Upload
vankhanh
View
225
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
I
de døves bladNUMMER 8 DESEMBER 1987 83. ÅRGANG
~****************************************
Juleevangeliet
*****************************************
1. Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling frakeiser Augustus om at hele verden skulle innskrives imanntall.
2. Denne første innskriving ble holdt mens Kvirinius varlandshøvding i Syria.
3. Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
4. Josef drog da fra Nasaret i Gal'i1ea opp til Judea, tilDavids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,
5. for å la seg innskrive sammen med Maria sin trolovede,som ventet barn.
6. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.
7. Og hun fødte sin søn, den førstefødte, svøpte ham ogla ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem iherberget.
8. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute ogI holdt nattevakt over sauene sine.
9. Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrensherlighet lyste om dem. De ble meget forferdet.
10. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til deremed bud om en stor glede, en glede for hele folket:
11. I dag er det født dere en frelser i Davids by, han erKristus, Herren.
12. Og dette skal dere ha til tegn: «Dere skal finne et barnsom er svøpt og ligger i en krybbe.»
13. Med ett var engelen omgitt aven himmelsk hærskare,som lovpriste Gud og sang:
14. Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blantmerinesker som har Guds velbehag!
BKR
AV OBERST EINAR MADSEN
HAN VAR RIK - BLE FATTIG håpninger om et Davids rike ifornyet storhet, i befestet politisk og reell maktposisjon. Sådør han (fe hadde sitt håp til pået kors. Der på korset regnethans fiender med å være ferdig med ham - og så ble kor- .set et seierstegn. Der vant hanseier over synden, døden ogdjevelen og banet veien til Gudfor fattige menneskesjeler.
«Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: for deres skyldble han fattig da han var rik, forat dere skulle bli rike ved hansfattigdom» (2 Kor 8, 9).
Han ble fattig, - vi blir rikenår vi tar imot ham og den frelse han har tilveiebrakt.
Faren er at vi også ser gudsfrykt som en vei til vinning. Jovisst mener vi, og forstår også,at Jesus kom for å frelse ossfra synd, bane vei til Gud oghimmel og evig liv, men vi vilsvært gjerne at dette samtidigskal bety materielt velvære ogvelstand.
Det var kanskje ikke sådumt om vi fant fram et ord avJesus. La oss hente det fraMatteus 6, 33 og legge vekt påversets første del:
«Søk først Guds rike oghans rettferdighet...»
Selvsagt vet jeg at andre delen av verset antyder et løfte:«... så skal dere få alt det andrei tillegg». Skulle vi likevel i denne julen tenke mer på å gi oglitt mindre på å få. Hvorfor ikke si til Jesus, slik vi synger iet av våre omkved: «Jeg gir degalt, og går den vei du har megkalt.»
Mon tro om du da ikke ganske snart skulle finne grunn tilå juble med sangeren: «Jeg erfrelst og rik og fri i min kjæreJesus».
ham, tilba ham, hyllet ham.Det ante dem at folket kunetenke seg å utrope ham til konge. Han hadde selv faktisk veden anledning nevnt noe om åsitte sammen med ham på tolvtroner. De drømte om framtidigstorhet og begynte å se påhverandre med vurderendeblikk. Hvem var egentlig største blant dem? Såpass påtren·gende ble spørsmålet at detførte til krangel om saken men Jesus satte det hele påplass med å vaske sine disiplers føtter.
Blant folk flest var Messiasforventningene knyttet til for-
forestille seg det slik. De hadde sett hans stjerne i østen oghadde fulgt den i spenningsfylt forventning. For dem synes det selvsagt at den nyfødte jødenes konge var å finne iJerusalem - men de fant hami en stall i Betlehem.
Fariseerne, de skriftlærdeog lovkyndige - åndseliten påJesu tid - mente at dersomhan var Messias, burde han vite hvilken krets han hørtehjemme i - men han holdtselskap med tollere og syndere.
Disiplene så hvordan folketsamlet seg om ham, beundret
»Alt er blitt til ved ham; utenham er ikke noe blitt til av altsom er til .. 0 Han kom til sitteget, men hans egne tok ikkeimot ham.» (Joh. 1,3 og 11).
"Han gav avkall på sitt eget,tok på seg en tjeners skikkelse og var mennesker lik.» (Fil.2,7)
Dette er ord og vendinger somhar med Jesu mennesketilblivelse å gjøre. De beskriver noeav det som skjedde da Gud gasin Sønn, den enbårne, for athver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evigliv.
