1

Handlingsplan 2017 - 2019

Inn på tunet i Troms

Tromsø, november 2016

2

Forsidebilde: «Stolte elever». Foto: Sissel-Merete Pedersen i forbindelse med hennes masteroppgave

«Gården – en alternativ opplæringsarena ‘Det var den gøyeste dagen’»

3

Innholdsfortegnelse KJÆRE LESER! ....................................................................................................................................... 5

1. FORORD ........................................................................................................................................... 6

............................................................................................................................................................. 7

2. HVA ER INN PÅ TUNET? ................................................................................................................... 7

Definisjon og forklaring ................................................................................................................... 7

Godkjenningsordning ...................................................................................................................... 8

Del av Sjumilsstegsatsingen............................................................................................................. 8

3. HVORFOR ER INN PÅ TUNET SÅ BRA? ............................................................................................. 9

4. POTENSIAL FOR INN PÅ TUNET-TJENESTER .................................................................................. 10

5. STATUS FOR INN PÅ TUNET I TROMS OG NASJONALT .................................................................. 19

6. TJENESTEOMRÅDER FOR INN PÅ TUNET ....................................................................................... 19

Barn og unge.................................................................................................................................. 19

Unge voksne og voksne ................................................................................................................. 20

Eldre ............................................................................................................................................... 21

Andre ............................................................................................................................................. 21

7. AKTØRER OG ROLLER I INN PÅ TUNET .......................................................................................... 21

8. NASJONALE FØRINGER FOR INN PÅ TUNET .................................................................................. 24

9. POLITISKE OG LOVMESSIGE RAMMER FOR INN PÅ TUNET ........................................................... 24

10. SAMFUNNSGEVINSTER AV INN PÅ TUNET .................................................................................. 26

Rus/psykiatri .................................................................................................................................. 26

Utsatte barn og unge ..................................................................................................................... 26

Inn på tunet som læringsrom ........................................................................................................ 26

Hjemmeboende personer med demens ....................................................................................... 26

Flyktninger ..................................................................................................................................... 27

Det menneskelige og etiske regnskapet........................................................................................ 27

11. HVORDAN SIKRE GODE INN PÅ TUNET-TILBUD .......................................................................... 27

En god IPT-tilbyder ........................................................................................................................ 27

En god IPT-kjøper .......................................................................................................................... 28

Samarbeid kjøper/tilbyder ............................................................................................................ 28

12. INNSATSOMRÅDER ...................................................................................................................... 28

Informasjon og kommunikasjon .................................................................................................... 28

Kvalitet og utvikling ....................................................................................................................... 30

4

Kompetanse ................................................................................................................................... 30

13. TILTAKSPLAN................................................................................................................................ 31

14. EVALUERING OG OPPFØLGING.................................................................................................... 33

Vedlegg 1: Forskning, kompetanse og litteratur om Inn på tunet .................................................... 34

Vedlegg 2: Erfaringer fra Inn på tunet i Troms .................................................................................. 37

Seks årsverk, store økonomiske besparelser og ny livskvalitet ..................................................... 37

Fra uteligger til utdanning og jobb ................................................................................................ 38

Solskinnshistorier fortalt av IPT-tilbydere ..................................................................................... 38

5

KJÆRE LESER!

En gutt i 5. klasse med lære- og adferdsutfordringer hadde fått med seg svært lite av det faglige i

skolen. Etter hvert ble han også sosialt isolert. Alt tydet på at han ville havne på utsiden av

samfunnet. Noe måtte gjøres. Dette «noe» ble Inn på tunet. Her fikk han lære gjennom å gjøre,

oppleve, spørre, undre, få positive tilbakemeldinger og bruke empatien. Dette ble vendingen på livet,

ikke bare for gutten, men for hele familien. Foreldrene snakker om ei tidsregning før og ei etter Inn på

tunet. Gutten har skaffet seg fagbrev og er nå i en god jobb!

En ung mann hadde vært på kjøret med rusmidler i 10 år og havnet i uteliggermiljøet. I samarbeid

med NAV og gårdbrukeren skulle han prøve Inn på tunet. Gjennom prøving og feiling med ulike

oppgaver fant gårdbrukeren og mannen sammen gradvis fram til mannens styrker og ressurser. Dette

bygget opp hans selvtillit skritt for skritt. Etter vel et år på gården tok mannen seg en teknisk

utdanning. Nå er han i jobb og klarer seg fint!

Hvilke samfunnsøkonomiske besparelser og personlige gevinster har Inn på tunet her bidratt til?

Mange flere eksempler kunne vært nevnt, se vedlegg nr 2.

Inn på tunet er tilbud til kommuner og andre tjenesteytere for å fylle sine oppgaver innen skole,

oppvekst, helse, omsorg og på sosialområdet. Samtidig nyttiggjør en seg lokale ressurser.

Vi har mange gode Inn på tunet-tiltak i Troms. Samtidig ligger det her et stort unyttet potensiale.

Erfaringer og forskning viser at vi gjennom Inn på tunet, med relativt liten innsats kan oppnå store

besparelser.

Hovedutfordringen ligger i at Inn på tunet ofte blir betraktet som en utgiftspost uten at en vurderer

hvilke økonomiske og personlige gevinster en får ut i andre enden, kost/nyttevurderinger.

Inn på tunet må alltid være en del av den samlede tiltakskjeden og ikke noe på siden. Planmessig

brukt er Inn på tunet i sin natur tidlig innsats og et godt folkehelsearbeid.

Denne planen er i stor grad en kommunikasjonsstrategi der mange aktører vil bidra med konkrete

tiltak for å utvikle Inn på tunet som god arena for mestring, utvikling og trivsel.

6

1. FORORD

Som et av de siste fylkene begynte Fylkesmannen i Troms å arbeide med Inn på tunet (IPT) i

2002/2003. Etter den tid har det vært en fin utvikling der hovedsatsingen har vært bygging av

kompetanse, fokus på kvalitet, nettverksbygging og informasjonsvirksomhet rundt IPT som en flott

arena for mestring, læring og gode opplevelser.

Troms er i dag blant de fylkene som har flest IPT-gårder. De som har IPT-tilbud legger jevnt over stor

vekt på å skaffe seg kompetanse gjennom studier, kurser, studieturer, nettverksbygging/

erfaringsutveksling mv.

Den senere tida har utviklingen i bruk av IPT-tjenester flatet ut. Dette til tross for at potensialet på

langt nær synes å være utnyttet. Årsaken til denne utflatingen kan være flere. En faktor er nok at IPT

i noen grad betraktes som noe «landbruksgreie» uten at nytteverdien for brukerne blir tilstrekkelig

vurdert. Et eksempel som underbygger det er da Tromsø kommune kuttet bevilgningen til IPT som

skoletiltak med begrunnelse at det var tilskudd til bøndene, uten noen pedagogiske vurderinger. En

annen faktor kan være at det kun ses på kostnadene uten at nytteverdien av tiltaket vurderes. Både

forskning og erfaringer viser at gevinsten i forhold til innsatsen kan være betydelig.

IPT er i sin natur tverrfaglig. Vellykket bruk av IPT-tjenester vil derfor forutsette samarbeid på tvers

av sektorer og budsjettposter og ha i seg forutsigbarhet. Samtidig må temaet forankres på

overordnet nivå i kommunen, NAV, Bufetat og andre aktuelle kjøpere av tjenestene.

Med bakgrunn i nevnte utflating og unyttet potensiale inviterte Fylkesmannen til ei bredt

sammensatt arbeidsgruppe for å utarbeide handlingsplan for IPT i Troms. Det var stor velvilje til å

delta i dette arbeidet og gruppa har slik sammensetning:

Navn Representerer

Berit Nergård Nyre, leder

Fylkesmannen

Steinar N. Storelv Sandra Borch

Kommunesektorens interesseorganisasjon KS Troms

Laila Jensen Fra 1.7.16: Per Lorentzen

NAV Troms

Olaf Jensen

Bufetat region nord

Viktor Brustad Ågot Voll (vara)

Mental Helse Troms

Mary Løftingsmo, Roy Samuelsen (vara)

Nasjonalforeningen for folkehelsen Troms

Anne Grete Normann

Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid

Kristina Forsberg

Troms fylkeskommune, kulturetaten avdeling folkehelse, idrett og friluftsliv

Anne Kari Eliassen

4H Troms

Ann-Lisbeth Teigland Ingvild Sekse (vara)

Fagforum Inn på tunet - Troms

Asgeir Slåttnes

Troms Bondelag

Britt Martinussen Troms Bonde- og Småbrukarlag

7

Wenche Styrvold

Innovasjon Norge Arktis

Kjetil Trygve Larsen

Fylkesmannen, Helse- og omsorgsavdelingen

Viggo Fossum

Fylkesmannen, Oppvekst- og utdanningsavdelingen

Ethel Seljevold

Fylkesmannen, Landbruksavdelingen

Arve Kleiven sekretær

Fylkesmannen, Landbruksavdelingen

I tillegg til disse var UiT Norges arktiske universitet og Troms fylkeskommune utdanningsetaten invitert til

å delta i arbeidsgruppa. De fant ikke å kunne delta.

Arbeidsgruppa har hatt 2 møter samt ei befaring på 2 IPT-gårder.

2. HVA ER INN PÅ TUNET?

Definisjon og forklaring

IPT er velferdstilbud til samfunnet og enkeltmennesker for mestring, utvikling og trivsel. Dette

oppnås gjennom meningsfulle aktiviteter i landbruket som er tilpasset den enkelte. Dyr, planter,

natur og andre mennesker er de viktigste ingrediensene i IPT.

Brukere av IPT er barn og unge, mennesker med rus- og psykiske utfordringer, funksjonshemmede,

eldre og flyktninger.

Den vedtatte definisjonen av IPT lyder slik:

«Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene

skal gi mestring, utvikling og trivsel. Aktiviteten i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet

og arbeidet der.»

Definisjonen gir vide rammer for hva som kan være et IPT-tiltak, men det må ligge noen jord-, skog-

eller hagebruksaktiviteter i bunnen. En vesentlig del av aktivitetene kan være andre ting som fiske,

friluftsliv og andre ressurser i lokalmiljøet. Nedlagte skoler, militærleirer, villatomter mv. uten

landbrukstilknytning og –drift kan ikke godkjennes som IPT-gård.

Melking og håndtering av dyr gir gode mestringsopplevelser. Foto: Marianne Lian

8 Godkjenningsordning

Alle som vil bruke IPT-begrepet om sin gård, sitt velferdstilbud, IPT-logoen mv. må godkjennes av

Matmerk. Denne godkjenningsordningen som ble satt i verk fra 1/1 2014, handler i første rekke om

helse, miljø og sikkerhet. Den skal sikre at gårdbrukeren har gode holdninger og rutiner for å sikre

helse, miljø og sikkerhet på gården og områder som ellers brukes i tilbudet.

Godkjenningsordningen tar også opp i seg etikk, samarbeid mv. og holdninger til å ha andre

mennesker på gården.

Det faglige ansvaret i tilbudet har oppdragsgiver/kjøper. For eksempel er det skolen som har det

pedagogiske ansvaret når deler av undervisningen foregår på en gård. Gårdbrukerens rolle er

gjennom sin kompetanse som gårdbruker, tilrettelegger for aktuelle aktiviteter. Tilsvarende for andre

tjenesteområder.

