to z ,.... ~._I' ...

et ro c~

5;.) p..

OG ~; p Pl ttJ }:" r"';: . .-' (f:: t"",·-'f ....... ~v '-.... i ~:.

!I".~"" w E:; to,.

ø p

NR. 2 - 15 ARGANG LØRDAG 22. JANUAR 1966 LØSSALG 1 KRO# ~ ~ \ti

quislin;: O;: de «mili­tære opplJ'sllin;:er»

Fanebusts straffebegjæring mot Gundersen og Aulie

EN ARTIKKELSERIE AV SIEGFRIED - IV .

Idag: Den tyske Abwehrmann major

plagierer Nordahl Grieg,. men både

oberst «Piki» holder sin hånd over

Benecke RYSTENDE AVSLØRINGER OM FORHOLD INNEN FORVALTNINGEN

Canaris

ham

og Vi har før sJvidt nevnt at Toralv Fanebust har begjært offentlig straffesak reist mot tidligere justisminister O. C. Gundersen og mot riksadvokat Andreas AuNe. I en liten brosjyre Fanebust har sendt ut redegjør han nærmere for anmeldelsen.

Vi er nu kommet frem til somhet og av den panikk som anonym rapport om Quisling. Innledningsvis redegjør han for hva straffesaken gjelde,' slik:

major Beneckes store geni- grep Hitler under den første Bestyrtet leste han den igjen-strek: det bakholdsangrep på fase av felttoget i Norge, var nom. Maken til beskyldninger Quisling som førte til at han som tidligere nevnt at Quis- hadde han aldri sett. Og etter­måtte forlate Norge. Også her ling ble tvunget til å tre til- som~<k-~'·~,,· ·el>' mot den mann holder vi oss til den fremstil- bake som den siste opprett- som han ~g Ifel~tlC~T~lre }11~-ling Sverre Hartmann gir i holder av norsk suverenitet rinen støttet, var det klart at "', ... sin meget interessante bok vis å vis den tyske okkupa- kapteinen kom i voldsom har­«Spillet om Norge», hvor det sjonsmakt, og ble erstattet nisk. er et rikt materiale å finne av administrasjonsrådet, hvis Tiltross for at det manglet for den som vil vite litt om disposisjoner til fordel for underskrift, var han ikke et øye­spillet, ikke akkurat om Nor- okkupajonsmakten tør være blikk i tvil om forfatterens ge, men bak kulissene om ok- alment kjent. Men fremdeles navn: major Benecke, sjef for kupasjonsmaktens gunst. gav ikke major Benecke seg. etterretningsavdelingen ved Ab-

Vi klarla i forrige artikkel Han fortsatte sine angrep på wehrstelle. Og det var likeledes at bak den tyske efterret- Quisling ved enhver anled- klinkende klart at hensikten med ningsmann Benecke, som ik- ning selv efter at denne var rapporten var å rive bort grunn­ke bare spilte Abwehrsjefen satt utenfor .. Og så hendte da.. l. ag.et for. QUis.ling som polit. iSk.\ admiral Canaris', spill, men følgende (side 227 i Hart- maktfaktor i Nor!>/':', som mulig

. ~""!!itt'Ce~'tperSon:rrge, stodmannrfm'an~'lfevrtte"bokJ'!' ~'1 '<;.-stlliiDirtister-.» .... '-C"'. '.,' ," ,",,'

en russisk danserinne og dobbeltagent Marina. Men alt taler for at Benecke ogå i betydelig utstrekning ble påvirket og dirigert av Quis­ling-fiendtlige nordmenn.

Resultatet av denne virk-

En av de første dagene i juli Det var altså et slags ledd (1940) . mottok korvettkaptein i de riksrådsforhandlinger Schreiber, den fhv. tyske ma- som ble ført på dette tids- Stridslysten Fanebust. rineattasjeen, som nu var blitt punkt, og det kan derfor væ- f !, Ili i li ri ti. I, leder for det «politiske kontor» re all mulig grunn til å spør- «Den straffeklage som er hos generaladmiral Boehm, en re hvilke nordmenn var det gjengitt i denne publikasjon,

som her stod bak for også på går i få ord ut på at justis­denne måte å bringe forhand- minister O. C. Gundersen er Hngene til det ønskede resul- konstitusjonelt ansvarlig for tat når det gjaldt den frem- at jeg ved kriminalpolitiets tidige politiske utvikling i stillferdige mellemkomst ble det okkuperte Norge. Hvor- avskåret fra å få min avslø­for er samtidshistorikeren rende referatbok fra Eidsiva­Hartmann så tilbakeholdende ting lagmannsrett i juni 194'7, på dette punkt? Han vet framstillet ved trykkeriene i utvilsomt langt mere enn han Stavanger. finner det opportunt å legge Oppdraget kom via o v e r _ frem i denne bok og i sine v å k ing s s j e fen. innlegg i presse!). omkring okkupasjonstiden. Senere ble trykkestedet i

Oslo skygget inn, hvorefter Men, det var ikke nok med to provokatører oppnådde å

at den tyske Abwehrmann få 160 boksider maskinsats rent generelt bakvasket Quis- «styrtet» og arbeidet droppet. Hng. Også hans kilde er i så I tillegg til disse konkrete henseende meget betegnende, rettsbrudd som også krenker bl. a. på bakgrunn av rus- rettssikkerhetens og trykke­serinnen Marinas deltagelse i frihetens hellige prinsipper, spi~let. Det var neml.ig et ble jeg, min virksomhet og skrIft av ~en norske nasJon~l- min omgangskrets holdt un­kommUnIst Nordahl GrIeg der politistatmessig overvå­~o~ tyskeren nu kokte opp king ved hemmelig politi i l!pen s~m «rapport» og som en årrekke. E f ter for s k -~I~rag tIl ka~pen om den po- ni n g er for samtlige retts­htIske mak! l. det okkuperte brudd konsekvent nektet Norge fOrSaVl?t den norske gjennom de forgangne 19 år. deltagelse an~lkk. Et avslørende brev fra Me~ før .VI kommer n~r- overvåJdngssjefen er unn­

mere mn pa dette merkeh~e dratt journalføring og retur­produkte.t, .er det ~anskJ~ nert til ham da jeg var i mar­nødvendIg a peke pa at pa kedet etter avskrift. Stortin-

Quisling med sin kansellisjef ulmfor Gimle. (Forts. side 6) get er senere ført bak lyset

med et ste d for tre den -d e brev som er denne saken 1000 pro mille uvedkommen­de og av meg kalt «t~tl~jjall­brevet».

Riksaclvdkat Andreas Au­lit:: har ifølge foreliggende dokument kvalifisert seg som medskyldig, mens både Oslo Politikammer og Stavanger Politikammer har implisert seg.

(Forts. side 7)

.",----.

-Godbi~~r-'n'e-ste

nummer! I neste nummer ser vi oss

istand til å bringe våre lesere en riktig godbit. Den britiske publisist Ralph Hewins med den meget omtalte og om­skrevne Quisling-biografi, «Quisling - prophet with­out honour», har som kjent vært angrepet på det al­ler groveste i norsk presse, i bøker og på annet vis. Noe tilsvar har han natur­ligvis ikke sloppet til med. For å råde bot på denne like uforskammede som tåpelige opptreden mot en utenlandsk publisist fra offisiell norsk side, har vi henvendt oss til herr Hewins og bedt ham ta til orde mot angrepene i FOLK OG LAND. Dette har han efterkommet i en lengere artikkel, som i for­men er en anmeldelse av Benjamin Vogts bok «Men­nesket Vidkun og forræderen Quisling», men som i virke­ligheten har langt videre adresse. Artikkelen er ellers et skoleeksempel på hvorle­des en britisk publisist med både -bakgrunn og dannelse opptrer sammenlignet med hans norske angripere - til og med i Stortinget.

Hewins' artikkel er så lang at vi må dele den på to num­re. Første del bringer vi altså i neste nummer.

-o-

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 2

Bemerkelsesverdig innlegg

ADVOKAT ERLING UELAND SETTER TINGENE pA RETTE PLASS I ARBEIDERBLADET

FOLK OG LAND LØRDAG 22. JANUAR 1966

Det norske folk, DB BUD det vil her si alle voksne menn og kvinner med ånds- Et fransk ord sier en skal 3. Du skal evig huske hvor-evner ikke under det nor- strebe etter å bli menneske- ledes de tyske nazister male, er medansvarlig for at lig, ikke etter å bli minister. uten militær årsak lot det såkalte rettsoppgjør med Disse ord slo meg da jeg sine flyvere utslette nors-landssvikerne ikke for lenge hørte professor Skodvins inn- ke bondegårder, lands-siden er revidert og berikti- legg i radio nyttårsaften. 1 byer og byer for å slukke

På ARBEIDERBLADETS debattside finner vi 6. november føl- get. de korte ti minutter han sin blodtørst og spre ter-gende bemerkelsesverdige innlegg av advokat Erling U e I and, Den som hadde til rådighet fikk han ror. Stavanger. 1) anser det mulig, frykter opplyst om «de ti bud som 4. Du skal forakte enhver

for, tror eller vet, at noen ble spredd over hele landet form for landsforræderi

OM QUISLING I meninger er fortiet i norsk Krigen skapte et nokså presse er en oppsiktvekkende

skarpt skille i det norske opplysning for norske avis­folk. Etter krigen ble en ikke lesere: De er ikke bare refe­liten del utstøtt av samfunnet rert og omtalt, men også

lider urett, i 1940». Som om denne ond- og vite, at det straffes 2) kan avhjelpe, eller med- skap rettet mot oss medlem- med døden.

virke til å avhjelpe denne J?der avkNallsjonal Samlinbg seId v 5. Du skal betrakte som urett, og l ag s u e være en rag. landsforræder enhver

3) dog ikke gjør det, Denne hatets propaganda nordmann som privat om-

som landssvikere. imøtegått. er rettsfornekter. burde «ministeren» hatt - gås tyskere eller quislin-

Den, som på grunn av sine o.m ikke hjert~, - ~å forstand ger i sitt hjem, på gaten Behandlingen ble deretter. Det er nå falt mer ro over

sinnene. NS-folkene er god-tatt som samfunnsborgere, og det har nok gått opp for selv de mest hardkokte jøs­singer at skillet mellom par­tene under krigen ikke lå i et viljebestemt valg mellom ondt og godt, mellom opp­slutning o:rn land og folk på den ene siden og .landsfor-ræderi på den annen. _

Det lå i forskjellig vurde­ring av spørsmålet om hva landets interesse var tjent med.

