Upload
truongquynh
View
229
Download
1
Embed Size (px)
Citation preview
Hvordan kan yrkesfag være en vei til høyere utdanning?
avSvein Thore HagenProfessor, dr. ing.
Fakultet for teknologiske fagHøgskolen i Telemark
2
Innledning
• Bransjeinitiativ pga behov• Startet innen elektro i 2002, utvidet med Gass, Maskin
og Bygg 2007• Inntakskriterium til Y-VEI: Fullført fagbrev med praksis
som lærling
3
SamarbeidspartnereSentrale organisasjoner i arbeidslivet er med på å påvirke og kvalitetssikre Y-veien
• Norsk Teknologi (Nelfo)• Energi Norge (EBL)• Norsk Industri = TBL + PIL• BNL (Byggenæringens Landsforening)• Telemark fylkeskommune
Idé
• Redusere et 4-årig studium (1 års forkurs + 3 år bachelor) til spesialtilpasset 3 år bachelor uten å redusere det teoretiske nivået på de uteksaminerte kandidatene
• Fagbrevutdannelse er likestilt med spesiell studiekompetanse
4
5
To hovedmodeller
• «Telemarkmodellen”, erstattes de studiepoengene Y-veistudentene får fritak for og som utgjør hele emner, med kvalifiseringsemner i realfag og norsk/engelsk.
• Den andre hovedmodellen har store likheter med TRESS, og kvalifiseringsemnene gis som et tillegg til de ordinære emnene. Denne modellen gir institusjonen muligheter for noe samkjøring med matematikken og fysikken i institusjonens TRESS-tilbud.
6
7
Kunnskapsdepartementets Utdanningskvalitetspris for 2008 til Y-veien
TA, 29/4-08
Teknisk Ukeblad nr 18/2008:
Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning
• §3 Struktur og innhold: “Institusjoner som ønsker å tilby ingeniørutdanning for søkere med grunnlag i relevant fagbrev (Y-vei), jf. §3-3 i forskrift om opptak til høyere utdanning, skal utarbeide et eget tilrettelagt løp innenfor studieretningen for dette opptaksgrunnlaget. Dette løpet skal bygges opp slik at kandidatene som er tatt opp gjennom Y-vei, oppnår samme læringsutbyttet som øvrige kandidater”.
8
Utviklingstrekk
• HiT og HiØ høsten 2002 • Etter at permanent tillatelse til Y-vei forelå i 2007,
hadde i 2008 følgende institusjoner Y-veitilbud innen ingeniørfag: HiT, HiØ, HiN, UiA, HiG, HiÅ
• Pr 2013 har i tillegg HiBu, HiSF, UiT og UiS startet Y-veisutdanning
9
Sitater fra Stortingsmelding 20
• «Komiteen peker på de positive erfaringene med y-vei i ingeniørutdanningen, og at ordningen utdanner arbeidskraft som er etterspurt av næringslivet. Komiteen mener det er viktig å forbedre utdannings- og karrieremulighetene for yrkesfaglige utdanningsprogrammer, og viser til at det i St.meld. nr. 44 Utdanningslinja (2008–2009) og Meld. St. 13 Utdanning for velferd (2011–2012) kom oppfordringer til universiteter og høyskoler om å tilby y-veien for søkere med fagbrev i helse- og sosialfag.»
10
Mindretallets innstilling
• «Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil på generelt grunnlag understreke at en forutsetning for y-veien er fagspesifikke tilrettelagte undervisnings-opplegg og studieløp innen høyere utdanning –noe som krever særskilte ressurser til institusjonene, og eventuelt særskilte opptaksprosesser.»
11
Samfunnsøkonomi m/Telemarksmodellen
• Studenter sparer ett år med studier• KD sparer ett år med utdanningsutgifter• Samfunnet får ett år ekstra verdiskapning
• Er det ulemper? Stort sett nei. (30 sp omdisponerte emner)– Høyere gjennomsføringsgrad– Høyere karaktergjennomsnitt– Mer attraktive i næringslivet
12
Fra styringsgruppe til bransjefagråd• Nasjonal styringsgruppe 2002-2011
– Norsk Teknologi (Nelfo)– Energi Norge (EBL)– Norsk Industri = TBL + PIL– BNL (Byggenæringens Landsforening)– Telemark fylkeskommune
• Bransjefagråd for bachelor ingeniørfag lokalt ved HiT2012-
• Fire fagråd innen Elektro, Maskin, Bygg og Gass– Jan Meen, Goodtech Projects & Services AS– Jane Berit Solvi, Skagerak Kraft– Jon Gunnerød, STX Grenland Industri AS– Ole Kjetil Larsen, Ineos– Gunnar Steen Larsen, Nelfo Telemark
13
Tre perioder for Y-vei ved HiT
• Prøveperioden: 2002-2007– NOKUT-evaluering– Kontinuerlige forbedringsprosesser (”kaizen”)
• Utvidelse av Y-vei til alle studieretninger og permanent ordning: 2007-2012– Påvirkning til A-vei pga NOKUT-evaluering
• Ny rammeplan der Y-veien er tatt med: 2012-
14
Hva er dannelse?• Er det et tilbakeskritt i forhold til danning at
kandidatene i Y-veien ikke har lest de samme ”klassiske” tekstene og ikke fordypet seg i historie og filosofiske spørsmål på samme måte som de med bakgrunn fra studieforberedende fag?