Fylkesmannen anbefaler å bruke godkjente IPT-gårder eller gårder med tilsvarende kvalitetssystem

på plass. Det bidrar til trygghet for alle involverte.

Del av Sjumilsstegsatsingen

Fylkesmannen i Troms har i flere år hatt en spesiell satsing på barn og unges oppvekstsvilkår,

Sjumilssteget. Til grunn for denne satsingen ligger FNs barnekonvensjon og sju utvalgte

artikler. IPT er svært relevant i denne satsingen fordi det utgjør en god arena som etterlever

de fleste stegene/artiklene i satsingen.

Medbestemmelse, bli hørt. I forbindelse med avlastningsopphold, ferie og fritidstilbud

har barna i stor grad innflytelse på hvilke aktiviteter som skal gjøres. Aktivitetene skal

være lystbetonte. Barna skal også bli hørt i spørsmålet om de skal få IPT-tilbud eller ikke.

God utdanning. Den tradisjonelle skoleundervisningen er for teoretisk for mange elever.

Gjennom IPT finner man praktiske vinklinger på stoffet og ser i større grad nytten av

skolefagene. Dette gir ofte en tverrfaglig tilnærming og de får for eksempel innsikt i hvor

maten kommer fra. Læring skjer ofte ved å gjøre, da «sitter» lærdommen bedre enn

gjennom å høre og lese. Mange oppgaver løses best gjennom samarbeid, ofte til

fortrengsel for mobbing.

God helse. Gjennom IPT-aktiviteter får barn og unge mestringsopplevelser. Det bidrar til

god fysisk og psykisk helse. Allsidig bruk av kroppen og vekt på sunn mat er viktige

elementer i IPT.

Fullverdig liv. IPT er en flott arena for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Her

tilpasses aktiviteter til den enkeltes funksjonsevne og tilbudene innrettes slik at barna er

med på aktiviteter som fremmer sosial integrering og personlig utvikling.

Aktivitetsmulighetene er så mange.

God omsorg. I tilfeller der foreldrene ikke strekker til bidrar avlastning, ferie- og

fritidstilbud til å kompensere for mangler hjemme. Barna/ungdommen blir sett og tas på

alvor for den de er. For mindreårige asylsøkere/innvandrere vil IPT bidra positivt i flere

9

av stegene, så som positive aktiviteter, språkopplæring og integrering.

3. HVORFOR ER INN PÅ TUNET SÅ BRA?

IPT viser seg som en god arena innen mange tjenesteområder og av mange grunner. Her trekkes

fram de viktigste:

Det er små og trygge miljø der den enkelte blir sett og verdsatt ut fra den han/hun er.

Aktivitetene tilpasses den enkeltes forutsetninger, gjerne i mindre grupper. Dette gir samtidig sosial trening og utvikling. Målet er å skape vekst og utvikling hos den enkelte.

Fokus på gode rutiner og sunt kosthold. Måltidene er en viktig del av tilbudet.

Varierte oppgaver gjennom året, tett på dyr, planter og naturen

Sosial støtte og tilbakemeldinger fra gode rollemodeller.

Læring og mestring med alle sanser og vise omsorg og empati.

Fokus på det friske og positive.

Er mye ute i frisk luft med fysiske aktiviteter.

Grensesetting og opptreden i forhold til andre mennesker og dyr er ofte en viktig del av tilbudet.

En naturlig arena for inkludering. Samtidig bidrar IPT til rekruttering og verdiskaping i landbruket og utgjør på den måten et sjeldent vinn-vinn-område. Det er også viktig å poengtere at IPT ikke må ses på som noe på siden av de ordinære tiltakene. IPT må være en integrert del av de samlede tjenestetilbudene for enkeltbrukere eller grupper av brukere når det gjelder faglig innhold, koordinering med andre tiltak, personellmessig og på andre måter.

Måltidene, gjerne ute, er viktige i tilbudet, foto: Ann-Lisbeth Teigland. Mestring! foto: Anne Marie Tøllefsen.

Matte på tunet, foto: Hanne-Lill Larsen

10

4. POTENSIAL FOR INN PÅ TUNET-TJENESTER

De enkelte etater/ organisasjoner som deltar i arbeidsgruppa har gitt innspill om potensiale for IPT innen sin sektor/arbeidsområde og hvordan en kan bidra

til at IPT vies større oppmerksomhet med tanke på utvidet bruk.

Innspillene er gjengitt nedenfor:

Spørsmål til vurdering: Organisasjon/etat:

Potensiale for Inn på tunet innen sin sektor

Hvordan kan din etat/organisasjon bidra til at Inn på tunet vies større oppmerksomhet i egen organisasjon? (herunder politisk og administrativ forankring)

Hvordan kan din etat/organisasjon legge til rette for bedre informasjon om Inn på tunet? (F.eks. hvordan vi kan bruke hverandres arenaer, har vi virkemidler som kan bidra til utvikling av Inn på tunet mv.)

KS Kommunesektoren er ei sentral målgruppe, og med god organisering kan det tenkes at tilbudet kan være et godt bidrag innen både helse, omsorg og oppvekstsektoren. En styrket presisjon ift hva som er mulig å tilby vil kanskje bidra til at inn på tunet finner sin nisje tydeligere enn i dag- og således skape større fokus. Finansieringen vil dog vanskelig kunne garanteres fra kommunene som innkjøper.

KS har allerede hatt møter med FM men vi tenker også at det er sentralt å legge til rette arenaer der satsingen både kan markedsføres, trygges og utvikles. Vi er kjent med at det foregår forskning i regi av Møreforskning. Her tenker vi det er mulig at denne forskningen som setter fokus på kommunen som innkjøper gis plass på sentrale arenaer innen vår sektor. KS tenker imidlertid at det er viktig at det tilstrebes å finne økonomisk forutsigbarhet for de som leverer tjenestene.

KS omfatter samtlige kommuner, men det er sentralt at den informasjon som blir gitt balanserer mellom tilbyder og bruker. Også viktig at de som arbeider innen barnevern, skole etc får en mulighet til å bli mer trygg på tilbudet. Informasjon om og ulike side ved IPT tas opp på konferanser og andre kontaktpunkter med kommunene.

NAV Vi er ikke leverandør for dette tiltaket, men det kan være et av våre tiltak.

Bidra til å gjøre tiltaket bedre kjent - informasjonsvirksomhet

Avklaring i forhold til endringer i tiltaksfortskriften

11

Bidra med erfaringer fra tiltaket- erfaringer fra andre fylker osv.

Bufetat Vi tenker litt utvidet om vår sektor og tar med det kommunale barnevernet også. Dette selv om vi er en tjenestetilbyder for kommunalt barnevern. Tenker at IPT er en lærings- og utviklingsarena for barn og unge i barnevernet. IPTs styrke mener vi er læring/utvikling i et naturlig miljø der produksjonsprosessen (det som er utkomme på en gård) er konkret, synlig og meningsfull. Dette samt nærkontakt med dyr gir meningsfulle arbeidsoppgaver som i kyndig styring kan gi utvikling, læring og ikke minst mestring. Opplevelsen av at kropp og hode jobber sammen i situasjoner som skaper mestring kan ikke undervurderes. Roller og ansvar kan «settes» slik at barn/unge kan oppleve å selv være ledere, eks overfor dyra på gården. Dette øker selvfølelsen og sosiale ferdigheter.

Gjennom å markedsføre tilbudene innen egen sektor, etter å ha tilegnet meg mer kunnskap om IPT.

Gjennom bruk av en god handlingsplan internt i Bufetat

Gjennom mer strukturert bruk av «best practice» fra tilbydere

Gjennom tydeliggjøring av IPT sine muligheter og ikke minst begrensninger innad i Bufetat

Gjennom en tydeligere fortelling om «hva som virker for utsatte barn og unge»,(og andre målgrupper i IPT)

Gjennom informasjon i faste strukturer innad i Bufetat

Gjennom bruk av nettsiden

Mental Helse Inn på tunet kan bidra til store samfunnsmessige besparelser og personlige gevinster. Denne tjenesten kan være et supplement til de tradisjonelle tilbudene og bidra til

Vi har under revidering vår informasjonsfolder for Mental Helse Troms. Der kan vi ta inn informasjon om Inn på tunet og ellers informere medlemmer,

Vi i Mental Helse Troms er så heldig at vi har en person i styret vårt som tidligere har vært Inn på tunet og nå er ferdig utdannet agronom. Denne personen vil vi

12

større mangfold. Hvorfor dette tilbudet ikke er mer benyttet, kan bero på f. eks manglende informasjon. Etter besøk på to gårder i juni, var det flere ting som "slo" meg ut fra den gruppen Mental Helse representerer; små, trygge miljø hvor den enkelte blir sett og verdsatt ut fra det vedkommende er, aktiviteter tilpasset den enkelte, frisk luft, sosial trening og utvikling, mestring og fokus på det friske og positive, grensesetting og forholdet til mennesker og dyr. Det å bli vist tillit, bli sett og trodd på, kan gradvis bygge opp et fra før av dårlig selvbilde for de som sliter psykisk.

pårørende og andre at slike tilbud finnes.

kunne bruke til dette arbeidet. Vi kan bidra med informasjon ut til alle lokallagene våre. Vi kan informere og opplyse om tiltaket og motivere kommunene til å etablere slike tilbud.

Nasjonalforeningen for folkehelsen i Troms

Aktivitet er svært viktig enten det handler om barn eller voksne! Det er jo et kjempetilbud når skolebarn og barn som trenger avlastning kan komme til disse gårdene!

Nasjonalforeningen har masse, gode brosjyrer om demenssykdom og også hvordan man kommuniserer med de som er syke. Nasjonalforeningen har en egen Demenstelefon

Kurs for å bli akivitetsvenn, frivillige. Samarbeid med demensteam, hvordan kommunisere med personer med demens. Spre egne brosjyrer. Helselag og pårørendeforeninger kan søke om midler til div. tiltak, som kanskje kan brukes til felles tiltak for laget og gården og bruker, for eksempel gjennom Extra-stiftelsen.

Vi kan informere og opplyse om

13

tiltaket og motivere kommunene til å etablere slike tilbud, herunder kontakt med og samarbeid med flyktningetjenesten.

Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid

For Flyktningtjenestene i kommunene vil IPT kunne ha et stort potensiale som en del av det helårlige introduksjons-programmet. Programmet foregår i ukedager i arbeidstiden. Mange flyktninger har gode minner og erfaringer fra gårdsarbeid, og et opplegg som foregår på en gård vil kunne være forløsende for både det sosiale og språkutvikling for de som strever med dette. Dette gjelder både for voksne og barn. Eksempler kan være samarbeid om avløserkurs som del av introduksjonsprogrammet, gårdsarbeid som del av introduksjonsprogrammet i den enkelte kommune, IPT som tiltak i oppfølging av bosatte flyktninger med særskilte behov (Tilskudd 1 og 2 fra IMDi)

Gjennom FFKF kan vi sende ut eksempler på opplegg, arrangementer som kan legges inn i introduksjonsprogrammet, kontaktinformasjon osv. Lage mediaopplegg rundt et faglig opplegg satt i system på en IPT- gård. For egen del kunne jeg tenke meg å møte aktuell IPT- gård for å se hva og hvem som kan benytte seg av et slikt tilbud.

