Formålet med behandlingen er ådempe og få kontroll på betennelsen itarmen. Dermed reduseres symptomene og livskvaliteten bedres. Itillegg kan komplikasjoner forebyggesog innleggelser i sykehus unngås.Ettersom IBD har et svingende forløpmed risiko for tilbakefall må det ogsågis en behandling som forhindrer dettenår man har oppnådd kontroll på betennelsen. Man skiller mellom tohovedformer for behandling; medisinsk og kirurgisk. Langt de flesteav pasientene får kontinuerlig medisinsk behandling mens kirurgi i hovedsak benyttes når det oppstårkomplikasjoner og den medisinske behandlingen svikter. Det er stort settde samme medikamentene som brukesi behandlingen av ulcerøs kolitt ogCrohns sykdom. Noen medikamenterbrukes bare når det er aktiv betennelsei tarmen for raskest mulig å oppnåsymptomfrihet (remisjon), andre kunfor å forebygge tilbakefall, og enkelte medikamenter benyttesi begge situasjoner.

MEDISINFlere forskjellige medikamenter brukesi dag i behandlingen av ulcerøs kolittog Crohns sykdom. Ved begge sykdommene har man i hovedsak toulike behandlingssituasjoner. Ved aktivsykdom må det gis en behandling som

stopper betennelsen i tarmen ogderved symptomene, og fordi sykdommene har et kronisk tilbake-vendende forløp er det som oftestnødvendig å gi en behandling somforebygger tilbakefall, dvs. forhindrerat betennelsen blusser opp igjen. Detteomtales som vedlikeholdsbehandling.Av og til brukes også medikamentersom kun påvirker symptomene og ikkebetennelsen. Tilskudd av forskjelligevitaminer og mineraler er også å betrakte som medisinsk behandling. I det følgende gis en oversikt over deforskjellige legemidlene som vi i daghar til rådighet i behandlingen av IBD.

IBD HÅNDBOKEN 2.2

47

Behandling

48

5-Aminosalisylsyreforbindelser5-Aminosalisylsyre (5-ASA= mesalazin) er den aktivesubstansen i alle disse medikamentene.Sulfasalazin

Salazopyrin®

MesalazinAsacol®

Mesasal®

Mezavant®

Pentasa®

Salofalk®

OlsalazinDipentum®

BalsalazidColazid®

Disse preparatene er førstevalget ibehandlingen av ulcerøs kolittmed mild til moderat sykdoms-aktivitet. Virkningsmekanismen erikke fullstendig klarlagt, men 5-ASA virker antiinflammatorisk lokalt i tarmslimhinnen.Salazopyrin har vært lengst i bruk,men benyttes nok nå i mindre gradpga. mer bivirkninger sammen-lignet med de andre 5-ASA preparatene. Medikamentene kangis som tabletter, stikkpiller ellerklyster. Vanlig startdose har værtca. 2 gram daglig, men det kanmulig oppnås raskere kontroll oversykdommen ved å øke den dosenopp mot 4 g. Hele døgndosen kantas en gang om dagen. I tilleggkan det hos mange pasienter væregunstig å supplere tabletter medstikkpiller eller klyster. Hvis betennelsen er begrenset til ende-tarmen bør man først forsøke barelokalbehandling med stikkpillereller klyster. Behandlingstiden ervanligvis ca. 4 uker. Det er vist at 5-ASA preparater forebygger tilbakefall av ulcerøs kolitt og dissemedikamentene brukes derfor somvedlikeholdsbehandling, dvs. enbehandling som strekker seg overmange år, kanskje resten av livet.En daglig dose på ca. 2 g. er vanligvis tilstrekkelig i denne situasjonen. Noen pasienter medulcerøs kolitt har en økt risiko for å få kreft i tykktarmen. Det er nåklare holdepunkter for at 5-ASAkan forebygge en slik utvikling.

Mange pasienter med Crohns sykdom får i dag behandling med5-ASA preparater selv om effektenav disse medikamentene er dårligdokumentert ved Crohns sykdom.Dette gjelder både ved aktiv sykdom og som vedlikeholds-behandling.

Bortsett fraSalazopyrin® så har5-ASA preparatergenerelt sett få ogrelativt uskyldige bivirkninger. Bivirkninger somhodepine, kvalme,mavesmerter, luftplager, diaré ogutslett kan forekomme. Megetsjeldent kan det sespåvirkning av bukspyttkjertelen,lever, nyrer ellerhjertet.