Mange hadde ventet påMessias, frelseren. Forventningene var holdt ved like gjennom stadig gjentatte profetier,helt fra Første Moseboks beretning om Guds ord til slangen i Edens hage (1 Mos 3,14-15) om at kvinnens ætt skalknuse slangens « djevelens»hode. Men da Jesus ble født,skjedde det helt annerleds ennnoen hadde tenkt seg.
Hvem kunne vel tenkt seg atKongenes Konge skulle komme til verden i en tømmermanns familie, så helt utenstatus at ingen herbergeier iBetlehem kunne tenke seg ågjøre noe ekstra for å skaffeskikkelig plass for det losjisøkende ekteparet? Bibelensvise menn, slik Matteusevengeliets andre kapittel framstiller den, kunne i hvert fall ikke
2
BKR
ADVENTSFEIRING pA FØRSKOLENfor hørselshemmede ved Audiopedagogisk avdeling. Fylkessykehuset i Ålesund. Bildene er tatt - etter 2. søndagi advent 1986 da døveprest Asgeir Straume hadde samlingsstund med barna. Tema den dagen var «Hellige trekonger» - eller de tre vise menn som fulgte stjernen ogtil sist fant Jesusbarnet i krybben i stallen i Betlehem.
Barna hadde også satt opp stall med stjerne over ogellers alt som hører til.
Dermed ble det naturlig plass til julens høytid i førskolen - og ikke minst tid til å undre seg over det somskjedde i julen!
3
BKR
50 AR SOMBESTYRERTorsdag den 22. oktober var enmerkedag for bestyrer SigridRøssum og Døves Vel på Hamar. Denne dagen var det 50 årsiden hun begynte sombestyrer.
Dagen ble feiret på DøvesVel med mange gjester. Og jubilanten fikk gaver og mangegode takkens ord. Det var vir·kelig fortjent! Sigrid Røssumer noe mer enn en bestyrer.Hun er mor for alle som border. En mor i ordets beste forstand. Mange døve har mye åtakke henne for.
Vi bringer her den tale somAmbjørg holdt på vegne av«søskenflokken» på Døves Vel.Den sier mye om den betydning Sigrid Røssum har hattog har for Døves Vel.
Tekst og foto: A. K.
Kjære morVårherre hadde en planmed livet ditt. En veg somdu fikk et kall om å gå.
Her var det ikke snakkom tid eller penger, menVårherres ærend du villegå.
I 50 år har din oppgavevært å skape trygghet ogkjærlighet for vår døve søskenflokk. Vi vet at det lå etstort ansvar på deg. Vi vetogså at ikke alle har vært like lete. Du møtte en delmotgang. Men du visste enveg: Det var bønnens vegdu vandret på. Han som badeg om å gå, han visstehvor behovet var størst. Derdet var bruk for morskjærlighet og trøst, og ikkeminst Guds levende ord
som viser oss vegen på Sigrid Røssum _ mor _ 50 år som bestyrer på Døves Vel.denne jord.
Så nå er vi samlet for åtakke deg for alt du harskapt for oss. DU har aldrispart deg for noe. Det har
. aldri vært snakk om 8 timers arbeidsdag. Nei, men24 timer har dagen din talt.Vi forstår ikke at du fikk rukket alt. Men EN ting forstårvi: At i bønn og tillit til enallmektig Herre og Frelserfår vi kraft og styrke for hverdag. ~
Hjertelig takk for trofast ],tjeneste i mange år!
HilsenSøskenflokken.
på Døves Vel .....1- .....
Ambjørg holder tale på vegne av ccsøskenflokken»_
4
BKR
En gassisk medarbeider til minne ROALD PREST:Kjære lesere.
Jeg vil gjerne sende et brev og en hilsen. Jeg står på fartentil Israel for å legge opp en reise til dette landet, jeg gleder meg.
Det har vært en travel høst med reiser i Nord og Syd. Sammenkomst med sørgende var en alvorlig opplevelse, som gavmange tanker, det er mange av oss som bærer tunge tanker ogvi må hjelpe hverandre.