evner, eller på grunn av sin tIl overhodet l,.kke a nevne, - eller på restaurant. stilling i samfunnet er ek- for sin egen skyld. Men når ' straforpliktet til å reagere så ble gjort, er jo hans ka- 6. Du skal på samme måte mot uretten, og allikevel ik- raktergehalt tilfulle avslørt. betrakte enhver stortings-

o mann som stemmer for å ke gjør det, er kvalifisert Det ma da være prikken rettsfornekter og under visse over hans prestasjoner forøv- avsette vår tapre konge omstendigheter straffbar for- rig i forfølgelsesmani og fast- og vår lovlige regjering

h som er de eneste som frie bryter. olden 'av merkverdigheter i En rettsfornekt"r, :~ • .1~~: h';,;toriegransking. og uavhengige - kan ar-

Gr" D t' b d f dm beide for Norges frihet. s~g selv, ~'''''''-..:.:.cmeste krets, .« e ~,u or n~r enn»

Den norske radio hadde Sitt fCT~ og hele menneske- fmner VII Max Tau s bok «En 7. Du skal være oppmerk-søndag den 19/12 kCl.9.20 en heten. flyktning finner sitt land» som på, at en regjering programpost: Mennesker som Når det norske folks in- (Aschehoug 1964), og de ly- av tyske lakeier av alle salgsvare. Samtale mellom telligens og karakter skal de- der i all sin uetterrettelighet frie folk vil bli ansett biskop Fritjov Birkeli, Halv- fineres, må dets holdning til og gru slik: som en opprørsregjering, dan Andresen og E. Hambro. det såkalte rettsoppgjør med og bringe oss hele ver-Her ble slaveriet i Asia og lnadssvikerne tas med i be- 1. Du skal adlyde Kong dens forakt.

Red. -o-

Skygger fra

fortiden

Amerika fordømt under hen- traktning. Haakon som du selv har 8. Du skal daglig innprente Som fører for NS er Quis- visning til menneskerettig- Christian Bekker. valgt. dine barn og alle du kjen-

ling blitt den store synde- hetsloven_yedtatt av F.N. Det --0-- 2. Du skal hate Hitler og ner, at de er norske og bukk. Den behandling han er var rent rørende å høre hvor alt hans vesen og aldri fortsatt skål være det.

t~llitdt tut~a~t l~ogr -f hi rldel~::;jon stor synd det var på disse ~ O 6Iii;,1 gleII!me at han uten 9. Du skal huske, at det l .p. V'lr'fne I.e dor Of -k er negrene som fikk slave uten ~.. ~. krigserklæring lot sine eneste som kan gi oss fri-

av udten orst~ken ek ors fere lønn i årevis og ble brukt medmordere overfalle heten tilbake, er et tysk som en amerI ans e pro es- både til arbeide og til hare- Den eneste røst som for- ditt fredselskende fedre- nederlag. sor Undstad og engelskman- mer. De norske slaver ble teller oss sannheten om de land. nen Hewins blittkarakteri- ikke nevnt med et ord. Fra virkelige forhold i nutid og 10. Gud bevare kongen og sert som sjofel. året 1945 og utover ble 17000 fortid er «Folk og Land». I fedrelandet.

Sl'k 'g bl' f t' t Den eneste røst som l' tekter, tren. ger hv. er øre. I l e menm er Ir or le norske kvinner og menn dømt d d av den norske presse. til tvangsarbeide, innesperret utrettelig kamp taler vår sak, I h Det er Johet un er ~t et (Send dette brev til minst

Men rett som det er dukker i leire og fengsler og brukt og plager våre motstanderes. ar ~unnet olde det gaende , 10 av dine bekjente og det opp i pressen - og også til allslags arbeide, uten lønn. ømme samvittighet. l 15. ar.. . . I lev deretter.) i kringkastingen - opplys- Staten leide dem ut til høyst- A hvor har de ikke ventet VI star l stor takknemlIg-ninger som skal styrke be- bydende og tok selv fortje- på ~g lengtet efter at bladet hetsgjeld. Av boken fremkommer det r:ttigelsen • av landssvikopp- nesten. Slaven fikk utbetalt skulle krepere av mangel på Men nu gjelder det altså å at en dengang i 1940 helt ung gJø~et ved a s,;,erte de dømte. 70 øre pr. dag som han kunne næring! . . ta et krafttak. Oslomann, Arild Fearnley,

SIste sensasjon ~r. at det er, handle for i leirens kantine. Og hVIlken ufa~tehg let- La de små beløp strømme var Taus nære håndlanger. oppdaget at QUI~lmg talte Staten tjente millioner på telse og fryd det VIlle vekke inn. Og måtte de «glemsom- Dermed er ikke sagt at hver­~ed en nysk naZI. st og tok dette slavearbeide og at tem- den da~ dødsa~nonsen s~od! me» ta seg sammen og i ken Fearnley eller Tau er Imot et brev.fra HImler. poet var på topp, sørget vak- (I all stII~het VIlle det bh en ruelse vrenge sine lommer! forfatteren av denne ond-

Dette var l 1~32. o • ter og inspektører for. Alt ny 8. maL). V i l vi, så kan røsten skap, skjønt en riktignok Som . overskrlf~ pa dISse dette hørte ikke lytterne et Sk~l dette skje? fortsatt lyde klar og kraftig. stusser f. eks. over ordet

opplysnmger skrIver Roga- ord om det skal ties i hjel og NeI og atter neI! J. F. «landsbyer». Dette ord er lands Avis over 4.spalter. lyves bort. Herr Hambro sa Ri.ktignok har de fleste ~v --0-- iallfall helt uvanlig i nor s k

<~N~e opplysm~ger om i en samtale at han i nær- oss mgen overflo~. Me~ htt ~~~ språkbruk. QUIslmgs f?rræde~l.» . meste framtid skulle ta en tur æresfølels~ ~ar VI vel l be- TANNLEGE MAAMOEN Forøvrig taler de ti buds

Det er mm menmg at aVI- til Asia og virkelig ordne opp hold. Og vIlJe. innhold og makabre titel for sen derved «slår under bel- i svineriet og få en slutt på Les og husk sitat fra num- Hansteensgt. 2 seg selv, og konsekvensene tet». .. det. Dette var virkelig røren- mer 26: Tlf. 444333 kan vi i Nasjonal Samling ta-. D~n s~ags er Ikke skl~ke: de sagt og utmerket om det «Avler nød ej Adelsfærd, le med om på kropp og sjel.

tIl a fa NS-f?lk~n~ tIl a ble gjennomført. Men hvor- er flokken ej sin frelse værd.» Tannlege Dybden av denne propagan-glem~e den vllkarlIge ~e- for reise til Asia? Hvorfor das skadevirkninger i vårt ~a~dlmg ~om alle hederlIge begynner han ikke her i Nor- Det er ubegripelig at ikke M ART IN KJE L D A A S folk kan overhodet ikke må-JUrIster na vet de har vært ge i sitt eget land og hjelper a Il e N.S.-folk holder bla- Hansteensgt. 2 les. Men «minister», profes-utsatt for. sine egne landsmenn til opp- det. sor Skodvin kror seg altså

Erling Ueland. reisning og frir dem for Sla-I Men, hva tenker og mener Tlf. 44 75 54 den dag i dag over dette ut-* vestemplet som de bærer den alle de som gleder seg over slag av hat mot egne lands-

Redaksjonens «hale» er ik- dag i dag? det, men som «glemmer» å --_________ menn, mens vi på vår side ke fullt så bemerkelsesver- betale kontingent i rette tid? ~ grøsser over hans umennes-dig i betraktning av at «imø- Det skal virkelig en god Forstår de ikke at dette Hvorledes er det \ kelighet. Han er et av de tegåelsen» av Hewins har porsjon freidighet til å reise arme blad, uten annonseinn- I~ mange svarte blad i etter-bestått i å ta fatt i noen pe- til Asia med denne bakgrunn. med krigens såkalte intelligensia, rifere bemerkninger, ikke om Kunne det ikke tenkes at ryk- før du kommer hit? Max Tau iberegnet, etter Quisling, men om lagmann tet nådde frem før mannen Ja, det ville bli pinlig BLADPENGENE? fremleggelsen av «De ti bud Solem og andre. ARBEIDER- og at Mr. Hambro ble spurt for skyggene fra fortiden er i for nordmenn» i en bok så BLADET føyer dette til inn- av 'slavedriveren: Hvite det umulig å lyve seg fra. Har DE betalt? ~ sent som i 1964.å dømme. legget fra Ueland: mann, var det ikke en tanke Ali. l ABH.

At Hewins og Undstads å sope foran din egen dør, --o- __ ø-___________ --0--

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 22. JANUAR 1966

FOLK OG LAND UAVHENGIG POLITISK PUBLIKASJON

Redaktører: ODD MELSOM, ansvarlig

ALEXANDER LANGE

Avsløringer og fortielser At verden vil bedras, må vel være den slutning en kom­

mer til når en ser hvorledes menneskene med vitende og vilje lukker øynene for de kjensgjerninger Som ikke pas­ser inn i den livsløgn de bygger på. Spesielt er d~nne hold­ning merkbar i forbindelse med hendelsene i annen ~er­denskrig, da følelsene aven like dyktig som skaml~ kngs­propaganda ble pisket opp til bristepunktet. Med~Irkend~ årsak er naturligvis også dette at en med alle mIdler ma skjule sannheten om hva «kampen mot barbariet» og «kors­toget for demokratiet» faktisk førte til for verden. Under­trykkelsen av de små stater, innordningen av dem som ledd iverdensmaktenes krigsallianser, den hvite manns prestisjetap, den truende farvede nasjonalisme og impe­rialisme for ikke å snakke om den evige krig og uro i slagsky~gene av atomundergangen, må nødvendigvis skju­les bak et slør av løgn og sannhetsundertrykke1se. For selv ikke den Hitler de nydemokratiske propagandister har fremmanet kunne være verre enn det en ser for sine øyne hvis en bare vil lukke dem opp.

Men, det vil man altså ikke. En ser det her hjemme, bl. a. i striden omkring Quisling og hans Nasjonal Samling, og man ser det over alt ellers i både «seierherrenes» og «de omskolerteIS» leir.

I Danmark har en hatt et ferskt eksempel på denne be­visste og skamløse undertrykkelse av sannheten og de faktiske kjensgjerninger. Det gjelder den aksjon som ble satt i sving for å hindre at den tyske befullmektigede under verdenskrigen, dr. Werner Best - som Quisling bl. a. be­søkte og betrodde seg til efter sitt !Siste skuffende besøk hos Hitler, - fikk anledning til å tre frem i dan:sk kring­kasting for å redegjøre for sitt syn i et program om hen­delsene dengang. Sannhetskvelerne fikk naturligvis sin vilje.