MEDIKAMENT VIRKNING BIVIRKNINGER

49

KORTIKOSTEROIDER

PrednisonPrednisolonEntocort

Kortikosteroider har en raskt innsettende effekt både ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.Behandlingen skal bare gis når deter aktiv betennelse i tarmen og haringen plass som vedlikeholds-behandling. Ved oppstart gis oftePrednisolon 0,75 – 1 mg pr kgkroppsvekt i 1 til 2 uker. Dernestgradvis dosereduksjon med først10 mg og senere 5 mg pr uke. Behandlingsvarighet må individualiseres avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad ogbehandlingsrespons. Vanligvis vilen behandlingskur med kortikosteroider ha en varighet på 2-4 måneder. Budesonid(Entocort) er tilgjengelig som depotkapsler for kontrollert frisetting av aktivt kortikosteroid i nederste del avtynntarmen og tilstøtende del av tykktarmen (terminale ileum og kolon ascendens). Crohns sykdom er ofte lokalisert til dennedelen av tarmen og legemidlet erderfor et behandlingsalternativ tildisse pasientene. Kortikosteroiderkan også gis som lokalbehandlingadministrert som klyster ellerskum.

Behandling med kortikosteroider girvanligvis en rekke bivirkninger. På kortsikt ses væske-opphopning ikroppen med hovneankler og vektøkning, økt appetitt, måne-ansikt, blodtrykks-forhøyelse, øktblodsukker, økthårvekst, søvn-problemer og humørsvingningermed oppstemtheteller depresjon.Langvarig bruk girøkt risiko for infeksjoner, strekk-merker i huden somfølge av svekketstyrke i bindevevet,skjøre blodårer medhudblødninger (blåmerker), avkalkningav skjelettet(beinskjørhet) medøkt risiko for bein-brudd og grå stær(katarakt).Budesonid (Entocort)virker lokalt itarmen. Deretterbrytes medikamentet ned ileveren før det nårut i resten avkroppen. Som følgeav dette har budesonid langtfærre bivirkningerenn Prednison/Prednisolon.

MEDIKAMENT VIRKNING BIVIRKNINGER

50

IMMUNHEMMENDE MEDIKAMENTER:Imurel® (azathioprin)Puri-Nethol (6-merkaptourin)Metotreksat

Imurel har en viktig plass i behandling av både ulcerøskolitt og Crohns sykdom. Vanlig dosering er 2-2,5 mg/kgkroppsvekt. Effekten av Imurelinntrer først etter noe tid ogvirkningen kan derfor ofteikke avgjøres før etter 3-4 måneders behandling. Imurelhar vist seg å forebygge tilbakefall av ulcerøs kolitt ogCrohns sykdom samtidig somdet reduserer bruken av kortikosteroider, og benyttes derfor som vedlikeholds-behandling. Behandlingen børvanligvis stekke seg over flereår. Imurel brukes også som tilleggsbehandling til TNF- alfa-hemmere. Azathioprinomdannes i kroppen til 6-merkaptopurin. Puri-Netholhar derfor samme virke-mekanisme, indikasjoner oglik bivirkningsprofil somImurel. Doseringen av Puri-Nethol er 1-1,5 mg/kgkroppsvekt.

Metotreksat er et immun-hemmende medikament sominngår i rutinebehandlingenav leddgikt. Metotreksat erogså virksomt ved Crohns sykdom og benyttes vanligvisnår Imurel ikke tolereres, ellereffekten på tarmsykdommenuteblir. Ved Crohns sykdombør Metotreksat gis som injeksjon under huden eller ien muskel en gang i uken.Dette kan pasientene læresopp til å gjøre selv. Vanlig doseringen er 25 mg/uke deførste 6 månedene og deretter 15 mg /uke. Det skal samtidiggis Folinsyre, 5 mg/uke, for å redusere bivirkningene. Metotreksat har ikke sikkerdokumentert effekt ved ulcerøs kolitt.

Imurel gir ofte bivirkninger.En del pasienter kan reageremed hudutslett, feber ogleddsmerter. Noen få pasienter får akutt bukspyttkjertelbetennelsemed magesmerter, kvalmeog oppkast, leverpåvirkningog eventuelt gulsott (ikterus). Disse symptomeneforsvinner raskt når manslutter å ta medikament.Den immundempende effekten av Imurel viser segblant annet ved at antallethvite blodlegemer reduseres. Dette kan medføre en økt risiko for infeksjoner. Regelmessigblodprøvekontroll er derfor nødvendig. Alle somfår behandling med Imurelbør bruke krem med høy beskyttelsesfaktor når deoppholder seg i solen. Deter mulig at behandling medImurel gir økt risiko for utvikling av lymfom (kreft ilymfesystemet), spesielt vedhøy alder (>65 år). Imurelkan trygt brukes i forbindelse med svanger-skap og amming. Menn somønsker å få barn kan ogsåbehandles med Imurel.