De to siste ukene bar vi mistet flere Venner her Nord. EinarJohansen i Melbu, Kåre Røstad, Levanger, Janna Sødabl, Hommelvik og Bjørn Øie, Melhus. Alderen var fra 32 til 85 år. Allevar aktive i døvemiljøet og det kjennes som et stort tap å hamistet dem. Fred over deres minne.
Søndag 29. nov. feiret vi i Trondheim 60 års jubileum forkirken vår, hovedpresen kom og flere var invitert.
Arbeidet er rikt og mangfoldig.Til slutt vil jeg minne om at kirketjeneren Harald Størker
sen og Kirsten Størkersen fyller 70 år i november måned og vitakker dem for innsats. Så ønsker jeg alle alt godt.
Den gassiske styreren ved detnye døvesentret i Antananarivo, Rakotondrajao Teodimanana døde den 31. oktober. Hanshelsetilstand har i flere år ikke vært så bra, men likevel fikkhan nedlagt et grundig og solid arbeid i denne viktige oppstartingsfasen av dette nye døvesentret. Han hadde en spesiell evne til samarbeid og visste å vurdere hver enkelt medarbeiders innsats. Dervedskapte han en atmosfære avåpenhet og trivsel som bådedøve og hørende nøt godt av.
Teodimanana hadde langerfaring i arbeidet for døve.Han ble ansatt på døveskolenpå Antsirabe i 1958. Sin spesialutdanning fikk han både påMadagaskar og ikke minst iFrankrike. .
I 1975 var han på et korterebesøk i Norge etter å ha værttil stede på en internasjonalkonferanse i U.S.A.
Det meste av sin arbeidstidfikk han på døveskolen på Antsirabe hvor han var både lærerog overlærer. Da det nye døvesenteret i Antananarivo ble ferdig i 1985, ble han av kirkenplassert som styrer ved dettesentret hvor han, som nevntfikk nedlagt et solid grunn:arbeid.
Den siste måneden han levde var han syk og sengeliggende. Vi alle, og ikke minst desmå døve elevene var utrettelige i sin enkle bønn til Gud omat han måtte gjøre ham friskigjen. Det viste seg at det varikke Guds plan med ham. DaTeodimanana var borte, uttrykte en av de små døve i sinspontane bønn med døvetegn:"Kjære Jesus, nå har ikke Teodimanana det. vondt lenger,men får glede sl:lg hos deg.»
Hans dødsleie var i sannhetpreget aven atmosfære avfred og tillit samt en fast ogurokkelig tro. Han sa bl.a. til sine nærmeste: "Jeg ligger herog samtaler uavbrutt med Jesus.» Noen dager før han døde hadde han plutselig løftetsine tidligere så kraftesløsehender og utbrutt: "Jesus leder min utgang.»
Den siste morgenen han levde ba han sine aller nærmestesom var samlet omkring sykesengen synge den gassiskesalmen som på norsk vil lydeomtrent slik: "Kjære Jesus leddu meg så jeg havner trygt hosdeg.» Så kunngjorde han at nåvar det bare en kort stund igjenog la til: "Jesus vil ta hånd ommeg. Dere skal ikke sørge oggråte. Legg nå mine hender ogføtter til rette.» Det gjorde de,løftet ham forsiktig opp og såtrakk han sitt siste åndedrag.
Da vekkelseskvinnen Nenilava fikk høre dette, utbrøthun: "Takk Jesus for at du toki mot Teodimanana i fred. Måtte min utgang bli som hans.»
Teodimananas tro og tillitga kraft og styrke til oss andre,men savnet etter ham er stort.Vi har foreløpig ingen til å fylle hans plass. Likevel har viden tillit at døvesentrets framtid også er i Guds hender.
Ingebjørg F.
DøvESVENNEKLUBBNoen døve føler at det ervanskelig å komme inn imiljøet i døveforeningog kirke. I Døvekirken iOslo har vi startet et litefellesskap for deg somvil komme sammen medandre døve over en kopp
kaffe og en enkel servering. Vi har mulighetentil enkle spill og konkurranser, film, lysbilder ogforskjellig underholdning. Er dette noe fordeg, ta kontakt medSteinbru i døvekirken. Visamles i kjelleren i døvekirken en gang i måneden.
5
BKR
Til Norge for åstudere døvearbeid
Marie Pettersen i Stjørdal har sendt oss detteavisutklippet fra Ratovos besøk i Trondheim.Marie har også lånt ossbilder fra Ratovos besøki Trondheim.