Et av de spørsmål dr. Best ville komme inn på var for­holdet med de danske jøder. Nu har dr. Best opptrådt som vitne i en rettssak i Kiel og her erklærte han rett ut at han hadde forrådt den tyske aksjon mot de danske jøder med det resultat at alle de 6 500 danske jøder unnslapp med unntagelse av 475. Før han gjorde dette hadde han prote­stert mot akJsjone,n overfor Ribbentropp, men uten resultat.

Når dette skjules for det danske folk, så er det naturlig­vis fordi en rekke «frihetskjempere» har tilranet seg æren av å ha reddet disse danske jødene. Ifjor høst var det så­ledes en liten flokk velhavende amerikanske jøder i Dan­mark for å feire redningen og dansk radio medvirket efter beste evne skjønt den jo kjente det faktiske forhold. En av

. de deltagende «redningsmenn» uttalte i kringkastingen at det gikk så bra under flukten fordi tyskerne ikke var «sær­lig aktpågivende». Og det er jo naturlig nok siden det var tyskerne selv som advarte jødene!

Ellers fester man seg ved at også her var det forret­ningsmessige hensyn i bakgrunnen. «Redningsmennene» gjorde nemlig intet gratis. Overrabiner Melchior har skre­vet at det kostet jødene 14 millioner kroner å.bli fraktet -og det altså helt uten risiko for «redningsmennene» - over til Sverige. Det blir en temmelig bra billettpris for hver!

Det er ellers ikke bare på grunn av den !Snart komiske offentlige løgnaktighet i Danmark som i Norge vi nevner dette, men fordi affæren også belyser løsaktigheten i dom­men over Quisling. Han ble som kjent dømt for uaktsomt drap efter straffelovens paragraf 239 for sin andel i «jøde-

FOLK OG LAND

SO år

Advokat SVERRE HELLIKSEN

fyller 22. januar 80 år. Vi ønsker denne uoppsli telige forkjemper for Norges gjen­reisning som rettsstat mel­lom de øvrige Vestens nasjo­ner ennu mange gode ar­beidsår i den misjon han har påtatt seg.

--o-

SIDE 3

Ny berømmelse for Hewins­boken i England

FØRT opp I «wmTAKER-ALMANAKKEN» BLANT ARETS TOPPBIOGRAFIER

Fra en spesialkorrespondent.

London.

«Quisling: Prophet without Honour» av Ralph Hewins -boken som har vakt slikt opp­styr i Norge - er blitt opp­ført i listen over «Literature of the Year» av den autora­tive og nesten 100 år gamle almanakk «Whitaker» (for 1966).

av Alan Wood, «Vansittart» av lan Colvin og «Joseph P. Kennedy» av Richard J. Whalen.

Det skal bli interessant å se om den «beriktigelse» av Hewins som den norske re­gjering har gitt osloprofesso­rene Magne Skodvin, Olav Riste og Johs. Andenæs i oppdrag å utarbeide også vil

«Quisling» står der som en komme med blant de ledende av de betydeligste biografier førti biografier i «Whitaker» offentliggjort på engelsk de for 1967. siste tolv måneder ved siden . Dette års almanakk sier: av slike suksesser som «Wa- «Spørsmålet om bøkene som vell» av Brian Connell, «As- offentliggjøres et år skaper quith» av Roy Jenkins, eller reflekterer lesernes be­«Heinrich Himmler» av Ro- hov og interesser og om for­ger Manvell og Heinrich fatteren leder eller følger den Frenkel, «Lord Beaverbrook» offentlige smak, er meget

------------ ... åpent.» noe ekstra mat hl sme syke Det er ikke megen tvil om foreldre. Høsten 1945 ble l~- svaret i Norge. Hewinsboken s~rettet fly.ttet fra d~n bn- har utvilsomt «skapt» inter­hske sone hl den russIske. esse blant «jøssingene» og

Hjemme etter tyve

år i Sibir Russerne. erklærte overfor har «reflektert» et behov

Da Tyskland brøt sammen det tyske ohJelpepersonale: - blant tidligere medlemmer i 194'5, ble den 17 år gamle «.Dere ma .ledsage lasa7~tt~t av NS. Det felles resultat har handelsskolelev Lori Kirch- hl den .russlske grense. Sa :'Tll blitt at Quisling-skjelettet er hoff fra Hoxter (Weser) bort- det bh overtatt av russ~sk blitt tatt ut av skapet og en--.----­ført av russerne. Nu har hun p~rsonale og dere kan reIse rekke nye bøker, som bare efter tyve års forløp vendt hJem.» har begynt å komme ennu, tilbake fra Sibir, såvidt tids- Lori Kirchhoff måtte vente har alt startet en viss ny-nok til å gjense i live sin 61 i tyve år på denne hjemreise. tenkning omkring okkupasjo-år gamle dødssyke mor. Ferden med lasarettet endte nen, dens forspill og dens

Lori Kirchhoff, som nu er først i Sibir. I de lange år som efterspill. 37 år gammel, arbeidet den- k 'k gang på lasarettet for russis- fulgte måtte den tys e pl en Og for første gang vil Stor­k k' f g som frivillig arbeide i en glødelampefa- britannia - og snart også

e ngs an e: k nne skaffe brikk, på byggesteder som USA _ bli istand til å gjøre pleierske for a u ,mørtelblanderske, o~ som seg opp en objektiv mening

S skinneleggerske for Jernba- om Quisling-æraen. Her har forfølgelsen». Lagmann .0- nen. Mr. Hewins forsåvidt bare lem og domsmann BeIle Ville «Jeg gråt ofte og bad om tatt le~elsen i en utvi~lin.g til og med ha ham dømt for å bli løslatt,» forteller Lori. som matte komme fordI h­drap efter paragraf 233. Ef- «Det eneste svar var et NJET den nu er moden. ter aktoratets anvisning an- fra russerne. Inntil jeg nu, S. førte retten som begrunnelse plutselig uten noen begrun- --0-

bl a at «det er på det rene neIse fikk utreisetillatelse.» , KRI ST NE VEN N E R .. . Overlykkelig omfavnet for-

at den (Jødeforfølgelsen) er eldrene sin datter. gjennomført langt mere hård- --o-hendt enn f. eks. i Danmark.» ___________ _ Forklaringen på det fore­ligger altså nu. For det er vel ingen som vil beskylde Ter­boven for i likhet med dr. Best å ha holdt sin hånd over jødene, men at Quisling ødela hans bestrebelser? Det er vel i denne forbindelse også grunn til å understreke at det var denne moderate dr. Best Quisling holdt seg til i sin strid med Terboven og det offisielle Tyskland.

Og dette er da nok et be­vis på at Hewins har så in­derlig rett når han peker på at historien om okkupasjons­tiden må skrives om.

---o--

Ønskes kjøpt: Bak frimureriets kulisser. Oslo

1944. Også annet stoff vedrørende de i Norge, og utlandet eksiste­rende hemmelige losjer har in· teresse. Hele årganger eller en­kelte eksemplarer av Fritt Folk, Frontkjemperen, Gjallarhorn, Hirdmannen, N.S., Meddelelser, Norsk Jord etc. Også: tyskspråk­lige aviser, blader, tidsskrifter fra tidsrommet 1936--45. Kataloger over norske bøker, aviser, blader, tidsskrifter utgitt fra 9. april 1940 til 8. mai 1945 ønskes og. Like­ledes fortegnelse over forbudte så­danne i samme tidsrom.

KNUT ØRSTEIN Boks 20 - Kongsberg.

Har du lyst til å treffe gamle ven­ner i et lipent miljø? - Kristne Venn-er møtes den første fredag hver måned i Collettsgate 43. Etter en tale er det bevertning og an­ledning til selskapelig samvær.

Møtetid kl. 19.30.

Arkitekt

HUSTAD

Bærumsvn. 5 - 0. Ullern Telefon 556129 - Oslo

DAGLIG FRISKE BLOMSTER

Blomsterforretning

SYNNØVE LIE

Kranser til alle priser

Frognerveien 30, O s l o

Tlf. 442230

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 4 FOLK OG LAND LØRDAG 22. JANUAR 1966

EMILlUS: .. ...• MED EN SOVJETSOLDAT Tyskland og forræderibegrepet I VERDENSKRIGEN

SOVJET-RUSSLANDS TYSKE LEGION UNDER 2. VERDENSKRIG

~

li Tyske forrædere i Jving. General ·v. Seydiitz konspirerer sammen med

Moskvaagenten Erich Weinert.

tene hadde alle satt flagget fra keiser-Tyskland, sort­hvitt-rødt. Folkene ombord sang Tysklands nasjonalsang «Deutschland, Deutschland, I tiber alles», mens de kjørte inn i ilden fra sine lands­menn. Angrepet ble avslått og mange falt. De gjorde fle­re forsøk på å komme over Dnjepr, men uten å lykkes. Så den første innsatsen av tyske soldater under sovjet­isk ledelse og under kommu­nismens banner, endte som en fiasko. Om forsøket senere ble gjentatt på andre front­avsnitt vites ikke, men under innrykningen i Berlinområ­det og i Schlesien 1945, del­tok tyske soldater på russisk side, og i russiske uniformer. Dette har undertegnede fått høre av sivilpersoner som opplevet den russiske inn­marsjen på tysk jord 1945.

Men flere tyske offiserer :l Den 23. oktober 1965 brak- bake til Tyskland. General I russisk fangenskap arbeidet

te den ansette vesttyske avi- Seydlitz beklaget at Rauchs i russiske propagandaavdelin­sen «Die Welt» en ondsinnet soldater hadde beskutt hans ger ved fronten. Bl. a. oberst artikkel om Vidkun Quisling, parlamentæli.er, og fordrevet Hans-Gtinther van Hooven, Anton Mussert og Dr. Ante dem med makt. som i mange år hadde vært

For FOLK OG LAND av armeneren Terwand Dshanian.

Sovjetsoldat kjemper i landsbyruiner.