Bruke nettsiden, fortelle om

mulighetene på konferanser, både

regionale og nasjonale. Samarbeide

med andre kommunale etater som

for eksempel barnevern og

psykiatritjenesten i kartlegging og

framsnakking av IPT.

Som eksempler kan nevnes

avløserkurs, gårdssamarbeid som del

av introduksjonsprogrammet,

samarbeid om finansieringssøknader

mv.

Kort sagt, mange muligheter - men vi må få til noen opplegg med forsøk for eksempel i introduksjons-programmet først.

Troms fylkeskommune

Fra et folkehelseperspektiv er det nødvendig å legge mer vekt på forhold som fremmer psykisk helse, og dermed på forhold som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening.

Informere kommunene og andre aktører (idrettskrets, friluftsråd m.fl) under samlinger og møtearenaer der det er relevant,

Ved innspill til kommunenes

Hvis kommunen tilrettelegger fritidstilbud til barn og unge gjennom Inn på tunet og i samarbeid med frivillig sektor vil det ev kunne søkes om tilskuddsmidler til

14

Som ledd i regjeringens mål om å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet skal det lanseres et program for folkehelsearbeid i kommunene fra 2017. Programmet skal rettes inn mot psykisk helse og rusforebygging. Det skal også bidra til et kvalitetsløft og til kommuners oppfyllelse av folkehelseloven. Fylkeskommunens rolle i programmet er under utarbeidelse høsten 2016. Betegnelsen program innebærer i denne sammenheng en satsing der det pågår flere parallelle prosesser, og Inn på tunet vil ev kunne inngå i et slikt program. Det tas forbehold om hvorvidt allerede etablerte tiltak som Inn på tunet vil bli prioritert i forhold til utvikling av nye tiltak. Unge i videregående opplæring er i programmets primærmålgruppe som er alle barn og unge opp til 24 år.

planarbeid der det er relevant

Informasjon til skoler, rådgivere og oppfølgingstjeneste

Sende, dele ut informasjonsmateriell

Informasjon i den tverrsektorielle arbeidsgruppe for folkehelse i fylkeskommunen hvor alle etater og de fylkeskommunale brukerrådene deltar (herunder ungdomskoordinator)

friluftsaktiviteter (med forbehold om årlige bevilgninger)

4H Troms

De fleste av våre 4H-gårder er Inn på tunet gårder, og det er bra, fordi dere har slikt et godt HMS-system. Vi anbefaler at 4H-gårdene blir Inn på tunet gårder.

Vi anbefaler at 4H-gårdene blir Inn på tunet gårder.

Informere om IPT og nytteverdien av det i vårt nettverk som barnehager, skoler, barnevern, lærer- og førskoleutdanninga mv.

15

Fagforum Inn på tunet – Troms

Ut fra det en kan se av utfordringer innen helse, omsorg, sosial, integrering og utdanning sammenholdt med svært gode resultater innen IPT, er potensiale for bruk av IPT-tjenester på langt nær utnyttet. Mange gårdbrukere og småbrukere er interessert i å bruke sine menneskelige og gårdens øvrige ressurser til dette arbeidet.

Bidra til nettverksbygging og faglig utvikling av tilbyderne og motivere alle som tilbyr velferdstjenester til å ha gode holdninger og sørge for IPT-godkjenning eller tilsvarende for gården. Vise til gode eksempler og dokumentere nytteverdien av IPT.

Vi må ha både et individuelt og kollektivt ansvar for å synliggjøre IPT som en unik arena for mestring og gode opplevelser for barn, unge voksne og eldre. Dette gjennom brosjyrer, internett, deltakelse i kurs og konferanser som andre arrangerer mv. Få fram gode eksempler i dagspressen mfl., gjerne fortalt av brukere, pårørende og andre involverte.

Troms Bondelag

Motivere bønder og småbrukere til å vurdere IPT som næring. Bidra til utviklingsmidler gjennom jordbruksavtalen. Framheve IPT som positiv omdømmebygger.

Informere lokale og regionale politikere og andre om IPT og dens nytteverdi, herunder vise til gode eksempler. Bidra til positiv presseomtale av IPT.

Troms Bonde- og Småbrukarlag

Innovasjon Norge Arktis

Innovasjon Norge sin oppgave er i første rekke å bidra med finansiering og rådgiving i forbindelse med utvikling og investering i lønnsomme næringer. IPT kan støttes på lik linje som andre tilleggsnæringer i landbruket og er den tilleggsnæringa som har fått innvilget flest søknader de siste åra. Det kan gis støtte til:

Etablering av ny virksomhet

Bedriftsutvikling

Investeringer i produksjonsanlegg Til forberedelse og etablering av ny virksomhet innen IPT-prosjekter kan det gis tilskudd på inntil 75 % av kostnader

16

som naturlig påløper i denne fasen, eks. egen lønn (det tas hensyn til annen inntekt/dagpenger/trygd), konsulentbistand, konsept-/produktutvikling, markedsundersøkelse og reiseutgifter. Tilskudd til etableringsfasen kan brukes til delvis dekning av f.eks. egen lønn, konsulentbistand, mindre fysiske investeringer, kortere kurs som er direkte relatert til virksomheten og ekstraordinære kostnader knyttet til oppstart av virksomheten. Til bedriftsutvikling – produktutvikling, kompetansebygging, markedsundersøkelse, testsalg, nettverksbygging samt markedsføring av nye produkter, kan det gis tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket. For foretak der majoriteten av eierandelen kontrolleres av personer under 35 år eller av kvinner kan tilskuddsandelen økes til 75 %. Til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter, kan det gis tilskudd til inntil 33 % av godkjente kostnader for tiltaket. Støtte fra Innovasjon Norge til IPT-formål forutsetter at bedriftene enten er godkjent, er i prosess for å bli godkjent eller kan bli godkjent i hht godkjenningsordningen for Inn på tunet i regi av Matmerk eller har tilsvarende kvalitetssystem. I tillegg til tilskudd kan Innovasjon Norge gi lån med sikkerhet innenfor 90 % av landbrukstakst. Videre har Innovasjon Norge en del kompetansetilbud til etablerere – bl.a. EtablererSkolen i Troms – http://www.innovasjonnorge.no/no/grunder/grundernettverk/nettverk/etablererskolen-i-troms Se våre nettsider – avd. Troms - her finnes også en del kurs og seminarer under «Arrangementer i Troms». Det kan ikke gis tilskudd til tiltak som er påbegynt før søknad om tilskudd er avgjort.

«Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping» kan gi tilskudd til tiltak som øker tilbydernes konkurransekraft gjennom vekst og utvikling av forretningsmessig samarbeid, samt kompetanseheving gjennom eksisterende tilbud.

Fylkesmannen i Troms

Fylkesmannen har mye datagrunnlag om status i kommuner mfl. innen

Informasjon til ledere, ledergruppa og i allmøter.

Innspill til kommunene i forbindelse med deres arbeid med

17

oppvekst, helse/omsorg og sosial. Disse viser klart at leverandørene av velferdstjenester har en del utfordringer på alle disse områdene. Det er behov for større mangfold i tjenestetilbudene, innovasjon i omsorgstjenestene og større bruk av lokale ressurser. Samtidig er det behov for ny næringsaktivitet på mange gårder. En eller begge ektefellene/samboerne har ofte utdanning og annen kompetanse innen helse/omsorg og/eller opplæring. Som integrert del av de samlede tjenestetilbudene kan IPT ofte være en god løsning. Potensialet for mer bruk av IPT er stort.

Styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom avdelinger. Fortelle om IPT på intranettet og blant ansatte med gode eksempler fra eget fylke. Medvirke i Sjumilsstegruppa og bruke den som arena også for å utvikle IPT. Dokumentere kost-/nytteverdien av IPT.

planstrategier, samfunnsplan, helseplan, oppvekstplan mv. Informasjon/nyhetsbrev til om IPT til ordførere, rådmenn, etatsledere mfl. Bidra til gode presentasjoner av IPT og IPT-gårder på vår hjemmeside. I forbindelse med tilsyns- og veiledningsoppgaver og ellers i kommunedialogen framheve IPTs muligheter og styrker. Ulike fagavdelingers bidrag med kunnskap om IPT i ulike sammenhenger og fora der arbeid, mestring, læring og utvikling er tema. På helse-/omsorgsiden bidra med informasjon om virkemidler av betydning for arbeid, aktivitet og mestring i behandling og forebygging av rus- og psykiske helseproblemer og kompetanse- og innovasjonsmidler. Tilsvarende innen oppvekst- og sosialområdet. Fylkesmannen fører tilsyn med barnehager, barnevern og barneverninstitusjoner. Der framkommer behov for alternative

18

opplegg. Innen mange av disse områder vil inn på tunet gårdene ha et stort potensial for samarbeidsopplegg. Medarrangør/initiativtager av møter, kurs, studier, studieturer mv. Delta i FM-nettverket av IPT-ansvarlige.

19

5. STATUS FOR INN PÅ TUNET I TROMS OG NASJONALT

I hele landet er det ca 340 godkjente IPT-gårder. Disse fordeler seg ulikt på fylkene og ulikt i forhold

til antall aktive gårdsbruk og innbyggere. Tabellen nedenfor viser fordelingen.

Fylke

Antall IPT-gårder

i alt pr.100 gårdsbruk pr. 10 000 innbyggere

Hordaland 36 1,17 0,70

Sør-Trøndelag 35 1,22 1,13

Akershus inkl. Oslo 34 1,61 0,28

Hedmark 33 1,02 1,69

Nord-Trøndelag 33 1,06 2,43

Troms 26 2,83 1,60

Oppland 25 0,54 1,32

Buskerud 22 1,00 0,80

Nordland 21 0,97 0,87

Finnmark 13 4,11 7,04

Landet 339 0,92 0,66

I forhold til antall gårdsbruk og antall innbyggere er det Finnmark som har flest IPT-gårder etterfulgt

av Troms og Nord-Trøndelag.

Vi har ingen fersk oversikt over brukere av IPT-tjenester, men barn og unge er den desidert største

brukergruppa i Troms, i første rekke via barneverntjenesten. Skoletilbud er også noe benyttet, men

har gått tilbake etter at Tromsø kommune kuttet ut sine tilbud. Arbeidstrening for personer med rus

og psykiske utfordringer har også gått noe tilbake. Pt. har vi kun et IPT-tiltak for personer med

demens, foreløpig bare på prosjektbasis. «Andre» tilbud er også noe benyttet.

I tillegg til disse kjøper kommuner oa. velferdstjenester av ytterligere 15-20 gårdbrukere. 8-10 av

disse er i prosess for godkjenning og burde ha det ordnet.