Det er slående hvor godt døvearbeidet i Norge er organIsert på alle nIvå·er, sIer Jean Edmond Ratovonellna. Madagaskars eneste døveprest.
Foto: KJELL A. OLSEN
@ HANNE BERENTZEN- Folk blir forundret når de ser
at de (stumme)) har lært å snakke,har utdannelse og et yrke de kanleve av. Blant enkle menneskerblir døve, som man kaller ..stum·me", ansett for å være mIndre be·gavet. Foreldre med døve barn serliten vlts i å sende dem på skolenår de kan være hjemme og hjelpetil med arbeidet der. Foreldre tilde døve barna som har fått under·visning, er de beste ambassadørerfor vårt arbeid.
Det sier Jean Edmond Ratovo·ne lina, som er Madagaskars enes·te døveprest. Nå er I\an på to må·neders Norges·besøk for å møtekolleger og bli kjent med døvear·beidet i et land der dette arbeideter godt utbygd.
- Det som har gjort mest inntrykk på meg er hvor godt orgMi·sert døvearbeidet er i Norge, atalle døve, fra de minste til de elds·te, har muligheier og kontakt segimellom og med andre. Mens jeger alene som døveprest i et land
som er omtrent dobbelt så stortsom Norge, har dere mange døve·prester. Det er imponerende å sehvordan de reiser rundt og besø·ker døve som bor isolert. Jeg haret ønske om å kunne gjøre detsamme på Madagaskar, men deter ogsA et økonomisk spørsmål.
Ratovonelina arbeidet først somdøvelærer pA døveskolen i Antsi·rabe, en by som ligger sentraltplassert pA Madagaskar. Døve·skolen her, som drives av den gassisk·lutherske kirke, FiangonanaLoterana Malagasy, tar imot 120elever fra hele landet. Inntil etnytt døvesenter ble bygget i ho·vedstaden Antananarivo for et parår siden (ved hjelp av NORAD·midler og gaver fra norske døveog Døves venner i Norge), varskolen i Antsirabe det eneste til·bud for døve.
Ratovonelina understreker atselv om det er den lutherske kir·ken som driver alt døvearbeid, tarde imot alle elever uansett kirke·tilhørighet.
Det var den norske misjonspres·ten Erik A. Borgenvik som tok oppdøvearbeidet på Madagaskar i1950, etter at han hadde møtt endøvblind og ble oppmerksom pA atdet ikke fantes undervisning fordøve. Samtidig hadde lærer Barbra Hansen ved Døveskolen i'Trondheim begynt A samle innpenger for å gi en sjanse til døvepA Madagaskar. Disse to møttes,og allerede i 1951 reiste den førstenorske døvelærer for A arbeide påMadagaskar, Ingebjørg Finstad.Hun skal nå reise til Madagaskarfor sin siste periode som norskmedarbeider i den gassisk·lutherske kirken.
- Vi vet ikke hvor mange døvedet er pA Madagaskar, men vi trordet er mange. Det er begrensethvor mange vi kan ta imot, og et·tersom foreldrene må betale kost·penger for barna mens de er pAskole, kan også økonomien væreen hindring for at barna skal fåundervisning, sier Jean EdmondRatovonelina.
- En del av barna fAr hjelp foreksempel av den katolske kirkenpA hjemstedet, en del blir fjern·adoptert av enkeltpersoner og for·eninger i Norge og Tyskland. Utendenne hjelpen ville vi ikke kunnetdrive slik som nA. Kirken gir ensymbolsk sum til arbeidet, statengir litt støtte, og vi fAr litt hjelpfra norske døve og Døves venner,som kanaliseres gjennom Detnorske Misjonsselskap..
Elevene er mellom seks og ti årnAr de kommer til skolen. De harikke noe sprAk nAr de kommer, ogvi lærer dem talesprAk og tegn·språk parallelIt. De får Atte årsteoretisk undervisning i Antsira'be, og deretter to års yrkesunder·visning, guttene i tre· og metallar·beid, jentene i hAndarbeid og mat·lagning.
De fleste prøver å fA jobb i destørre byene, der de kan ha sam·hold i sine døveforeninger, menogsA fungere bra sammen medandre i arbeidslivet. De fleste gif·ter seg med døve, noen ogsA medhørende.