Pavelic. Artikkelen er et ty- General von Seydlitz ble s~ef for Pa?zerkorps-Nach- Nu vendte den fryktelige I fronten og fra det vi hadde delig ekko av tyskernes nye tatt til fange av russerne rIcht.en-~bteilung ~40, benyt- virkelighet tilbake igjen, idet forstått som bakfronten. Vi herres røst, og sett fra tysk ved kapitulasjonen i Stalin- tet SItt kjennskap til de tyske tyske mekaniserte avdelinger var tydeligvis blitt omringet synspunkt, burde den. vært grad den 2. februar 1943. r~diolinjer på beste måte for sammen med infanteri avskar og en mengde fanatiske kom-

~--,uskrevet. M~n rakr~ggethet Han ble en av de ivrigste sme ny~ herrer. Over korp- våre små ,avdelinger fra munister begikk selvmord for og koarak.terlIg renslIghet e~ forkjemperne for den «nasjo- sets radIOf~ekve~s:r snakk:t hverandre, og umuliggjorde ikke å komn~e i tysk fangen­noksa Sjeldne begreper l nale befrielseskornite for han med sme tidlIgere off 1- enhver planmessig krigfø- skap. Noen minutter gikk, så Tyskland i dag. S~vel østen- Tyskland» (Nationalkomitee serer o~ f<!rsøkte å ov~rtale ring. Vi ble truet med om- med ett hørte vi kraftige for som vestenfor Jernteppet. Freies Deutschland) i sovjet- dem tIl a vende H!tlers ringning, en forferdelig hurrarop, som til vår store og

Derfor kan det nu være på russisk regi. Denne komiteens I Wehrmacht ry~gen. Og~a van skuddveksling oppstod mel- ufattelige glede kom fra våre sin plass å fortelle litt om ledende menn reiste i 1943/44 Hooyen va,r blItt tatt til fan- lom våre avdelinger og tysk marinetropper, som var blitt hva tyskerne selv egentlig run~t i de russiske krigsfan-I ge ol. Stalmgrad. Han talte infanteri. Vi klarte til nød å landsatt fra admiral Isakovs syslet med, mens de satt i geleirer og holdt foredrag logsa over høyttalere ved holde våre svake stillinger, kryssere. Disse veltrenede sovjetisk krigfangenskap un- for de tyske soldatene som I fronten. Men mest r~sultat men efter en halv times tid soldater som tyskerne fryk­der den 2. verdenskrig. De var havnet i russisk fangen- vente.t han ~g vel av sme ta- kom vi under kryssild. Skud- tet mest av alt, gikk nu til bør gå stille i dørene når ta- skap. Overalt i fangeleirene ler dIre~te. til de unge l~yt- de ne haglet over oss både fra stormangrep mot tyskerne. Vi len er om forræderi. Efter dannet man såkalte antifas-I n~ntene l sm ga~le avdelmg, I ble da reddet i siste øyeblikk Stalingrad falt således nokså cistiske komiteer, og disse i nar han ove~ radIO lovet dem idet de tyske infanterister mange svake sJ'eler om, og gikk straks igang med å «ærefullt ~r~gsfa?genskap og soldater og offiserer, greide flyktet i vill panikk, for å

1 god forplemmg l fangenska han å så splid blant folkene. gikk forræderiets vei. Veien verve mannskaper til en I - Den 14. og 15. oktober ble redde seg fra sjøfolkenes vill-het «Nasjonalkomiteen for «tysk legion under sovjetisk pet» hos russerne. T:oss alt skap. Det fantes også endel fritt Tyskland». ledlese» som ved fronten ak- I ble hans. lokketone;r dIs~utert bruhodet Saporoschje eva- jødisk-fødte soldater, men de

Den 12. oktober 1943 kas- tivt skulle gå inn i kampen, n;eget lIdenskapelIg pa tysk kuert. De tyske troppene dro forstod alltid å holde seg SIde og da han hadde vært seg tilbake over DJ·nepr.

t t . k fl d mot «nazismen» Og for at ' lengst borte fra fronten. Det e en russlS yver ne en . t l bl t . --0--k d t f l t b komiteens propaganda-hen- ·1 mege popu ær an sme var dels soldater, dels offise-ves e me e orseg e rev, . ..

adressert til generalleutnant SIkter skulle tilfredsstille rer. Russerne var nokså skep-Erwin Rauch sjefen for den tyske følelser, valgte man tiske ved synet av dem og sa tyske 123. LD. I brevet skri- se~vsag.t fargene ti! det tyske «dere jøder er jo redde for å ver general der Artillerie, von keISerrike, sort-hVitt-rødt. kjempe mot tyskerne», og Se y d l i t z, at han forgje- I oktober kom da denne le- skogerlo. ves har forsøkt å komme i gionen til fronten på russisk I Vi pustet nu lettet ut, især forbindelse med Rauch ved side, for å føre krig mot sine I da mørket tok til og kampene hjelp av parlamentærer. Han landsmenn, brødre, fedre, I stilnet av. Tyskerne hadde en minnet Rauch om at de had- sønner osv. Betegnende for egen grei ordning. De tok det de vært sammen på krigs- de fleste av disse såkalte med ro om aftenen som om skolen, og han fortalte at han «frivillige» på sovjets side, de bare ville kjempe om da-hadde fått løfte av Sovjet- de hadde altid vært «imot» gen og som om de ville sove russerne om særdeles ære- Hitler. Som det populært het om natten. Istedet anvendte fulle kapitulasjonsbetingelser på tysk: «immer dagegen ge- de sine fly også om natten og for Rauch og hans divisjon. wesen, schon von dem Kai- dermed påførte de tyske fly Han lovet Rauch og hans serreich her.» på vingene oss ved nattetid menn en anstendig behand- Ved bruhodet Saporoschje, like store tap som om dagen. !ing i sovjetisk krigsfangen- ved den store demningen, Ganske annerledes var det skap, fangene får beholde si- oppdaget soldatene fra den med oss. I slike kritiske situa-ne personlige eiendeler osv., tyske 304. Infanteridivisjon I sjoner var det ikke tale om divisjonen skulle få være en av de første dagene i ok- I for oss å kunne få sove. Om samlet i fangenskapet, og ef- tober 1943 endel stormbåter aftenen fikk vi ordre om å ter krigsslutt skulle Rauchs og landingsfartøyer. Disse grave skyttergraver, og det 123. LD. bli den første divi- båtene deltok i det russiske I fortsattes det med mestepar-. sjon som skulle få vende til- angrepet på bruhodet, og bå- General Paulus ble også forræder. Her sees ban sammen med Pieck. (Forts. side 8)

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 22. JANUAR 1966 FOLK OG LAND SIDE 5

CHR. WAAGE: RELATOR:

Så lenge Tyskland er nasjonalt De var plutselig der sykt er Europa sykt

Betraktninger omkring

forbryterprosesser

de uavlatelige krigs-

mocracy to Germans». Det er klart, skriver avisen, at den blomstrende forretning å dømme tyskere for krigsfor­brytelser, som skaffer jobber til haugevis av byråkrater, har ført til uunngåelige skan­daler. Ifølge Leon B. P o u­l a d a, som var aktor i noen krigsforbrytersaker og for­svarsadvokat i andre, bestod de efterforskere som var opp­nevnt til å skaffe bevis for

I størsteparten av flyktninger I som vendte tilbake efter kri­I gen og var ivrige efter å få

DET NORSKE TEA TRET:

,,I Hans stad" Anmeldt av OddS/ein Andmsm

I hevn over nazistene.

I avisen WASHINGTON Ved Halvdan K o h t s død og årelang medarbeider i

I

STAR forteler Poulada om hadde Aftenposten en om- Dagbladet. Noe plutselig var et tilfelle der efterforskerne fangsrik minneartikkel. Det ex-filmcensorens opptreden i da de manglet tilstrekkelig er intet merkelig i det, for Aftenposten. Nye signaler bevis mot de anklagede isce- vi har vennet oss til at hver igjen? nesatte en rettskomedie, hvor gang en av A.P.'s «store» I Det ligger ikke innen vårt man straks fant de anklagede menn forsvinner ut av bildet, kompetanseområde å gi en skyldige og dømte dem til så hyler organet i Akersgaten I samlet vurdering av Halvdan døden. Det ble så sagt til de verre enn et kompani av grå- Koht. Derimot har vi en del dømte at deres straff skulle tekoner. Det begynte visst kvalifikasjoner - og pålite­bli nedsatt hvis de avla full med Oscar Tor p - da vir- lige kilder - når det gjelder

A myrde tyskere var ingen krigsforbrytelse - - - tilståelse. Selvsagt «tilstod» ket det som om hele jorden I nekrologskriveren personlig. noen av dem - - - var styrtet sammen for avi- I Det kan synes umaken verd

Det kan ikke unngås at Churchills krigskabinett. Men I Vede.n av Dachau-retts- sen slik bredte den seg i å gå ham litt nøyere etter i flere og flere forundrer seg hvem kaller disse hedre de forhandlmgene, beretter ~r. kjempemessige bilder og si- sømmene. over at de såkalte krigsfor- statsmenn krigsforbrytere? Poulada, ble fangene oppshl- delange jeremiader over det Det var som alle vet, bryterprosesser i Tyskland I 1951 reiste undertegnede let tvers over en scene under store tap vårt ulykkelige folk Venstre der i sin tid innførte aldri tar slutt. Man har inn- gjennom flere av Vesttysk- b.lendend~ lys, mens et tall- ,hadde lidt. Ut fra avisens nye I prinsippet «Venstremenn i trykk av at hver eneste tysk lands industriområder og nkt publIkum. som var saJ?- grunnsyn .var. nekrologen alle ombud». Det ble gjen­tjenestemann under nasjonal- kunne med egne øyne se let for anlednmgen, ble hlS- over Koht rlmehg nok. Mind- nomført med hård hånd at sosialismen, hvis han da ikke fruktene av disse menns gjer- ~et oopp av ef.terf~rskerne til re rimelig synes det å være ved besettelsen aven stilling var høyforræder eller tilhør- ninger. Arbeiderstrøkene i så a hane og sknke hl de ankla- at den var skrevet av Bernt var det aller viktigste at den te flyktningeskaren, var å si alle de byer jeg kom gede. I stanken og heten ble A. Nis sen, venstremann som ble utnevnt var venstre-krigsforbryter. Tyskland, lan- gjennom var utbrente eller lå (Forts. side 7) mann. Man trøstet seg for-det med høyverdige tradisjo- i ruiner. På den kilometer modentlig med det gamle ord ner i lovgivning og rettsve- lange strekningen fra Wup- at «den Gud gir et embede sen, filosofi, litteratur og pertal til Remscheid med ute- gir han også forstand». Men kunst, fremstilles nærmest lukkende privatboliger på det var mange ganger smått som en forbrytersump. Fol- begge sider av veien var I med forstanden allikevel. ket som sådant er nu e~g.ang hvert eneste hus en ruinhaug. ~en~e linje fulgte så i senere det samme om de polIhske Bombingen av den ubefes- ar vare «venner» fra A.P. ut etiketter skifter. Folkesjelen tede lasarettby Dresden og I i den ytterste konsekvens. er den samme. omegn med mange hundre A.P.-folk i alle stillinger!

