Hvordan kan fargene på himmelen fortelle omværet

Innlevert av 1-4 ved Konsvik skole (Lurøy, Nordland)

Årets nysgjerrigper 2015

Så ble det nysgjerrigperprosjekt i år. Elevene får et eierforhold til prosjektet på en annen måte

enn om læreren styrer helt. 

Vi føler at prosjektspørsmålet går rett inn i læreplanverket.I kunnskapsløftet på

kompetansemål naturfag etter 2 trinn står det bla.:"forskerspiren skal beskrive egne

observasjoner fra forsøk og fra naturen." etter 4.trinn står det at "naturfaglige begreper til å

beskrive og presentere egne data med og uten digitale hjelpemidler. De skal gjengi og

beskrive fenomener som kan observeres på himmelen. De skal beskrive egne observasjoner

av vær og skyer og måle temperatur og nedbør. "

Vi vil takke besteforeldre for hjelp med værtegn, Helge Tangen og statsmeteorolog

Magne Ovhed på værmeldinga i Tromsø for hjelp  og Leif Vatne som tok imot og fortalte om

nedbørsregistrering i Vassvatnet. Vi vil også takke lærer Mari Ann og rektor Lars for hjelp med

å lese gjennon og stille spørsmål som hjalp oss videre.  Ellinor Aspdal Hansen

Ansvarlig veileder:Ellinor Aspdal Hansen

Antall deltagere (elever): 7Innlevert dato: 30.04.2015

Deltagere:Stine T., Felix S., Noah T., Emil Andre I., Marius H., Mathias K., Aurora T.

2

Dette lurer jeg påHvordan kan fargen på himmelen fortelle noe om været.Hva skal vi finne ut?Hvilke andre problemstillinger hadde vi tenkt på

Hvorfor er det slikHypoteser om værHypotese nr 1:Gamle værtegn kan spå om væretHypotese nr 2:Fargen på skyene kan fortelle noe om væretHypotese nr 3: De som lager værmeldingen på tv, radio og internet bruker ikkefargen på himmelenHypotese nr 4 :Nordlyset kan lage fine farger på himmelen, men det har ikke noeå si for været i morgenHypotese nr 5 :Regnbuen og lyn og torden har ingen betydning for å melde været

Legg en planVi må samle noen gamle værtegnVi må velge ut bilder Vi må male og lage nyanser som kan vise ulike himmelfargerFlere nyanser av farger som kan være på himmelenVi må spørre de på værvarslingaVi må finne værmeldinga på nett.Lage en værstasjonLage et observasjonsskjema for værmeldingBesøke en værstasjon i nærhetenLage et observasjonsskjema for værtegn og ha i lekse å observere værtegnSe på opplysningsfilmer om været fra nrkFinne bøker om vær

Ut å hente opplysningerGamle værtegn Vi ser film på nrk skoleVi lager skjema for observasjon av værtegn og værmeldingVi finner gamle værtegn i ei lesebokBesøk på værstasjon på VassvatnetVærstasjon på VassvatnetNedbør kan være snø eller regnBarometerVi ser på en filmer om Nordlyset

3

Vi ser på nettsiden yr og finner hvor de har værstasjoneneObservasjoner av værtegnVi leser og gjør forsøk fra denne boka utgitt på Gyldendal forlagVi gjør forsøk med høytrykk og lavtrykkForsøk med å lage lynVi gjennomgår svar fra meterologenFelix tegner værsatelittHvem har bruk for å vite hvilket vær det blirNoah snakker med JohanLyn og torden er farligTur til Lundura i Lovund

Dette har jeg funnet utHva fant vi ut med å følge med på værmeldingenHva fant vi ut om værtegnobservasjoneneHva fant vi med værstasjonene vi hadde på skolenHypotese nr 1; Gamle værtegn forteller om væretHypotese nr 2; Skyer kan fortelle noe om væretHypotese nr 3; De som forteller om været bruker ikke fargen på himmelen Hypotese nr 4 ;Nordlyset lager noen fine farger på himmelen men har ingenting åsi for været i morgenHypotese nr 5 Regnbuen og lyn og torden har ingenting å si for været i morgen.Vi har lært om forskjellige måter å spå været

Fortell til andreTwitterkontoVi skal fortelle det til de andre lærerne og elevene på skolaFacebookside for foreldreneVelge forsideValg av pressekontakt

4

Dette lurer jeg på

Hvordan kan fargen på himmelen fortelle noe omværet.