DØVES DAG27. SEPTEMBEIDøves Dag ble markert medgudstjeneste i Tiller kirke. Døves Menighet var invitert avHeimdal Menighet v/prost Lange. Roald Larsen forrettet. Detvar nattverd der begge prestene deltok. Det var også offer tildøvearbeidet på Madagaskar- der kom det inn ca 1.600kroner. Etter gudstjenesten vardet kirkekaffe med hjemmebakte boller og annet godt.
Det var hyggelig å se at såmange døve var møtt frem oghyggelig å se alle fra DøvesAldershjem. En hyggelig markering av dagen.
He/ene.
TIRSDAGSTREFF IDØVES MENIGHETI TRONDHEIMDe døve bor jo så spredt i dagilg mange har ikke lyst til å gåut om kvelden. Vi skulle prøveå gjøre noe med det, derfor harmenighetsrådet begynt medmøter annenhver tirsdag kL1100.
Vi var jo litt spent på dette,men det går over all forventning - og vi ser at det er behov for dette tiltaket. Vi har komite, men jeg har inntrykk av'at alle er med i denen komiteen. Når en kommer er alle i
6
BKR
sving. Noen ordner med bord,setter ut stoler og passer på atalle koppene kommer på bordet. Det er et hyggelig treff vikommer til. En av prestene eralltid med og mange ganger erbegge to der. Vi har ikke noedirekte program, men en ellerannen underholder med dikt, .noen har en historie. Og så erdet kaffekosen da! Utloddningmå jo også være med. En gratislodd på hver - og så er vispente da.
Tiden er over - og alle gårtil sitt etter en hyggeligformiddagsstund.
Helene.
Vi hadde en hyggeligtur i sommer - avisene tok inn en liten notis om turen også.
BynesturSøndag 21. juni arrangerte Dø
ves menighet sommertur. Væretviste seg fra ·sin beste side. Klæbu- .ruten stilte opp med byens finestebuss, og med en hjelpsom sjåfør.
Turen startet fra Døves Aldershjem, videre over Heimdal motByneset hvor vi fikk oppleve envakker natur. Dette er Trøndelag iall sin prakt. Så gikk turen videretil Byneset kirke, hvor døveprestRoald Larsen holdt gudstjenestefor hørende og døve. Etterpå gikkturen til Berg bedehus hvor detvar dekket et nydelig bord. der blevi servert sodd og god dessert.Praten gikk livlig, men .tiden gikkså altfor for fort, så vi måtte tenkepå tilbaketuren.
Vi som fikk gleden å få væremed vil med dette få rette en takktil døveprest Roald LB.rsen somhar stått i spissen for dette arrangementet, likeså til alle som gjorde søndagsturen til en minnerikdag. Mange takk!
HeleneIngebjørg Finstad og Ratovo holder det gassiske flagget mens HaraldStørkersen holder modellen av døvesenteret på Madagaskar. Modellen er laget av døve. Helt til venstre stod Gerd Iversen som tolket.
Glimtene fra Trondheim er innsendt av Helene Eggen,sekretær i Trondheim menighetsråd.
Fra Døves Menighet i Trondheim fikk Ratovo overrakt et tinnfat medinskripsjon. Ratovo ble meget glad og satte stor pris på dette som etkjært minne fra vår menighet. Fra venstre: Ingebjørg Finstad, Ratovo,Marie Pettersen og Harald Størkersen.
Hjemme hos fru Bertheussen. Ratovo og Roald prest med Marie Pettersen mellom seg.
7
BKR
Ratovo i dype tanker mens Ingebjørg Finstad er i livlig samtale medHarald Størkersen.
æren av å motta dette på vegne av menigheten - senereskal teppet henges opp ikirken.
Roald prest takket og avsluttet denne koselige dagenmed bønn.
Det ble en alle tiders misjonskveld hos fru Alfhild Bertheussen. Døveprest Ratovo var med - tankene våre gikk til de døve på Mad~gask~r.
Fra venstre: Alfhild Bertheussen, Ratovo, Roald Larsen, Ingebjørg Fmstad og fru Schei.
fat med inskripsjon på - dette ble overrakt til Ratovo somet minne fra besøket her.
Ratovo overrakte et vakkertteppe som alle barna på døveskolen hadde vært med på å
. brodere. Randi Rønning fikk
Døveprestene Ratovo og Roald forretter nattverdgudstjeneste sammen i Døvekirken. Et gripende syn.