Man hører intet om krigs- tusen ulykkelige, dødstrette I Da Bernt A. Nissen blev forbrytere hos de andre na- flyktninger fra øst, mest I ansatt som filmsensor, hadde sjoner som på en eller annen I kvinner, barn og gamle for- h.an ~en ene fornødne kvali-måte var innblandet i krigen. I eldre var det kanskje noe fIkasJon: han var venstre-Ingen nevner de polske po- som kommer inn under be- mann. Og det var tilstrekke-gromer av den tyske sivilbe-Igrepet krigsforbrytelse? Tyr- lig for den da sittende folkning i Posen, som danner ken Timur Lenks umennes- venstreregjering. Ellers var ouverturen til verdenskrigen. kelige fremferd i den gamle I det dårlig stell med kvalifi-Man hører intet om massak- persiske hovedstad Ispahan i I kasjonene, og man må vel si ren av de titusner polske of- 1387 og det seiersminnesmer- 'at han ble et eksempel på at fiserer i Katynskogen, som ke han bygget av 90000 hjer- ordsproget om embedet og man forresten i sin tid prøv- neskaller blekner mot den forstanden ikke alltid holder de å pådytte tyskerne. Eller sadisme og brutalitet som ble stikk. Ved en leilighet spurte folkemordet og grusomhetene utvist ved tilintetgjørelsen av vi en filmmann om hvordan mot millioner av sivile øst- Dresden. Nissen egentlig var som film-tyskere, kvinner, barn og Var Churchill, Lindemann sensor. Svaret kom kontant: gamle i 1945. Og mordene på og konsorter krigsforbrytere? «Fullkommen ubrukelig.» tyske krigsfanger, - de vel- - Det er bare tyskere som Det var nå vel harskt, for disiplinerte SS-soldater. Det er krigsforbrytere! det å være filmsensor er er nu offisielt innrømmet at Så tidlig som 13. november neppe av de vanskeligste Churchill og hans rådgiver 1948 kunne man i THE SA- opgaver her i livet. Det må og venn, flyktningen profes- TURDA y EVENING POST ha humpet og gått på et slags sor Lindemanns bombekrig i lese en bemerkelsesverdig ar- vis. . . mot den tyske sivilbefolkning I tikkel. Den hadde til over- NIssen VII dessuten formo-var planlagt og godkjent av skrift «How not to teach De- Bombekrigen mot de tyske arbeiderkvartaler. (Forts. side 6)

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 6 FOLK OG LAND LØRDAG 22. JANUAR 1966

Quisling og de "militære" - De var plutselig (Forts. fra side 1)

dette tidspunkt var samtlige tyske instanser i Norge, bort­sett altså fra marinen, fiendt­lig innstillet overfor Quisling, som de ville ha sjaltet ut fordi de lovet seg bedre re­sultater for Tyskland og stør­re eftergivenhet overfor tys­ke krav av and r e norske ledere som riksrådsforhand­lingene skulle bringe til mak­ten.

gå med på visse norske krav, at han kunne avsone dem hørt ham spørre deputasjo- som han ville, som en slags nen om vi ikke forstod at den ferie. Noen bebreidelse kom norske ledre da ville bli po- det ifølge Hartmann ikke fra litiminister Jonas Lie og om Canaris. Bokens side 235 og vi virkelig mente at forhol- flg.:

(Forts. fra side 5)

dentlig vise til at han er cand. mag. og mene at bare det er betydningsfullt. Han vil hevde at her gjelder «in verba magistri jurare».

dene d a ville bli lettere for det norske folk. Personlig hadde han ellers intet imot å trekke seg tilbake fra den utakknemlige oppgave hvis man kunne overbevise ham om at det ville være til for­del for Norge.

Beneckes overordnede, Ab- Dette var imidlertid et si­wehrsjefen i Norge, major P r u c k, var som nevnt i desprang. Vi vender tilbake forrige artikkel mere forsik- til korvettkaptein Schreiber tig enn Benecke, men hans og den «anonyme» rapporten innstilling til Quisling var fra Boen~cke. I Hart~anns klar og utvetydig. I en hen- bok pa SIde 228 leser vI. vende Ise til rikskommissær Terboven, som gjorde sitt inntog i Norge sammen med administrasjonsrådet, heter det (side 160 i Hart­manns bok):

«- - måtte Pruck på det mest inntrengende anbefale den (tys­ke ledelse) å ta avstand fra planene om å gjøre Quisling til regjeringssjef. - - -Dette syn på Quisling kunne under­bygges med tallrike opplysnin­ger som major Benecke hadde samlet under sitt langvarige opphold i Norge takket være mange og utmerkede personlige forbindelser.» (Uthevet av oss).

«Fra klokken 11 til 13 utar­beidet Schreiber en harmdirren­de rapport til storadmiral Rae­der. På den ene siden av arkene satte han opp utdragene fra Nordahl Griegs bok - på den annen major Beneckes «innbe­retning». De to kolonner stemte overens - ord om annet. Be­necke hadde - så skrev marine­attasjeen - bare utelatt det som kunne bidra til å gi et fordel­aktig og sympatisk bilde av Quisling. Samtidig hadde han understreket Nordahl Griegs al­ler groveste beskyldninger.»

Allerede 7. juli fikk major Benecke telegrafisk beskjed fra Canaris om at han med

Siden Sverre Hartmann øyeblikkelig virkning var har hatt direkte forbindelse løst fra sin stilling ved Ab­både med Pruck og med Be- wehrstelle N orwegen. Det necke og bygger på direkte var selveste storadmiral Rae­opplysn!nger fra de~ io sir; der som nå grep inn. Han bok, rna en ha lo:, til a. ga skrev her om 16. juli 1940 til ut fra at han ogsa er kjent generaladmiral Boehm i med h v i l k e personer det Oslo: gjelder. Hvorfor er de ube­nevnte?

«Få minutter senere blir han mottatt av admiralen (Canaris). Atter et trykk av den kraftløse hånden og et blikk i de klare blå øynene. Et par av avdelings­sjefene er tilstede, også Pieken­brock.» (Skal vi gjette på at en av de andre var Oster?)

Admiralen snakker i det hele tatt ikke om saken. Han forlater snart kontoret og sier idet han går: «Piki, De taler med Benecke om det som ellers trenges.» Og «Piki» demonstrerer i sannhet sitt sinnelag når det gjelder an­grepene på Quisling. Den var da nøyaktig slik den gir seg uttrykk i brevet til Sverre Hartmann 15-20 år senere. Vi siterer fra boken:

«Og dermed sier admiralen farvel.

Oberst Piekenbrock tar Be­necke med inn på sitt kontor, spør ham ut om enkelte detal­jer fra arbeidet i Norge. (Er det disse som er gjengangere i bre­vet til Hartmann?)

"Vet De egentlig hvor De har Deres innflytelsesrike mot­standere der oppe?"

Benecke ser spørrende på obersten.»

Vi for vår del vil bare si: «Sverg i k ketil magiste­rens ord.» Det er rummelig­het, vidsyn og hjertelag en films ens or trenger, ikke gol­de universitetseksamener.

Nissen e r etter vår me­ning sneversynt og bornert. Det ble i sin tid sagt i film­kretser at det formelig klød­de i saksen hans hver gang han så et par kvinnelår. Han tålte ikke feminine yndighe­ter. Vi våger ikke engang tenke på hvordan det ville ha gått ham hvis han var satt til å sensurere den danske filmen «17 år» som nylig ble vist i Oslo. Formodentlig vil­le han ikke ha overlevet det.

Våre hjemmelsmenn har ikke meget til overs for ham og beskriver ham som arro­gant, innbilsk og med en ut­preget følelseskulde overfor dem han ikke kan ha nytte av. Det får nå være som det være vil, det er nå engang så at enkelte mangler evnen til varm kontakt med sine med­mennesker. Sikkert er det imidlertid at ved en anled­ning da han fungerte som for­mann i et statlig utvalg eller råd gjorde han seg medskyl­dig i en handling som var en sterkt medvirkende årsak

Som rimelig kan være, si- I til bitre menneskelige trage­den Abowehr jo omhyggelig I dier. Det var en i høy grad unnlot a etterkomme storad- diskutabel affære som ikke miral Raeders krav på å få tjener ham til megen ære. Vi vite hvem som stod bak ser ikke bort fra at han kan Benecke i Norge. Men «Piki» ha vært gjenstand for press sørget for at Benecke ble til- og at han på svake karakte­strekkelig orientert om andre rers vis lettvint ga etter for «bakgrunner»: dette. Noen egentlig unn­

sky ldning er det vel dog neppe.

*

Aftenpostens teateranmel­der Odd Ste i n - And e r -sen fylte nylig 50 år. Det ellers så kyniske forretnings­foretagendet i Akesgaten er ganske sentimentalt når det dreier seg om personer som står avisen nær og selvsagt alle som med noen rett kan kalles «populære». Det var derfor ikke annet å vente enn at herr teateranmelderen fikk en behørig hyldestartik­kel. Den var skrevet av Carl Fr. Engelstad. Vi har ingen interesse av de fortje­nester som i artikkelen ble tillagt 50-åringen og skal hel­ler ikke oppholde oss ved dem. Det vi festet oss ved var Engelstads forbausete ut­brudd at i 1945 var p l u t­sel i g denne Odd Stein-An­dersen der, ja i så høy grad at hjemmefrontorganet V.G. trykket ham varmt til sitt bryst. Jo jo, vi tror så gjerne at han plutselig var der.

Det var så mange som i k k e var der, hverken plut­selig eller på annen måte. Vi tenker på de over 700 front­kjempere som hvilte i Russ­lands kalde, ugjestmilde jord. Vi tenker på de mangfoldige unge som akkurat da hen­slepte sin tilværelse i fengs­ler og fangeleire, utsultet, forpint og mishandlet på alle slags vis.

Både de levende og døde sto i atskillig gjeld til dagens feirete 50-åring. Det var ung n a z i ste n Odd Stein­Andersen som med sine flam­mende propagandataler had­de vist dem veien. Det var han som med fanatisk glød oppfordret alle unge til å flokke seg om Føreren i evig troskap. I 1945 syntes han altså at det å være med i hetsorganet V.G. var en pas­sende oppgave for ham.