Det kan forekomme lever-påvirkning, økt dannelse avbindevev i lungene, hudutslett, generell sykdomsfølelse ogkvalme/oppkast. Kvinner ogmenn med barneønske måikke behandles med Metotreksat og det må benyttes sikker prevensjonunder pågående behandling.

MEDIKAMENT VIRKNING BIVIRKNINGER

SYMPTOMDEMPENDE BEHANDLING:QUESTRAN® (KOLESTYRAMIN)

51

ANTIBIOTIKA:MetronidazolCiproxin®

BIOLOGISKE LEGEMIDLER:RemicadeHumira

Metronidazol og Ciproxin erantibiotika som først og fremstbrukes i behandlingen av kompliserende Crohns sykdommed fistler.

Remicade (infliximab) er den førsteTNF-α-hemmeren som ble tatt ibruk i behandlingen av inflammatorisk tarmsykdom og ervirksomt både ved ulcerøs kolitt ogCrohns sykdom. Medikamentet administreres intravenøst, dvs. sominfusjon direkte i en blodåre. Anbefalt behandlingsregime er oppstartsbehandling med en infusjon uke 0, 2 og 6, og deretteren ny infusjon hver 8 uke. Vanligviskombineres Remicade med etimmun-hemmende medikament(Imurel/Metotreksat). Dette gir økteffekt og forebygger dannelse avantistoffer mot Remicade noe somigjen er viktig for at effekten påtarmsykdommen opprettholdesved lang tids bruk.

Humira (adalimumab) benyttesogså i behandling av både ulcerøskolitt og Crohns sykdom og effekten kan likestilles med Remicade. Legemiddelet sprøytesinn under huden (subkutan injeksjon) og dette kan pasientenelæres opp til å administrere selv.Anbefalt dosering er 40 mg hverannen uke etter at det er gitt startdoser på 160/80 mg.

Samtidig inntak av alkohol ogmetronidazol kan medføre en ubehaglig antabuslignende reaksjon, med hjertebank, uro,svette og allment ubehag.Påvirkning av smaksansen med”metallsmak” i munnen er enmeget vanlig bivirkning. Nevropatikan være en følge av langvarigbruk av metronidazol. Dette arterseg som en prikkende og sovendefornemmelse i hender og føtter.Symptomene forsvinner når behandlingen avsluttes, men detkan ta lang tid. Behandling med Ciproxin kan hos en del pasientergi mage- og tarmbesvær i form avkvalme og diaré

Det kan oppstå rødme, hevelse ogkløe i huden der infusjonen ellerinjeksjonen blir gitt. Noen få pasienter får infusjonsreaksjoner av Remicade. Symptomene melder segsom regel umiddelbart etter at eninfusjon er igangsatt og kan væretrykk i bryst, pustebesvær, svimmelhet samt utslett med hevelse og rødme i huden, ledsagetav kløe. Senreaksjoner kan komme3-10 dager etter en infusjon medfeber, hodepine, kvalme, smerter iledd og muskulatur og rødme avhuden på forskjellige steder.Alminnelige infeksjoner som forkjølelse, halsbetennelse, bihulebetennelse, lungebetennelsemfl. forekommer litt hyppigereblant pasienter som får behandlingmed Remicade og Humira.

MEDIKAMENT VIRKNING BIVIRKNINGER

SYMPTOMDEMPENDE BEHANDLING:QUESTRAN® (KOLESTYRAMIN)Kolestyramin virker diaréstoppendehos pasienter som har gallesyrediaré.Dette er diaré som oppstår på grunn av manglende opptak av gallesyrernederst i tynntarmen fordi denne delav tarmen er syk eller fjernet ved operasjon. Gallesyrer virker som avføringsmiddel på tykktarmen, derforer det bare pasienter med bevart tykktarm som har nytte av kolestyramin. Kolestyramin finnes som pulver som røres ut i vann og inntas før måltider.

VITAMIN/MINERALTILSKUDDDet kan være hensiktsmessig for allepasienter å ta en multivitamintablettdaglig. Legen kan undersøke om ytterligere vitamintilskudd er nødvendige: D-vitamin, K-vitamin ogvitamin B-12 samt folinsyre er aktuellevitaminer i den sammenheng. Ved behandling med kortikosteroider anbefales vanligvis samtidig inntak avvitamin D og kalsium for å forebyggeskade på skjelettet.