Det ble vist lysbilder fra Madagaskar, der så vi blant annetmange blide barn. Harald Størkersen hadde ordnet med et
Så ble det servert kaffe oghjemmebakte kaker som damene i menighetsrådet hadde'ordnet med.8
Vi i Døves Menighet i Trondheim har lyst å sende en hilsengjennom de døves blad ogsamtidig fortelle litt fra døvearbeidet i Trondheim.
Søndag den 30. august fikkDøves Menighet besøk av døveprest Ratovo fra Madagaskar, sammen med ham kommisjonær Ingebjørg Finstad.Menighetsrådet fikk gleden avå hilse på Ratovo før gudstjenesten, han fortalte fra døvearbeidet på Madagaskar. Samtalen foregikk på fransk ogRoald prest var tolk. Det var ethyggelig møte, men tiden gikkså altfor fort slik den gjør igodt selskap.
Etterpå var det gudstjenesteder begge prestene deltok. Detvar offer i kirken til døvearbeidet på Madagaskar. Det kominn ca 1.800 kroner, samtidigbevilget menighetsrådet kr1.000 til samme formål.
BKR
LYSET FRA KRYBBENAv Liv-Sigfrid Runar
Lukas 2, 8-14: «... og Herrens herlighet lyste omdem...» v. 9 b.
I en av sine juleprekener sier dikterpresten Kaj Munk: "I en kvelden gang vil jeg gå ut og se opp til blomstene som lyser på dehimmelske enger. Hvis du ikke kan gjøre det, så slukk lysenei stuen og rull opp gardinet - eller prøv å samle sinnet dittom treet du har pyntet, og la lysene være himmelens stjernerfor deg. For det er det juletreet egentlig betyr, - at stjernenestiger ned fra himmelen og kommer inn i stuen din for riktigå være nær hos deg.»
Lys og sang hører julen til. Herrens herlighet lyste om hyrdene som holdt nattevakt over sauene sine den første julenatt,og den himmelske hærskaren lovsang Gud, leser vi i Lukas'beretning om ~esu fødsel.
Johannes forteller i sitt evangeliums første kapittel at "detsanne lys som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til jorden» (Joh 1,9). Og Jesus selv sa: "Jeg er kommet somet lys til verden forat hver den som tror på meg ikke skal bl imørket» (Joh 12,46).
Når vi på julekvelden vandrer hånd i hånd rundt det opplyste juletreet og synger, er det dette lyset vi synger om.
I sin vakre julesang forteller kommandør Theodor Wester-gaard om lyset fra krybben:
"Der herligste lovsang på jorderik klangda ut over Betlehem englene sang.Det herligste lys som i verden man så,det lyste i krybben, der Jesus lå.»
I Långasjø kirke i Småland henger det en altertavle, malt avElisabeth Bergstrand Poulsen, - en gripende, enkel beretningom lyset fra barnet i krybben.
Bildet viser en flokk bygdebarn som står foran orgelpipene'I kirken og synger julesalmer, og de gylne og brune fargene bildet er holdt i, stråler både av varme og hverdag.
øverst i bildet danner et kor avengler en dekorativ og lysende gl-arie om Maria og Jesus. Men lyset er ikke forbeholdt dehellige personene. Lyserrammer også Josef, hyrdene og sauene går videre nedover langs orgelpipene og faller til sist tilro over barnas ansikter og hender. Der står hele flokken - gut·tene til høyre og pikene til venstr~ - i sine hjemmevevde, ensfargede klær. Her er ingen opptatt av annet enn sangen. Ingensnakking, roping eller fnising i krokene fordi en ikke forstår innholdet eller kan melodien. Her er hverdagens små menneskerbare opptatt aven eneste ting: Å prise Gud. Det er dem lysetblir hos. Et stykke ekte hverdag anbrakt i kirken.
«Å, kunne jeg bli som barn igjen», synger to av våre medarbeidere ofte ved juletider.
Det forteller oss at sangforfatteren forsto hva som måtte tilom julegleden skulle bli hans. Det er også hva Jesus minneross om når han sier: «Uten at dere vender om og blr som barn,kommer dere ikke inn i himmelriket.» (Matt 18,3).