• Skal man legge et klassisk og elitistisk syn til grunn, eller skal man også kalkulere inn den dannelse som finner sted i møte mellom mennesker på en arbeidsplass og de utfordringer man møter i samspill med kolleger som må løse felles oppgaver?
15
Flere spørsmål om dannelse
• Hva med den dannelse som skjer i møte med kunder eller de krav til faglighet som er nedfelt i forskrifter, lover og regler?
• Hva med dannelse i forhold til relasjoner og avtaler i arbeidslivet – skjer det bedre i noen timer samfunnsfag på en skole enn gjennom yrkespraksis?
16
1717
Antall søkere til HiT Y-veien via Lokalt opptak (LO) i perioden 2002-2014
17
0
50
100
150
200
250
300
350
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Ant
all p
rimæ
rsø
kere
LO
År
1818
Fullføringsprosent etter normert tid Y-VEIEN, Elektro
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
2002-2005
2003-2006
2004-2007
2005-2008
2006-2009
2007-2010
2008-2011
2009-2012
2010-2013
2011-2014
Ful
lførin
gspr
osen
t
Type bacheloringeniør for de ulike
studieretninger ved Y-veien, HiT-TF
19
Linje Studieretning Periode Suksess?
ELEKTRO: Elektronikk 2002-2008 Nedlagt
Elkraftteknikk 2002-2014 Ja
Informatikk og automatisering 2002-2014 Ja
BYGG: Byggdesign 2007-2014 Ja
Plan og infrastruktur 2012-2014 Kanskje
KJEMI: Gass- og energiteknologi 2007-2014 Kanskje
MASKIN: Maskinteknisk design 2007-2014 Delvis
20
KiTT SB vinner Ferd-prisen i NM, Oslo april 2011
21
Yngeniøren fra NHO-magasinet nr 2, 2012
Tony Lefsaker hadde ingen planer om å bli ingeniør. Men han angrer definitivt ikke. Yrkesfag er ikke til hinder for å ta høyere studier. Tony Lefsaker er for eksempel både snekker og ingeniør.
22
forFERDelig moro!av Ivar-André Næss, markedsansvarlig i KITT SB
At tre tømrere og en industrirørlegger skulle stikke av med både Ferd- og innovasjonsprisen under bedriftsnavnet KiTT SB, hersket det stor tvil om innad i bedriften i forkant av årets NM for studentbedrifter.
Allerede fra dag én har KiTT stått på egne ben og utført alt på egenhånd, uten hjelp fra eksterne. Vi føler det er på tide at vi er litt bevisste med å gi creds til oss selv for den innsatsen vi faktisk har gjort.
23
24
25
26
Konklusjon
• Alle resultater, innspill fra bransjeforeninger og tilbakemeldinger fra våre Y-VEIstudenter tyder på at HiT gir en skreddersydd og framtidsrettet ingeniørutdanning.
• Studentene er spesielt ettertraktet av bedrifter med stort behov for ingeniørarbeidskraft.
• Y-VEIEN er utvidet til å gjelde andre ingeniørfag fom. 2007.
• Tilsvarende tiltak er satt i gang for våre ordinære ingeniørstudier
27
Referanser1. T. Clausen, S.T. Hagen, H. Hasleberg, J.H. Aarnes, "Recruiting Engineering Students from Vocational
School" (Lead paper), 6th UICEE Annual Conference on Engineering Education, Cairns, Queensland, Australia, 10-14 February, 2003.
2. T. Clausen, S.T. Hagen, H. Hasleberg, "Recruiting competence from vocational school - Paradise Regained?" (Lead paper), 7th UICEE Annual Conference on Engineering Education, Mumbai, India, 9-13 February, 2004.
3. S.T. Hagen, "Electrical engineering programme based on vocational school", International Conference on Engineering Education, Gainesville, FL, USA, 16-21 October 2004.
4. T. Clausen, “Vocational School Interdisciplinarity as a Key to Success”, Frontiers in Education Conference (FIE, Savannah, GA, USA), 20-23 October 2004.
5. T. Clausen, R. T. Holta, “Industry/college cooperation on undergraduate student project as a college revenue source”, Proc., 10th UICEE Annual Conference on Engineering Education, p. 199-202, Bangkok, Thailand, 19-23 March, 2007.
6. T. Clausen, “Benefits of Engineering Education Recruitment from Vocational School”, Proc. ReflekTori2007, Tekniikan opetuksen symposium, Helsinki University of Technology, p. 115-117, Espoo, Finland, 3.-4.12.2007.
7. T. Clausen, S.T. Hagen, “An Engineering Education Response to a Globalising World”, World Transactions on Engineering and Technology Education, Vol. 8, No 1, 2010.
8. B.M. Aakre, S.T. Hagen, ”Fra fagbrev til ingeniør – et didaktisk perspektiv”, Uniped, Vol. 34, nr 1, s. 5-20, 2011.
9. T. Clausen, S.T. Hagen, “Results of the Cooperative Learning Program at Telemark University College”, Norway, 41th ASEE/IEEE frontiers in Education Conference, Rapid City, SD, USA, 12.-15.okt, 2011.