6. TJENESTEOMRÅDER FOR INN PÅ TUNET

Som tidligere nevnt kan IPT sett i sammenheng med andre tiltak være høvelige tilbud til barn og

unge, unge voksne og voksne med rus- og/eller psykiske utfordringer og eldre. En litt mer finmasket

inndeling kan se slik ut:

Barn og unge

Avlastnings-, ferie- og fritidstilbud

20

Pedagogiske tiltak:

Allmennpedagogikk

Spesialundervisning

Tilbud til faglig sterke elever

Gårdsbarnehage

Flyktningbarn

Barn/unge med ulike fysiske og psykiske funksjonshemminger

Akuttplassering/beredskapshjem

Besøksgårder

SFO

Unge voksne og voksne

Her kan det ofte være spørsmål om arbeidstrening som ledd i å komme inn i eller tilbake til

arbeidslivet, skole eller annen form for avklaring, men også tilbud til personer med varige

yrkeshemminger for et aktivt og godt liv. Tilbudene kan være både som dagtilbud og som botilbud til:

Personer med rus og/eller psykiske utfordringer

Personer med fysiske og/eller psykiske funksjonshemminger

Konsentrasjon, kommunikasjon og mestring. Foto: Ingvild Sekse

Slaktet studeres, partering planlegges. Foto: T H Ringkjøb

Loggskriving går best når det knyttes til egne, praktiske oppgaver. Foto: Anne Marie Tøllefsen

Vennskap etableres. Foto: Ingvild Sekse

21

Personer med andre yrkeshemminger

Straffedømte

Flyktninger

Eldre

Hjemmeboende personer med demens i en tidlig fase

Andre

Andre

En kan tenke seg mange andre som kan ha nytte av IPT-tilbud, som for eksempel personer under

rehabilitering etter ulike sykehusopphold, eller de som har økt risiko for, eller som har utviklet

sykdom og trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer.

7. AKTØRER OG ROLLER I INN PÅ TUNET

I IPT-arbeidet er det mange aktører. Her vil vi gi en kort oversikt med de enkeltes hovedoppgaver

innen dette feltet. Her nevnes kort de mest sentrale, oversikten er ikke komplett.

Bruker

Den eller de personene som er i/mottar IPT-tjenester. Foreldre og andre pårørende kan i mange

tilfeller være involvert i tilbudet og i interessene til brukeren.

Kjøper

De som kjøper IPT-tjenester på vegne av bruker. Det vil oftest være kommunen gjennom

barnevernet, skole/oppvekst og helse/omsorg. NAV og Bufetat er også viktige aktører.

Fylkeskommunen (videregående skoler) og Kriminalomsorgen bør også ha interesse for dette

tilbudet. IPT som tidlig innsats kan bidra til mestring og motivasjon for skolearbeidet og dermed at

flere fullfører videregående skole. Kriminalomsorgen gjennom arbeidstrening og annen form for

ettervern.

Private institusjoner og enkeltpersoner kan også være kjøpere av IPT-tjenester.

22

Kommunesektorens interessorganisasjon KS

KS representerer den største kjøperen av IPT-tjenester, kommunene. KS bør derfor kunne spille en

viktig rolle i utviklingen av IPT i Troms gjennom å sette temaet på dagsorden, bidra til kvalitetssikring

og dokumentere nytteverdien av disse tilbudene.

KS sentralt har bidratt til utformingen av dagens IPT gjennom arbeidet med kvalitetssikringssystemet

og deltakelse i Matmerks Faggruppe Inn på tunet.

Tilbyder

Dette vil være gårdbrukeren/småbrukeren som har IPT-tjenester å tilby.

Tilbydernettverk

Tilbyderne i Troms har organisert seg i «Fagforum IPT – Troms». Dette er en forening med formål å

arbeide for medlemmenes faglige og sosiale interesser. Ikke godkjente tilbydere og slike som ønsker

å starte med IPT kan være medlemmer.

Matmerk

Matmerk er en uavhengig stiftelse som blant flere oppgaver har ansvaret for å administrere

godkjenningsordningen for IPT og som foretar den endelige godkjenningen.

Matmerk har også i oppgave å drifte en egen nettside om IPT, formidle informasjon, nyheter mv. om

IPT. Se www.matmerk.no og klikk på IPT-logoen.

Brukerorganisasjonene mfl.

Organisasjoner som Mental Helse, Nasjonalforeningen for folkehelse mfl. har så langt ikke tatt noen

aktiv rolle i å utvikle IPT. De har medlemmer med familie og andre som kan ha stor nytte av slike

tilbud og bør derfor se muligheter i å bidra til å utvikle slike tilbud lokalt og regionalt.

Barne- og ungdomsorganisasjonen 4H har mange aktiviteter som ligger nært opp til IPT. 4H-gårder er

gjerne arena for både 4H-klubbvirksomhet og IPT-tilbud.

Regjeringen

Regjeringen gjennom i første rekke Landbruks- og matdepartementet, Kommunal- og

moderniseringsdepartementet, men også Helse- og omsorgsdepartementet,

Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet er involvert. Kunnskapsdepartementet

har for eksempel bidratt under utgivelsen av nasjonal veileder «Inn på tunet – gården som

læringsarena for barn og unge»

Fagorganisasjonene i landbruket

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag representerer de næringsmessige interessene i

IPT. De er parter i jordbruksforhandlingene og har derigjennom påvirkningskraft når det gjelder å

sette av utviklings- og investeringsmidler til IPT og alle andre former for næringsutvikling i

landbruket. Fagorganisasjonene har bidratt til å utvikle IPT med kvalitetskrav mv.

Faglagene både sentralt og regionalt driver aktiv profilering av IPT blant egne medlemmer for å

styrke sysselsetting og næringsgrunnlag på egen gård og rekruttering av nye tilbydere. De har egne

IPT-utvalg.

23

Fylkesmannen

Fylkesmannen har viktige oppgaver innen næringsutvikling i landbruket og samtidig omfattende

oppgaver innen tilsyn, veiledning og informasjon innen helse-, omsorg-, sosial- og

utdanningsområdet.

Innovasjon Norge Arktis

Forvalter de bedriftsretta midlene til utvikling og investeringer. Bedriftsretta midler vil si tilskudd og

lån til enkeltbedrifter i motsetning til mer generelle de utrednings- og tilretteleggingsmidlene. IPT-

bedrifter kan søke IN om tilskudd til å utvikle sin bedrift og til investeringer. Langsiktig planlegging og

koordinering kan bidra til sparte investeringer for kommuner og andre tjenesteytere.

Innovasjon Norge Arktis kan også bidra med råd og kompetanse innen etablering, utvikling mv.

Fylkeskommunen

Fylkeskommunen forvalter midler til kompetanse og rekruttering i landbruket. Disse midlene kan

også brukes til IPT-formål.

Fylkeskommunen har et lovpålagt ansvar for folkehelsearbeid og skal være pådriver for og samordne

folkehelsearbeidet i fylket. Som skoleeier kan fylkeskommunen nytte IPT-tilbud i undervisningen for

enkeltelever og grupper. Gårder kan for eksempel være gode arenaer for elevbedrifter.

Direktorater

Ulike direktorater bidrar til å utvikle IPT. Helsedirektoratet og NAV deltar i Matmerks Faggruppe Inn

på tunet. Helsedirektoratet har fremhevet IPT som et godt alternativ som dagaktivitetstilbud for

hjemmeboende personer med demens. NAV har i betydelig grad bidratt til å utvikle «Grønt arbeid».

Disse, men også Utdanningsdirektoratet og andre bidrar med faglige innspill i utviklingsarbeidet for å

sikre faglig forankring og tilpassing til aktuelt lovverk.

Etter hvert bør også UDI og IMDi bli samarbeidspartnere i forbindelse med bosetting og integrering

av flyktninger.

Utdannings- og forskningsinstitusjoner

En del universiteter og høgskoler driver forskning innen IPT og tilgrensede områder som kan være

overførbare til IPT-formål. Her nevnes Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU), NIBIO

(tidligere Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, NILF), Høgskolen i Hedmark,

Møreforskning, Agderforskning, Høgskolen i Nord-Trøndelag, nå fusjonert inn i Nord universitetet,

Aldring og helse Nasjonal kompetansetjeneste m.fl.

Andre aktører

Troms landbruksfaglige senter er en viktig samarbeidspartner i forbindelse med å arrangere kurs,

studier og andre kompetansetiltak. Norsk landbruksrådgiving har kompetanse og tilbyr opplæring

innen HMS. Forsikringsbransjen tilbyr naturligvis forsikringer og rådgiving rundt det.

24

8. NASJONALE FØRINGER FOR INN PÅ TUNET

Fylkesmannen er Regjeringens representant og får sine oppdrag fra ulike departementer og

direktorater. Oppdraget i forbindelse med IPT lyder kort og godt:

«Følge opp nasjonal handlingsplan for Inn på tunet og bidra til å synliggjøre Inn på tunet som

aktuelt tiltak innenfor arbeidet på helse-, omsorg-, sosial- og utdanningsområdet»

Fylkesmannen, i første rekke gjennom landbruksavdelingen er tillagt en pådriver-, tilrettelegger- og

utviklerrolle i IPT-arbeidet. Det innebærer blant annet:

Utvikle fylkesvise handlingsplaner

Innarbeide temaet i regionale næringsstrategier i samarbeid med det regionale

partnerskapet

Tilrettelegge for næringsutvikling

Forvalte de fylkesvise utrednings- og tilretteleggingsmidlene (nedfelt i jordbruksavtalen) som

blant annet kan brukes til IPT-formål (ikke til ordinær drift)

Bindeledd mellom kommunene og Regjeringen

Utstrakt informasjonsvirksomhet

Oppdraget innen IPT (se sitat foran) setter i praksis få begrensninger på innsatsen, det er bare

spørsmål om ressurser og kapasitet.

Den nasjonale handlingsplanen peker også på Fylkesmannens oppgaver med:

Tilrettelegge for tjenesteutvikling

Forebyggende arbeid på helse-, sosial-, omsorgs- og utdanningsområdet

Forvaltning av skjønnsmidler, kan brukes til tverrfaglig fornyende arbeid på områder der IPT

er aktuelle tjenestetilbud

Veiledning og informasjon til kommunene

Tilsyn

Sjumilssteget, jfr omtalen av Sjumilsstegsatsingen foran og der IPT er en konkret mestringsarena. I

den forbindelse har Fylkesmannen oppfordret kommunene til å se verdien av å utnytte IPT som

arena for mestring, læring og gode opplevelser for barn, enten som ledd i skole og fritid, eller som

særlige tiltak fra kommunale hjelpetjenester.

I Sjumilssteget inngår også 0-24-satsingen, en koordinert innsats og samarbeid om tjenester rettet

mot utsatte barn og familier.

9. POLITISKE OG LOVMESSIGE RAMMER FOR INN PÅ TUNET

IPT må utgjøre en del av og inngå som en integrert del av de samlede tjenestetilbud for aktuelle

brukere/brukergrupper. IPT-tjenestene må tilpasses lover og regler som gjelder innen de enkelte

tjenesteområdene. Nedenfor er listet opp en del lover, meldinger mv. som legger føringer innen ulike

25

sektorer. Lista er langt fra uttømmende og det vil føre altfor langt å gå inn på de enkelte. Samtidig

bidrar opplistingen nedenfor til å synliggjøre mange muligheter der IPT kan være gode supplementer.

Helse- og omsorgssektoren

Folkehelseloven

Helse- og omsorgsloven

Meld.St. 29 (2012-13) Morgendagens omsorg

Meld.St. 16 (2011-2015) Nasjonal helse og omsorgsplan

NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg

Demensplan 2020

Kompetanseløftet 2015

Arbeid og psykisk helse

Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013 – 2016)

OECD-rapport: Arbeid og psykisk helse (2013)

Nasjonal Strategiplan for arbeid og psykisk helse

Grønt arbeid – en god start på veien mot arbeidslivet. Veileder for NAV-kontoret

Oppvekst, barnehage og utdanning

Opplæringsloven m/ rundskriv og tolkinger

Barnehageloven

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Læreplan for Kunnskapsløftet (LK-06)

Meld.St. 22 (2010-11) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Ungdomstrinnet.