En om vi i denne julehøytid "vendte tilbake» og stilte oss oppsammen med de enkle, høytidsstemte bygdebarna for å lovsynge Herren som lot juleunderet skje, - så lyset fra krybbenogså blir hos oss - midt i vår hverdag!
Julegudstjeneste i Storsalen, Bergen Døveforening 1986, Deter tidligere assisterende døveprest Liv Ekeland som her lederbarna - og sangen er tydeligvis: «Jeg er så glad hver julekveld- for da ble Jesus født».
EN KYLLING LA I EGGETSITT OG SA:«HVA SKAL JEG MEDØYNE OG NEBB? DETER JO IKKE NOE L IVUTENFOR EGGET -. .»
9
BKR
ENGLER FRA HIMMELENDenne bibelhistorien blir gjenfortalt
slik en dagsavis på den tiden kanskje ville ha gjort det
. ;"-=r-'
il -
-L7Z_
og hans navn skal være:Underfull Rådgiver,Veldig Gud,Evig Far og Fredsfyrste.»
(Jes 9,6)Ved O. K.
voksne og barn - eldre og yn·gre - med god tid til en pratmellom kaffekopper, brus ogkaker - og selvfølgelig noensmå taler innimellom.
Muligheter til å samles ettergudstjenesten til kirkekaffe det er noe vi savner. Som allevet - byr gamle Nonnesæterkapell ikke på slike muligheter,men i den nye Døvekirken skalvi kunne ha god tid etter guds·tjenesten både til kirkekaffe ogprat.
--.......~---------... ----------------...
Minnevers:«For et barn er oss født,en søn er oss gitt.Herreveldet er lagt på hansskulder,
Det blendende lys slik en kunstner oppfattet det av det gjeterne fortalte.
Som i gode gamle dager vardet en søndag i juli. Da inviter·te nemmelig Margot Hammertil kirkekaffe hjemme i Trollia23.
Først var det gudstjeneste iArna kyrkje - deretter kjørtede som kunne ut til Eidsvåg·neset.
De som har besøkt hjemmeti Trollia - vet at verken kaffe·kjele eller kakefat så snart blirtomme. Det ble en hyggeligsøndagsettermiddag både for ...--------------------------------
Jeg kommer med en god nyhettil dere, en god nyhet for alle.I dag er Messias født i Betlehem. Dersom dere ønsker å seham, kan dere gå dit, og derevil finne et barn som ligger i enkrybbe.
- Idet han stanset å snakke, hørte vi vakker sang. Et øyeblikk sto den fremmede deralene, men i neste øyeblikk stodet massevis av lysende skapninger omkring ham. De sangnoe jeg aldri' kommer til åglemme: «Ære være Gud i dethøyeste og fred på jordenblant mennesker som harGuds velbehag!»
- Og så plutselig ble detmørkt og stille. Jeg undretmeg på om jeg hadde drømt.Men vi kunne jo ikke ha samme drømmen alle sammen, ogalle husket vi tydelig hva denfremmede hadde sagt.
- Vel, vi fulgte antydningenom krybben, og riktig nok, i enstall fant vi et nyfødt barn.Dets mor lå på golvet, og mannen holdt på å rydde.
- Vi fortalte dem hva somhadde hendt, og hvorfor vi varkommet. De var ikke overrasket, men de syntes glade foråse oss, og for å dele den lykkelige begivenheten med oss.Barnet? Det var likt andre barn,noe lyserødt og sammenkrøpet. Men hvorfor ikke? Dettemåtte være det vis Gud ønsketå sende Messias til verden på!
Noen gjetere på Betlehems·markene forteller at i natt fikkde besøk aven engel fra him·melen. De påstår også at dehørte et himmelsk kor. Men detmest sensasjonelle ved detteer deres tro på at et barn skalvære født i en stall like i nær·heten, og at barnet ikke er an·dre enn den ventede Messias.
Jeg snakket med en av gjeterne og spurte ham ut om detsom hadde hendt:
- Vi var ute på marken somvanlig, fortalte han, - Vi pleide være der hver natt og passe sauene. Vi ser nesten aldriet menneske, folk flest liggerog sover på den tiden.
- Jeg satt og så inn i ildenog følte meg veldig søvnig, ogjeg tror faktisk jeg også hadde slumret noen minutter. Jegvåknet plutselig. Og bare noenfå meter fra ilden sto en storfremmed. Selv om det var natt,kunne jeg se ham ganske klart.Men lyset kom ikke fra ilden,som nå' var i ferd med å slokne. Det kom fra den fremmedeselv. Det var også lyst omkringham, og det ble klarere ogskarpere etter hvert.