Marius har malt himmel

I klassen vår er det 7 barn fra 1-4 trinn. Vi

går på en liten skole i en kommune som

heter Lurøy. Lurøy ligger på

Helgelandskysten  Vi har hatt en

boks i klassen i hele høst som vi la forslag

til problemstillinger i både etter at vi hadde

arbeidet med prosjekt og når vi ellers kom

på spørsmål.

Det var Emil som foreslo årets problemstilling. Den kom han med etter at vi hadde

sett ut en tirsdag og snakket om at det ble ikke snø i morgen heller og vi har lite snø. I fjor

var det så lite snø at vi hadde ingen skidager på skola. Det har vært lite snø i år også. Vi

pleier å ønske oss snø på uteskoledagene som er annenhver onsdag slik at vi får gå på

ski. Han så på himmelen og sa at han hadde hørt at en kunne finne ut hvilket vær det ble

med å spytte på fingeren og holde den opp i været. Så snakket vi om det neste dag og da

kom han med problemstillingen om at han lurte på om fargene på himmelen kunne si noe

om været. Det er vi voksne som velger problemstilling utfra ungenes forslag. Stine

hadde en lignende problemstilling om hvorfor havet er blått. Lenge tenkte vi på om vi

kunne lage en felles problemstilling der både fargen på himmelen og havet var med i

spørsmålet, men vi fant ut at det ble for vanskelig.

5

Hva skal vi finne ut?

Her har Noah stilt opp alle og sagt at de skal tenke at de erulike værtyper.

Vi snakket om det

er lurt å bli enige om hva det er vi skal

forske på. Skal vi finne ut om fargene

forteller noe om været nå? Eller om

fargene kan fortelle noe været i

morgen?. Alle elevene synes at vi skal

finne ut om fargene kan spå været i

morgen eller i fremtiden. Det betyr at vi

må finne ut og undersøke om hvilke

måter en kan spå været og om fargene

på himmelen kan være til noe hjelp.

Emil sier at det var det han tenkte på

da han foreslo dette spørsmålet. Felix

hadde et spørsmål "hvordan fant de ut

ut hvordan været skulle bli i gamle

dager?", så på en måte har de begge

to funnet på hva vi skal forske på, men

det var Emil sitt spørsmål vi valgte.

Hvilke andre problemstillinger hadde vi tenkt på

Her er nysgjerrigperboksen fotografert av Noah, det var viktigmed grønn bakgrunn

I den boksen der vi hadde

samlet spørsmål var det blitt en hel

masse. Noen av disse var; 

Hvorfor har oksen horn? (Mathias)

Hvorfor tegner jenter mest jenter og

gutter mest gutter?( Felix ) Hvorfor er

epler gule? (Aurora) Hvorfor dør folk?

(Noah)Hvorfor er noen klær laget av

tøy og noen av ull? (Marius), Hvorfor

er det tyngdekraft på jorda? (Stine)

Hvorfor promper vi? (Emil) Hvorfor har

vi keeper i fotball? (Mathias). Hvorfor

6

mister vi tenner? (Aurora) Hvorfor kan

vi ikke fly? (Noah,) Hvorfor har dyr lyd?

(Stine).  Hvorfor blir vi sinte? (Noah)

Hvorfor heter ungen til hesten føll og

ikke kalv?(Mathias) Hvorfor har vi

rumpe? (Marius) Hvordan fant de ut i

gamle dager hvilket vær det skulle bli i

morgen? (Felix) Hele

lista ligger som vedlegg Av disse syns lærern vår

prompespøsmålet var veldig artig, men

vi pleier alltid å sjekke om det har vært

noen andre nysgjerrigperforskere som

har forsket og det var det. Derfor

valgte vi ikke det spørsmålet da det

var forska grundig på det i fjor.

Lærern vår skrev alle

problemstillingene ned på ei liste og

viste de til lærer Mari Ann, og ba

henne sette kryss på de hun tenkte var

mest aktuell. Hun ble også opptatt av

prompespørsmålet og at det var flere

som handlet om været. Så da snakket

vi lærerne om dette og valgte til slutt

Emil sitt spørsmål. 

7

Hvorfor er det slik

Hypoteser om værVi har mange tanker om hvilken betydning eller forklaring fargen på himmelen har for

været.  