Meld.St. 20 (2012-13) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen

Rundskriv Udir – 3 – 2010. Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen

Nasjonal veileder Inn på tunet – gården som læringsarena

Sjumilssteget

Integrering

Meld.St. 30 (2015-2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk

Introduksjonsloven

I tillegg har vi Meld. St. 19 (2014-2015) «Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter» som skal

ivareta det tverrsektorielle og dermed kunne nevnes under alle tjenesteområdene.

Landbruk og næringsutvikling

Meld. St. 9 (2011-12) Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords.

Meld.St. 31 (2014-15) Garden som ressurs – marknaden som mål

Nasjonal strategi Inn på tunet. Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og

regionaldepartementet

Inn på tunet - Nasjonal handlingsplan 2013-17. Landbruks- og matdepartementet og

Kommunal- og regionaldepartementet

Kvalitetssystem i landbruket for Inn på tunet, standard 1 og 11

26

10. SAMFUNNSGEVINSTER AV INN PÅ TUNET

Effekten eller kost/nytteverdien av IPT er ofte vanskelig å beregne i kroner. I tillegg til den

samfunnsøkonomiske nytten, bør en ta i betraktning de personlige og etiske gevinster tiltaket kan ha.

Rus/psykiatri

Mye erfaring og forskning tyder på at gevinstene ved IPT er stor i forhold til innsatsen. I vedlegg 1 er

det sammenfattet en del forskning, kompetanse og litteratur om IPT. I vedlegg 2 er det

sammenfattet noen erfaringer fra Inn på tunet i Troms. De to eksemplene i vedlegg 2 «Seks årsverk,

99 mill. kr i sparte kostnader og ny livskvalitet» og «Fra uteligger til utdanning og jobb» viser at IPT

kan bidra til svært store besparelser for storsamfunnet. Disse besparelsene er ellers kostnadene

samfunnet bare må ta når personer med rus-/psykiatri ikke får tilpassede tilbud.

Hvordan kunne IPT bidra til så gode resultater?

Mye av svaret ligger i kap «3 Hvorfor Inn på tunet». I disse eksemplene hadde IPT-tilbyderen

anledning til en til en oppfølging og gjennom det, muligheter til å finne fram til positive ressurser i

disse personene, utfordre disse gradvis og bygge videre på disse. De viktige stikkordene blir: Få til

mestringsopplevelser og bygge selvtillit. «Standardiserte» opplegg ville neppe klart den

snuoperasjonen som disse IPT-tilbyderne bidro til. Eksemplene kunne vært mange flere.

Utsatte barn og unge

Barn og unge som er mest utsatt for uønsket adferd og står i fare for frafall i grunnskole og

videregående opplæring, er gjerne de med ikke optimale rammer hjemme. Gjennom tiltak utenfor

hjemmet i form av IPT-tilbud i helger og på fritid, vil disse oppleve å bli sett, delta i positive

aktiviteter, samhandling med andre, øve opp empatien mv. og dermed få et positivt selvbilde. I slike

tilfeller skulle kostnadene ved det forebyggende arbeidet være bagatellmessig i forhold til risikoen

ved ikke å gjøre det.

Inn på tunet som læringsrom Mange kommuner har store kostnader til spesialundervisning. Spesialundervisning som Inn på tunet-tiltak fungerer godt og ofte best i grupper på 3-5 elever. Dette gir samtidig trening i samhandling og sosiale ferdigheter. Sammenlignet med spesialundervisning en til en vil slike grupper også være kostnadsbesparende. Det er vanskelig konkret å dokumentere at IPT-tilbud til hele klasser medfører mindre

spesialundervisning. Det er likevel indikasjoner på det fordi arbeidsglede, mestring og bruk av ulike

tilnærmingsmåter til fagstoff er et utmerket utgangspunkt for god læring.

Hjemmeboende personer med demens

Det er foreløpig gjort for lite forskning, men kommunen med noen tids erfaring med IPT-tilbud som

dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens kan utsette innleggelse i institusjon

med ½ - 2 år. Kostnadene med en heltids sykehjemsplass ligger på 0,8 – 1,0 mill. kr. pr. år, mens et

IPT-tilbud vanligvis vil utgjøre et langt mindre beløp. I tillegg får vi mindre belastninger på

omsorgspersonene som også har sin gevinst i form av mindre slitasje, sykemeldinger mv.

Fra 01.01.2020 får kommunene lovpålagt plikt til å ha dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer

med demens. IPT bør i den sammenheng kunne spille en viktig rolle.

27

Flyktninger

Flyktninger vil ha svært ulik bakgrunn. Mange har imidlertid erfaring med gårdsarbeid, arbeid med

planter og dyr mv. Dette vil være et godt utgangspunkt for språktrening og sosial tilpassing.

Gevinsten her ligger først og fremst i økt trivsel, varierte læringsmetoder og dermed effektivisering

av prosessen.

Det menneskelige og etiske regnskapet

Det framgår av punktene foran at det ikke er mulig å lage konkrete formler for kost/nytteverdien av

IPT-tiltak. Likevel tyder mye på at gode tilbydere i godt samarbeid med ansvarlig tjenesteyter bidrar

til betydelig samfunnsmessige besparelser.

Et annet viktig moment i regnestykket er de personlige gevinstene som oppnås ved at brukerne får

delta på mer normal måte i samfunnslivet, ha en skole, en jobb eller noe annet å gå til. Denne

verdien er det ikke mulig, og skal heller ikke være mulig å sette verdi på i form av beløp. For den

enkelte bruker vil verdighet i å kunne delta i verdiskapingen i samfunnet være den største gevinsten.

11. HVORDAN SIKRE GODE INN PÅ TUNET-TILBUD

For utviklingen av IPT som del av gode tjenestetilbud er det helt avgjørende at tilbudene er kvalitativt

gode. Det tåles ikke mislykkede tiltak. Uhell og andre uforutsette ting kan skje, men alle involverte

må ha holdninger til dette arbeidet som er i samsvar med målet for IPT: Mestring, utvikling og trivsel.

Derfor er det noen forutsetninger aktørene bør tilfredsstille, i først rekke tilbyder og kjøper.

En god IPT-tilbyder

En som er glad i andre mennesker og er villig til å gi av seg selv for å oppnå målet. En tilbyder er i

første rekke arbeids- og aktivitetsleder med landbruk som fag. Det er ingen krav om fagutdanning

innen helse/omsorg, pedagogikk eller lignende, selv om det ofte kan være en fordel. Det er

menneskebehandlingen som er avgjørende. Det faglige ansvaret i tiltaket har kjøper.

En tilbyder må ha gode samarbeidsegenskaper i forhold til bruker m/ pårørende og kjøper av

tjenestene. Vedkommende må være tålmodig, men samtidig kunne sette grenser og bidra til positiv

konflikthåndtering.

Et IPT-tilbud vil stadig måtte være i utvikling. Brukere og deres behov vil skifte. Tilbyderen bør derfor

være kompetansesøkende og utviklingsorientert. Erfaringsutveksling med andre tilbydere og

fagpersoner er gode aktiviteter.

Helse, miljø og sikkerhet må stå i fokus. Kommuner, NAV, Bufetat og andre som ønsker å kjøpe IPT-

tjenester bør se til at tilbyderen er godkjent eller i prosess for godkjenning i hht. Matmerks

godkjenningsordning eller har tilsvarende kvalitetssystem på plass.

Ved planlegging og etablering av IPT-bedrift må dette avklares med familien for øvrig og sikre seg at

disse er innforstått med hva slik virksomhet vil bety i hverdagen.

28

En god IPT-kjøper

Gode IPT-tilbud forutsetter at tilbyder investerer i tid, kompetanse og ofte i bygninger og utstyr eller

andre fysiske tilrettelegginger. I neste omgang vil dette fordre en viss forutsigbarhet og langsiktighet.

Det vil være vanskelig å foreta nødvendige investeringer uten en viss forutsigbarhet.

IPT bør også være politisk og administrativt forankret for å sikre forutsigbarheten som nevnt i

avsnittet foran. Forutsigbarhet angår også i høg grad brukerne m/pårørende og de som skal

administrere tjenestene. Å basere slike tjenester på at ildsjeler skal holde de i gang er ingen god

løsning.

IPT alene kan ikke løse de utfordringer kommunene mfl. har for levering av velferdstjenester, det kan

være viktige supplement som inngår i det samlede tilbudet til vedkommende bruker eller

brukergruppe, ikke noe på siden av det øvrige.

Samarbeid kjøper/tilbyder På samme måte som en husbygger må ha et nært samarbeid med arkitekten for å tilpasse boligen til behovet, må kjøper og tilbyder ha et nært samarbeid for å tilrettelegge IPT-tilbudet for aktuelle brukere. Det beste eksemplet i så måte er samarbeid mellom skole og gård for å planlegge aktiviteter på gården som skal bidra til å nå mål i ulike fag. En sentral del av kvalitetssikringen av et IPT-tilbud er avtalen. En god avtale inneholder langt mer enn det økonomiske. KSL Standardavtaler kan nyttes. Det er viktig at partene legger tilstrekkelig arbeid i avtalen for å unngå misforståelser og uklarheter. Et viktig stikkord er sårbarhet. Det kan være i forhold til sykdom og andre uforutsette hendelser på gården, ildsjelen i kommunen slutter mv. Det må tenkes gjennom hvordan slike og andre situasjoner skal takles, gjerne nedfelt i avtalen. Kjøper som har det faglige ansvaret for innholdet i tilbudet må ha navngitte personer som tilbyder kan kontakte ved behov og for opplæring. Det uformelle samarbeidet er også viktig.

12. INNSATSOMRÅDER

I forordet er det pekt på noen utfordringer i utviklingen av IPT. Flere momenter kunne vært nevnt

som manglende kapasitet til utviklingsarbeid, kunnskap om anskaffingsregler mv. Fellesnevneren for

å møte disse utfordringene er informasjon, tilrettelagt informasjon om nytteverdien av IPT for

bruker, for tjenesteyter/ samfunnet og for lokal verdiskaping.

Informasjon og kommunikasjon

Informasjons- og kommunikasjonsarbeidet i tilknytning til IPT må drives av flere aktører og tilpasses

målgruppene. Det handler om å kunne dokumentere at IPT er et godt supplement til tradisjonelle

tilbud med stor nytteverdi i forhold til innsats. Dokumentasjon må skje gjennom eksempler og

forskning.

29

Målgrupper for informasjon er aktuelle kjøpere av IPT-tjenester, politiske og administrative ledere og

saksbehandlere inkl. skoleledere og lærere. Videre brukerorganisasjoner, pårørende og naturligvis

brukerne selv. Media er viktige kanaler for å formidle innhold i og verdier i IPT.

Aktuelle kjøpere av IPT-tjenester ønsker rask og oppdatert informasjon om aktuelle IPT-gårder.

Matmerk har ansvar for å holde oversikt over godkjente IPT-gårder på sin hjemmeside. Denne siden

er nok lite brukt og ikke alltid oppdatert. Hovedansvaret for å oppdatere informasjon om eget tilbud

har tilbyderne selv. Kommuner og andre kjøpere er lite kjent med Matmerk. Fylkesmannens

hjemmeside er mye brukt. Derfor bør det legges til rette for presentasjon av IPT-tilbyderne i eget

fylke på denne hjemmesiden.