Mange pasienter, og kanskje spesieltpasienter med Crohns sykdom, har iperioder behov for ekstra tilskudd avjern, kalsium, magnesium, kalium ognatrium. Spesielle problemer knytterseg til jernmangel. Mange pasienteropplever at de blir dårligere av jern-tabletter, men jern kan også tilføreskroppen som infusjon i en blodåre.Denne behandlingsmåten er derfor åforetrekke hos de fleste pasientenemed jernmangel. Salttapet kan væremeget stort hos pasienter med ileostomi (tynntarmen er lagt ut påmagen, f.eks. hos pasienter med ulcerøs kolitt som har fått fjernet tykktarmen) og tilskudd av natrium(koksalt) kan derfor være viktig hosdisse pasientene.

DIETTBEHANDLINGBåde ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom er det påvist positiv virkning av diettbehandling, men resultatenefra forskjellige undersøkelser er vanskelige å tolke. Vitenskapelige undersøkelser bør være ”dobbelt-blindet”, (dvs. at hverken pasient ellerlege vet hvilken behandling som gis)og det er ikke lett å gjennomføre fordiettbehandling. Elementaldiett (næringsdrikk som inneholder findeltprotein, fett og karbohydrat) er bruktmed positivt resultat. Andre mindre restriktive dietter (eksklusjonsdietter)innebærer at man unngår raffinertekarbohydrater (mel, pasta) og melk.Ved bruk av ulik diettbehandling overlengre tid er det viktig å være oppmerksom på faren for feilernæring.

KIRURGI(Se kap. 2.4)

Mange nye legemidler er i øyeblikketunder utvikling. Informasjonen i detteheftet skal kun oppfattes som en veiledning, og du bør ikke gjøre noenendringer i din behandling uten at duhar diskutert dette med legen.

52

LEGEMIDLER VIRKER KUN HVIS DE BLIR TATT!Forebyggende medisinsk behandling erviktig når man har hatt et tilbakefall avsykdommen. Behandlingen skal oftefortsette i flere år. Det er derfor viktigat medisinen er enkel å ta, med så fådoseringer som mulig og uten vesentlige bivirkninger. Alle som harerfaring og kjennskap til kronisk (vedvarende) sykdom vet at det kanvære vanskelig å huske å ta medisinennår man ikke har symptomer. Undersøkelser har vist at det er inntilfem ganger økt risiko for tilbakefallhvis man slutter å ta den forebyggendemedisinen. Det kan være nyttig å tamedisinene samtidig med faste dagligegjøremål som spising eller tann-børsting. På den måten blir det lettereå huske. Benytt deg av de anbefaltebesøk på en spesialistpoliklinikk for åsikre optimal kontroll og veiledningvedrørende behandling. Her vil dukunne få informasjon om nye og bedrebehandlingsalternativer som måttekomme.

ULCERØS KOLITTNedenfor er det anført enkelte forholdsregler som kan bidra til å forhindre oppbluss av sykdommen.Mange ganger er oppbluss umulig åunngå, men hvis du følger nedenforstående råd, vil risikoen kunne reduseres.

• Følg behandlingen. Ta den medisinensom legen din har ordinert. Stopp ikke fordi du føler deg frisk. Legen din vil fortelle deg når det er tilrådelig å stoppe.

• Kontakt lege eller IBD sykepleier så snart du merker forverring av sykdommen slik at behandlingen eventuelt kan justeres.

• Mage- og tarminfeksjoner kan utløseet tilbakefall. God mathygiene er derfor viktig, prøv å unngå situasjoner som kan utsette deg for slike infeksjoner. Ta nødvendig forhåndsregler med blant annet god håndhygiene spesielt når du er ute og reiser.

• Unngå matvarer og situasjoner som du har erfaring med kan utløse et tilbakefall.

• Vær forsiktig med bruk av smerte-stillende legemidler som hører til gruppen NSAID (Ibux, Naprosyn, Voltaren, Brexidol osv.). Hos noen kan disse medisinene forårsake utbrudd av tarmsykdommen. Det er viktig at du rådfører deg med legen din. Ved behov for smertestillende medisin kan du ta paracetamol.

IBD SKOLEN 2.3

53

Unngå tilbakefall

SPESIELT FOR CROHNS SYKDOMGJELDER:

• Hold deg til den dietten du eventuelthar avtalt med legen din.

• Hvis du røyker så er det veldig viktig at du stopper. De som røyker har dobbelt så stor risiko for tilbakefall og operasjon som ikke-røykere.