Hypotese nr 1:Gamle værtegn kan spå om været

Mathias har malt en rød himmel

Stine tror at at fine farger på kvelden

kan gi fint vær neste dag og at

når himmelen speiler seg i vannet kan

det bli fint vær. Marius tror at det er

noen gamle værtegn som sier noe om

hvordan været skal bli. Aurora sier at

værtegn på himmelen er himmelen

som vil fortelle oss med farger om

hvilket vær det skal bli.

Hypotese nr 2:Fargen på skyene kan fortelle noe omværet

Marius har malt himmel med skyer på

Mathias tror at noen ganger lager

skyene farge på himmelen. Aurora sier

at fargen på skyene kan være hvite,

når de samler seg blir de grå og da blir

det uvær. Noah tror at det er månen

som drar opp vannet. Emil sier at sola

varmer opp vannet og så blir det damp

og blir til skyer som seinere lager

nedbør.

8

Hypotese nr 3: De som lager værmeldingen på tv, radioog internet bruker ikke fargen på himmelen

Bilde av himmel med skyer

Felix tror at de som lager

værmeldingen ikke bruker fargene

 himmelen når de skal fortelle om

været i morgen, men at de har noe

greier oppe i verdensrommet som gjør

at de kan finne ut om været. Emil tror

likevel ikke at værmeldingen er riktig

bestandig. 

Hypotese nr 4 :Nordlyset kan lage fine farger påhimmelen, men det har ikke noe å si for været i morgen

Her harAurora tegnet nordlyset.

Vi bor like ved polarsirkelen og

nordlyset er et vanlig syn om vinteren.

Men Felix og Stine tror ikke at

nordlysets farger har noe å si for været

i morgen. De tror at nordlyset er sollys

som treffer det magnestiske feltet

rundt jorda. De har også hørt at det er

noen som tror at når man vifter med et

laken eller et hvitt lommetørkle så

beveger nordlyset seg.

9

Hypotese nr 5 :Regnbuen og lyn og torden har ingenbetydning for å melde været

Marius har tegnet regnbuen med alle fargene som huskeregeler roggbif.

Regnbuen gir mange fine farger på

himmelen. Marius vet at regnbuen

kommer når det er sol og regn. Men

ingen av elevene tror at det kan fortelle

om været i morgen. Lyn og torden er

det når det er stygt vær men sier ikke

noe om været i morgen.

Felix sitt bilde av lyn og torden

10

Legg en plan for undersøkelsen

Vi må samle noen gamle værtegn

Himmel kan også være hvit, her har Felix malt

Barna har flere forslag til hvem vi

skal spørre og alle tenker på

besteforeldrene eller de på alderstunet. Vi kan ringe rundt eller spørre de heime.

Vi må velge ut bilder

Et flott bilde malt av en rød himmel malt av Stine

Vi har malt mye bilder både av

uvær og goværshimmeler. Vi må velge

ut noen som skal være med å illustrere

denne rapporten. Elevene mener også

at vi skal publisere et nytt bilde hver

tirsdag på twitter. Vi har så mange

flotte malte bilder av forskjellige

himmeler.

11

Vi må male og lage nyanser som kan vise ulikehimmelfarger

Vi laga flere bilder noen brukte blå og

grå, noen brukte hvit og blå, noen rød

og gul. Resultatet ble mange flott

nyanser av himler. Etterpå gikk vi rundt

og så på bildene og sammenlignet

med himmelen utenfor. 

Flere nyanser av farger som kan være på himmelen

Vi må spørre de på værvarslingaVi tror mye om været og det vi ser på himmelen. Vi tenker at vi må spørre de som jobber

på værvarslinga om noe av det vi tror er riktig

Vi må finne værmeldinga på nett.

Det var Felix og Emil som jobbet med dette. De fant først nrk sine sider og hørte

gjennom ei værmelding. Men det tar lang tid,derfor viste den voksne de ei side som heter

yr der du kan skrive inn navnet på stedet og finne ut hvilket vær det blir både dagen etter

og flere dager fremover. Emil tror ikke at værmeldinga er rett bestandig og vi ble enige å

12

lage et skjema for å sjekke om det var riktig. 

Lage en værstasjonVi kan måle hvor mye regn og snø det

har kommet på en målestasjon. En

felles navn for det er nedbør. Vi kan

også lage et barometer etter oppskrift

som læreren vår fant på nysgjerrigper.

Lage et observasjonsskjema for værmeldingFelix som så på nettsidene til yr i går

fant ut at det var flere ting som blir

meldt på værmeldinga.Det var nedbør,

sol, skyer, temperatur og vind. Vi

velger å ha med tre på vårt skjema.