Gårdbrukere som kan tenkes å starte med og/eller videreutvikle sin drift er også målgruppe for

informasjon. Det er mange gårdbrukere som ønsker å starte med IPT, men det er lite hensiktsmessig

med med mobiliseringstiltak overfor disse før det er tegn til mer etterspørsel.

Informasjonskanaler er kjente som møter, kurs, konferanser, studieturer, media, internett inkl.

Facebook, Twitter mv. og e-post.

Alle må ta et ansvar i informasjons- og kommunikasjonsarbeidet. Her er listet opp noen hovedaktører

med ansvarsområde:

IPT-tilbyderne/ Fagforum IPT Presentere sin tilbud overfor aktuelle kjøpere som kommuner, NAV, Bufetat mfl. Dette i form av møter, befaringer på gården, presentasjoner på internett, brosjyrer mv. Invitere fag- og nyhetsmedier.

Fylkesmannen Generell info om IPT til aktuelle kjøpere, innspill i forbindelse med planprosesser lokalt og regionalt, info til tilbydere og potensielle tilbydere, intern info i embetet (Sjumilssteget, om økonomiske virkemidler mv.). Info til kommuner mfl. om relevante virkemidler som Utrednings- og tilretteleggingsmidler, innen forebyggende helsearbeid, rus/psykisk helse mv. der IPT kan være en interessant samarbeidspartner. Info til fag- og nyhetsmedier. Legge til rette for presentasjoner av tilbudene på hjemmesiden.

Troms Bondelag og Troms Bonde- og Småbrukarlag

Informere medlemmer og andre om IPT som næringspotensial og IPT som omdømmebygger.

Matmerk Gjennom egen nettside generell informasjon om IPT, holde oversikt over godkjente IPT-gårder ajour og forvalte godkjenningsordningen.

KS

Sette IPT på dagsorden i møter mv. med kommunene.

Bufetat Informere om IPT i egen organisasjon og i kommunalt barnevern.

NAV Formidle erfaringer fra «Grønt arbeid» mv. i etaten regionalt og lokalt.

Troms fylkeskommune Informere om IPT i folkehelseperspektiv, som forebyggende tiltak og som læringsarena i videregående skole.

Brukerorganisasjonene Mental helse og Nasjonalforeningen

Informere om IPT i egen organisasjon og i kommunene.

30

4H Troms Informere om IPT i møte med klubber, barnehager, skoler mfl.

Innovasjon Norge Arktis Informere om aktuelle virkemidler til utvikling og investering i IPT-bedrifter.

Kommunene Sette seg inn i IPT sine utfordringer, styrker og muligheter og vurdere økonomiske og personlige gevinster opp mot kostnadene.

UiT Norges arktiske universitet Se på mulighetene for å inkludere IPT i undervisningen, i første rekke innen helse- og omsorgsfag og lærerutdanning og pedagogikk. Likeså med forskning.

Kvalitet og utvikling

Kvalitet og utvikling er grunnpilarer i IPT-arbeidet. Med kvalitet menes her i første rekke:

Faglig innhold og tilpassing til den enkelte bruker

Helse, miljø og sikkerhet

Etikk og holdninger

Kunnskap om aktuelt lovverk

Utvikling vil si at tilbyder i samarbeid med kjøper og brukere må ha en åpen holdning til å utvikle

tilbudet i samsvar med behovene. Den enkelte brukers behov endres og brukere skifter.

Kjøpere av IPT-tjenester bør kreve at tilbyder er godkjent i henhold til Matmerks

godkjenningsordning eller ha tilsvarende kvalitetssystem på plass.

Kompetanse

En annen viktig grunnpilar i IPT-arbeidet er kompetanse. Selv om tilbyderens rolle i første rekke er

arbeids- og aktivitetsleder, bør han/hun kjenne noe til de tjenestene tilbudet skal betjene. I et

skolesamarbeid bør IPT-tilbyderen ha noe kunnskap om skolens organisering og rammebetingelser,

om læreplaner mv. På samme måte er det en fordel å vite litt om demens når en har tilbud til

personer med demens. Det er også en stor fordel at fagpersonell (lærere, helsepersonell mv.) som er

med brukerne på gården har noe kunnskap om gårdsdrift, planter og dyr, matlaging mv. og om livet

på gården.

Erfaringsutveksling er ofte en god måte å dele kunnskap. Dagsmøter med deltakere fra en bestemt

kjøpergruppe, f. eks. barnevern, skoler, NAV/veksbedrift mv. med tilhørende IPT-tilbydere kan være

gode arenaer.

Kurs, studier, studieturer osv. er alltid aktuelle tiltak.

Kulepunktene under «Kvalitet og utvikling» foran handler også mye om kompetanse.

31

13. TILTAKSPLAN

En tiltaksplan skal være helt konkret og fortelle hva som skal gjøres i perioden. Tiltakene skal komme

som følge av utfordringer, påvist potensial og definerte innsatsområder. Tiltakene som er beskrevet

nedfor skal gjennomføres innen utgangen av 2017, men kan også ha et lengre perspektiv.

Hovedansvarlig Tiltak Samarbeidspartner Når

Fylkesmannen Innspill om IPT i kommunalt og regionalt planarbeid

Ulike avdelinger Løpende

Utarbeide e-postlister for informasjon om IPT til aktuelle kjøpere

Ulike avdelinger Febr.

Info om IPT til aktuelle kjøpere

Ulike avdelinger Løpende

Aktuell info til tilbydere og potensielle tilbydere, herunder gårdsbesøk

Fagforum IPT Jan.

Legge til rette for informasjon om IPT på egen hjemmeside

Febr.

Presentasjon av godkjente IPT-gårder på egen hjemmeside, samlet og en pr måned.

Fagforum IPT og de enkelte IPT-gårdene

Løpende

Motivere til godkjenning

Fagforum IPT mfl. Løpende

Info til kommunene om økonomiske virkemidler der IPT kan inngå

Ulike avdelinger Foran frister

Dagskonferanse om IPT-tilbud til flyktninger

Faglig forum for kommunalt flykting-arbeid og Fagforum Inn på tunet - Troms

Vår eller høst

Deltakelse i kurs, konferanser og nasjonale nettverk

Ved behov

IPT som tema på skoleeierkonferansen, eksempel fra Skjelnan skole

IPT som team i Januartalen

Des16/jan

Evaluerings- og oppfølgingsmøte om handlingsplanen

Arbeidsgruppa Okt./nov.

Fagforum IPT Førstehjelpskurs Norsk folkehjelp Okt.-16

Kurs i dyreassistert intervensjon AntrozoologiSenteret, Troms landbruksfaglige senter og Fylkesmannen

Mars

Årsmøte

Febr.

Økt aktivitet i Fagforumet ved blant annet å møtes i lokale nettverk

Løpende

Kurs om salg og markedsføring av IPT-tjenester

Studietur til Hordaland

Høst

KS

IPT som tema på KS-konferansen

Fylkesmannen

32

IPT som tema i andre kontaktpunkter med kommunene

Løpende

NAV

Møte med IPT-tilbydere og vekstbedrifter om aktuelle tiltak i IPT-sammenheng.

Fagforum IPT Fylkesmannen

April

Lage oversikt/evaluering over alle (anonymisert) som har vært på «Grønt arbeid» i Troms: Status ved inntak, hva slags avklaring de fikk og periodens lengde.

Lokale NAV-kontor/vekstbedrifter og aktuelle IPT-tilbydere

Mai

Bufetat Legge til rette for informasjon om IPT på egen hjemmeside. Informere i egen organisasjon i faste strukturer/konferanser ved regionkontor og tiltak.

Innen utgangen av 2016

Troms fylkeskommune

Trekke fram folkehelseperspektivet i IPT i uttalelser til kommunale planstrategier og andre relevante sammenhenger.

Løpende

Ta opp IPT i møter med rektorene i de videregående skolene.

Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid

Informasjon til medlemskommunene

Ta opp IPT som tema på integreringskonferanser med IMDi/UDI/FFKF

Kulturorientering til IPT-gårder

Sjekke ut IPT som oppfølgingstiltak i forbindelse med oppfølging av bosatte flyktninger med spesielle behov og aktuelle tilskuddsordninger, tilsk. 1 og 2 (IMDi)

Mental Helse Troms

Utvikle nærmere samarbeid med lag og organisasjoner.

Øve påtrykk på kommunene for å nyttiggjøre seg IPT-tjenester i større grad enn i dag.

Nasjonalforeningen for folkehelsen i Troms

Aktivitetsvennkurs Ved behov

Distribuere brosjyrer

Informasjon om IPT på eget årsmøte

Øve påtrykk på kommunene for å nyttiggjøre seg IPT-tjenester i større grad enn i dag

4H Troms

Rekruttere flere 4H-gårder

Samarbeid mellom 4H og IPT-gårder om prosjektstøtte.

Troms Bondelag

Informasjon om IPT i egne rekker

Lokale dialogmøter med kommuner på IPT-gårder

Informasjon om Inn på tunet Norge SA

Troms Bonde- og Informasjon om IPT til egne medlemmer

33

Småbrukarlag og andre.

Videreføre samarbeidet med Hest og helse med deltakere fra helsesektoren i det offentlige

Innovasjon Norge Arktis

Info om IPT og våre virkemidler til aktuelle IPT-kunder som kontakter Innovasjon Norge, ønsker å ha møte her eller at vi er på gårdsbesøk Deltakelse på kurs, konferanser og nasjonale nettverk.

Fylkesmannen og kommunene

Løpende

14. EVALUERING OG OPPFØLGING Handlingsplanen, i første rekke tiltaksplanen undergis en årlig revidering og oppdatering. Alle

tiltakene gjennomgås, avvik noteres og grunngis. Andre deler av planen kan sjølsagt også oppdateres,

kanskje spesielt ting som går på nyere forskning og utvikling som vil få betydning for IPT-

virksomheten.

Ny tiltaksplan for kommende år utarbeides.

Arbeidsgruppa som har utarbeidet denne planen står for evaluering og oppdatering.

Fylkesmannen innkaller til evaluerings- og oppfølgingsmøte i oktober/november.

34

Vedlegg 1: Forskning, kompetanse og litteratur om Inn på tunet

Selv om mye gjenstår er det gjort en del både norsk og internasjonal forskning innen IPT. En

del forskning går generelt på nytten av å bruke natur, friluftsliv, hav/sjø skog, hagebruk,

kultur mv. Dette vil vanligvis være direkte overførbart til IPT.

En del forskning er også rettet mot ulike brukergrupper som skole/barnehage, rus/psykiatri og

personer med demens. Listen nedenfor er langt fra fullstendig, men et utgangspunkt for videre

fordjupning.

Innledningsvis nevnes også at Møreforsk er i ferd med å starte et forskningsprosjekt

«Korleis jobbe betre samen om Inn på tunet tilbod? - Eit samarbeidsprosjekt mellom

kommunar og FoU-miljø for betre tverrfagleg samordning av velferdstenester på gard».

Forskning, prosjekterfaringer mv. om IPT i undervisningen:

Tiller, Tom og Rita (2002): Den andre dagen. Høyskoleforlaget AS.