- Jeg kunne høre de andremumle noe om «ånder» og«engler». Vi sto der i det bien·dende lyset. Jeg kjente jeg blehelt stiv, men kunne ikke løpevekk. Da snakket skapningen:
- Vær ikke redd, sa han. -
10
BKR
11
BKR
1743 NYBERG. ARNE KRISTIAN
JACOB AALLSGT 540:360 aSLe, :3
RETURADRESSE:KALFARVEl 77, 5018 BERGEN
Jul er for mange det samme som gaver - slik ble det under gudstjenesten i BergenDøveforening julaften 1986. Da fikk de 4-åringene som var til stede, utdelt boken MINKIRKEBOK.
DE DØVES MENIGHETER SENDER DE BESTEØNSKER FOR JULEN OG DET NYE ARET!
Prestekontoret I Oslo Menighetssykepleierne Døvearbeidet på Madagaskar Prestekontoret i Trondheim:Fagerborggl. t2 lor Stor Oslo: v/Asle Karlsen Prlnsensgl. IDA0360 Oslo 3 Kontor: Suhmsgl. 1 A Kaltarve; 77, 5018 8ergen 7013 TrondheimTil. Hovedpresten: (02) 46 31 55 0362 Oslo 3 Postgiro 5 87 95 49 TIl. (07) 51 2242Døvekapellan / kateket: TIl. (02) 46 37 29, også ttf.(02) 46 20 46 Prestekontoret i Bergen Prestekontoret i StavanserTeksttelefon (02) 66 01 37 Kaltarvei 77, 5018 Bergen samme adr. og tlf. som
Tlf. (05) 32 56 22, også ttf prestebolig
Utgis av hovedpresten forNorges døve, Fagerborggt. 12, 0360 Oslo 3
Kontingent kr. 40,- pr. år.Postgiro nr. 5305636.
Bankgiro 5277.20.10257.Kalfarvei 77, 5018 BergenRedaktør: Asgeir Straume,
Redaksjonens adresse:Kalfarvei 77, 5018 Bergen
tlf. (05) 32 56 22 (også teksttelefon)Døvekirkens personale:
Hovedprest for Norges døve:Anders Kjuus
Asterudsletta 78, 1344 Haslum,tlf. (02) 53 14 58 (også teksttelefon)
Døvekapellan for Østlandet:Kjell Steinbru,
Løvsetfaret 11, 1188 Oslo 11tlf. (02) 2965 12
tlf. prestekontoret i Oslo (02) 4601 37Kateket i De Døves Menigheter:
Annelin Bøttger,Lyngåsveien 6, 0491 Oslo 4
tlf. (02) 15 46 61 (også teksttelefon)Britt Dahl,
Stadionvei, 3340 Amottlf. (03) 7841 64 (også teksttelefon)
Menighetssøstre for Stor·Oslo:Kontor: Suhmsgt. 1 A, 0362 Oslo 3tlf. (02) 46 37 29 (også teksttelefon)
Gro Wangen, Frierveien 8, 1179 Oslo 11tlf. (02) 08.00-09.00, tlf. (02) 686203
Sissel Roum, Voll Terrasse 73, 1342 Jartlf. (02) 24 34 53
Døveprest for Rogaland og Agder:Georg Arnold Abelsnes
Auglendsbakken 8 c, 4030 Hinnatlf. (04) 588325 (også teksttelefon)
Døveprest for Vestlandet:Gudrun Boge Karlsen,Boge, 5270 Vaksdal,
til. (05) 5972 32 (også teksttelefon)Assisterende døveprest i Bergen:
Asgeir Straume,Londalsflaten 41, 5230 Espeland,
tlf. (05) 24 17 97 (også teksttelefon)
Døveprest for Trøndelag ogNord-Norge:
Roald Larsen,. Otto Skirstads vei 6,
7022 Trondheim, tlf. (07) 558630 (også tlf.)Døvekapellan for det nordenfjellske:
Rolf Plene HalvorsenRostengrenda 87, 7075 Tiller,
tlf. (07) 886201 (også teksttelefon)
Døves Trykkeri AlS - Bergen
BKR