Men har ikke et menneske rett til å skifte overbevis­

Men tilbake til Terbovens svar, som gjengis i boken «nesten ordlydende» slik: «l motsetning til korvettkaptein Schreiber er jeg enig med Dem i at det ville være mest fordelaktig å holde Quisling utenfor og sette inn en annen leder av Nasjonal Samling.» Det har i annen forbindelse vært opplyst at det var Jonas Lie Terboven satset på.

«Saken vedrørende major Be­neske er foreløpig avsluttet med at han er blitt kalt tilbake. Man har hatt til hensikt å avskjedige ham. Jeg har av admiral Cana­ris forlangt at han skal fastslå på hvis foranledning Benecke har opptrådt og hvem som even-

«Nåja, røk nu først en siga­rett i all ro. Jeg må diktere noen brev det haster med. Med disse ord skyver han sigarettetuiet hen mot majoren. Der ligger en bun­ke papirer.

____________ ~Ining? Både ja og nei. J a for den lille mann i rekkene. Nei for den som er med i spissen for en bevegelse og den som forlanger evig tro­skap av andre. Nei og atter nei når det gjelder nestfører J. B. H jo r t, og nei og at­ter nei når det gjelder Odd Ste i n - And e r sen, han med den ideale fordring i baklommen.

Det kan forøvrig i denne forbindelse være av betyd­ning å peke på at det kon­kurranseforhold som på den­

tuel~~ skaffet materialet.» I «I et brev fra Hagelin noen

dager senere heter det at «denne major Benecke skal selv ha be­tegnet seg som sjelen i opposi­sjonen mot Quisling.» (Bokens side 229.)

ne måte oppstod mellom N a- Men Abwehr med Canaris, sjonal Samlings legale fører Oster og Sverre Hartmanns og den tyske kandidat til stil- kilde, Piekenbrock, holdt nok lingen, den senere politimi- sin hånd over den uheldige nister Jonas Lie, spilte en representanten i Norge som ikke uvesentlig rolle under I hadde blottet seg så fatalt. hele okkupasjonen, selvom Det oppstod til å begynne Lie jo efterhvert i noen grad med en strid om hvem som frigj orde seg fra den tyske skulle straffe maj oren, men proteksjon. Han var imidler- Canaris fikk drevet igjennom tid alltid det «riset bak spei- at det /skulle Abwehr selv let» som tyskerne presset gjøre. Majoren ble transpor­Quisling med. Artikkelforfat- tert til Berlin og til Abwehrs teren har selv som deltager i kontorer, hvor han fikk vite en deputasjon som oppfordret at han hadde fått 10 dagers Quisling til å trekke seg til- husarrest. Men admiral Ca­bake hvis tyskerne ikke ville naris selv forsikret ham om

Piekenbrock er i rommet ved siden av hos sin sekretær. Be­necke hører han går opp og ned mens han dikterer. Da med ett bemerker han dokumentene. Og se, på første side er navnet hans rammet inn og strøket under med kraftige røde streker. Aha. Se slik er opplegget. Benecke griper dokumentet og leser. Et brev fra korvettkaptein Schrei­ber til storadmiral Raeder, rap­porter fra agenter, brev fra Raeder, henvisninger og notater om at brevet har vært forelagt Hitler. Og tilslutt et skriftstyk­ke som ender med ordene: «Det er etter dette bevist at major Be­necke var leder aven sammen­svergelse mot Vidkun Quisling.» (Uthevet av oss.)

Oberst Piekenbrock er tilbake. Han spør ikke. Han sier ikke noe, bare at pliktene venter og

at han dessverre må sette ma­joren på dør - -.»

Efter dette skulle vel den senere general Piekenbrock, sammen med både admiral Canaris og den lokale norske representant, major Benecke, være tilstrekkelig plasert i bildet forsåvidt gjelder inn­stillingen til Quisling. Intet normalt menneske kan vel unngå å karakterisere den som sterkt antagonistisk. Er det så dette som er bakgrun­nen for de absurde beskyld­ninger om «militært forræ­deri» fra Quislings side han fremkommer med i brevet til Hartmann? Det er iallfall

Vi nærer som den intelli­gente leser vil forstå ingen overveldende sympati for ju­bilanten. Et minimum av an­stendighet tilsier at den som krever evig troskap selv får være et eksempel for sine kamerater.

Relator. --0--

sikkert at generalen visste ~~~<::> ANNELISE PAROW

TANNINNSETNING

bedre, noe vi skal påvise i neste artikkel, hvor vi skal ta fatt i selve beskYldnin-, gene. Trondheim

-O- ~~

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 22. JANUAR 1966 FOLK OG LAND SIDE 7

Fanebusts straffebegjæring - arkivaren og til enhver an- Så lenge Tyskland _ nen innen departementet som kunne tenkes å ha hatt kon­takt til slike eventuelle doku-

(Forts. fra side 5)

(Forts. fra side 1) juni samme år. Det maskin- ge, som om dette fullstendig ment. Men alle svar var like pøbelen helt vill og øste ut _ Men får vi nå i sakens skrevne manus var på rundt uvedkommende brev skulle negative. Til slutt forespurte fornærmelser og skjellsord

tyvende år en ha b i l etter- 400 kvartark - A 4. Og først være identisk med det for- han i politiavdelingen, men mot de halvt blindede ulykke-forskning og den i det alt ve- to år senere røpet den ene av an nevnte returnerte brev. også der var 'saken ukjent. lige som krøp sammen på

boktrykkerne at arbeidet O ° f St t' g t r scenen. Vitnene var ofte va-sentlige avslører min ankla- gsa over or or m e e På grunn av min tidligere ge som grunnløs, da vil justis- hadde passet ham bra, men dette stedfortredende brev brevveksling med dep arte- neforbrytere som hadde sit­ministeren, riksadvokaten og på grunn av kriminalpolitiets anvendt, endatil i dobbeltrol- mentet ved statsråd Koren og tet i fengsel for forbrytelser overvåkingssjefen bli ståen- innblanding våget han ikke le, derved at riksadvokaten departementsråd Ryssdal, som ikke hadde noe med po­de uskyldsrene med fjær i å ha noe med det å gjøre. - har gitt politimester Lea i forstod jeg at dette var et litikk å gjøre. Ifølge Poulada hattene og helteglorie. For Ved personlig forespørsel i oppdrag å forelegge brevet av desperat forsøk på en avspo- opptrådte mange av disse det kan jo være av beskje- de øvrige trykkeriene fikk 5/7 1947 for betjentene ved ring. _ På mitt spørsmål om vitner i hele ti saker og for­denhet og martyrglede de jeg bekreftet at politiet had- Stavanger Politikammer med han hadde testimonium for talte de samme historier om har vist den store overbæren- de b~søkt samtlige. - K:imi- spørsmål om de på grunnlag bestått juridicum, svarte sek- de forskjellige anklagede. het med meg og mine krasse nalsJe~ Chr. Bennec?: gjorde av det brevet hadde fore- retæren bekreftende, hvoret- Så vidt THE SATURDAY angrep, og unnlatt å befri seg heller mtet forsøk p~a ~enek- tatt seg noe som helst over- ter jeg minnet ham om at det EVENING POST. fra mistankens skygger ad te fakta, ~e~ han fellermdret for trykkeriene. På dette å ljuge ennå ikke var opp- Selv om rettspraksis ikke etterforskningens like farba- sannsynlIgVIS da han unn- falsk~ grunn!ag har deretter høyet til tjenesteplikt. er den samme idag som de re som pliktskyldige vei. skyl~te s:g med at oppdrag:t Stortmge~ f~tt den helt. og Jeg gikk så til byråsjef første årene efter krigen, er

Men også jeg imøteser et- v~r mr:gatt pr. brev fra kn- holden~ I?lsvlsende erklærmg Terje Torp. Han sendte en storparten av efterforskerne terforskningen med samme mmalsJef ~altoenborn. Jeg fra polItImester Lea. dame inn til den sekretæren og drivkreftene i krigs for­sinnsro som jeg sonte rekord- skulle oendatIl fa lese brevet. I politimesterens erklæring jeg kom fra. Der hentet hun bryterjakten de samme slags dommen i den Eidsivating- Men sa var det d~ssverre f?r- he~e~ de~ også at hverken omslaget med end eld o k. folk og med de samme moti­saken som ikke tålte dagens svunnet fra .ark:vet, og Jeg knmmalSJef Benneche eller i den omstridte sak. For som ver som dem THE SATUR­lys via referatboken.» kom foreløpIg Ikke lenger adjutant Strøm-Olsen hadde byråsJ' efen sa: «det er nok DA y POST nevner. Det lyk-

med saken. ° t d' k ' g ° hatt po~ med den pa~lagede bare bruddstykker av doku- es Isse mennes eJe erne a OG SELVE STRAFFE- Men noe senere fikk jeg sak a gjøre. Og det tIl tross mentene vi har fått inn her.» få jakttiden forlenget med 5

for tro l i g brev fra herr for at begge i vesentloig ~rad Det vesentlige var den selv- år - frem til 1970. Og vær Beneches nærmeste medar- har hatt med s.aken oa gjøre. samme morgen utlaOnt tl'l forvisset om at efter utløpet

ANKLAGEN, som er stilet til Rogaland Po- b db' d t'd 'l d t ' ei er, over etjent KalUs Op- - Er det da tIllatt a spørre rl'ksadvokaten. _ Resten la ° avenne l VI e reIse seg litikammer ved politimester d h dd ' t k k tt l' Stiloff, lyder slik: sta . Han a e vært mm h~orfo.r de nevnte .herrer be- på bordet til statsrådens per- s er e rav om y er 1gere

velvillige følgesvenn da jeg i g~r dIsse merk~lIge avspo: sonlige sekretær mens han forlengelse. «Da' denne åpne klagesak januar 1948 reiste til Oslo for rmgsmanøvrer Istedenfor a etterlyste det hele ved å Er det tyske folk blitt så

kom under debatt i Odelstin- ° f k t B t f l t I l t It d t h ' a re ven ere o sengs e . !a saken etterfors:ce, f. eks. snakke med seg selv i huste- s øve av a e ar gJen-get dagen før Stortingets brevet korrigerte han Ben- l løpet av de 16 mane der den lefonen. Slikt kan altså fore- nomgått at det har tapt ev­oppløsning sist vår, hadde neches erindringsfeil: - opp- verserte i Stortinget~ Deres komme i Det kongelige nors- nen til nasjonal selvhevdel­~en vers,ert i nasjonalf?rsam- draget angående trykkerikon- eventuelle uskyld matte, da ke justis- og politideparte- se? Er ikke nasjonale æres­lmgen l seksten maneder. trollen var ikke kommet fra ha vært langt bedre tjent ment. _ Men er det gjort begreper av noen betydning Men det var først under mitt Kaltenborn men fra over- med det.. for moro skyld, eller aven lenger? avtalte sam~,entre,ff med våkingssjef~n, politiinspektør Jeg nevnerodlsse oer:kelthe- spesiell grunn? Det ser i sannhet slik ut. Protokollkomiteen l samlet Asbjørn Bryhn, Victoria Ter- ter al!eredeo na. ' foor a lllustre- Jeg tillater meg å nevne to Eller eier det tyske folk møte tre uker før nevnt~ de- rasse. - Opstad kjente inn- re hv:lken and sa ~ange for- vektige grunner som meget ennu mot og kraft til å fri­batt, at formannen, herr holdet av Bryhns brev som valtnmgsmenn ma ha vært r. d f hO gjøre seg fra de parasitter Haugen, og saksordføreren, han hadde lest et par ganger. b . ltd d k- mu l~e. For et ørste apet som tærer på dets livskraft? h N d eSJe e av un er enne rø man a røklegge skyld og an- ° .