Krogh E. og Jolly L. (2010): School-farm Cooperatiom in Norway: Background and Recent

Research

Krogh E., Jolly L. m.fl.(2004) The Farm as a Pedagogical Resource - An evaluation of the

co-operation between agriculture and primary school in the county of Nord-Trondelag,

Norway

Tre rapporter fra Høgskolen i Nord-Trøndelag

Gården som læringsarena

Gården har kvaliteter som skole

Kommunen – en «snublefot» eller tilrettelegger for GSPR (Gården som pedagogisk

ressurs)

Evensen, Hans Petter (2005): Grønn pedagogikk. – kunnskap gjennom samhandling i

naturbruk. Fagbokforlaget.

Evensen, Hans Petter (2007): Naturbruk: natur og teknologi og produksjoner og aktiviteter.

Tun Forlag.

Hugo, Aksel (2000): Å ta skrittet ut – utearealet som læringsarena. Rapport fra prosjektet

Levande Skule.

Jolly, L. og Leisner M. (2000): Skolehagen – Etablering, drift og pedagogisk tilrettelegging

av en skolehage. Rapport om skolehagen i Oslo-Akershus.

Krogh, Erling, Odd Jarle Stener Olsen og Per Ingvar: Gården som pedagogisk ressurs:

Eksempler fra Verran. TF-notat nr. 13/2205. Telemarksforskning og Haukeland (2005)

Universitetet for miljø- og biovitenskap.

35

Tiller, Tom (2007): Det 11. imperativet: Dialogen med lokalsamfunnet i Læringsplakaten –

Skolens samfunnskontrakt, Møller og Sundli (red), Høyskoleforlag.

Sissel-Merete Pedersen. Masteroppgave ved UiT 2015. «Gården – en alternativ

opplæringsarena. Det var verdens gøyeste skoledag».

Forskning mv.om IPT og rus/psykiatri

Sørbrøden Ø. og Lærum K. T. i samarbeid med Fylkesmannen i Vestfold (2003): Tilrettelagt

sysselsetting for mennesker med psykiske lidelser. Evaluering med vekt på langsiktige

virkninger for brukerne.

Gonzalez, Marianne (2010): Doktoravhandling ved NMBU, to studier av en 12 ukers

intervensjon med terapeutisk hagebruk (en prosess der deltakerne enten aktivt eller passivt

anvender hageaktiviteter for å bedre helse og velvære) for mennesker med depressiv lidelse.

Berget, B., & Braastad, B. O. (2011). Animal-assisted therapy with farm animals for persons

with psychiatric disorders. Annali Dell Istituto Superiore Di Sanita, 47(4), 384-390.

Berget, B., Ekeberg, Ø., & Braastad, B. O. (2008). Animal-assisted therapy with farm animals

for persons with psychiatric disorders: effects on self-efficacy, coping ability and quality of

life, a randomized controlled trial. Clinical Practice and Epidemiology in Mental Health,

4(9).

Ellingsen-Dalskau, Lina H., et al. Understanding how prevocational training on care farms

can lead to functioning, motivation and well-being." Disability and rehabilitation (2016): 1-

10.

På nettsiden www.nmbu.no/en/nature-and-health finnes mer om norsk forskning angående

natur og helse, med egne linker til Care farming/Human-animal interaction og Therapeutic

horticulture.

Forskning, litteratur mv. om IPT for personer med demens

Vellone et.al (2007): Gode dager og god helse for personer med demens skaper god

livskvalitet hos pårørende.

De Bruin, (2009): Bidrar til å forhindre betydelig økning av omsorgsbyrden for pårørende.

Zarit et al., (2011): Reduksjon i stressnivå hos pårørende de dager bruker var på tilbudet

grunnet reduksjon i atferdsproblemer. Forklares med innholdet i fysiske, kognitive og sosiale

aktiviteter.

Cedervall og Åberg, (2011): Hos personer med AD kan fysisk aktivitet som turgåing spille en

viktig rolle i hverdagen ved å skape meningsfulle rutiner og bedre trivsel og helse.

Maci et al. (2012): Kognitiv stimulering, fysisk aktivitet og sosialisering bedrer humør og

livskvalitet hos personer med AD og deres omsorgspersoner. Studien viste betydelig

forbedring i apati, angst og depresjon.

36

Ann Bossen, (2010): Forståelse av opplevelsen av å være i naturen for personer med demens

kan føre til innsikt i enkeltes preferanser og omsorgsbehov.

Helsedirektoratet og Aldring og helse (2012): Håndbok «Etablering og drift av

dagaktivitetstilbud for personer med demens».

Liv Bjerknes Taranrød, Aldring og helse (2011): Mellom hjem og institusjon Dagtilbud

tilrettelagt for personer med demens.

Elin H Aarø Strandli mfl., Aldring og helse (2012): Den beste dage på mange år… Dagtilbud

for personer med demens i Grønn omsorg

Aldring og helse (2012): Film på DVD med spørsmål til ettertanke og diskusjon. Sansehager

for personer med demens.

Aldring og helse Nasjonalt kompetansesenter har mye annen litteratur, kurstilbud mv. om

demens, alderspsykiatri mm. På deres hjemmeside www.aldringoghelse.no er det relativt lett

å finne aktuell litteratur, forskningsrapporter mv.

Nytt forskningsprosjekt

Aldring og helse mfl. gjennomfører et nytt forskningsprosjekt som skal se på

dagaktivitetstilbud for personer med demens på gård fra ulike sider: Personen med demens,

pårørende, gårdbrukeren og kommunen som kjøper tjenesten fra bonden.

37

Vedlegg 2: Erfaringer fra Inn på tunet i Troms

Det er arbeidet med å utvikle IPT i Troms siden 2002/2003. I løpet av denne tida er det høstet

mange erfaringer. Her fortelles noen historier/opplevelser om hva IPT kan bidra med gyldne

øyeblikk, personlig vekst om samfunnsmessige besparelser. Dette er ikke forskningsbasert,

men forteller likevel at en kan oppnå store resultater når en legger til rette for å se den enkelte,

stimulere den enkelte og få fram iboende ressurser og mestringsopplevelser hos den enkelte.

Seks årsverk, store økonomiske besparelser og ny livskvalitet

Et sauebruk på vel 80 v f sau + litt poteter, grønnsaker mv i et lite lokalsamfunn, tilsvarer ca

0,8 årsverk.

Hun: Hovedansvarlig for Inn på tunet-virksomheten med ca 1 årsverk + ca 1,2 årsverk innleid

hjelp fra arbeidstakere i lokalsamfunnet.

Han: Hovedansvarlig for gårdsdrifta og selvstendig håndverker (snekker) utenom gården i vel

0,8 årsverk pluss ca 1,0 årsverk innleid hjelp fra lokalsamfunnet.

Gårdsbruket, som i dette tilfellet gir det minste bidraget til den samlede familieinntekten, gir

opphav til 4,0 årsverk i tillegg til gårdens 0,8 årsverk. Det kan forutsettes at gården og

håndverksvirksomheten utløser ytterligere 0,4 årsverk pr utført årsverk i kjøp av andre varer

og tjenester og at Inn på tunet-virksomheten utløser 0,2 i kjøp av varer og tjenester pr utført

årsverk.

Den samlede sysselsettingseffekten med utgangspunkt i gårdsbruket blir da:

Gårdsbruket 0,8 årsverk

Håndverksvirksomheten 1,8 «

Inn på tunet-virksomheten 2,2 «

Indirekte sysselsetting av gård og håndverk, 2,6 årsverk x 0,4 1,0 «

Indirekte sysselsetting av Inn på tunet, 2,2 årsverk x 0,2 0,4 «

Sum 6,2 årsverk

Uten gårdsbruket ville det ikke vært grunnlag for Inn på tunet-virksomheten og sannsynligvis

heller ikke for familiens bosetting på stedet. I stedet generer småbruket vel 6 årsverk i et lite

lokalsamfunn på vel 100 innbyggere.

En ungdom som hadde store psykiske vansker og svært dårlig selvbilde var av legene, etter

gjentatte innleggelser, forespeilet et liv i institusjon og med piller. Vedkommende begynte i

det små med arbeidstrening på denne gården. Hun ble vist tillit, sett og ble trodd på. Samtidig

fikk hun vist at hun kunne en hel del. Gradvis ble selvbildet bygget opp med det resultat at

vedkommende har fått seg utdanning og i dag ansatt i full stilling!

Uten Inn på tunet ville vedkommende etter all sannsynlighet resten av livet vært i offentlig

omsorg.

38

Hvilke samfunnsøkonomiske besparelser og personlige gevinster bidrar Inn på tunet til i dette

eksemplet? Og mange andre tilsvarende.

Sparer kommunen for utgifter til bolig til vedkommende

Sparer kommunen for utgifter til øvrig livsopphold

Sparer kommune og stat for andre behandlingskostnader

Kommune og stat får årlige skatteinntekter de ellers ikke ville fått

Sparer familien for bekymringer og sykemeldinger

Sysselsetting og verdiskaping i landbruket

Den største gevinsten i disse eksemplene er den personlige, at vedkommende har arbeid, bolig og

deltar positivt i samfunnslivet.

Alle disse gevinstene kostet kommunen kun kr 300 000,- som en engangsinvestering.

Fra uteligger til utdanning og jobb

En ungdom fra bygda hadde vært på kjøret med narkotika i ca 10 år kom gjennom Grønt

arbeid (NAV) til en IPT-gård med fotlenke under soning. Da gikk han på metadon, var fysisk

mye svekket, men innså selv at han var i en vanskelig situasjon han måtte prøve å komme ut

av. Han ble satt til ulike oppgaver med varierende hell, men etter hvert kom framskrittene.

Gjennom utprøving av ulike oppgaver steg prestasjonene og selvtilliten gradvis. En konkret

opplevelse, sammen med økende tro på egne evner, da han overvant høydeskrekk ble et

vendepunkt og han kunne utføre mer og mer utfordrende arbeidsoppgaver. En meget viktig

del av opplegget på gården var gode måltider med nødvendig tid til samtaler der

framtidsutsiktene ofte var hovedtema.

Gutten var i alt 14 måneder på gården. Han har fått seg en teknisk utdanning og er i jobb,

klarer seg fint og har ikke hatt tilbakefall!!!

Solskinnshistorier fortalt av IPT-tilbydere

I forbindelse med en større kartlegging av IPT-virksomheten i Troms i 2013 oppfordret vi

IPT-tilbyderne om å skrive ned noen solskinnshistorier fra IPT-virksomheten på egen gård.

Her gjengis noen:

Tilbyder A som har elever fra barneskolen med spesialundervisning:

«Å se elever som ofte havner i slåssing med andre elever og lærere, klare å være sammen

med, leke ilag og samarbeide – det er stort!

Å se elever slappe av, kunne delta i den gode samtalen rundt bordet og i arbeid og på den

måten være med på å berøre filosofiske og etiske spørsmål på en naturlig måte gir også meg

som voksen enormt mye.

Å se elevene plutselig være mottakelig for undervisning pga. noe de opplever i arbeidet eller

ser i naturen. Og at undervisning kan skje fordi vi har tid.

39

Det er hver dag solskinnshistorier, glimt av godt kameratskap, god arbeidslyst, nysgjerrighet.

Har holdt på så kort tid at jeg ikke har noen store enkelthistorier å komme med, men det skal

jeg sannelig notere ned når jeg opplever.»