Besøke en værstasjon i nærhetenNoah har veldig lyst til at vi skal reise og undersøke, men vi er for sein til å søke

nysgjerrigperfondet, så vi må forske i nærheten. Læreren foreslår at vi skal dra på

Vassvatnet, der har de målt regn og snø i mange år.

13

Lage et observasjonsskjema for værtegn og ha i lekseå observere værtegn

Rød himmel kan bety både en fin morgen oguværsmorgen. Her har Marius malt.

Når vi har henta værtegn fra besteforeldre

eller andre må vi lage et skjma eller ha i

lekse å legge merke til om vi ser noen av

værtegnene og om det skjer noe spesielt

som gjør at vi kan si at de er riktige.

Se på opplysningsfilmer om været fra nrkPå nrk har de hatt mange fine opplysningsfilmer om været. Vi kan kanskje lære noe og

finne ut om hypotesene stemmer med å se på noen av de filmene. 

Finne bøker om vær Vi har bokbuss fra fylkesbiblioteket på Mo i Rana annenhver uke. De pleier å være flinke

med å finne bøker til oss.

14

Ut for å hente opplysninger

Gamle værtegn

Felix har tegnet en mann som ser ut gjennom vinduet på enmåne med ring rundt.

Stine hadde med opplysninger fra sine

besteforeldre. Vi har valgt ut de som

har med farger på himmelen:

Ring rundt månen gjør at det blir snø. Rød morgen betyr stormfull dag. Rød aften gir

en vakker morgen. Noah sin mormor hadde også et om ring rundt månen gjør at det

blir snø. En aften rød gjør morgen bløt. Vi snakket om hva det betydde.

Begge hadde de samme tegnene, men det med rød aften kunne bety to ting enten regn

eller fin dag etterpå.  Så kom Mathias med et værtegn fra sin bestemor at

bomullsskyer en dag kan bety fint vær neste dag, så da måtte vi ta med det værtegnet

også. 

Aurora har tegnet en ring rundt månen

Vi ser film på nrk skoleSelda som ungene kjenner fra tv er på besøk hos meterologisk institutt. En meterolog

viser hvordan de samler opplysninger for å gi et mest mulig rett værvarsel. Meterologen

forteller at de bruker mye data fra satelitter, altså var det rett det Felix trodde.  Etter at vi

15

hadde sett filmen skjønte vi at vi må finne ut mer om værtegn og sjekke ut om de

stemmer. Vi hadde en avstemming i klassen, av de 7 var det bare 3 som trodde på at en

kunne spå været med værtegn. De andre var usikre eller trodde ikke på det. 

Vi lager skjema for observasjon av værtegn ogværmelding

Her har Stine, Felix og Emil laget skjema for å observere omværtegn og værmeldingen stemmer

Ettersom vi har ulike meninger om

værtegn kan fortelle noe om været og

om værmeldinga stemmer, lager vi et

skjema for å finne ut om det er rett.

Vi finner gamle værtegn i ei lesebokDe som går i 3. og 4.trinn fant gamle

værtegn i leseboka og de var på rim.

16

Besøk på værstasjon på Vassvatnet

Bilde av ei side i boka der Leif skriver opp nedbøren iVassvatnet

Vi har vært på besøk på værstasjon på

Vassvatnet til Leif Vatne som har

ansvar for målestasjon der. Vi snakket

om hva vi skulle spørre om før vi kjørte

avgårde med bilene. Vi ville se

hvordan han målte og spørre om

hypotesen vår med at når skyene

er grå er de som regel full av nedbør,

som Aurora tenkte. 

Da vi kom tilbake snakket vi om hva vi

hadde lært. Emil sa at Leif bruka å

måle nedbør. Nedbør er regn sa Felix og det kan også være snø sa Marius.

Felix sa at jobben til Leif egentlig var å være bonde. Det er for lite penger å tjene på å

måle nedbør. Marius lurer på hvordan en får penger. Da må læreren forklare om

lønninger og skatt. Felix sier at da går pengene egentlig i en rundgang. Stine sa at Leif

har hatt denne jobben i 30 år. Hver dag har han målt nedbør. Vi fikk se nedbørmåleren

og den staven han bruker for å måle snødybden. Vi fikk også se ei bok der han skriver

ned resultatene i.  