err ,eergaar, ga,: meg Og det oppbevart es ikke i lagte sakens 19-årige ørken- dk d f t For Europas skyld far VI opplysmng om at det la uten- kriminalavdelingens arkiv vandring. sbvakr ve omkn:ebn e rfe erta : I håpe det. Så langt vår nord-om komiteens kompetanse å men i et spesielt arkiv fo; M'tt ' 'k b k . o ens vans Je ne, ørs l europeiske historie kan føres b tt f k ' St' . l . mmnen e esø l Stavanger og deretter i Oslo '

esørge e er ors mng. or- hemmelIge saker under polI- Jusisdepartementet lørdag d 160'd f d' k' tIlbake, har det tysk-ger-tinget var ingen domstol, og tiadjutant Øistein Strøm-Ol-, den 8 februar 1964 hører og- e~ bl Sl /r t ~r 19 m~s ,~nt manske folk vært grensevak-i denne saken er det nettopp sens varetekt. så m~d til forannevnte illu- sa e s yr e og ar el e ten mot øst. Bak den har etterforskningen som er full- D 18 '1 1950 k t' _ V d G droppet under trusler fra ~o Vesteuropas folk kunnet leve t d' f t K 't' en. apn s rev s rasJon. er ens ang provokatører Dernest det 11- . . '

sraoednetlgmegodrSeØrmfor' tI 'l aOomtrlekekene jeg til politimester Ola ~val- had~e en f~ilfri reportasje keså skamløs'e forhold at J"eg 0fg skape sm kultur og hvs-sund og bad om avsknft av anga ende mm anklage som .. . orm.

saken tilbake fra Stortinget I Bryhns brev om trykkeri- var levert Stortingets kontor og mm VIrksomhet og mm Det begavede tyske folk og i stedet begjære offentlig kontrollen men fikk avslag den forutgående dag Men i omga~g~krets var under har ned gjennom tidene straffesak mot Justisdeparte- undertegn~t av herr Bryhn' et lite tillegg hadde' bladet ~vervak~r:g. ved ~et hemme- skjenket sine europeiske bro­ment et ved den konstitusjo- av politimester Welhaven og fått vite _ uvisst av hvem --'- lIge polItI I fem ar fra .som- derfolk uvurderlige verker nelt ansvarlige justisminister. av riksadvokat Andr Aulie at byrettsdommer PetterKo- ~eren 1946. Dette ~r m~en I av alle kulturformer og vil Myndighetene ville ikke kun- Justisminister O C Gunder~ ren hverken hadde lest eller p~stan.d, det er en ~JensgJer- fremdeles gjøre det om det

kt or rkk . . nmg Jeg kan bevIsføre ved ° '" . ne ne e meg a a en s l sa sen var visst ikke hjemme- sett slike dok. fra departe- , , I far leve SItt fn nasjonale lIv. fremmet . . '" k dokumentasjoner og VItner. D t . Il . k f Ik . værende l den tiden. - Se- mentets arkIV I de hektIs e ,e er I a e europelS eos

Je~ takket. for ~et gode råd nere oppsøkte jeg inspektør ukene han var justisminister Pg som enhyer lett VII f?r- ir:teress~r at ~yskland gjen­som Jeg sa Jeg VIlle b~nf'tte Bryhn på hans indre kontor, i Lyngs regjering. _ Til sta, omfatter Ikke denne ap- vmner sm n~sJonale sunnhet meg av dersom komIteens men som økseskaftmannen i meg hadde herr Koren sagt ne st~a~feklage ene og alene og styrke. Sa lenge Tyskland innstilling ~g Odelstingets eventyret overhørte han mi- «det hadde rystet ham å måt- e.t knmmelt forh.old. Vesent- er nasjonalt sykt er Europa vedtak - pa grunn av den ne spørsmål og vrøvlet bare te innrømme at Justisdepar- lIge borger:ettIgheter o~ sykt. n:eget ~angelfull: oppkl,a- null og nonsens. tementet hadde fått seg til å menneskeroettIgheter er ogsa rmg - Ikke ble tIlf~edsstIl- Overfor meg har politiad- sette Bryhns aVdeling på min krenket p,a ~et groveste, og

Chr. Waage. --0--

lende for meg. Og na er det jutant Strøm-Olsen innrøm- referatbok». Men denne da- det. ~ndatIl I ret~sstatens og intetsigend~ r~sul~at for met en høyst merkelig dispo- gen var han bortreist. Jeg polItIstatens regI. Nettopp lengst en kJensgJernmg. sisjon: - Samstundes med troppet derfor opp i departe- ~erfor er det mer en prm- Fl fl·

For å gjøre straffeklagen politimester Kvalsunds brev mentet for å finne en løsning slI?psak og ~amfunnssa~ enn y og YVlllng kort, vil jeg ved denne anled- til Bryhn den 20/4 1950, ble på mysteriet. Justisminister mm personlIge sak. Bøker og blad vedrørende dette ning bare ta med noen illu- ikke bare mitt brev sendt Gundersens personlige sekre- Og uansett. om straffbar- kjøpes, Norske som utenlandske. strerende utsnitt av saks for- herr Bryhn, men også det av tær ble satt til å orientere hets forholdet Ikke. er fo~el-I Militær som sivil flyvning, Alt løpet: - Jeg trodde boktryk- meg etterspurte brev fra meg. Han hadde også vært ~et, har det.etter mm m~nmg utgitt fra flyvningens barndom til kerne i Stavanger på deres Bryhn, som han dermed fikk statsråd Korens personlige mgen henSIkt me~ .fnhets- i dag har interesse. ord da de sommeren 1947 be- i retur. - Fra den samme tid sekretær og kunne forsikre berøvelse. Det POSItIVt hel­klaget at de dessverre ikke har så inspektør Bryhn, ad- meg at de dok. jeg hadde på- bredende må søkes i oppkla­kunne påta seg så stort ar- jutant Strøm-Olsen, riks ad- beropt meg i min klage til ring og avsløring. Det hele beid som å fremstille min vokat Aulie og justisminister Sivilombudsmannen og Stor- minner jo faretruende om sy­stenografiske referatbok fra. O. C. Gundersen anvendt et tinget, i det hele tatt ikke kelige tilstander innen norsk den injuriesak Påtalemyndig-I annet Bryhns brev av 5/7 hadde vært på tale. Bered- forvaltning. heten førte mot meg i Eidsi-' 1947 - av meg kalt «tullball- villig tok han hustelefonen Også riksadvokta Aulies vating lagmannsrett sist i brevet» - til skjold og ver- og ringte tilsynelatende til forhold vil jeg komme nær-

KNUT ØRSTEIN Boks 20 - Kongsberg.

mere tilbake til så snart jeg forhåpentlig får kontakt med en juridisk rådgiver.»

--0--

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 8 FOLK OG LAND LØRDAG 22. JANUAR 1966

Sovjetsoldat IJ7~~~;:,!,.i ~ ~ .. ~ -~-: -- _-: (Fo"" I'. ,id, 4) byen vet jeg ikke, men de ~ tAll ~ fj fra .J!er't Øtf H;f"'" ~r:!II_"

ten av natten. Og likevel måt- f!este av både ~ivile og mi- ~--"')p t jF. o o e • 2. -;- e

te vi være kampklare om htære omkom sIkkert under morgenen. Arbel·det var bll·tt dette redselsfulle og uvente- d l b b hO Il o

d fl V o t b ff· DØDSFALL me de elses lad ble det ny- urg. IBERIA aper e ers pa utført l· den største stl·llhet e yangrep. are s a so 1- , f ·kk tt·· o t d En i svenske nasJ·onale lig hevdet at N.P.D. er blitt at det kan bli ordnet med et for at tyskerne ikke skulle serer l re l sm pas an d b d d TH

om at det lønte seg ao være kretser kJ·ent og høyaktet et samleste for nynazister samar ei erne SOU AF-oppdage vår nattevirksomhet. o l ute· p orkene unde t fl mann, redaktør og forfatter, o. g er iferd med a trenge inn RICAN AIR. W AYS s ik at Slik holdt vi det gående i syv arna re y-

k d bl· d t Elof E rik s son er død i en l by- og kommunestyrer man- det kan bh mere enn en døgn. Foruten søvnløshet angrep, s a ene lr a a - d k l l k ·ll· . d Id 82 o I g o ge steder i Vest-Tysklan . u entlig f yvning. Ruten vi hadde vi svært lite med pro- s l 19 mIn re enn om man a er av ar. man e ar

h Id . b Il t h uk bl d t NATIO Det nye parti går inn for en sannsynligvis bli fløyet via viant. Matforsyningen var opp o er seg l en y e er u gav an e a e -l dsb NEN l k k· nasjonal politikk, krever I Kanariøyene og spansk Gui-blitt stancet i de siste tre da- an y. , men er ve ans Je • .., t k· t f ·tt f f tt slutt på krigsforbrytersaker nea til Johannesburg. (Afri-ger. Soldatene sultet. Mat, Tyskerne kastet bomber i mes Jen. or Sl or a er-

k S lt kt h t rettet bare mot den tapende can Express). våpenlagre, veier og broer lå nærheten av oss også, men s ap. pesl~ va e ans s o-k V Id k It t Part i verdenskrigen og kre- *

totalt ødelagt under tysker- u~en å oppdage oss. Flere av re ver « ar s u urer» s or ver at Vest-Tyskland skal gå nes bombeangrep. Situasjo- vare soldater ble rammet av oppmerksomhet. ut av NATO. Alt i alt et for- DAGBLADET OPPDAGER nen var uholdbar og vi var lufttrykket fra bombeeksplo- * nuftig program, synes vi. uten håp. sjonene slik at de ble kastet * NY TYSK ANTISEMITISME

over ende, men skadene var NYNAZISTISK TRUSEL Den utrettelige DAGBLAD-I SKYTTERGRAVENE allikevel ikke betydelige. Det IGJEN' UNDER KONSENTRA- korrespondenten Jon-Hjal-VED DEN BRENNENDE redselsfulle lå i at man måtte . mar Smith har funnet et nytt

ligge flatklemt til jorden De tys~e. venstrera~~ale SJONSLEIRRASJONENE hetsens korn og har registrert SEMIKOLODETS mens eksplosjonene ustanse- ser nynazlst.lske ~ynes IgJen, I forbindelse med rettssa- «fortsatt antisemittisme i pa-