Tilbyder B som har avlastning og elever med spesialundervisning:

«Når vi opplever at barna som kommer til gården etter kort tid med dyrene legger bort

vanskelige ting og bare koser seg i omgivelsene.

Skoletrøtte elever som er negative til skolen dukker opp på gården gang på gang og spør om

de kan få være hos oss i feriene.

Vi opplever også barn som ønsker å flytte hit.

Når vi opplever at skoleelever skal presentere prosjektene sine lyser av stolthet.»

Tilbyder C om har avlastning, elever med spesialundervisning, herunder tilbud til personer

med ulike funksjonshemminger m fl

«Siden universell utforming var et tema her, så har jeg flere med funksjonshemming både

fysisk og psykisk som deltar i tilbudet på gården, men mest funksjonsfriske. Tilbudet og det å

holde på med dyr er inkluderende. Det finnes oppgaver for alle som ønsker å delta. I

hesteaktiviteter er det mulig å tilrettelegge for personer med funksjonshemming. Hestene på

gården hos oss er svært ulike og ved å gi en meget stabil, eldre hest til en person med ekstra

utfordringer, kan hestens egenskaper hviske ut ulike forutsetninger i gruppen.

Jeg har ungdommer med psykisk utviklingshemming og downs som kan ri på fjelltur i alle

gangarter og jeg har en gutt på 9 med bare en fot som deltar på grupperidning. Vi er ikke

rideskole, men et melkebruk med mange hester. Hestene har vært en del av IPT-driften i 10 år

og er godt vant med oppgaven.

Mange barn har tiltak hos oss og vi har veldig, veldig lite fravær. Unger som har

skolevegring m.m. trives hos oss og en saksbehandler hos Bufetat sa en gang at de barna som

ikke trives noen andre steder, de trives hos dere.»

Tilbyder D har avlastning, spesialundervisning for elever i grunnskolen og videregående

skole, arbeidstrening innen rus og psykiatri mv.

«Samtlige elever som har hatt tilbud på gården til nå har klart seg bra i vgs og arbeidsliv

etter opphold hos oss. Flere av disse hadde i utgangspunktet droppet ut av skolen, eller vært

på vei til å droppe ut…..»

Tilbyder E har avlastning, spesialundervisning og dagtilbud innen rus og psykiatri

«Vi har flere solskinnshistorier etter å ha drevet siden 2005. Blant annet har flere som har

vært på arbeidstrening kommet seg videre i livet. Ei jente har kommet i gang med studier og

ei jente har fått fast jobb og starter opp studier som helse- og omsorgsarbeider.»

40

Tilbyder F har spesialundervisning i grunnskolen og videregående skole og arbeidstrening for

personer med rus-/psykiatriutfordringer mv

«Denne jobben er så givende, allsidig og spennende! Når den i tillegg kombineres med å være

bonde, tror jeg ikke det er mange jobber i verden som inneholder så mye som å være Inn på

tunet- tilbydende bønder!

Finnes det større tilfredshet enn å være delaktig i at mennesker lykkes, bryter barrierer,

mestrer – og dyra er mette og har fått godt stell!

Hver dag er en solskinnshistorie for oss »

Tilbyder G har arbeidstrening for personer med psykiatriutfordringer

«Ei jente som har vært har fått seg jobb som avløser i bygda.»

Tilbyder H har pedagogiske tilbud på gården til hele klasser (historien nedenfor har ikke med

dette tilbudet å gjøre)

«For 13 år siden hadde vi en kosovoalbaner i jobb hos oss. Det var flyktningkonsulenten som

ordnet det. Han var mishandlet og beskutt. Han ønsket å lære seg norsk og strevde med

traumer etter krigen i Kosovo. Vi hadde andre ungdommer på gården den samme sommeren

som han kom. Det ble mye sosial aktivitet på gården. Måltidene ble veldig viktige. Da snakket

vi engelsk og norsk. Dette gjorde det lettere å lære norsk. Vi snakket også mye om hvordan

det var å være ungdom i krig kontra fred, ettersom vi hadde ungdom fra ulike land på gården.

Kosovoalbaneren begynte etter hvert å snakke om krigen og problemene sine. Etter å ha vært

hos oss i 6 mnd. flyttet han til Tromsø og fikk seg kjæreste der. I dag er han gift med ei norsk

dame og har to barn.»

Tilbyder I har avlastning og er besøksgård mv

«Vi hadde ei jente på 10 år som var på besøk i den travleste kjeeingsperioden. Hun var så

opptatt av alle de nyfødte kjeene at hun ikke ville dra hjem om kvelden. Hun ville overnatte

sammen med kjeene.»

Tilbyder J har pedagogiske tilbud på gården, hele klasser og spes. ped + opplegg for

barnehager.

«Ei jente fra asylmottaket kunne ingenting norsk. Hun var veldig flink med hønsene. Denne

ferdigheten imponerte de andre og viste seg å bli et fint springbrett til å komme inn i gruppa.

En gutt som ikke kunne skrive begynte å få tak på det når han hadde noe han hadde vært med

på å skrive om.»

Tilbyder K har hatt en funksjonshemmet gutt på gården i mange år, gjennom skolegang og nå

som ungdom og voksen.

«For vår bruker er traktor «livet». Tenk dere en fin solrik vårdag at brukeren får beskjed at i

dag skal du kjøre med nytraktoren til Felleskjøpet for å hente et lass med gjødsel. Han finner

41

fram den rette cd`en, ranger av seg arbeidsjakka, setter seg godt til rette i traktoren, kjører av

gårde, stopper på alle butikker/bensinstasjoner og kjøper godterier, parkerer blant trailerne.

Da er man med, eller?

Og ikke minst ved frokosten/lunsjen dagen etter og dagen deretter, da kommer alle de

opplevelsene den turen inneholdt, og det var det mange av.

Sånne dager er det viktig å porsjonere ut med et visst mellomrom.

PS! Brukeren har traktorlappen.»

Tilbyder L har arbeidstreningsopplegg for en person med tunge rus-/psykiatriutfordringer.

«Har fått gode tilbakemeldinger på tilbudet og vedkommende har trivdes godt her.»

Tilbyder M har pedagogiske tilbud på gården for hele klasser og spes. ped., arbeidstrening og

er besøksgård.

«1. Lærer til 4. klasse med allmennpedagogisk skoledag på gården fortalte at dette var den

skoledagen hun følte hun hadde gitt klassen best utbytte.

2. Historie fra spesialpedagogisk tilbud

Mor til elev som hadde alternativ skoledag på gården 2 dager pr uke i 2 år:

«Dette tilbudet har reddet familien vår disse to årene»

3. Historie fra arbeidspraksis-tilbud:

Gutt 25 år, med store problemer i forhold til ADHD-diagnose, har ikke klart å fullføre skole

og tilpasse seg arbeidslivet tidligere. Etter at han startet på gården, har han fått bruke

kroppen til fysisk arbeid, hatt kontakt med dyr, korte arbeidsøkter med variert arbeid og har

ting gått seg til. Han har hatt minimalt med fravær, vært blid og positiv og klart førerkortet.

Etter ett år kunne vi tilby jobb i 100 % stilling på gården.»

Tilbyder N har avlastning mv

«Fantastisk artig å bli kjent med masse flotte barn/ungdommer hvert år. Samspill mellom dyr

og barn, det er drivkraften»

Tilbyder O har besøksgård, pedagogiske tilbud til hele klasser og dagtilbud (arbeidstrening

rus/psykiatri, til dels strekt belastede)

«Det å gå i lag med ungene når vi tar dyrene (geitene) ut i beitet i skogen er en like stor

opplevelse hver gang. Det å oppleve at et dyr liker deg så godt at det fotfølger deg lange

strekninger ute i skogen og over jordene er stort for alle de barna som opplever det. Det å

henge seg i viakjerrene så geitene får tak i løvet i toppen er alltid morsomt – og det krever

samarbeid. Det lyser i øynene på ungene.

Det å mestre melkinga (håndmelking og maskinmelking) er en fin ting, og veldig morsomt å

spite på hverandre.

42

Stillheten rundt et dyr som kjeer – det å slites mellom å synes det er fint og heslig!

Alle spørsmålene rundt døden/slakting av friske dyr. Skyting av syke dyr. (Det får ungene

selvsagt ikke oppleve, men det blir fortalt).

Dette gir mange og store opplevelser som de tar med seg.

Spørsmålet «Hva gjorde dere på skolen i dag? Har alltid MANGE svar etter en dag på

gården.»

Tilbyder P har pedagogiske tilbud på gården for hele klasser og spes. ped + besøksgård.

«Har en skoleklasse hos oss 1 gang i uka. Disse barna skal lære sauens syklus og i den

forbindelse tok vi de med oss på en todagers tilsynstur til vår gjeterhytte på fjellet. Dette var

samtlige barns første overnattingstur i villmarka og flere hadde aldri vært borte fra sine

foreldre.

Vi delte inn i 3 grupper og gikk inn hver vår dal på vei til hytta. Underveis hadde vi lagd

konkurranser der vi skulle samle ting eller lære mest mulig om ulike tema i fjellet og når

kvelden kom skulle vi lagene konkurrere i det de hadde lært. På denne måten var det lett å

motivere barna til å gå den 5 timers lange turen som ingen hadde trodd de ville klare. Oppe

på hytta koste barna seg og det ble stor ståhei rundt bålet på kvelden når det var

konkurransetid. Kl 20.00 sov samtlige elever, også undertegnede. Alle fornøyde og helt

fantastisk utslitt.»

Tilbyder Q har pedagogisk tilbud til hele klasser

«Har ingen spesiell, men summen av fornøyde unger – trivsel – gode tilbakemeldinger fra

barnas foreldre og skolen er en viktig faktor for å drive med dette.»

Tilbyder R har avlastning, støttekontakt, besøksgård, sommerleir mm.

«Har vært støttekontakt for en gutt, nå 17 år og som har vært et skikkelig mobbeoffer. Gutten

har utviklet seg utrolig flott, sosialt og ellers – helt uvirkelig!

Ser hvordan ungdommer med sterke depresjoner responderer med dyra. Tegn på trivsel at de

alltid møter opp – ingen frafall.»

Tilbyder S. Besøksgård, pedagogiske tilbud og arbeidstrening

«En liten SMS fra en bruker: Hei, nå husker jeg 4gangen, og det gikk fort å stable all veden

når jeg måtte tenke på hvor mange det ble nå!

Pappa syntes at vidjespenningen var fin. Han husket den fra da han var liten, men det er bare

jeg som kan lage den.»

43

Bildet er hentet fra http://digitaltmuseum.no/things/vidjespenning/NSK/SJF.06553

Tilbyder T har pedagogiske tilbud på gården, hele klasser og spes. ped.

«Barn som gleder seg over å være sammen med dyr

Barn som mestrer praktiske arbeidsoppgaver

Barn som slutter å være redd dyr

Barn som mestrer arbeidsoppgaver i samarbeid med andre eleverVi hadde stor glede av å

bivåne elevens glede over å være sammen med dyr, samt deres evner til å mestre praktiske

oppgaver. Har ikke noen historier på lager, men situasjonene var mange.»

Mer informasjon om Inn på tunet finner du på:

www.matmerk.no, klikk på Inn på tunet- logoen:

www.fylkesmannen.no/Troms