Værstasjon på Vassvatnet

Vi ser på nedbørmåleren på Vassvatnet

Vi fikk se nedbørmåleren ute. Leif

forteller at han tømmer måleren hver

dag og da skjønner vi at vi har gjort feil

med vår måler. Vi må skrive opp hvor

mye nedbør og tømme den til neste

dag.

17

Nedbør kan være snø eller regnNår det er snø trenger snø bedre plass.

Ungene at når snøen smelter blir det

mindre vann. Leif må smelte snøen og

måle vannet. På bilde ser vi beholderen

han tar inn og måler opp vannet i mm.

BarometerVi laget et barometer etter oppskrift fra

nysgjerrigpersidene. Vi fylte et kar og

et flaske og satte den oppned i karet.

Vi la en leireklump i bunnen av karer

som vi satte flaska og målestokken

fast på. Det som skjedde var at

leireklumpen løste seg opp i vannet.

Dermed vet vi ikke om det ble riktig

lest av. Nå har vi litt lite tid til å lage

nytt og vi bestemmer oss for at lærer

tar med nytt ferdig barometer. Lærer Ellinor hadde med et barometer heimefra og hengte

opp i klasserommet. Nå er det så kort tid til vi skal levere rapporten at vi har ikke tid til å

følge med på barometeret, men elevene blir interessert i dette og alle vet at det er måler

lufttrykket. Mathias tror at besteforeldrene har et slikt heime. Vi prøver å slå på det for å

se om det endrer seg.

18

Vi ser på en filmer om Nordlyset

Aurora i 1.trinn vet at hun har samme navn som en del av detinternasjonale navnet for nordlys som er Aurora Borealis. Herhar Noah funnet frem grønne papirrenser og det er han somhar fotografert og redigert bildet

Nrk skolefjernsyn har mange

gode opplysningsfilmer om ulike tema.

I dag skulle vi se på film om Nordlyset.

Det er litt vanskelig å forklare syns

læreren. Men det syns ikke Emil. De har snakket om Nordlyset i norsken og han vet at

nordlyset er små små biter av sola som slynges rundt i verdensrommet i en slags bølge.

Det gjør at det hele tiden beveger seg. Emil sier at det farer rundt og treffer ikke jorda.

Etter å ha sett filmen kan Aurora forklare at jorda har en slags skjold rundt seg som gjør

at det ikke treffer jorda. Det heter atmosfæren. Vi snakket også om at nordlyset ikke er

alle steder og at det må være mørkt for at vi skal se det. Mora til Aurora har fortalt

at Aurora visste tidlig betydningen av navnet sitt og var opptatt av månen da hun var lita.

Aurora  fikk det navnet også fordi mora likte Aurora på Tiriltoppen da hun var barn.

Vi ser på nettsiden yr og finner hvor de harværstasjonene

Emil tror ikke at værstasjonen i Vassvatnet er så stor, han tenker at de må være mye

større de som skal fortelle om været. Vi ser på nettsiden ilag og finner ut at Lurøy, Træna

og Myken er der de har de nærmeste målestasjonene. Vi husker at Leif i Vassvatnet

fortalte at det var to målestasjoner i Lurøy; på Vassvatnet og på Sleneset. Så da skjønner

vi at det er et viktig arbeid de gjør der. 

19

Observasjoner av værtegnStine, Emil og Felix laget søylediagram

over det fant ut med å observere

værtegn og værmeldingen.

20

Vi leser og gjør forsøk fra denne boka utgitt påGyldendal forlag

Vi gjør forsøk med høytrykk og lavtrykkVi lånte ei bok fra bokbussen. Den

heter: "Kappflyging i all slags vær".

Den handler om to brevduer som flyr

fra Nordkapp til Lindesnes. I boka er

det også beskrevet flere forsøk og

aktiviteter for å lære om været eller

meteorologi som det heter. Det synes

ungene er et vanskelig ord. Vi prøver

flere av forsøkene på skolen.  På bildet blåser Felix så hardt han kan mellom to

ballonger. Marius og Aurora trodde at ballongene  ville gå fra hverandre. Mathias trodde

de ville riste på seg. De andre var ikke sikre  hva som ville skje. Det som skjedde var at

ballongene gikk mot hverandre fordi naturen vil at det skal være luft alle steder.

21

Forsøk med å lage lynI boka; "Kappflyging i all slags vær

", er det beskrevet forsøk med å lage

lyn. Her gnir Emil en ballong mot håret

sitt for at det skal bli elektrisk.