Det hersket en usikker lig fortsatte like i nærheten. denne gang l forbmd~lse med kene omkring forholdene i de sjonsspillene i Oberrammer-stillhet i selve staben. Begge den st.ore oppsl';ltnmg som tyske konsentrasjonsleire, gau». Kommunestyret i Ober-parter på kertsjinske halv- DE STIVNEDE TARER h~r skJedd om~rmg det. na- kan det som et bidrag til de ammergau nektet å gå med øyen sto klar til aksjon og Fem av våre krigskamera- sJonaldemokrabske opartI. ef- nettopp avviklede jubileums- på endringer ipasjonsspillene ingen visste hva de kommen- ter ble begravet ved siden av ter ~alget. Da oppnadde I~ke festligheter i den nydemokra- og det meget kristelige DAG­de dager eller timer ville skyttergravene. Den ene av partiet mere enn omkrm~ tiske verden, være på sin BLADE'T slår i overskriften bringe. Propagandistene in- dem var selve kommissær 3 prosent av stemmene ford! plass å minne om at for tyve fast at «jødene som folk får nen b~gge leire hamret løs og Sjahinians adjutant. De var velgerne var redde for .a år siden, i desember 1945, igjen skylden for korsfestel­slo pa a~ skul~e det verste alle falt under heltemodig «kaste bort stemmen» shk forkynte den stedfortredende sen». Men ikke nok med at hen.de~ VIlle bade ~yske o~ kamp mot tyskerne allerede top~demokratenes n:est ef- leder for USA-militærregje- tyskerne på denne måte ufor­sovJetiske forsterknmger bh om eftermiddagen, da vi be- fektIve valgI?arole JO truer ringen i Tyskland som en skammet holder fast ved det landsatt eller voldsomme fant oss under dobbelt ild og med. I SOSIaldemokratenes storsinnet julehilsen at fra også vi lærte på skolen i re­kamper bryte lø~ mellom de en gruppe tyskere trengte 1. januar 1946 skulle levneds- ligionsundervisningen, så har to hærstyrker pa ø~en. seg frem og truet me.d å av- geistring over vår heltemodi- middelrasjonene bringes opp Jon-Hjalmar Smith jagE}t opp

Det fantes. heller ikke de~ skjære oss fra vår stab og de ge kamp og frydet seg over å i 1550 kalorier i den ameri- annet «antisemitisk» vilt. Det soldat som Ikke sto klar tIl gjenværende av våre kame- se sine helter i virksomhet. kanske sone. Den normale gjelder teologiprofessor Et­å kjempe til siste blodsdråpe. rater. Fem utvalgte karer Men i dette øyeblikk var det konsentrasjonsleirrasjon var helbert Stau~ner, som Smiths

Semikolodets heter det foruten kommissærens adju- helt umulig å bistå disse ka- 2300 kalorier. kilde, Sentralrådet for jøde-store jernbaneknutepunkt tant Sarkis fikk ordre om å rene med forsterkninger da * ne i Tyskland, beskylder for hvor vi sent på aftenen kom stanse tyskernes fremmarsj tyskerne med sin regelmessi- å spre «den ene antijødiske frem til noe som lignet en innen tyskerne var kommet ge skyting holdt oss nede. FRIFUNNE MORDERE fordommen efter den andre» landsby. Det var visstnok så langt at de kunne besette Kommissær Sjahinians ad- Det er ikke bare i Europa i en artikkelserie om Jesu liv selve Semikolodets. Vi måt- våre skyttergraver og meie jutant hadde vært sammen det er forskjell på kong Sa- i billedbladet KRISTALL. te imidlertid trekke oss en oss ned der. De uforferdede med ham under finnlands- lomo og den «nazistiske» Jør- S~ntralrådet påstår at teolo­kilometer lenger bort derfra, tyske soldater kom gående krigen og senere var de beg- gen hattemaker. Også i Ar- g.lprof~ssoren som holder seg og i ::11 hast gikk vi i gang oppreist slik at det på oss ge med på å befri de ~idliger~ gentina begynner nu de over- til Sknftens ord, «~telukken­med a grave skyttergraver virket som om det var et be- armenske landomrader l statlige krefter å få bukten de trekker fram dIsse. detal­til nattens frembrudd. Hele vegelig gjerde som kom mot Nord-Persia, områder som og begge endene. Først hadde jene ~or å ære~renke Jøde:ne dette provinsielle sentrum oss. De uredde blant våre ka- gikk tapt under den første en jo affæren med bortførel- y~terhgere. Sh~e o~fentlIg­ble herunder plutselig utsatt mer~ter løp gjennom skytter- verdenskrig. Nu hadde de sen av Adolf Eichmann og i ~Jørelser o er mmst lIke. f~r­for et kraftig flyangrep, hvor- gravene og kom seg ut i det begge funnet anvendelse for den senere tid er terroristene hge som apenbare nynazlstIs~ under uhyre mengder av fri eller også krøp de forsik- sin praktiske erfaring i kam- Samuel Speisky Luis Faer- ke produk.ter», h~ter det l

bomber ble kastet ned over tig frem på maven og nådde pene på den kertsjinske halv- verguer og L. L'unansky en- den erklærmg som pressekon~ det viktige jernbaneknute- frem til nye stillinger hvor øyen. Sarkis gjorde seg også delig frifunnet for mord på tor et har sendt ut og som l

punkt. Jorden rystet og i vid de gjorde seg klare til kamp. bemerket som en usedvanlig politimannen H. L. Angelici DAGBLADET brer seg over omkrets kunne vi merke Tyskerne løsnet så skudd fra forteller av alskens historier. efter at de hadde forklart at tre spalter. virkningene av angrepet. sine mitraljøser og maskin- Og vi i staben hadde for- de ikke hadde lagt merke til --o--Matvarelagre og våpendepo- geværer og ryddet unna alt nøyeisen av å høre ham be- I politimannen i den politibil ___________ .... ter brente opp de~ ene efter og alle som sto i veien for rette om våre armenske vis- de beskjøt. De hadde trodd, det annet, hus ble Jevnet med dem. menn og helter. Og ofte for- sa de at det var medlemmer jorden og andre ble brann- Våre kamerater lå først sikret Sarkis oss at vi, nuti- av d~n nasjonale organisa­skadet. De tyske flyvere kas- stille og ventet, men da tys- dens armeniere, kunne kjem- sjon TACUARA som var i tet antagelig brannbomber. kerne kom nærmere, skjøt de pe like godt som våre for- bilen. Det var tilstrekkelig

Selve jernbanelinjen var med sine maskingeværer, og fedre i de forgangne sekler. til frifinnelse i dagens Ar­blitt totalt ødelagt og forbin- tyskerne trakk seg tilbake i Gjennom hele sin brokete hi- gentina. deIsen i retningen Kertsj og forvirring, idet flere av dem storie har Armenia måttet Feodosia i nord ble full sten- falt overende, rimeligvis var gjennomgå tusenvis av kri­ * dig brutt. Natt og dag herjet de blitt truffet. Men få mi- ger, det måtte kjempe mot SPANSK LUFTRUTE pA ildebrannene hele Semikolo- nutter efter kom tyskerne loverveldende fremmede hær­dets. Flammeskjæret lyste tilbake igjen for påny å bli jstyrker som pe.rsere, tyrkere, SØR-AFRIKA op langt utenfor byområdet. tvunget tilbake, og atter gikk arabere, mongoler og tarta- Mens en i Norge gjør hva Og skjønt mainatten var tyske menneskeliv tapt. Slik·, rer som overfalt landet fra en kan for å ødelegge sine mørk nok kunne jeg likevel fortsatte disse våghalsene vå- øst, vest, syd og nord og som økonomiske interesser rundt se på klokken og se hendene re kampen og flere ganger ville sette seg fast på det ar- omkring i verden på politisk mine. Vi trengte ikke stearin- klarte de å stoppe den truen- menske høyplatå. Til denne basis, er det andre som smir lys eller batterilys når vi de tyske avdeling. dag· har det armenske folk mens jernet er varmt. Det . gravet. Flammene fra Semi- Kommissær Sjahinian fulg- ; forstått å bevare sin nasjona- spanske luftfartselskap IBE­kolodets lyste helt hit hvor te kampen fra sitt hull i skyt- ·le egenart, sitt sprog og sitt RIA planlegger å starte fast

FOLK OG LAND Kierschowsgt. 5, Oslo 4

Telefon 37 76 96 Boks 3214 - Sagene

Ekspedisjonstid: Tirsdag til fredag fra kl. 10 til kl. 15. Mandag og lørdag holdes kontorene stengt.

Redaktør Melsom kan bare påregnes truffet efter forut­gående avtale.

Abonnementspriser : Kr. 40,- pr. år, kr. 20,­pr. halvår i Skandinavia. Utlandet kr. 25,- pr. halv­år. I nøytralt omslag in­nenlands: Kr. 50,- pr. år,

kr. 25,- pr. halvår.

Løssalg kr. 1,-.

Bruk postgironr: 16450. ·vi slet oss ut i svette, blod og tergraven. Han hadde sett og alfabet, takket være sine klo- flyvning på Sør-Afrika iår. utgiver AlS Folk og Land tårer. Hvordan det gikk med opplevet meget i sin tid og ke ledere og sine heltemodige Ruten vil gå en gang ukent- Viking Boktrykkeri .den fattige befolkningen i var ute av seg selv av be- krigere. ligfra Madrid til Johannes- ___________ _

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO