INNHOLD - Jernbanedirektoratet...2.2 Fra godsmodellresultater til presentasjon i kart Fra godsmodellen leveres datafiler som er grunnlaget for plotting av trafikk i kart. Filene inneholder

Dataflyt, beregningsopplegg og resultater for referansealternativet 1/14

INNHOLD

1 Innledning 2

2 Dataflyt og beregningsopplegg 2

2.1 Oversikt 2

2.2 Fra godsmodellresultater til presentasjon i kart 2

2.3 Fra godsmodellresultater til nyttekostnadsanalyse 3

2.4 Øvrige forutsetninger i nyttekostnadsanalysen 3

2.5 Forslag til resultattabell for nytte og kostnader 4

3 Resultater for referansealternativet 6

3.1 Godsstrømmer 6

3.2 Eksterne virkninger 7

Vedlegg: Kart med veg- og togtrafikk 8

JERNBANEVERKET

Dataflyt, beregningsopplegg og resultater for referansealternati-

vet

NOTAT – FORELØPIG VERSJON

OPPDRAGSNR. A056524

DOKUMENTNR. L3

VERSJON 0.1

UTGIVELSESDATO 20. august 2014

UTARBEIDET H. Samstad

KONTROLLERT C.O. Nordstrøm

GODKJENT H. Samstad

2/14 Dataflyt, beregningsopplegg og resultater for referansealternativet

1 Innledning

Dette notatet er en delleveranse fra COWI og Sitma i forbindelse med godsstrøm-

og nyttekostnadsanalysen i utredningen av nytt logistikknutepunkt i Trondheimsre-

gionen. Formålet med notatet er todelt:

› Etablere dataflyt og analyseopplegg for godsstrøm- og nyttekostnadsanalyse

› Presentere resultater for referansealternativet

Notatet gir en enkel framstilling. Det er naturlig å ta med mer tolkning og drøfting

av resultater i endelig rapport, når også resultater for utbyggingsalternativene fore-

ligger.

2 Dataflyt og beregningsopplegg

2.1 Oversikt

Figur 1 gir en oversikt over elementene i analyseopplegget.

Figur 1: Elementer i godsstrøm- og nyttekostnadsanalysen

2.2 Fra godsmodellresultater til presentasjon i kart

Fra godsmodellen leveres datafiler som er grunnlaget for plotting av trafikk i kart.

Filene inneholder data om tonn på relasjoner. Omregning til antall kjøretøy gjøres

ved hjelp av nøkkeltall for tonn per kjøretøy for en rekke kjøretøykategorier. Nøk-

keltallene er basert på data i godsmodellen, hvor det er tatt hensyn til at kjøretøye-

nes kapasitet ikke er fullt utnyttet.


2.3 Fra godsmodellresultater til nyttekostnadsanalyse

Godsmodellen leverer tonnkilometer for ulike kjøretøykategorier (transportarbei-

det), slik at det er mulig å utlede kjøretøykilometer (trafikkarbeidet). Kjøretøykilo-

meter er utgangspunktet for beregning av mange av elementene i nyttekostnads-

analysen. Enkelte andre resultater, som ulykkeskostnader og logistikkostnader, fås

direkte fra godsmodellen i kroner. gir en oversikt over hvordan nytte og kostnader

beregnes.

Godsmodellen gir i utgangspunktet resultater for vegtrafikken samlet, det vil si bå-

de for veg som hovedtransportmåte og vegtrafikk som følge av distribusjonskjøring

ved bane- og sjøterminaler. Det er imidlertid også produsert egne tonnmatriser for

distribusjonskjøringen. Kombinert med avstandsmatriser fra modellsystemet RTM

har vi da grunnlag for å beregne tonnkilometer og kjøretøykilometer for distribu-

sjonstrafikken. Dette trekkes så fra modellens opprinnelige resultater for vegtrafik-

ken, slik at veg som hovedtransportmåte og distribusjonskjøring på veg kan pre-

senteres hver for seg når det gjelder nytte og kostnader for det offentlige og for

samfunnet for øvrig (miljø, ulykker og kø).

2.4 Øvrige forutsetninger i nyttekostnadsanalysen

Beregningsprinsippene for nyttekostnadsanalysen følger JD 205 og Finansdepar-

tementets veileder, oppdatert med anbefalingene fra NOU 2012:16. I tråd med JD

205 antas det at i godstransport overføres kostnadene ved transporttilbudet til

sluttbruker. Nytten for godstrafikken beregnes derfor ved å se på konsekvensen for

brukerne, og en beregning av operatørkostnader og -nytte blir overflødig.

Analyseperioden settes til 2022–2061. Det er 40 år f.o.m. forventet utbygging. Det

tas utgangspunkt i beregningsårene 2022 og 2050. Basert på 2022- og 2050-

beregningene for det enkelte nytte- og kostnadselement beregnes en årlig vekstra-

te, og denne vekstraten anvendes for å anslå verdiene i mellomliggende år samt

perioden 2051–2061.

Nåverdier beregnes ved å neddiskontere de årlige beløpene med en kalkulasjons-

rente på 4 prosent p.a. til og med år 2055 og deretter 3 prosent p.a. Miljø- og ulyk-

keskostnader realprisjusteres dessuten med 1,4 prosent p.a. for å ta hensyn til at

verdsettingen av sparte kostnader på disse områdene antas å vokse i takt med

reallønn.


Nytte, kostnad Beregningsmåte Inngangsdata

Det offentlige:

Investeringskostnad P50-anslag.

Samlet og trinnvis utbyg-

ging.

Fås fra Multiconsults

utredningsarbeid og

usikkerhetsanalysen

Drift og vedlikehold av

terminalinfrastruktur

(Diskuteres)

Slitasjekostnad infra-

struktur

Jernbane: Kr pr brutto-

tonnkm * Bruttotonnkm.

Veg: Kr pr kjøretøykm *

Kjøretøykm.

Enhetskostnader fra

Merklin.

Trafikkarbeid veg basert

på godsmodell.

Transportarbeid jernba-

ne: Merklin (?)

Avgiftsinngang Veg og jernbane: Kr pr kjø-

retøykm * Kjøretøykm

Enhetskostnader fra

Merklin.

Trafikkarbeid basert på

godsmodell.

Skattekostnad 20 prosent Finansdepartementets

veileder

Transportbrukere:

Logistikkostnader Endring i totale logistik-

kostnader

Godsmodellen

Samfunnet for øvrig:

Ulykkeskostnader Endring i ulykkeskostnader

for veg og bane

Godsmodellen

CO₂-kostnader Veg og jernbane: Kr pr kjø-


Enhetskostnader fra

Merklin.


godsmodell.

Lokale utslippskost-

nader

Veg og jernbane: Kr pr kjø-


Enhetskostnader fra

Merklin.


godsmodell.

Støykostnader Veg: Kr pr kjøretøykm *

Kjøretøykm

Jernbane: Som for veg,

men det skilles mellom

strøktyper

Enhetskostnader fra

Merklin.


godsmodell.

Køkostnader ved dis-

tribusjonskjøring

Kr pr kjøretøykm * Kjøre-

tøykm

Ekstern marginal kø-

kostnad fra TØI

Tabell 1 Beregning av nytte og kostnader

2.5 Forslag til resultattabell for nytte og kostnader

På dette stadiet kan vi presentere et utkast til resultattabell. Innholdet vil være end-

ringene fra referansealternativet til det enkelte utbyggingsalternativ, og kan derfor

ikke presenteres før resultater for utbyggingsalternativene foreligger.


Tabell 2 Utkast til resultattabell for nyttekostnadsanalysen


3 Resultater for referansealternativet

3.1 Godsstrømmer

I Tabell 3 er de samlede resultatene for godstransport i referansealternativet pre-

sentert.) Tabell 4 viser godsmengder lastet og losset på sjø- og baneterminal i

Trondheim, samt lastebiltransport inn og ut av Trøndelagsfylkene. Vegtrafikken og