54

En del pasienter med IBD vil på et eller annet tidspunkt bli operert forsykdommen. Hvis den medisinske behandling svikter er en operasjonofte å foretrekke i stedet for vedvarende symptomer. Noen gangerkan en operasjon være uunngåelig hvis sykdommen utvikler seg akutt. I forbindelse med vurdering for operasjon vil det hos langt de fleste bli foretatt endoskopisk undersøkelseog bildediagnostikk (CT, UL eller MR)for å få nødvendig informasjon om sykdommens utbredelse og alvorlighetsgrad.

Ulcerøs kolittI løpet av de første 5 årene etter at diagnosen ulcerøs kolitt er stilt vil ca.7-8 % av pasientene bli operert medfjerning av tykktarmen (kolektomi). Av disse er det ca. 2/3 som blir operert i løpet av de først 2 årene. Dvs. jolenger man har sykdommen, jo mindreer risikoen for operasjon. I tillegg erdet slik at nesten alle som blir opererthar sykdommen lokalisert i hele tykk-tarmen (total kolitt). Det er å håpe atfærre vil bli operert i fremtiden pga.stadig forbedring av den medisinskebehandlingen.

AKUTT OPERASJONI noen få tilfeller med alvorlig utbruddav aktiv sykdom kan det bli aktuelt

med akutt operasjon. Under innleggelse i sykehus vil spesialister igastromedisin og -kirurgi i samarbeidgjøre en daglig vurdering av pasienten. Operasjon kan bli nødvendig hvis deter ingen eller liten respons på optimalmedisinsk behandling eller det blir enforverring av tilstanden.

PLANLAGT OPERASJONNoen pasienter har til tross for kontinuerlig medisinsk behandlingvedvarende symptomer med hyppigeavføringer og plutselig avføringstrangsom bidrar til å redusere livskvalitetenog muligheten for å leve et normalt liv.En vel planlagt operasjon kan være åforetrekke i stedet for å leve med symptomene. Hos enkelte pasientermed mange års sykdom kan det oppståcelleforandringer i slimhinnen somkrever operasjon med fjerning av tykktarmen.

OPERASJONDen kirurgiske behandlingen av ulcerøs kolitt er vanligvis fjerning avtykktarmen og endetarmen og konstruksjon av et bekkenreservoarsom skjøtes til endetarmsåpningen (ileoanal anastomose = IAA). Behandlingen vil bestå av 2 eller 3 operasjoner avhengig av pasientenstilstand. Ved første operasjon anleggesen midlertidig ileostomi (se neste side).

IBD SKOLEN 2.4

55

Kirurgisk behandling av IBD

STOMIVed en ileostomi munner tynntarmenut i åpning på bukveggen, lokalisertnede på høyre side av magen. Stomi-stedet markeres før operasjonen. Enplate med et hull som passer helt presist til stomien festes til hudenrundt stomien for å unngå lekkasje.Over stomien setter man så en tettsluttende pose (stomipose) somsamler opp tarminnholdet. Det finnesforskjellige størrelser og systemer. Manblir ikke utskrevet fra sykehuset førman er lært opp til å håndtere stomienpå egen hånd. Det finnes også sykepleiere som har spesialkompetanseom stomier og som kan kontaktes hvisdet oppstår problemer.

RESERVOAR/POUCHEt reservoar lages ved at det først konstrueres et kort dobbeltløp ved atenden av tynntarmen bøyes tilbake.Dernest snittes tynntarmen opp inne idobbeltløpet og sys sammen til enpose. I bunnen av posen lages så ethull som festes til endetarmsåpningen.Et slikt reservoar eller pouch har bådefordeler og ulemper. For mange pasienter er den viktigste fordelen atman unngår en permanent stomi.Hyppige toalettbesøk er vanlig og avføringen vil som regel være veldigløs, men disse symptomene kan reduseres ved bruk av diaréstoppendemidler. En del pasienter kan få betennelse i reservoaret som kan væreplagsomt og som krever egen behandling. Denne betennelsen omtales som pouchitt.

Crohns sykdom Et stort antall av alle pasienter medCrohns sykdom vil på et tidspunkt fåkirurgisk behandling. Operasjon måvurderes og kan bli nødvendig i flereforskjellige situasjoner:

• Tiltagende forsnevring (striktur) av tarmåpningen, oftest i tynntarmen: I

typiske tilfeller vil det oppstå anfall med takvise magesmerter ofte i tilknytning til måltider, av og til ledsaget av kvalme og eventuelt oppkast. Den kirurgiske behandling vil vanligvis være å fjerne det trange partiet i tarmen. I noen tilfeller kan man også løse problemet ved å lage et lite snitt i tarmen på langs og sy sammen på tvers (strikturplastikk). På den måten blir det bedre passasje uten at noe tarm er blitt fjernet.

• Utvikling av en verkebyll mellom betente tarmavsnitt: Tilstanden skylles at betennelsen går dypt og gjennom tarmveggen og medfører som oftest vedvarende magesmerter og feber. Noen kan behandles med innleggelse av et lite plastrør (dren) i verkebyllen slik at denne kan tømmes for puss, men i de fleste tilfeller blir det nødvendig med operasjon og fjerning av det tarm-avsnittet som er angrepet.

• Vedvarende betennelse i tarmen med diaré, magesmerter og redusert allmenntilstand til tross for medisinskbehandling: I noen tilfeller er det aktuelt å overveie kirurgisk behandling fordi de medisinene manhar til rådighet i behandlingen av tarmsykdommen ikke gir tilfreds-stillende sykdomskontroll eller alvorlige bivirkninger. Hvis endetarmen og endetarmsåpningen er svært angrepet kan en avlastende stomi eller også en permanent stomi være et behandlingsalternativ.

OPERASJONENPrinsippet ved operasjon for Crohnssykdom er at det fjernes så lite tarmsom mulig, det vil si at man fjerner kunden delen av tarmen som er årsak tilkomplikasjonen eller symptomene.Etter fjerning av et stykke av tarmen vilde to tarmendene nesten alltid kunneskjøtes slik at en stomi kan unngås.

56

Hvis endetarmen blir fjernet må detimidlertid anlegges en stomi.

STOMISe under ulcerøs kolitt. Ileostomi erden hyppigste formen for stomi. Hvisdet er tykktarmen som føres utgjennom bukveggen kalles det en kolostomi.

RESERVOAR (POUCH/KUNSTIG ENDETARM)Kan normalt ikke etableres hos pasienter med Crohns sykdom.

FORHOLDSREGLER I FORBINDELSEMED OPERASJONI de senere år er man blitt klar over betydningen av en sunn livsstil før enplanlagt operasjon. Røykestopp reduserer klart risikoen for komplikasjoner, spesielt dårlig sår-tilheling og lekkasje i tarmskjøten.Man bør også være tilbakeholdendemed inntak av alkohol. Det er ogsåviktig med riktig og tilstrekkelig ernæringen. Disse forholdene må dusnakke med legen din om.

ETTER OPERASJONENDet er et mål at man allerede er oppeav sengen den første dagen etter operasjonen. De første ti dagene kanman ta en dusj, men ikke legge seg ibadekaret. Såpe og kremer kan brukessom vanlig. Tunge løft (over ca. 5 kg)må unngås de første 4-6 ukene etteroperasjonen. Det er viktig med dagligmosjon.

57

58

Helt fra man ble klar over at det fanteskroniske inflammatoriske tarm-sykdommer har man forsøkt å behandle sykdommene med diett ogulike dietter er blitt brukt med vekslende hell. I en periode hadde manogså tro på at ”tarmhvile” var en godbehandling dvs. at pasienten heltsluttet å spise og i stedet fikk all næring i flytende form direkte i enblodåre. Også i dag er det stor variasjon i de råd som gis vedrørendekosthold. Mange pasienter oppleverdette som forvirrende og er i tvil omhvilke råd de bør følge. Til en hvis grader rådene avhengig av om man har ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom, hvori tarmen sykdommen er lokalisert, ogom det er aktiv betennelsen eller ikke.Selv om dette fortsatt er et spennendediskusjonstema er det bred enighet omat de fleste pasienter med inflammatorisk tarmsykdom bør følgevanlige retningslinjer for et sundt ogvariert kosthold.

HVA ER ET SUNDT OG VARIERT KOSTHOLD?De grunnleggende prinsipper for kost-hold ved inflammatorisk tarmsykdomer de samme som for hele befolkningen. Det betyr at kosten skalvære sammensatt av karbohydratrikeprodukter (poteter, pasta, ris, brød,

havregryn), proteinrike produkter(kjøtt, fisk, melk, egg, ost) og mindremengder fett, spesielt animalsk fett.Sammen med frukt, grønnsaker ogvæske vil et slikt kosthold tilførekroppen den energi, de vitaminer ogsporstoffer som er nødvendige for åsikre en god helse. Fordøyelsen påvirkes når man har en sykdom image-tarmkanalen og hos noen pasienter kan dette få betydning i forhold til kostholdet.