Så føres ballongen mot et skrujern. Vi

prøvde flere ganger på de ulike

elevenes hår. Vi fikk det til med å

bruke Emil sitt hår. Emil tror selv det er

fordi han har litt lengre hår enn de

andre guttene. Han bruker ikke balsam

sier han. Vi så et lite lysglimt og hørte

knitrelyder. Alle prøvde å gni ballongen

på sitt hår, men Stine sier at alle

jentene bruker

balsam i håret.

22

Vi gjennomgår svar fra meterologen

vi ser på hypoyeser og finner ut om de er riktige. R er lik rettog u sikker vi må undersøke mer

Helt i starten sendte vi rapporten så

langt vi var kommet til en meteorolog i

Tromsø. Det var stort sett

problemsstillingen og hypotesene.

Hele svaret fra meteorologen ligger

som vedlegg. Nå skal vi se på svarene fra

meteorologen ilag.  Alle har fått

hypotesene på pulten. Elevene leser

opp en og en hypotese og lærer leser

litt fra svaret fra meteorologen. Det

værtegnet om rød aften gir en

bløt morgen eller en fin morgen kan begge stemme. En må se på om det er skyene eller

himmelen som er farget rød. Om det er selve himmelen som er rød så er det varm luft

som har kommet opp fra Syden, men om det er skyene så er det sola som skinner

gjennom skyene. Om disse skyene trekker inn mot land så blir det nedbør neste dag. 

Når det gjelder skyer så beskriver  meteorologen hvordan skyene er for at det skal bli

nedbør. Mer av svaret fra Helge meteorolog ligger under: "dette har jeg funnet ut på

hver hypotese."

Felix tegner værsatelittHan har sett det på film og tegnet det i

en time bare etter hukommelsen etter

at vi hadde lest mailen fra

meteorologen. Vi andre syns det var ei

flott tegning og den ser helt riktig ut

som en ordentlig værsatelitt.

23

Hvem har bruk for å vite hvilket vær det blir

Mathias har tegnet noen som er ute på havet i stygt vær

Elevene mener at lærerne

trenger ikke å vite værmeldingen for

neste dag. Felix mener at når vi skal

ha uteskole så må vi det. Han sier

videre at de som er på havet må vite

det for å vite om de kan dra ut. Han vet

at de som kjører fergene og andre

båter må vite hvilket vær det blir. Emil

sin pappa er fisker og han vet at faren

ofte sitter på yr og sjekker været. Han

vet at han aldri bruker værtegn. Noah

sin farfar er også fisker og han vet ikke

om han bruker værtegn eller om han

følger med på værmeldinga. Noah vil

gjerne gå dit og ha intervju med

farfaren for å finne det ut.

24

Noah snakker med Johan

Aurora har tegnet Johan som er morfaren hennes ogfarfaren til Noah

Noah sin farfar er fisker og vi ville

undersøke om han tenker det samme

som Emil sin pappa.

1.Hvordan bestemmer du deg om du skal

ut og fiske-? Ser du på værmeldingen

eller ser du på noen værtegn? Jeg ser på værmeldinga2. Når ser du på værmeldinga?Jeg ser på værmeldinga kl 11 kvelden før.3. Tror du de så mer på værtegn før?Ja4. Drar du på havet om det er torden eller

skynder du deg heim?Jeg skynder meg heim5. Om det er en regnbue på havet drar du

ut på havet?Ja

25

Lyn og torden er farligMetorologen sier at lyn og torden er

viktig å melde om fordi om det er noen

som holder på med sprengningsarbeid

kan lunta gå av uten at en har tent

på. Mathias har tegnet noen som

holder på med sprengning også blir

det lyn og torden.

26

Tur til Lundura i Lovund

Spente elever sitter oppi ura og venter på lundefuglene. Viser langt utover havet fra ura.

Vi planla tur til Lovund på

"Lundkommardagen" 14 april. Det betyr at

lundefuglene kommer inn fra havet på

denne datoen. Lovund er ei øy i Lurøy

kommune, men lundefuglene kommer

også inn til andre steder. På Røst har de

den største kolonien. Turen ble planlagt

før vi valgte nysgjerrigperspørsmål.

14.april er den første sommerdagen ifølge

primstaven. Elevene var spente på om vi

skulle få se lundefuglene komme inn til

land, men det gjorde de ikke i år på denne

dagen. Været på den første sommerdagen

skal spå været resten av sommeren sies

det ifølge primstaven.I fjor var det

strålende sol og lundefuglene kom inn. Og

vi husker alle sommeren i fjor som var

helt solrik og fin. I år var det både

regn, vind og sol. Så nå tror vi at vi ikke får en sommer som i fjor.