togtrafikken er lagt ut på transportnettverket og illustrert i kart i vedlegg,

Enhet 2012 2022 2050

Transportarbeid

Lette biler Mill. tonnkm 465 549 814

Tunge biler Mill. tonnkm 18 909 23 339 41 179

Modulvogntog Mill. tonnkm 174 210 353

Containerskip Mill. tonnkm 3 916 4 762 8 019

Andre skip Mill. tonnkm 99 854 96 543 117 639

El-tog Mill. tonnkm 31 828 4 893 6 718

Dieseltog Mill. tonnkm 669 792 1 074

Trafikk

Lette biler Tusen kjøretøykm 154 900 182 975 271 483

Tunge biler Tusen kjøretøykm 1 260 600 1 555 906 2 745 246

Modulvogntog Tusen kjøretøykm 8 918 10 793 18 119

Containerskip Tusen kjøretøykm 712 866 1 458

Andre skip Tusen kjøretøykm 4 993 4 827 5 882

El-tog Tusen kjøretøykm 53 047 8 155 11 197

Dieseltog Tusen kjøretøykm 1 114 1 320 1 789

Tabell 3 Godstransport i referansealternativet (Kommentar: På grunn av at godsmodellen omfat-

ter hele landet, blir tallene først interessante når vi kan vise endringen fra refe-

ransealternativet til utbyggingsalternativene.

2012 2022 2050

Trondheim - Jernbane lastet 442 616 537 774 827 962

Trondheim - Jernbane losset 551 807 632 364 878 708

Totalt Trondheim jernbane 994 423 1 170 138 1 706 670

Trondheim havn - lastet 2 217 508 2 412 596 3 843 552

Trondheim havn - losset 2 927 177 3 605 130 6 516 600

Totalt Trondheim havn 5 144 685 6 017 726 10 360 152

Ekskl. tørr bulk, våt bulk, tømmer, lastet 1 121 038 1 279 675 2 287 225

Ekskl. tørr bulk, våt bulk, tømmer, losset 1 221 665 1 520 852 2 816 556

Totalt Trondheim havn 2 342 703 2 800 527 5 103 781

Lastebiltransport til Trøndelagsfylkene* 2 126 934 2 988 756 3 753 526

Lastebiltransport fra Trøndelagsfylkene* 2 244 662 2 788 138 5 304 870

Totalt til og fra Trøndelag 4 371 596 5 776 894 9 058 396

Tabell 4 Tonn lastet og losset i Trondheim, og lastebiltransport til/fra Trøndelagsfylkene, i refe-

ransealternativet (*ekskl. transport mellom soner i fylkene)


3.2 Eksterne virkninger

Tabell 5 viser de eksterne virkningene som er beregnet i godsmodellen.

Enhet 2012 2022 2050

Ulykker

Lette biler Mill. kroner 214 253 375

Tunge biler Mill. kroner 8 698 10 736 18 942

Modulvogntog Mill. kroner 80 97 163

Containerskip Mill. kroner 3 3 6

Andre skip Mill. kroner 70 68 82

El-tog Mill. kroner 5 092 783 1 075

Dieseltog Mill. kroner 107 127 172

CO₂

Lette biler Tonn 66 452 78 496 116 466

Tunge biler Tonn 1 437 084 1 773 733 3 129 580

Modulvogntog Tonn 12 173 14 732 24 732

Containerskip Tonn 58 738 71 436 120 288

Andre skip Tonn 1 098 391 1 061 972 1 294 029

El-tog Tonn 0 0 0

Dieseltog Tonn 31 424 37 223 50 460

SO₂

Lette biler Tonn 929 1 098 1 629

Tunge biler Tonn 37 818 46 677 82 357

Modulvogntog Tonn 348 421 707


Andre skip Tonn 34 949 33 790 41 174

El-tog Tonn 0 0 0

Dieseltog Tonn 234 277 376

NOx

Lette biler Tonn 831 981 1 456

Tunge biler Tonn 17 964 22 172 39 120

Modulvogntog Tonn 152 184 309


Andre skip Tonn 34 949 33 790 41 174

El-tog Tonn 0 0 0

Dieseltog Tonn 134 158 215

Tabell 5 Eksterne virkninger beregnet i godsmodellen


Vedlegg: Kart med veg- og togtrafikk

På de neste sidene vises lokal vegtrafikk i referansealternativet for årene 2012,

2022 og 2050, og deretter togtrafikk i Sør-Norge for de samme tre årene.


Vegtrafikk i referanse 2012. Godsbiler pr år






Togtrafikk i referanse 2012. Togvogner pr år





Documents

INNHOLD - Jernbanedirektoratet...2.2 Fra godsmodellresultater til presentasjon i kart Fra godsmodellen leveres datafiler som er grunnlaget for plotting av trafikk i kart. Filene inneholder