Statens ernæringsråd har nylig (januar2011) kommet med råd for ernæringsom gjelder hele befolkningen.”KOSTRÅD FOR Å FREMME FOLKE-HELSEN OG FOREBYGGE KRONISKESYKDOMMER” som er 13 nasjonale anbefalinger på hvordan vi skal settesammen kostholdet vårt. Den er verd å lese med tanke på å ha et riktig og balansert kosthold som utgangspunkt.Når man allerede har en kronisk sykdom med ubehagelige symptomersom varierer over tid kan det væreaktuelt med visse kosttilpasninger.Mange matvarer kan forverre diaré-symptomene og luftplager og flere avdem er listet opp nedenfor. Men huskat dette bare er veiledende og at deter store individuelle forskjeller også igode og syke perioder. Sannsynligviståler du mer i gode perioder.

IBD SKOLEN 2.5

59

Kost og IBD

Laktose:Laktoseintoleranse er nedsatt evne til åfordøye melkesukker. Dette kan gidiaré, magesmerter og luftplager vedinntak av melk. Evnen til å fordøyemelkesukker kan variere etter sykdomsaktiviteten. 20% av IBD-pasientene har kronisklaktoseintoleranse og flere sliter med åtåle melk i dårlige perioder. Blir du sattpå en prednisolon/kortisonkur av legendin er det ekstra viktig å få i seg kalsium for å unngå osteoporose overtid. Melk er en viktig kilde til kalsiumog da kan det være godt å vite at detikke er laktose i gulosten eller andrefaste hvite oster som brie og camembert. (Vær forsiktig medbrunost, prim, hapå, is, lys sjokolade,søte melkeretter, søt drikkemelk,cottage cheese, rømme, crème fraiche,fløte. Laktosefrie produkter finnes ibutikkhyllene.) Andre kilder til kalsiumer brokkoli, tørket frukt, sardiner,nøtter/mandler, grove kornprodukterog soyaprodukter.

Fruktose:Matvarer som inneholder storemengder ren fruktose er vanskeligerefor tarmen å absorbere enn matvarersom inneholder en blanding avfruktose og glukose. (som for eksempelbringebær og blåbær). Matvarer sominneholder mye fruktose er for eksempel epler, pærer, kirsebær,moreller, fersken, nektariner, plommer.Mens frukt som IBD-pasienter oftetåler bedre er ananas, kiwi, appelsin oggrapefrukt da disse fruktene inneholder lite fruktose. Juice kan oftebli for konsentrert og tåles genereltdårligere. Å spe den ut kan være lurt.

Sukkeralkoholer/kunstige søtningstoffer:Matvarer som inneholder sorbitol, xylitol maltitol m.fl og aspartam finnesi tyggegummi, pastiller, hostesaft,skumgodt, lettsaft og lettbrus. Dette er

matvarer som ofte tåles dårlig av IBD-pasienter på grunn av sin drivendeeffekt på tarmen og de gir mye ekstraluftplager.

Fiber:Det anbefales fiberredusert kost i dårlige sykdomsperioder. Og vedforsnevring i tarm vil visse typerfiberrik mat kunne sette seg fast og gismerter som for eksempel sitrusfrukter,mais, ananas, asparges. Når fiber skalbrukes, velg da løselige fiber somhavre, frukt, grønnsaker, mellomgrovtbrød, ris, poteter, pasta. (eksempel påuløselige fiber er hvete, mais, grov ris,skall, nøtter, frø, bønner, helkorn)

Probiotika:I tarmen har vi nyttige bakterier ogved for eksempel en antibiotikakureller ferietur kan denne balansen forskyves kraftig. Probiotiske produkter som Yoghurt, Cultura, Biolaog Idoform kapsler er tisatt gode bakteriestammer som skal hjelpe til åopprettholde denne balansen. De bestdokumenterte er A+ B+ LGG-bakterier.Tilførsel av probiotiske bakterier bidrartil å rebalansere tarmfloraen og dervedmotvirker både løs mage og for-stoppelse. Bakteriene hjelper til åbryte ned ufordøyd mat som fiber ogfremmedstoffer. Det må tas et lite glasshver dag for å oppnå sannsynlig effekt.

Fett: Noen kan ha nedsatt evne til å fordøyefett, spesielt de som er syke i nedre delav tynntarmen. Fettet kommer da utmed avføringen og det kalles steatorè.Hvis en reduserer fettinntaket til ca 2 ss/ 40g om dagen avtar steatorè. Litt fettskal man ha blant annet for å få i segde fettløslige vitaminene, som for eksempel Vit D. Ofte tåles fett fraplanter og fisk bedre enn mettet fett.

Lettfordøyelig kost:Om du er i en dårlig fase av

60

sykdommen kan det være bra å værelitt forsiktig med enkelte matvarereller konsistens på matvarer. Her ernoen stikkord til hva en kan ha nytteav å vite noe om:

- Begrens bruken av laktoserike meieri-produkter.