27

Dette har jeg funnet ut

Hva fant vi ut med å følge med på værmeldingenVi observerte sol, nedbør og vind hver dag så vi på nettsiden til yr og skrev på R når det

var riktig. Vi observerte i 11 dager. 9 av dagene var den helt riktig, en av de dagene som

var feil. Kanskje var det fordi det var ei værmelding som var gitt på fredag for mandagen

etterpå. Kanskje er det vanskeligere å få det helt riktig når det er flere dager frem.

Hva fant vi ut om værtegnobservasjoneneVi hadde i lekse å følge med på tre tegn

Rød aften, bomullskyer og ring rundt månen. Vi observerte i 11 dager og det var bare 2

av dagene vi så rød aften men da ble det en fin morgen. Bare 2 av dagene så vi

bomullsskyer og det var fint vær. Ring rundt månen så vi bare en gang og da ble det snø.

Vi kan kanskje si at værtegnene stemmer slik vi har sett det selv om det ikke er så mange

dager.

Hva fant vi med værstasjonene vi hadde på skolen

Emil har skrevet opp datoene.her har vi målt nedbør hver dagpå nytt og huska på å tømme hver dag slik vi lærte påVassvatnet

I nedbørssamleren  samlet i 12 dager.

Noen ganger var det litt mindre enn

Det står på yr. Vi vet at

nedbørsmålingen på vårt sted

 kommer  fra Vassvatnet. Kanskje er

det mye mer regn der. Det er i alle fall

mer vind og snø. Da vi var der bare en

halvtimes kjøretur herfra var det ikke

snø eller vind her. På Vassvatnet lå

snøen slik at de kunne gå på ski. Og

lua til Stine forsvant i vinden og vi

hadde ikke mulighet for å nå den igjen.

Vi er usikre på om barometeret vårt virket. Det viste mellom 15.8 og 16 de 11

dagen vi observerte. Vi så at kittet la seg rundt åpningen så vi vet ikke om det sperret for

åpningen. Nå har vi litt lite tid til å lage nytt. Lærer tok med så vi fikk se et ferdigkjøpt

barometer. 

28

Hypotese nr 1; Gamle værtegn forteller om væretVi la merke til om det var rød himmel,

ring rundt månen og bomulls skyer i 3

uker og vi fant ut at alle gangene det

var en av disse så stemte værtegnet.

Meteorologen forklarte også i brevet at

det kunne stemme men at vi måtte

legge merke til om det er selv himmel

som er rød eller røde skyer. Røde

skyer i vest betyr at om disse skyene

trekker inn så blir det regn om noen timer. En ring rundt månen og tykke skyer i

horisonten kan det være og det tar ei stund før skyene når frem og da kan det bli nedbør

neste dag som værtegnet sier. Elevene tenker at da kan detværtegnet bli riktig om

 vinden blåser den veien slik at skyene kommer hit. Meteorologen har iallefall vist oss at

 gamle værtegn har en forklaring som gjør at de KAN være riktige. 

Hypotese nr 2; Skyer kan fortelle noe om væretMeteorologen sier at hvite skyer har

ikke vann i seg. Tykke skyer er mørke

på undersiden og slipper ikke lyset

gjennom. Hvite skyer er nært og

mørke skyer langt borte. Det kan bli

regn om skyene kommer nærmere.

Denne hypotesen er riktig.

Hypotese nr 3; De som forteller om været bruker ikkefargen på himmelen Meteorologen forteller mye om skyer og farger på skyer og hva vi kan forstå av det betyr.

Men vi er usikre på om det betyr at de BRUKER det når de lager værmelding. Derfor må

vi sende  nye spørsmål til Helge meteorolog. Og får svar at vi har oppfattet rett. Fargen

på himmelen er mer tegn på at det er støv i atmosfæren og at det er opplysninger fra

29

værsatellittene som er viktig for å fortelle om været. De bruker værsatellitter som går

rundt jorda på 100 minutter. Det betyr at den bruker en time og 40 minutter sier Felix. Det

blir vanskelig å regne ut hvor mange ganger den går rundt jorda på en dag sier Emil. Men

denne hypotesen er riktig sier Marius. 

