mange ledige – store udgifter til overførselsindkomster

• Lavt uddannelsesniveau

• Flere kronikere – flere indlæggelser

• Befolkningssundhed under gennemsnittet

• God ny erhvervsstruktur• Flere arbejdspladser end borgere i arbejdsstyrken

• Ligger geografisk i et område med stor erhvervsudvikling

7

Velfærdssamfundets udfordring

Borgernes krav og behov

ØkonomiMangel på arbejdskraft

8

Stortingsmelding 29

«Dette kan vi ikke spare oss ut av. Dette må vi utvikle oss ut av.»

Fredericia kommune.

9

Projekt ”Længst muligt i eget liv”

Længstmuligt i eget liv

Hverdags-rehabilitering

og trænende

hjemmehjælp

Tidlig opsporing

af akut sygdom

Opfølgende hjemmebesøg

efter udskrivelse

Ny teknologi

Forebyggelse og

sundheds-fremme til + 65-årige

Borgergruppe Følgegruppe

10

Rehabilitering

Tidsavgrensa, planlagte prosesser med klare mål og virkemiddel, der flere aktørersamarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet.

(St.meld. 21 (1998-99)

11

12

Hva er hverdagsrehabilitering ?

• Ulike modeller og ulike forståelser

• Skill mellom tankesett og arbeidsform

• Mange har ulike erfaringer

13

Hva er hverdagsrehabilitering?

• Målstyrt, tidsavgrenset og tverrfaglig

• Rehabilitering og forebygging mens brukeren bor hjemme

• Starter med: hva er viktig i livet ditt nå?

- Mestre hverdagsaktiviteter som smøre brødskiva, stelle seg selv, gå på jobben, møte venner, lese avisa, handle……….

14

15

Stortingsmelding 29

« Hverdagsrehabilitering er et eksempel på at tidlig innsats og rehabilitering i omsorgstjenestene bidrar til økt livskvalitet og bedre funksjonsnivå hos brukerne.»

16

17

Fra: «Å leve lengst mulig i eget hjem»

Til:«Å leve lengst mulig i eget liv»

18

Det kreves et felles tankesett i kommunen uansett faggruppe og arbeidssted

19

Innebærer en omlegging av hjemmetjenestene og en

bevisstgjøring av et forebyggende og rehabiliterende tankesett

Hverdagsrehabilitering

20

Tidsforbruket i hverdagsrehabilitering:det brukes mye tid i starten,

hvoretter tidsforbruket synker, inntil bistanden avsluttes

Hverdagsrehabilitering

21

«Brukerens egne ressurser, ønsker og personlige mål er utgangspunkt for tjenesten som leveres»

22

Arbeidsmetoder

• Hverdagsrehabilitering inkluderer kombinasjon av trening, teknologiske løsninger, endringer av omgivelser og samarbeid med pårørende.

• Oppgaveorientert trening

23

Hverdagsrehabilitering

Use it or loose it

24

Hverdagsrehabilitering

og

Trænende Hjemmehjelp i praksis

25

To rehabiliteringsindsatser

Borger med behov

for hjelp

Henvendelse fra:-Sykehus- Lege- Pårørende- Borgeren selv

”Visitator” foretager en vurdering og visiterer borgeren til:

Trænende Hjemmehjælp - Utføres av alle plejegrupper -En målrettet innsats- Utviklende eller vedligeholdende mål- Varig eller tidsbegrenset

Hverdagsrehabilitering- Utføres av en spesialenhet- En intensiv innsats - Alltid utviklende mål-Tidsbegrenset

26

Målgrupper

Hverdagsrehabilitering

• Alle nye borgere som søker hjelp, og som har rehabiliteringspotentiale(= Ca. 1/3)

• Borgere som søker pleje eller praktisk hjælp

Trænende Hjemmehjælp

• Alle borgere som mottar hjelp

• Borgere som mottar pleje (praktisk hjælp)

27

28

29

• Hvilken holdning har vi til eldre?

• Hvordan styrer det vår yrkesutøvelse?

30

Hvorfor er aktivitet og deltakelse så viktig?

- Bedre livskvalitet (Fernadez-Ballesteros, Zamarron, &

Ruiz, 2001) - Lever lenger! (Lenartsson & Silverstein 2001) - Hva kjenner tegner en god alderdom aktivitet og kontroll over eget liv (successful ageing). - God alderdom handler om mer psykiske og fysiske muligheter – det innebærer aktivitet (Rowe & Kahn, 1997) - Deltakelse i hverdagsaktivitet gir bedre fysisk aktivitet (Avlund et al 2004)

31

Innovasjonsprosesser er alltid forbundet med usikkerhet og forutsetter derfor risikovillighet.

32