- Unngå sterkt saltet kjøtt, røkt kjøtt, fete pølsevarianter, kjøttvarer med hard skorpe, mørt kjøtt.

- Unngå sterkt saltet og speket fisk.- Havregrøt tåles godt og kan benyttes, men unngå grøt med mye fett og melk i.

- Kokte grønnsaker er mer lett-fordøyelige enn rå.

- Tørket frukt som svisker og aprikoser gir ofte mer diaré. Det samme gjør alkohol og store mengder sukker og søtsaker.

- Unngå gassdannede grønnsaker, tomat og tomatprodukter.

- Sterkt krydret mat, kaffe, te, syrlige juicer, kullsyre og kakao er matvarer som ofte tåles dårlig. Mat som tygges godt eller er moset/bearbeidet med stavmixer/spedd ut som i supper tåles ofte mye bedre.

Gassdannede matvarer:Hodekål, rosenkål, erter, bønner, linser, løk, reddik, rå og ”halvkokte”grønnsaker.Kullsyreholdig drikke som brus, farris,øl, champagne.Kunstig søtningstoff, spesielt sorbitol.Tyggegummi, pga svelging av luft ogkunstig søtstoff.Spiser du mye melkesukker hvis du ikketåler det så godt, merker du det tydelig på gassproduksjon i tarmen.Det samme skjer hvis du plutselig bestemmer deg for å ha et mye høyereinntak av fiber. Å sitte ned og spise langsomt, ha roligemåltider og tygge maten godt medlukket munn kan hjelpe og kanskje teav fennikel, karve og anis?

Når luftplagene er en realitet kan dethjelpe å bevege seg, gå rolig og åmassere magen ved å stryke mot venstre.

Gode kostråd:Spis variert og bruk mat fra alle matvaregruppene. Spis ofte, lite og regelmessig, ca hvertredje time.Ta det med ro under måltidet og tyggmaten godt.Drikk rikelig.Unngå unødige kostrestriksjoner.Tilpass kosten i dårlige perioder etterhva du erfarer at fungerer for deg ogfølg med på vekten.

Mange av disse kostrådene er hentetfra samtaler med IBD-pasienter, helsedirektoratet.no og klinisk ernæringsfysiologene Anne Høidalen,OUS og Tine Holler, OUS

BETENNELSE OG KOSTNår det er aktiv betennelse i tarmenkan det oppstå smerter, ubehag ogkvalme. Dette kan påvirke appetittenog eventuelt medføre vekttap. Samtidig kan en betent tarm gi diarésom følge av nedsatt opptak av vannog salt. På grunn av sårdannelse i slimhinnen kan kroppen miste blod,proteiner og væske, og det kan oppståblodmangel. Hvis appetitten er dårliganbefales ofte hyppige og mindre måltider. Tilskudd av ulike energirikenæringsdrikker kan også forsøkes.

61

62

De fleste med kronisk (vedvarende)sykdom har et ønske om selv å gjørenoe for å få sykdommen til å roe segog forhindre tilbakefall. Dette gjelderselvfølgelig også pasienter med inflammatorisk tarmsykdom. En mulig-het til selv å gjøre noe er bruk avalternativ behandling. Det som skilleralternativ behandling fra ”skole-medisinen” er først og fremst at virkningen av alternativ behandlingikke er blitt bevist i vitenskapeligestudier. I så fall ville behandlingen ikkelenger være ”alternativ”. Alternativebehandlinger er heller ikke grundig undersøkt for eventuelle bivirkninger.Det er derfor ikke mulig å gi en fagligbegrunnet anbefaling om hvilkealternative behandlinger som kanbrukes ved inflammatorisk tarmsykdom.

ALTERNATIV MEDISINDet finnes et stort antall forskjelligealternative medisinske preparater somhevdes å ha effekt på inflammatorisktarmsykdom. Felles for dem alle er atdenne effekten ikke er bevist. Detteutelukker naturligvis ikke at de kan haen effekt. Det er fullt forståelig atnoen pasienter forsøker alternativ medisin hvis man føler at den medisinen som er forordnet av legeikke virker på sykdommen, eller harstore bivirkninger. Minst halvparten

av den norske befolkning benytter segav ulike former for alternativ behandling. Det er imidlertid viktig atman snakker åpent med legen sin ombruk av slik behandling og ikke sluttermed den medisinen som legen harordinert uten å si i fra.

IBD HÅNDBOKEN 2.6

63

Alternativ behandling