Hypotese nr 4 ;Nordlyset lager noen fine farger påhimmelen men har ingenting å si for været i morgen

Mathias sitt nordlysbilde

Meteorologen sier at nordlys kommer

lang mot nord og at må være mørkt og

klarvær. Det betyr at hypotesen blir

riktig om vi snur den. Nordlys har ikke

noe å si for været med været, men har

noe å si for om det blir nordlys.

Akkurat som addisjon sier Aurora. Den

blir også riktig om vi snur på den og

sette svaret først.

Hypotese nr 5 Regnbuen og lyn og torden haringenting å si for været i morgen.Lyn og torden er farlig sier Felix at meteorologen sier. Derfor er det viktig at

meteorologene er sikre på at de melder om det. Det  finner vi ut med de værsatellittene

som i tillegg til å måle temperatur på skyene, ved bakken og på havet. Men regnbuen er

bare et tegn på at det regner og er sol samtidig akkurat som vi fant ut med forsøkene.

Regnbuen brukes ikke i værvarslinga. Nå vet vi at verken regnbuen eller lyn og torden

har noe å si for været i morgen, men det er viktig at de kan melde det med lyn og torden

for å unngå at noen blir skadet. Intervjuet Noah hadde med farfaren sin viser at for han er

det viktig med værmelding, det er viktig å vite om det blir dårllig vær slik at han ikke kan

dra ut og fiske. Han drar ikke i tordenvær.

30

Vi har lært om forskjellige måter å spå væretMen at de som er meteorologer vet

mer om hvordan de skal finne ut

hvordan været blir. Vi går på tur og er

ute i både solskinn, regn og snøslaps.

Her ser du bilde av hele gruppa som

koser seg ute da vi var på besøk i

Lundura på Lovund på

Lundkommardagen og den første

sommerdagen 14.april. Det var slett

ikke bare fint vær, men vi

koste oss likevel.

31

Fortell til andre

TwitterkontoVi oppretter en twitterkonto for å kunne fortelle om hva vi holder på med. Vi kommer til å

fortelle foreldrene det og de andre lærerne og elevene på skola slik at vi får mange

følgere. Vi voksne har snakket om ei oppdatering i uka, men Noah som er en av de

billedansvarlige mente at Aurora sitt bilde var så fint og de andre bildene og, derfor blir

det et bilde av en av ungenes tegninger/malinger i uka. Vi vil bruke twitter for at alle folk

skal kunne se hva vi holder på med sier Felix.

Adressen til vår konto er NP 1-4 konsvik skole

Vi skal fortelle det til de andre lærerne og elevene påskola

Her er noen av elevene inne i ungdomsskoleklassen for å fåflere twitterfølgere

Vi må prøve å få mange

twitterfølgere. Vi gikk inn i alle

klasserommene på skola og fortalte

om prosjektet og spurte om de ville

følge oss på twitter. vi hadde også

besøk fra oppvekstkontoret og fortalte

om at de måtte følge oss på twitter.

Facebookside for foreldreneVi lager en egen lukket facebookside der foreldrene får lese rapporten først til påske og

før vi leverer den inn. Dette med å ha ei lukket for facebookside for foreldrene har vi brukt

før og vi har opplevd det som praktisk i forhold til å kunne vise foreldrene bilder fra turen

og opplevelser. Nå skulle vi  på tur til Lovund på Lundkommardag og da la vi ut bilder fra

turen så foreldrene kunne følge med.

32

Velge forside

Her ligger alle bildene på gulvet med nr

Vi tenker at forsiden på rapporten er

viktig for hvordan rapporten blir

seeende ut. Vi legger ut alle bildene på

gulvet med nr og så stemmer alle på 3

bilder hver. De tre bildene som får flest

stemmer blir i finalen og kan stemmes

over på nytt. Da blir det Emil sitt og to

bilder av Felix i finalen. Til slutt er det

Emil sitt bilde som får flest stemmer og

det blir på forsida

Valg av pressekontakt

Denne gangen kommer vi ikke til å ta kontakt med lokalavisa ettersom vi har

twitterkonto. Men om vi skulle være så heldige å komme videre i konkurransen så tror vi

at lokalavisa vil ta kontakt med oss. Alle ville at Stine i 4.trinn skulle være pressekontakt

og hun syns det var greit.

33

Vedlegg

Vedlegg på Internett

NP spørsmål 2015.odt

http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2428_20150319102341.odt

Mail fra meteorolog

http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2428_20150416103109.txt

spørsmål til farfar Johan

http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2428_20150416103156.odt

34